REPORTASJE 16 Helgelands Blad 30. august 2010 HORVA 2010 GRØDE: Juni Dahr bruker gjerne teaterstykket «Markens grøde» i kampe Teater for leve MAGISK. I helga ble en låve på Ny Jord utenfor Sandnessjøen forvandlet til en magisk teatersal. På plakaten: «Markens grøde», skåret over den berømte romanen som førte til at Knut Hamsun i 1920 fikk Nobelprisen i litteratur. Sentralt i stykket står Juni Dahr (57), som en av kreatørene bak, kunstnerisk leder for kompaniet Visjoner Teater, og – ikke minst – skuespiller. Nå er forestillinga lørdag akkurat over. I halvannen time – uten pause – har Dahr vært i konstant nærkontakt med publikum, kun sammen med medspilleren Gard B. Eidsvold – han som bureiseren Isak Sellanrå, hun som Inger, merket på kropp og sjel av hareskår. Ei intens og fartsfylt forestilling, hvor de ved hjelp av enkle rekvisitter – en planke, ei bjelle – får hus til å reise seg og sauer og kyr til å fare over gårdsplassen. Men like etter at den siste publikummeren har gått ut etter å ha takket for en flott opplevelse ser Juni Dahr uforskammet frisk ut, der hun står ved utgangsdøra. – Det går bra, smiler hun, og tar seg en slurk vann. PÅ LÅVEN. Låven på Ny Jord tilhører gårdbrukerparet Arnt Ove Eide og Kirsti Hesjevik, begge aktive i Skjæringen Amatørteaterlag. Sammen med resten av laget har de gjort en stor jobb med å legge til rette for «Markens grøde». Langs begge langveggene har publikum sittet i tre rader med myke høyballer som sitteunderlag. – Det har vært inspirerende og morsomt å være her. Det er gjort et så godt arbeid i forkant, roser Juni Dahr. Dette er ikke første gang hun har spilt teater på en låve. Over hundre ganger har «Markens grøde» blitt oppført siden første oppsetting i 2005. Det var i Harstad under Festspillene i Nord-Norge. At det ble låveteater var egentlig litt tilfeldig, forteller hun. – Jeg hadde ikke lyst til å spille i et kulturhus, der er du så langt unna publikum, og tenkte på forskjellige andre muligheter. Så endte det opp med en låve, og slik har det vært siden. Vi har sagt nei til å sette opp «Markens grøde» i kulturhus. Konseptet er låve, sier Dahr. LÅVENETTVERKET. De rundt hundre oppsetningene er fordelt på 25-30 forskjellige spillesteder, og stadig kommer det forespørsler fra nye. Det har gitt 500 på låven PUBLIKUM: 190 på låven fredag, 180 lørdag, 127 søndag – totalt rundt 500 personer så «Markens grøde» i løpet av helga. – Det er vi godt fornøyd med, sier gårdbruker Arnt Ove Eide. FAKTA Juni Dahr ■ Skuespiller født i 1953, utdannet ved Statens teaterhøyskole. ■ Var i 12 år ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen. Deltok også i film og i Fjernsynsteatret. ■ Fra slutten av 1980-tallet valgte hun å løsrive seg fra institusjonsteatrene, og tok steget til å bli uavhengig skuespiller. ■ Er i dag kunstnerisk leder og skuespiller ved teaterkompaniet Visjoner Teater. (Kilder: wikipedia.no og dahr.no) Jeg synes at vi skal bo i distriktene, og skjønner ikke hvorfor alle skal bo i byene. Juni Dahr, skuespiller støtet til noe som må være et ganske originalt innslag i teaterverdenen: Et eget låvenettverk, som først og fremst består av bønder som kan tenke seg å jobbe med kulturbasert næring. – Nettverket har oppstått fra bøndene vi har vært hos, og er helt i startfasen. Alle som vi har vært hos vil bli innkalt til et møte i januar. Der vil vi oppsummere og samle erfaringer, forteller Dahr. – Så dette handler også om distriktspolitikk? – Jeg synes dette er distriktspolitikk. Og det er kjempeviktig. Jeg synes at vi skal bo i distriktene, og skjønner ikke hvorfor alle skal bo i byene. Vi ser det når vi er ute og reiser: Distriktene har kvaliteter bymenneskene har mistet, svarer Juni Dahr. Og forteller om bestillinga de fikk fra folk i Tinn kommune da en skole skulle legges ned: «Markens grøde» skulle brukes som en del av mobiliseringa mot nedlegging. – Det er fantastisk at ei teaterforestilling kan være med på å sveise ei bygd sammen. – Kan «Markens grøde» sees på som et handslag til kampen for levende bygder? – Det kan man godt si. Jeg synes det er rart at ikke flere har tatt tak i det politiske ved forestillinga. Det foregår jo sentralisering hele vegen, hvor folk ikke skal bo på landsbygda, svarer hun. Og legger til, med et smil: – Jeg kommer fra Oslo, men jeg er en bygdesjel. Men jeg er gift med en nordlending. – Det hjelper på? – Det hjelper på! KLASSIKERNE. – Nå skal jeg hjem og lese pensumet fra videregående! Kommentaren ble overhørt da en publikummer var på veg ut fra låven BYGDESJEL: – Jeg kommer fra Oslo, men jeg er en bygdesjel, sier Juni Dahr. I helga var hun med på å lørdag. For «Markens grøde» er jo nettopp en av de klassiske romanene som gjerne står på pensumlista til norske skoleelever. Og som mange kanskje glemmer etterpå? Juni Dahr synes i alle fall at det er flott å få bringe klassikerne ut til folket. – Dette er en måte vanlige folk kan få høre klassikerne på nytt på. Og jeg tror terskelen for å gå på ei teaterforestilling er lavere når den settes opp i et slikt lokale. Teater er for folk. Ikke noe Helgelands Blad 30. august 2010 REPORTASJE 17 en for levende bygder. Nå er hun i gang med et eget låvenettverk. nde bygder LOKK: Juni Dahr lokket publikum inn med ei kubjelle før «Markens grøde» startet. ALLE FOTO: LEIF STEINHOLT PÅ LÅVEN: Låven på Ny Jord var omgjort til en intim teaterscene i helga. ISAK: Gard B. Eidsvold har rollen som Isak Sellanrå i «Markens grøde». trekke 500 mennesker til teateroppsetninga «Markens grøde» i en låve på Ny Jord utenfor Sandnessjøen. som skal befinne seg langt oppe på en scene, bak kulisser og masse sminke, sier hun. I utgangspunktet skulle «Markens grøde» kun settes opp under Festspillene. Slik ble det altså ikke. – Hvor lenge kan dere holde på? – Det har veldig mye å gjøre med interessen fra publikum. Så lenge publikum vil se oss er det gøy. Og Gard og jeg har en stor kjærlighet til denne forestillinga. Så lenge det er fint lever den videre. – Det er mange låver i Norge? – Det er mange låver i Norge! Slik det ser ut nå har vi invitasjoner til låver i mange år. Tekst og foto: Leif Steinholt [email protected] 75070383 APPLAUS: Etter forestillinga lørdag var det stående applaus, og blomster fra ordfører Stig Sørra.