1. No category

51
I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kola­
fisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også
kalt Kora, heter i dag Tufsinga. Den renner gjennom Tufsing­
dalen fra SiksjØen og ut i Femund. Tufsinga ligger i Tolga-Os
kommune. Oppsittere i Tyldal, Tynset, Øvre Rendal (Unsetgrenda)
og Tolga hadde etter gamle fogdebevilgninger rettigheter i
Kola-fisket. Dette er et notfiske etter sik, og drives som et
sameie. Fisket foregår i oktober under sikens gytevandring •
Dette sameiet har ikke alltid vært like problemfritt, og fØrte
til en hundre år lang rettsprosess fra 1626 til 1729. Endelig
dom i
saken falt på Tynset Ting 22.
festet de gamle lottfiskerettighetene.
juli 1729. Dommen stad­
(Bull 1916:112). I
alt
11 bruk i Unsetgrenda hadde i 1863 fiskerett i Kola. Kola­
fisket er det eneste tilfellet hvor rendØler har anskaffet seg
fiskerettigheter utenfor de gamle herredsgrensene (fØr 1911).
Foto 3.
Bøkling undep notfisket i Tufsinga. 1975.
52
Tabell 9.
Fordelingen av fiskerettighetene i Femund og Kola i·
1863, Øvre Rendal.
·l..i
Matr.nr.
42
Il Il .
44
Il 45
Il .. "
Il 43
62
63
"
67
"
LØpenr.
Gård
Fiskerettigheter
LottstØrreIse
123
124
125/126a
127
129
130 131
132
133/134c,d,e
134a
135a
LØvhaugen
Unset Lillestu
Bakken Nedre
Unset Nordistu
Rommenstad SØndre
" Il Nordre
Grindflekk Unset Nystu
Unset Nordre
Unset Utistu
Unset Oppistu
Femund og Kola
ikke oppgitt
128a
171
172
173 178
185
Rugsveen
Femundsenden
Femundsvold
Femund
"
Bruviken
Il
Il
ti
Il
Il
Il
"
"
Il
"
Il
Il
ti
"
Il Il
Il Il
Il
ti
Il
Il
ikke oppgitt
Il Il
Il
"
Il "
"
Il
Il
ti
Il
Il
Il
Il "
Il
Il
Merknad: Brukene 171, 172, 173, 178 og 185 ligger ved Femund,
men tilhørte frem til 1911 Øvre Rendal.
Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.
Fisket i NeksjØen og SpeksjØen tilhØrer også gårder i Unset­
grenda. I NeksjØen er det kun .gården Rugsveen som har fi sk~­
rett, mens LØvhaugen og Unset Nystu har i SpeksjØen. (Herreds­
beskrivelsen 1863, bn. 63).
Gårdene Haugset, BOlstad og Elvål har fiskerett i Isteren. Som
fØr nevnt var også Fonnås eier aven lott i dette fi sket i
1863. RendØlenes fiske i Isteren er inndelt i seks hellotter.
Disse var i 1863 fordelt mellom 18 brukere, noe som innebærer
at
lottene var oppspli ttet
fiskeberettigede brukene i
i
ti ldels meget
Isteren
er
små
oppfØrt
i
enheter.
tabell
De
10.
Oppholdsstedene som brukerne nytter under dette fisket, ligger
på vestsiden av sjØen. Elvål har sine fiskehus på Elvålsvollen
53
omkring l km sør for sømåas utlØp i Isteren. Gårdene i Haugset­
grenda har under fisket tilhold på Haugsetvo11en, som ligger i
underkant av 3 km syd for Elvålsvollen.
(Bull 1916:130). I 1742
var det minimum fem hus på hver av disse to stedene. (Ekstrarets­
protoko1 nr. l, 1739-1747: fol. 76b). Det er hovedsakelig sik og
ørret som fiskes i
Isteren. Fisket består av et sommer- og et
hØstfiske. (Helland del 2, 1902:535).
B~de
Haugset og Elvål har også fiskerett i elva SØ1na nord for
SØlensjØen. Dette fisket ervervet de på 1600-ta1let, da de an­
skaffet setrer ved SØlna.
(Bull 1916:131). Nede i bygda har Elvål
kun fiskerett i Tysla.-'(Bull 1916:119). Gårdene i Raugsetgrenda
har to notvarp i Rena-elva. Disse ligger ved Haugsetbrua. (IMS).
(Se kart figur 3).
Tabell 10.
Fiskeberettigede bruk i Isteren 1863, Øvre Rendal.
LottstØrreise.
Matr.nr.
LØpenr.
Gård 34
97a
98a
99a
101a
102a
104c
104e
104i
105a
106a
107a
108a,b
108c
110b
110c
111a
112a
117a
Haugset SØndre
Il
Mellem
Nordre
"
Bolstad SØndre
Nordre
Elvål ,SØndre
176
177
Sømåen
Haugen
Il
"
35
Il
37
Il
"
It
Il
38
65
66
.
1/3
1
1/3
1/2
1/2
1/9
1/9
1/9
2/3
1/3
1/2
1/12
1/12
1/12
1/12
1/12
1/12
1
Il
Il
Il
Il
to
Elvål Haugen
" Øvre
Nedre
"
ti
Gamle
ti
"
Skredderstuen
"
Il
Burstuen
Tyltebroen
Fonnås
ikke oppgitt
"
Il
~;",
Merknad: Brukene 176 og 177 ligger i Sømådalen og tilhØrte Øvre
Rendal frem til 1911.
Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.
54
SØlensjØen regnes for å være det beste fiskevannet i Øvre Ren­
dal. Dette tilhØrer gårdene i Øvre Rendal hovedbygd. (Se kap.
3). Ved siden av SØlensjøen har gårder i hovedbygda også fiske­
J
/
rett i flere mindre sjøer i'Østfjellene. I
sØrenden av SØlen­
sjøen ved overgangen til elva SØlna ligger Østerhåen, Storhåen
og Midthåen. Ordet hå betegner en elveutvidelse med grunt og
ofte stille vann.
(NSL 1980:168). I disse håene har det fore­
gått et større harrfiske. Håfisket fant sted tidlig på våren
under harrens gytetid, ofte fØr isen hadde gått på selve
SØlensjØen. Dette var et garnfiske som ble drevet om natten.
Garna ble satt ut i strømmen i håene der harren gikk opp til
gyteplassene. (IM6'). I 1696 ble det av fogd Heide utstedt
bygsel på håfisket til lensmann Jacob Larsen Swante på HØye
SØndre, Jon Embretsen på Bjøntegård SØndre og Lars Embretsen
som trolig bodde på Storstu Berge. Bygselen ble fornyet i 1721.
(Bull 1916:137). I 1863 var det fire gårdsbruk som hadde dette
fisket.
Tabell 11.
Brukere av Håf.isket i 1863.
Matr.nr.
24
27
30
40
Kilde:
LØpenr.
Gård
S8a
73a
90a
121a
Berger LØkken
HØye Nordre/MidthØye
Bjøntegård SØndre
Brækken
LottstØrrelse
1/2 1
1
1/2 Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.
I herredsbeskrivelsen av 1863 er det kun angitt lottstØrrelse i
Håfisket for Berge LØkken. Denne er angitt til 1/6 lott. Dette
stemmer ikke med de opplysningene en finner i beregningsproto­
kollen for utregningen av skylda i herredsbeskrivelsen. Verdien
av Håfisket er for MidthØye og Bjøntegård SØndres vedkommende
satt til lort. Verdien av
Berge LØkken og Brekkens andel i
dette fisket er satt til 12 Skilling, halvparten av det de to
andre har.
(lort = 24 skilling). Hvis Berge LØkken kun hadde
55
1/6 lott, skulle verdien ha vært satt til 4 skilling. Opplys­
ningene i beregningsprotokolien tyder på at det tilsammen har
vært tre lotter i Håfisket, hvorav en lott er delt mellom Berge
LØkken og Brækken. IfØlge Jacob B. Bull var det Berge LØkken,
Bjøntegård SØndre og MidthØye som eide dette
(Bull 1916:137).
I øversjøen som ligger i
fisket
i
1916.
nesten 800 meters hØyde på vestsiden
av SØlenfjellene, er det et godt Ørretfiske. Redskapet som
brukes her er garn. Dette fisket tilhØrer Hangard. I 1863 hadde
fire av brukene på Hangard fisket i
øvresjøen. Disse brukene
hadde i henhold til den fØr omtalte beregningsprotokoll,
like
store andeler i dette fisket. Hver andel var satt til en verdi
av 2 skilling.
Tabell 12.
Brukere av fisket i øversjøen i 1863.
Matr.nr.
30 "
"
n
Kilde:
LØpenr.
Gård
87a
87d
88b 88c
Hang-ard østre Oppstu
"
n
Gammelstuen
"
"
Il
Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.
I Misterdalen, midtveis mellom bygda og SØlensjØen,
ligger de
to Miss jøene. Som fØr nevnt tilhØrer SØndre Miss jøen gårder i
Ytre Rendal. Fisket i Nordre MissjØen derimot innehas av
gårdene MØm, Bjøntegård SØndre og Nordset. I 1863 var det to­
talt ti bruk som hadde dette fisket. Disse brukene hadde i hen­
hold til beregningsprotokolien i herredsbeskrivelsen av 1863
alle like store andeler. Hver av de ti andelene var verdsatt
til 2 skilling.
56
Tabell 13.
Brukere av fisket i Nordre MissjØen i
Matr.nr.
29
"
"
30
33
"
"
"
"
"
LØpenr.
84a
84c
86a
90a
93a
93f
94a,b
95b
95c 96a Ol :i
1863.
Gård
MØm Sørstuen
..
..
" Sletten
Bjøntegård SØndre
Nordset Nygaard
.."
.."
..
"
Nordre
SØndre
"
Nedre
Kilde: 'Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.
Fisket i elva SØlna nedenfor Håene og til utlØpet i Trysilelva,
har tilhØrt gården SØndre Hårset. Gården fikk i 1719 utstedt
bygselseddel på fisket i denne elvestrekningen av fogd Jens
Heide. Bygslingsavgiften var en ti endedel av fangsten. SØndre
Hårset sammen med MØm og Hangard har i fØlge Jacob,' B. Bull også
hatt fiskerett i GaltsjØen. (Bull 1916:138). GaltsjØen ligger
som en di rekte fortsettelse av Isteren. Isterfossen markerer
ski llet mellom di sse to sjøene. Ved GaltsjØen ligger de to
gårdsbrukene Gal ten Øvre og Nedre som også har fi skerett i
sjøen. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Disse ble etter 1911
liggende i Engerdal kommune.
oppsitterne i Øvre Rendal hovedbygd drev tidligere sikfiske med
not i Øvre Rena. Dette fisket startet i slutten av september,
og varte til begynnelsen av november. Tidspunktet for fisket
kunne variere noe, avhengig av når siken begynte å gå. (1M6).
