Sørøya - Den grønne øya i nord NO
Foto Tor Harry Foto TorBjørn Harry Bjørn – den grønne øya i nord Friluftsliv som merkevare og identitet Hammerfest kommune har mange «naturklenodier og skatter» som har vakt begeistring og glede i generasjoner og hatt stor betydning for manges identitet og livskvalitet. I Hammerfest (og på Sørøya) oppgir mange den vakre og allsidige naturen som en av årsakene til at de blir boende nettopp her. Hammerfest kommune har som mål å ta vare på naturperlene og attraksjonene, gjøre dem synlige og presentable, både for egen befolkning og tilreisende. Vi tenker offensivt og langsiktig for å gjøre friluftsliv til viktig politikk og konkret handling. Løft blikket. La deg trollbinde av de uendelig mange kontrastene og naturherlighetene vi har her i Hammerfest kommune. Storm på yttersia. Lille Kamøya i bakgrunnen. Foto Fredrik Neregård Alf E. Jakobsen ordfører Bolyst! Hva er det med nordre Sørøya som gjør at så mange reiser dit? Kan det være at aktiviteter som jakt, fiske, fjellturer, fjæraturer, bærplukking, fjordfiske, roturer med unger, grilltur med venner, bading på strender, bryllup og bursdager, aktivitetsdager og sosiale møteplasser gjør at vi rett og slett trives? Svaret på spørsmålet er ubetinget JA med store røde, blinkende bokstaver. Trivsel og bolyst kan ikke måles i kroner og framkommer derfor ikke i noen budsjetter, men er en viktig variabel for at folketallet i en kommune skal øke. Noen av oss er så heldige at vi har røtter og tilknytning til stedene på nordre Sørøya. Når vi er der, lærer vi blant annet videre til neste generasjon hvordan man tar vare på og forvalter naturressursene. Verdien av at en 10–12-åring kan lage blåbærsaft, fiskekaker av egenfiska hyse, blande olje i bensintanken, fortøye småbåten, vurdere været og bekledning, tenne et bål, håndtere et fiskesnøre, sløye fisken osv, er heller ikke synlig i et budsjett. Men dette er altså kunnskaper om kystkulturen som i seg selv er viktig, og som i neste omgang bidrar til at disse unge vil hjem igjen etter endt utdannelse. Ingrid Petrikke Olsen Hellefjording Sørøya Nordre Sørøya Klima og geologi Tarhalsen Fyrvokterveien Kjøttvikvarden Bondøya Sagnlandet Bondøya Lille Kamøya Store Kamøya Flora & fauna Rein Spor fra eldre tider Mefjord Vassvika Sandfjellet Akkarfjord Gamvik Gjestegård Finvik & Storsand Innovativ fjellturisme Kilder Viktige adresser 4 6 7 8 10 12 15 16 18 21 22 24 24 25 26 28 30 33 34 36 38 39 Idé- og prosjektansvarlig: Tom Eirik Ness, miljøvernrådgiver © Hammerfest kommune 2013 Design og produksjon: Grafika AS, 468 11 000 Sørøya – den grønne øya i nord Sørøya! Har du vært der? Prøvd å stå midt i den barske og fascinerende naturen overveldet av inntrykk? Har du luktet havet som omkranser alt og er den eneste riktige veien til og fra? Har du utforsket det enestående kystlandskapet i det uforutsigbare været? Har du sett lyset skifte foran øynene dine? Har du frydet deg over midnattssolens magiske lys? Har du hatt følelsen av å være et sted ingen har vært før deg? Ingen kø av turister, kun turgåere som deg på jakt etter den helt spesielle opplevelsen. Sørøya har alt det, og mer til. Kjøttvika. Foto Steingrim Fauske 4 Nordkapp Skarsvåg Nordre Sørøya Akkarfjord Lopphavet Kanis Laukøya Akkarvik Skjervøy Hansnes Kågen E6 Alteidet Ulls fjord en Tromsø Kvaløya Vestertana Skaidi Laksefjordbotn Borselv Tana E175 E6 Varangerbotn E6 E6 Rafsbotn Alta Lakselv Sørstraumen Porsangmoen Nordre Sørøya, Store Kamøya, Lille Kamøya og Bondøya Koppangen E L S O L ørøya ligger akkurat der hvor Finnmarkskysten begynner å dreie østover, rett vest for Hammerfest – langt ute der storhavet hersker, på 70 grader og 40 minutter nordlig bredde. Sørøya er med sine 812 km² Finnmarks største øy og Norges fjerde største øy, og er delt mellom Hammerfest og Hasvik kommuner. Sørøya kalles den «grønne øya i nord» på grunn av den intense grønnfargen om sommeren. De få veiene som finnes her går gjennom storslåtte landskaper. Velger du en avstikker til fots finner du gode fiskevann, idylliske småplasser, «laguner» med hvite strender av skjell og korallsand. Gjennom alle tider har båten vært eneste adkomstmulighet her, og den dag i dag er veinettet på øya beskjedent. Du kommer deg hit med hurtigbåt fra Hammerfest eller ferge fra Øksfjord (Loppa kommune). Til