1. No category

FULLDISTRIBUSJON
Kirkebladet
for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål
Nr. 2 – 2012
I DETTE BLADET:
– påske; de kristnes viktigste høytid s. 4
– hva skjer i din menighet? Se soknesidene s. 8 – 10
– å eie et bedehus... s. 13
– vi fortsetter vår serie «Noe å tro på» s. 7
– Forsidebildet: Ikon fra Ukraina som viser Jesu inntog i Jerusalem på Palmesøndag
Kirkebladet
Å «unnskylde seg»
Kirkekontoret
Noen ord er litt vanskelige, slik som
verbet «unnskylde». Det brukes ofte
helt feil.
Rådhusvegen 39, 2770 Jaren
Telefon: 61 33 52 05
Telefaks: 61 33 52 24
E-post: [email protected]
Kontortid
Mandag – fredag: Kl.08.00 – 14.00
Sokneprest Gran/Tingelstad sokn
Unni Sveistrup
Tlf. 46 42 50 12/ 61 33 45 36
Sokneprest Moen/Ål sokn
Karin Hansen Bøe
Tlf. 46 42 50 13
Sokneprest Brandbu sokn
og Bjoneroa sokn
Helge Haukeli
Tlf. 46 42 49 86/97 71 07 46
Soknediakon Ruth Kari Sørumshagen
Tlf. 46 42 50 18
Soknediakon Beate Katrine Sørensen
Tlf. 46 42 50 17
Kantor Ann Toril Lindstad
Tlf. 46 42 50 19
Kantor Marit Wesenberg
Tlf. 46 42 50 24/61 33 19 15
Organist Iver Olav Erstad
Tlf. 46 42 50 23
Kirkevergen
Kirkeverge Jon Skeie
Tlf. 46 42 49 81
Saksbehandler Marianne Nyseth
Tlf. 91 82 88 77
Sekretær Caterine Torp Dehlimarken
Tlf. 46 42 50 37
Sekretær Grete Felberg Solheim
Tlf. 46 42 50 31
Driftsleder Odd Ragnar Bredviken
Tlf. 91 15 06 59
hadeland og land prosti
Prost Hans Erik Raustøl
Tlf. 91 86 26 35
Prostiprest Christina Grevbo
Tlf. 97 61 40 05
Saksbehandler Kari Røken Alm (Fra 1/5)
kirken på nett:
www.gran.kirken.no
Kirkebladet
E-post: [email protected]
Redaksjonskomite: Knut Bøe, Helge
Haukeli, Jan Henriksen, Anne-Lise Mellum, Kari Røken Alm, Ruth Kari Sørumshagen, Elin Gravdal Øvrebotten. Ellen
Sagengen. (Assosiert medlem)
2
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
Om vi sier eller gjør noe som vi etterpå forstår var galt, og som gjorde et annet menneske ondt, så kan vi be om unnskyldning.
Da har vi erkjent at vi har en SKYLD, og vi
ber det andre mennesket være tilgivende
eller overbærende og ta skylden vekk. Vi
ber om at SKYLDEN TAS UNNA oss, at
vi unnskyldes. Om det andre mennesket
er villig til det, er skylden borte. Da skal
ikke den andre bruke hendelsen mot en i
fremtiden.
Å unnskylde er altså noe den rammede
part gjør overfor den som gjorde ondt eller
feil. Å gi en unnskyldning er altså å tilgi.
Noen ganger sier vi at vi UNNSKYLDER
OSS, i betydningen at vi beklager det vi
gjorde. Men å unnskylde seg betyr egentlig
å forsvare det man gjorde. Enten fordi man
mente det var rett. Eller fordi man ikke
kunne noe for det gale. For eksempel: Man
låner bilen til en venn, og kommer hjem
med bulket skjerm. Og man UNNSKYLDER
SEG med at det var glatt på veien, eller at
dekkene var altfor dårlige. Altså: Man har
ingen skyld selv, fordi det var noen omstendigheter man ikke hadde kontroll over som
førte til uhellet. (Nå hadde man selvsagt
skylden selv, i dette tilfellet!)
Ordet brukes altså ofte helt feil: «Jeg
bulket bilen til min venn, men jeg UNN-
Av Helge Haukeli
SKYLDTE meg med en gang». Det han
antakelig mente, og burde sagt, var: «Jeg
bulket bilen til min venn, og ba om unnskyldning med en gang». Kanskje var han
heldig og ble tilgitt. Bileieren fikk mye bry
med reparasjonen, men tilgav sjåføren,
som selvsagt også var villig til å betale
skaden.
En riktig bruk av ordet kan være dette: En
mann kjører sin fødende kone til sykehuset
og bryter fartsgrensen for å nå fort frem.
Han gjør noe ulovlig. Men han unnskylder farten med behovet for å komme fort
frem. Av og til kan noe viktig gjøre at det
blir etisk rett å gjøre noe ulovlig. Da er vi
unnskyldt.
Å be om unnskyldning, og å
unnskylde(tilgi), forutsetter at det er noe
som heter SKYLD. Det har ikke vært på
moten i det siste. Men sunn skyldfølelse
kan være av det gode. Den viser at vi er
følsomme mennesker med samvittighet.
Og at vi bryr oss om hvordan vi virker på
mennesker rundt oss.
Påsken handler om at en mann bar
skylden for alle. Jesus døde på korset for
at vi alle skulle få unnskyldning fra Gud.
Med våre liv gjør vi ikke bare det gode, men
også det gale. Vi kommer i skyld, uansett
hvor godt vi prøver. Men i påsken ordner
Gud det slik at det er tilgivelse å få. Vi blir
unnskyldt av Gud selv som tilgir mer enn
noe menneske kan.
God å snakke med…
var tema for et møte vi hadde i Nes kirkestue for et års tid siden. Det er godt å møte mennesker som bryr seg om hvordan en har det, som har tid til å lytte, men som også har
innspill til nye tanker og fortellinger om livet.
Livet som byr på så mangt, både av gode og vonde dager. Livet kan arte seg så forskjellig fra den ene til den andre, men uansett har vi behov for fellesskap, et fellesskap der vi
kan dele og lære av hverandre.
