1. No category

UTVIKLINGSPLAN
Herefoss nytenkning og utvikling i pakt med miljø og tradisjon
1. FORORD
Du sitter nå med utviklingsplanen for Herefoss foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være til nytte for bygda og bygdefolket.
Styret i Herefoss Bygdeutvikling er ansvarlig for innholdet i denne planen.
Planen hadde ikke blitt en realitet hvis ikke bygdefolket aktivt hadde tatt del i arbeidet. Planen skal fremme Herefoss interesser og gjenspeile bygdas egne tanker
og ideer om hva som skal skje på Herefoss i åra framover.
Det er tre viktige forutsetninger som har gjort det mulig å lage denne planen:
• Birkenes kommune, som har satset på bygdeutvikling og satt Herefoss ”på kartet”
• Bygdeutviklingsprosjektet ”LISA”, som faglig og økonomisk har gjort arbeidet mulig
og – sist, men ikke minst –
• Herefossingene som har villet og evnet mobilisere til beste for bygda
Dette skal være en levende plan. Det betyr at prioriteringer og tiltak skal kunne endres hvis forholdene tilsier det.
Det er styrets håp at denne planen skal være et godt redskap i utviklingsarbeidet i bygda!
Herefoss, juni 2011
Kristen K. Rosåsen
Leder i Herefoss Bygdeutvikling
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning
2. Hva er en lokal utviklingsplan? Hva sier kommuneplanen?
3. Bakgrunnsmateriale
4. Situasjonsanalyse
5. Beskrivelse av planprosessen
6. Deltakere i prosessen
7. Planinnhold
8. Tiltaksplan
9. Oppfølging av tiltaksplanen
1.1 INNLEDNING
Birkenes kommune har satt bygdeutvikling på dagsorden
Birkenes kommunestyre gjorde våren 2009 vedtak om at satsing på søke å sette i verk spesielle tiltak for å skape en positiv utvikling i det man kan kalle ”distriktsdelene av kommunen”.
Disse bygdene, som av ulike årsaker hadde fått en mindre positiv utvikling enn de hva som hadde vært tilfelle for de mer sentrale strøk av kommunen, skulle vies
spesiell oppmerksomhet. Kommunen satte med andre ord ”bygdeutvikling på dagsorden”.
Dette arbeidet, som skulle skje i samarbeid med nabokommunene Vennesla, Evje og Hornnes og Songdalen, bygde på noen bestemte forutsetninger:
1) Man hadde i distriktene uutnyttede naturgitte og fysiske ressurser
2) Man hadde ubrukte menneskelige ressurser
3) Man hadde et potensiale for å utvikle alle disse ressursene.
Man ville satse på å skape grobunn for bedre arbeidstilbud på bygdene, mer attraktive bygdesentra, bedring av offentlige og private servicetilbud, økning i folketallet. Satsingsfeltene ville være innen næringsutvikling, turismeutvikling, gründerbistand og stedsutvikling.
Man erkjente at den viktigste drivkraften til å oppnå dette finnes lokalt, det vil si at engasjement fra bygdefolket selv var den viktigste forutsetningen for å lykkes.
Man måtte skape en mobilisering lokalt for bygda og bygdas positive utvikling. Her måtte ressursene som finnes i bygdesamfunnet fullt ut utnyttes; ressursene til
enkeltpersoner, eksisterende næringsvirksomheter og organisasjoner, frivillige lag og foreninger osv.
1.2 LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA - LISA
LISA-prosjektet gir store muligheter
Det treårige nordiske bygdeutviklingsprosjektet LISA, Landsbygdsutvikling i Skandinavia, gir store muligheter til å vesentlig forsterke denne innsatsen og gir samtidig arbeidet nye dimensjoner. 16 partnere fra Norge, Sverige og Danmark jobber for å utvikle bygdene, og i Norge er fem bygder valgt ut som satsningsområder.
Herefoss og Engesland i Birkenes kommune, Kilen i Songdalen kommune, Hægeland i Vennesla kommune og Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune.
Prosjektet gir økte ressurser til læring og kompetanseutvikling, idet man får økte personellmessige og økonomiske ressurser både i form av større egeninnsats fra
kommunalt ansatte, mer midler til ekstern bistand, et reisebudsjett som gir muligheter for utveksling av kompetanse mellom kommunene i Norge og mellom disse
kommunene og deltakende kommuner i Sverige og Danmark. Dette kommer de tjenestemenn som arbeider i prosjektet til gode, men ikke minst gir det rom for
folk i bygdene å komme ut å lære og dele sin kompetanse. Dette over kommunegrensene i Norge og over landegrensene.
LISA er et Interreg IVA-prosjekt i Kattegat-Skagerrak-regionen. Mer informasjon om LISA på www.lisakask.no
2. EN LOKAL UTVIKLINGSPLAN
2.1 Hva er en lokal utviklingsplan
Utviklingsplanen for Herefoss er en lokalplan som uttrykker bygdefolks egne meninger om hvordan framtida i bygda skal være.
2.2 Hva inneholder planen
Planen inneholder bygdefolks visjoner, målsettinger, virkemidler og tiltak. Det skal være en blanding av små tiltak, kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Stedsutvikling er et sentralt element i planen.
2.3 Hva skiller en slik plan fra en ordinær kommunal plan
Planen er ikke en vanlig kommunal plan. Det er bygdefolkets egen plan. Bygda er planeier. Bygdefolk er selv ansvarlig for å gjennomføre tiltaka i planen.
2.4 Fordeler med denne type planlegging
Gjennom dette arbeidet har bygda, først og fremst ved styret for bygdeutviklinga, fått trening i å tenke konsekvensorientert, målrettet og langsiktig. Bygdefolk
får et mer bevisst forhold til hva som kan skape vekst og utvikling i bygda. Planen kan virke samlende i bygda (oppslutning om felles mål). Bygdefolk har fått og vil
få trening i gjennomføring av små og store prosjekter. Bygdefolk får et godt i påvirkningsarbeidet overfor kommunen og andre offentlige myndigheter.
