BUDSTIKKE - St.Laurentius katolske menighet
ST. LAURENTIUS BUDSTIKKE NR. 1–2013/70. årgang Informasjonsblad for den katolske menigheten i Drammen Han er ikke her, han er stått opp... (Matt 28,6-7) BUDSTIKKE: NR 1/2013 Budstikkens innhold Ansvarlig redaktør: p.Johannes Hung Manh Vu Redaksjon: Mang Van Le, Hilde Schlaupitz, Trond Aaring og Tuan Ba Mai 3 Redaktøren har ordet 4 Ordets liturgi for barn 5 Johannes, Sebedeus´sønn Layout: Malin Borge Trykk: Zoom Grafisk Forsidebilde: Rafael 1499-1502 Wikipedia 6 Konvertittens tre stadier 7 Aktiviteter – Nyttårsfeiring 8 Aktiviteter – Første hellige kommunion 9 Aktiviteter – Ungdomslaget Dueflokken Sogneadministrator p.Johannes Hung Manh Vu Tlf.: 905 25 631 e-post: Johannes.Hung @hotmail.com 10-11 Informacija- Informacja Kontortid Tirsdag – fredag: 10.00 – 14.00 Mandag og lørdag har vi stengt Kan kontaktes utenom kontortid når det gjelder viktig saker Webside for St. Laurentius menighet i Drammen: http://drammen.katolsk.no Felles webside for Den Katolske kirken i Norge: www.katolsk.no 9 Redaksjonen ønsker alle lesere en velsignet påskehøytid Gaver til St. Laurentius katolske menighet kan sendes til: Postgiro: 0540 0474542 Bankgiro: 2200 5102301 (DNB) St. Laurentius budstikke er menighetsbladet for St. Laurentius katolske kirke i Drammen. Menigheten har 5456 medlemmer i 14 kommuner. Budstikken sendes til alle registrerte katolske husstander i Drammen, Flesberg, Hurum, Lier, Kongsberg, Modum, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, uvdal, Rollag, Røyken og Sigdal 2 | ST. LAURENTIUS Vi i redaksjonen gratulerer alle katolikker i Norge med den nye paven. Måtte Gud velsigne Vår Hellige Far, pave Frans I. Redaktøren har ordet Påsken – omvendelsens og fornyelsens fest For ca. førti år siden ble en berømt bok filmet. Den het Quo vadis, Domine (Hvor går du, Herre). Denne boken var skrevet av en polsk forfatter og fikk Nobelprisen i 1905. Den forteller følgende: ren ble det i det 16. århundre innviet en kirke i området, hvor dette møtet fant sted. Kirken fikk navnet Quo vadis, Domine og den eksisterer ennå på via Appia Antica, utenfor Roma. I oldkirkens historie var det fra det 1. til 4. århundre kristenforfølgelser igangsatt av keisere i Roma. De setter dype spor etter seg i Roma, i Colosseum, i Forum Romanum, i Katakombene. På den tid, under keiser Nero er Simon Peter kirkens leder og blir strengt forfulgt. Derfor akter han å flykte fra Roma for en tid. Om natten er han underveis og nærmer seg port Capena på via Appia - en lang og viktig vei som forbandt Roma med Capua, i Sør-Italia. Der treffer han Jesus som kommer imot ham på vei inn til Roma. Full av glede spør han Jesus: “Quo vadis, Domine?” Jesus svarer: “Jeg går inn til Roma for å korsfestes en gang til. Fordi du er redd smerten og du flykter!” Og så er Jesus borte for øynene på ham. Med en gang forstår Peter Herrens ord. Han vender tilbake til Roma, og han var modig, forkynte og styrket de kristne i Roma i troen. Peter vi møter i historien vender om og kommer tilbake til sin misjon til tross for alle prøvelser og lidelser, når han treffer Kristus, den oppstandne. Kvinnene vi møter i påskens evangelium (Matt 28,1-10; Mark 16,1-8; Luk 24,1-12) vender også om da de hører at Jesus, den korsfestede, er oppstanden, og da de får se ham. De stråler av glede og løper for å bringe budskapet videre til hans disipler. De fornyer sitt liv og blir vitner om alt som de har sett og hørt om den oppstandne. Peter ble