S401•K19•MJ (K).indd - Birger Kullmann design
Om bord i: K19 Spenstig, moderne og – K19 er en moderne Yngling, sa Birger Kullmann da han presenterte sin nye båt. Vi tok ham på ordet og fikk med oss den OL-aktuelle Yngling-seileren Lise Birgitte Fredriksen for å avdekke forskjellen mellom de to båttypene. Over 30 års utvikling ligger mellom dem, og det lot seg ikke skjule. 24 SEILmagasinet 2004/1 F orskjellen er stor fra Ynglingen så snart du slipper K19 med vinden og ikke minst når du får opp den 30,5 m² store gennakeren. Da planer K19 som en jolle og må seiles deretter, sier Lise Birgitte Fredriksen. – På bidevind, derimot, synes jeg ikke forskjellen er så stor. Jeg hadde den samme følelsen på roret her som i Ynglingen. K19 er utvilsomt krevende å få til å gå fort på bidevind i vind og bølger, men den skiller seg fra Ynglingen ved at den vil over bølgene, ikke igjennom, slik Ynglingens dype forskip vil, sier hun. Derved er den viktigste for- TEKST & FOTO: Morten Jensen skjellen påpekt. FRISKE FORHOLD. Det blåste friskt da vi var ute med Birger Kullmanns nye kjølbåt, K19. 10–12 m/sek kan det ha vært, og det var forhold som bragte båten opp på 20 knoptallet da vi planet på det heftigste. Gennakeren er raus i størrelse, og med så mye vind fordrer båten at man er presis med styringen. Og er man det, er ferden ellevilt morsom, men forsåvidt udramatisk så lenge man har kontroll. Lise Birgitte tok frem gammel sløreteknikk fra tiden som Europajolle-seiler, for unna været er styreteknikken som fordres i K19, diametralt motsatt av den som anvendes i Yngling. I BALANSE: På flatt vann og når vinden ikke er for kraftig seiler K19 med nydelig balanse og innbyr til fintrim og finseiling. forførende – I Yngling gjelder det å seile så lavt som mulig på lens; nesten på grensen til å seile negativt, og satse på å surfe med bølgene. I K19 er roret rene gasspedalen. Loffer du ørlite grann opp, akselerer den så det virkelig kjennes, faller du av, synker farten, forteller hun. LIGGENDE PÅ EN EGG. Et øyeblikks uoppmerksomhet bragte oss inn i en real broach. Lise Birgitte styrte et øyeblikk en aning høyt, samtidig som et kraftig vindkast kom – og baugen tok igjen en bølge forut. Derved krenget båten, roret mistet grepet og båten spant inn i en ubønnhørlig rotasjon. Vi var spente og Birger Kull- mann, som fulgte rittet vårt i gummibåt, var spent. Vårt felles spenningsmoment var: Ville båten kullseile? Lise Birgittes og min spenning var knyttet til det faktum at vannet kun holdt noen få grader celsius, og vi hadde verken våtdrakt eller tørrdrakt på oss. Kullmanns spenningsmoment var om hans beregninger stemte; at K19 skulle være selvrettende og ikke skulle kunne gå rundt. Broachen medførte at båten ble krenget kraftig ned; så langt at mastetoppen nærmet seg bølgetoppene og kjøl og ror løftet seg ut av vannet. Lise Birgitte og jeg klamret oss fast som best vi kunne, og lovpriste cockpitutformin- gen som gjorde at Lise Birgitte kraft av det. Derfor måtte jeg lofkunne sette føttene mot konsol- fe opp for at vi ikke skulle krenlen midtskips og jeg mot cockpi- ge for mye, og da tapte vi fart og tens le kant. Derved holdt vi oss driv i båten, sier Lise Birgitte og om bord. sammenligner egenskapene med Slik ble vi liggende i et drøyt Ynglingens: halvminutt eller så. Vinden rev – Ynglingen har til sammenligog slet i gennakeren og båten hev ning et lite seilareale, noe som på seg i bølgene. Men det skjed- krever at den styres og trimmes de ikke noe mer, og det ble klart veldig riktig for at den skal kunfor oss at Kullmanns beregninger ne seiles fort. Jeg tror egentlig stemte og at vi bare måtte vente på begge båtene er krevende å få til et øyeblikks løye, slik at båten ret- å gå fort i mye vind, men på hver tet seg tilstrekkelig opp, og vi fikk sin måte; Ynglingen på grunn av falt av og fått den på kurs igjen. lite seil; K19 på grunn av mye. Og da var det bare å stramme inn Det flate, planende skroget gennakeren påny og «fly» videre. klasket en del i sjøene på bidevind når vi satt der utstyret er KJØLBÅT PÅ KRYSS. På bidevind lagt opp til at du skal sitte om byr K19 på en annen opplevelse. bord. Denne «stampingen» ødeKullmann har utstyrt den med la lett rytmen i seilingen, men et generøst seilareale for å sikre ved å flytte vekten lengre frem, de gode lettvindsegenskapene. I syntes vi at den «sporet» noe bemye vind betyr det at båten blir dre. Konstruktøren selv mener «overpowered» ved en viss vind- derimot at båten skal seiles slik styrke, og da er det bare å for- at knekken i baugen skal ligge i søke å redusere mest mulig kraft luften. Vi konkluderte sammen av seilene. med at det er først når flere båter K19 har et stort storseil og en kommer på vannet og kan seiles relativt liten, selvslående fokk. mot hverandre, at svaret på det Dessuten er både kjøl og rigg plas- spørsmålet kan gis. sert langt akter; nærmest midt i Så snart vinden løyet litt og båten. Kraften må derfor tas ut sjøen ble flatere, gikk K19 som av storseilet ved at det