Nanoteknologi og arbeidsmiljø - Informasjon om
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 608 Nanoteknologi og arbeidsmiljø Informasjon om regelverk for nanomaterialer Foto forside: colourbox.com Utgitt mai 2012 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen 7468 Trondheim 2 Innledning Hensikten med denne veiledningen er å gi en oversikt over arbeidsmiljøregelverket som gjelder for nanoteknologisk arbeid. Her finner du også informasjon om helsefare ved nanomaterialer og nanopartikler på arbeidsplassen, og om hvordan arbeidsgiver kan oppfylle sine plikter med tanke på risikovurdering, måling, vernetiltak og informasjon til arbeidstakere. 3 Innhold Nanoteknologi i Norge i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Nanoteknologi i arbeidsmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Potensielle helsefarer ved eksponering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Nanomaterialer på arbeidsplasser i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Regelverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Internkontrollforskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kjemikalieforskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Stoffkartotekforskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Merkeforskriften/CLP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 REACH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Risikovurdering, måling og vernetiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Måling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Vernetiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Hindre eksponering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Substitusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Utstyr og arbeidsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Personlig verneutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Register og helseundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 EU-kommisjonens definisjon av nanomaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Mer informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4 Nanoteknologi i Norge i dag I løpet av de siste årene har den nanoteknologiske utviklingen gått meget raskt også i Norge. Denne teknologien er likevel i mindre grad etablert i Norge enn i land som USA, Canada, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Mange ulike produkter som inneholder nanomaterialer er allerede kommet på markedet. Dette inkluderer produkter som klær og tekstiler (ulltøy, sko, sport- og fritidsklær), kosmetikk (maskara, hud- og solkrem), hygieneartikler (plaster, tannbørster, smokker), sportsutstyr (ski, støvler, skismøring), vask og overflatemidler (bilpleie- og vaskemidler, spray for impregnering av ytterklær, produkter til behandling av glass, fliser, rustfritt stål og andre overflater). I tillegg er det forholdsvis stor aktivitet innen forskningsmiljøene for å utvikle nye nanomaterialer og nanoprodukter, og det importeres også en rekke produkter bestående av nanomaterialer til Norge. Begreper Nanometer (nm) = en milliarddels meter Nanoskala – størrelser mindre enn 100 nm Nanoobjekt – et materiale med en, to, eller tre dimensjoner i størrelses området 1-100 nm Nanomaterialer – defineres ut ifra enkeltbestanddelenes størrelse, hvor minst en dimensjon må være i størrelsesområdet 1–100 nm. Antall dimensjoner definerer nanomaterialers fysiske former: filmer (1 dimensjon), fiber og rør (2 dimensjoner) og partikler (3 dimensjoner). Nanoteknologi – en teknologi for å framstille og manipulere materialer på atom- og molekylnivå ved å kontrollere form og størrelse på nanoskala. Nanoteknologi gjør det mulig å framstille nye materialer med nye egen skaper, såkalte nanomaterialer. Kunnskap om eksponering på arbeid kan være relevant for industriarbeidere, laboratoriemedarbeidere, studenter og