1. No category

Vital vekst:
- Bratt markedsøkning
Sørover i Europa har Sedum vært brukt som dekke i forskjel­
lige sammenhenger i lang tid, mens vi her i Norge har holdt
oss til torvtak om vi skulle ha noe grønt på taket. I alle fall inntil
for noen år siden. I dag er dette markedet i rask vekst her
hjemme, og med det kommer det flere aktører på banen.
Blant andre Vital vekst i Vestfold.
Dag Eivind Gangås
Vital vekst ble startet for rundt fire år siden
av fire menn som hver for seg hadde tenkt i
de samme baner. Bedriften ble etablert på
Tolvsrød, mellom Åsgårdstrand og Tønsberg,
og har foreløpig én heltidsansatt.
- Jan Dalen er daglig leder, mens vi andre
er salgskonsulenter ved siden av andre
jobber. Det vil trolig bli en heltidsstilling til
snart, i tillegg til at vi må leie inn stadig mer
arbeidskraft til selve leggingen, forteller
Jostein Sundby, som ”til daglig” er distriktssjef
for Aaltvedt Stein.
Import
Forretningskonseptet til bedriften er at den
importerer Sedum-matter på rull fra en av
verdens største Sedum-produsenter i
Nederland. Det vil si at selv om Vital vekst
ikke er et stort firma, har de rikelig tilgang på
matter. Den nederlandske samarbeidspart­
neren produserer og leverer ca. 450.000 m2
årlig, og det som går til det norske markedet
er sammensatt av arter som egner seg for
vårt klima. Vital vekst vurderer også å ha et
lite felt liggende klart her i Norge, men det
er tenkt brukt til mindre anlegg som privatboliger, hytter og lignende. Firmaet tilbyr også å
få mattene på plass på riktig måte og eventuelt
vedlikehold av dekket. I tillegg kan firmaet stille
med rådgiving og konsulentvirksomhet.
- Vi legger mye selv, for da har vi bedre
kontroll. I tillegg tilbyr vi oppfølging, spesielt
det første året. Det er noen som hevder at
Sedum er vedlikeholdsfritt, men det er ikke
helt riktig. Det skal vanligvis ikke så mye stell
til, men det kan være bra med litt gjødsling,
vanning og litt luking, spesielt før plantene
har etablert seg skikkelig. Når matten er tett
av Sedum, skal det mer til før ugresset får
etablert seg, men samtidig vil det også
dannes mer organisk materiale i substratet
år for år, noe som hever pH. Derfor bør man
se etter litt innimellom, men det er riktig at
det ikke dreier seg om mye vedlikehold,
forklarer Sundby.
Privatmarked
Til nå har det meste av salget vært til
industribygg og diverse offentlige anlegg,
men Sundby tror at også privatmarkedet vil
- Det er ikke noe problem å gå på Sedum­
mattene, men det danner seg fort stier. Der
det naturlig vil bli en del trafikk, bør det derfor
legges til rette for det, mener Sundby.
- Bruk gjerne rullestein rundt avløp og mot
takender. Det gir bedre drenering og er
dekorativt, anbefaler Sundby.
være økende i tiden fremover. Sedum er
hardført og trives praktisk talt over alt der
det er bebyggelse i Norge, fra fjæresteinene
til minst 1.200 meters høyde. Det er ikke
sikkert alle planteslagene trives like godt
over alt, men mattene Vital vekst bruker, er
sammensatt av forskjellige arter, der de som
trives best etter hvert vil ”ta over”.
- Jeg har god tro på at det finnes et marked
for Sedum-tak på hytter, spesielt langs kysten.
På fjellet har torvtak lang tradisjon, men torv
krever mer vedlikehold, som luking, gjødsling
og vanning, og spesielt langs kysten vil
Sedum være mer egnet. Sedum-tak er også
14 • park & anlegg • 7•09
Vital Vekst har lagt Sedum-tak på det nye krematoriet ved Alfaset Gravlund.
betydelig lettere enn torvtak. Også i midtra­batter og rundkjøringer er det svært godt
egnet, på grunn av hardførhet og lav vekst.
I likhet med alt av planter liker ikke Sedum
salt, så skal veien saltes må det være en
buffersone. Våre Sedum-mixmatter er
kultiverte kokosmatter, sådd med en blanding
av åtte til ti forskjellige Sedum-arter. Disse
artene er valgt ut med henblikk på å bevare
et fargeekte tak under de aller fleste værforhold. Mange tror at slike tak er tunge, men
det er fullt mulig å lage et grønt tak med vekt
fra 35 kg/m2, hevder Sundby, og legger til at
firmaet også tilbyr innblanding av prydgress,
ulike urteplanter.