Liv Ihlen er en av flere trofaste medarbeidere
på KiB, Kjørka i Brua, – et sted der alle som
ønsker det, kan komme innom. Hver tirsdag
fra 14-17 er diakon Ruth Kari til stede sammen
med Liv eller en annen medarbeider. Vi hygger
oss rundt bordet med kaffe, vaffel og prat. Her
er alle velkommen innom, og ønsker noen å
trekke seg litt tilbake, har vi et rom i 2.etasje
med sofa, gitar og biljard.
Den siste fredagen i måneden fra 11-14
serveres det også vaffel og kaffe på KiB. En av
prestene er med fra kl.12:30. Da blir det mulighet for å dele tanker om søndagens tekst.
VELKOMMEN PÅ KiB!
Tekst og foto ©: Ruth Kari
siden sist.
«Hekta på Håkons Hall»
125 konfirmanter fra Gran blant 1000 ungdommer på leir
Kirkebladet vil også fortelle om denne fantastisk fine leiren på Lillehammer. En snakkis både for årets og neste års
konfirmanter! Bilder fra leiren i februar er også lagt ut på nettet (se bl.a. http://www.gran.kirken.no) , men vi vil gjerne
vise noen små glimt fra leiren som hadde tema «Hekta på…»
ellom slagene
r slapper av m
ne
To gode vennin
Noen av våre gutter i frokost-kø
Markedsdagen: Avtrykk av din vennskapshånd
Kan massasje få fart i prestens små grå?
//
Ryggmassasje for en billig penge
Markedsdagen: Salg av armbånd
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
3
tema: påske
PÅSKE – en høytid med mystikk,
Påsken – de kristnes viktigste høytid. Mange ord kan dukke opp om vi tar en rundspørring for å høre hva folk knytter
til dette begrepet. Kors, død, oppstandelse, fridager, sol, malte egg, appelsiner, skitur, fjell, påskehare, snøsmelting,
fullmåne, påskekrim, gåsunger, gudstjenester, nattverd, skjærtorsdag og langfredag. Rekken kan bli lang og innholdet
kan lede oss i mange retninger. Vi har lyst til å se litt nærmere på denne høytiden og dagene i denne og hvilke tradisjoner og folkelige uttrykk som opp gjennom tiden har føyet seg inn i vår markering av påsken.
etter påskedagen går vi inn i påskeuka.
Fasten varte fram til påskedagen, og den
påfølgende uka skulle stå i gledens og
festens tegn.
omskriving av det norrønske ordet skira
som betyr å rense/vaske. Skjærtorsdagen
Palmesøndag har fått sin navn etter palmegreinene som folket brukte når de hyllet
Jesus på vei inn til Jerusalem. Opp gjennom
...«Gå og hent småfe til familiene deres og
slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, (...) og stryke noe av blodet ... på bjelken
over døren og på de to dørstolpene.
Jesus vasker føttene til disiplene.
(Kilde: infobarrel.com)
er ifølge tradisjonen særlig godt egnet til
storvask, alt sengetøy skulle luftes og ble
særdeles reint på denne dagen.
Denne kvelden satt de altså 13 menn
til bords. Judas Iskariot regnes som den
trettende, og historien forteller at han ikke
levde lenge etter sin lite heroiske oppførsel denne natten. For å unngå tilsvarende
situasjon er det altså best å unngå dette
antallet rundt bordet.
(fra 2. Mos.12,21-22. – ©: sikhchic.com)
Aller først : – Når begynte man å feire
påske? Ordet påske kommer fra det jødiske
ordet pesach som betyr forbigang og knyttes til jødenes utvandring fra Egypt med
Moses som deres leder. Da Jesus levde, var
dette en høytid som allerede var blitt feiret
i over 1000 år og Jesu lidelseshistorie fant
sted i nettopp denne høytiden. Så derfor
dette navnet.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel.
Bevegelige høytidsdager
Videre kan vi lure på hvorfor påsken kommer på ulike tider på våren. Det skriver
seg tilbake til kirkemøtet i Nikea i år 325
hvor det ble bestemt at påskedagen skulle
komme på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Datoen varierer
dermed innenfor 22. mars (i 1818 og 2285)
og 25. april (i 1943 og 2038). Den mest
«brukte» datoen for påskedag, er 19. april
kan statistikken fortelle oss.
Så har vi alle disse dagene i påsken med
ulike navn og hver sin historie og tradisjoner knyttet til disse.
Påskens gang
Vi starter med Palmesøndag, går så inn i
den stille uke med skjærtorsdag og langfredag, påskeaften og påskedag. Først
4
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
(Illustrasjon ©: no.wikipedia.org)
historien har folks hverdagsliv blitt knyttet
opp til kirkens høytidsdager og på palmesøndag var det vanlig å ta med seg greiner
inn i kirka hvor presten velsignet disse.
Tilbake på gården gikk man ut på eng og
åker og spredde velsignelsen videre utover
med ønske om god og rik avling. I mangel
av palmer brukte man mange steder gåsunger/seljekvister og i deler av landet har
selja gått under navnet pælm.
Rein og skjær
Skjærtorsdag, dagen med dette litt underlige navnet, har sitt utspring i Jesu siste
måltid sammen med de 12 disiplene. Han
gjorde da det uhørte å vaske sine egne
disiplers føtter – en oppgave som normalt
ble utført av den lavest rangerte tjener.
Derav navnet på dagen siden vi har fått en
Den lange dagen
Langfredag er årets mest nedstemte dag.
Kunst og pynt i kirker ble tildekket eller
Korsfestelsen av Jesus; et avgjørende punkt
i historien.
(Illustrasjon ©: desperatepreacher.com)
fjernet denne dagen og å spise særdeles
salt sild uten drikke til, skulle minne om
Jesus som tørstet på korset. Utrivelig arbeid
som reingjøring av fjøs, var høvelig arbeid
på langfredag.
Enda i dag er det ikke unormalt å høre
om mennesker som toer sine hender. Den
første vi hører om som gjorde nettopp
dette, var Pontius Pilatus som overlot til folkemengden å dømme Jesus til korsfestelse.
påske . . .
bunnløs sorg og uendelig glede
Ved å vaske hendene foran folket, markerte
han at dette var noe han ikke ønsket å ha
ansvar for.
Den lyse dagen – soldagen
Jesu oppstandelse rundt soloppgang på
tradisjonen flyttet hviledagen fra sabbaten
på lørdag til søndagen. Så kan man diskutere om søndagen er den første eller siste
dagen i uka.
