CO - Inneklimatesten
Inneklimakonferanse Tønsberg 24 november 24. b Mycoteam as Ol Erik Ole E ik Carlson C l Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål insektspørsmål. Biologiske bygningsskader bygningsskader. www.mycoteam.no Tema ! Målinger i inneklima • Hva ? Hvor ? Hvorfor ? Ulike typer prøver ? Når tar man dem ? Hva kan de gi svar på ? Hva gir de ikke svar på ? De viktigste faktorene • • • • • • • • Fukt / fuktskader CO2, temperatur, luftfuktighet Muggsoppsporer (døde og levende ) Svevestøv i luft (typer og mengder) Støv på overflater (renhold) Lys Lyd Radon Eksempler underveis Samfunnsmessige og helsemessige konsekvenser av dårlig inneklima ! …. building dampness and mold are associated with increases of 30–50% in a variety of respiratory and asthma-related health outcomes…((Fisk. et al. 2007)) ”State of the Nation” (RIF) – viser etterslep på 180 milliarder kroner skole og g helsebygg ygg TNS Gallup - Utdanningsdirektoratet/ Helsedirektoratet -07 + 09 • 68 prosent av skolene er godkjent godkjent, mens 12 prosent drives på dispensasjon og 18 prosent ikke er godkjent i det hele tatt WHO-rapportt styrker WHO t k sammenhengene h mellom ll ffuktskader kt k d og helseeffekter Økt sykefravær / lavere ”produktivitet” produktivitet på jobb / dårligere læringsmiljø Nye retningslinjer for inneklima fra WHO (2010 – Fukt og muggsopp) Mycoteam oversetter og publiserer så raskt som mulig på www.inneklimatesten.no Skaper p fellesskap pp på skolene The invisible has more impact than the visible ! Kan være fargerikt g ! ….ja til og med vakkert ! Ulike normer og veiledninger finnes…. Arbeidstilsynet, Veiledning om Klima og luftkvalitet på Arbeidstilsynet arbeidsplassen, best. nr.444 Statens helsetilsyn, Inneklima, En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 Statens Strålevern, Strålevern Stråleverninfo 25 25-09 09 (www.nrpa.no) Statens bygningstekniske etat, Tekniske forskrifter Teknisk forskrift til plan plan- og bygningsloven 1 Generelle krav 1. • Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer. 3. Våtrom å • …Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal minimal. 4. Byggfukt • M Materialer t i l og kkonstruksjoner t k j skal k l være så å tø tørre ved d innbyggingen/forsegling at det ikke oppstår problemer g , nedbrytning y g av med tilvekst av mikroorganismer, organiske materialer og økt avgassing. Ulike normer og veiledninger finnes Anbefalt A b f lt norm for f muggsopp Synlig vekst av muggsopp og mugglukt skal ikke f k forekomme Anbefalt norm for fukt Fukt og g råteskader skal ikke forekomme Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm. (Folkehelseinstituttet 2002) Virkeligheten er annerledes…. annerledes Det bygges ”slurvete”/ slurvete / ”uhell” uhell oppstår (menneskelig faktor) Varierende materialegenskaper og nye materialer Skader skjer (”plutselig og uforutsett utstrømning av vann ) vann”) Bruken av boligen er uforutsigbar f t i b …. og folk reagerer på ”noe”…. Virkeligheten er annerledes Virkeligheten er annerledes annerledes…. I mange tilfeller er det nok med en inspeksjon, men ikke alltid…. Moppevaskeri i kjeller m/ lukt og muggsopp Kondens i skap på soverom m/ synlig muggsopp Nybygg N b med d muggsopp på å utvendig GU-gips I mange tilfeller er det nok med en inspeksjon, men ikke alltid…. Sykehus S k h med d 22 like baderom Store konsekvenser ! Små indikasjoner ! Hvordan H d skal k l vii prioritere i i ? Må vi stenge alt ? Kan noe holdes