Under gytetiden konsentreres det store mengder, sik i elva, og
renafi sket kunne gi meget gode fangster. En i nformant kunne
fortelle at han selv hadde vært med på å få 500 til 600 sik i
et eneste kast.
(1Ml). Dette var ikke noe enestående eksempel,
andre informanter fortalte om lignende fangster. Siken i Rena­
57 elva ble ikke like høyt verdsatt som siken i Sølensjøen. I Rena
har siken en qjennomsnittlig størrelse på 3 til 4 hekto, mens
den i Sølensjøen ligger på rundt 600 g. Notfisket i Rena utøves
ikke lenger. Siste sesongen som dette fisket ble drevet, var i
1960 eller 1961. (1Ml).
Nest etter Sølensjøen har notfisket i Øvre Rena vært det Økono­
misk viktigste fisket for hovedbygda. I antall kilo kunne rena­
fisket ofte gi større avkastning enn høstfisket i Sølensjøen.
(IM5). Likevel er ikke fisket de to stedene sammenlignbart.
Mens røya fra Sølensjøen lett kunne omsettes og derved skaffet
kontantinntekter til gA'rdene, gikk siken fra Rena hovedsakelig
til gårdenes eget konsum.
I
beregningsprotokolIen for
skyld­
settingen i herredsbeskrivelsen av 1863, er rena-fisket likevel
verdsatt til det dobbelte av fisket i Sølensjøen. En hellott 'i
Rena blir her satt til 2 ort, mens tilsvarende i Sølensjøen er
lort. Det skal ikke legges avgjørende vekt på det,te. Verdsett­
elsen av de forskjellige fiskevannene synes ~ være nokså til~
feldig. Blant annet s~ er det før omtalte Håfisket, satt til
samme verdi som fisket i Sølens jøen. Dette til tross for at
fangstene under Håfisket hverken i antall kilo elier i omset­
ningsverdi kan sammenlignes med fisket i Sølensjøen. (IM5).
Ifølge informantmaterialet blir Sølensjøen regnet som det beste
fiskevannet i Østfjellene. I beregningsprotokolIen fra 1863 er
en lott i Isteren satt til 1 daler og lort, det seksdobbelte
aven lott i Sølens jøen. En rettighet som omfatter fiske i
Femund
og
Kola
ble
tilsammen kun
verdsatt
til
4
b~,de
skilling,
hvilket vil si en sjettedel av verdien av Sølens jøfisket. De
forskjellene som fremkommer her, stemmer ikke overens med de
faktiske forhold. Likevel er det til en viss grad mulig å finne
en logisk sammenheng mellom verdsettelsen av notfisket i Rena
og sØlensjøfisket.
kostnadskrevende.
Renafisket ble
regnet
som enkelt og lite
(IM5). Fisket foregikk nede i selve bygda. Av
den grunn var det ikke nødvendig med et stort antall hus. til
bruk
under
fisket.
Videre
var
også
utgiftene til
redskaper
langt lavere enn ved fisket i SØl~hsjØen. I rena-fisket var det
58
.
kun to sma elvenØter som ble brukt.
fisket ble derfor relativt stort.
(IM6).
Nettoutbyttet av
Fordelingen av retti ghetene... og utØvelsen av notfi sket i Rena
viser store likheter med sØlensjØfisket. Begge var ordnet etter
de samme prinsipper. Lottene var inndelt i lag, og hvert lag
fisket i fellesskap. StØrrelsen på de enkelte lottene var
avgjØrende for hvor ofte den enkelte lotteier kunne delta.
Videre skiftet lagene fiskeplass hvert år, slik at fordelingen
skulle bli mest mulig rettferdig.
I
alt var det 18 hele lotter i
Rena. I 1863 besto disse av 9
hellotter, 17 halvlotter og 2 kvartlotter. Denne fordelingen er
gjengitt i
tabell 14. Bortsett fra Høye-gårdene og Bjøntegård
var det de samme gårdene som hadde rettighetene i Rena og i
SØlensjØen. IfØlge Jacob B. Bull hadde opprinnelig samtlige
gårder i Hovedbygda fiskerett i Rena. Høye-gårdene og BjØnte­
gård mistet trolig sine rettigheter fordi· de ikke gjorde sin
fiskerett gjeldende under en rettssak angående renafisket. Opp­
sittere i Ytre Rendal forsØkte å trenge seg inn i ØverdØlenes
del av Øvre Rena, og krevde fiskerett i Kvarsevja. YtterdØlene
vant ikke frem med sitt forsØk.
(Bull 1916:119).
De 18 lottene var fordelt på to lag, med andre ord 9 hellotter
på hvert lag. Hellottene deltok i fisket hvert år. Halvlottene
deltok hvert annet år, men hadde rettigheter som hel lott når
de var med.
Kvartlotten
fisket
kun hvert
fjerde
år.
(IM6).
Dette tilsvarer systemet i SØlensjØen.
Fisket i Rena-elva foregikk på strekningen fra Bursleet og sØr­
over ti l
Mi lski ftet ved grensen mot Ytre Rendal.
siste notvarp i
ØverdØlenes
sØr var Ottåsvik. Denne strekningen var delt i
to deler. Disse ble kalt Øveråa og Ytteråa. Øveråa gikk fra
Bursleet til Kvarsevja, og Ytteråa fra Kvarsevja til Ottåsvik.
(Se kart figur 3). De to lagene vekslet mellom å nytte Øveråa
.. annet hvert ar.
..
og Ytteraa
beste strekningen.
Øveraa
.. ble regnet for ao være den
(IM6). SØr for Ottåsvik og ned til Lomnes­
59
Tabell 14.
Rettighetsfordelingen for notfisket i Rena-elva i 1863,
Øvre Rendal hovedbygd.
Matr.nr.
23
Ol
24
"
25
24
Il Il
Il
"
Il 28
"
Il
"
"
29 ti "
"
ti ti
30 Il Il
Il 33
Il 56
57a
58a
59a
60a
61
62
63
66e
68a
69a
75b
76a, 75a
77a
78a
81a
83a,b
84a
84e
85a
85e
86a
87a
87d
88b
8ge
94a,b
96a
LottstØrrelse
Gård LØpenr.
1
1
Hårset SØndre
Il
Nordre
Berge LØkken
" Broen Prestegården
Berge Enkesetet
Il
Lillestuen " Gammel stuen
Il
Storstue
ti
Jordet
ti
østre
Berset Oppstue
Oppstue/Gammelstuen
"
Nystuen
"
Asphaugen
"
Sveen MØm Nystuen
ti
SØrstuen 1/2
1/2
1
1
1/4
1/4
1/2
1/2
1/2
1
1
1/2
1/2
1
1
1/2
1/2
1/2
1/2
1
1/2
1/2
1/2
1/2
1/2
1/2
..
Il
Il
It
utstuen
ti
"
"
Sletten
Hangard Oppstu
Il
ti
"
Gammelstuen
Nordre
Nordset Nordre
Il
Nedre Il
18 lotter
Kilde:
Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.
sjøen var det gårder i Ytre Rendal som hadde fiskerettighetene.
Disse var Lomnes, Hornset og Prestegården
(Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63).
i
Ytre
Rendal.
på slutten av fiskesesongen når siken gikk ned igjen til Stor­
sjøen, fikk laget som fisket i Øveråa trekke sitt siste notvarp
inne på YtterAas
omr~de.
Likeledes fikk laget i Ytteråa trekke
si tt siste notvarp inne p~ ytte1i:.dØlenes del. (IM6). Lagenes
årlige veksling mellom de to delene av elva, er en klar
parallell til fiskelagenes årvise veksling mellom hovedgrunnene
i SØlensjØen.
60
Fisket i
Rena-elva var et rent notfiske.
Nota var en enkelt
elvenot uten kalv. Den opprinnelige elvenota besto av seks
notbolker og hadde en lengde på 36 alen. (IMS). I de siste
årene dette fisket ble drevet, ble det brukt en helbundet not.
Hvert lag eide nota i fellesskap. (IM6).
Plassene for de enkelte notvarpene ble bestemt av elvebunnen og
strØmforholdene. Der nota skulle kastes, måtte det være dypt og
stille vann. For sterk strøm gjorde det vanskelig å fiske med
not. (IM1).
Av de ni medlemmene på hvert av de to fiskelagene, var det kun
fem som deltok samtidig. En møtte hver dag. De Øvrige åtte var
delt
i
to grupper,
som hver besto av
fire
personer.
De to
gruppene deltok annenhver dag. Vedkommende som sto på land og
holdt utrenningstauet på nota, deltok daglig. Dette var "tau­
stakan ". Taustakan var som regel en unggutt. De fire andre
bemannet de to båtene som ble nyttet under fisket. (IM6).
Under sommerfisket i
SØlens jøen blir utrenningstauet på nota
festet til en forholdsvis tynn trestokk som er s lått ned i
bakken like i vannkanten. Denne stokken kalles "taustaka". Når
dette navnet også ble benyttet om den personen som sto på land
og holdt utrenningstauet under'notfisket i Rena, var det fordi
han hadde samme funksjon som taustakene i SØlensjØen.
De to båtene som ble brukt, ble kalt notbåt og soknebåt. Not­
båten hadde som hovedoppgave å kaste nota. Soknebåtens funksjon
var å lete opp sikstimen, og å få den i riktig posisjon over
notvarpet. A sokne betyr sØke eller lete. (Torp 1919/1963:680).
Til dette ble det nyttet et redskap som het bØklestang. Dette
var
en 4 m lang
trestang
som
i
ene enden hadde
en uthult
halvkule. Den uthulte halvkula på bØklestanga ble med stor
kraft stukket ned i vannet. Det presiseres at hensikten med
bØklestanga ikke var å lage mest mulig plasking i vannet. Red­
skapets funksjon var å skape luftbobler. Disse ble dannet ved
at luft ble presset ned i
vannet av den uthulte halvkula i
61
enden av stanga. Dette skremte sikstimene som s~ ville snu og
svØmme motsatt vei. Den som bØklet, sto på stavnlokket bak i
båten. (IMI).
FØr nota ble kastet, var både notbåt og soknebåt plassert· på
oversiden av notvarpet. Begge båtene bØklet for å stoppe sik­
stimen på vei oppover. Roerne andØvet, eller hamlet som det
kalles i Rendalen, nedover med elvestrØmmen mot notvarpet. Når
sikstimen var litt ovenfor notvarpet, sluttet notbåten å bØkle.
Den reiste inn til land, hvor taustakan sto og tok i mot not­
tauet.
Det var kort utrenningstau på elvenota.
Taustakan var
plassert litt ovenfor selve varpet.
Mens
notbåten
dro
inntil
land,
rodde
soknebåten
et
stykke
nedenfor notvarpet. Her begynte den å bØkle oppover mot
strømmen for å ta i mot siken, så den ikke skulle svØmme for
langt nedover.
Samtidig begynte notbåten å sette nota.
