Ubuntu Guiden oppsumert Av: Lars-‐Martin Hejll H2012 Kilde: Ubuntuguid part 1 26. april 2012 ble upuntu LTS 12.04 først Utgitt LTS står for long time support og angir en type utgivelse. (support fram til april 2017 = 5 år) Ubuntu lar brukeren utføre oppgaver enten fra en meny-‐drevet GUI (Graphical user interface) eller fra en tekstbaser kommandolinje-‐grensesnitt (CLI Command line interface) Kommando-‐line-‐grensesnitt = Terminal. I terminalen er det mange endringer i operativsystemets som kun kan gjøres av en bruker med admin rettigheter. SUDO løfter en ”vanlig bruker” privilegier til Administartor nivå midlertidig. Gksudo kan brukes i stedet for sudo når du åpner et grafisk program gjennom ”kjør command” dialogboksen. For eksempel. Ved start av Nautilus filbehandleren gksudo nautilus. Apt-‐get og aptitude er en rask måte å installere programmer/pakker på (terminal basert), men du kan også bruker Synaptic Package Manager (SPM) en GUI metode for å installere programmer/pakker. Eller ubuntu software senter. Altså 3 muligheter (minst) Finn ut hvilken versjon av Ubuntu du bruker: Lsb_release –a Finn ut hviken kernel du bruker Uname –a Ubuntu har en seks måneders utgivelses syklus, og gir ut versjon i april og oktober. LTS betyr long term. Suport dvs minst 5 år (altså til 2017) Standard desktop enviroment som brukes i Ubuntu er Unity desktop. Det er kompatible med GTK-‐plattformen som brukes av Gnome. Gnom-‐prosjektet er en alternativ desktop tilgjengelig for ubuntu. Gnom-‐
prosjektet er et samfunn bak GNOME software platformen som består av software utviklere artister og aktive GNOME brukere. GNOME er ”free software” og alt arbeidet/produkter laget av GNOME prosjektet står brukeren fritt til å redigere og redistribuere. Alle er også velkommene til å ta del av prosjektet og des utvikling. GNOME prosjektet startet i 1997 av to universistets studenter. Både GNOME og KDE er i dag en del av Freedesktop.org-‐prosjektet som er et forsøk på å standardisere unix-‐skrivebordet slik at de forskjellige skrivebordsmiljøene kan samvirke. Gnom bruker GTK+ for grafiske komponenter. Nautilus er GNOME`s filbehandler, GIMP GNUs bildemanipuleringsprogram. Legg til programmvare Programvarepakker og programmer er fritt tilgjengelig for nedlasting på flere online nettsteder med standardiserte strukturer kalt repositories. Repositories er den standardiserte strukturen for programvarepakker og programmer for nedlastning. Det finnes repositories offisielt godkjent og overvåket av Kubuntu/ubuntu utvikleren sammfunnet mens andre repoitories er uavhengig utgitt uten offisiell sanskjon eler tilsyn. Det er 4 hovedtyper repositories •
Main – supported by Canonical This is the major part of distriution •
•
Restricted – Software not licensed under GPL Universe – Software licensed under GPL (or similar) an supported by users •
Multiverse – Software not licensed under GPL but supported by users Det er også noen øvrige typer repositories: (Oppdateringer +++) • Precise-‐updates-‐ updates to offical packages • Precise-‐backports – Current version software from Quantal Quetzal that have been backported to precise pangolin • Precise – proposed – Proposed updates & changes Tredjeparts repositories /reservoar / pakkebrønn Programvareutviklere vedlikeholder ofte sine egene repositories, som kan bli lastet ned og innstallert direkte på din pc. Mange av disse utgivelese har aldri blitt revidert/undersøkt av the Debian community og kan være en sikkerhets risiko på din pc. Trojans, backdoor etc. kan finnes på en unregullated repository. PPA Repositories En Personal Package Archive (PPA) er en spesiell programvare repositore som brukes for eksperimentel kildekode/package og er