Se utdrag i pdf format

Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
6 Oppbygging av Traverskraner
3772-107-2
si-bok.no 6_komponenter_v_2
© LSI
www.Lsi-bok.no
Side
89
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
9
Heismaskineri / talje
9.1
Overliggende heismaskineri
Maskineriet har gjerne 2 faste hastigheter,
eller trinnløs hastighetsregulering via
frekvensstyring.
Heismaskineriet med vinsj har til oppgave å
løfte og senke lasten.
Bildet viser et heismaskineri med hovedløft
med løftekapasitet 30 tonn, og hjelpeløft med
WLL 5 tonn.
Krokblokka med WLL 30 tonn har hele
16 ståltauparter, og dette medfører at
belastningen pr. part bare blir 30 tonn : 16 =
1875 kg, som da blir nødvendig trekkapasitet
på heismaskineri.
4686
9.2
Beskyttet overliggende heismaskineri
Heismaskineriet på krana som er avbildet
har en stålkappe som beskyttelse over
vinsjtrommelen.
Denne stålkappen fungerer også som en
bærende del av heismaskineriets konstruksjon.
Beskyttelse er fornuftig i lokaler med mye støv
og forurensninger.
3773-6-2
1574-79
9.3
Åpent frittstående heismaskineri
Bildet viser et «eldre» heismaskineri med
trommel og ståltau montert på overliggende toskinne løpekatt.
Heismaskineriet har en frittstående trommel for
ståltau som drives av en heismotor med brems
via en frittstående girkasse.
4686
Denne type heismaskineri kalles gjerne «spill»
eller «heisspill».
3772-21
Slike ”gamle” heismaskinerier finnes fortsatt
på enkelte støperier og smelteverk, men
representerer stort behov for kontroll og
vedlikehold.
9.4
Brems til heismaskineri
Brems på heismaskinerer kan være av ulike
typer, og på ”eldre” maskinerier finnes utvendig
brems som fungerer direkte på akselen til
vinsjmotoren, og er en såkalt «Smith-brems».
15742646-95
Side 98
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
1574-83
6025:G4
9.5
Underhengende løpekatt med talje
Bildene viser endrager kran, med vinsj og
tilhørende motor på den ene siden, og motor
for kjøring av løpekatt på motsatt side.
Krankrok har 4 parter, og ståltauet er tredd
via en ekstra skive opphengt i løpekatten på
samme siden som løpekattmotor.
1574-83
3251_G4
9.6
Underhengende løpekatt med 2 taljer
Bildet viser to traverskraner som har påmontert
2 underhengende løpekatter med taljer som
hver har en WLL på 7,5 tonn.
Konsruksjonen er moderne, med kompakt vinsj
som har elektronisk overvåking.
Ofte vil slike kraner være samkjørt fra en
radiostyring.
1574-83
si-bok.no KC_001_CXT
© LSI
www.Lsi-bok.no
Side
99
Oppbygging av traverskraner
2646-63
9.7
Kapittel 06
Kjetting i stedet for ståltau
På lettbanekraner og søyle-/veggsvingkraner
brukes ofte kjettingtaljer i stedet for wiretaljer.
Kjettingtalja på det øverste bildet har
løftekapasitet på 1000 kg, og talja til venstre
har kapasitet på 3200 kg, fordelt på 2 parter.
Kjettingtalje består av en elektrisk motor med
brems, og overføring via et gir til et kjettinghjul
(kabelar).
Under vises en ”gammel” manuell kran som
har fått påmontert en elektrisk kjettingtalje.
1654_G4
Side 100
2771.107
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
si-bok.no
Oppbygging av traverskraner
10
Kapittel 06
Hytte med førerplass
10.1 Åpen førerplass
Traverskrana på bildet har åpen førerkurv
plassert på siden av kranbro med adkomst via
leider. Krana er imidlertid i senere år bygget
om til radiostyring, og førerkurven er derfor
ikke lenger i bruk.
I gamle dager kunne det å være kranfører med
kjøring fra en åpen førerkurv være spesielt
belastende pga. både støv, varme og støy.
0039
Dessuten var kranførerstol og
betjeningsinnretninger ikke utført etter
ergonomiske prinsipper slik førerhus er i dag.
10.2 Lukket førerhus med ventilasjon
Bildet viser en kranførerhytte med ergonomisk
førerstol, behagelige styrespaker og
friskluftsanlegg.
