1. No category

Landbruket i Dalane
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Dalane kjent for
Innbyggere og areal
Kjennetegner landbruket i Dalane
Sysselsetting
Verdiskapning og tilskudd
Sau
Melk
Produksjon av kjøtt
Jordbruksareal
Landbruket i Rogaland
Utfordringer i jordbruket
Bygdeutviklingsmidler i Dalane
Landbrukskontoret
Samarbeid mellom landbrukskontor
Prosjekter i landbruket
Geopark – betydning for landbruket
Sluttord
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Dalane - kjent for
n 
Dalane ukjent for mange utenom Rogaland. Ryfylke og
Jæren er bedre kjent.
n 
Dalane er kjent for småkupert bergknauslandskap med
lyngheier eller snaue bergknauser, bratte fjell og trange
daler, lakseelver, mange fiskevann, nærhet til Nordsjøen,
turmuligheter og sauer
n 
Dalane har meget kjente bedrifter : Aker
Solutions,Titania, Sildoljeindustri, Nor Dan, Covent og
Nortura (Norges største storfeslakteri).
n 
Regionens eneste by, Egersund, er en liten og koselig
by med mye gammel og verneverdig trebebyggelse.
Julebyen er populær. Vise-, bluesfestival og
oktoberfestival arrangeres også.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Dalane - kjent for
n 
Sogndalsstrand, tettsted i Sokndal i havgapet med
verneverdige bygninger, koselig hotell og amfi med
konserter.
n 
Flere og flere oppdager Dalane, da det er kort veg fra
Jæren/Stavanger
n 
Dalane har en svært interessant geologi, noe som har
ført til opprettelsen av Magma Geopark. Bergartene
Anortositt og Noritt m.fl. finnes i regionen. Dette kan
gjøre Dalane mer kjent.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Bergknauslandskap på Dydland i Sokndal
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Kystlandskap på Dydland i Sokndal
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Dalane – område og innbyggere
Området omfatter de 4 kommunene Bjerkreim,
Eigersund, Lund og Sokndal. Regionsenteret
er byen Egersund.
Området har 23.874 innbyggere (1.1.2013)
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Dalane - Innbyggertall (1.1.2013) og
areal (inkl. land og vann)
Innbyggere Areal
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Eigersund
Sokndal
Lund
Bjerkreim
14.636
3285
3139
2583
431,7 km2
294,8 km2
408,5 km2
650,6 km2
Land
387,4
267,9
354,4
579,5
vann
44,2
26,9
54,1
71,0
Eigersund har ca. 61% av innbyggertallet. Bjerkreim
har ca. 11%. Utfordring vedr. samarbeid.
Innbyggertall i Eigersund og Bjerkreim på vei opp.
Lund stabilt. Sokndal på vei ned.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Dalane – Innbyggere og areal
n 
n 
n 
n 
I Dalane er det god plass!
Mye areal pr. innbygger
Mye areal er fjell/utmark
Mye av totalarealet i
kommunene består av vann. (I
Lund hele 13,2 %)
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sitater om landbruk
n 
For å være en ordentlig nordmann bør du ha
et visst forhold til landbruk på en eller annen
måte (Jan Brøgger, sosialantropolog)
n 
Vet ikke om dette gjelder lengre. Mange har
meninger om landbruket, men mange som
vokser opp i dag har verken noe forhold eller
kjennskap til landbruk. Det er en utfordring.
Bøndene trenger venner/støttespillere utefor
landbruket.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Kjennetegner landbruket i Dalane
n 
n 
n 
Relativt ensartet jordbruksproduksjon
Hovedsakelig grovfôrbasert
husdyrproduksjon med storfe og sau, gjerne i
kombinasjon da produksjonene utfyller
hverandre godt i dette området hvor mye av
jordbruksarealet er beite og en stor del av
fôrenhetene høstes i utmark.
