1. No category

Forsidefoto: Hans-Jacob Anonsen
å se noe sted. På en jord med over fem
milliarder mennesker finnes det altså et
sted langt nord der stillheten er total og
hyttelivet er godt å leve. Selv om det blir
storinnrykk av hyttefolk i påsken, er det
allikevel så stor plass på Hugulia at vi
ikke kommer til å gå i kø.
Hva er det som gjør at vi kommer tilbake
år etter år for å gjøre det samme vi har
gjort mange ganger før? E r det nordmenns sans for tradisjoner? Eller er det
bare slik at vi synes det er trygt og godt
med det vi er vant til å gjøre? Jeg kan
ikke gi noe svar på det.
Motivene er nok forskjellige. Det som er helt sikkert
er at vi har glede av å reise
til fjells. Det kan vi se på
de fornøyde ansiktene vi
møter i løypene. Har man
ikke hatt ski på beina tidligere i vinter, har man det i
alle fall i påsken. Fjorårets
grønne påske viste også at
mangel på skiføre ikke hindret noen i å glede seg over
hytta på Hugulia allikevel.
I Hugustubben har vi
Påsken
- et høydepunkt
for mange
Jeg skriver dette en mandag i mars og
det er umulig å forestille seg om snøen
varer til påske eller om det blir grønt
påskeskirenn i år også. Det kom lin
snø i går, men ikke nok til alle som vil
strømme til påskefjellet og ta løypene i
bruk på nye ski laget med nanoteknologi
eller de gamle fjellsidene med Hickorykanter som sikkert er bra nok i år også.
Ambisjonene våre er forskjellige, men
gleden over å ta naturen i bruk er ganske
lik. Det er mandag morgen og jeg tror
vi er alene i verden. Ikke et menneske
tradisjon for å fortelle litt om hva som
skjer i bygda og ikke bare om det
som skjer innenfor bommen. I årets
påskenummer har Einar Solvoll en
interessant historie om noen av de gamle
gårdene vi kjører forbi på vei til hytta.
De fleste har sikkert lagt merke til det
nye flotte skiltet til butikken, og det er
det Einar som har laget. Den historien er
så spesiell at den syntes jeg vi måtte få
ham til å fortelle til Hugustubbens lesere.
Han har også skrevet intervjuet om hytte
708 og om siktskiva som skal på plass
på toppen av Spåtind, så
undertegnede har ikke slitt ut
PCen denne gangen. Ellers
har vi skrevet litt om noen av
Norges flittigste kvinner som
har egen strikkeklubb på Dal.
Mat i Land er det også vel
verdt å lese om.
Da gjenstår bare å ønske alle
en god påske, enten den blir
med eller uten snø. Kanskje
noen velger å feire påske i
et land langt borte eller rett
og slett bli hjemme og møte
varen.
Stoff kan sendes til:
Arne R. Bjornstad, Kloftaveien 51,1352 Kolsås eller e-postadresse: [email protected]
Ulsaker og Nilsen dagligvarer AS
Vi ønsker velkommen til en hyggelig hand
Vi fører dagligvarer - Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller.
Bensin og propan i butikkens åpningstider.
NORSK TIPPING
0
P
o
s
t i butikk
ÅPNINGSTIDER
PÅSKEN:
Fredag
Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette
på 30. mars
Lørdag
31. mars
ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene
Palmesøndag
du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge
dem i kjøleskapet og fryseren.
Mandag 2. april
Tirsdag 3. april
Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene
Onsdag 4. april
for å nå oss før vi stenger.
BARE RING!
Skjærtorsdag
Vi bringer varer etter avtale!
Ulsaker og Nilsen dagligvarer AS
Alf Ivar og Marit Nilsen
2880 Nord-Torpa
Telefon: 61 11 85 40 - Telefaks: 61 11 85 10
www.ulsakerognilsen.no
E-post: [email protected]
2
Langfredag
Påskeaften
1. påskedag
2. påskedag
Vi bringer varer etter avtale!
kl. 09.00-20.00
kl. 09.00-15.00
kl. 12.00-15.00
kl. 09.00-18.00
kl. 09.00-18.00
kl. 09.00-18.00
kl. 12.00-16.00
kl. 12.00-16.00
kl. 09.00-15.00
kl. 12.00-15.00
Stengt
God
det veldig viktig at alle brukere av løypene
bidrar med å kutte kratt, stubber og fjerne
steiner i løypetraseene. slik at vi kan kjøre
uten risiko for å kjøre i stykker løypeleggeren.
påske!
Vi har prøvd å gjøre en så god innsats som
mulig med de snøforholdene vi har. Og jo
bedre løypeleggerens økonomi er, jo mer er
det mulig å kjøre. Alle bidrag ul løypeleggeren tas imot med takk. Grasrotandelen
innbrakte i 2011 kr 42 621,-, og det stadig
flere som registrerer seg (i dag 160 stykker).
Med den utviklingen vi ser, kan vi nå opp
mot kr 45 000,- denne sesongen. Har du ikke
registrert spillekortet ditt til vår grasrotandel.
så snakke med Marit eller Alf Ivar på
butikken, så ordner de det for deg!
For mange er tiden vi nå går inn i. med
lengre dager, snøfrie dager, varmere dager
- og ikke minst med påske i Hugulia - den
beste tiden på året. Erfaringsmessig er dette
den tiden hvor flest hytter brukes samtidig. Det betyr at vi bør ta ekstra hensyn til
hverandre, enten vi er ute på tur i fjellet eller
ferdes langs veiene.
Påsken er også en tid hvor vi viderefører
tradisjonene som er innført gjennom årene,
bade rundt på hyttene og ikke minst i velsammenheng. Også i år satser vi på Hugulia
Påskefestival. Dette kan du lese mer om i den
informasjonen som følger med Hugustubben. eller gå inn på våre hjemmesider www.
huguliavel.no Det er veldig viktig at dere
overholder påmeldingsfristene og moter opp
i god tid og henter startnumre på påskeaften.
Vis fjellvett!
Hvert år ønsker vi å oppleve drømmepåsken,
med skyfri himmel og glitrende skiføre.
Men uansett vær er påsken et kjærkomment
avbrekk i hverdagen. Vi tår håpe på bedre
skiforhold enn i påsken i fjor. Men årets
vinter med lite snø og mye vind har dessverre ikke gitt gode skiforhold i høyfjellet.
Vi trenger mer snø for å få optimale forhold.
Uansett må vi huske at fjellet er lunefullt
og at vi må V I S E FJELLVETT. I år har ras
tan mange liv i landet vårt. Det er STOR
R A S F A R E også hos oss, så ikke ta noen
sjanser i fjellsidene! Fjellvettreglene er til for
å overholdes. Når det er mange mennesker i
løypene, er det ekstra viktig at vi tar hensyn
til hverandre.
Hundeeiere - nå må A L L E ta
ansvar for SIN hund
De fleste hundeeiere er hensynsfulle, men
noe få ødelegger for de andre ved I K K E å
følge de reglene som gjelder
for hundehold. Hundeeiere
har et stort ansvar. Det er
bandtvang i hele Huguliaområdet! Dere må dessuten ta hensyn til at det
er noen som er veldig lite
glad i hunder. Det er ingen
som liker å tråkke i
etterlatenskaper etter hunder i løypene, så ta med
pose eller kjøp en liten
bamespade til ca. kr 10,og rydd opp ener hunden
din. Da blir veldig mange glade, spesielt
mange småbarnsforeldre. Det bør være
unødvendig å minne om dette hvert år.
