1. No category

Følg meg -
Tatians evangelieharmoni
Fra Harmonia forlags hjemmesider
DEL 1
Tatians evangelieharmoni – Diatessaron - slik den ble satt
sammen fra de fire evangeliene, Markus, Matteus, Lukas og
Johannes. Den ble brukt fra år 170 e. Kr. og i mer enn 300
år i den syriske kirken. Imidlertid ble den forbudt, forfulgt
og brent etter at storkirken fastla den endelige kanon ved
Synoden i Rom år 382. Men harmonien overlevde og har
vært brukt senere og i flere europeiske land.
Det følger en indeex, en oversikt over avsnittene i
evangeliet. Til slutt vises et skjema over kanondannelsen,
utviklingen frem mot den endelige samlingen av Det nye
testamente slik vi kjenner det.
2
1 Introduksjon
I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham
er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var
menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke
imot det.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden
kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke
imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds
barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av
Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans
herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full
av nåde og sannhet.
Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som
skjedde blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt
fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Nå har jeg gått nøye
gjennom alt fra begynnelsen, og har besluttet at jeg vil skrive det
ned for deg i sammenheng, ærede Teofilius.
2
Sakarja og Elisabet
På den tid da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest der
som hette Sakarja, han hørte til den gruppen av prester som
hadde navn etter Abia. Hans hustru hette Elisabet og var også av
Arons ætt. De var begge gudfryktige mennesker, som levde etter
alle Herrens bud og forskrifter, og ingen hadde noe å utsette på
dem. De var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge
var nå oppe i årene. Så var det en dag Sakarja gjorde tjeneste
3
som prest for Gud, for turen var kommet til hans gruppe. Det ble
som vanlig kastet lodd blant prestene, og det falt på Sakarja å gå
inn i Herrens tempel og brenne røkelse på alteret. Hele folkemengden stod utenfor og bad mens ofringen fant sted. Da viste
en Herrens engel seg for ham, på høyre side av røkelsesalteret.
Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham. Men
engelen sa til ham: ”Frykt ikke, Sakarja, Gud har hørt din bønn.
Din hustru Elisabet skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet
Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal
glede seg over at han er født. For han skal være stor i Herrens
øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv
skal han være fylt av Den Hellige Ånd. Mange i Israel skal han føre
tilbake til Herren deres Gud. Han skal være forløper for Herren og
ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerte til barna
og gi oss ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel
forberedt for Herren.”
Sakarja sa til engelen: ”Hvorledes kan jeg være sikker på dette?
Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er også langt oppe i
årene.” Da svarte engelen: ”Jeg er Gabriel som står for Guds åsyn.
Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbud. Men
fordi du ikke trodde mine ord, skal du bli stum så du ikke kan tale
før den dagen dette skjer, for det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse i sin tid.” Imens ventet folket på Sakarja, og undret seg
over at han ble så lenge inne i templet. Da han kom ut og ikke
kunne snakke, forstod de at han hadde sett et syn der inne. Han
gjorde bare tegn til dem. Han var og ble stum. Da tjenestetiden
var slutt, vendte han hjem. En tid etter ble hans hustru Elisabet
med barn, og i fem måneder holdt han seg borte fra folk. ”Dette
har Herren gjort for meg,” sa hun. ”Nå har han sett til meg og tatt
bort min vanære blant menneskene.”
3
Maria møter engelen
Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra
Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var
forlovet med Josef, en mann av Davids ætt, hennes navn var
4
Maria. Engelen kom inn til henne og sa: ”Vær hilset, du som har
fått nåde. Herren er med deg.” Hun ble forskrekket over engelens
ord og undret seg på hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen
sa til henne: ”Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde hos Gud.
Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet
Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren
Gud skal gi ham hans fars Davids trone, og han skal være konge
over Jakobs ætt til evig tid, og det skal ikke være ende på hans
kongedømme.” Maria sa til engelen: ”Hvordan skal dette gå til når
jeg ikke har vært sammen med noen mann?” Engelen svarte:
”Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes Kraft
skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være
hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter
en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke
kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingenting
er umulig for Gud.” Da sa Maria: ”Jeg er Herrens tjenerinne. La
det skje med meg som du har sagt.” Så forlot engelen henne.
Noen dager senere drog Maria av sted og skyndte seg opp i
fjellbygdene, til den byen i Judea hvor Sakarja bodde. Der gikk
hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias
hilsen, rørte barnet seg i hennes liv. Hun ble fylt av Den Hellige
Ånd og sa med høy røst: ”Velsignet er du blant kvinner, og
velsignet er ditt livs frukt. Hvordan kan det gå til at min Herres
mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde mitt øre,
hoppet barnet i meg av fryd. Og salig er hun som trodde på at det
Herren sa til henne, skulle gå i oppfyllelse."
Da sa Maria:
Min sjel lovpriser Herren,
og min ånd fryder seg over Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne.
Fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han den mektige, hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt
for dem som frykter ham.
5
Han gjorde storverk med sin sterke arm,
han spredte dem som gikk med hovmodstanker,
og støtte herskere ned fra tronen,
men de små opphøyet han.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av sin tjener Israel
så han kom i hu sitt løfte
til våre fedre og viste
miskunn mot Abraham
og hans ætt - til evig tid.
Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder, og vendte så hjem.
4
Johannes blir født
Så kom tiden da Elisabet skulle få sitt barn, og hun fødte en sønn.
Da hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist
henne så stor miskunn, gledet de seg med henne. På den åttende
dag kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja
etter faren, men moren sa: ”Nei, han skal hete Johannes.” ”Men
det er jo ingen i din slekt som har det navnet,” svarte de. Da gav
de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
Han ba om en tavle og skrev: ”Hans navn er Johannes.” Da ble
alle forundret, men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake,
og han begynte å prise Gud. Alle som bodde der omkring, ble
grepet av ærefrykt, og ryktet om dette som hadde hendt, spredte
seg over fjellbygdene i Judea. Alle som hørte det, grunnet på det
og spurte: ”Hva skal vel dette barnet bli til?” Og Herrens hånd
ledet ham. Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte
profetiske ord:
Lovet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og
forløst det. Han har oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener
Davids ætt, slik han lovet det for lenge siden, da han talte
gjennom sine hellige profeter om å frelse oss fra våre fiender og
fra alle dem som hater oss. Han vil vise miskunn mot våre fedre
6
og minnes sin hellige pakt og løftet han gav vår far Abraham med
ed, så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt kan få tjene ham for
hans åsyn i fromhet og rettferd alle våre dager. Og du, barn, skal
kalles den Høyestes profet, for du skal gå frem foran Herren og
rydde vei for ham og lære hans folk å kjenne frelsen, at deres
synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra
det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som
bor i mørke og dødens skygge, og lede våre skritt inn på frelsens
vei.
Og gutten vokste opp og ble sterk i sin ånd. Han holdt til i ødemarken like til den dag da han skulle stå frem for Israel.
5
Jesus blir født, hans ættetavle
Dette er ætttetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams
sønn:
Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og
brødrene hans. Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar,
Peres fikk Nesron, Nesron fikk Aram, Aram fikk Aminabad,
Aminabad fikk Nahson, Nahson fikk Salmon, Salmon fikk sønnen
Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai,
og Isai var far til kong David.
David fikk sønnen Salomo med Urias hustru, Salomo fikk
Rehabeam, Reabeam fikk Abia, Abia fikk Asaf, Asaf fikk Josafat,
Josafat fikk Joram, Joram fikk Ussia, Ussia fikk Jotam, Jotam fikk
Akas, Akas fikk Hiskia, Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amos,
Amos fikk Josia, Josia fikk Jojakin og brødrene hans på den tid da
folket ble bortført til Babylon.
Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sealtiel, Sealtiel
fikk Serubabel, Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim
fikk Asor, Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, Eliud
fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, og Jakob var
7
far til Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles
Kristus.
Abraham var sønn av Tarah, sønn av Nakor, sønn av Serug, sønn
av Re’u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, sønn av
Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av
Lamek, sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av
Malael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam,
Guds sønn.
Altså er det i alt fjorten slektledd fra Abraham til David, fjorten
ledd fra David til bortføringen til Babylon, og fjorten ledd fra
bortføringen og frem til Kristus.
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var forlovet
med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun
var med barn ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes forlovede, som
var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne,
ville da skilles fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette,
viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: ”Josef,
Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru.
For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun
skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal
frelse sitt folk fra deres synder.” Alt dette skjedde for at det
Herren har talt gjennom profeten skulle oppfylles. Se, jomfruen
skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet
Immanuel – det betyr Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen,
gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin
trolovede hjem til seg. Men han levde ikke sammen med henne
før hun hadde født sin sønn, og han gav ham navnet Jesus.
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus
om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første
innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og
alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog
da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem,
siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen
8
med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der,
kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til
dem i herberget.
6
Gjeterne på marken møter Jesus
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem,
og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men
engelen sa til dem: ”Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om
en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en
frelser i Davids by, han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til
tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang:
”Ære være Gud i det høyeste
og fred på jorden
blant mennesker som har Guds velbehag!”
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa
gjeterne til hverandre: ”La oss gå inn til Betlehem for å se dette
som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte
seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i
krybben.
Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette
barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.
Gjeterne drog tilbake, mens de lovpriste Gud for det de hadde
hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.
7
Jesus bæres til templet, møter Simon og Anna
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet
9
Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors
liv.
Da renselsestiden som Moseloven påla dem var forbi, tok de ham
med opp til Jerusalem for å bære ham frem for Herren. For det
står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være
viet Herren. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger.
I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han
var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme
med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, og Ånden
hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett
Herrens Salvede. Nå kom han til templet ledet av Ånden. Og da
Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikk og
bruk var etter loven, tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud
og sa: ”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du
har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt
i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og
til ære for ditt folk Israel.”
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. Og
Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: ”Se, han er satt til
et tegn som blir motsagt. Slik skal mange hjerters tanker komme
for dagen. Og gjennom din sjel skal det gå et sverd.”
Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av
Assers stamme. Hun var høyt oppe i årene. Som ung hadde hun
vært gift i sju år og hadde siden levd som enke, til hun nå var
åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn
natt og dag. Nå kom hun frem og lovpriste Gud; og hun talte om
barnet til alle som ventet på frelse fra Jerusalem.
Da de hadde gjort alt som var bestemt i Herrens lov, vendte de
tilbake til Galilea og til hjembyen Nasaret. Og gutten vokste og ble
sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
10
8
Vismennene fra Østen og kong Herodes
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var
konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: ”Hvor
er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk
opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.” Da Herodes
hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. Han
kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte
dem hvor Messias skulle fødes. ”I Betlehem i Judea,” svarte de,
”for slik står det skrevet hos profetene:
Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en høvding
som skal være hyrde for Israel, mitt folk.”
Da kalte Herodes vismennnene til seg i all stillhet og spurte dem
ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til
Betlehem og sa: ”Dra av sted og forhør dere nøye om dette
barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at
også jeg kan komme og hylle det.” Da de hadde hørt kongens ord,
drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran
dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så
stjernen, ble de fylt av glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet
hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de
sine skrin og bar frem gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men
i en drøm ble de varslet om ikke å vende tilbake til Herodes, og de
tok en annen vei hjem til sitt land.
9
Josef flykter til Egypt med Maria og Jesus
Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm
og sa: ”Stå opp, ta barnet med deg og flykt til Egypt, og bli der til
jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe
det.” Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt
av sted til Egypt og ble der til Herodes var død. Slik skulle det
11
ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt
kalte jeg min sønn.
10
Kong Herodes dreper guttebarn i Betlehem
Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han
rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og
omegn som var to år og yngre, dette svarte til det han hadde fått
vite av vismennene om tiden. Da gikk det ordet i oppfyllelse som
var talt ved profeten Jeremia:
Rop ble hørt i Rama,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråt over sine barn
og ville ikke la seg trøste.
For de er ikke mer.
11
Josef vender hjem med sine
Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for
Josef i Egypt og sa: ”Stå opp, ta barnet og moren med deg og dra
til Israels land! For de som stod barnet etter livet er døde.” Han
stod da opp, tok barnet og moren med seg og kom til Israels land.
Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin
far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en
drøm og drog til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by
som heter Nasaret. Slik skulle det bli oppfylt som profetene hadde
sagt, at han skulle kalles en nasareer.
12
Jesus som tolvåring i templet
Og gutten vokste opp og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde
var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for
å feire påske. Da han var blitt tolv år, drog de som vanlig opp til
høytiden. Men da høytidsdagene var over, og de skulle hjem, ble
gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
De trodde han var med i reisefølget, så det gikk en hel dag før de
12
begynte å spørre etter ham blant slektninger og venner. Da de
ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham
der. Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant
lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham,
undret seg over hans forstand og over de svar han gav.
Foreldrene ble meget forbauset da de fikk se ham, og hans mor
sa: ”Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far
og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.” Men han svarte:
”Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i
min Fars hus?” Men de forstod ikke hva han mente med dette. Så
ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men
hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte. Jesus gikk frem i alder og
visdom og var til glede både for Gud og mennesker.
13
Døperen Johannes i ørkenen
Det var i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering. Pontius
Pilatus var på den tiden landshøvding i Judea. Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis,
Lysanias over Abilene, og Annas og Kaifas var øversteprester. Da
kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn ute i ødemarken. Og
han drog rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk
skulle vende om og bli døpt og få tilgivelse for sine synder:
”Vend om, for himmelriket er nær!”
Det er om ham det er sagt hos profeten Jesaja: En røst roper i
ødemarken: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette! Hver dal
skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier
skal rettes ut, de ujevne stier bli jevne. Og alle mennesker skal se
Guds frelse.
Han kom for å vitne, han skulle vitne om lyset så alle skulle
komme til tro ved ham. Det var ikke han som var lyset, men han
skulle vitne om lyset.
13
Johannes vitner om ham og roper ut: ”Det var om ham jeg sa:
Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til
før meg.”
Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt
ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har
noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som
er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.
Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte
om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. Folk
drog ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet ved Jordan.
De ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli
døpt, sa han til dem: ”Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan
dere skal unnslippe den kommende vredesdom? Så bær da frukt
som svarer til omvendelsen! Og tro ikke at dere kan si: Vi har
Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for
Abraham av disse steinene! Øksen ligger allerede ved roten av
trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt blir hogd ned og
kastet på ilden.”
”Hva skal vi da gjøre?” spurte folk. Han svarte: ”Den som har to
kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat,
skal gjøre det samme.” Også noen tollere kom for å la seg døpe,
og de spurte ham: ”Mester, hva skal vi gjøre? ”Krev ikke inn mer
enn det dere har rett til.” svarte han. ”Hva så med oss?” spurte
noen soldater. ”Hva skal vi gjøre?” Han svarte: ”Press ikke penger
ut av noen med vold eller falske anklager, men nøy dere med den
lønnen dere får.”
Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at
Johannes kanskje var Messias.
Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen
prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: ”Hvem er
du?” Da svarte han rett ut og bekjente åpent: ”Jeg er ikke
Messias.” ”Hvem er du da?”, spurte de, ”er du Elia?” ”Nei, det er
14
jeg ikke,” svarte han. De spurte: ”Er du profeten?” ”Nei,” sa han.
”Si oss da hvem du er,” sa de, ”så vi kan ha et svar å gi dem som
har sendt oss. Hva sier du om deg selv?” Han sa: ”Jeg er en røst
som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten
Jesaja har sagt.” Noen av de utsendte var fariseere, og de spurte:
”Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller
ikke profeten?” Johannes svarte: ”Jeg døper med vann så dere
blir omvendt. Han som kommer etter meg er sterkere enn jeg. Jeg
er ikke en gang verdig til å løse skoremmen hans og ta av ham
sandalene. Midt iblant dere står en dere ikke kjenner, han skal
døpe dere med Hellig Ånd og ild. Han har treskeskuffen i hånden
og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i
låven, men agnene skal han brenne med ild som aldri slokner.”
Dette og mye annet la han folk på sinne når han bar frem sitt
budskap. Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan,
der Johannes døpte.
14
Jesus blir døpt av Johannes
Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli
døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: ”Jeg trenger å
døpes av deg, og så kommer du til meg!” Jesus svarte: ”La det
skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.”
Hele folket lot seg døpe, og Jesus ble også døpt. Da det var
skjedd, og han stod og bad, se, da åpnet himmelen seg, og han
så Guds Ånd komme ned over seg i skikkelse som en due. Og det
lød en røst fra himmelen: ”Du er min Sønn, den elskede. I deg har
jeg velbehag.”
Og Johannes vitnet og sa: ”Jeg så Ånden komme ned over ham
som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han
var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg:
Han som du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som
døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt
vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.”
15
15
Jesus fristes i ørkenen
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.
Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom
fristeren til ham og sa: ”Er du Guds Sønn, så si at disse steinene
skal bli til brød!” Jesus svarte: ”Det står skrevet: Mennesket lever
ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds
munn.” Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte
ham på det ytterste hjørne av tempelmuren og sa: ”Er du Guds
Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi sine engler befaling om deg;
de skal bære deg på hendene,
så du ikke støter foten mot noen stein.”
Men Jesus svarte: ”Det står også skrevet: Du skal ikke sette
Herren din Gud på prøve.” Så tok djevelen ham opp på et meget
høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa:
”Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.” Da
sa Jesus: ”Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud
skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.”
Da djevelen var ferdig med å friste Jesus, holdt han seg borte fra
ham for en tid. Jesus holdt seg blant de ville dyr; engler kom og
tjente ham.
16
De første disiplene
Dagen etter stod Johannes der igjen sammen med to av sine
disipler. Da så han Jesus gå forbi og sa: ”Se, der er Guds lam.” De
to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde
seg og så at de fulgte ham, og han sa: ”Hva vil dere?” De svarte:
”Rabbi, hvor bor du?” Rabbi betyr lærer. ”Kom og se,” sa Jesus.
De gikk med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den
dagen. Det var omkring den tiende time.
16
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det
Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han traff nå først sin
bror Simon og sa til ham: ”Vi har funnet Messias.” Messias betyr
Den salvede. Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa:
”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.” Kefas er
det samme som Peter.
17
Om Filip og Natanael
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til
ham: ”Følg meg!” Filip var fra Betsaida, den byen Peter og
Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet
ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene
har skrevet om. Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn. ”Kan det
komme noe godt fra Nasaret?” sa Natanael. Filip svarte: ”Kom og
se!” Jesus så Natanael komme og sa:” Se, det er en sann israelitt,
en mann uten svik.” ”Hvor kjenner du meg fra?” spurte Natanael.
Jesus svarte: ”Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under
fikentreet.” sa Jesus. Da sa Natanael: ”Rabbi, du er Guds Sønn,
Israels konge.” ”Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under
fikentreet?” sa Jesus. ”Du skal få se større ting enn dette.” Så sa
han: ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen
åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.”
Så drog Jesus tilbake til Galilea, fylt av Åndens Kraft. Ryktet om
ham spredte seg over hele området. Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle.
18
Jesus forkynner i Nasarets synagoge
Han kom også til Nasaret hvor han var vokst opp, og på sabbaten
gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å
lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet
bokrullen og fant det stedet der det står skrevet:
17
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg til å forkynne
et gledesbudskap for fattige.
Han har sendt meg for å kunngjøre
at fanger skal få frihet
og blinde skal få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte
seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å
si: ”I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.”
Fra den tid begynte Jesus å forkynne og sa: ”Tiden er inne, vend
om og tro på evangeliet, for himmelriket er nær!” Jesus var
omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han ble holdt for å
være sønn av Josef.
19
Jesus kaller Peter, Andreas, Jakob og Johannes
En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre,
Simon, som også har navnet Peter, og hans bror Andreas. De var
i ferd med å kaste not i sjøen, de var fiskere. Han sa til dem:
”Følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.” Straks lot
de garnene ligge og fulgte ham. Da Jesus gikk videre, så han to
brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i
båten sammen med sin far og bøtte garn. Han kalte dem, og
straks forlot de båten og faren og fulgte ham.
En gang Jesus stod ved Genesaretsjøen, og folk trengte seg om
ham for å høre Guds ord, fikk han se to båter som lå ved
stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle
garnene. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon,
og bad ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste
folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, så sa han
til Simon: ”Legg ut på dypet og kast noten til fangst!” ”Mester,”
svarte Simon, ”vi har strevd hele natten og ingen ting fått. Men på
18
ditt ord vil jeg kaste noten.” Så gjorde de det, og fikk så mye fisk
at noten holdt på å revne. De gav tegn til kameratene i den andre
båten, at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte
de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så
det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: ”Gå fra meg, Herre,
for jeg er en syndig mann.” For han og alle som var med ham, var
slått av undring over den fangsten de hadde fått. Likedan var det
med Sebedeussønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen
med Simon. Men Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av
skal du fange mennesker.”
Og hans disipler trodde på ham. Så rodde de båten i land,
forlot alt og fulgte ham.
20
Jesus kaller tolleren Matteus
Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann
som satt der, han hette Matteus. Jesus sa til ham: ”Følg meg!” Og
han reiste seg og fulgte ham.
21
Johannes vitner om Jesus, Johannes fengsles
Etter dette drog Jesus og hans disipler videre til Judea. Der ble
han nå en tid sammen med dem og døpte. Johannes døpte også,
i Ainon ved Salim, der det var mye vann, og folk kom dit og ble
døpt. Dette var før Johannes ble kastet i fengsel.
Så oppstod det en strid mellom disiplene til Johannes og en jøde
om renselsen. Disiplene gikk til Johannes og sa til ham: ”Rabbi,
den mannen som var sammen med deg på den andre siden av
Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.”
Johannes svarte: ”Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir
gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg
er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har
bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn står og hører
på ham, og gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne
gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.
19
Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra
jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra
himmelen, står over alle. Han vitner om det han har sett og hørt,
men ingen tar imot hans vitnesbyrd. Den som har tatt imot hans
vitnesbyrd, har stadfestet at Gud taler sant. For han som Gud har
utsendt, taler ord fra Gud, og Gud gir ham Ånden i fullt mål.
Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. Den som
tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal
ikke se livet, men Guds vrede hviler over ham.”
Fariseerne fikk vite at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn
Johannes. I virkeligheten var det ikke Jesus som døpte, men
disiplene hans.
Da Jesus fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, forlot han
Judea og drog igjen til Galilea.
22
Jesus i Kapernaum
Jesus forlot Nasaret og slo seg ned Kapernaum ved Galileasjøen i
området til stammene Sebulon og Naftali. Slik skulle det bli oppfylt
som er talt ved profeten Jesaja:
Du Sebulons land og Naftalis land,
som ligger langsmed sjøen,
og landet øst for Jordan,
du hedningenes Galilea:
Det folk som satt i mørke,
har sett et stort lys.
Over dem som bor i dødens land og skygge,
har lyset gått opp.
23 Jesus innsetter de tolv apostlene – Bergprekenen
Saligprisningene
Siden drog Jesus omkring i hele Galilea; han lærte folket i synagogene der, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle syk20
dommer og plager hos folket. Ryktet om ham spredte seg over
hele Syria, og de kom til ham, alle som hadde det vondt og led av
noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme, og
han helbredet dem. Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og
Dekapolis, fra Jerusalem og fra områdene øst for Jordan. De
forsøkte å holde Jesus tilbake, så han ikke skulle gå fra dem, men
han sa: ”Også i de andre byene må jeg forkynne det glade
budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.”
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han
seg. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han
innsatte tolv som skulle være med ham, det var de som han
kalte apostler.
Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som ble kalt
Peter, og hans bror Andreas, så Jakob, sønn av Sebedeus, og
hans bror Johannes, så Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren
Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus, Simon seloten og
Judas Iskariot, han som forrådte Jesus.
Disiplene samlet seg om ham, han løftet blikket og så på dem.
Han tok til orde og lærte dem:
Salige er de som er fattige i seg selv,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de tålsomme,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster
etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som blir forfulgt
21
for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere,
lyver og snakker vondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for
stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også
profetene før dere.
24
Bergprekenen - verop
Men ve dere rike,
for dere har allerede fått deres trøst.
Ve dere som nå er mette,
for dere skal hungre.
Ve dere som nå ler,
for dere skal sørge og gråte.
Ve dere når alle taler vel om dere,
for det samme gjorde fedrene
med de falske profeter.
25
Bergprekenen – jordens salt
Men til dere som hører på meg, sier jeg: Dere er jordens salt!
Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli salt igjen? Det duger
ikke lenger til noe men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
26
Bergprekenen – verdens lys, lovens oppfyllelse
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Og når en tenner et lys, setter en det ikke under en bøtte men i
en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys
skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere
gjør, og prise deres Far i himmelen! Tro ikke at jeg er kommet for
å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å
oppheve, men for å oppfylle. Sannelig sier jeg dere: Før himmel
og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel
i loven forgå før alt er skjedd. Om noen altså opphever et eneste
22
av de minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes
for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer
andre dette, han skal være stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere:
Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og
fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
27
Bergprekenen – om straff
Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den
som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den
som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til
en annen: Din dumrian skal stilles for Det høye råd, og den som
sier: Din ugudelige narr skal være skyldig til helvetes ild.
28
Bergprekenen – om offeret
Dersom du bærer frem et offer til alteret og der kommer til å
tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven
ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og
bær frem ditt offer! Skynd deg å komme overens med din motpart mens du ennå er med ham på veien. Ellers vil han overgi deg
til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel.
Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut før du har betalt til siste
øre.
29
Bergprekenen – om å bryte ekteskapet
Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet.
Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter
henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt
hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast
det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn
at hele ditt legeme skal kastes i helvete. Om din høyre hånd lokker
deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre
for deg å miste ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme
kommer til helvete.