2.5 Kommuneplan for Birkenes 2010 - 2021
Ved arbeidet med utviklingsplanen har bygdestyret tatt hensyn til de føringer som finnes i annet kommunalt planverk, spesielt kommuneplanen. Vi tar derfor inn
en del av disse føringene i denne planen:
Plan- og bygningsloven i Norge pålegger kommunene å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske,
økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Kommuneplanen skal ligge til grunn ved at all planlegging, forvaltning og
utbygging i kommunen.
Per 1. januar 2010 hadde Birkenes kommune 4.689 innbyggere. Over halvparten av kommunens innbyggere bor i tettsted (Birkeland, Herefoss, Engesland), mens
resten av kommunen har spredt bebyggelse.
Svak vekst de første årene etter 2000 er nå erstattet av økende vekst. Både i 2008 og 2009 viser vekst på ca 2%. Prognoser for
befolkningsutvikling i Birkenes kommune viser fortsatt vekst.
SSB`s modell (middel verdier) viser at det i 2020 vil være anslagsvis 5.582 innbyggere i kommunen. Prognoser over den yngre del av befolkningen viser at det 9 år
frem i tid (2020) vil finne sted en økning i antall barn og unge i aldersgruppen 0 – 14 år. Veksten tilsvarer en økning på ca. 5 skoleklasser og 50 barnehageplasser.
Veksten forventes også å fortsette etter 2020.
I den andre enden, aldersgruppen fra 65 – 80 år vil nær fordobles i tida frem til 2020. Disse tallene vil helt klart få innvirkning på
utviklingen både på Herefoss og Engesland.
Tilgang til ADSL for Herefoss er etablert, og det jobbes med tilsvarende løsninger for Engesland og Herefoss.
Mobildekning er blitt bedre for den indre del av kommunen med oppstart av mobilsentral på Senumstad, en mil nord for Birkeland sentrum. Det finnes likevel,
spesielt i Vegusdal, som er uten tilfredsstillende dekning.
Birkeland tar mye av befolkningsveksten i kommunen. Det er et uttalt ønske å sikre levende bygdesamfunn i Vegusdal og Herefoss
På Herefoss er det avsatt et boligområde på platået sør for skolen, og et mindre område for utvidelse av boligfeltet Gåsehagen. I
tillegg til tidligere avmerket område ved Herefoss stasjon skulle behovet være dekket for lang tid fremover.
På Engesland har man lagt vekt på fortetting av sentrum, når man har avsatt området for framtidig boligbygging.
Kommuneplanen legger opp til at folk skal kunne etablere seg i landlige omgivelse i kommunen. Aktive grender, god plass og mye
natur er for mange attraktivt. Ved tilrettelegging for spredt boligbygging i LNF-områder kan kommuneplanen bidra til å styrke
lokalmiljøene.
Herefoss og Engesland anses å ha tilstrekkelig med arealer avsatt til næringsformål.
Kommuneplanen for Birkenes kommune legger opp til større fleksibilitet i forhold til næringsvirksomhet i landbruksområder. Og som kan bidra til å opprettholde
kulturlandskapet. Gjengroing er i dag en av de største utfordringer for dagens landbruk.
Nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel åpner for utvidet næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukseiendommer i visse områder.
Kommunen ønsker å beholde og utvikle tettstedenes grønnstruktur ved blant annet aktivt å ta vare på sentrumsnære grøntområder.
3. BAKGRUNNSMATERIELL
3.1 Historisk og politisk utvikling på Herefoss
”Neppe gives det noget District i hele Norges Land, der er mer besværlig, afsondret fra den mer dyrkede Deel av Landet. Man vandrer overalt i Districtet paa
ubanede og farlige Rideveje over vidløftige Fieldstrekninger og finder kun hist og her nogle Gaarde”.
Denne gamle beretningen stammer fra Skrivargarden på Nes på Herefoss, der den senere stortingsmann Thomas Bryn regjerte
sorenskriverembetet.
Herefoss er i dag en del av den store innlandskommunen Birkenes i Aust-Agder. Den vakre Tovdalselva kløyver de vidstrakte skog- og
heiområdene nordover fra kommunesenteret Birkeland. Et stykke opp i dalen ligger den milelange Herefossfjorden, og lengst nord Hanefossen og Herefossen som i
uminnelig tider har buldret ned i fjorden med kirkebygda som ”tilskuer”.
Herefossnavnet, eller som tidligere benevnt Hegrefoss eller Hegrafoss, er første gang dokumentert så langt tilbake som i1487. De store Hegre-fuglene skal ha hatt
sitt årvisse tilhold på grunnene under fossene, derav navnet Heigrefoss – som så senere er blitt til Herefoss.
Fra gammelt av hørte bygda til Råbyggerlaget, som omfattet herredene i Setesdalens og indre Nedenes fogderier. Navnet til dette store området skal ha hatt sin
opprinnelse i et gammelt sagn der det heter at ”tæt ved Heirefoss-Fjord, findes et lille Fjeld, som benevnes Robufjeld”. Her skal både røvere og mordere hatt
tilhold og gjemt sine robåter. Birkenesbøndene fant dem imidlertid, de tok hevn og drepte dem, og siden ble stedet bare kalt Robufjeld.
Når det gjelder folkemusikk har imidlertid dette området rundt Herefossfjorden og nedover langs Tovdalsvassdraget til nå ikke vært
tillagt noen særlig stor betydning. Birkenes har vært regnet for et blandingsområde med bruk av både flatfele og hardingfele, men utover i forrige århundre ble
det hardingfela som så absolutt kom til å dominere den lokale tradisjonen. De viktigste tradisjonsbærerne tilhørte spellemannslekten Thomassen og Brobakken i
Herefoss.
Herefoss har fra tidligere tider vært ei bygd hvor det for de fleste var godt å være. Her trivdes stor sett folk, og her samlet folkemusikken mennesker fra ulike
sosiale lag både til fest og hverdag, fra vugge til grav.
