ST. LAURENTIUS
BUDSTIKKE
NR. 1–2013/70. årgang
Informasjonsblad for den katolske menigheten i Drammen
Han er ikke her, han er stått opp... (Matt 28,6-7)
BUDSTIKKE: NR 1/2013
Budstikkens innhold
Ansvarlig redaktør: p.Johannes
Hung Manh Vu
Redaksjon: Mang Van Le, Hilde
Schlaupitz, Trond Aaring og
Tuan Ba Mai
3
Redaktøren har ordet
4
Ordets liturgi for barn
5
Johannes, Sebedeus´sønn
Layout: Malin Borge
Trykk: Zoom Grafisk
Forsidebilde: Rafael 1499-1502
Wikipedia
6
Konvertittens tre stadier
7
Aktiviteter – Nyttårsfeiring
8
Aktiviteter – Første hellige kommunion
9
Aktiviteter – Ungdomslaget Dueflokken
Sogneadministrator
p.Johannes Hung Manh Vu
Tlf.: 905 25 631
e-post: Johannes.Hung
@hotmail.com
10-11 Informacija- Informacja
Kontortid
Tirsdag – fredag: 10.00 – 14.00
Mandag og lørdag har vi stengt
Kan kontaktes utenom kontortid når det gjelder viktig saker
Webside for St. Laurentius
menighet i Drammen:
http://drammen.katolsk.no
Felles webside for Den Katolske
kirken i Norge:
www.katolsk.no
9
Redaksjonen
ønsker alle
lesere en
velsignet
påskehøytid
Gaver til St. Laurentius katolske
menighet kan sendes til:
Postgiro: 0540 0474542
Bankgiro: 2200 5102301 (DNB)
St. Laurentius budstikke er
menighetsbladet for St. Laurentius katolske kirke i Drammen.
Menigheten har 5456 medlemmer i 14 kommuner. Budstikken sendes til alle registrerte
katolske husstander i Drammen,
Flesberg, Hurum, Lier, Kongsberg, Modum, Svelvik, Sande,
Nedre Eiker, Øvre Eiker, uvdal,
Rollag, Røyken og Sigdal
2 | ST. LAURENTIUS
Vi i redaksjonen gratulerer alle katolikker i Norge med den
nye paven. Måtte Gud velsigne Vår Hellige Far, pave Frans I.
Redaktøren har ordet
Påsken – omvendelsens og fornyelsens fest
For ca. førti år siden ble en berømt
bok filmet. Den het Quo vadis, Domine (Hvor går du, Herre). Denne
boken var skrevet av en polsk forfatter og fikk Nobelprisen i 1905. Den
forteller følgende:
ren ble det i det 16. århundre innviet
en kirke i området, hvor dette møtet
fant sted. Kirken fikk navnet Quo
vadis, Domine og den eksisterer
ennå på via Appia Antica, utenfor
Roma.
I oldkirkens historie var det fra det
1. til 4. århundre kristenforfølgelser
igangsatt av keisere i Roma. De setter dype spor etter seg i Roma, i Colosseum, i Forum Romanum, i Katakombene. På den tid, under keiser
Nero er Simon Peter kirkens leder
og blir strengt forfulgt. Derfor akter
han å flykte fra Roma for en tid. Om
natten er han underveis og nærmer
seg port Capena på via Appia - en
lang og viktig vei som forbandt
Roma med Capua, i Sør-Italia. Der
treffer han Jesus som kommer imot
ham på vei inn til Roma. Full av
glede spør han Jesus: “Quo vadis,
Domine?” Jesus svarer: “Jeg går inn
til Roma for å korsfestes en gang til.
Fordi du er redd smerten og du flykter!” Og så er Jesus borte for øynene
på ham. Med en gang forstår Peter
Herrens ord. Han vender tilbake til
Roma, og han var modig, forkynte
og styrket de kristne i Roma i troen.