Denne
ble satt fra oversiden av notvarpet og med strømmen nedover ~
Mens nota ble rodd ut,
over
til han kom
i
skulle taustakan bevege seg sakte ned­
riktig posis jon ved
notvarpet •
Det
var
viktig at nota ble kastet på riktig tidspunkt. Kastet de for
tidlig, gikk fisken utenfor nota. Var de for sent ute, hadde
fisken passert notvarpet.
Nota ble ikke rodd direkte i land igjen. Når omkring en fjerde­
del av sirkelen gjensto, ble endestenen på nota kastet. Ende­
stenen var som regel en stor rullesten som var festet i
teIna
på
nota.
Når
endestenen
ble
kastet,
hadde
under­
soknebåten
bØklet seg oppover slik at den dekket åpningen mellom nota og
land. Hensikten med endestenen var at nota ikke skulle drive
vekk fra notvarpet på grunn av strømmen. Endestenen holdt nota
på plass mens notbåten rodde til land, samtidig som denne også
var med og bØklet • Det var viktig at begge båtene bØklet på
dette tidspunkt. Var det mye fisk, ville stimen være på vei
nedover igjen for annen gang etter at den hadde støtt mot nota.
o
o
Sao fort notbaten
nadde
land,
heg~nte.
bØklet helt til notringen var lukket.
deOa
trek ke.
(Se figur 5).
o
Soknebaten
62
FlGU R 5
NOTFISKET I REN A
"1..,:
B
-
-
oe::::J­ -
-
- ---....::::::::J_ -
-
_
r--"""2Io
i=-:"\..
__:::;'
'-_
...........
c
o
63
Tegnforklaring til figur 5 om
notfi~ke
i Rena-elva.
l. StrØmretningen i elva.
2. Elvebredden.
3. Notbåten, med en mann som bØkler og senere kaster nota
samt en roer.
4. Soknebåten, med en som bØkler og en som ror.
5. BØklestenger.
6. Taustakan.
7. Nota.
8. Notvarpet.
9. Endestenen på nota og stedet der den kastes.
A: Taustakan står klar på sin plass, mens b8de notbåt og soknebåt bØkler på oversiden av varpet. B: Fisken er kommet i riktig posisjon. Soknebåten drar
av varpet og bØkler oppover mot strømmen for at
skal komme vekk fra notvarpet. Notbåten drar til
taustakan overta utrenningstauet, ·for deretter å
på nedsiden
fisken ikke
land og lar
begynne og
kaste nota. C: Nota er satt og
endestenen kastet.
Mens
notbåten har gjort dette, har soknebåten bØklet seg opp i riktig posisjon. Begge båtene bØkler for å holde fisken inne i nota. Samtidig beveger notbåten seg mot land. D: Notbåten har kommet til land og n9~a ~rekkes. 64
Ved siden av det store fellesfisket ble det også drevet et lite
notfiske i Rena-elva. Dette ble kalt veslefisket eller vesle­
nota. Veslefisket besto kun av ett notvarp som lå ved brua over
Rena mellom østagrenda og ve·~itagrenda. Det var kun gården Berge
Broen som hadde retten til dette notfisket.
(IM5).
Bruken av bØklestang er kjent flere steder i landet i
forbind­
else med not- og garnfiske. Navnet på dette redskapet viser
store variasjoner. Som eksempel på andre betegnelser kan nevnes
puls, tØrvil, bikk, feiser, fØsestang, dubl og pudler. (Eknæs
1979:61).
Under det fØr omtalte Kola-fisket i Tufsinga, blir bØkling
nyttet. Kola-fisket foregår på nesten samme måte som fisket i
Rena. I Tufsinga starter notbåten med å bØkle 50 til 100 m
nedenfor plassen der nota skal settes. Den jager så sikstimen
foran seg oppover mot strømmen. Når båten kommer opp til not­
varpet, setter den nota på tvers av elva. Samtidig begynner en
annen båt å bØkle omkring 100 m ovenfor notfiskeplassen. Denne
får sikstimen til å snu og gå nedover el va igjen. Når denne
båten er like ved notvarpet, trekkes nota så raskt som mulig
inn
til
det
ene
landet.
(Eknæs
1979:61).
Både
i
Rena
og
Tufsinga er bØkling en viktig del av notfisket. I Rena-el va
begynte en å bØkle på oversiden av notvarpet, i motsetning til
i Tufsinga hvor det fØrst bØkles nedenfra.
Bruken av bØklestang under notfiske i disse to elvene synes å
ha tre funksjoner. Når fiskestimene jages over en strekning av
50 til 100 m og deretter tvinges til å snu for så å bli jaget i
motsatt retning, vil store mengder fisk konsentreres på et lite
område. på denne måten er det derfor mulig å Øke fangstmengden
i hvert notkast. Videre er det ved hjelp av bØklestan';Ja også
mulig å lede fiskestimene til notvarpet. Under notfiske i
elv
er dette meget viktig. Bruk av not stiller krav til både strØm­
og bunnforhold. Ofte er det kun enkelte steder i elva hvor for­
holdene ligger til rette for fiske med not.
BØkling gjØr det
mulig å lede fiskestimene til disse plassene. Til slutt kan en
ved bØkling forhindre at fisken kommer seg ut av nota under
selve inntrekkingen.
65 I sin beskrivelse av fisket i Beito i Valdres, omtaler Reidar
Bakken et redskap som kalles bikk. Dette brukes i forbindelse
med dragnettfisket. Bikken er en omkring 2 m lang trestaur med
en uthult halvkule av tre i den ene enden, som senere er blitt
avlØst aven blikkboks.
Under utØvelsen av dette
fisket
ble
nettet/garnet fØrst kastet i en ring ute i sjØen. Nettet ble sA
trukket, slik at nettendene mØttes og ringen var sluttet. Der­
etter begynte fiskerne A ro rundt inne i nettringen, samtidig
som bikken ble støtt ned i vannet med stor fart. Hensikten med
bikken var A skremme fisken mot nettet, sA den ble" sittende
nettmaskene. Ti~ slutt ble garnet trukket opp i
fast i
bå.ten.
(Bakken 1975:39-42).
I
forbindelse med notfiske etter laks i
Drammenselva omtaler
Asmund Eknæs redskapet lang-staka. Dette er en lang jernskodd
trestang, som ble brukt pA en fiskeplass med navn Vaøra. Denne
lå midt ute i elva, slik at nota måtte trekkes opp i to. båter.
I den avgjØrende fasen inne pA VaØra, var det en mann som hadde
til oppgave å
rote rundt i
elvebunnen med lang-stakan mellom
nottauene. Dette for A skremme fisken inn i
notkalven.
(Eknæs
1972:71-81).
Lang-stakan
tilsvarer
ikke
bØklestanga
fra
Rendalen
eller
bikken fra Beito. Istedenfor en uthult halvkule av tre i enden,
har lang-stakan en jernskoning. Redskapets funksjon var ikke å
skremme laksen ved A lage luftbobler i vannet, men A skape uro
ved A rote rundt i elvebunnen. Resultatet var likevel det samme
som ved bruk av bikken i
fangstredskapet.
lang-stakan
Både i
Beito, nemlig A skremme fisken inn i
Drammenselva og Beito ble henholdsvis
og bikken benyttet helt
på
slutten
av
arbeids­
prosessen. Hensikten var å sikre at fangsten ikke forsvant ut
av fisker'edskapene. Dette er et langt mer begrenset funksjons­
område enn bØklestanga fra Rena og Tufsinga.
Den eneste kilden som gir en samlet oversikt over rettighets­
fordelingene i
bY9d,
de viktigste fisk~~an~ene i
er herredsbeskrivelsen fra 1863. Her
Øvre Rendal hoved­
fremkommer det at
fiskerettighetene i SØlensjØen, Rena, Nordre MissjØen, HAfisket
og øversjøen var fordelt mellom et begrenset antall av gArds-
Sølensiøflsket
5
66
brukene i bygda. I 1863 var det som fØr nevnt 155 bruk med eget
lØpenummer. Av disse var 77 bebodd. Fisket i SØlens jøen var
samme år fordelt mellom 37 bruk (tabell 15 ), hvorav 32 var
Il
~
......
bebodd. De fem ubebodde brukene ble drevet under andre bebodde
enheter blant de fiskeberettigede.
I de Øvrige fire fiskevannene var det til sammen 46 fiske­
rettigheter, 28 i notfisket i Rena, 10 i Nordre Miss jøen og
fire i både aåfisket og øversjøen. Av disse 46 rettighetene var
det kun fire som ikke tilhØrte bruk med fiskerett i SØlensjØen.
To av disse ble eid
av lnr. 86a MØm Sletten, som i 1863 hadde
,
en hellott i Rena samt en andel i fisket i Nordre MissjØen.
Videre eide lnr. 95c Nordset SØndre også en andel i Nordre Mis­
sjØen. Til slutt hadde lnr. l2la Brækken,eller Vinterbrækken
som den også kalles, en halvlott i aåfisket. Denne gården til­
hØrer ikke hovedbygda, men ligger i Tyslas dalfØre mellom Hell­
stad og Midtskogen. Brækken var et sameie. Gårdene Hangard,
Bjøntegård og Nordset i hovedbygda eide i 1863 2/11 hver i
denne. Videre hadde Fonnås 1/11,
selveide 4/11 i
mens oppsitteren på Brækken
gården.· (Herredsbeskrivelsen 1863). Hvorvidt
Brækkens andel i Håfisket hadde noe med sameiet å gjØre, eller
pm halvlotten kun var kjØpt fra
Berge LØkken kan ikke klar­
legges ut ifra de kildene som er nyttet her. De to Øvrige
brukene var i henhold til skylda begge småbruk. FØrste gang
lnr. 86a MØm Sletten ses oppfØrt som eget bruk, er i fortegn­
elsen over jordeavgiften fra 1802. Lnr. 95c Nordset SØndre ble
utskil t som eget bruk mellom 18"38 og 1863. (Matrikkel 1838,
Herredsbeskrivelsen 1863).
Rettighetene til
samtlige fiskevann
innenfor hovedbygdas om­
råde, tilhØrte i 1863 i underkant av 45 % av de bebodde
brukene. De fiskeberettigede gårdsbrukene var i henho+d til
matriklene de eldste og stØrste i bygda. Det synes klart at
fiskerettighetene frem til 1863 nesten alltid har fulgt hoved­
bØlene på de enkelte gårdene. Mindre bruk og småplasser som ble
utskilt etter 1800, har kun i enkelte tilfeller fett andeler i
gårdenes fiske. Det faktum at det var de eldste brukene som
hadde så godt som samtlige fiskerettigheter, skulle tyde på at
alt fiske i hovedbygda ble fordelt omtrent på samme tid. A angi
67
tidspunktet da denne fordelingen fant sted, er vanskelig. Hvis
antakelsen
om
at
utlodningen
av
rettighetene
i
samtlige
fiskevann skjedde samtidig, må dette ha skjedd fØr begynnelsen
av l600-tallet. (Se kap.5.2 og 5.3).