På denne dagen – Påskedag –var fasten
slutt og den virkelige påskefesten kunne begynne. Mange har søkt ut i naturen, gjerne
opp på et fjell for å kunne se sola danse i
soloppgangen denne dagen.
Disse eggene er ikke farget av tårer.
(Foto ©: Knut Bøe)
Skikker knyttet til påske
Vi pynter gjerne husene våre til
påske om ikke i samme grad som
til jul. En gjenganger her er egg,
kyllinger og høner. Egget står som
et symbol for det livet som springer ut av noe som kan synes dødt
og livløst. Dekorering av egg har
mange ulike fortolkninger i ulike
kulturer. En legende forteller om
Maria som kom med egg til de
romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem være mildere
i sin behandling. Tårene hennes
falt på eggene og farget dem i alle
regnbuens farger.
Mange spiser lam i påsken,
Han er ikke lenger i graven... (Illustrasjon ©: ordinariat.sk)
og heller ikke dette er tilfeldig.
denne dagen, førte til at vi i den kristne
Jødene har spist sitt påskelam i 3000 år, og
«En grensesprengende kjærlighet»
det var dette måltidet Jesus holdt sammen
med sine disipler på skjærtorsdagen. Her
henter vi også Jesu ord som siteres under
vår nattverdsfeiring: spis og drikk dette til
minne om meg!
Vi kunne fortsatt våre tankerekker rundt
tradisjoner og historier videre. Det viktige
er at vi ser at vi lever i en tradisjon som har
mange ulike elementer i seg og at vi stadig
bruker ord og handlinger som forteller noe
om vår historie og om det religiøse liv vi
selv og våre forgjengere har levd i.
Det er ikke så mange lenger som sender hverandre påskekort, men det er på
sin plass å hilse hverandre slik tusener av
kristne rundt om i verden gjør på første
påskedag: Kristus er oppstanden – ja, sannelig han er oppstanden!
Tekst: Elin Gravdal Øvrebotten
en påskeandakt ved biskop Solveig Fiske
Påsketidens beretning om Jesu død og oppstandelse er grunnleggende i kristendommen. Påskehøytiden som er tett på liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv.
Jesu lidelseshistorie forteller om ondskap, svik, ensomhet, vold, hat og
død. Langfredagen gjorde korset til
kristendommens viktigste symbol. Korset som tar opp i seg både Jesu liv, og
kristendommens dypeste mysterium:
Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Korset er tegnet på Skaperens
identifikasjon med sin skapning. Det
formidler medfølelse og trøst med
mennesker i lidelse og sorg og det
utfordrer og kaller oss til nærvær og
lindring for mennesker i nød.
Korset og påskedagens tomme grav
er det sterkeste symbol på og vitnesbyrd om en kjærlighet sterkere enn
døden. Kirkens tro er at Jesu død var i
dypeste berøring med alle menneskers
død, at all verdens krenkelse, ondskap
og død samles der. Gjennom korset
viser Gud sitt ansikt i verden.
Påsketiden er liv og død på samme
tid. Det er fellesskap, levd liv, svik,
lidelse og grensesprengende kjærlighet slik som Brorson skriver i salmen
«åpen ligger graven»
«Her er trøst i nøden, her er førstegrøden av Guds nådes vår»
Solveig Fiske
biskop
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
5
Ting skjer
Babysang, prat og hygge
I Moen kirkestue samles en gjeng med babyer annenhver onsdag. Engasjementet er til
stede når triangelen klinger og hilserunden er i gang. Vi synger nye og gamle barnesanger
sammen med regler, lek og musikk. Etter en halvtimes samlingsstund, er det rom for prat
og stell og hygge rundt bordet med kaffe, kakao og boller, frukt og vann.
Det er stadig plass til nye deltakere. Påmelding til diakon Ruth Kari, e-post:
[email protected] eller på sms til tlf. 46 42 50 18.
Du skal vel ikke være med, vel!?
Foto ©: Knut Bøe
Før vi starter må vi presentere
oss for hverandre og kommunisere litt.
Ansvarlig: Merete Frostad Moen
Sigrun Johnsen har lang erfaring som
lærer i barneskole.
Det tok det ikke lang tid før disse linjene dukket opp da hun fikk spørsmål
om å dele noen ord som har betydd
noe for henne. Kloke og viktige ord å
ta til seg for både foreldre og lærere
og alle andre som har med barn å
gjøre. Takk for at du deler dette med
oss, Sigrun.
Fra «Profeten» av Kahlil Gibran
Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa: Snakk til oss om barn.
Deres barn er ikke deres barn.
De er Livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker.
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus,
som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti.
Han bøyer deg med sin kraft, så hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd.
«Jeg tenker at man må gi barna både røtter og vinger.
De må bli seg selv, og ha kraft og mot til å leve egne liv.»
Sigrun Johnsen
6
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
noe å tro på . . .
Trosbekjennelsen andre artikkel:
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn,
vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige
Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius
Pilatus, korsfestet død og begravet, for ned til
dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for
opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme
igjen for å dømme levende og døde.
Andre artikkel inneholder mange
ord, og det meste av det som sies er
det ingen grunn til å undres over. At
det virkelig levde en person som fikk
navnet Jesus og som levde i noe mer
enn 30 år er like sikkert som at Sokrates har levd, eller andre historiske
personer fra en fjern fortid.
Spørsmålet om å tro på Jesus gjelder om
hvem han var; Var han bare en av mange
FAKTA/BAKGRUNN:
Forskerne regner med at trosbekjennelsen opprinnelig hadde sin funksjon i
forbindelse med at mennesker gikk over
til kristen tro og ble døpt. I Den norske
kirke har vi tre ulike trosbekjennelser;
Den apostoliske, Den nikenske og Den
athanasianske. I alle tre bekjenner vi
oss til den treenige Gud, men ordlyden
er litt forskjellig. Den vi kan best er Den
apostoliske trosbekjennelse, for det er
den som brukes mest i våre kirker, det
er den vi bruker ved dåp.
Navnet på trosbekjennelsen; Den
apostoliske, kan få oss til å tro at
det var apostlene som formet denne
trosbekjennelsen, men slik er det ikke.