stipendiater som fremstiller nanomaterialer, og for bilmekanikere som bruker poleringsmiddel med nanomaterialer. Det er derfor viktig at arbeidsgivere og arbeidstakere i norsk arbeidsliv, inkludert forsknings 5 miljøene som arbeider med nanoteknologi, har informasjon om gjeldende regelverk på dette området. Det er viktig å være oppdatert på kunnskap om helse- og arbeidsmiljømessige konsekvenser som følge av arbeid med nanomaterialer, og få formidlet denne kunnskapen. Det er størst fare for eksponeringen for slike små partikler i arbeidsmiljøet. Eksponering gjennom arbeidsluften avhenger særlig av ulike fysiske egenskaper ved det konkrete nanomaterialet, og opptaket i kroppen bestemmes blant annet av opptaksvei. I arbeidslivet er innånding den viktigste opptaksveien. Opptak via mage- tarmsystemet betyr mindre og gjennom huden enda mindre. Nanoteknologi gir muligheter for økt vekst i Norge og forventningene er store til at nanoteknologi kan løse energi-, miljø- og helseutfordringene i samfunnet. Utviklingen på området må skje innenfor etiske, rettslige og samfunnsmessige forsvarlige rammer. Nytte- og risikoaspektene ved utvikling og bruk av nanoteknologi må derfor sees i sammenheng med helse- og arbeidsmiljøutfordringer knyttet til nanomaterialer. Nanoteknologi i arbeidsmiljøet Som et ledd i kunnskapsinnhentingen på området nanoteknologi følger arbeidsmiljømyndighetene spesielt med på teknologiutvikling som har betydning for risikoforhold i arbeidslivet. I 2009 ble Faggruppe for overvåking av arbeidshelse relaterte aspekter ved nanoteknologi (Nanogruppen) etablert som et samarbeid mellom Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeidstilsynet og Produktregisteret, og ledet av STAMI. LO og Norsk Industri deltar i en referansegruppe til Nanogruppen. Nanogruppen innhentet i 2010 oppdatert informasjon på mulige helseeffekter av nanomaterialer på arbeidstakere.1 En prosjektgruppe bestående av partene i arbeidslivet, STAMI, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif ) og ledet av Arbeidstilsynet jobbet i 2009-2010 med å skaffe oversikt over hvilke miljøer som arbeider innen feltet nanoteknologi, hvem som arbeider der og hvilke nanomaterialer de kommer i kontakt med. Prosjektet utarbeidet også en oversikt over produksjon, import og bruk av stoffer og produkter hvor nanomaterialer inngår. Partene i arbeidslivet deltok i prosjektgruppen som i 2010 ga ut rapporten Kartlegging av omfanget av produksjon, import og bruk av nanoteknologiske produkter i Norge.2 Data fra denne kartleggingen gir også en viktig oversikt over hvilke nanomaterialer og nanopartikler som er i bruk, hvem som arbeider med disse materialene og hvilke mengder de kommer i kontakt med. 6 Potensielle helsefarer ved eksponering Per i dag er det ikke nok kunnskap Potensielle helsefarer om helse- og arbeidsmiljøeffekter • Luftveislidelser av fabrikkerte nanomaterialer. Det • Sykdommer i sentralnervesystemet er ennå ikke publisert nyere studier • Hjerte-karsykdommer som viser negative helseeffekter • Kreft av nanomaterialer hos eksponerte • Negative effekter på immunsystemet personer. Frie nanopartikler er små, • Forplantningsskader mobile og har stort overflateareal. På grunn av dette kan de reagere med andre stoffer og slik forårsake ukjente effekter på helsen. I arbeidslivet er negative helseeffekter som følge av innånding av nanopartikler den potensielt største helserisikoen. Arbeidstakere kan bli eksponert for nanopartikler ved inhalasjon eller ved at skadet hud kommer i kontakt med nanomaterialer eller nanopartikler. Eksponering for nanomaterialer og nanopartikler kan skje i ulike arbeidsmiljøsammenhenger hvor arbeidstakere fremstiller, bruker, importerer eller bearbeider nanomaterialer. Selv om et felles kjennetegn på nanopartikler er den enormt store overflaten i forhold til masse, er ikke alle typer like farlige. Flere