1. No category

Slektssaga
Tånevigslekten gjennom 500 år
Tånevig gjennom 500 år
© Arvid Andersen
Lysekil
Sverige
[email protected]
www.talab.se
2
Tånevig gjennom 500 år
3
Innehold
Kapitel Beskrivning
1
2
3
4
5
6
7
7
7
6
7
8
9
10
12
13
14
Innledning
Den store Pesten
Den eldste tiden (1300, 1400 og 1500 tallet)
Tånevigfolkets eldste aner
Hendse (Jens) Halvardsson
Levevillkår på 1500 og 1600 tallet
Jens Taaneuig – Tånevigfolkets stamfar
Aadne Jensen Taanvig
Madz Tostensen Raudaberg
Else Madsdatter Landøy
Else og Aadnes barn
Tånevig og Møll
Folket på Tånevig
Jens Thaaneuig’s etterkommere i dag
Register over Tånevigslekten
Kilder og referanser
Kart
Side
4
5
6
7
8
10
12
12
13
14
17
49
50
Tånevig gjennom 500 år
4
1
Innledning
Tilbake
Det fins en del teorier om hvordan landet ble befolket under folkevandringstiden på 200 til 400
etter Kristus. Det er vel sannsynelig at de germanske folkegruppene vandret via Danmark,
langs svenskekysten in i Oslofjorden og nedover mot Sørlandet og videre vestover. Agder fylke
skal komma av navnet på stammen som slo seg ned her, Egdene. Betegnelsen fylke og det
gamle ordet Herad skal begge stamme fra denne tiden. Herad skal ha hatt betydningen ”de
hundre” og Fylke stod for stammen. Det finns en del saker som gjør at flere tror at
”innvandringen” har gått i minst to steg og at det kommer til syne i blant annet språkskille
mellom de ytre og indre bygdene og også i trekk i kroppsform. Det skulle bety at det først har
kommet en folkegruppe som siden trengtes bort av ”egdene” når de kom.
Tånevig, liksom hele Agderkysten har sikkert vært bebodd siden folkevandringstiden, og
antagelig også før det. Fra diplom og gamle dokument vet vi at det bodde folk på Tånevig på
1500 tallet. Om vi skal forsøke å forstå hvordan innbyggerne i kystbygdene levde på 1500
tallet og før det så har vi ikke mye skrivet material som kan hjelpe oss. Det lille som finns
handler om eiendomsforhold, skatter og arveskifter. Det gir oss ikke så mye informasjon om
hvordan folk levde, men noe om hvem som bodde her og hva de eide.
Den eldste skrevne informasjonen som gjelder Tånevig har vi fra 1526 da en mann som kalles
Torolf Tordsen selger alt han eier i Tånevig til Aanen Torgersen og at Hendse (Jens)
Halvardsson, som antagelig var svigerfar til Aanen, betalte en mark gull i gården. Etter den
informasjonen er det et hopp fram til 1591 da Jens Tånevig var en av dem som ble utsett til å
undertegne hyllingsbrevet til Kristian IV. Jens var nummer tretten av de tretti som skulle velge
utsending til hyllingen og av det kan vi utlese at Jens var en ansett mann i bygda.
Denne rapporten kommer til å handle om Jens Thanneuig og hans etterkommere. På den snart
fem hundre år lange ferden skymter det fram flere tusentalls mennesker som har etterkommere
spredde over hele verden. Vi skal forsøke å konsentrere oss på den røde tråden som går fra Jens
født ca 1550 tallet til Daniel Tånevig føtt i 1844 og dokumentere det vi kjenner til om dem og
deres etterkommere.
Gården Tånevig er gott kartlagt og beskriven blant annet i Søgneboka band 2 skriven av Kjell
J. Bråstad som er Riksantikvarie i Kristiansand. Vi kommer derfor i mange stykker å henvise
dit.
Selv om vi har valgt Jens som utgangspunkt i boken så vil vi så langt det er mulig også forsøke
vise hvor Jens og de andre hadde sine røtter.
Det er givetvis både mulig å ønskelig att det som ikke vi kjenner til også blir beskrevet. Vår
tanke er at de av dere som tilhører slekten får en plattform å stå på for å fortsette
dokumentationen.
Jeg vill oppmanne dere alle til å snakke med deres eldre slektninger. Be dem tale om sin
ungdom og oppvekst, folk de kjente og ting som hendte – og skrive det ner.
Tånevig gjennom 500 år
5
2
Den store pesten
Tilbake
Før vi går videre med Tånevig må vi helt kort berøre en hendelse som kom å påvirke hele
Europa og gi ettervirkninger flere hundre år framover, nemlig Svartedøden, Svartedauen eller
den store pesten.
En har hittil vært ganske siker på at det var rottene som hadde skylden for at den verste
katastrofen som til da hendt Europa fikk en sånn enorm spredning. Visse forskere har begynt å
stille spørsmålstegn ved dette, men vi velger å tro på at rottene medvirket til spredningen til
noe annet er bevist. En har også vært ganske sikker på at sjukdommen oppsto i Asia, men vet
ikke sikkert hvor. Svartedøden, Svartedauden, Digerdöden, den store Pesten var ikke den første
pesten som herjet i verden, men den var den første som fikk en så omfattende spredning.
De første pestofrene i Europa kom innom den Gyllne Horden som var navnet som gavs det
mongolske riket som hersket i Russland fra omkring 1220 og til slutten av 1400 tallet. De
mongolske Khanene regjerte indirekte og tog ut skatt men la seg ikke i hvordan de lokale
fyrstene styrte landet. Under årene 1345 og 1346 døde mengder av mennesker og det var
kanskje en medvirkende årsak til at Gyllne Horden falt sammen senere på 1400 tallet.
I 1347 nådde pesten Sicilia og i begynnelsen av 1348 ble befolkningen i Genova angrepne av
pesten som deretter spredde seg i rasende fart over resten av Europa. Alt i 1349 slo pesten til i
Norge og året deretter i Danmark og i Sverige.
I Norden har en forsøkt å kartlegge virkningene av Svartedøden gjennom et prosjekt som går
under navnet Ødegårdsprosjektet. Der sies det at sjukdommen antagelig kom til Norge med en
Kogg fra England med destinasjon Bergen. Når godset fra skipet kom i land begynte folk i
byen å dø. Det var typisk for pesten at de som ble smittet døde innom en til to dager.
En har beregnet at bare en tredjedel av Norges befolkning overlevde pesten og at mengder med
gårder ble liggende øde. Gårdsnavnet Ødegård eller Øygard skal være fra den tiden.