Strømutgifter og pumpehus
Vedlagt følger et spørreskjema om ditt bruk
av pumpehusene. De siste årene har kostnadene til strøm nærmest eksplodert, og vi
må se om det er mulig å gjennomføre noen
tiltak som reduserer disse kostnadene.
Vi har elleve abonnementer som koster minst
kr 6 000,- hver.
For å trygge løypeleggerøkonomicn har vi
laget en del salgsartikler. Nå tår du halsvarmere, blå T-skjorter, "Suddibusser" til
opptenningshjelp til peiser og ovner, løypekart
og utsiktsoversikt fra Spåtind. Alle disse tilbudene finner du hos Ulsaker og Nilsen. Vi er
veldig takknemlige for at de på butikken stiller
opp og gjør denne salgsinnsatsen for oss.
Skulle du ønske å bidra ut over dette, er det
bare å sende penger til Løypelegger i Hugulia/
Slåttenområdet - konto 1594.07.40573.
www.huguliavel.no
De senere årene har nokså mange boret etter
eget vann. og bruken av pumpehusene er
synkende. Det er blant annet dette vi ønsker
å kartlegge ved at du fyller ut vedlagte
spørreskjema. I tillegg må vi vurdere om vi
kan gjøre noe bygningsmessig slik at strømforbruket reduseres. Den største besparelsen
vil vi oppnå ved å legge ned noen pumpehus.
om det er mulig.
Løypekjøring
Vi hadde også i år satt opp en ambisiøs
kjøreplan for lø>pekjøringen. men så svikter
snøen nok en gang, selv om det ikke har vært
fullt så håpløst som i fjor. Inne på snaufjellet
har snoen blåst bort før den har tått lagt seg.
I lavere områder har det stort sett vært mulig
å kjøre, og ofte vært veldig gode skiforhold.
Om det blir så lite snø i årene fremover, er
Håper du er enflittigbruker av hjemmesiden
vår. Det er mange nyttige linker som gjør
den brukervennlig. Blant annet gir linken til
skisporet.no informasjon om hvor det er
kjørt løyper, og faktisk også om hvor
løypeleggeren er akkurat nå. For å få til
levende hjemmesider må vi tå innspill fra deg
- så send inn bilder eller historier. Snart går vi
over til et oppgradert publiseringssystem som
blant annet gir bedre bildemuligheter.
Søppel og miljø
Det er viktig at vi bruker søppelcontaineren
til matavfall etc. og boks/flaskecontaineren
ved butikken. Flasker/glass/bokser skal ikke
kastes i den vanlige containeren. Annet avfall
skal leveres på Miljøstasjonen ved Torpa
sag som er åpentirsdagerfra 14.00-19.00 og
lørdager fra kl. 10.00 til 13.00.
Vårdugnad pinseaften lørdag 26. mai
kl. 1030
Vi ber deg alt nå merke deg at
årets vårdugnad er på pinseaften,
lørdag 26. mai. Vi møtes ved
parkeringsplassen på 6-feltet!
Noter deg ogsåtidspunktetfor
høstdugnad og generalforsamling
lørdag 8. september.
GOD PÅSKE!
3
Av Kjell Vidar Hansen, P O S T K O M Foto: Erik Lien og Margrethe Ollendorff
REINBEITE - JAKT
Ivrige skiløpere har kanskje vært
så heldige å se en stor reinflokk i
Synnfjell-området i vinter. Det er
Fram Reinlag DA, 2977 Øyo, som
eier flokken. Laget driver med tamrein
i Valdres og Jotunheimen. Men vi har
avisoppslag fra 1970-tallet med reportasjer om mange rein som forvillet seg
ned i bygda. Så besøk av tamrein har
vi hatt tidligere også. Postkom inngikk
i 2006 i samråd med Velforeningen
avtale om at tamreinlaget kan ha 1
500 dyr på beite på Hugulias område
i tiden 1. januar til 1. april hvert år.
Avtalen gjelder ut 20lo. Huguliaområdet utgjør bare en minimal del av det
enorme beiteområdet FA leier for sin
tamreinflokk som følges av reingjetere
på snøscooter. Beitearealet strekker
seg over mange kommuner. I SørNorge er det fire tamreinlag som har
fått særskilt løyve av Staten til å drive
med reindrift utenfor de samiske
reinbeiteområdene. I disse områdene
er retten til reindrift forbeholdt
personer som er av samisk ætt, og som
har tilknytning til reindriftsfamilie.
Fjorårets jaktsesong er over, og i
følge jaktrapportene har sesongen
KOMMUNEDELPLAN OG SKOGSDRIFT
vært under middels - som vanlig.
Fangsten ble 41 ryper, 1 orrhane og
15 harer, og 32 jegere har tilsammen
jaktet 145 dager. Det er observert mye
orrfugl og noe rev. Samlet sett ble
jaktutbyttet bedre enn de to siste år.
Nordre Land kommune la i
februar 2012 ut til offentlig høring sitt
forslag til «Planprogram for Synnfjell
syd». Høringsfristen var 16.3.2012.
Kommunen har avholdt i januar
møte med grunneierne i området
om programmet, og grunneierne har
arbeidet med spørsmålet om å danne
et nytt grunneierlag benevnt Synnfjell
Syd Utmarkslag som skal samle alle
grunneiere i ett lag istedenfor to. Dette
er i samsvar med kommunens forslag
i Planprogrammet som er detaljerte
retningslinjer for hvilke områder
som kan utvides med hyttetomter, og
hvilke krav som skal legges til grunn
for veistandard, vanntilførsel og avløp,
skiløyper etc. I hvilken grad disse krav
vil påvirke vårt hytteområde der vi får
en blanding av eksisterende og nye
hytter, må avklares etterhvert. Planene
innebærer ikke noen utvidelse av det
antallet tomter Velforeningen og vi ble
4
enige om i 2008, dvs ca. 40-45 tomter.
Som grunneier har vi orientert og
drøftet programforslaget med Hugulia
Velforening.
Skogsdrift i hytteområdet skjer ikke
ofte. Det er 10 år siden sist. Selv om
det meste av granskogen vår ligger
oppunder skoggrensa, vokser den
seg tettere og høyere. Gammel skog
må hogges så ny skog får vokse opp.
Postkom fikk i 2004 utarbeidet en
Skogbruksplan som gjelder til 2014.
Tilveksten er ikke så stor at vi kan
ha årlig hogst, men nå er det grunnlag for en mer samlet avvirkning. I
løpet av sommeren og høsten vil et
lokalt hogstfrima planlegge driften,
bl a registrere tomtegrensene til hver
enkelt hytte der hogst er aktuelt. Det
vil da bli anledning for hytteeierne å
få felt trær på sin eiendom. Informasjon om dette vil bli sendt hver enkelt.
Hogsten vil foregå på frossen mark,
dvs senhøstes og vinteren for å gjøre
skadene på terrenget så små som mulig. Vi regner med å ta ut tømmeret i
noen av hogstsonene i 2012 og resten
i 2013-2014.
o
I begynnelsen av desember er det årlig julemesse på Dal. Flittige hender har i løpet av året laget de
utroligste ting som selges på julemessen.
Jeg og Tove var innom og kjøpte både julekaker og julegaver på fjorårets julemesse. Den burde selvsagt ha
vært omtalt før jul, men utgivelsene av Hugustubben er ikke helt synkronisert med julemessene.
Men, med denne lille rapporten håper jeg hukommelsen til leserne er så god at de husker å besøke
julemessen i 2012.
Det var utrolig fine ting man kunne kjøpe. Se bildene og døm selv.