10.3 Adkomst til førerhytte
Adkomst til førerhytte skal være sikker og
det bør finnes rømningsmuligheter, i form av
fallblokk og sele i førerhytte.
Bildet under til venstre viser adkomst til
førerhytte med trapp opp til et repos, og derfra
videre opp til traverskranas førerhytte.
0039
10.4Leidere
Legg merke til at det er montert leider med
ryggbøyler fra førerhytte opp på kranbro, for
inspeksjon og vedlikehold.
3771-104
Det er viktig at ryggbøylene i leidere ikke
plasseres med for stor avstand, slik at
personell kan falle ut gjennom ryggbøylen.
3771-104
3771-72
1573-40
©
LSI
www.Lsi-bok.no
Side 101
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
11Styretablå
Kraner som ikke kjøres fra førerhytte kan
enten kjøres fra opphengt styretablå, eller med
radiostyring.
Noen styretablåer og fjernstyringsenheter
er utstyrt med en velger eller flere sett med
knapper, for å kunne styre flere taljer og /eller
kraner fra samme enhet.
4635-2
Tablået på bildet brukes på kran som har
2 løpekatter: Hovedløft og Hjelpeløft, og
panelet har derfor 2 sett med knapper for løft
og løpelatt.
11.1 MERKING MED RETNINGSSYMBOLER
Styretablå og fjernstyringsenheter merkes med
symboler for kjøreretninger og kranbevegelser
iht. merking som er vist på illustrasjonen under.
NB! Det er viktig at kranfører hele tiden er
oppmerksom på egen plassering i forhold
til retningsmerkingen på aktuell kran.
A.
B.
C.
D.
4635-2
Merking i følge FEM og DIN Standard
Merking i følge SS-EN Standard
Merking i følge SFS Standard
Merking i følge ANSI Standard
Legg merke til at kjøreretning på knapper for
løpekatt er omvendt på merking i hht. B. og C.
Kraner i Norge er vanligvis merket ihht. A og C
4635-2
0033-1
Side 102
G4-Retningssymboler
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
si-bok.no
Oppbygging av traverskraner
12
Kapittel 06
Radiostyring erstatter styretablå
Radiostyring leveres på alle nyere
traverskraner som standard betjening, og
styretablået som følger med har mer en
”reservefunksjon”.
Dersom radiostyringen av en eller annen grunn
skulle slutte å fungere med last i krok, kan
krana kjøres med tablå for å få satt ned last og
parkert kran.
12.1 Tablå som “reserveløsning”
Bildet under viser radiostyrt kran hvor
styretablået ikke brukes, men er pakket
sammen og festet til kranbro som en
”reserveløsning” for betjening
4145
4145
3244_G4
12.2 Fordelen ved bruk av radiostyring er bl.a.
- kranfører får god oversikt over krana under løfteoperasjoner
- kranfører kan plassere seg nær lasten, og derved unngå mulige kommunikasjons-
problemer med anhuker / signalmann
- kranfører får bedre sosial kontakt med kollegaer
- kranfører kan anhuke og styre lasten selv uten å måtte bruke egen anhuker
Bildet viser et styretablå for radiostyring av
traverskran.
4670
©
LSI
www.Lsi-bok.no
Side 103
Oppbygging av traverskraner
39245_Demag_G4
12.3
Kapittel 06
Styretablå / informasjonsdisplay
Bildene på disse sidene viser ulike
radiostyringer med både “joystick” og
trykknapper på styrepanelet.
Panelene kan også utstyres med display som
har mange muligheter for å vise informasjon
som f.eks.
•
•
•
•
7008_G4
vekt på last i krok
summert vekt etter flere løft
historikk om drift, og behov for vedlikehold
vindhastighet (for utendørs kraner)
NB! Husk viktigheten av at du får
typeopplæring på aktuell radiostyring!
Datek_0563_G4
Side 104
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
Oppbygging av traverskraner
Munck_radiostyring
Kapittel 06
12.4 Oppbevaring av radiostyring
Radiostyringen bør oppbevares på fast plass
utilgjengelig for uvedkommende.
Bildene viser et bra system med oppbevaring
av radiostyringer i eget låsbart skap, og
ladeenheten med batterier i egne hyller utenfor.