I 1900 bodde det 610 personer i Herefoss, fordelt på 67 forskjellige gårder. Herefoss var sete for embetsmenn i distriktet. Futene holdt til her fra 1680 til 1820 og
sorenskriverne fra 1724 til 1852. Herefoss ble opprettet som eget prestegjeld i 1875. På Skrivargarden bodde sorenskriveren. Den dag i dag er boligen til sorenskriveren godt bevart og en historisk perle. Herefoss kirke ble vigslet av biskop Jacob von der Lippe i 1865, og bygda ble eget prestegjeld i 1875.
Fra Sørlandsbanen ble åpnet i 1938 og inntil 1989 var Herefoss stoppested med egen stasjon. Stasjonsbygningen står fortsatt. Sørlands-banen, og byggingen av den
fra 1920-tallet, fikk stor betydning for utviklingen av Herefoss. Folketallet økte i omfang med at en rekke anleggsfolk bodde i bygda over flere år. Enkelte slo seg
til og med ned for godt. Herefoss sentrum vokste i omfang. To kolonialbutikker var i sving, i tillegg egen kafe. Butikkene og kafeen er for lengst borte, men selve
sentrumsbildet – med hus og bygninger – står nesten uberørt fra storhetstiden, snart 100 år tilbake i tid.
I tidligere tider var vilt og fisk viktig i den daglige husholdning. Og det var det mer enn nok av på Herefoss. Herefossfjorden gav rikt monn av fisk, mens det i skogen ble jaktet på storvilt og til dels hare. Elg og rådyr kom først inn i bildet på 1930 tallet. I dag er jakt og fiske avspredning fra det daglige virke.
Herefoss var egen kommune inntil den i 1967 ble slått sammen med Birkenes og Vegusdal. Herefoss fikk storkommunens første ordfører; Andreas Holm. Før sammenslåingen var Holm ordfører i Herefoss.
Et grenseoverskridende samarbeid mellom kommunene Birkenes og Falkenberg i Sverige skjedde før LISA-prosjektet kom inn i bildet. Vi må tilbake til 1970-tallet.
Den gang tok ordfører Andreas Holm, som var en fremsynt mann, med seg en delegasjon politikere fra Birkenes til Falkenberg. I Falkenberg hadde de allerede en
glassfiberfabrikk, og en slik fabrikk var under planlegging på Birkeland. Motstanderne av byggingen mente at en slik glassfiberfabrikk ville gjøre Birkeland til et
”månelandskap”. All skog i ”mils” omkrets ville dø hen.
I Falkenberg oppdaget motstanderne et helt annet naturbilde enn de hadde forventet å se. Dermed ble Norsk Glassfiber bygget.
Kanskje kan vi i Birkenes takke Falkenberg for at ”Glassfiberen” den dag i dag er kommuens største arbeidsplass.
3.2 Infrastruktur
Herefossgrenda ligger strategisk plassert ved stamveien mellom Sørlandet og Telemark, ca 20 km nord for fra kommunesenteret på Birkeland, ca 40 km fra Kristiansand og ca 30 km fra Lillesand. Veistandarden er delvis dårlig og trafikkfarlig. Siden veien ble åpnet i 1924 er den bare delvis oppgradert til å takle den store
trafikk-økningen som har skjedd.
Nærmeste jernbanestasjon er Nelaug, ca 50 km fra Herefoss. Da er man inne på hovedforbindelsen mellom Oslo og Stavanger. Avstand til nærmeste flyplass,
Kjevik, er også ca 50 km. Fra Kristiansand har man ferjeforbindelse til Danmark. Der er daglig bussforbindelse fra Herefoss til kommunesenteret på Birkeland.
Herrefoss har tilfredsstillende nettiknytning (bredbånd). Bygda har elektrisk kraft som energiforsyning. Andre former for energi er det ikke behov for og således
ikke utbygd.
3.3 Befolkningsutvikling og bosetning
Folketallet på Herefoss viser en svak men positiv utvikling de senere år. I perioden 2000-2010 har der vært en samlet økning på ca 8 % fra 268 til 289 for kretsene
Søre Herefoss og Herefoss. Endringene fra år til år varierer, noe som gjerne skjer ved så små volum.
Ser en på de ulike aldersgrupper får en følgende bilde:
Aldersgruppe
Antall 2000
Antall 2010
Endring +
Endring -
0-4 år
10
26
16
5-14 år
23
32
9
15-19 år
19
9
20-64 år
161
178
65-79 år
33
29
4
80 +
22
15
7
10
17
Hva kan en så lese ut av disse tallene?
Der er svært positiv tilvekst av barn fra 0-4 år, trenden i veksten er jevnt økende. Kan skyldes økt tilflytting av yngre mennesker og vil føre til økt etterspørsel
etter skoleplass de nærmeste år. Samme trenden gjør seg gjeldende for gruppen 5-14 år, men med noe utflating siste 5 år. Gruppen 15-19 år viser en markert
nedgang, særlig de siste 6-7 år. Antakelig et negativt trekk i bildet: de unge flytter ut, men kommer tilbake til bygda etter noen år (+).
Den store gruppen 20-64 år, dvs. folk i yrkesaktiv alder, har samlet sett vist stabilitet med noe årsvariasjon +/-. Antallet i gruppen 50-64 øker markert. Eldre
65-79 år viser tilnærmet stabilitet. Det kan si noe om mulig fremtidig omsorgsbehov, og behov for endrede boformer. For eldre 80+, gruppen med potensielt
omsorgsbehov, viser tallene en nedgang.
Bosetningen i Herefoss er dels spredt, dels konsentrert eneboligbebyggelse i game Herefoss sentrum og langs riksveien.
Den spredte bebyggelsen er stort sett tradisjonelt i tilknytning til landbruksvirksomheten. I rundt 1900 var der registrert 67 gårder.