flates mak- på skinner. Den lå nydelig på rosimalt og etter hvert som vinden ret og inviterte til fintrim og finøker; også tvistes i toppen. seiling av høy kvalitet. – Jeg synes det var litt vanskelig å trimme storseilet flatt nok. AVANSERTE PROFILER. K19 har en Når du ikke har løygang, må du smal og meget dyp kjøl. Den er kjøre beinhard bomvang, men bare 35 cm bred oppe og 22 cm jeg synes ikke vi fikk tatt ut nok nede ved bulben, og den 5,55 m SEILmagasinet 2004/1 25 20 KNOP: Med 30,5 m2 gennaker og 10– 12 m/sek i ryggen, røk farten fort vekk opp i området rundt 20 knop! profilene ville gjøre båten vanskelig å manøvre i lite vind og liten fart. Det behøver han imidlertid ikke bekymre seg for; det skal ikke mer enn et lett sig til før kjøl og ror «griper» og båten blir manøvrerbar. Det kan dog være litt vanskelig å seile båten ut fra en trang havn når den skal akselereres fra stilleliggende. VARIO-ROR: Under akterspeilet skimtes Birger Kullmanns patenterte rorløsning. Rorbladet går gjennom den mørke sylinderen som skimtes, og hele sylinderen dreier på seg når roret brukes. 26 SEILmagasinet 2004/1 lange båten stikker hele 1,43 m dypt. Ynglingen er til sammenligning 6,73 m, 1,05 m dyp og har kortere vannlinjelengde enn K19. Også roret er smalt og dypt, og det er av Kullmanns patenterte varioror, der rorbladet går tvers igjennom en sylinder som roterer i en stor skroggjennomføring når man bruker roret. Fordelen er at det ikke blir noen sprekk mellom ror og skrog, noe som gir trykktap mellom vannstrømmen på loog lesiden av rorbladet. – Det er utrolig hvilken effekt disse smale og dype profilene har, og de er mye av årsaken til båtens hybridegenskaper; at den er som en kjølbåt på kryss og en jolle unna været. Roret er viktig; nærmere 40% av løftet (som gir båten høyde på bidevind) ligger på roret, sier Birger Kullmann, som var spent på om de smale KARBONFIBER-ORGIE. K19 er en fantastisk flott, bygd båt, og det er ikke spart på konfekten når det gjelder kompositt-løsninger og bruken av karbonfiber. Dette har resultert i et lett og stivt skrog, og en rekke elegante detalj-løsninger. Selvfølgelig er det karbonfiber i masten og bommen fra Proctor, men også skroget, baugsprydet, kjøl, ror, konsoll med mer har fått sin dose med det sorte vidunderstoffet som gir så glimrende verdier i forholdet mellom vekt og styrke. Cockpiten består av en kanal som løper fra akterspeilet og helt frem til baugen. I kanalen foran masten berges gennakeren ned i en fastspent pølse av seilduk som ligger der. Gennakeren hales inn i pølsen av en line som er plassert i midten av seilet, men på prototypen var friksjonen i systemet vel stor. Kullmann visste imidlertid hvilke grep som skulle til for å få endret dette. Gennakerbommen kan vinkles mot lo ved en enkel haling, slik at gennakeren kan settes mer effektivt; ikke minst på romme kurser. Fokka er selvslående, og den er enkel, men litt tung å trimme når det blåser mye. Trimlinene løper til – og er samlet elegant i – en konsoll midtskips i båten. Her har man kontroll med de fleste trimfidusene om bord. Om vinkelen linene hales i er god eller dårlig, avhenger av hvor i båten man vil sitte. Med vårt ønske om å rykke vekten litt lengre frem, ble vinklene litt forkjærte. Båten har ingen løygang til storseilet, men derimot en svært kraftig bomvang som gjør den samme nytten og holder kontroll med storseilets akterlik. Kjølen kan heves når båten skal på land ved å koble til bomvangen, og den låses fast i øvre stilling med en gjennomgående bolt. Når det er gjort, kan båten trekkes opp på en tilhenger. En fiks detalj er en fleksibel foring i forkant og akterkant av kjølkassen. Går båten på grunn, skal denne foringen redusere muligheten for at det oppstår alvorlige strukturelle skader i skroget og at kjølbladet blir ødelagt. FOR UNG OG GAMMEL. Birger Kullmanns tanke er at båten skal seiles av tre ungdommer eller to voksne – og at den skal brukes både til instruksjon, rekreasjon og regatta. At den vil fylle alle oppgavene, er det ingen tvil om, men den utsøkte og utstrakte bruken av karbonfiber og komposittløsninger er det nok regattaseileren som vil verdsette mest. For det er et lite smykke av en båt Kullmann har skapt. Det er også en moderne båt som fortjener å bli en klasse i Norge – og verden – for den sakens skyld. Den er en annerledes, men verdig arvtager etter Ynglingen. ■ K19 Lengde: . . . . . . . . . . . . . . . 5,55 m Bredde. . . . . . . . . . . . . . . . 1,83 m Dypgang . . . . . . . . . . . . . . 1.43 m Vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 kg Kjølvekt . . . . . . . . . . . . . . . 140 kg Storseil. . . . . . . . . . . . . . . .13,6 m2 Fokk . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,5 m2 Gennaker. . . . . . . . . . . . . 30,5 m2 Mannskap . . . . . . . . . 210–300 kg Pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kr Konstr.. . . . . . . . . Birger Kullmann Produsent . . . . . . . . . . .K Boats AS Tlf.. . . . . . . . . . . . . . . 22 83 44 04
© Copyright 2024