Peter vi møter i historien vender
om og kommer tilbake til sin misjon til tross for alle prøvelser og
lidelser, når han treffer Kristus, den
oppstandne. Kvinnene vi møter i
påskens evangelium (Matt 28,1-10;
Mark 16,1-8; Luk 24,1-12) vender
også om da de hører at Jesus, den
korsfestede, er oppstanden, og da
de får se ham. De stråler av glede og
løper for å bringe budskapet videre
til hans disipler. De fornyer sitt liv
og blir vitner om alt som de har sett
og hørt om den oppstandne.
Peter ble fanget i år 67 og henrettet ved korsfestelse. Som sin mester
Jesus, bar han selv sitt kors opp til
Caligula på Vatikan høyden, og der
ble han korsfestet med hodet ned.
For å minnes Peters møte med Her-
p.Johannes Hung Manh Vu
Det er sikkert at den oppstandne
ikke viser seg i dag som han gjorde
det for kvinnene eller for disiplene
sine, eller for Peter på veien da han
flyktet fra Roma. Men Jesus Kristus
viser seg likevel for oss gjennom
sakramentene, gjennom tegn vi kan
se og høre. Han taler til oss gjennom
bibelen og i bønnen. Og på grunn av
apostlenes forkynnelse, vitnesbyrd
og eksempel i livet tror vi på det.
overvunnet. Men det kreves av oss
at vi må vende om, vi må fornye vårt
liv. Å tro på oppstandelsen betyr
ikke at denne troen skal fjerne all
vår sorg, all vår angst. Vi kan ikke
unngå prøvelser og lidelser i denne
verden. Jesus selv måtte gjennomgå
alt dette. Han tok imot døden og
ventet gjennom døden livet. Han ble
ikke skuffet. Slik må vi i hverdagen
gå gjennom døden og vente livet.
Troen på Jesu oppstandelse innebærer troen på at også vår ensomhet,
vårt opprør, vår angst og sorg er
overvunnet. Det vil si at vår død er
Som kvinnene vil vi forkynne Guds
kjærlighet, det glade budskap, videre
til alle gjennom våre gode gjerninger. Da kommer vi alle sammen til å
fortsetter neste side
ST. LAURENTIUS | 3
møte den oppstandne. “Gå nå avsted
og si til hans disipler, og til Peter, at
han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som
han sa.” (Mark 16,7). Kristus, den
oppstandne er iblant oss når vi er
samlet i hans navn (cf. Matt 18,20).
Han er med oss når vi tar imot det
hellige sakrament. Han er oss nær i
vår neste. Og så må vi lete etter ham
i vårt eget liv, i samfunnet, i denne
verden.
Som Peter vil vi vende om og fornye
oss. Hver gang vi feirer påske fylles
vi på nytt med glede, vi kommer
nærmere det fullkomne, den oppstandne. Da blir påsken ikke bare en
minnefest, men den blir fornyelsens
og omvendelsens fest for oss alle.
Med kjærlighet og barmhjertighet
vil Gud forandre menneskets sinnelag og handling, og med kjærlighet
og godhet skal menneskene forbedre
situasjonen i verden.
Jeg ønsker dere alle en nåderik og
gledefull påskefest.
p. Johannes Hung Manh Vu
Ordets liturgi for barn
Hvorfor ordets liturgi for barn?
Biskop Bernt Eidsvig har godkjent
felles retningslinjer for Ordets liturgi
i Den katolske kirke. Det mange
kjenner som søndagsskole. Vi i
søndagskole-teamet i menigheten
har et brennende engasjement for å
få dette i gang og vi tror og håper at
en søndagskole skal bli en berikelse
for St. Laurentius menighet. Som
andre områder i en menighet, er vi
avhengig av at vi står sammen. Vi
forventer ikke at alle i menigheten
skal ønske seg søndagskole, men
vi forventer at vi støtter hverandre,
oppmuntrer hverandre og hjelper
hverandre. Dette gjør vi for at barna
våre skal lære om Jesus og bli glad i
ham og Kirken!
for alle barn. Fokuset i formidlingen
vil være på de minste barna (3-6 år)
da dette er en gruppe som ikke går
til vanlig katekese. Barna går samlet
ned når en av lederne reiser seg med
plakat der det står søndagsskole.