Nye boliger/leiligheter er blitt bygget/er under oppføring, delvis i nyutviklede felt. Omsetningshastighet og prisnivå på brukte boliger er økende, noe som også
peker i retning av at bygda utvikler seg i positiv retning og har voksende attraktivitet.
Ny barnehage er under utbygging og vil bli ferdigstilt i august 2012. Til høsten er det 19 barn som begynner i barnehagen. Skolen har også hatt vekst i elevtallene, i
2001 hadde skolen 14 elever, i dag er det 28, og det skal vokse til 34 elever i 2015.
Badeplassen rustes opp, grunnarbeidet i nytt privar byggefelt er godt i gang, leilighetsbygget i Gåsehagen er snart ferdigstilt og ny ballbinge er på vei i regi av
idrettslaget.
Enkelte røster hevder at det ikke har skjedd så mye på Herefoss siden jernbanen ble bygget på 1920/30-tallet.
3.4 Nærings- og arbeidsliv
I forhold til folketallet har Herefoss i dag et vidt spekter av næringsvirksomhet. I størrelsesorden 40 firmaer er registrert som hjemmehørende i Herefoss, bl.a.
flere handels- og servicebedrifter og entreprenør- og maskinvirksomhet. Der er også aktivitet innen skogs- og jordbruksvirksomhet. En stor del av dette er enmanns- eller deltidsbedrifter skapt av bygdefolk. Verdiskapingen i Herefoss er betydelig.
Det er også utpendling til andre kommuner, spesielt til Kristiansand og Lillesand.
3.5 Offentlig virksomhet og foreningsliv
Herefoss har egen skole fra 1. til 7.klasse og barnehage. Høsten 2011 åpnes det ny barnehage i bygda. Det blir den største kommunale investering noensinne i
bygda. På Herefoss finnes det også grendehus, bedehus og kirke. Butikk med eget drivstoffanlegg er to viktige elementer for lokalsamfunnet på Herefoss. Drivstoffanlegget er under omlegging og skal automatiseres, slik at det går an å fylle bensin og diesel 24 timer i døgnet. I samme bygget som butikken holder til er det
egen kafe. Kafeen er bygda store møtested. Nylig ble denne overtatt av nye drivere.
I Herefoss finnes et vidt spekter av frivillige lag og foreninger. Disse dekker nær sagt alle aldersgruppers behov og ønsker. Dugnadsarbeidet er imponerende, et viktig element for å skape trivsel og at Herefoss er ei god bygd å bo i.
Herefoss Idrettslag er en bærebjelke blant bygdas lag og foreninger. Laget ble startet i 1927 og lever fortsatt i beste velgående. Hoved-aktivitetene er fotball,
friidrett og ski. Laget disponerer egen fotballbane og de har nå under utvikling egen ballbinge i nærheten av skolen. Ballbingen skal stå ferdig i løpet av 2011. Ildsjeler i Herefoss Idrettslag er drivkraften, gjennom flere årtider, i utvikling av løypenettet på Øydnaheia. Området er viden kjent for sine flotte skispor og besøkes
av flere tusen mennesker i løpet av vinteren. Tanker om lysløype og eget skianlegg for barn ligger som elementer for å gjøre området enda mer attraktivt. Skinettet fører til hyttebygging.
Herefoss skytterlag er også en tradisjonsbærer. Skritt for skritt har de fått en topp moderne skytterarena. Både idrettslaget og skytterlaget i varetar barn og unges
interesser.
Innenfor kirke og bedehus er det tilbud for barn, unge og eldre. Nylig er det ansatt egen menighetspedagog i en mindre stillingsbrøk. Menighetspedagogen, som er
offentlig lønnet, skal blant annet bidra i barne- og ungdomsarbeid.
I en bygd som Herefoss er det helt naturlig at virksomheten svinger innenfor lagsvirksomheten. Ungdomslaget er et slik tilfelle. Noen år tilbake var aktiviteten stor
med årlige revyforestillinger, som trakk er stort publikum for fjern og nær.
Skrivargarden Nes er blitt et aktivum for Herefossbygda. Her har innehaverne bygd opp sitt private gårdsmuseum i låven. Blant museu-msgjenstandene arrangerer
vertskapet møter og andre festligheter (som bryllup) med god mat og drikke.
Flere herefossinger er også aktive i Birkenes Historielag, som dekker hele kommunen.
3.6 Natur
Herefoss har en vakker og variert natur, med vann, skogkledde områder, åpne kulturlandskaper. Arealet er stort og delvis uutnyttet og gir derfor gode utviklingsmuligheter
til så vel sentrumsutvikling som boligutvikling og utvikling av frilufts- og fritidstilbud.
Varemerkene for Herefoss er først og fremt den vakre Herefossfjorden og vassdraget
med selve Herefossen som omkranser det idylliske gamle Herefoss sentrum.
Heiområdet Øynaheia er et regionalt utfartsområde, spesielt i vinterhalvåret, da man
her har satset på å utvikle et rekreasjonsområde med hytter og friluftstilbud.
4. SITUASJONSANALYSE AV HEREFOSS
Styret har gjennomført en situasjonsanalyse for Herefoss hvor komparative fordeler og ulemper nevnes i tilfeldig rekkefølge.
Fordeler
Ulemper
Sentralt plassert ved riksvei 41
Gjennomgangstrafikk går utenom sentrum
Stabilt innbyggertall
For svakt befolkningsgrunnlag for utvikling av private servicetilbud
Klart definert sentrumsområde uten miljøproblemer
Sentrum lite utviklet med servicebedrifter og møteplasser
Tilstrekkelig arealreserver til boligutbygging
Et svakt næringsliv med få arbeidsplasser
Nye boligtilbud er under utvikling i privat regi
Ingen større arbeidsplass
Utviklingsorientert befolkning
Få spydspisser innen en rekke felt
Variert lag- og foreningsliv
Ligger for nærme Agderbyene i forhold til pendleravstand og større kjøpesentre
Entreprenørskap karakteristisk for befolkningen
Kommunale tilbud som skole, bibliotek og barnehage
Gode tur- og friluftsmuligheter sommer og vinter
Skiløypene på Øydnaheia og Toplandsheia
Nærhet til stillhet og ro
Kolonialbutikk med bensinpumpe
Kafe, som er bygdas møtested
Ordfører og rådmann i kommunen bryr seg
Kulturlandskap midt i sentrum
Eget gårdsmuseum
Potensialet for ny nærings- og turistvirksomhet
Hva gjør Herefoss attraktivt for ny næringsetablering?
