1. No category

LYSTERAPI – INFORMASJON/MANUAL
HVA ER LYSTERAPI:
Lysmangelen om høsten og vinteren forårsaker tretthet hos
10 – 20 %
av den voksne befolkningen, og over 3 % viser til og med
symptomer på depresjon. Hos de fleste mennesker forårsaker
den mørke årstiden en viss
grad av nedstemthet og trøtthet, som ofte varer i hele den
lange mørke høsten og vinteren igjennom. Forskerne kaller
dette fenomenet, som påvirker menneskets humør og sunnhet,
for mørketidsdepresjon. På engelsk kalles dette SAD: "Seasonal
Affective Disorder". Hvis symptomene er av mindre alvorlig grad
kalles dette for vintertretthet eller lysmangel, og oppstår på
grunn av mangel på dagslys. Undersøkelser viser at over 90 %
av spurte merket at høsten og vinteren var tyngre enn våren og
sommeren.
Vanlige symptomer på mørketidsdepresjon eller lysmangel er et økt behov for søvn,
unormal tretthet, vanskelig å våkne om morgenen, stressproblemer, irritasjon,
endringer i apetitten (f.eks. økt behov etter godteri) vektøkning,
konsentrasjonsproblemer, nedstemthet og lavere arbeidseffektivitet.
Mørketidsdepresjon eller sesongrelatert nedstemthet varer fra høsten til senvinteren. I
Skandinavia er symptomene verst under den mørke tiden, og kanskje før snøen ligger på
marken.
I de tilfeller depresjonssymptomene er kraftige og det ikke finnes noen klar sammenheng med
årstiden, bør man oppsøke lege. Symptomene kan skyldes andre årsaker en mangel på lys.
F.eks. ved for lav blodsukkerverdi, kan merkes omtrent på samme måte som
lysmangel. Visse medisiner kan også fremskynde overømfintlighet for lys, og da bør man
vente med lysterapi til man er medisinfri.
KAN HJELPE MOT:
benskjørhet/osteoporose
allergier
astma
premensteruelle plager (PMS)
revmatiske plager
søvnforstyrrelser
overvekt
lavt energinivå/utbrenthet
blodsirkulasjonen
kroppens sukkerbalanse
kolesterolnivået
søvnproblemer
økt prestasjonsnivå
reguleringen av melatonin og serotonin
sex-lysten
mangel på overskudd/tretthet
kraftige humørsvinginger
konsentrasjonsproblemer
skiftarbeidsyndrom
jet-lag
MULIG EFFEKT:
BEDRE BLODSIRKULASJON
BEDRE
SØVNKVALITET
ØKE PROD. D-VIT
EFFEKT AV LYSTERAPI
MINSKE ALLERGIPROBLEMER
MERE ENERGI
BEDRE HUMØR
PASSER IKKE FOR FOLK SOM HAR:
Lyset i seg selv er ikke skadelig. Har du imidlertid svært ømfintlige øyne kan det
sterke lyset forårsake irritasjon eller røde øyne. Enkelte øyesykdommer som for
eksempel grå stær og legemiddel som kan gjøre deg overfølsom for sterkt lys
passer ikke sammen med lysterapi.
BRUKSANVISNING:
Lysterapi ved mørketidsdepresjon!
Før denne informasjonen leses, må man være oppmerksom på at det er veldig
individuelt hvor lenge man skal bruke en lysterapilampe. Noen klarer seg kanskje med
20 minutter, mens andre trenger inntil en time. Det trenger heller ikke å være
negativt å benytte lyskilden over en lengre periode, da med lengre avstand fra
ansiktet.
Sanolux Helselampe avgir filtrert ultrafiolett lys fra det korte og mellombølgede UV området. Lyset har ingen bruningseffekt, ei heller skadelige stråler.
MULIGE BIVIRKNINGER(IKKE LANGVARIG)
Mulige bivirkninger
Lyset i seg selv er ikke skadelig. Har du imidlertid svært ømfintlige øyne kan det
sterke lyset forårsake irritasjon eller røde øyne. Enkelte øyesykdommer som for
eksempel grå stær og legemiddel som kan gjøre deg overfølsom for sterkt lys
passer ikke sammen med lysterapi.
GENERELT OM LYSTERAPI – RETNINGSLINJER:
Lysterapi for økt energi i vinterhalvåret.
Det blir stadig vanligere å anbefale lysterapi til mennesker som plages av den
såkalte SAD-effekten (Seasonal Affectiv Disorder) som har sammenheng med
dagslysets styrke gjennom de forskjellige årstidene. SAD-syndromet gir opphav
til symptomer som nedstemthet, depresjon, mangel på energi, nedsatt aktivitet,
morgentretthet, økt søvnbehov, sug etter søtsaker, sultfølelse og vektøkning,
hodepine og irritasjon.
Omkring 5 % av den voksne befolkningen i Norden lider av sterk mørkedepresjon
og ca. 25 % har svakere symptomer. Undersøkelser viser at nesten 90 % av disse
symptomene kan lindres og til og med forsvinne ved behandling med sterkt lys.
Lysstyrken bør være minst 2000 - 2500 lux mot øynene. Det kan høres mye ut,
men lysstyrken ute på dagtid er 25 ganger høyere!