fanget i år 67 og henrettet ved korsfestelse. Som sin mester Jesus, bar han selv sitt kors opp til Caligula på Vatikan høyden, og der ble han korsfestet med hodet ned. For å minnes Peters møte med Her- p.Johannes Hung Manh Vu Det er sikkert at den oppstandne ikke viser seg i dag som han gjorde det for kvinnene eller for disiplene sine, eller for Peter på veien da han flyktet fra Roma. Men Jesus Kristus viser seg likevel for oss gjennom sakramentene, gjennom tegn vi kan se og høre. Han taler til oss gjennom bibelen og i bønnen. Og på grunn av apostlenes forkynnelse, vitnesbyrd og eksempel i livet tror vi på det. overvunnet. Men det kreves av oss at vi må vende om, vi må fornye vårt liv. Å tro på oppstandelsen betyr ikke at denne troen skal fjerne all vår sorg, all vår angst. Vi kan ikke unngå prøvelser og lidelser i denne verden. Jesus selv måtte gjennomgå alt dette. Han tok imot døden og ventet gjennom døden livet. Han ble ikke skuffet. Slik må vi i hverdagen gå gjennom døden og vente livet. Troen på Jesu oppstandelse innebærer troen på at også vår ensomhet, vårt opprør, vår angst og sorg er overvunnet. Det vil si at vår død er Som kvinnene vil vi forkynne Guds kjærlighet, det glade budskap, videre til alle gjennom våre gode gjerninger. Da kommer vi alle sammen til å fortsetter neste side ST. LAURENTIUS | 3 møte den oppstandne. “Gå nå avsted og si til hans disipler, og til Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa.” (Mark 16,7). Kristus, den oppstandne er iblant oss når vi er samlet i hans navn (cf. Matt 18,20). Han er med oss når vi tar imot det hellige sakrament. Han er oss nær i vår neste. Og så må vi lete etter ham i vårt eget liv, i samfunnet, i denne verden. Som Peter vil vi vende om og fornye oss. Hver gang vi feirer påske fylles vi på nytt med glede, vi kommer nærmere det fullkomne, den oppstandne. Da blir påsken ikke bare en minnefest, men den blir fornyelsens og omvendelsens fest for oss alle. Med kjærlighet og barmhjertighet vil Gud forandre menneskets sinnelag og handling, og med kjærlighet og godhet skal menneskene forbedre situasjonen i verden. Jeg ønsker dere alle en nåderik og gledefull påskefest. p. Johannes Hung Manh Vu Ordets liturgi for barn Hvorfor ordets liturgi for barn? Biskop Bernt Eidsvig har godkjent felles retningslinjer for Ordets liturgi i Den katolske kirke. Det mange kjenner som søndagsskole. Vi i søndagskole-teamet i menigheten har et brennende engasjement for å få dette i gang og vi tror og håper at en søndagskole skal bli en berikelse for St. Laurentius menighet. Som andre områder i en menighet, er vi avhengig av at vi står sammen. Vi forventer ikke at alle i menigheten skal ønske seg søndagskole, men vi forventer at vi støtter hverandre, oppmuntrer hverandre og hjelper hverandre. Dette gjør vi for at barna våre skal lære om Jesus og bli glad i ham og Kirken! for alle barn. Fokuset i formidlingen vil være på de minste barna (3-6 år) da dette er en gruppe som ikke går til vanlig katekese. Barna går samlet ned når en av lederne reiser seg med plakat der det står søndagsskole. Barn som er under 3 år, må ha med seg en forelder, ellers kan barna gå alene ned. Her vil barna få formidlet dagens evangelium på en kreativ og barnlig måte. Vi synger og ber sammen, før vi går opp til kirkerommet igjen og ber trosbekjennelsen sammen med hele menigheten, før vi feirer eukaristien. Dette halvåret vil vi ha søndagsskole annenhver søndag, slik at vi er sikre på at det blir en kontinuitet og kvalitet på opplegget. 