2.5
ARSSYKLUS.
Inndelingen av arbeidsåret på gårdene i Øvre Rendal hovedbygd,
tar sikte på å fremstille situasjonen rundt århundreskiftet. på
dette tidspunktet var graden av mekanisering meget beskjeden,
både
i
jordbruket og skogbruket.
Fremstillingen er i
fØrste
rekke basert på informantopplysninger. I tillegg er også Jacob
B.
Bulls
beskrivelse
av
Rendalen
fra
1916,
og
A.Th.
Kiærs
studie av befolkningsforhold og næringsliv i Nordre Østerdalen
fra 1902 benyttet.
Arbeidet i åkerbruket startet i begynnelsen av mai. Våronna tok
til med plØying rundt 8. mai, og varte to til tre uker til
henimot
kalles
slutten
i
av
Rendalen,
måneden.
begynte
Slåttonna
i
eller
siste halvdel
vipna
av
juli
som
den
og
var
normalt unnagjort omkring 20. august. Umiddelbart etter vinna,
tok skuronna til. Den varte frem til midten av september.
PotethØsten falt i siste halvdel av september, og var- over i
lØpet aven tre dagers tid.
Husdyrholdet sysselsatte folket på gårdene gjennom hele året.
Den mest intensive perioden i
februket var tidligere den tiden
da dyra ble holdt på fjellsetrene. Buskapen ble fØrt til seters
rundt sankthanstider (23. juni). FØrst i slutten av september
ble dyra hentet ned til gårdene igjen.
Arbeidet i skogen startet i slutten av september. TØmmerhogg­
ingen begynte fØrst i de hØyestliggende områdene. Her var det
nØdvendig å få gjort unna hogging og lunning fØr det kom for
mye snØ.
I
liene ned mot bygda !.pågikk tØmmerhoggingen utover
hele ettervinteren. _UtkjØringen av tØmmeret fra skogen og ned
til Rena-elva tok til i januar, og pågikk så lenge det var
snØfØre, til midten av april. TØmmerflØtingen i Rena-og side­
68
elvene startet i begynnelsen av mai. Det var viktig å utnytte
den hØye vannstanden under snØsmeltingen. Normalt var flØtingen
over ved sankthanstider.
Perioden mellom våronn og slAttonn, håballen eller IthØvØllen"
som den kalles i Rendalen, ble nyttet til mer forefallende
arbeid. I denne tiden ble det foretatt forskjellige repara­
sjonsarbeider på gårdene, tillaging av gjerdematerialer,
legging av ved og hustØmringsarbeid.
opp­
LØvtaking foregikk ,rett etter skuronna, og pågikk tre til fire
dager.
Mosesanking foregikk fra slutten av september og frem til snØen
kom, som regel i slutten av oktober.
Av aktiviteter i forbindelse med innlandsfiske vil kun sØlen­
sjØfisket og renafisket bli tatt med i denne oversikten. Dette
fordi disse to på grunn av sin betydning og stØrrelse, omfattet
et større antall bruk i bygda. Sommerfisket i SØlens jøen be­
gynte i slutten av juni, som regel samtidig med flytting til
setrene. Sommerfisket pågikk vanligvis frem til mellom 15. og
20.
juni,
Dette
var
i
den
en
rolige perioden mellom våronn og
periode
hvor
det
vanligvis
var
slåttonn.
overskudd
av
arbeidskraft på gårdene. De fleste deltakerne i sommerfisket
reiste ned til bygda igjen, slik at de kunne delta i slåttonn/
vinna. Fra slutten av juli og frem til hØstfisket, var det tid­
ligere så godt
som folketomt
ved SØlens jøen.
normalt alltid startet rundt 17. september.
punktet var vanligvis det meste av arbeidet i
HØstfisket har
på dette tids­
forbindelse med
skuronna unnagjort. HØstfisket etter røye har en varigpet fra
tre uker til en måned. Etterpå fortsetter sikfisket frem til
snØen kommer, vanligvis i slutten av oktober. UtØvelsen av sik­
fisket i SØlensjØen begynte fØrst rundt 1915.
Notfisket i Rena startet i slutten av september, og pågikk frem
til isen la seg på elva i begynnelsen av november.
FIGUR 6
ÅRSSYKLUS
jan.
febr. mars
april
mal
juni
juli
aug.
sept.
okt.
nov.
des.1
ÅKERBRUK
våronn
slåttonn
skuronn
potethøst
FEBRUK
på gården
,
en
t.D
på seVa
SKOGBRUK
hugging
tømmerkjøring
fløting
FISKE
Sølensjøen
Rena
70
Hverken sØlensjØfisket eller notfisket i
Rena har hatt
konkurrerende periodisitet med arbeidsoppgavene i jordbruket.
Sommerfisket
perioder i
i
SØlensjØen
åkerbruket,
faller
mellom to
arbeidsintensive
mens "hØstfisket tar til etter at inn­
hØstningen er over. Notfisket i
Rena foregikk .i samme tidsrom
som hØstfisket i SØleqsjØen. Ut ifra informantopplysningene ser
ikke dette ut til A ha vært noe problem.
brukene var det tilstrekkelig med folk.
I
på de aller fleste
sØlensjØfisket var
det aldri mer enn en person fra hver lott som deltok, mens de
fleste deltakerne i rena-fisket kun var med annenhver dag.
Del takelse
o
i
bAde
rena-fisket
'
og
o
i
SØlens jøen
beslag pa to personer fra hvert gardsbruk.
la
maksimalt
71
3
SØlENSJØEN.
3.1
BELIGGENHET.
SØlensjØen (688 m.o.h.) er en del av det 46 km lange SØlnavass­
draget. Dette er et av sidevassdragene til Trysilelva. SØlna
kommer fra Spekt jernet. De fØrste 8 km renner el va østover
gjennom Spekedalen under navnet Speka. SØr for fjellet Elg­
piggen tar den opp nord fra elva SØndre Oroa. Herfra renner
vassdraget sørøstover gjennom SØlendalen under navnet SØlna.
Omkring 12,5 km sørøst' for sammenlØpet med SØndre Oroa, ligger
Lille SØlensjØen som dekker et areal p~ 0,34 km 2 • ytterligere
7,5 km lengre sørøst renner SØlna ut i SØlensjØen. Sjøen er om­
kring 14 km lang, 2 til 3 km bred og har et overflateareal på
rundt 21 km 2 • Største dybde i SØlensjØen er 58 m. (Quenild
De siste 4 km fra sørend.en av SØlensjØen og ned til
Trysilelva, har SØlna et fall på 52 m. Denne strekningen består
1986).
aven rekke sterke stryk og fosser,
og er ikke farbar.
SØlna
renner ut i Trysilelva omkring 3 km sØr for GaltsjØen.
SØlensjØen ligger omkring 30 km øst for Øvre Rendal hovedbygd.
Den er den vestligste av de tre store sjøene i dette området.
Mellom 5 og 10 km øst for SØlensjØen ligger Isteren (26,7
km
2
,
645 m.o.h.).
{199 km 2 ,
Omkring 5 km øst for Isteren ligger Femund
662 m.o.h.} som er den største av de tre sjøene. (Se
kart figur 4).
Navnet SØlen er ikke sikkert tolket. Det eksisterer flere for­
klaringer. I henhold til Jacob B. Bull er navnet av svensk opp­
rinnelse og avledet av SØdrnsjØ og fjellnavnet SØdr. Han mener
at sjøen har fått navnet ut ifra sin beliggenhet som den sØr­
vestre av de tre store sjøene. (Bull 1916: 4,il.-42). Ingen av de
andre som har behandlet stedsnavnene i dette området, har
festet seg ved denne tolkningen. Oluf Rygh mener at elvenavnet
SØlna var det primære, . som siden har gitt navn til sjøen og
.
SØlenfjellet. (Rygh 1900:382). Sophus Bugge derimot, mener at
fjellnavnet er det eldste, av gammelnorsk solr (adj) som betyr
~.
.
72
mØrkladen. Elva og sjøen har siden fått navn fra fjellet.
(NSL
1980:309-310). Stedsnavnforskeren Nils Nystu mener at ingen av
disse tolkningene er tilfredsstillende. I sin tolkning tar han
utgangspunkt i SØlenskaret "'som danner en passasje gjennom
fjellkjeden SØlen. Den gamle farleden østover gikk gjennom
SØlenskaret, og var derfor et strategisk viktig punkt for ren­
dØlene. Han mener at skaret var det fØrste som ble gitt navn.
Skaret danner en dyp senkning midt i fjellkjeden, og kan
sammenlignes med en ridesal. Derfor mener Nystu at det opp­
rinnelige navnet på skaret var det gammelnorske so~ull (m) som
betyr ridesal. Fra dette er så SØlen-navnet avledet. Fjell­
kjeden fikk sitt navn fra skaret, og siden har dette også gitt
navn til både elva og sjøen. (Nystu 1951:91).
3.2
FISKEBESTANDEN I SØLENSJØEN.
Det
er
regnet
ut
at
SØlens jøens
årlige produks jon
av
fisk
ligger på vel 9,5 kg pr. hektar, eller rundt 20 000 kg. (Eknæs
1979:94). IfØlge fangststatistikken for perioden 1978 til19B3,
lå det årlige oppfiskede kvantum på omkring halvparten av års­
produksjonen i sjøen. Fra 1978 til 1983 ble det fisket i
over­
kant av 5 kg pr. hektar hvert år. Av dette utgjorde siken den
største andelen med 3,8 kg, mens rØyefangsten l~ på 1 kg pr.
hektar årlig. De resterende 0,2 kg pr. hektar var vesentlig
harr og ørret, men også litt gjedde, abbor og lake. (Quenild
1986). Disse tallene skulle tilsi at den samlede årlige fangst­
mengden for denne perioden gjennomsnittlig lå ru'ndt 10,5 tonn.
Av sik ble det hvert år tatt 7980 kg, mens røye fangstene i
gjennomsnitt utgjorde 2100 kg. Til sammen ble det av ørret,
harr, abbor, lake og gjedde kun fisket 420 kg årlig.
Frem til begynnelsen av 1900-tallet var det ikke sik i SØlen­
sjøen. I henhold til informantopplysninger, ble siken satt ut i
Lille SØlensjØen i 1904 av Erik Hauset 'og Peder Lomnes fra hen­
holdsvis Haugsetgrenda og Elvål. Siken ble hentet fra Isteren
og Storsjøen. Som fØr omtalt hadde oppsitterne i disse to
grendene fiskerett i Øvre SØlna og Lille SØlensjØen. For å Øke
73
avkastningen av dette fisket, satte de ut sik. Dette skjedde i
hemmelighet, uten at de fiskeberettigede i SØlensjØen kjente
til det. Noen år senere under hØstfisket i SØlensjØen, ble det
fanget en fisk lotteierne ikke umiddelbart visste hva var.
på
det tidspunktet kjente de ikke til at det var satt ut sik
lengre oppe i vassdraget. Det gikk ikke lang tid fØr de skjØnte
at det dreide seg om sik, og etter hvert ble det også kjent
hvordan den hadde kommet dit. Lotteierne mislikte i hØY grad at
det var kommet sik i SØlensjØen. Det het seg at siken ville ut­
rydde røya, og derved ville de fiskeberettigede i sjøen bli
skadelidende. Derfor vurderte lotteierne også å gå til sak mot
de ansvarlige for at Cle hadde Ødelagt rØyefisket .