- Avsatt areal til nytt industriområde i kommuneplanen
- Planlegges nytt område for forretningsetablering i sentrum
- Nærhet til Birkeland, Grimstad, Arendal, Kristiansand og Lillesand
- Kommunen har økonomiske virkemidler ved nyetableringer i regionalt
næringsfond
- Etablert næringsmiljø innen håndverk (snekker, rørlegger, entreprenørvirksomhet, netthandlel med mer)
- Muligheter for utvikling av tilleggsnæringer til gårdsvirksomhet (egg- og bærproduksjon)
- Lokaliteter for konferanser og lignende
Hva gjør Herefoss til et attraktivt besøksmål for turister?
-
Jakt, fiske og bruk av naturen til for eksempel bærplukking
Gode muligheter for utvikling av camping- og bobiltilbud
Overnattingstilbud i historiske omgivelser
Kirka (åttekantet)
Gårdsmuseum
Et vel bevart bygningsmiljø i sentrum
Herefossen og fjorden
Utallige tur- og friluftsmuligheter både sommer og vinter, spesielt de
tilrettelagte skiløypene på Øydnaheia
- Sykkelmuligheter på lite trafikkerte veier og på naturstier
- Egne nyutviklede tur- og opplevelseskart
5. BESKRIVELSE AV UTVIKLINGSPROSESSEN
5.1 Prosessen steg for steg
Allerede før igangsetting av bygdeutviklingsprosjektet, hadde lokalbefolkningen engasjert seg på ulike måter for å gjøre en innsats til bygdas beste. De mange
frivillige lag og foreninger har i lang tid drevet samfunnsmessig innsats for bygda. Dessuten kom bygdefolk i 2008 sammen og organiserte seg for å drive utviklingsarbeid. Herefoss Bygdeutvikling er navnet på det sentrale lokale bygderåd, som opprettet en rekke undergrupper.
Utviklingsplanen for Herefoss er en lokal plan for bygda, som er utarbeidet i nært samarbeid med bygderådet. Planen er utarbeidet som en konsekvens av det
mobiliseringsarbeid og utviklingsarbeid som har funnet sted i bygda gjennom LISA-prosjektet og parallelt med fremdriften av dette arbeidet. Planens grunnlag,
forutsetninger og konklusjoner med tiltaksplan har fått tilslutning gjennom behandling i godt besøkte folkemøter.
5.2 Første folkemøte
Det første folkemøtet etter at bygdeutviklingsprosjektet kom i gang, fant sted april 2009. Møtet samlet over 100 personer, hvorav en rekke enkeltpersoner fra
næringsliv, lag/foreninger og kommune stod fram og fortelte om sine planer og fremtidsønsker. Blant annet ble det orientert om barnehagesituasjonen, boligutbygging, situasjonen i sentrum, bygdas butikk og situasjonen for offentlig kommunikasjon som togforbindelse og veistandard.
Ut fra hva som fremkom på møtet om fremtidige utfordringer og muligheter for Herefoss, samt de ulike enkeltideer folk lanserte, ble det opprettet forskjellige
arbeidsgrupper til å arbeide videre med sakene, se nedenfor under pkt. 7.3.
5.3 Andre folkemøte
Andre folkemøte i Herefoss ble holdt juni 2010. Hensikten med møtet var å informere om LISA-prosjektet, møtet var således en del av mobiliseringsarbeidet i
bygda. Dette var et møte hvor det ble informert om LISA og de muligheter der ligger i at bygda er med i et slikt prosjekt. Videre ble lokale representanter
utfordret til å holde korte innlegg om deres virksomheter og tanker om bygdas fremtid og utvikling. Møtet var besøkt av i overkant av 100 personer.
5.4 Tredje folkemøte
Nytt folkemøte ble holdt i juni 2011 - etterfulgt av gjenåpning av Parken fra 1951. Møtet startet med en orientering om alt som foregår på Herefoss for tiden. Fire
grupper med lokale krefter er igangsatt gjennom LISA-prosjektet, og de orienterte om sitt arbeid i samferdselsgruppa, IT-gruppa, sentrumsgruppa og Herefossens
brus. Riksveien – som tidligere gikk gjennom sentrum av Herefoss, men nå er lagt utenom – er viktig for bygda, og det jobbes for å profilere riksvei 41 som en alternativ reiserute mellom Kristiansand og Oslo for dem som vil oppleve mer enn motorvei og slippe unna bompenger. Bare en time lenger kjøretid – og en helt annen
opplevelse. Herefoss har fått ny nettside – www.herefoss.no – som de håper kan erstatte oppslagstavla på butikken, og bli et informasjonssenter for hele bygda. Ny
barnehage er under utbygging og vil bli ferdigstilt i august 2012. Til høsten er det 19 barn som begynner i barnehagen. Skolen har også hatt vekst i elevtallene, i
2001 hadde skolen 14 elever, i dag er det 28, og det skal vokse til 34 elever i 2015. Badeplassen rustes opp, grunnarbeidet i nye byggefelt er godt i gang, leilighetsbygget i Gåsehagen er snart ferdigstilt og ny ballbinge er på vei i regi av idrettslaget.