Legging
Oppbyggingen av et Sedum-tak foregår ved
at det først legges en tett membran ned
mot taket. På dette legges så et lag med
knotteplast med duk på begge sider. Duken
under skal beskytte membranen, og duken
over skal holde knotteplasten ren for rusk og
rask. Knotteplasten fungerer både som
drenering og vannreservoar. Så legges et
cirka fire centimeter tykt lag med substrat,
bestående av lava, Leca, pimpstein eller
tilsvarende, i tillegg til fem prosent organisk
materiale. Oppå dette rulles så kokos­
mattene med Sedum-plantene. Substratet
leveres i storsekk, mens vegetasjonsmattene
leveres på rull. Standardrullen har målene
1,20 x 2,00 meter, men det kan også leveres
ruller i 20 meters lengde. I det hele tatt er
det mulig å tilpasse til mange forskjellige
slags forhold, også bratte tak.
Leverandør av
all granitt til
Sedum er sukkulenter i bergknappfamilien (Crassulaceae) og har saftfulle planter
med tjukke blad. Blomstene er gule, røde eller hvite.
Følgende arter brukes i Vital veksts matter:
• Hvitbergknapp (Sedum album 'Coral Carpet')
Krypende skudd med opprette blomsterstengler. Høyde: 10-15 cm. Fargen er hvit/
rosa. Blomstrer i juni - juli.
• Hvitbergknapp (Sedum album 'Minus')
Som for 'Coral Carpet', men med hvit
blomst.
• Lydisk bergknapp (Sedum lydium)
Danner tepper av små, saftige blader
som blir røde under tørke og ved
næringsmangel. Hvite og rosa blomster
i tette hoder. Høyde: 5-10 cm. Blomstrer
i juni - juli.
• Lydisk bergknapp (Sedum lydium
'Glaucum')
Rosahvite blomster. Høyde: 3-5 cm.
Teppedannende, spisse, blåaktige,
kjøttfulle blad.
• Blomsterbergknapp (Sedum floriferum
'Weihenstephaner Gold')
Blomsterfargen er gullgul. Blomstrer
i juni - august. Høyde:10 cm
• Gråbergknapp (Sedum hispanicum)
Hvitrosa blomst, 10-15 cm høy,
gråaktige blad på sommeren,
nydelige høstfarge. Blomstrer i juni.
• Sibirbergknapp (Phedimus hybridus
'Immergrünchen')
Tuedannende art fra Sentral-Asia.
Delvis vintergrønne, tannete blader. Gule
blomster i flate blomsterstander. 10-15
cm. Blomstrer i juli - august
• Gullbergknapp (Phedimus kamtschaticus)
Blomsterfargen er mørk gul. Blomstrer i
juni – juli. Høyde: 15-20 cm
• Broddbergknapp (Sedum rupestre)
Blomsten er gul. Blomstrer i juni - juli.
Høyde: 15 cm. Blad: blålilla.
• Kantbergknapp (Sedum sexangulare)
Danner tette matter. Små, saftige blader
som blir brunaktige under tørkeperioder.
Gule blomster på korte skaft.
Høyde 5-10 cm. Blomstring i juli - august.
• Gravbergknapp (Phedimus spurius
'Fuldaglut')
Gule blomster fra juli, Høyde: 10-15 cm,
mørk grønt bladverk, røde blad ved
tørking og om høsten.
• Gravbergknapp (Phedimus spurius
'Rosea Gold')
•
•
•
•
Jernbanetorget
Storgt/Nygata
Lysaker stasjon
Carl Berners plass i Oslo
Kontakt oss for prosjektpriser
og standard granittvarer.
StenCompagniet as
Oslovn. 140, 1536 Moss
Tlf. 69 27 63 40
Fax 60 27 12 85
Mob. 93 26 26 81
www.stencompagniet.no
Et selskap i SL-Gruppen as
7•09 • park & anlegg • 15
StenCompagniet.indd 1
13-02-09 09:37:42
Bergknappfamilien (Crassulaceae) består av arter der plantene har saftfulle, tjukke blad. Blomstene
er gule, røde eller hvite
Øker
Til nå har Sundby og de andre i firmaet
oppnådd salg hovedsakelig blant annet
gjennom aktivt å oppsøke arkitekter, og
anbudsrunder. Nå som markedet har
kommet mer i siget, opplever de imidlertid at
produktet i større grad ”selger seg selv”.
- Nå kommer også anleggsgartnere til oss
og bestiller eller rådfører seg om hvilke
muligheter som finnes. I tillegg ser det ut til
at vi vil få betydelig drahjelp ved at det i
tettbygde strøk vil bli stilt krav til at tak skal
være grønne. Slike regler finnes i forskjellige
former i flere land i Europa, blant annet lover
som sier at dersom man fjerner grønne
arealer må man ”erstatte” disse på et vis.
