HELHETSPLAN LARVIK HAVN MENNESKENE, HAVNA OG BYEN
Dato Desember 2013 HELHETSPLAN LARVIK HAVN MENNESKENE, HAVNA OG BYEN HELHETSPLAN LARVIK HAVN MENNESKENE, HAVNA OG BYEN Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse 1.0 2013/12/03 Einar Ballestad-Mender Randi Aune-Steinacher Einar Ballestad-Mender [T] Ref. Rambøll Fjordgaten 15 Pb 2333 N-3103 Tønsberg T +47 33 30 17 00 F +47 33 30 17 01 www.ramboll.no MENNESKENE, HAVNA OG BYEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 2. 2.1 2.2 2.3 3. 3.1 3.2 4. 4.1 4.2 4.3 5. 5.1 6. 6.1 6.2 6.3 6.4 6.4.1 6.5 6.6 6.7 6.7.1 6.7.2 6.7.3 6.8 7. 7.1 OPPSUMMERING FORMÅL Havna Byen Menneskene DAGENS SITUASJON Internt Eksternt PROSESS Aktører Strategi Referansegruppemøte 1 (medvirkningsmøte) BEARBEIDING Overordnet arealdisponering DELPROSJEKTER Flere utenlandsferger Jernbaneterminal Larvik Havn Sika-tomta Tidligere utredninger av Sika-tomta Avklaringsprosess med Jernbaneverket Utvikling containerterminal Buffersone mellom Torstrand og Larvik Havn Videre utvikling av grøntanlegg Revstien og Revet Park Kanalgata Buffersone mot by Næringsområder, 4-felt og Øya-krysset VIDERE PROSESS Forventinger til kommunedelplanen VEDLEGG 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3 4 7 7 8 8 10 10 11 12 13 14 19 19 23 27 27 27 27 MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 1. 1 OPPSUMMERING Arbeidet med helhetsplanen for Larvik Havn startet med at Larvik Havn hadde en rekke mindre prosjekter i sitt nærområde som trengte en form for planbearbeiding. Flere av disse prosjektene ville medføre en endring i foreliggende reguleringsplan. For å få en mer formalisert prosess ble det besluttet å samle alle prosjektene i en helhetsplan og fremme denne som et innspill til rulleringen av kommuneplanens arealdel i Larvik kommune. På denne måten ville man få mulighet til å forankre prosjektene i kommende kommuneplan og dermed få en bedre prosess for eventuelle påfølgende reguleringsplaner. Larvik kommune var enige i dette og ville ha prosjektene som innspill til en kommunedelplan for sentrum. Arbeidet startet i mars 2012 og ble avsluttet i desember 2013. Arbeidet ble organisert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og en referansegruppe. 2. FORMÅL Innledningsvis i arbeidet ble det laget en tittel på helhetsplanen. Dette var «Helhetsplan Larvik Havn – Havna, byen og menneskene». Tittelen skulle speile de ulike aktørene i planen. 2.1 Havna Havna er den største aktøren på Revet og det er Larvik Havn KF som er tiltakshaver for planarbeidet med helhetsplanen. I ordet «Havna» ligger det mange faktorer. Dette rommer selve havnefunksjonen med anløp av containerbåter, passasjerskip, bulktransport og andre mindre båter. Videre rommer det firmaene foruten Larvik Havn, som livnærer seg på havnerelatert virksomhet som spedisjon, shipping, logistikk osv. Til slutt favner det også grunneiere på Revet som har en mening om utviklingen av området. 2.2 Byen I Larvik har havna alltid vært en viktig og stor aktør. Det har vært mange arbeidsplasser knyttet til denne og den har vært viktig for utviklingen av byen gjennom eksport av trevarer. Larvik Havn og Larvik by er tydelig bundet sammen både i historien og i nåtiden hvor Larvik by legger vekt på å være et tydelig logistikk-knutepunkt. Det er imidlertid viktig å få klare rammer både for byen og havna og det er det som vil bli søkt avklart i helhetsplanen. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 2 2.3 Menneskene Til syvende og sist er det mennesket som står i sentrum for enhver utvikling. Larvik Havn har en ambisjon om å gi noe tilbake til byens befolkning og skape et godt samliv mellom menneskene og havna. Dette gjøres ved god dialog og informasjon og ikke minst medvirkning. Menneskene må føle at de blir hørt og at de bidrar slik at de fremtidige rammene er omforent både hos havna, i byen, og hos menneskene. 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Internt Med sine moderne fasiliteter, sentrale beliggenhet og korte innseiling, er Larvik Havn et viktig og naturlig knutepunkt mellom sjø- og landtransport. I alt 2,14 millioner tonn gods og 65.000 TEUs ble lastet og losset over havnen i 2012 (1 TEU tilsvarer en 20-fots container). Dette gjør Larvik Havn til Norges nest største containerhavn. Havnen omsatte i 2012 for 50,5 millioner kroner. Fakta om Larvik Havn: • Internasjonal containerterminal med ukentlige anløp av containerlinjer til Hamburg, Bremerhaven, Rotterdam, Antwerpen, Esbjerg, Immingham og Gøteborg. Ship to shore gantry cranes • Internasjonal / domestic stykkgodsterminal med ukentlige anløp av stykkgodslinjer til norskekysten, Skandinavia og Baltikum • Internasjonal fergeterminal med to daglige fergeanløp til Hirtshals • 24/7 timers service • Havnekraner med løfteevne opp mot 100 tonn • 800 meter offentlig kaier • Håndterer alle gods- og fartøystyper • Grensekontrollstasjon for animalske produkter • Lagerfasiliteter 3.2 Eksternt De seneste årenes satsing i havneinfrastruktur har gjort Larvik til et attraktivt trafikknutepunkt for passasjerer og gods. Naturgitte fortrinn som strategisk beliggenhet og langsiktige forekomster av larvikitt bidrar til havnens konkurranseevne. Inntjeningen er imidlertid sterkt påvirket av utviklingen innenfor eksportindustrien i regionen og privat konsum. Sjøtransportens konkurranseevne i forhold til lastebiltransport er en vesentlig faktor for videre vekst. Havnens bidrag i den sammenheng vil være å legge til rette for mer effektiv omlasting og reduserte kostnader. Som infrastruktureier og pådriver overfor offentlige myndigheter har havnen et ansvar mht. å sørge for optimale forhold for intermodal, miljøvennlig sjøtransport. 