Barn som er under 3 år, må ha
med seg en forelder, ellers kan
barna gå alene ned. Her vil barna
få formidlet dagens evangelium
på en kreativ og barnlig måte. Vi
synger og ber sammen, før vi går
opp til kirkerommet igjen og ber
trosbekjennelsen sammen med hele
menigheten, før vi feirer eukaristien.
Dette halvåret vil vi ha søndagsskole
annenhver søndag, slik at vi er
sikre på at det blir en kontinuitet
og kvalitet på opplegget. 1. gang vil
være søndag 27. januar.
Hva innebærer dette i praksis?
Søndagsskole, også kalt ordets
liturgi for barn, foregår under selve
ordets liturgi – fra den første lesning
til trosbekjennelsen. Det er et tilbud
4 | ST. LAURENTIUS
første gangene, håper vi en voksen
vil bli med og gjøre barna trygt, slik
at det på sikt kan få lyst til å bli med
alene.
Har du lyst til å være med i et
søndagsskole-team, ta kontakt med
undertegnende. Jo flere ledere vi
er, jo bedre tror vi søndagsskolen
kan bli. Har du ideer til hvordan
evangeliet kan formidles, må du
også ta kontakt.
Jesus er vårt største forbilde på å
se barna. La oss strebe etter å bli
like flinke til å la barna føle sett. Vi
ser fram til å ha en søndagsskole
i menigheten og håper på et godt
samarbeid med dere alle!
Hva kan du bidra med?
På vegne av søndagskole-teamet
Therese Skaar
Har du barn, håper vi du vil la
barnet ditt oppleve hva søndagsskole
er. Om barnet ikke tør å gå alene de
[email protected]
tlf. 936 44 860
Johannes, Sebedeus´ sønn
Av Kjell Ivar Maudal
Johannes, Herrens disippel
Av Herrens disipler er det ingen vi
har så rikt materiale om som Johannes.
De tre synoptiske evangelier forteller mye om ham, mens i det fjerde
evangelium og i brevene får vi adgang til hans indre liv.
Også i Åpenbaringen er det steder
som sterkt preges av hans personlighet.
Johannes var den disippel som
sammen med Andreas først kom til
Jesus, og han var den av disiplene
som “forlot” ham sist. I sitt evangelium forteller Johannes om sitt første
møte med Jesus. Han og Andreas
var begge Johannes-døperens disipler og en dag de sto i samtale kom
Jesus gående forbi. Døperen pekte
på Jesus og sa:
“Se - der er Guds lam.”(Joh. 1,36).
Dette var ikke første gangen døperen hadde vist sine disipler til Jesus
(Joh. 1,29), men denne gangen ble
resultatet at de to disipler fulgte
Jesus hjem. Vi hører ikke noe om
hvilket emne disiplene og Jesus
talte om under dette første møtet,
men samværet ble en uforglemmelig stund for Johannes. Da han som
gammel mann, nesten to menneskealdre senere, forteller han om denne
dagen og han tidfester den nøyaktig:
Det var omkring den tiende timen.
Han forteller også at de ble hos
Jesus, ikke bare den dagen men for
resten av livet.
Johannes fulgte Jesus helt til korset.
Sammen med Maria og kvinnene
står Johannes der til Jesus dør. Når
Jesus sier til Maria: “Kvinne der står
din sønn” og henvendt til Johannes:
“Der står din mor”
(Joh. 19,26), har dette ikke årsak i
det jordiske slektskapsforhold Jesus
står i til Johannes – Jesu mor Maria
og Johannes mor var sannsynligvis
søstrer – men på grunn av det åndelige bånd som bandt dem sammen.