typer har likevel vist seg å være svært aktive i celletester og dyreforsøk, og derfor mistenker man dem for å kunne føre til negative påvirkninger på vår helse. Etter det man vet fra dyreforsøk i dag er det dessuten særlig grunn til å være oppmerksom på risiko knyttet til luftbårne nanopartikler. Nanopartikler er små og kan inhaleres dypt i lungene. Hos forsøksdyr er det påvist skader ikke bare i lunger, men også i andre organer. Eksperimentelle studier viser at nanopartikler i hovedsak forblir i lungene etter innånding, men særlig de minste nanopartiklene kan via ulike mekanismer trenge gjennom cellemembraner og komme over i blod- og lymfeårer. Deretter kan de bli transportert til andre organer som hjerte-karsystemet, mage-tarmsystemet, sentralnervesystemet og forplantningsorganer. Mange ulike nanopartikler danner reaktive oksygenradikaler når de kommer i kontakt med celler og vev i kroppen. I hvilken grad nanopartikler absorberes avhenger av partiklenes egenskaper. Det er forskjeller i partiklenes størrelse, form, ladning, fysiske egenskaper, kjemisk sammensetning og overflate som påvirker i hvilken grad nanopartiklene absorberes og transporteres til organer i kroppen. Nanopartikler kan absorberes via luktenerven til hjernen og nanopartikler kan trenge dypt inn i huden og føre til lokale skadevirkninger, men det er fortsatt usikkert om de passerer huden. Noen typer nanopartikler absorberes 7 også via tarmsystemet. Effekten på helsa varierer, men absorpsjon av nanopartikler kan gi celleskade, betennelsesreaksjoner og svulstdannelser. Karbonnanorør er blant de nanomaterialene som har et betydelig kommersielt potensial. De er også mest undersøkt med hensyn til skadevirkninger i biologiske testsystemer. Likevel har heller ikke karbonnanorør hittil blitt satt i sammenheng med mulige helseskader hos eksponerte arbeidstakere. Det utelukker ikke at eks ponerte personer kan bli syke, fordi det så langt har vært en relativ kort observasjonstid av yrkeseksponerte og det er for dårlig kunnskap om eksponeringsgraden. Karbonnanorør mistenkes å kunne gi tilsvarende skadevirkninger som asbest.3, 4 Eksempler på nanomaterialer som kan gi potensielle helsefarer Karbonnanorør – forsøksdyr (mus, rotter) eksponert for lange (>10-20 μm) karbonnanorør kan utvikle lokale svulster og forstadier til svulster. Kortere karbonnanorør har derimot ikke vist slik effekt. Karbonnanorør har stor overflate i forhold til masse som gir økt reaktivitet, og karbonnanorør har vist evne til å danne reaktive oksygenforbindelser (ROS) som kan skade levende materiale. Titandioksid (TiO2) – inhalasjonsstudier hos dyr viser kreftdannelse i større grad enn mikroskalert titandioksid (pigmentstøv). Ingen sikker tilsvarende kreftfremkallende virkning er påvist hos eksponerte mennesker, men forsiktighet tilrådes. Amorft silisiumdioksid (SiO2) – kan føre til betennelsesreaksjoner i lunger hos forsøksdyr. Ikke tilstrekkelig data for å kunne vurdere hvorvidt det har kreftfremkallende egenskaper hos forsøksdyr eller mennesker. Et annet nanomateriale i pulverform som brukes til ulike formål i Norge er titan dioksid (TiO2). Helserisikoen hos mennesker er uavklart selv om inhalasjons studier hos dyr viser at nanoskalert titandioksid er mer biologisk aktivt enn mikro skalert titandioksid på grunn av mindre partikler og større overflateareal, noe som kan forårsake kreft.5, 6 Verdens helseorganisasjons senter for kreftforsking* har klassifisert titandioksidstøv ved inhalasjon som karsinogen gruppe 2B.7 * International Agency for Research on Cancer (IARC) 8 Nanomaterialer på arbeidsplasser i Norge Det finnes ingen fullstendig oversikt over eksponeringsgraden i Norge eller over virksomheter og ansatte som arbeider med nanomaterialer. Produktregisteret8 har en frivillig registrering av nanoprodukter, men antallet registrerte produkter er lavt