Den enkleste måten å gjøre det på, dersom
man bygger et hus, er å bruke taket. Derfor
kan man i enkelte byer se svært store
arealer med Sedum-tak og takhager, forklarer
Sundby, som derfor har stor tro på markedet
for Sedum, også her i Norge.
Når et område blir utbygd blir den
naturlige dreneringen og avløp ned gjennom
bakken ødelagt, og ny, kunstig drenering og
avløp blir bygd. Faren for oversvømmelse
øker ved kraftig nedbør. Grønne tak kan
avhjelpe dette og bør brukes for å bremse
avrenningen til avløpssystemene der det er
mulig. De er dessuten med på å opprettholde biodiversiteten i et område som har
mistet mye grøntarealer og istedet fått
betong og asfalt. Et grønt tak er det
nærmeste man kommer til å erstatte den
naturlige dreneringen.
Når regn treffer et grønt tak vil vannet bli
tatt opp av plantene og substratet. I Tyskland
er bruk av grønne tak for å begrense vannmengden i avløp og derigjennom hindre
oversvømmelse, en kjent sak. Forsøk fra
England viser at grønne tak kan redusere
den årlige avrenningen av vann med
50-80 % (Kellager and Lauchland, 2005,
CIRIA, 2007).
NYHET – Velkjente KIOTI har endelig kommet til Norge!
Nå øker vi vårt sortiment med de velkjente Kioti traktorene. Kiotis produktprogram omfatter flere serier med traktorer
fra 20-90 HK. Fleksibel traktor som du enkelt kobler til de fleste redskaper arbeidet krever. Alt for og gjøre ditt arbeide
lettere. Kvalitetstraktor til veldig bra pris.
Kontakt oss for demo og prøvekjøring.
www.hako.no
Kioti markedsføres av Hako Ground & Garden AS, Verkseier Furulundsvei 13, PB 73 Alnabru, 0614 Oslo, Tlf 22 90 77 60.
16 • park & anlegg • 7•09
Takhager – et tillegg
til andre uteromsarealer
– Jeg tror grønne takarealer vil bli mer og mer vanlig, også
her i landet, sier landskapsarkitekt MNLA Christine Gjermo
hos Agraff AS i Trondheim. Hun viser til den internasjonale
organisasjonen Green Roof Association og dens ti hoved­
argumenter for å etablere grønne tak.
– Grønne tak må imidlertid ikke bli en erstatning for ute­
arealene på bakkenivå. De må komme som et supplement.
Ole Billing Hansen
Dette understreker Gjermo, som sammen
med medarbeidere i firmaet har stått for
prosjektering av takhager flere steder i
landet. Selv om det i stor grad er private
utbyggere som hittil har anlagt grønne tak,
håper hun at også offentlige utbyggere etter
hvert ser større miljømessige og pedagogiske
muligheter i å utnytte takflater som grønne
undervisningsrom.
Pedagogisk vinkling
– Det er flere fordeler med å anlegge grønne
tak på skolebygninger, utdyper Gjermo.
– Taket kan stenges for uvedkommende,
noe som gjør at området blir lite utsatt for
hærverk, og det er dessuten mindre
tilgjengelig for folk som ikke har noe på
skolens område å gjøre. Dessuten vil
takhager kunne innby til mange spennende
pedagogiske tilnærminger knyttet til vann,
jord og vegetasjon. Et praktisk aspekt er at
en ofte kan nytte trematerialer på de
horisontale flatene, noe som er lite vedlikeholdskrevende. Slike overflater er enkle å
holde reine, og dermed blir renholdsbud­
sjettet mindre belastet enn om en skulle ha
tilsvarende anlegg på bakkenivå. Det vil også
være mulig å la elevprosjekter gå over flere
dager uten å måtte rydde etter hver dags
innsats, ettersom arealet enkelt kan låses av
for andre enn dem som er knyttet til
prosjektet.
Reguleringsplan – en utfordring
Takhager i sentrale strøk kan møte motbør
dersom det allerede foreligger en godkjent
reguleringsplan som for eksempel bare
tillater hus med fem etasjers høyde og en
tenker seg en takhage i tillegg. En takhage
trenger nødvendigvis enten en gesims eller
et rekkverk, og det vil lett bli oppfattet som
en ”ny etasje”.