5
Mat i Land så dagens lys på et
stiftelsesmøte 4. november 2008. Den
gangen var vi 15 personer som tegnet
medlemskap. Medlemstallene har gått
litt opp og ned siden da. Vi har til tider
vært over 20, men har ligget stabilt på
rundt 17 medlemmer.
Vi er en sammensatt gruppe av alt fra
hobbyprodusenter til profesjonelle
næringsdrivende fra både Nordre og
Søndre Land Kommuner. Bredden i
vareutvalget er ganske stor og vi
jobber hele tiden for å kunne øke både
sortiment, produksjon og tilgjengelighet av varene våre.
Land-kommunene har lange tradisjoner når det gjelder spekepølser. I
nettverket har vi mange medlemmer
som produserer spekepølser. Flatlien
Gård på vestsida av Randsfjorden
lager spekepølser av angus-fe fra egen
gård. Deres siste tilskudd er å ta vare
på skinnene fra dyra, garve disse og
bearbeide disse for salg.
Grunder av Dokka Catering, Geir
Otto Andersson, lager elg-salami.
En spennende salami-pølse som kan
være en nydelig forrett sammen med
flatbrød, gårds-rømme, Randsfjordpoteter og gele.
Pultost produseres både på Nøssvold Gård og av Bjørg Karin Lybeck
Hagen. Nøssvold Gård er kjent fra
TV-programmet "Der ingen kunne
tru at nokon kunne bu". De er også
medlem av Bondens Marked og ofte å
finne der. Baggerud Gardsysteri produserer ekte geit-ost fra egne geiter.
De produserer også pultost, smør og
rømme fra egne kuer. Sommerstid er
de å finne i Leppdalen. på Baggerudssetra. Her kan man oppleve stølslivet
og møte familien Rønningen for en
hyggelig prat.
Hva er vel bedre enn tyttebærkokte
epler, geitost, hjemmebakt brød og
lokal honning!
Skal du ha selskap, eller bare overraske
familien med en fantastisk kake! Ta
kontakt med Laila. Kake- til- kaffekaken vil garantert få en ny dimensjon!
Et kaffebesøk på Kaffekoppen på
Dokka runder det hele av. Her får du
kaffe servert i rolig omgivelser. Eller
du kan ta med deg kaffe på termos og
hjemmebakte kaker fra Eli's kakebu
ut på tur. Og er du ekstra tørst en
sommerdag, ta et glass med hjemmelaget "Bestemors Saft".
Litt historikk
Det var i 2005 at Geir Olav Nybråten
og Geir Otto Andersson innkalte alle
husflidsprodusenter og småskala matprodusenter til møte på Ankalterud Gård
på Nordsinni. Hensikten med møte var å
drøfte mulighetene og eventuelt behovet
for å forsøke å samle lokale produsenter
av alle slag i en organisasjon med felles
utsalg og markedsføring.
Alle var enige om at husflid og mat
har gode tradisjoner i Land. Man
valgte likevel å satse på å etablere
et nettverk for matprodusentene i
første omgang. Det ble nedsatt en
SP
interessegruppe som skulle innkalle
til nytt møte hvor Mattilsynet skulle
informere om retningslinjer og regler
rundt ulike produksjoner.
Mat i Land
Medlemmene kommer fra Synnfjell
i nord til halvveis sørover Randsfjorden. Det vil si at vi er produsenter
fra både Nordre og Søndre Land
Kommuner. Utfordringen ble å finne
et varemerke som kunne gjenspeile
hele området, samtidig som det sa noe
om hvor varene kom fra. Vi har mat
fra fjell og bygder, fra lokale åsvann
og fra Randsfjorden. Symbolikken i
logoen som ble vårt varemerke er det
grønne Synnfjell i nord og den blå
6
Randsfjorden som slynger seg sørover
sammen med påskriften Mat i Land.
Festivaler i Land
I løpet av de siste årene har det blitt
flere festivaler i Land - regionen.
Matprodusenter og andre produsenter
stiller villig opp med sine produkter.
Landsbylauget er en viktig samarbeidspartner for Mat i Land.
Mat i Land har fått en varm velkomst
blant forbrukerne. Kommunene i
både Nordre og Søndre Land har vist
velvilje og støtte rundt etableringen av
en egen lokal organisasjon for matprodusenter. Medlemmene av Mat i
Land er ihuga matentusiaster med stor
interesse for egenprodusert mat og
levende opptatt av mat og matkvalitet.
I produktene ligger mye tradisjon og
(lokal )historie ivaretatt.
Her finner du oss
Mat i Land deltar under store arrangementer lokalt i Hov og Landsbyen
Dokka. Vi deltok under V M i Oslo,
vi lager tallerkner med fingermat
og vi arrangerer spennende mat- og
vin- kvelder.
På vinterfestivalen i Landsbyen
Dokka 2012, arrangerte vi "Mat
i kor". Et fellesarrangement med
Nordsinni Blandede Kor. Her var både
korsang, solosang og allsang sammen
med en tallerken medfingermatog en
dessert-tallerken.
I 2012 blir vi å finne på landsbymarkedene i Landsbyen Dokka. Det
hele vil toppes med Elg-festivalen i
september. Følg våre nettsider www.
matiland.no. Sidene vil bli oppgradert
før påske så følg med.
Vil med dette ønske leseren en God
Påske. Og velkommen til en smaksopplevelse i Land i 2012.
Med vennlig hilsen Åse Gjefle
Styreleder for Mat i Land
V e l k o m m e n til ny o g s p e n n e n d e butikk p å 1100 m i B e r g f o s s - s e n t e r e t
2
Dokka
FaKGem&dMtih
Bergfoss-senteret - 2870 Dokka
Tlf 61 11 15 99
E-post: [email protected]
www.dokka.no
Nye mulighet
Jøtul stålpipe
Drømmer du om
mangler pipe?
Jøtul stålpipe kan
installeres i alle h
hus og passer alk
ovner og peiser
• Mulighet for to
steder på samme
• Enkel montering
• To farger (gråVsorl)
• Passer alle Jøtuk
modeller
• Lav vekt
Vi har
det meste
til hus og
hytte!
Hytteavd.
U t l e i e a v : • Gulvslipemaskiner • Poleringsmaskiner • Tepperensemaskiner • Strømaggregat
+ Hoppetusse og en rekke andre maskiner.
.AGA. Tarkett
A
TJ«UUH
é
JOTUN
l$,Nor*jo
Mflljjft.l
ICANOIA-NOOflT
jfflTrlcMng
Jordan*
PA V E I E N FRA B U T I K K E
Alt vi ser fra bilvinduene når vi kjører fra Ulsaker og Nilsen til hytte bo mm en på Hugulia, er
som skåret ut av selve Norgeshistorien. Hva kan ikke hvert eneste hushjørne fortelle om
gamle dagers fattigdom, hungersnød, utvandring til Amerika, tvangsauksjoner og fraflytting
Men også om ny optimisme, pågangsmot, bureising, plutselig velstand og nye næringsveier.
Ikke minst innflytting av hyttefolk og lokale hverdagshelter. Hør bare her.
- Den første gården vi kommer til på
venstre side på veien fra butikken, er
Midtre Nørstelien - Nord-Torpvegen
1413. Vi ser en gammel låve bygget rundt 1880 som kneler litt. Den
kunne kanskje trengt en hofteoperasjon eller to.
antagelig Norges største leverandør
til sportsforretningene i Hallingdal,
Valdres, Gudbrandsdalen. Ja, det er
bare å brette ut alle fiskekart for elver
og vann på hele Østlandet. Han er
daglig leder og 50 % medeier i
firmaet Vill-Marken, som driftes fra
gården vi ser på bildet.
