LES HVA SOM SKJER I MELØY
LES HVA SOM SKJER I MELØY Fyldig kalender side 30 og 31 Februar 2011 Dønn ærlig ungdom Både lærere og andre meløyfjerdinger vil få gjennomgå når denne gjengen inviterer til russerevy. Torsdag 3. februar 2011 Foto: Jonas Bjørkli FEBRUAR 2011 2 mitt BLINKSKUDD Bli med i Mitt Meløys fotokonkurranse! Hver måned vil Mitt Meløy kåre Mitt Blinkskudd. For å kunne gjøre det er vi avhengig av ditt bidrag. Vinnerbildet vil bli publisert på denne plass i hver utgave av magasinet. Så ta fram kamera og legg bildene dine inn på Mitt Meløys nettside http://mittmeloy.origo.no. Alle bildene som er lagt inn i løpet av måneden er med i kåringen av Mitt Blinkskudd. Vinner i januar er: Åse Haraldsen Tema for denne månedens fotokonkurranse er: Mot lysere tider. Premie: To valgfrie billetter til Sommerdagan i Meløy Trivselen må økes Som tema i denne månedens Mitt Meløy har vi valgt den tøffe skolehverdagen som mange må gjennom. En undersøkelse fra Fylkesmannen i Nordland viser problemer med det psykososiale miljøet ved skoler i Meløy, og vi ønsket å ta dette ned på et forståelig nivå. Derfor har vi pratet med elever ved Ørnes skole. De forteller om forskjellsbehandling og krenkelser. I skoleverket har man, heldigvis, med mennesker å gjøre. Det er dermed naturlig at situasjoner blir oppfattet ulikt. Det er likevel ikke akseptabelt at elevene må finne seg i å bli hakket på, eller å ikke møte forståelse. Her må det tas en del grep for å bedre trivselen. Det er skoleplikt i Norge, og følgelig bør man bestrebe seg på å gjøre skolen til et sted for læring og trivsel. Ikke et sted for frykt. Det som er viktig å understreke er at dette ikke bare handler om Ørnes skole. Sannsynligvis ville vi fått mange av de samme svarene uansett hvilke skoler vi hadde henvendt oss til i det ganske land. I en periode var de såkalte antimobbeprogrammene svært populære. Ulike måter å hindre mobbing på kom seilende, med «Olweus» og «Zero» i spissen. Effekten av disse har tidvis vært gode i form av tall og statistikker, men hvor mye elevene egentlig merker i det daglige kan man nok sette spørsmålstegn ved. Mobbing skal man selvsagt ta på alvor, men en må nok også se bredere på det. Lærere som roper eller som krever snorrette pulter er kanskje ikke løsningen for å få en rolig og fin skolehverdag? Det vil nok vise seg vanskelig å finne en fasit på godt skolemiljø. Men første bud må være at lærerne setter seg sammen for å finne ut hvordan de vil ha det. Selvfølgelig sammen med elevene. Nå har Ørnes skole utviklet en plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø. Så får vi bare håpe at den sikrer en lettere og tryggere skolehverdag på Ørnes skole, og for resten av skolene i kommunen. Det var den «harde» delen av månedens Mitt Meløy. Mye triveligere er det å se at revymiljøet gror, både blant russen på videregående skole og blant barna i Ørnesrevyens barnerevy. Nordnorsk revyfestival er uten tvil en inspirasjonskilde til det videre arbeidet. Dersom en god latter forlenger livet, vil vi nok leve lenge i revykommunen Meløy. ... så får vi bare håpe ingen blir krenket av ungdommenes revy. Litt gøy må man jo få lov å ha det. Jonas Bjørkli, Artig med snømann. Foto: Åse Haraldsen Ansvarlig redaktør: Jan-Eirik Hanssen Bilagsredaktør: Jonas Bjørkli E-post: [email protected] Postadresse: Mitt Meløy, Avisa Nordland, pb 153, 8151 Ørnes bilagsredaktør Design og produksjon: Avisa Nordland Trykk: AN trykk FEBRUAR 2011 3 FORHÅNDSSALG - av båter, motorer og ATV! Bruk ATVen like mye sommer som vinter. Til våre ATVer finnes utstyr som er nyttig til vinterbruk f.eks Brøyteskjær og Tiger Track beltekit. SERVO 550 109.900,- Pris kr. LT-A500 T3-TRAKTOR LT-A750 T3-TRAKTOR $OOHGLVVH$79HQHHUUHJLVWUHUWSnKYLWHVNLOW INKL.VINSJ Pris kr. SERVO INKL. VINSJ Pris kr. 700 PANTHER T3-TRAKTOR M/VINSJ 119.900,- T3-TRAKTOR M/VINSJ 93.900,- Pris kr. 115.900,- 700 CRUISER T3-TRAKTOR M/VINSJ Pris kr. 124.900,- (UTEN KUFANGER) 700 TRV 550 TRV T3-TRAKTOR INKL.VINSJ T3-TRAKTOR INKL.VINSJ Pris kr. 99.900,- Pris kr. 119.900,- Bestill ny båt nå til vinterpris, for levering til våren! NYHET! %HQHWHDX$QWDUHV P6X]XNL')$WDNWVPRWRU VINTERKUPP! kr. 265.900,- %HQHWHDX$QWDUHV P6X]XNL') VINTERKUPP! kr. 349.900,- %HQHWHDX$QWDUHV P6X]XNL')WDNWVPRWRU VINTERKUPP! kr. 519.900,- %HQHWHDX$QWDUHV P6X]XNL')WDNWVPRWRU VINTERKUPP! kr. 849.900,- Vinterkupp på alle motorer ved kjøp før 31.3 +5 P6X]XNL') VINTERKUPP! kr. 369.900,- +5P6X]XNL') VINTERKUPP! kr. 219.500,Vi har ger! re på la e g n e BK-h 90,Kr. 12.9 +5P6X]XNL') VINTERKUPP! kr. 159.500 9nJDKROPHQ7OI7OI cSHQW(SRVWSRVW#DUQXOIKDQVHQQR Prisene gjelder kun lagerførte båter ved kjøp før 31.03.2011 %HQHWHDX)O\HU2SHQ P6X]XNL')kr. 239.000 FEBRUAR 2011 4 Tekst og foto: Johan Votvik [email protected] Trener Sture Karlsen (47) drømmer om en ny vår for fotballen i Meløy. Den bitende vinterkulda klarer ikke lenger å dempe treningsiveren blant fotballspillerne i Meløy. Fotballentusiastene i Reipå IL har nemlig sørget for tak over hodet slik at trenere som Sture Karlsen kan rope sine meldinger til spillerne midtvinters uten å risikere å fryse ørene av seg. Den nye muligheten for vintertrening på kunstgress i Meløy fotballhall er imidlertid ikke alene om å gi nytt liv til drømmen om fotball på høyt nivå i kraft- og industrikommunen Meløy. For nå koker det av entusiasme i idrettslagene i Meløy, der Glomfjord, Ørnes og Reipå har realisert sine planer om kunstgressbaner og fotballhall, mens Halsa, Engavågen og Neverdal er i startgropa med nye prosjekter. Ser muligheter De voksnes kjempeinnsats for etablering av moderne idrettsanlegg gir barn og unge nye muligheter til å ha det gøy med fotball, poengterer Karlsen. – Nye anlegg og gode kunstgressbaner gir oss fine forhold slik at flere kan utvikle sitt talent og bli virkelig gode. Gevinsten kan bli at færre slutter mens de er ungdommer. Det kan gi grunnlag for et blomstrende fotballmiljø med flere juniorlag og felles seniorlag for både kvinner og menn. – Vi er mange nok til å få det til. Jeg håper og tror også at mange flere har fått økt lyst til å være med og utvikle fotballen i Meløy videre, sier Karlsen. Lagbygger Sture Karlsen vokste opp i Sulitjelma og på Finneid, og kom til Meløy i 1993 som elektriker. Med seg i bagasjen hadde han erfaring som trener for aldersbestemte klasser og en væremåte som gjorde at han ble rekruttert inn i miljøet i Glomgutten IL, og som turneringsleder for fotballturneringen Baron Cup. Like etter at han kom til Meløy besluttet daværende Norsk Hydro å legge ned ammoniakk- fabrikken i Glomfjord. Det innledet en periode med mange omstillinger for bedriftens vedlikeholdspersonell og håndverkere. Karlsen, som kom til Hydro i 1997, fulgte med da Hydro Production Partner i 2008 ble kjøpt opp av Bilfinger Berger Industrial Services (BIS). Som leder for BIS Production Partner i Glomfjord har Karlsen god bruk for sine egenskaper som lagbygger, ikke minst fordi bedriften har en verdiplattform han føler han virkelig kan stå for. – Åpen, ærlig og ordentlig er begreper som samler oss i utfordringen med å oppnå gode resultater gjennom å gjøre en skikkelig jobb til rett tid og med rett kvalitet, sier han. Denne holdningen kan han ta med seg rett ut på treningsfeltet i møtet med unge jenter og gutter som ønsker å utvikle seg som spillere. – Vår oppgave som trenere er å være til stede og legge til rette for dem som virkelig ønsker å spille fotball. Kravene til spillerne om opptreden, oppmøte og innsats blir naturlig strammere etter hvert som de blir eldre. – Det å være med på et team som skal presetere på sitt beste er forpliktende, sier han. Åpen og ærlig lagbygger I støpeskjeen I år er prosessen med å hente hjem Meløy Fotballklubb fullført. Målet nå er å etablere Meløy FK-lag på både junior- og seniornivå for begge kjønn. – Vi må bygge videre på de talentene vi har og samle oss under en felles paraplyorganisasjon, sier Karlsen. Han snakker om å gi et fullverdig tilbud til guttespillere som for fire-fem år tilbake ble kretsmestre i 7-er fotball og jenter som ble kretsmestre i fjor etter å ha oppnådd tredjeplass i Norway Cup. – For fire år siden etablerte vi juniorlag sammen med Ørnes IL. Nå har vi muligheten til å bygge opp noe som kan gi seniorspillerne i Meløy mulighet til å utvikle seg til toppnivå, sier Sture Karlsen. Meløy videregående skole - Voksenopplæring (MVS-VO) Tømrerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Nytt kurs starter uke 6 med samling èn ettermiddag i uka fram til eksamen juni 2011. Bjørn Kristian Kildal, faglærer. Påmelding på sms til 920 77 797, snarest. 