1. No category

MJØSNYTT
06/2014
INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG
Samarbeid om
skogdrift
foto: anne mæhlum
Side 3
Gir høyere rotnetto til skogeier
Samarbeid og god planlegging gjør det mulig å redusere driftskostnadene og øke rotnettoen. Større drifter
gir blant annet mindre flytting av skogsmaskiner, noe som reduserer driftskostnadene. Samtidig gir det
mindre administrativ håndtering i andelslaget, noe som medfører at Mjøsen Skog tilbyr andelseierne storleverandørbonus i tillegg til andelseiertillegget på 10 kr pr m³.
Les om interessante samarbeidsløsninger i Fåvang og i Murudalen på s. 3.
MJØSNYTT
REDAKSJONEN AVSLUTTET 26.09.2014
TRELAST
SAGTØMMER
MASSEVIRKE
Kontakt din
skogbruksleder
for detaljert
prisinformasjon!
Som andelseier…
SOM ANDELSEIER I MJØSEN SKOG
er du viktig
kan du engasjere deg
skal du få mest mulig nytte
DU ER VIKTIG
Du skal føle deg viktig som eier ved at
Kommunikasjon med lokalorganisasjonen skal være enkel og nær.
Du skal bli sett og hørt
Du skal få et tilpasset tilbud og god service
Oppfølgingen skal fungere optimalt ut fra dine behov
ENGASJEMENT
Du kan engasjere deg ved at
Du møter opp på ulike arrangement
Du gir tilbakemelding på hvordan du opplever kontakten
med Mjøsen Skog og hva du mener vi bør jobbe mer med
Du er aktiv og ønsker å drive egen skog lønnsomt og bærekraftig
på kort og lang sikt
MarkedsBildet
Gode sagtømmerpriser videreføres. Prisene er avtalt ut oktober
Prisene på massevirke videreføres ut året
Trelastmarkedet er preget av mer usikkerhet etter prisoppgang
tidligere i år. Tendenser til utflating i markedet
Det er stor hogstinteresse
Trelast - usikkert
Etter flere runder med prisøkning har trelastmarkedet gått inn i en fase med
større usikkerhet om den framtidige utviklingen. Høy produksjon i Sverige
og Finland har skapt et stort utbud av trevarer i Europa. Det gjør prisutviklingen framover mer usikker. I øyeblikket ser markedsutviklingen ut til å
være litt lysere for furu enn for gran. Etter en periode med en sterk svensk
krone har utviklingen nå snudd, og det betyr at svenskproduserte trevarer
styrker sin posisjon i Norge.
Sagtømmer – gode priser
Det er stor produksjon i hele verdikjeden, og sagbrukene går for fullt.
Snittprisen på sagtømmer gran på hele Mjøsenkollektivet er nå på nivå
510 kr/m³.
Avsetning av furu i Nord- og Midt dalen
NYTTE
Du skal få mest mulig nytte ved at
Mjøsen Skog gir best mulig pris og lønnsomhet av skogsdriften
Mjøsen Skog har avsetning
Mjøsen Skog er oppdatert og engasjerte faglig og organisatorisk
Mjøsen Skog involverer seg i utvikling og nytenkning, for
skogeier, entreprenør, videreforedlingsledd og industri
Mjøsen Skog garanterer oppgjør for virket
DET POSITIVE ENGASJEMENTET blant andelseiere møtte vi på andelsei-
ermøtene som vi akkurat har gjennomført. Der ba vi om innspill på konkrete spørsmål rundt hvordan skogeierne i Norge bør organiseres for
framtiden, hvilke mål Mjøsen Skog bør sette seg for de nærmeste årene
og hvordan vi kan bli et enda bedre redskap for eierne innenfor tømmeromsetning, tjenesteyting og næringspolitikk. Takk for alle innspill. De tar
vi med oss i det videre arbeidet.
Det skjer mye rundt skogbruket for tiden. Mjøsen Skog er til for deg.
La oss alle ta fellesskapet i bruk til best mulig nytte!
