Borgia-slekten
Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen KIRKEHISTORIE Paven og hans uekte barn hadde snikmord som adelsmerke: Morderisk I renessansens Italia sto pave Aleksander VI i spissen for den kyniske og brutale Borgia-slekten som brukte hemningsløse metoder for å komme til makten. Den uekte datteren Lucrezia var farens og brorens fremste våpen i kampen om de gode forbindelsene til omverdenen. BORGIA-DYNASTIET FAR Rodrigo Borgia (1431-1503) Han ble valgt til pave i 1492 under navnet Aleksander VI, og var far til minst åtte uekte barn, bl.a. Cesare, Lucrezia og Juan. Som overhode i en mektig familie lot han seg ikke stoppe av noe i jakten på sine jordiske mål. Han døde av malaria. På 1400-tallet kom to paver, tolv kardinaler og enda flere erkebiskoper og ROMA biskoper fra Borgiaslekten. I 500 år har navnet Borgia vært synonymt med uhellige ting som uærlighet, maktmisbruk og ondskap – og det med rette. FOTO: AKG/BRIDGEMAN/SCALA maktkamp i Vatikanet SØNN DATTER Cesare Borgia (1476-1507) Lucrezia Borgia (1480-1519) Aleksander VIs uekte sønn ble utnevnt til kardinal, men sa fra seg tittelen for å forfølge sine ambisjoner. Han ble fører av kirkens hær og var særdeles brutal i jakten på makt, men ble selv myrdet. Aleksander VIs uekte datter giftet seg tre ganger. De to første var ledd i farens og brorens politiske renkespill, mens den siste ektemannen valgte hun selv. Hennes rykte som en sexgal morder har vist seg å være løgnaktige. AV MIKKEL LARSEN A llehelgensaften den 30. oktober 1501 holdes det festmiddag i Vatikanet i Roma. Blant gjestene er det 50 prostituerte som etter maten danser mer og mer lettkledd rundt blant gjestene. På et tidspunkt blir de store kandelabrene fra de overdådig dekkede bordene satt ned på gulvet, og det blir strødd ristede kastanjer ut mellom dem. Kurtisanene, som nå er helt nakne, kravler rundt på alle fire i det flakkende lyset fra stakene mens de samler opp nøttene på de mest utfordrende måter. I selskapet er også den aldrende pave Aleksander VI og hans sønn Cesare. Ryktene skal ha det til at også datteren, den vakre, lyshårede og 21 år gamle Lucrezia, er med. Utpå natten deler hun ut silkeskjorter, kostbare sko, hatter og andre klesplagg som premier til mennene som har hatt samleie med kurtisanene flest ganger. Den lystige banketten er beskrevet av en florentinsk utsending som var på visitt i pavestaten. Skildringen utbroderer med stor tydelighet at pavesetet på 1400-tallet ble styrt radikalt annerledes enn i dag. Helligdom gikk hånd i hånd med mer jordiske forlys- telser, og det gjaldt ikke minst mens Borgia-patriarken Aleksander VI satt i pavestolen. Venus hersket i Vatikanet Pave Aleksander VI ble født i 1431 i byen Játiva nær Valencia i Spania. Han fikk døpenavnet Rodrigo Borja. Familienavnet Borja ble til det italienske Borgia da han i 1453 i en alder av 22 år fulgte sin onkel, kardinal Alfonso Borja, til Roma. To år senere ble onkelen valgt til pave, og han tok navnet Calixtus III. Rodrigo flyttet deretter inn i Vatikanet. I 1456, bare 25 år gammel, ble han utnevnt til kardinal, og året etter fikk han embetet som visekansler i den romerske kirken. Utnevnelsen gjorde ham til nummer to i hierarkiet etter paven. Den rollen holdt han fast på under de tre neste pavene. Som 29-åring ble han kraftig irettesatt av sin daværende overordnete, Pius II, fordi han deltok i en stor orgie under en hagefest i byen Siena. Det er ikke mye som tyder på at Rodrigo tok irettesettelsen til seg. Både som kardinal og pave fikk han senere minst åtte uekte barn med en rekke forskjellige elskerinner. Det ble derfor sagt at det var den hedenske kjærlighetsgudinnen Venus, og ikke Kristus, som hersket i