– Mitt utgangspunkt for å engasjere meg i
planleggingen av takhager ligger mer i den
sosiale og miljømessige dimensjonen enn på
det tekniske, sier landskapsarkitekt Christine
Gjermo hos Agraff AS i Trondheim, et firma som
har omtrent like mange arkitekter og landskapsarkitekter. De to gruppene bruker samme
tegneprogram og samarbeider om å lage
helhetlige prosjekter.
– Det kan være vanskelig å få aksept for å
overskride fastsatt gesimshøyde, sier
Christine Gjermo. Bygningsetaten vil i noen
tilfeller lettere akseptere å trekke takhagen
litt inn fra gesimsen, men det vil nødvendigvis gå ut over hagens størrelse. Gjermo
legger til at dersom en får tillatelse til å
Takhagen utenfor fjerde etasje på Bassengtomta, Trondheim. I bakgrunnen sees Festningparken. Foto: Maren Todal, Agraff
Både private og felles uterom på en av takhagene på Elvehavn Brygge. Foto: Synlig
utnytte hele takarealet, kan utformingen av
gesims eller rekkverk bli en estetisk utford­
ring. Uansett blir et hovedspørsmål en må ta
stilling til, om eller hvor godt takhagen skal
synes fra bakkenivå.
Gjermo har også diskutert med kommunale
branninspektører, som frykter at vegetasjon
kan øke brannfaren. Men internasjonal
dokumentasjon og all erfaring tilsier at det
ikke skulle være noen grunn til å unngå
vegetasjon av frykt for brann. I gammel tid var
argumentet for å ha sukkulenter som takløk
på taket, nettopp at plantene gjør det
vanskeligere for gnister å starte brann.
Egnede dyrkingsbetingelser
Bygningen må være dimensjonert for å tåle
den ekstra tyngden av dyrkingsmedium, vann
og vegetasjon. Vanlig jord blir som regel for
tung, slik at en må bruke lettere vekstmedier.
En god kombinasjon av nødvendige tekniske
Vi leverer et komplett sortiment
av grøntanleggsplanter til
konkurransedyktige priser
- trær (spesialitet)
- prydbusker
- klatreplanter
- vintergrønt
- stauder
- roser
Ring/faks for pristilbud
tlf: 69891498 • 90832425
fax: 69891449
installasjoner og velfungerende plantinger blir
ofte en utfordring. Gjermo har opplevd at selv
om utførelsen av et takanlegg er beskrevet
svært detaljert med tanke på at det skal
fungere som dyrkingssted, så har de som
utfører støpearbeider på taket funnet ”bedre”
løsninger. Løsningene blir gjerne akseptert av
utbygger, uten å ta planleggerne med på råd.
Landskapsarkitekten understreker imidlertid at
det er behov for påstøp, for det blir fort glemt
at det bare er et tynt jordlag, og uten påstøp
vil det lett bli skade på de membranene som
skal hindre vann i å trenge ned i bygningskonstruksjonen.
Men ”bedre” løsninger kan for eksempel
føre til å at dyrkingsvolumet blir redusert i
deler av anlegget, noe som kan fordyre
fremtidig skjøtsel. Et svært viktig moment er
Undervisningsrom. Plantekasser og tredekke
utenfor skolekjøkkenet på Mæla Ungdomsskole.
Foto: Maren Todal, Agraff
å legge inn tilstrekkelig og gjennomgående
fall, slik at overflødig vann blir drenert bort.
Standardkravet for fall er 1:60. Stående vann
er selvfølgelig ikke akseptabelt dersom
plantene skal trives.
– Når det gjelder tykkelse på dyrkings­
mediet, bruker vi de samme anbefalingene
som ved planting på lokk, forteller Christine
Gjermo. – Det betyr 20 cm til plen, 40 cm
for buskfelt og 70-80 cm dersom det skal
etableres trær. Store trær er for øvrig uaktuelt i
takhager, både på grunn av vanntilgang og
trærnes stabilitet etter hvert som de vokser til.
Avhengig av hva som blir valgt av vegetasjon
og jorddybde, blir det montert vanningsanlegg
i hele eller deler av takhagen.
Noen internasjonalt kjente eksempler på takhager
• De hengende hager i Babylon – ett av oldtidens sju underverker (ca. 600 f.Kr.)
– rosende omtalt, men er de bare en myte?
• Tradisjonelle torvtak i flere nordiske land.
• City Hall i Chicago – ordfører Richard Daley har gjort byen til Nord-Amerikas ledende
når det gjelder takhager.
• Biblioteket i Vancouver, Canada – om lag 2 dekar stor prærietakhage skapt av
landskapsarkitekt Cornelia H. Oberlander allerede i 1995.
• Kunst- og utstillingsbygningen i Bonn, Tyskland.
• Sykehus og andre offentlige bygninger i Basel, Sveits – i denne byen er det påbud om
vegetasjon på alle bygninger med flatt tak.