Meitemark i bøtter og spann
NORD-TORPVEGEN 1413. Gården
heter "Midtre Nørstelien ". Jordene er blitt
drevet siden svartedauen i 1349 med andre
bygninger som for lengst er revet. Låven vi
ser her i dag ble bygget i 1880.
- Nei, låven skal få stå til den faller
ned av seg selv, forteller eieren Ole
Nørstelien (48) litt muntert. Han
overtok slektsgården på begynnelsen
av 1990-tallet.
- Men hvis vi tror at det er bare sauer
og høy som er hovednæringen, tar vi
styggelig feil. Driftige Ole handler
nemlig med meitemark i stor stil -
- Han dyrker ikke meitemark selv på
alle jordene sine. Nei, Ole Nørstelien
kjøper fra en importør fra MellomEuropa i bøtter og spann, og fordeler
"fangsten" i passe små mengder i
bokser. Ulsaker og Nilsen er første
detaljist ut i den store verden. Han
forhandler også mye annet til jegere
og fiskere over hele landet.
Bare ta en titt innom på nettet:
www.villmarken.net.
Utvandring til USA
- Tidligere var det både kuer og sauer i
det gamle fjøset, som er revet forlengst.
I mange år ble jordene forpaktet bort,
før Ole selv overtok slektsgården tidlig
NORD-TORPVEGEN 1561. Småbruket
"Nerlien " med sin vesle låve og fjøs, og
låvebrua går ren ut på bilveien.
OLE NØRSTELIEN (48). Tenk, meitemark
til sportsfiske er hans hovednærings\ ei antagelig Norges største, administrert fra
"Midtre Nørstelien "
,
på 1990-tallet. Men gårdsdriften her
har røtter tilbake til før svartedauen i
1349-50. Da lå de fleste "ødegårdene*
også i Nord-Torpa brakk i opptil et
par hundre år, før nye, sterke gjenreisere gikk på med liv og lyst på
8
1700- og 1800-tallet. Men så kom
nye uår, med hungersnød, feilslåtte
avlinger, temperaturer ikke mye
over 0 grader selv midtsommers.
Også Nord-Torpa ble rammet av
utvandringsbølgen til USA. De
første reiste rundt 1830. Da var det
med hest og vogn den lange veien
helt til Christiania eller Drammen,
hvor de fleste seilskutene gikk ut
fra. Senere reiste de i flokk og følge
med hesteskyss til dampskipskaia
på Odnes og videre med dampskip
til "Randsfjorden st." på Jevnaker.
Eller de kjørte til Gjøvik hvor hjuldamperen "Skibladner" startet opp i
1856.
To smalsporede tog
- En smalsporet jernbane på 68
km var to år tidligere i 1854 åpnet
mellom Christiania og Eidsvoll.
Derfra dro "Skibladner" videre til
Gjøvik og Lillehammer og tilbake.
Det var en reiserute ut av landet
på 1850-tallet. Bare ti år senere
startet dampskipet "Olaf Tryggvasson" på sin rute fra Odnes i nord til
Jevnaker i sør på Randsfjorden. Om
bord tok den med passasjerer, post
og gods. Kjerreveiene på land var
nesten ufremkommelige den gang.
Dampskipstrafikken på Randsfjorden
eksploderte midt på 1800-tallet pga
alle tømmerslepene til sagbrukene og
tresliperiene langs hele Drammensvassdraget. Stor sensasjon ble det i
1868 da en smalsporet jernbane på
87 km ble åpnet mellom Drammen
og "Randsfjorden st." (vi ser ennå
stasjonen på vestsiden av Randsfjorden på Jevnaker). Dette ble også
en viktig samferdselsåre for utvandrerne fra Nord-Torpa til Amerika de
neste 40-50 årene. Norske seilskip
TIL HUGULIA
Tekst: EINAR SOLVOLL/
Foto: ØYSTEIN HVALSENGEN.
TORPA FOTO
- Jordene til Nils Kampelien dyrker i
dag Hjalmar Nereng gras på, og
knytter hvite rundballer ("traktoregg") til sine 22 kuer i det langt
større fjøset med det flotte klokketårnet på låvetaket som du ser
ca 1 km lenger nord før du kommer
opp til Hugulia fjellstue.
Fra Oslo til Kampelien
NILS KAMPELIEN (88). Bygde selv sin
småbruk "Nerlien " så sent som i 1951, den
gang med tre kuer på båsen.
og dampskip gikk først til England,
og så rett ut i Atlanterhavet til "den
nye verden" i Amerika.
- Det er sagt at annenhver gård i
hele Torpa ble rammet av "utvandringsspøkelset" som tømte utkantområdet for arbeidsvillige unge
og eldre mennesker. Det var ikke
uvanlig at eldste odelssønn ble igjen,
mens resten av store søskenflokker
ble drevet hjemmefra til andre norske
byer - eller Amerika hvor det var
jobb å få. Endelig fikk de ristet av seg
fattigdommen...
- Den høyreiste tømmerlåven med
navnet "Kampelien" på ytterveggen har et bonderomantisk
historisk sus over seg. Her er adressen Nord-Torpavegen 1564. Før 1761
var dette en husmannsplass under
Nørstelia-gårdene. Men gamle Knut
(1794-1887) måtte se at mange av
barna sine emigrerte til USA hvor de
fikk bedre bruk for det de kunne som
skredder og skomaker de hadde lært
i Torpa.
- Kampelien med ca. 50 mål jord ble
blant bygdefolk mest kalt "Lia".
Og når bruket på "nersiden" av
bilveien kom, fikk det enkelt og greit
hetende "Nerlien" (=nedenfor Lia").
- De nye eierne er ikke gårdbrukere,
snarere kan de heller kalles idealister... innflyttere fra Hellerud i Oslo.
Rett inn på låven
- Så må vi fortelle historien til den
vesle røde låven, med adresse NordTorpvegen 1561 - der låvebrua går
rett ut til asfalten på bilveien vår hjem
til Hugulia. Her bor Nils Kampelien
(88), alene i dag siden begge
foreldrene døde midt på 1960-tallet.
I bygda er han mest kjent som en
traust og hyggelig skogsarbeider,
småbruker og maler på sitt 8 mål
vesle småbruk, "Nerlien", som Nils
selv bygde opp i 1951. Selv er han
født og oppvokst på gården "Kampelien" tvers over veien (se neste sak).
- Her nede på "Nerlien" vil jeg bo
så lenge det er liv i meg, sier Nils
Kampelien (88). Han håper det snart
kommer en snekker som vil kjøpe
eiendommen og restaurere den, men
at han selv får rett til å bo i sitt hus så
lenge han lever.
NORD-TORPVEGEN 1564. Låven på
"Kampelien" er fra 1920, og nye eiere har
allerede startet restaurering innenifra.
ØYSTEIN HVALSENGENf55) og EU VOGT
GODAGER(48). De kom som en frisk kastevind til den gamle husmannsplassen "Kampelien " i fjellbygda vår i Nord-Torpa.
innviet den flotte nye badeplassen
for småbarnsfamilier rett vest for Dal
grendehus. Hun jobber i Stiftelsen
Selvhjelp Norge, som har hovedkontor på Majorstua i Oslo og nylig fikk
nytt regionkontor på Lillehammer
( = les mer på: www.selvhjelp.no).
- Øystein Hvalsengen har bak seg
mange år som industriarbeider på
Kværner i Lodalen i Oslo, og senere
oljearbeider i Nordsjøen. I 1999
brøt han tvert over og begynte som
omsorgs- og miljøarbeider først i
Oslo, nå i Nordre Land og i Lillehammer kommuner. Ved siden av
driver han Torpa Foto. Men enda
viktigere: Øystein er med i styret
for Torpa Fotoklubb som snart har
20 ivrige medlemmer. Snakk om å
komme til bygda som to nye, friske
kastevinder til den vesle fjellgården i
Nord-Torpa!