Vatikanet under Aleksanders pavedømme. I begynnelsen var det flere som åpenlyst anklaget ham for å ha bestukket seg til FOTO:GETTY Pavens uekte datter hadde rykte på seg for å være en sexgal, giftmorderisk hunndjevel. ITALIA VAR ET VIRVAR AV SMÅSTATER Støvellandet var ikke en samlet nasjon med én regjering, men et lappeteppe av småstater som alle ble ledet av mektige familier i konstant rivalisering. De førende familiene prøvde å dekke seg inn under skiftende allianser, mens små bystater sluttet seg til store og noen ganger til utenlandske makter for å få beskyttelse. I tillegg kom Kirkestaten, som besto av en stor del av det sentrale Italia, med Roma som hovedstad og en rekke viktige byer som Bologna, Perugia og Ferrara under seg. Byene hadde lenge vært styrt av hver sin stattholder som prøvde å ta dem i besittelse, noe som var en evig kilde til strid mellom paven og de store italienske familiene. Først i 1870 forsvant de siste restene av den store kirkestaten, og like etter ble Roma hovedstaden i det nye samlede kongedømmet Italia. embetet, men generelt ble han ansett som en dyktig politiker og diplomat og derfor et fornuftig pavevalg. Etter hvert som han fant seg mer til rette i rollen, sto han frem som en kalkulerende, hensynsløs, upålitelig, pengegrisk og maktsyk person. Aleksander begynte til og med å arbeide for at paveembetet skulle gå i arv, akkurat som tronen gikk i arv til kongens eldste sønn. Men den Italia slik det så ut frem til midten av 1400-tallet. De ti statene i 1400-tallets Italia: Kirkestaten Republikken Firenze Kongeriket Napoli Ferrara Republikken Siena Modena Milano Mantova Republikken Genova Republikken Venezia kontroversielle planen vant ikke tilstrekkelig gehør blant Italias og Europas herskere. Datteren brøt forlovelsen som 12-åring Lucrezia kom til verden i 1480 som uekte datter av den kommende paven. Moren var pavens mangeårige elskerinne Vannozza Cattanei. Lucrezia trådte første gang inn i rampelyset som 12-åring da hennes far i august 1492 ble valgt til pave og tok navnet Aleksander VI. Til tross for sin unge alder, var Lucrezia på daværende tidspunkt allerede forlovet for andre gang med en ung spansk adelsmann. Løftet om ekteskap ble brutt like etter forlovelsen da hennes far vendte blikket mot Italia for å bygge opp en maktbase der. Lucrezia ble i stedet lovet bort til et medlem av den mektige Sforza-familien fra Milano. En forbindelse som ble beseglet med giftermål i 1493. Ekteskapet møtte raskt motbør da den politiske situasjonen endret seg, og da det oppsto strid valgte Aleksander VI å holde med de som var fiender av Sforza-familien. Den unge Lucrezia holdt seg i bakgrunnen mens gemalen Giovanni Sforza desperat forsøkte å redde ekteskapet. Til slutt måtte han flykte fra Roma fordi det begynte å gå velbegrunnede rykter om at Borgiafamilien, inklusive Lucrezia, ville prøve å forgifte ham. Etter en lengre tautrekking fikk pave Aleksander i 1497 annullert ekteskapet med den begrunnelsen at ektemannen var impotent og ikke hadde fullbyrdet ekteskapet. “Denne avslutningen fikk hele Italia til å brøle av latter. Det var allment kjent at hun hadde vært og var det største ludderet som noensinne fantes i Roma,” skrev en Borgiafiendtlig historiker om påstanden om at Lucrezia fortsatt skulle være jomfru. Elskeren ble myrdet foran føttene til paven Det gikk ikke mange måneder før Lucrezia var innblandet i en ny skandale. I februar 1498 ble liket av en flott, ung spansk mann som var tjener ved pavens hoff, funnet flytende i elva Tiber. Morderen ble aldri tatt, men sporene peket direkte inn i Vatikanet. Tjeneren hadde etter alt å dømme hatt en affære med Lucrezia og gjort henne gravid. En venetiansk ambassadør