23
30
Bergprekenen – om ekteskap og skilsmisse
Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne
skilsmissebrev. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin
hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås
ekteskapsbrudd med henne.
31
Bergprekenen – om ed og ærlighet
Dere har hørt at det er sagt til fedrene: Du skal ikke avlegge falsk
ed, men holde det du har lovet for Herren med ed. Men jeg sier
dere: Dere skal slett ikke sverge, verken ved himmelen, for den er
Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller
ved Jerusalem, for det er den store konges by. Sverg heller ikke
ved ditt hode, for du kan ikke gjøre ett eneste hår hvitt eller svart.
La et ja være ja og et nei være nei! Det som er mer enn dette, er
av det onde.
32
Bergprekenen – om gjengjeldelse
Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg
sier dere: Sett dere ikke mot den som gjør ondt mot dere. Om
noen slår deg på det høyre kinn, så vend også det andre til. Vil
noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også.
Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham. Gi den
som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Om
noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som
dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot
dem.
33
Bergprekenen – om å elske sin fiende
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din
fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som
forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen.
For han lar sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over
dem som gjør rett, og dem som gjør urett. Om dere elsker dem
24
som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne
det samme?
Og om dere gjør godt mot den som gjør godt mot dere, er det
noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. Og om dere
låner ut til den dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere
for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet?
Gjør ikke hedningene det samme? Nei! Elsk deres fiender, gjør
godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal dere få stor lønn
og være den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige
og onde. Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Vær da
helhjertet i godhet, slik deres Far i himmelen er det.
34
Bergprekenen – om gode gjerninger og ære
Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli
sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når
du gir til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør
i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig,
jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en gave, la da
ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, men gi din gave i
det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
35
Om bønnen - Fadervår
Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i
synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk.
Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber,
skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i
det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når
dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør, de
tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem!
For dere har en Far som vet hva dere trenger før dere ber ham
om det. Slik skal dere da be:
25
Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som
i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld
som vi og forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og
æren i evighet. Amen!
For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal
også den Far dere har i himmelen tilgi dere. Men om dere selv
ikke tilgir, skal heller ikke Han tilgi det dere har forbrutt.
36
Bergprekenen – om fasten
Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine slik som
hyklerne, de går med fordreid ansikt, for de vil vise folk at de
faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du
faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, så ikke menneskene
ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far,
som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi
dere riket. Selg det dere eier og gi pengene til de fattige. Skaff
dere punger som ikke slites ut og en uforgjengelig skatt i
himmelen.
37 Bergprekenen – om skatter på jorden,
det udelte hjerte
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle
skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger, og tyver
ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt
26
hjerte være. Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir
hele ditt legeme lyst. Men er ditt øye sykt, blir hele legemet mørkt.
Om nå lyset i deg er mørke, hvor dypt blir da ikke mørket!
38
Bergprekenen – om å tjene to herrer
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den
andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan
ikke tjene både Gud og Mammon.
39
Bergprekenen – om underhold
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som
dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen
trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og
samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen gir dem føde
likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med
all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og
hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken
hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier
dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og
kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere?
Så lite tro dere har! Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi
spise? Eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene
opptatt av, men den Far dere har i himmelen vet at dere trenger
alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere
få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen,
morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok
med sin egen plage.
40
Bergprekenen – om å dømme andre
Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv
dømmes etter den dom dere feller over andre. Fordøm ikke, så
skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal også dere få ettergitt.
27
Gi, så skal dere få: et godt mål, rystet, stappet og breddfullt skal
dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme
mål som dere selv bruker.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye
legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La
meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din
hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart
og kan ta flisen ut av din brors øye. Gi ikke hundene det hellige,
og kast ikke perler for svin, de vil bare trampe dem ned, vende
seg mot dere og rive dere i stykker.
41
Bergprekenen – om å be, den gylne regel
Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham:
Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise er kommet
til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han der inne da
vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og
jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg
dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps
skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi
ham alt han trenger.
Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på,
så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den
som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp
for. Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han
ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?
Når selv dere som er onde vet å gi barna deres gode gaver, hvor
mye mer skal ikke Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til
dem som ber ham? Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal
også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en
sum.
Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er
den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går
28
gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører
til livet, og få er de som finner den.
42
Bergprekenen – om falske profeter
Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham,
men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne
dem. Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av tistler?
Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et
godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god
frukt. Et godt menneske bringer frem godt av hjertets gode
forråd, et ondt menneske bringer frem av hjertets onde forråd.
For det som hjertet er fullt av, taler munnen. Hvert tre som ikke
bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere
kjenne dem på fruktene.
43
Bergprekenen – om falske disipler
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i
himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange
skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved
ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn? Men da skal jeg
si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg dere som
gjør urett!
44
Bergprekenen – om å bygge på stengrunn
Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en
klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene
flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke,
for det stod på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke
gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset
sitt på sand. Regnet skylte ned, elvene flommet og vindene blåste
og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.
29
Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over
hans lære. For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres
skriftlærde.
45
Jesus sender ut tolv apostler
Da Jesus så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for
de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
Jesus kalte til seg sine tolv disipler og gav dem makt til å drive ut
urene ånder og helbrede alle sykdommer og plager. Så sendte han
dem ut for å forkynne budskapet om Guds rike og helbrede syke.
Han sa: ”Ta ikke veien til hedningers land og dra ikke inn i
samaritanernes byer! Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels
folk. Og der dere kommer skal dere forkynne: Himmelriket er
nær!
Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde
ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Skaff
dere ikke penger som dere tar med i beltet, verken gull eller sølv
eller kobber. Ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller
ikke sandaler eller stav. For en arbeider er sin føde verd. Når dere
kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som der er verdig
til å ta imot dere, og bli hos ham til dere drar videre.
Spis og drikk det de byr dere! Flytt ikke fra hus til hus! Helbred de
syke som er der! Og når dere kommer inn i huset, så hils det med
fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det. Dersom
huset ikker det verd, skal freden vende tilbake til dere. Og er det
noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet
av føttene. Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land
skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.
Jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og
troskyldige som duer! Og ta dere i vare for menneskene! For de
30
skal overgi dere til domstolene og piske dere i synagogene, og
dere skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld.
Men når de overgir dere til myndighetene, vær da ikke bekymret
for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. For det er ikke
dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere. Bror skal
angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn, og barn skal
reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates
av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt,
skal bli frelst. Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til
den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med
byene i Israel før Menneskesønnen kommer. En disippel står ikke
over sin mester, en tjener ikke over sin herre. Det er nok for en
disippel at han får det som sin mester, for en tjener får det som
sin herre. Har de kalt husbonden Beelsebul, kan da folkene hans
vente noe bedre? Vær ikke redde for dem! For ingen ting er gjemt
uten at det skal frem, ingen ting er skjult uten at det skal bli kjent.
Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset, det dere får
hvisket i øret, skal dere rope ut fra hustakene.
Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper
legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan
ødelegge både sjel og legeme i helvete. Selges ikke to spurver for
en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke en av
dem til jorden. Ja, hvert hår dere har på hodet er talt. Frykt derfor
ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. Den som bekjenner
meg for menneskene, ham skal jeg kjennes ved for min Far i
himmelen og for Guds engler. Men den som fornekter meg for
menneskene, og den som skammer seg over meg og mine ord i
denne utro og syndige slekt, ham skal også jeg fornekte for min
Far i himmelen og for hans engler. Ham skal også Menneskesønnen skamme seg over, når han kommer i sin Fars herlighet
sammen med de hellige engler.
Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke
kommet for å bringe fred men sverd. Om det er fem i et hjem,
skal de fra nå av ligge i strid med hverandre. Tre mot to og to mot
tre.
31
Jeg er kommet for å sette skille;
sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor,
og en manns husfolk
skal være hans fiender.
Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den
som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og
den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke
verd, og han kan ikke være min disippel.
Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv
for min skyld, skal finne det! Den som tar imot dere tar imot meg,
og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. Den
som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn,
og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig,
skal få en rettferdig manns lønn. Og den som gir en av disse små
om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel og hører
Kristus til, sannelig jeg sier dere: han skal slett ikke miste sin
lønn.”
Da Jesus hadde sagt det han ville pålegge sine tolv disipler, drog
han derfra for å undervise og forkynne rundt om i byene.
Også disiplene drog ut og forkynte for folket at de skulle vende
om. De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje
og gjorde dem friske.
46
Bryllup i Kana
To dager etter var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var
der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen
slutt, og Jesu mor sa til ham: ”De har ikke mer vin.” ”Kvinne, hva
har du med mitt å gjøre?” sa Jesus. ”Min time er ennå ikke
kommet.” Men hans mor sa til tjenerne: ”Det han sier dere, skal
dere gjøre.” Nå stod det noen vannkar av stein der, slik skikken
32
var etter jødenes forskrifter om renselse. Det var seks kar, og
hvert av dem tok to eller tre anker. ”Fyll karene med vann,” sa
Jesus. Og tjenerne fylte dem til randen. ”Øs nå opp og bær det til
kjøkemesteren,” sa han. De smakte på vannet som var blitt til vin.
Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som
hadde øst opp vannet, visste det. Da bad han brudgommen
komme og sa: ”Andre setter først frem den gode vinen, og når
gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har
spart den gode vinen til nå.” Dette sitt første tegn gjorde Jesus i
Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler
trodde på ham.
47
Jesus og den spedalske
Jesus gikk ned fra fjellet, og en stor folkemengde fulgte ham. Da
kom en spedalsk, kastet seg ned for ham og sa: ”Herre, om du vil,
kan du gjøre meg ren.” Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham.
”Jeg vil,” sa han, ”bli ren!” Straks ble mannen renset for spedalskheten. Da sa Jesus til ham: ”Fortell ikke dette til noen, men gå og
vis deg for presten og bær frem det offer som Moses har pålagt
for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.”
Likevel gikk mannen av sted og gav seg til å fortelle om det som
hadde hendt og gjøre det kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus
ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på
ensomme steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
48
Høvedsmannen i Kapernaum og den syke tjeneren
Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og
bad om hjelp. ”Herre,” sa han, ”tjeneren min ligger lam hjemme
og har store smerter.” Jesus svarte: ”Jeg skal komme og helbrede
ham.” Offiseren svarte: ”Herre, jeg er ikke verdig at du kommer
inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg
selv står under kommando, men har også soldater under meg.
Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så
kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.” Jesus
33
D
undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham:
”Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i
Israel. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og vest og
sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men
arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og
skjærer tenner.” Til offiseren sa han: ”Gå hjem! Det skal bli som
du trodde.” Og tjeneren ble frisk i samme stund. Da utsendingene
kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
49
Jesus helbreder Peters svigermor
Jesus kom nå hjem til Peter. Da så han at Peters svigermor lå
til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen
slapp henne. Hun stod opp og stelte for ham.
50
Jesus oppvekker enkens sønn i Nain
Kort tid etter gav Jesus seg på veg til en by som heter Nain.
Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. Som
han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves.
Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med
henne kom et stort følge fra byen. Da Jesus fikk se enken, ble han
fylt av mediidenhet med henne og sa: ”Gråt ikke!” Så gikk han
bort og la hånden på båren. De som bar den stanset, og han sa:
”Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!” Da satte den døde seg opp
og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da
grepet av ærefrykt, og de priste Gud. ”En stor profet er oppreist
blant oss,” sa de, ”og Gud har gjestet sitt folk.” Og ryktet om
dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring.
51
Jesus driver ut onde ånder
Da det ble kveld, brakte folk til ham mange som var besatt av
onde ånder. Han drev åndene ut med et ord, og helbredet alle
som var syke. Slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten
Jesaja:
34
Han tok våre plager
og bar våre sykdommer.
Da Jesus så folkemengden omkring seg, gav han befaling om å
sette over til den andre siden av sjøen.
52
Om å følge Jesus
En skriftlærd kom til Jesus og sa: ”Mester, jeg vil følge deg hvor
du går.” Jesus svarte: ”Revene har hi, og himmelens fugler har
reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode
på.”
Jesus sa til en annen: ”Følg meg!” Men han svarte: ”Herre, la meg
først gå hjem og begrave min far.” Da sa Jesus til ham: ”Følg du
meg, og la de døde begrave sine døde, gå du av sted og forkynn
Guds rike.”
Det var også en annen som sa: ”Jeg vil følge deg, Herre, men la
meg først få si farvel til dem der hjemme.” Men Jesus svarte:
”Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er
skikket for Guds rike.”
53
Jesus stiller stormen
Så steg Jesus i båten, og disiplene var med ham. Da blåste det
opp til en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte
mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham
og sa: ”Herre, frels! Vi går under!” Han svarte: ”Hvorfor er dere
redde? Så lite tro dere har!” Så reiste han seg og truet vinden, og
sa til sjøen: ”Stille! Vær rolig!” Og det ble blikk stille. Mennene
undret seg og spurte: ”Hva er dette for en? Både vind og sjø
adlyder ham.”
54
Jesus kommer til Gadarenerlandet, helbreder to
Da Jesus kom til Gadarenerlandet på den andre siden, møtte
35
han to besatte som kom ut fra gravhulene. De var så ville at ingen
kunne ta veien der forbi. Den ene var besatt av onde ånder. I
lange tider hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde
ikke i hus, men holdt til i gravene. Ingen var lengre i stand til å
binde ham, ikke en gang med lenker. For han var ofte blitt bundet
med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg og fotjernene
sprengte han. Ingen klarte å rå med ham. Natt og dag skrek han i
gravhulene og i fjellet og slo seg selv med steiner. Da han fikk se
Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham og
ropte høyt: ”Hva har du med oss å gjøre, du Sønn av Den Høyeste
Gud?” Er du kommet hit før tiden for å pine oss?” For Jesus hadde
sagt til ham: ”Far ut av ham, du urene ånd! Hva er ditt navn?”
”Legion,” svarte han, for det var mange onde ånder som var faret
inn i ham. Og de bad Jesus at han ikke måtte sende dem ut av
bygden, og ikke sende dem ned i avgrunnen.
Et godt stykke fra dem gikk en stor svineflokk på beite. Og de
onde ånder bad ham: ”Driver du oss ut, så send oss inn i svineflokken.” ”Far av sted!” sa Jesus, og de for ut av mannen og inn i
svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet
og ned i sjøen, og der druknet de. De som gjette dem, løp av sted
og fortalte det i byen og grendene omkring.
Hele byen gikk nå av sted for å møte Jesus, og da de traff ham,
fant de mannen som de onde ånder var faret ut av, han satt ved
Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet,
og de bønnfalt ham om å dra bort fra bygden deres.
Da Jesus gikk i båten, bad mannen som de onde ånder var faret
ut av, om å få være med ham. Jesus gav ham ikke lov, men sa:
”Gå hjem til dine og fortell det Gud har gjort med deg, og at han
har vært barmhjertig mot deg.” Men han gikk av sted og begynte
å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for
ham. Og alle undret seg. Jesus gikk i båten, satte over sjøen og
kom til sin egen by.
36
55
Jesus helbreder en lam
Det kom noen menn til Jesus med en lam mann på en båre. De
forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. Men da
det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på
taket, tok til side noen taksten og firte ham ned på båren, midt
foran Jesus. Da Jesus så deres tro, sa han: ”Venn, dine synder er
tilgitt.” Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks. ”Hva er
dette for en, som spotter Gud. Hvem andre enn Gud kan tilgi
synder?”
Men Jesus visste hva de tenkte og sa: ”Hvorfor har dere slike
onde tanker? Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller:
Stå opp og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har
makt på jorden til å tilgi synder” - og nå vender han seg til den
lamme – ”så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!” Og
straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han
hadde ligget på, og gikk med lov og takk til Gud. Da ble alle helt
ute av seg av undring og priste Gud. De var grepet av frykt og sa:
”I dag har vi sett det utrolige!” Og folk priste Gud som hadde gitt
mennesker slik makt.
56
Jesus i Kana, helbreder embetsmannens sønn
Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til
vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann, og hans sønn
var syk. Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til
Galilea, gikk han av sted og bad ham komme ned og gjøre sønnen
hans frisk, for gutten var døden nær. Jesus sa til ham: ”Uten at
dere ser tegn og under tror dere ikke.” ”Herre, kom før gutten min
dør!” sa mannen. ”Gå hjem, din sønn lever!” sa Jesus til ham. Og
mannen trodde Jesu ord og gikk av sted. Da han var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten levde.
Han spurte når det var blitt bedre med ham. De sa: ”I går ved den
sjuende time gav feberen seg.” Faren skjønte at det var skjedd
37
akkurat da Jesus sa til ham ”Din sønn lever.” Og han kom til tro
sammen med hele sin familie.
57
Jesus sitter til bords med syndere
Senere holdt Levi et stort selskap for ham hjemme hos seg. Det
kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med
Jesus og disiplene. Det var nå mange disipler som fulgte Jesus. Da
de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med
syndere og tollere, sa de til disiplene: ”Han spiser sammen med
tollere og syndere.” Jesus fikk høre det og sa til dem: ”Det er ikke
de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette
betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke
kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.” De
sa da til ham: ”Johannes’ disipler holder ofte faste og bønn, og det
samme gjør fariseernes disipler, men dine disipler spiser og
drikker, hvorfor faster ikke de?” Jesus svarte: ”Kan bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem? Så lenge de har
brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en
tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da, på den dagen, skal de
faste.”
Han fortalte dem også en lignelse: ”Ingen setter en lapp av
ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen
rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre.
Og ingen fyller vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge
sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye
skinnsekker! Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på
ny, han vil si at den gamle er best.”
58
Krav om tegn
Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: ”Mester, vi vil
gjerne at du viser oss et tegn.” Men han svarte dem: ”En ond og
utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn
Jonategnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i
38
den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager
og tre netter i jordens dyp.
Folk fra Ninive skal stå frem i dommen sammen med denne slekt
og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap,
og her er mer enn Jona. Dronningen fra landet i sør skal tre frem i
dommen sammen med denne slekt og anklage den. For hun kom
helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom, og her er mer
enn Salomo. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den
om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det
ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg
forlot. Den kommer dit og finner det ledig, feid og pyntet. Da drar
den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv,
og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille før, så blir
det verre nå. Slik skal det også gå denne onde slekt.”
59
Hvem er salig?
Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte:
”Salig er det morsliv som bar deg, og det bryst du diet.” Men
Jesus svarte: ”Si heller: Salige er de som hører Guds ord, og tar
vare på det.”
60
Jesu mor og andre vil møte Jesus
Mens han ennå talte til mengden, kom hans mor og hans brødre.
De stod utenfor og ville gjerne snakke med Jesus. Da var det en
som sa til ham: ”Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne
snakke med deg.” Men Jesus svarte ham: ”Hvem er min mor og
hvem er mine brødre?” Og han pekte med hånden på disiplene og
sa: ”Der er min mor og mine brødre. For den som gjør min
himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.”
61
Jesus vekker opp Jairus’ datter
Mens Jesus talte til dem om dette, kom en synagogeforstander
som hette Jairus, og falt på kne for Jesus og sa: ”Min datter er
39
nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun få
igjen livet. Jesus reiste seg og gikk med ham, og disiplene fulgte
med.
Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun
hadde vært behandlet av mange leger og hadde lidd mye, og alt
hun eide hadde hun brukt, men ingen hadde klart å gjøre henne
frisk igjen, det var heller blitt verre med henne. Hun hadde hørt
om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kanten
av kappen hans bakfra. For hun tenkte: ”Om jeg bare får røre ved
klærne hans, blir jeg frisk.” Med en gang stanset blødningen, og
hun merket at hun var blitt helbredet for plagen. I det samme
kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i
folkemengden og sa: ”Hvem var det som rørte ved meg?” Men
ingen ville være ved det. Peter sa da: ”Mester, folk trykker og
trenger seg inn på deg fra alle kanter, og så spør du hvem som
rørte deg.” Men Jesus sa: ”Det var noen som rørte ved meg, for
jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.” Men Jesus så seg omkring
for å få øye på den som hadde gjort det.
Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun
skjelvende frem. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle
hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var
blitt frisk igjen med det samme. Da sa Jesus til henne: ”Datter, din
tro har frelst deg. Gå bort med fred, du skal være fri for din
plage.”
Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus
og sa: ”Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?” Jesus
hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: ”Frykt
ikke, bare tro, så skal hun bli reddet. Nå lot han ingen andre følge
med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Da Jesus nådde frem til synagogeforstanderens hus og fikk se
fløytespillerne og den støyende flokken, og folkene som gråt og
jamret seg, gikk han inn og sa til dem: ”Gå ut! Piken er ikke død,
hun sover.” De bare lo av ham. for de visste at hun var død. Men
40
han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som
var med ham, og gikk inn der barnet lå. Så tok han barnet i
hånden og sa: ”Talita kumi!” Det betyr: ”Pike, jeg sier deg: Stå
opp!” Da vendte livet tilbake, og straks reiste piken seg opp og
gikk omkring, hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg
av undring. Men han forbød dem strengt å la noen få vite dette,
og bad dem gi henne noe å spise. Men ryktet om dette spredte
seg over hele landsdelen.
62
Jesus helbreder to blinde, en stum
Da Jesus drog derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte:
”Miskunn deg over oss, du Davids sønn!” Etter at Jesus var
kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem:
”Tror dere at jeg kan gjøre dette?” ”Ja, Herre,” svarte de. Da rørte
han ved øynene deres og sa: ”Det skal bli som dere vil.” Og
straks kunne de se. Jesus sa strengt til dem: ”Se til at ingen får
vite dette.” Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele
landsdelen. Med det samme de var gått, førte noen til ham en
stum mann som var besatt av en ond ånd. Så snart ånden var
drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: ”Aldri
har slikt vært sett i Israel! Kanskje dette er Davidssønnen?”
63
Jesu makt over onde ånder
Men fariseerne sa: ”Det er med hjelp fra høvdingen over de
onde ånder, Beelsebul, han driver de onde ånder ut.” Andre ville
sette Jesus på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen. Men
han visste hva de tenkte og sa til dem: ”Et rike som ligger i strid
med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen. Om
nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans
rike bli stående? Da er det ute med ham. Dere sier jo at det er
ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder. Men er det ved
Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere
hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av
deres egne. Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde
ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.
41
Eller kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten
først å ha bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans. Den
som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med
meg, han sprer. Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal
menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli
tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få
tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. Enten er
treet godt, og da er også frukten god, eller treet er dårlig, og da
er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. Ormeyngel!
Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? Det hjertet er
fullt av, det taler jo munnen. Et godt menneske henter frem gode
ting av sitt gode forråd, et ondt menneske henter frem onde ting
av sitt onde forråd. Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord
menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter
dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du
dømmes skyldig.”
64
Marta og Maria, ett er nødvendig
På sin vei kom Jesus til en landsby hvor en kvinne som hette
Marta tok imot ham i sitt hjem. Marta hadde en søster som hette
Maria, hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand.
Hun kom bort til dem og sa: ”Herre, bryr du deg ikke om at min
søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal
hjelpe meg.” Men Herren svarte henne: ”Marta, Marta! Du gjør
deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria
har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.”
65 Jesus svarer Johannes’ disipler, vitner om ham
Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus
gjorde. Han sendte bud med disiplene sine til Herren for å spørre:
”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”
Mennene kom da til Jesus og sa: ”Døperen Johannes har sendt
oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente
42
en annen?” Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og
plager og onde ånder og gav mange blinde synet tilbake. Og han
svarte: ”Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde
ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og
evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke tar
anstøt av meg.”
Etter at de var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes:
”Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som vaier i
vinden? Nei! Hvorfor gikk dere ut? For å se en mann kledd i fine
klær? De som bærer fine klær er på kongens slott. Hvorfor gikk
dere da ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en
profet! Det er om ham dette er skrevet:
Se, jeg sender en budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.
Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det
ikke stått frem noen større enn døperen Johannes. Men selv den
minste i himmelriket er større enn han.”
Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett
og lot seg døpe av Johannes. Men fariseerne og de lovkyndige lot
seg ikke døpe av ham og viste Guds plan fra seg. Fra døperen
Johannes’ dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som
stormer det, river det til seg.
For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes. Om dere
vil tro det: Han er den Elia som skulle komme. Den som har ører,
hør! Men denne slekt, hva skal jeg sammenligne den med? Den
ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
Vi spilte på fløyte for dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang sørgesanger,
men dere ville ikke klage.
43
For Johannes kom, han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han
er besatt. Menneskesønnen kom, han både spiser og drikker, og
de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og
syndere! Men visdommen har fått rett, det viste dens gjerninger.”
66
Verop over galileiske byer
Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste
av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om:
”Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger
som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for
lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Det sier jeg
dere: På dommens dag skal Tyrus og Sidon slippe lettere enn
dere. Og du, Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til
dødsriket skal du styrtes ned! Dersom de mektige gjerninger som
er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den
dag i dag. Det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodomalandet
slippe lettere enn du.”
67
Apostlene kommer tilbake, forteller om sitt virke
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de
hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sa da til dem: ”Kom
med til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!” For
det var så mange som kom og gikk at de ikke en gang fikk tid til å
spise.
68
Jesus sender ut de sytti
Siden utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to
og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Han sa
til dem: ”Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster
dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham
som har sendt meg.”
De sytti kom glade tilbake og sa: ”Herre, til og med de onde
ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!” Han svarte: ”Jeg så
44
Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja, jeg har gitt dere makt
til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens
velde, og ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke
over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått
navnene skrevet i himmelen.” I samme stund jublet han i Den
Hellige Ånd og sa: ”Jeg priser deg, himmelske Far, himmelens og
jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige,
men åpenbaret det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode
vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er
uten Faderen, og ingen vet hvem Faderen er uten Sønnen og den
som Sønnen vil åpenbare det for.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil
jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er
tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile. For mitt åk
er godt og min byrde lett.
Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og
mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv, da kan han
ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger
etter meg, kan ikke være min disippel.
Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først
ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger
nok til å fullføre det? For har han lagt grunnmuren, men makter
ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av
ham og si: ”Denne mannen begynte å bygge men klarte ikke å
fullføre det.” Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge,
setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine
ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer
med tjue tusen? Og er han ikke det, sender han menn av sted
mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred? Således
kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han
eier.”
45
69
Disiplene plukker aks på sabbaten
En sabbat gikk Jesus gjennom en kornåker. Disiplene plukket aks,
gned dem ut i hendene og spiste. Da sa noen fariseere: "Hvorfor
gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?” Jesus svarte: ”Har
dere ikke lest hva David gjorde den gang han og mennene hans
sultet? Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og gav
til dem som fulgte ham, enda det bare er prestene som har lov til
å spise dem.” Og Jesus la til: ”Eller har dere ikke lest i loven at
prestene hver sabbat krenker sabbaten i templet, og likevel er
uten skyld? Og det sier jeg dere: Her er det som er større enn
templet. Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for
sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen herre også over
sabbaten.”
70
Jesus helbreder på sabbaten
En annen sabbat gikk Jesus inn i en synagoge og underviste. Der
var det en mann med en høyre hånd som var helt vissen. De
skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus, for å se om han
ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke
hånden: ”Reis deg og kom frem!” Han reiste seg og gikk frem. ”Nå
spør jeg dere,” sa Jesus, ”hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt
eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?” Han så på alle
som stod omkring, og sa til mannen: ”Rekk ut hånden!” Han
gjorde det, og hånden ble frisk som den andre.
Så sa Jesus: ”Om en av dere eide en eneste sau, og den falt ned i en
grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen og dra den
opp? (12) Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er
det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.” Da ble de rasende og
begynte å snakke om hva de skulle gjøre med Jesus.
Da Jesus fikk vite det, drog han derfra. Mange fulgte da med
Jesus, og han helbredet dem alle. Men han bød dem strengt at de
46
ikke måtte gjøre ham kjent. Slik skulle det som er talt ved
profeten Jesaja gå i oppfyllelse:
Se, min tjener som jeg har utvalgt,
han som er meg kjær og har mitt velbehag!
Jeg vil legge min Ånd på ham,
og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er.
Han skal ikke trette og ikke rope,
og ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke knuse et knekket siv,
og ikke slokke en rykende veke,
inntil han har ført retten frem til seier.
Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.
71
Jesus taler til folket fra en båt
En gang på denne tiden gikk han opp i fjellet for å be, og hele
natten var han der i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til
seg sine disipler. Samme dag gikk Jesus og satte seg nede ved
sjøen. Det samlet seg så mye folk om ham, at han måtte gå i
en båt og sitte i den, mens mengden stod inne på stranden. Og
han talte lenge til dem i lignelser og sa:
72
Lignelsen om såmannen
”En mann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien,
og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite
jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. Men da solen
steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe
falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste og kvalte det. Men
noe falt i god jord og bar frukt: Hundre foll, seksti foll, tretti foll.”
Da han hadde sagt dette, ropte han ut: ”Den som har ører, hør!”
73
Lignelsen om kornet og ugresset
”Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i
åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress
47
blant hveten og gikk sin vei. Da nå kornet skjøt opp og satte aks,
kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa:
”Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da
ugresset kommet fra?” ”Det har en fiende gjort,” svarte han.
Tjenerne spurte ham: ”Vil du vi skal gå og luke det bort?” ”Nei,”
svarte han, ”for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen
med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten
kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det,
og så skal dere samle hveten i låven min.”
74
Lignelsen om sennepsfrøet
Også andre lignelser la han frem: ”Hva er Guds rike likt? Hva skal
jeg sammenligne det med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det kan
lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin.
Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det
større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene
under himmelen kommer og bygger rede i grenene.”
75
Lignelsen om surdeigen
Han fortalte dem enda en lignelse: ”Hva skal jeg sammenligne
Guds rike med? Det kan lignes med en surdeig som en kvinne la
inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.”
Alt dette sa Jesus i lignelser til folket. Med mange slike lignelser
forkynte han Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre, og
uten lignelser talte han ikke noe til dem. Slik skulle det bli oppfylt
som er talt ved profeten:
Jeg vil åpne min munn til billedtale,
fremst det som har vært skjult fra verden ble til.
Da kom disiplene til ham og spurte: ”Hvorfor taler du i lignelser?”
”Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem
er det ikke gitt.” Men når han var alene med disiplene, forklarte
48
han alt for dem: ”Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og
likevel ser de ikke, de hører, og likevel hører de ikke. På dem har
denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt:
Dere skal høre, men ikke forstå,
se og se, men ikke skjelne.
For dette folks hjerte er blitt sløvt,
tungt hører de med ørene,
øynene har de lukket til
så de ikke ser med øynene,
ikke hører med ørene,
ikke forstår med hjertet,
og ikke vender om
så jeg får lege dem.
Men salige er dere, for dere har øyne som ser og ører som hører.
Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få
se det som dere ser, men fikk ikke se det, og hørt det dere hører,
men fikk ikke høre det.
76
Jesus forklarer disiplene lignelsen om såmannen
Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: Alltid når
noen hører ordet om riket, og han ikke skjønner det, kommer den
onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble
sådd ved veien. Den som ble sådd på steingrunn, er den som
straks tar imot ordet med glede når han hører det. Men han har
ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller
forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. Den som ble sådd
blant tornebusker er den som hører ordet, men dette livs
bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke
bærer frukt. Men den som ble sådd i den gode jord, er den som
hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll
eller tretti foll.
49
77
Jesus forklarer lignelsen om ugresset
Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han
sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og
vokser opp, hvordan det går til vet han ikke. Av seg selv gir jorden
grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart
grøden er moden, svinger han sigden, høsten er kommet.”
Disiplene sa til ham: ”Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!”
Jesus svarte: ”Den som sår det gode kornet er Menneskesønnen.
Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,
ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde
ugresset er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolkene er
englene. Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på
ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal
sende sine engler ut, og de skal sanke sammen alle som fører
andre til fall, og alle som gjør urett, og ta dem vekk fra hans rike.
Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som
har ører, hør!
78
Jesus gir disiplene flere lignelser, om skatten i
åkeren, den kostelige perlen og om fiskegarnet
Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En
mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort
og solgte alt han eide og kjøpte åkeren.
Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som leter etter
fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han
bort og solgte alt han eide og kjøpte den.
Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen
og fanger fisk av alle slag. Når den er full, drar fiskerne den opp
på stranden, de setter seg ned og samler de gode fiskene i kar,
men kaster ut de ubrukelige. Slik skal det gå ved verdens ende:
50
Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste
dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.
Har dere forstått alt dette?” ”Ja,” svarte de. Da sa han til dem:
”Derfor er enhver skriftlærd som har gått i himmelrikets skole å
ligne med en husbond som har både nytt og gammelt å hente
frem fra sitt forråd.”
79
Jesus drar til Nasaret, blir fordrevet
Da Jesus hadde fortalt disse lignelsene, brøt han opp derfra og
kom til sin hjemby. Der lærte han folket i synagogen deres, så de
ble slått av undring og spurte: ”Hvor har han denne visdommen
fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger? Er han
ikke tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og
hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene
hans, bor ikke de her alle sammen? Hvor har han vel alt dette
fra?” Og de ble forarget. Da sa Jesus til dem: ”Dere vil sikkert
minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi
har hørt om alt du har gjort i Kapernaum, gjør det samme på ditt
hjemsted!” Og han la til: ”Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir
godt mottatt på sitt hjemsted og blant sine egne.” Og på grunn av
deres vantro, var det ikke mange mektige gjerninger han gjorde
der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og
han undret seg over deres vantro.
”Ja, jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den
gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder,
og det ble stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia
sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons
land. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elias tid,
men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.”
Da ble de rasende, alle som var i synagogen og hørte dette. De
reiste seg og drev Jesus ut av byen, ut mot et stup ned fra fjellet
der byen deres lå, for å styrte ham utfor. Men han gikk midt
gjennom flokken og drog bort.
51
80
Døperen Johannes dør
På den tid fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus. Han sa
da til mennene sine: ”Dette er døperen Johannes. Han er stått opp
fra de døde, det er derfor disse kreftene virker i ham.” Herodes
hadde latt Johannes gripe, hadde bundet ham og kastet ham i
fengsel.
Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift
med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg
med, og Johannes hadde sagt til ham: ”Det er ikke tillatt for deg å
ha din brors hustru.” Derfor hadde Herodias lagt Johannes for hat
og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det
igjennom. Herodes var redd folket, som mente at Johannes var
en profet.
Han hadde respekt for Johannes, han visste at han var en rettsindig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes
hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likte likevel å høre ham.
Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes
en fest for sine fremste menn og for offiserene og de ledende
menn i Galilea. Datteren til Herodias kom da inn og danset.
Herodes og gjestene likte dette så godt at kongen sa til piken: ”Be
meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det, om det så er halvdelen
av mitt rike.” Hun gikk ut og spurte sin mor: ”Hva skal jeg be
om?” Hun svarte: ”Hodet til døperen Johannes.” Straks skyndte
hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: ”Jeg vil at du med
en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.” Da ble
kongen meget bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det
mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne. Og kongen
sendte straks en av livvakten ut med ordre om å hente Johannes’
hode. Han gikk av sted og halshogde Johannes i fengslet, kom
med hodet på et fat og gav det til piken, og hun gav det til sin
mor. Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og
la det i en grav, og gikk så og fortalte det til Jesus.
52
Landsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som hendte, men
visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var stått
opp fra de døde, andre at det var Elia som hadde vist seg, og
andre igjen at det var en av de gamle profetene som hadde stått
opp igjen. Men Herodes selv sa: ”Johannes har jeg latt halshogge, hvem er så han som jeg hører alt dette om?” Og han ville
treffe ham.
Da Jesus hørte dette, drog han derfra i båt over til et ensomt sted,
hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite om det, og
fra byene kom de etter ham til fots. Da han så steg i land, fikk han
se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og
helbredet de syke blant dem.
81
Jesus metter de fem tusen
Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: ”Stedet er
øde, og det er langt på dag. Send derfor folket fra deg, så de kan
dra til landsbyene og kjøpe mat.” ”De trenger ikke gå herfra,” sa
Jesus, ”dere skal gi dem mat!” Filip svarte. ”Brød for to hundre
denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.” ”Hvor
mange brød har dere?” spurte Jesus. ”Gå og se etter.” En annen
av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: ”Det er
en liten gutt her som har fem byggbrød og to fisker, men hva er
det til så mange? Hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle
disse menneskene.” Da sa Jesus: ”Bring det hit til meg!” De skulle
la alle sette seg ned i grupper i det grønne gresset. De slo seg ned
i flokker, noen på hundre, noen på femti.
Jesus tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot
himmelen og bad takkebønnen. Deretter brøt han brødene i
stykker og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Og
alle spiste seg mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til
overs, og fylte tolv kurver. De som hadde spist,, var omkring fem
tusen menn, foruten kvinner og barn!
53
Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien
over til den andre siden mot Betsaida, mens han selv sendte folket
av sted.
Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: ”Dette er profeten
som skal komme til verden!” Jesus forstod at de ville komme til å
føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Derfor gikk
han fra dem. Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så
han kunne være for seg selv og be.
82
Jesus går på vannet
Da kvelden kom, var Jesus alene. Båten med disiplene var
allerede langt fra land og den kjempet seg frem mot bølgene, for
det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem
gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem.
Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de redde.
”Det er et gjenferd,” sa de og skrek av angst. Men i det samme
talte Jesus til dem: ”Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke
redde!” Da sa Peter til ham: ”Herre, er det deg, så si at jeg skal
komme til deg på vannet.” ”Kom!” sa Jesus. Peter steg ut av
båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han merket
hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke og ropte:
”Herre, frels meg!” Med en gang rakte Jesus ut hånden og grep
fatt i ham. ”Så lite tro du har!” sa han. ”Hvorfor tvilte du? Så steg
de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, falt på
kne for ham og sa: "Du er i sannhet Guds Sønn."
83 Jesus taler om livets brød
Da de var kommet over, la de til land ved Genesaret. Folk der på
stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele nabolaget, og
de kom til ham med alle som var syke. De bad om at de bare
måtte få røre ved kappen hans, og alle som gjorde det, ble friske.
54
Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden
av sjøen. De hadde sett at det bare var en båt der, og at Jesus
ikke var gått om bord i den sammen med disiplene, de hadde
dratt bort alene. Så kom noen båter fra Tiberius og la til nær det
stedet der Herren hadde bedt takkebønnen, og de hadde spist
brødet. Da folk så at verken Jesus eller disiplene var der, gikk de i
båtene og drog over til Kapernaum og lette etter Jesus der. De
fant ham da på den siden av sjøen og sa til ham: ”Rabbi, når kom
du hit?” Jesus svarte ”Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere
søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi
dere har sett tegn. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for
den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil
gi dere. For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl.”
Da sa de til ham: ”Hva er de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?”
Jesus svarte: ”Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro
på ham som Gud har sendt.” ”Hvilket tegn gjør du, så vi kan se
det og tro på deg?” spurte de. ”Hva kan du gjøre? Våre forfedre
spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen
gav han dem å spise.” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier
dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen, det er min Far
som gir dere det sanne brød fra himmelen. Guds brød er det brød
som kommer ned fra himmelen og gir verden evig liv.” Da sa de:
”Herre, gi oss alltid dette brød.” Jesus svarte: ”Jeg er livets brød.
Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på
meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere at dere har sett meg
og likevel ikke tror. Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg,
og den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort. For jeg er ikke
kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han
vil som har sendt meg. Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen
av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste
dag. For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på
ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”
Jødene mumlet forarget fordi han sa: ”Jeg er brødet som kommer
ned fra himmelen.” Og de spurte: ”Er ikke dette Jesus, Josefs
sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han
55
si at han er kommet ned fra himmelen?” Jesus svarte: ”Hold opp
med denne murringen! Ingen kan komme til meg uten at Faderen
som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den
siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært
av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til
meg. Jeg sier ikke at noen har sett Faderen, bare han som er fra
Gud, har sett Faderen. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som
tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene spiste manna i
ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra
himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det
levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser
av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi er mitt
legeme, som jeg gir til liv for verden.”
Nå ble det strid mellom jødene, og de sa: ”Hvordan kan han gi
oss sitt legeme å spise?” Jesus sa da til dem: ”Sannelig, sannelig,
jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og
drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser
mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise
ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat og
mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og
drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den
levende, har sendt meg og jeg har liv ved ham, slik skal også den
som spiser meg, ha liv ved meg. Dette er det brød som er kommet
ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den
som spiser dette brød skal leve i all evighet.”
Dette sa han da han lærte folket i synagogen i Kapernaum.
Mange av disiplene som hørte det, sa da: ”Dette er harde ord!
Hvem kan høre på slikt?” Jesus visste med seg selv at disiplene
hans var forarget, og han sa: ”Synes dere dette er anstøtelig? Hva
så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
Det er Ånden som gjør levende, her kan mennesket intet utrette.
De ord jeg har talt til dere er ånd og liv. Men det er noen av dere
som ikke tror.” For Jesus visste fra første stund hvem som ikke
trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: ”Derfor sa
jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av
56
Faderen.” Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og
gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de
tolv: ”Vil også dere gå bort?” Men Simon Peter svarte: ”Hvem skal
vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds
Hellige.” Da sa Jesus. ”Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av
dere er en djevel.” Han tenkte på Judas, sønn av Simon Iskariot.
For han skulle forråde Jesus, han som var en av de tolv.
84
Om utvendig og innvendig renhet
Da han hadde talt, var det en fariseer som innbød ham til å spise
hos seg, og han ble med og satte seg til bords. Fariseeren ble
forbauset da han så at Jesus ikke dyppet hendene i vann før
måltidet. Men Herren sa til ham: ”Ja, dere fariseere, dere gjør
beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere fulle av griskhet og ondskap.
Uvettige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke
han også skapt det innvendige? Gi heller det som er inni til de
fattige så blir alt rent for dere.”
85
Om menneskebud og Guds bud
Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem,
samlet seg om Jesus. De la merke til at noen av disiplene hans
spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske dem, og sa:
”Hvorfor bryter dine disipler de forskrifter vi har overtatt fra de
gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.” Han svarte: ”Og
dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter
dere har overtatt? For Gud sa: Du skal hedre din far og din mor,
og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. Men dere
lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg
til hjelp skal være en gave til templet, han trenger ikke hedre sin
far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til
de reglene dere har overtatt.” For fariseerne og jødene i det hele
vasker hendene med litt vann før måltidet. Slik er nemlig de gamle
forskrifter. Og de spiser aldri noe som kommer fra torget, uten at
57
de har skylt det i vann. De har også mange andre skikker som de
har overtatt og overholder, så som å skylle krus og kar og kobberkjeler. Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham.
”Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
Dette folk ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg.
De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer er menneskebud.
Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter
overtatt fra mennesker.”
Så kalte han folket sammen og sa: ”Hør dette og forstå det! Det
som kommer inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det
som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.” Da gikk
disiplene til ham og sa: ”Vet du at fariseerne ble forarget da de
hørte dette?” Han svarte: ”Enhver plante som ikke er plantet av
min himmelse Far, skal bli revet opp med rot. Bry dere ikke om
dem! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en
blind, faller begge i grøften.”
Da Jesus var kommet inn i et hus og bort fra mengden, tok Peter
til orde og sa: ”Forklar denne lignelsen for oss.” ”Forstår dere
ingen ting, dere heller?” sa Jesus. ”Skjønner dere ikke at alt det
som kommer inn i munnen går ned i magen og ut igjen? Men det
som går ut av munnen, kommer fra menneskets hjerte, og det
gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord,
ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Slikt er det
som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender
gjør ikke et menneske urent.”
86
Jesus og den kanaaneiske kvinnen
Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon.
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: ”Herre, du
58
Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget
av en ond ånd.” Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene
vendte seg da til ham og bad: ”Ta deg av henne, hun roper etter
oss.” Men han svarte: ”Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.” Da kom hun og kastet seg ned for
ham og sa: ”Herre, hjelp meg!” Jesus sa til henne: ”La først barna
bli mette. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til
hundene.” ”Det er sant, Herre, men hundene får jo spise av de
smulene som faller fra bordet hos herrene deres.” Da sa Jesus til
henne: ”Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.” Og
datteren ble frisk i samme stund.
87
Jesus helbreder den døvstumme
Siden drog han igjen bort fra landet omkring Tyrus, og tok veien
gjennom Sidon og Dekapolislandet og kom til Galileasjøen. Her
førte de til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale,
og de bad ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg
bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og
rørte ved tungen hans, løftet blikket mot himmelen, sukket og sa
til ham: ”Effata!” det betyr: ”Lukk deg opp!” Da ble ørene hans
åpnet, og tungen ble løst så han talte rent. Jesus påla dem at de
ikke skulle fortelle det til noen, men jo mer han forbød det, dess
mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa:
”Alt han gjør er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.”
88
Jesus og den samaritanske kvinnen, om livets
vann
Jesus måtte reise gjennom Samaria, og han kom til en by som
hette Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav
sin sønn Josef. Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter
vandringen, og han satte seg ned ved brønnen. Det var omkring
den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til
henne: ”La meg få drikke!” Hans disipler var nå gått inn i byen for
59
å kjøpe mat. Hun sier: ”Hvordan kan du som er jøde, be meg, en
samaritansk kvinne, om å få drikke?” Jødene omgås nemlig ikke
samaritanerne. Jesus svarte ”Kjente du Guds gave, og visste du
hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og
han hadde gitt deg levende vann.” ”Herre,” sa hun, ”du har ikke
noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det
levende vann fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som
gav oss brønnen, og selv drakk av den, og like ens sønnene hans
og buskapen?" Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet,
blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham,
skal aldri mer tørste. Det vannet jeg vil gi ham, skal bli en kilde i
ham med vann som veller frem og gir evig liv.” Kvinnen sier til
ham: ”Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen og
slipper å gå hit og dra opp vann.”
Da sa Jesus til henne: ”Gå og hent din mann og kom så hit.”
”Jeg har ingen mann,” svarte kvinnen. ”Med rette sier du at du
ikke har noen mann,” sa Jesus, ”for du har hatt fem menn, og den
du nå har, er ikke din mann. Der snakket du sant." ”Herre, jeg ser
at du er en profet,” sa kvinnen. ”Våre forfedre har tilbedt Gud på
dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er det stedet hvor en skal
tilbe.” ”Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe
Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke
kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra
jødene. Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere
skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen
ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og
sannhet.” ”Jeg vet at Messias kommer,” sa kvinnen. – Messias er
det samme som Kristus. – ”Når han kommer, skal han si oss alt.”
Jesus sier til henne: ”Det er jeg, som taler med deg.”
I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han
snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville,
eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot vannkrukken stå
og gikk inn i byen og sa til folk: "Kom og se en mann som har
fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skal vel ikke være Messias?”
Da drog de ut av byen og kom til ham.
60
I mellomtiden sa disiplene til Jesus: ”Rabbi, spis!” ”Jeg har mat å
spise som dere ikke vet om,” svarte han. De sa til hverandre: ”Har
noen kanskje brakt ham mat?” Men Jesus sa til dem: ”Min mat er
å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk. Sier
dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg
sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot
høst. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det
evige liv, slik at den som sår og de som høster kan glede seg
sammen. Her er det et sant ord, at en sår og en annen høster. Jeg
har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med.
Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.”
Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på
Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: ”Han har sagt
meg alt det jeg har gjort.” Nå kom de til ham og bad ham bli hos
dem, og han ble der to dager. Mange flere trodde da de fikk høre
hans egne ord, og de sa til kvinnen: ”Nå tror vi ikke lenger på
grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig
er verdens frelser.”
89
Den syke ved Betesda, Jesus taler i Jerusalem
Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til
Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på
hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger, og der
lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at
vannet skulle bli rørt opp. For en Herrens engel steg fra tid til
annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg
ned i dammen etter at vannet var rørt opp, ble frisk, hvilken
sykdom han så led av.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så
ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til
ham: ”Vil du bli frisk?” Den syke svarte: ”Jeg har ingen som kan få
meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer,
er det alltid en annen som går uti før meg.” Da sier Jesus til ham:
61
”Stå opp, ta båren din og gå!” Og straks ble mannen frisk, han tok
båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var
blitt helbredet: ”Det er sabbat, du har ikke lov å bære båren.” Han
svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa: Ta båren din og gå!” ”Hvem
er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?” spurte de. Han
som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde
trukket seg unna fordi det var så mye folk der. Senere traff Jesus
mannen på tempelplassen og sa til ham: ”Nå er du blitt frisk. Synd
ikke mer for at ikke noe verre skal hende deg.” Mannen gikk, og
han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å
forfølge ham. Men han sa til dem: ”Min Far arbeider til denne dag,
også jeg arbeider.” Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å
få ham drept, ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også
Gud sin Far og gjorde seg dermed lik Gud.
Men Jesus tok til orde og sa til dem: ”Sannelig, sannelig, det sier
jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det
han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen.
For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og
han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre
dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem
levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Og Faderen
dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen, for at alle
skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer
Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror
på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for
dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig,
jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre
Guds Sønns røst, og den som hører, skal leve. For likesom
Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg,
og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er
62
Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den
time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. De
skal komme frem, og de som har gjort det gode, skal stå opp til
livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan
ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg,
og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil
fremme, men hans vilje som har sendt meg. Vitner jeg om meg
selv, er mitt vitnesbyrd ikke gyldig. Men det er en annen som
vitner om meg, og jeg vet at hans vitnesbyrd om meg er sant.
Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet for sannheten. Jeg tar
ikke imot noe vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for
at dere skal bli frelst. Johannes var et brennende og skinnende
lys, og for en stund ville dere glede dere i lyset fra ham. Men jeg
har et sterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: De gjerninger
Faderen har gitt meg å fullføre. De gjerninger jeg gjør, vitner om
at det er Faderen som har sendt meg. Ja, Faderen som har sendt
meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt,
og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i
dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker
skriftene fordi dere mener at dere har evig liv i dem, og nettopp
de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.
Jeg tar ikke imot ære av mennesker, men jeg kjenner dere og vet
at dere ikke eier kjærligheten til Gud. Jeg er kommet i min Fars
navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt
eget navn, så tar dere imot ham. Hvordan kan dere tro, dere som
gjerne vil ha ære av hverandre og ikke ønsker ære av den eneste
Gud? Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som
anklager dere er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde
dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg
han har skrevet. Hvis dere ikke tror det han har skrevet, hvordan
kan dere da tro de ord han har talt?” Dermed gikk han fra dem og
drog bort.
90
Jesus metter de fire tusen, taler til disiplene
På denne tid hendte det igjen at en stor folkemengde var samlet.
