Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Tore Sivertsen Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH Grovfôrmøter, Slitu og Hvam 09.12.2013 Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr Nødvendige makromineraler i husdyrfôringa H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr Kalsium, fosfor og vitamin D • Kalsium utgjør 1,5 – 2 % av kroppsvekta • 98 – 99 % i skjelett og tenner • Ca og P og balansen mellom dem, samt tilstrekkelig Vitamin D er avgjørende for normal beinvekst • Behov ungdyr av storfe (ca. 300 kg): – Kalsium 3,0 – 5,5 g/kg TS – Fosfor 1,8 – 2,6 g/ kg TS • Forholdet kalsium/ fosfor bør ikke under 1,0 Osteodystrofi (”rakitt”) (Foto: ProdMed, NVH) (Foto: Kay Roger Fjellsøy) Hos storfe i dag oftest ved bruk av utradisjonelt karbohydratfôr uten tilsatte mineraler (bakeriavfall, mask o.l.). Hos sau et problem hos kopplam. Mjølkefeber (Hypokalsemi) • Nest mest behandlete sjukdom hos mjølkeku i Norge. Også velkjent hos sau. • Risiko øker med alder og høg ytelse. • Oppstår fordi kalsiumnivået i blodet blir for lavt. • Bakgrunn: Voldsomt tap av kalsium til mjølk og til foster (hos sau). Kalsium i 15 liter mjølk er 10 ganger mer enn i plasma (blodvæsken) på ei 600 kg ku. • Mobiliseringen fra skjelettet og opptak fra tarm er avgjørende for å holde kalsium i blodet oppe. • Mobiliseringen er avhengig av vitamin D og av parathormon Kation – anion differanse • Syremengde i blodet og surhetsgrad (pH) i urin påvirkes av differansen mellom inorganiske kationer (Na+, K+) og inorganiske anioner (Cl-, S2-) i fôret. • KAD = (mEq Na+ + mEq K+) – (mEq Cl- + mEq S2-). • Lav KAD gir mer syre i blodet og sur urin. • Sur urin gir kalsiumtap i nyrene før kalving – mobiliserer parathormon. Øker også følsomheten for parathormonet. Gjør dermed kroppen bedre til å mobilisere kalsium. • Opprinnelig oppdaget fordi silo laget med AIV-syre, som inneholdt saltsyre (HCl), ga mindre mjølkefeber. • Kviger, kyr i sintida og drektige søyer bør ha fôr med lav KAD – mindre Na og K, mer Cl (og S). Effekt av kaliuminnhold i gras på anion – kation balanse (Øgaard, Lunnan og Volden, upublisert – Lånt av Harald Volden) 700,0 CAB, meq per kg TS 600,0 2 R = 0,49 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 -100,0 0 5 10 15 20 25 -200,0 Kalium, g/kg TS 30 35 40 45 Magnesium og magnesium-mangel • • • • • • Utgjør 0,5 promille av kroppsvekta 70 % i skjelettet - 30 % i bløtvev Bare 15-30 % i skjelettet kan mobiliseres Derfor: Avhengig av jamnt opptak Nerveceller særlig følsomme for Mg-nivået. «Graskrampe» oppstår på grunn av for lavt Mg-nivå i blod, ofte også for lavt Ca. • Mg-mangel på innefôring kan gi allmenn utrivelighet. Magnesium – behov og opptak • På innefôring: 0,9 – 1,4 g/ kg TS • På beite: 1,3 – 2,2 g/ kg TS • Høyest behov hos kyr i laktasjon • Høyt kalium-nivå reduserer opptaket • Lavt forhold Na/ K reduserer opptaket • Høyt protein-nivå reduserer opptaket Forholdet mellom kalium + nitrogen og magnesium i surfôr (TINE 2003, lånt fra Harald Volden) 35 Frekvens, % 30 25 20 15 10 5 0 <20 21-25 26-30 31-35 Forholdet(K+N)/Mg 36-40 >40 Kort om Natrium og Svovel • Alle dyr trenger natrium. Lite Na i gras – blir lettest saltmangel på beite. • Dyra merker det sjøl – blir saltsultne. • Bruker det til å gi sporelementer (slikkestein). • Svovelnivået viktigst for proteinoppbygginga. • Mindre sur nedbør gir lavere S i graset. • For mye S i fôr og vann kan gi sjukdom – ikke problem i Norge. Mikromineraler (sporelementer) av praktisk betydning i husdyrfôringa H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr Sporelementer (mikromineraler) vi har reelle problemer med hos drøvtyggere i Norge • Selen (Se) – mangel velkjent over hele landet. Verst i innlandsstrøk. • Kobber (Cu) – mangel særlig i sør og vest. Hos sau også risiko for Cu-forgiftning. • Kobolt (Co) – mangel hos lam på kulturbeite, særlig i Rogaland og noen