tross for beliggenheten finner turister og besøkende veien til Sørøya. Det er mange grunner til å reise hit: de berømte hulene der folk overvintret under krigen, helleristningene og hustuftene på Slettnes, de lange sandstrendene, Sandfjellet i Gamvika, de sjeldne steinartene (ametyst, gabbro, sodalitt), havfiskemiljøet i Sørvær, Kjøttvikvarden og fyrvokterveien, de store sel- og sjøfuglkoloniene, det storslåtte kystlandskapet osv. H Austertana Smalfjord Kunes Storslett Iddonjargga Bekkarfjord Bossekop E6 Uløya Sør-Lekangen Smørfj. Olderfj. Veidnes Talvik Burfjord Øksfjordhamn et Grøtsund Smørfjord Re pp arfj . e Lill Reinøya Straumen Grøtfjord E69 Øksfjord Loppa n ge an æn Kv Skarsfjord Ringvassøy Bergsfjord Altafjorden Vannvåg Sandland Andsnes Årvik Arnøya Store Tamsøya Kvaløya Va rg su nd et Fu glø ysu nd Helgøya Rebbenesøya Vanna et nd su NordKvaløya Stj ern Stjernøya Store Kvalfjord su nd et Sildra Hammerfest gen san Por Seiland gn Ro Mevær Ivarsfjord Rev sbo tn 94 Kjøllefjord Nordmannset Kvalsund Hasvik Fugløya Grøtøya en Straum t de un ys rø ø S Kårhamn Breivikbotn Honningsvåg Havøysund Laksefjor d Langstrand Sørvær Gamvik Po rsa ng en Sa nd øy fj. . efj bb Ko Dø nn es fj. Rolvsøysundet Lille Kamøy en ord øfj Sn Rolvsøy Bondøya Store Kamøy E69 Kamøyvær Måsøy Tufjord Mehamn Gjesvær Hjelmsøya Ingøy Tanafjo rden Fruholmen fyr avområdet (Barentshavet) på yttersiden av Sørøya huser enorme naturverdier både over og under overflaten. Her finnes noen av verdens største fiskebestander, unike korallrevområder (kaldtvannskoraller) som er vernet, tareskoger, mye sel, store sjøfuglekolonier, og petroleumsfel- K Barentshavet Forvaltningen av Barentshavet har stor nasjonal og internasjonal symbolverdi. Målet er å skape et forvaltningsregime som gjør oss i stand til å møte de nye utfordringene som løper sammen med åpningen av Barentshavet for olje- og gassindustrien. tene Goliat og Snøhvit. På en godværsdag kan man se blåsten etter storhvalene som beiter her ute i «den blå åkeren». Makrell og russerkrabbe er nye arter her som har innvandret i løpet av de siste tiårene. De store grunnområdene på yttersiden av Sørøya er viktige fiskefelt for fiskerinæringen, og her tas det hvert år store fangster av torsk (barentshavskrei) og andre arter. 5 Nordre Sørøya Nordre Sørøya – den grønne øya i nord. Foto Ivar Greiner – et område med store landskapskvaliteter N ordre Sørøya med Akkarfjord, Storsanden, Sandfjellet, Gamvik, Staurfjellet, Mefjorden, Kjøttvika, Vassviknæringen, Kjøttvikvarden og Tarhalsen betegnes av mange som selve «indrefileten» av kystnatur i Hammerfest kommune, et område med store landskapskvaliteter, rik på flora og fauna, kulturminner og geologiske severdigheter. De få veiene som finnes her går gjennom et storslått landskap. Velger du en avstikker til fots, finner du idylliske småplasser, hvite strender av skjell og korallsand, et helt fjell av sand (Sandfjellet), sjøfuglkolonier, kulturminner, sjeldne planter osv. Området er stort og meget varierende, 6 og utgjør en geografisk enhet som skiller seg ut fra resten av Sørøya i topografi og naturlandskap. Klima & geologi – kjølig og svakt oseanisk Klimaet på Sørøya er kjølig og svakt oseanisk. Middeltemperaturen for juli er 11,3 grader, mens den kaldeste vintermåneden har en middeltemperatur på 5,3 grader. Normal årsnedbør er på 736 mm. Sørøya er rik på mineraler og har mange sjeldne bergarter som ametyst, gabbro og sodalitt med flere. Nord Se oftere mot nord Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, Sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord. Rolf Jakobsen 7 Tarhalsen fyrlykt, det nordligste punktet på Sørøya. Kjøttvikvarden i bakgrunnen. Foto Tor Harry Bjørn T arhalsen! En besøkende vil i første rekke feste seg ved den praktfulle naturen, det steile kystlandskapet og motsetningene som skapes av dette møtet mellom sjø og fjell. Tarhalsen er den ytterste utposten på Sørøya. For den som elsker utsynet og det frie hav, motsetningene som skapes i møte mellom sjø og fjell, er Tarhalsen stedet. Her ute regjerer storhavet og man føler seg liten i slike omgivelser. Tarhalsen er sjøfuglenes rike, og ved fyrlykta hekker det om sommeren en stor koloni med gråmåke og svartbak. Tarhalsen består av gammelt grunnfjell som er sterkt erodert. Terrenget er bratt