5 FEBRUAR 2011 g Nye muligheter. Til tross for ti kuldegrader utendørs kan fotballtrener Sture Karlsen rope sine meldinger til spillerne uten tegn til frostrøyk inne i Meløy fotballhall. Karlsen deler sin rolle som trener for Meløy FK med Per Frøskeland og hjelpetrener Einar Rosting. Kurset • utvikler kompetanse på bygging og montering av ulike typer trekonstruksjoner og innredningsgsarbeid i nybygg og ved rehabiliteringer • vektlegger utvikling av faglig fellesskap og bransjeforståelse og legger grunnlag for ei bærekraftig utvikling • sikrer kravene til helse, miljø og sikkerhet • ved fullført og bestått opplæring fører opplæringskontoret ved Meløy BedriftsService AS deg fram til svennebrev. Yrkestittel tømrer. Avisa Nordland • lar deg delta i opplæring som fremmer kreativitet, yrkesstolthet, gode og trygge arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere FEBRUAR 2011 6 Full kontrol Tar ansvar. Kim Adolfsen (31) (til venstre) og Remi Knudsen (33) er Christen Selstads (52) betrodde menn i støperiet, der polyuretan blandes og støpes på For mer info, se www.meloyenergi.no eller kontakt kundesenter 75 72 01 70. spolene 7 FEBRUAR 2011 l i støperiet Tekst og foto: Johan Votvik [email protected] I Semeks plaststøperi er det operatørene som har ansvaret for kvalitet og utvikling. Daglig leder i Semek AS, Christen Selstad (52), har full tillit til Remi Knudsen (33) og Kim Adolfsen (31). De to kommer stadig med nye forslag til effektivisering og bedre logistikk i støperiet, der produksjonen er neste tidoblet siden starten. – Vi står nærmest utfordringene og er de første som ser hva som kan gjøres, sier Knudsen. Fordelen er at tiltakene kommer raskt og at operatørene er med på hele prosessen fra idé til gjennomført tiltak. – En av de største fordelene ved å jobbe her er at vi har frie tøyler og kan planlegge dagene selv, sier Adolfsen. Faglig fellesskap Det lille, lokale industrieventyret på Neverdal startet på midten av 1990tallet med en forespørsel fra ScanWafer (REC Wafer). Solcellegründer Alf Bjørseth måtte kutte kostnader og ønsket en lokal leverandør som kunne dreie spor i wireguidene til bedriftens aller første wafersager. – I starten kjøpte vi spoler med plastbelegg fra Sveits. Nå tar vi oss av hele prosessen selv fra påstøping av plast til montering av guider i sagene i Glomfjord, sier Selstad. Den nye avdelingen med plaststøperi ble realisert etter to år med testing i et prosjekt delvis finansiert av Innovasjon Norge. Den viktigste ingrediensen var likevel Semeks egen stab. – Vi har opparbeidet en kultur for å jobbe oss fram til løsninger i fellesskap, sier Selstad Han har lagt vekt på å ansette dyktige fagfolk med praktisk sans, nysgjerrighet og sterk vilje til å søke enkle, praktiske løsninger. – Vi har en lav terskel for å prøve ut ideer, og tenker at vi må tillate oss å feile for å kunne korrigere oss videre til løsningen er der. som senere skal bearbeides som wireguider til REC Wafer Glomfjords wafersager. Fibertilkopling får du gjennom Meløy Energi. Vi bygger fremtidens nett for TV, data og telefoni. Utvidelser Christen Selstad etablerte seg som bilmekaniker på Neverdal i 1987 i familiens nedlagte verksted, som allerede er utvidet i flere omganger. Bilverkstedet er for lengst fortrengt av ti digre CNC-styrte freser og dreiebenker, plaststøperi og verksted for produksjon av former til plastprodukter. Nå trenger bedriften mer plass igjen for å kunne satse videre på bearbeiding og sveising av plastprodukter. – Vi dobler nå produksjonsarealet til tusen kvadratmeter for å få bedre lokaler for støping av plastprodukter og prefabrikasjon av nye produkter innen plast og polyuretan. Teknologien Selstad bygger på utvikles i samarbeid med en fransk leverandør, som også har laboratorium for testing og dokumentasjon av produktenes egenskaper. En annen viktig partner er Industrivisualisering (Invis) i Glomfjord, som blant annet sørger for supernøyaktige arbeidstegninger og digitale 3D-modeller av produktene. – Vi ser et stort marked for plast innenfor både offshore, skipsfart og landbasert industri. Dette er produkter som kan erstatte stål og aluminium. Og når tiden er inne skal deler av produksjonen flyttes til industriparken i Glomfjord, der Selstad har sikret seg opsjon på ei tomt på tre dekar. Tålmodig utvikling Selstads vilje til å satse bygger likevel aller mest på en grunnleggende tillit til staben, som han ikke trenger å detaljstyre. – Vi har fått til fantastisk mye sammen, sier han. Resultatene finnes igjen i mange store og små løsninger og produkter. Noen har spart kundene for enorme kostnader. Andre er enkle og praktiske forbedringer. Felles for mange av dem er tålmodig produktutvikling. – Det hender vi får oss et slag i trynet når det viser seg at løsningen ikke holdt. Da er det bare å jobbe videre og se på de nye erfaringene som en gevinst, sier Selstad. Kystveien 4, 8150 Ørnes FEBRUAR 2011 8 Tekst og foto: Johan Votvik [email protected] De har rett til skoledager uten krenkelser, der alle kan føle seg velkomne og trygge. Slik er ikke virkeligheten. Tvert om. En typisk dag på Ørnes skole preges av at flere elever og lærere må regne med å bli krenket på måter som forsurer hverdagen deres. Det viser dette intervjuet med elevrådet ved Ørnes skole: De som utsettes for nedverdigelser må regne med en jevn strøm av daglige krenkelser som ikke nødvendigvis kan slås ned på som mobbing eller diskriminering. – De som krenker gir blaffen i hvordan andre føler seg og har det, sier elevrådsmedlem Robin Hansen (14). Straks Mitt Meløy har forsikret at ingen av de som krenker eller utsettes for krenkelser skal identifiseres, kommer eksemplene på rekke og rad. Dina Elisabet Knudsen (14) deler en typisk situasjon hentet fra salget av melk. – Jeg har sett eksempler på at venner får kjøpe først bare for å være ekkel mot andre som står først i køen, sier hun. – Det er ikke uvanlig at elever hakker på andre elever ved å gjenta og gjenta ting de har sagt som er feil mens andre hører på, sier Lillian Solbakken (13). Trøbbel i klasserommet Elevene mener det er stor forskjell på lærerne. Noen oppnår respekt og jevnt over et godt arbeidsmiljø i klasserommet. Andre ikke. Og noen ganger kan det gå riktig galt. – Det er vanskelig å respektere en lærer som roper til elever for å få kontroll, sier elevrådsleder Oda Kristine Breckan. – Det kan skje når en lærer er blitt krenket av en elev. Da blir vi andre sittende og lure på hvem vi skal føle sympati for, legger hun til. Hun snakker på vegne av de andre, uten å avsløre hvilke klasser dette gjelder. Bare at det skjer. – Det ville vært bedre om læreren tok eleven ut av klassen og varslet rektor slik at vi fikk jobbe videre, sier hun. Robin Hansen har overhørt en lærer ta igjen ved å si til andre at vedkommende hadde mistet respekten for en klasse. – Jeg tror ikke dette hadde skjedd dersom læreren hadde hatt respekt for elevene på forhånd og tok hver enkelt på alvor. Han mener det eksempelvis kan handle om å forstå at det kan føles krenkende for noen elever om læreren avslører for klassen at vedkommende strever med å forstå et faglig problem. Elevene viser til lærere som forlanger snorrette pultrekker og at elevene må sitte forovervendt, rett i ryggen og med full kontroll over ransel og pult. – Slike regler føles som kollektiv straff. Det bare irriterer oss og fører til at vi jobber mindre, sier Breckan. Den sterkestes rett I gangene og i skolegården gjelder det å sikre seg en trygg plass i en gjeng eller klikk. For her handler det om hvem som har makta. – Det er de sårbare, de som blir gående alene og de som er sammen med elever med lav status som er mest utsatt, sier Breckan. De med høy status, de populære, ser ut til å oppføre seg på måter som kan oppleves som krenkende uten at de tenker nok over det. – En vanlig metode er å stirre eller å himle med øynene til andre, sier hun. De mer direkte metodene elevene nevner er bruk av ironi, sarkasmer og mer eller mindre åpen baksnakking. De innser at det kan være vanskelig å avdekke og slå ned på slik atferd. Årsaken er at psykiske blåmerker er usynlige, og at det er komplisert å bevise at krenkelsen ble utført med overlegg eller med den hensikt å få andre til å føle seg krenket. Krenkel Mener seg misforstått Samtidig har ungdomsskoleelevene en væremåte de mener de voksne må sette seg inn i og bare godta. – Mye av det vi sier eller gjør er småting som alle må regne med. Det å si «din dust» til noen er en del av vår væremåte, sier Vilde Steinåmo (13). Eskil Evjenth (15) synes ikke problemer med krenkelser er så stort som det kan se ut som. – Jeg synes miljøet fungerer greit. Elever som ble mobbet eller plaget på barneskolen får nye muligheter her, sier han. Fikk det bedre Elevene forteller at problemet med krenkelser og retten til et godt psykososialt skolemiljø ikke tas opp i klassens time, noe de heller ikke tror vil fungere. – Det kan være vanskelig å ta opp personlige ting i fellesskapet, sier Breckan. Vilde deler en erfaring fra barneskolen, der lærerne tok tak i et klassemiljø som var kommet ut av kontroll. – Vi fikk det mye bedre i klassen etterpå, sier hun. Det ideelle ville være at lærerne ønsket å ha et åpnere forhold til elevene sine, mener Breckan. – Vi ønsker at lærerne skal tar mer initiativ til å snakke med elever de må forstå har det vanskelig eller bare en dårlig dag, sier hun. Ikke bare på Ørnes Etter også å ha møtt elevene i Meløy ungdomsråd (MUR) synes det helt klart at historiene fra Ørnes skole er typiske for miljøet på ungdomsskolene i kommunen. MUR-leder Pernille Frøskeland uttaler seg på vegne av de andre, og forteller at det pågår en statuskamp rundt om i skolegårdene. – De populære plager de med lav status for å gjør dem enda mer til tapere, sier hun. Og det hjelper ikke å varsle lærere om slike opplevelser. – De sier bare at den som er krenket ikke må ta det inn over seg uten å foreta seg noe mer, sier hun. Hva mener så elevene må gjøres for å få en slutt på krenkelsene? – Det er håpløst om ikke de som krenker tar inn over seg hvordan det kan føles å være utsatt, sier Frøskeland. fakta Bakgrunn n Fylkesmannen har gjennom tilsynsbesøk høsten 2010 ved Spildra skole (1.-7. klasse) og Ørnes skole (8.