Snart hanegal igjen...
Bygda tok godt imot
- Det forteller sin del av historien om
en ny tid blant nedlagte småbruk i
Norge, som friluftsglade ildsjeler vil
overta og drive videre. Samboerparet
Eli Vogt Godager (48) og Øystein
Hval sengen (55), med barna Kasper
(18) og Rakel (15), ble godt mottatt
i fjellbygda vår. Barna går på skolen.
Eli var allerede i 2010 med på å starte
Dal Velforening, som i fjor anla og
9
- Øystein vil ikke at den gamle
låven fra rundt 1920 på Kampelien
skal forfalle. Ubrukelige planker
tømmerstokker har han så smått
begynt å restaurere. Inne i den tomme
låven har han nylig bygget hønsehus
for 8 høner og en hane. Hanen som
kom i fjor høst vil helt sikkert vekke
familien rundt 4-5 tiden hver morgen
- bare våren og sommeren kommer
snart.
n
- Her står klokka stille. Ingenting haster. Fra verandaen ser vi LYSET fra solen som står opp og går
ned, og om natten stjernehimmelen. Slalåmbakke og kjopesenter har vi selv hjemme i Nittedal, sier
'firkløveret" som er sist ankomne hytteeiere på Hugulia.
.1
Wf *wf /
~
f fu.
Hl
v
TO SØSKEN - TO FAMILIER. Jon (43) og Trude (45) fra venstre, sammen med Hege (41) og Tom (40) er nye eiere til 708-hytta. De
representerer et generasjonsskifte i forhold til de som har bodd her siden hytta ble bygget i 1973.
Det lyser oftere i vinduene på hytte nr
708 nå (ovenfor den vesle P-plassen
på 7-feltet), siden to familier fra
Hakadal like ved Varingskollen i Nittedal overtok nøklene til hytta midt i
oktober i fjor. Og oppdaget at også en
av de nærmeste naboene på hytte 706
også var fra hjembygda Nittedal. Så
verden er ikke stor, heller ikke sett fra
Hugulia.
Det var søskenparet Hege (41) og
Jon (43) Halstenrud som sammen
med sine respektive ektefeller Tom
Lund (40) og Trude Løchting (45)
som kjøpte hytta i fjor høst. Begge
familiene bor ikke langt fra hverandre
hjemme i Nittedal - på hver sin side
av dalen, faktisk. Alle de fire voksne
er i deres beste alder, med krefter i
massevis - og barn som også elsker
friluftslivet.
25 nye hyttefamilier
- Faktisk representerer de to familiene
et naturlig generasjonsskifte som
har funnet sted på Hugulia de siste
4-5 årene. Av 206 hytter i Hugulia
Velforening har faktisk 25 hytter fått
nye eiere. 25 husstander med kanskje
100 "nye ansikter". Enten overtatt
ved salg innen familien, arv eller eldre
hyttefolk som ikke lenger kunne bruke
hyttene så mye som i deres ungdom,
og som har avertert dem til salgs på
det åpne marked. Våre venner fra
Hakadal tilhører siste kategori, og var
så heldige å få overta en godt vedlikeholdt hyne fra 1973 for 800.000
kroner.
- Av de 25 hyttene med nye eiere er
de fleste, seks hytter, på det nederste
1-feltet og tre fra 2-feltet, altså Hugulias aller første hytter fra 1960- og
10
70-tallet. På hyttefeltene 5,6, 8 og 13
har to eller tre hytter fått nye eiere.
På hyttefeltene 7, 10 og 11 er bare en
hytte solgt til nye folk. Mest stabilt altså ingen eierskifter - har det vært
på hyttefeltene 3,4 og 12 de siste 5
årene.
Barna oppvokst med hytteliv
- Nye eiere innen samme familie er
kommet på 7 hytter. Tre hytter har
Postorg solgt på det åpne marked. Og
så mange som 15 av de 25 hyttene
er overtatt av nye eiere som har sett
annonser om salg på det åpne marked.
Historisk sett har det vært en litt
uvanlig topp på salgsstatistikken. For
Hugulia er jo kjent for at det kan gå
år og dag mellom hver gang en hytte
blir til salgs. Men de som var unge og
spreke på 1970-tallet er kanskje ikke
Tekst og foto: Einar Solvoll
!
te pa
H u g u l i a
tilhører også hver sin
lille, nye generasjon.
Trude og Jon har
fire barn, Christian
(20), Fredrik (20),
Andreas (20) og
Mikkel (16) som er
på egne ben, i starten
av egen etableringsfase. Hege og
Tom har Silje (12)
og Mathias (8) som
mer enn gjerne
følger med foreldrene til deres nye
Soria Moria-slott på
7-feltet. Og, for ikke
å forglemme, "Zita"
på 10 år, en sibirsk
husky som elsker
varmen fra peisen
like mye som barna.
Ny type yrkesgrupper
- Jon Halstenrud er i dag etableringssjef i Expert Norge, med ansvar
for nærmere 230 forretningsbygg
over hele landet. For ham betyr kort
vei til Gardermoen mye, så masse
han er på farten med hele Norge som
arbeidsplass. Kona, Trude Løchting, har jobbet som grafiker i 25 år,
og ser seg akkurat nå om etter ny
jobb nå som konjunkturene innen
dette yrket svinger. Hege Halstenrud
jobber i et firma i Nittedal som heter
Gateway Varesikring, som selger
alarmantenner, brikker, etiketter og
kameraovervåking til butikker - altså
med i kampen mot tyveri av nye klær.
Ektefellen Tom Lund har en sjelden
nådegave, som bare 12 til i hele
Norge har, med å kunne åpne hvelv
og safer som er gått i vranglås, eller
hvor eieren har glemt koden, kanskje
mistet nøklene til. Han har "kontor"
i bilen medfirmanavnet"ROBUR
SAFE" malt på begge sider. Folk flest
tror han driver med utleie av rorbuer i
Lofoten. - Like greit, kanskje, humrer
han. - Så får jeg fred fra forespørsler
om å ta en ekstrajobb som "Egon" i
Olsenbanden, som stadig er på farten
for å rane pengebinger. Også Tom er
glad for å bo i Nittedal med kort vei til
Gardermoen, for oppdragene kommer
fra hele landet.
- De fire ektefellene representerer
forresten også en ny
DRUNTEBO = ("sove videre mens radioen står på ") kalte
type yrkesgruppe,
forrige eiere hytta. Her sitter Silje (12) og Mathias (8) på
som var helt ukjent
krakken i solveggen ute på verandaen.
på 1970-tallet-den
gang foreldrene til Jon og Hege hadde
fast og trygg jobb i Oslo. og flyttet til
like sterke nå 40 år senere. Da kommer landlige omgivelser i på Rotnes,
mer et naturlig generasjonsskifte.
"hovedstaden" i Nittedal. Her fikk
Klokka står stille...
- Mange hyttefolk på Hugulia kjenner
Hege
og
Jon
vokse
opp,
og
foreldrene
Felles for alle fire er gleden over å
seg igjen i historien til de to familiene
dro
på
jobb
hver
dag
til
Oslo.
kunne
bruke masse av fritiden på egen
fra Nittedal, som vi besøkte til nyttår.
Trude, Jon, Hege og Tom har lånt og
leiet hytter av venner og bekjente på
Slåtten helt siden 1998. Og de siste
årene leiet de hytter på åremål både
på 6- og 1-feltet, inntil for to år siden.