og kupert og eneste adgang dit er Fyrvokterveien som starter på Høgfjellet (290 moh) ved Tarhalsen. Tarhalshytta. Foto Tor Harry Bjørn 8 Tarhalsen – for den som elsker utsynet og det frie hav 9 Utsikt fra Fyrvokterveien. Store og Lille Kamøy i bakgrunnen, Bondøya aller ytterst. Foto Tom Eirik Ness Fyrvokterveien – en spektakulær vandrerveg langs kanten av Barentshavet Hammerfest kommune har i samarbeid med Hammerfest Industriservice as og Kystverket for Troms og Finnmark restaurert den gamle Fyrvokterveien (stien) på 10 Tarhalsen i 2007–2009. Formålet med prosjektet var å legge til rette for friluftsliv og infrastruktur for opplevelsesturisme. Resultatet har blitt en spektakulær vandrerveg langs kanten av Barentshavet, og prosjektet har i ettertid åpnet området for lokalbefolkningen og turister. Stadig flere av dem finner veien ut hit. Ca. 200 meter med «rekkverksspagetti». Foto Tom Eirik Ness Fyrvokterveien ble bygget av Tarhalsen fiskarlag i 1932–33 på oppdrag for fyrdirektøren. Formålet var å bygge en sikker helårs gangvei/sti for fyrvokteren som passet fyrlykta på Tarhalsen. Den første fyrlykta på Tarhalsen ble tent i 1933. Fyrvokterveien er ca. 3 km lang. Den begynner på Høgfjellet (290 moh) ved Tarhalsen og går ut til fyrlykta på Tarhalsens endepunkt. Den «nye» Fyrvokterveien består i dag av nytt rekkverk (ca. 3 km), fem trappe- stiger og en turhytte (Tarhalsenhytta) på Tarhalseidet. Hytta er åpen for allmenn bruk, og er rikt utstyrt med vedovn, tre køyeplasser, bord og sittebenk. Det er ca. 9 km (luftlinje) fra Akkarfjord til fyrlykta på Tarhalsen. 11 Kjøttvikvarden – et monument over vår gamle kystkultur H øyt mot himmelen, helt nord på Sørøya på det 319 meter høye Kjøttvikfjellet ruver det eldste byggverket i Hammerfest kommune – Kjøttvikvarden. Dette landkjenningsmerket – eller «anduvningsmerke» som det het opprinnelig – ble etter befaling av den «Kongelige Norske Regjerings Marine Departement» oppført i 1853 av et arbeidslag fra Volda på Sunnmøre under ledelse av en av Fyrvesenets pionerer, Ole Gammelsen Mork. Dette kunstverket av en steinkonstruksjon er med sine 12,5 meter landets høyeste steinvarde. Den sjeldne plasseringen gjør den til et godt synlig seilingsmerke på lang avstand. Kjøttvikvarden har stått uten tilsyn og vedlikehold i over 150 år. Varden er vernet etter «Kystverkets Landsvernplan for Maritim Infrastruktur». Hvert år, første søndag i august, arrangerer Hammerfest kommune i samarbeid med Akkarfjord bygdelag turmarsj til Kjøttvikvarden. Arrangementet er veldig populært og har bidratt til å skape økt fokus på friluftsliv i Hammerfest kommune. Ved Kjøttvikvarden kan du nyte utsikten mot Barentshavet i fullt monn, Utsikt fra Kjøttvikfjellet, ved Kjøttvikvarden. Staurneset i bakgrunn. Foto Tom Eirik Ness 12 og mot naboøyene, Rolvsøya og Ingøya i Måsøy kommune, Skipsholmen, Revsholmen, Store og Lille Kamøya og Bondøya i Hammerfest kommune. K jøttvikvarden sto ferdig den 13. september 1853. Den var – og er – en sjeldenhet i sin form, størrelse og beliggenhet, så vel i norsk som i internasjonal sammenheng. Bygget av stein fra Kjøttvikfjellet. Kjøttvikvarden kan sees ca. 4 mil (landmil) til havs. Kjøttvikvarden (1853), et monument over vår gamle kystkultur. Foto Tor Harry Bjørn 13 Havørn. Foto Tor Harry Bjørn Fuglereservat Hammerfest kommune har fremmet et forslag (i 2010) til Fylkesmannen i Finnmark og Direktoratet for naturforvaltning om at Bondøya, Skipsholmen og Revsholmen (Hammerfest kommune) vernes som fuglereservater etter § 37 i naturmangfoldloven. Formålet med et vern er å sikre de store sel- og sjøfuglkoloniene der mot eventuelle naturinngrep i fremtiden, samt å heve områdenes status utad for oljevernberedskap, forskning og undervisning. Forslaget er oversendt Fylkesmannen i Finnmark til vurdering. 