4. PROSESS Det har vært avholdt følgende prosess i arbeidet med helhetsplanen: • • • • • • • • 4.1 Oppstartsmøte arbeidsgruppe: 23.1.13 Åpent referansegruppemøte: 12.2.13 Særmøter med Color Line: 27.2.13, 08.03.13 og 12.4.13 Særmøter med Jernbaneverket: 16.4.13 og 28.10.13 Særmøter med Torstrand Vel: 27.6.13 og 5.9.13 Informasjonsmøter med styringsgruppen: 19.3, 18.6 og 10.12 Arbeidsmøter med arbeidsgruppen: 29.5.13, 8.10.13 og 15.11.13 Åpent referansegruppemøte 2: 19.11.13 Aktører Det har vært en rekke aktører involvert i denne prosessen på ulike nivåer. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN Styringsgruppen har bestått av: • Larvik Havn ved Jan Fredrik Jonas • Havnestyret • Ordfører i Larvik Arbeidsgruppen har bestått av: • Larvik Havn ved Jan Fredrik Jonas og Fred-Arne Sørum • Larvik kommune ved Hege Eick/Tore Stafne • Rambøll ved Randi Aune-Steinacher og Einar Ballestad-Mender Referansegruppen har bestått av: • Vestfold Fylkeskommune • DHL • Color Line • Felleskjøpet • Greencarrier & Logstistics • Statens Vegvesen • Leif Hybert • Oseberget Eiendom • NorLines • NHO • Jernbaneverket • Lundhs • B&O • Larvik Havnesenter • Link Larvik • Kystverket • Larvik Impregneringskompani 4.2 Strategi Det har vært en tydelig ambisjon fra Larvik Havns side å skape en bredest mulig prosess slik at delprosjektene blir godt forankret . Det har vært et ønske om direkte medvirkning og åpne prosesser. Larvik Havn delte inn i 6 delprosjekter på forhånd som det var ønskelig å få medvirkning rundt utviklingen av. Disse delprosjektene var som følger: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Utenlandsferger Jernbaneterminal Containerkai Torstrand/buffersoner Grøntanlegg Havnerelatert næring 3 MENNESKENE, HAVNA OG BYEN Figur 1: De definerte delprosjektene i helhetsplanen 4.3 Referansegruppemøte 1 (medvirkningsmøte) Det ble del inn i grupper som jobbet med visjon, risiko- og mulighetsanalyse, sannsynlighet- og konsekvensanalyse samt idémylding på kart for Larvik Havns fremtid. • Visjon for helhetsplan Larvik havn Deltakerne ble utfordret til å diskutere tanker og idéer for en visjon for helhetsplan Larvik øst med følgende premisser: • Visjonen skal begeistre, pirre nysgjerrighet og skape identitet • Visjonen skal være visjonær Følgende hovedpunkter ble presentert av gruppene som en oppsummering av diskusjonen: - • Larvik er inngangen / utgangen til Vestfold. Snarveien / den rette veien Larvik er ikke ytterst i Vestfold, men midt i regionen Larvik er forlengelsen av Europa: «First stop Norway, next stop Europe». Bruke forbindelseslinjer Larvik havn er nest største havn i Norge – dette må utnyttes. 2015 kommer det nye miljøkrav som Larvik havn må møte. Larvik havn må bli best! Larvik havn må være den mest foretrukne og lønnsomme, og den beste løsningen for de som skal investere. Larvik havn er viktig for Larvik by Vestfolds Manhattan Utnytte hele området. Definere hva det skal satses på. Ta utgangspunkt i det eksisterende. Ha en tydelig profil. Gjennomfartssted eller minglested. Bruk andre havneområdet som gode eksempler, for eksempel Rotterdam Prosjektet «fra Larvik til Narvik», et samarbeid med Ofotbanealliansen, ønsker å knytte havnene i Larvik og Narvik sammen via jernbane Tilrettelegging for eksport- / import- og logistikkbedrifter Idémyldring – utvikling av området 4 MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 5 Deltakerne ble utfordret til å diskutere deres ønsker og ideer for utviklingen av området med følgende premisser: Langtidsperspektiv; Larvik Øst i fremtiden! Tør å se stort på ting Se området som en del av Larvik by Ikke tenk for detaljert Følgende hovedpunkter ble presentert av gruppene som en oppsummering av diskusjonen: Forhold Larvik havn - Larvik by Sørge for gode gangforbindelser til byen. Det er vanskelig å komme fra Dronningen gate til havneområdet Tenke Larvik havn som en del av Larvik by Molo mot Torstrand-området som skjerming visuelt og mot støy Utvide sandstranden på Torstrand, fylle ut og lage ny grønn øy Avgrensing av havneaktiviteter mot byen, slik at det er et tydelig skille Bruke ikke-støyende virksomheter som skjerming mot boligbebyggelse, for eksempel kontorvirksomhet eller lettere industri Bybane eller ferge inn til Larvik sentrum Eksisterende forbindelser ut fra Larvik havn Trenger gode forbindelser ut mot E18. Opparbeide 4-felts vei. Viktig med rask tilgang til overordnet veinett. Utvide Øyakrysset. Forskjønne strekningen ut mot E18. Dette er det første inntrykket turistene får av Larvik og Norge Jernbaneforbindelse helt ut til containerhavna, for å legge til rette for jernbaneferge. Trenger løsninger for heltog Viktig å knytte båt, bane og vei Nye forbindelser ut fra Larvik havn Gangstier / grønn forbindelse på begge sider av Lågen som kobler seg på eksisterende gangsystem Tilrettelegge for «Drammensforhold» langs Lågen – publikumsvennlighet for alle brukergrupper Gangbru over nedre Lågen over til St. Helena og Østre Halsen Kjørebru over Lågen mot Hegdal med ny forbindelse til E18 Ringvei med ny vei ved Trevaren. Fjerne midlertidig tilkomst til Fram stadion. Arealdisponering Larvik havn Trenger mer areal til gods på bane Utvide kaiområdet til Colorline Fylle ut Revet mot sørvest, for å utvide containerhavna. Flytte molohodet. Rive havnelageret Impregneringstomta bør brukes til havnerelatert virksomhet Ingen boligbebyggelse i havneområdet Ingen turistvirksomheter