andre kyststrøk. • Jod (I) – mangel særlig i innlandsstrøk. • For alle sporelementene: Mest mangelproblemer hos kjøttfe og sau. Selen og vitamin E • Se inngår blant annet i et enzym som beskytter cellemembraner i muskelceller. (Glutation peroksidase) • Se samvirker med vitamin E i beskyttelse av cellemembranene. • Se-mangel er utbredt i Norge og på hele den skandinaviske halvøya. Klinisk synlig Selen - Vit E-mangel: Lam med stivsjuke Se i blod hos norske mjølkekyr (Sivertsen et al. 2005) Sporelementundersøkelse 2006 Se i lever hos ammeku og sau (mg/kg våtvekt) Se Gj. Snitt Se Spredning Se < 0,10 Sau 0,27 0,05 – 2,3 6% Lam 0,20 0,03 – 1,5 25 % Ammeku 0,11 0,03 –0,37 48 % Selen i gras fra innmark og kulturbeite ammeku: Se-konsentrasjoner: (mg per kg tørrvekt) Kart: M. Sandberg Kobber • Kobber inngår i enzymer i alle celler • Nødvendig bl.a. for cellerespirasjon, bindevev og knokkelvekst, nervesystem, hemoglobin, melanindannelse, celler i immunsystemet etc. • Kobbermangel vanligst hos drøvtyggere . • Kan gi hjerneskader hos lam («swayback»), forandringer i hårlaget, dårlig tilvekst, fall i mjølkeytelse. Klinisk synlig kobbermangel - ses ikke ofte i Norge Avfarging av hårlaget hos ku Swayback-hjerner fra lam Moderat Cu-mangel med redusert ytelse trolig mye vanligere Kobbernivået i dyra – ofte styrt av molybden i fôret • Kobberopptak hos drøvtyggere hemmes bl.a. av sink og jern, men særlig av svovel og molybden (Mo). • Cu:Mo i fôret under 2 gir risiko for Cu-mangel både hos storfe og sau. • Cu:Mo i fôret over 20 gir risiko for Cu-opphopning og forgiftning hos sau. Kronisk kobberforgiftning sau: Typisk nyrebilde ved obduksjon Sporelementundersøkelse 2006 Cu i lever hos ammeku og sau (mg/kg våtvekt) Cu Gj. Snitt Cu Spredning Cu < 5 Cu > 150 Sau 81 3,3 - 690 4% 13 % Lam 59 3,0 - 390 2% 4% Ammeku 17 1,2 - 88 30 % - Kobber i lever fra sau 2006: Ulike deler av landet Kobber til drøvtyggere i Norge: Konklusjon • Storfe bør ha kobbertilskudd overalt. • Behov for bedre Cu-dekning til ammeku, særlig sør og sørvest i landet. • Til sau er kraftfôr, mineraltilskudd og slikkestein uten Cu riktig de fleste steder, og nødvendig i noen områder (indre Østlandet, del av Møre, indre Trøndelag, Nordland, indre Troms). • Cu-tilskudd til sau kan derimot være riktig en del steder, bl.a. på sør- og sørvestlandet og i Lofoten. I noen besetninger nødvendig. Kobolt • Co inngår i Vitamin B12 (Cobalamin) • B12 lages i vomma. Drøvtyggere trenger derfor ikke B12 i fôret, bare Co. • B12-holdige enzymer deltar i omdanning av propionsyre fra vomma til glukose hos drøvtyggere. Derfor trenger de mye Co. • Sau mest følsom for Co-mangel. Velkjent hos lam på kulturbeite, særlig i Rogaland. • Usikkert hvilken betydning Co-mangel har hos storfe i Norge i dag. Klinisk koboltmangel hos lam. (Foto: Martha Ulvund, NVH) Foto: M. Ulvund Koboltmangel hos lam på kulturbeite: stans i tilveksten (kurven merket S er mangel-lam) (M. Ulvund 1990) Koboltnivå i ulike beiteplanter (Sporelementurndersøkelse 2006. mg/ kg tørrvekt.) Planteart/ gruppe Co Innmarksgras sauebeiter (33) 0,13 Smyle & utm.gras sauebeiter (123) 0,08 Gullris (90) 0,14 Blåbær (132) 0,06 Vier & seljelauv (132) 1,6 Jod • Inngår i hormonene fra skjoldbrusk-kjertelen (thyroidea). • Mangel viktigst hos drøvtyggere. • Gir redusert fruktbarhet, aborter, dødfødte og svakfødte kalver og lam. • Forstørrete skjoldbruskkjertler («struma»). • Typisk innlandsproblem. Struma hos kalv med jodmangel (Foto: ProdMed, NVH) Jern, sink og mangan Sporelementer vi har lite problemer med hos drøvtyggere i Norge: • Jern: Beiteplanter har stort sett nok jern. Mangel ses hos lam med lang innefôring. Parasittangrep kan gi anemi pga blodtap. • Sink: Norske beiteplanter og grovfôr har stort sett nok sink. Tilsettes til kraftfôr og mineralnæring som sikring. • Mangan: Norske beiteplanter og grovfôr har mer enn nok Mn. Tilsettes som sikring.