Når det er flere traverskraner på ett område, er
det viktig at kranfører ikke ”tar feil radiostyring”
til krana som skal kjøres.
Nye radiostyrte kraner som monteres sammen
med flere kraner, utstyres derfor ofte med lys,
eller annet identifikasjonssystem som bekrefter
kranførers valg av kran.
5835_G4
si-bok.no 7002_G4
©
LSI
www.Lsi-bok.no
Side 105
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
13 Ståltau
På alle traverskraner med heisverk og trommel
finner vi ståltau som kan være montert på
forskjellige måter.
Ståltauet er vanligvis blankoljet / fettet, og med
strekkfasthet 1770N/mm2 (180 kp/mm2 )
6166_G4
Dersom det er åpent heisverk, og mye støv
i arbeidsområdet, vil støvet imidlertid kunne
blande seg med det utvendige smøremidlet på
ståltauet.
Dette vil igjen kunne medføre «bekking» i trinser
og evt. avsporing som resultat.
I arbeidsområder med mye støv kan det derfor
være fordelaktig å benytte ståltau som er innsatt
med lite smøremiddel / fett.
2645-19
13.1 Antall ståltau / parter / kroker
For kraner som bare har ett ståltau over
vinsjtrommel, vil kroken bevege seg sideveis når
kroken kjøres opp eller ned. For store kraner
med stor løftehøyde, kan kroken ”vandre” helt
opp til 2 - 2,5 meter.
Kraner som brukes til løft i forbindelse med
montasje, er derfor vanligvis utstyrt med vinsj
med 2 ståltau for å unngå ”sidevandring” på krok.
Ett ståltau
Avhengig av løftekapasitet og heisehastighet,
kan traverskraner være utstyrt med forskjellige
krokblokker og ulike monteringer av ståltau.
Ståltauet kan være festet på den ene siden av
trommelen, og deretter tredd gjennom krokblokk
og festet i konstruksjonen til løpekatten med
f.eks. kilelås slik illustrasjonen viser.
To ståltau
På noen kraner er det montert 2 separate ståltau,
hvor hvert ståltau er festet på hver sin side av
ståltautrommel, og de andre ståltauendene er
festet til 1 eller evt. 2 blokker / kroker.
Ved slik montering kombineres ofte både høyreog venstreslått ståltau for å minske rotasjon på
blokka.
2645-11
12.1 Ståltau.Blokkv2
Side 106
Illustrasjonen viser forskjellige kombinasjoner
med krokblokker med ulike antall lineparter.
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
13.2 Antall parter / kapasitet / heisehastighet
Bruk av traverskraner medfører ofte ulike
behov for løftekapasiteter og heisehastigheter.
Derfor utstyres en del traverskraner med flere
krokblokker med forskjellige antall parter.
Heisehastigheten reduseres hvis antall parter
øker, men samtidig blir også løftekapasiteten
større. Vi sier at «heisehastighet er omvendt
proposjonal med løftekapasiteten».
Eks. Dersom antall lineparter dobles, halveres
heisehastighet og løftekapasitet økes til det
dobbelte.
Belastning pr. part
Den største krokblokka til traverskrana på
bildet har løftekapasistet på:
45 tonn med 8 lineparter.
Når krana løfter 45 tonn blir belastningen på
ståltauet:
45 tonn : 8 parter = 5,6 tonn.
12.1 Ståltau .Blokk v2
‘
Bildet under viser kran med løftekapasitet
250 tonn på hovedkrok. Ståltauet er tredd slik
at belastning blir fordelt på 16 parter.
3771-60
si-bok.no 7048_G4
©
Den minste krokblokka har løftekapasitet på
25 tonn med 4 lineparter, som gir en
belastning pr. part på:
25 tonn : 4 parter = 6,2 tonn.
LSI
www.Lsi-bok.no
Side 107
Oppbygging av traverskraner
3771-32
Kapittel 06
13.3 Endefeste med kilelås
Dette er den mest vanlig metoden for å feste
ståltauet i motsatt ende av ståltaufestet i vinsj.
Kilelåsen med tilhørende kile leveres med
krana, og festes med bolt som må sikres
forsvarlig med tilhørende splint.
Ståltauet tres slik at den bærende parten har
rett linje i opphengsbolten. Den frie enden skal
sikres med ståltauklemme slik som vist på
bildet.
I festet for kilelåsen er det også vanlig å
montere utstyr som elektronisk registrerer
belastningen på parten.