i Vatikanet forteller i den anledning i et brev til sin herre at Lucrezias bror, Cesare Borgia, en dag overrasket dem i Perotto nær pavens gemakker. Det fikk ham til å koke over av raseri. Først over at en tjener hadde våget å røre søsteren hans, og deretter over hvilke konsekvenser det kunne få for hans og Aleksanders allerede langt utviklede planer om å få henne gift igjen. Sist, men ikke minst, tilskrives han også et snev av sjalusi. Han trakk sverdet og satte etter den forsvarsløse tjeneren. Ved foten av pavens trone ble tjeneren innhentet og sablet ned så blodet sprutet opp på Cesares far. Lucrezias tre ektemenn Allerede som 12-åring ble hun brukt som middel til å skaffe Borgia-familien makt og velde. Til sammen ble det tre ekteskap. Giovanni Sforza (1466-1510) Lucrezias første mann. Måtte godta en ydmykende skilsmisse da han ikke lenger var til nytte for Borgia-familien. Paven, hennes far, påsto at den unge Sforza var impotent og derfor ikke kunne fullbyrde sine plikter. Sforza antydet til gjengjeld at paven bare ville ha datteren for seg selv. Alfonso Bisceglie (1481-1500) Lucrezias andre mann og far til hennes første sønn, Rodrigo. Alfonso kom fra Napoli, noe som ble en hemsko for hennes bror Cesare. Han inngikk nemlig en allianse med Frankrike, som lå i konflikt med det napolitanske kongehuset. Cesare arrangerte mordet på sin søsters mann. Alfonso d’Este (1476-1534) Tronfølger og siden hertug i Ferrara. Lucrezias siste mann, som hun fikk fem barn med. Ekteskapet var en personlig triumf fordi hun valgte mann selv. Men det ble først gjennomført etter en hard kamp for å overbevise den nye svigerfamilien om at hennes svertede rykte var usant. Cesare mistenkt for mordet på sin egen bror Lucrezias bror Cesare Borgia ble født i 1476 – også av pavens elskerinne Vanozza Cattanei. Han var den nest eldste av Rodrigo Borgias fem uekte sønner. Som tradisjonen tilsa ble han raskt kjørt inn i sporet som skulle sikre ham en storslått karriere innenfor kirken, og ble utnevnt til kardinal allerede som 17-åring. Den unge Borgia var imidlertid en rastløs gutt som om mulig var enda mindre egnet til et gudfryktig presteliv enn sin far. Cesare hadde arvet de fleste av sin fars strålende kvaliteter, men også ambisjonene Lucrezia hadde mye å tilby i farens og brorens higen etter absolutt makt. FOTO: GETTY Pavestolen var til salgs Ved siden av å være den øverste autoriteten i den katolske kirken, var pavedømmet i renessansen en makt på linje med andre politiske og økonomiske makter. Det var derfor like ettertraktet å være pave som fyrste, konge eller keiser. Pavemakten kunne også hevde å snakke på vegne av den største makten – Gud. Enhver mektig familie så derfor gode muligheter for å komme nær Vatikanets makt og kanskje til og med plassere en av sønnene i selve pavestolen. Rodrigo Borgia – senere Aleksander VI – ble valgt til pave etter å ha bestukket kardinalkollegiet, og i sitt virke som kirkestatens overhode arbeidet han for å gjøre pavestolen til et arvedømme på lik linje med ethvert kongedømme – men det lyktes ikke. Et annet eksempel på paver med klart jordiske ambisjoner er Leo X (15131521). Gjennom hele sitt geistlige virke var han opptatt av å fremme sin slekts – Mediciernes – interesser og holde Italias stater fri for stormaktsinnflytelse. Hans prestisjeprosjekt var byggingen av Peterskirken slik vi kjenner den. om makt og begjæret etter kvinner. Han er beskrevet som sin tids flotteste mann, og til tross for sitt kyskhetsløfte omga han seg med et stort antall elskerinner og ble tidlig angrepet av syfilis. Sykdommen er nevnt som en av årsakene til at han etter hvert ble en mer og mer dyster og lunefull person. Sommeren 1497 trumfet paven