14 Bondøya N – den ytterste utpost ordvest av Sørøya ligger Bondøya, en liten «fjellknatt» ute i storhavet ca. 1,2 km lang, 400 meter bred og 120 meter høy. Navnet sies å stamme fra middelalderen da en mann ved navn Arne Bonde fikk bruke øya til utslått, egg og dunvær. Bondøya er den ytterste utposten i Hammerfest kommune og bare en sjelden gang er havet så rolig her at man kommer i land. Bondøya er selenes og sjøfuglenes rike. I februar til april hvert år samler det seg en stor koloni med havert ((en selart) som kommer for å kaste (føde unger) og beite på de rike fiskeressursene på yttersiden av Sørøya. Mange av selene kommer langveis fra, helt fra Midt-Norge (Trøndelagskysten) og Kvitesjøen i Nordvest-Russland. Høyarktiske selarter som hvalross, klappmys og grønlandssel er observert her ved flere anledninger. Bondøya. Foto Geir Systad 15 Sagnlandet Bondøya – vårt lokale Atlantis O mkring Bondøya ligger en hel del grunner og skjær, hvor det etter sagnet skal ha vært et stort landområde med mye folk. De levde av fiske og hadde det godt. Dit kom en gang en fattig sjøsamegutt. Han ble vel mottatt og innbyggerne ville ikke gi slipp på ham. Siden de var snille mot ham, likte han seg godt og slo seg til ro der. Sagnet forteller videre at folkene som bodde på Bondøya hadde egne fartøyer som de brukte å føre fisk med til Bergen. Da gutten ble voksen ble han skipper på et av dem. Et år dro tre jekter fra Bondøya til Bergen og sjøsamen var med som skipper. De kom vel frem og fikk solgt fisken. Men da de var ferdig og skulle dra hjemover, ville han ikke forlate byen. Han slo seg på en rangel der og var ikke til å få av gårde. Det samme hvor meget de andre truet og bad, så ville han ikke reise. – De kunne reise i forveien, sa han. Han skulle nok finne veien tilbake. Så måtte de andre reise. Men før de skiltes, sa de til ham at han fikk nå se å komme seg tilbake til Bondøya igjen. Han ble i Bergen til sent på høsten. Så dro han nordover og kom også lykkelig og vel dit hvor Bondøya skulle ligge. Men da var den store øya forsvunnet, og igjen var bare det som nå er der og noen skjær og grunner. Det ble et forferdelig uvær og de kunne ikke føre seil. Båten han var med drev i land på Ingøy og bare denne samen ble reddet ved forliset – så han kunne fortelle sin historie. Ennå etter flere år kom det brev fra Bergen adressert til Bondøya. Piratvirksomhet Det finnes en skillingsvise bygget over en faktisk historie for to–tre hundre år siden om et skipsmannskap som drev piratvirksomhet i Vest-Finnmark, og som en tid kan ha holdt til på Bondøya – for i opplysninger i skillingsvisen heter det bare at de holdt til et sted utenfor Sørøy. Havert (gråsel) på Flatskjeret ved Bondøya. Foto Per Hanasand 16 Sel & sjøfugl B ondøya har et rikt og variert fugleliv med sterke bestander av arter som gråmåke, svartbak, krykkje, lundefugl, teist, storskarv og småskarv. Bondøya er en særlig viktig hekkekoloni for de store måkeartene, og for teisten. Havørn og kongeørn er vanlige å se her, spesielt om våren, når de jakter i de store sjøfuglkoloniene. Havhest er en sjelden hekkefugl i Finnmark, og Bondøya har en liten, men fast hekkebestand. Av andre sjeldne arter som hekker her kan nevnes vandrefalk og havsvale. Østsiden av Bondøya har et rikt jordsmonn og av blomsterplanter kan nevnes skjørbuksurt som er en vanlig art her. Bondøya med omkringliggende skjær, dvs. Flatskjæret og Rundskjæret, er viktig hvile- og kasteplass (fødeplass) for havert (gråsel). Om våren, spesielt i mars og april, er det vanlig å se mye havert her som ligger og hviler på skjærene. 17 Lille Kamøya – Norges største hekkebestand av småskarv (toppskarv) L ille Kamøya ligger ved Store Kamøya, midt mellom Bondøya og Sørøya. Her hekker mye sjøfugl, blant annet en stor 18 lundefuglkoloni på flere tusen par, og Norges største koloni med hekkende småskarv (toppskarv). Her hekker også flere mindre kolonier med krykkje, alke og lomvi – og polarlomvi er observert der. Lille Kamøya er òg leve- og kasteområde for havert og steinkobbe. Kongeørn og havørn er et vanlig syn her, de hekker nær ved de store sjøfuglkoloniene på Lille Kamøya, Bondøya og Tarhalsen. Havsula fra den store kolonien på Gjesværstappen (Nordkapp kommune) er av og til innom på besøk. Lille Kamøya er fredet som fuglereservat etter naturvernloven, og all ferdsel på land er forbudt i hekketiden. Lille Kamøya er bratt med en lang fjellkam av topper (som en kam). I eldre tider har folk fra yttersiden av Sørøya slått gress i de bratte liene på sørsiden av øya. Småskarv (toppskarv) på Gamviksskjæret. Lille Kamøya i bakgrunnen. Foto Tor Harry Bjørn 19 Store Kamøya Store Kamøya (til venstre), Kamøysundet og Lille Kamøya. Bondøya i bakgrunnen. Foto Tom Eirik Ness 20 – ble betraktet som ubeboelig for folk om vinteren S tore Kamøya