1. gang vil være søndag 27. januar. Hva innebærer dette i praksis? Søndagsskole, også kalt ordets liturgi for barn, foregår under selve ordets liturgi – fra den første lesning til trosbekjennelsen. Det er et tilbud 4 | ST. LAURENTIUS første gangene, håper vi en voksen vil bli med og gjøre barna trygt, slik at det på sikt kan få lyst til å bli med alene. Har du lyst til å være med i et søndagsskole-team, ta kontakt med undertegnende. Jo flere ledere vi er, jo bedre tror vi søndagsskolen kan bli. Har du ideer til hvordan evangeliet kan formidles, må du også ta kontakt. Jesus er vårt største forbilde på å se barna. La oss strebe etter å bli like flinke til å la barna føle sett. Vi ser fram til å ha en søndagsskole i menigheten og håper på et godt samarbeid med dere alle! Hva kan du bidra med? På vegne av søndagskole-teamet Therese Skaar Har du barn, håper vi du vil la barnet ditt oppleve hva søndagsskole er. Om barnet ikke tør å gå alene de [email protected] tlf. 936 44 860 Johannes, Sebedeus´ sønn Av Kjell Ivar Maudal Johannes, Herrens disippel Av Herrens disipler er det ingen vi har så rikt materiale om som Johannes. De tre synoptiske evangelier forteller mye om ham, mens i det fjerde evangelium og i brevene får vi adgang til hans indre liv. Også i Åpenbaringen er det steder som sterkt preges av hans personlighet. Johannes var den disippel som sammen med Andreas først kom til Jesus, og han var den av disiplene som “forlot” ham sist. I sitt evangelium forteller Johannes om sitt første møte med Jesus. Han og Andreas var begge Johannes-døperens disipler og en dag de sto i samtale kom Jesus gående forbi. Døperen pekte på Jesus og sa: “Se - der er Guds lam.”(Joh. 1,36). Dette var ikke første gangen døperen hadde vist sine disipler til Jesus (Joh. 1,29), men denne gangen ble resultatet at de to disipler fulgte Jesus hjem. Vi hører ikke noe om hvilket emne disiplene og Jesus talte om under dette første møtet, men samværet ble en uforglemmelig stund for Johannes. Da han som gammel mann, nesten to menneskealdre senere, forteller han om denne dagen og han tidfester den nøyaktig: Det var omkring den tiende timen. Han forteller også at de ble hos Jesus, ikke bare den dagen men for resten av livet. Johannes fulgte Jesus helt til korset. Sammen med Maria og kvinnene står Johannes der til Jesus dør. Når Jesus sier til Maria: “Kvinne der står din sønn” og henvendt til Johannes: “Der står din mor” (Joh. 19,26), har dette ikke årsak i det jordiske slektskapsforhold Jesus står i til Johannes – Jesu mor Maria og Johannes mor var sannsynligvis søstrer – men på grunn av det åndelige bånd som bandt dem sammen. Johannes tokk Maria til seg og var hos henne til hun døde. Siden vandret Johannes i sin Herres fortrolige samfunn gjennom et langt liv, for så å gå bort for å være med Herren for evig. Alle Johannes venner i disippelflokken led en voldsom død, men selv om hans liv ble spart – han ble en gammel mann rundt 100 år forteller historien – unngikk han ikke forfølgelser. Historisk er hans forvisning til øya Patmos under keiser Domitian. “Jeg, Johannes, deres bror, som deler med dere både trengselen og riket og standhaftigheten, i Jesus, - jeg befant meg for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld på den øy som heter Patmos.» (Åp 1,9). Her får Johannes den åpenbaring som han lot nedskrive Åpenbaringen - og i den går Herrens gjenkomst som en rød trå – “Se, jeg kommer