fortsatt under utvikling. Denne type programmvare har ikke blitt godkjent av Debian eller Ubuntu developer. Bruk at denne type software medfører risiko som alt annen tredjepart respositories software. Manuelt legge til Repositories: Sudo apt-‐add – repository ppa:user/repository Package Installation and updates Mange nye brukere av linux vil bruke SPM (Synaptic Package Manager) for å installere pakker = GUI. Dette kan også gjøres fra kommando linjen/terminal. Sudo apt-‐get install packagename Fjern pakke: Sudo apt-‐get remove packagename Søk etter pakke Apt-‐cache search pakkenavn Oppgradere pakke Sudo apt-‐get upgrade Innstalere en downloaded debian (ubuntu ) package (.deb) Sudo dpkg –i packagename.deb Hådtere TAR/GZIP TAR/BZIP2 To extract Tar xvf packagename.tar.gz X = extract V = verbose F = specifies the file to use (packagename.tar.gz) Decompressing Gunzip file.gz Bunzip file.bz2 Aptitude Aptitude er en terminal-‐basert pakkebehandler som kan brukes i stedet for apt-‐get. Aptitude merker pakker som installeres automatisk og fjerner dem når ingen pakker av hengige av dem. Å bruke aptitude erstatter apt-‐get. For eksempel: Sudo aptitude install packagename Synaptic Package Manager Men apt-‐get og aptitude er raske måter å installere programmer/pakker på kan du også brukes Synaptic Package Manager. Dette er en GUI fremagangsmåte for installasjon av programmer/pakker. De fleste men ikke alle programmer pakker er tilgjengelige med apt-‐get install vil også være tilgjengelig fra SPM. Dette er den foretrukne metode for de fleste pc-‐brukere. Ubuntu Software Center Ikke alle pakkene tilgjengelig fra apt-‐get aptitude og SPM er tilgjengelig i Ubuntu Software Center. Men dette er den enkleste måten for nye brukere av Ubunuto å installere programmer/paker. Manual Updates: Sudo apt-‐get update Sudo apt-‐get upgrade Eller ved bruk av SPM Automated Updates Use SPM = synaptic package manager -‐> Reloading outdated package information -‐> Automatic Reparere ødelagte pakker Hvis en pakke installasjon mislykkes (som kan føre til en package manger til å fryse eller bli låst) eller ved andre feil: Sudo apt-‐get install –f Sudo dpkg –configure –a Internet Applications Mozilla firefox er en web browser basert på open source componenter, it is trademarked og kan ikke bli re-‐distributed men forandringer som involverer navne eller trademarks. For å innstalere: Sudo apt-‐get install firefox Anbefalte plug-‐ins: Adblock pluss plugg-‐in (block ads in a web page) Blokkerer annonser som vises på websider. Det er et viktig verktøy for å berense sporing og uønskede nettside elementer, så vel. Du kan abonnere på en gratis filter tjeneste. NoScript plug-‐in: (kontroller skript) Regnes som en av de viktigste sikkerhets tiltak for å surfe på internett. De fleste virus og trojanere får tilgang til datamaskiner fra internett skript. Med dette programmet er det mulig å velge hvilke skript som skal tillates og hvilke som skal blokkeres. Gnash plug-‐in Er en open source flash player alternativ Gecko MediaPlayer plug-‐in Gecko Media player er en browser plugin for alle Gecko-‐baserte nettlesere (Firefox, seamonkey , iceape, opera) som tillater Mplayer to play multimedia i browseren. Kaffein plug-‐in for firefox Denne packagen tillater kaffein media player (ofte brukt i KDE_baserte desktopper) å spille multimedia i Firefox nettleseren. Helix player plug in Samme om kaffein bare med Helix player ICEWeasel (Firefox – ikke fri lisens) På grunn av trademark restriksjonene av Mozilla-‐produkter har debian prosjektet opprettet versjoner av programvare som har blitt strippet for de ikke-‐