I flere år har de hengt opp lapper på
Joker-butikken vår og etterlyst hytte
til langtidsleie, uten særlig respons.
Men lynet slo ned 17. september i fjor
da de dro på visning til 708-hytta, og
la inn bud. Allerede 15. oktober fikk
de overta nøklene og tinglyste hytta
på begge familier, som har vanket
sammen og vært perlevenner hjemme
i Nittedal i over 20 år.
- For barna var heller ikke hyttelivet
ukjent, så mye som foreldrene har
tatt dem med til Slåtten og Hugulia i
HYTTEDRØMMEN OPPFYLT. Til jul i 2011 var Silje (12) med Jon og bakte pepalle år siden de ble født. Men barna
perkakehus - etter samme "tegninger" som den nye hytta deres på Hugulia.
11
"ZITA " - familiens sibirske husky - rar
gjerne imot en godbit av Mathias (8)
hytte, med hele fjellet og åpne vidder
over tregrensen rett utenfor hyttedøren
på Hugulia. Tidligere eier kalte hytta
"DRUNTEBO" - visstnok oppkalt
etter fjellknausen like ovenfor som fra
gammel tid av fastboende ble hetende
Druntefjell (å drunte = sove lenge,
med radioen på i bakgrunnen, og
naboene må stå opp med småbarna).
Fremdeles er Druntefjell denne kjem-
pestore arenaen rett ovenfor 7-feltet,
hvor mange turfolk også i dag elsker
å sitte i skråningen og nyte vårsola.
Eller leke med barna som prøver ski
og kjelker ned det siste henget til den
store, åpne sletta.
- Vi elsker særlig å gå innover i fjellet,
forteller Tom. - Og avstanden er bare
to timer fra dør til dør mellom hytta
og hjemmet i Nittedal. Det gjør at vi
kan dra på hytta mye oftere. Ingen av
oss hadde drømt om en hypermoderne
hytte nær slalåmbakke og kjøpesenter.
Det har vi hjemme der vi bor. Her på
Hugulia er det ingenting som haster.
VI spiser når vi er sultne
og sover når vi blir
trette. - Og går på ski
når vi har lyst til det,
repliserer Trude. - Når
vi er forsynt av lange
skiturer, er det som å
komme hjem til oss selv
- nå med egen hytte,
jubler hun.
- For meg er det som å
ta en pause fra hjemmet
og jobben i Nittedal,
sier Hege. VI ser ikke
på klokka her. Men gjør
helt andre ting enn hjemme. Her kan
vi lese en bok i ro og fred, eller spille
spill med hverandre. Og så deilig å
føle hvor godt det er å komme hjem
igjen, enten det er til huset vårt i
Hakadal eller til hytta i Hugulia, sier
hun.
Hele himmelen over oss
- Jon sier dette: - Tenk, her er det
mørkt når det er mørkt. Ingen steder
nærmere sivilisasjonen med masse
elektriske lys ser vi stjernehimmelen
så klart og fint som her på Hugulia.
I PEISKROKEN. Hege (41) og Tom (40)
holder varmen på peisen med selvhogde
vedkubber.
KJÆR VENN. Trude (45) og Jon (43) koser seg sammen med deres 10 år gamle familievenn, "Zita ", som mer enn gjeme blir med på alle langturer
12
Iblant er det millioner av små lys
som skinner ned på oss. For ikke å
snakke om lyset på himmelen når
solen står opp eller går ned. Hytta vår
ligger på en liten høyde, så vi har hele
himmelen over oss når vi står ute på
verandaen!
- Barna elsker terrenget, særlig
skitrekket over Elgsmyra. Eller å kjøre
på kjelke i akebakken. De har også
fått være med på å prøve fiskelykken
i Øvre Høgkampvatn, men fangstlykken var ikke med dem den gangen.
Derimot har det vært morsomt å gå på
ski i den nye løypa til Slåtten seter, og
hilse på gamle kjente fra tiden de fikk
låne hytte her. Hytta på Hugulia nå er
på vel 70 kvadratmeter, og alle synes
det er luksus å ha fån toalett inne.
- Alt er vi så glad for. Skulle jeg
personlig ønsket meg noe i tiden som
kommer, er det å få installert hyttedusj inne, særlig til bruk etter lange
skiturer, sier Hege Halstenrud.
El-inStåltaSåon ÅS
•
Mitsubishi
Æ^^k. E L E C T R I C
WWW.TORPA-ELNO
TLF. 61112525
<
v a r m e p u m p e r
Vil du spare strøm på hytta???
Vår økonomimodeU GE-Heat 5,3 gir deg kvalitet og varme for
pengene.
GE-Heat kan styres med en SMS modul via mobiltelefon.
G E - H E A T HAR 10 C V E D L I K E H O L D S V A R M E , O G S I L E N T MODE.
PAKKEPRIS: KR 21-500,- inkl, mva
I denne pakkeprisen får du en ME control, montasje av
varmepumpen og max 4 m rør inkludert. N y k u r s k o m m e r i t i l l e g g .
Ta kontakt om du trenger hjelp med elektriske jobber.
Vi tilbyr gratis befaring!!
13
Tekst og foto: Einar Solvoll
Utsiktskiue pa toppen av
Spåtind på tegnebrettet
PÅ TEGNEBRETTET. Johan Kofstad (t.v.)og Jan Wollan bretter ul mange kart, fotogmfier etc som hjelpemidler til å tegne utsiktsskiva vi skimter
kladden til på salongbordet. En vakker dag vil vi få se den utført i sterkeste stål med fast fundament på loppen av vcerutsatte Spåtind.
Det går stadig fremover med planene som to pensjonerte ildsjeler
har om en fastfundamentert panorama-siktskive av stål på
toppen av Spåtind 1.414 m.o.h. Mest sannsynlig vil den komme
på plass sommeren 2013. Utsikten fra Spåtind er unik. På godværsdager ser du helttilSnøhetta i nord og Gaustatoppen i sør!
14
I flere år har en sirkelrund metallskive
på 80 cm i diameter vært drømmen
til Johan Kofstad (77) og Jan Wollan
(73). De har begge sine fjellrøtter i
Synnfjellområdet, riktignok på motsatt
side av Spåtind enn oss hyttefolk på
Hugulia. Det finnes ikke tall på alle de
gangene de to har vært på toppen av
Spåtind og gjort sine observasjoner,
som nå er "nesten ferdig" på tegnebrettet. De siste opplysninger tar Jan
Wollan sikte på å få på plass i løpet av
sommeren i år.
- Det er et sjansespill å treffe på godt
siktvær hver gang man skal til toppen
av Spåtind, forteller han. - Best er det i
september/oktober. Da er mulighetene
best for pent vær først og fremst, men
også lang god utsikt til alle horisonter.
Dcke er det sommerdis, ikke tåke og
skyer, ikke er det snø som får himmelen og fjellene til å gå i ett, sier han.
de "mektigste fjellene" er de som ikke
ligger så langt unna - kanskje bare
8-10 mil i luftlinje. De høyeste og mest
kjente tinder ligger dobbelt så langt
unna.
100 topper i det fjerne
På siktskiva skal det bli navn på ca 100
topper. Likeså fakta om høyde over
havet og avstander fra Spåtind - som
i seg selv er Indre Østlandets høyeste
fjelltopp. I all beskjedenhet kan
Hugustubben røpe at siktskiva som
Hugulia Velforening fikk utarbeidet
i fjor er med i grunnlagsmaterialet,
men også supplert av opplysninger fra
Statens kartverk på Hønefoss. Hyttefolkets utsiktsskive av tre er plassert
på husveggen ved siden av bommen
på Hugulia. Hugulia Velforening
selger fremdeles laminerte A3-ark av
siktskiva "vår" for 100 kr. på butikken,
og inntekten går i sin helhet til løypekjøring for skifolket om vinteren.