Etter nedleggelsen av saglinja ved Otta Sag har Mjøsen Skog arbeidet med
å finne alternativer for furusagtømmer fra Nord-Gudbrandsdal. Ut over
det som fortsatt selges lokalt har Mjøsen Skog tilrettelagt for å kjøpe inn
sagtømmer som selges til sagbruk på Østlandet basert på jernbanetransport. Vi arbeider også for å selge furusagtømmer fra Lesja –Dovre via båteksport fra Åndalsnes vinteren 2015, dersom interessen er til stede.
Massevirkeprisene videreføres
Mjøsen Skog økte prisen på fersk massevirke gran med 5 - 15 kr/m³ fra
august. Prisene på de andre massevirkesortimentene var uendret. Disse
prisene videreføres fram til årsskiftet.
Bilveislagrene normaliseres
De store lagrene vi har hatt på massevirke ved bilvei er bygd ned. Lagrene
er nå normalisert med ca. 2 ukers ventetid på transport. Innkjøringen av
biovirke har hatt et etterslep, men nå går innkjøringen for fullt.
Tynningstillegg
Tynningstillegg på massevirke furu på 20 kr/ m³
Andelseiertillegg
Fra 1. januar er det innført et andelseiertillegg på 10 kr/m³. Andelseiertillegget er inkludert i de prisene du får oppgitt av Mjøsen Skog. Ikke-andelseiere får 10 kr/m³ lavere tømmerpris enn andelseiere.
FOTO: TROND HARALD SAND
Bonuser 2014
Storleverandørtillegg:
• Årlig leveranser større enn 1 500 m³: • Årlig leveranser større enn 5 000 m³: 10 kr/m³
15 kr/m³
Ny andelseier:
Gjelder 1 av de 3 første år kalenderår etter at en har blitt andelseier: 10 kr/m³
Andelseiere i Mjøsen Skog kan få mer informasjon om prisene ved å logge
seg inn på Mjøsen Skogs skogeierportal. Hvis du ikke allerede er bruker,
kontakt vårt sentralbord: [email protected]
marit olive lindstad
Styreleder
Tekst: ERIK A. DAHL
Aktuelt flere steder
foto: berit sanness
Mjøsen Skog arbeider hele tiden for å oppnå
mer rasjonelle opplegg. Et eksempel skal nå
testes ut til vinteren. Skogeierne i Murudalen,
som ligger på grensen mellom Nord Fron og
Sel, ruster nå opp 22 km med skogsbilvei. I
den forbindelse er det under planlegging fellesdrift på Murudalen. Her er det litt andre
forutsetninger, så opplegget blir litt forskjellig
fra Flauseterlia. Men fortsatt er grunntanken at
felles opplegg fører til rasjonalitet. Dermed blir
det igjen mer på bunnlinja på kubikkmeteren.
Kan dette være noe for deg?
Lokale ildsjeler er en stor fordel for å lykkes med fellesdrifter. Skogeier Hans Amund Braastad
(bildet), som er leder i Ringebu-Fåvang Skogeierlag, spilte en nøkkelrolle i organisering av
fellesdrifta i Fåvang sammen med skogbruksleder Runar Stenumgård i Mjøsen Skog.
Lurer du på om det kan være mulighet å få til
noe slik hos deg, nøl ikke med å ta kontakt
med din skogbruksleder. Planlegging av fellesdrifter krever noe tid. Det er mange som skal
involveres, og ofte må det til ei modningstid.
Derfor oppfordrer jeg flere til å tenkte tanken
og begynne å diskutere med naboer og skogbruksleder. Lykke til med et kostnadsreduserende tiltak som gjør at gardsskogbruket kan
oppnå stordriftsfordeler.
foto: anne mæhlum
Felles skogsdrifter
– noe å tenke på!
Samarbeid og god planlegging gjør det mulig å redusere driftskostnadene og få
andre stordriftsfordeler. I Flauseterlia i Fåvang og i Murudalen på grensa mellom
Nord-Fron og Sel har samarbeid mellom skogeiere åpnet for interessante løsninger.
Tekst:
JOHANNES BERGUM
Felles fjellskoghogst i Fåvang
Sist vinter gjennomførte 26 skogeiere i Fåvang
felles skogsdrift i Flauseterlia. Over 10.000 m³
ble drevet fram på ei felles tømmerkontrakt.