Svartedøden må ha hvert en forferdelig hendelse som vi i vår tid ikke på noe vis kan sette oss
in i. Selv de verste krig en kan tenke seg i dag dreper ikke tilnærmelsesvis så mange av et lands
innbyggere som mannen med ljåen gjorde da.
Sikkert ble Tånevig liksom de andre gårdene langs kysten liggende øde og den Torolf
Tordsønn som i 1526 solgte Tånevig hørte kanskje til en av de familier som ble sittende med
gods.
I Foreningen Nordens årsbok fra 1998 står det blant annet å lese at en konsekvens av den store
pesten var at helt fram til i begynnelsen av 1500 tallet så sank prisene på gårder med mellom
15 og 30 % mot hva de var før pesten. De gårdene som var på salg handlet ikke så mye om en
plass å bo, mer om plassering av penger og avkastning på kapital. Under hele 1400 tallet hadde
avkastningen vært dårlig men så rundt 1500 begynte etterspørselen på fisk å gjøre det mer
attraktivt å eie kystgårder.
Tånevig gjennom 500 år
6
3
Den eldste tiden
Tilbake
I ett dokument som det refereres till i en rettssak i 1636 sies det at Torolff Tordsønn i 1526
solgte hele Thanneuig med både odel og eng, ”saa meget som mick tillkommer” til Anund
Thorgiersønn på Øvre Møll og Hendse Halvardsønn. Torolf Tordssønn og Anund Torgiersønn
som vi tror var fettere tilhørte en slekt med aner fra både Reme/Imsa i nåværende Lindesnes og
Haddeland/Sodeland/Møll i Holum. Forbindelsen mellom Møll og Tånevig kom å fortsette helt
fram til i våre dager.
Slektsforskeren Petrus Valand antyder at Anund Torgiersønn nok var gift med en datter til
Hendse Halvardsønn. Vi vet ikke hvor Hendse kom fra men Hilleborg Hendsedatter som vi
også tror var hans datter eide odel på Austad i Lyngdal og en antatt sønn, Sigbjørn Hendsesønn
var Lagrettemann i 1554 på Lista så det er grunn til å tro at han kom fra det området, kanskje
fra Austad i Lyngdal.
Den gangen i 1526 når Tånevig solgtes, var gården på 3 huder. Huder var et mål på hva en gård
kunne gi i avkastning og på hvilken skyldverdi som skulle betales av leilending til jordeier og
for beregning av skatt og var ikke det samme som hvor mange mål åker, eng eller skog gården
var på. Nedenfor vises eksempel på hvordan de forskjellige måleenhetene hang sammen.
4 huder
2 huder
1 hud
1 geiteskinn
1 engelsk
er fullgård
er halvgård
er livbergingsbruk. Kunne normalt fø en familie
er ¼ hud eller 3 engelsk
er 1/12 hud. Det gikk altså 12 engelsk på en hud
Betalte full skyld
Betalte halv skyld
Betalte kvart skyld
Andre mål var også brukt. Under en periode var en hud 20 engelsk og i andre deler av landet
bruktes andre varer som målestokk. Presten Peder Clausen Friis har for eksempel gitt en
forklaring til Mammatabol eller Månedsmatleie, som bruktes i eldre tider for å tale om hvor
stor part i en gård som kunde fø en familie i en måned. Peder Clausen skriver at en hud
motsvarte fem Mammatabol. Det skulle bety at det behøvdes to og en halv hud for å holde liv i
en familie og det stemte nok ikke men det var vel litt forskjellige krav i samfunnsgruppene.
Etter svartedauen ble som nevnt mange gårder liggende øde og de som hadde penger kjøpte
opp gårder og bruk overalt der det fants og der kongen ikke alt hadde tatt i besitting. Det
betydde at en del satt med både 10 og 20 og enda flere gårder. De kunne jo bare bo på en så
resten leides ut. Det kunne også etter hvert bli sånn att gårder og bruk deltes ut til barna, både
sønner og døtre gjerne sånn at døtrene fikk halvparten av det deres brødre fikk.
Tånevig gjennom 500 år
4
Tånevigfolkets eldste aner
7
Tilbake
Tånevig gjennom 500 år
8
Hendse Halvardsson
Tilbake
Vi anser Hendse Halvardsson som en viktig person for Tånevigsfolket. Han kom antagelig fra
Lister Len, kanskje i traktene av Austad. Den kjente slektsforskeren Petrus Valand hevder at
Hendse(Jens) Halvardsønn hadde en datter, Hilleborg Hendsedatter Austad som var gift første
gang med Halvor Torgersøn fra Kvås og det sies at Aanund Torgersøn fra Møll som sammen
med Hendse(Jens) kjøpte Tånevig var gift med en annen av Hendses døtre. Hendse hadde trolig
også en sønn, Sigbjørn Hendsesøn som i 1554 var Lagrettemann på Lista. Her vises det vi tror
er Hendses etterkommere og deres relasjon til folket på Tånevig. En del av det som vises her
er ikke dokumentert og bygger på antagelser.
Sigbjørn Hendsesønn
* omkring 1500
Halv ard Sigbiørnsson
* omkring 1535
Sigbiørn Halv ardsson Vemmestad
* 1561
† ef ter 1565
Anund Torgrimsson Øv re Møll
* omkring 1540 Øv re Møll
† omkring 1602 Øv re Møll
Torgrim Anundsen Møll
* f öre 1525 Øv re Møll
Anne Torgrirmsdatter Øv re Møll
* omkring 1544 Øv re Møll
† ef ter 1612 Øv re Møll
Birgitte Torgrimsdatter Øv re Møll
* 1550 Øv re Møll
† Høy e
N (Anne) Hendsedatter ?
* omkring 1505
Tore Anundsen Mid-Møll
* 1535 Øv re Møll
Torolf (Tollef ) Toresen Mid-Møll
Randi Halv orsdatter My skeland
* omkring 1530 Austad
Ståle Karlsen Bringsf jord
Eiv ind Olsen Langeland
* omkring 1530
† f öre 1608 Langeland
Hendse (Jens) Halv ardsønn
* omkring 1475
Ole Halv orsen Austad
* 1530 Austad
Hilleborg Hendsedatter Austad ?