• Fairmont Waterfront hotell i Vancouver, Canada – hvor gourmetkokker høster
­grønnsaker til en årlig verdi av 18.000 $ fra egen takhage.
• Ford Motor Companys fabrikklokaler i Dearborn, Michigan med et 42 dekar stort
Sedum-tak.
Kilder:
Green Roof Association – www.igra-world.com
Klinkenborg, V. 2009. Up on the roof. National Geographic 215(5):84-101 (Mai 2009)
18 • park & anlegg • 7•09
Sagt om takhager
• En viktig faktor ved den økte interessen for takhager er vår endrede oppfatning av hva en by skal være. Det er ikke lenger fornuftig,
praktisk, eller for den saks skyld etisk forsvarlig, å oppfatte byen som motpolen til natur. (Verlyn Klinkenborg)
• Publikum må få se at grønne tak fungerer på gatenivå, ikke være nødt til å oppsøke tak på industribygninger for å studere velfungerende
takvegetasjon. (Diane Loviglio, aktivist og designer med fokus på bærekraftige takløsninger, som grønne tak på buss-skur og uteboder)
• Det er fristende å si at det konvensjonelle ”taklandskapet” i hver eneste av jordens byer er en menneskeskapt ørken – men en virkelig
ørken er tross alt en levende biotop. (Verlyn Klinkenborg)
• Dersom vi bruker et areal med etablert vegetasjon for å reise en ny bygning, kan vi gi arealet tilbake ved å etablere natur på taket.
(Wolfgang Ansel, direktør i IGRA – International Green Roof Association)
• Folk føler seg lykkeligere i en bygning der vi har gitt noe tilbake til naturen. (Stephan Brenneisen, sveitsisk forsker og forkjemper for de
biologiske og miljømessige fordelene med grønne tak)
• Tenk på de millioner av dekar med golde tak omkring på kloden. Forestill deg så at en viss andel av dette enormt store menneskenes
fotavtrykk blir gitt tilbake til naturen ved å skape grønne rom der det tidligere bare var grus og asfalt. Om et slikt tiltak som bieffekt
skulle øke summen av menneskers lykke – hvem skulle kunne klage på det? (Verlyn Klinkenborg)
Kilde: Klinkenborg, V. 2009. Up on the roof. National Geographic 215(5):84-101 (Mai 2009)
Økte kostnader – høyere boligpris
International Green Roof Association regner
at et tak med vegetasjon vil koste det
dobbelte til tre ganger så mye som et
konvensjonelt tak. Men samtidig hevder
organisasjonen at de samlede kostnadene
over tid kan bli mindre på grunn av
isolasjonseffekter, vannfordrøyning og
lenger tid mellom hver gang takdekket må
skiftes.
– Sammenliknet med et konvensjonelt tak,
må en kalkulere at alt som blir brukt av
materialer og arbeid over det faste tak­dekket,
kommer i tillegg, sier Gjermo. – Dersom
takhagen skal bestå av større planter, og
dermed tyngre dyrkingsmedium og større
vannlagringskapasitet, kan det dessuten
komme ekstra kostnader i forbindelse med
en forsterket konstruksjon.
Christine Gjermo har imidlertid lagt merke til
at når leiligheter med tilgang til takhage blir
markedsført, bruker eiendomsmegleren mer
enn gjerne takhagen som blikkfang i prospekt­
Fordeler med
­grønne tak
For den enkelte huseier
Økt levealder for takbelegget
Støydemping
Isolasjon mot lave temperaturer
Skjerming mot sterk oppvarming
Forbedring av mikroklima og miljø for
mennesker og dyr
For samfunnet
Nye biotoper for fauna og flora
Fordrøyning av nedbørsvann
Redusert temperatur i bysentra
Redusert nivå av smog og støv
Bedre estetikk – redusert monotoni
En av takhagene på Elvehavn Brygge,
Trondheim skaper nye spennende sosiale
møtepunkt. Foto: Maren Todal, Agraff
er og til annen markedsføring. Det er åpenbart
at slike leiligheter blir omsatt til en høyere pris
enn tilsvarende leiligheter uten takhage.
OASE FONTENER ER TYSKE KVALITETSPRODUKTER MED HØY YTELSE
OG LANG LEVETID
Kilde: Green Roof Association
– www.igra-world.com
Fonteneteknologi
i særklasse
Oase Fontener er markedsleder på fonteneanlegg i
Norge. I tillegg har vi et stort utvalg i små- og mellomstore fontener. Ta oss med i planleggingsfasen,
sammen kan vi finne en perfekt løsning for dine behov.