frie varemerkene. IceWeasel erstatter firefox, IceDove erstatter thunderbird email, nyhetsleser og kalenderfunksjoner. IceOwl erstatter Sunbird frittstående kalenderfunksjojner. Opera Proprietær nettleser og internett suite (for tiden gratis til pc) også brukt i noen mobile enheter og spillkonsoller. Opera inkluderer e-‐post, adressebokt irc chat, bittorrent funksjon og webfeeds. Et begrenset antall plugins er også tilgjengelig Fra gammelt av norsk. Chromium En open-‐source nettleser som google chrome er basert på. Filezilla Er en free open-‐source FTP client og server for alle platformer Sudo apt-‐get install filezilla Bilder og grafikk Administrere og redigere bilder, lage imponerende 3D tegninger og grafikk, eller konvertere mellom formater. GIMP (bilde manipulator) er en kraftig fullfunksjons gratis open-‐source grafikk og bilde editor, ligner adobe photoshop. Sudo apt-‐get install gimp Ekstra sett med ytligere funskjoner Sudo apt-‐get install gimp-‐data-‐extras Videoprogrammer Fang, ta opp, redigere og konvertere video med disse programmene: Avidemux Er et gratis, GPL lisensiert åpen kildekode plattformer videredigering og prosessor. Som bruker mencoder som backend, dette gjør beskjæring, trimming og spesielt effekter og konvertering mellom mange filtyper/formater Sudo apt-‐get install avidemux Audio Applications Audacity (Audio Editor and Recorder) Er den eldene cross-‐platform free open source (GPL licensed) audio recorder and editor. Den kan bli brukt til å ta opp lyd, mixe , endre og manupulere lyd filer lignende til verktøy funnet i platestudioer Ardour ( Digital audio workstation) Ardour er et free GTK-‐based professional-‐grade digital audio workstation for high end audio manipulation an mixing. Navnet Linux -‐> stammer fra linux kernel (operativsystem kjernen) Unix -‐> sw -‐> linux , mye av programmene fra unix er videreført til linux. Ulik operativsystem kjerne. Andre lisesnser opphavsrett. Men mye av programmvaren som ble laget for unix er utviklet og tilpassa for linux. FSF = Free Software Fondation Er en amerikansk stiftelse med formål om å utbre fri programvare og beskytte rettighetene til brukere av slik programvare. Ble stiftet 4. Okt. 1985 av Richard M Stallman. FSF forvalter opphavsrettighetene til mesteparten av GNU-‐prosjektet og arbeider med å sørge for at distribusjonen ab GNU-‐komponenter overholder GNU General Public License (GPL). Dette har blant annet gjort at FSF har trukket selskapet Cisco for retten for påståtte brudd på GPL. FSF ønsker å utbredde bruken av GNU-‐systemet men er restriktive når det gjelder promoteringen av GNU/Linux – distroer. De støtter bla. Ikke populære GNU/Linux-‐distro som Debian , ubuntu og fedora siden disse enten inkluderer eller legger til rette for bruk av propritær programvare. BSD = Berkeley Software Distribution Et felles navn for unix-‐baserte operativsystemer som ble utviklet ved university of california Berkeley på 1970 tallet. Navnet brukes også på moderne varianter av programvaren. GNU = Prosjekt startet av Richard M stallman Med formål om å skape et helt fritt operativsystem, Opprinnelig annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-‐manifest og andre essay som forklarte hans motivasjon for GNU-‐prosjektet. GNU er et rekursivt akronym. (Rekursivt akronym = et akronym hvor deler av akronymet referer til seg selv) GNU = GNU`s Not Unix Noen Linux distribusjoner: LFS, Slackware, debian-‐> Ubuntu -‐> Dream Studio, RedHat-‐>Fedora-‐CentOS, SuSE-‐> OpenSuSE, Android, distrowatch , X-‐windows, Window Manager (KDE, GNOME mv.) De ulike distroene har forskjellige foretnings ideer: Debian = ingen profitt , kun GPL /fri programmvare Ubuntu = milliard bedrift kombinert properitær og fri programmvare Dreamstudio = enkelte Velg riktig distrubisjon til