åpent ? I mange tilfeller er det nok med en inspeksjon, men ikke alltid…. Prøvetaking ? En mengde metoder finnes , og det kommer stadig flere ! Om inneklimamålinger inneklimamålinger…. Det er en vanlig g oppfatning pp g at inneklimamålinger g er nyttige for å klarlegge mulig helserisiko og som g grunnlag g for å kunne bedre forholdene. Det er imidlertid svært vanskelig å påvise en sikker sammenheng g mellom forurensninger g i innelufta og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til. I det praktiske inneklimaarbeidet dekker enkle målinger av temperatur, luftfuktighet og CO2 de fleste behov for kartlegging kartlegging. (www.fhi.no ) Riktig utstyr og metode er viktig Hva må egentlig til ? Er en ”rusletur” i bygget nok ? Er punktvise målinger av temperatur og CO2 nok ? The invisible has more impact than the visible ! Man kan selvsagt ikke si noe direkte om helse ut fra en luftanalyse eller en materialprøve….. MEN: man kan si noe om ”tilstanden” til luften eller bygningen og ut fra f dette d d danne seg h hypoteser om h hva som eventuelt l kkan være problemet ! Dokumentasjon er blitt viktigere og viktigere Å kunne fortelle hva som er bra er jo og et poeng da…. Kostnadene for en analyse behøver ikke alltid være så store Hva ER de viktigste faktorene i inneklima ? For en mykolog y g er det selvsagt g soppene…. pp For en kjemiker er det selvsagt avgassingen…. For en fysiker er det selvsagt lys og lyd…. lyd For en medisiner er det helseeffektene…. For en utbygger er det økonomien…. økonomien For kommunen er det utgifter til FDV…. For en beboer / elev eller ansatt er det faktisk det man reagerer negativt ti t på…. å …. Men hva er det da …. ? I Inneklimaparameter kli t ! Fukt / fuktskader Muggsoppsporer i luft (døde og levende) Svevestøv i luft (type og mengder) Støv på overflater / renhold CO2 som et mål p på ventilasjonen j Temperatur Luftfuktighet Lys Lyd Radon Basert både B båd på å en praktisk k i k tilnærming il i og en h helsebasert l b begrunnelse F kt / fuktskader Fukt f kt k d Det er dokumentert en sammenheng mellom fuktskadede bygninger og helseproblematikk • Diskusjonen om årsakssammenhengen gjenstår …men hva er en fuktskadet bygning ? … og hva er alvorlig og hva er ikke alvorlig ? Kondens på vinduer ? Kryperom ? Saltutslag ? F kt / fuktskader Fukt f kt k d Krever erfaring og tverrfaglig kompetanse Nordiske boliger er kjennetegnet ved en stor andel ”lukkede lukkede konstruksjoner” konstruksjoner som gjør ting vanskelig Spørreskjema p j om bygning yg g og g brukere kan gi god informasjon om mulige f kt k d ! fuktskader Gode analyser gir dokumentasjonen ! Tverrfaglig g g samarbeid g gir resultatene ! Representative prøver ! Representative ! Hva er en representativ prøve ? Materialeprøver og Mycotape er sikre, men sier ikke noe om eksponeringen til luften…… Luftanalyser er ikke så enkelt ! • Når Nå ? H Hvor ? H Hvilken ilk ttype ? Gir kun et øyeblikksbilde med mindre man logger over lengre tid eller tar mange målinger If a hammer is the only tool you got…. …. You tend to see every problem as a nail ! Prøvetaking anbefales under normale forhold Lett å bli møtt med mistanke om ”juks” ”Det var jo skidag, alle var borte ! ” ”Hvorfor målte dere ikke muggrommet da ?” Anticimex har lang erfaring med inneklima og g mugg gg • Vi har arbeidet med inneklimaproblemer siden 1985 • Vi utfører mer enn 200 muggundersøkelser årlig • Vi gjør inneklimaundersøkelser i private boliger, kontorbygg