Under folkemøtet ble også forslag til ny sentrumsplan for Herefoss lagt fram. Sentrumsgruppa på Herefoss med Linda Vehusheia Larsen i spissen, har sammen med
innleid landskapsarkitekt Aase Hørsdal jobbet fram et utkast over Herefoss sentrum som definerer servicefunksjoner, kulturlandskap, landskapsrommet med
fjorden som viktig element, siktlinjer mot fjorden, kulturakse langs gamleveien, kulturminner og bebyggelse som gir stedet identitet, vannkvaliteter og ny
bebyggelse som må tas hensyn til i en ny sentrumsplan. I planen – som er en foreløpig skisse – er det kommet forslag om bygging av flere eldreboliger som skal gi
eldre mulighet til å bli gamle i bygda si. Herefoss bygdesmie er planer for et bygg i sentrum til å bli næringshage, leiligheter og allmenn bruk for bygda. En tursti
langs Kirkekilen er et forslag som vil vise fram det beste på Herefoss, og her er samarbeid med Midt-Agder friluftsråd innledet.
Det ønskes å friske opp rundt butikken med beplantning også for å styrke stedet som bygdas utstillingsvindu langs riksveien. Andre ting var også foreslått i planen
– alt for å gjøre Herefoss til et flott sted å leve og besøke. Diskusjonen i salen gikk ivrig da det var tid for gruppearbeid etter at planen var presentert. Mange
meninger kom fram – noen var rivende uenige i forslaget om bobilparkering midt i sentrum – andre hadde innspill på hvor en eldrebolig bør ligge. Mange forslag
kom fram – og alle tas med i det videre arbeidet med sentrumsplanen.
5.6 Fellesmøte om gruppearbeid
Etter siste folkemøte planlegges avholdt et nytt fellesmøte for gruppene, hvor man drøfter synspunkter fremkommet i folkemøtet. Gruppene gjør opp ny status
for sitt arbeid.
5.7 Fjerde folkemøte
Møtet planlegges i oktober/november 2011 hvor endelige forslag fra arbeidsgruppene legges fram, stedsutviklingsplanen inkludert. Under folkemøtet skal bygdefolket gi sine tilbakemeldinger.
5.8 Bygderådet konkluderer
I januar/februar 2012 skal bygderådet konkludere på innholdet i den lokale planen, herunder stedsutviklingsplanen og tiltaksdelen av planen.
5.9 Administrativ sluttføring, distribusjon og orientering
Denne fasen går gjennom våren 2012. Prosjektmedarbeiderne sluttfører arbeidet med planen. Planen trykkes. Planen distribueres. Det orienteres om planen til
kommune, andre offentlige instanser og samarbeidspartnere for øvrig.
5.10 Femte og siste folkemøte
Mai 2012 avholdes siste folkemøte i prosjektperioden. Planen gjennomgås. Orientere om hvor langt gjennomføring av planen er kommet. Orientering om/drøfting
av utfordringer og muligheter planen gir.
5.11 Oppfølging av planarbeidet etter utløpet av prosjektperioden
Det legges opp til at bygderådet får som oppgave å forvalte planen og lede arbeidet med gjennomføring av plantiltak. Bygderådet vil også måtte ha ansvaret for å
ajourholde og oppdatere planen. Planen skal ikke være et statisk dokument, men “levende», slik at nye innspill, nye forutsetninger hele tiden må kunne
innarbeides i planen.
6. DELTAKERE I PROSESSEN
6.1 Styrets rolle i planarbeidet
Planen er utarbeidet under ledelse av styret for Herefoss Bygdeutvikling, inkludert fremdriftsplan, planinnhold og koordinert de ulike fasene i arbeidet.
6.2 Birkenes kommune
Birkenes kommune ved prosjektmedarbeiderne har på vegne av styret stått for den praktiske gjennomføring av arbeidet, bistått med organisering,
gjennomføring av folkemøter og andre møter. Birkenes kommune v/næringssjef har vært sentral i bygdeutviklingsarbeidet og har fungert som kontaktperson
for videre henvendelser internt i kommunen. Ordfører og rådmann i Birkenes har støttet aktivt opp om arbeidet og deltatt i folkemøter og andre møter.
6.3 Arbeidsgruppene
Arbeidsgruppene har hver for seg og i fellesskap bearbeidet konkrete planforslag og –tiltak. Se punkt 7 og 8.
6.4 Eksterne rådgivere
Gjennom LISA-prosjektet har det vært mulig å leie inn ekstern kompetanse på flere felt. Arkitekt Aase Hørsdal, Rambøll, har bistått arbeidsgruppe for stedsutvikling. Bistanden har bestått i å visualisere forslag og ideer, beskrive planforslag og utarbeide samlet stedsutviklingsplan. Konsulent Gunn Eggebø har
høsten 2010 medvirket ved oppretting av arbeidsgrupper og organisering av disse, samt gitt bistand ved prosessgjennomføring. KRNCoaching ved Kjell Rune
Nakkestad har ydet bistand til strategisk planlegging av prosjektet. Midt-Agder Friluftsråd har tilsvarende bistått gruppe for fritids- og friluftstiltak.
6.5 Eksterne samarbeidsparter
En rekke instanser har bidratt i arbeidet ved at de har vært samtale- og inspirasjonskilder til innholdet i planen. Her nevnes:
- Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune har vært rådgivere og drøftingspartnere i plan- og næringssaker.
- Landbruksdirektørene i Aust- og Vest-Agder tilsvarende i landbruksrelaterte spørsmål.
- Vegsjefen i Aust-Agder har vært kontaktpunkt i veg- og samferdselsspørsmål.
- Den Norske Stats Husbank tilsvarende i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet.
- Innovasjon Norge har bidratt med informasjon i spørsmål om prosjektutvikling og – finansiering.
- Vennesla kommune, Songdalen kommune, Evje Utvikling AS, Evje og Hornnes kommune og Knutepunkt Sørlandet har vært faste samarbeidspartnere i
forbindelse med prosjektgjennomføringen generelt.
- Inspirasjon Sørlandet har vært kontaktpunkt i spørsmål om turisme.