eller industri på Revet Arealdisponering Larvik øst Sika-tomta: utvide det eksisterende næringsområdet mot kirkegården Terminal utvikles på arealet nord for kirkegården Husklynge øst for kirkegården utvikles til «turistmottak» for reisende med ferge, for å fange opp disse før de reiser ut av regionen og for å gi et tilbud til reisende som venter på fergen. Motell / turistinformasjon om Larvik og Vestfold / sykkelutleie / restaurant / opplevelser • Risiko- og mulighetsanalyse MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 6 Deltakerne ble utfordret til å diskutere risikoer og muligheter for utviklingen av området og for gjennomføring av planen med følgende premisser: - Hvilke risikoer ser dere knyttet til de ideene dere nå har kommet frem til? Hvilke muligheter ser dere knyttet til de ideene som dere har kommet frem til? Følgende hovedpunkter ble presentert av gruppene som en oppsummering av diskusjonen: Risikoer - Nytt Øyakryss trenger større arealer for utvidelse til 4-feltsvei eller planfri krysning via tunnel - Arealer på Revet som eies av private blir ikke frigjort til havnevirksomhet - Kostnader i forbindelse med utbygging / utfylling av Revet - Prioriteringer i NTP kan stoppe prosjektet - Liten velvilje fra naboer / velforeninger - Konkurrerende havner har en rask utvikling - Planprosesser kan stoppes av regionale myndigheter - Mange eiendomsaktører må samarbeide - Finansiering av alle tiltak, spesielt veiforbindelse til E18 - Tidsaspektet – mange år fram i tid - Politisk risiko Muligheter Kobling av jernbane til havnevirksomhet er et positivt miljøaspekt Naboer / velforeninger er positive til opparbeiding av molo mot havneområdet og forbedring av sandstrand God beliggenhet, nærhet til Europa Grunneiere, interessenter, brukere og regionale myndigheter har evne til å dra prosjektet sammen Arealene får en verdiøkning for eiendomsbesittere ved en felles plan Planen er gjennomførbar – mye positivt Integrering av aktiviteter og mennesker Pukk og skrotstein fra Tjølling kan brukes til utfylling av Revet Bedre tilgjengelighet til E18 forbedrer de eksisterende trafikale forholdene Videre ble gruppene utfordret på å tegne ut sine visjoner for Larvik Havn på et kart. Dette ble oppsummert i kartet under for alle 3 gruppene. Hovedelementene i kartet er (Figur 2): - Ny 4-felts vei fra havna til E18 Ny bro over Lågen Jernbanelink helt ut på Revet Grønne forbindelser ut på Revet, mot byen og langs Lågen (via St. Helena) Buffersone mellom boliger og havn (både på land og i sjø) Utvidelse av landareal helt i syd (større containerkai) Miniferge fra havna til byen Havnerelatert virksomhet langs Lågen MENNESKENE, HAVNA OG BYEN Figur 2: Kartfestet oppsummering av innspill fra referansegruppemøtet 5. BEARBEIDING 5.1 Overordnet arealdisponering Ut fra innspillene som kom i referansegruppemøtet ble det jobbet videre for å oppsummere innspillene og lage en soneplan som kunne strukturere området. Soneplanen tok for seg samme område som ble behandlet i referansegruppemøtet og satte opp tydelige grenser mellom stykkgods, ferger og containertrafikk. Soneplanen gir en rettesnor for å rendyrke arealene innenfor de ulike kategoriene slik at man er tro mot funksjonene. Den viser også sammenhengen mellom de grønne forbindelsene inn til sentrum og over til Østre Halsen. Med soneplanen som bakteppe begynte bearbeidingen av de ulike delprosjektene. 7 MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 8 Figur 3: Plan som gir inndeling i soner og grenser for å strukturere planinnholdet 6. DELPROSJEKTER 6.1 Flere utenlandsferger Larvik Havn har fått forespørsel fra Color Line om de kan ta imot flere ferger. På bakgrunn av denne forespørselen ble det satt i gang et delprosjekt for å se på hvordan dette kunne gjennomføres. Color Line og Larvik Havn har hatt flere møter for å vurdere alternative anløpshavner og liggekaier for nattopplag. Det er også sett på konsekvenser av ulike alternativer. Dette vil være en prosess som går lengre enn arbeidet med helhetsplanen og det er kommet frem til 3 alternativer som skal utredes videre. • Alternativ 1 Denne omfatter en ny kai sør for dagens fergeanløp med liggekai langs Kanalkaia. Denne gir god bruk av eksisterende infrastruktur for fergene på land, men forkorter eksisterende containerkai for havna og vil kreve en forlengelse av eksisterende containerkai mot syd. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 9 Figur 4: Ny ferge sør for dagens anløp • Alternativ 2 Denne omfatter bruk av indre del av Kanalen og vil også gi god bruk av eksisterende infrastruktur på land for fergene. Den vil kreve bruk av noe mer landareal innerst i Kanalen. Her er det også anvist liggekai i Kanalen. Denne vil legge begrensninger på bruk av Kanalen. Figur 5: Ny ferge innerst i Kanalen • Alternativ 3 En ny kailøsning legges utenpå eksisterende anløp med ventekai mot nord og anløpskai mot syd. Denne vil kunne benytte dagens infrastruktur på land med noen ombygginger. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 10 Figur 6: Ny ferge utenpå dagens anløp 6.2 Jernbaneterminal Larvik Havn Jernbaneterminal for Larvik Havn er definert som en todelt prosess. 1. Terminalanlegg på Sika-tomta 2. Terminalanlegg på Revet Grunnen til at prosessen er oppdelt er at Sika-tomta er i Havnas eie i dag og den har jernbanespor og kapasitet til et terminalanlegg som gjør at den kan tas i bruk uten for store investeringer. Terminalanlegg lengre ut er hensiktsmessig i forhold til å komme nærmere containerkaia og begrense omlasting, men er mer utfordrende både eiendomsmessig og kostnadsmessig. Her vil sporet måtte gå igjennom en planlagt rundkjøring. 