Mer om vinterdepresjon
Det viktigste i lysterapien er at lyset er tilstrekkelig sterkt og at det uhindret
når øynene. Pinealkjertelen som ligger overfor midthjernen er en lysfølsom
kjertel. I den mørke årstiden produserer pinealkjertelen kroppens eget
sovemiddel hormonet melatonin. Når lysmengden øker utover dagen avtar
melatoninproduksjonen i pinealkjertelen . Lysterapi har også en avgiftende og
imunforsvarforhøyende effekt i kroppen og dermed øker også vitaliteten. Det
har ingen betydning om lyset er ekte sollys eller kunstig elektrisk lys. Bare
lysstyrken er avgjørende for pinealkjertelens funksjon. Til tross for at det
fremdeles er bekmørkt ute reduserer en halv times lysterapi pinealkjertelens
aktivitet. Effekten varer i ca. 8 timer, dvs. helt frem til kvelden.
Omtrent i midten av september passer det å starte med lysterapi. Det er
fordelaktig å fortsette til midten av mars, dvs. til det naturlige sollyset
begynner å virke en større del av døgnet. Dersom du nettopp har begynt med
lysterapi, vil det ta fra fire til åtte dager før du merker noen effekt.
Det er grått og mørkt nesten hele tiden både høst og vinter. Det er ikke mulig å
lagre lys i kroppen. Pinealkjertelen arbeider nesten uavbrutt i den mørke
årstiden. Lysterapien bør derfor foregå så regelmessig som mulig for at du skal
slippe å utvikle nye symptomer.
Lux (lysintensitet) og brukstid
Lysstyrken må/skal være mellom 2 500 lux og 10 000 lux, alt etter avstanden
fra lyskilden til øynene. Det daglige behovet for behandling/bruk er meget
individuelt fra individ til individ. Ettersom mange av brukerne "kun" ønsker å
motvirke vintertretthet og ikke tilhører kategorien vinterdepressive
(mørketidsdeprimert), vil de fleste klare seg med ca ½ 1 time daglig med 2 500
lux. Allerede med denne korte daglige behandlingen, vil mange "vintertrøtte"
kunne føle en forbedring i deres velbefinnende. Det er ikke nødvendig å
komprimere lysbruken, og det er naturlig å bruke riktig lys hele dagen.
I alvorlige tilfeller av vinterdepresjon er behovet for lysbehandling større. I
disse tilfellene vil det ofte bli anbefalt å bruke 10 000 lux, dette med hensynet
til å redusere den daglige behandlingstiden til ca ½ time. Mange forsøkspersoner
har da også gitt til kjenne at 2500 lux virker mer behagelig å bruke en den høye
styrke på 10 000 lux. Dette vil si at den eneste forskjellen på bruk av 10 000 lux
og 2500 lux ved lysterapi, er utelukkende lengden på den daglige
behandlingstiden.
75 % av personene som lider av mørketidsdepresjon/lysmangel merker bedring
med dagslyslamper. Lysbehandlingen skjer vanligvis om morgenen, eller så tidlig
på dagen som mulig, i om lag en halv time. Det er populært å kjøpe sin egen
lysterapilampe, da det gjør det enklere å arbeide i lyset i mer enn en halvtime.
Forskningen viser at behandlingen med hvitt lys er mest effektivt når lyset
treffer øynene. Man skal ikke se direkte på lyskilden, og man skal holde
øynene oppe. Lyset påvirker via øynene Konglekjertelen som finnes i
lillehjernen. Konglekjertelen produserer under døgnets mørke timer
søvnhormonet melatonin, kroppens egen sovemedisin. Når lyset øker avtar
produksjonen av søvnhormon.
Personlig lysterapi
Lysterapi tidlig om morgenen er mest effektivt for personer som har en normal
døgnrytme. Man kjøper en egen lysterapilampe som man plasseres på bordet eller
henges på veggen. Da kan man f.eks. spise frokost eller lese avisen mens ansiktet
bader i lys.
Mange kontorer har etter hvert byttet ut de vanlige skrivebordslampene mot en
Solstråle E Skrivebordsmodell. Personalet kan da begynne dagen med å behandle
seg selv med lysterapi i en halv til en time samtidig som de arbeider. Det blir
også mer vanlig at det finnes en lysterapilampe i taket eller på veggen i
pauserommet.
Lysterapi gies under den tiden i året når det er mørkt, men man kan begynne
tidligere i forebyggende henseende. Mange lysterapilamper fungerer som vanlig
belysningsarmaturer året rundt, og gir samtidig preventiv behandling uten at
man merker det.
Lysterapi og skiftarbeid
Det er også mulig å forskyve døgnrytmen fremover eller bakover, dvs. påvirke
tilstanden av søvn og våken, med hjelp av lysterapilamper. Om f.eks. personer
som arbeider skift behandles med lysterapi i en halv til en time på kvelden før
skiftet starter, kan dette forskyve trettheten til morgentimene og slippe
døsigheten de bruker å kjenne mot slutten av natten. Om lysbehandlingen skjer
på morgenen, er man i stedet mindre trett om dagen. Dyno Nobel i Sverige har
gode erfaringer med dette.