1. No category

GROVPLAN
TEAM 3 ÅR
Barnehageåret
2014/2015
1
SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG
Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden
Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå. Vi har
assistenter og pedagoger som er aktive og engasjerte, og som tar i bruk sin erfaring og
kompetanse for å skape et godt oppvekstmiljø for barn.
Vi jobber daglig for å opprettholde og videreutvikle en god faglig barnehage som er orientert
mot det samfunnet vi er del av. Vi skaper læringsarenaer der barn får opplevelse og
erfaringer i relasjon til andre barn og voksne. Arbeidet som utøves i barnehagen skal bygge
på barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. For å klare dette vil personalet arbeide
med et utgangspunkt i å se, høre og forstå barn, både når vi vurderer, planlegger og
tilrettelegger for lek, aktivitet og prosjekter i det daglige. Gjennom dokumentasjoner som
f.eks barns tegninger og konstruksjoner, bilder og tekst vil den kontinuerlige prosessen av
det barn og voksne arbeider med synliggjøres.
Personalet i Sole barnehage skal gi barn troen på seg selv og andre, i relasjon til enkeltbarn
og barn i gruppe. Barna skal støttes og anerkjennes og inspireres og oppmuntres i sin lek. De
vil møte utfordringer gjennom samhandling med andre barn og vil gjennom dette få erfaring
med å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. For å klare dette må
personalet være til stede sammen med enkelt barnet og barna som gruppe. Personaletvil
veilede, oppmuntre og hjelpe barn til å se den andre i læren om seg selv, og de rundt seg.
Barnet skal få oppleve, og erfare gleden og avhengigheten av det å være del av noe sammen
med andre. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, de skal søke opplevelser og gjøre egne
erfaringer ut ifra eget ståsted.
Godt samhold, positiv tenkning, toleranse og respekt er viktige elementer i arbeid med barn,
i samarbeidet med foreldre og også når det gjelder personalsamarbeidet. Utvikling, endring
og service er nøkkelbegreper for arbeidet, og skal sikre kvalitet i alle ledd i vår barnehage.
Det jeg hører, GLEMMER jeg. Det jeg ser, HUSKER jeg.
Det jeg gjør, FORSTÅR jeg.
2
Innledning
Grovplaner for 3-åringen bygger på rammeplan for barnehagen. Dette er et dokument vi er
lovpålagt å følge gjennom barnehageåret. Ved å utarbeide vår egen grovplan som vi følger
gjennom hele året, mener vi at vi på en bedre måte vil kunne ivareta barns interesser, behov
og utviklingsmuligheter. Vi vil skape rom for gode planleggings- og vurderingsrutiner, noe
som vil føre til at vi bedre vil kunne tilrettelegge for optimale forhold for lek, aktivitet og
læring i den enkelte barnegruppa.
Denne grovplanen blir også et opplysningsdokument ut til dere foreldre, som viser dere hva
vi velger å vektlegge og arbeide med i de ulike team gjennom barnehageåret. I løpet av et
barnehageår skal vi gjennom alle fagområdene.
Fagområdene:
-
Kommunikasjon, språk og tekst
-
Kropp, bevegelse og helse
-
Kunst, kultur og kreativitet
-
Etikk, religion og filosofi
-
Nærmiljø og samfunn
-
Antall, rom og form
-
Natur, miljø og teknikk
Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i for
eksempel prosjekter, temaarbeid, hverdagsaktiviteter og turer. For personalet i barnehagen
vil det være viktig å ha et bevisst forhold til fagområdene i arbeidet inn mot enkeltbarn og
barn i gruppe. Dette for å kunne ha fokus på å bygge en god språkforståelse hos hvert
enkeltbarn barn, gi de gode motoriske utfordringer, og ikke minst støtte enkeltbarn i sin
utvikling av sosial kompetanse.
3
Litt om det å være 3 år
En treåring mestrer mange ting. De er aktive og bruker mye av kroppen sin i alt de gjør. Det
kan være stor variasjon i hva barnet mestrer. Barnet kan øke og dempe hastigheten, og er
mer smidige. Noe som er tydelig å se, er for eksempel evnen til å koble armenes bevegelser
fra beinas bevegelser. En treåring kan sykle på en 3-hjulssykkel, og få ganske stor fart på den.