For å få til hogsten var skogeierne avhengig av å opptre i fellesskap. Området ligger i
vernskog, noe som betinger fjellskoghogst. Et
myrområde måtte passeres for å komme til
driftsområdet. Det krevde pakking av myra og
brøyting for at den skulle kunne forseres med
skogsmaskiner. Mange av teigene er heller ikke
bredere enn at en er avhengig av å kjøre over
naboens grunn for å komme til.
God planlegging ga resultater
I Ringebu var det gjennomført ny områdetakst
i 2012. Dermed hadde alle skogeierne en
oppdatert skogbruksplan. Området som skulle
hogges ble avgrenset, og en fikk ut en ressursoversikt. Ut fra ressursoversikten ble det satt
opp en prosentfordeling på hvor mye virke
hver enkelt grunneier hadde. Denne forde-
lingsnøkkelen ble benyttet når drifta skulle
gjøres opp. Den samme fordelingsnøkkelen
benyttes også for å fordele plantekostnaden.
Totalt skal det settes ut ca 70.000 planter i
Flauseterlia neste vår.
Hogst i vernskogen krever blant annet at
en setter igjen brede kantsoner mot myrer.
Likedan skal hogsten utformes slik at le for vær
og vind beholdes, for å få opp igjen skogen
raskest mulig. Ved å planlegge på et så stort
område og glemme eiendomsgrensene, kunne
man legge opp en optimal fjellskoghogst.
Reduserte driftskostnader
Samarbeid ga bedre økonomi for den enkelte
– ikke minst fordi flytting av skogsmaskinene
koster. Vi anslår at driftskostnadene i Fåvang
ble redusert med 10 til 20 kr pr. m³ - avhengig
av størrelsen på alternativ enkeltdrift. I fellesskap oppnådde skogeierne også stordriftsbonus på 15 kr pr. m³.
Christoffer Askheim
Endringer på
Gjøvik-Toten
Skogbruksleder Bård Bjørgo i Toten og Ketil
Engen i Gjøvik får nye kollegaer i sine områder
det neste året. Knut Håkon Ouren har fått ett
års permisjon som skogbruksleder i Gjøvik. I
hans fravær går Bjørn Eilert Øveraasen inn som
ny skogbruksleder i Gjøvik, mens Christoffer
Askheim blir ny skogbruksleder på Toten.
Christoffer Askheim (25) fra Eidsvoll tok masteroppgaven på effektivitetsstudier i ungskogpleie og var ferdig utdannet forstkandidat fra
Ås i mai i år. De siste månedene har han vært
engasjert av Mjøsen Skog som prosjektleder for
skogkultur i Eidsvoll. Fra 15. oktober blir han
skogbruksleder på Toten. Christoffer Askheim
kan kontaktes på mob.: 416 86 799
epost: [email protected]
foto: berit sanness
MJØSNYTT
Områdetakst i Lillehammer
Lillehammer ble fotografert ferdig i begynnelsen av september. Bestillingsprosenten er
pr dags dato nesten 90 %, som er identisk med
målet til styringsgruppa for taksten. Den høye
oppslutningen vil være et godt utgangspunkt
for et aktivt skogbruk i Lillehammer framover.
Til vinteren skal alt areal fototakseres, før det til
sommeren skal gjøres markarbeid. Ferdige planer skal leveres skogeier våren 2016.
Områdetakst i Gjøvik
og Vestre Toten
– Å starte en prosess med å nedlegge seg selv, det er oppsiktsvekkende, særlig når ingen andre organisasjoner skal nedlegges, så
vidt jeg forstår, sa Per Aas under andelseiermøtet i Eidsvoll. Han kritiserte SKOG Norge-prosessen og ga full støtte til Mjøsen
Skog-styrets vurderinger. -I mine øyne er overgangen fra Skogeierforbundet til SKOG Norge en uomtvistet organisatorisk
omdanning. Det er så tunge og vesentlige endringer i medlemsmassen at dette er ikke en justering av dagens organisasjon, men
en omdanning.