Ordlyden slik den framstår idag er fra
700-tallet. Men ordlyden har sine røtter helt tilbake i Matteus evangeliet
kap.28,19; «Gå derfor ut og gjør alle
folkeslag til disipler i det dere døper
dem til Faderen og Sønnen og Den
Hellige Ånd navn».
gode mennesker, eller var det noe spesielt ved ham? Var han virkelig Kristus, den
Gud i gammel tid hadde lovet å sende
til verden? Sto Jesus Gud nærmere enn
alle andre? Vi er jo alle Guds barn, Jesus
selv lærte oss å kalle Gud for Vår Far.
Har Jesus virkelig vist oss hvem Gud er?
Ja det er hva vi bekjenner at vi tror når
vi framsier andre trosartikkel, men mer
enn det: Vi sier også at vi velger å ha
Jesus Guds sønn som vår Herre, den vi
vil følge etter. Det betyr at vi velger bort
andre herrer.
Å framsi trosbekjennelsen i Gudstjenesten ble vanlig her i Norge først
ved en liturgireform fra 1889. Den gang
var Norge nærmest et enhetssamfunn
hva religiøs tro angikk. Det var derfor
kanskje ikke så kontroversielt å innføre
det å skulle framsi trosbekjennelsen i
gudstjenesten. Men i de 700 årene som
gikk fra Jesus levde og fram til den apostoliske trosbekjennelse fikk sin form,
var det vi i dag kaller Europa, preget av
at alle stammer og folk hadde hver sine
religiøse trossannheter. Ofte var det slik
at konger og herskere påberopte seg
guddommelig myndighet. De hersket
fordi gudene var med dem, eller fordi de
selv var guddommer. Å framsi en kristen
trosbekjennelse var å bryte med det som
var tidens norm og vedtatte sannhet. En
valgte å følge en ny Herre.
Luther skriver; «Hva betyr det at Guds
sønn er blitt min Herre? Det betyr at han
har forløst meg fra synden, fra djevelen,
fra døden og alt ondt. (…)han har vun-
Felles for alle kristne trosretninger er troen
på Kristi inkarnasjon som avgjørende gudsåpenbaring og hans fortsatte eksistens som
levende realitet. Bildet viser oppstandelsen
slik den er fremstilt av Albrecht Dürer i et
tresnitt fra 1511.
(Billedkilde: snl.no. Red. anm.)
net oss, gjort oss fri, og på nytt brakt oss
inn under Faderens velbehag og nåde.»
Luther avslutter forklaringen til andre
trosartikkel med å si noe om at det ikke
er mulig helt å forklare hva trosartikkelen
vil si oss. Men som det nå heter i den nye
nattverdliturgien; «Kristus døde, Kristus
sto opp, Kristus skal komme igjen. Ham
være ære for kjærligheten som er sterkere
enn døden». Om vi har problemer med å
tro det eller ikke: Det er håp om en oppstandelse for alle Guds barn på jorden.
Karin Hansen Bøe, sokneprest
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
7
Brandbu og Bjoneroa
Påsken i Nes kirke
Skjærtorsdag kl 18 inviteres
alle til måltid i kirkestua. På
menyen står lam med tilbehør, og da skjønner man at
måltidet har med det jødiske
påskemåltidet som Jesus
delte med disiplene å gjøre.
Etter måltidet er det en enkel
messe i kirken.
Påsken i Sørum
Langfredag kl. 17.00 er det gudstjeneste på
Bjoneroa Eldresenter. Gudstjenesten er noe
forkortet. Deretter blir det aftensmat for
både besøkende og beboere. Det er hyggelig
om det kommer folk fra bygda, enten de har
familie på senteret eller ikke. Kantor Marit
Wesenberg er med og spiller.
2. påskedag kl. 17.00 samles vi til påskedagsgudstjeneste i Sørum kirke. Etter gudstjenesten har menighetsrådet lagt opp til et måltid
i kirken. Dette er ikke en vanlig kirkekaffe,
men heller et aftensmåltid i glede over å
være sammen i kirken og feire påske.
Velkommen!
Påskedag kl. 12.00 blir det høytidsgudstjeneste i Nes kirke.
Fra påskemåltidet i Nes kirkestue
Skjærtorsdag 2010.
Flott Sportsgudstjeneste – med dåp – på Granerud
Presteboligen i Brandbu er
solgt til Røysumtunet
I 2005 ble den tidligere rektorboligen
på Skogskolen kjøpt av Opplysningsvesenets Fond som prestebolig
for Brandbu og Bjoneroa sokn. Da
soknepresten allerede den gang var
tilbudt fritak for boplikt ble den ikke
tatt i bruk til formålet.
Damen som bar Herman til dåpen på vei for
Alle fotos ©: Berit Solstad
å hente ... Sokneprest Helge Haukeli holdt tømmene (og
strengene). Vårherre sørget for rammen.
Røysumtunet meldte i 2011 sin interesse
for å kjøpe eiendommen og benytte den i
sin virksomhet for rehabilitering av mennesker med sykdommen epilepsi. Denne
handelen er nå gjennomført, og Røysumtunet kan dermed utvide sin avdeling for
rehabilitering i Brandbu til å gjelde flere
yngre mennesker.
At Opplysningsvesenets Fond nå har
solgt er også et tegn på en ny tenkning
omkring presteboliger. Tidligere hadde
nesten alle prester boplikt, men dette synes
nå å være i ferd med å endre seg. Både
Presteforeningen og Opplysningsvesenets
Fond er i ferd med å tenke nye tanker. Et
stort antall prestestillinger kan bli unntatt
boplikten. Dette er i samsvar med mange
prestefamiliers ønske om egen bolig på
linje med andre mennesker. Det vil også
kunne gjøre at prestene blir lenger i sine
stillinger.
Av Helge Haukeli
8
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
Gran/Tingelstad
Påskefeiring: I løpet av Den stille uke kan du gjennom ulike gudstjenester følge
Jesus på hans vandring mot kors og grav frem til oppstandelse og nytt liv.
Uka innledes Palmesøndag – dagen da Jesus red
inn i Jerusalem
for å feire sin siste
påske med disiplene. På Granavollen starter vi
med en liten palmevandring; ...
og kanskje kommer det et ekte
esel? Vandringen
Det kommer mye ekte, kanskje du også?
starter ved Steinhuset og går til Nikolaikirken hvor det blir familiemesse for små
og store.