OASE FONTENER
Fontenen ved Nasjonalteateret i Oslo leverte vi i 1989.
Siden den gang - sommer som vinter, har den fungert uten skifte av deler
Postboks 200, 4086 Hundvåg
Telefon 51 85 44 44 Telefaks 51 85 44 45
E-post: [email protected]
Se våre referanser på: www.fontener.no
7•09 • park & anlegg • 19
Den botaniske
takhagen i Malmö
Rett ved boligområdet
­Augustenborg i Malmö ligger
verdens første botaniske
takhage. Det nær ti dekar store
anlegget inngår som en del av
det større prosjektet Økobyen
Augustenborg (se p&a
5/2009). Her kan interesserte
se eksempler på konstruk­
sjonsmåter og planteslag som
egner seg ved etablering av
vegetasjon på tak.
Ole Billing Hansen
Eksemplene spenner fra Sedum-matter med
bare et par cm dyrkingsmedium til kupert
grasmark med innslag av stauder, busker og
klatreplanter. Anlegget viser også hvordan tak
kan nyttes til å etablere habitater med ulike
miljøforhold og til å dyrke krydderurter og
andre matplanter.
Grunnlaget for den botaniske takhagen ble
lagt i mai 1999. Da ble det arrangert et
seminar om grønne tak i Malmö, og de
første kvadratmeterne med vegetasjonsmatter ble lagt ut. Demonstrasjonshagen ble
offisielt åpnet to år seinere, den 25. april
2001. Konstruksjonen av hagen kostet i
overkant av 12 millioner kroner og ble
finansiert av EU Life, Malmö by og det
svenske miljødepartementet. I dag har
prosjektet i tillegg en rekke andre deltakere,
fra vann- og avløpsetatene i Malmö og
København, Gatukontoret i Malmö kommune, til forskningsinstitusjoner og private
virksomheter som Vegtech.
Tekniske løsninger
Den botaniske takhagen er anlagt på
bygninger som inneholder kommunens
20 • park & anlegg • 7•09
Den botaniske takhagen har gitt et særpreget
tilskudd til Malmös parkarealer og en ny
attraksjon for plante- og miljøinteresserte i
Sør-Sverige. Det viktigste formålet med hagen
er å bidra til mer bærekraftig urban utvikling
ved å ta i bruk takhager i nordiske byer.
Foto: Louise Lundberg
tekniske avdeling, med det som er nød­
vendig av lagre og kontorlokaler for denne
etaten. Mellom takene er det bygd gangbroer slik at det er enkelt å ta seg frem
mellom de ulike delene av hagen.
Dette lille, kommunale området er definert
som industri og er det første svenske i sitt
slag som er sertifisert etter miljøsertifiseringen ISO 14001.
I en del av anlegget er takene beholdt
med opprinnelig konstruksjon. Det vil si at de
tåler en vekt på 50 kg pr. kvadratmeter. Her
er det lagt Sedum-matter. Der en har tatt
sikte på å etablere semi-intensive felter som
krever tykkere lag av vekstmedium, er takene
blitt forsterket og dimensjonert til å tåle 250
I blomstringstiden midtsommers blir den
botaniske takhagen særlig fargerik når Sedum
og andre tørketålende planter blomstrer.
Foto: Louise Lundberg
– I denne jobben er jeg både gartner og informasjonsformidler, og denne kombinasjonen trives
jeg svært godt med, sier Louise Lundberg, som har både gartnerutdanning og fagbakgrunn som
økolog. I vekstsesongen guider hun ukentlig opptil fem-seks grupper i den botaniske takhagen.
I takhagen er det anlagt tre meter brede striper
med ulike dreneringssjikt. Her kan en måle hvor
mye vann som blir holdt igjen av vegetasjonen
etter nedbørepisoder.
kg/m2. Vegetasjonen på slike tak krever
atskillig mer omfattende skjøtsel. Dette er
fordi de tykkere lagene med vekstmedium
tillater at vindbåret frø spirer og etablere
småplanter av trær, gras og annen viltvoksende vegetasjon. På Sedum-matter vil slike
frøplanter tørke ut og dø så snart det ikke
lenger er tilgjengelig vann i mattene. Det er
bare de svært tørketålende bergknapplantene som overlever de varme og tørre
sommerforholdene på slike tak.
Mange tror at selve takdekket vil få
redusert levetid når det blir etablert vegetasjonsdekke oppå. Men som regel er det
UV-lyset som er den viktigste faktoren ved
nedbryting av takmaterialet, og forskningsresultater viser at et vegetasjonsdekke heller
bidrar til å forlenge takdekkets levetid. Et
annet fysisk resultat av vegetasjonsdekte tak
er at dette øverste sjiktet isolerer mot varme
i sommersesongen. Derimot kan en ikke
regne med stor isolasjonseffekt i kuldeperioder om vinteren så langt mot nord som her i
Skandinavia.
bygningen. En og annen frøplante av eik og
valnøtt kan også forekomme, men de dør
raskt av tørke.