63
Jesus kalte disiplene til seg og sa: ”Jeg synes inderlig synd på
folket, de har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å
spise. Sende dem sultne av sted vil jeg ikke, for de kan bli utmattet på veien.” Disiplene sa til ham: ”Hvor skal vi få brød her i
ødemarken til så mange?” Jesus spurte: ”Hvor mange brød har
dere?” ”Sju,” svarte de, ”og noen småfisk.” Da bad han folket
sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene og fiskene,
bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav disiplene, og
disiplene gav til folket. Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de
sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver. De som
hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn. Han lot
dem dra hjem, og straks etter gikk han i båten sammen med
disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
De kom til den andre siden, og disiplene hadde glemt å ta med
brød, de hadde et eneste brød med seg i båten. Da advarte Jesus
dem og sa: ”Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne
og saddukeerne og surdeigen fra Herodes.” De tenkte på dette og
sa til hverandre: ”Det er fordi vi ikke har tatt med brød.” Men
Jesus merket det og sa: ”Så lite tro dere har! Hvorfor snakker dere
om at dere ikke har brød? Begriper dere ennå ingen ting? Er dere
så forferdet? Har dere øyne men ser ikke? Har dere ører men
hører ikke? Husker dere ikke hvor mange kurver med brødstykker
dere fikk da jeg brøt de fem brødene og gav til de fem tusen?”
”Tolv,” svarte de. ”Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen,
hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?” ”Sju,” svarte
de. ”Hvordan kan dere da tro at det var brød jeg mente? Ta dere i
vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne!” Da forstod de at
det ikke var surdeig i brød de skulle passe seg for, men fariseernes og saddukeernes lære.
91
Peters Messiasbekjennelse, om å følge Jesus
Da Jesus kom til traktene
disiplene: ”Hvem sier folk at
”Noen sier døperen Johannes,
eller en annen av profetene.”
64
ved Cæsarea Filippi, spurte han
Menneskesønnen er?” De svarte:
andre Elia, og andre igjen Jeremia
”Og dere,” spurte han, ”hvem sier
dere at jeg er?” Da svarte Simon Peter: ”Du er Messias, den
levende Guds Sønn.” Jesus tok til orde og sa: ” Salig er du, Simon,
sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbaret deg, men
min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter, på denne
klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få
makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, det du binder
på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på
jorden, skal være løst i himmelen.” Og han forbød disiplene
strengt å si noen at han var Messias.
Fra den tid begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene at
han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de
skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og
den tredje dagen skulle han oppstå. Da tok Peter ham til side og
gav seg til å irettesette ham: ”Gud fri deg, Herre! Dette må ikke
hende deg.” Men Jesus snudde seg og sa til Peter: ”Bort fra meg,
Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud
vil, bare for det som mennesker vil.”
Så kalte Jesus til seg folkemengden og disiplene og sa til dem:
”Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors
opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det.
Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. Hva
gagner det et menneske om det vinner hele verden, men forspiller
sitt liv? Eller hva kan et menneske gi, så det får sitt liv tilbake? For
Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med
sine engler og skal gi enhver igjen etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dere som her står, skal ikke smake
døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.”
92
Jesus forklares på fjellet
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror
Johannes og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene for å
be. Og mens han bad, ble hans utseende forvandlet for øynene på
dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset,
65
så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få
dem så hvite.
Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med Jesus. De viste
seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle
få i Jerusalem. Peter tok til orde og sa til Jesus: ”Herre, det er
godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg,
en til Moses og en til Elia.” Ennå mens han talte, kom en lysende
sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: ”Dette er min
Sønn, den elskede. I ham har jeg velbehag. Hør ham!” Da
disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden,
slått av skrekk. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: "Reis
dere og frykt ikke!" Og da de så opp, så de ingen andre enn
Jesus.
På veien ned fra fjellet befalte Jesus dem at de ikke skulle fortelle
noen om dette synet før Menneskesønnen var stått opp fra de
døde. Da spurte disiplene: ”Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia
først må komme?” Han svarte: ”Elia skal nok komme og sette alt i
rette stand. Ja, jeg sier dere at Elia allerede er kommet, men de
ville ikke vite av ham og gjorde med ham som de selv ville. På
samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.” Da skjønte
disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en mengde
mennesker omkring dem, og noen skriftlærde som snakket ivrig
med dem. Da fikk folket plutselig se Jesus, de ble overrasket og
løp til og hilste på ham. Han spurte dem da: ”Hva er det dere er
uenige om?” Nettopp da kom noen fariseere og sa til ham: ”Du
må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg.” Men
han svarte: ”Gå og si til den reven: I dag og i morgen driver jeg ut
onde ånder og helbreder syke, og den tredje dagen er jeg ved
målet. Men i dag og i morgen og enda en dag må jeg være underveis, for det er ikke rett at en profet mister livet andre steder enn i
Jerusalem.”
66
93
Jesus helbreder den månesyke
Da de nærmet seg folkemengden, kom det en mann til Jesus,
falt på kne for ham og ropte: ”Herre, forbarm deg over sønnen
min, min eneste sønn. Han er månesyk og besatt av en ånd som
gjør ham stum. Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende,
og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Han er svært plaget,
for ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet. Rett som det er
griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så
han fråder, den tar nesten livet av ham før den endelig slipper
ham. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand
til å helbrede ham.” Da sa Jesus: ”Du vantro og vrange slekt! Hvor
lenge skal jeg være hos dere, og holde ut med dere? Før sønnen
din hit!” Men før gutten var kommet frem til Jesus, og straks
ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende
og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: ”Hvor lenge har han
hatt det slik?” ”Fra han var liten gutt,” svarte han. ”Men om du
kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!” ”Om jeg kan?”
svarte Jesus. ”Alt er mulig for den som tror.” I det samme ropte
guttens far: ”Jeg tror, hjelp meg i min vantro!” Da Jesus så folket
stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: ”Jeg befaler deg,
du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i
ham!” Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og for ut. Gutten
lå som livløs, og mange sa at han var død. Men Jesus tok ham i
hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. Gutten ble frisk fra
samme stund, og Jesus gav ham tilbake til faren. Og alle var
overveldet av Guds storhet.
Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: ”Hvorfor kunne
ikke vi drive den ut?” ”Fordi dere har så lite tro,” svarte han.
”Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan
dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte
seg, og ingenting skal være umulig for dere.
67
94
Jesus taler om sin lidelse og død, om tempelskatten
Mens de ennå var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i
hjel, og den tredje dag skal han oppstå.” Da ble de dypt bedrøvet.
De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk
til Peter og spurte: ”Betaler ikke deres mester skatt til templet?”
”Jo, det gjør han,” svarte Peter. Da han kom hjem, sa Jesus, før
han fikk sagt noe: ”Simon, hva mener du om dette?. Hvem er det
kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av rikets egne
barn, eller av fremmede?” ”Av de fremmede,” svarte han. Da sa
Jesus: ”Så er jo barna fri. Men for at vi ikke skal støte dem, så gå
ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker
opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en stater. Den
skal du gi som skatt for meg og deg.”
95
Om å være den største
I det samme de var i hus, spurte han dem: ”Hva var det dere
snakket om på veien?” Men de tidde, for de hadde snakket om
hvem som var den største. Disiplene kom til Jesus og spurte:
”Hvem er den største i himmelriket?” Da kalte han til seg et lite
barn, stilte det midt iblant dem og sa: ”Sannelig, jeg sier dere:
Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i
himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er
den største i himmelriket. Den som vil være den første, må være
den siste av alle og tjener for alle. Den som tar imot et slikt lite
barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som forfører en av disse
små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket
på havets dyp med en kvernstein om halsen.”
96
Om fristelser og forførelser
Da grep Johannes ordet: ”Mester, vi så en mann drive ut onde
ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham siden han ikke er i
68
følge med oss.” Jesus svarte: ”Dere skal ikke hindre ham! For den
som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke tale ondt om
meg. Den som ikke er mot oss, er med oss.
Ulykkelige verden hvor det er forførelser! Forførelsene må komme,
men ve det menneske som de kommer fra. Om hånden eller
foten lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg!
Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør til livet, enn å ha begge
hender og føtter og kastes i den evige ild. Og om øyet lokker deg
til synd, så riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å
gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild,
hvor deres orm aldri dør og ilden aldri slokner.
97
Om den tapte sau, om sølvmynten
Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For
jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske
Fars åsyn. For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som er
fortapt.”
Da fortalte han dem denne lignelsen: ”Hva mener dere? Når en
mann eier hundre sauer og en av dem går seg bort, lar han ikke
alle de nittini være igjen i fjellet eller ute i marken, og går på
leting etter den som er kommet bort? Og skulle han finne den, da
blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer
hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: ”Gled dere
med meg, for jeg har funnet igjen sauen jeg hadde mistet.
Sannelig, da ville han glede seg mer over den ene enn over de
nittini som ikke var kommet bort. Jeg sier dere: På samme måte
blir det større glede i himmelen over en synder som vender om,
enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Slik vil
heller ikke den himmelske Far at en eneste av disse små skal gå
tapt.
Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister en, tenner hun
ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner
den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og
69
nabokoner og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet det
pengestykket jeg hadde mistet. På samme måte, sier jeg dere, blir
det glede blant Guds engler over en synder som vender om.”
98
Om den fortapte sønn
Jesus sa: ”En mann hadde to sønner. Den yngste sa til ham: Far,
gi meg den delen av formuen som faller på meg. Han skiftet da
sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den
yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste
han bort alle pengene i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over
styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide
nød. Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og
mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. Han ønsket
bare å mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav
ham noe. Da kom han til seg selv og sa: Alle arbeidsfolkene
hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter
i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet
mot himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din
sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.
Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå
var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på
ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og
kysset ham. Sønnen sa: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot
deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men faren sa til
tjenerne: Skynd dere! Finn frem de fineste klærne og ta på ham,
gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og
slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var
død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.
Og så begynte festen og gleden.
Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. Han ropte
på en av tjenerne og spurte ham hva som var på ferde. Din bror
er kommet hjem, svarte han, og din far har slaktet gjøkalven fordi
han har fått ham frisk hjem igjen. Da ble han sint og ville ikke gå
70
inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte: Her
har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa,
men meg har du ikke gitt så mye som et kje, så jeg kunne feste
sammen med vennene mine. Men straks denne sønnen din
kommer hjem, han som har brukt opp alle pengene sine sammen
med skjøger, så slakter du gjøkalven for ham! Faren sa til ham:
Min sønn! Du er alltid hos meg og alt mitt er ditt. Men nå skal vi
holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt
levende, han var kommet bort og er funnet igjen.
99
Om brorstukt og menighetens ansvar
Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til
ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg, og
hvis han angrer, skal du tilgi ham, og du har vunnet din bror. Men
hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for ved to eller
tre vitners utsagn står enhver sak fast. Hører han heller ikke på
dem, så si det til menigheten. Men vil han ikke en gang høre på
menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller.
Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være
bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i
himmelen. Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på
jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant
dem.”
Da gikk Peter til Jesus og spurte: ”Herre, hvor mange ganger skal
min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel skal tilgi ham?
Så mange som sju?” ”Ikke sju ganger,” svarte Jesus, ”men jeg sier
deg: sytti ganger sju!”
100
Om den ubarmhjertige medtjeneren
Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp
regnskapet med tjenerne sine. Han begynte med oppgjøret, og da
ble først en ført frem som skyldte ham ti tusen talenter. Han
71
hadde ikke noe å betale med, og herren bød at han skulle selges
med kone og barn og alt han eide og gjelden betales. Men
tjeneren kastet seg ned for ham og bad: Vær tålmodig med meg,
så skal jeg betale alt sammen. Da syntes herren synd på denne
tjeneren, ettergav ham gjelden og lot ham gå.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte
ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham
og sa: Betal det du skylder! Men den andre falt ned for ham og
bad: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg. Men han ville
ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der han skulle
sitte til han hadde betalt sin gjeld.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de bedrøvet,
gikk til sin herre og fortalte alt sammen. Da kalte herren ham
for seg igjen og sa: Du usle tjener! Hele gjelden ettergav jeg
deg ford du bad meg om det. Burde ikke også du være barmhjertig mot din medtjener, som jeg var det mot deg? Og herren
ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere inntil han
hadde betalt alt han skyldte. Slik skal også deres himmelske Far
gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.”
101
Om ekteskap, skilsmisse, om enslige
Da Jesus hadde sagt dette, drog han fra Galilea til Judealandet på
østsiden av Jordan. En mengde mennesker fulgte ham, og han
helbredet dem der. Noen fariseere kom for å sette ham på prøve,
og de spurte: ”Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en
hvilken som helst grunn?” Han svarte: ”Har dere ikke lest at
Skaperen fra først av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor
skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru,
og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.
Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” De
spurte ham: ”Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi
hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?” Han
svarte: ”Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov til å
skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen var det ikke slik. Jeg sier
72
dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn
hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.”
Disiplene sa da til ham: ”Er det slik mellom mann og kvinne, er
det bedre ikke å gifte seg.” Men han svarte: ”Dette er noe ikke
alle kan ta til seg, men bare de som er det gitt. For det finnes
noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre
fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også
noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets
skyld. Den som kan, la ham ta det til seg.”
102
Jesus og barna
De brakte små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på
dem og be, men disiplene ville vise dem bort. Da Jesus så det,
ble han harm og sa til dem: ”La de små barn komme til meg,
hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier
dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal
ikke komme inn i det.” Og han tok dem inn til seg, la hendene på
dem og velsignet dem. Så brøt han opp derfra.
Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.
Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: ”Denne
mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.”
Siden drog Jesus omkring i Galilea. Han ville ikke være i Judea,
fordi jødene stod ham etter livet.
103
Om fikentreet
På den tiden kom det noen til ham og fortalte om noen galileere
som Pilatus hadde drept, slik at deres blod blandet seg med blodet
fra dyrene som de ofret. Da tok Jesus til orde: ”Mener dere at de
var større syndere enn andre galileere, siden det gikk så ille med
dem? Nei, men jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal
dere alle omkomme slik som de. Eller de atten som ble drept da
Siloatårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer
73
skyldige enn alle andre i Jerusalem? Slett ikke! Jeg sier dere:
Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som
de.”
Han fortalte dem denne lignelsen: ”En mann hadde et fikentre
som var plantet i vingården hans. Da han kom for å se etter frukt
på det, fant han ingen. Han sa da til gartneren: Nå er det tredje
året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å
finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut
jorden? Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så
skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære
neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.”
104
Jesus helbreder på sabbaten
En sabbat holdt Jesus på å lære folket i en av synagogene. Der
var en kvinne som hadde vært syk i atten år, fordi hun var plaget
av en ånd, hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da
Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: ”Kvinne, du er løst
fra din sykdom.” Han la hendene på henne, og straks rettet hun
seg opp og priste Gud. Men synagogeforstanderen ble forarget
fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til dem som var
samlet: ”Det er seks dager i uken til å arbeide på. Da kan dere
komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.” ”Hyklere,”
svarte Herren, ”løser ikke hver eneste av dere oksen sin eller
eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut for å la dem få
drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt
bundet i atten år. Skulle ikke hun bli løst av denne lenken på en
sabbat?” Da han sa dette, ble alle hans motstandere skamfulle,
mens folkemengden gledet seg over det underfulle han gjorde.
105
Jesus taler på tempelplassen i Jerusalem, han blir
truet
Det var like før løvhyttefesten, en av jødenes høytider. Brødrene
hans sa da til ham: ”Dra bort herfra og dra til Judea, så også
disiplene dine kan få se de gjerninger du gjør! For ingen virker i
74
det skjulte, hvis han vil bli kjent. Når du nå gjør slike gjerninger,
så stå frem for all verden!” For heller ikke brødrene hans trodde
på ham. Jesus sa til dem: ”Min tid er ennå ikke kommet, men for
dere er det alltid den rette tid. Verden kan ikke hate dere, men
meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er onde.
Dere kan dra opp til høytiden, jeg drar ikke, for min tid er ennå
ikke kommet.” Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea. Men
etter at brødrene hans var dratt opp til høytiden, drog han også av
sted, ikke åpenlyst, men uten at noen la merke til det. Jødene
lette etter ham under festen og spurte: ”Hvor er han?” Og det ble
hvisket mye om ham i mengden. Noen sa: ”Han er en god mann.”
”Nei, han fører folket vill!” sa andre. Ingen snakket åpent om ham,
for de var redde for jødene.
Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og
begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: ”Hvor har han sin
lærdom fra, han som selv ikke har fått noen opplæring?” Jesus
svarte: ”Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt
meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av
Gud, eller om jeg har den fra meg selv. Den som taler ut fra seg
selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for ham som
har sendt ham, taler sant, og det er ikke urett i ham. Har ikke
Moses gitt dere loven? Men ingen av dere holder loven. Hvorfor
ønsker dere da å drepe meg?” ”Du er besatt,” svarte de, ”hvem er
det som vil drepe deg?” Jesus svarte: ”En gjerning har jeg gjort,
og dere undrer dere alle over den. Moses har gitt dere omskjærelsen, det vil si, den skriver seg ikke fra Moses, men fra
fedrene, og dere omskjærer selv om det er sabbat. Hvis nå et
menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven skal
bli brutt, kan dere da bli sinte på meg fordi jeg gjorde hele
mannen frisk på en sabbat? Døm ikke etter det dere ser, men døm
rettferdig!”
Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: ”Er ikke dette
som de ville drepe? Og nå står han og taler åpenlyst, og de
ikke noe til ham. Kanskje rådsherrene virkelig er kommet til at
er Messias. Men vi vet jo hvor denne mannen kommer fra.
75
han
sier
han
Når
Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.” Jesus lærte
folket på tempelplassen, og nå ropte han ut: ”Dere kjenner meg
og vet hvor jeg kommer fra. Men jeg er ikke kommet av meg selv,
og han som har sendt meg, er troverdig. Ham kjenner dere ikke.
Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt
meg.
Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at
jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner.” Da ville de gripe ham,
men det var ingen som la hånd på ham for, hans time var ennå
ikke kommet. Blant folket var det mange som trodde på ham, og
de sa: ”Når Messias kommer, skal han da gjøre flere tegn enn
denne mannen har gjort?”
106
Jesus taler om den rike bonden
En i mengden sa til Jesus: ”Mester, si til min bror at han skal
dele arven med meg!” Men Jesus svarte: ”Venn, hvem har satt
meg til å dømme eller skifte mellom dere?” Så sa han til dem alle:
”Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier som gir
livet, selv om en har overflod.” Og han fortalte dem en lignelse:
”Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og
han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og
der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg
selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro,
spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: I natt krever jeg ditt
liv tilbake. Hvem skal så ha alt du har samlet? Slik går det med en
som samler skatter til seg selv, og ikke er rik i Gud.”
107
Jesus møter den unge rikmannen
Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt ned på kne
for ham og spurte: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det
evige liv?” Men Jesus sa til ham: ”Hvorfor kaller du meg god? Bare
en er god, det er Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!”
76
”Hvilke?” spurte han. Jesus svarte: ”Du skal ikke slå i hjel, du skal
ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
du skal hedre din far og din mor, og du skal elske din neste som
deg selv.” ”Alt dette har jeg holdt,” svarte den unge mannen. ”Hva
står så igjen?” Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: ”En ting
mangler deg: Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du
eier og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom
så og følg meg!” Men da den unge mannen hørte det, gikk han
bedrøvet bort, for han var svært rik. Da så Jesus seg rundt i
kretsen av disiplene og sa: ”Hvor vanskelig det vil være for den
som eier mye, å komme inn i Guds rike. Ja, jeg sier dere: Det er
lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å
komme inn i Guds rike.” Da disiplene hørte dette, ble de helt
forskrekket og spurte: ”Hvem kan da bli frelst?” Jesus så på dem
og sa: ”For mennesket er dette umulig, men for Gud er alt mulig.”
Da tok Peter til orde og sa: ”Hva så med oss? Vi har forlatt alt og
fulgt deg. Hva skal vi få?” Jesus sa til dem: ”Sannelig, jeg sier
dere: Når verden skal fødes på ny, og Menneskesønnen sitter på
tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte
på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og enhver som har
forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn
eller åkrer for Guds rikes skyld, eller for mitt navns skyld, og for
evangeliets skyld, skal få mangedobbelt igjen: her i tiden hus,
brødre, søstre, mødre, barn og åkrer, men også forfølgelser, og i
den kommende verden skal de få evig liv i eie. Men mange som er
de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.”
Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette, og de hånte
Jesus. Da sa han til dem: ”Dere vil ha folk til å tro at alt står rett
til med dere, men Gud kjenner hjertene deres. Og det som er stort
blant mennesker, er avskyelig for Gud.
108
Jesus taler om den rike og Lasarus
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og
levde i fest og glede dag etter dag. Men utenfor porten hans
lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. Han
77
ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord.
Og hundene kom og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den
rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus
ved hans side. Han ropte: Far Abraham, forbarm deg over meg og
send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale
tungen min. For jeg pines i denne flammen. Abraham svarte:
Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da hadde
Lasarus det vondt. Nå trøstes han her mens du er i pine. Og
dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan
komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere
over til oss. Da sa den rike: Så ber jeg deg, far, at du sender ham
til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke
de også skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sa: De
har Moses og profetene, de får høre på dem. Han svarte: Nei, far
Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de
omvende seg. Abraham sa: Hører de ikke på Moses og profetene,
så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de
døde.”
109
Den uærlige forvalteren
Jesus sa til disiplene: ”Det var en gang en rik mann som hadde en
forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort
formuen hans. Han kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg
hører om deg? Legg frem regnskapene over driften, for du kan
ikke lenger være forvalter hos meg. Mannen tenkte: Hva skal jeg
gjøre nå, når min herre tar stillingen fra meg? Jeg er ikke sterk
nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge. Jo, nå vet jeg
hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg
blir avsatt. Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og
sa til den første: Hvor mye skylder du min herre? Hundre fat olje,
svarte han. Her har du ditt gjeldsbrev, sa forvalteren, sett deg ned
med en gang og skriv femti. Så spurte han den neste: Og du, hvor
mye skylder du? Hundre tønner hvete, svarte han. Her er ditt
78
gjeldsbrev, sa forvalteren, skriv åtti. Herren gav den uærlige
forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt, og han sa:
Denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn
lysets barn. Jeg sier dere: Bruk pengene som det hefter så mye
urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige
boliger når pengene tar slutt. Den som er tro i smått, er også tro i
stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om
dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved,
hvem vil da betro dere de virkelige verdier? Og dersom dere ikke
viser troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe
til eget eie? Den tjener som kjenner sin herres vilje, og likevel ikke
steller i stand eller gjør det han vil, han skal få mange slag. Men
den som ikke kjenner den, og gjør det som fortjener slag, han skal
slippe med færre. Den som har fått mye, ventes det mye av. Og
den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av. Ild er jeg
kommet for å kaste på jorden, hvor jeg ønsker at den alt var tent!
En dåp må jeg døpes med, hvor tynget jeg er til den er fullført.
110 Om arbeiderne i vingården
For himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig
en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig
med arbeiderne om en denar om dagen, og sendte dem av gårde
til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se
noen stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort i
vingården! Jeg vil gi dere det som rett er. Og de gikk. Ved den
sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan.
Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod
der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å
arbeide? Fordi ingen har leid oss, svarte de. Gå bort i vingården
dere også.
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på
arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til
de første. De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en
denar hver. Da de første kom, ventet de å få mer, men også de
fikk en denar. De tok imot den, men gav seg til å klage på
79
husbonden og sa: De som kom sist, har bare arbeidet en time, og
du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og
hete. Han vendte seg til en av dem og sa: Min venn, jeg gjør deg
ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå!
Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg
ikke lov å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde
øyne på at jeg er god? Slik skal de siste bli de første, og de første
de siste.”
111 Jesus taler om beskjedenhet, helbreder på sabbaten
En gang var Jesus gjest hos en rådsherre som var fariseer. Det
var sabbat, og alle holdt øye med Jesus. Da kom det til ham en
mann som hadde vattersott, og Jesus spurte de sakkyndige og
fariseerne: ”Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?” Men
de tidde. Da tok han på mannen, helbredet ham og lot ham gå.
Og han sa til dem: ”Dersom en av dere har en sønn eller en okse
som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke ham opp selv
om det er sabbat?” De kunne ikke svare på dette.
Da Jesus la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste
plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse: ”Når du blir bedt
i selskap, så sett deg ikke øverst ved bordet. For kanskje er det
innbudt en som er gjevere enn du, slik at verten som innbød dere
begge, kommer og sier til deg: Gi plass for denne gjesten! Da vil
du med skam gå og sette deg nederst. Nei, når du er buden et
sted, skal du ta plass nederst ved bordet, så verten kan komme og
si til deg: Venn, sett deg høyere opp! Da blir du hedret i alle
gjestenes påsyn. For den som setter seg selv høyt, skal settes
lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.”
Jesus sa også et ord til den som hadde innbudt ham: ”Når du skal
ha gjester, enten til middags eller kvelds, skal du ikke be venner
og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be
deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde
selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da blir du
glad, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det
80
når de rettferdige oppstår.” En av gjestene som hørte dette, sa til
ham: ”Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.”
112
Jesus helbreder de ti spedalske
Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus drog opp til
Jerusalem. På veien mot Jerusalem drog han gjennom grense-landet mellom Samaria og Galilea. Da han skulle gå inn i en
landsby, kom ti spedalske imot ham. De ble stående langt unna og
ropte: ”Jesus, mester, miskunn deg over oss!” Da han fikk se
dem, sa han: ”Gå og vis dere for prestene!” Og mens de var på
vei dit, ble de rene. Men en av dem kom tilbake da han merket at
han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesus
føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa:
”Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn
denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?” Og han
sa til ham: ”Reis deg og gå hjem! Din tro har frelst deg.”
113
Jesus forutsier igjen sin død og oppstandelse,
Sebedeussønnenes bønn
Jesus tok de tolv til side og sa til dem: ”Se, vi drar opp til
Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen skal gå i oppfyllelse. Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og
utlevere ham til hedningene. Han skal bli hånet og mishandlet og
spyttet på, pisket og korsfestet. Og den tredje dag skal han
oppstå.” Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem,
og de forstod ikke hva han mente.