- Knutepunkt Sørlandet og Sørlandets Europakontor har bistått med ulike prosjektspørsmål (internasjonale saker, EU-relaterte saker mv)
- Universitetet i Agder og Agderforskning har vært kontaktpunkter i forbindelse med tilgang til forsknings- og utredningsmateriale og drøftingspartnere om
prosjektgjennomføringen generelt.
- Merkur v/Roy Michaelsen har ydet bistand i forbindelse med etablering og drift av forretningsvirksomhet i grendene.
- Distriktssenteret i Sogndal har ydet faglig bistand i forbindelse med gjennomføring av bygdeutviklingsprosjekter.
7. PLANINNHOLD
Bygdeutviklingsstyret definerer sin visjon som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. Det er viktig å ha en visjon. Den
gir et fremtidshåp og er en drivkraft til å gjennomføre noe samt å ha en langsiktig målsetting for bygda. Det er styrets håp at visjonen skal virke samlende og gi en
bakgrunnsforståelse av i hvilken retning bygda ønsker å utvikle seg. Det er også bygdeutviklingsstyret ønske at visjonen skal være en inspirasjonskilde for bygdefolket. Der skal også være en sammenheng mellom visjonen og de hovedprioriteringer en har gjort i denne planen.
7.1 Visjon for Herefoss
Rolige vann, fosser og stryk er de naturgitte forhold i og rundt Herefoss. Herefossingene, som folkeslag, er ikke ulik naturen rundt. De er rolige av natur, men
bestemte når ting oppstår og da er de ikke redd for å si i fra. Ja, da kan det gå ”fossende” for seg. Herefossingene er glad i bygda si. Patriotismen er fremtredende. De vil bygdas beste og utvikling. Styret for Herefoss Bygdeutvikling har kommet fram til følgende visjon for bygda:
Herefoss - nytenkning og utvikling i pakt med miljø og tradisjon
7.2 Overordnede målsettinger
På grunnlag av visjonen og resultatet av idedugnaden i folkemøte nr. 1, samt vurderinger gjort av styret i Herefoss Bygdeutvikling, har styret pekt ut følgende
hovedmålsettinger:
7.2.1 Bedring av kommunikasjonene
Herefoss ligger som foran nevnt strategisk plassert langs RV 41. Men det trengs tiltak for å utnytte denne strategiske plasseringen og dra nytte av de fortrinn dette
kan gi bygda. Både veiforbindelse og togtilslutning er viktige elementer her som bør søkes påvirket.
7.2.2 Styrking og videreutvikling av sentrum
Det er en klar erkjennelse at Herefoss trenger et tydeligere og mer attraktivt sentrum, og en klarere avgrensning av sentrumsarealet. En trenger en analyse og
planlegging av hvilke funksjoner og etableringer der er behov for i sentrum. En tydeliggjøring og styrking av sentrum er viktig for å få et levedyktig og attraktivt
sentrum, noe som igjen har betydning for hele bygdas attraktivitet med tanke på tilflytting osv. En har behov for en overordnet sentrumsplan hvor de enkelte
utviklingstiltak defineres og samordnes (stedsutviklingsplan) og hvor sentrums estetikk forbedres.
7.2.3 Profilering og markedsføring av bygda
Planens pkt. 4.1, om bygdas komparative fordeler, viser klart at Herefoss har mange kvaliteter. Disse kvalitetene er antakelig ikke fullt ut erkjent av de som bor
i bygda og enda mindre kjent for folk utenfor bygda og kommunen ellers. Herefoss trenger å profilere bygdas kvaliteter sterkere og ta i bruk ulike tiltak for å
markedsføre seg overfor ”omverdenen”.
Næringsbildet på Herefoss preges for det aller meste av mindre typer håndverksfirmaer. De fleste gjør et solid håndverk. Her stopper på mange måter ambisjonsnivået. Skal det bli ”fart” i næringslivet kan en tanke være å få til et samspill mellom alle typer næringsdrivende. Spørsmålet er hva de kan få til i fellesskap
om forretningsideen og den rette viljen er tilstede. Det er om å begynne i det små med utveksling tanker og ideer. Første skritt kan være å opprette Herefoss
Næringsforening AS. Et AS betyr at hver enkelt bedrift må inn med en liten sum i aksjekapital. Med innskutte midler vil kanskje ansvaret føles større for å skape
resultater. Herefoss Bygdesmie er allerede på trappende. Formålet med bygdesmia er å skape et fysisk lokale der næringsdrivende kan møtes og ”smi” nye ideer.
Videre ligger det muligheter i å leie ut kontorplass med nødvendig fasiliteter over kortere eller lengre tidshorisont. Leietagerne kan være nyetablerte firmaer eller
personer som ønsker bygdesmia som hjemmekontor i et pulserende miljø.
8. TILTAKSPLAN
Satsningsområde 1: Bedring av kommunikasjonene
Samferdselsgruppa har ansvaret for satsningsområdet.
Tiltak 1
Riksvei 41 standardheves for å bli mer trafikksikker og korte ned reisetid. Kortere reisetid vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i bygda i
forhold til å pendle til og fra arbeid.
Tiltak 2
Togstrekningen Oslo-Stavanger gjøres mer tilgjengelig med mulighet for av-/påstigning på Hynnekleiv/Herefoss. Et tiltak som må sees på over
en lengre tidshorisont for å komme i mål.
Tiltak 3
Videre utvikling av prosjektet Telemarksveien i samarbeid med styret for Telemarksveien. Delta på studiereisen høsten 2011 til Sverige bl.a. for
å se nærmere på Ekomuseum Nedre Åtradalen.