Økologiske nisjer
– Vegetasjonsdekket skaper ulike nisjer for
småkryp og fugler. Det oppstår habitater for
ulike arter, noe som fremmer det biologiske
mangfoldet, sier Louise Lundberg. Hun har
fagbakgrunn både som gartner og økolog, og
har arbeidet i den botaniske takhagen i seks år.
Lundberg forteller at næringsbehovet til
Sedum-tak er lite.
– Jeg gjødsler litt hvert annet år, sier hun.
På semi-intensive tak med sammensatt
vegetasjon nytter hun imidlertid langtidsvirkende gjødsel etter behov, og slike tak må
også vannes i tørkeperioder. Oppslag av
bjørk og selje på disse takarealene får stå i
noen år før de blir fjernet, for på disse
takene er det nyttet en gummimembran som
sikrer at ikke aggressive røtter skader
Forskning og undervisning
Helt fra starten har forsøk vært en viktig del
av aktiviteten i den botaniske takhagen, som
samarbeider med universitetsmiljøene i
Malmö, Lund og SLU Alnarp. To akademiske
grader er oppnådd etter prosjekter i hagen.
Forskningen har hele tiden vært tverrfaglig
GATE/FORTAURENS
Pedersgt. 87
4014 Stavanger
Telefon 51 89 01 98
www.sopihop.no
e-post: [email protected]
«Jeg synes vi har fått en godt
utført jobb og mye for pengene»
Joakim Hjertum,
Overingeniør Driftsseksjonen
Oslo Kommune Samferdselsetaten
7•09 • park & anlegg • 21
Den botaniske takhagen har etablert ulike
habitater for planter og dyr – fra skrinn steinog grusmark (i forkant) til kupert grasmark.
Et anlegg med solcellepaneler skimtes i
bakgrunnen. Dette inngår også i det miljø­
vennlige anlegget.
PROFESSIONAL
Cub Cadet - kvalitet og funksjonalitet
Cub Cadet
Cub Cadet har et bredt og meget spennende sortiment
som beveger seg fra storbrukere og til proffen. Maskiner
for alle som setter finesser og kvalitet i høysete.
• CC UTV 4X4 med utmerket fremkomlighet.
• CC Frontcut som svinger rundt seg selv.
• CC 3250, traktorklipperen for de tøffe oppgavene.
• CC RTZ, spakstyrte maskiner som svinger rundt seg selv.
Importør:
Ole Chr. Bye AS
Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad
Telefon: 69 22 53 00 e-post: [email protected]
22 • park & anlegg • 7•09
Kontakt din forhandler for nærmere informasjon.
- Rakkestad Sogneselskap, 1890 Rakkestad tlf 69 22 70 70
- Norsenteret A/L, 2211 Kongsvinger tlf 62 88 84 40
- Grønvold Skog og Hage AS, 2380 Brumunddal tlf 62 34 45 00
- Brødr. Bjørnstad, 2400 Elverum tlf 62 41 22 08
- Ulviken Motorverksted AS, 3166 Tolvsrød tlf 33 32 53 54
- Traktor & Maskin AS, 5576 Øvre Vats tlf 52 76 58 61
- Felleskjøpet Rogaland Agder v/Eivind Drivenes tlf 468 96 060
og har hatt en anvendt profil. Formidling av
forskningsresultatene har vært prioritert høyt,
og målgruppene er arkitekter, byggentreprenører, vanningeniører, samt nasjonale og
internasjonale forskningsmiljøer. Forskningen
har dels vært finansiert av Formas, det
svenske forskningsrådet for miljø og
byplanlegging, dels av Malmö by og
universitetsmiljøene i Sør-Sverige.
Augustenborg botaniske takhage har vært
studieobjekt for flere mastergradsprosjekter
og var en av de første institusjonene som
tilbyr et helt universitetskurs med fokus på
grønne tak og grønne vegger. Kurset er blitt
utvidet etter hvert, og ”Green roofs in urban
areas: Design and construction” utgjør nå en
del av tilbudet ved Sveriges lantbruksuniversitet Alnarp.
Formidling av ny kunnskap
De mest vanlige takhagesystemene blir
demonstrert i hagen, men samtidig har en
ønsket å utvikle ny kunnskap om hvordan
systemene fungerer og hvordan de kan
forbedres. De ulike feltene i takhagen er
derfor konstruert med ulik hellingsgrad,
forskjellig tykkelse på vekstmediet, og det er
brukt ulike dyrkingsmedier og planteslag.