Senere kom mor til Sebedeussønnene, Jakob og Johannes, til
ham sammen med begge sønnene, falt på kne og ville be ham om
noe. ”Hva er det du ønsker?” spurte han. Hun svarte: ”Si at disse
mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på
høyre side og den andre på venstre side.” Men Jesus sa: ”Dere vet
ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?
Eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?” ”Det kan vi,” svarte
81
de. Jesus sa til dem: ”Det beger jeg drikker, skal dere få drikke,
og den dåp jeg døpes med, skal også dere bli døpt med. Men
hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side er ikke min
sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.”
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene. Men
Jesus kalte dem til seg og sa: ”Dere vet at folkenes fyrster er
herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med
makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant
dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den
fremste blant dere skal være de andres trell. Slik er heller ikke
Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene
og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
114
Den trange døren
På sin vei til Jerusalem drog Jesus omkring fra by til by, fra
landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte:
”Herre, er det få som blir frelst?” Han sa til dem: ”Kjemp for å
komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal
forsøke å komme inn men ikke klare det. Når husbonden først har
reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og
sier: Herre, lukk opp for oss! Da skal han svare: Jeg vet ikke hvor
dere er fra. Da vil dere si: Vi har spist og drukket sammen med
deg, og du har undervist på gatene våre. Men han skal svare: Jeg
vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg alle dere som gjør urett. Da
skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og
Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv
er kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal
mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Noen av de siste
skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.”
115
Jesus møter Sakkeus, overtolleren
Jesus kom til Jeriko og drog gjennom byen. Der var det en mann
som hette Sakkeus, han var overtoller og svært rik. Han ville
gjerne se hvordan Jesus var, men han var liten av vekst og kunne
ikke komme til for folkemengden. Da løp han i forveien og klatret
82
opp i et morbærtre for å se ham på et sted hvor han måtte
komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham:
”Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.” Han
skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så
det, mumlet forarget og sa: ”Han tar inn hos en syndig mann!”
Men Sakkeus sto frem og sa til Herren: ”Herre, halvdelen av alt
jeg eier vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen,
skal han få firedobbelt igjen.” Da sa Jesus: ”I dag er frelse
kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og
Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som er fortapt og
frelse det.”
116
Jesus helbreder to blinde
De drog ut av Jeriko, og mye folk fulgte ham. Ved veien satt to
blinde og tigget. En hette Bartimeus, sønn av Timeus. Da de fikk
høre at Jesus gikk forbi, ropte de: ”Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!” Folk skjente på dem og bad dem tie, men de
ropte bare enda høyere: ”Herre, du Davids sønn, miskunn deg
over oss!” Da stanset Jesus, bad dem komme og spurte: ”Hva vil
dere jeg skal gjøre for dere?” De svarte: ”Herre, la oss få synet!”
Jesus syntes inderlig synd på dem, og han rørte ved øynene
deres. Straks kunne de se, og de gav seg i følge med ham. De
lovet Gud, og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
117
Jesus renser templet
Da Jesus drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og
spurte: ”Hvem er dette?” Og mengden svarte: ”Det er profeten
Jesus fra Nasaret i Galilea.” Jesus gikk så inn på tempelplassen.
På tempelplassen traff han på dem som solgte okser, sauer eller
duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe
av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene
deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover,
veltet bordene deres og duehandlernes benker. Han gav ingen lov
til å bære noe over tempelplassen. Og han lærte dem: ”Er det ikke
83
skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men
dere har gjort det til en røverhule. Bort med dette, gjør ikke min
Fars hus til en markedsplass!” Hans disipler mintes da det som
står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.
118
Barna priser Jesus, jødene krever tegn
På tempelplassen kom blinde og vanføre til Jesus, og han helbredet dem. Men overprestene og de skriftlærde så underne han
gjorde, og barna som ropte i helligdommen: ”Hosianna, Davids
sønn!” De ble forarget og spurte ham: ”Hører du hva de sier?”
Jesus svarte: ”Men har dere aldri lest:
Du har latt småbarn og spedbarn
synge din pris!”
Da tok jødene til orde og spurte ham: ”Kan du vise oss et tegn på
at du har rett til å gjøre dette?” Jesus svarte: ”Riv dette templet
ned, og jeg skal reise det opp på tre dager.” ”I førtiseks år har de
bygget på dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre
dager,” sa de. Men han talte om sitt legemes tempel. Da han var
stått opp fra de døde, husket disiplene at han hadde sagt dette,
og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
119
Jesus forkynner i templet, enkens gave,
lignelsen om fariseeren og tolleren
Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk
la penger i den. Mange rike gav mye. Men det kom også en fattig
enke, hun la to småmynter verd noen øre. Da kalte han disiplene
til seg og sa: ”Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt
mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av
sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun
hadde å leve av.”
En lignelse fortalte Jesus til noen som stolte på at alt stod rett til
med dem og så ned på andre: ”To menn gikk opp til templet for å
84
be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg
opp og bad slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre
mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som
den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt
jeg tjener. Tolleren stod langt nede og ville ikke en gang løfte
blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær
meg synder nådig! Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for
Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes
lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.” Da gikk
han fra dem, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han
ut til Betania sammen med de tolv, hvor han ble natten over.
120 Jesus møter Nikodemus, en av jødenes rådsherrer
Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av
jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: ”Rabbi, vi
vet at du er en lærer som kommer fra Gud, for ingen kan gjøre de
tegn du gjør, uten at Gud er med ham.” Jesus svarte: ”Sannelig,
sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike, hvis han ikke blir
født på ny.” ”Hvordan kan en som er gammel bli født?” sa
Nikodemus, ”han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli
født?” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som
ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det
som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånd, er Ånd.
Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny. Vinden
blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den
kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med den som er
født av Ånden.” ”Hvordan kan dette skje?” spurte Nikodemus.
Jesus svarte: ”Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig,
sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi
har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Hvis dere ikke
tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere tro
når jeg taler om de himmelske? Ingen annen er steget opp til
himmelen enn han som er steget ned fra himmelen, det er
Menneskesønnen. Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen,
slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som
tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at
85
han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til
verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved
ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er
allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns
navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og
menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres
gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil
ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli
klart at hans gjerninger er gjort i Gud.”
Så gikk de hjem hver til sitt, og Jesus gikk ut til Oljeberget. Tidlig
neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet
seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem.
121
Jesus møter kvinnen med ekteskapsbruddet
Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var
grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne frem og sa: ”Mester,
denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I
loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier du?”
Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å
anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med
fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa:
”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på
henne.” Så bøyde han seg ned og skrev på jorden. Da de hørte
dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til
slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet
han seg opp og spurte: ”Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt
deg?” Hun svarte: ”Nei, Herre, ingen.” Da sa Jesus: ”Heller ikke
jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av.”
122
Jesus og fikentreet
Da Jesus tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han
sulten. Han fikk se et fikentre like ved veien og gikk bort til det,
86
men fant ikke annet enn blad. For det var ikke tiden for fikener.
Da sa han til treet: ”Aldri mer skal du bære frukt.” Med det
samme visnet treet. Disiplene undret seg da de så det og spurte:
”Hvordan kunne treet visne så plutselig?”
Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen. Tidlig neste
morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra
roten av. Peter husket det som hadde hendt og sa til Jesus:
”Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.” Men Jesus
svarte dem: ”Ha tro til Gud! Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere
tror og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som jeg gjorde
med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: løft deg og kast deg i
havet, så skal det skje.” Apostlene sa til Herren: ”Gi oss større
tro.” Herren svarte: ”Alt det dere ber om i bønnene deres, tro at
dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og
har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få
tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.”
123
Den uhederlige dommeren
Jesus fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi
opp: ”I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud, og ikke
tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som
stadig på ny kom til ham og sa: ”Hjelp meg mot min motpart, så
jeg kan få min rett.” Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til
seg selv: ”Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe
menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som
hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på
meg.” Og Herren sa: ”Hør hva denne uhederlige dommeren sier!
Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper
til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere:
Han skal sørge for at de får sin rett og det snart. Men når
Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?”
124
Om Jesu fullmakt
Jesus gikk så inn på tempelplassen, og mens han lærte folket og
87
forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde til ham
sammen med de eldste og spurte: ”Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik
fullmakt?” Men Jesus sa til dem: ”Jeg har også noe å spørre dere
om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg
har til å gjøre dette. Johannesdåpen, hvor var den fra? Fra
himmelen eller fra mennesker?” Dette drøftet de med hverandre:
”Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham
da ikke? Men å si fra mennesker, det våger vi ikke på grunn av
folket, siden alle ser på Johannes som en profet.” Derfor svarte
de: ”Vi vet ikke.” Da sa han til dem: ”Så sier heller ikke jeg dere
med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han
gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i
vingården. Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og
gikk. Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han
svarte: Ja, Herre. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde det
faren ville?” Og da de svarte: ”Den første,” sa Jesus til dem:
”Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds
rike enn dere. For da Johannes kom til dere på rettferds vei,
trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham.
Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på
ham.”
125 Vingårdsforpakterne og arvingen
”Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte
opp gjerde rundt den, og gravde en vinpresse i den og bygde et
vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og
reiste ut av landet. Da det led mot frukttiden, sendte han sine
tjenere til forpakterne for å få avlingen sin. Men de grep tjenerne
og slo en av dem, drepte en annen og steinet den tredje. Han
sendte da ut andre tjenere, flere enn første gangen, men de
gjorde det samme med dem. Til slutt sendte han sin sønn til dem,
for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for. Men da vindyrkerne
fikk se sønnen, sa de til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la
oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed grep de ham, kastet
88
ham ut av vingården og slo ham i hjel. Når så vingårdens herre
kommer, hva skal vi gjøre med disse vindyrkerne?” De svarte:
”Disse onde menn skal han gi en ond død og forpakte vingården
bort til noen andre, som gir ham frukten til rette tid.” Da sa Jesus
til dem: ”Har dere aldri lest i skriftene:
Den steinen bygningsmennene vraket,
er blitt til hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfull er det i våre øyne.
Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt ifra dere og gitt til et
folk som bærer dets frukter. Og den som faller mot denne steinen,
skal skade seg, men den som steinen faller på, han skal bli knust.”
Da overprestene og de skriftlærde hørte disse lignelsene, skjønte
de at det var dem han siktet til. De ville gjerne ha grepet ham,
men de var redde for folkemengden som holdt ham for å være
profet.
126
Kongesønnens bryllup
Igjen talte Jesus til dem i lignelser: ”Himmelriket kan lignes med
en konge som skulle holde bryllup for sin sønn, og han innbød
mange. Han sendte sine tjenere til de innbudte og bad dem
komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. De begynte å
unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: Jeg har kjøpt et
jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg
unnskyldt. En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og
prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. En tredje sa: Jeg
har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme. Da sendte han
andre tjenere som skulle si til de innbudte: Festmåltidet har jeg
gjort i stand, oksene og gjøfeet er slaktet og alt er ferdig. Kom til
bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin
åker og en til sin forretning. De andre la hånd på tjenerne,
mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm og sendte
ut sine tropper som drepte disse morderne og brente byen deres.
Så sa han til tjenerne: Festen er gjort i stand men de innbudte var
89
ikke verdig. Gå derfor ut på veikryssene og på byens gater og
streder og innby til bryllupet alle dere treffer, fattige og vanføre og
blinde og lamme. Snart kunne tjeneren melde: Herre, det er gjort
som du sa, men det er ennå plass. Da sa Herren til tjeneren: Gå
ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn så mitt hus kan
bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal
være med i mitt gjestebud. Og tjenerne gikk ut på veiene og
samlet alle de møtte, både onde og gode, så bryllupssalen ble full
av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk
han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte
ham: Min venn, hvordan er du kommet hit uten bryllupsklær? Men
han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på
ham og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer
tenner. For mange er kalt, men få er utvalgt.”
127
Om å betale skatt
Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om å fange ham i ord. De
sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere og
lot dem si: ”Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig
lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener,
for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss hva du mener
om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?” Men
Jesus merket deres ondskap og sa: ”Dere hyklere, hvorfor setter
dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.”
De rakte ham en denar, og han spurte: ”Hvem er det som har sitt
bilde og sitt navn her?” ”Keiseren,” svarte de. Da sa han til dem:
”Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.” De ble
forundret over dette svaret og gikk sin vei.
128
Om dødes oppstandelse
Samme dag kom noen saddukeere til ham, det er de som hevder
at det ikke er noen oppstandelse. De la frem for ham et spørsmål:
”Mester,” sa de, ”Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal
hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. Nå
var det en gang sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg men
90
døde barnløs og etterlot sin kone til den nest eldste broren. Det
samme hendte med ham, så den tredje og slik med alle sju, men
alle døde barnløse. Sist av alle døde kvinnen. Når de oppstår,
hvem av dem skal da ha henne som hustru. Alle sju har jo vært
gift med henne.” Men Jesus svarte: ”Dere farer vill, fordi dere ikke
kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. I denne verden gifter
de seg og blir giftet bort. Men de som blir funnet verdige til å
være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde,
de gifter seg ikke og blir ikke giftet bort. De kan jo ikke mer dø,
men de er som englene i himmelen, og når de har fått del i
oppstandelsen, er de Guds barn.
Men at de døde står opp, det har dere vel lest om i Moseboken, og
hva Gud har sagt dere om de dødes oppstandelse. I fortellingen
om tornebusken sier Gud til Moses: Jeg er Abrahams Gud og
Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde men for
levende. De lever alle for ham. Dere er helt på villspor.” Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære. Da
sa noen av de skriftlærde: ”Mester, du svarte rett.”
129
De to store bud, den barmhjertige samaritan
Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. En skriftlærd, en av de lovkyndige blant
dem som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde
svart, ville sette ham på prøve og spurte: ”Mester, hvilket bud er
det største i loven?” Jesus svarte: ”Det første bud er dette: Hør,
Israel! Herren vår Gud, Herren er en, og du skal elske Herren din
Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og av all din forstand og av
all din kraft. Dette er det største og første bud. Men et annet er
like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er
større enn disse to. På disse to bud hviler hele loven og
profetene.” Den skriftlærde sa til ham: ”Du har rett, Mester! Det
er sant som du sier, at Herren er en og at det ikke er noen annen
enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og
av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd
enn alle brennoffer og andre offer.” Da Jesus hørte hvor klokt han
91
svarte, sa han: ”Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve. Du er
ikke langt fra Guds rike.”
Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: ”Hvem er så
min neste?” Jesus tok spørsmålet opp og sa: ”En mann gikk fra
Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev
klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå
traff det seg slik at en prest kom samme vei, han så ham, men
gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt, han kom, så mannen
og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit
han lå, og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham.
Han gikk bort til ham, helte olje og vin i sårene hans og forbandt
dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge
og pleiet ham. Neste morgen tok han frem to denarer, gav dem til
verten og sa: Sørg godt for ham, og må du legge ut mer, skal jeg
betale når jeg kommer tilbake. Hvem av disse tre syntes du nå
viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?” Han
svarte: ”Den som viste barmhjertighet mot ham.” Da sa Jesus:
”Gå du bort og gjør likeså.”
130
Fariseerne legger planer mot Jesus
Siden var Jesus i templet hver dag og lærte folket. Overprestene
og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet
ham av veien. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye
folk holdt seg nær ham og hørte på ham.
Fariseerne hørte at folket gikk og hvisket om ham, og over-prestene og fariseerne sendte nå ut sine menn for å gripe ham.
Da sa Jesus: ”Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til
ham som har sendt meg. Dere skal søke meg, men ikke finne
meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme.” Jødene sa da til
hverandre: ”Hvor vil han dra hen, siden vi ikke skal finne ham? Vil
han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekere og preke for
grekere? Hva mener han med det han sa: Dere skal søke meg og
ikke finne meg, og der jeg er, dit kan dere ikke komme?”
92
På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus frem
og ropte: ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den
som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt,
renne strømmer av levende vann.” Dette sa han om den Ånd de
som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet,
fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten.
Noen i folkemengden sa da de hørte hans ord: ”Dette må være
profeten.” ”Nei, det er Messias,” sa andre. Da sa noen: ”Messias
kommer vel ikke fra Galilea? Sier ikke Skriften at Messias skal
være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?” Da
ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham. Noen ville
gripe ham, men det var ingen som la hånd på ham.
Vaktene kom nå tilbake til overprestene og fariseerne. ”Hvorfor
har dere ikke ført ham hit?” spurte de. De svarte: ”Aldri har noe
menneske talt slik som denne mannen.” ”Er dere også ført vill?” sa
fariseerne. ”Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller
noen av fariseerne? Men denne hopen, som ikke kjenner loven,
forbannet er den!” Nikodemus, en av deres egne, han som hadde
kommet til Jesus, sa da: ”Vår lov dømmer vel ikke en mann før
han er blitt forhørt, og en vet hva han har gjort?” ”Er kanskje du
også fra Galilea?” svarte de. ”Gransk etter og du vil finne at ingen
profet kommer fra Galilea.”
131 Hvem er Messias?
Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: ”Hva mener dere
om Messias? Hvem er han sønn av?” ”David,” svarte de. ”Hvordan
kan da David, drevet av Ånden, kalle ham herre?” spurte Jesus.
”For David selv sier jo i Salmenes bok:
Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd
til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter.
93
Om nå David kaller Messias for herre, hvordan kan han da være
Davids sønn?” Men ingen kunne svare ham et ord. Og fra den
dagen våget ikke noen å spørre ham mer.
132
Jesus taler om verdens lys, Abrahams ætt, blir
truet
Igjen talte Jesus til folket og sa: ”Jeg er verdens lys. Den som
følger meg, skal ikke vandre i mørket men ha livets lys.”
Fariseerne sa til ham: ”Du vitner i egen sak, ditt vitnesbyrd er ikke
gyldig:” Jesus svarte: ”Vitner jeg i egen sak, er mitt vitnesbyrd
likevel sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går
hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen.
Og om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene,
men han som har sendt meg, er med. Og i deres egen lov står det
skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant.
Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner
også om meg.” ”Hvor er din far?” spurte de. Jesus svarte: ”Dere
kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde
dere også kjent min Far.” Dette sa Jesus da han underviste ved
tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke
kommet.
Igjen talte Jesus til dem: ”Jeg går bort, og dere skal søke meg,
men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”
Jødene sa da: ”Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit
jeg går, kan dere ikke komme?” Han sa til dem: ”Dere er
nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av
denne verden. Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere
ikke tror at ”jeg er Han”, skal dere dø i deres synder.” ”Hvem er
du?” spurte de. ”Hvorfor snakker jeg i det hele tatt med dere?” sa
Jesus. ”Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han
som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det
sier jeg til hele verden.” De skjønte ikke at det var om Faderen
han talte til dem. Da sa Jesus: ”Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at ”jeg er Han” og at jeg ikke gjør
noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg. Og han
94
som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg være
alene, for jeg gjør alltid det som er hans gode vilje.” Da han sa
dette, var det mange som trodde på ham.
Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: ”Hvis dere
blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne
sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.” De sa til ham: ”Vi er
Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan du da
si at vi skal bli fri?” Jesus svarte dem: ”Sannelig, sannelig, jeg sier
dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset
for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere,
da blir dere virkelig fri. Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere
vil drepe meg, for mitt ord får ikke rom hos dere. Jeg taler om det
jeg har sett hos Faderen, og dere gjør det dere har hørt hos deres
far.” ”Vår far er Abraham,” sa de. Jesus svarte: ”Var dere
Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. Men dere vil drepe
meg, en mann som har sagt dere sannheten, som han har hørt av
Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør som deres egen far.” ”Vi
er ikke født i hor,” sa de. ”Vi har en far, og det er Gud.” Jesus
svarte: ”Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er
utgått fra Gud og er kommet til dere. Jeg er ikke kommet av meg
selv, men han har sendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det
språk som jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere
har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har
vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, det
finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget,
for han er en løgner og løgnens far. Men jeg sier sannheten og
derfor tror dere meg ikke. Hvem av dere kan vise at jeg har gjort
synd? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da
ikke? Den som er av Gud, hører hans ord. Dere hører ikke, for
dere er ikke av Gud."
Da svarte jødene: ”Har vi ikke rett når vi sier at du er en
samaritan som er besatt?” ”Jeg er ikke besatt,” sa Jesus, ”men jeg
ærer min Far, og dere viser meg forakt. Jeg søker ikke min egen
ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mit ord, skal aldri
95
kjenne døden.” Jødene svarte: ”Du er besatt. Abraham er død og
likedan profetene, og du sier: Den som holder fast på mitt ord,
skal aldri kjenne døden. Du er vel ikke større enn vår Abraham?
Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?”
Jesus svarte: ”Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt.
Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres
Gud. Dere kjenner meg ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa
at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner slik som dere. Men jeg
kjenner ham og tar vare på hans ord. Deres far Abraham jublet
over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet
seg.” ”Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?” sa jødene.
Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var,
er jeg.” Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus
skjulte seg for dem og forlot templet.
133
Jesus helbreder den blindfødte
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.
Disiplene spurte da: ”Hvem er det som har syndet, han selv eller
hans foreldre, siden han ble født blind?” Jesus svarte: ”Verken han
eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger
skulle åpenbares på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans
gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan
arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.” Da han
hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget en deig og
smurte den på mannens øyne. Så sa han til ham: ”Gå og vask deg
i Siloadammen.” Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket
seg, og han kom tilbake seende.
Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: ”Er
ikke dette han som satt og tigget?” Noen sa at det var ham, andre
sa: ”Nei, han bare ligner.” Men han selv sa: ”Det er meg.”
”Hvordan ble øynene dine åpnet?” spurte de. Han svarte: ”En som
heter Jesus laget en deig av jord og smurte på øynene mine. Så
sa han at jeg skulle gå til Siloa og vaske meg. Jeg gikk dit, og da
jeg hadde vasket meg, kunne jeg se.” ”Hvor er denne mannen?”
sa de. ”Jeg vet ikke,” svarte han.
96
Da førte de han som hadde vært blind til fariseerne. Det var
sabbat den dagen Jesus hadde laget deigen og åpnet øynene
hans. Fariseerne spurte også hvordan han hadde fått synet. Han
svarte: ”Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg og nå ser
jeg.” Da sa noen av fariseerne: ”Denne mannen er ikke fra Gud,
siden han ikke holder sabbaten.” Andre sa: ”Hvordan kan en
syndig mann gjøre slike tegn som han?” Det ble uenighet blant
dem om dette. Da spurte de igjen den blinde: ”Hva mener du om
ham, siden han åpnet øynene dine?” Han svarte: ”Han er en
profet.”
Jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og fått synet, før de
hadde fått tilkalt foreldrene hans. De sendte bud på dem og
spurte: ”Er dette deres sønn, han dere sier er født blind? Hvordan
har det så gått til at han kan se?” Foreldrene svarte: ”Vi vet at
dette er vår sønn og at han er født blind. Men hvordan det har
gått til at han nå kan se, vet vi ikke, og heller ikke hvem som har
åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare
for seg.” De sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde
alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle
utstøtes av synagogen. Derfor sa foreldrene hans: ”Han er
gammel nok, spør ham selv.”
For annen gang kalte de til seg han som hadde vært blind og sa til
ham: ”Gi Gud ære og tilstå! Vi vet at denne mannen er en
synder.” Han svarte: ”Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men
en ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.” ”Hva gjorde han
med deg, hvordan åpnet han øynene dine?” spurte de. ”Jeg har jo
allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg.” sa han.
”Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans
disipler?” De skjelte ham ut og sa: ”Du er hans disippel, vi er
disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke
hvor denne mannen er fra.” Han sa: ”Det er da merkelig at dere
ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet
at Gud ikke hører på syndere, men bare på dem som er gudfryktig
og gjør hans vilje. Så lenge verden har bestått er det uhørt at
97
noen har åpnet øynene på en blindfødt. Var ikke denne mannen
fra Gud, kunne han ingenting gjøre.” ”Du er født som en synder
tvers igjennom, og du vil belære oss?” sa de. Så kastet de ham ut.
134
Jesus som døren, som den gode hyrde
Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham,
spurte han: ”Tror du på Menneskesønnen?” Mannen svarte:
”Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham.” Jesus svarte: ”Du
har sett ham, det er han som snakker med deg.” ”Jeg tror, Herre,”
sa mannen og kastet seg ned for ham. Da sa Jesus: ”Til dom er
jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser skal bli seende,
og de som ser, skal bli blinde.” Noen av fariseerne som stod der,
hørte dette og sa til ham: ”Vi er kanskje også blinde?” Jesus
svarte: ”Var dere blinde, hadde dere ingen skyld. Men nå sier dere
at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.”
”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene
gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og
røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for
sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen
hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og
når han har fått ut alle sine, går han foran dem og sauene følger
ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de
ikke, de flykter for ham fordi de ikke kjenner stemmen til den
fremmede.”
Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han
mente. Da sa Jesus: ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er
døren til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og
røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som
går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og
finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.
Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men
den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene,
98
han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven
kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og
har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner
mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg
kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre
sauer som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede, de
skal høre min røst, og det skal bli en hjord og en hyrde.
Faderen elsker meg, fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.
Ingen har tatt mitt liv, jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi
mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått
av min Far.”
Nå ble det igjen uenighet blant jødene på grunn av det han
hadde sagt. Mange av dem sa: ”Han er besatt og gal. Hvorfor
hører dere på ham?” Andre sa: ”Slik taler ikke en som er besatt.
En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!”