ligger på yttersiden av Sørøya, like ved Lille Kamøya, og bare et smalt sund skiller øyene. Sundet er grunt og trangt, og her kan strømmen gå stri som en elv. På nordenden av Store Kamøya i Sørbukta har det vært fast bosetting fra 1923 og frem til slutten av andre verdenskrig. (I 1948 ble bolighuset revet og flyttet til Hammerfest). Her finnes gammel slåttemark, og grunnmurene etter boligen og fjøset står der fortsatt. Nede ved havet i Sørbukta er det bygget en molo som er muret opp av naturstein – et kunstverk av en steinkonstruksjon. Det er òg funnet steinaldertufter på nordog østsiden av øya. Like ved Sørbukta er det en stor steinur som består av kjempesvære blokker. Under evakueringen av Finnmark, mot slutten av andre verdenskrig, overvintret lokalbefolkningen i Sørbukta under de største steinblokkene i ura. Store Kamøya er fjellrik og høyeste punkt er på 402 moh. Den store steinura ved Sørbukta hvor lokalbefolkningen overvintret. Foto Tom E. Ness Bilde fra gården på Store Kamøya, sommeren 1948. Foto Olvar Karlsen 21 Flora & fauna – helt fra Sibir og Kvitesjøen for å overvintre Sørøya har et rikt og variert fugleliv med arter som havørn, kongeørn, tårnfalk, dvergfalk, vandrefalk, ravn, kråke, lirype, fjellrype, ringtrost, tyvjo, fjelljo, boltitt, brushane, heilo, terner, tjeld, rødstilk, krikkand, svømmesnipe, småspove, smålom, gråmåke, fiskemåke, svartbak, krykkje, storskarv, småskarv, teist, lundefugl, lomvi og alke osv. Mange av dem hekker i store kolonier på yttersiden av Sørøya, på Bondøya og Lille Kamøya med flere. Av sjeldne arter som er påvist hekkende her, kan nevnes havsvale, havhest og storjo. Havhest og havsvale er sjeldne hekkefugler i Finnmark og Bondøya har en liten, men fast bestand av begge artene. Storjo (høyarktiskart) er òg påvist hekkende på nordre Sørøya. 22 De store grunnområdene på yttersiden av Sørøya ved Gamvikfjorden, Gamvikskjæran (holmene), Finnfjorden og Finnfjordnæringen, Store og Lille Kamøya, og Bondøya, er landets viktigste hekkeområder for teist med tusenvis av par. De fleste av teistene overvintrer også i dette området. Her beiter også mange av de lundefuglene som hekker på Lille Kamøya og Bondøya. Samtidig utgjør dette havområdet det viktigste beiteområdet for landets største småskarvkoloni (toppskarv), som også ligger på Lille Kamøya. I vinterhalvåret overvintrer det et betydelig antall arter som praktærfugl fra Kvitesjøen i Nordvest-Russland, og ærfugl fra Svalbard (Spitsbergen ea). Området er også vertskap for sjeldenheter som gulnebblom, som trekker helt fra Sibir for å overvintre her. Dette er den største av alle lomartene og den hekker langt øst i Sibir. Hver høst trekker om lag 90 % av bestanden mot kysten av Finnmark og Nord-Norge for å overvintre. Sørøya er òg et viktig hekkeområde for flere arter av vannfugler som smålom, storlom, siland, bergand, stjertand, krikkand, brunnakke, snadderand, toppand, stokkand, svartand, svømmesnipe, småspove, rødstilk og strandsnipe. Av andre arter som er vanlige her kan nevnes rødnebbterna, som hekker i store kolonier. Yttersiden av Sørøya er et viktig leveområde for selartene havert (gråsel) og steinkobbe. Høyarktiske arter som hvalross og klappmyss er observert her ved flere anledninger. Andre arter Hare, oter, røyskatt og mink er vanlige arter her og påtreffes over hele øya. Flora Den mest artsrike floraen finner man på sanddyneheiene og i bjørkeliene med innslag av en rekke kravfulle og til dels sjeldne arter som som blant annet brudespore, fjellkurle, lappøyentrøst og den sjeldne sumphaukeskjegg. På Sørøya finnes kalkrik fjellgrunn i området Vassviknæringen, Kjøttvikfjellet og Tarhalsen. Området blir tidlig snøfritt og domineres av artsrike plantesamfunn, med blant annet mye reinrose. I områdene Finvika, Gamvika og Gamvikdalen, Kjøttvikfjellet og Trollbuktfjellet finnes Sørøya har en artsrik flora med arter som: reinrose, fjellveronika, fjellpryd, bergveronika, flekkmarihånd, sauesvingel, slåttestarr, stivstarr, dvergbjørk, rabbesiv, fjellkvann, fjelltistel, blåbær, bergfrue, tettegress, blåklokke, myrhatt, geitrams, fjellkrekling, fjellbjørk, mjødurt, fjellsyre, fjærekoll/strandnellik, fjellpryd, blålyng, hvitlyng, snøsøte, fjellkurle, lappøyentrøst, sølvvier, lappvier, fjellmo (musøre), grønnvier, reinlav, torvull, fjelltimotei, harerug, strandnellik, flekkmarihånd, kattefot, skogstorkenebb, strandrug, jonsokblom, sætermjelt, kranskonvall, hvitbladtistel, rosenrot, rødkløver, stjernesildre, gulsildre, bergsildre, multe, strandrug, skjørbuksurt, brudespore, myrfiol, fjellfiol osv. større sammenhengende områder med intakt naturbeitemark. Områdene har vært beitet av sau og rein i mange hundre år. Sauehold og reindrift er viktig for å bevare den gamle naturbeitemarken på nordre Sørøya. 