For oss blir det viktig å tilrettelegge for aktiviteter som barnets grovmotorikk. Det kan være
hinderløyper, tur i skog og mark, klatring og sanger med bevegelse.
En treåring kan ha sterk vilje,”-Jeg vil!”, som i seg selv er en egen drivkraft. Denne
motstanden kan vi ofte møte når barnet blir avbrutt, med noe det selv har valgt å holde på
med. Da er det viktig at de voksne forbereder barnet inn til nye aktiviteter, støtter og
veileder når det blir vanskelig for barnet. Treåringen er samtidig også veldig lett å lede.
Barnet er både seg selv, og andre mer bevisst. Dette gjør at barnet er blitt mer opptatt og
nysgjerrig på omverdenen rundt seg. De blir mer oppmerksomme på andres reaksjoner og
hva andre holder på med.
Treåringen behersker også språket bedre, og har stor glede av å leke med ord. Ordene har i
seg selv en melodi og lydverdi, derfor setter barnet stor pris på rim og regler og dens rytmer
og klang. Ordforrådet utvikler seg raskt i denne alderen, og brukes når barnet vil beskrive
eller fortelle om situasjoner.
Gjentakelsen blir fortsatt viktig i alt vi gjør sammen med treåringen. Fordi gjentakelsen
skaper en forutsigbarhet som igjen bidrar til at barnet vil føle seg tryggere på å uttrykke seg
både verbalt og nonverbalt. Barnet vet hva som kommer, og dette gjør at barn lærer seg ting
godt. De fryder seg over det forutsigbare som gjentakelsen gir.
Tilvenning
Når sommerferien er over og barna begynner i barnehagen igjen, er det flere nye ting å
forholde seg til. Nye gruppesammensetninger i forhold til at barn og voksne har sluttet, og
gruppene blir forandret på grunn av alder. Nye kontakter og nytt vennskap skal knyttes på
tvers av alder. Barn er ulike i forhold til hvilke behov og ønsker de har. Derfor vil vi legge til
rette for ulike aktiviteter tilpasset det enkelte barnet.
En 3-åring er gjerne godt kjent med barnehagen. Og det er derfor enkelt å komme fort i gang
med turer og innhold for dagen. I tilvenningsperioden blir det derfor naturlig å oppsøke
4
kjente turområder som lavvoen, toppen av Pindsleåsen, tur til Hystadstranda og til de andre
basene.
Det er allikevel viktig i tilvenningsperioden å holde på faste rutinesituasjoner i hverdagen
som; samling, rydding, aktiviteter, måltider, hvile, utetid m.m. Dette er med på å skape
forutsigbare dager i barnehagen, som vil oppleves kjent og trygt for barna. Vi legger derfor
vekt på å ha en morgensamling hvor både barn og flest mulige voksne er tilstede. Vi synger
en god morgen sang og navnesang, og forteller om planene for dagen. På den måten bidrar
vi til at alle barn får muligheten til å se hverandre, lære navn og bli kjent. Gjennom å fortelle
om planene for dagen, ved f.eks la barna får høre om hvilke barn som skal på tur, hva de skal
gjøre og hvor de skal gå på tur. Og om hvilke aktiviteter som vil bli lagt til rette gjennom
dagen, mener vi er med på å bidra til å gi barn god oversikt og en forutsigbar dag i
barnehagen.
Innsatsområder hos treåringen
Lek og vennskap
Det at treåringen har et større ordforråd, gjør at de bruker språket mer i kontakt med andre
barn. Vi ser at enkeltbarn seg i mellom, viser en økende glede av å få være sammen. Dette
kan være starten på gryende vennskap som vokser frem.
Mange barn vil også arbeide alene, slik at de også får gjennomført det de selv vil. Lek ved
siden av hverandre og parallell lek er vanlig, men samtidig forekommer det en mer enkel
rollelek mellom de barn som har samme interesse. Skifter interessen, bytter gjerne barnet
lekekamerat.