Noen dager senere feirer vi Skjærtorsdag – dagen da Jesus vasket
disiplenes føtter og innstiftet nattverden mens han spiste påskemåltid med
disiplene.
Skjærtorsdag
formiddag
holdes det
gudstjeneste
med nattverd
i Storstua på
Marka helseog omsorgssenter, men
om kvelden
er det anled- Langfredag: Deltagerne på Påskevandringen i 2010 i fint
ning til å delta driv langs kulturstien.
på påskemåltidsfeiring i Nes.
Langfredag ettermiddag fortsetter vi i Moen kirke med korsvandring til Tingelstad kirke hvor det blir pasjonsgudstjeneste og lesning
av Jesu lidelseshistorie.
Påskeaften er kanskje den stilleste av de stille dagene i Den stille
uke, men tidlig Påskedagsmorgen – som er den store festdagen
TAKK FOR BÅREGAVE
Gran/Tingelstad menighetsråd takker for
gave som ble gitt til nytt orgel i Grymyr
kirke i forbindelse med Anne Vikens
gravferd
OFRINGER I GRAN/TINGELSTAD SOGN
29. januar – 26. februar 2012:
Menighetsarbeid
Bibelselskapet
Konfirmantarb.
NMS-prosj. Mukdahan
kr 2.795,00
kr 1.810,00
kr 1.565,00
kr 2.828,00
I alt takkes det for kr 8.998,00
Gran/Tingelstad menighetsråd
over alle festdager gjør vi som kvinnene ved den tomme graven
og starter vår
påskefeiring
tidlig; Da sabbaten var over
og det begynte å lysne den
første dagen
i uken, kom
Maria Magdalena og den
Påskemorgen: Stemningsfull markering etter påske- andre Maria
for å se til
morgengudstjenesten i Nikolaikirken.
graven. Men
engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere
leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp,
slik som han sa.» (Matteus 28)
Etter Påskemorgengudstjeneste i Nikolaikirken kl.06.00 er alle
velkommen til påskefrokost i Kommunehuset før vi samles til høytidsgudstjeneste
i Tingelstad kirke
kl.11.00.
Høytidsdagene avsluttes 2.
Påskedag med
festgudstjeneste
i Grymyr kirke.
La oss i fellesskap, slik de første kristne gjorde,
Påskedag: Menigheten i Tingelstad i 2011 får med
virkelig feire og seg en påskelilje etter høytidsgudstjenesten.
glede oss over at
Jesus lever – derfor velkommen til påskehøytid i menigheten!
Mer informasjon kommer i annonser og omtale i avisen Hadeland.
og på nettsiden vår: www.gran.kirken.no
KONFIRMANTENES SAMTALEGUDSTJENESTE
Søndag 29. april kl.11 deltar
alle konfirmantene fra Granavollen, Grymyr og Tingelstad
på felles samtalegudstjeneste
i Tingelstad kirke.
Vi håper at konfirmantenes
familie og venner, menighet
og andre vil feire denne gudstjenesten sammen med våre
ungdommer!
Vel møtt!
Konfirmasjon i Grymyr
kirke 13. mai 2012
Martin Wang Fallang
Anna Karoline Gamme
Tina Jeanett Haugen
Ole Petter Klæstad
Ivar Lauritzen
Kjersti Nordli Lunner
Guro Birgit Velsand
Anders Støen Aasli
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
9
Moen/Ål
Påsken er kanskje vår kirkes største høytid
– i Moen/Ål ser påsken slik ut:
Palmesøndag kl. 11.00: – Gudstjeneste i Moen kirke
Onsdag før skjærtorsdag kl. 12.00: – Gudstjeneste på Skjervum (Gran Sykehjem)
Langfredags- vandring (se eget oppslag et annet sted i bladet)
– fra Moen kirke kl. 15.00, langs «tradisjonell» rute til Tingelstad kirke.
Her er noen av deltagerne fra
den første påskevandringen på
Hadeland samlet til en ettertankens stund.
1. påskedag fra kl.08.30 i Moen kirke: Gudstjeneste med familiepreg Vær med på
feiring av Jesu oppstandelse. Etterpå samles vi i kirkestua med medbrakt frokostmat.
Store og små, gamle og unge er hjertelig velkommen!
Gamle og unge samles til hyggelig fellesskap tidlig hver påskemorgen i Moen kirkestue
Kosen har også en vesentlig innpass i
påskefeiringen i Moen kirkestue
2. påskedag kl. 11.00 fortsetter påskefeiringen i Ål kirke
10
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
Frivillige med humør og vilje
Kjersti Tysland vokste opp på Ås med speider, ten-sing
og idrett, og
fant Hadeland
i 1990 via Mali
i Afrika. Er nå
seksjonsleder
innefor helse/
omsorg, fokus
på ergoterapi,
fysioterapi og
legetjeneste.
Folkehelse i
et bredt perspektiv engasjerer, men Kjersti
er ikke politisk. Er derimot frivillig i menighetsrådet som hun finner svært givende,
tidligere i trosopplæringsutvalget. Det betyr
mye for henne å få ta del og bidra med
noe i menigheten, og gleder seg over en
fin utvikling med rom og liv i kirka. – Fint
å jobbe sammen med Karin. Fritt oppe på
Jaren bor hun med samboer, datter er utflyttet student. I tillegg til alt annet danser
de folkedans og det utføres håndarbeid.
Kjersti elsker liv til fjells og i skogen. Jeg
ser en dame som med humør tar vare på
tradisjoner samtidig som hun utfordres
av fremtiden.
Reidun Ramse Sørensen fra Agder kom hit
med mann
i 1975, er
bosatt på
Jaren og
med barn/
barnebarn
en biltur
unna. Hun
er kirkevert
i Moen,
pynter på
alteret med blomster, ønsker velkommen,
deler ut salmebøker og rydder. - Det er ekstra hyggeleg når vi i kor ønskjer dåpsbarn
velkommen til kyrkjelyden.
Hun er aktiv politisk, med lav toleranse for
urettferdighet, og vil gjerne fortelle folk at
de er aldri tapere, men vinnere! Uansett.
Og hun brenner for mållaget! Jobber i
Oslo. Elsker øya Madeira, men ferier er
også Agder.