Høye tinder blir "minst"
Det som gjenstår akkurat nå er å få
bestemt fundamentering for siktskiva.
Og hvordan man skal få fraktet tunge
ting som metall, kanskje sement og
vann etc opp den lange veien fra
bilveien til 1.414 m.o.h. Kanskje man
må ta i bruk kløvhest om sommeren?
Eller få hjelp av Gjøvik Røde Kors
Hjelpekorps i påsken i år eller til neste
år for å få kjørt opp materialene på
snøscooter, som kan ligge klart til
snøen er gått?
Sponsorer er allerede skaffet. Både
Nordre Land og Etnedal har bevilget
inntil 30.000 kr hver til prosjektet. Det
som koster penger er selve graveringen
av alle navn og tall, dessuten et robust
stativ, og til slutt selve fundamenteringen i fjellet. Alt forarbeid med selve
skiven er "dugnadsjobb".
Det som ofte forvirrer mange når de
skuer utover 360 graders horisont fra
Spåtindtoppen er navnet på alle tindene og fjelltoppene vi ser. I alt er det
mellom 400-500, fra de minste koller
til de mest ruvende og høyeste fjell.
Det er de nærmeste som virker høyest,
mens de aller lengst unna blir mindre
enn en "lillefingemegl" når vi f.eks.
skimter Gaustatoppen (1.883 m.o.h.)
eller høyeste Rondane-topper på over
2.000 m.o.h. i det fjerne. Mang en
uerfaren kartleser er blitt lurt av bare å
bruke kompass og kart til en bestemt
fjelltopp man ser. Så viser det seg at
Men siktskiva av stål som skal på
plass på selve toppen må tåle den
verste frost og is hele vinteren. En
slik siktskive har i alle år vært savnet
her oppe, så man kan "se" toppene på
siktskiva samtidig med blikket festet
ut i horisonten og kjenne igjen toppene
vi ser. Slik fjellene har ligget siden
tidenes morgen. Tenk, fra Spåtind
kan man skue utover alle himmelretninger med kjente og kjære fjell som
Hemsedalsfjellene, Jotunheimen,
Dovrefjell, Rondane, Sognefjell etc.
Med "Skibnssen" til Hugulia
Jan Wollan bor på Frogner i Oslo, men
ble født og oppvokst på Gjøvik. Som
20-åring reiste han til Oslo og startet
sin livslange yrkeskarriere i Gjensidige
forsikring. Han glemmer aldri første
turen til Hugulia på 1950-tallet, lenge
før "alle hadde bil". Den gang var
det både skole og full arbeidsdag alle
lørdager. Så Skibussen gikk først tur/
retur på søndagene. Alle om bord i
bussen spurtet av gårde med Spåtindtoppen som mål. Og det gjaldt å
komme seg ned igjen og rekke bussen
hjem til Gjøvik samme kveld. Det var
på en slik tur rundt 1960 at Jan Wollan
tegnet ned sin første utsiktsskisse fra
15
Spåtindtoppen. Han har også vært med
i utarbeidelse avflereutsiktsskiver
på Toten-topper. Selv har Jan Wollan
hytte på Heggenes ved Vangsjøen, der
han som aktiv pensjonist nå rydder
stier, leter opp gjengrodde stølsveier
fra 1800-årene og deltar i veiarbeidet
der.
Bergtatt av Synnfjellet
Johan Kofstad flyttet fra et par år siden
fra Holmenkollen til Fossum i Bærum.
Han har i hele sitt yrkesaktive liv på
45 år vært lege med særlig interesse
for fjellmedisin og redningstjeneste.
Han ble født i Bergen, men bodde i
Oslo under hele sin utdannelse til han
ble lege som 25-åring. Som utsultet
9-åring under krigen ble han som
mange barn på den tiden sendt til en
bondegård for å bli "fetet opp", som
det ble kalt. Unge Johan havnet i
Gausdal, på nabogården til Bjørnsons
Aulestad. Så inspirert av fjellivet ble
han da at han som nybakt lege 29
år gammel kjøpte hytte på Værskei.
Herfra kunne han skue utover fosser,
fjelltopper, isbreer, hele Synnfjell,
Hemsedalsfjellene, Dovrefjell, Rondane og mye, mye mer. Det var nok fra
sin hytte han snart har hatt i 50 år han
ble så inspirert til på fritiden å lære alt
om Norges geografi, og særlig alt over
tregrensen.
t4
Sjekk fjellmedisin" selv
To påskesesonger har han bodd på
"Spjelken" på Hugulia, Gjøvik Røde
Kors hovedkvarter for Synnfjell. Han
var først viseformann i 5 år og senere
fra 1978 formann i Norges Røde Kors
Hjelpekorps i seks år. 124 år av sin
livslange legegjerning har han dessuten vært leder for Norsk Fjellmedisinsk Forum (NFF). På nettet finner
du mye interessant om NFF, om alt fra
snøblindhet og mye mer om fjellmedisin som er noe ganske annet enn de
lidelser og sykdommer som leger i
lavlandet blir oppsøkt for å hjelpe sine
pasienter med. Søker du på navnet til
Johan Kofstad far du også dele med
ham et vell av opplevelser og erfaringer han selv er "spesialist" i - som
ikke minst en hytteeier på Hugulia vil
ha mye glede av å lære mer om.
BRØNNBORING
Boring etter vann utføres.
Pompeanlegg leveres og monteres.
S 8 B O
H
D
V
-
B r o e n n b o @ o n l i n e . n o
NIOB. 9 0 1 6 2 154
15
-
913 6 5 3 3 0
norsk Post- og Kommunikasjonsforbund
28. februar 2012
Til jegere som tildelt jaktkort på Hugulia, gnr 66/1
REGLEMENT FOR JAKT
PÅ EIENDOMMEN HUGULIA GNR 66/1
I NORDRE LAND KOMMUNE
Reglement av tidligere datoer utgår.
For å opprettholde jaktbar bestand av småvilt har grunneier i samråd med Hugulia Velforening
fastsatt regler for jaktutøvelsen, hensyn tatt til bufe i området. Vårt mål er å balansere mellom lokal
næring og friluftsaktiviteter.
1. Jakt kan bare utøves med grunneiers skriftlige tillatelse dokumentert ved betalt jaktkort og
jegeravgift til staten. Jaktes med
hund, må jeger samtidig med
søknaden framlegge attest på at
hunden er godkjent saueren.
2. Jakt eller skyteøvelser er ikke
tillatt i hytteområdet, heller ikke å
bære/transportere (i bil eller annet
kjøretøy) ladd våpen. Det er også
strengt forbudt å postere i/ved
bilveier/stier!
3. Søknad om jaktkort vedlagt kopi
av betalt jegeravgift og eventuell
attest for saueren hund må være
grunneier i hende senest 1.4.2012.
Melding om tildelt jakt sendes ut i
juni.
4. Jakten deles i følgende perioder:
1) 15.-21.9., 2) 22.-28.9. og 3)
29.9.-23.12.
5. 5.1 Fuglejakt: I periode 1 og 2
selges 5 kort med hund og
4 uten hund. I periode 3 selges
8 kort med eller uten hund samt
helge-kort (lørdag-søndag). Den
som ble tildelt kort i 1. periode i
2011, kan ikke bli tildelt kort i
1. periode i 2012. Samme
prinsipp gjelder også 2012.