snart, og bringer min lønn med meg; da skal jeg lønne enhver efter hans verk. ”Jeg er Alfa og Omega, den Første og den Siste, opphavet og målet.” (Åp. 22,12-14). For Johannes er gjenkomsten oppfyllelsen av hans kjæreste ønsker og lengsel, noe han venter på gjennom hele sitt liv. Når Jesus sier “Ja, jeg kommer snart!”, jubler Johannes “Å ja, kom, Herre Jesus!” (Åp 22,20-21). ST. LAURENTIUS | 5 Konvertittens tre stadier Fra konvertittens dagbok 18.10.2009 Det er ikke bare-bare å konvertere til den Katolske Kirke - spesielt hvis man har bakgrunn fra mer eller mindre radikal protestantisme. Jeg skriver dette utfra egen erfaring, men har også etterhvert forstått at mange, mange andre kan beskrive sin ferd på noenlunde samme måte: 1) Mistanke Det starter med en mistanke om at Kirken likevel ikke er korrupt og forlatt av Gud (slik man alltid har hørt), og at man derfor tillater seg å lytte til positiv omtale av den historiske Kirken og dermed også tillate at dette kan få konsekvenser for ens egen tradisjon. Denne mistanken kan komme fra flere kilder og på flere måter: Eksempelvis kan det være at man kommer i kontakt med kristne som er svært gode, fromme og Gudfryktige, og at man deretter til sin store forskrekkelse oppdager at disse er katolske. Eller at man av forskjellige grunner, uten behørig tilsyn fra protestanter, på egenhånd begynner å utforske den kristne historien - for deretter å bli sjokkert over å oppdage de slående likhetene mellom den tidlige Kirken (urkirken) og dagens Katolske Kirke. 6 | ST. LAURENTIUS Eller at man, i en verden preget av moralsk forfall oppdager at det er noen kristne som standhaftig står opp for klassiske uforanderlige moralske prinsipper, og at man til sin store forskrekkelse oppdager at de som er mest samstemte, organiserte og konsistente i dette er Katolikker. Eller at man har en stadig gnagende følelse - fordi man aldri har fått svar på spørsmålet om ”hvor er Kirken Jesus grunnla?” og at man, som i en åpenbaring, motvillig må erkjenne at denne er jo fortsatt oppegående, og at det er denne som alltid er blitt kalt ”Katolsk”. 2) Dragning Etter at et eller flere frø av denne sorten er sådd i konvertittens sjel, vil dette vokse. Ærlig og sannhetssøkende som han er, vil han straks iverksette undersøkelser for å forsikre seg om sannhetsinnholdet i sine observasjoner. Dette kan for noen fortone seg som om man begynner å nøste opp historien til alle sine forgjengere i troen, helt tilbake til Kristus og til Bibelen. For andre kan det være å gå inn i noen av de konkrete anklager som gjennom tidene er blitt rettet mot Kirken, for å se om disse kan forsvares når man ser historien fra forskjellige innfallsvinkler. For atter andre, kan det være at man sammenligner forholdene i sin egen forsamling med den historiske Kirken. Det kan være at man sammenligner teologi eller åndsliv, og utfra dette finner rikdommer og sannheter i den Katolske tradisjon som man ikke var klar over. Eller at man rett og slett har en lengsel etter Gud og etter Kirkens fellesskap, og at man finner at Kirken fyller dette behovet, både det vertikale (mot Gud) og det horisontale (mot mennesker). 