sammenliknet med for eksempel USA. Det er også behov for oppdaterte oversikter over virksomheter som driver med produksjon, import, bearbeiding, bruk eller avfallshåndtering av stoffer og produkter med nanomaterialer, hvem som arbeider i disse virksomhetene og hvilke nanomaterialer de kommer i kontakt med. Forebyggende tiltak og sikker håndtering av nanomaterialer er avhengig av slik informasjon. Den foreløpige kartleggingen av nanomaterialer og nanoprodukter2 har vist omfanget av nanomaterialer i norske virksomheter. Kartleggingen viste at forsk nings- og utviklingsvirksomheter dominerte når det gjaldt bruk av nanomaterialer. Det var kun noen få rene produksjonsbedrifter. Det kom også fram at bilpleie midler med nanomaterialer ble brukt i bilverksteder. Undersøkelsen viste at ca. 575 arbeidstakere kunne være eksponert for nanomaterialer og nanopartikler (hovedsakelig i pulverform). Det er grunn til å anta at det faktiske tallet over eksponerte arbeidstakere er større og at langt flere vil bli eksponert i fremtiden. 9 Regelverk Arbeidsgiver er ansvarlig for at Regelverk arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og • arbeidsmiljøloven skal sikre at arbeidstakere ikke blir • internkontrollforskriften påført helseskader ved fremstilling • kjemikalieforskriften og arbeid med produkter som inn• stoffkartotekforskriften holder nanomaterialer. • merkeforskriften/CLP Arbeidsmiljøloven regulerer • REACH pliktene arbeidsgiver har for å sikre et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, herunder sikker håndtering av kjemikalier. Nanomaterialer omfattes av regelverket på kjemikalieområdet siden nanomaterialer er kjemiske stoffer eller produkter. Det er i dag ingen spesifikk regulering av nanomaterialer verken i Norge eller EU, men flere av forskriftene til arbeidsmiljøloven gjelder ved bruk av nanomaterialer: internkontrollforskriften, kjemikalieforskriften, stoffkartotekforskriften og merkeforskriften. Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge, risikovurdere, utarbeide planer og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid etter arbeidsmiljøloven § 3-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet er gitt i § 4-1. Arbeidsmiljøet i en virksomhet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Det følger av § 4-5 fjerde ledd at virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier. Det sies ikke noe om spesielle typer kjemi kalier utover at de som er giftige skal behandles særskilt. Videre er det i § 5-4 første ledd et spesielt ansvar til produsenter og importører om blant annet og skaffe til veie opplysninger om kjemikaliets eller materialets sammensetning og egenskaper. 10 Internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter kommer til anvendelse for nanomaterialer. Forskriften § 5 andre ledd pkt. 6 pålegger arbeidsgiver å kunne dokumentere skriftlig at det er foretatt en kartlegging av farer i virksomheten. Internkontrollforskriften gjelder for all risiko i virksomheten som skal kartlegges for deretter å planlegge å prioritere tiltak for å eliminere eller redusere risikoen. Kjemikalieforskriften Kjemikalieforskriften skal sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå på grunn av eksponering for kjemikalier i virksomheten. Forskriften gjelder i alle situasjoner hvor en arbeidstaker kan bli eksponert for kjemikalier, både regelmessig og sporadisk. Definisjon av kjemikalier i kjemikalieforskriften er meget vid, og omfatter også nanomaterialer, jf. § 4 i kjemikaliforskriften. Det følger av § 6 at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse, også når det er nanomaterialer i arbeidsmiljøet. Stoffkartotekforskriften Nanomaterialer som sorterer inn under kategorien helsefarlige kjemikalier reguleres av stoffkartotekforskriften § 5 gruppe 2. Arbeidsgiver skal utarbeide informasjonsblad inneholdende blant annet opplysninger