6.3 Sika-tomta Sika-tomta ligger i luftlinje rundt 1 kilometer nord for Revet. Figur 7: Oversiktskart over Larvik Havn. Sika-tomta er merket med rød ring MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 11 Sikatomta (gnr.nr. 3020/1815) eies av Larvik Havn KF. Tomta er ca. 20 daa, er flat og ubebygd. Den ligger vest for jernbanespor og hovedvei til Revet. I vest grenser den til Undersbo kirkegård, og i syd mot inngjerdet trafo/høyspentanlegg og Skiringsalsgata. Figur 8: Skråfoto over Sika-tomta sett mot kirkegården i vest 6.4 Tidligere utredninger av Sika-tomta • Grunnrapport, (Kokkersvold 2011) Kokkersvold AS utførte omfattende grunnundersøkelser av Sika-tomta. Resultatene er oppsummert i rapporten «1690. Larvik Havn KF. Sikatomta – grunnrapport», datert 6.6.2011. Undersøkelsene ble utført for å vurdere grunnen og for å gi en anbefaling for videre bruk av området. Det ble utført 3 prøvegravinger. Prøvegropene ble tatt skjønnsmessig for å få et bilde av hva som ligger i grunnen. Det anbefales at plassen ryddes for vegetasjon og organisk materiale/jord i overflaten og fylles opp med bærelag. Søppellaget på 0,60 – 0,8 meter anbefales ikke fjernet. Rapporten konkluderer med at det ikke er noen fare for grunnbrudd i forbindelse med en oppfylling, men at det tas forbehold om at deler av tomten kan ha en helt annen oppbygging enn det prøvegravingen viser. • Skisse – godsterminal SIKA-tomta, (Civitas 2011) Civitas AS utarbeidet i forbindelse med et forprosjekt en skisse over mulig bruk av Sika-tomta til jernbaneterminal (Figur 9). Skissen ble laget sammenheng med at Cargo Net ønsket å starte opp fast forbindelse til Drammen 5 dager i uken. Markedsundersøkelse konkludert med ca. 20 landcontainere pr. dag, basert på last som i dag går på bil. Prosjektet ble lagt på is sommeren 2011 på grunn av manglende avklaring internt hos Cargo Net. Skissen viser en mulig utnyttelse av Sika-tomta. Innholdet i skissen er lagt frem i et møte med Jernbaneverket og signaler der tyder på at tomta er brukbar og stor nok til et egnet terminalanlegg. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN Figur 9: Skisse over en mulig utnyttelse av Sika-tomta som godsterminal - Civitas (2011) 6.4.1 Avklaringsprosess med Jernbaneverket Larvik Havn og Rambøll avholdt et avklaringsmøte med Jernbaneverket v/ Terje Grennes 16.4.2013 for å oppsummere status for muligheter for godstrafikk fra Larvik Havn på jernbane. Det gjenstår nå en avklaring med banesjefen i Jernbaneverket for Vestfold i forhold til sporets beskaffenhet og kapasitet samt forhandlinger med potensielle operatører. 12 MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 13 Terminalanlegg ut på Revet er steg 2 og omfatter eiendomsoverdragelser og større økonomiske konsekvenser som alle ikke er kartlagt enda. Det er også mulig at en et slikt anlegg vil kreve en ytterligere utvidelse av landareal ut i sjøen ved munningen av Lågen. Dette vil være en del av et fremtidig delprosjekt. Når terminalanlegget flyttes fra Sika-tomta ønsker Larvik Havn å bruke deler av arealet til turistanlegg. Fremtidig terminalanlegg Evt. utvidelse Figur 10: Jernbaneterminal ut på Revet Arbeidet med terminal er en pågående prosess som varer lengre enn arbeidet med helhetsplanen og vil bli behandlet i nødvendige planer. Det er imidlertid viktig at man reserverer areal til fremtidig terminalanlegg på Revet. 6.5 Utvikling containerterminal I tillegg til at ett av fergeanløpsalternativene fordrer en utvidelse av containerkaia (alternativ 1) for å få nok kapasitet, har Larvik Havn et ønske om å planlegge for muligheten av en utvidelse av kaia. Dette for å møte fremtidige aktørers behov for frakt på skip. Det er gjort to vurderinger på skissenivå for å se på hva en utfylling og lengre containerkai vil omfatte. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 14 Figur 11: Alternativ 1 Det etableres en ny molo lengre syd som gir et mindre havnebasseng på innsiden og både en forlengelse av eksisterende kai samt en mulighet til å lage en ny kai vinkelrett på utvidelsen. Figur 12: Alternativ 2 Det etableres en ny molo litt lengre ut enn dagens og containerkaia forlenges i samme retning ut til denne. Disse alternativene må utredes videre også med tanke på hvilket alternativ som velges i forbindelse med nytt fergeanløp (punkt 6.1, alternativ 1). Det er imidlertid ønskelig at det settes av areal i kommuneplanen til utvidelse av kaianlegget. Se selve helhetsplanen for forslag til avgrensning. 6.6 Buffersone mellom Torstrand og Larvik Havn Prosjektet omhandler bufferløsning i sjøen mellom boliger på Torstrand og virksomheten i Larvik Havn. Sentralt i prosjektet er tiltak som tilfører nærområdet en visuell og støydempende buffer, hensyntar fergetrafikk og Larvik Havn sine behov. Det er også et ønske om at prosjektet skal gi noe positivt til befolkningen i Larvik. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 15 Området preges av boliger med sjønær beliggenhet, hovedsakelig boligkompleks i nærmest rekke mot sjøen, og mindre trehusbebyggelse i området bak og mot sentrum. Boligkompleksene danner til dels en ”vegg” mellom bebyggelsen bak mot sjøen og Larvik Havn. Mot øst/sør-øst er det utsikt til Larvik Havn og havnebasert virksomhet. Her er områder med containere, gjerder, kraner og bygg, til dels noe rotete visuelt, men også med spennende utsyn til større konstruksjoner og mulighet til å oppleve fergetrafikken. I møter med beboere ble diskutert eventuelle behov for skjerming mot aktivitet i området Larvik havn. Dette ble vurdert som lite viktig av representanter for beboerne i området. Aktiviteten i havnen blir hovedsakelig sett på som positiv og berikende. Noe støyskjerming kan imidlertid vurderes. Utsikt fra boliger og uteområde i tilknytning skal tas hensyn til og vurderes nærmere. Av konstruksjoner i området kan bl.a. nevnes to brygger, i ulik stand, som gir noe gangmulighet ut i sjøen. Havet er dominerende naturelement her, med stor verdi for Torstrand, havnedriften og omgivelsene for øvrig. Bryggene ligger tett opp mot gang- og sykkelstien som ligger langsmed sjøen ved bebyggelsen i Torstrand. Her er også mindre strender som beskrives som populære rekreasjonsområder i sommermånedene. De er smale og ligger tett opp mot gangforbindelsene, noe skjermet av mur og høydeforskjell. Figur 13: Larvik Havn sett fra Torstrand En annen faktor som blir viktig for plassering og utforming av buffer er hensyn til fergetrafikk, småbåttrafikk og øvrige sjønære aktiviteter. Den visuelle kontakten til bl.a. Kanalgata fra buffersonen i sjøen er diskutert som positiv. Visuelt gir sjøen også positive siktlinjer med utsyn til store/åpne områder som gir et roligere inntrykk enn områder ved havnen. Aktiviteter og bebyggelse i forbindelse med Larvik Havn gir mer avbrutte siktlinjer. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 16 Figur 14: Utsikt mot sjøen fra gang- og sykkelsti ved bebyggelse Torstrand Idéen om en bufferløsning i sjøen utenfor Torstrand er å få til noe som i første rekke gir til Torstrands beboere, tar hensyn til havneaktiviteten og som nevnt bidrar til Larviks befolkning i øvrig. Larvik Havn ser i tillegg verdien av å få til attraktive områder i nærheten av fergetrafikken. Dette kan være med på å gi reisende anledning til å stoppe for å oppleve Larviks mange kvaliteter. I møter med beboerne på Torstrand ble det diskutert ulike måter å få til en bufferløsning som til dels skjermer, ivaretar utsikt, gir rekreasjonsmulighet og i tillegg tilfører området noe nytt. Hensyn til ferge og båttrafikk, samt at løsningen baserer seg på enkle og vedlikeholdsvennlige løsninger er viktig i valg av løsning. Tilgjengelighet for alle skal implementeres uten bruk av spesialløsninger og i størst mulig grad gi tilgang til de ulike øyene. Bufferen skal oppleves attraktiv og samtidig ta hensyn til drift, vedlikehold og utfordringer ved å etablere anlegg i sjøen. Erfaringer fra grøntanlegg nær sjø, slik som Revet, skal være med på å gi endelig utforming for å sikre et varig og robust resultat. Ulike måter å utforme bufferen på har vært diskutert, alt fra konstruksjon i sjøen med vekt på det arkitektoniske, til mer organisk form inspirert av øyer i skjærgården. I møte med beboerforening, Larvik Havn og Rambøll falt valget på sistnevnte. Organiske former som er formgitt presist med enkle elementer som gir rom for aktiviteter og opphold. Konseptet illuderer øyer som oppleves som grønne ved bruk av gressdekke og ulike vegetasjonsbelter, samt grønne voller. Dette gir fleksible løsninger og rom for variasjon av form og innhold, samtidig som bufferen oppleves ”naturlig”. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 17 Figur 15: Plantegning av skisseplanen Tre øyer utgjør hovedgrepet. Gangbroer og brygger sørger for fremkommelighet mellom øyer og fastlandet. Det etableres en ny brygge som erstatning for de to eksisterende som fjernes. Bryggen er forbundet med fastlandet ved gangstien mot Torstrand. Hovedbryggen er forbundet med den største av øyene, og fortsetter ut i en fiskebrygge på sørsiden. Tanken er at opplevelsen blir å gå ut mot havet, plass til å stoppe opp og oppleve Torstrand fra sjøen. Ut fra bryggen er en smal stripe kalt gangvei på plan. Her skal en kunne gå på en alternativ gangforbindelse, som delvis er nedsenket i sjøen, og få følelsen av «å gå på vannet». Figur 16: Illustrasjon som viser gangvei hvor man «går på vannet». Det er vist tre øyer som er gitt ulik form og innhold. Gangbroen som er beskrevet nedsenket er en av to forbindelser til den minste av øyene. Øya er beliggende nærmest Larvik Havn og har MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 18 lave og slake voller som skjermer mot havneaktivitet. Et saltvannsbasseng, som vinterstid benyttes som skøytebane, er sentralt her. Her vil dermed være mulighet for aktivitet både sommer og vinter. Figur 17: Aktivitet vinterstid på skøytebanen De andre øyene er forbundet med den største øya ved gangbroer. Nær broen ligger en mindre strand / sandaktivitetssone som er tilknyttet lekeplassen. Runde sittemoduler, som også inspirerer til lek er vist her. Det kan tenkes å benytte elementer som gir fleksibel bruk og innbyr til lek uten å være tradisjonelle lekeapparat. Figur 18: Sittemoduler som også kan lekes på På sørsiden av øya er et større område hvor et vegetasjonsbelte, f.eks. gress/siv, danner rom og skjermer. Midt på øya er en mindre høyde som igjen skjermer stranden som ligger mot Torstrand. I tillegg er det på sørsiden avsatt en sone med vindskjerm og kiosk. Disse kan eksempelvis utformes i glass og trespiler. Vindskjermen bidrar til å forlenge sesongen en kan oppholde seg utomhus. Utenfor kiosken er vist sittemuligheter med utsikt over havet. Brygga ut fra fastlandet er tidligere beskrevet og fiskeplass i forlengelsen nevnt. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 19 I tillegg til aktiviteter som fisking er det tenkt at denne delen av brygga fungerer som utkikkspunkt. Her er utsikt ut over bl.a. sjøen og havneområdet. For å knytte sammen prosjektet Kanalgata og buffer, er et fondmotiv plassert sør for Kanalgata. Tanken er her at en form for installasjon, f.eks. ved bruk av lys i sjøen vil gi en ekstra opplevelse som er interessant, men samtidig diskret. Dette vil kunne gi rom for samtale, undring og opplevelse. Siste øya har den mellomste størrelsen og er plassert lengst mot nordvest. En gangbro forbinder øya med den midtre øya. Her er gressdekte arealer med mulighet for lek og opphold. Enkelte gressdekte høyder skaper rom og gir le. Vindskjermer plassert med ulik utsikt gir mulighet for opphold også i de kaldere månedene av året. Grillplass med sitteplasser og bord er lagt med utsikt mot Torstrand og brygge/stupetårn på øya. Stupetårnet er plassert i området hvor en i dag finner en av de eksisterende bryggene og gir nok en mulighet til å oppleve både Torstrand og øyene ”sett fra vannet”. Figur 19: Fotomanipulasjon av Torstrand-øyene Fleksible og holdbare løsninger som tilfører noe nytt er i innledningen beskrevet som noe av det essensielle. Enkle tiltak som gir rom for aktivitet, ro og plass til å være alene og sammen med andre. Buffer mot vind og vær, støy og havneaktivitet, samtidig som utsikt og opplevelse av havet fra Torstrand ikke forringes, vil være med på å gjøre tiltaket positivt. Et attraktivt område som er tilpasset omgivelsene, men ulikt det som finnes i området fra på Torstrand og i Larvik fra før er ønsket mål for etablering av buffer på Torstrand. 6.7 Videre utvikling av grøntanlegg Det ble pekt på flere områder med grønne forbindelser og grøntanlegg i referansegruppemøtet. Dette var forlengelse av Revstien, grøntanlegg ved Østre Halsen Båthavn, Lågenstien, Kanalgata og buffersone mot byen som forbindelser. Disse omtales suksessivt i kapitlene under. 6.7.1 Revstien og Revet Park I dag er det etablert en sti langs kysten ut til Thor Heyerdahl-monumentet ytterst på Revet. Denne stien skal forlenges østover langs industriområdet på Revet, og knyttes på eksisterende gangvei langs Lågen. Arbeidet vil bli utført i to faser. Fase 1 omfatter en forlengelse av stien som en grussti til Nedre Lågen båtforenings småbåthavn, en enkel opparbeidelse av en park/friområde ved småbåthavna og tilknytning til eksisterende veier øst- og nordover langs Lågen. I fase 2 vil det være naturlig å opparbeide stien med betongdekke tilsvarende dagens sti, samt å etablere brygger og bruer for universell tilgjengelighet gjennom området og nærkontakt med vannet. En helhetlig opparbeidelse for gående og syklende langs Elveveien, inkludert belysning, bør også vurderes i fase 2. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 20 Landskapets hovedformer (elva, kollene og den utfylte flaten) og bebyggelsesstrukturen som følger elva har vært et viktig utgangspunkt for utformingen av parken. Utformingen av parkområdet er også inspirert av tømmerfløtingen som tidligere fant sted på Lågen. Treimpregneringsbedriften som nærmeste nabo er i tillegg en viktig inspirasjonskilde i forhold til dimensjoner og materialvalg. Figur 20: Landskapets og bebyggelsens hovedformer og retninger, som har gitt føringer for utformingen av parken i tilknytning til Revstien Selve stien langs Revet bør bygge videre på formspråket og materialbruken som allerede er benyttet langs eksisterende sti (Revstien) til Thor Heyerdahl-monumentet. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 21 Figur 21: Eksisterende sti langs Revet (Revstien) med betongdekke, belysning og sprengsteinsfylling av larvikitt Planen består av en stiforbindelse og et parkområde. For parken skal det tilrettelegges for opphold og lek. Bedre tilgjengelighet for gående langs sjøen er et viktig premiss for planen. • Stien Stien følger sjøkanten langs treimpregneringstomta. I fase 1 etableres denne som en grussti med belysning. Et flettverksgjerde vil skille gående langs stien fra aktiviteten inne på næringstomta. I fase 2 anbefales det å oppgradere dekket med plasstøpt betong og bruke sprengstein av larvikitt i fyllinga mot sjøen. I dag består fyllinga langs ny sti av både steinmateriale, betongelementer og annet skrot. • Parken Utformingen av parkområdet tar utgangspunkt i tømmerfløtertradisjoner fra området, og formspråk og materialbruk gir assosiasjoner til dette. Nærheten til treimpregneringsbedriften gir også et utgangspunkt for utforming. De lange trehallene for lagring av trevirke gir inspirasjon til utforming av blant annet tregjerder og dekker. Figur 22: Veggen fra en av trehallene på treimpregneringstomta, samt et bilde fra badeanlegg Parken er inndelt i soner med ulike funksjoner. Mot vannet etableres et tredekke for opphold og som gangforbindelse. I fase 1 er hovedforbindelsen til Skiringsalsgata lagt i bakkant av parken, med forbindelse langs småbåthavnas brygger. I fase 2 anbefales å etablere en bru og brygge videre til Skiringsalsgata i den ytre delen av småbåthavna for en universelt utformet gangtrase. Det anbefales også å etablere et nedre nivå mot vannet, noe som vil gi parken en ekstra attraksjon. Som avgrensning mot treimpregneringstomta foreslås et tett tregjerde og beplantning. Tregjerdet vil samtidig gi le mot vind for sittegrupper langs gjerdet. Mellom gangsonene ligger et opparbeidet lekeareal med lekeapparater og en gresslette for uformelt opphold. Rikelig med sitteplasser, bord og benker gir gode oppholdsmuligheter. Det gamle pumpehuset benyttes til klatrelek ved at taket fjernes, betongveggene pusses opp og klatregrep installeres på innerveggene. • Gangforbindelse langs Skiringsalsgata, Elveveien og Øygata Fra den nye parken/friområdet følger stien eksisterende bryggekant og ledes inn på Skiringsalsgata. Eksisterende småbåthavn er i dårlig stand. I Skiringsalsgata anbefales å bytte ut eksisterende veibelysning med samme parkarmatur som i resten av Revstien. Dette vil gi en viktig gjenkjennelseseffekt på strekningen og knytte de ulike delene av stien sammen. