Nakkeslengplager fra et ørenevrologisk synspunkt
Forstyrrende signaler fra skadede bånd og muskler i nakken får likevektsystemet
til å overaktivere nakkerosetten. Nakkerosetten er en liten gruppe korte muskler
aller øverst i nakken. Dette kan forårsake smerter og svimmelhet.
De som lider etter nakkeslengtraume (10 %) har betydelig overaktivitet av de
dype musklene i cranio-cervikalovergangen på grunn av overstrekking av alarligamenter og muskelfester
Dette hevder Øre nese hals spesialist Carsten Tjell, fysioterapeut Wenche Iglebekk og
sjefslege Artur Tenenbaum i en artikkel i Journal of Whiplash & related Disorders
HYPOTESE: Tettheten av muskelspoler i obliqus captis er 12 til 15 ganger større enn i
hånden. Kontrollsystemet for likevekt kan ikke hvile fordi det er under konstant kryssild
fra misledende posisjons-orienterende signaler fra skadede bånd og muskelfester.
Obliqus captis: er den største av de to oblique muskelene i nakken
Hjernen oppfatter nakken som instabil og sender korrigerende signaler som gir
kontinuerlige, men intensitetsvekslende, kompensatoriskespenninger i nakkemusklene.
Konstant økt muskelspenning frigjør bl.a. arachidonsyre som gir smerte og i tillegg
ytterligere signalaktivitet fra nakkerosetten.
Den onde sirkel i likevektsystemet er også en smertesirkel!
UNDERSØKELSE: Smooth Pursuit Neck Torsion Test
Pasienten følger da med øynene et objekt i bevegelse med ’kroppen i forhold til hodet i
tre ulike posisjoner. To reflekser testes da sammen:
- Refleksen som gjør at vi kan forfølge et bytte med jevne øyebevegelser (som for
eksempel å se etter en fugl på himmelen.)
-Vestibularisrefleksen: refleks for å beholde øyne og kropp i posisjon i forhold til
hodebevegelser.
Sammen gjør refleksene det mulig for oss å fokusere på et bevegelig bytte, mens vi
beveger egen kropp ved kanskje å løpe for ikke å miste fuglen av syne.
Refleksenes integrerte funksjon undersøkes altså ved forfølge-jevnt-med øynene-inøytral-og-vridde-posisjoner-testen.
Testen har vist god evne til å skille personer med nakkeslengrelaterte plager fra de med
nakkeplager av ikke-traumatisk årsak.
Behandling:
De fleste med nakkeslengrelaterte plager trenger, ifølge forfatterne, ”minste aktive dose”
sensomotorisk trening, balansetrening og nøye kontrollert avspenningstrening.
Øvelsene (sensomotoriske og balanse) bør i starten utføres i lukket behandlingskjede
med liten motstand. De bør avsluttes så snart pasienten viser ukoordinerte bevegelser,
skjelver eller angir symptom-forverring. Forfatterne mener progresjonen i treningen
skal være svært rolig.
Viggo Sørensen
Bilder:
http://www.google.com/search?q=+Vestibular+Reflexes&hl=en&client=safari&rls=en&prmd=imvns&tbm=isch&tbo=u&so
urce=univ&sa=X&ei=NTyqT8LSGen4gSUp62xCQ&ved=0CHUQsAQ&biw=1545&bih=842
Ref:
http://informahealthcare.com/action/doSearch?action=runSearch&type=advanced&res
ult=true&prevSearch=%2Bauthorsfield%3A%28Tenenbaum%2C+Artur%29