om stoffnavn, sammensetning, fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, risikomomenter og forebyggende vernetiltak. Merkeforskriften/CLP Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (merkeforskriften) blir erstattet av CLP (Classification, Labelling and Packaging) som er de nye reglene for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger i EU. Nano materialer som oppfyller kriteriet for klassifisering som farlig i CLP må klassifiseres og merkes. CLP vil gradvis fase ut merkeforskriften, og CLP og merkeforskriften vil gjelde parallelt fram til 1. juni 2015.9 11 REACH REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals) er EUs kjemikalielovgivning. REACH-forordningen10 er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensninger av kjemikalier av 30. mai 200811. Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og miljø. REACH skal sikre at informasjon om k jemiske stoffers helse- og miljøskadelige egenskaper er lett tilgjengelig for myndigheter og publikum. Regelverket krever at den som produserer, importerer distribuerer kjemikalier har ansvar for både kunnskap, dokumentasjon og vurdering av sikkerheten ved bruk av kjemikaliene.12 Kravene til sikkerhetsdatablad (tidligere HMS-datablad13) i REACH er nært knyttet opp mot reglene for klassifisering og merking av kjemikalier i CLP. Det skal utarbeides sikkerhetsdatablad for alle klassifiserte stoffer og stoffblandinger. For å tydeliggjøre at nanomaterialer er omfattet av REACH er det fra 1. desember 2011 kommet krav om at sikkerhetsdatabladet skal inneholde informasjon om stoffets overflateareal, størrelsesfordeling og overflatekjemi. 12 Risikovurdering, måling og vernetiltak Arbeidsgiver skal gjennomføre risikovurdering ved å kartlegge og dokumentere forekomsten av nanomaterialer i arbeidsmiljøet, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet ved disse. Håndtering av risiko forutsetter at arbeidsgiver og arbeidstaker har kunnskap om nanoteknologi. Arbeidsgiver må også vite hvordan arbeidstakeren eventuelt bør beskytte seg, det vil si at hun må kunne bruke kunnskapen om nanoteknologi til å innføre hensiktsmessige vernetiltak. Arbeidsgivere har plikt til å sikre arbeidstakerne mot å bli påført helseskade ved fremstilling og arbeid med produkter som inneholder nanomaterialer og nano partikler. Nanomaterialer kan behandles teknisk og kjemisk på ulike måter for å få fram nye ønskede egenskaper. De ønskede tekniske egenskapene kan på den annen side være uønsket fra et arbeidsmiljø- og helsesynspunkt. Arbeidsgivere må derfor gjennomføre en grundig vurdering av helserisikoen, og sørge for at arbeidstakerne ikke blir direkte eksponert for nanomaterialer. Dersom eventuell risiko for helse er kjent, skal produsenter og importører dokumentere dette. Arbeidsgiveren skal utføre risikovurdering blant annet på grunnlag av en slik dokumentasjon. Arbeidsgiver skal informere om eventuell risiko og sikkerhetstiltak til alle ledd i produksjonskjeden, slik at alle som kommer i kontakt med materialene får informasjon om egenskapene til stoffene og hvilken virkning stoffene har for helsa. Konkrete forebyggende tiltak vil være som ved annen kjemisk arbeidsmiljøbelastning: sørg for at arbeidstakerne ikke kommer i direkte kontakt med det mulig skadelige materialet. Sentrale spørsmål ved risikovurdering: • Hvilke nanomaterialer finnes i arbeidsmiljøet? • Vil nanomaterialer bli brukt i et betydelig omfang? • Vil nanomaterialer bli frigjort til omgivelser under ulike stadier i livsløpet? • Vil frigjorte nanomaterialer være stabile mot nedbrytning i miljø og i menneskekroppen? • Kan nanomaterialet tas opp i organismen via næring, hud eller luftveier? • Hvordan vil nanomaterialet spres og opptre i kroppen? • Kan nanomaterialet skade celler, celleprosesser, vev og organer? 