-10. klasse) slått fast at de voksne har ulik oppfatning av hva som skal regnes for krenkende atferd, terskelen for å gripe inn og om når ledelsen skal varsles. n Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. n Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der alle elever kan oppleve trygghet og tilhørighet (opplæringsloven, § 9a). n Etter tilsynsbesøket har Ørnes skole utarbeidet dokumentet «Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø», som nå er tilgjengelig på skolens hjemmeside. n Her er begrepet «krenkende atferd» definert som: Mobbing, diskriminering og rasisme. Enkeltstående, nedsettende ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som kan virke sårende eller ydmykende, eller som er ment for å isolere/ekskludere en annen person fra fellesskapet. Enkeltstående fysiske handlinger som påfører en annen person skade eller smerte. Åpenhjertige. Elevrådsmedlemmene Robin Hansen (14), Lillian Solbakken (13), Vilde Steinålærere og elever på skolen de går på. 9 FEBRUAR 2011 lser er daglig kost a m e t TØFF SKOLEHVERDAG mo (13), Dina Elisabet Knudsen (14), Oda Kristine Breckan (15) (leder) og Eskil Evjenth (15) snakker åpent om det de oppleverer som krenkelser mellom elever og mellom FEBRUAR 2011 10 Sissel Aga Hansen (43), Tjongsfjord – Unger er ulike og har ulik terskel for hva de tåler. De som ber om det må få være i fred. Ingen kan være venner hele tiden. Odd Inge Gundersen (43), Glomfjord – Jeg ønsker nulltoleranse for krenkelser og forutsigbare grenser. Lærere må være våkne og tydelige grensesettere. Arnt-Børre Martinussen (41), Halsa – Knuffing bør ikke være tillatt. Unger har individuell terskel for hva de tåler. Den som blir utsatt har et ansvar for å si fra. Trygve Danielsen (42), Ågskardet – Gutter blir lettere oppdaget enn jenter, som kan såre og ydmyke andre mer i det skjulte med baksnakking og blikk. Solveig Myrvoll (65), Tjongsfjord – Litt erting må elevene tåle, mens sjikane som kommentarer på utsende og klær ikke kan godtas. Stig Mathisen (44), Halsa – Krenking av andre er ikke akseptabelt uansett, selv om det er individuelt hvor mye den enkelte kan tåle. Åpenhet og grenser FAU ved Ørnes skole vil gjerne ha et ord med i laget om premissene for elevenes psykososiale skolemiljø. – Skolen er en vesentlig del av oppvekstmiljøet for våre unger, og vi ønsker å bidra i arbeidet med å forbedre skolemiljøet. Det sier leder av foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ørnes skole, Toril Svendsen. Elevenes historie om hva de ser og opplever på skolen (se foregående sider) har gjort henne, Jim Follå og Geir Inge Hansen betenkte. tema De viser til høstens trivselsundersøkelse, der 60 prosent av skolens elever svarer at de varsler når de ser mobbing. Samtidig svarer nesten 40 prosent at lærerne griper for lite inn ved konflikter og bråk. Dette bekrefter funn i Fylkesmannens rapport, som viser at de voksne på skolen ikke har felles forståelse av hva som kan være krenkende atferd og hva som må til for at de skal gripe inn. – Det virker som om elevene er en ubrukt ressurs. Vi bør ha tillit til det de sier om sitt eget skolemiljø. Samtidig bør elevene i større grad få medansvar for miljøet i klassen, sier Geir Inge Hansen. Det som får foreldrene til å stusse mest, er likevel det at lærere lar seg provosere av enkeltelever og tar oppgjøret i klassen. – Dersom det er slik at lærerne mangler kompetanse på å hanskes med problematferd, må rektor eller skoleeier sørge for at de får det, sier Hansen. De tre tillitsvalgte foreldrene er samstemmige i at konflikter mellom enkeltelever og lærere må løses utenfor klasserommet. Det bør heller ikke være noe nederlag for en lærer å vedgå det dersom problemene tårner seg opp. – Ut fra det elevrådet forteller kan vi få inntrykk av at det ikke er åpenhet om det psykososiale miljøet mellom lærerne, sier Follå. De tre minner om at arbeidet med det psykososiale miljøet må være en pågående prosess året rundt. – Lærere er ledere som bør arbeide profesjonelt med dette. De kan lære av og støtte hverandre, sier Svendsen. Skolens regime for det psykososiale miljøet må uansett hvile på et fundament av tillit og respekt, mener foreldrene. – De voksne på skolen må sørge for at elevene får tillit til dem som grensesettere, sier Svendsen. TØFF SKOLEHVERDAG Greta Kjerpeseth Andersen (66), Glomfjord – Voksne må gripe inn ved kommentarer til klær og utseende, også via sms og internett. Jøran Andersen (40), Glomfjord – Lista for hva som kan aksepteres må legges ut fra tålegrensen for de sårbare. Det må være nok når den som blir utsatt for krenkende atferd sier stopp. Linn-Therese Nilsen (16), Glomfjord – Lærerne må passe på hele tiden, noe de gjør for lite i dag. Det er jo lett å se på folk om de blir såret eller lei seg for noe. Ørjan Gornitshni (38), Glomfjord – Krenkelser er tabu blant lærere, også når det gjelder dem selv. Det bør være åpen dialog mellom lærere og elever. Roger Stormo (48), Ørnes – Våkne voksne bør ha nulltoleranse når noen er ekkel mot andre. Ungene trenger å lære seg hvordan de skal opptre og at de skal respektere hverandre. Vil gjerne bidra. Medlemmer av foreld om hva som kan være krenkende og hvo Line Helene Evjen (32), Sandhornøy – Det er en del av lærernes jobb å se til at ingen krenkes. Det er vanskelig for unger å si fra selv at de føler seg krenket. 11 FEBRUAR 2011 Ernst Ringøy (21), Halsa – Grensen er nådd når den som blir utsatt føler at det blir utrivelig. Mye foregår i det skjulte. Alle kan lære seg å sette grenser for hva andre kan tillate seg. Per Hansen (64), Halsa – Den som blir plaget kan være redd for å bli anklaget for sladring og risikere enda mer. Lærere bør være føre var og reagere før det er for sent. Sverre Torkelsen (30), Halsa – Det bør reageres tidlig fordi det som oppleves som krenkelser kan starte som uskyldig erting. Lærere bør likevel ikke involvere seg for mye. Christoffer Bye (20), Ørnes – Kompiser kan tillate seg ganske mye knuffing. Det er lov å si fra om det går for langt – ellers kan det jo virke som om noe er greit selv om det ikke er det. Karl Buvik (84), Glomfjord – Unger er ulike. Det en synes er greit kan en som mer følsom reagere på. Det er viktig at lærere gjør seg kjent med den enkelte og hjelper til. Ann Andersen (39), Glomfjord – Jeg ønsker nulltoleranse for sårende og ydmykende atferd, ord og kommentarer, selv om noen kan tåle mer enn andre. drenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ørnes skole, Jim Follå, Toril Svendsen (leder) og Geir Inge Hansen, mener det er åpenbart at elevene selv vet alt or terskelen for å gripe inn bør legges. Mette Antonsen (20), Ørnes – Krenkelser er uakseptabelt. Voksne må gripe inn allerede ved første tilløp. Det er viktig å ta elevene med på å diskutere hvor grensene bør gå. Johanne Mikkelborg (16), Reipå – Lærerne bør gripe inn selv som elevene ikke sier ifra om at de er blitt krenket. Dette er noe som må tas med en gang. Bitta Mikkelborg (48), Reipå – Det bør være lav terskel for å gripe inn. Lærere bør lytte til eleven uansett hva de selv tenker. En elev som virker tykkhudet trenger ikke være det. Rune Severinsen (28), Ørnes – Lærere bør gripe inn så tidlig som mulig og sjekke hvordan eleven har det. Hvordan den enkelte føler seg er både person- og kjønnsavhengig. Ellinor Bergli (64), Glomfjord – Det er viktig å lytte til elevene, og gjøre seg kjent med den enkelte. Det er ikke alle som sier ifra fordi de er redd for å sladre. Julie Andersen (38), Ørnes – Det er viktig at de voksne er årvåkne på småting som foregår i klassen og som kan være sårende. Det bør være mer åpenhet i klassene om det som skjer. FEBRUAR 2011 12 Stikkende underholdning Å lage russerevy er fryktelig mye arbeid. År etter år tar russen i Meløy på seg oppgaven. – 17. og 18. februar inviterer vi til russerevy i Meløy kulturhus. Nå jobber vi knallhardt for å få ferdig de siste detaljene, forteller revygeneralene Truls Eiler Eliassen og Jørgen Aunet Hestdahl (begge 18). Ungdommen gjør alt selv for å underholde som best de kan. Tekstskriving, band, koreografi, kostymer, øving og sangnummer er blant det som skal ordnes før ungdommen Tekst og foto: Jonas Bjørkli skal entre scenen midt i februar. – Etter og ha skrevet ned alle ideene starter vi med brainstormingen rundt de enkelte ideene og finner ut hva som kan gjøres med de. Deretter skriver vi litt og begynner øvingene, forteller Eliassen. Underveis i øvingene blir sketsjene utviklet, og nye elementer kommer stadig til. – I den siste tiden har vi prøvd å følge med på alt det rare som har skjedd, både i Meløy, men også det som er rart i verden, forklarer Eliassen. Ingen kan med andre ord føle seg helt trygge i det de trår inn i salen under årets revy. Men som vanlig er det en spesiell gruppe som må være ekstra på vakt. – Selvfølgelig er det lærerne vi tuller mest med, avslører Hestdahl og Eliassen. Felles for dem begge er de er glad i å drive med revy. Nordnorsk revyfestival annethvert år gjør sitt til engasjementet, men samholdet er det som virkelig lager grobunn for revyen. [email protected] – Vi er ikke så mange som er involvert, så vi kjenner hverandre godt. Det gjør det lettere å komme sammen og «drite» seg litt ut, konstaterer de to engasjerte revygeneralene, som har nok å ta seg til. Og selv om det har vært mye arbeid og slit, er det i alle fall én ting som er i sikkert: – Det blir revy i år også. Mitt Meløy har spurt revygeneralene og fire andre revydeltakerne om deres forventninger og oppgaver i årets russerevy. Følgelig kan vi også gi dere noen små hint om hva som kommer under årets forestilling. Tina Silvik (18), Øra – I revyen skal jeg være både fotballspiller, lærer og gammel kjerring. I tillegg har jeg vært med på å koreografere dansenumrene som er med. Foreløpig er det to dansenummer som er planlagt, men det kan dukke opp flere. Det er utrolig artig å holde på med revyen, men det blir deilig å bli ferdig. Revy er mye stress, men jeg tror den blir fettbra! Terje Griegel (18), Ørnes Kristoffer Pettersen (18), Meløy – Jeg er vel kanskje ikke den som har vært mest på øvinger, så har egentlig ikke helt kontroll over hva jeg skal gjøre, men regner med jeg skal drite meg litt ut, rett og slett. Det jeg har fått med meg er at jeg skal gjøre rollen som ordfører. Jeg har gått ei god skole der, så det skal gå bra. Ellers har jeg som mål å finne