G4-49
13.4 Endefester med ståltauklemmer
Når det benyttes ståltauklemmer til endefestet
for ståltau, er det viktig at det brukes riktig
antall godkjente klemmer, at klemmene blir
montert riktig, og ettertrukket jevnlig.
Bildet under viser 4 irongrip klemmer brukt til
å feste enden på ståltauet på hovedblokk, og
kilelås til ståltauet for hjelpeløft.
1930_G4
Side 108
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
14Krokblokk
14.1 Enkelkrok med låseleppe
Kroker skal være konstruert slik at lasten ikke
faller ned utilsiktet.
For å kunne oppfylle dette kravet må kroker
normalt leveres med låseleppe / sperreleppe
som dekker krokåpningen når løfteredskapet er
plassert.
4694_G4
14.2 Dobbelkrok med låselepper
På ”store” kraner er det vanlig at kroken er
dobbel, og beregnet for at begge krokene skal
brukes samtidig.
Kroken på bildet har imidlertid også et øye
mellom krokene som alternativt også kan
brukes ved f.eks. bruk av sjakkel, som festes
med sjakkelbolten i kroken.
14.3 Dobbelkrok med overgang til enkelkrok
Når dobbelkrok skal brukes med løfteredskap
med enkel part kan overgangskrok brukes som
vist på bildet.
7034_G4
1033_G4
14.4 Krok uten låseleppe
På smelteverk og steder hvor kraner løfter
spesielle løfteredskap som ikke vil kunne gli ut,
kan det brukes kroker uten låseleppe dersom
dette er konkludert etter en risikovurdering
3773-22
si-bok.no 3772_56
©
LSI
www.Lsi-bok.no
Side 109
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
15 Merking
15.1 Merking av kran
En traverskran skal merkes med:
1. Største tillatte løftekapasitet
2. Produksjonsnummer / serienummer
3. CE merke (for kraner levert etter 1995)
4. Symboler for kjøreretninger (for radiostyrte kraner)
Demag trelbjelker
5. Produsentens navn
6. Radiostyrt kran (alle radiostyrte kraner)
5819_G4
5. Produsentens navn
0096_G4
3244_G4
15.2 Merking av krokblokk
Krokblokk skal merkes med:
-løftekapasitet
-
ID-merking / identifikasjon
Selve kroken har egen ID-merking.
Pict 0334
Pict0348
Side 110
Kroken har egen ID-merking.
7032_G4
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls
si-bok.no
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
ØVINGSOPPGAVE Nr. 6
Oppbygging av traverskraner
SPØRSMÅL
SVAR
Spørsmål Nr. 6.1
Nevn noen viktige sikkerhetsdetaljer
med hensyn til kranbanen til
traverskraner?
Spørsmål Nr. 6.2
Forklar hvilke typer konstruksjoner som
finner på kranbro?
Spørsmål Nr. 6.3
En traverskran har en krokblokk med
6 lineparter.
Hvilken belastning er det på ståltauet
når ktana løfter 24 tonn?
Spørsmål Nr. 6.4
Hva menes med drivhjul og løpehjul?
Spørsmål Nr. 6.5
Hva er buffere, og hvor er disse
plassert?
Spørsmål Nr. 6.6
Hva menes med begrepet “løpekatt”?
©
LSI
www.Lsi-bok.no
Side 111
Oppbygging av traverskraner
Kapittel 06
ØVINGSOPPGAVE Nr. 6 forts.
Oppbygging av traverskraner
SPØRSMÅL
SVAR
Spørsmål Nr. 6.7
Hvilke komponenter består et
heisemaskineri av?
Spørsmål Nr. 6.8
Hvilke betjeningsmåter finnes for
traverskraner?
Spørsmål Nr. 6.9
Hvilken informasjon er det
mulig å kunne lese av på displayet til
enkelte typer radiostyringer?
Spørsmål Nr. 6.10
Hva slags rømningsmuligheter finnes
for kranfører på traverskraner styrt fra
førerhytte?
Spørsmål Nr. 6.11
Hva skjer med kapasitet og
heisehastighet på vinsjen når antallet
parter forandres?
Spørsmål Nr. 6.12
Hva skal merkingen av en traverskran
inneholde?
Side 112
www.Lsi-bok.no
©
LSI
www.Ls