* omkring 1505
Tosten Olsen Raf oss
* omkring 1550 Raf oss
† f öre 1642 Raf oss
Bergliot Olsdatter Eikeland
Anders Halv orsen Kv ås
* omkring 1530 Austad
Stenu Bjønsen Austad
* 1560 Austad
Audbjørg Oluf sdatter
* omkring 1535
Todne Bjørnsdatter Vatland
Gro Bjørnsdatter Vatland
N. Hendse(sønn/datter)?
* omkring 1525
Jens Taanev ig
* omkring 1550
† f öre 1610 Taanev ig
Aadne Jensen Taanev ig
* omkring 1575 Taanev ig
† f öre 1647
Berte Taanev ig
* omkring 1550 Taanev ig
† ef ter 1629 Taanev ig
Villum Dav idsen Fuskeland
* omkring 1575 Taanev ig ?
† f öre 1614 Fuskeland
Teorien er altså at Hendse (Jens) Halvardsønn som betalte en mark gull i Tånevig var bestefar
til Jens Tånevig og at Lensmann Torgrim Aanundssøn Møll gjennom sin mor var hans
søskenbarn. Jens og Berte som kan ha vært hans søster arvet halve Tånevig sånn at Jens fikk
12 engelsk og søsteren 6 engelsk. Jens sønn, Aadne Jensen arvet 12 engelsk og Bertes to
sønner, Willum Davidsen Fuskeland og Jens Davidsen på Tånevig arvet 3 engelsk hver.
Tånevig gjennom 500 år
9
Midt på 1500 tallet var Rubbert Skott fogd i Mandals amt. Han skal ha vært skotte og det sies
at han hadde en sønn ved navn David Rubbertsson Skott. Vi tror at denne David gifte seg med
Berte Tånevig som vi tror var søster til Jens Tånevig.
I Odelsmanntallet for 1624 står at Karin Brinsdal i Holum eide 2 ,5 engelsk i Tånevig. Teorien
her er at Karin tidligere har vært gift med Villum Davidsen Fuskeland som var sønn til David
og Berte på Tånevig og på den måten arvet de 2, 5 engelsk som kan ha vært en søsterlodd.
Fordelingen av godset tyder på at det har vært flere søsken og det finns også ytterligere 3
engelsk hos den rike bonden Peder Olsen Vatne som Torkel Aadnsesen Tånevig i 1628 kjøper
av sin slektning, Else Siversdatter på Vige, Peder Vatnes datterdatter. Hvordan godset har
kommet i Peders hender vet vi ikke, men Peder var sønn til Ole Aressønn fra Øyslebø og var
gift med Gunhild Andersdatter Vigmostad. Enten har Peder arvet godset fra sin far, det har
kommet med hans kone eller så kan det være Peders kjøpegods. Om det siste er rett kan en lure
på hvem han kjøpte av. En tenkelig kandidat er at det har kommet fra Hilleborg Hendsedatters
arvinger. Hilleborg har antagelig fått en søsterlodd i Tånevig etter Hendse, det samme som
Anund Torgersson Mølls kone. Anund eide jo alt minst en hud i Tånevig gjennom kjøpet i
1526 og kan ha fått mer når Hendse døde.
Foruten at Hendse var med å betalte for Taanevig har vi ikke funnet ham i noen dokumenter fra
1500 tallet, men alikevel noen ganske tunge indisier på hans eksistens. En man med navn
Sigbiørn Hendsesøn har vært lagrettemann på Foss i 1554 og 1555 og i et annet dokument fra
xxxx står det klart og tydligt at Hilleborg hette Hinsedatte, noe som tyder på at hun med større
sikkerhet kan anses være Hendse Halvardsøns datter. Hilleborg skal hatt odel på Austad og
ellers eid betydelig mengde gods både på Lister og i Mandals len.
Hendse eller Hinse var et sjeldent brukt navn og i Diplometarium Norvegicum finns mindre
enn en handfull personer som heter så.
Til toppen
Tånevig gjennom 500 år
10
3 Levevillkår på 1500 og 1600 tallet
Tilbake
Hvordan levde de i kystbygdene på Agder på 1500 og 1600 tallet? Det blir lett at vi ser for oss
mennesker som levde i dårlig bygde hus, gikk i dårlige klær og som hadde lite og dårlig mat.
Vi skal imidlertid ikke glømme at på den tiden ble det bygd enorme palass og kirker ute i
Europa. Sjøfarten ekspanderte, Amerika var gjenoppdaget og handelsveiene over havet bant
sammen verden. Ikke en gang i en liten kystbygd i Søgne kunne de klare seg uten å ha noe å
kjøpe og selge. Det mest sannsynlige er at tånevigfolket levde på det som gården gav og solgte
fisk og skalldyr. På 1640 tallet bygdes sag i Lyngvigbekken og de kunne skjære tømmer å
selge, en inntekt som forsvant i 1688 når sagbruksnæringen ble regulert.
Var de fattige? Skall vi dømme
etter et skifte etter Ådne Torkelsen
Tånevig, sønn til Torkel Aadnesen
fra 1676 så var de ikke det. De tre
barna fikk over 300 daler å dele på.
Broren Torkel fikk den ene
halvparten og de to søstrene, Siri
og Anne fikk dele på den andre.
Fra beskrivelser fra andre plasser,
eksempelvis Søgnebrevet fra 1344,
vet vi at fisket alt da var organisert
i lag som hadde sine plasser og
sine tider. Vi vet ikke sikkert hva de fisket, men tror nok at både laks og hummer var viktige
handelsvarer. Tånevig lå nok nokså utilgjengelig
den gang, i alle fall om en ville ta seg dit
landeveien. Uten båt klarte en seg ikke og skulle de
gå i kirken, besøke naboer, gå på frierstrå eller gifte
seg så var det båt som var framkomstmidlet.. Det
fans unntak, stien opp til Røyseland og Vestre Eid
eller over Lindåsen til Lian. Mange fra Tånevig
fant sin tilkommende på gårdene på vestre siden
grensen til Harkmark.
Til tross for sin beliggenhet utenfor allfarveien så
hadde de det nok ganske godt stilt på Tånevig, i alle
fall de som var gårdbrukere. Husmenn hadde det
vel ikke godt noen steder. Det har vært stilt
spørsmål om hvorfor Tånevig var så viktig for
folkene på storgården Møll i Holum. Vi skal jo
heller ikke glømme at så tidlig som i 1526 da
gårder fortsatt hadde lav verdi, betalte Hendse
Halvardsson en Mark gull for i alle fall ikke mer en
halvparten, kanskje bare en tredjedel, av gården.
Tånevig ligger godt til i Tånevigskilen lengst inne i
Kumlefjorden, ganske godt beskyttet for røvere
som huserte og var en plage på 1400 og 1500 tallet.
Trysfjorden
Tånevig
Tånevig gjennom 500 år
11
Fisket har nok alltid vært en viktig kilde til livets oppehold og også det at gården senere hadde
en flomkvern for å skjære tømmer.
