Energibruk i kommuner
Sparer millioner hvert år på energieffektivisering
Omlegging til effektiv drift, og full kontroll over energibruk og inneklima gir både bedre bygg
og bedre økonomi. I Drammen sparer kommunen godt over ti millioner kroner årlig med sitt
sentrale driftskontrollanlegg.
Av Inger Lise Welhaven
Hvert bygg, sin vaktmester. Det var regelen for mange år siden, og flere steder er det fortsatt slik.
Men noen kommuner har tatt et langt skritt inn i fremtiden. De har sett fordelene med å investere i
avanserte SD anlegg og byttet ut den tradisjonelle vaktmesterordningen med driftsansvarlige som
har spisskompetanse innen elektro, vvs og tekniske anlegg. Resultatet er frigjøring av store summer
– opptil flere millioner kroner – som kan benyttes på andre gode formål enn å fyre for kråkene.
Drammen kommune er et godt eksempel på effektiv drift av kommunale bygg. Etter at kommunen i
1995 overlot kommunens eiendommer og driften av disse til et eget eiendomsselskap har nær sagt
samtlige bygg blitt koblet opp mot et sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg). Det gir både bedre
bygg og bedre økonomi, i følge teknisk leder Geir Andersen i Drammen Eiendom KF. Han anslår at
kommunen sparer godt over ti millioner kroner årlig i forhold til ordinær drift. I tillegg sparer
kommunen flere millioner kroner som følge av at antall ansatte som jobber med eiendomsdrift er
betydelig redusert.
Suksessoppskrift (eller; dyrker spesialistrollen)
I stedet for en stor vaktmesterstab er driften ivaretatt av fem ambulerende driftsansvarlige som har
ansvaret for rundt 50.000 m2 hver. Andersen mener at en liten og spesialisert organisasjon er viktige
suksesskriterier i driften av eiendomsmassen til kommunen.– Vi er en liten og effektiv organisasjon
med spesialister innenfor elektro, vvs og tekniske anlegg. Kompetanse blir viktigere og viktigere. Vi
dyrker spesialistrollen. Når det benyttes avanserte systemer må man også ha folk som kan bruke
systemene riktig. Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell!
Såkalte SD-anlegg er ingen ny oppfinnelse. I Drammen kommune har anlegget blitt til over tid,
etter hvert som gamle eiendommer har blitt rehabilitert og nye eiendommer har kommet til. –Det er
egentlig ingen store investeringer som skal til. Vi har implementert systemet når vi likevel har
måttet gjøre arbeider eller rehabilitert eksisterende bygg. Når viktige komponenter må byttes ut
sørger vi for at det nye utstyret kommuniserer med SD-anlegget. På nybygg er kommunikasjon med
SD anlegget en selvfølge, understreker Andersen.
Små grep – store besparelser
Konstant fokus på inneklima og energiøkonomisering kommer både de som oppholder seg i
byggene og de som skal betale regningen til gode. -Mange er usikre og føler at de ikke vet nok til å
satse på sentral driftsstyring. Ofte er det imidlertid bare små, enkle grep som skal til for å gi store
besparelser, påpeker Andersen. Stikkordet er å bruke energi der den behøves, når den behøves. Er
det lite folk i klasserommet reduseres ventilasjonen, og dermed også energibruken. Er klasserommet
fullt av svette elever registrerer føleren CO2 innholdet og temperaturen, og ventilasjonen økes for å
sikre et godt inneklima. Bygget driftes til det beste for de som bruker det, og energien benyttes der
det er behov.
Intelligent system. Intelligent drift. Og intelligent kommune.
--------------Rammesak som kan stå til det store bildet av kommandosentralen (SD-anlegget).
Fem store skjermer utgjør kommandosentralen i Drammen Eiendom. Samtlige skoler, sykehjem,
barnehager, idrettstbygg, svømmehaller og andre bygg over 500 m2 er koblet opp mot anlegget.
Herfra overvåkes og styres alt fra temperaturer og CO2- konsentrasjon i klasserommet til klasse 7A
på Gulskogen skole til energibruken i rådhuset. Avvik blir oppdaget umiddelbart, og viser nærmere
undersøkelser at noe er galt kan det rettes opp raskt før konsekvensene blir store.
------Billedtekst til bilde av Vidar og Rune :
Rune og Vidar diskuterer innstillinger for å optimalisere driften av Marienlyst skole, som er
Norges første passivhusskole.
Egen liten sak til det store bildet:
Vidar Hemsborg er ambulerende driftsansvarlig for til sammen 57.000 m2 bygningsmasse som
omfatter blant annet syv skoler, to sykehjem og fem barnehager. Han arbeider i tett samarbeid med
ingeniør Rune Simensen, Drammen Eiendoms ”energipilot”, som styrer og følger opp det store SDanlegget. Alt styres og kontrolleres via skjermen.
Når Simensen har vakt på kvelder og i helger er han likevel ”på jobb”, selv om han befinner seg i
hjemmets lune rede. Som da fyrkjelen på Brandenga skole sist vinter bestemte seg for ikke å ville
mer. Da tikket det en melding inn på mobiltelefonen. Rune gikk inn på laptopen, logget seg inn på
SD-anlegget og sjekket feilmeldingen. Den viste at temperaturen på fyrkjelen var raskt dalende.
Han rykket selv ut og fikk kjelen i gang igjen. Uten overvåking og varsling ville elevene på
Brandenga skole fått en særdeles kald start på det nye skoleåret, og vannskadene kunne blitt
omfattende.
-------------Ny:
”Når det benyttes avanserte systemer må man også ha folk som kan bruke systemene riktig.
Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell”
Eller somtidligere, bare;
”Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell”
Ny:
”Stikkordet er å bruke energi der den behøves, når den behøves”
---------Sentral Driftsstyring
Når den elektriske installasjonen planlegges og utføres, trekkes en mengde signalkabler rundt i
bygget. Kablene kan legges i sløyfer og forbindes med en rekke følere, ofte mange hundre. Dette
kan for eksempel være:
Termperaturfølere for varmestyring
Lysfølere (kanskje er det nok dagslys?)
Bevegelsesfølere (sørger for å koble ut varme, ventilasjon og lys når rommet er tomt)
CO-følere. Registrerer at det er mange eller få folk i et rom. Regulerer luftmengde og temperatur i
forhold til eksakt behov.
Hele systemet reguleres av et felles styringssystem som kalles SD-anlegg (sentral driftsstyring).
-------------
Drammen Eiendom KF
Drammen kommune valgte i 1995 å samle eiendomsvirksomheten i en egen bedrift. Tanken var å
samle forvaltning og drift av eiendom i en enhet hvor mulighetene for effektivisering av drift,
kapitalforvaltning og kompetanseutvikling var større enn i en organisasjon hvor dette var
desentralisert.
Drammen Eiendom utøver eierskapet for alle Drammen kommunes bebygde eiendommer, totalt
rundt 300.000 m2, med tilhørende ansvar for drift og vedlikehold. Fra 1999 fikk selskapet også
ansvar for byggherrefunksjonen og gjennomfører alle kommunens byggeprosjekter i fast eiendom.