ut av hva jeg skal gjøre senest fem minutter før jeg entrer scenen. – Jeg er russepresident for rødrussen på Ørnes, så det er i hovedsak det jeg konsentrerer meg om. Det er en ganske tøff oppgave å ta vare på denne saueflokken. Dersom det viser seg at de klarer å ta vare på seg selv er nok jeg den som kommer til å ta mest av i russetida. Førsteprioriteten min er at jeg skal være i stand til å holde 17. mai-talen på nasjonaldagen. Når det kommer til revyen så har jeg en god del forskjellige roller i sketsjer. Blant annet som fotballdommer. FEBRUAR 2011 13 Utleie og vask av tekstiler Nor Tekstil AS har vokst kraftig i de siste årene og fremstår i dag som landets ledende leverandør av vask og utleie av tekstiler. Selskapet har i alt 19 produksjonsenheter i Norge som produserer vaskeritjenester primært til helsesektor, hoteller, industri og handels-servicebedrifter. Vi har en samlet omsetning på kr 570 mill, og har omtrent 700 medarbeidere. Til vår avdeling i GLOMFJORD søker vi etter Produksjonsmedarbeider Nor Tekstil AS, avd. Glomfjord ønsker å knytte til seg en ny produksjonsmedarbeider. Vi ønsker en medarbeider som kan stå på i en hektisk hverdag, og som kan vise gode samarbeidsegenskaper med sine kolleger, og skape resultater. Jørgen Aunet Hestdahl (18), Ørnes – Sammen med Truls er jeg revygeneral, og har dermed mange av de samme oppgavene som han, men jeg har ikke skrevet så mye. Mitt hovedansvar har vært å få kontroll på at vi har et band som kan akkompagnere sangnumrene under revyen. Bandet skal samles, og de må tidlig få besifring og låter slik at de vet hva de må øve på. I tillegg er det jeg som ringer rundt omkring for å ordne en del av de praktiske tingene, siden Truls ikke tør å ta de telefonene. Revyen i år virker veldig lovende. Dersom vi klarer å få med alle som har sagt de skal være med så blir det bra! Viktige egenskaper er godt humør, utadvendt og serviceinnstilt. Det er et krav at alle søkere må kunne beherske norsk muntlig. For ytterlige opplysninger ta kontakt med Valter Pedersen på mob. 415 62 153 eller på mailadresse [email protected] Send kortfattet søknad med din cv, gjerne på mail til [email protected] eller til følgende adresse: Nor Tekstil AS, avd. Glomfjord Lars Evensensvei 22, 8160 Glomfjord Søknadsfrist: 20. februar 2011. Truls Eiler Eliassen (18), Stia – Som revygeneral sammen med Jørgen har jeg det overordnede ansvaret for revyen. Det vil si at jeg har dratt i gang hele greia, bestemmer når vi skal ha møter om revyen, og når vi skal ha øvinger. Ellers har jeg også skrevet mange av tekstene til revyen i år. Det er ganske utfordrende å være revygeneral da det ikke er like lett å få tak i alle sammen hele tiden. En stund var jeg mest spent på om vi i det hele tatt ville komme til å klare å gjennomføre revyen, men det føler jeg meg sikker på nå at vi vil få til. Ulrikke Berg Andreassen (18), Ørnes – Å lage revy er kjempeartig, og jeg har mange forskjellige roller. I ett sangnummer er jeg fjortis, mens jeg i andre nummer er gammel kjerring og lærer. Ellers har jeg vært med og skrevet på en del av numrene. Selv om det er artig å jobbe med revyen kan jeg ikke si at jeg supergleder meg til forestillingene. Jeg kommer nok til å være ganske så nervøs før vi skal gå på scenen. FEBRUAR 2011 14 Innflyttern Trine Wetteland Alder:42 år Arbeidssted: Leder av tildelingskontoret i Meløy Flyttet fra: Stavanger Ble Meløyfjerding: 2008 1. Hvorfor flyttet du til Meløy? – Det var på grunn av Frank (Meløysund, journ.anm.), min ektemann. Vi traff hverandre i syden og det var kjærlighet ved første blikk. Deretter var vi sammen i et års tid før jeg flyttet opp hit. I og med at jeg ikke hadde barn var det jeg som var mest mobil, og det ble naturlig at jeg flyttet hit opp. Før jeg kom hadde jeg også sikret meg et engasjement som jeg gikk inn i her. Men det var kjærligheten som var motivasjonen. 2. Hva er det beste med Meløy? – Der må jeg være så ærlig å si Frank der og. Det var jo tross alt derfor jeg flyttet hit. Men utover det er det jo også en helt fantastisk fin natur som jeg er blitt veldig glad i. Vi har en hund, en husky, som vi går mye på tur med. Både på ski, og langs veiene. Dessuten er det jo en hel masse spennende folk å møte. 3. Hva er typisk for meløyfjerdingen? – At folket er så ujålete og uhøytidelige. Folk er veldig naturlige. Har bena godt plantet på jorda, men samtidig veldig rett fram. Og som sagt er det også mange spennende og kjekke mennesker her oppe. 4. Har du kommet for å bli? – Jeg er her nå og det er det jeg forholder meg til. Jeg har funnet en jobb jeg trives med, og vi har kjøpt hus i Spildra. Framtiden er det imidlertid vanskelig å spå om, så hvor vi er om noen år vet man aldri. Men nå er jeg her, og jeg trives godt. Det forholder jeg meg til. 5. Hva kan Meløy bli bedre på? – De bør vel kanskje være bedre på dette med å være nyskapende og litt mer forutseende. For eksempel rundt boligsituasjonen i Meløy. Kanskje man kan bli bedre på planlegging og iverksetting av tiltak på forhånd, før problemet oppstår? Ellers savner jeg en skikkelig kafé, slik som Kafé Kafka i Bodø, for eksempel. Tekst: Jonas Bjørkli [email protected] Foto: Hans Trygve Holm [email protected] Utflyttern Elisabeth Sørgård Alder: 22 år Arbeidssted: Student ved politihøgskolen Bosted i dag: Bodø Flyttet fra Meløy: 2007 1. Hvorfor flyttet du fra Meløy? – Jeg flyttet fra Meløy fordi jeg skulle inn i militæret, og da hadde jeg ikke så mye valg. Da dro jeg først til Sessvollmoen og deretter til Håkonsvern. Da militærtjenesten var over gikk jeg rett over til politihøyskolen, så det har gått radig unna. 2. Hvilket forhold har du til Meløy i dag? – Jeg har et veldig godt forhold til Meløy i dag. Det er alltid veldig trivelig å dra tilbake dit. Spesielt om sommeren når vi kan dra ut med nordlandsbåten for å fiske. Det er kanskje våren og sommeren jeg liker best. Om vinteren er det jo mange som drar til alpinbakken, men jeg er ikke helt der. 3. Føler du deg som meløyfjerding eller bodøværing? – Hehe, det er helt klart meløyfjerding. Er da ingen bodøværing, jeg? Skulle jeg bli det måtte jeg nok ha bodd her veldig lenge. Det er Meløy jeg er født og oppvokst i, og skal jeg føle meg som noe annet må jeg nok ha mye lengre tid. Det handler jo litt om identitet, og egentlig tror jeg aldri jeg blir noe annet enn meløyfjerding. 4. Kommer du noen gang til å flytte tilbake? – Det et ikke helt utenkelig det. Som politi kan det være vanskelig å få jobb, og det er jobbmulighetene som avgjør. Men jeg ser absolutt på det som en utfordring å komme til Meløy som politi. Det er jo en rolle der man blir svært synlig, og man må være ganske sikker på at man klarer å håndtere den situasjonen som det er. Men jeg tror at så lenge man er hyggelig og oppfører seg bra så går det fint. 5. Hva har Meløy som Bodø ikke har? – Stillheten. Det er jo ikke den flystøyen der som i Bodø. Men på den annen side så har man nok det meste i Bodø som Meløy også har, selv om jeg nok ikke er den flinkeste til å benytte meg av bodønaturen. Men dersom jeg skal dra fram en ting vil jeg nok framheve dette med samholdet som man får på mindre plasser. Et godt eksempel er jo det man har fått til med fotballhallen på Reipå, som svært mange støttet opp rundt. Har du tips til ut- og innflyttere? Send forslag til [email protected] FEBRUAR 2011 15 Velg mellom 12 måneder + 4 uker gratis: kr 2 285,6 måneder + 2 uker gratis: kr 1 215,Tilbudet gjelder ikke-abonnerende husstander (ikke vært abonnent de siste 3 mndr). Portotillegg utenfor Nordland. De første 7 stoppdager refunderes ikke. Fakturaomkostning kr 25,- (frafaller ved bruk av avatalegiro eller e-faktura) AN1104 Bestill på www.an.no på e-post: [email protected] eller telefon: 75 50 00 00 www.an.no Førr dæ - hver dag! 75 50 00 00 FEBRUAR 2011 16 Tekst og foto: Rune Slyngstad [email protected] Ville hjem. Isabelle Iversen Skoglund er nyutdannet frisør, og hun har åpnet salong på Halsa. Her klipper hun sin mor, Annika Iversen, som er glad for at datteren har fått oppfylt sin drøm. Drømmen er oppfylt Hun var ikke mange år da hun bestemte seg for å bli frisør. Halsa klipp & stuss har fått en god start. Isabelle Iversen Skoglund (20) åpnet salongen i bygget til Halsa auto 12. januar. – Det er vel neppe den beste tiden på året å åpne en salong på, siden de fleste var nyklipt til jul, men det har gått veldig bra. Mange dager har det vært helt fullt her. Nå ser jeg bare fram til fortsettelsen, for jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å gå bra, sier den nyutdannede frisøren fra Halsa. Bra tidspunkt Utdanningen tok Isabelle Iversen Skoglund i Bodø, mens hun fikk sitt fagbrev etter lærlingetiden ved Hairlines i Glomfjord før jul. Tidspunktet kunne ikke vært bedre for en nyutdannet frisør som ville tilbake til hjembygda for å utøve yrket sitt. – Frisøren på Engavågen, Eva Therese Dahl, sluttet sin virksomhet og flyttet herfra. Jeg fikk kjøpe en del utstyr av henne samtidig som det brått ble et større marked for meg her i sørbygda, sier Isabelle. God støtte Hun har hatt god hjelp av forel- drene sine til å pusse opp lokalene og montere utstyret. Hun har investert 150.000 kroner. Det inkluderer innkjøp av en solseng som er plassert på et rom ved siden av frisørlokalet. – Mamma har støttet meg veldig, sier hun, mens hun klipper håret til sin mor. – Jeg synes det er flott at min datter får muligheten til dette. Det er bra at hun får gjøre det hun har aller mest lyst til. Isabelle har hatt dette i tankene sine siden hun klippet håret på dukkene sine fra hun fikk lov til å bruke saks, smiler Annika Iversen. Sterke bånd – Jeg er sterkt knyttet til hjembygda mi og familien min. Kjæresten min er fra Ågskardet. Begge har lyst til å bo