13 Måling Som en del av risikovurderingen er arbeidsgiver pålagt å måle luftforurensning i arbeidslokalet/arbeidsmiljøet hvis arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå. Personbårne måleapparater som måler nanopartikler i pustesonen er ennå ikke kommet på markedet, slik at det i dag kun finnes stasjonære partikkeltellere. De mest kjente metodene for måling av nanopartikler i yrkesmessig sammenheng er CPC (Condensated Particle Counter) for å telle antall partikler, SMPS (Scanning Mobility Particle Sizer) til å bestemme antall partikler og størrelsesfordeling og ELP (Electrical Low Pressure Impactor) til å måle både størrelsesfordeling og antall partikler per volum, og til å beregne overflateareal. I tillegg til disse metodene kan man også bruke elektron mikroskopiering i forbindelse med nanopartikkelmålinger. Med støtte fra partene anmodet Arbeidstilsynet i 2009 Nordisk ekspertgruppe for utarbeidelse av kriteriedokumentasjon om å vurdere det vitenskapelige grunn laget for å sette en administrativ norm for karbonnanorør og nanopartikler av titandioksid. Bakgrunnen var internasjonal toksikologikunnskap fra National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH).14 Anmodningen fikk tilslutning fra de andre nordiske landene, og arbeidet med kriteriedokumentene pågår. I påvente av helsebaserte grenseverdier for nanomaterialer anbefaler forsknings institusjonen IVAM15 referanseverdier som definerer maksimalt nivå for konsentrasjoner (antall partikler/cm3) av nanomaterialer i arbeidsatmosfæren. Vernetiltak Hindre eksponering Vernetiltak som hindrer all eksponering av arbeidstakerne for nanomaterialer og nanopartikler er utfordrende, like utfordrende som for andre kjemikalier. Men det er spesielt viktig å minimere eksponeringen for nanopartikler siden de er så små at det er svært krevende å hindre all eksponering via for eksempel luftveier. Dette kan gjøres både ved å redusere risiko for eksponering, antall eksponerte arbeidstakere og konsentrasjonen av nanopartikler ved bruk av separate arbeidsområder, utstyr og lukkede beholdere for lagring av nanomaterialer, både suspendert i løsning og som frie nanopartikler. Substitusjon Som for andre kjemikalier gjelder substitusjonsprinsippet også for nanomaterialer. Det vil si at man skal vurdere å bruke stoffer som er forbundet med lavere risiko. 14 Nanopartikler i pulverform kan vurderes erstattet av nanopartikler i bundet form (dispersjon, pastaer, granulater, forbindelser etc.). Utstyr og arbeidsområder Man bør vurdere hvilket utstyr som gir lavest risiko for eksponering, eksempelvis separate arbeidsområder og lukkede systemer og rengjøring av avtrekksluft ved bruk av HEPA (High-Efficiency Particulate Air)-filtre. Dersom det dannes støv og aerosoler, bør det fjernes ved kilden med støvsuger som har HEPA-filter. Støv som er lagt seg, kan enten fjernes med støvsuging eller våt klut. Personlig verneutstyr Vanlig personlig verneutstyr16, 17 som laboratoriefrakk og briller er en selvfølge ved arbeid med nanomaterialer og nanoprodukter. Videre er det behov for å bruke hansker, helst to lag, og det anbefales at hud tildekkes ved å dra hansken over ermet på laboratoriefrakken. Det er hensiktsmessig at laboratoriefrakken har hette, og at den ikke er vevd. Ved fare for eksponering for nanomaterialer i pulverform bruk åndedrettsvern med minimum filtertype P3 (FFP-masker18), men helst med HEPA-filtre som sørger for et høyere beskyttelsesnivå. Personlig verneutstyr • Bruk alltid laboratoriefrakk (ikke vevd), vernebriller og hansker – to lag • Unngå kontakt med hud – dra hanske over ermet på laboratoriefrakken • Ved fare for innånding bruk P3-maske, eller maske med HEPA-filter Register og helseundersøkelse Arbeidsgiver skal tilegne seg oppdatert kunnskap om mulig helserisiko for nano materialet som produseres, bearbeides og brukes, samt ha oversikt over om hvor mye og hvordan ansatte kan bli eksponert for nanomaterialet. Der det er betydelig vitenskapelig usikkerhet om risiko, og alvorlige og betydelige negative konsekvenser for helse og arbeidsmiljø fryktes, kan det bli nødvendig å forebygge skadevirkninger. Ut ifra et «føre-var»-prinsipp bør arbeidsgiver vurdere et register over arbeidstakere som arbeider med nanomaterialer hvor det er vist fare for helseskade. I så fall bør arbeidsgiver vurdere om arbeidstaker skal gjennomgå egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for potensielle helseskadelige nanomaterialer. 