Gi kirken en utfordring, Reidun!: – Mer
sang, vær ikke redd for å synge! og tilføyer
blidt på målet; – Vi har ei aktiv folkekyrkje
her i Gran, med open vegkyrkje om sommaren og flinke folk overalt, så eg ønskjer
det ikkje annleis, eg.
Takk, begge to!
scherra
Årets brudeparsamling
Lørdag 21. april kl. 10 - 16 i Nes kirke, Brandbu.
For alle som ønsker å gifte seg i 2012.
Programmet:
• Kl.10.00: Gjennomgang av vigsel, salmer og musikk (i kirken)
• Kl.11.30: Lunsj (i kirkestua)
• Kl.12-16: Kurs med innlagte pauser
Kurset koster kr. 100,- pr par.
Påmelding innen 16.april til Kirkekontoret i Gran
– tlf. 61335205 eller
– e-post: [email protected]
Illustrasjon ©: Gunn’s Papirmølle- Brudepar (stort)
scraphaugen.no
6/7-årsbok i Moen kirke 22.april
Hei alle 6/7-åringer i Gran/Tingelstad og Moen/Ål!
Søndag 22.april blir
det felles familiemesse i Moen kirke kl.11
med utdeling av bok
til 6/7-åringer. Dagen
før samles vi for å
forberede oss til gudstjenesten.
Brev til menighetenes
barn født i 2005 og
2006 kommer i posten ved påsketider.
Håper mange vil komme – husk påmelding til begge dager til kirkekontoret!
Hilsen prestene Karin og Unni
Familiekoret
Familiekoret øver annenhver fredag kl. 18.00 – 20.00,
vekselvis på Heimly og Jaren misjonshus. Vær velkommen blant oss.
Skogstad Leirsted, et alternativ for deg i år?
Skogstad ligger på Eina i Vestre Toten, i nærområdet finnes blant annet
badeland, lekeland, golfbane, og ridesenter.
De har samarbeid med en aktivitetsgård som ligger noen kilometer unna leirstedet, som
blant annet kan tilby paintball, klatrevegg, bruskasseklatring, teambuilding og samarbeidsøvelser.
I april og i juni arrangeres flere typer leirdager, for 4.-6.trinns elever, for 5.-7.trinn, ungdomsskole og videregående.
Skogstad Leirsted, Skogstadvegen 6, 2843 Eina
E-post: [email protected] eller bare søk etter «skogstad leirsted» på nettet
Telefon 61 19 51 66
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
11
Slekters gang
Slekters gang
Døpte:
Nikolaikirken:
Sørum kirke:
Tingelstad kirke:
Trym Mathias Ragnhildrud
Lea Emeline Koren Bergersen
Sander Sandsnes Werner
Edvard Stokke Prestkvern
Sara Raknerud Erstad
Herman Melbø Liaklev
Paul Henry Bølviken
Iver Wang
Signe Helene Hansen
Aslaug Kristine Rækstad
Tingelstad kirke:
Ål kirke:
Emma Sofie Bjørgeengen Iversen
Amelia Gustavsen Jøleid
Lars Morten Hagebakken
Kristoffer Grønli Oskarsen
Tuva Dammen Åkerholm
Celine Knutsen
Tron Iver Lindstad
Marcus Fjeldbu-Wevle
Moen kirke:
Sverre Molstad Brattrud
Mina Sofie Bredesen Olsen
Nes kirke:
Jordfestede:
Ål kirke:
Nikolaikirken:
Nes kirke:
Jørgen Dæhlen
Mia Svevnerud
Oskar Andreas Dæhlen
Lucas Hærum Tenden
Moen kirke:
Aslaug Flaten
Inga Sæterbakken
Grymyr kirke:
Ingrid Johnsrud Parelius
Kjersti Haugtvedt
Thea Johanne Aschim
Reidun Helen Helmen Larsten
Arne B. Hagen
Anders Raknerud
Signe Margrethe Ramstad Hagen
Grymyr kirke:
Tone Elisabeth Norheim
Kaare Wøien
Margit Åsengen
Arne Jonsebråten
Berit Gisleberg
Anne Viken
Peder Skute
Schola Sancti Petri – Hadeland oratoriekor
Schola Sancti Petri – Hadeland
oratoriekor setter opp konsert i
Mariakirken søndag 22. april kl. 18.
Det blir mulighet til å høre storslått
kirkemusikk av to ulike komponister,
Bernstein og Mozart. I tillegg til koret
får vi høre strykere, slagverk, harpe
og orgel.
1791) er representert med messe i C-dur,
også kalt Kroningsmessen. Den ble uroppført i katedralen i Salzburg påskemorgen i
1779. Kroningsmessen er en av de mest
populære messer til alle tider. Det er en
av de korteste messer han skrev. Her får vi
glitrende musikk med høyt tempo.
Terje Kvam er domkantor i Oslo og dirigent for Schola Sancti Petri. Solistene er
Marianne Hirsti (sopran), Daniel Sæther
(kontratenor), Vidar Hellkås (tenor) og Ketil
Grøtting (baryton).
Vel møtt til en stor konsertopplevelse i
Mariakirken søndag 22. april!
Billetter (kr. 250,- for voksne, kr150,for barn
og studenter) selges ved inngangen eller
bestilles på tlf 905 32 041
Leonard Bernstein (1918 – 1990) var
dirigent for New York Philharmonic
Orchestra og er kanskje mest kjent for
musikken til musikalen West Side Story,
men han komponerte musikk i mange
sjangre. Chichester Psalms ble skrevet
til en musikkfestival i Chichester, England
i 1965.
Bernstein kom fra en jødisk familie,
og i dette verket tonesetter han kjente
Davidsalmer fra Det gamle testamente.
Salme 23 er med i sin helhet i tillegg til
andre salmer. Det hele er svært rytmisk
og melodiøst. Kong David var kjent som
harpespiller, og i Mariakirken blir det også
harpeklang når dette verket fremføres.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756- Schola Sancti Petri/Hadeland oratoriekor under øvelse i Grymyr kirke. (– Av Mariann Johnsen)
12
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
hva da . . .
Å
eie
et
Tekst og foto ©: Kari Røken Alm
Kirkebladredaksjonen fikk i oppdrag
å spørre eierne av Brandbu bedehus
om hvordan det er å eie et bedehus?