i Meløy. Akkurat nå tar han videreutdanning som maskinist i Bodø. Når han blir ferdig med utdannelsen, kan vi like godt bo her, sier Isabelle. – Hvilke egenskaper er viktig å ha for en frisør bortsett fra det å kunne det tekniske ved faget? – Man må være serviceinnstilt, blid og imøtekommende. Det er også viktig å være tålmodig. Jeg er en sosial person som er veldig glad i å prate. Det er ikke alle som ønsker å si så mye. Da må jeg være profesjonell og ta det med ro med snakkingen, smiler hun. Kreativt yrke Isabelle Iversen Skoglund har klare meninger om hvorfor hun synes frisøryrket er topp: – Det er sosialt og kreativt, og jeg gjør aldri det samme, sier hun, og hevder at hun har lagt seg på en prislinje som er mer en konkurransedyktig i forhold til det som er vanlig i større salonger. Unge kunder – Hva skal du gjøre for å få de unge til å klippe seg hos deg og ikke hos de store frisørsalongene? – Jeg har faktisk hatt veldig mange kunder mellom 20 og 30 år. De tar gjerne også med seg barna sine, sier den nybakte frisøren, som har dette å si om framtiden. – Jeg ser veldig lyst på dette. Det gjør jeg virkelig, sier Isabelle Iversen Skoglund, med full støtte fra sin mor. FEBRUAR 2011 Avisa Nordland Glomfjord Kiropraktikk Avisa Nordland 17 Lars Evensens vei 4, Glomfjord NY TOPPMODELL! t * Te s t e er es Te pris! Tilbuds E9 H ig kn is a k • Ikke nødvendig med henvisning fra lege Sv • Sykemelder og henviser til legespesialist av • Henviser til røntgen, CT og MR Fo rs kn in gs in s ti tu t LKE . H E9 LK E ha r o bes pp nådd ). • Høy kompetanse på akutte og kroniske plager i muskler og skjelett O te C P (e ffe k tf ak to r • Time på dagen eks. montering Timebestilling 971 12 831 CS/CU-HE9LKE Max varmekapasitet 6500W • Nominell COP (effektfaktor) 5.52 (fabrikkdata) • Effektforbruk, varme min - max: 115 - 1720W • Kapasitet, kjøling min - max: 600 - 3000W Peer og Ståle ønsker gamle og nye pasienter velkommen! Avisa Nordland Tlf. 901 14 775 www.altoservice.no [email protected] K.Hansen Optik Glomfjord VI UTFØRER SYNSUNDERSØKELSE AV BARN OG VOKSNE Lave priser. Alltid. - Kontaktlinsetilpasning - Brilletilpasning - Uttak av vernebriller - Salg av brilleinnfatning og solbriller - Trykkmåling FORLENGET ÅPNINGSTID LØRDAGER TIL KL. 21.00 ÅPNINGSTIDER: Mand-fred kl. 09.00-22.00 Lørdag kl. 09.00-21.00 Timebestilling hos Glomen Helsehus på tel. 75 72 19 50 Coop Prix Ørnes www.coopnordland.no FEBRUAR 2011 18 Fyller bygda Noen bygder er fornøyd om de har ett barnekor. På Halsa har de tre, takket være disse damene. Og de synes langt fra at det er et ork å bruke så mye av fritiden sin på å dirigere og holde orden på 17-18 barn. Alle tre korene har nemlig så mange aktive hver. De utfyller hverandre, og korene har hvert sitt konsept. Halsa soulchildren har med barn fra 5. klasse og oppover. Ranveig Sørensen og Eli Halsos er dirigenter. – Vi følger det samme konseptet som Oslo soulchildren. Vi får alt av noter derfra. Det er et kristent budskap i sangene og tekstene, sier Ranveig Sørensen (30). Eli Halsos kunne ikke være med på kveldsmøtet med Mitt Meløy. Sosialisering. Soulchildren-bevegelsen er spredt over hele landet, og kan gjerne sammenlignes med det som en gang het Tensing. – Da jeg selv var på den alderen, ga det masse glede å være med i et kor. Jeg ønsker at andre skal få oppleve det samme. Å synge i kor er rett og slett artig, og den sosiale biten og de andre aktivitetene vi steller i stand er også viktig, sier Ranveig Sørensen. Tøffe øvinger. Ann Helen Nilsen (35) er leder for Kenanya. Hun har med barn i fra 6. klasse og oppover. I dette koret stilles det en del krav om innsats og ferdigheter. – Alle får prøve seg på å synge solopartier på øvingene. Det vokser de på. Vi har tøffe øvinger, og jeg forsøker å hente mest mulig ut av dem, sier Ann Helen Nilsen, som selv er med i Meløy sitt store damekor, MeSDames. – Sang og musikk betyr så utrolig mye for meg. Det er så givende å lære barna å bli glad i å synge. Jeg får gåsehud når de øver. Jeg er krevende og streng. Noen synes at det kan bli litt for alvorlig. Derfor er det fint at vi har tre kor slik at barna og ungdommene får 19 FEBRUAR 2011 Tekst og foto: Rune Slyngstad [email protected] med sang Ildsjeler. Ranveig Sørensen (t.v.), Ann Helen Nilsen og Inger Helle dirigerer hvert sitt barnekor på Halsa. Dirigentene samarbeider så godt de kan, og de spiser gjerne kveldsmat sammen på kjøkkenet i Halsa kirke. mulighet til å velge, mener Ann Helen Nilsen. Hun fortsetter: – Det er jeg som plukker ut sangene. I repertoaret vårt fins alt mulig. Vi synger både «In the ghetto» og «Somewhere over the rainbow». Vi er så heldig å ha en fast pianist i Kenanya, nemlig Oliver Engstad (13). Han er så utrolig dyktig. – Vi synger hovedsaklig barnegospel. Gleden av å synge gir meg mye. Jeg får mer energi enn det jeg gir, sier Inger Helle. Etter hver mandagsøving spiser hun og barna kveldsmat sammen. Foreldrene støtter opp, og mange gir seg tid til å spise sammen med oss, sier Inger Helle. Hun synger selv bygdas voksenkor, Halsakoret. Menigheten. Inger Helle (38) har lengst erfaring som dirigent. Hun overtok Halsa barnekor for drøyt ti år siden. Dette koret er knyttet til menigheten i Halsa kirke. Glede og inspirasjon. Også Ranveig Sørensen og Ann Helen Nilsen opplever at foreldrene og hele bygda støtter opp om korene. – Det er kjempepositivt for bygda at vi har tre kor. Vi behøver dem alle. Foreldrene er glad for at barna deres får et annet tilbud enn bare fotball. Samtidig samarbeider vi med IL Halsakameratene på den måten at vi slakker av på øvingene og aktivitetene når fotballsesongen pågår, sier de. Korene opptrer i mange ulike sammenhenger. De drar rundt i sørbygda for å synge på institusjoner, og de opptrer veldig ofte i kirka og i ulike andre kulturmønstringer. De reiser også ut på utflukter med korene. Halsa barnekor har nettopp vært på helgesamling sammen i Saltstraumen sammen med gospelkoret der. – Folk blir veldig ofte rørt når barn synger. Vi ser noen tårer i øyekrokene ute blant foreldre og publikum. Å synge i kor gir glede og inspirasjon, sier dirigentene. FEBRUAR 2011 20 Meløytesten: Tekst og foto: Rune Slyngstad [email protected] Vil til Rana Lederen for IL Halsakameratene elsker å gå i fjellet, men prøver å unngå stiene til fjelltrimpostene. 01 02 Hvor mange ganger har du vært på Svartisen? – Jeg drar dit i alle fall en gang i året. Trine Solhaug Alder:45 Arbeidssted: Lærer ved Halsa skole Bosted i dag: Halsa 2 poeng 2 Nevn fem bedrifter som holder til i Glomfjord industripark? – Miras, REC, MBS, SiTech, Mono og Yara. 3 poeng 03 04 Hva heter artisten fra Meløy som gjorde seg sterkt gjeldene under siste X-faktor? – Ingrid Haukland. 3 poeng Bor du i Meløy om fem år? – Ja. Hvis jeg ikke blir jaget bort. Ærlig talt, jeg sikker på at jeg blir boende her. 3 poeng 05 Anbefaler du andre å flytte til Meløy? – Ja, det skulle jeg gjerne ha gjort mer av om det hadde vært leiligheter og hus til folk. ort mer enn jeg gjør. Men her er jo ikke leiligheter og hus til f 2 poeng 06 Hvor mange generasjoner i din familie har bodd i Meløy? – Pappa sin familie har bodd her siden 1700-tallet. Mor er fra Rødøy. Jeg har et ønske om en sammenslåing av kommunene mellom Rana og Meløy. 2 poeng 07 Hvilket år ble Svartistunnelen åpnet? – I 1987. 3 poeng 08 Hvor mange fjelltrimposter gikk du i fjor? – En eller to. Går jeg forbi dem, så skriver jeg meg inn. Men jeg går heller i fjellområder der jeg får være for meg selv. 1 poeng 09 Hvor ofte spiser du gammelsalta sei? – Kanskje en gang i året. Jeg liker det veldig godt, men det er ikke så lett å få tak i. Min far vil nok protestere på det. 1 poeng 10 Hvor mange ganger har du vært på Helgelandsbukken? – En gang, men det er lenge siden nå. 1 poeng 11 Hvor ofte fisker du? – Vi er ofte ute og fisker, min mann Elling og jeg. Men jeg må som oftest ro. Vi fisker ofte når vi er på feriestedet vårt i Melfjorden. 2 poeng 12 Hvor mange ganger har du vært på Sommerdagan i Meløy? – Da jeg bodde i Rana, dro jeg alltid hjem for å gå på konserter og være med. Nå er det mest i sammenheng med at jeg jobber for IL Halsakameratene. 2 poeng 13 Hvor ofte benytter du deg av kultur- og utelivet i Meløy? – Jeg er nok ute og spiser fire-fem ganger i året. Dessuten går jeg på en og annen konsert. 2 poeng 14 Hvor mange politiske partier er representert i Meløy kommunestyre? Det er Høyre, AP, SV, Venstre, Samlingslista, SP, KrF og Frp. Det blir åtte. 3 poeng 30 av42 mulige poeng Vi er i tvil om du i det hele tatt vet hvor du bor. Du er ei rotløs sjel som ikke føler tilhørighet noe sted. En godt merket tur til en fjelltrimpost ville nok hjulpet på. 11-20 poeng: Du er det vi kaller en skap-meløyfjerding. Det betyr at det er håp. En dagstur på ferja i Meløy-bassenget er å anbefale og er kanskje nok til å rykke opp til neste nivå. 21-30 poeng: Du føler det godt å bo i Meløy og kjenner til og med et lite snev av stolthet over det. Litt mer jobbing kreves likevel før det kan begynne å lukte ekte vare. 31-37 poeng: Du har motiver fra Meløy som bakgrunnsbilde både på pc og mobil, og har kjøkkenhyllene fulle av fjelltrimkrus. 