Dette ble
likevel ikke gjort. (IM5 ). Den frykten som rådet blant 10tt­
eierne for sØlensjØfiskets fremtid, gir Jacob B. Bull uttrykk
for i bygdeboka for Rendalen:
Formodentlig vil denne rognætende Fisk (siken) efterhaanden
utrydde RØen i SØlensjØen, paa samme Maate som den rogn­
ætende RØe er paa god Vei at utrydde øreten • Hvorvidt
SØlensjØfisket vil staa sig paa denne Forandring, er mere
tvilsomt: thi vistnok optræder Siken i større Mængder end.
RØen: men denne er til Gjengjæ1d ved Siden av øreten øster­
dalens fineste fisk baade fersk og rak. De eneste som staar
sig paa Saken, er Haukset og Elvaal, som eier fisket i
SØ1na: thi mens RØen holder sig i Sjøen og gyter paa Sjø­
grundene, gaar Siken Elven opp. Paa denne Maate faar Fisket
i SØ1na Erstatning for det Tap, som det har lidt paa øret­
fisket, da RØen i sin tid blev dominerende i SØlensjØen i
øretens sted. (Bull 1916:135).
Det skulle imidlertid vise seg at det ikke gikk slik. lotteierne
fryktet. Utsettingen av sik resulterte ikke i
at røya ble ut­
ryddet i SØlensjØen. Likevel medfØrte siken visse endringer i
fisket. Siken i SØlensjØen gyter i november og har sine gyte­
plasser i Øvre SØ1na. Etter at fiskerne hadde funnet ut av
sikens gytevandring, ble det senhØstes satt i gang garnfiske
etter sik ved elveoset der SØ1na renner ut i SØlensjØen. Etter
hvert har det vist seg at siken også har begynt å gyte i selve
sjøen. I motsetning til røya gyter den på sanCl.bunn og ikke på
for dypt vann. Spesielt i sØrenden av sjøen er det om hØsten
mulig å fange en god del gytesik • r'l..( IMi).
74
Sikfisket foregår etter at det tradisjonelle hØstfisket etter
røye er over. FØrste gang det ble drevet var i 1915 eller 1916.
(IM5). FØr siken kom i sjøen, var det nesten utelukkende røye
som ble fanget både under -,sommer- og hØstfisket . Informant­
materialet tyder på at røya raskt ble fortrengt fra notfiske­
plassene i nordre halvdel av SØlensjØen,der sommerfisket fore­
går. En informant kunne fortelle at da han fØrste gang deltok i
sommerfisket i 1920, ,fikk de hovedsakelig røye. (IM9). I dag
hØrer det med til sjeldenhetene at en får røye om sommeren.
(IM6) .
Sik og røye er begge planktonspisere og står derfor i
et kon­
kurranseforhold til hverandre. Siken er en mer effektiv plank­
tonspiser enn røya. Av den grunn vil siken undertrykke røya, og
i mange tilfeller utrydde den helt. Grunnen til at dette ikke
har skjedd i SØlensjØen, henger trolig sammen med at gyteom­
rådene i tillØpselva SØlna er begrenset i forhold til oppvekst­
områdene i ·sjøen. I tillegg foregår det en hard beskatning av
siken i SØlensjØen, noe som også er med på å opprettholde en
balanse mellom de to fiskeartene. (Quenild 19B6).
Arsaken til at røye ikke lenger beskattes om sommeren, er at
den på denne årstiden oppholder seg i fri vannmasser eller på
større dyp enn det normalt blir satt garn. Garna settes vanlig­
vis i en dybde av 5 til 10 m. Samtidig er også maskevidden på
52 mm som nyttes om sommeren,
for stor til å fange røye. At
siken kan fanges med not inne ved land, henger sammen med nær­
ingsforholdene
i
sjøen.
Siken
sØker
inn mot
land hvor
den
beiter den litorale vann loppen Eurysercus lamellatus.
19B6) •
(Quenild
Siken
v.erdsatt
i
SØlensjØen har
etter hvert
blitt
en hØyt
ressurs. Mange omtaler den som en like god matfisk som røye,
mens andre foretrekker sik fremfor røye når det er snakk om
kokfisk. Et gjennomgående trekk i informantmaterialet er at sik
ikke egner seg like godt til raking som røye.
IfØlge infor­
mantene skyldes dette at siken er for fet. Likevel blir en stor
del av siken i
dag lagt ned som rakfisk. Ved siden av røya er
siken den mest inntektsgivende fiskearten i Rendalen. (IM5).
75
RØya har sine gyteplasser på stengrunnene i sØndre delen av
SØlensjØen, og gytinga tar til rundt midten av september. Den
foretrekker steder hvor det er s~ grov sten som mulig og hvor
bunnen er ren. Er sjøen rolig og blank, er det fullt mulig å se
hvor røya står på gytegrunnene. For å fange den er det nØdven­
dig å vite eksakt hvor den står på grunnen. To nettgarder med
bare 2 til 3 meters mellomrom kan gi hØyst forskjellig fangst.
Mens den ene nettgarden er tom, kan det kanskje være 20 røyer i
den andre. (IM5). Haagen Hangaard, som i dag vel er den mest
erfarne fiskeren i SØlensjØen, kan fortelle at v~r- og sommer­
temperaturen er avgjØrende for resultatet av rØyefisket om
hØsten. Har det vært en varm vår og sommer, blir det gjerne
dårlig fiske om hØsten. Hvis det derimot har vært en kjØlig
sommer, er det langt større muligheter for et godt resultat
under hØstfisket. IfØlge informantmaterialet ligger gjennom­
snittsstØrrelsen for røye i SØlensjØen på rundt 250 - 300 g.
Av fiskeartene. i sjøen har røye størst Økonomisk betydning. Den
har gjennom lang tid vært et viktig salgsprodukt for rendØlene.
En informant fremhever at det å spise røye, var noe rendØlene
ikke gjorde hver dag. Til det var røye for verdifull som salgs­
vare. FØr ble røye kun brukt som festmat. Siken derimot var det
svært vanskelig å få omsatt tidligere. Det samme gjaldt også
for de Øvrige fiskeartene, bortsett fra ørreten. Sik, harr,
abbor, gjedde og lake gikk under navnet "slofisk" . Dette var
tidligere ikke salgbare fiskearter, og rendØlene brukte de i
sine egne husholdninger.
Den eneste
er ørret.
lille som
sammen med
fiskearten som i Rendalen settes like hØyt som røye,
Disse to artene omtales begge som salgsfisk • Det
fanges av ørret i SØlensjØen, blir ofte saltet ned
røya. ørreten har ifØlge Jacob B. Bull tidligere
vært langt mer tallrik i SØlensjØen enn den er i dag, og hØst­
fisket var tidligere hovedsakelig et Ørretfiske. ørreten ble så
gradvis fortrengt av røya. (Bull 1916:134). At røye har lett
ror å danne store bestander, og etter få år kan få overtaket på
...
Ørretbestanden hvis den kommer inn i et ørretvann, er allment
kjent. (Norges dyr bn. 3, 1970: 115) • Likevel stemmer ikke
~~
76
..T acob B.
Bulls påstand med Huitfeld-Kaas sine teorier om at
røye var den fØrste fiskearten som innvandret til blant annet
SØlensjØen, og at ørreten må ha kommet på et senere tidspunkt.
(Huitfeldt-Kaas 1918:48),.
......
I dag er Ørretbestanden i sjøen så liten at den ikke har nevne­
verdig betydning. ørreten blir i Rendalen sidestilt med røya
hva kvalitet angår. Enkelte informanter synes sågar at den er
bedre enn røye. Lotteierforeningen i SØlensjØen driver i dag
med utsetting av ørretyngel i sjøen for å Øke bestanden. Dette
er i
fØrste rekke et forsØk på å bedre tilbudet for sports­
fiskerne.
Utsettingen av ørretyngel
tektene fra salg av fiskekort.
finansieres
gjennom inn­
(IMS).
Ved siden av det fØr omtalte harrfisket i Håene rett sØr for
SØlensjØen, ble det tidligere også drevet fiske etter harr i
selve sjøen. IfØlge Jacob B. Bull foregikk d~tte på forsommeren
og kunne gi gode fangster. En indikasjon på dette har en i en
gammel innskrift på Fiskevollen, trolig fra tiden 1805-1810.
Vi kom her den 12 te Mai og gik herfra den 20 de Juni og
fik 1071 Harrer O.E.S. 92 T.T.S. (Bull 1916:137).
Harrfisket i SØlens jøen er ikke lenger av nevneverdig betyd­
ning. Harren blir av mange informanter ansett som en utmerket
matfisk. Tidligere ble det fisket noe harr som ble saltet ned
til husbruk. Den har aldri vært noen salgsvare. (IM2). Harren
har aldri oppnådd samme popularitet som sik og røye. A.rsaken
til dette er at den er mindre egnet til lagring,. da den har en
tendens til å bli lØs i kjØttet. I fersk tilstand derimot, blir
den av flere informanter omtalt som en god matfisk.
Enkelte
fremhever at de blir fortere lei sik enn harr, fordi harr ikke
er så fet som sik. En måte rendØlene anvendte harren på var å
tØrke den til hundemat. Fisken ble fØrst slØyet, og deretter
hengt til tØrk på naustveggen. (Eknæs 1977:237).
I SØlensjØen er det forholdsvis lite abbor. Derimot er Arevja
rett nord for sjøen et godt abborvann. (IM3). (Se kart figur
7). Blant lotteierne i SØlensjØen er det noe varierende syn på
77
abboren. Enkel te omtaler abbor som en mindreverdig fiskeart.
Andre fremhever at den som rakfisk, er utmerket mat. Det kan
her bemerkes at den gamle "SØlensjØkongen fi Reodor Vardenær
fisket abbor på forsommeren,og la ned som rakfisk. Da fiskerne
kom opp for å begynne hØstfisket, solgte han raket abbor til
dem for 5 Øre stykket. (IM6). Den noe negative holdningen til
abboren skyldes trolig at det i SØlens jøen all tid har vært
tilstrekkelig av mer ansette fiskesorter. En av oppsitterne i
Unsetgrenda fortal te at folk derfra dro til Arevja for å fiske
abbor mens de lå på setrene i SØlendalen. Raket abbor var meget
vel ansett på Unset.
(IM7).
Tidligere var det en forholdsvis stor lakebestand i SØlensjØen.