Det sies at flere av storbøndene lenger opp i landet alt tidlig på 1500 tallet begynte å søke seg
mot kysten for å få litt lettere levevilkår og det kan nok vært det som hendte på flere av gårdene
både i Søgne og ellers langs kysten. Etterspørselen etter kystgårder gjorde at prisene steg. Nå
var det ikke så mange gårder som kom på salg, på de bondeeide gårdene var det ofte odel og
staten (kongen) eide opp til en tredjedel av alle gårdene i Norge (Stylegar) og de såldes som
regel ikke enkeltvis.
Fram til midten av 1500 tallet var Harkmark en stor og betydelsfull handelsplass og veien rundt
Tåneset var ikke lang i fint vær og det gikk nok ganske greit over Lindåsen ner til Vestre Eid
eller Lian for å ta seg til Handelsplassen i alle fall om det var mindre pakning. En annen plass
som må vært viktig var lengst in i Trysfjorden der veien fra Øyslebø over Nome og Brunvatne
endte ved fjorden. Det var jo mye kortere for fjellbøndene dit enn om de skulle helt ut til
Harkmark. Det var også mye enklere for de som bodde øst om Tåneset å ta seg in i Trysfjorden
om det var dårlig vær. Det sies også at bøndene i Øyslebø kom ner til Trysfjorden der de hadde
avtale om å låne båter for å fiske Berggylte som de saltet og sparte til vinteren for å koke suppe
på. Det er lett å tenke seg at det handlet om mer enn å låne ut båter. Det ble nok handlet med
både det ene og det andre, kanskje i blant sånt som ikke myndighetene behøvde å vite noe om.
Vi skall heller ikke glemme Høllen
som var tingsplass. Om folket fra de
vestre bygdene i Søgne ville ta seg til
Tinget på Høllen fikk de ta ferje over
Trysfjorden. Lagmannen på Agder,
Bent Henningsen ble myrdet på
Tinget i Høllen i 1532. Bent var
katolikk og den nye kongen skall ha
bekjente seg til reformasjonen og det
ble sagt at han lå bak drapet. Vi kan
jo for et øyeblikk lure på om noen fra
Tånevig var med og hvordan
samtalene gikk på tingplassen etter at lagmannen hadde blitt drept. Det er ikke utenkelig,
gården hadde blitt solgt for mindre enn ti år siden og kjøperne var godt ansette folk i lenet. Vi
husker også at Jens Tånevig nesten 50 år senere var på tinget i Høllen og var med og valgte
utsending til Prinsehyllingen.
Tingplassen ble sikkert også nyttet til møtesplass, men det er ikke sikkert at folket fra Tånevig
reiste dit så ofte , det var nok nærmere for dem til Harkmark eller Trysfjorden.
En annen plass som var viktig var kirken og kirkebakken. På kirkebakken traff en både naboer
og de som bodde lenger bort og mye ble sagt og en i en del fall har det blitt dokumentert og
dykker opp i rettsprotokoll.
Til toppen
Tånevig gjennom 500 år
12
4. Jens Tånevig – stamfar for Tånevigfolket
Tilbake
Det er ganske tvilsomt om Hendse Hallvardsøn bodde på Tånevig men Jens og Berte som vi
tror kan ha vært hans barnebarn og muligens en søster til gjorde nok det. Det er mulig at deres
mor/far ble gift med en som eide gods i Eiken. I odelsmanntallet for 1624 finns nemlig en
ganske interessant notering som peker på Aadne Jensen Tånevig, sønn til Jens Tånevig. I
manntallet står det at
Anders Thenevig eier
5 engelsk i ødegården
Wetland (Vatland,
Vassland) og en som
heter Odne
Timmervig eier 1 hud
i Gletne. Gletne var
en gård i Eiken på 2
huder og Wetland
eller Vasland ble
regna som øygard
eller undergård til
Gletne. Det kan nok
anses som ganske
sikkert at Anders
Thenevig, Odne
Timmervig og Aadne
Thaneuig var en og
samme person. Nå
kan vi jo lure på
hvorfor en sønn til
Jens Tånevig eide
gårdsparter i Eiken og
svaret kanskje er at
en gutt/jente fra
Eiken ble gift med en
datter/sønn til Hendse Halvardsønn og at gårdspartene i Gletne på den måten gikk over til
Aadne. Størrelsen på gårdspartene kan tyde på at det var en mann som var fra Gletne men det
kan ha vært annet gods også i arven.
På Tånevig bodde på slutten av 1500 tallet Jens Tånevig, David Tånevig og Nils Tånevig. Vi
tror at David kanskje var sønn til fogden Rubbert Skott. David Rubbertson Skott kan da ha vært
gift med Berte, som kan ha vært søster til Jens og fikk senere minst en sønn, Jens Davidsen
som ble på Tånevig og kanskje også en Willum som flyttet til Fuskeland. Jens Tånevig hadde
minst en sønn, Aadne Jensen som i 1610 hadde overtatt gården.
Jens er den eldste dokumenterte personen som folket på Tånevig stammer fra og vi anser ham
som Tånevigfolkets stamfar. Vi har nevnt Hendse Hallvardsønn og Møllfolket i Holum, men de
forbindelsene er ikke helt sikkerstilte, det anser vi derimot at forbindelsen til Jens er. Han var
antagelig født omkring 1550, kanskje noe før. Han levde i 1591 for da var han med og valgte
den som skulle skrive under hyllingsbrevet til Kristian Kvart (4) men var antagelig død i 1610
for han nevnes ikke i Skattematrikkelen for det året. Det gjør derimot sønnen Aadne Jensen
som betaler skatt som leilending på Tånevig, David Tånevig var husmann som bodde hos
Tånevig gjennom 500 år
13
leilending, dvs. hos Aadne og Jens Davidsen var husmann. I 1647 var det Jens Tånevigs
slektninger som satt på alle tre brukene på gården og som hadde bygselretten.