Økende produksjon av gris og slaktekylling.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Ammekyr på Veshovda
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Villsau på Årosåsen ved Sogndalsstrand
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sysselsetting
i Dalane
n 
n 
n 
n 
Eigersund: 4% landbruk/fiske
25% industri/bergverk
Bjerkreim: 19% landbruk/fiske
17% industri/bergverk
Lund:
7% landbruk og fiske
34% industri og bergverk
Sokndal:
6% landbruk og fiske
32% industri og bergverk
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sysselsatte i primærjordbruket (årsverk,
2010)
n 
n 
n 
n 
Bjerkreim
Eigersund
Lund
Sokndal
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
363
231
105
52
Verdiskapning i jordbruket i Dalane 2010
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Bjerkreim
87,2 mill. kr (51%)
Eigersund
49,1 mill. kr (28,7%)
Lund
24,3 mill. kr (14,2%)
Sokndal
10,5 mill. kr (6,1%)
Totalt
171,1 mill. kr
Ca. 87% av inntektene kommer fra sau og
melk
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utbetalt tilskudd av SLF
n 
n 
n 
n 
n 
Areal- og kulturlandskapstilskudd,
husdyrtilskudd, avløsertilskudd, driftstillegg
melk og andre tilskudd
Bjerkreim 68,5 mill. kr
Eigersund 50 mill. kr
Lund
22 mill. kr
Sokndal
12 mill. kr
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sauehold
n 
n 
Mye sau i Dalane (t.o.m litt flere sau enn
Jærkommunene Hå, Klepp, Time og Gjesdal
til sammen). Antakelig største sauetetthet i
Norge.
Bjerkreim og Eigersund er henholdsvis nr. 1
og 3 i Norge etter antall vinterfôra sau.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sauehold
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Sauer i Dalane pr. 1.1.2012 (Vinterfôra sau over og under 1 år og
villsau):
Bjerkreim 19.434
Eigersund 16.070
Lund
4.323
Sokndal 4.202
Totalt
43.473
n 
Med stort og smått om sommeren var det pr. 31.7.2012 hele: 100.000
dyr.
n 
Sauetallet i Bjerkreim på vei opp.
Sauetallet i Lund og Eigersund er stabilt.
Sauetallet i Sokndal er på vei ned. I 1992 var det 6000 vinterfôra sau
over og under 1 år i Sokndal. Nå 4.202.
n 
n 
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Gjengroing
n 
Selv om sauetallet i Dalane er høyt er det
likevel gjengroing av utmarka i Dalane.
Utmarka blir ikke like godt utnyttet av alle.
Sauen går mest på innmarksbeite og spiser
en del kraftfôr. Mange (1/3-del) har dessuten
sauene i Sirdal og Åseral. Økt gjengroing
skyldes også endret klima.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sauesanking i Sirdal
n 
Sauer i Sirdal: Gode utmarksbeiter, ingen flått, ingen
makkekurer og sosialt. Flere har dårlige utmarksbeiter
hjemme. Men Sauer i Sirdal medfører utgifter med frakt og
gjeting.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Produksjonstilskudd
- antall
n 
1.1.2013
Eigersund
Søk.om prod. tilskudd
Antall bruk
198 (40%)
491
Sokndal
Lund
Bjerkreim
71 (25%) 96 (30%) 199 (72%)
285
319
278
Bruk er eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og minst 25 dekar
produktivt skogareal.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Produksjonstilskudd
- antall
n 
1.1.2013
Eigersund
Søk.om prod. tilskudd
199
Søk. med melkepr.
Søk. med sau
Søk. med ammekyr
198
Sokndal
71
Lund
Bjerkreim
96
41 (20,7%) 10 (14%)
25 (26%) 103 (51,8)
159 (80,3%) 57 (80,3% ) 64 (66,7%) 162 (81,4)
49 (24,8%) 16 (22,5%) 32 (33,3%) 27 (13,6)
Over halvdelen av bruka i Bjerkreim har melk og over 80% har sau.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Melkekvoter i Dalane 2011
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Bjerkreim
Eigersund
Lund
Sokndal
Dalane
ca. 16,2 mill liter
ca. 7,0 mill. liter
ca. 4,6 mill. liter
ca. 1,0 mill liter
ca. 28,8 mill. liter
Melkeproduksjonen er forholdsvis stabil i Dalane, men
antall melkebruk minker.
