Krotary - 2014 - Januar: 6. januar: Hva driver vi med, har vi sovnet? - Terje Jansson innleder Vi er 40 medlemmer og sliter med rekruttering. Gjennomsnittsalderen stiger. For noen år siden var vi en aktiv klubb med mange prosjekter. Ikke minst var vi aktive med turløypene på Kråkerøy i samarbeid med Halvor Sødahl og vi fikk etablert Sansehagen på Solliheimen. Vårt største prosjekt har vært Myggnettprosjektet i Kenya. Løypene på Kråkerøy forfaller og vedlikehold av Sansehagen er det noen andre som har overtatt Hvor er vi nå, har vi sovnet? Vi har mange interessante mandagsmøter med gode foredrag. Vi står ved et veiskille. Skal vi fortsette som vi gjør? Vi har alle et ansvar for å bidra med innspill for å øke aktiviteten i klubben Myggnettprosjektet. Presidenten starter runden med å spørre om vårt bidrag med Myggnettprosjektet. Skal vi overlate ansvaret til andre klubber eller skal vi fortsette. Kan vi være med å vedlikeholde myggnettene? Det er vesentlig at vi tar en beslutning om vår deltagelse med Myggenettprosjektet. Innspill/svar: * Vi har sammen med 14 andre Rotaryklubber i distriktet økonomisk ansvar. Det er snakk om mye penger og stor innstats. * Vi har vært med på å levere 12 – 13000 nett. Levetiden på et nett er 3 – 4 år. Og det ikke er mulig fra klubbens side å være med på et vedlikeholdsprogram. * Det kom forslag om at Myggnettprosjektet avsluttes og at det tas kontakt med samarbeidende klubber om å de ønsker å overta/videreføre prosjektet. Erik Skauen er glad for at tema om klubbens aktiviteter blir diskutert og at Samfunnskontaktkomiteen må ta ansvar for å ta tak i disse spørsmålene. Han gir uttrykk for at det er ønskelig med lokale aktiviteter. Andre innspill: * Vedlikehold av turstier på Kråkerøy. Om vi skal bidra med vedlikehold er det nødvendig å ta kontakt med for eksempel Wiliam Guldrandsen som i egen regi(?) driver med dette nå. Finn Gøranson, NTF, har fra tidligere god kunnskap om løypenettet på Kråkerøy. * Vi bør vitalisere de prosjektene vi har før vi starter på noe nytt * Kan vi bidra med noe på Store Råholmen eller Arisholmen? * Engasjement med Tall Ships Races? * Butikkene på Kråkerøy har sluttet å sende varer til kunder sine kunder. Er det noe vi kan gjøre? Presidenten oppfordrer til å sende inn forslag til styret om nye prosjekter. 13. januar: Hvem var Østfolds første stensamlere? v/Roy Kristiansen Presidenten åpnet møtet med vanlige klubbsaker. Konklusjonen fra forrige møte var. - Tom tar kontakt med samarbeidsklubber vedrørende myggnettprosjekt, finne en eventuell "motor" for å drive prosjektet videre. - Sansehage, kan kombinere "pilsgjengen" med økonomisk støtte fra Krotary? - Mulig ryddeprosjekt i skjærgården - Følge opp tidligere kart/tavler på nordenden av Kråkerøy. Deretter slapp Roy Kristiansen til. Han refererte til Erling Johansens mange funn på Kråkerøy og mente at de første beboerne, i stenalderen, var de første sten/mineralsamlerne. Det er rike funn på øya, både ved de tre utgravde stenalderboplassene og, ikke minst, i den øvre delen av Påskestien, hvor den gamle strandlinjen er tydelig markert. Bruker; den "første" Kråkerøymannen, ca. 172 cm høy og rundt 60 år gammel. Han var en storbruker av flint, til bl. a. pilspisser, økser, bor, spydspisser. Roy ga oss eksempler på hva man hadde funnet hvor; Kopper fra bl.a. Gullholmen ved Refsnes, Jeløy, at man utvant jern fra myrmalm, kvartskrystall fra Rakkestad, Beryll fra Råde, Monazitt fra Kirkeøy, Euxenitt fra Buskogen, Kråkerøy. Videre fikk vi greie på at granitt egentlig består av Feltspatt, kvarts og glimmer. Han har også oppdaget flere "nye" krystaller, bl.a. Euxenitt på Buskogen , Kråkerøy. Iangreyitt fra Herrebøkasa er det tredje funnet i verden. I tillegg er det her funnet et nytt mineral, kalt Aspedamitt. Eksemplene var flere, og som vanlig, godt dokumenterte. Etter Roys foredrag gikk vi hjem, overbevist om at vår nære natur har langt mer å by på enn man tidligere har ant. Man må bare ha øynene med seg og være nysgjerrig nok! 20. januar: Kirkens bymisjon v/Per K. Skauen Presidenten åpnet møte. Fremmøte siste møte var 62,2 %. Dagens foredrag var ved Per Christian Skauen, leder for Kirkens Bymisjon i Østfold og temaet handlet om deres arbeid i vårt fylke. Per Christian Skauen vokste opp i Sør-Amerika og har senere jobbet der og i Vietnam. Kirkens bymisjon består av selvstendige stiftelser, totalt 11 i Norge. I Østfold er nå virksomheten utvidet til Sarpsborg, Halden og Moss. Målgruppen er mennesker som trenger en håndsrekning i en periode og skal være et inkluderende fellesskap av mennesker. Det er tilfeldig hvem som blir «utenfor», de fleste føler seg utrygge, har en redsel for fattigdom og er fratatt følelsen av å komme videre. Spesielt er utfordringene store i byene som vokser både i forhold til utstrekning og innbyggere og flere faller utenfor, som igjen øker behovet for en omsorgsinnsats. I Fredrikstad har Bymisjonen flere tiltak gående. De har en kafe, hvor det er arbeidstrening og hvor det serveres god, billig og næringsrik mat. Her er det også en møteplass for de som har behov for det i høytider, som jul og påske. De har «Pedalen» sykkelverksted og «Lønn som fortjent», en sentral som tar i mot oppdrag som vask rydding, gressklipping etc. Tilsvarende har Moss «Jobb 1» og Sarpsborg «Krambua» som pusser opp møbler. Bymisjonen i Fredrikstad har også, i fellesskap med andre kirkesamfunn i byen, etablert et kapell på brygga, ved siden av Litteraturhuset. Krikens bymisjon er opptatt av at «ingen er bare det du ser», det er mange med erfaringer fra det «skjeve liv» når det meste skal være i vater, og det er viktig og skape relasjoner og møte de som trenger det, der de er. Torill Øyvik 27. januar: Kaffemøte med film. Tilstede: 26. Gjest: Even Jensen. Presidenten åpnet med vanlige klubbsaker mens medlemmene mesket seg kaffe/te og oppvarmede boller/wienerbrød som "kaffegjengen" hadde skaffet frem. Deretter var det tid for film: Egil hadde tatt opp og konvertert til "vanlig" avspilling en film som NRK hadde laget i 1962 og som presenterte Gamlebyen i all det prakt. Filmenble opprinnelig vist i forbindelse med at "Sommeråpent" hadde startet turen Norge rundt her i byen. Etter den kom noen "vanlige" bilder fra gamle og kjente steder, med medfølgende mimring. Da maten var spist, var møtet slutt og vi gikk hjem! Husker du da på Kråkerøy? Vinteren -59/60 ble den første ”offisielle” skøytebanen, laget av daværende Kråkerøy kommune, sprøytet ved Solliheimen. Før hadde man gått på naturis, enten på ”Bauen”, Sørensendammene, ”Bassin” eller”Revabåsen”. Nå ble det muligheter å gå på nesten helt ”flat” is, uten humper eller sprekker som følger med naturisen. Mange naturtalenter innen ishockey, som var en ny og stadig mer populær sport, ble oppdaget her. Hvor i all Kråkerøy.... Øyas mest trafikerte veistrekning sees her. Bilen i bildet var nesten som en institusjon å regne. men som skjedde det en radikal omlegging på øya, og så ble det veldig stille... Det norske språk, i utvalg: Den samme Guttormsen var forresten så sprek at han føk opp på bordet og demonstrerte muskelbruk, men så er han da også som de fleste skikkelige folk fra Fredrikstad sønn til ligningssjefen. Demokraten. Skyldes dette at det er få skikkelige folk i Fredrikstad eller en særdeles aktiv ligningssjef?