135
Jesus taler om Sønnen og Faderen, blir truet
med steining og drar fra Jerusalem
Jesus gikk omkring i Salomos buegang på tempelplassen. Jødene
flokket seg om ham og spurte: ”Hvor lenge vil du holde oss i
uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!” Jesus svarte: ”Jeg
har sagt dere det, men dere tror meg ikke. De gjerninger jeg gjør
i min Fars navn, de vitner om meg. Men dere tror meg ikke, for
dere hører ikke til blant mine sauer. Mine sauer hører min røst, jeg
kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal
aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min
Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive
noen ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett.” Da tok jødene
igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: ”Mange gode
gjerninger som er fra Faderen, har jeg vist dere. Hvilken av dem
er det dere vil steine meg for?”
Jødene svarte: ”For noen gode gjerninger steiner vi deg ikke, men
for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.”
99
Jesus svarte: ”Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt:
Dere er guder? De som Guds ord kom til, blir altså i Skriften kalt
guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. Hvorfor sier dere da
til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud,
fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Hvis jeg ikke gjør min Fars
gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det
minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne
og innse, at jeg er i Faderen og Faderen i meg.” Da prøvde de
igjen å gripe ham, men han slapp bort fra dem.
Jesus drog igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet
der Johannes hadde døpt. Der ble han en tid. Mange kom til ham,
og de sa: ”Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om
denne mannen var sant.” Og det var mange der som kom til tro
på Jesus.
136
Jesus vekker opp Lasarus, trues på livet
og holder seg borte fra jødene en tid
En mann som hette Lasarus var blitt syk. Han var fra Betania,
den byen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria
som salvet Herren med fin salve og tørket føttene med sitt hår.
Lasarus som ble syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til
Jesus og sa: ”Herre, din venn er syk.” Da Jesus fikk høre det, sa
han: ”Denne sykdommen betyr ikke døden. Den er til Guds ære,
den skal vise Guds Sønns herlighet.” Jesus holdt meget av Maria
og hennes søster og broren Lasarus.
Da Jesus hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to
dager der han var. Deretter sa han til disiplene: ”La oss dra tilbake
til Judea.” ”Rabbi, nylig prøvde jødene å steine deg, og så vil du
dra dit igjen?” sa disiplene. Jesus svarte: ”Har ikke dagen tolv
timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser lyset
i denne verden. Men den som vandrer om natten, han snubler,
fordi han ikke har lys i seg.”
100
Da Jesus hadde sagt dette, sa han til dem: ”Vår venn Lasarus er
sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.” Da sa disiplene:
”Herre, hvis han har sovnet, blir han nok frisk.” Jesus mente at
han var død, men de trodde han talte om vanlig søvn. Da sa Jesus
rett ut: ”Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad jeg ikke var
der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.” Tomas, han som ble
kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Også vi går med, så vi
kan dø sammen med ham.”
Da Jesus kom frem, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire
dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten
stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og
Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at
Jesus kom, gikk hun for å møte ham, Maria ble sittende hjemme.
Marta sa til Jesus: ”Herre, hadde du vært her, var min bror ikke
død.” Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi
deg.” ”Din bror skal stå opp,” sier Jesus. ”Jeg vet at han skal stå
opp i oppstandelsen på den siste dag,” sier Marta. Jesus sier til
henne: ”Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal
leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på
meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?” ”Ja, Herre,” sier hun,
”jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til
verden.”
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin
søster Maria og sa til henne: ”Mesteren er her og spør etter deg.”
Da Maria hørte det, stod hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus
var ennå ikke kommet inn i byen, men var der Marta hadde møtt
ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at
hun brått reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter, fordi de trodde
at hun ville gå til graven for å gråte der. Da nå Maria kom dit
Jesus var og fikk se ham, kastet hun seg ned for hans føtter og
sa: ”Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.” Da Jesus
så at både hun og alle jødene som fulgte henne gråt, ble han
opprørt og rystet, og han sa: ”Hvor har dere lagt ham?” ”Herre,
kom og se,” sa de. Jesus gråt. ”Se, hvor han holdt av ham,” sa
jødene. Men noen av dem sa: ”Kunne ikke han, som har åpnet
101
øynene på den blinde, også gjort at denne mannen ikke var død?”
Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og
en stein var lagt foran den. Jesus sier: ”Ta steinen bort!” ”Herre,”
sier Marta, den dødes søster, ”det lukter alt av ham, han har jo
ligget i graven i fire dager.” Jesus sier til henne: ”Sa jeg deg ikke
at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?” Så tok de bort steinen.
Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: ”Far, jeg takker deg
fordi du har hørt meg. Jeg visste at du alltid hører meg. Men jeg
sier dette for folkets skyld som står omkring, så de skal tro at du
har sendt meg.” Så ropte han med høy røst: ”Lasarus, kom ut!”
Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med
et klede bundet over ansiktet. ”Løs ham og la ham gå,” sa Jesus.
Mange av jødene som hadde kommet til Maria og hadde sett det
Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og
fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne
Rådet sammen og de sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør
mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så
kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.” En
av dem, Kaifas, han som var øversteprest det året, sa da: ”Dere
skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere
at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.”
Dette sa han ikke av seg selv, men da han var øversteprest det
året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han
skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds
barn som er spredt omkring.
Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke
Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men drog vekk derfra ut til
landet i nærheten av ødemarken, til en by som heter Efraim. Der
ble han nå sammen med sine disipler.
Det var like før jødenes påskefest, og mange drog fra landet opp
til Jerusalem for høytiden for å rense seg. De lette etter Jesus og
sa til hverandre mens de stod på tempelplassen: ”Hva tror dere?
Kommer han til festen?” Overprestene og fariseerne hadde gitt
102
påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så
de kunne gripe ham.
137
Jesus og samaritanerne
Da det led mot den tid Jesus skulle tas opp til himmelen,
bestemte han seg for å begynne sin vandring mot Jerusalem. Han
sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en
samaritansk landsby for å skaffe ham hus. Men der ville de ikke ta
imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. Da disiplene Jakob og
Johannes fikk høre dette, sa de: ”Herre, vil du at vi skal by ild fare
ned fra himmelen og fortære dem?” Men han snudde seg og talte
strengt til dem. Så fortsatte de til en annen landsby.
138
Jesus i Betania
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde,
han som Jesus hadde vakt opp fra de døde. Jesus var nå i Betania
hos Simon den spedalske. Det ble kjent i den store mengden av
jøder som var samlet at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke
bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde
vakt opp fra de døde. Men fariseerne sa til hverandre: ”Der ser
dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.” Da la
overprestene opp planer om å drepe Lasarus også, for mange av
jødene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus.
Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartet opp og
Lasarus satt med til bords.
139
Jesus salves
Da kom Maria med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar
nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven over hans hode
mens han satt til bords. Med den salvet hun og Jesu føtter og
tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas
Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: ”Hvorfor
ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt
til de fattige?” Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de
103
fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen,
og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Noen som var der sa
forarget til hverandre: ”Hva skal denne sløsingen med salve være
godt for?” Men Jesus merket det og sa til dem: ”Hvorfor plager
dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige
har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte
som dere vil, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne
salven over mitt legeme, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal
også det hun gjorde fortelles, til minne om meg.” Jesus drog nå
opp mot Jerusalem.
140
Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag
De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved den høyden
som heter Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted og sa til
dem: ”Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere
straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg som
ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit. Og
hvis noen spør: Hva er det dere gjør? Hvorfor løser dere den? skal
dere svare: Herren har bruk for den, og han vil straks sende den
tilbake.” Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,
og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Da
de løste folen, spurte de som eide den: ”Hva er det dere gjør?
Hvorfor løser dere folen?” De svarte som Herren hadde sagt:
”Herren har bruk for den.” Da fikk de gå med den. Så førte de
folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
Dette skjedde for at det som er talt ved profeten skulle oppfylles:
Si til Sions datter:
Se, din konge kommer til deg,
ydmyk, ridende på et esel,
på trekkdyrets fole.
Og der han red frem bredte mange i folkemengden kappene sine
ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.
104
Da Jesus nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele
disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige
gjerninger de hadde sett. Og mengden som gikk foran og de som
fulgte etter ropte:
”Hosianna, Davids sønn!
Velsignet i Herrens navn
være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!
Velsignet være vår far Davids rike
som kommer!
Hosianna i det høyeste!”
Noen fariseere som var i folkemengden, sa til ham: ”Mester, tal
dine disipler til rette!” Men han svarte: ”Jeg sier dere: Dersom de
tier, skal steinene rope.”
Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var
kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. De tok
palme grener og gikk ham i møte, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer,
i Herrens navn,
han som er Israels konge!”
Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått
del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at
de hadde hilst ham slik.
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa:
”Om også du på denne dag hadde forstått hva som tjener til
fred. Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager da
dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg fra alle
kanter og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli
stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var
kommet da Herren gjestet deg.”
105
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av
graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om hva de hadde
sett. Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde
hørt at han hadde gjort dette tegnet.
141
Jesus taler om sin død, Guds rikes nærhet
Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. De gikk til Filip som var fra Betsaida i
Galilea, og sa: ”Herre, vi vil gjerne møte Jesus.” Filip kom og
fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til
Jesus. Jesus svarte: ”Timen er kommet da Menneskesønnen skal
få del i herligheten. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke
hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men
hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste
det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få
evig liv. Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er
skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av
Faderen. Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels
meg fra denne stunden? Nei, til denne stunden skulle jeg komme.
Far, la ditt navn bli forherliget!” Da lød en røst fra himmelen: ”Jeg
har forherliget det, og skal igjen forherlige det.” Mengden som
stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa:
”Det var en engel som talte til ham.” Da sa Jesus til dem: ”Denne
røsten lød ikke for min skyld,, men for deres. Nå felles dommen
over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og
når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” Dette
sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få. Noen i
mengden sa da: ”Vi har hørt at det står i loven at Messias skal
leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen skal bli
løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?” Jesus svarte:
”Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere
ennå har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i
mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå
har lyset, så dere kan bli lysets barn.” Da Jesus hadde sagt dette,
gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
106
Om dagen var Jesus i templet og lærte folket, men om kvelden
gikk han ut til den høyden som heter Oljeberget og ble der natten
over. Og fra tidlig om morgenen flokket folk seg om ham på
tempelplassen for å høre ham.
En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han
svarte: ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det
med øynene. Ingen vil kunne si: Se, her er det, eller: Der er det.
For Guds rike er i blant dere.”
142
Advarsel mot skriftlærde og fariseere
Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: ”På Mose stol sitter
de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre
og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de
sier ett og gjør noe annet. De binder tunge bører og lesser på
folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.
Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør sine
bønneremmer brede og sine minnedusker store; de vil gjerne gå
omkring i side kapper, de elsker å ha hedersplassene i selskaper
og sitte fremst i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dem
på torget og kalle dem rabbi. Men dere skal ikke la dere kalle
rabbi, for det er en som er lærer for dere, og dere er alle brødre.
Og kall ikke noen her på jorden far, for dere har bare en Far, han
som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere, for
dere har bare en veileder, Jesus Kristus. Den som er størst blant
dere, skal tjene de andre. Den som setter seg selv høyt, skal
settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
Ve dere, skriftlærde og fariseere! Ve dere, lovkyndige! Dere
hyklere! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Dere stenger
himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dere
tillater ikke dem å gå inn som gjerne vil. De slår til seg enkers hus
og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget
hardere dom.
107
Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere drar land og
strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når dere har klart
det, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye
som dere selv. Ve dere, blinde veiledere som sier: Å sverge ved
templet betyr ingen ting. Men å sverge ved gullet i templet, det
forplikter. Dere blinde dårer! Hva er størst: Gullet eller templet
som gjør gullet hellig? Og videre sier dere: Å sverge ved alteret
betyr ingen ting, men å sverge ved offergaven som ligger på
alteret, det forplikter. Hvor blinde dere er! Hva er størst: offergaven eller alteret som gjør gaven hellig? Den som sverger ved
alteret, sverger både ved det og alt det som ligger på det. Og den
som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som
bor i det. Og den som sverger ved himmelen, sverger dermed ved
Guds trone og ved ham som sitter på den. Ve dere, skriftlærde og
fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og
karve, men overser rettferd og kjærlighet til Gud.
Dere bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferd,
barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke
forsømmes. Blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker
kamelen! Ve dere skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gjør
beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet
og begjær. Du blinde fariseer! Rens først begeret innvendig, så
blir også utsiden ren!
Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som
folk går på uten å vite det. Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere
hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre
å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags
urenhet. Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er
dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.”
Da tok en av de lovkyndige til orde: ”Mester, med slike ord
krenker du også oss.” Jesus svarte: ”Ve dere lovkyndige også!
Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere
dem ikke med en finger. Ve dere skriftlærde og fariseere! Dere
hyklere! Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker
108
gravmæler for hellige menn og sier: Hadde vi levd i våre fedres
dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene. Altså er
dere selv vitner om at dere er barn av dem som drepte profetene.
Fortsett da det fedrene begynte, inntil målet er fullt. Slanger og
ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?
Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter
og apostler, vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe
og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene og forfølge fra by
til by. Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige
blod som er utøst på jorden, helt fra drapet på den rettferdige
Abel og like til drapet på Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i
hjel mellom templet og alteret. Sannelig, jeg sier dere: Alt dette
skal ramme denne slekt!
143
Jesus klager over Jerusalem
Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem
som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som
en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.
Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal
dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i
Herrens navn!”
144
Jesus taler om vantro og dom
Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene.
Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke
skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære av
mennesker enn ære av Gud. Men Jesus ropte ut: ”Den som tror
på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og
den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Jeg er kommet
med lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i
mørket. Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem,
dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden,
men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot
mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme
109
ham på den siste dag. For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men
Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg
skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling er evig
liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg.” Da Jesus
hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
Enda Jesus hadde gjort så mange tegn for øynene på dem,
trodde de ikke på ham. For dette ordet av profeten Jesaja skulle
oppfylles:
Herre, hvem trodde vårt budskap,
for hvem ble Herrens makt åpenbaret?
Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
Han har blindet deres øyne
og forherdet deres hjerte,
for at de ikke skal se med øynene
og forstå med hjertet
og vende om så jeg kan lege dem.
Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.
145
Jesu avskjed med templet
Da Jesus var på vei ut fra templet, kom disiplene til ham og
pekte på tempelbygningene. En av disiplene sa til ham: ”Mester!
Se, for noen steiner og noen byggverk!” Han svarte: ”Ja, ser du
disse veldige bygningene? Sannelig, jeg sier dere: Det kommer en
dag da det dere ser her, skal rives ned så det ikke blir stein tilbake
på stein.”
146
Jesus taler om trengslene som vil komme
Da Jesus satt på Oljeberget rett overfor templet, og Peter, Jakob,
Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham: ”Si oss,
110
Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og
verdens ende?” Jesus tok til orde og sa: ”Pass på at ikke noen
fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er
Messias. Og de skal villede mange. Når dere hører om kriger, og
det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! For først må
dette skje, men det betyr ikke at enden kommer straks.
Folk skal reise seg mot folk, rike mot rike, og det skal være
hungersnød og jordskjelv mange steder. Og mange steder pest,
og det skal skje forferdelige ting, og vise seg store tegn på
himmelen. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene. Da
skal dere bli utlevert til mishandling og bli drept; ja, dere skal
hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Vær på vakt! De skal
overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere
skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld og stå
som vitner for dem. Og evangeliet må først forkynnes for alle
folkeslag. Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det
som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler
men Den Hellige Ånd. Bror skal angi bror og sende ham i døden,
og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og
volde deres død.
På den tiden skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og
hate hverandre. Mange falske profeter skal stå frem og føre
mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli
kald hos de fleste. Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli
frelst. Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til
vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ”Den
ødeleggende styggedom” som profeten Daniel har talt om, skal da
stå på det hellige sted, forstå det, den som leser!
Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at
byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea flykte opp i
fjellene, de som er i byen må komme seg ut, og de som er ute på
landet må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt
som står skrevet skal bli oppfylt. Stakkars dem som venter barn
111
og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet,
vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og
bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt
under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi. Men be om
at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. For da skal
det bli en nød så stor som det aldri har vært fra verdens
begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. Om den
tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst.
Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal
folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning
bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som
kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Men
for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes. Om noen da sier til
dere: ”Se, her er Messias,” eller: ”Der er han,” så tro det ikke! For
falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store
tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg
har sagt dere det på forhånd! Om de altså sier til dere: ”Han er
ute i ødemarken,” så tro det ikke. For som lynet begynner i øst og
lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
Der hvor åtselet er, vil gribbene samles.
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og
månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og
himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens
tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i
klagerop, og de skal se Mennesksønnen komme på himmelens
skyer med stor makt og herlighet. Han skal sende ut sine engler
mens basunene ljomer, og de skal samle hans utvalgte fra de fire
verdenshjørner, fra himmelens ende til den andre. Men når dette
begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres
forløsning nær.
147
La fikentreet lære deg
Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og
skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også,
112
når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren.
Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette
skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller livets
bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en
snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele
jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme
velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for
Menneskesønnen. Men dag og time kjenner ingen, ikke englene i
himmelen, og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.
148
Når Menneskesønnen kommer igjen
Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de,
giftet seg og ble giftet bort, like til den dag Noah gikk inn i arken,
og de skjønte ingen ting før flommen kom og tok dem alle. Slik
skal det også være når Menneskesønnen kommer.
Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og
solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma,
regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
Om noen den dagen er oppe på taket og har sakene sine inne i
huset, da må han ikke gå og hente dem, og den som er ute på
markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. Tenk på
Lots hustru!
Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den
andre blir tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den
ene blir tatt med, den andre blir tilbake. Den natten skal det ligge
to i samme seng, den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.
Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne. Det er
som når en mann skal reise utenlands. Før han drar hjemmefra,
overlater han styre og stell til tjenerne og gir hver av dem en
113
oppgave og pålegger dørvokteren å våke. Våk da! For dere vet
ikke når husets herre kommer, enten det blir om kvelden, midt på
natten, ved hanegal eller om morgenen. Når han plutselig er der,
må han ikke finne dere sovende. Men det skal dere vite: Dersom
husbonden visste når på natten tyven kommer, ville han våke og
ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær også dere beredt! For
Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.”
Da spurte Peter: ”Er denne lignelsen bare for oss, eller er den for
alle?” Herren svarte: ”Det jeg sier til dere sier jeg til alle: Våk!
Hvem er en tro og klok tjener, en som herren har betrodd oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid?
Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han
kommer tilbake. Lykkelig er han! Sannelig, jeg sier dere: Herren
skal sette ham over alt han eier. Men dårlig er denne tjeneren om
han sier til seg selv: Det varer lenge før min herre kommer, og så
gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med
drukkenbolter. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke
venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal
dele skjebne med hyklerne og med de vantro, der de gråter og
skjærer tenner.
149 De ti brudepikene med lampene
Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine
og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige,
og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine,
men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen
med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de
søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop:
Brudgommen kommer! Gå og møt ham! Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til
de kloke: La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.
Nei, svarte de kloke, det blir ikke nok både til oss og dere, gå
heller til kjøpmannen og kjøp selv. Mens de var borte for å kjøpe,
kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham
inn til bryllupet og døren ble stengt. Senere kom de andre
114
brudepikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han
svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke. Våk derfor,
for dere vet ikke dagen eller timen.
150
Lignelsen om talentene
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til
seg sine tjenere og overlot dem alt han eide. En gav han fem
talenter, en annen to og en tredje en talent, etter det hver enkelt
hadde evne til. Så reiste han. Han som hadde fått fem talenter
gkk bort og handlet med dem og tjente fem til. Han som hadde
fått to talenter gjorde det samme og tjente to til. Men han som
hadde fått en talent gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin
herres penger.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde
regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter,kom med
fem til og sa: Herre, du gav meg fem talenter, se jeg har tjent fem
talenter til. Hans herre svarte: Det er bra, du gode og tro tjener,
du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til
gleden hos din herre! Så kom han frem som hadde fått to talenter
og sa: Herre, du gav meg to talenter, se jeg har tjent to til. Og
hans herre svarte: Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært
tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din
herre! Til slutt kom han frem som hadde fått en talent,og sa: Jeg
visste at du er en hard mann som høster hvor du ikke har sådd,
og sanker hvor du ikke har strødd. Derfor ble jeg redd og gikk og
gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. Men herren
svarte ham: Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor
jeg ikke har sådd,og sanker hvor jeg ikke har strødd. Da burde du
overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne
få dem tilbake med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor fra ham
talenten og gi den til han som har ti! For den som har, han skal få,
og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det
han har. Og kast så denne unyttige tjeneren ut i mørket utenfor,
der de gråter og skjærer tenner.
115
151
Vær beredt!
Spenn beltet om livet og hold lampene tent, lik tjenere som venter
sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så
snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som
herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han
skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv varte dem
opp. Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først
kommer i andre eller tredje nattevakt.”
Mens de nå hørte på, fortalte Jesus ennå en lignelse, for han var
nær Jerusalem, og mange mente at Guds rike snart ville komme til
syne.
152
Lignelsen om pundene
Jesus sa: ”Det var en gang en mann av høy ætt som skulle dra til
et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende
tilbake. Han kalte til seg ti av sine tjenere og gav hver av dem ett
pund og sa: Driv handel med disse pengene til jeg kommer igjen.
Men hans landsmenn hatet ham og lot sendemenn dra etter ham
for å si: Vi vil ikke ha denne mannen som konge over oss. Da
mannen var blitt konge og kom tilbake, kalte han til seg tjenerne
som hadde fått pengene, for å finne ut hvor mye de hadde tjent.
Den første kom frem og sa: Det pundet du gav meg har kastet av
seg ti pund. Han svarte: Det er bra, du gode tjener. Fordi du har
vært tro i smått skal du få styre ti byer. Den andre kom og sa:
Herre, det pundet du gav meg har gitt fem pund. Til ham sa
kongen: Du skal være herre over fem byer. Da kom det en som
sa: Herre, her er pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle
fordi jeg var redd deg. For du er en streng mann som tar ut
penger som du ikke har satt inn, og høster der du ikke har sådd.
Han svarte: Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige
tjener! Du visste at jeg er en streng mann som tar ut det jeg ikke
116
har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. Hvorfor overlot du
ikke pengene til en som driver med utlån, så jeg kunne få dem
igjen med renter når jeg kom tilbake? Så sa han til sine menn: Ta
pundet fra ham og gi det til han som har de ti! Herre, sa de, han
har jo ti pund. Ja, men jeg sier: Den som har, han skal få, og den
som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Men mine fiender
som ikke ville ha meg til konge, skal dere føre hit og hogge ned
for mine øyne.
153
Jesus taler om dommen
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene
med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre som
en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for
seg og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre
side: Kom hit dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie
som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg
var sulten, og dere gav meg mat. jeg var tørst, og dere gav meg
drikke, jeg var fremmed, og dere tok imot meg, jeg var uten klær,
og dere kledde meg, jeg var syk, og dere så til meg, jeg var i
fengsel, og dere besøkte meg. Da skal de rettferdige svare: Herre,
når så vi deg sulten, og gav deg mat, eller tørst, og gav deg
drikke? Når så vi deg fremmed, og tok imot deg, eller uten klær
og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til
deg? Men kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det
dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg.
Deretter skal han si til dem på venstre side: Gå fra meg, dere som
er forbannet, bort til den evige ild som er gjort i stand for djevelen
og hans engler. For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat,
jeg var tørst, og dere gav meg ikke drikke, jeg var fremmed, og
dere tok ikke imot meg, jeg var uten klær, og dere kledde meg
ikke, jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg. Da skal de
svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller
uten klær eller syk eller i fengsel, uten å hjelpe deg? Men han skal
svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en
117
av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg. Og disse skal
gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.”
154
Sammensvergelsen mot Jesus,
Judas får en avtale
Da Jesus hadde talt alle disse ord, sa han til disiplene: ”Dere vet
at det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet.” Overprestene og folkets eldste kom nå
sammen i embetsboligen til øverstepresten Kaifas og ble enige om
å gripe Jesus med list og få ham drept. ”Men ikke på høytiden,” sa
de, ”ellers blir det oppstyr blant folket.”
Men en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, gikk av sted og
snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten og sa:
”Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?” De ble glade da
de hørte det og lovte ham tretti sølvpenger. Judas godtok dette,
og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang
han ikke hadde mengden omkring seg.
155
Jesus vasker disiplenes føtter
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var
kommet, da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han
hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt
til det siste. De holdt måltid. Da reiser han seg fra måltidet, legger
av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han
vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem
med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer så til
Simon Peter. Peter sier: ”Herre, vasker du mine føtter?” Jesus
svarte: ”Det jeg gjør forstår du ikke nå, men du skal forstå det
siden.” ”Aldri skal du vaske mine føtter,” sier Peter. ”Hvis jeg ikke
vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,” svarte Jesus. Da sier
Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og
hodet!” Jesus svarte: ”Den som er badet er helt ren og trenger
bare å vaske føttene. Dere er rene, men ikke alle.” For han visste
118
hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: ”Dere er ikke alle
rene.”
Da Jesus hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte
han seg til bords igjen. Så sa han til dem: ”Forstår dere hva jeg
har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre og gjør det
med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har
vasket deres føtter, skal også dere vaske hverandres føtter. Jeg
har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også
dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke
større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som
har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser
jeg dere lykkelige. Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem
jeg har utvalgt. Men dette ord i Skriften må oppfylles: Den som
spiser mitt brød, viser meg hælen.
Nå sier jeg dere
skjedd, skal tro at
Den som tar imot
som tar imot meg,
156
dette før det skjer, for at dere, når det har
”jeg er Han”. Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den
tar imot ham som har sendt meg.”