Bjerkreim øker produksjonen noe, nå over dobbelt så
stor produksjon som Eigersund
Bjerkreim er nr. 12 i Norge etter total melkekvote.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Største melkekommuner i Norge – kvote i mill. liter
2011
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Hå kommune
Klepp kommune
Steinkjer kommune
Time kommune
Sandnes kommune
Levanger kommune
Ringsaker kommune
Vindafjord kommune
Voss kommune
Fræna kommune
Gausdal kommune
Bjerkreim kommune
63,2 mill liter
34,2 mill liter
33,3 mill liter
30,0 mill liter
27,4 mill liter
24,3 mill liter
23,1 mill liter
22,3 mill liter
19,4 mill liter
19,2 mill liter
16,5 mill liter
16,2 mill liter
Legg merke til: 6 av 12 fra Rogaland – Eigersund 68. største melkekvote i
Norge
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Antall produksjonsdyr i Dalane
n 
n 
n 
n 
n 
Antall melkekyr og kjøttproduksjon av storfe på
vei ned.
Svineproduksjon på vei opp.
Sauetallet er forholdsvis stabilt
Antall ammekyr på vei opp, men forhindrer ikke
nedgang i kjøttproduksjon
Slaktekyllingproduksjonen er på vei opp
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utvikling - Antall ammekyr 1995 og 2012
31.7.1995
Eigersund
Bjerkreim
Lund
Sokndal
31.7.2012
56
98
39
33
Ammekutallet er stigende
Eigersund
Bjerkreim
Lund
Sokndal
664
327
464
94
Bra for kulturlandskapet
Bra for storfekjøttproduksjonen
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Kjøttproduksjon i Dalane (tonn)
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Storfe/småfe/gris (fjørfe er ikke med)
2008 2009 2010 2011 2012
Bjerkreim 2911 3317 3634 3689 3689
Eigersund 1640 1712 1791 1758 1725
Lund
605
608 655 638 632
Sokndal
164
159 183 163 166
Dalane
5320 5796 6263 6248 6212
Høyest produksjon i 2010
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Slaktekyllingproduksjon i Dalane (tonn)
n 
n 
n 
n 
n 
n 
2009
Bjerkreim 243,9
Eigersund 306,2
Lund
145,9
Sokndal
0
Dalane
696
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
2010
251,9
289,0
136,8
0
677,7
2011
216,3
282,2
130,5
0
629
2012
310,2
343,7
153,0
116,8
923,7
Produksjon i forhold til innbyggertall/forbruk i Dalane i
2012
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Gjennomsnittsforbruk i
Norge pr. innbygger pr.
år
Melk: 97 liter
Storfekjøtt: 18,5 kg
Svinekjøtt: 25,9 kg
Sau/lam: 5,2 kg
Fjørfekjøtt: 17,7 kg
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Landbruksproduksjon i
Dalane pr. innbygger
pr. år
Melk: 1206 liter
Storfekjøtt: 55,6 kg
Svinekjøtt: 155,8 kg
Sau/lam: 44,6 kg
Fjørfekjøtt: 38,7 kg
Produksjon i forhold til folketall
n 
n 
n 
n 
n 
Dalane produserer nok melk til ca. 297.000
mennesker.
Dalane produserer nok storfekjøtt til ca. 72.000
mennesker
Dalane produserer nok svinekjøtt til ca. 144.000
mennesker
Dalane produserer nok sauekjøtt til ca. 205.000
mennesker
Dalane produserer nok slaktekylling til ca. 52.000
mennesker.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Jordbruksareal – antall dekar
Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim
n 
n 
n 
n 
n 
Jordbruksareal 49.900
Fulldyr. jord
16.400
Overfl. dyrk. Jord
900
Innmarksbeite
32.600
13.300 21.200 56.300
3.500 10.300 23.000
900
600
300
8.900 10.300 33.000
Mye av jordbruksarealet er innmarksbeite (viktig ressurs).
Eigersund (65%), Sokndal (67%), Lund (49%), Bjerkreim
(59%)
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Rogaland – stort landbruksfylke
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet.
Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er
grunner for det.
Ca. 5300 bruk som søker produksjonstilskudd i jordbruket
Landbruket i Rogaland har ca. 10.000 årsverk direkte knyttet til
primærproduksjon.
I 2010 hadde fylket 10 prosent av jordbruksarealet, mens det hadde
18 prosent av melkekyrne, 28 prosent av slaktegrisene og 19
prosent av slaktekyllingene.
Innen veksthusproduksjonene tomat og agurk kom henholdsvis 85
prosent og 32 prosent fra bønder i Rogaland i 2010.