Det ble drevet fiske etter den vinterstid. Lakefisket tok til
etter at isen hadde lagt seg, og laken hadde trukket inn på
gyteplassene. Et vanlig redskap under lakefisket var stØkrok •
(IM6). Dette er et snØre med en krok som er festet til en tre­
pinne. Det ble hogget hull i isen, og stØkroken ble festet ved
hullet. Videre ble det også brukt langrev. (IM3). Dette er en
line, eller hovedsnØre hvor det er festet en rekke opphengere
med kroker. på en langrev er avstanden mellom opphengerne så
stor at krokene ikke fester seg i hverandre. Begge disse red­
skapene står ute uten permanent tilsyn. De etterses kun noen
ganger i dØgnet.
Fordelen ved å drive fiske vinterstid, var at det ikke var noen
konserveringsproblemer. Etter at fisken var tatt opp, ble den
lagt utover isen hvor den frØs. Laken ble fraktet til bygda på
skikjelke. "Det såg ut som dØm hadde en diger vøkåst (vedfange)
på, skikjelken når dØm kom hemat t i . (IMS). Etter hvert som de
brukte fisken, ble den tint opp og kokt. Det var også vanlig å.
flå og salte ned laken. (IM6).
Lakefisket opphØrte da det kom en sykdom på laken,
deler av bestanden i
SØlensjØen dØde
ut.
Dette
og store
skjedde
fØr
1930. (IM2). I dag har ikke lakeR i .sØlens jøen lenger status
som menneskefØde. Den blir sett på som en mindreverdig fisk, og
flere forteller at de kaster den på dynga., Enkelte fremhever at
laken er en rovfisk og at bestanden derfor bØr holdes nede.
78
Gjeddebestanden i SØlensjØen er forholdsvis liten, noe som
trolig skyldes at den her har for dårlige gyteforhold. (1MS).
Det har aldri vært drevet noe organisert gjeddefiske i
SØlensjØen, og gjedda har\;'aldri hatt noen hØY status som
matfisk i Øvre Rendal hovedbygd. (1M6). Enkelte personer har
drevet litt fiske etter gjedde i nordenden av sjøen og oppe i
Arevja. Dette foregikk hovedsakelig i mai, for det meste med
sl~k og gjeddesakser. Videre forekommer det også at en kan få
en og annen gjedde på garn når det primært fiskes etter andre
fiskesorter. (IM9).
Det fortelles at Reodor Vardenær fanget en del gjedde som ble
tØrket og brukt i kostholdet.
(1M2). Ut ifra informant­
materia:I.et kan en fastslå at tØrking av gjedde ikke har vært
vanlig blant fiskerne i SØlensjØen, slik det. blant annet er
kjent fra Tufsingdalen. (Eknæs 1977: 229...;242). Det lille som
fanges av gjedde i SØlensjØen i dag blir, hvis det er litt
stØrrelse på fisken, malt opp til fiskemat og brukt til blant
annet fiskekaker. (1M4).
3.3
BEBYGGELSEN VED SØLENSJØEN.
Hovedbasen for sØlensjØfisket er Fiskevollen. Her finner en et
komplett innlandsfiskevær . Til dette er det knyttet tre for­
skjellige hustyper. Disse er båtnaust, eller nøster som det
kalles i Rendalen. Videre finner en hustypen kjell, som er et
lagerhus for fiskeredskaper og annen utrustning. Den siste hus­
typen er buer, hvor fiskerne bor mens de oppholder seg på
Fiskevollen. Det opprinnelige bygningsmiljØet er i de senere
årene blitt noe fortettet med mer hyttepreget bebyggelse. Bort­
sett fra en kortere periode rundt 1920, hvor en av lotteierne
drev seterdrift på Fiskevollen, har stedet utelukkende vært
knyttet til innlandsfiske. (Om seterdriften p~. Fiskevollen se
kap. 4.4). Fiskevollen er ikke det eneste fiskeværet i dette
området. I Buvika ved Femund og på Elvålsvollen og Haugset­
o
vollen ved Isteren, finner en ogsa tilsvarende bebyggelse
knyttet til fiske.
(Fossum 1963:174).
79
Foto
4. Fiskevo22en med den kapakteristiske naustpekka mot
sjøen. 1958.
Fiskevollen ligger på vestsiden av SØlens jøen omlq:"ing 2,5 km
sØr for sjøens nordende. (Se kart figur 7). Hovedfisket i
SØlensjØen har alltid vært rØyefisket om hØsten. Dette foregår
i sydenden av sjøen. Her ligger det fire buer, som opp gjennom
tidene har vært fiskernes tilholdssted under hØstfisket . Av­
standen fra Fiskevollen og ned til den nordre av disse buene er
i overkant av 7 km. Det kan umiddelbart virke litt eiendommelig
at hovedbasen for fisket ikke ligger i
nær tilknytning til de
viktigste fiskeplassene i sjøen.
Forklaringen på Fiskevollens plassering finner en i terrengfor­
masjonene rundt SØlensjØen. Den sØndre delen av sjøen hvor
hØstfisket foregår, ligger ved foten av fjellkjeden SØlen. Med
hØyeste punkt på 1755 m.o.h. danner SØlenfjellet et massivt
stengsel'vestover. SØlenskaret er den eneste passasjen gjennom
fjellkjeden. Fra SØlensjØen og opp til skaret er det en hØyde­
forskjell på 362 m. A transporteÆe r.edskaper, utstyr og ikke
minst fangstene fra hØstfisket denne veien, ville være en
vanskelig oppgave. Den letteste atkomsten til SØlensjØen er
nord for VeslesØlen (1140 m.o.h.), som er den nordligste toppen
FIGUR 7
80
Bjøntehaugen
. Storharrbekken
N
Rødbutjern
~1~
1/
S0LENS.J0EN
o.·
I
Stollsætra
•
2
3 KM
I
~.. Stolltjern
~
81
Foto
5. FiskevoLLen med haLvøya Gpøtgapden i bakgrunnen. 1984. i fjellkjeden. Mellom denne og fjellet Akshaugen (1161 m.o.h.)
er det en naturlig passas je som fØrer ned til nettopp det
stedet der Fiskevollen ligger. HØydeforskjell'en mellom denne
veitraseen og passasjen gjennom SØlenskaret er 350 til 400 m. I
tillegg til at en her har den letteste atkomsten, er dette i
avstand
også
den
korteste
veien
mellom hovedbygda
og
SØlensjØen.
Fiskevollen er anlagt i en lun vik hvor en finner godt be­
skyttede båtplasser, og hvor husene ligger skjermet for vind.
Disse faktorene har trolig også vært bestemmende for lokalise­
ring. Herfra er båttransport den enkleste og raskeste måten for
å komme ned til fiskeplassene i sør. A ta seg sØrover langs
land på sjøens vestside, er vanskelig på grunn av ulendt terr­
eng. Fiskevollen er derfor det naturlige omlastningsstedet fra
land- til båttransport når fiskerne er på vei til og fra hØst­
~,.
fisket.
Under sommerfisket derimot,
ot·
oppholder fiskerne seg på
Fiskevollen hele tiden. Dette fisket foregår i den nordre delen
av SØlensjØen.
Sølensjøfisket - 6
';"
,.1.-.
82
Veien fra Øvre Rendal hovedbygd og inn til Fiskevollen ble
fØrst anlagt i 1939 eller 1941. Informantmaterialet er ikke
helt entydig på dette punktet, da de oppgitte svarene varierer
mellom de to nevnte arstallene. Lotteierne i SØlensjØen og
O"
l
'\."
o
eierne av setrene i dette omradet gikk sammen om byggingen av
veien. Initiativtakerne var i fØrste rekke Torleif Jensen
Bjøntegår9 og Jens LØken. Den 30 km lange veien ble bygget ved
hjelp av hakke, spade, trillebår og muskelkraft. (IM6).
Transporten til og fra Fiskevollen ble langt enklere etter at
vei~n var ferdig. Det ble heretter mulig å frakte tyngre ut·
,
rustning og ikke minst fangstene med hjulkjØretØY . Bruken av
!
hestetrukkede kjerrer tok til noen år fØr veien kom. på 1920­
tallet begynte fiskerne å bruke kjerrer på sommerfØre. Det van­
ligste var stuttkjerrer, men enkelte nyttet også firehjuls­
vogner. Likevel var det beg~enset hva de kunne få med seg på en
kjerre eller vogn uten,for veg. (IM6). Enkelte informanter opp­
lyser at de brukte hest eg' kjerre fra bygda og inn til Horn­
dalen, som ligger omkring midtveis på turen inn til Fiske­
vollen. Herfra og frem til SØlensjØen fortsatte de med klØv­
hest.
FØr veien ble bygget, var likevel hest og klØv det mest nyttede
transportmidlet på sommerfØre.
En tur med klØvhest fra
hovedbygda og inn til Fiskevollen tok normalt
timer. på disse turene var det tidligere gammel
fiskerne hilste på SØlenfjellet da de var på
Fiskevollen. Etter at oppstigningen fra bygda var
omkring åtte
tradisjon at
vei inn til
unnagjort, og
de for fØrste gang på turen Østover så SØlenfjellet i
horisonten, stoppet de, tok av seg lua og hilste på SØlen.
(IM~)
•
Det sier seg selv at frakt av tyngre utstyr ikke kunne foregå
med hest og klØv. En klØvhest kan maksimalt bære 120 kg. Deri­
mot kan
vognlass
dekke er
(McNown,
.-'/
en hest, selv på dårlig ujevn kjerrevei, trekke et
på godt over 500 kg. på god vei med jevnt' og hardt
det' mulig for en hest å trekke helt opp i to tonn •
1976). Derfor måtte tyngre redskaper, båter, sekker
83
med salt til konservering av fisk og ikke å forglemme fangstene
fra hØstfisket transporteres med hest og slede p~ vinterfØre.
Etter at båtmotorene ble tatt i bruk, var det også yanlig at
drivstoff ble fraktet opp om vinteren. En tur med hest og slede
inn til Fiskevollen og ned til bygda igjen tok normalt to
dager, en dag hver vei. (1Ml). Denne transp~rten kunne ofte by
på store vanskeligheter. Spesielt gjaldt dette i desember
måned, da de dro inn til Fiskevollen for å hente fangstene fra
hØstfisket • Det største problemet på turen var som regel å
krysse elva Mistra. FØr veien kom var det ikke bru over denne,
slik at fiskerne var avhengige av å vente til isen hadde lagt
seg. Likevel kunne det 'forekomme at det satte inn med mildvær,
og elva gikk opp igjen. Den eneste muligheten var da å vade.
Videre kunne snØforholdene medvirke til at denne fØrjulstrans­
porten ble meget slitsom. Mens det var fullt vinterfØre på
fjellet, kunne det fortsatt være hjulvognfØre nede i bygda, noe
som gjorde det nØdvendig å laste om. Var det for lite snØ på
fjellet, ble det vanskelig å komme frem på grunn av sten. For
mye snØ var også galt, da det ble tungt ~ ta seg frem både for
mennesker og hester. (IM6).