skoler kontorbygg, skoler, barnehager barnehager, forretninger og industri [email protected] Kvalitetssikrede prøvetakere • Anticimex har 20 boliginspektører fordelt over hele landet og dekker Norge fra Agder til Finnmark • Boliginspektørene er upartiske i forhold til problemer på prøvetakingsstedet [email protected] B li i Boliginspektørene kt • Er kjent med måleutstyret for inneklima • Har kunnskap om riktig prøvetaking • Har erfaring med fukt og inneklima-problemer • Deltar på jevnlige kurs • Får individuell oppfølging pp g g i enkeltsaker [email protected] Enkel og konkret rapportering pp g viktig g! Enkel og konkret rapportering er viktig ! Faktor Vurdering Kommentar Normal temperatur (varierer mellom 20-23 ºC) En periode på nattestid med forhøyet temperatur (28 ºC) skyldes sannsynligvis en ikke avslått panelovn Normalt lav luftfuktighet (20-25 % RF) Luftfuktighet innendørs på vinterstid skylde lite vann i luften utendørs. Generelt tilfredsstillende, men korte perioder med overskridelse k id l av normen på å 1000 ppm i ett tt kl klasserom indikerer litt for høy personbelastning i forhold til luftskiftet. Det anses som akseptabelt at man som tiltak l ft med lufter d vinduene i d etter tt timene ti i perioder i d d da dette er mulig. Muggsoppsporer Lave verdier av soppsporer i alle de målte rommene. g unormale innslag g av indikatorarter Ingen Gir ingen indikasjoner på noen unormal p g spredning Noe forhøyet verdi av bakterier / gjærsopp på toalett anses som normalt Svevestøv, mengde og type Normale mengder av svevestøv i klasserommet og en normall sammensetning t i d dominert i t av ”b ”brukerstøv”. k t ” Meget lave verdier i tilluft fra ventilasjonsanlegg. Forhøyede verdier av støv/uorganiske partikler i l ft i garderobe. luften d b S Settes tt i sammenheng h med d rengjøringsnivået /bruksområdet i dette rommet. Bør vaskes noe oftere (se under) Overflatestøv, renhold Generelt lite støv på lett tilgjengelige flater. Noe forhøyede verdier av støv på vanskelig tilgjengelige flater flater. Støvet inneholder normal ”brukerstøv” dominert av ulike uorganiske partikler partikler, hudceller og papirfibre. Noe hyppigere renhold av vanskelig tilgjengelige flater anbefales. Radon Det målte radonnivået i klasserommet i kjeller var klart over maksimumsgrensen på 200 Bq/m3 gitt av Statens strålevern. Temperatur Luftfuktighet CO2/ ventilasjon Videre tiltak må prioriteres. Se eget avsnitt. Enkel og konkret rapportering viktig ! Lik bedømmelse hver gang ! Basert på forhåndsdefinerte kriterier ! Skal gi grunnlag for konkrete videre tiltak ! D ulike De lik ffaktorene kt ! Fukt F kt / fuktskader f kt k d CO2 som et mål på ventilasjonen Temperatur Luftfuktighet Muggsoppsporer i luft (døde og levende) Svevestøv i luft (type og mengder) Støv på overflater / renhold Lys Lyd y Radon CO2, temperatur, luftfuktighet Gunstig å se variasjonen over tid Logging anbefales sterkt hvis mulig ! CO2, temperatur, luftfuktighet For høye CO2 verdier er en indikator på å dårlig å luftskifte f f Er selvsagt E l t avhengig h i av personbelastningen b l t i som bø bør registreres Anbefalt normverdi for CO2 er på 1000 ppm Overskridelser i korte tidsrom tilsier ikke at tiltak må igangsettes. Pragmatisk håndtering anbefales. Lufte ? Gunstig å se variasjonen over tid --- logging anbefales sterkt ! ”Gamlebygget” 26 elever 20–22 20 22 grader 600-700 ppm 20–30 % RF ”Paviljong A” 14 elever 22 27 22–27 grader 1800- >2000 ppm ((kl 9-17)) 20–40 % RF CO2, temperatur, luftfuktighet Temperaturen er ofte noe folk reagere på • • • • • Anbefalt temperaturintervall er 19 - 26 grader Avhengig av type arbeidsplass / aktivitetsnivå Gode muligheter for regulering er viktig Solskjerming Avkjøling om sommeren CO2, temperatur, luftfuktighet Relativ luftfuktighet er sjelden et problem i seg selv i stø se større e bygg • • • • Vinteren er tørr og sommeren er fuktigere Kondens / kuldebroer er en helt annen problemstilling Befuktning av ventilasjonsanlegg er lite gunstig Opplevelse av tørr luft kan skyldes partikler i lufta Eksponering variere over tid ! A v ek ing d /u tb edrin g rits kev K r ierd s po e g ng ponerin Eksp Kritiske verdier N yek sp n erio g e ad k S rm alev ierd o N T id Tid L ft Luftanalyser l Dett er viktig D ikti å være kl klar over att lluftanalyser ft l ikk ikke direkte kan brukes til å vurdere om folk blir syke eller ikke ! Luftanalyser er et hjelpemiddel til å vurdere om det finnes muggsoppskader eller ikke ….. …. og om skadene eventuelt gir høy eller lav eksponering til inneklimaet ! Spiredyktige muggsoppsporer (MicroBio) (fordeler / ulemper) • Bestemmelse av slekter / arter g gir g god informasjon j • Gir god indikasjoner og grunnlag for videre undersøkelser • Kan avdekke skjulte skader/luftstrømmer Kun levedyktige sporer (kde/m3) • Stor variasjon i tid og sted • Kun et øyeblikksbilde • Tar tid å dyrke / analysere • Vurdering av luftanalyser (skala basert på NS 3424 ) 0 1 Ingen tegn til unormal forekomst. Lavere verdier inne enn ute. Ingen tegn til indikatorarter. Videre tiltak anbefales som regel ikke. Små tegn. Verdiene inne er noe høyere enn ute. Små innslag av arter som knyttes til fuktskader. Videre tiltak kan vurderes. 2 Middels tegn. g Klart høyere y verdier inne enn ute. Klare innslag g av arter knyttet til fuktskader. Videre tiltak bør vurderes. 3 Klare tegn. Markert høyere verdier av muggsoppsporer inne enn ute. Dominans av arter man knytter til fuktskader. Videre tiltak må gjennomføres gjennomføres. Resultater av en luftanalyse Resultatene varierer mellom ca 50 og 5300 spiredyktige enheter/m3 luft. 5 000 4 000 3 Antall cfu/m 3 000 2 000 1 000 en rom fo 1 2. r ro 0 et m g 2. , ro 8 et g, m 3 ro m 4 2. et 2. g, r o et g, m 6 r 1. om et g, 11 ga ng 1. et g, ro m 13 ut 2. et g, Ut e 0 ga et g, 2. DG18 ng MEA Enkelte punkter peker seg ut på grunn av kvantitative (mengder) og/eller kvalitative resultat (spesielle arter) arter). Hva er det i luften som kommer fra kryperommet ? Eksponering variere over tid ! (kan testes…) A v ek ing d /u tb edrin g rits kev K r ierd s po e g ng ponerin Eksp Kritiske verdier N ek spy n erio g e ad k S rm alev rd o N ie T id Tid Sanering ”light” light på skole – tildekking Sanering ”light” på skole – soppsporer U d riving Under i i 6000 > 5300 5000 Etter riving (45 min) 4000 Antall cfu/m 3 > 5300 3000 2000 Etter riving men før vask (24 t) 1000 0 MEA DG18 Før riving S Sanering i ”light” ”li ht” på å skole k l – svevestøv t Folkehelseinstituttet • Grenseverdier for finstøvfraksjonen = 0,020 mg/m3 • Finstøv = PM2,5 = partikler med diameter under 2,5 μm • Målinger midlet over 24 timer (evt. 8 t). I Helsedirektoratets- Retningslinjer for i inneluftkvalitet l ftk lit t nr. 5 5-90 90 • Normverdi for sum svevepartikler = 0,090 mg/m3 Målinger midlet over 8 timer timer. Dette er målinger basert på vekt og ikke type partikler ! Avg.