15 EU-kommisjonens definisjon av nanomaterialer Det pågår en bred diskusjon i EU19 om regulering av nanomaterialer, og det er mye fokus på risikobildet i land som Frankrike, Storbritannia, Belgia og Tyskland. Frankrike og Storbritannia vurderer nasjonale obligatoriske registreringsordninger. En forutsetning for godt regelverk er entydige definisjoner. EU-kommisjonens definisjon av nanomaterialer av 18. oktober 201120 og prosjekter for implementering av REACH, vil også påvirke norsk regelverk.* EU-definisjonen av nanomaterialer er primært basert på partiklenes antall, størrelse og stor samlet overflate i forhold til vekt, i tillegg til flere kjemiske egenskaper og partiklenes overflatekjemi. Definisjonen har betydning for risikovurdering da den gir et felles grunnlag for å kunne identifisere nanopartikler. EU-kommisjonen har vært opptatt av å vise hvordan man kan tilpasse praksis, regler og veiledninger under gjeldende regler for å adressere helse- og miljørisiko fra nanomaterialer21. Sammen med industrien har EU-kommisjonen pekt på at nanoformen bør registreres sammen med bulk formen av stoffene. * Nanogruppen og en egen arbeidsgruppe i Arbeidstilsynet arbeider kontinuerlig med en gjennomgang av eksisterende lover og forskrifter som er relevante på området nanoteknologi/ nanomaterialer, og eksponeringer som gjelder for norsk arbeidsliv i dag, samt betydningen av kjemikalieforordningen REACH for dette regelverket. 16 Nanomaterialer EU-kommisjonens definisjon20: 2. «Nanomaterial» means a natural, incidental or manufactured material containing particles, in an unbound state or as an aggregate or as an agglomerate and where, for 50 % or more of the particles in the number size distribution, one or more external dimensions is in the size range 1 nm - 100 nm. In specific cases and where warranted by concerns for the environment, health, safety or competitiveness the number size distribution threshold of 50 % may be replaced by a threshold between 1 and 50 %. 3. By derogation from point 2, fullerenes, graphene flakes and single wall carbon nanotubes with one or more external dimensions below 1 nm should be considered as nanomaterials. 4. For the purposes of point (2), «particle», «agglomerate» and «aggregate» are defined as follows: (a) «Particle» means a minute piece of matter with defined physical boundaries; (b) «Agglomerate» means a collection of weakly bound particles or aggregates where the resulting external surface area is similar to the sum of the surface areas of the individual components; (c) «Aggregate» means a particle comprising of strongly bound or fused particles. 17 Mer informasjon • Arbeidstilsynet har en egen faktaside om nanoteknologi: www.arbeidstilsynet.no/nano Her finner du oppdatert informasjon om internasjonalt og nasjonalt arbeid om nanoteknologi og arbeidsmiljø. • Klima- og forurensingsdirektoratets temaside om REACH http://www.klif.no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalieregelverket-REACH/ • Klima- og forurensingsdirektoratets temaside om CLP http://www.klif.no/Tema/Kjemikalier/Klassifisering-og-merking-av-kjemikalier-CLP/ • Statens arbeidsmiljøinstitutt: Nanomaterialer i arbeidsmiljøet http://www.stami.no/nanomaterialer-i-arbeidsmiljoet 18 Referanser 1 Nanogruppens rapport: STAMI-rapport nr. 5, 2011, ISSN nr. 1502-0932: http://www.stami.no/nanomaterialer-i-arbeidsmiljoet. 