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 22 Figur 23: Eksisterende situasjon i Skiringsalsgata og i kryssområdet mot Kanalgata/Elveveien. Der Skiringsalsgata møter Kanalgata/Elveveien vil den nye turstien krysse et utflytende trafikkareal for så å følge Elveveien nordover til Øygata. I det utflytende trafikkarealet foreslås en oppstramming med kanter av corten-stål (på samme måte som foreslått i en tilrettelegging for gående i Kanalgata) mot et gruset gangareal. Gressarealer med trær gir en parkmessig opparbeidelse av restarealet. Langs Elveveien foreslås i fase 1 en opparbeidelse av en enkel grussti kantet med corten-stål, mens det i en fase 2 bør etableres et fortau/gangvei med ny belysning. Også her vil valg av samme belysning gi stien en sammenheng og identitet. Figur 24: Historisk gatemiljø med lysarmatur (venstre). Illustrasjon på hvordan belysning av vei og gangsone kan løses ved hjelp av to lysarmaturer på samme stolpe (høyre). I Øygata anbefales at det etableres en gangsone langs nordsida av gata for å skille gående og kjørende. Et alternativ til å lage en turstitrasé langs eksisterende veier, vil være å ta seg ned til Lågen direkte fra Skiringsalsgata. Dette vil innebære en trasé over et privat areal (hage), slik at grunnen i dette tilfellet må erverves. MENNESKENE, HAVNA OG BYEN Figur 25: Området der turstien kan kobles direkte mot Lågen Figur 26: Plan for link mellom Revstien og Lågenstien med Revet Park 6.7.2 Kanalgata Det ble påpekt i referansegruppemøtet et behov for en forbindelse enten gjennom havna eller i ytterkanten for å komme på tevers av området. I helhetsplanen er det sett på to løsninger for dette: 1. Via Kanalgata 2. Via buffersone mellom havna og byen Forbindelsen i buffersonen omtales under pkt 6.6.3 og forbindelsen via Kalangata omtales her. Kanalgata er en av gatene som går gjennom industriområdet. Den er idag åpen for allmenn trafikk. Gata er bred og utflytende med mange avkjørsler og udefinerte arealer. Mange store kjøretøy og utflytende arealer gjør at gata oppleves som utrygg for myke trafikanter. 23 MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 24 Figur 27: Kanalgata i dag sett mot nord Larvik Havn ønsker å stenge Kanalgata for gjennomkjøring. Det vil si at man vil sette opp porter i begge ender av gata (se plantegning under). Videre ser Larvik Havn at Kanalgata er en viktig ferdselsåre for mye trafikkanter til og fra Larvik by og det er ønskelig å vurdere å tilrettelegge bedre for myke trafikanter selv om det er nyttetrafikk i gata. • Idé og konsept Det industrielle landskapskapet med store siloer, enkle og funksjonelle bygg og røffe materialer er den viktigste inspirasjonen til utformingen av gata. Det er forsøkt å fremheve og bevare stedets særpreg og samtidig strukturere gata og ivareta de myke trafikantene gjennom gata. Kanalgata er et spennende møte mellom eksisterende industri og den allmenne ferdselen. Figur 28: Plantegning av skisseplan for Kanalgata MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 25 • Tiltak For å stramme opp gateløpet og tilrettelegge bedre for myke trafikanter foreslås det å legge inn et bredt fortau på 3 meter nord for gata. Fortauet skilles fra kjørebanen med en kantstein med en høy vishøyde, f.eks. 15 cm. Det markeres opp et kjørefelt med en bredde på 6 meter. For området sør for Kanalgata foreslås det at fortsatt kan disponeres til biloppstilling og lignende. Larvik Havn gir innspill til behovet. Nord for gata er det viktig at antallet avkjørsler begrenses slik at situasjonen oppfattes oversiktlig for de myke trafikantene som ferdes på fortauet. Det foreslås å opparbeide en parkeringsplass ved siloene for å få organisert parkeringen nord for gateløpet. Gata består av et langt rett strekk hvor man ser over mot en landskapssiluett og småskala bebyggelse i vest. Denne sikten er det viktig å bevare. Det er foreslått markeringer i belegget der det er beregnet ut- og innkjøringer til ekisterende eiendommer eller kryssinger av nyttetrafikk på tvers av Kalangata. Det er foreløpig ikke avholdt møter med de interne brukerne av Kanalgata, så dette vil bli en egen prosess. • Materialer Konseptet med å ivareta og forsterke stedets karakter forutsetter en nøktern materialbruk basert på elementer som allerede finnes på stedet eller som har en industriell karakter. Det vil gi et spennende uttrykk å benytte røffe materialer på en mer stilisert måte. Det foreslås å skille fortau og kjørefelt med en bred betongkantstein. Alternativ er en kant i smijern. Figur 29: Eksempel på en bred betongkantstein og en kantstein i smijern I ytterkant av fortauet foreslås det benyttet en list i cortenstål som kant. Det legges opp til at at fortauet skal være noe opphøyd og der det er plass legges det pukk som bunndekkende materiale inntil fortauet. Det benyttes asfalt på kjørefelt og fortau. Det kan vurderes å benytte ulike typer asfalt for å skille fortau og kjøreareal. Dersom det er behov for oppmerking kan dette gjerne males rett på asfalten. Det er foreslått at kjørefeltet markes med en bred betonghelle som ligger i flush med de tilgrensende arealene (Figur 30). MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 26 Figur 30: Eksempel på markering og maling på asfalt fra en sammenlignbar situasjon Det er foreslått å benytte enkelte rader med betonggriser for å bryte opp arealer og gi noen virkningsfulle linjer i anlegget med et kjent insdustrielt element. De vil også skjerme noe mot en foreslått p-plass ved siloene. • Vegetasjon Det foreslås lite vegetasjon i prosjektet. Det ønskelig å rendyrke det industrielle. Et par steder plantes det trerekker med for eksempel osp, som er et stedeget tre som har en flott lyd når det blafrer i bladene. Trærne vil tilføre en variasjon til de vertikale byggene. Det plantes trær i rabatter med pukk og gress ved innkjøring til Kanalgata i øst. • Belysning God belysning i Kanalgata er viktig, både for at det skal føles trygt å ferdes der når det er mørkt, men også for å fremheve de industrielle kvalitetene i gateløpet. Figur 31: Ulike former for effektbelysning på industrielementer MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 27 Det foreslås effektbelysning på de østre siloene og på andre industrielementer som man ønsker å framheve. Lyseffektene bør gjøres smakfullt for å unngå en tivolivirkning. Det finnes mange muligheter til å styre lyset på og også til å programmere det med eksempelvis farger til spesielle anledningener eller tidspunkt. Det foreslås å plassere lysmaster nord for fortauet som gir lys til hele gata. Type mast må kunne ivareta dette behovet. Lysarmaturene bør også ha en røft og industrielt uttrykk. Det er foreslått en mer tilfeldig plassering av lysmaster i og ved rabatten ved innkjøringa til Kanalgata i øst. Der det er trangt kan man vurdere veggarmatur på fasadene. Det kan felles inn beysning under ’Felleskjøpetkanal’ på tvers av gateløpet. En variasjon av type belysning gjennom gata, tilpasset stedet, vil gi en spennende opplevelse for trafikantene som ferdes gjennom Kanalgata. 6.7.3 Buffersone mot by Det er i helhetsplanen anvist en sone mellom byen (boligene) og havna som kan fungere som en buffersone. Utformingen av denne vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt og avhengig av inneforliggende virksomhet. Det er viktig at det blir satt av areal i kommunedelplanen slik at denne kommer til gjennomføring. Hensikten med buffersonen er å skape et element mellom byen og havna som gir noe positivt til byen og som gir noe hyggelig å se på/oppleve. For havna og næringsaktørene gir en slik buffersone en sikkerhet mot uønsket ferdsel og muligheten til å bruke områdene umiddelbart innenfor buffersonen intensivt. En slik buffersone kan utformes som følgende: • • • • Grøntanlegg med busker, trær og møteplasser Jordvoller med gress/grønt Rene støyskjermer/gjerder kombinert med noe grønt Bebyggelse I tillegg skal denne buffersonen fungere som en kommunikasjonslinje mellom byen og Lågenstien/Revstien. En gang/sykkelvei her vil gi ytterligere en hensikt med buffersonen. 6.8 Næringsområder, 4-felt og Øya-krysset Næringsområdene langs Lågen består i dag av variasjoner mellom næring, kontor og handel. Innenfor gjeldene reguleringsbestemmelser er dette tillatte virksomheter. Larvik Havn anser det som formålstjenlig at virksomheter knyttet til havnevirksomheten på sikt etablerer seg her. Dette vil ikke kunne reguleres direkte gjennom plan- og bygningsloven, men det vil være fornuftig at det på sikt dannes «clustere» som forholder seg til havna som f. eks spedisjon, fraktselskaper, baneaktører osv. Øya-krysset er en flaskehals i trafikken øst-vest (inn og ut av Larvik by) samt nord-syd (til og fra fergene ved ankomst). Det er gjort utbedringer som har bedret situasjonen noe fra Statens Vegvesen, men det er fortsatt trafikkproblemer her i forbindelse med fergeankomst. Larvik kommune har fremmet ønske om en helhetlig vurdering av trafikksystemet inn og ut til byen og Øya-krysset er en naturlig del av denne vurderingen. Det samme vil gjelde en mulig korridor med 4 felts vei fra havna og opp til E-18 (se illustrasjon i helhetsplanen). Kommunen avventer en beslutning i Kommunaldepartementet på denne vurderingen og håper den kommer i løpet av 2014. Larvik Havn vil derfor være en pådriver i Larvik kommunes arbeid med Øyakrysset. 7. VIDERE PROSESS 7.1 Forventinger til kommunedelplanen Som nevnt i dette dokumentet vil flere av disse delprosjektene leve videre for å detaljeres ytterligere før det kommer inn i en eventuell planfase under plan- og bygningsloven. I de tilfellene MENNESKENE, HAVNA OG BYEN 28 det er hensiktsmessig å forankre grepene i en overordnet plan er det ønskelig at Larvik kommune tar dette med i sin utarbeiding av kommunedelplan for området. Larvik Havn ser for seg at følgende delprosjekt tas inn i kommunedelplanen: • • • • • • • • • • • Utvidelse av landareal knyttet til utvidelse av containerkai og fremtidige fergeløsninger Avsette areal til jernbaneterminal på Sika-tomta og Revet (steg 1 og 2) Avsette arealer på Sika-tomta til turistanlegg når jernbaneterminal flyttes ut på Revet Utvidelse av landareal knyttet til jernbaneterminal på Revet Buffersone mot Torstrand Buffersone mellom byen og havna Tilstrekkelig areal for å utbedre Øya-krysset og korridor til 4-felts vei Egnet korridor for jernbane til både Sika-tomta og ut på Revet Egnede korridorer for anviste forbindelseslinjer for gående og syklende utredes i samråd med næringsinteressene i området Planmessige grep for å stimulere til havnerelatert næringsvirksomhet langs Lågen Etablere forbindelseslinje fra Vestre til Østre Halsen via St.Helen 1-1 VEDLEGG 1 [VEDLEGG TITLE]
© Copyright 2024