(mg/m³) 0,5000 0,4500 0,4000 Ved riving = maks 0,34 mg/m3 0,3500 03000 0,3000 kl. 10:32 maks under riving =0,343 mg/m3 0,2500 kl. 10:25- 10:40 (prøvetaking under riving) 0,2000 kl. 10:40 (stans riving) 0,1500 0,1000 00500 0,0500 0,0000 Kl 10:25 (start riving) kl. 11:15- 30 (prøvetaking 45min etter riving) kl. 13:50 =0.000 mg/m3 Totalt gjennomsnitt for Gjennomsnitt for hele måleperioden: måleperioden var =0,008 mg/m3 0,008 mg/m3 Grenseverdi G di = 0,090 0 090 mg/m / 3 for totalstøv midlet over 8 timer 0,00 hele natten ! Klokkeslett Oppvirvling ved nye prøvetaking Avg.(m g(mdagen g/m³) etter kl. 10:30 - 10:45 (prøvetaking 24 timer etter riving) Totalstøvanalyser • • • • • Gir informasjon om mengder og typer svevestøv Raske svar (ingen oppdyrkning) Døde sporer registreres også Lang holdbarhet på prøver Et supplement til levedyktige sporetellinger • Ingen god informasjon om arter / slekter • Vanskelig skille mellom enkelte sporer Sanering ”light” light på skole – totalstøvanalyser 50000 >1 000000 40000 30000 Lange, hyaline sporer Mørke,, encellede sporer p Flercellede, mørke sporer Aspergillus/Penicillium sporer Hudceller 20000 10000 0 F riving Før i i Under riving Etter riving men før vask (24 t) T t l t Totalstøvanalyser l Dårlig renhold ? Deponert støv på overflater virvles opp ? Finnes det en kilde til en unormal spredning av støv til lokalet ? Er det brukerstøv eller byggestøv ? • Hudceller, Hudceller papirfibre og klesfibre eller • Isolasjonsfiber, j g gipsstøv, p soppsporer og asbest Mengdeangivelse svevestøv / soppsporer Mengdeangivelse, Basert på ca 5000 enkeltprøver (totaltelling av sporer) Fra ca 600 ulike bygninger Erfaringstall er det beste vi har ! ”State of the Nations IAQ” Antall/m3 Uorganisk partikler Hud celler Tekstil og /papir fibre Isolasjon Uident. soppsporer Indikator sopper 1 Indikator sopper 2 Sparsom >0 - <40 000 >0 - <8 000 >0 - <2 000 >0 - <300 >0 - <500 >0 - <300 >0 - <800 Moderat 40 000 - <200 000 8 000 - <40 000 2 000 - <6 000 300 - <800 500 - <2 000 300 - <2 000 800 -<4 000 Rik ≥200 000 ≥40 000 ≥6 000 ≥800 ≥2 000 ≥2 000 ≥4 000 1 - Omfatter sporer fra sopptyper som vanskelig fanges opp i luft men som er gode indikatorer på skader (eks.: Stachybotrys, Chaetomium, Ascotricha, svertesoppsporer) 2- Omfatter sporer fra sopptyper som lett fanges opp i luft da de er små / lette / vanlige ute (eks.: Cladosporium, Penicillium, Aspergillus, Basidiomycetes) Støv på overflater og renhold Tradisjonelt måles renhold etter NS INSTA 800 Tabell hentet fra NBI-blad 501.108 Overflatekategori Kvalitetsnivå (%) 5 42) 3 1) Lett tilgjengelig inventar3) Vanskelig tilgjengelig inventar3) , overflater over åpne himlingsløsninger Vegger, himlinger og harde golv Tepper (støvindeks) Hulrom før gjenlukking, i innvendige di fl flater t i installasjoner/utstyr Innvendige flater i ventilasjonsanlegg 0,7 1,0 2,0 1,0 1,5 3,0 1,5 3,0 5,0 2,5 7,0 10,0 3,0 5,0 10,0 1,5 3,0 7,0 RTB håndboken – overlevering av nybygg Minst 5 prøver pr overflatekategori. Snittet av prøvene skal ikke overskride kravene Overflatekategori Støvnivå 4 / Kvalitetsnivå 4 Vertikale flater: =Vegger, himling og harde gulv 3,0% Horisontale i l flater: fl =Vegger, himling og harde gulv 3,0% Over himling: =Hulrom før gjenlukking 5 0% 5,0% Innside ventilasjonsrør j (tilluft) ( ) =Innvendige flater i ventilasjonsanlegg 3% Lett tilgjengelig inventar 1,0% Vanskelig tilgjengelig inventar 1,5% M d Moderne målinger åli med d Mycotape M t Støv St Billedanalyse gir støvdekkeprosent raskt og billig ! 