Johannes tokk Maria til seg og var
hos henne til hun døde. Siden vandret Johannes i sin Herres fortrolige
samfunn gjennom et langt liv, for så
å gå bort for å være med Herren for
evig.
Alle Johannes venner i disippelflokken led en voldsom død, men selv
om hans liv ble spart – han ble en
gammel mann rundt 100
år forteller historien – unngikk
han ikke forfølgelser. Historisk
er hans forvisning til øya Patmos
under keiser Domitian. “Jeg,
Johannes, deres bror, som deler
med dere både trengselen og riket
og standhaftigheten, i Jesus, - jeg
befant meg for Guds ords og Jesu
vitnesbyrds skyld på den øy som
heter Patmos.» (Åp 1,9).
Her får Johannes den åpenbaring
som han lot nedskrive Åpenbaringen - og i den går
Herrens gjenkomst som en rød trå
– “Se, jeg kommer snart, og bringer
min lønn med meg; da skal jeg
lønne enhver efter hans verk. ”Jeg
er Alfa og Omega, den Første og
den Siste, opphavet og målet.” (Åp.
22,12-14).
For Johannes er gjenkomsten
oppfyllelsen av hans kjæreste
ønsker og lengsel, noe han venter
på gjennom hele sitt liv. Når Jesus
sier “Ja, jeg kommer snart!”, jubler
Johannes “Å ja, kom, Herre Jesus!”
(Åp 22,20-21).
ST. LAURENTIUS | 5
Konvertittens tre stadier
Fra konvertittens dagbok
18.10.2009
Det er ikke bare-bare å konvertere
til den Katolske Kirke - spesielt hvis
man har bakgrunn fra mer eller
mindre radikal protestantisme. Jeg
skriver dette utfra egen erfaring,
men har også etterhvert forstått at
mange, mange andre kan beskrive
sin ferd på noenlunde samme måte:
1) Mistanke
Det starter med en mistanke om at
Kirken likevel ikke er korrupt og
forlatt av Gud (slik man alltid har
hørt), og at man derfor tillater seg å
lytte til positiv omtale av den historiske Kirken og dermed også tillate
at dette kan få konsekvenser for ens
egen tradisjon.
Denne mistanken kan komme fra
flere kilder og på flere måter:
Eksempelvis kan det være at man
kommer i kontakt med kristne som
er svært gode, fromme og Gudfryktige, og at man deretter til sin store
forskrekkelse oppdager at disse er
katolske.
Eller at man av forskjellige grunner,
uten behørig tilsyn fra protestanter,
på egenhånd begynner å utforske
den kristne historien - for deretter
å bli sjokkert over å oppdage de slående likhetene mellom den tidlige
Kirken (urkirken) og dagens Katolske Kirke.
6 | ST. LAURENTIUS
Eller at man, i en verden preget av
moralsk forfall oppdager at det er
noen kristne som standhaftig står
opp for klassiske uforanderlige moralske prinsipper, og at man til sin
store forskrekkelse oppdager at de
som er mest samstemte, organiserte
og konsistente i dette er Katolikker.
Eller at man har en stadig gnagende
følelse - fordi man aldri har fått svar
på spørsmålet om ”hvor er Kirken
Jesus grunnla?” og at man, som i en
åpenbaring, motvillig må erkjenne
at denne er jo fortsatt oppegående,
og at det er denne som alltid er blitt
kalt ”Katolsk”.
2) Dragning
Etter at et eller flere frø av denne
sorten er sådd i konvertittens sjel,
vil dette vokse. Ærlig og sannhetssøkende som han er, vil han straks
iverksette undersøkelser for å forsikre seg om sannhetsinnholdet i sine
observasjoner.
Dette kan for noen fortone seg
som om man begynner å nøste opp
historien til alle sine forgjengere i
troen, helt tilbake til Kristus og til
Bibelen.