SKOG Norge-forslaget
på høring
Markarbeidet går nå mot slutten. Det betyr at
alle planer sannsynligvis kan leveres som planlagt våren 2015. I løpet av sommeren har 10
skogbruksplanleggere utført markarbeid i dette
prosjektet. Gjennom nye skogbruksplaner skal
skogeierne få forslag til skogbehandling som
skal bidra til bedre lønnsomhet for hver enkelt
skogeier. Kanskje blir noen overrasket over hvor
mye skogressurser de har.
Andelseiermøtene i september ga solid støtte til Mjøsen Skog-styrets foreløpige syn
på forslaget om å omdanne Norges Skogeierforbund til SKOG Norge. Sammen med
innkomne høringsuttalelser ga dette godt grunnlag for styrets behandling av saken.
BERIT SANNESS
illustrasjon: oddmund mikkelsen
Styret i Mjøsen Skog har vært opptatt av å gi
forslaget om å omdanne Skogeierforbundet til
SKOG Norge organisasjonsmessig behandling
og har sendt saken på høring i lokalorganisasjonen. I tillegg var saken oppe som egen
drøftingssak på andelseiermøtene som ble
gjennomført i perioden 15.-23. september.
foto: berit sanness
Tekst:
Styrets konklusjon
Etter høringsrunde konkluderte styret med at
Mjøsen Skog støtter intensjonen om å samle
alle toneangivende miljøer på skogeiersiden i
Norge i en felles organisasjon og mener det vil
være en styrke for skogeierinteressene, forutsatt at det er mulig å oppnå dette.
Styret mener SKOG Norge kan bli slagkraftig dersom man evner å samle skogeierinteressene i én organisasjon, der en legger til
side uenighet og arbeider mot et felles mål. I
høringsuttalelse presiseres det bl.a. at SKOG
Norge må ha hovedfokus på skogeiernes
økonomiske interesser, mulighetene til å drive
næringsutøvelse og skogeiernes råderett over
egne arealer. Mjøsen Skog mener SKOG
Norge må avgrenses til å ha skogbrukets
grunneierorganisasjoner som medlemmer dvs.
skogeierandelslagene, Norskog og Statskog.
Likedan må det framgå klarere i formålsparagrafen for SKOG Norge at hensikten er å
samle skogeierne til felles opptreden.
Det kom en rekke kommentarer og spørsmål til SKOG
Norge-saken under andelseiermøtene. Under møtet for
andelseierne i Gjøvik-Toten ble det bl.a. pekt på betydningen
av å ha allianse med flere enn skogeiere, bl.a. miljøorganisasjonene, for å nå fram i klimasammenheng.
Styret presiserer videre at samarbeid med
andre aktører i verdikjeden har stor betydning.
Mjøsen Skog ønsker derfor et styrket verdikjedesamarbeid. Dette samarbeidet mener styret
må skje utenom SKOG Norge. Likedan peker
styret bl.a. på at for å nå fram i klimasammenheng er det viktig at SKOG Norge arbeider for
å skape/styrke allianser med aktører utenfor
verdikjeden.
Mjøsen Skogs styre mener det må være en
forutsetning at Norskog blir med i SKOG
Norge dersom det skal ha noen hensikt å gå
bort fra dagens organisering. Blir ikke Norskog
med, må omdanningen stilles i bero inntil
videre. Da må også tilknytningen til samvirke
opprettholdes for Norges Skogeierforbund.
Allma Eiendom – Løpende oppdatert
skogbruksplan på internett.
Allma Eiendom
Allma Eiendom – skogbruksplan på internett er landets ledende forvaltningsverktøy av skog.
I løpet av sommeren har antall skogeiere som
abonnerer på Allma Eiendom hos Mjøsen Skog
passert 1000. Når de nye skogbruksplanene i
Gjøvik og Lillehammer er klare, vil antall abonnenter øke med ytterligere 400.
Forsvarsbygg, som er en av Norges største
aktører innen skogbruk, har også valgt å bruke
Allma Eiendom som forvaltningsverktøy.
Allma-abonnentene har tilgang på løpende
oppdaterte skogbruksplaner som de kan sjekke
via både smarttelefon og nettbrett. Derved er
det enkelt å ta en tur til skogs og vurdere hogst
eller andre tiltak i skogen, eller å finne igjen
eiendomsgrensa.