Etter at veien var ferdig,
opphØrte transporten med hest og
slede på vinterfØre. Heretter ble all frakt av utstyr og fangst
utfØrt ~ed hjulkjØretØY på barmarksfØre. Fangstene fra hØst­
fisket blir ikke lenger satt igjen på Fiskevollen i påvente av
sledefØre, men fraktes ned til bygda umiddelbart etter at
fisket er avsluttet. Veien inn til Fiskevollen brØytes ikke
vinterstid.
Den store avstanden fra Fiskevollen og ned til bygda,
gjorde
det nØdvendig å oppbevare båter og fiskeredskaper ved SØlen­
sjØen året rundt. Fiskeredskapene representerte store verdier.
Derfor var det nØdvendig med solide og låsbare hus til oppbe­
varing av disse. Både naust, kjell og buer har tradisjonelt
vært laftehus, bygget av solid tØmmer. I de senere år er det
også satt opp enkelte naust og buer
i bindingsverk. Bygnings­
':":>t..
tØmmeret ble tidligere hentet i skogen ved Fiskevollen. Ren­
Ol
84
dØlene hadde fØrst allmenningsrett, og fra 1798 til l890-årene
var de eiere av denne skogen. Rett fØr århundreskiftet ble
skogene i SØlendalen solgt til folk fra Trysil.
..
(Om skogene i
".li
SØlendalen se kap. 4). I 1927 forlangte lotteierne i SØlensjØen
å få utskiftet en teig fra tryslingenes skog ved Fiskevollen,
hvor de kunne hente bygningstØmmer og brensel til fiskehusene.
Denne utskiftningen ble avgjort i 1927 med overutskiftning i
1929. Lotteierne samt tre av setereierne i området fikk da hver
sin lille skogteig. Disse teigene er meget smale, og ligger som
parallelle bånd fra sjøen og opp mot fjellet. Det er nesten
umulig å bruke disse skogteigene som driftsenheter. Derfor har
de enkelte eierne lov til å KjØre over annen manns teig for å
hente tØmmer.
skogen var i
Siste gang det ble
1956.
I
drevet
salgshogst
i
denne
dag dekker disse skogteigene kun lott­
eiernes behov for trevirke til vedlikehold av hus og brensel.
(IMl) •
I og med at bygningsmaterialene ble hentet lokalt, var det nØd­
vendig med sag på Fiskevollen for å få skåret ut planker av
tØmmeret. Det ble bare benyttet håndsag. TØmmeret ble lagt på
to hØye bukker. En person sto over stokken og en annen under og
trakk saga. (IM6). Informantene omtaler saga som oppgangssag,
en betegnelse som museumsmannen Anders Sandvig også benytter.
(Sandvig 1931:15). Saga på Fiskevollen var et felleseie mellom
lotteierne. Denne eksisterer ikke lenger i dag, men ble brukt
så sent som i 1930. Haagen Hangaard forteller at han bygde ny
bu dette året, og gulvbordene til denne. ble' skåret på saga på
Fiskevollen. Det var tidligere også vanlig å skjære materialer
til båter på denne
saga. (IM5).
Av hustypene på Fiskevollen ble tidligere båtnaustet ansett som
det viktigste. Informantene opplyser at det fØrste huset en
lotteier fikk satt opp, var naustet. Ved siden av at naustene
er et oppbevaringshus
for båter blir det også,
stort nok, brukt til lagerplass
hvis det er
for fiskeredskaper. FØr veien
kom, ble også fangstene fra hØstfisket lagret i naustet. Fisken
skulle stå kaldest mulig, og naustet er det kjØligste'av husene
på Fiskevollen. (IM5).
85
Naustene har alle jordgulv, men i enkelte tilfeller er det lagt
stokker langs den ene langveggen. Dette kan dekke fra 1/4 til
en 1/3 av gulvflaten. Her blir det plassert utstyr som ikke har
godt av å stå oirekte på jordgulvet. (Fossum 1963:179). Som fØr
nevnt. er de
fleste
naustene på
Fiskevollen fortsatt
laftede
tØmmerhus. Syllstokkene i veggene ligger vanligvis på en grunn­
mur av tørrmurt natursten. De laftede naustene har Rstak uten
himling. Taktekkingsmaterialet har tradisjonelt vært torv.
Etter hvert
er
Døråpningen er i
også bØlgeblikktak blitt
forholdsvis
ene gavlveggen. DØrene består vanligvis av to
dØrblad som er hengslet på. hver sin side av dØrkarmen.
Foto
6.
vanlig.
Naust
p~
Fiskevollen. 1962.
~"\-
86
'StØrrelsen på naustene varierer noe. Som eksempel kan her nev­
nes at Haagen Hangaards naust har en utvendig lengde på 6,7 m,
bredden er 4,25 m. Et av de gamle naustene fra Fiskevollen står
i dag på Norsk Skogbruksmdseuffl på Elverum. Dette har en lengde
,på 6,65 m og en bredde på 3,7 m. (Oppmålingene er gjort av
Norsk Skogbruksmuseum). Av de tre hustypene har naustene tradi­
sjonelt hatt den største grunnflaten. Båtnaustene har alltid
vært i
lotteiernes private eie. Likevel har det vært forholds­
vis vanlig at eierne av de enkelte andelene aven delt lott
har brukt et naust felles. (IM5). Av bebyggelsen på Fiskevollen
er
det
naustene
som
utgjør
det
største
antallet.
(Se
kart
figur S).
Enkelte lotteiere har bygget egne hus som kun blir brukt til
oppbevaring av fiskeredskaper. Denne hustypen kalles kjell.
Redskapene skulle helst lagres tørt og luftig.Perfor ble kjel­
lene reist på de tørreste stedene på FiskeVOllen. 'De l,igger
ofte på små hauger eller i bakkeskråninger. (IM5).
Som de andre hustypene er også kjellen et laftet hus. Kjellen
er hevet opp fra grunnen ved at den er reist på stolper av tre
e,ller stenpilarer • på denne måten ble kjellen et tørt lagrings­
sted. Samtidig forhindret stolpene at utøy som mus kunne komme
inn og skade fiskeredskapene. Kjellen er bygget etter det samme
prinsipp som forrådshusene (loft, bur, stabbur) nede i bygda.
For at kjellen også skulle bli et· luftig lagringssted, er
gulvet lagt slik at det er et lite mellomrom mellom hvert gulv­
bord. Gulvet består av halvklØvninger som ligger direkte a? mot
syllstokkene. Kjellene har som naustene, tette tømmervegger og
åstak uten himling. Takene har opprinnelig vært tekket med
torv, men enkelte av kjellene har i dag få.tt bØlgeblikktak. på·
den ene gavlveggen (dØrveggen) er taket og langveggene trukket
frem omkring 60 cm og danner et utskott. Under dette er det
satt opp slinner, hvor fiskegarn blir hengt til tØrk. Av denne
grunn vender kjel~en alltid mer eller mindre mot sør. Enkelte
av kjellene har ~gså tØrkeplass for garn på langveggene.
87
FIGUR
a
o
BEBYGGELSEN PA Fl SKEVO LLEN
N
II
•
•
-o
[JjjfjJ
•-I
æ
•
c:::::J
NAUST
_
eu
Immmlm KJE LL
Cl
Etter oppmålingstegning utført
av Norsk Skogbruksmuseum 1980.
88 Poto
Poto 8.
7.
Kjell
pa
Piskevollen. 1984.
Kjell med slinner under takfremspringet for tørking
av garn. 1980.
89
(Fossum 1963:177-178). I disse tilfellene er det på de øverste
stokkene i langveggen festet trepinner hvor garn kunne henges
opp
til
tørking.
Tilsvarende
finner
en
også
på
enkelte
av
naustene.
Kjellen er den minste av hustypene på Fiskevollen. Målene var­
ierer noe. Som et eksempel kan det her vises til kjellen fra
Sølensjøen, som nå står på Norsk Skogbruksmuseum. Denne har en
lengde på 4,25 m og en bredde på 3,3 m. Takhøyden under røstet
er 2,6 m og jamnveggen er 1,9 m. (Fossum 1963:178). Kjellen var
den siste av de nødvendige husene som ble reist.
hadde kjell,
De som ikke
lagret som nevnt fiskeredskapene. i båtnaustet. I
dag eksisterer det seks kjeller på Fiskevollen.
8). Ordet kjell har trolig sin opprinnelse i
(Se kart figur
det gammelnorske
ordet hjallr, som i forbindelse med hus har betydningen hylle
og loft. (Fossum 1963:174-175).
Den
siste
av
de
tradisjonelle
hustypene
o
pa
Fiskevollen
er
buene. Disse fungerer som oppholdssted for fiskerne. Buene var
betraktet som de minst nødvendige husene p8. Fiskevollen • Mens
båtnaustene og kjellene alltid har vært i den enkelte lotteiers
private eie, var buene tidligere et felleseie. Opprinnelig var
det kun fire buer på Fiskevollen • Medlemmene på hvert
fire fiskelagene i Sølensjøen brukte ei bu i fellesskap.
Hver lott hadde burett, det vil si bruksrett til en av
(IM5). Denne nedprioriteringen av oppholdshusene må
sammenheng med den korte perioden fiskerne
Fiskevollen gjennom året. Før det korn sik i
oppholdt seg på
sjøen, begrenset
oppholdet seg her til to eller tre uker under
Ellers var det kun en til· to dager helt i
av de
(IM6).
buene.
ses i
sommerfisket.
begynnelsen og på
slutten av hØstfiskesesongen at de oppholdt seg på. Fiskevollen.
Da sikfisket i Sølensjøen kom i gang rundt 1915, ble oppholdet
på Fiskevollen forlenget. Dette fisket foregår hovedsakelig i
nordenden av sjøen etter at røyefisket i sør er avsluttet. Av
~en grunn er Fiskevollen det naturlige tilholdsstedet.
Sik­
'1'.'1..
.'
fisket aktualiserte overganger fra fellesbuer til privateide
enkeltbuer. Det var først i 1930-årene at lotteierne satte i
90
Foto
9.
Haagen Hangaard fopan bua
pa
FiakevoLLen. 1984.
Foto 10. FiakevoLLen, buep og nauat. Bua tiL høype og naustet
tiLhøpep Haagen HangaaPd. Baten i fopgpunnen ep en
RasLhaugb~t bygget i 1912. Aktepstevnen ep aenepe
kuttet fop a gi pLass tiL pahengamotoP. 1985.