Det ble et trivelig møte med ekteparet
Gerd og Håkon Nyhus, i … nettopp:
bedehuset.
bedehus
huset er fint, med god beliggenhet. Bedehuset hører til i nordenden av Brandbu.
Håkon som har vært snekker av yrke, må
innrømme at han har «øye» for gamle hus.
Spesielt tanken å ta vare på, slik at vi har
noe å vise kommende generasjoner.
Brandbu bedehus sto ferdig i 1902.
Under krigen var bedehuset okkupert av
tyskere og brukt som lasarett. Det har også
laget og Gerd og Håkon har også malt alle
de mørke, panelte veggene i en lys og fin
farge. Huset er tilrettelagt for funksjonshemmede.
I dag brukes huset, utenom private
arrangementer, til utleie til barnedåp,
konfirmasjon, minnesamvær, årsmøter,
fødselsdager og sangkafe.
KiB – Kirken i Brua holder til i Bedehuset hver tirsdag ettermiddag og den
siste fredag i måneden, da med tilbud om
bibelsamtale. Det holdes også julelunsj på
Bedehuset i regi av KiB.
Lokale kunstnere leier Bedehuset til
julemesse i adventstiden.
Undertegnende takker Gerd og Håkon
for en trivelig prat med god kaffe og kake
attåt.
Håkon og Gerd Nyhus foran bedehuset «sitt» en glatt februardag.
På spørsmål om hvordan det er å eie et
bedehus er Gerd rask med å svare: Det er
moro og koselig. Huset er blitt et godt sted
å være når familien samles til familielag,
jubileum og privat juletrefest.
Håkon svarer at det er svært sosialt.
Treffer mange mennesker og han synes
vært brukt som valglokale. I 1950- og 60årene huset det også Brandbu Framhaldsskole for en periode.
Gerd og Håkon kjøpte Bedehuset i 2003
av Normisjon. Ekteparet har gjort en del
forandringer innvendig. Det var helt nødvendig med nytt kjøkken. Ny garderobe ble
Gerd og Håkon Nyhus
KORSVANDRING PÅ LANGFREDAG
6. april skal Jesu dødsdag markeres. Det
gjør vi i Gran kommune ved å legge opp
en enkel korsvandring. Langfredagsgudstjenesten begynner i Moen kirke kl. 15.00
og avsluttes i Tingelstad kirke kl. 17.30.
Vandringen mellom kirkene går til fots etter et enkelt trekors for å minnes hvordan
Jesus døde og for å tenke igjennom at han
ikke bare døde for dem som levde i Israel
for lenge siden, men for alle oss som også
lever i dag. Den gang bar han korset gjennom byen hvor de bodde. På samme måte
skal vi bære korset gjennom bygda hvor vi
bor. Gudstjenesten ledes av prost Hans Erik
Raustøl.
Her har noen av fjorårets påskevandrere tatt en ettertankens pause ved St. Petri.
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
13
Opsahl Begravelsesbyrå
61 33 27 00
2760 Brandbu – Tlf. 61 33 44 13
JAREN
OPTIMERA AS – 47 65 30 00
HADELAND HAGESENTER
2770 Jaren – Tlf 61 32 77 90
NB! Søndagsåpent
– HADELAND –
2750 Gran – Tlf. 03000
• BRANDBU 61 33 58 80
• GRAN
61 31 43 38
• HØNEFOSS 32 12 66 64
• JEVNAKER 61 31 43 38
2770 Jaren – Tlf. 61 32 73 00
www.hadeland-energi.no
2760 Brandbu – Tlf. 61 33 49 00
LANDBRUK & Verktøy A/S
MB Centret, 2760 Brandbu
Tlf. 61334804 – Fax 61 33 58 44
GRAN JERN & HAGE
Mohagen – 2770 Jaren
www.hapro.no
Storgt. 23, 2750 Gran
Tlf.: 61 33 27 77 – Fax: 61 33 27 80
Apotek1 Brandbu
Tlf 61 31 32 10 – Fax 61 31 32 11
2760 Brandbu
Tlf. 61 33 43 87
2760 Brandbu
Tlf. 61 33 97 50 – 61 33 97 55
Tlf. 61 31 36 50
14
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
2760 BRANDBU 2750 GRAN
Tlf. 61 33 42 45 Avd REMA 61 33 23 80
61 33 40 25 Avd RIMI 61 32 94 95
Etabl. 1887
Vis-a-vis Gran st.
Tlf 61 33 01 30
Formiddagstreff
Jaren misjonshus – siste torsdag hver måned.
kl 12.00
Tryggheim, Gran – siste onsdag hver måned.
kl. 12.00
Moen bedehus – første onsdag hver måned.
kl. 12.00
Kommunehuset,
Tingelstad – andre tirsdag hver måned.
kl. 11.30
Rojahnkrysset kro, Grymyr
– onsdager
Røykenvik eldretreff
– kontakt Karen Johanne Flatø: 61335212
– Følg med i oppslag/annonser
Aktiviteter for barn og ungdom
Familie
Familiekoret for hele familien
Jarens Misjonshus/Heimly
annenhver gang. Annen
hver fredag kl. 18.00 – 20.00
Sang, andakt, lek, mat, turer
Kontakt: Cathrine Lehre Tønnesen
tlf. 61 33 61 99
Bjoneroa – kormix
Aldersgruppe: Fra 1. klasse.
Tid: Annenhver torsdag 14.15–15.30
Kontakt:
Kantor Marit Wesenberg 46 42 50 24.
Diakon Ruth Kari Sørumshagen 46 42 50
18.
Barn
BRANDBU barnekantori
Barneklubben i Moen Kirkestue
Annenhver mandag kl.18:00-19:30.
Alder: fra 0 år så lenge man vil være med.
Gjerne med foreldre. Sang, aktivitet, bibelfortelling, lek, utlodning til Redd Barna. Avslutning med kveldsmat.
Gjenstående datoer:
16/4, 30/4, 14/5 og 4/6.
Kontakt: Mariann Johnsen, 61 32 93 35.
Lise Holter Bålerud, 61 33 46 62.
er koret for barn fra og med 1. klasse. De
øver hver torsdag kl 18.00 i Nes kirkestue.