For andre kan det være å gå inn
i noen av de konkrete anklager
som gjennom tidene er blitt rettet
mot Kirken, for å se om disse kan
forsvares når man ser historien fra
forskjellige innfallsvinkler.
For atter andre, kan det være at
man sammenligner forholdene i sin
egen forsamling med den historiske Kirken. Det kan være at man
sammenligner teologi eller åndsliv,
og utfra dette finner rikdommer og
sannheter i den Katolske tradisjon
som man ikke var klar over.
Eller at man rett og slett har en lengsel etter Gud og etter Kirkens fellesskap, og at man finner at Kirken fyller dette behovet, både det vertikale
(mot Gud) og det horisontale (mot
mennesker).
3) Forelskelse
Den siste fasen før en fullstendig
opptagelse i Kirkens fulle fellesskap
er det jeg vil kalle en forelskelse
- der man har en tendens til å la
følelsene i større grad få slippe til.
Dette er en fase der inntrykkene og
sannhetene man hittil har erkjent
begynner å falle på plass og man ser
helheten av den kristne tradisjon
gjennom tidene og at alle de ”merkelige” tingene man tidligere ikke
forstod har sine årsaker og hensikter.
Eksempelvis blir man salig av å
tenke på at man er i ferd med å ta
del i samme tro som alle helgnene alle de som har utmerket seg ved å
tjene Gud, eller til og med ofret sine
liv for ”Kirkens tro”.
Og man blir trygg av å tenke på at
tradisjonen er ubrutt helt tilbake til
apostlene - uten at man legger sin
skjebne i hendene på en eller annen
utbrytergruppe underveis, eller at
man skal måtte tro at den ”egentlige
Kirken” skal ha vært en marginal og
diffus undergrunnsbevegelse i alle
år. Dette vitner om at det hele er et
verk av Gud, og at Hans løfter, gitt
i Bibelen faktisk er gyldige innenfor denne rammen som altså kalles
”det Katolske” og ikke innenfor ”det
heretiske”.
Og man skjønner mer og mer at
Kristus er fysisk nærværende i Eukaristien, og at man knapt kan vente
med å bekjenne sine synder for
deretter å ”ta imot” Kristus slik så
mange før oss har gjort det i nesten
to tusen år.
Og man blir mer og mer glad i liturgien der alle er samstemte, idet de
løfter sine røster til himmelen - og
ikonene, krusifikset, luktene og alt
som minner om at man befinner seg
i det velsignede kirkerommet der
Kristus selv er midtpunktet.
Det er bare én bekymring; frykten
for at forelskelsen skal gå over...
Trond Jørgensen
Aktiviteter – Nyttårsfeiring
Den vietnamesiske gruppen feiret
Nyttår, Tết som de selv kaller, på
søndag 10.02 etter messen kl.1400 i
menighetssal. Det var mye gode og
tradisjonelle mat og god underholding, spesielt dragedans som hører
til i nyttårfeiring. I år er det slangeår
etter den kinesiske kalenderen.
ST. LAURENTIUS | 7
Første Hellige Kommunion
OVERNATTING I KIRKEN
Lørdag til søndag 16-17. februar
overnattet 11 barn fra førstekommunionsgruppen i kirken.
Barna ble igjen etter katekesen
på lørdagen, og gikk på tur, spiste
spaghetti, malte, sang og så film. De
laget også forbønner som de leste i
messen på søndagen og laget et stort
felles bilde som ble vist frem for
menigheten.
Tilslutt solgte de vafler på kirkekaffen. Takk til alle voksne og ungdommer som hjalp til!
8 | ST. LAURENTIUS
Ungdomslaget Dueflokken
I helgen 23-24 februar hadde ungdomslaget i menighet en overnatting
i menighetssal. De fikk besøk av tre
representanter fra NUK. I programmet hadde de mye leker, spiste mye
god mat men også morgen- og
kveldsbønner med sang og musikk
hørte også til.
sjon til å fortsette med aktiviteter
i menigheten og komme sammen
enda oftere.
