Krotary - 2014 - Januar:

Krotary - 2014 - Januar:
6. januar: Hva driver vi med, har vi sovnet? - Terje Jansson innleder
Vi er 40 medlemmer og sliter med rekruttering. Gjennomsnittsalderen
stiger. For noen år siden var vi en aktiv klubb med mange prosjekter.
Ikke minst var vi aktive med turløypene på Kråkerøy i samarbeid med
Halvor Sødahl og vi fikk etablert Sansehagen på Solliheimen. Vårt
største prosjekt har vært Myggnettprosjektet i Kenya.
Løypene på Kråkerøy forfaller og vedlikehold av Sansehagen er det
noen andre som har overtatt
Hvor er vi nå, har vi sovnet?
Vi har mange interessante mandagsmøter med gode foredrag.
Vi står ved et veiskille. Skal vi fortsette som vi gjør?
Vi har alle et ansvar for å bidra med innspill for å øke aktiviteten i
klubben
Myggnettprosjektet.
Presidenten starter runden med å spørre om vårt bidrag med
Myggnettprosjektet. Skal vi overlate ansvaret til andre klubber eller skal
vi fortsette.
Kan vi være med å vedlikeholde myggnettene?
Det er vesentlig at vi tar en beslutning om vår deltagelse med
Myggenettprosjektet.
Innspill/svar:
* Vi har sammen med 14 andre Rotaryklubber i distriktet økonomisk
ansvar. Det er snakk om mye penger og stor innstats.
* Vi har vært med på å levere 12 – 13000 nett. Levetiden på et nett er 3 – 4 år. Og det ikke er
mulig fra klubbens side å være med på et vedlikeholdsprogram.
* Det kom forslag om at Myggnettprosjektet avsluttes og at det tas kontakt med samarbeidende
klubber om å de ønsker å overta/videreføre prosjektet.
Erik Skauen er glad for at tema om klubbens aktiviteter blir diskutert og at
Samfunnskontaktkomiteen må ta ansvar for å ta tak i disse spørsmålene. Han gir uttrykk for at det
er ønskelig med lokale aktiviteter.
Andre innspill:
* Vedlikehold av turstier på Kråkerøy. Om vi skal bidra med vedlikehold er det nødvendig å ta
kontakt med for eksempel Wiliam Guldrandsen som i egen regi(?) driver med dette nå. Finn
Gøranson, NTF, har fra tidligere god kunnskap om løypenettet på Kråkerøy.
* Vi bør vitalisere de prosjektene vi har før vi starter på noe nytt
* Kan vi bidra med noe på Store Råholmen eller Arisholmen?
* Engasjement med Tall Ships Races?
* Butikkene på Kråkerøy har sluttet å sende varer til kunder sine kunder. Er det noe vi kan gjøre?
Presidenten oppfordrer til å sende inn forslag til styret om nye prosjekter.
13. januar:
Hvem var Østfolds første stensamlere?
v/Roy Kristiansen
Presidenten åpnet møtet med vanlige klubbsaker. Konklusjonen fra forrige møte var.
- Tom tar kontakt med samarbeidsklubber vedrørende myggnettprosjekt, finne en eventuell
"motor" for å drive prosjektet videre.
- Sansehage, kan kombinere "pilsgjengen" med økonomisk støtte fra
Krotary?
- Mulig ryddeprosjekt i skjærgården
- Følge opp tidligere kart/tavler på nordenden av Kråkerøy.
Deretter slapp Roy Kristiansen til. Han refererte til Erling Johansens
mange funn på Kråkerøy og mente at de første beboerne, i stenalderen,
var de første sten/mineralsamlerne. Det er rike funn på øya, både ved de tre utgravde
stenalderboplassene og, ikke minst, i den øvre delen av Påskestien, hvor den gamle strandlinjen
er tydelig markert. Bruker; den "første" Kråkerøymannen, ca. 172 cm høy og rundt 60 år gammel.
Han var en storbruker av flint, til bl. a. pilspisser, økser, bor, spydspisser.