gjennom at en rekke viktige byer i pavestaten skulle overdras til Cesares yngre bror Juan. En uke senere forsvant Juan, og etter få dager ble liket av ham, med ni dype knivsår i, fisket opp av Tiber-elva. Juans enke anklaget senere Cesare for drapet. Lucrezias andre mann ble myrdet Det var ikke fromhet som fikk Rodrigo Borgia til å gå etter tittelen som pave Aleksander VI. FOTO: SCALA Aleksander VIs etterfølger het Leo X. Han var akkurat like dobbeltmoralsk. FOTO: AKG Med Juans død ble familiens verdslige ambisjoner lagt over på Cesares skuldre. Han gikk straks i gang med å få ordnet et nytt ekteskap til Lucrezia. Valget falt på den unge napolitanske hertugen Alfonso Bisceglie. Han skulle bane vei til Napolis mektige kongehus. Planen var også at dette ekteskapet skulle føre til at Cesare selv ble giftet inn i kongefamilien. Til tross for Perottoaffæren, ble Lucrezia gift med Alfonso i august 1498. To uker etter Lucrezias bryllup med Alfonso hang Cesare fra seg kardinalkappen for å forfølge sine verdslige ambisjoner. Med den franske kongen i ryggen, begynte Borgiaene å erobre den norditalienske regi- onen Romagna. Cesare viste seg raskt som en dyktig hærfører, og han underla seg det ene området etter det andre. I takt med at forholdet til den franske tronen ble tettere, ble relasjonene til det napolitanske kongehuset en klamp om foten på Cesare. Frankrike og Napoli lå i konflikt, og Cesare måtte velge side. Lucrezias mann Alfonso Bisceglie var napolitaner, og konflikten kom til å avgjøre hans skjebne. En julikveld i 1500 på trappen til Peterskirken, ble Alfonso stukket ned av en gruppe menn. Denne gangen slapp han levende fra overfallet. Lucrezia visste at trusselen kom fra noen på innsiden, og sørget derfor selv for maten hans for å unngå at han skulle bli forgiftet. Men det hjalp ikke stort. En måned etter det første drapsforsøket snek en av Cesares løytnanter seg inn på sykeværelset. Han fikk lurt Lucrezia til å forlate sin mann et øyeblikk og deretter kvalte han den unge prinsen med bare nevene. Denne gangen var det ingen som var i tvil – Cesare var bakmannen. Cesares blodige terrorregime begynner Etter hvert ble Cesares makt så stor at han hadde selv faren, paven, i sin hule hånd. “Rodrigo (paven, red. anm.) elsker og frykter ham,” skrev Venezias ambassadør i et brev og fortsatte, med tydelig henvisning til Cesare: “Hver dag finner man myrdede menn i Roma, fire eller fem hver natt, biskoper, prelater og andre.” En historie forteller at den grusomme Cesare på denne tiden henrettet et større antall fanger med pil og bue. De hadde blitt stengt inne i et gårdsrom i Vatikanet, og ryktet ville ha det til at søsteren hans sto og så på mens hun lo. Samtidig fortsatte Cesares suksess som hærfører, og for enkelte ble han plutselig for mektig. En Lucrezia bedre enn sitt rykte Lucrezia danser utfordrende mens faren, pave Aleksander VI, ser på. Maleriet viser at hennes rykte lever i beste velgående helt til 1800-tallet. FOTO: AKG gruppe av hans egne løytnanter, som alle tilhørte de mest innflytelsesrike familiene i Italia, vendte seg derfor mot ham i en sammensvergelse. Cesare fikk nyss om det, og nyttårsaften 1502 lokket han de intetanende forræderne til byen Sinigallia. Der ble samtlige bakbundet mens de satt rundt bordet. To av dem ble kvalt på stedet, mens henrettelsen av de to andre ble utsatt og gjennomført senere. Drepte og plyndret kardinaler for formuer For å tjene penger til sønnens dyre felttog, tydde Aleksander i høy grad til spesialutnevnelser av kardinaler og masseomvendelse av jøder – alt sammen mot klekkelig betaling. Men det var ikke nok, og selv om han foretrakk kveling på spansk vis, var han ikke fremmed for å bruke gift