1-10 poeng: 38-42 poeng: Du har røtter i Meløy helt tilbake til vikingtiden, har alle bind av historielagets årbok «Meløy – den stille fjerding» og deltar på alle lokale festivaler. Med andre ord, en ekte meløyfjerding og en ordførers drøm! Hvem mener du bør testes? Send forslag til [email protected] FEBRUAR 2011 Avisa Nordland 21 Lasagne Ukens Knorr, pr.pk 10’er Tilbudene gjelder f.o.m. 1/2 t.o.m. 5/2 – eller så langt beholdningen rekker. Kjøttdeig First Price Epler 1 kg's pose storfe/kylling, Gilde/Prior, 400g 10’er 22 90 Maks 5 pk. pr. kunde nt Enh.pris 57,25 pr.kg rø frukt & g Joker Jektvik Tlf. 75 09 76 21 Joker Halsa Tlf. 75 75 05 16 Joker Glomfjord Tlf. 75 75 21 51 Joker Neverdal Tlf. 75 75 51 11 Joker Reipå Tlf. 75 75 08 00 Joker Inndyr Dersom du ikke finner Ukens Joker i butikken for gjeldende uke, kontakt betjeningen og få en verdikupong som gir deg rett til å få Ukens Joker til samme pris uken etter. Tlf. 75 75 72 05 Gla'mandag med gratis Ali kaffe! Bare Joker har Gla’mandag, med 5% rabatt på absolutt alle dagligvarer. Og nå vil vi at det skal bli enda gladere! Derfor spanderer vi en gratis pose Ali kaffe på deg, når du handler for over 400 kroner på en mandag. Du får en verdikupong der og da, og den veksler du i en pose gratis Ali kaffe neste gang du er innom samme uka. Vi vil jo gjerne se deg oftere hos oss! Så legg handleturen til Joker på mandag, kjøp inn litt ekstra siden du sparer 5% likevel, og topp det hele med en gratis pose Ali kaffe! En god start på en ny uke? Som vi skulle sagt det selv. Ali blir du gla' i! Og Joker også. Trumf-bonus på alt du handler! Hos Joker får du 1% Trumf-bonus på alt du handler. Du kan når som helst ta ut opptjent bonus i produkter eller i kontanter. Med Trumf Visa får du hele 3% bonus på alt du handler hos Joker. Hvordan bli Trumf-medlem? Det er enkelt og gratis å bli Trumf-medlem. Registrer deg her og nå, og i løpet av 1-3 uker vil du motta et bekreftelsesbrev med Trumf-kortet. Du vil også motta en e-post med ditt kundenummer og passord. Da kan du når som helst gå inn på www.trumf.no og sjekke din Trumf-saldo, bestille produkter eller ta ut bonusen i kontanter. FEBRUAR 2011 22 Drømmer om irsk aften fakta Meløy mannskor, 8157 Meløy n Meløy mannskor ble stiftet på slutten av 1880-tallet, og fungerte da n n n n n n mye som kirkekor på øya. Koret hadde et opphold i aktiviteten mellom 1990 og 1998, da Roar Sørgård tak opp tråden etter sin far, dirigent Rolf Sørgård. Koret ledes av dirigent Lise Bakke og har 11 medlemmer, hvorav en bor på Bolga og en på Tverlandet. Repertoaret er preget av irskinspirerte låter, pub- og drikkeviser, barbershop, mannskorslagere og popmusikk fra 1980-tallet. Øvingene, som foregår ukentlig tirsdag kveld, fungerer som en sosial happening på øyas lokale pub, Henrikhålla Kro. Koret definerer seg selv som en sangglad kameratgjeng. Kontingenten er på 150 kroner per år. Meløy mannskor har ingen hjemmeside på internett. 23 FEBRUAR 2011 Tekst og foto: Johan Votvik Meløy mannskor avslutter alltid øvingene sine med sangen «Dans og drikk». Den sangglade kameratgjengen møtes hver tirsdag på den lokale puben Henrikhålla kro på øya Meløy, der de svinger litt på Guinness-seidelen og synger drikkeviser så det durer i veggene. Dirigent Lise Bakke (31) er stolt av de malmstemte sangerne sine. – De er noen kjernekarer som er mottakelig for alle mine krumspring, sier hun smilende, og legger til: – Det er lett å være dirigent for et kor med så mange dyktige og lærevillige herrer. Over halvparten av dem er faktisk også med i Meløy Hornmusikk. Med så mye musikalsk erfaring innabords gjør det ingenting at målsettingen med koret preges av at ønsket om å ha det trivelig og sosialt har første prioritet når de møtes. Sving og sang Den lettlivede gjengen starter da også alle øvingene med en pils og sangen «Vårt øl», eller Gambrinius-vise som den også kalles. Og til avslutning går den faste avslutningssangen «Dans og drikk» gjennom marg og bein med ekte innlevelse. For det de elsker å skape er den gode pubstemningen, og legger på i tykke lag med irske drikkeviser, barbershop og sing around-sanger. Meløy mannskor har i den senere tid så langt vært på turné rett over fjorden til Bolga og Halsa i egne småbåter. Og til Ørnes med ferga. Drømmen de bærer på er imidlertid å reise til Irland for å oppleve det ekte, irske pubmiljøet. – Der som hos oss er puben en sosial møteplass. Der kan folk som tilhører mindre lokalmiljø koble ut og dyrke den befriende stemningen, sier Roger Stub (40). Han har så langt ikke satt av penger til tiltaket, men synes at det er godt å føle litt sjelefellesskap med befolkningen på den litt større øya i vest. Hans eget hjemsted er lett å forstå seg på. [email protected] – Vi har koret, korpset, puben og samvirkelaget som våre sosiale møteplasser, og trives med det, sier Stub. Avhengig For HelgeTvenning (50) er øvingene blitt en uunnværlig del av tilværelsen. Han ble med i det forrige koret en gang på 1970-tallet, og var snar til å si ja da Roar Sørgård tok opp tradisjonen i 1998 etter at kortet hadde hatt et opphold på noen år – som en form for generasjonsskifte. – Du kan si at jeg nærmest er blitt avhengig. Det er artig å synge i et kor, og denne gjengen er svært sosial og trivelig å være sammen med, sier Tvenning. Det er ikke alltid alle har anledning til å komme på øvelsene. – De møter opp de som kan, sier han enkelt. Tanken på at koret noen gang skulle finne på å gå i oppløsning kan han ikke tillate seg å tenke på en gang. – Nei, det er ikke aktuelt, sier han. Blid gjeng. Meløy Mannskor består av: (fra venstre) Per Trygve Olsen, Ole Tvenning, Helge Edvard Tvenning, Geir Helgesen, Roar Sørgård, Roger Stub, Bjørn Solholm, Einar Tvenning, Trond Skoglund og Håkon Sakkariassen. Dirigent Lise Bakke foran. Hans Kristian Helgesen var ikke til stede da bildet ble tatt. FEBRUAR 2011 24 Revylærer Tekst og foto: Jonas Bjørkli [email protected] Sigurd Det er tirsdag kveld, og lydnivået på Jokern ungdomsklubb på Ørnes er like høyt som på en gjennomsnittlig klubbkveld. Det er imidlertid ikke diskotek, men i lokalet flyr seks ivrige barn rundt. Sigurd Stormo forsøker etter beste evne å instruere. – Det vi driver med er teatersport. Det vil si styrt improvisasjon, forklarer Stormo, og setter barna i gang med kasting av en usynlig ball med lyd. Siden før jul har Sigurd, og broren Roger, hatt en times revyøving i uka med opp til 12 barn på Jokern. Bakgrunnen er et ønske om større rekruttering til revymiljøet på Ørnes. – Ideen er at vi en eller annen gang der framme skal ha ei forestilling. Formen har vi ikke helt bestemt. Det kan bli alt fra sketsjer, til teatersport eller et teaterstykke, forteller Stormo, som også møter teatersporten for første gang. Selv om han skal instruere, er det ikke ennå fritt for at han kommer med noen spillopper selv innimellom barnas framføringer. Ung debutant Den yngste deltakeren i revygruppa er seks år, mens den eldste er 12 år. De som er eldre enn 12 år er med i Ørnesrevyens hovedgruppe. Ifølge Stormo er det en krevende gruppe å jobbe med. – Men det har gått veldig greit, og etter hvert har de sluppet seg mye løs. Teatersport er et verktøy for å tørre å stå på en scene, og det er det vi trener på, fortsetter Stormo. Interessen for tilbudet har vært stor, og nå vurderer Ørnesrevyen hvordan de skal håndtere satsingen videre. Det er ikke plass til mange flere i revygruppa, men da Mitt Meløy var til stede debuterte Marion Alexandra Brattøy (11) som re- vyartist. Hun ble kastet rett inn i de ulike rollene. – Det var ganske artig. Jeg kjenner ingen av disse fra før så det var litt skummelt i begynnelsen, sier hun etter øvingen. Det var faren, Paul Brattøy, som hadde hørt om øvingene. Marion var ikke vanskelig å be. – Nå i dag var jo de fleste på hennes alder borte, men det ser jo veldig artig ut. Det er en fin måte å lære seg å stå foran et publikum på, fastslår pappa Paul Brattøy, som avviser at han selv er noe skuespillertalent. – Jeg kommer nok tilbake neste gang også, smiler Marion. Improvisasjon Fantasien får fritt spillerom med ulike improvisasjonsleker, og en sketsj blir en helt annen når man gjør den i operastil. I en annen lek dikter barna videre på hverandres fortellinger, mens de i en tredje bytter hverandre ut i en dialog. Det hele krever stor konsentrasjon og innsats fra barna. Dermed blir en time evig nok. Etter en stund med revyøving blir man fort urolig. – Å sette opp en revyforestilling er utrolig mye arbeid, mens teatersport er en helt ny form. Nå får vi testet det på barna, og etter hvert kan vi ta med videre til ungdom og voksne, sier Stormo. Han tror den nye måten å drive underholdning på kanskje kan friste flere til å prøve seg. Løvebakken – En del vil kanskje kjenne igjen stilen fra Løvebakken på NRK, forklarer Stormo. Selv er han nordnorsk mester i revy to ganger, og er nominert i norgesmesterskap én gang. Han har et brennende ønsker om at revymiljøet ikke skal dø hen. Da Ørnesrevyen gjorde comeback i fjor ble vi veldig godt mottatt, så det viser jo at vi er ønsket. Jeg føler det er bare rett og rimelig at jeg skal lære bort noe av det har tilegnet meg i de 25 årene jeg har holdt på, avslutter Stormo. – Og snipp snapp snute, så var denne kvelden ute, improviserer en av ungene når kveldens øving er over. John Kildal & Sønner as E N G AV Å G E N VI UTFØRER ALT INNEN: Kommunalteknisk arbeid Graving - Sprenging Uttak av tomter Teknisk isolering Ventilasjon og kjøkkenventilasjon Glomveien, 8160 Glomfjord Tlf. 757 52 474 Fax 757 52 399 Mob. 992 13 498 Rehablitering av alle typer skorsteiner Levering og montering av tak, takrenne og diverse beslag TA KONTAKT MED K O N TA K T O S S F O R P R I S T I L B U D Tlf. 75 75 03 60 - 970 00 745 - 415 01 411 Glomveien, 8160 Glomfjord Tlf. 757 52 474 Fax 757 52 399 Mob. 992 13 498 Avisa Nordland «Boing!», «Plopp!», «Voff!», «Ostekake», «Søren». Lyder og enkeltord flyr veggimellom når barna improviserer på revyscenen. 