For å styrke vennskap og fellesfølelsen for barnegruppa og det enkelte barnet, vil vi skape
aktiviteter som legger opp til at barn må samarbeide med hverandre. Det kan f.eks være
byggeaktiviteter med forskjellige materialer, eller det kan være å synge, lese bøker, spise
sammen, eller lek i sandkassa. Vi voksne vil gi barn noen felles referanser, som kan være
med å inspirere til blant annet rollelek. En slik felles referanse kan være eventyr, teater og
lignende. Ved å arbeide med drama sammen med barn, kan vi hjelpe de til å sette seg inn i
fantasiens verden, vi viser dem at noe kan være ”på lat”. Vi kan leke at vi skal på butikken og
handle mat, eller vi kan late som vi er troll. I leken leker barn ut erfaringer og opplevelser de
har hatt.
5
Et stort og viktig fokus i dette arbeidet, vil være å øve på hvordan vi skal være mot
hverandre, og hvordan vi kan hjelpe hverandre i situasjoner vi er sammen om. Dette kan
være under måltidene, hvor de lærer å hjelpe hverandre med enkle ting som å sende pålegg,
brød, melk o.l til hverandre. Det å øve på å spørre andre barn om f.eks; « - Emil, kan du
sende meg smør?» og det å øve seg på å vente på tur når andre forteller. I leken handler det
ofte om å øve seg på forståelsen av «din tur, og min tur», det at man må dele på lekene, at
man ikke alltid kan ha den samme tingen osv. Dette arbeidet inn mot barn, krever nærhet av
voksne som hjelper, støtter, veileder og motiverer barna på å øve seg på å se seg selv i
sammenheng med andre barn, og seg selv som en del av en større gruppe.
Kropp og bevegelse
Barna er opptatt av å bruke hele kroppen sin og det er viktig at de får få lære om sin egen
kropp og sin egen mestring, i forhold til sin kroppsbeherskelse. De liker å løpe, hoppe, rulle,
krype, krabbe, klatre, snurre, og danse. For oss blir det viktig at barna skal få ulike erfaringer
ved å bruke kroppen både inne og ute. Vi vil legge til rette for ukentlige tur, bruke storsalen
der vi kan lage lange hinderløyper, har sangleker og lignende. De voksne vil skape gode
situasjoner som gir barna glede ved å bruke kroppen.
Skogen ligger i vårt nærmiljø, der vi også har vår egen lavvo. Turene går ofte dit. Her møter
barna naturlige utfordringer, og spennende områder de utforsker. Vi vil også besøke
hverandre på de ulike hus og baser, hvor det er mange andre leker og andre utfordringer.
Samtidig vil barna får mulighet til å treffe og bli kjent med andre barn som de ikke omgås
daglig med på sin base.
Til tross for at de har et stort behov for å bevege seg, kan de også ha glede av stillesittende
aktiviteter. De har fått bedre kontroll over hendene og fingrene, barna kan bedre benytte
dem i all slags materiale. Vi vil i det daglige legge til rette for aktiviteter som gjør at barna blir
kjent med ulike materialer og tekniker som å tegne med kullstifter, maling på staffeli,
arbeide med leire, plastelina, tegning og enkel konstruksjonsbygging.
Språk og fortelling
Treåringen skjønner stadig mer av det du sier, og er ivrig etter å prate. Uttalen blir
tydeligere, og språket blir stadig mer grammatisk korrekt. Barnet begynner å bruke
6
flertallsformer av substantiv, og etter hvert også preteritum av verb for å snakke om noe hun
eller han har gjort.
Språket utvikles gjennom det sosiale samspillet med andre barn og voksne. I barnehagen vil
vi bidra til at barna får en god språkstimulering gjennom barnehagens daglige innhold. Ved
for eksempel å tilrettelegge for samlingsstund i barnehagen, har vi en god mulighet for å
oppøve dette med å lytte til hverandre. Vi tar oss tid til å snakke og fortelle til hverandre,
glede oss over å få fortelle om noe man er opptatt av. Det sentrale her blir å kunne øve seg
på å fortelle. Barn i denne alderen lytter og imiterer ord, og de gjentar gjerne ord som de får
sansen for. Rim og regler blir derfor viktig. Fortellinger og sanger hentes gjerne fra det
barnet lever i, og opplever.
De voksne skal skape en interesse for bøker hos barn. Vi vil vise at bøker kan ha noe
interessant å fortelle oss. Bøkene kan gi oss noe som vi er kjent med, og kan gjenkjenne og
også kanskje noe nytt som vi kan skape en interesse for. Karsten og Petra bøkene, Albert
Åberg og Rikki og vennene hans, er bøker som er svært populære hos treåringen.