2 Prosjektrapporten er tilgjengelig på Arbeidstilsynets sider: http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=221217. 3 Ryman-Rasmussen J.P., Cesta M.F., Brody A.R., Shipley-Phillips J.K., Everitt J.I., Tewksbury E.W., Moss O.R., Wong B.A., Dodd D.E., Andersen M.E., Bonner J.C., Inhaled carbon nanotubes reach the subpleural tissue in mice, Nat Nanotechnol, 2009, 4:7479. 4 Porter D.W., Hubbs A.F., Mercer R.R., Wu N., Wolfarth M.G., Sriram K., Leonard S., Battelli L., Schwegler-Berry D., Friend S., Andrew M., Chen B.T., Tsuruoka S., Endo M., Castranova V., Mouse pulmonary dose- and time course-responses induced exposure to multi-walled carbon nanotubes, Toxi cology, 2010, 269:136–147). 5 http://www.cdc.gov/niosh/docs/2011-160/pdfs/2011-160.pdf, og referanser i dokumentet. 6 NIOSH 2010, http://www.cdc.gov/niosh/docket/review/docket161A/pdfs/ carbonNanotubeCIB_PublicReviewOfDraft.pdf 7http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol93/mono93.pdf 8 Produktregisterets nettsider: http://www.klif.no/produktregisteret. 9http://www.klif.no/no/Tema/Kjemikalier/ Klassifisering-og-merking-av-kjemikalier-CLP/ 10http://www.lovdata.no/for/grafikk/32006r1907.pdf. 11http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20080530-0516.html#map0. 12http://www.klif.no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalieregelverket-REACH/. 13Arbeidstilsynets faktaside: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78181. 14http://www.cdc.gov/niosh/docs/2009-125/pdfs/2009-125.pdf. 15IVAM Research and Consultancy on Sustainability. 16Guidance working safely with nanomaterials and nanoproducts, The guide for employers and employees, http://www.ivam.uva.nl/index.php?id=356&L=1, IVAM Research and Consultancy on Sustainability. 17NIOSH, http://www.cdc.gov/niosh/docs/2009-125/. 18Arbeidstilsynets orientering om åndedrettsvern, best.nr. 539. 19 19www.observatorynano.eu, Developments in nanotechnologies regulation and standards 2010, link til rapport på denne siden: http://www.observatorynano.eu/project/catalogue/5/ 20http://ec.europa.eu/environment/chemicals/nanotech/ 21Nanomaterialer er også definert som en «emerging policy issue» under den globale kjemikaliestrategien SAICM. 20 Notater: 21 Notater: 22 Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste Fagfolk svarer på spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeids plassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, røyking på arbeidsplassen og mye annet. Besøk våre nettsider Her kan du • finne alle lover og forskrifter vi forvalter • laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell • finne svar på vanlige spørsmål om arbeidsmiljø og HMS • bestille publikasjoner og skjema • lese om kampanjer og artikler om arbeidsmiljø • se statistikk, pressemeldinger m.m. Du kan også abonnere på nyheter. Da får du informasjon om regelverk og annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø rett til din egen e-postkasse. Abonner på vårt fagblad Arbeidervern Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljøet, om psykososiale forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer og reportasjer. De faste spaltene «Arbeid og helse», «Forskning» og «Jus» tar opp nyttig og populært stoff fra arbeidslivet. – Troverdig, interessant og viktig, sier våre lesere om bladet i en leser undersøkelse utført av MMI. Bladet kommer ut 6 ganger i året. Telefon 815 48 222 www.arbeidstilsynet.no 23 Publikasjonene bestilles hos: Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Ordretelefon: 23 32 76 61 Ordrefaks: 23 32 76 98 Sentralbord: 22 03 43 00 E-post: [email protected] Østfold Trykkeri AS – 1000 – 5.2012 Miljømerket 241-796 Trykksak Publikasjonene kan også bestilles over Internett: www.gyldendal.no/arbeidsliv eller www.arbeidstilsynet.no
© Copyright 2024