1 2 3 4 1: Rosenrot og skjørbuksurt. Foto Tom Eirik Ness. 2: Praktærfugl og vanlig ærfugl. Foto Geir Systad. 3: Hare er ikke en naturlig art på Sørøya, den ble satt ut på 1950-tallet. Foto Tor Harry Bjørn. 4: Sørøya har trolig Norges tetteste bestand av hekkende smålom. Foto Tor Harry Bjørn 23 Reinrose, en vanlig art på Sørøya. Foto Tor Harry Bjørn Kystrein. Foto Tor Harry Bjørn Spor fra eldre tider Rein – den har vært her helt siden istiden R ein er en vanlig art på Sørøya og den har vært her helt siden istiden og frem til i dag. Det finnes flere fangstanlegg for villrein med skyteskjul, fangstgraver, lagergroper og ledegjerder som bevitner det. Fangstanleggene antas å ha vært i drift helt fra steinalderen og frem til 1600-tallet. Det hersker noe usikkerhet omkring tamreindriftens begynnelse i Finnmark, men man 24 antar at denne begynte i tida etter at fangstanleggene gikk ut av bruk på 15–1600-tallet. Nordre Sørøya er i dag helårsbeite for en liten tamreindrift med tilhold i Akkarfjord. Reindrifta på Nordre Sørøya er unik i den forstand at antall dyr ikke overstiger beitegrunnlaget. Det finnes mange spor etter forhistorisk bosetting på Sørøya som strekker seg tilbake til de første pionerbosettingene for 10–11 000 år siden. Det er særlig ytterkysten som da ble tatt i bruk, selv om man trolig har skiftet oppholdssted etter jakta og fangstsesongens endringer. Boplassene ligger ofte åpent til, gjerne på et nes hvor man har tilgang til havet på flere sider, og med vid utsikt. Hovedfokus har vært på havets ressurser. Den karrige vegetasjonen som særpreger kystlandskapet på Sørøya gjør at sporene fra denne tiden ofte ligger oppe i dagen, eller like under tynne lag av mose og/eller lyng. Mefjord M efjord på nordre Sørøya er «et eldgammelt fiskevær som i gamle tider var besynderlig stort og vakkert», skrev presten Peder Harboe i sin rapport til kongen i København i 1727. Mefjord var det største og eneste kirkestedet i Hammerfest i middelalderen og regnes som «forgjengeren» til Hammerfest by (grunnlagt i 1789). Hvor lenge det har bodd folk på stedet er vanskelig å tidfeste, trolig helt siden vikingtiden. De eldste skattelistene fra – en gammel storhet 1520 viste at nesten fire prosent av de registrerte skatteyterne i Finnmark bodde i Mefjord. Stedet hadde sin storhetstid i middelalderen og trolig bodde det flere hundre personer her. Fiske var den viktigste næringsveien, og man hadde kort vei ut til de store fiskefeltene utenfor Sørøya. Årsaken til Mefjords forfall var at ti fiskebåter fra stedet forsvant på havet i løpet av en natt, og mesteparten av stedets fiskere omkom. Utover 1600- Den første traktoren på Sørøya. Foto Fredrik Neregård tallet synker folketallet i Mefjord, og Hammerfest overtar rollen som tingsted fra og med 1620. Mefjord har hatt egen kirke som ble revet i 1674, og man antar at den ble bygget en gang mellom 1250 og 1350. Den var da hovedkirke for bygdene på nordre Sørøya og i Hammerfest. Kjempegrava Mefjord. Foto Paul Nilsen Fra gammel tid er det kjent blant mefjordfolk at det finnes en haug som kan være skapt av folk. Denne gikk før i omtale som Kjempegrava. Haugen ligger på nordøstsiden av Fuglefjellet mot Mefjord. Om denne haugen er skapt av mennesket eller er et resultat av naturens luner, er uvisst. 