Skolebarn fra hele Gran kommune er
velkommen!
Ta kontakt med Marit Wesenberg,
tlf.46 42 50 24, hvis du vil være med.
Ungdom
NATTKAFÉ FOR UNGDOM I BRANDBU
19.00 – 23.00 Hver fredag i kjellerlokalet på
Frelsesarméen.
Følg med i avis og plakat på ungdomsskolen og Frelsesarmeen. Se også kirkens
hjemmeside: www.gran.kirken.no
Ungdomskafeen på Lidskjalv
er åpen onsdager 18.30–21.30
KRIK HADELAND Gran
Jaren skole torsdager kl. 19.00 – 21.00
... for deg over 13 år som liker å svette og bli
sliten. Bli med og spill innebandy og fotball
m.m. Vi trener ikke for å bli best, men for å ha
det gøy! Mye annet utenom ukentlig trening
også, f.eks.; nattcuper, ungdomsgudstjenester, bowling, sommerfestivaler.
Kontakt: Håkon Haslestad, Råstadsvingen 1.
2770 Jaren. tlf. 61 32 92 20/ 97 14 19 81
E-post: [email protected]
Internett: http://hadelandgran.krik.no
Ungdomskoret JOY
Annenhver fredag kl.20:00 på Jaren Misjonshus. Fra ungdomsskolealder og oppover.
Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: 45 29 56 25.
E-post: [email protected]
Ungdomskafé fra kl 22.00 på samme sted
K irkebladet – nr . 2 2 0 1 2
15
Returadresse:
Kirkebladet
Rådhusvegen 39
2770 Jaren
Kirkekalender
Fredag 30. mars
Røysumtunet kl. 17.00
Gudstjeneste. Sørensen
Søndag 1. april – Palmesøndag. Matt 21, 1-17
Moen
kl. 11.00
Høymesse. Bøe
Offer: Barne- og ungdomsarbeidet
Nikolai
kl. 11.00
Familiemesse. Grevbo
Palmevandring i forkant av gudstjenesten
Offer: Barne- og ungdomsarbeidet
Onsdag 4. april
Skjervum
kl. 12.00
Gudstjeneste. Christina Grevbo
Torsdag 5. april – Skjærtorsdag. Luk 22, 14-23
Marka
kl. 11.00
Gudstjeneste. Raustøl. Sørumshagen
Offer: Kirkens Nødhjelp
Nes
kl. 18.00
Påskemåltid. Raustøl. Sørumshagen
Fredag 6. april – Langfredag. Mark 14, 26-15, 37
Moen
kl. 15.00
Tekstmeditasjon. Raustøl
Start, Påskevandring.
Tingelstad
kl. 17.30
Pasjonsgudstjeneste. Raustøl
Bjoneroa
eldresenter
kl. 17.00
Søndag 15. april – 2. søndag i påsketiden. Joh 21, 15-19
Nikolai
k.l 11.00
Høymesse. Raustøl
Offer: Misjonsalliansen
Søndag 22. april – 3. søndag i påsketiden. Joh 10, 1-10
Moen
kl. 11.00
Familiemesse. Bøe, Sveistrup
6-/7-årsbok
Offer: IKO
Maria
kl. 18.00
Konsert. Schola St.Petri
Kantor: Ann Toril Lindstad
Fredag 27 april
Røysumtunet kl. 17.00
Gudstjeneste. Sveistrup, Sørensen
Nattverd
Søndag 29. april – 4. søndag i påsketiden. Joh 13, ,30-35
Ål
kl. 11.00
Høymesse. Bøe
Offer: Institutt for sjelesorg
Tingelstad
kl. 11.00
Samtale med konfirmantene.
Sveistrup og Grevbo
Offer: Barne- og ungdomsarbeidet
Nes
kl. 18.00
Vårkveld. Haukeli
Offer: Konfirmantarbeidet
Tirsdag 1. mai. Luk 14, 12-14
Folkets Hus
kl. 10.00
Gudstjeneste. Sveistrup
Frelsesarmeen deltar
Offer
Påskegudstjeneste. Haukeli. Aftensmåltid
Søndag 8. april – Påskenatt. Mark 16, 1-8
Nikolai
kl. 06.00
Påskemorgengudstjeneste. Sveistrup
Påskefrokost i kommunehuset
Moen
kl. 08.30
Ottesang. Bøe
Påskefrokost i kjørkestua
– Påskedag. Matt 28, 1-10
Tingelstad
kl. 11.00
Høytidsgudstjeneste. Sveistrup
Offer: Nytt orgel
Nes
kl. 12.00
Høytidsgudstjeneste. Haukeli
Offer: Menighetsarbeidet
Mandag 9. april – 2. påskedag. Luk 24, 36-45
Ål
kl. 11.00
Høymesse. Bøe
Offer: Menighetsfakultetet
Grymyr
kl. 1100
Høymesse. Sveistrup
Offer: Menighetsarbeidet nytt orgel
Sørum
kl. 17.00
Gudstjeneste. Måltid i kirken. Haukeli
Offer: Kirkens Nødhjelp
Søndag 6. mai – 5.søndag i påsketiden. Luk13,18-21
Moen
kl. 11.00
Samtale med konfirmantene. Bøe
Offer: Konfirmantarbeidet
Nikolai
kl. 11.00
Høymesse. Sveistrup
Offer: Konfirmantarbeidet
Sørum
kl. 17.00
Vårkveld. Haukeli
Ål
kl.18.00
Samtale med konfirmantene. Bøe
Offer: Konfirmantarbeidet
Søndag 13. mai – 6.søndag i påsketiden. Matt7,7-12
Nes
kl. 11.00
Høymesse. Grevbo
Offer: Kirkens SOS
Grymyr
kl. 11.00
Konfirmasjon. Sveistrup
Offer: Kirkens Nødhjelp
T rykk : H T R g R A F I S K senter , brandbu . L ayout : J A N O L
Søndag 25. mars – Maria budskapsdag. Luk 1, 46-55
Ål
kl. 11.00
Høymesse. Bøe
Offer: Menighetsarbeidet
Maria
kl. 11.00
Høymesse. Årsfest. Sveistrup. Schie
Offer: NMS-prosjekt (Thailand)
Bleiken
kl. 12.00
Sportsgudstjeneste. Haukeli
Brandbu barnekantori