25 FEBRUAR 2011 Brennende engasjert. Sigurd Stormo instruerer ivrig barna i revygruppa. Debutant Marion Alexandra Brattøy (i forgrunen til høyre) følger nøye med, før hun blir kastet rett ut i rollen som tulletolk. - Beslagarbeider Pipebeslag Takrenner Ventilasjon Liftutleie Ta kontakt for fagarbeid! ØRNES BLIKK Tlf. 75 75 41 40 - 95 04 71 29 Vi tar det meste innen SNEKKERARBEID Tlf 92 20 35 80 Storhaugveien 28, 8150 Ørnes FEBRUAR 2011 26 Nyfødte. Tvillingene er så ferske at de ennå ikke har fått navn. Foreldrene Asgeir og Silje tror alt ligger til rette for en trygg oppvekst i Meløy. Toåringen befant seg i barnehagen da Mitt Meløy var på besøk. Mye tanker om oppvekst Med tre barn med seg til Meløy har Asgeir Vatndal Johnsen (33) og Silje Endal (28) gjort sitt til å snu befolkningsutviklinga. I romjula kom de flyttende til Ørnes etter at Johnsen ble ansatt som ny ungdoms- og fritidskonsulent i Meløy kommune mot slutten av fjoråret. Sist uke startet han i jobben, og har klare tanker om hvordan tilnærmingen skal være. – Jeg har lyst å være litt snøplog og brøyte nye veier. For meg er det ikke noen vits i å komme hit for å starte opp igjen med alt det gamle. Hva ungdom behøver er det viktigste å finne ut, samtidig som informasjon er et nøkkelord, sier han. Paret har de siste årene bodd i Tromsø, men med nybakte tvillinger passer det godt å komme seg litt bort fra byen. Rolige omgivelser på Ørnes er utmerket. – Dessuten er vi jo fra små plasser begge to, så vi vet jo hva vi går til, forklarer Endal. Hennes foreldre er bosatt i Meløy, og det å komme nærmere familien er et svært viktig poeng. Johnsen er opprinnelig fra Stokmarknes, og er nå bare en kort tur med Hurtigruten unna hjemme. – Vi er også svært glad i å benytte oss av naturen, noe vi får alle muligheter til her. Jeg har tenkt flere ganger når jeg har kjørt til Meløy at «her kan jeg godt bo», forteller Johnsen. Nå har tankene altså blitt virkelighet, og paret har allerede funnet seg vel til rette. Savnet etter bylivet er foreløpig ikke så stort. Tekst og foto: Jonas Bjørkli – Med så små barn som vi har nå får vi uansett ikke brukt fasilitetene som byen har. Det frister vel så mye å ta dem med ut på en sykkeltur, sier Silje. De forventer også en mindre stressende hverdag uten køkjøring og venting. Korte avstander til ønskede tilbud er også et stort pluss for paret. Men en ting savner de. – Jeg skulle ønske det var en skikkelig kafé, litt slik som Kafé Kafka i Bodø, sier Endal, som avslører at hun går rundt med en liten drøm om å starte for seg selv. [email protected] Men først venter et år hjemme med tvillingene. – Så får man se hva det blir til. Jeg kan gjerne tenke meg en annen jobb enn lærer, konkluderer hun. Nå skal de først og fremst finne roen i den stille fjerding, så vil trivselen til sjuende og siste avgjøre om de blir værende. – Men vi kunne godt tenkt oss et hus eller ei veldig fin tomt, så dersom noen har noe å selge hører vi gjerne fra dem, smiler paret lurt. FEBRUAR 2011 27 min GJESTESKRIBENT Tekst og foto: Jonas Bjørkli [email protected] John Howard Bottolfsen Alder: 51 år Arbeidssted: Lektor og leder for DÅS (Den Åpne Skolen) studieverksted Meløy Framtidens Nordland har 17 videregående skoler spredt over et langstrakt fylke. Meløy videregående med tre avdelinger i Gildeskål og Meløy, har om lag 250 elever fordelt på programfagene Elektro, Helse- og sosial, Teknikk og industriell produksjon, Naturbruk og Studiespesialisering. Noen mener å huske at skolen noen år tilbake i tid også hadde tilbud innen programfagene Salg og service og Design og håndverk. Det stemmer. Lav søkning to år på rad førte til at fylkesrådet vedtok midlertidig nedlegging, for så å legge ned permanent det andre året med lav søkning. Nedleggelsen skjedde til tross for virkelighetsnær undervisning med spennende oppdrag fra Meløy kommune i forbindelse med Kongens og Dronningens middag i Meløy kulturhus. Under festmiddagen klappet en tydelig imponert dronning Sonja fram elever og lærere, hvoretter hun ga en improvisert tale som gjorde tilstedeværende stolt og glad over at dronningen både så og anerkjente estetisk kvalitet når hun møtte den- selv i et slitt – Meløy kulturhus. Også utsmykningen i fellesrommene på ”Meløytunet”, viser at kommunen har vært seg sitt ansvar og sine muligheter som oppdragsgiver bevisst. På tross av alt dette, mistet skolen tilbudet og fremsto en dimensjon fattigere. Noen år etter spør man seg om noen savner tilbudet? Tja, var det ikke mer enn et folkehøyskoleår å regne, hører jeg deg spørre for mitt indre øre … Kanskje det. Men kan det ikke like gjerne tenkes at noen i vårt inntaksområde har behov og lyst til nettopp et fag som har innslag av det? Tenk deg år på år med teoritung grunnskole, og så, endelig finne igjen tråden – på design og håndverk! I tillegg kommer de som tok grunnkurset for å gå Vg2 frisørfag eller Vg2 blomsterdekoratør andre steder – før de vendte nesene hjem, der opplæringskontoret til Meløy Bedriftsservice AS, sto parat og kunne føre dem fram til fagbrev i blomsterdekoratørfaget. Status er at fire unge jenter jobber i blomsterbutikk eller gartneri. Skal vi beholde jentene i våre kommuner må vi erkjenne at ikke alle ser for seg en karriere i industriparken. Noen har også lyst til å studere for å bli noe de ikke har begrep om ennå. Studiespesialisering har en særskilt utfordring her. Feltekskursjon innen fysikk/glasiologi til Engenbreen og prosjektet med Statkraft, er begge gode indikasjoner på at det kan finnes karrieremuligheter utenfor industriparken. For sterkt fokus på det som finnes kan fort stenge for en bedre idé; «kill your darlings», er parolen. Jeg hater å måtte si det, men det samme gjelder vel for vanvittig populære kjemiprosessfag. Tilbudsbredde er altså ikke noe vi kan skryte på oss på Meløy videregående. Til det er fagtilbudet for smalt. Utfordringen er å kompensere for egen smalhet gjennom å tilføre utdanning og opplæring økt kvalitet. Tilbudet i akvakultur vg2, som er enestående for Meløy videregående skole, samt fiske og fangst vg2, der Meløy videregående skole er en av to skoler i Nordland som gir tilbud, er nok et politisk bidrag til å bygge opp tilbud rundt et fagmiljø. Det handler om å skape synergier. Praksishallen som nå oppføres er et lysende eksempel, på samme måte som en revitalisering av partnerskapsavtaler med industrien og bedrifter som leverer tjenester der, vil være det for «Industriskolen». Studiespesialiserings samarbeid med Statkraft om å utvikle et realfaglig undervisningsopplegg er et prosjekt det skinner av før det har startet. Og når et lenge varslet partnerskap mellom programfagene helse- og barn og ungdom og Meløy kommune, formaliseres, vil det gjøre forskjell for rekruttering og utvikling begge steder. For å tilføre økt kvalitet har skolen gjennom det siste tiåret valgt å satse på partnerskap og internasjonalisering gjennom EUs utdannings- og opplæringsprogrammer Leonardo da Vinci og Comenius. Skolen avslutter denne våren et toårig multilateralt skolepartnerskap med fem land. Gjennom to år har alle elevene i prosjektklassen som har villet det, fått delta på et arbeidsmøte utenlands. Deltakerne har bodd hos verts- familier, slik de vil gjøre det under «The Final Meeting» i Glomfjord 25–30 mai i år. Parallelt med EU-prosjektet har 100 elever fra studiespesialisering og yrkesfaglig program vært på «MiniTinget», et rollespill for elever i regi av Stortinget. Politisk spiller elevene rollen som stortingsrepresentanter. Interaktivt påvirker elevene det som skjer. Tilbakemeldinger forteller at spillet har vært både lærerikt, utfordrende og morsomt. Finansiering er mulig ved at Stortinget yter betydelig bidrag til reisen. Jeg nevner i samme slengen Solidaritetsdagen, «Soldagen», «EWOS-stafetten», spinning på «PustogPes», svømming på fritidsbadet og alpinbakken, samt egen buss, som viktige kvaliteter når vi snakker framtidens skole. skole FEBRUAR 2011 28 mitt KRYSSORD Løsning og vinner av forrige kryssord Julie Thoresen, Sandhornøy Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................................................... Postnr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kupongen må være hos oss innen den 30. i hver måned. Merk konvolutten «Kryssord Mitt Meløy» Løsningen sendes til Mitt Meløy, Avisa Nordland, Pb. 153, 8151 Ørnes. Premie: Fem Flaxlodd. min KONKURRANSE Følg med i Avisa Nordland i måneden som kommer og finn svar på følgende spørsmål: 1. Hva er tittelen på coversiden til bilaget Fri den 8. februar? Svar: ..................................................................................... 2. Hvem har tatt værbildet den 14. februar? Svar: ............................................................................... 4. Hvem har skrevet Sidesprang den 21. februar? Svar: ............................................................................... 5. Hvem har skrevet apropos den 22. februar? Svar:........................................................................... 3. Hvor mange sider har hovedavisa den 19. februar? Svar: ............................................................................... Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Send svar til Mitt Meløy/ Avisa Nordland, pb 153, 8151 Ørnes innen den 30. i måneden. Vinneren blir trukket ut og presentert i neste utgave av Mitt Meløy. Vinneren får fem flaxslodd. Forrige måneds vinner er Svein L. Johnsen, Ørnes Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du ikke fått Mitt Meløy, ta kontakt med Avisa Nordland. Tlf. 75 50 00 00 FEBRUAR 2011 29 UTGIVELSESDATOER 2011 Mitt Meløy blir i tillegg lagt ut på nettstedet Origo MITT MELØY I tillegg til spreke reportasjer, har Mitt Meløy også kulturkalender og tester, konkurranser og gjesteskribenter. Mitt Meløy blir distribuert som innstikk i hele ANs opplag. I tillegg vil alle husstander i Meløy få dette magasinet gratis. BILAG 28 0S0ER0 AVI UT I POSTKASSENE Salgsleder Hege Eidissen på tlf. 906 54 168 mail: [email protected] Du når 70 000 lesere hver dag når du annonsere i AN - Prøv oss også på nettannonsering - det funker! 