Diagrammet under viser Jens Tånevigs nærmeste etterkommere:
Aadne Torkelsen Taanev ig
* omkring 1638 Taanev ig
Torkel Aadnesen Taanev ig
* omkring 1602 Taanev ig
Johanne Torkelsdatter Taanev ig
* omkring 1640 Taanev ig
Gjertrud Tomasdatter Taanev ig
* omkring 1630 Taanev ig
Tomas Aadnesen Taanev ig
* 1606 Taanev ig
† 1668 Taanev ig
Gunhild Tomasdatter Taanev ig
* omkring 1652 Taanev ig
† 1701 Taanev ig
Anne Tomasdatter Taanev ig
* 1655 Taanev ig
† 1718 Eid østre
Kari Tomasdatter Taanev ig
* Taanev ig
Aadne Jakobsen Tånev ig
* omkring 1640 Taanev ig
Jens Taanev ig
* omkring 1550
† f öre 1610 Taanev ig
Aadne Jensen Taanev ig
* omkring 1575 Taanev ig
† f öre 1647
Peder d.y . Jakobsen Taanev ig
* omkring 1640 Taanev ig
† f öre 1644
Jakob Aadnesen Tånev ik
* 1609 Taanev ig
† 1669 Taanev ig
Peder Jakobsen Tånev ig
* 1646 Taanev ig
† 1719 Taanev ig
Torkel Jakobsen Tånev ig
* omkring 1650 Taanev ig
Anne Jakobsdatter Tånev ig
* omkring 1650 Taanev ig
Aadne Olsen Try snes
* omkring 1649 Try snes
† 1709 Eig
Ole Aadnesen Try snes
* omkring 1614 Taanev ig
† f öre 1696 Eig
Peder Olsen Try snes
* 1650 Try snes
† 1708 Hallandv ig
Eirik Olsen Try snes
Anne Olsdatter Try snes
Aadne Jensen var gift med Else som vi anser som slektens stammor. Hun var datter til Madz
Tostensen Landøy og Mads var i sin tur sønn til Tosten Olavsen Raudaberg. Tosten stammet
på sin fars side fra det store adelige Bringsfjordsgodset utenfor Grimstad og på sin mors side
fra den gammelnorske Tusth ætten representerte gjennom Raudabergsfolket i Audnedalen.
Tånevig gjennom 500 år
5. Else Madzdatter fra Landøy
14
Tilbake
På 1500 og 1600 tallet levde folk delvis etter andre kulturmønster enn i dag. Storbønder og
godseiere hadde en hensikt når de giftet bort sine barn og vi kan nok være ganske sikre på at
når Madz Landøy av Raudabergsfolket giftet bort sin datter Else med Aadne Jensen så var det
ikke en fattig fisker fra en liten gård som var brudgom men en som kunne forsørge henne og
som hadde noenlunde samme bakgrunn. Det antas at Raudabergsfolket tilhørte den gamle
norske adelen.
En skal legge merke til at den gamle norske overklassen med jarler og høvdinger var like
utsatte som resten av befolkningen under den store pesten. Når det sies at nærmere to
tredjedeler av befolkningen døde så betyr det imidlertid ikke det at det de eide forsvant men at
det ble færre å dele på. Norge hadde også kommet under dansk innflytelse og etter hvert byttes
den gamle norske overklassen ut mot danske adelsslekter. På femtenhundretallet hadde nok det
meste av den gamle norske adelen forsvunnet eller assimilerts av bondestanden.
Det fantes mange godseiere på Agder men landskapet er sånn at det er få store enheter som det
kan være på mange andre plasser i landet. De store godsene på Agder besto derfor ofte av
mange gårder på flere steder og det kan også være en forklaring til at en del slekter er spredde
over så store områder.
Storgodsene på Agder forsvant etter hvert som det ble mange sønner og i blant også døtre å
dele opp gårdene på og utover 1700 og 1800 tallet var de fleste borte.
Raudabergsfolket eide og hadde eid flere gårder på Lister og i Halse i Mandals len og finns
som en viktig lenke mellom flere av de gamle ættene på Foss i Bjelland, Skinsnes, Ihme, Halse
gård og Landøy i Halse men også flere gårder i Søgne, bland annet Stausland, Trysnes,
Hævager og Tånevig.
Mads mor, som vi tror hette Else, skal ha vært datter til fogden på Lista, Madz Nilsen Gram og
hans kone Elsebe Pallesdatter Splied. Begge tilhørte antagelig danske lågadelslekter. Mads
kone, Ingeborg Gjestdatter Syrdal vet vi ikke så mye mer om enn at hun kom fra gården Syrdal
i Lister len og at gården i 1624 var på 4 huder. Hennes far, Gjest eide knapt halve gården, hans
bror Oluf like mye og ”capitelet” i Stavanger 3 engelsk. Både Gjest og hans bror eide også
gods i andre gårder, bland annet Landøy.
Mye taler for at Mads Tostensens bestemor, Elsebe var datter til Palle Jørgensen Splid og hans
kone Helvig Mogensdatter Krabbe. Begge disse slektene var adelige og finns representerte i
den danske adelskalenderen.
Ætten Splids våpenskjold
Ætten Krabbes våpenskjold (Helvig Mogensdatter)
Mads Nielsøn Grams våpenskjold. Mads Nielsøn var Fogd på Lister i 1580 årene.
Det er noe usikkert med Mads Nilsen Grams adelige bakgrunn. Både Nils Madsen og Maren
Rasmusdatter Skade finns i adelskalenderen men det er ikke helt sikkerstilt at Mads virkelig
var deres sønn. At Mads Nilsen var fogd på Lister og at han siden bodde på gården Ro finns
derimot dokumentert blant annet i Agdesidens Dombok for 1636. Han skal ha dødt omkring
1614 som en meget gammel mann.
Tånevig gjennom 500 år
15
Etter at Mads Tostensen og Ingeborg giftet seg så bosatte de seg på Landøy. Ingeborgs far,
Gjest hadde arvet hele gården foruten en hud som han skulle disponere men brødrene eie.
Samtidlig med Mads bodde det en Gjest Landøy, antagelig en bror til Ingeborg eller ett
søskenbarn til Else. Sønner til denne Gjest Landøy dykker senere opp i Kleven i Mandal som
handelsmenn og redere.
Madz Tostensen Landøy
* omkring 1565 Raudaberg
† f öre 1618 Landøy
Ingeborg Gjestsdatter Sy rdal
* omkring 1565 Sy rdal
† ef ter 1600 Landöy
Jacob Madzen Landøy
* omkring 1580 Landøy
† 1636 Osnes
Oluf Madzen Kige
* omkring 1585 Landøy
Else Madzdatter Landøy
* omkring 1585 Landøy
† f öre 1668 Taanev ig
Christen Madzen Landøy
* omkring 1585 Landøy
Tomas Madzen Osnes
* omkring 1585 Landøy
Allau Pedersdatter Vatne
Apelone Rasmusdatter Tof tenes
Aadne Jensen Taanev ig
* omkring 1575 Taanev ig
† ef ter 1624
Anne Pedersdatter Farestad
Allau Pedersdatter Vatne
Peder Jacobsen Osnes
* 1626 Osnes
Else Oluf sdatter Kige
Torkel Aadnesen Taanev ig
* omkring 1602 Taanev ig
Jon Christensen Landøy
* 1641 Landøy
Peder Tomasen Osnes
* 1637 Osnes
Mads Jacobsen Osnes
* omkring 1628 Osnes
Tomas Aadnesen Taanev ig
* 1604 Taanev ig
† 1668 Taanev ig
Aanen Christensen Landøy
* 1645 Landøy
Guri Jacobsdatter Osnes
Jakob Aadnesen Tånev ik
* 1607 Taanev ig
† 1669 Taanev ig
Else Christensdatter Landøy
Todne Jacobsdatter Osnes
Ole Aadnesen Try snes
* omkring 1614 Taanev ig
† f öre 1696 Eig
Torborg Jacobsdatter Osnes
Elses bror Jakob var først gift med Allu Pedersdatter, datter til den rike bonden Peder Vatne.