25 Vassvika Vassvika i oktobersol. Foto Fredrik Neregård 26 Foto Fredrik Neregård 27 Ta av deg skoene og løp barbent ned Sandfjellet. Kjenn sanden, den er som balsam for kropp og sjel. Foto Tor Harry Bjørn Sandfjellet – et helt fjell av sand P å nordre Sørøya finnes flere større sammenhengende sandstrender, flygesandfelt og sanddynekompleks i Finvika (Storsanden), Akkarfjordeidet, Gamvika, Sandfjellet og Kjøttvika, som er velutviklet og har liten grad av naturinngrep. Sandfjellet i Gamvika er en unik naturformasjon som består av en hel fjellside på ca. 300 m med finkornet mineralsand (ispedd skjell og korallsandfragmenter), som fornyer seg selv ved spesielle vindretninger. Sandfjellet er en geologisk attraksjon som er unik i Norge. Sandfjellet, en unik naturformasjon. Foto Fredrik Neregård 28 29 Akkarfjord – et fiskevær med 80 innbyggere og to kameler A kkarfjord er en fjord på nordre Sørøya i Hammerfest kommune, kun 25 minutter med lokalbåten fra Hammerfest. Fjorden strekker seg 4 km til fiskeværet Akkarfjord, innerst i fjorden. De første opplysningene om stedet er i eldre tingbøker fra 1567, uten at det fremgår hvor mange som bodde der. Stedet har i dag ca. 80 innbyggere fra syv forskjellige nasjonaliteter (Norge, Tyskland, Belgia, Polen, Chile, Somalia, Romania), en skole med 11 elever, et fiskebruk med seks ansatte, to butikker og to kameler. Med sin nærhet til Hammerfest by, mange innflyttere og de gode fiskefeltene utenfor nordre Sørøya er Akkarfjordsamfunnet i god vekst. Akkarfjord var meget sentral i fiskerinæringa i Finnmark i perioden 1920–1987. Akkarfjord i den friske uværsblest. Foto Paul Nilsen Kamel i nord. Foto Spor Design/ Øystein Sætereng 30 31 Gamvik Gjestegård. Foto Paul Nilsen 32 Gamvik Gjestegård – 3 200 km nord for Antwerpen G ården Gamvik Gjestegård ligger i Gamvika på nordre Sørøya. Gården har vært i aktiv bruk til jordbruk og fiske i de siste 150 år. Høsten 1944 ble alt brent under evakueringen av Finnmark og gården ble bygd opp igjen på russisk drivtømmer som havstrømmene hadde ført med seg fra øst. Familien Smis fra storbyen Antwerpen i Belgia overtok gården i 2004 og driver nå gårdsbruk på permanent basis med sauehold og gårdsturisme som hovednæring. 33 Finvik & Storsand – en kilometer med hvit sandstrand F invik ligger ved nordenden av Storsanden (i Finvik) inne i Gamvikfjorden, ca. 5 km fra Akkarfjord. Stedet var bebodd helt frem til 1991, da flyttet den siste fastboende til Hammerfest. Finvik er en gammel jordbruksbygd med røtter helt tilbake til 16–1700-tallet, og sikkert før det. Den gamle slåttemarka er i dag leid av familien Smis i Gamvik. Mange av husene, som ble gjenreist etter andre verdenskrig, står der ennå og brukes i dag som ferie- og fritidsboliger. Storsanden er en ca. 1,3 km lang sandstrand bestående av mineralsand ispedd skjell og korallfragmenter. Stranden er et populært utfartssted for lokalbefolkningen i området, og stadig flere hammerfestinger finner veien ut hit. Mellom Storsanden og Akkarfjordeidet er det store sanddynevoller der det vokser strandrug. Om sommeren oppstår det lokale sandstormer her ved spesielle vindretninger. Til venstre: Finvik med Storsanden i bakgrunnen. Foto Tom Eirik Ness Til høyre: Storsanden, en kilometer med hvit sandstrand. Foto Fredrik Neregård 34 35 Innovativ fjellturisme – å heve kvaliteten på norske vandrerprodukt D en Norske Turistforening har i samarbeid med NCE Tourism – Fjord Norway, Nord Norsk Reiseliv AS, Fjell Norge og Innovasjon Norge utviklet en nasjonal standard for skilting og gradering av turløyper. Formålet er å heve kvaliteten på det norske vandrerproduktet samt bidra til å senke terskelen for deltagelse i naturbaserte aktiviteter og sikre gode naturopplevelser for Foto Tom Eirik Ness Generell Enkel Middels Krevende Ekspert Symbolene angir hvor krevende turene er. Sorte symboler på hvit bunn er generelle, dvs. ikke graderte. 36 både lokalbefolkning, tilreisende og turister. Hammerfest kommune har inngått et samarbeid med Hammerfest og Omegn Turlag og Hammerfest Turist om bruk av Innovativ fjellturisme sin standard ved skilting og gradering av alle turløyper i Hammerfest kommune (Sørøya, Kvaløya og Seiland). Nordlys over Sørøya. Gamvikvannhytta i forgrunnen. Foto Lars Mathisen 37 Kilder • NINA/Norsk institutt for naturforskning avd. Tromsø v/forsker Geir Systad og Karl Birger Strann. Rapport 444–2008: Overvåking av sjøfugl og akutt utslipp fra Snøhvit • Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest v/Hammerfest Lokalhistorielag, Øyfolket 2010 • Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold i Hammerfest kommune, 2012. • Sørøysund lokalhistorie av Rangvald Jacobsen. Hammerfest 1963. • Havets gull – Fiskekjøpere i Nord-Troms og Finnmark av Reidar Nielsen. Fiskeprodusentenes Fond 2012. • Tromura – botaniske undersøkelser i Finnmark v/Tromsø museum, 