I anledning Troens År har NUK in-
vitert ungdomslag fra hele Norge til
FAITH HOUR, en time med bønn
og refleksjon, i hver sin menighet.
DUEFLOKKEN har vært med på to
ganger.
Det var også tid til skriftemål med
pater Johannes som også ga ungdommene en prat om fastetid. På
søndag var det ungdomsmesse (tror
dette var første gang) med sang og
forbønner som DUEFLOKKEN sto
for. Håper at NUK- representanter
har gitt ungdommer en inspira-
ST. LAURENTIUS | 9
INFORMACIJA
APIE ŠV. LAURENCIJAUS KATALIKIŠKĄJĄ BAŽNYČIĄ DRAMMENE
ISTORIJA
Pirmoji katalikų bažnyčia Drammene buvo įkurta po reformacijos, 1899 metais. Ji buvo įkurta
imigrantų amatininkų palikuonių
iniciatyva, kurie norėjo turėti
katalikų bažnyčią vietoje.
Pradžioje parapija apėme visas
Buskerudo ir Vestfoldo apskritis. O
pirmosios atskiros bendruomenės
1934 ir 1935 metais buvo įkurtos
Tionsberge ir Hionefose. Parapijos
plotas nepakitęs išliko iki šių dienų.
Vėlesniais dešimtmečiais
bendruomenė žymiai išaugo, ir po
kurio laiko tapo aišku, kad bažnyčia,
kuri buvo pastatyta tik 80-čiai
žmonių, tapo per maža. 1996 metais
ji buvo atiduota Osideno liuteronų
bendruomenei ir stovi dabartinėse
Osideno kapinėse. O Cappelens
gatvės sklype buvo pastatyta moderni bažnyčia su 250 sėdimųjų
vietų, parapijos raštine, parapijos
sale, dviem susirinkimų salėm,
biblioteka ir kunigų butais. Naują
bažnyčią įkūrė vyskupas dr. Gerhardas Švenceris SSCC 1988 metais
balandžio 19-tą dieną.
Øvre Eiker.
2012 -ųjų metų pradžioje buvo
užregistruota 5200 šios katalikų
bendruomenės narių iš 80-ies šalių.
VEIKLA
1.
Kiekvieną sekmadienį po
Pagrindinių mišių susitikimas prie
kavos puodelio.
2.
Pasiruošimo Pirmąjai komunijai pamokėlės vaikams (norvegų
kalba), kurios vyksta kas antrą
sekmadienį (mokslo metais). Taip
pat organizuojama Pirmoji komunija, Sutvirtinimas.
3.
Du kartus per metus (šv.
Kalėdom ir šv.Velykom) leidžiamas
bendruomenės laikraštis ”St.Laurentius budstikke”.
4.
Kryžiaus kelio maldos
kiekvieną Gavėnios penktadienį.
5.
Bažnyčioje taip pat buriasi
vaikų grupė, krikščioniška paauglių
ir jaunimo organizacija Dueflokken
ir diakonai (ministrantai).
6.
Karito grupė.
7.
Marios legionas (Legio Marie).
8.
Yra susikūrę vietnamiečių ir
filipiniečių chorai.
FAKTAI APIE PARAPIJĄ
MIŠIOS:
Šv. Laurencijaus katalikiškoji
bendruomenė jungia keturioliką
komunų: Drammen, Flesberg,
Hurum, Kongsberg, Lier, Modum,
Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag,
Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik og
Ketvirtadieniais: 18.00 val.
Penktadieniais: 18.00 val.
Šeštadieniais: 13.00 val.
Sekmadieniais:
Rytinės mišios 09.30 val.
Pagrindinės mišios(Suma) 11.00 val.