Bruk av sanger er også med på å utvikle språket deres. Språket er ofte i stor utvikling i denne
alderen. For en senere skriftforståelse, så blir det viktig å leke med rytme i ord og sanger, og
bruk av enkle rytmeinstrument blir både et hjelpemiddel og en første erfaring med
instrument.
Høytider og tradisjoner for treåringen
Gjennom året er det mange høytider og tradisjoner som barna vil kunne oppleve. Treåringen
har vært med på noen av høytidene og tradisjonene vi har i barnehagen tidligere, mens noen
tradisjoner vil være helt nye. 16 mai toget og nissefesten i lavvoen vil være noe av det nye.
Siden dette er helt nytt for mange av dem trenger de små enkle og konkrete fortellinger, om
hva vi skal og hvordan vi feirer den aktuelle høytiden som kommer dem i møte. I
forberedelsene av arbeidet med tradisjoner, som vi vet barna har vært med på tidligere, kan
vi for eksempel vise bilder, lytte til musikk eller høre fortellinger som henter frem igjen
tidligere erfaringer barna har gjort seg.
7
Det litt spesielle for treåringen
”De magiske posene”
Når vi skal arbeider med områdene vi har beskrevet ovenfor skal vi ta i bruke våre ”magiske
poser”.

Eventyrposene: Inneholder konkreter fra kjente eventyr til å dramatisere
handlingen med. Vi bruker enkle eventyr som for eksempel Gullhår og de tre
bjørnene, de tre Bukkene Bruse, skinnvotten og prinsessen på erten.

Sang og musikkposene: inneholder konkreter som illustrerer innholdet i
barnesanger og eller instrumenter som barna skal spille på. Barna skal få oppleve
mye sang og musikk. Spesielt sanger med bevegelse fenger treåringene.
Bevegelsene gjør at de husker sangene lettere og barna får samtidig være aktive
med kroppen sin. Barna skal få oppleve ulike musikksjangre, som de kan danse og
bevege seg etter. Lytte til musikk, Hva kan lyd være? Hvilke lyder omgir vi oss
med?

Aktivitetsposen: inneholder konkreter fra ting som vi skal gjøre den dagen, for
eksempel; maling, arbeid med leire, forberedelse til tradisjoner, barnetimen osv.
”Barnetimen”
Barnetimen skal være en god fellesopplevelse vi ønsker å gi treåringene. På tvers av basene
skal treåringene møtes og få oppleve noe sammen. ”Barnetimen” vil foregå på ulike steder,
ute og inne, ettersom hvilke tema vi har. Eksempler kan være det å lage mat sammen,
eksperimentere eller dramatisere et eventyr.
Arbeid i Team
Barnehagen har valgt å dele barna inn aldersbestemte team, for bedre å kunne ivareta og
sette fokus på det som er karakteristisk for den enkelte alderen. Samtidig for at vi lettere
skal kunne ivareta det enkelte barn og barnegruppen sin interesse, behov og
utviklingsmuligheter. Viktig blir det også å ta vare på barnas språklige utvikling som grunnlag
for læring. Vi skal være åpne for spontanitet i forhold til barnas interesser og det de er
opptatt av, samtidig som vi også skal ta vare på tryggheten og ha en kontinuitet i det vi gjør.
8
Dokumentasjon og vurdering
Som vi viser til i Sole barnehages visjon og verdigrunnlag, vil arbeidet som utøves gjennom
dagen i barnehagen bygge på barns interesse, behov og utviklingsmuligheter. Dette arbeidet
vil vi synliggjøre ved at det hver tredje uke utarbeides en ukeplan til alle foreldre, som
sendes ut. Det vil være en oppsummering fra de tre ukene som har vært, samt en mer
detaljert plan for hva som skal skje de neste ukene. Ukeplanen som gjelder for 3- åringene
blir hengt opp på basen sammen med at dere får den på mail. Dokumentasjon, ukeplaner og
oppsummeringer vil også være å finne på Soles egen hjemmeside for foreldre:
http://sole.proweb.no På nettsiden velger dere foreldreportal og skriver inn brukernavn og
passord som gjelder deres base.
9