S401•K19•MJ (K).indd - Birger Kullmann design

Om bord i: K19
Spenstig, moderne og
– K19 er en moderne Yngling, sa Birger Kullmann da han presenterte sin nye båt. Vi tok
ham på ordet og fikk med oss den OL-aktuelle
Yngling-seileren Lise Birgitte Fredriksen for
å avdekke forskjellen mellom de to båttypene.
Over 30 års utvikling ligger mellom dem, og
det lot seg ikke skjule.
24
SEILmagasinet 2004/1
F
orskjellen er stor
fra Ynglingen så
snart du slipper
K19 med vinden
og ikke minst
når du får opp den 30,5 m² store
gennakeren. Da planer K19 som
en jolle og må seiles deretter, sier
Lise Birgitte Fredriksen.
– På bidevind, derimot, synes
jeg ikke forskjellen er så stor. Jeg
hadde den samme følelsen på roret her som i Ynglingen. K19 er
utvilsomt krevende å få til å gå
fort på bidevind i vind og bølger,
men den skiller seg fra Ynglingen
ved at den vil over bølgene, ikke
igjennom, slik Ynglingens dype
forskip vil, sier hun.
Derved er den viktigste for-
TEKST
& FOTO:
Morten
Jensen
skjellen påpekt.
FRISKE FORHOLD. Det blåste friskt
da vi var ute med Birger Kullmanns
nye kjølbåt, K19. 10–12 m/sek kan
det ha vært, og det var forhold
som bragte båten opp på 20 knoptallet da vi planet på det heftigste.
Gennakeren er raus i størrelse, og
med så mye vind fordrer båten at
man er presis med styringen. Og
er man det, er ferden ellevilt morsom, men forsåvidt udramatisk så
lenge man har kontroll.
Lise Birgitte tok frem gammel
sløreteknikk fra tiden som Europajolle-seiler, for unna været er
styreteknikken som fordres i K19,
diametralt motsatt av den som anvendes i Yngling.
I BALANSE: På flatt vann og når vinden ikke er for kraftig seiler K19 med nydelig
balanse og innbyr til fintrim og finseiling.
forførende
– I Yngling gjelder det å seile så
lavt som mulig på lens; nesten på
grensen til å seile negativt, og satse på å surfe med bølgene. I K19 er
roret rene gasspedalen. Loffer du
ørlite grann opp, akselerer den så
det virkelig kjennes, faller du av,
synker farten, forteller hun.
LIGGENDE PÅ EN EGG. Et øyeblikks
uoppmerksomhet bragte oss inn
i en real broach. Lise Birgitte
styrte et øyeblikk en aning høyt,
samtidig som et kraftig vindkast
kom – og baugen tok igjen en
bølge forut. Derved krenget båten, roret mistet grepet og båten spant inn i en ubønnhørlig
rotasjon.
Vi var spente og Birger Kull-
mann, som fulgte rittet vårt i
gummibåt, var spent. Vårt felles
spenningsmoment var: Ville båten kullseile?
Lise Birgittes og min spenning
var knyttet til det faktum at vannet kun holdt noen få grader celsius, og vi hadde verken våtdrakt
eller tørrdrakt på oss.
Kullmanns spenningsmoment
var om hans beregninger stemte;
at K19 skulle være selvrettende og
ikke skulle kunne gå rundt.
Broachen medførte at båten ble
krenget kraftig ned; så langt at
mastetoppen nærmet seg bølgetoppene og kjøl og ror løftet seg
ut av vannet. Lise Birgitte og jeg
klamret oss fast som best vi kunne, og lovpriste cockpitutformin-
gen som gjorde at Lise Birgitte kraft av det. Derfor måtte jeg lofkunne sette føttene mot konsol- fe opp for at vi ikke skulle krenlen midtskips og jeg mot cockpi- ge for mye, og da tapte vi fart og
tens le kant. Derved holdt vi oss driv i båten, sier Lise Birgitte og
om bord.