91
gang å bygge private buer. Enkelte hadde riktignok bygget seg
egne buer en del år tidligere. En av de fØrste var Reodor
Vardenær. Han var forØvrig den eneste som hadde murt peis i sin
bu på begynnelsen av 1920-ta11et. (IM6). på dette tidspunktet
var fellesbuene på Fiskevollen enkle ettroms 1jØrbuer med en
meget spartansk innredning. Ved siden av åren midt på gulvet,
var det forØvrig kun veggfaste sovebenker langs begge langv­
eggene og den ene kortveggen. på den andre kortveggen var dØra
plassert. Buene hadde opprinnelig ikke vinduer. Den eneste 1ys­
åpningen var ljoren i taket. Gulvet var kun jordgulv. Utover i
mellomkrigstiden ble buene utstyrt med vinduer, tregulv og ovn.
Buene skilte seg ikke nevneverdig ut fra de andre hustypene på
Fiskevo11.en.
En av de gamle fellesbuene eksisterer fortsatt. Denne har i dag
vinduer på begge langveggene samt tregulv og ovn. Den velkjente
sØlensjØfiskeren Ole Nordset, bedre kjent under navnet Ny­
gardsen, hadde i mange år tilhold i denne bua. Buas grunnflate
er på 19,3 m 2 ,
lengden er 4,5 m og bredden er 4,3 m,
et til­
nærmet kvadratisk grunnplan. I friluftssamlingen på Norsk Skog­
bruksmuseum står en av de gamle buene i sin opprinnelige form.
Denne har en grunnflate på 17,1 m 2 (4,5 m x 3,8 ml. (Oppmål­
ingene er utfØrt av Norsk Skogbruksmuseum). Etter hvert som det
ble vanlig at lotteierne bygde privateide buer, har denne hus­
typen fått en langt mer variert utforming. Samtidig har det
også funnet sted en Økning i antall buer.
Inne på Fiskevollen har det aldri eksistert eiendomsgrenser.
Hver
enkelt
lotteier har kun
rett
til
grunn for
sine hus.
Resten av Fiskevollen er et felleseie mellom lotteierne. (1Ml).
Den fØr omtalte oppgangssaga var en del av denne felleseien­
dommen. I tillegg eksisterte det tidligere ei tjæremile inne på
Fiskevollen som lotteierne også eide felles. Hvis en lotteier
trengte tjære til impregnering av båter eller hus, samlet han
sammen tilstrekkelig tyri eller fet furu og brente ut den
tjæren han hadde behov for. Det var heller ikke uvanlig at
'.
flere lotteiere slo seg sammen om ~rbeidet med ei tjæremile, og
delte tjæra etterpå. Haagen Hangaard som fØrste gang deltok i
92
Foto 11.
Foto 12.
Den siste av fellesbuene p& Fiskevollen. Bua ble i mange ar benyttet av Ole lVordset "Nygardsen". 1983. Ole Nordset "Nygardsen" ved roret i Sølen II. 1962.
93
sØlensjØfisket i 1915, opplyser at tjærernila p~ Fiskevollen
ikke har vært i bruk i den tiden han har deltatt i fisket.
Derimot har både hans far og bestefar brent tjære på mila på
Fiskevollen. Tjærebrenningen foregikk normalt om sommeren under
sommerfiskeoppholdet.
Andre fellesinnretninger på Fiskevollen var den gamle "lågbua".
En del av lotteierne hadde gått sammen om å kjØpe en jerngryte
til barking av fiskegarn og not. Gryta ble plassert i ei 1jØr­
bu. Etter at lågbua gikk av bruk, ble den stående ubrukt og
forfalt gradvis. En av lotteierne har siden flyttet og satt den
istand et annet sted pA Fiskevollen. Den brukes i dag som ved­
bu. De andre lotteierne som ikke var deleiere i l~gbua, hadde
gått sammen om å anskaffe en kobberkjele som de brukte til
barking av redskaper. Denne er, som lågbua, også ute av bruk
nå. (IM5).
på øyer og holmer rundt omkring i SØlensjØen holder kvinender
til om sommeren. For å sikre seg forsyning av friske egg under
oppholdet på Fiskevollen, hang det tidligere rugeholker for
kvinendene på disse øyene og holmene. Holkene var laget av ut­
hulte trekabber, påsatt tak og bunn og med åpning midt foran.
Sankingen av egg fra disse kvinandholkene opphØrte i mellom­
krigstiden. Reodor Vardenær var den siste som opprettholdt
tradisjonen med å sanke egg fra disse holkene. (SjØlsvold
1958:62, 70). Ei kvinand kan legge bortimot tretti egg, derfor
kunne de ta opptil ett snes fra hver holk uten at det gikk ut­
over bestanden. (Eknæs 1979:94).
Over det meste av Fiskevollen finner en tØrkestillinger for
fiskeredskaper. Til tØrking av garn nyttes en såkalt langhang.
Den består aven rekke trestaur, slått ned i bakken på linje
etter hverandre med ca. 2 m avstand. Staurene er 1,5 - 2 m
hØye, og har i den Øvre enden en klØft, enten i form aven
naturlig vokst kvist eller en pinne som er satt i et horet
hull. Antall staur i en langhang kan yariere fra seks til ti,
tolv på rekke. Når fiskegarn skal tØrkes, blir de strukket ut
med overte1na hengende over klØftene i staurendene.
I og med
1.
94
Foto 13.
FiskevoLLen, Langhang for tørking av garn. 1986.
Foto 14.
FiskevoLLen, garn henges opp tiL tørk pa Langhang. I forgrunnen OLe Nordset "Nygardsen". 1955. 95
Foto 15.
FiBkevollen, garn Bom hengep til tøpk
pa
nauBtvegg.
1985.
.~
Foto 16. FiBkevollen. TauBtake til tøpking av nottau. pa
tauBtaken hengep to tauBulep med nottau. 1985.
96 pa
Foto l?
Notposs
Fiskevollen. 1984.
Foto 18.
Not med nottau oppkveilet pa tausulep hengep til tøpk
pa notPOss, Fiskevollen. 1985.
97
at garnet strekkes
ut i
hele sin lengde,
tØrker det
raskt..
Langhangen er en langt mer effektiv tØrkestilling enn de tid­
ligere omtalte tØrkestillingene på kjell- og naustvegger.
Fiskevollen ble- de fØrste langhangene tatt i
elsen av 1900- tallet. (IM6).
på
bruk på begynn­
Nota blir tØrket på en notross. Denne bestAr av to parallelle,
vannrette stokker, som hver hviler på loddrette 1/2 - 1 m hØye
stolper som er slAtt ned i bakken. Avstanden mellom de to vann­
rette stokkene er rundt 2 m. Lengden kan variere fra 4 til 6 m
avhengig av notstØrrelsen. Notrossene pA Fiskevollen i
gjennomgående mindre enn de en finner ved buene i
dag er
sØrenden av
SØlensjØen. Til tØrking av nottau nyttes en taustake. Dette er
en loddrett omkring 1 m hØY trestokk som står i bakken. I den
Øvre enden har den et hull med en tversgående trestang.
denne henges nottauet.
I
på
1969 ble det vedtatt nye bestemmelser som regulerer antall
hus som hver lott kan ha på Fiskevollen. (IM6). I henhold til
disse kan det på en hellott tilsammen bygges åtte hus, herav
fire buer og fire uthus som omfatter hustypene naust og kjell.
Halvlottene har adgang til å sette opp to buer og to uthus,
mens kvart lotten kan ha ei bu og et uthus. Antall bygninger som
kan oppfØres på mindre lottstØrreiser, er avhengig av hva som
tidligere er bygget på den opprinnelige lotten. Vanligvis får de
adgang til å bygge eget naust. Videre er det vedtatt bestemm­
elser for maksimalstØrrelsen for de enkelte hustypene. Buene
skal ikke ha stØrre grunnflate enn 50 m 2 • Båtnaust og kjell må
ikke overskride 40 m 2 • (SØlensjØen Lotteierforening, vedtekter
pr. 4/2 -1983, § 31 og 33). Samtidig med de nye bestemmelsene
for bebyggelsen ble det ogsA gjort endringer i regelverket for
sommerfisket. Her er det nA åpnet for at samtlige lottstØrr­
eiser kan delta i fisket hvert år. Reglene for sommerfisket vil
bli nærmere omtalt senere. De nye bestemmelsene både for be­
byggelsen pA Fiskevollen og deltakelsen i sommerfisket, må vel
kunne ses som en tilpasning til ".det. store antallet oppdelte
lotter. At samtlige deler aven lott kan delta i sommerfisket
Sølensjøfisket - 7
98
Foto 19.
B&tstØ ved
Fiskevo!!en. 1964.
Foto 20.
L&ggpyte pa
Fiskevo!!en. 1964.
99
samtidig, har fØrt til at disse også har behov for egne hus på
Fiskevollen. For å imØtekomme behovet for tomtearealer, er
grensene for Fiskevollen utvidet.
Innenfor Fiskevollens opprinnelige grenser var det i 1980
totalt 59 bygninger. (Se kart figur 8. på denne figuren er ikke
utvidelsen av Fiskevollen tatt med). Da det i henhold til de
nye reglene kan bygges åtte hus på hver hellott, innebærer
dette at Fiskevollen fullt utbygget vil kunne bestå
bygninger, herav 80 buer og 80 naust eller kjell.
av 160
I sØrenden av SØlens jøen hvor hØstfisket etter rØye foregår,
ligger det fire buer. Hver bu er oppholdssted for ett av de
fire fiskelagene i de tre ukene dette fisket pågår. Hver bu er
igjen knyttet til en av de fire hovedfiskegrunnene . Samtlige
fire buer ligger på vestsiden av SØlensjØen. DrØye 7 km sØr for
Fiskevollen ligger den nordligste av disse. Dette er Skjærbua
som tilhØrer hovedgrunnen Skjærgrunnen. Omkring 200 m sØr for
denne ligger Veslebua som tilhØrer østmannØra. Fra Veslebua til
Ronningsbua er det omkring 2 km. Ronningsbua tilhØrer GrunnØra.
Den sØrligste av buene er Nybua. Den ligger omkring 400 m sØr
for Ronningsbua. Nybua tilhØrer den sØndre hovedfiskegrunnen
Viodden.
I motsetning til buene på Fiskevollen, er disse fire buene i
sØrenden av sjøen fortsatt et sameie mellom lotteierne. Frem
til slutten av 1920- årene hadde disse buene en form som til­
svarte de gamle fellesbuene på Fiskevollen. De var enkle ett­
roms 1jØrbuer uten vinduer og med jordgulv. Inventaret besto av
veggfaste sovebenker langs tre av veggene og en åre midt på
gulvet. Buene ble så bygget om, og har fått tregulv og vindu på
en av veggene. Ljoren i taket er tettet igjen, og ~ren er er­
stattet aven jernovn med pipe. Inventaret forØvrig er uendret.
Sovebenkene er beholdt, og på en av veggene er det festet et
skrivebord. Buene har omtrent samme mål som de gamle buene pR
Fiskevollen.
100 Foto 21.
Skjærbua~
Foto 22.
Interiør fra Skjærbua. 1964.
i forgrunnen notross og taustake.
Høstfisket 1964.