6. 5.2 Harejakt: I periode 1 og 2
selges 6 kort med/uten hund. I
periode 3 selges inntil 8 kort med
eller uten hund.
7. Jaktkort betales pr jeger pr
periode. Våpenkort, jaktkort, og
jegeravgiftskort med gyldige
kvitteringer og sauerenhetsbevis
samt jaktreglement og kart over
terrenget skal bæres av jegeren
under jaktutøvelsen.
8. Det kan bare brukes 1 hund løs i
terrenget pr jeger/lag, j f pkt 1 og 5.
9. Bag limit er for tiden 2 fugl pr dag
pr jeger.
10. Trening av jakthund/lavinehund i
perioden 1.1.-31.3. krever skriftlig
godkjenning av grunneier. Etter
1.4. gjelder båndtvangbestemmelsene uavkortet. Fra 21.8.
t.o.m 30.9. er det utvidet bandtvang der bufe beiter, dvs også
på Hugulia, unntatt er bruk av
sauerene hunder i lovlig jakt og
godkjente ettersøkshunder i
oppdrag.
11. Jakt-, fiske- og miljøoppsyn
herunder motorferdsel i utmark
utøves av personell godkjent av
Vestoppland Politidistrikt, Gjøvik.
Oppsynsmennene har politimyndighet innenfor Hugulias område.
Enhver utøver av jakt plikter å
la seg kontrollere av godkjent
oppsynsperson både mht doku17
mentasjon (jaktkort med mer),
våpen, ammunisjon og fangst.
12. Jegerne anmodes om uoppfordret
å vise jaktkort mv både til hverandre og til oppsynsfolkene.
13. Overtredelser av reglement,
lover og forskrifter kan medføre
advarsel, beslag av vilt, våpen,
jaktkort, umiddelbar bortvisning
fra terrenget og eventuell politianmeldelse.
14. Etter avsluttet jakt skal rapportskjema og kvittering for betalt
jaktkort sendes grunneier innen
31.1. etterfølgende år. Den som
unnlater å rapportere, vil ikke
være med i trekningen av neste
års jakt. Rapportene må være
fullstendig utfylt. Tildelingen av
jaktkort skjer på fritt grunnlag
hvert år eller ved loddtrekning, alt
etter grunneiers bestemmelse.
15. Jeger plikter å ta med seg
tomhylsene, både egne og andres
som finnes, og ta hensyn til naturmiljøet.
Forespørsler om jakt og fiske kan
rettes til styreleder for Hugulia
Eiendom, Kjell Vidar Hansen, telefon
22 61 41 27-90 9155 77.
Med hilsen
Styret for Hugulia Eiendom
Alle d r ø m m e r v i om
v å r t e g e t "Soria Moria Slott" pa Huguli
Opprinnelig stanet det med at nær-
Før jeg ble AFP-pensjonist butikken vår måtte rive overbygget
var det i mange, mange år og firmanavnet, forteller Einar Solen drøm om å kunne reise voll. På det flate taket vokste mose og
gress vilt, og bokstavene i "Ulsaker og
til fjells i atskillig flere uker
Nilsen" - som opprinnelig var skåret
av gangen. Og få oppleve etut av sponplater - var kommet langt i
Enkelte bokstaver hadde
helt annet liv - der "tiden oppløsning.
begynt å falle ned.
står stille" - her enn det by- I fjor sommer slo A l f Ivar frempå
livet er for oss aller fleste. om jeg kunne tenke meg å snekre nye
i heltre. Sammen diskuterte
Og slik ble 8 uker - to hele bokstaver
både Marit, A l f Ivar og jeg en større
måneder - virkeliggjort likedekorasjon som bakgrunn for firmanavnet. Slik ble ideen til om Askeladfør jul i fjor, 2011.
Snekkerstua
den på vei mot Spåtind med den kjente
telemasten i det fjerne - l .414 meter
over havet.
r . ,
18
Alle hytteiere, og alle fastboende, har
sitt eget "Soria Moria Slott" i NordTorpa. Et sted de elsker, og ei hytte
eller en gård de alltid vil lengte tilbake
til når livet leves utenbygds. Og for
hyttefolk er det stort sett bylivet som
tilhører hverdagslivet. Det er den
tilværelsen alle hyttefolk er så heldige
å kunne rømme fra en stakket stund,
en langhelg, kanskje, en vinterferie,
jule- eller påskeferie - eller mange
flere uker på en sommerferie. Pensjonister og hjemmeværende er så heldige
å kunne oppholde seg nesten 1000
meter over havet i lengre perioder av
gangen.
Men en slik "skilt-jobb" tar mange
timer. Og kan ikke som i byen regnes i
"kroner pr. time". Det er da den magiske kraften om dugnadsånden dukker opp, som hyttefolket i Hugulia-samfunnet
er så viden kjent for.
Så butikken betalte materialer og maling og lakk, jobben
ble til på frivillig basis. Tenk
så langt man kan komme
med et slikt "økonomisk
system" på så mange områder i livet?
"Før og etter'
Og dermed ble drømmen om to
måneders hobbyliv på Hugulia oppfylt - like fritt liv som vi alle ikke har
opplevet siden før vi begynte i barnehagen i 3-4 års-alderen. Nå muliggjort
ved AFP etter 62 år. Hyttestua fikk nytt
gulvbelegg med to store presenninger,
verandaen ble omgjort til verksted for
saging, høvling, fresing og sliping.
Men i varmen fra vedovnen
.
i stua ble finsnekring gjort,
montering av masse store elementer, maling som tørket bare
ett lag hvert døgn - i forskjellige farger. Kan en pensjonist
ha det bedre - alene?
Stua er ikke på mer enn 5
meter, og hele skiltet på 6.30
meter. Så til slutt måtte alt
settes sammen på verandaen,
og tre mann bære det ut på
en traktor-tilhenger på vei til
butikken hvor hele skiltet ble
satt opp samme kveld som
julegranen ble tent - en søndag
tidlig i november 2011.
Forhåpentligvis vil skiltet og
motivet minne alle som enten
hører hjemme i Nord-Torpa,
eller folk på gjennomreise,
om det eventyrlivet vi alle kan
drømme om hele
resten av året. Tenk å ha direkte tilgang
til "Norges Tak" rett over tregrensen
hver eneste dag her på Hugulia? Tenk
så deilig å oppleve fuglelivet, vinden,
snøen, regnet - for ikke å snakke om
soloppgang og solnedgang fra en
himmel som har noen farger og et så
kraftig lys som vi aldri opplever i noen
by nede i lavlandet? Eller stjerne-
19
himmelen på mørke netter som helst
kan minne oss om millioner av små
kikkehull inn til en himmel vi hele
livet drømmer om å få komme til, når
livet vårt på jorden en gang tar slutt.
Motivet på butikkskiltet kan bare fortelle en liten del av denne drømmen,
men forhåpentlig bli et kjært minne
for mange i noen år fremover.
Alf-Ivar, Asta og Marit
Tekst: Arne R. Bjornstad/Foto: Einar Solvoll
STIIIkMkIJ i!in:\ Pl IIVI,
Hver 14. dag møtes flittige damer i strikkeklubben på Dal. Einar Solvoll var innom på en av møtene og tok noen stemningsbilder.
Bli ikke forundret om du finner noen av de strikkede produktene på årets julemesse.
Bruk bygdesaga
Vi lagerfører standard trelast til meget gode priser.
Listverk
Villmarkspanel gran og furu
Soyler
Spesialdimensjoner på bestilling
Velkommen til TORPA SAG
Tlf.: 61 11 9714
20
Barket hon til gjerde
Og SpikGf
Skrijer