3) Forelskelse Den siste fasen før en fullstendig opptagelse i Kirkens fulle fellesskap er det jeg vil kalle en forelskelse - der man har en tendens til å la følelsene i større grad få slippe til. Dette er en fase der inntrykkene og sannhetene man hittil har erkjent begynner å falle på plass og man ser helheten av den kristne tradisjon gjennom tidene og at alle de ”merkelige” tingene man tidligere ikke forstod har sine årsaker og hensikter. Eksempelvis blir man salig av å tenke på at man er i ferd med å ta del i samme tro som alle helgnene alle de som har utmerket seg ved å tjene Gud, eller til og med ofret sine liv for ”Kirkens tro”. Og man blir trygg av å tenke på at tradisjonen er ubrutt helt tilbake til apostlene - uten at man legger sin skjebne i hendene på en eller annen utbrytergruppe underveis, eller at man skal måtte tro at den ”egentlige Kirken” skal ha vært en marginal og diffus undergrunnsbevegelse i alle år. Dette vitner om at det hele er et verk av Gud, og at Hans løfter, gitt i Bibelen faktisk er gyldige innenfor denne rammen som altså kalles ”det Katolske” og ikke innenfor ”det heretiske”. Og man skjønner mer og mer at Kristus er fysisk nærværende i Eukaristien, og at man knapt kan vente med å bekjenne sine synder for deretter å ”ta imot” Kristus slik så mange før oss har gjort det i nesten to tusen år. Og man blir mer og mer glad i liturgien der alle er samstemte, idet de løfter sine røster til himmelen - og ikonene, krusifikset, luktene og alt som minner om at man befinner seg i det velsignede kirkerommet der Kristus selv er midtpunktet. Det er bare én bekymring; frykten for at forelskelsen skal gå over... Trond Jørgensen Aktiviteter – Nyttårsfeiring Den vietnamesiske gruppen feiret Nyttår, Tết som de selv kaller, på søndag 10.02 etter messen kl.1400 i menighetssal. Det var mye gode og tradisjonelle mat og god underholding, spesielt dragedans som hører til i nyttårfeiring. I år er det slangeår etter den kinesiske kalenderen. ST. LAURENTIUS | 7 Første Hellige Kommunion OVERNATTING I KIRKEN Lørdag til søndag 16-17. februar overnattet 11 barn fra førstekommunionsgruppen i kirken. Barna ble igjen etter katekesen på lørdagen, og gikk på tur, spiste spaghetti, malte, sang og så film. De laget også forbønner som de leste i messen på søndagen og laget et stort felles bilde som ble vist frem for menigheten. Tilslutt solgte de vafler på kirkekaffen. Takk til alle voksne og ungdommer som hjalp til! 8 | ST. LAURENTIUS Ungdomslaget Dueflokken I helgen 23-24 februar hadde ungdomslaget i menighet en overnatting i menighetssal. De fikk besøk av tre representanter fra NUK. I programmet hadde de mye leker, spiste mye god mat men også morgen- og kveldsbønner med sang og musikk hørte også til. sjon til å fortsette med aktiviteter i menigheten og komme sammen enda oftere. I anledning Troens År har NUK in- vitert ungdomslag fra hele Norge til FAITH HOUR, en time med bønn og refleksjon, i hver sin menighet. DUEFLOKKEN har vært med på to ganger. Det var også tid til skriftemål med pater Johannes som også ga ungdommene en prat om fastetid. På søndag var det ungdomsmesse (tror dette var første gang) med sang og forbønner som DUEFLOKKEN sto for. Håper at NUK- representanter har gitt ungdommer en inspira- ST. LAURENTIUS | 9 INFORMACIJA APIE ŠV. LAURENCIJAUS KATALIKIŠKĄJĄ BAŽNYČIĄ DRAMMENE ISTORIJA Pirmoji katalikų bažnyčia Drammene buvo įkurta po reformacijos, 1899 metais. Ji buvo įkurta imigrantų amatininkų palikuonių iniciatyva, kurie norėjo turėti katalikų bažnyčią vietoje. Pradžioje parapija apėme visas Buskerudo ir Vestfoldo apskritis. O pirmosios atskiros bendruomenės 1934 ir 1935 metais buvo įkurtos Tionsberge ir Hionefose. Parapijos plotas nepakitęs išliko iki šių dienų. Vėlesniais dešimtmečiais bendruomenė žymiai išaugo, ir po kurio laiko tapo aišku, kad bažnyčia, kuri buvo pastatyta tik 80-čiai žmonių, tapo per maža. 1996 metais ji buvo atiduota Osideno liuteronų bendruomenei ir stovi dabartinėse Osideno kapinėse. O Cappelens gatvės sklype buvo pastatyta moderni bažnyčia su 250 sėdimųjų vietų, parapijos raštine, parapijos sale, dviem susirinkimų salėm, biblioteka ir kunigų butais. Naują bažnyčią įkūrė vyskupas dr. Gerhardas Švenceris SSCC 1988 metais balandžio 19-tą dieną. Øvre Eiker. 