Når Jakob døde giftet Allau seg med hans bror Tomas. Jakob og senere også Tomas bodde på
Osnes, en gård som Peder Vatne eide. Oluf Kige var skipper og gift med Apelone
Rasmusdatter som var datter til Sorenskriveren i Mandal, Rasmus Lauritson. Christen giftet seg
med Anne Pedersdatter fra Farestad på Skjernøy og ble på Landøy og brukte gården der. Else
giftet seg med Aadne Jensen og flyttet til Tånevig. Else og Aadne fikk fire sønner som vi
kjenner til. Det er mulig de har hatt flere barn men det får vi nok aldri vite. Vi kommer senere i
denne historien å møte etterkommere til Elses brødre på gårdene i Halse og Harkmark og i
Søgne.
Til toppen
Tånevig gjennom 500 år
Else Madsdatters og Aadne Jensens barn
16
Tilbake
Selv om det etter hvert kom til nye brukere så finns Jens etterkommere på Tånevig nesten 500
år senere. Aadne og Else hadde som vi har sett fire sønner som giftet seg og fikk egne barn.
Av de tre sønnene som ble på Tånevig tror vi at Torkel var den eldste. Han giftet seg med
Gjertrud Eriksdatter fra nabogården Frøysland. Hans bror Tomas giftet seg med Karen
Ulfsdatter som det ikke har vært mulig å finne foreldrene til. Jakob giftet seg med Ingrid
Eriksdatter fra Frøysland, søster til Gjertrud, broren Torkels kone. Den fjerde broren, Ole giftet
seg med Gunild Bessedatter fra Trysnes. Far til
Gunild, Besse Jonsen Trysnes var sønn til Jon
og Gunhild på Ormestad som på den tiden
Torkel Aadnesen Taanev ig
Gjertrud Eriksdatter Frøy sland
* omkring 1602 Taanev ig
* Frøy sland
tilhørte de rikeste i Søgne så Ole gjorde nok et
godt gifte. En stund bodde Ole og kona på
Trysnes og det sies at han flyttet til Eig senere.
Det finns også opplysninger som kan tyde på at
Aadne Torkelsen Taanev ig
Johanne Torkelsdatter Taanev ig
han flyttet til Brinsdal i Holum, der hadde
* omkring 1638 Taanev ig
* omkring 1640 Taanev ig
nemlig Karin Brinsdal i 1624 eid 2 ½ engelsk i
Tånevig og i 1647 brukte en Ole Aadnesen en
Gunhild Knudsdatter Harkmark
Torkel Pov elsen Harkmark
* 1640 Harkmark
hud i Brinsdal.
† f öre 1688 Taanev ig
† ef ter 1708
Anne Aadnesdatter Taanev ig
* omkring 1670 Taanev ig
Pov el Torkelsen Taanev ig
* omkring 1670 Taanev ig
† ef ter 1706 Køpenhav n
Torkel Aadnesen Tånev ik
* 1670 Taanev ig
Torkel Torkelsen
* 1678 Taanev ig
† 1736 Taanev ig
Torkels barn,
Aadne og Johanne
ble på Tånevig
begge to.
Siri Aadnesdatter Taanev ig
* omkring 1670 Taanev ig
† 1736 Hæv ager
Birgitte Pedersdatter Hellesv ig
* omkring 1680 Hellesv ig
Johanne giftet seg
med Torkel
Povelsen fra
Harkmark og fikk
to sønner som vi kjenner til, Povel som døde i Kjøpenhavn og
Torkel som giftet seg med Gjertrud Davidsdatter og fikk sønnen
David Torkelsen. David slekter tilbake på både Torkel Aadnesen,
Tomas Aadnesen, Villum Davidsen Fuskeland og Møllfolket og
han er en av stamfedrene til Daniel Tønnesen, noe som framgår av
diagrammet på siden 7.
Torkel Torkelsen Tånevig
* 1678 Taanevig
† 1736 Taanevig
Gjertrud Davidsdatter
* 1693
† efter 1748 Taanevig
David Torkelsen Tånevik
* 1721 Taanevig
† 1791 Taanevig
Ingeborg Osmundsdtr. Tråne
* 1725
Joran Davidsdatter Taanevig
* 1750 Taanevig
Osmund Davidsen Tånevik
* 1757 Taanevig
† 1833 Taanevig
Anne Davidsdatter Taanevig
* 1762 Taanevig
Tønnes Davidsen Taanevig
Aadne giftet seg med Gunhild Knudsdatter fra Harkmark, de fikk
* 1764 Taanevig
† 1829 Taanevig
tre barn, Anne som ble gift med Jacob Olsen Harkmark, Siri som
giftet seg med Torbjørn Torjusen på Hævager og Torkel som giftet
David Davidsen Tånevik
* 1765 Taanevig
seg med Torbjørns søster Kirsten Torjusdatter.
I Aadnes andre gifte med Birgitte Pedersdatter Hellesvig blev det
ingen barn. Skiftet etter Aadne er bevart og finns med som vedlegg
lengst bak. Det viser at familien hade det gaanske godt stelt, det ble
over trehundre daler å dele på. Torkel fick halvparten og søstrene delte på den andre
halvparten.
Tånevig gjennom 500 år
17
Tomas og Karen Ulvsdatter hadde fire barn som vi kjenner til og som alle giftet seg, men bare
Gunhild ble på Tånevig.