Roy ga oss eksempler på hva man hadde funnet hvor; Kopper fra bl.a. Gullholmen ved Refsnes,
Jeløy, at man utvant jern fra myrmalm, kvartskrystall fra Rakkestad, Beryll fra Råde, Monazitt fra
Kirkeøy, Euxenitt fra Buskogen, Kråkerøy. Videre fikk vi greie på at granitt egentlig består av
Feltspatt, kvarts og glimmer. Han har også oppdaget flere "nye"
krystaller, bl.a. Euxenitt på Buskogen , Kråkerøy. Iangreyitt fra
Herrebøkasa er det tredje funnet i verden. I tillegg er det her
funnet et nytt mineral, kalt Aspedamitt. Eksemplene var flere,
og som vanlig, godt dokumenterte. Etter Roys foredrag gikk vi
hjem, overbevist om at vår nære natur har langt mer å by på
enn man tidligere har ant. Man må bare ha øynene med seg og
være nysgjerrig nok!
20. januar: Kirkens bymisjon v/Per K. Skauen
Presidenten åpnet møte. Fremmøte siste møte var 62,2 %.
Dagens foredrag var ved Per Christian Skauen, leder for Kirkens
Bymisjon i Østfold og temaet handlet om deres arbeid i vårt fylke.
Per Christian Skauen vokste opp i Sør-Amerika og har senere
jobbet der og i Vietnam.
Kirkens bymisjon består av selvstendige stiftelser, totalt 11 i Norge. I
Østfold er nå virksomheten utvidet til Sarpsborg, Halden og
Moss. Målgruppen er mennesker som trenger en håndsrekning i en
periode og skal være et inkluderende fellesskap av mennesker. Det
er tilfeldig hvem som blir «utenfor», de fleste føler seg utrygge, har
en redsel for fattigdom og er fratatt følelsen av å komme videre.
Spesielt er utfordringene store i byene som vokser både i forhold til
utstrekning og innbyggere og flere faller utenfor, som igjen øker
behovet for en omsorgsinnsats.
I Fredrikstad har Bymisjonen flere tiltak gående. De har en kafe, hvor det er arbeidstrening og hvor
det serveres god, billig og næringsrik mat. Her er det også en møteplass for de som har behov for
det i høytider, som jul og påske.
De har «Pedalen» sykkelverksted og «Lønn som fortjent», en sentral som tar i mot oppdrag som
vask rydding, gressklipping etc.
Tilsvarende har Moss «Jobb 1» og Sarpsborg «Krambua» som pusser opp møbler.
Bymisjonen i Fredrikstad har også, i fellesskap med andre kirkesamfunn i byen, etablert et kapell
på brygga, ved siden av Litteraturhuset.
Krikens bymisjon er opptatt av at «ingen er bare det du ser», det er mange med erfaringer fra det
«skjeve liv» når det meste skal være i vater, og det er viktig og skape relasjoner og møte de som
trenger det, der de er.
Torill Øyvik
27. januar: Kaffemøte med film.
Tilstede: 26. Gjest: Even Jensen.
Presidenten åpnet med vanlige klubbsaker mens medlemmene mesket seg
kaffe/te og oppvarmede boller/wienerbrød som "kaffegjengen" hadde
skaffet frem.
Deretter var det tid for film: Egil hadde tatt opp og konvertert til "vanlig"
avspilling en film som NRK hadde laget i 1962 og som presenterte
Gamlebyen i all det prakt. Filmenble opprinnelig vist i forbindelse med at
"Sommeråpent" hadde startet turen Norge rundt her i byen. Etter den kom
noen "vanlige" bilder fra gamle og kjente
steder, med medfølgende mimring. Da
maten var spist, var møtet slutt og vi gikk
hjem!
Husker du da på Kråkerøy?
Vinteren -59/60 ble den første ”offisielle” skøytebanen,
laget av daværende Kråkerøy kommune, sprøytet ved
Solliheimen. Før hadde man gått på naturis, enten på
”Bauen”, Sørensendammene, ”Bassin” eller”Revabåsen”.
Nå ble det muligheter å gå på nesten helt ”flat” is, uten
humper eller sprekker som følger med naturisen. Mange
naturtalenter innen ishockey, som var en ny og
stadig mer populær sport, ble oppdaget her.
Hvor i all Kråkerøy....
Øyas mest trafikerte veistrekning sees her. Bilen i bildet var nesten
som en institusjon å regne. men som skjedde det en radikal
omlegging på øya, og så ble det veldig stille...
Det norske språk, i utvalg:
Den samme Guttormsen var forresten så sprek at han føk opp på bordet og demonstrerte
muskelbruk, men så er han da også som de fleste skikkelige folk fra Fredrikstad sønn til
ligningssjefen.
Demokraten.
Skyldes dette at det er få skikkelige folk i Fredrikstad eller en særdeles aktiv
ligningssjef?