2012 -ųjų metų pradžioje buvo užregistruota 5200 šios katalikų bendruomenės narių iš 80-ies šalių. VEIKLA 1. Kiekvieną sekmadienį po Pagrindinių mišių susitikimas prie kavos puodelio. 2. Pasiruošimo Pirmąjai komunijai pamokėlės vaikams (norvegų kalba), kurios vyksta kas antrą sekmadienį (mokslo metais). Taip pat organizuojama Pirmoji komunija, Sutvirtinimas. 3. Du kartus per metus (šv. Kalėdom ir šv.Velykom) leidžiamas bendruomenės laikraštis ”St.Laurentius budstikke”. 4. Kryžiaus kelio maldos kiekvieną Gavėnios penktadienį. 5. Bažnyčioje taip pat buriasi vaikų grupė, krikščioniška paauglių ir jaunimo organizacija Dueflokken ir diakonai (ministrantai). 6. Karito grupė. 7. Marios legionas (Legio Marie). 8. Yra susikūrę vietnamiečių ir filipiniečių chorai. FAKTAI APIE PARAPIJĄ MIŠIOS: Šv. Laurencijaus katalikiškoji bendruomenė jungia keturioliką komunų: Drammen, Flesberg, Hurum, Kongsberg, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik og Ketvirtadieniais: 18.00 val. Penktadieniais: 18.00 val. Šeštadieniais: 13.00 val. Sekmadieniais: Rytinės mišios 09.30 val. Pagrindinės mišios(Suma) 11.00 val. 10 | ST. LAURENTIUS Mišios lietuvių kalba balandžio 1-ą (antrą šv. Velykų dieną) 09.00 val. Mišios anglų/filipiniečių kalbomis 1-ą mėnesio šeštadienį 15.00 val. Mišios prancūzų kalba balandžio 13-tą ir birželio 15-tą 16.00 val. Mišios lenkų kalba kiekvieną šeštadienį 19.00 val. Mišios ispanų kalba 4-tą mėnėsio šeštadienį 16.00 val. Mišios vietnamiečių kalba trečią mėnesio sekmadienį 14.00 val. KONGSBERGAS Adresas: Metodistų bažnyčia, Rogstadbakken 1. Mišios vyksta paskutinį mėnesio sekmadienį 16.30 val. (išskyrus vasarą). PARAPIJOS RAŠTINĖS DARBO LAIKAS: Nuo antradienio iki ketvirtadienio 10-14 val. Bilder: Emilie Lieblein Røsæg INFORMACJA O ŚW. LAURENTIUS KOŚCIOŁA KATOLICKIEGO DRAMMEN HISTORIA KOSCIOLA W roku 1899, po reformacji, zostal konsekrowany pierwszy kosciol katolicki w Drammen. O lokalny kosciol katolicki upomnieli się potomkowie emigrantow o katolickich korzeniach. Na początku w sklad probostwa Drammen wchodzilo cale wojewodztwo Buskerud oraz Vestfold. Dopiero na przelomie 1934/35 utworzone zostaly odrębne parafie w Tønsberg oraz Hønefoss i tak tez pozostalo do dzisiaj. W okresie ostatniego dziesięciolecia parafia rozrosla się w sposob znaczący a maly, drewniany kosciolek, ktory zbudowany zostal na 80 osob okazal się za maly. W roku 1996 zostal on więc przekazany do luteranskiej parafii na Åssiden i funkcjonuje jako kaplica cmentarna. Na jego miejscu przy ulicy Cappelensgate 1, wybudowany zostal nowoczesny kosciol z miejscem na ok. 250 osob. W budynku znajduje się rowniez biuro parafialne, sala parafialna, dwie sale katechetyczne, biblioteka, kuchnia, pomieszczenia sanitarnogospo-darcze oraz mieszkanie dla księdza. 