I Rogaland, som i resten av landet, er det tydelige tegn på
strukturendring i jordbruket. Det blir færre bønder mens areal og
antall dyr per enhet øker. Også økt sentralisering.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Rogaland - melkeproduksjon
Rogaland er størst i Norge på melk.
n  Rogaland har melkekvoter på til sammen
288,3 mill. liter (1579 produsenter, gj. Kvote
182.600 liter) i 2011.
n  Nabofylket Vest Agder har eksempelvis kun
36,1 mill. liter (292 produsenter, gj. Kvote
123.500 liter).
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Melkeproduksjon på Bakkebø før
nedlegging
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Rogaland - Verdiskapning i landbruket
n 
n 
n 
n 
Verdiskapningen i landbruket i Rogaland er
beregnet til 1,8 mrd. for 2010.
Melkeproduksjonen står for 52% av disse.
Sauehold 13% og ammekyr 3%.
Hå, Klepp og Time har høyest
verdiskapning.
Landbruket den største næringsgren etter
oljeindustrien.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Verdiskapning i landbruket i Rogaland
n 
n 
n 
n 
n 
Jæren
1110,4 millioner (60,4%)
Ryfylke
312,6 millioner (17%)
Haugalandet 244,8 millioner (13,3%)
Dalane
171,1 millioner (9,3%)
Totalt
1838,9 mill. kr
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utfordringer for det tradisjonelle
jordbruket i Rogaland
n 
n 
n 
n 
Husdyrproduksjonen sentraliseres. Svekker muligheten om
landbruk i hele fylket. Forsterker miljøutfordringer for eksempel
på Jæren. Levende bygder/produsentmiljø/fagmiljø i fare mange heltidsbønder slutter av – særlig innen
melkeproduksjon - færre bønder (Norge -120.000 i 1979,
48.000 i 2009) (Eigersund - 400 i 1979 og 212 i 2009)
Ubalanse i markedet. For lite storfe og lam, for mye gris
Driftsbygninger, mange gamle og lite rasjonelle, må
tilfredsstille framtidige krav. Gjelder spesielt for storfe. Krav om
løsdrift for storfe. Dyrt å bygge nytt. For lite gis i inv. tilskudd.
For liten lønnsomhet. Mange slutter av.
Kulturlandskap og utmark gror igjen, for få bønder, og de
bruker for lite egen utmark.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utfordringer for det tradisjonelle
jordbruket
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Mye jordleie (lange avstander og mye kjøring, dyr leie, men
fordel med 10 års avtaler)
Gjerdehold. Mange gjerder er i dag dårlig vedlikeholdt. Det kan
være uenighet om gjerdeplikt
Rekruttering av bønder og avløsere – For få går på
landbruksskole. Færre har melkeproduksjon. Avløserkurs i
skolen kan være viktig.
Vanndirektivet. God økologisk tilstand i alt vatn i 2021. En
utfordring, spesielt på Jæren. Kan bli større krav til spredeareal
for husdyrgjødsel.
Kan bli vanskeligere å nydyrke myrer i framtiden
Økologisk landbruk- liten omlegging i Rogaland til økologisk
drift. Kan åpne opp for import fra utlandet og føre til mindre
produksjon generelt av mat fra Rogaland. Andre steder i landet
gode på økologisk landbruk.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utfordringer for det tradisjonelle
jordbruket - muligheter
n 
n 
n 
Mer av jordbruksjorda bør kanskje nyttes til
korn, potet, grønnsaker, frukt og
bærproduksjon.
Alle plantevekst trenger ikke gå igjennom kua
for å bli mat.
Melkeproduksjonen i distriktene bør
opprettholdes.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utfordringer i skogbruket
n 
n 
n 
n 
Lite skogareal i Rogaland men gode
vekstvilkår
Stor hogst av ung granskog (gir dårlig
økonomi) (utnytter ikke treet sitt potensiale
for CO2 opptak og lagring)
Liten vilje til fornying av hogstflater med
kvalitetsskog
Liten investeringsvilje i skogsveibygging og
infrastruktur for å kunne ta ut hogsmoden
skog.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Utfordringer i skogbruket - muligheter
n 
n 
n 
Bruk av mer trevirke til erstatning for annet
byggemateriale.
Mer lokal foredling av trevirke.
Bioenergi
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Bygdeutviklingsmidler i Dalane Bedriftsrettede BU-midler i 2012
n 
n 
n 
Rogaland ga 30,5 mill. kr. i tilskudd og
rentestøtte på lån på kr. 69,8 mill. kr i 2012.