sammenligner egenskapene med
Slik ble vi liggende i et drøyt Ynglingens:
halvminutt eller så. Vinden rev
– Ynglingen har til sammenligog slet i gennakeren og båten hev ning et lite seilareale, noe som
på seg i bølgene. Men det skjed- krever at den styres og trimmes
de ikke noe mer, og det ble klart veldig riktig for at den skal kunfor oss at Kullmanns beregninger ne seiles fort. Jeg tror egentlig
stemte og at vi bare måtte vente på begge båtene er krevende å få til
et øyeblikks løye, slik at båten ret- å gå fort i mye vind, men på hver
tet seg tilstrekkelig opp, og vi fikk sin måte; Ynglingen på grunn av
falt av og fått den på kurs igjen. lite seil; K19 på grunn av mye.
Og da var det bare å stramme inn
Det flate, planende skroget
gennakeren påny og «fly» videre. klasket en del i sjøene på bidevind når vi satt der utstyret er
KJØLBÅT PÅ KRYSS. På bidevind lagt opp til at du skal sitte om
byr K19 på en annen opplevelse. bord. Denne «stampingen» ødeKullmann har utstyrt den med la lett rytmen i seilingen, men
et generøst seilareale for å sikre ved å flytte vekten lengre frem,
de gode lettvindsegenskapene. I syntes vi at den «sporet» noe bemye vind betyr det at båten blir dre. Konstruktøren selv mener
«overpowered» ved en viss vind- derimot at båten skal seiles slik
styrke, og da er det bare å for- at knekken i baugen skal ligge i
søke å redusere mest mulig kraft luften. Vi konkluderte sammen
av seilene.
med at det er først når flere båter
K19 har et stort storseil og en kommer på vannet og kan seiles
relativt liten, selvslående fokk. mot hverandre, at svaret på det
Dessuten er både kjøl og rigg plas- spørsmålet kan gis.
sert langt akter; nærmest midt i
Så snart vinden løyet litt og
båten. Kraften må derfor tas ut sjøen ble flatere, gikk K19 som
av storseilet ved at det flates mak- på skinner. Den lå nydelig på rosimalt og etter hvert som vinden ret og inviterte til fintrim og finøker; også tvistes i toppen.
seiling av høy kvalitet.
– Jeg synes det var litt vanskelig å trimme storseilet flatt nok. AVANSERTE PROFILER. K19 har en
Når du ikke har løygang, må du smal og meget dyp kjøl. Den er
kjøre beinhard bomvang, men bare 35 cm bred oppe og 22 cm
jeg synes ikke vi fikk tatt ut nok nede ved bulben, og den 5,55 m
SEILmagasinet 2004/1
25
20 KNOP: Med 30,5 m2 gennaker og 10–
12 m/sek i ryggen, røk farten fort vekk
opp i området rundt 20 knop!
profilene ville gjøre båten vanskelig å manøvre i lite vind og
liten fart.
Det behøver han imidlertid
ikke bekymre seg for; det skal
ikke mer enn et lett sig til før kjøl
og ror «griper» og båten blir manøvrerbar. Det kan dog være litt
vanskelig å seile båten ut fra en
trang havn når den skal akselereres fra stilleliggende.
VARIO-ROR: Under akterspeilet skimtes
Birger Kullmanns patenterte rorløsning.
Rorbladet går gjennom den mørke sylinderen som skimtes, og hele sylinderen
dreier på seg når roret brukes.
26
SEILmagasinet 2004/1
lange båten stikker hele 1,43 m
dypt. Ynglingen er til sammenligning 6,73 m, 1,05 m dyp og har kortere vannlinjelengde enn K19.
Også roret er smalt og dypt, og
det er av Kullmanns patenterte
varioror, der rorbladet går tvers
igjennom en sylinder som roterer
i en stor skroggjennomføring når
man bruker roret. Fordelen er at
det ikke blir noen sprekk mellom
ror og skrog, noe som gir trykktap mellom vannstrømmen på loog lesiden av rorbladet.