19 kwietnia 1998 roku biskup dr. Gerhard Schwenzer SSCC poswięcil i oddal do uzytku wiernych nowy kosciol katolicki. FAKTY O PARAFII Do parafii pod wezwaniem Sw. Wawrzynca nalezą wierni z 14 powiatow: Drammen, Flesberg, Hurum, Kongsberg, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik oraz Øvre Eiker. Na początku roku 2012 zarejestrowanych bylo 5200 wiernych z 80 krajow. AKTYWNOSCI PARAFIALNE 1. Spotkania przy kawie w kazdą niedzielę po sumie. 2. Nauka religii w języku norweskim, przygotowywanie dzieci do sakramentu pierwszej komunii sw., mlodziezy do sakramentu bierzmowania oraz nauczanie dla osob doroslych, ktore chcą przejsc na wiarę katolicką. Zajęcia odbywają się co drugą sobotę. 3. Wydawana jest gazetka parafialna ”St. Laurentius budstikke” z okazji Swiąt Bozego Narodzenia oraz Swiąt Wielkanocnych. 4. Msza swięta codziennie w dni robocze oprocz poniedzialkow. W okresie Postu - droga krzyzowa w kazdy piątek. 5. Grupa dzieci i mlodziezy ’’Due- flokken’’ i grupa ministrantow. 6. Grupa Caritas. 7. Legion Maryjny (Legio Mariae). 8. Parafia ma chor wietnamski, filipinski i polski. MSZE SW. Czwartek: 18.00 Piatek: 18.00 Sobota: 13.00 Niedziela: Msze Sw.: 09.30 Suma: 11.00 Msza Sw. w jezyku angielskim i w jezyku filipinskim 1. Sobota w miesiacu godz 15:00 Msza w jezyku francuskim 13.04 i 15.06 2013 godz 16:00 Msza w jezyku litewskim 01.04.2013 godz 9:00 (2. Dzien Wielkanocy) Msza w jezyku polskim w kazda sobote godz 19:00 Msza w jezyku hiszpanskim 4. Sobota w miesiacu godz 16:00 Msza w jezyku wietnamskim 3. Niedziela w miesiacu godz 14:00 KONGSBERG Adresse: Metodistkirken, Rogstadbakken 1. Msza Sw. ostatnia sobota miesiąca, godz. 16.30 oprocz czerwca i lipca. BIURO CZYNNE: Wtorek - Piątek: 10-14 ST. LAURENTIUS | 11 Returadresse: Den Katolske menigheten Cappelensgate 1 3016 Drammen Kalender 2013 24. mars Palmesøndag kl. 09.30 Fromesse kl. 11.00 Høymesse med velsignelse av palmer og prosesjon gjennom Drammen sentrum til Bragernes kirke. Deretter nattverdliturgien i St. Laurentius kirke. 26. mars DEN STILLE UKE kl. 18.00 Oljevigselsmesse i St Olav domkirke i Oslo. 28. mars Langfredag faste og abstinensdag kl. 14.00 Korsveiandakt kl. 15.00 Feiring av Herrens lidelseshistorie. (Kollekt til Det hellige land) 30. mars Påskevigilien (Ingen messe kl. 13.00 eller 19.00) kl. 09.00 Velsignelse av påskemat etter polsk tradisjon. – Poswiecenie pokarmow na stol wielkanocny. kl. 21.00 Påskenattsliturgi 31. mars kl. 11.00 kl. 12.30 kl. 16.30 1. april kl. 09.00 kl. 11.00 kl. 09.30 Fromesse kl. 11.00 Høymesse kl. 13.00 Messe med ferming v/msgr. Torbjørn Olsen 9. mai kl. 11.00 19. mai kl. 09.30 kl. 11.00 kl. 16.30 Skjærtorsdag kl. 18.00 Aftenmesse til minne om Herrens nattverd med fotvasking. kl. 20.00 Messe på polsk 29. mars 5. mai 6. søndag i påske KONFIRMASJON Påskedag Høymesse Messe på polsk Messe på Kongsberg 2. påskedag (mandag) Messe på litauisk Høymesse I maimåned fra tirsdag – fredag kl. 18.00: Rosenkransandakt og deretter messe. 20. mai kl. 11.00 Kristihimmelfart (torsdag) Høymesse Pinsedag Fromesse Høymesse Messe på Kongsberg 2. pinsedag (mandag) Høymesse 26. mai Den hellige Treenighet FØRSTEKOMMUNION kl. 09.30 kl. 11.00 kl. 13.00 2. juni Fromesse Høymesse 1 m/1.kommunion Høymesse 2 m/1.kommunion Festen for Kristi legeme og blod kl. 09.30 Fromesse kl. 11.00 Høymesse med prosesjonen til fire altere. 29. juni kl. 13.00 De hellige apostler Peter og Paulus (lørdag) Høymesse 18. august 20. søndag i kirkeåret Patronatsfesten til St. Laurentius kl. 09.30 kl. 11.00 Fromesse Høymesse Deretter menighetsfest Lørdag 7. September kl. 10.30: Innskriving til katekese for alle klassetrinn og konfirmanter i menighetssalen.
© Copyright 2024