Rogaland er misfornøyd med den rammen de
får i forhold til dyretall. Får 8%, skulle hatt
nærmere 20% i forhold til dyretall og
produksjon
Positivt for Dalane at distriktene i Rogaland
skal få 70 % av midlene i Rogaland.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Bygdeutviklingsmidler i Dalane bedriftsrettede BU-midler Rogaland i
2010
n 
n 
n 
En kan få inntil 30% og maksimalt kr. 900.000 i
tilskudd pr. søknad. For lite tilskudd (prosentvis) gis
til de som vil satse videre og bygge nytt innen
melkeproduksjon. At maksimalt tilskuddsbeløp er
hevet til kr. 900.000 kr pr. søknad hjelper noe.
I tradisjonelt landbruk gis det fortsatt bare midler til
grovfôrbaserte produksjoner. Det gis ikke tilskudd til
gris og fjørfe slik det gis i andre fylker. Det kunne
vært gjort i distriktene i Rogaland.
At inntil 40% av tilskudd og 15% av rentestøtte skal
gå til tilleggsnæringer er ingen fordel for Dalane. Her
går søkes det mest på tradisjonelt landbruk.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Bygdeutviklingsmidler i Dalane bedriftsrettede BU-midler
Prioriterte områder i Rogaland er:
n  Mat
n  Økologisk produksjon
n  Trevirke
n  Juletre
n  Hest
n  Kraftverk
n  Inn på tunet
n  Reiseliv og opplevelsesprodukter
Det er ingen grunn til at Dalane ikke skal kunne satse på mat, inn på
tunet og reiseliv med opplevelsesprodukter.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Bygdeutviklingsmidler i Dalane - tradisjonelt og
tilleggsnæringer (prosentvis) fordelt på regioner i
Rogaland – 2012
Tilskudd
Jæren
24,7%
Nord-Rogaland 23,6%
Ryfylke
31,8%
Dalane
18,8%
Rogaland (felles) 1%
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Rentestøtte
38,7%
15%
22,1%
24,2%
0%
Bygdeutviklingsmidler i Dalane
n 
n 
n 
Forholdsvis lite bygdeutviklingsmidler (både
tradisjonelt og tilleggsnæring) går prosentvis
til Dalane i forhold til andre regioner i
Rogaland. Hva er årsaken til dette?
færre bønder her
God tilgang til arbeid utenom bruket
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Landbrukskontoret - ansatte
n 
I dag har landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal 4 ansatte i
100% stilling. Eigersund kommune er arbeidsgiver. Sokndal
kjøper tjenester av oss på landbruk. Bjerkreim kjøper
skogbrukstjenester
n 
Jordbrukssjef Steinar Nordvoll, leder av kontoret
Skogbrukssjef, Hans-Petter Tønnessen
(Stillingen er fordelt på Eigersund og Bjerkreim med 40% hver og
20% på Sokndal.)
Fagkonsulent, Johan Norum
Konsulent, Marit Rødland Egeland
n 
n 
n 
n 
Landbrukskontoret i Bjerkreim har har 1 jordbrukssjef i hel stilling og
1,5 stillinger med fagkonsulenter.
Landbrukskontoret i Lund har en landbrukssjef i hel stilling og 0,5
stilling som konsulent.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Arbeidsoppgaver
Kommunal landbruksforvaltning
n  Landbrukskontorets oppgaver innbefatter
både jordbruk og skogbruk
n  Arbeider for det meste med lovpålagte
oppgaver
n  Kontoret skal bidra til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i
praksis.
n  Kontoret har fått delegert mye av ansvaret for lovforvaltningen og
tilskuddsforvaltningen innen landbruket og har også
kontrollfunksjoner i forhold til dette.
n  Kontoret skal også drive med næringsutvikling
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Landbrukssenteret SA
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Samarbeid om landbruksforvaltning
(fordeler)
n 
n 
n 
n 
Bedre kompetanse og utnyttelse av ressurser.
Erfaringsutveksling. Kan få spesialisering.
Lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personale.
Større landbruksfaglig miljø.
Mindre sårbare tjenester ved sjukdom, ferie og når
noen slutter
Plassering av felles landbrukskontor (på
landbrukssenteret Helleland) i et landbruksmiljø med
Norsk landbruksrådgivning Dalane, Tine
produsenttjeneste, regnskapskontor, avløserlag osv.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Erfaringer med Sokndal om samarbeid
n 
n 
Både brukere og administrasjonen i Sokndal/Sirdal/
Bjerkreim virker godt fornøyd med ordningen om
felles landbruksforvaltning med Eigersund.