1994. • Ishavsfyr av Eli Johanne Ellingsve, Tapir Akademiske Forlag, Trondheim, 2012. • Karl J. Johansen, Akkarfjord (Hammerfest). Reidar Johansen, Akkarfjord (Hammerfest). Alvin Vaseli, Akkarfjord. Bruno Smies, Gamvik. Jørn Berg, Hammerfest kommune (Finvik). Øyvind Sundquist, Hammerfest kommune. Petter Næss, Mefjord. Paul Nilsen, Akkarfjord. Ellen Kvalsvik, Akkarfjord. Ann Kristin Kvalsvik, Akkarfjord. Tor Birger Jakobsen, Karmøy, Rogaland (fra Store Kamøya). Elin Albrigtsen, Akkarfjord Botanical Executions on the Sørøya (felthåndbok om planter på Sørøya) – et samarbeidsprosjekt mellom Hammerfest kommune, Kola Sciences Senter, avd. Kirovsk, ved forsker Natalia Koroleva og Barentssekretariatet (2011–2013). Foto Natalia Koroleva, illustrasjoner Alena Matveeva, Hammerfest. 38 Viktige adresser • Akkarfjord hostell (elevbedrift) [email protected] Tlf. 78 41 91 34/78 41 91 53 • Naturfoto v/Paul Nilsen, Akkarfjord. Tlf. 915 99 373 • Naturfoto v/Tor Harry Bjørn, Hammerfest, tlf. 934 90 883. www.bio-bjorn.no • Naturfoto v/Lars Mathisen, Hammerfest. Tlf. 900 54 851 • Johan Kvalsvik as v/Ann Kristin Kvalsvik, Akkarfjord, tlf. 907 21 527 • Livskunst I Nord Inspirasjon v/Ellen-Johanne Kvalsvik, tlf. 78 41 91 33 / 97002239, e-post: [email protected] • Akkarfjord forbrukerlag (dagligvarebutikk). Tlf. 78 41 91 27 • Akkarfjord Bygdelag Tlf. 78 41 91 40 • Bygderuta: BOREAL – Transport/Hurtigbåten (Mårøy), tlf. 489 94 323 • Ruteopplysning for Finnmark Tlf. 177 • Hammerfest kommune v/Servicekontoret Tlf. 78 40 25 00 www.hammerfest.kommune.no • Hammerfest kommune v/sektor for Plan og utvikling Tlf 971 98 795 / 78 40 25 54 • Hammerfest Turist Tlf. 78 41 21 85. www.hammerfest-turist.no • Rica hotell, Hammerfest Tlf. 78 42 57 00 • Thon hotell, Hammerfest Tlf. 78 42 96 00 • Småviltjakt & fiske. Finnmarkseiendommen: www.fefo.no – www.inatur.no. Servicetlf. 09975 • Hammerfest og Omegn Turlag http://hammerfest.turistforeningen.no/ • Sørøya Gjestestue, Sandøybotn Stedet for ferie, jakt og fiske v/Einar og IIona Røe. Tlf. 78 41 93 18 / 91 88 10 21. E-post: [email protected] www.gjestestua.no • Kulturbanken Galleri Tlf. 951 99 892. www.syvstjerna.no • Chroscinski Bygg AS v/Zbigniew Chroscinski. Tlf. 463 74 917. • Verdens nordligste as v/Sverre Gjørvad. Tlf. 906 01 117. E-post: [email protected] • BATO – båt, transport, aktivitet, opplevelse v/Svein Tore Paulsen. Tlf. 994 02 265. E-post: [email protected]. www.bato.no • Hammerfest Industriservice AS Meridiangt. 45, Hammerfest. Tlf. 78 42 73 00. www.hisas.no • Nordre Sørøy Næringsforening 9650 Akkarfjord Medlemsbedrifter: Akkarfjord Mekaniske Kjøkken Selskapsarrangement og catering v/Elin Albrigtsen. Tlf. 971 44 633, e-post: [email protected] Eidegården as Gårdsturisme under utvikling v/Geir Skoglund. Tlf. 452 03 714. Boks 726, 9487 Harstad. E-post: [email protected] www.facebook.com/EidegardenAs Gamvik Gjestegård v/Bruno eller Annemie. Tlf. 902 66 454/ 952 23 322, e-post: [email protected] www.gamvik-nordre.no Road-Runner Utleie av lyd, lys og lydtekniker v/Trond Hanssen. Tlf. 986 53 254, e-post: [email protected] Spor Design Profilering, kommunikasjon og design. Kamelbølgen. Kultur-, kurs- og konferansesenter under utvikling v/Øystein eller Oddveig. Tlf. 905 58 645/971 62 380. E-post: [email protected]. Facebook: Bor & Bestla Bakgrunnsfoto Fredrik Neregård 39 Fyrlykt Tarhalsen Grafika AS · 468 11 000 Tarhalsskjæran Nordre Sørøya Fyrvokterveien Drikkevann Dagligvarehandel Fornminne Gapahuk Gård/gårdsturisme Hurtigbåt Hammerfest–Akkarfjord Hytte, ubetjent – overnatting Kulturminne Utsiktspunkt Grotte Sykkelsti For vanskelighetsgrad, se side 36 Tursti For vanskelighetsgrad, se side 36 Informasjon Tarhalshytta (Tarhalseidet) Storbukta Vardbukta Høgfjellet Vardfjellet Kvitneset Kjøttvikvarden Havørn. Foto Tor Harry Bjørn Offentlig vei Turløyper Båtrute Nasen Vassvika 0 200 400 600 800 1000 m Kjøttvika Staurneset Vassviknæringen Multe. Foto Tor Harry Bjørn Staurfjellet Trollbuktvatnet Gamvika Trollbukta Gamvikvannhytta Trollbuktneset Gamvikvatnet Sandfjellet Mefjordvatnet Småskarv. Foto Tor Harry Bjørn Mefjorden Finvikneset Hamnefjellet Russevika Hamnevatnet Akkarfjord Finvika Eidet Storsand S Skole/overnatting Stornæringsbukta Fyrvokterveien. Foto Tom Eirik Ness Bismarvika Lillenæringsbukta
© Copyright 2024