Det siste måltid, forræderen pekes ut
På den første dag i de usyrede brøds høytid, da påskelammet
ble slaktet, spurte disiplene ham: ”Hvor vil du vi skal gå og gjøre i
stand til påskemåltidet for deg?” Jesus sendte Peter og Johannes
av sted og sa til dem: ”Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann
som bærer en vannkrukke. Følg ham, og der han går inn skal dere
si til mannen i huset: Mesteren sier: Min time er nær, hos deg
vil jeg holde påskemåltid med mine disipler. Da skal han vise dere
en sal ovenpå med benker og puter, ferdig til måltid. Der skal dere
stelle i stand for oss.” Disiplene gikk av sted og kom inn i byen. De
fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til
påskemåltidet. Da det var blitt kveld, kom Jesus dit og satte seg til
bords med de tolv apostlene. Og han sa til dem: ”Jeg har lengtet
inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.
119
For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer, før det har fått sin
fullendelse i Guds rike.”
Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og utbrøt:
”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.”
Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: ”Det
er vel ikke meg, Herre?” Men han svarte: ”Det er en av de tolv,
en som dypper i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.
Menneskesønnen går bort som det er skrevet om ham, men ve
det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det
mennesket om han aldri var født.” Disiplene så på hverandre, de
skjønte ikke hvem han mente. Da begynte de å trette om hvem av
dem det kunne være som skulle gjøre dette.
En av dem, den disippel som Jesus hadde kjær, satt til bords ved
siden av Jesus. Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre
hvem han mente. Han lente seg da tilbake til Jesus og sa: ”Herre,
hvem er det?” Jesus svarte: ”Det er han som jeg gir det stykket
jeg dypper nå.” Så dyppet han et stykke i fatet og gav det til
Judas, sønn av Simon Iskariot. Da Judas hadde fått det stykket,
for Satan i ham. Jesus sier til ham: ”Gjør det snart, det du vil
gjøre.” Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette. Siden
Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle
gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe
til de fattige.
Judas, han som forrådte ham, spurte da: ”Det er vel ikke meg,
rabbi?” ”Du har selv sagt det,” svarte Jesus. Da Judas hadde fått
stykket, gikk han straks ut, det var natt. Da han var gått, sa
Jesus: ”Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget
ved ham. Og er Gud blitt forherliget ved ham, skal Gud også gi
ham del i herligheten, og han skal gjøre det snart.”
157
Nattverden innstiftes
Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav
disiplene og sa: ”Ta dette og et det! Dette er mitt legeme som gis
120
for dere.” Likeså tok han kalken etter måltidet, takket, gav dem og
sa: ”Drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som
utøses for mange til syndenes forlatelse. Gjør dette til minne om
meg. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne
vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i
min Fars rike.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg
bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender
om, da skal du styrke dine brødre. Mine barn! Ennå en liten stund
er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene,
sier jeg nå igjen til dere: Dit jeg går kan dere ikke komme. Et nytt
bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket
dere skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre,
da skal alle forstå at dere er mine disipler.” Simon Peter sier til
ham: ”Herre, hvor går du hen?” Jesus svarte: ”Dit jeg går kan du
ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.”
Nå ble det en strid blant dem om hvem som skulle gjelde for å
være den største. Da sa han til dem: ”Kongene er herrer over sine
folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er
det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den
yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst,
den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den
som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Det er
dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå
overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg.
Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte
på troner og herske over Israels tolv stammer.”
Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Der sa
Jesus til dem: ”I natt kommer dere alle til å vende dere fra meg,
for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned så hjorden blir spredt.
Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til
Galilea.” Peter tok til orde og sa: ”Om så alle vender seg fra deg,
kommer jeg aldri til å gjøre det. Herre, med deg er jeg beredt til å
gå både i fengsel og død. Jeg vil gi livet mitt for deg.” Jesus
121
svarte: ”Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: I
denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.”
Men Peter sa: ”Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte
deg.” Det samme sa også de andre disiplene.
158
Jesus om veien, sannheten og livet
”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I
min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt
dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når
jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme
tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg
går vet dere veien.” Tomas sier til ham: ”Herre, vi vet ikke hvor du
går hen. Hvordan kan vi da vite veien?” Jesus sier: ”Jeg er veien,
sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå
av kjenner dere ham og har sett ham.”
Da sier Filip: ”Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.” Jesus
svarte: ”Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så
lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du
si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i
meg. De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv, det er
Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg
sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet så tro
det for selve gjerningenes skyld. Og sannelig, sannelig, jeg sier
dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg
gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg
til Faderen. Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen
skal bli forherliget gjennom Sønnen. Dersom dere ber om noe i
mitt navn, vil jeg gjøre det.
Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be
Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann som skal bli hos
dere for alltid: Sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for
verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham,
han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli
122
igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten
stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever,
og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i
min Far, og at jeg er i dere og dere i meg.
Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker
meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg
skal elske ham og åpenbare meg for ham.” Judas, ikke Iskariot,
sier til ham: ”Herre, hva kommer det av at du vil åpenbare deg for
oss og ikke for verden?” Jesus svarte: ”Den som elsker meg, vil
holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal
komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg,
holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører er ikke mitt
men Faderens, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt mens
jeg ennå er hos dere. Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som
Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne
dere om alt det jeg har sagt dere.
Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som
verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere
hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis
dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han
er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at
dere skal tro når det skjer. Jeg skal ikke si mye til dere etter dette,
for denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg,
men verden skal nå skjønne at jeg elsker Faderen og at jeg gjør
som han har befalt meg.”
159
Jesus tar avskjed med de tolv apostlene
Så sa Jesus til dem: ”Den gang jeg sendte dere av sted uten
pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?” ”Nei, ingenting,”
svarte de. ”Men nå,” sa han, ”må den som har pung, ta den med,
likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får
selge kappen sin og kjøpe et. For jeg sier dere at det må oppfylles
på meg det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant over123
tredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje.” De sa da:
”Herre, her er to sverd.” ”Det er nok,” svarte han.
160
Jesus som det sanne vintreet
”Jeg er det sanne vintre og min Far er vingårdsmannen. Hver
gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som
bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på
grunn av det ord jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere.
Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, slik kan heller
ikke dere bære frukt, hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet,
dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye
frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. Den som ikke blir i meg,
blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles
sammen og kastes på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg
og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil og dere skal få det.
Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere
mine disipler.
Jeg har elsket dere likesom Faderen har elsket meg. Bli i min
kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet,
likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette
har jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede
kan være fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske
hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet
enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis
dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere,
for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner,
for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke
utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og
bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere
ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.
Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men
dere er ikke av verden, jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor
hater verden dere. Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin
124
herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt
fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de
gjøre mot dere for mitt navns skyld, for de kjenner ikke ham som
har sendt meg. Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til
dem, hadde de vært uten skyld. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. Den som hater meg, hater også min Far.
Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen har
gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett dem og hater
både meg og min Far. Men det ord som står i deres egen lov,
skulle oppfylles:De hatet meg uten grunn.
Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra
Faderen, Sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, da skal han
vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos
meg fra begynnelsen av.
Dette har jeg sagt for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal
utstøte dere av synagogen. Ja, det skal komme en tid da enhver
som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.
Det skal de gjøre fordi de verken kjenner Faderen eller meg. Jeg
har sagt dere dette for at dere skal huske det når tiden kommer
for dem. Jeg fortalte dere ikke dette fra begynnelsen av, for da
var jeg hos dere. Nå går jeg til ham som har sendt meg, men
ingen av dere spør: Hvor går du hen? For sorg har fylt deres
hjerter fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg
ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort,
da kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i
rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom:
Synden er at de ikke tror på meg, retten får jeg fordi jeg går til
Faderen så dere ikke lenger ser meg, dommen er at denne
verdens fyrste er dømt.
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men
når han kommer, Sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den
fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han
hører og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige
125
meg, for han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere.
Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det
som er mitt, og forkynne det for dere.
Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen
skal dere se meg.” Da sa noen av disiplene hans til hverandre:
”Hva mener han med dette at vi om en liten stund ikke ser ham,
og så igjen om en liten stund skal se ham, og at han går til
Faderen? Hva betyr dette: om en liten stund? Vi skjønner ikke hva
han taler om.” Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa:
”Snakker dere om det jeg sa: om en liten stund ser dere meg ikke,
og om en liten stund igjen skal dere se meg. Sannelig, sannelig,
jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede
seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når
en kvinne skal føde, er hun engstelig for hennes tid er kommet.
Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at
et menneske er kommet til verden. Slik er det også med dere. Nå
er dere bedrøvet, men dere skal se meg igjen og deres hjerte skal
bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.
På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi
dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn.
Be og dere skal få, så deres glede kan bli fullkommen.
Det jeg nå har sagt dere er gåtefull tale. Det kommer en tid da
jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om
Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg
skal be Faderen for dere, for han selv elsker dere fordi dere har
elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra
Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til
Faderen.” Disiplene hans sier: ”Nå taler du rett ut, du taler ikke i
gåter. Nå forstår vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen
stiller deg spørsmål. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud.” Jesus
svarte: ”Tror dere nå? Den tid kommer, ja den er nå, da dere skal
bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Men jeg er
ikke alene for Faderen er med meg. Dette har jeg sagt dere for at
126
dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær
frimodige, jeg har seiret over verden!”
Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og
sa: ”Far, timen er kommet. Gi din Sønn del i herligheten så
Sønnen kan forherlige deg. For du har gitt ham makt over alt som
heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt
ham. Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste
sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Jeg har
forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg
å gjøre. Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg
hadde hos deg før verden ble til.
Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker du gav meg fra
verden. De var dine og du gav meg dem, og de har holdt fast på
ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For jeg
har gitt dem de ord du gav meg og de har tatt imot dem. Nå vet
de i sannhet at jeg er utgått fra deg, og de har trodd at du har
sendt meg.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du
har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt er
mitt, og jeg er forherliget gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i
verden, men de er i verden og jeg går til deg. Hellige Far, bevar
dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett,
likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn,
det navn du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk
fortapt, uten den ene som hørte fortapelsen til, så Skriften skulle
bli oppfylt. Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg er i
verden, for at de helt kan eie min glede. Jeg har gitt dem ditt ord.
Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom
jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av
verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av
verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten,
ditt ord er sannhet. Likesom du har sendt meg til verden, har jeg
sendt dem til verden. Jeg innvier meg for dem, så de også skal
være innviet ved sannheten.
127
Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord
kommer til å tro på meg. Jeg ber om at de alle må være ett,
likesom du Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal de også være i oss,
for at verden skal tro at du har sendt meg. Jeg har gitt dem den
herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er
ett: Jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil
verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik
du har elsket meg. Far, jeg vil at der jeg er skal de være som du
har gitt meg, være hos meg. Og de skal få se min herlighet som
du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg,
og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har kunngjort dem ditt
navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til
meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.”
161
Jesus og disiplene i Getsemane
Så kom Jesus sammen med disiplene over Kedronbekken og inn i
en hage som lå der, som heter Getsemane. Judas, han som
forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde
ofte kommet sammen der. Da han kom dit, sa han til dem: ”Sett
dere her; be om at dere ikke må komme i fristelse, mens jeg går
dit bort og ber!” Han tok med seg Peter og de to Sebedeussønnene Jakob og Johannes, og han ble grepet av sorg og gru. Da
sa han til dem: ”Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og
våk med meg!” Han gikk fra dem et lite stykke, så langt som et
steinkast og falt på kne med ansiktet mot jorden, og bad om
at timen måtte gå ham forbi: ”Min Far! Er det mulig, så la dette
beger gå meg forbi. Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette
beger fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.” Da viste en
engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i
dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.
Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant
han dem sovende, overveldet av sorg. Han sa til Peter: ”Simon, du
128
sover? Klarte du ikke våke en eneste time? Våk og be om at dere
ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen
er svak.”
Så gikk han bort og bad for annen gang: ”Min Far! Kan ikke dette
beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.”
Da han kom tilbake, fant han dem sovende, for øynene var tunge
av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Nå lot han
dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang med de
samme ord som før. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa:
”Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han
som forråder meg er nær.”
162
Jesus tas til fange
Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham
vaktstyrken og en stor flokk som var væpnet med fakler, lamper
og våpen; de kom fra overprestene, de skriftlærde og folkets
eldste. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: ”Den jeg
kysser, han er det. Grip ham! Og før ham bort med sikker vakt.”
Med en gang gikk han bort til Jesus og sa: ”Vær hilset, rabbi!” og
for å kysse ham. Da sa Jesus: ”Forråder du Menneskesønnen med
et kyss? Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre,” og Judas
kysset Jesus.
Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk frem
og spurte dem: ”Hvem leter dere etter?” ”Jesus fra Nasaret,”
svarte de. ”Det er meg,” sier Jesus. Da Jesus sa: ”Det er meg,”
vek de tilbake og falt til jorden. Igjen spurte han: ”Hvem leter
dere etter?” ”Jesus fra Nasaret,” sa de. ”Jeg har sagt dere at det
er meg,” sa Jesus. ”Leter dere etter meg, så la disse andre gå!”
Slik skulle det ord bli oppfylt som han hadde sagt: ”Av dem du gav
meg har jeg ikke mistet en eneste.” Nå kom også de andre til, og
de la hånd på Jesus og tok ham til fange.
De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og de spurte:
”Herre, skal vi gripe til sverd?” Simon Peter hadde et sverd, og nå
129
trakk han sverdet, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det
høyre øret av ham. Tjeneren hette Malkus. Men Jesus sa til Peter:
”Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har
gitt meg? For den som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener
du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer
enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene bli
oppfylt, de som sier at dette må skje? La være med det!” Og han
rørte ved tjenerens øre og leget det.
I samme stund sa han til flokken som var kommet: ”Dere har
rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var
en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen,
men da grep dere meg ikke. Men dette er deres time, og mørket
rår. Alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.”
Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
Soldatene, offiseren og jødenes menn grep nå Jesus og bandt
ham og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas som
var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene
det råd at det beste var at ett menneske døde for folket.
163
Jesus føres til øverstepresten
En ung mann var i følge med Jesus, han hadde bare et linklede
om seg. De grep ham, men han gjorde seg fri fra linkledet og
flyktet naken bort. Simon Peter og en annen disippel fulgte etter,
langt bak Jesus, helt til øversteprestens bolig. Denne andre
disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens
Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente
øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt
vakt ved porten, så Peter fikk komme inn. Da sa tjenestepiken til
Peter, og hun stirret på ham: ”Er du også en av disiplene til denne
mannen, Jesus fra Galilea?” Men Peter nektet og sa: ”Kvinne, jeg
kjenner ham ikke! Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om.”
130
Det var kaldt og tjenerne og vaktene hadde tent en kullild og stod
og varmet seg. Peter ble også stående der og varme seg sammen
med dem, han satte seg ned blant vaktene for å se hvordan det
hele ville ende.
164 Øversteprestens forhør, Peters tredje fornektelse
Øverstepresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og hans lære.
Jesus svarte: ”Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg
undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer
sammen; i det skjulte har jeg ikke talt. Men hvorfor spør du meg?
Spør heller dem som har hørt meg, hva jeg har talt til dem. De vet
hva jeg har sagt.” En av vaktene som stod der, gav ham et slag i
ansiktet og sa: ”Er det slik du svarer øverstepresten?” Jesus sa til
ham: ”Har jeg sagt noe galt, så før bevis for det! Men var det rett
det jeg sa, hvorfor slår du meg da?” Annas sendte ham så bundet
til øverstepresten Kaifas.
Imens stod Simon Peter ute på gårdsplassen og varmet seg. Da
han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen pike øye på ham og sa
til dem som stod der: ”Han der var med Jesus fra Nasaret.” Peter
nektet på ny og svor på at han ikke kjente ham. Litt etter kom de
som stod der, bort til Peter og sa: ”Visst er du en av dem, du
også! Dialekten røper deg, du er jo galileer.” Peter nektet på ny
og svor på at han ikke kjente ham. En av øversteprestens tjenere,
en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier en times
tid senere: ”Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?” Da gav
han seg til å banne og sverge: ”Menneske, jeg skjønner ikke hva
du snakker om.” I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol
hanen. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det
Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i natt, skal du
fornekte meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt bittert.
165
Jesus føres for Det høye råd
Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med
overprestene og de skriftlærde. De prøvde å skaffe falske vitnes131
byrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. Men de klarte
det ikke, enda en rekke vitner stod frem med falske anklager.
Deres vitnesbyrd stemte ikke overens. Til sist kom det frem to
som sa: ”Vi har hørt ham si: Jeg kan rive ned Guds tempel og
bygge det opp igjen på tre dager.” Da reiste øverstepresten seg
og sa til ham: ”Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?”
Men Jesus tidde og svarte ikke et ord.
166
Jesus dømmes til døden av Rådet
Øverstepresten sa da: ”Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss:
Er du Messias, Guds Sønn?” Jesus svarte: ”Du har sagt det. Selv
om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, og om jeg spør, vil dere
ikke svare. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se
Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på
himmelens skyer.” Da spurte de alle: ”Du er altså Guds Sønn?”
Han svarte: ”Dere sier selv at jeg er det.”
Igjen spurte øverstepresten: ”Er du Messias, den Høylovedes
Sønn?” Jesus svarte: ”Jeg er det.” Da flerret øverstepresten
kappen sin og sa: ”Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med
vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen av hans egen munn. Hva
mener dere?” De svarte: ”Han er skyldig til å dø.” Så spyttet de
ham i ansiktet og slo løs på ham. Mennene som holdt vakt over
Jesus, gjorde narr av ham og slo ham.
Da gav noen seg til å spytte på ham, og de dekket til ansiktet
hans, slo ham med knyttnevene og sa: ”Nå kan du profetere,
Messias. Si oss hvem som slo deg!” Også på mange andre måter
hånte de ham.
167
Rådet sender Jesus til Pontius Pilatus for
eksekusjon, Judas tar sitt liv
Så snart det ble morgen, møttes alle overprestene og folkets
eldste og de skriftlærde, hele Rådet, og fattet vedtak om å få
132
Jesus henrettet. De lot ham binde, førte ham fra Kaifas til landshøvdingens borg, og overgav ham til Pilatus. Selv gikk de ikke inn
i borgen, de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt
dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med
de tretti sølvpengene og sa: ”Jeg syndet da jeg forrådte en
uskyldig og sendte ham i døden.” ”Hva angår det oss?” svarte de.
”Det blir din sak.” Da kastet han pengene inn i templet, og gikk
deretter bort og hengte seg.
Overprestene tok sølvpengene, men sa: ”Det er ikke tillatt å la
dem gå i templets kasse, for det er blodpenger.” De besluttet da
at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den
til gravplass for fremmede. Derfor blir den kalt Blodåkeren den
dag i dag. Slik ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia:
De tok de tretti stykker sølv,
den pris han var verdsatt til,
han som Israels barn lot verdsette.
Og de gav dem for pottemakerens åker,
slik som Herren påla meg.
168
Jesus forhøres av Pilatus, han føres til Herodes
Pilatus gikk ut til dem og sa: ”Hva er anklagen som dere fremfører
mot denne mannen?” De svarte: ”Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.” De begynte å føre
klagemål mot ham. De sa: ”Vi har funnet at denne mannen fører
vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til
keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge.” ”Ta ham
dere, og døm ham etter deres egen lov,” sa Pilatus. Men jødene
svarte: ”Vi har ikke rett til å henrette noen.” Slik skulle det ord gå i
oppfyllelse som Jesus hadde sagt for å gi til kjenne hva slags død
han skulle få.
133
Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus for seg og sa: ”Er du
jødenes konge?” Jesus svarte ham: ”Sier du dette av deg selv,
eller har andre sagt deg det?” ”Er vel jeg jøde?” sa Pilatus. ”Ditt
eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du
har gjort?” Jesus svarte: ”Mitt rike er ikke av denne verden. Var
mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så
jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra."
”Så er du da konge?” sa Pilatus. ”Du sier det,” sa Jesus. ”Jeg er
konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg
kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min
røst.” ”Hva er sannhet?” sa Pilatus. Deretter gikk han ut til jødene
og sa til overprestene og folkemengden: ”Jeg finner ingen skyld
hos denne mannen.” Da tok de sterkere i: ”Han oppvigler folk med
sin lære over hele Judea, han begynte i Galilea og er kommet helt
hit.” Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, og
da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus
over til ham, for Herodes var også i Jerusalem i de dagene.
Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt
om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus
gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte
ikke et ord. Overprestene og de skriftlærde var der også og kom
med sterke anklager mot ham. Herodes viste ham sin forakt og
gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en
praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Den
dagen ble Herodes og Pilatus venner, tidligere hadde de ligget i
fiendskap med hverandre.
Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og
folket, gikk igjen ut av borgen og sa til dem: ”Dere har ført denne
mannen frem for meg og sagt at han oppvigler folket. Jeg fører
ham nå ut til dere, for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen
skyld hos ham i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller
ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså
ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor la ham
piske, og så sette ham fri.” Da ropte de alle som en: ”Bort med
ham! Korsfest! Korsfest!” Pilatus sa: ”Korsfest ham dere! Jeg
134
finner ingen skyld hos ham.” Jødene svarte: ”Vi har en lov, og
etter den loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv
til Guds Sønn.” Da Pilatus hørte dette, ble han enda mer redd. Og
han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: ”Hvor er du fra?” Men
Jesus gav ham ikke noe svar. ”Svarer du meg ikke?” sa Pilatus.
”Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste
deg?” Jesus svarte: ”Du hadde ingen makt over meg dersom den
ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til
deg større skyld.”
Etter dette forsøkte Pilatus å gi ham fri. Men jødene ropte: ”Gir
du denne mannen fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg
selv til konge, setter seg opp mot keiseren." Da Pilatus hørte
dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg på dommersetet
som stod på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata.
Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sa da
til jødene: ”Se, her står deres konge!” Men de ropte: ”Bort med
ham, bort med ham! Korsfest ham!” ”Skal jeg korsfeste deres
konge?” spurte Pilatus. ”Vi har ingen annen konge enn keiseren,”
sa overprestene og kom med mange anklager mot ham. Men da
overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham,
svarte han ikke med et ord. Pilatus spurte ham da: ”Hører du ikke
hva de anklager deg for?” Men Jesus svarte ham ikke på noe av
dette, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
Nå var det vanlig på høytiden at landshøvdingen gav en fange
fri, den folket selv ønsket. På den tiden satt det fengslet en
beryktet mann som hette Barrabas. Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: ”Det er jo vanlig at jeg gir dere
en mann fri til påske. Hvem ønsker dere løslatt, Barrabas eller
Jesus, han som kalles Messias, jødenes konge?” For han visste at
det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
169
Pilatus dømmer Jesus til korsfestelse, gir Barrabas
fri
Mens han nå satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til
ham: ”Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg
135
hadde onde drømmer i natt for hans skyld.” Men overprestene og
de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barrabas frigitt og
få Jesus henrettet. Da landshøvdingen spurte dem: ”Hvem av de
to ønsker dere frigitt?” svarte de: ”Barrabas.” Men Barrabas var
en røver som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord.
”Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?” spurte
Pilatus. Alle som en ropte: ”Han skal korsfestes!” ”Hva ondt har
han gjort?” sa han. Men de skrek bare enda høyere: ”Han skal
korsfestes!” Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare
økte, tok han vann og vasket hendene mens mengden så på. Han
sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.”
Og hele forsamlingen svarte: ”La hans blod komme over oss og
våre barn.”
170
Soldatene spotter Jesus, fører ham til Golgata
Da gav han Barrabas fri, men han lot Jesus piske og overgav ham
til korsfestelse. Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg
inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De tok av
ham klærne og hengte en skarlagensrød soldatkappe på ham,
flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og stakk et
rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av
ham og sa: ”Vær hilset, du jødenes konge!” Og de spyttet på
ham, grep røret og slo ham i hodet. Da de slik hadde drevet gjøn
med ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær.
Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham.
Han bar selv sitt kors. På veien tok de fatt i en mann som kom inn
fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus, og
tvang ham til å bære korset etter Jesus. En stor folkemengde
fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over
ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: ”Jerusalems døtre!
Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For
det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de
kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! Da skal de si til fjellene:
136
Fall over oss! Og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det
grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?”
171
Jesus korsfestes og dør
Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen
med ham. Og da de kom til det stedet som heter Golgata, det
betyr hodeskallen, gav de ham vin blandet med galle, men etter å
ha smakt den, ville han ikke drikke.
Da de hadde korsfestet ham, sa Jesus: ”Far, tilgi dem, for de vet
ikke hva de gjør.” De tok klærne hans og delte dem mellom seg.
Hver av de fire soldatene fikk en del. De tok også kjortelen som
var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de
til hverandre: ”La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om
hvem som skal ha den.” Slik skulle dette skriftordet bli oppfylt:
De delte mine klær mellom seg
og kastet lodd om min kappe.
Dette gjorde soldatene. Så satt de der og holdt vakt over ham.
Pilatus hadde skrevet en innskrift og satt på korset over hans
hode. Innskriften med anklagen mot ham lød: ”Dette er Jesus fra
Nasaret, jødenes konge.” Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og
innskriften var på hebraisk, latin og gresk. Jødenes overprester sa
da til Pilatus: ”Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er
jødenes konge.” Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg.”
Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre
side og en på venstre. Det var ved den tredje time. De som gikk
forbi ristet på hodet og spottet ham: ”Du som river ned templet
og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du
er Guds Sønn, og stig ned av korset!” På samme måte gjorde også
overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de
eldste, og de sa: ”Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke
frelse. Han er jo Israels konge, nå kan han stige ned av korset så
137
vi kan se, så skal vi tro på ham. Han har satt sin lit til Gud, la Gud
redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds
Sønn.”
