Utfordringer med innregulering av VAV

Passivhus Norden 2012
Utfordringer med innregulering av VAVanlegg i Passivhus
Kari Thunshelle
SINTEF Byggforsk
Teknologi for et bedre samfunn
1
Evaluation of indoor environment quality in
Marienlyst -Norway's first Passive House
school (ZEB)
• Junior high school , 8-10th grade
• Building finalized summer 2010,
• Users: 470 students and 50 employees
Technical solutions
•
•
•
•
Demand Controlled Ventilation with co2- and temperature
sensors. Rotating heat exchanger
Lighting: motion controlled, daylight controlled, some LED
Central heating, distributed as floor heating, district
heating/heat pump
Heat absorbing windows (glass), automatic shading system
facade towards south and west
Teknologi for et bedre samfunn
2
Results students
N=309, 95,4% response rate
Index
Indoor environment related health
symptoms
Thermal climate
Indoor air quality
Noise quality
Quality of light
Question
H1 - H12
T1 - T5
T6 - T8
T9 -T13
T14 - T16, + T19
Average
Marienlyst
29 %
21 %
33 %
25 %
25 %
Normal
average
28 %
21 %
30 %
23 %
14 %
Condition
(TG)
1
0
1
1
3
Explanation condition:
TG 0
Very good - no sympthoms
TG 1
Fit for use -weak to medium sympthoms
TG 2
Questionable - medium to strong sympthoms
TG 3
Unacceptable
Teknologi for et bedre samfunn
Results students, symptoms
N=309
Question
H1
Are you tired ?
H2
Are you feeling heavy headed?
H3
Do you have headache?
H4
Are you dizzy ?
H5
Do you have problems concentrating?
Do you have itching, burning or irritation in
H6
your eyes ?
H7
Are you hoarse or have dry throat ?
H8
Do you have a runny or stuffy nose?
Do you cough?
H9
H10 Do you have a cold?
H11 Do you have itching in your face or hands?
Are you feeling sick or unwell in any other
H12 way?
Average Normal Condition
Marienlyst average (TG)
60 %
54 %
1
43 %
39 %
1
19 %
17 %
1
17 %
16 %
1
38 %
39 %
0
21 %
34 %
34 %
23 %
33 %
13 %
15 %
34 %
37 %
23 %
32 %
13 %
1
0
0
1
1
0
13 %
13 %
0
Teknologi for et bedre samfunn
N=309
Results students, work environment
Question
T1
T2
T3
T4
T5
T6
T7
T8
T9
T10
T11
T12
T13
T14
T15
T16
T17
T18
T19
Is it too hot?
Is it troublesome heat from the sun?
Is it too cold?
Do you feel draft on the feet or in the neck?
Are you troubled by changing temperature in the room?
Is the air "stuffy" or bad?
Does the air feels dry?
Are there unpleasant odors?
Is it hard to hear what is said in the classroom?
Is it distracting noise or agitation of the students in the class?
Is it distracting noise from the students or teachers in other
rooms?
Is it disturbing noise outside (from the traffic / schoolyard /
construction, etc.)?
Is it distracting whistling or drone from ventilation or other things
in the building?
Is it good enough light in your workplace?
Is there glare (reflection) from the blackboard?
Is it annoying light from the sun?
Have you received an electric shock by touching something
(static electricity)?
Is it clean enough?
Do you have trouble seeing what is on the board (even if you
wear glasses)?
Average Normal Condition
Marienlyst average (TG)
21 %
21 %
1
10 %
5%
2
27 %
22 %
1
16 %
26 %
0
29 %
30 %
0
44 %
44 %
1
32 %
31 %
1
22 %
15 %
1
17 %
10 %
2
50 %
51 %
0
26 %
31 %
0
15 %
9%
2
14 %
73 %
35 %
27 %
12 %
88 %
18 %
13 %
1
2
2
2
59 %
58 %
18 %
60 %
3
1
11 %
11 %
1
Teknologi for et bedre samfunn
Sett i sammenheng
Støy og akustikk
• Intervjuer viser at det er noen utfordringer med akustikk og støy spesielt i
kantineområdet (lærere)
• Spørreskjemaene viser at elever synes det er vanskelig å høre det som blir sagt i
klasserommet og at det er forstyrrende støy utenfra (tilstandsgrad 2). Noe usikkerhet
om årsak. Ikke nevnt i intervjuer.
Trykkforhold og ventilasjon
• Intervju viser at det er problemer med over og undertrykk i bygningen
• Kommentarer om tung og dårlig luft i auditorier og små grupperom i kjernearealer i
3.etg.
Informasjon
• Intervju og spørreskjema tyder på at elever og ansatte ønsker mer info om styring av
solavskjerming og belysning. Intervjuene viser behov for mer info om
passivhuskonseptet og den miljøvennlige profilen skolen har.