Tiltak 4
Kartlegge turistrelaterte virksomheter på Herefoss inn mot Telemarksveien og legge til rette for samarbeidstiltak for den målgruppen
Satsningsområde 2: Styrking og videreutvikling av sentrum
Sentrumsgruppa har ansvaret for satsningsområdet
Tiltak 1
Hvordan utvikle området rundt dagens butikk og hvordan utvikle det gamle sentrum rundt Kirkekilen
Tiltak 2
Tilrettelegge området ved butikken som innfallsport til sentrum og gjøre området til et ”utstillingsvindu” for Herefoss. Vurdere eldreboliger på
den andre siden av Riksveien eller å bygge etasje to over butikken til eldreboligformål
Tiltak 3
Utvikle møteplasser (opplevelsespark for alle generasjoner, kafe mv)
Tiltak 4
Prosjektet ”Herefossens Brus”
Tiltak 5
Prosjektet ”Herefoss Bygdesmie” (flerbrukshus bolig/næring/lokaler til bruk for lag og foreninger)
Tiltak 6
Anlegge aktivitets- og kultursti langs fjorden
Tiltak 7
Utvikle strandpromenade i Kirkekilen som også bedrer tilrettelagt småbåthavn
Tiltak 8
Tilrettelegging av badeplass ved fjorden/nær sentrum samt fiskeplasser
Tiltak 9
Prosjekt utsiktsrydding
Tiltak 10
Legge til rette for bobilparkering nær fjorden
Tiltak 11
Tilrettelegge for vanlige leiligheter eldreboliger/trygdeleiligheter i Kirkekilen sammen med private aktører og kommunen
Tiltak 12
Utarbeide forslag til retningslinjer for byggeskikk Hvor skal neste større boligfelt bygges?
Tiltak 13
Hvor skal neste større boligfelt bygges?
Tiltak 14
Lyssetting av Levemåten
Tiltak 15
Hvordan utnytte mulighetene i og rundt Bedehuset
Tiltak 16
”Hva slags behov har fremtidens pensjonist”? Møte med professor Gunnhild Hagestad
Tiltak 17
Kopi av Minstehuset i krysset Riksveien/Gamleveien – for å få billister til å kjøre ned i det gamle sentrum i Kirkekilen
Satsningsområde 2: forts.
Sentrumsgruppa har ansvaret for satsningsområdet
Tiltak 18
Hva skal en gjøre med dagens kommunale aldersbolig? Rustes opp? Selges? Bygge ny aldersbolig. Hvor?
Tiltak 19
Tribune på idrettsplassen som også kan benyttes til kulturarrangementer
Tiltak 20
Rasteplassen ved Kirka. Vurdere andre muligheter
Tiltak 21
Næringsvirksomhet i det gamle sentrum. Hvor og hva slags type virksomhet(er)
Tiltak 22
Benker på kirkegården
Tiltak 23
Tenke trafikksikkerhet i sentrum
Tiltak 24
Fiskeplass ved Ulvesøya
Tiltak 25
Småbåtutleie
Tiltak 26
Flytebom for å unngå rask og annet avfall samler seg i Kirkekilen
Tiltak 27
Hobby verksted/marked
Tiltak 28
Golfbane på jordet i det gamle sentrum. Stor nok?
Tiltak 29
Skikkelig adressering Gamleveien
Tiltak 30
Gangbro til badeplassen
Tiltak 31
Sprøyte idrettsplassen på vinteren til skøyebane
Tiltak 32
Lekepark
Tiltak 33
Kirkekilen – ei kulturperle
Satsningsområde 3: Profilering og markedsføring av bygda
IT- og markedsføringsgruppa har ansvaret for satsningsområdet
Tiltak 1
Utvikle og bearbeide hjemmesida www.herefoss.no – utnytte mulighetene sosiale media (facebook) gir
Tiltak 2
Informasjonsskilt ved riksvei 41 – fra nord og sør
Tiltak 3
Markere positive nyheter – aktiv bruk av media
Tiltak 4
Arrangere Herefossdag for lokalbefolkning. Arrangementet legges til området rundt butikken
Tiltak 5
Kurs i sosiale medier
Tiltak 6
Innkalle de næringsdrivende til et fellesmøte for å se på mulighetene – på sikt å få til Herefoss Næringsforening
Tiltak 7
Arrangere kurs/faglige tilstellinger for de næringsdrivende
Tiltak 8
Støtte opp om Herefoss Bygdesmie i regi av Knut Aas
9. OPPFØLGING AV PLANEN - STRATEGIPLAN
9.1 Målsetting for oppfølging av planen
Målsettingen er å få gjennomført mest mulig av konkrete tiltak i henhold til planen.
9.2 Strategiske grep
Skape mest mulig ”goodwill” og interesse for planen og bygge allianser med offentlige beslutningstakere og myndigheter samt enkeltpersoner i og utenfor kommunen. Implementere den lokale planen i kommunens øvrige planverk (kommuneplan og økonomiplan). Søke å bygge opp engasjement lokalt i bygda for å stå på
for å fremme plantiltak. Vise vilje og evne til lokal dugnadsinnsats i tiltaksarbeidet. Arbeide for å få lokalt næringsliv med på gjennomføring av tiltak.
9.3 Hvem har ansvaret for å ta de nødvendige strategiske grep
Det er styret i Herefoss Bygdeutvikling som er planeier og planforvalter. Det er derfor primært styret som må ta de nødvendige strategiske grep for å
gjennomføre tiltak etter planen. En helt nødvendig forutsetning er at ordningen med styret (eller tilsvarende) representativt organ med tilstrekkelige
fullmakter opprettholdes etter prosjektperioden. LISA-prosjektet avsluttes 31.05.2012.
Kontaktinformasjon:
LISAs prosjektleder i Birkenes kommune, Arild Tveide, e-post: [email protected]
Leder Herefoss bygdeutvikling, Kristen K. Rosåsen, e-post: [email protected]
Bli tilhenger av Herefoss på Facebook:
Bli tilhenger av LISA på Facebook:
www.facebook.com/herefoss.no
www.facebook.com/landsbygdsutvikling
Mer informasjon om LISA: Mer informasjon om Herefoss: Mer informasjon om Birkenes kommune: www.lisakask.no
www.herefoss.no
www.birkenes.kommune.no