Føler vi har god kontakt med grunneiere selv om vi
kun har bare en kontordag i uka. Kontordag er helt
avgjørende for få et godt samarbeid med resten av
administrasjonen.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Forskjellige prosjekter i landbruket Storfeprosjekt i Rogaland
n 
n 
Fylkesmannen har tatt initiativ til en storfesatsing i
Rogaland, der målet er å øke mengden av produsert
storfekjøtt. Produksjon av storfekjøtt må bli mer rasjonell.
En håper å gjøre produksjonen mer lønnsom for den
enkelte bonden.Prosjektledelsen ligger hos slakteriene
Fatland, Nortura og Prima og prosjektansvaret ligger hos
Fylkesmannen.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Melkeprosjekt i Dalane 2010-2014
Melkeprosjekt (opprettholde produksjonen i
dalane på 2011 nivå). Bønder kan søke om
eff.kontroll, inv. Støtte, utredningsmidler og
veivalgsrådgivning). Bønder er engasjert i
sosiale og faglige treff. Mange nye fjøs er
bygd. Optimisme. Prosjektet er nylig forlenget
med 2 år til 2014.
n  Etableringsveiledning/mobilisering/
prosesser
n 
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Tidligere prosjekt
n 
n 
Folkefjøsprosjekt i Rogaland – bygge
rimeligere til melkekyr
Saueprosjekt i Rogaland – Øke produksjonen
av sau
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Landskap og berggrunn
n 
n 
n 
n 
Dalane er et bølgende karrig landskap som
geologisk domineres av Rogaland anortosittprovins
med anortositt (dypbergart). Steinen gir et nakent
«månelandskap» med helt spesielle
steinformasjoner. I Dalane finnes også noritt, jotunitt,
og de økonomisk viktige ilmenitt, mangeritt, apatitt
og magnetitt.
Berggrunn av anortositt gir skrinn jord.
Områder med noritt og apatitt gir noe frodigere
vegetasjon.
Dalane har en svært interessant geologi, noe som har
ført til opprettelsen av Magma Geopark
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sitat om naturen
n 
Jeg tror Vår Herre må ha hatt det moro når
han skapte dette rare landet. (
Elisabeth Granneman, revyartist)
Det passer godt for Dalane når en ser
landskapet her
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Fantastiske Eia i Sokndal
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Spjodevatnet i Sokndal
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Klokkesøte på Dydland i Sokndal
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Geopark - betydning for landbruket
Bøndene har bidratt med sitt:
n  Godt utbygd med turstier i Dalane
n  Natur og kulturlandskapet betyr mye for turister. Landbruket har
derfor stor betydning for turisme ved å skjøtte landskapet.
Vil bønder tjene noe på Geoparken?
n  Bønder kan være guider
n  Bønder kan bygge utleiehytter og selge lokalmat. Liten interesse
for dette nå. Kan ta seg opp med økende turisme.
n  Bønder kan ta betaling for parkering?
n  Kan ikke ta betaling for å gå på stier.
n  Bønder/bedrifter kan gå sammen om å lage pakkeløsninger
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Sluttord
n 
n 
n 
n 
n 
n 
De naturgitte forholdene i Dalane ligger godt til rette for melk-/
storfeproduksjon og sauehold.
Dalane har fortsatt et godt fagmiljø og mange dyktige bønder.
Støtteapparatet lokalt er bra.
Videre drift på bruk er også avhengig av bevilgede myndigheter og
internasjonale avtaler.
Det er heller ingen grunn til at Dalane ikke skal kunne satse på
tilleggsnæringer som lokalmat, inn på tunet og reiseliv med
opplevelsesprodukter. Dalane har vakker natur, geopark, turstier og
fiskemuligheter. Dalane mangler kanskje den lille ekstra
attraksjonen for å lokke til seg mange folk. Mangler kanskje også en
felles reiselivsaktør i Dalane.
Tilgangen til arbeid utenom bruket har vært for god og derfor har det
nok vært liten satsing på tilleggsnæringer.
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013
Takk for meg !
Spørsmål?
Landbruket i Dalane - foredrag
10.04.2013