10 | ST. LAURENTIUS
Mišios lietuvių kalba balandžio 1-ą
(antrą šv. Velykų dieną) 09.00 val.
Mišios anglų/filipiniečių kalbomis
1-ą mėnesio šeštadienį 15.00 val.
Mišios prancūzų kalba balandžio
13-tą ir birželio 15-tą 16.00 val.
Mišios lenkų kalba kiekvieną
šeštadienį 19.00 val.
Mišios ispanų kalba 4-tą mėnėsio
šeštadienį 16.00 val.
Mišios vietnamiečių kalba trečią
mėnesio sekmadienį 14.00 val.
KONGSBERGAS
Adresas: Metodistų bažnyčia, Rogstadbakken 1.
Mišios vyksta paskutinį mėnesio
sekmadienį 16.30 val. (išskyrus
vasarą).
PARAPIJOS RAŠTINĖS DARBO
LAIKAS:
Nuo antradienio iki ketvirtadienio
10-14 val.
Bilder: Emilie Lieblein Røsæg
INFORMACJA
O ŚW. LAURENTIUS KOŚCIOŁA KATOLICKIEGO DRAMMEN
HISTORIA KOSCIOLA
W roku 1899, po reformacji, zostal
konsekrowany pierwszy kosciol
katolicki w Drammen. O lokalny
kosciol katolicki upomnieli się potomkowie emigrantow o katolickich
korzeniach.
Na początku w sklad probostwa
Drammen wchodzilo cale wojewodztwo Buskerud oraz Vestfold.
Dopiero na przelomie 1934/35
utworzone zostaly odrębne parafie
w Tønsberg oraz Hønefoss i tak tez
pozostalo do dzisiaj.
W okresie ostatniego dziesięciolecia
parafia rozrosla się w sposob
znaczący a maly, drewniany kosciolek, ktory zbudowany zostal na
80 osob okazal się za maly. W roku
1996 zostal on więc przekazany do
luteranskiej parafii na Åssiden i
funkcjonuje jako kaplica cmentarna.
Na jego miejscu przy ulicy Cappelensgate 1, wybudowany zostal
nowoczesny kosciol z miejscem na
ok. 250 osob. W budynku znajduje
się rowniez biuro parafialne, sala
parafialna, dwie sale katechetyczne,
biblioteka, kuchnia, pomieszczenia
sanitarnogospo-darcze oraz mieszkanie dla księdza. 19 kwietnia 1998
roku biskup dr. Gerhard Schwenzer
SSCC poswięcil i oddal do uzytku
wiernych nowy kosciol katolicki.
FAKTY O PARAFII
Do parafii pod wezwaniem Sw.
Wawrzynca nalezą wierni z 14
powiatow: Drammen, Flesberg,
Hurum, Kongsberg, Lier, Modum,
Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag,
Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik oraz
Øvre Eiker. Na początku roku 2012
zarejestrowanych bylo 5200 wiernych z 80 krajow.
AKTYWNOSCI PARAFIALNE
1. Spotkania przy kawie w kazdą
niedzielę po sumie.
2. Nauka religii w języku norweskim, przygotowywanie dzieci
do sakramentu pierwszej komunii
sw., mlodziezy do sakramentu
bierzmowania oraz nauczanie dla
osob doroslych, ktore chcą przejsc
na wiarę katolicką. Zajęcia odbywają
się co drugą sobotę.
3. Wydawana jest gazetka parafialna
”St. Laurentius budstikke” z okazji
Swiąt Bozego Narodzenia oraz
Swiąt Wielkanocnych.
4. Msza swięta codziennie w dni
robocze oprocz poniedzialkow. W
okresie Postu - droga krzyzowa w
kazdy piątek.
5. Grupa dzieci i mlodziezy ’’Due-
flokken’’ i grupa ministrantow.
6. Grupa Caritas.
7. Legion Maryjny (Legio Mariae).
8. Parafia ma chor wietnamski, filipinski i polski.
MSZE SW.