22,4% på hylle Ikke OK ! Eksempler på målinger Overflate Måleverdi (snitt) Krav (NS INSTA, Kval 4) Kommentar Over himlingsplater 0,5% 5,0% OK Gulv 1,7% 3,0% OK Inne i ventilasjon, tilluftskanal. 0,2% 3,0% OK Over himlingsplater på ventilasjonsfordelingsboks 22,5% 5% IKKE OK Type støv kan være spennende ? Lys og lyd Dette er helt egne fagfelt i seg selv ! Viktig i prosjekteringsfasen ! Lys Enkle lux-målinger er en god start Kravene er: • Korridorer K id / gangarealer l : • Pulter / arbeids flater: • Tavle: T l 100 llux 300 lux 500 llux Målinger skal gjøres uten dagslysbidrag • Sjekk evt. NS-EN 12665 / NS-EN 12464-1 Lyd Viktig ved prosjektering Kravene til bakgrunnsstøy kan måles • St Støy fra f tekniske t k i k installasjoner i t ll j skal ikke overstige 32 dB Målinger g skal gj gjøres uten bråk fra elever • Sjekk evt. NS-EN ISO 16032:2004 / NS-EN-ISO 10052:2004 Radon Statens strålevern anbefaler sporfilm i vinterhalvåret Ved V d verdier di over 100 / 200 B Bq/m / 3 anbefales b f l logging over tid Hva er mest relevant i forhold til eksponering p g? Radon – logging Logging over tid, normalt 3-4 døgn Velg rom i bruk ”nederst” i bygget Gir raske svar….… men er kun indikasjons målinger eller ? målinger… Viser eventuelle behov for videre strakstiltak eller en større kartlegging Bqm 3 13 .1 1 1 1 3 5 :0 .1 1 4 1 1 3 7 :0 .1 1 4 1 1 3 9 :0 .1 1 4 1 3 2 1 :0 .1 1 4 2 1 4 3 :0 .1 1 4 0 1 4 1 :0 .1 1 4 0 1 4 3 :0 .1 1 4 0 1 4 5 :0 .1 1 4 1 4 0 7 :0 .1 1 4 0 1 4 9 :0 .1 1 4 1 1 4 1 :0 .1 1 4 1 1 4 3 :0 .1 1 4 1 4 1 5 :0 .1 1 4 1 1 4 7 :0 .1 1 4 1 1 4 9 :0 .1 1 4 2 1 4 1 :0 .1 1 4 1 5 2 3 :0 .1 1 4 0 1 5 1 :0 .1 1 4 0 1 5 3 :0 .1 1 4 0 1 5 5 :0 .1 1 4 1 5 0 7 :0 .1 1 4 0 1 5 9 :0 .1 1 4 1 1 5 1 :0 .1 1 4 1 1 5 3 :0 .1 1 4 1 5 1 5 :0 .1 1 4 1 1 5 7 :0 .1 1 4 1 1 5 9 :0 .1 1 4 2 1 5 1 :0 .1 1 4 1 6 2 3 :0 .1 1 4 0 1 6 1 :0 .1 1 4 0 1 6 3 :0 .1 1 4 0 1 6 5 :0 .1 1 4 0 7 :0 4 300 200 150 100 50 Spiserom Radonverdier i måletiden Gjennomsnitt: 113 250 Maksimumsgrense Helg uten drift av ventilasjonsanlegg Tiltaksgrense oppholdsrom Tiltaksgrense oppholdsrom Ventilasjonsanlegget i drift 0 Radonverdier i måleperioden på 4 døgn Kontor i innredet kjeller Gjennomsnitt 498 Bq/m3 Maksimumsgrense 200 Bq/m3 Anbefalinger Det viktigste er fortsatt godt vedlikehold, gode bygg og gode rutiner for renhold Er det problemer så er første bud en inspeksjon, inspeksjon men dette løser ikke alltid problemene og krever god tverrfaglig kompetanse Prøver er en viktig P ik i d dell i arbeidet b id med d å avklare kl et mulig li skadebilde, k d bild samt for å følge opp og etterkontrollere utbedringstiltak Prøver kan ikke vise direkte årsakssammenhenger til helseproblemer i enkeltsaker men kan gi god pekepinner på hva som kan være galt Prøver gir god dokumentasjon på ”tilstanden” til inneklimaet og er godt egnet til et systematisk HMS – arbeid Ta prøver, men bruk sunn fornuft og vær klar over begrensningene ! Ingen røyk uten ild… For kraftig g eksponering p g er skadelig Bensin på bålet lite gunstig Brannslukking g trenger g faglig g g kompetanse Risikokommunikasjon v/ problemer Varsling av brukere ved fellesmøter er lurt Personer med helseplager p g bør ta kontakt med sin fastlege eller bedriftslege Åpen dialog med brukere og full tilgang til rapporter pp og g målinger g er lurt Ikke bagatelliser et problem problem, ta folk på alvor Følg opp det man lover Vær varsomplakaten ? L kk til ! Lykke
© Copyright 2024