Tomas Aadnesen Taanev ig
* 1604 Taanev ig
† 1668 Taanev ig
Karen Ulv sdatter
† 1700 Taanev ig
Gjertrud Tomasdatter Taanev ig
* omkring 1630 Taanev ig
Anne Tomasdatter Taanev ig
* 1655 Taanev ig
† 1718 Eid østre
Gunhild Tomasdatter Taanev ig
* Taanev ig
† 1701 Taanev ig
Kari Tomasdatter Taanev ig
* Taanev ig
Rasmus Knudsen Røy seland
* omkring 1630 Røy seland
Nai Gundersen Østre Eid
Jens Hansen Taanev ig
† omkring 1695 Eid østre
† f öre 1700 Taanev ig
Daniel Aslaksen Try
* 1655 Try
† 1728 Ålo
Gunhild Naisdatter Eid
* 1677 Eid østre
Gjertrud Jensdatter Taanev ig
* 1685 Taanev ig
Besse Danielsen Ålo
* 1699 Ålo
Gunder Naisen Eid
* 1679 Eid østre
† 1745 Eid østre
Jon Jensen Taanev ig
* 1688 Taanev ig
† 1750 Taanev ig
Tomas Danielsen Ålo
* 1702 Ålo
Joran Rasmusdatter Røy seland
* Røy seland
† 1749 Taanev ig
Tomas Naisen Eid
* 1686 Eid østre
† 1712 Køpenhav n
Eiv ind Naisen Eid
* 1691 Eid østre
† 1724 Eid østre
Besse Naisen Eid
* 1695 Eid østre
Ingeborg Danielsdatter Ålo
* 1710 Ålo
Sv end Christensen Røsstad
* omkring 1625 Røsstad
† 1697 Taanev ig
Tånevig gjennom 500 år
Birgitte Pedersdatter Hellesvig
* omkring 1680 Hellesvig
Aadne Torkelsen Taanevig
* omkring 1638 Taanevig
18
Gunhild Knudsdatter Harkmark
† före 1688 Taanevig
Torkel Aadnesen Tånevik
* 1670 Taanevig
Siri Aadnesdatter Taanevig
* omkring 1670 Taanevig
† 1736 Hævager
Anne Aadnesdatter Taanevig
* omkring 1670 Taanevig
† 1711 Harkmark
Kirsten Torjusdatter Hævåger
* 1683 Hævager
Torbjørn Torjusen Hævager
* 1666 Hævager
† 1749 Hævager
Jakob Olsen Harkmark
* 1661 Harkmark
† 1714 Harkmark
Gunhild Torkelsdatter Taanevig
* omkring 1717 Taanevig
Johanne Torbjørnsdatter Hævager
* 1703 Hævager
Ole Jakobsen Harkmark
* 1695 Harkmark
† 1717 Køpenhavn
Johanne Torkelsdatter Taanevig
* 1717 Taanevig
† 1777 Taanevig
Torjus Torbjørnsen Hævager
* 1706 Hævager
† 1791 Hævager
Gunhild Jakobsdatter Harkmark
* 1701 Harkmark
Knud Torbjørnsen Hævager
* 1712 Hævager
Allaug Jacobsdatter Harkmark
* 1703 Harkmark
† 1765 Vestre Eid
Ommund Torbjørnsen Hævager
* 1714 Hævager
Todne Jakobsdatter Harkmark
* 1705 Harkmark
† 1744 Undal
Gunhild Torbjørnsdatter Hævager
* 1718 Hævager
Tarjer Jakobsdatter Harkmark
* 1708 Harkmark
† efter 1743
Gjertrud Tomasdatter giftet seg med Rasmus Knudsen som var bror til Gunhild Knudsdatter
som søskenbarnet Aadne Torkelsen var gift med.
Anne Tomasdatter giftet seg med Nai Gundersen fra nabogården, Østre Eid og Gunhild giftet
seg med Jens Hansen og ble som sagt på Tånevig. Om denne Jens gikk det historier, han skulle
blant annet ha vært kaper og blokadebryter under krigen på slutten 1600 tallet. Den siste
datteren, Kari giftet seg med Daniel Aslaksen Try og de bosatte seg på Ålo.
Det har ikke vært like lett å følge Jakobs etterfølgere som det har vært med hans brødrer, men
på den andre siden så har den ene sønnen vi vet giftet seg, Peder, giftet seg med sin firmenning
Kirsten Madsdatter Osnes. Kirsten var datter til sønn til Jakob Madsen Landøy, bror til Else
Madsdatter Landøy som var Peders fars mor.
Det finns ingen opplysninger om at Peders søsken giftet seg og fikk familier, men da, på slutten
av 1600 tallet var det ganske mange som reiste til Holland og da vet vi i de fleste fall ingen ting
om dem.
Tånevig gjennom 500 år
19
I Søgneboka står det at da Peder døde i 1719 så eide han 6 engelsk i Tånevig, 5,5 engelsk i
Osnes og 2 engelsk i Stybstad og at det til sammen var verd 154 daler. Til det kom en part i
Kommelstø (Kummelfjorden) fiskeri som var verd 31 daler. Det var ingen dårlig arv han
etterlot seg.
Samuel flyttet til Osnes, Jakob beholdt Tånevigbruket og Peder fikk de 2 engelsk i Stybstad.
Hva de gjorde med fisket framgår ikke men det kanskje ble delt mellom dem.
Jakob Aadnesen Tånev ik
* 1610 Taanev ig
† 1669 Taanev ig
Aadne Jakobsen Tånev ig
* omkring 1635 Taanev ig
Peder d.y . Jakobsen Taanev ig
* omkring 1640 Taanev ig
† f öre 1644
Ingrid Eriksdatter Frøy sland
* Frøy sland
† f öre 1668 Taanev ig
Peder Jakobsen Tånev ig
* 1644 Taanev ig
† 1719 Taanev ig
Anne Jakobsdatter Tånev ig
* omkring 1650 Taanev ig
Torkel Jakobsen Tånev ig
* omkring 1650 Taanev ig
Kirsten Madsdatter Osnes
* Osnes
† 1694 Taanev ig
Samuel Pedersen Tånev ig
* 1663 Taanev ig
Jakob Pedersen Tånev ig
* 1687 Taanev ig
Peder Pedersen Tånev ig
* 1692 Taanev ig
Aadne Pedersen Tånev ig
* 1693 Taanev ig
† 1719 Orlogsskipet Fy n
Kari Eiv indsdatter Eid
† f öre 1663 Taanev ig
Ole Aadnesen og hans kone Gunild fikk fire barn som vi kjenner til. Av disse så giftet Aadne
Olesen seg med Adelus Syvertsdatter Eig og fikk gjennom det hand om det store bruket, EigOppigård på hele tre huder. I Søgneboka kan vi lese følgende om sønn til Aadne Olsen Eig,
Syvert Aadnesen som var gift med Anna Christina Hansdatter Lone:
”Sammen bygde de opp et velstandshjem på Eig. I 1755 ble formuen taksert til 400 daler. Gjeld
fantes ikke. 170 daler var lånt ut til andre. Likevel hadde de 30 daler i kontanter!. Det var det
ikke mange i Søgne som kunne vise maken til på den tida.”