Teknologi for et bedre samfunn
6
Et ikke uvanlig scenario for behovsstyring
• Vi har gått fra VAV i enkelte rom til VAV "over alt"
• Behovsstyring øker kompleksiteten i anlegget
• Det tar lang tid å innregulere anlegget slikt at det virker slik man
ønsker
• Innregulering av VAV anlegg krever en helt ny kompetanse ut
over grunnleggende innreguleringsmetodikk
• Automatikk – en gråsone mellom elektro og VVS
Teknologi for et bedre samfunn
7
Innledende utfordringer
•
•
•
Polaritet er en vanlig koblingsfeil. Kontroller
Overstyring av automatikk (SD anlegg eller "optimizer")
Girutløser (svart knapp): "synchronization":
– Synkronisert mekanisk stopp med fullt åpent/lukket spjeld
– avvik over tid,f.eks spjeld er åpnet eller endret uten strøm på
•
•
Sensorer
Vifte som passer anlegget, god virkningsgrad for normal driftilstand
Teknologi for et bedre samfunn
8
To hovedtyper av VAV-anlegg
• Anlegg med spjeldoptimalisering
• Trykkstyrte kombinasjonsanlegg
Teknologi for et bedre samfunn
9
Erfaringer spjeldoptimalisering
•
•
•
•
•
•
Gode etter inntuning
Energieffektive anlegg
Mange VAV-spjeld pr optimizer med hyppige endringer kan gi pendling (Grini 2010)
Dyrest
Økt kompleksitet
Rask innregulering
Teknologi for et bedre samfunn
10
Trykkstyrte sonespjeld - utfordringer
•
•
•
•
Riktig plassering av trykkfølere, deres nøyaktighet og trykksetpunkt avgjørende for energibruk og funksjon
Sensorer fanger ikke opp endringer – kun omfordeling
Høyt setpunkt gir struping, høy SFP og for høy energibruk
Lavt setpunkt gir gir risiko for VAV-enheter uten autoritet og
dermed ubalanse
Anbefalt innreguleringsmetode:
• Velg passende set-punkt, gjør orienterende målinger
• Innreguler CAV ventiler mot hverandre og CAV strenger mot
hverandre
• Juster evt setpunkt slik at det blir så lavt som mulig før VAV
spjeld programmeres og CAV reguleres mot VAV
• Kontroller at alle VAV-enhetene får nok luft samt
lufthastighet ved minimumsluftmengde
Teknologi for et bedre samfunn
11
Autoritet
•
•
•
•
•
•
•
VAV-spjeld er bladspjeld avrundet i topp
og bunn.
I åpen posisjon gir en endring i
spjeldvinkel på 1-2˚ liten endring i
luftmengde
Spjeld regulerer best i området +/-45 ˚,
en liten endring i spjeldvinkel gir endret
luftmengde
Endret behov påvirker trykkforholdene i
kanalnette, tar noe tid før systemet tar
høyde for endringen.
Påvirker nabo-enheter. Trykkfall når
enhet med endret behov åpner,
naboenhet åpner for å kompensere
Med spjeld lukket typisk 50% trenger
liten justering
Indeksventil maks 80% åpen (72 ˚),
øvrige spjeld typisk maks 70%
Teknologi for et bedre samfunn
12
Plassering av VAV-enheter
•
•
•
•
•
VAV-enhetene har både et målekors og et spjeld
For å få gode målinger kreves et utviklet
hastighetsprofil i kanalen foran målekorset
Etter bend, avgrening, spjeld, lydfeller etc
Dette gjelder for VAV-enheter på lik linje som andre
målepunkter
Anvisning 16-7 anbefaler :
• Sirkulære kanaler: 5D før målepunkt, 2D etter
• Rektangulære: 6Dh før målepunkt, 2Dh etter
Teknologi for et bedre samfunn
13
SFP, samtidighet og minimumsluftmengder
•
•
•
•
•
•
Krav til SFP gir lavere trykkfall og romsligere prosjektering
Samtidighet – kan diskuteres – hvordan prosjektere riktig?
Problemer med regulering hvis minimumsluftmengdene for små i forhold til VAVenheten, spesielt på grenspjeld
VAV-enhetene opererer i området 1,2-6,0 m/s for å få riktige verdier (rimelige
trykkfølerer). Under 1,2 m/s viser den 0 luftmengde
Nyere enheter kan ha større nøyaktighet, ned mot 0,6m/s, men da må dette
spesifiseres.
Vmin kan minimum settes til luftmengden ved 1,2m/s
• Kontroller både maks og minimum!
Teknologi for et bedre samfunn
14
Teknologi for et bedre samfunn
15
Aktive tilluftsventiler
•
•
Benyttet i GK sitt kontorbygg i Asker - rehab
Benyttet i Miljøhuset GK, Norges første
passivhus yrkesbygg, dokumenteres i FOR KLIMA!
•
•
•
Presise, også ved lave luftmengder
Mye automatikk er prefabrikkert – lite koblingsfeil
Ikke nødvendigvis dyrere enn "trykkstyring"
Teknologi for et bedre samfunn
16
Meld. St.28 Melding til Stortinget
Gode bygg for eit betre samfunn
7.6.1 Barrierar for innovasjon i byggesektoren
• Den store prosentandelen av små føretak og det
relativt låge kunnskapsnivået
• Kortvarige samarbeidsrelasjonar
• Mange forskjellige sluttprodukt
•
Raske endringer krever oppdatert kompetanse
Teknologi for et bedre samfunn
17
Spørsmål
Teknologi for et bedre samfunn
18