Dette gir muligheter til bl.a. å måle hvor mye
av nedbøren som blir holdt tilbake i
vegetasjonssjiktet, hvor mye som renner av
og hvilke stoffer som finnes i avrennings­
vannet.
– Vi regner i gjennomsnitt med at 50
prosent av nedbøren blir holdt tilbake i
takvegetasjonen. Det tilbakeholdte vannet
fordamper fra vekstmediet over tid, eller det
blir tatt opp av plantene og transpirert fra
dem, sier Louise Lundberg. – Men ved mye
eller langvarig nedbør blir mattene helt
mettet med vann, og da kan andelen som
fordrøyes i perioder være atskillig mindre.
Ulike måter å etablere vegetasjon på er
også vist i takhagen. Det finnes eksempler
på resultater av både såing, planting av
pluggplanter og etablering av ferdige matter.
Ulike kombinasjoner av planteslag er et
annet tema.
– Vi prøver ut ulike typer vegetasjon i
den botaniske takhagen. Selv om det er
store arealer med Sedum-matter, har vi
SGRA – Scandinavian Green Roof Association
Hovedformålet til denne organisasjonen er å arbeide for økt bruk av grønne tak i Skandi­
navia. Dette gjøres ved å dokumentere de positive effektene på urban økologi og ved å
fremskaffe materiale som kan legges til grunn bl.a. for lovgivning, byggforskrifter, lånesøknader
og offentlige tilskudd. Organisasjonen vedlikeholder og driver Augustenborgs Botaniska
Takträdgård og holder hagen åpen for fagfolk og allmennhet. Arbeidet med hagen blir i
praksis utført av Scandinavian Green Roof Institute, et non profitt-foretak eid av organisasjonen. Instituttet sammenstiller og distribuerer dessuten informasjon om grønne tak, driver
opplæring, og arrangerer seminarer, utstillinger og konferanser. En viktig oppgave er å bygge
opp et internasjonalt nettverk og på denne måten formidle informasjon om utvikling og
erfaringer fra andre land. I tillegg tar instituttet initiativ til, leder og gjennomfører forskningsprosjekter der en studerer grønne tak og deres rolle i byøkologien. Prosjektene blir vanligvis
gjennomført som et samarbeid mellom universitet eller høgskole og privat sektor.
I en av bygningene under Augustenborgs Botaniska Takträdgård har SGRA et informasjonssenter. Dette blir leid ut til konferanser og andre arrangementer innen fagfeltet
bærekraftig utvikling. Lokalene kan romme hundre deltakere og innholder en permanent
plakatutstilling og en del annet nyttig informasjonsmateriell. Hvert år siden 2000 har SGRA
delt ut en pris til det beste grønne tak-prosjektet i Skandinavia. Styret nominerer tre
kandidater, og en avstemning blant årsmøtets deltakere kårer vinneren. I 2008 gikk prisen
til gjenvinningssenteret Veolia Miljø på Haraldrud i Oslo. (Se artikkel side 9).
også flater dominert av svenske engvekster, forteller takgartneren. – På ett av de
semi-intensive arealene har vi hatt innslag
av villvin. Men dette fungerte så dårlig at
feltet ble ryddet denne våren. I stedet har
vi etablert et nytt felt der vi prøver ulike
typer prydgras. Slik sett er hagen hele
tiden i endring. Forsøksplantinger som ikke
fungerer, blir byttet ut med nye prøvefelt.
Den botaniske takhagen skal nettopp være
Eksempler på
forsøksrapporter
publisert av SGRI
Scandinavian Green Roof Institute har, i
samarbeid med forskningsmiljøer i
Malmö og omland, blant annet utgitt
følgende rapporter:
• Fågel- och insektsinventering av
Augustenborgsparken 2001 og 2002.
• Dagvatten i öppna strukturer.
• New approach to sustainable
stormwater planning.
• Green roofs’ effect on durability of roof
membranes.
• Skötsel av det öppna dagvatten­
systemet i Augustenborg.
• Do extensive green roofs reduce
noise?
et sted for prøving og feiling, slik at vi kan
formidle våre erfaringer til andre som er
opptatt av takhager, konkluderer Louise
Lundberg.
PROBST VM 204 ROBOTEC
VM 204 ROBOTEC er en allsidig
maskin som, i tillegg til å legge
belegningsstein, også egner
seg til å sette heller og kantstein.
Ta kontakt for demo!
Tlf
67 17 84 00
Faks 67 17 84 80
http://www.nom.no
7•09 • park & anlegg • 23