Tånevig gjennom 500 år
Ole Aadnesen Try snes
* omkring 1614 Taanev ig
† f öre 1696 Eig
20
Gunnild Bessesdatter Try snes
* omkring 1630 Try snes
Aadne Olsen Try snes
* omkring 1649 Try snes
† 1709 Eig
Peder Olsen Try snes
* 1650 Try snes
† 1708 Hallandv ig
Adelus Sy v ertsdatter Eig
* omkring 1660 Eig
† 1725 Eig
Torborg Pedersdatter Hallandv ik
Ole Aadnesen Eig
* 1680 Eig
Berte Pedersdatter Hallandv ig
* 1689 Hallandv ig
† 1729 Hallandv ig
Anne Olsdatter Try snes
Eirik Olsen Try snes
† 1694 Hallandv ig
Berte Aadnesdatter Eig
* 1684 Eig
Guro Aadnesdatter Eig
* 1689 Eig
Marte Aadnesdatter Eig
* 1693 Eig
Oles etterkommere fikk stor spredning i østre Søgne og finns i dag på
mange gårder i Søgne.
Av de fire sønnene til Aadne og Else er det bare hos etterkommerne til Ole
som vi fortsatt finner såkalte agnatiske linjer – ubrutte mannslinjer fra Jens
Tånevig til i dag.
Inger Aadnesdatter Eig
* 1696 Eig
Sy v ert Aadnesen Eig
* 1703 Eig
† 1781 Eig
Taanevig og Møll
Helt fra 1526 eide Møllfolket i Holum del i gården og at de forsøkte, først i 1636 og siden i
1705, uten å lykkes, å tilskanse seg den såkalte bygselretten, retten til å bestemme hvem som
skulle få leie bruk på gården. Vi tror ikke at noen av Møllfolket bodde på gården men de har
nok leid bort sin del og det var nok Taanevigsfolk som leide jorden selv om det etter hvert kom
nye slekter og bosatte seg.
Som vist tidligere så fantes det helt fra begynnelsen forbindelse mellom Taanevig og Møll, først
gjennom Hendse Halvorsen (som ikke er heltsikkerstilt) og siden gjennom
Tånevig gjennom 500 år
Register
21
Tilbake
Tånevig gjennom 500 år
Kilder
Forfatter
Anna Rossevatn, Eiken
Breilid
Bråstad Kjell J.
Dag Hundstad
Fjeldsgård Kristian
Mandal og Marnadal kommuner
Digitalarkivet
Emigrantarkivet
Oddleif Lian
Olsen & Nielsen
Paul Sveinall
Statsarkivet Kristiansand
Statsarkivet Kristiansand
Statsarkivet Kristiansand
Gunnar Espeland
Rudjord Kåre
Bjørn Slettan
Einar Spetland
AS Norsk Faglitteratur
Diverse
Agder Historielag
Marnardal Historielag
Mandal Historielag
Karl A. Skarpeid
22
Tilbake
Tittel
Bjelland Gards og Ættesoge
Søgneboka 1 & 2
Harkmarksboken
Mail- Debatt
Det tidligere Mandal Prestegjeld
http://digitalarkivet.uib.no/
http://digitalarkivet.uib.no/
Austad 1 & 2
Fra Sjø og Land II
Grindheim Gard og Ættesoge
Gård & ætt i Øyslebø 1 & 2
Kirkeboken for Halse og Harkmark
Kirkeboken for Holum
Kirkeboken for Halse
Kirkeboken for Laudal
Oddernes Gardshistorie
Bygdebok for Holum
Mandal før og nå
Norges Bebyggelse
Norsk Fangeleksikon Grinifanger
Private samlinger
Årsskrift
Marnarminnen
Slekters gang
Nettside
Område
Byremo & Eiken
Bjelland
Søgne
Harkmark
Agder
Mandalen
Norge
Emigranter/sjøfolk
Austad
Mandal
Grindheim & Byremo
Øyslebø
Födte, vigde og döde
Oddernes
Holum
Vest-Agder
Marnadal
Mandal?
Agder
Det meste av materialet i heftet har jeg samlet ved besøk på Statsarkivet i Kristiansand. Kirkebøkene går i de
fleste fall tilbake till 1700 tallets begynnelse. En del materiale har jeg funnet i panteregister og mye i de
forskjellige bygdebøkene. Bygdebøkene er av ganske ulik kvalitet. Noen av dem, som Øyslebø Gard og Ætt er
veldig bra mens boken for Laudal etter mitt skjønn ikke er like bra. I Laudal finns derimot den store fordelen at
kirkebøkene både finns som bok og digitalt på Digitalarkivet. Ett annet sted der det finns mye informasjon er på
Karl Arnt Skarpeids netsider. Sørlandet er ellers ikke godt representert verken i debatter eller i skrift.
Tånevig gjennom 500 år
23
Vet vi noe om de folkene som ble nevnt i 1526? En del vet vi, det har blant annet vist seg at
Torolf Tordsen og Aanen Torgersen var søskenbarn og at forfedrene hadde eid gods på Møll,
Haddeland og Sodeland i Holum men også på flere steder i Nedenes amt. Hva vi enda ikke vet
er om Jens Tånevig også tilhørte denne slekten. I årene rundt 1600 fantes det tre brukere på
Tånevig, Jens, David og Nils. Jens Tånevig og David Tånevig hadde hvert sitt bruk mens Nils
var husmann. Det finns anledning å tro at Jens og David var slekt, kanskje brødre. I 1610 var
Aadne Jensen, sønn till Jens den eneste som betalte skatt som leilending på Tånevig. David
betaler skatt som husmann som bor hos leilending. Det står ikke i skattematrikkelen hos hvem
han bor, men det kan bare ha vært hos Aadne Jensen. En folloug plass var ofte hos en
slektning, gjerne en sønn eller svigersønn. Aadne var ikke sønn eller svigersønn, men kan gott
ha vært en nevø, det vill si at David var bror til Jens eller hans kone som vi ikke vet navnet på.
Aanen Torgersen ble stamfar til en stor og rik slekt som bodde på Møll i Holum. Det sas om
Aanen at han var gift med datter til den mannen som kjøpte Tånevig sammen med ham,
Hendse (Jens) Halvardsson.
Tånevig gjennom 500 år
24