En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: ”Er
ikke du Messias? Frels da deg selv og oss.!” Men den andre
bebreidet ham og sa: ”Frykter du ikke Gud, enda du har samme
dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for
det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.” Og han sa:
”Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!” Jesus svarte:
”Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.”
Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster Maria, som var gift
med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved
siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor:
”Kvinne, det er din sønn.” Deretter sa han til disippelen: ”Det er
din mor.” Fra denne stund tok disippelen henne hjem til seg.
Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den
niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: ”Eli,
Eli, lema sabaktani?” Det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har
du forlatt meg?” Noen som stod der, hørte det og sa: ”Han roper
på Elia.”
Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli
oppfylt, sa han: ”Jeg tørster.” Det stod et kar der med eddikvin,
og en av dem løp straks frem, tok en svamp og fylte den med
eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Da Jesus
hadde fått eddikvinen, sa han: ”Det er fullbrakt!” Men de andre
sa: ”Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.” Men Jesus
ropte igjen med høy røst: ”Far, i dine hender overgir jeg min ånd!”
Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.
Da revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst. Jorden
skalv og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og mange
hellige som var døde, stod legemlig opp. Etter Jesu oppstandelse
gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for
138
mange. Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus,
opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel.
Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han utåndet,
priste han Gud og utbrøt: ”Denne mannen var sannelig rettferdig!
Dette var Guds Sønn!” Og alle som hadde samlet seg for å se på,
slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem.
Det var også mange kvinner der, de stod langt borte og så
på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, som var mor til Jakob
og Josef, og Salome, mor til Sebedeussønnene. De hadde fulgt
Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det stod også mange
andre kvinner der, som var kommet opp til Jerusalem sammen
med ham.
Det var helgaften, og de døde måtte ikke bli hengende på korset
over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene
bad derfor Pilatus om at bena måtte brytes på dem, og likene bli
tatt ned. Soldatene kom da og brøt bena, først på den ene og så
på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de
kom til Jesus, så de at han alt var død, og de brøt ikke hans ben.
Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks
kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, han har vitnet
om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, så
også dere skal tro. Dette skjedde for at det skriftordet skulle gå i
oppfyllelse: Ikke et ben skal brytes på ham.
Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har
gjennomboret.
172
Jesus gravlegges
Da det ble kveld, kom en rik mann som hette Josef, en høyt aktet
rådsherre, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med
på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra
Arimatea, en by i Judea. Josef var disippel avJesus, men i
hemmelighet, fordi han var redd for jødene, og var en av dem
139
som ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og
bad om å få Jesu legeme. Pilatus fant det underlig at han allerede
skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om det. Da han
hadde fått det bekreftet av offiseren, gav Pilatus ordre om at det
skulle gis ham. Josef kjøpte da et linklede, og han kom og tok
legemet ned. Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus om
natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe,
omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i
linklær med den velluktende salven i, slik det er jødisk skikk når
noen begraves. Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en
hage og i den en ny grav, som var hogd ut til Josef selv i bergveggen. Der la de nå Jesus, fordi det var helgaften for jødene og
graven var så nær. Så rullet han en stor stein foran inngangen og
gikk bort. De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea,
Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, var der og satt rett
overfor graven, og de så at han ble lagt der. Deretter vendte de
tilbake. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
173
Vaktstyrker vokter graven
Neste dag, dagen etter helgaften, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: ”Herre, vi er kommet til å tenke på
hva denne bedrageren sa, da han ennå levde: Etter tre dager skal
jeg oppstå. Gi derfor ordre om å holde vakt ved graven til den
tredje dag er over, så ikke disiplene hans skal komme og stjele
ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et
nytt bedrag verre enn det første.” Pilatus svarte: ”Her har dere
vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold, slik dere finner det
best.” Da gikk de av sted og sikret graven, både med vakter og
med segl som de satte på steinen.
174
Jesus er stått opp fra de døde,
møter Maria Magdalena
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i
uken, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor og Salome,
velluktende oljer for å gå og salve ham. De kom til graven da
140
solen gikk opp. De sa til hverandre: ”Hvem skal vi få til å rulle bort
steinen fra inngangen til graven?” Den var meget stor. Med ett
kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra
himmelen, gikk frem og rullet steinen til side og satte seg på den.
Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene
skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men
engelen tok til orde og sa til kvinnene: ”Frykt ikke! Jeg vet at dere
søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er ikke her, har er
oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!” De
visste ikke hva de skulle tro, men med ett stod det to menn hos
dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med
ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: ”Hvorfor leter dere
etter den levende blant de døde. Husk hva han sa til dere mens
han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige
menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han
oppstå. Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp
fra de døde og går i forveien for dere til Galilea, der skal dere få
se ham. Nå har jeg sagt dere det.” Da husket de hans ord.
De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede, og løp
for å fortelle det til disiplene. Maria Magdalena løp av sted og kom
til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde
kjær, og hun sa: ”De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet
ikke hvor de har lagt ham.” Da gikk Peter og den andre disippelen
av sted ut til graven. De løp sammen, men den andre disippelen
løp fortere enn Peter og kom først frem til graven. Han bøyde seg
inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven.
Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som
lå der, og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke
sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg
selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet
først til graven. Han så og trodde. Hittil hadde de ikke forstått det
Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. Disiplene gikk så
hjem.
Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av,
ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg
141
frem og så inn i graven, og fikk se to engler i skinnende hvite klær
som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved
føttene. ”Hvorfor gråter du, kvinne?” sa de. Hun svarte: ”De har
tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.” I det
samme snudde hun seg og fikk se Jesus stå der, men hun skjønte
ikke at det var ham. ”Hvorfor gråter du, kvinne?” sier Jesus.
”Hvem leter du etter?” Hun trodde at det var gartneren og sier til
ham: ”Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt
ham, så skal jeg ta ham med meg.” ”Maria,” sa Jesus. Da snudde
hun seg og sa til ham på hebraisk: ”Rabbuni” – det betyr mester.
Jesus sier til henne: ”Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke faret opp
til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til
ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.” Da
gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: ”Jeg har sett
Herren!” Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.
175
Øversteprestene sprer falske rykter
Mens kvinnene ennå var på veien, kom noen av vaktene inn til
byen og fortalte overprestene alt som var hendt. Overprestene og
de eldste kom da sammen, og de ble enige om hva de skulle
gjøre. De gav soldatene mange penger og sa: ”Dere skal si at
disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. Skulle
landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan
være trygge.” De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed
om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til
denne dag.
176
Disiplene får høre om oppstandelsen, tror det ikke
Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som
sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene som
hadde vært med ham og som nå sørget og gråt. Men da de fikk
høre at han levde, og at Maria Magdalena hadde sett ham, mente
de det hele var løst snakk og trodde det ikke.
142
177
På veien til Emmaus
Samme dag var to av disiplene på vei til en landsby som heter
Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de samtalte om alt det
som var skjedd. Mens de nå snakket frem og tilbake om dette,
kom Jesus selv og slo følge med dem. Han viste seg i en annen
skikkelse, så de kjente ham ikke igjen. Han sa da til dem: ”Hva er
det dere går og snakker så ivrig om?” De stanset og så bedrøvet
opp, og den ene, som hette Kleopas svarte: ”Du må være den
eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i
disse dager.” ”Hva da,” spurte han. ”Dette med Jesus fra
Nasaret,” svarte de. ”Han var en profet, mektig i ord og gjerning
for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer
utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og
vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå
er det allerede gått tre dager siden dette hendte. Likevel har noen
kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til
graven tidlig i morges, men de fant ikke hans legeme. De kom
tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han
lever. Da gikk noen av våre til graven, og de fant det slik som
kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.”
Da sa han til dem: ”Så uforstandige dere er, og så trege til å tro
alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå
inn til sin herlighet?” Deretter begynte han å utlegge for dem det
som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle
profetene. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han
lot som han ville dra videre. Men de bad ham inntrengende: ”Bli
hos oss! Det lir mot kveld og dagen heller.” Da gikk han med inn
og ble hos dem.
Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad
takkebønnen, brøt det og gav dem. Da ble øynene deres åpnet, så
de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem. Da sa de til
hverandre: ”Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på
veien og åpnet skriftene for oss?” Og de brøt opp med en gang og
gikk tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene
143
samlet, og disse sa: ”Herren er virkelig oppstått og har vist seg for
Simon.” Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og
hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
178
Jesus viser seg for disiplene
Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt
for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da
kom Jesus, han stod midt iblant dem og sa: ”Fred være med
dere!” De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd.
Men han sa til dem: ”Hvorfor er dere forferdet og hvorfor lar dere
tvilen stige opp i dere? Se på mine hender og mine føtter, det er
meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben som dere
ser at jeg har.” Dermed viste han dem sine hender og føtter og sin
side. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da
spurte han: ”Har dere noe å spise?” De gav ham et stykke stekt
fisk, og han tok det og spiste mens de så på.
Han sa til dem: ”Det var dette jeg talte om da jeg ennå var
sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som var skrevet
om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.” Da åpnet han
deres forstand så de kunne forstå skriftene, og sa til dem: ”Slik
står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje
dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene
forkynnes for alle folkeslag, dere skal begynne i Jerusalem. Dere
er vitner om dette. Jeg sender over dere det som min Far har
lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med Kraft fra
det høye.”
179
Jesus overbeviser tvileren Tomas
Tomas, en av de tolv, han som
sammen med de andre disiplene
Herren,” sa de til ham. Men han
naglemerket i hendene hans og får
hånden i hans side, vil jeg ikke tro.”
144
ble kalt Tvillingen, var ikke
da Jesus kom. ”Vi har sett
sa: ”Dersom jeg ikke får se
legge fingeren i det og stikke
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var
sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket, han
stod midt i blant dem og sa: ”Fred være med dere!” Så sier han til
Tomas: ”Kom med fingeren din og se mine hender, og kom med
hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!”
”Min Herre og min Gud!” sa Tomas. Jesus sier til ham: ”Fordi du
har sett meg tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.”
180
Jesus møter disiplene ved Tiberiassjøen
Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen.
Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen,
Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeussønnene og to andre av
disiplene hans var sammen der. Simon Peter sa til de andre: ”Jeg
drar ut og fisker.” ”Vi kommer også med,” sa de. De gikk av sted
og steg i båten, men den natten fikk de ingen ting.
Da morgen kom, stod Jesus på stranden, men disiplene visste
ikke at det var ham. ”Dere har vel ikke noe fisk, barn?” sa Jesus til
dem. ”Nei,” svarte de. ”Kast noten ut på høyre side av båten, så
skal dere få fisk,” sa Jesus. De kastet noten ut, og nå klarte de
ikke å dra den opp, så mye fisk hadde de fått. Da sa den
disippelen som Jesus hadde kjær, til Peter: ”Det er Herren.” Da
Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg,
den hadde han tatt av seg, og kastet seg i sjøen. De andre
disiplene kom etter i båten og drog noten med fisken etter seg. De
var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Da de var kommet i land, så de en kullild der med fisk og brød.
”Kom hit med en av de fiskene dere fikk,” sa Jesus til dem. Simon
Peter gikk da om bord i båten og trakk noten i land. Den var full
av stor fisk, et hundre og femtitre i alt. Men enda det var så
mange, revnet ikke noten. Jesus sa til dem: ”Kom og få mat.”
Ingen av disiplene våget å spørre ham: ”Hvem er du?” Men de
visste at det var Herren. Så gikk Jesus frem, tok brødet og gav
dem, og likeså fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg
for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
145
181
Jesus og Simon Peter
Da de var ferdige med måltidet, sa Jesus til Simon Peter: ”Simon,
sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?” Han
svarte: ”Ja Herre, du vet at jeg har deg kjær.” Jesus sier til ham:
”Fø mine lam!” Igjen, for annen gang sier han: ”Simon Peter, sønn
av Johannes, elsker du meg?” ”Ja Herre, du vet at jeg har deg
kjær,” svarte Peter. Jesus sier: ”Vær hyrde for mine sauer!” Så
sier han for tredje gang: ”Simon, sønn av Johannes, har du meg
kjær?” Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om
han hadde ham kjær, og han sa: ”Herre, du vet alt, du vet at jeg
har deg kjær.” Jesus sier til ham: ”Fø mine sauer! Sannelig,
sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og
gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut
dine hender og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit
du ikke vil.” Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han
skulle ære Gud med.
Da Jesus hadde sagt dette, sa han til Peter: ”Følg meg!” Peter
snudde seg og så at den disippel Jesus hadde kjær, fulgte etter.
Det var han som hadde lent seg tilbake mot Jesus ved måltidet og
spurt: ”Herre, hvem er det som skal forråde deg?” Da nå Peter
fikk se ham, sa han til Jesus: ”Herre, hva skal så skje med ham?”
Jesus svarte: ”Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva
angår det deg? Følg du meg!” Det ord kom senere ut blant
brødrene: ”Denne disippelen skal ikke dø.” Men Jesus hadde ikke
sagt at han ikke skulle dø, men han sa: ”Om jeg vil at han skal
leve til jeg kommer, hva angår det deg?”
182
Møtet på fjellet, misjons- og dåpsbefalingen
Men de elleve disiplene drog til fjellet i Galilea hvor Jesus hadde
satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham,
146
men noen tvilte. Han bebreidet dem at de var så vantro og
forherdet og ikke hadde trodd dem som hadde sett at han var
oppstått. Da trådte Jesus frem og talte til dem: ”Meg er gitt all
makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til
disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den
Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt
dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror,
skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt
navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og
de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal
det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke så de blir
friske. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med Kraft fra
det høye.”
183
Jesu himmelfart
Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, førte han dem ut
mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og
mens han velsignet dem, skiltes han fra dem. Jesus ble tatt opp til
himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
Disiplene falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til
Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste
Gud. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket
med og stadfestet ordet gjennom de tegn som fulgte.
Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne som det
ikke er skrevet om i denne boken. Skulle det skrives ned, hver
enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker
som da måtte skrives.
Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias,
Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
***************************************
147
Hva skjedde videre?
Evangelisten Lukas har også skrevet Apostlenes gjerninger, som er
den første kirkehistoriske beretning om tiden etter Jesu himmelfart.
Før Jesus for opp til himmelen, hadde han sagt til sine disipler at
de skulle bli i Jerusalem og vente på det som Faderen hadde
lovet: om få dager skulle de døpes med Den Hellige Ånd. Mens de
ventet, ble en ny apostel utnevnt i stedet for Judas.
I Ap. gj. 2, 1 skriver Lukas: Ti dager etter Jesu himmelfart, på
pinsedagen, var de alle samlet. Med ett kom der et brus fra
himmelen, som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset
hvor de satt. Tunger av ild kom til syne, og de delte seg og satte
seg på hver enkelt av dem. De ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og
de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å
forkynne.
Peter grep ordet og forklarte bakgrunnen for det som hadde
hendt med dem, og han ba om at de måtte vende om og la seg
døpe i Jesu Kristi navn. De som tok imot hans budskap ble døpt,
og den dagen ble tre tusen lagt til menigheten.
Denne pinsedagen ble grunnen lagt for Jesu Kristi kirke på jorden,
og fra den dagen har budskapet om frelse gått over verden, og
nye millioner har tatt imot Jesus som sin frelser.
****************************************
148
Luk. 1, 31b
Du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den
Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han
skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende
på hans kongedømme.
149
Index
Ordet blir menneske, Jesus blir født, hans
barndom
1. Introduksjon
2. Sakarja og Elisabet
3. Maria møter engelen,
4. Johannes blir født
5. Jesus blir født, hans ættetavle
6. Gjeterne på marken møter Jesus
7. Jesus bæres til templet, møter Simon og Anna
8. Vismennene fra Østen og kong Herodes
9. Josef flykter til Egypt med Maria og Jesus
10. Kong Herodes dreper guttebarn i Betlehem
11. Josef vender hjem til Israel med sine
12. Jesus som tolvåring i templet
13. Døperen Johannes i ørkenen
Jesus trer frem, drar fra Galilea til Judea
14.
15.
16.
17.
Jesus blir døpt av Johannes
Jesus fristes i ørkenen
De første disiplene
Om Philip og Natanael
Jesus drar tilbake til Galilea og begynner sin
virksomhet
18. Jesus forkynner i Nasarets synagoge
19. Jesus kaller Peter, Andreas, Jakob og Johannes
20. Jesus kaller tolleren Matteus
150
Jesus kommer til Judea, virker der i nærheten av
Johannes
21. Johannes vitner om Jesus, Johannes fengsles
Jesus drar tilbake og begynner sin store galileiske
virksomhet
22. Jesus i Kapernaum
23. Innsetter de tolv apostlene, taler til dem:
Bergprekenen – saligprisningene
24. Bergprekenen – verop
25. Bergprekenen – jordens salt
26. Bergprekenen – verdens lys, lovens oppfyllelse
27. Bergprekenen – om straff
28. Bergprekenen – om offeret
29. Bergprekenen – om å bryte ekteskapet
30. Bergprekenen – om ekteskap og skilsmisse
31. Bergprekenen – om ed og ærlighet
32. Bergprekenen – om gjengjeldelse
33. Bergprekenen – om å elske sin fiende
34. Bergprekenen – om gode gjerninger og ære
35. Bergprekenen – om bønnen, Fadervår
36. Bergprekenen – om fasten
37. Bergprekenen – om skatter på jorden, det udelte
hjerte
38. Bergprekenen – om å tjene to herrer
39. Bergprekenen – om underhold
40. Bergprekenen – om å dømme andre
41. Bergprekenen – om å be, den gylne regel
42. Bergprekenen – om falske profeter
43. Bergprekenen – om falske disipler
44. Bergprekenen - om å bygge på stengrunn
45. Jesus sender ut tolv apostler
46. Bryllup i Kana
47. Jesus og den spedalske
48. Høvedsmannen i Kapernaum og den syke tjeneren
151
49. Jesus helbreder Peters svigermor
50. Jesus oppvekker enkens sønn i Nain
51. Jesus driver ut onde ånder
52. Om å følge Jesus
53. Jesus stiller stormen
54. Jesus kommer til Gadarenerlandet, helbreder to
55. Jesus helbreder en lam
56. Jesus i Kana, helbreder embetsmannens sønn
57. Jesus sitter til bords med syndere
58. Krav om tegn
59. Hvem er salig?
60. Jesu mor og andre vil møte ham
61. Jesus vekker opp Jairus’ datter
62. Jesus helbreder to blinde, en stum
63. Jesu makt over onde ånder
64. Marta og Maria, ett er nødvendig
65. Jesus svarer Johannes’ disipler, vitner om ham
66. Verop over galileiske byer
67. Apostlene kommer tilbake, forteller om sitt virke
68. Jesus sender ut de sytti
69. Disiplene plukker aks på sabbaten
70. Jesus helbreder på sabbaten
71. Jesus taler til folket fra en båt
72. Lignelsen om såmannen
73. Lignelsen om kornet og ugresset
74. Lignelsen om sennepsfrøet
75. Lignelsen om surdeigen
76. Jesus forklarer disiplene lignelsen om såmannen
77. og om ugresset
78. Jesus gir disiplene flere lignelser, om skatten i
åkeren, den kostelige perlen og om fiskegarnet
79. Jesus drar til Nasaret, blir fordrevet
80. Døperen Johannes dør
81. Jesus metter de 5000
82. Jesus går på vannet
83. Jesus taler om livets brød
84. Om utvendig og innvendig renhet
152
85. Om menneskebud og Guds bud
86. Jesus og den kananeiske kvinnen
87. Jesus helbreder den døvstumme
Reisen gjennom Samaria til Jerusalem
88. Jesus og den samaritanske kvinnen, om livets vann
89. Den syke ved Betesda, Jesus taler i Jerusalem
Nytt opphold i Galilea
90. Jesus metter de 4000, taler til disiplene
91. Peters Messiasbekjennelse, om å følge Jesus
92. Jesus forklares på fjellet
93. Jesus helbreder den månesyke
94. Jesus taler om sin lidelse og død, om tempelskatte
95. Om å være den største
96. Om fristelser og forførelser
97. Om den tapte sau, om sølvmynten
98. Om den fortapte sønn
99. Om brorstukt og menighetens ansvar
100. Om den ubarmhjertige medtjeneren
101. Om ekteskap, skilsmisse, om enslige
102. Jesus og barna
103. Om fikentreet
104. Jesus helbreder på sabbaten
Jesus drar til Jerusalem på løvhyttefesten
105.
106.
107.
108.
109.
110.
111.
Jesus taler på tempelplassen i Jerusalem, blir truet
Jesus taler om den rike bonden
Jesus møter den unge rikmannen
Jesus taler om den rike og Lasarus
Den uærlige forvalteren
Om arbeiderne i vingården
Jesus taler om beskjedenhet, helbreder på
sabbaten
153
Jesus kommer til Jerusalem til påskefesten
112. Jesus helbreder de ti spedalske
113. Jesus forutsier igjen sin død og oppstandelse,
Sebedeussønnenes bønn
114. Den trange døren
115. Jesus møter Sakkeus, overtolleren
116. Jesus helbreder to blinde
117. Jesus renser templet
118. Barna priser Jesus, jødene krever tegn
119. Jesus forkynner i templet, enkens gave, lignelsen
om fariseeren og tolleren
120. Jesus møter Nikodemus, en av jødenes rådsherrer
121. Jesus møter kvinnen med ekteskapsbruddet
122. Jesus og fikentreet
123. Den uhederlige dommeren
124. Om Jesu fullmakt
125. Vingårdsforpakterne og arvingen
126. Kongesønnens bryllup
127. Om å betale skatt
128. Om dødes oppstandelse
129. De to store bud, den barmhjertige samaritan
130. Fariseerne legger planer mot Jesus
131. Hvem er Messias?
132. Jesus taler om verdens lys, Abrahams ætt, blir truet
133. Jesus helbreder den blindfødte
134. Jesus om døren, som den gode hyrde
135. Jesus taler om Sønnen og Faderen, blir truet med
steining og drar fra Jerusalem
136. Jesus vekker opp Lasarus, trues på livet og holder
seg borte fra jødene en tid
Jesus drar til Jerusalem for å møte lidelse og død
137. Jesus og samaritanerne
138. Jesus i Betania
154
139.
140.
141.
142.
143.
144.
145.
146.
147.
148.
149.
150.
151.
152.
153.
154.
155.
156.
157.
158.
159.
160.
Jesus salves
Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag
Jesus taler om sin død, Guds rikes nærhet
Advarsel mot skriftlærde og fariseere
Jesus klager over Jerusalem
Jesus taler om vantro og dom
Jesu avskjed med templet
Jesus taler om trengslene som vil komme
La fikentreet lære deg
Når Menneskesønnen kommer igjen
De ti brudepikene med lampene
Lignelsen om talentene
Vær beredt!
Lignelsen om pundene
Jesus taler om dommen
Sammensvergelsen mot Jesus, Judas får en avtale
Jesus vasker disiplenes føtter
De siste måltid, forræderen pekes ut
Nattverden innstiftes
Jesus om veien, sannheten og livet
Jesus tar avskjed med de tolv apostlene
Jesus som det sanne vintreet
Jesu lidelse og død
161.
162.
163.
164.
165.
166.
167.
Jesus og disiplene i Getsemane
Jesus tas til fange
Jesus føres til øverstepresten
Øversteprestens forhør, Peters tredje fornektelse
Jesus føres for Det høye råd
Jesus dømmes til døden av Rådet
Rådet sender Jesus til Pontius Pilatus for
eksekusjon, Judas tar sitt liv
168. Jesus forhøres av Pilatus, han føres til Herodes
169. Pilatus dømmer Jesus til korsfestelse, gir Barrabas
fri
170. Soldatene spotter Jesus, fører ham til Golgata
155
171. Jesus korsfestes og dør
172. Jesus gravlegges
173. Vaktstyrker vokter graven
Jesu oppstandelse og himmelfart
174.Jesus er stått opp fra de døde, møter Maria
Magdalena
175. Øversteprestene sprer falske rykter
176. Disiplene får høre om oppstandelsen, tror det ikke
177. På veien til Emmaus
178. Jesus viser seg for disiplene
179. Jesus overbeviser tvileren Tomas
180. Jesus møter disiplene ved Tiberiassjøen
181. Jesus og Simon Peter
182. Møtet på fjellet, misjons- og dåpsbefalingen
183. Jesu himmelfart
*****************************
156
Joh. 20, 30/31 og 21, 25b:
Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke
er skrevet om i denne boken. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting,
tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte
skrives. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er
Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn
157
Kanondannelsen
Nye T.:
Marcion Tatian
140
170/450
Matteus
Markus
Lukas
X
Johannes
Ap. gj.
13
10
Paul brev Paul b
Hebr. br.
Jakobs br.
1. Pet. br.
2. Pet. br.
1. Joh. br.
2. Joh. br.
3. Joh. br.
Judas br.
Joh. Åp.
Diatess
Diatess
Diatess
Diatess
X
12
Paul b
X
Ireneus Tertullian Klemens
180
200
200
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
(X)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Origenes
220
Eusebius
303
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
(X)
(X)
X
(X)
X
(X)
(X)
(X)
X?
X
(X)
X
(X)
X
(X)
(X)
(X)
X(X)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Apokr.
Peter’s
Åpenb.
Barnabas
brev
Didache
Herm.
Hyrdeb
1. Klem.
brev
Hebreerevangel.
Egypterevangel.
X
X
(X)
(X)
X
X
(X)
(X)
(X)
(X)
X
(X)
X
X
158
(X)
Syn. Rom
382
Den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort
159
160
161
162
163