– Det er utrolig hvilken effekt
disse smale og dype profilene har,
og de er mye av årsaken til båtens hybridegenskaper; at den er
som en kjølbåt på kryss og en jolle unna været. Roret er viktig;
nærmere 40% av løftet (som gir
båten høyde på bidevind) ligger
på roret, sier Birger Kullmann,
som var spent på om de smale
KARBONFIBER-ORGIE. K19 er en
fantastisk flott, bygd båt, og det
er ikke spart på konfekten når
det gjelder kompositt-løsninger
og bruken av karbonfiber. Dette har resultert i et lett og stivt
skrog, og en rekke elegante detalj-løsninger.
Selvfølgelig er det karbonfiber
i masten og bommen fra Proctor, men også skroget, baugsprydet, kjøl, ror, konsoll med mer har
fått sin dose med det sorte vidunderstoffet som gir så glimrende
verdier i forholdet mellom vekt
og styrke.
Cockpiten består av en kanal
som løper fra akterspeilet og helt
frem til baugen. I kanalen foran
masten berges gennakeren ned i
en fastspent pølse av seilduk som
ligger der. Gennakeren hales inn i
pølsen av en line som er plassert i
midten av seilet, men på prototypen var friksjonen i systemet vel
stor. Kullmann visste imidlertid
hvilke grep som skulle til for å få
endret dette.
Gennakerbommen kan vinkles
mot lo ved en enkel haling, slik
at gennakeren kan settes mer effektivt; ikke minst på romme kurser. Fokka er selvslående, og den
er enkel, men litt tung å trimme
når det blåser mye.
Trimlinene løper til – og er
samlet elegant i – en konsoll
midtskips i båten. Her har man
kontroll med de fleste trimfidusene om bord. Om vinkelen linene
hales i er god eller dårlig, avhenger av hvor i båten man vil sitte.
Med vårt ønske om å rykke vekten litt lengre frem, ble vinklene
litt forkjærte.
Båten har ingen løygang til
storseilet, men derimot en svært
kraftig bomvang som gjør den
samme nytten og holder kontroll
med storseilets akterlik.
Kjølen kan heves når båten skal
på land ved å koble til bomvangen, og den låses fast i øvre stilling med en gjennomgående bolt.
Når det er gjort, kan båten trekkes opp på en tilhenger.
En fiks detalj er en fleksibel
foring i forkant og akterkant av
kjølkassen. Går båten på grunn,
skal denne foringen redusere muligheten for at det oppstår alvorlige strukturelle skader i skroget og
at kjølbladet blir ødelagt.
FOR UNG OG GAMMEL. Birger Kullmanns tanke er at båten skal seiles
av tre ungdommer eller to voksne
– og at den skal brukes både til instruksjon, rekreasjon og regatta.
At den vil fylle alle oppgavene,
er det ingen tvil om, men den
utsøkte og utstrakte bruken av
karbonfiber og komposittløsninger er det nok regattaseileren som
vil verdsette mest. For det er et
lite smykke av en båt Kullmann
har skapt. Det er også en moderne
båt som fortjener å bli en klasse
i Norge – og verden – for den sakens skyld. Den er en annerledes,
men verdig arvtager etter Ynglingen.
■
K19
Lengde: . . . . . . . . . . . . . . . 5,55 m
Bredde. . . . . . . . . . . . . . . . 1,83 m
Dypgang . . . . . . . . . . . . . . 1.43 m
Vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 kg
Kjølvekt . . . . . . . . . . . . . . . 140 kg
Storseil. . . . . . . . . . . . . . . .13,6 m2
Fokk . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,5 m2
Gennaker. . . . . . . . . . . . . 30,5 m2
Mannskap . . . . . . . . . 210–300 kg
Pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kr
Konstr.. . . . . . . . . Birger Kullmann
Produsent . . . . . . . . . . .K Boats AS
Tlf.. . . . . . . . . . . . . . . 22 83 44 04