30 FEBRUAR 2011 Ønsker du at ditt arrangement skal få plass i meløykalenderen, legg inn arrangementet på http://mittmeloy.origo.no Hva skjer i Meløy i februar? Torsdag 3. februar Fredag 18. februar 11.00 Formiddagstreff, Osa frikirke 18.30 Strikkekafe, Breidablikk. Reidun Sørheim viser bilder og forteller. 19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa 19:00 Årsmøte i Meløy revmatikerforening. Glomfjord hotell 19:00 Quiz på Svartiskroa 12.00 Seniortrim, Ørneshallen 18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i Spildervika, Ørnes 22.30 Ragnar Grande spiller på Mammas vertshus, Halsa Lørdag 19. februar Hele helga: Kurs: kvinnfolk og folkestyre. Utviklingskurs for kvinner. Statkrafts infosenter, Glomfjord Lørdag: seriekamper i volleyball, Ørneshallen 11:00 Eldretreff. «Hvordan kan vi forbedre vår helse og hverdagsstyrke?». Kantina, Meløy videregående skole på Ørnes 21:00 Ragnar Grande spiller på Trubadur’n Pub & Bistro Fredag 4. februar Hele helga: Swingkurs v/Halsaswingen, Idun 12:00 Seniortrim, Ørneshallen, ingen påmelding 18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i Spildervika, Ørnes 18:00 Års- og nominasjonsmøte, Meløy KrF, Corner på Halsa Lørdag 5. februar Søndag 20. februar 11:00 Eldretreff, «Et portrett av den nordnorske dikteren Arvid Hansen», kantina ved Meløy videregående skole på Ørnes 21:00 Karl Olav Aronsen spiller på Trubadur’n Pub & Bistro 11:00 Gudstjeneste, Halsa frikirke 11:00 Gudstjeneste, Fore kirke 11:00 Gudstjeneste, Halsa kirke 20:00 «Morning Glory», Glomfjord kino. Komedie, tillatt for alle. Søndag 6. februar 11:00 Gudstjeneste, Halsa frikirke 11:00 Gudstjeneste, Halsa kirke 13:00 Telenorkarusell, fristil parstart, Spilderdalen skianlegg 13:30 Cuprenn fristil, Bjærangen 18:00 «Tron: Legacy», sci-fi ved Glomfjord kino. Aldersgrense 7 år. Mandag 7. februar 10.00 Bønn, Osa frikirke 17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor og Halsa jentekor 18.30 Ørnes Soul Children har korøvelse i gymsalen i Spildervika. Opptak av nye medlemmer. 19.00 Bønn, Halsa frikirke 20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, mixtrening 20:00 Klatring i Ørneshallen Tirsdag 8. februar 21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, Neverdal Onsdag 9. februar 11:00 Seniordans, Mosvold eldresenter 14:30 Sirkeltrening, Glomfjordhallen 18:00 Historisk onsdag. «Operasjon Muskedunder: flukten og døden» v/Håvard J. Nilsen, Ørnes gamle handelssted 18:00 Nominasjonsmøte, Meløy Arbeiderparti, Ørnes hotell 18:30 Års- og nominasjonsmøte, Meløy Høyre, Ørnes hotell 19:00 Hundehjørnet, Ørnes skole 20:00 Sirkeltrening, Ørneshallen 20.00 Klatring i Ørneshallen Mandag 21. februar På norsk. Den kritikerroste «Kongen av Bastøy» går både på Glomfjord kino og på bygdekinoen i februar. Torsdag 10. februar 19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa 19:00 Quiz på Svartiskroa Fredag 11. februar 11:45 Gudstjeneste, Bolga bedehus 13:30 Cuprenn, skicross, Bjærangen 17:00 Gudstjeneste, Åg frikirke Lørdag 12. februar 15.30 Elfag minifotballturnering, Ørneshallen 18.00 «Legenden om Narnia», bygdekinoen Vidsyn på Åmnes, 11 år 20.00 «Kongen av Bastøy», bygdekinoen Vidsyn på Åmnes, 11 år 21:00 Trygve og Anders spiller på Trubadur’n Pub & Bistro Søndag 13. februar 11:00 Gudstjeneste, Osa frikirke 11:00 Gudstjeneste, Glomfjord kirke Tirsdag 22. februar 21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, Neverdal Mandag 14. februar 17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor og Halsa jentekor 20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, mixtrening 20:00 Klatring i Ørneshallen Tirsdag 15. februar Hele helga: Slagverkhelg med Rubbel&Beat, Meløy kulturskole 12.00 Seniortrim, Ørneshallen 17.00 «Legenden om Narnia», Bygdekinoen URD på Meløy. 11 år 18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i Spildervika, Ørnes 19.00 «Kongen av Bastøy», Bygdekinoen URD på Meløy. 11 år 19:00 Ungdomskveld, Halsa frikirke 17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor og Halsa jentekor 20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, mixtrening 20:00 Klatring i Ørneshallen 16.00 Diakonitreff, Det hvite hus, Ørnes 17.30 «Legenden om Narnia», Bygdekinoen i Åg samfunnssal, 11 år 19:00 Årsmøte i Meløy jeger- og fiskeforening, Spildra skole 19.30 «Kongen av Bastøy», Bygdekinoen i Åg samfunssal, 11 år 21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, Neverdal Onsdag 23. februar 11:00 Seniordans, Mosvold eldresenter 14:30 Sirkeltrening, Glomfjordhallen 18:00 Historisk onsdag. «Gartner i eget liv» v/Gro Rykkelid, Ørnes gamle handelssted 19:00 Hundehjørnet, Ørnes skole 20:00 Sirkeltrening, Ørneshallen 20.00 Klatring i Ørneshallen 20:00 Talent 2011». Konsert på Trubadur’n pub & Bistro, Neverdal. Til inntekt for musikkbinge. Torsdag 24. februar 19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa 19:00 Quiz på Svartiskroa Onsdag 16. februar 11:00 Seniordans, Meløy kulturhus 14:30 Sirkeltrening, Glomfjordhallen 19:00 Hundehjørnet, Ørnes skole 20:00 Sirkeltrening, Ørneshallen 20.00 Klatring i Ørneshallen Torsdag 17. februar 19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa 19:00 Årsmøte i Ørnes båtforening, Ørnes hotell 19:00 Quiz på Svartiskroa Fredag 25. februar 12.00 Seniortrim, Ørneshallen 18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i Spildervika, Ørnes 19:00 Ungdomskveld, Halsa frikirke Lørdag 26. februar 11:00 Lørdagskafé, Husflidsloftet Halsa 21:00 Arild Sandberg spiller på Trubadur’n Pub & Bistro Søndag 27. februar 11:00 Gudstjeneste, Støtt bedehus 31 Infotavle sparebank1 arena meløy fotballhall 11.-13. FEBRUAR: Gartner. Illustratør og billedkunstner Gro Torvaldsen Rykkelid skal holde foredrag om å være gartner i eget liv under historisk onsdag den 23. februar. Foto: Connie Slettan Olsen 11:00 Gudstjeneste, Osa frikirke 13:00 Cuprenn klassisk m/skibytte, Spilderdalen skianlegg 13:30 Cuprenn klassisk, Bjærangen 13:30 Klubbmesterskap klassisk, Bjærangen 20:00 «Kongen av Bastøy», Glomfjord kino, drama (11 år) Mandag 28. februar 17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor og Halsa jentekor 18:00 Årsmøte, Neverdal skolekorps 20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, mixtrening 20:00 Klatring i Ørneshallen Tirsdag 1. mars 21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, Neverdal Onsdag 2. mars 11:00 Seniordans, Mosvold eldresenter 14:30 Sirkeltrening, Glomfjordhallen 19:00 Hundehjørnet, Ørnes skole 20:00 Sirkeltrening, Ørneshallen 20.00 Klatring i Ørneshallen 19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa 19:00 Quiz på Svartiskroa Meløy fritidsbad Åpningstider: Tirsdag 16.30-20.30 Revmatikere fra 19.30-20.30 Torsdag 16.30-20.30 Voksensvømming fra 18.30-20.30 Fredag 16.30-20.30 Meløy bibliotek Åpningstider: Tirsdag 10.00 – 19.00 Onsdag 10.00 – 15.30 Torsdag 13.00 – 19.00 Fredag 10.00 – 15.30 Lørdag 11.00 – 15.00 Glomfjord alpinsenter Åpningstider: Tirsdag: 17.00 – 20.00 Onsdag: 17:00 – 20:00 Torsdag: 17:00 – 20:00 Lørdag: 11:00 – 16:00 Søndag: 11:00 – 16:00 Alltid værforbehold. Se glomfjordalpinsenter.no for siste oppdateringer. Torsdag 3. mars Meløy Energi Vintercup Vi arrangerer vintercup i fotball i helt nye Sparebank1 Arena på Reipå, med samme kunstgress som på Telenor Arena. Velkommen! 5’er kamper for alle miniklassene, lillegutter og lillejenter. 7’er kamper for smågutter – småjenter – gutter – jenter. 7’er kamper for juniorlag, damelag og herrelag, først til mølla... Vi oppfordrer alle som har muligheten til å stille med egne jentelag. Fire kamper pr. lag, og 20 min spilletid. Hallen er ikke oppvarmet – så varme klær er viktig. Påmeldingsavgift kr 700,- pr lag. Beløpet betales inn til konto: 46212005878. Vi vil ha kafé og kino inne på klubbhuset under hele cup’en, samt arrangement for barna på bygdehuset på lørdagskvelden. Kontakt vår sponsor Reipå Camping på tlf 909 56 047 for KNALLPRISER PÅ OVERNATTING i hytter eller leilighet med høy standard. Turneringsansvarlig: Hanne Edvardsen på [email protected] eller mobil 958 90 174. 8. MARS KL. 19.00: Årsmøte Innkalling årsmøte i Reipå idrettslag tirsdag 8.mars kl.19.00 på Bygdahuset. Vanlige årsmøtesaker. Saker som ønskes tatt opp på møtet må være styret i hende innen 22. februar. Velkommen! LØRDAG 9. JULI: Reipå River Festival Reipå IL presenterer Reipå River Festival lørdag 9. juli 2011 (Reipå Stadion eller Sparebank1 Arena) Følg med i Mitt Meløy for mer info... Bestill overnatting allerede nå på www.reipacamping.no VÅRE HOVEDSPONSORER: Sangglede. Ørnes Soul Children tar i mot nye medlemmer med åpne armer til og med 7. februar. Foto: Johan Votvik r e i på i d r e t t s l a g Avisa Nordland FEBRUAR 2011 FEBRUAR 2011 32 Dette er bare litt av det du finner på våre nettsider: Barnehage/Sfo: 1. mars går fristen ut for å søke plass i barnehage og skolefritidsordning for 2011/2012. Elektronisk søknadsskjema finner du på nettsiden. Kulturskolen: Er du interessert i å lære mer om instrumenter, sang, jazz-ballett, klassisk ballett, Dj eller Hip-Hop? Meløy kulturskole har mange spennende aktiviteter å tilby for skoleåret 2011/2012. Frist for å søke om plass er 1. mars. Elektronisk skjema finner du på nettsiden. Følg kommunestyremøtet: 17. februar har kommunestyret sitt neste møte. Følg behandlingen på Meløy kommunes nettsider. Rammet av kreft? Meløy kommune har egen kreftsykepleier. Les mer om hva hun kan bistå med når sykdommen rammer deg eller noen du kjenner. Visste du at: Kommunestyret plikter å ta stilling til et forslag som to prosent av innbyggerne står bak? Les mer om dette og mye mer på meloy.kommune.no Meløy kommune Servicetorget: 75 71 00 00 www.meloy.kommune.no
© Copyright 2024