Czwartek: 18.00
Piatek: 18.00
Sobota: 13.00
Niedziela:
Msze Sw.: 09.30
Suma: 11.00
Msza Sw. w jezyku angielskim i
w jezyku filipinskim 1. Sobota w
miesiacu godz 15:00
Msza w jezyku francuskim 13.04 i
15.06 2013 godz 16:00
Msza w jezyku litewskim
01.04.2013 godz 9:00 (2. Dzien
Wielkanocy)
Msza w jezyku polskim w kazda
sobote godz 19:00
Msza w jezyku hiszpanskim 4.
Sobota w miesiacu godz 16:00
Msza w jezyku wietnamskim 3.
Niedziela w miesiacu godz 14:00
KONGSBERG
Adresse: Metodistkirken, Rogstadbakken 1.
Msza Sw. ostatnia sobota miesiąca,
godz. 16.30 oprocz czerwca i lipca.
BIURO CZYNNE:
Wtorek - Piątek: 10-14
ST. LAURENTIUS | 11
Returadresse:
Den Katolske menigheten
Cappelensgate 1
3016 Drammen
Kalender 2013
24. mars
Palmesøndag
kl. 09.30 Fromesse
kl. 11.00 Høymesse med velsignelse av palmer og
prosesjon gjennom Drammen sentrum
til Bragernes kirke.
Deretter nattverdliturgien i
St. Laurentius kirke.
26. mars
DEN STILLE UKE
kl. 18.00 Oljevigselsmesse i St Olav domkirke i
Oslo.
28. mars
Langfredag faste og abstinensdag
kl. 14.00 Korsveiandakt
kl. 15.00 Feiring av Herrens lidelseshistorie.
(Kollekt til Det hellige land)
30. mars
Påskevigilien
(Ingen messe kl. 13.00 eller 19.00)
kl. 09.00 Velsignelse av påskemat etter
polsk tradisjon. – Poswiecenie
pokarmow na stol wielkanocny.
kl. 21.00 Påskenattsliturgi
31. mars
kl. 11.00
kl. 12.30
kl. 16.30
1. april
kl. 09.00
kl. 11.00
kl. 09.30 Fromesse
kl. 11.00 Høymesse
kl. 13.00 Messe med ferming
v/msgr. Torbjørn Olsen
9. mai
kl. 11.00
19. mai
kl. 09.30
kl. 11.00
kl. 16.30
Skjærtorsdag
kl. 18.00 Aftenmesse til minne om Herrens
nattverd med fotvasking.
kl. 20.00 Messe på polsk
29. mars
5. mai
6. søndag i påske
KONFIRMASJON
Påskedag
Høymesse
Messe på polsk
Messe på Kongsberg
2. påskedag (mandag)
Messe på litauisk
Høymesse
I maimåned fra tirsdag – fredag kl. 18.00:
Rosenkransandakt og deretter messe.
20. mai
kl. 11.00
Kristihimmelfart (torsdag)
Høymesse
Pinsedag
Fromesse
Høymesse
Messe på Kongsberg
2. pinsedag (mandag)
Høymesse
26. mai
Den hellige Treenighet
FØRSTEKOMMUNION
kl. 09.30
kl. 11.00
kl. 13.00
2. juni
Fromesse
Høymesse 1 m/1.kommunion
Høymesse 2 m/1.kommunion
Festen for Kristi legeme og blod
kl. 09.30 Fromesse
kl. 11.00 Høymesse med prosesjonen til fire
altere.
29. juni
kl. 13.00
De hellige apostler Peter og Paulus
(lørdag)
Høymesse
18. august 20. søndag i kirkeåret
Patronatsfesten til St. Laurentius
kl. 09.30
kl. 11.00
Fromesse
Høymesse
Deretter menighetsfest
Lørdag 7. September kl. 10.30:
Innskriving til katekese for alle klassetrinn og
konfirmanter i menighetssalen.