på i hvert fall et par kardinaler for å få fingrene i formuene deres. I ett tilfelle skal Aleksander ha ventet spent på nyheten om at sønnens gift hadde gjort arbeidet. Like etterpå sørget han for at huset til den aktuelle kardinalen ble plyndret for det som var av verdi. Også her skal Lucrezia ha hjulpet til. Hun sies å ha hatt en ring med et hemmelig giftkammer i. Mens offeret så en annen vei, kunne hun ubemerket drysse giften ned begeret hans. Paven dør av malaria, og Cesare blir overfalt I disse årene var Cesare på sitt aller mektigste. Men i august 1503 ble både han og Aleksander plutselig svært syke. Paven døde bare få dager senere, mens Cesare overlevde. I dag mener de fleste historikerne å vite at det var snakk om malaria eller en liknende sykdom. Folk var likevel villige til å tro hva som helst om den gudløse Borgia-familien. Opp gjennom historien gikk det rykter om at paven og hans sønn ved en feiltakelse hadde kommet i skade for å forgifte hverandre da de under en middag prøvde å drepe enda en kardinal for å få tak i hans jordiske gods. Cesare var maktesløs uten sin far. Da hans viktigste allierte falt fra, ble han til slutt pågrepet i Napoli og ført til et spansk fengsel. I 1504 greide han å rømme og nå frem til sin svoger, kongen av det nordspanske Navarra. Han døde i 1507 etter et overfall nær byen Pamplona. I sin samtid var han fryktet og beundret. I renessansen var kløkt, fysisk styrke og mot verdsatte kvaliteter. Cesare ble senere fremstilt i den florentinske Niccoló Machiavellis bok “Fyrsten” som en modell for den nye typen fyrster og det gode styret. Også i dag har han blitt kalt et geni med en svarthvit sjel, men han kan ikke løpe fra sitt ettermæle som det virkelige Borgia-monsteret. Uten faren i pavestolen var Cesare sårbar. Han ble overfalt og drept i Spania Lucrezia tok ansvar for livet og kjærligheten Da Lucrezia skulle gifte seg for tredje gang, var hun mer delaktig. Denne gangen sørget hun selv for å bli gift med den fremtidige hertugen av Ferrara, Alfonso d’Este, og slippe ut av familiens klør. Hun var bare 20 år gammel, men det dårlige Den unge Lucrezias rykte har med tiden antatt mytiske proporsjoner. Hun ble stemplet som en sexgal, incestuøs, sadistisk, giftmorderisk hunndjevel, og har på den måten fått hedersplassen i nederdrektighetens historie. Hun er sammenlignet med legendariske løsslupne kvinner som Salome og Messalina. Historikere frikjenner henne nå for de forbrytelsene hun var belemret med i århundrer. ryktet hennes gjorde det ikke lett å få ekteskapet i stand. På det tidspunktet fant det tidligere omtalte kastanjegildet med forførende kurtisaner sted – en av de begivenhetene som har tilsmusset hennes ettermæle mest. I ettertid har det imidlertid blitt slått fast at Lucrezia ikke deltok i orgien. En kilde, en florentinsk utsending, toner ned hendelsen og nevner ikke at Lucrezia var til stede. Heller ingen av de ellers så årvåkne utsendingene fra Ferrara som oppholdt seg i Vatikanet på den tiden nevner den. Hun var god venninne med en rekke av tidens førende humanister, og elskerinnen til en av dem – dikteren Pietro Bembo. Hun var nok ikke et uskyldig pikebarn, men med all sannsynlighet heller ikke det sexmonsteret hun har blitt gjort til. I flere nye bøker frikjenner historikere henne for anklagene og ryktene som har versert gjennom historien. I 1502 ble den hardt prøvede unge kvinnen etter eget ønske gift med sin Alfonso. LES MER: ● Bradford, Sarah: Lucrezia Borgia, Viking, New York, 2004 ● Mallet, Michael: The Borgias, The Rise and Fall of Renaissance Dynasty, London, 1969 ● Küng, Hans: The Catholic Church,London 2002 ● www.crimelibrary. com/borgia/ Historie 2 • 2005 53
© Copyright 2024