oppgaven/tjenesten som skal utføres • Desktop/server • Behov for LTS • Pris • Grad av bruk av ulike typer lisenser GPL/fri/prop. = lisenspolitikk • OSS= open source software / Fri programmvare kan ha ulike lisenser Repositories, PPA = ubunto spesifikt system, laget for at folk skal kunne lage egen programvare få det inn i ubuntus system, men det skal være sporbart, hvem er opphavsmann til programvaren. Skal kunne validere programvarekilden. Ikke krav til at PPA sw skal være OOS/GPL. Sanntidskjerner lyd/video = svært krevende, HW bundet. Mac best, fordi OSX brukes på et få tall ulike type HW, lettere å oppdatere og finne feil. Krever spesielle egenskaper i OS-‐kjernen mhp hardware. Protokoller for fjerntilgang/adm/pålogging: ftp – filoverføring (ukrypter) ssh – filoverføring/innlogging / utføre program på andre maskinger ( secure shell = kryptert) sftp/scp/sshfs x-‐windows-‐ vise skjermbilder / gui fra andre maskiner rsync-‐ filoverføring(kan brukes som klient/server system, kan også brukes sammen med ssh for å overføre filer og aut. Info kryptert eller nøkler) smb – samba share for at andre maskiner skal kunne logge på / dele lagringsområde. RDP = nytt navn nå, remote desktop protocol. Knytte seg til et skrivebord på en windows maskin. Desktop på den andre maskinen VNC = virtual network computer Filer: Må være beskytte på katalognivå, har du skriverrettighet på katalog, kan du kunne slette filer i denne katalogen selv om du ikke har skriverettighet til den enkelte filen. Linker Ln utdata u2 Dette betyr at filen utdata nå heter både utdata og u2, begge navnene peker på den samme fysike blokken i filsystemet. Dataene fil eksistere helt til den siste linken eksisteres Hardlink = Ln u2 u3 samme fysiske blokken har nå u2-‐u3 og utdata. Symbolsk link: = samme som snarvei Ln –s u3 u4 U4 = en fil som inneholder en peker til u3 ikke direkte til blokka Chown = endre eier (vis du har rettigheter til dette) Chgrp = endre gruppe eier til dataene (vis du har rettigheter Id = hva som er din userid + gruppeid + hvilken gruppe du er bruker av. $ = komando tolkeren = bash programmet som kjører i terminal vinduet | >< >> >> = fortsette legger til filen > = endre det som ligger der sender det til en fil stede for skjermen grep utdata < utdata | = pipe / rør kan filtrere data i/u omdirigering tekst redigering: vi nyfil = oppretter ny fil vi moduser = 4 ulike moduser! : • navigering • redigering • kommano • hjelp i/o redirection > $kommando_navn –opsjon parameter kommandofiler= liste med kommandoer shellscript = kommadoer, variabler, kontrollstrukturer(for eksempel løkker), kan ta argumenter. Dette betyr at flere generelle oppgaver kan løses. Shellprogrammer/skallprogrammer = shellscript men er modulæret, løser større oppgaver ved hjelp av funksjoner.lest og utført av kommandofortolkeren = bash Tcpd = en ekstra inpakkning som sjekker om forespørselen er gyldig, dette må ikke gjøres men kan benyttes vis det er ønskelig med adgangskontrol. Da kan dette pakkes inn i ftpd, ved at libwrab og tcpd (libwrab = innpakkings bibliotek) /etc/services der er listen og navn på forespørsler. TCPD: Programmet kan settes opp til å overvåke innkommende forespørsler om telnet, finger, ftp, exec, rsh, rlogin TFTP, snake, COMSAT og andre tjenester som har en en-‐tilen mapping på kjørbare filer. Programet fungerer som følger: Når en forespørsel om service/tjeneste ankommer, blir inetd demonen lurt til å kjøre tcpd programmet istedenfor den ønskede serveren.TCPD logger forespørselen og gjør noen ytligere ”checks”. Vil alt er i orden (checks) kjører tcpd den appropriate server/tjenesten/program som ble forespørt i utgangspunktet for å så ”forsvinne”(TCPD). Enkel webserver som kjørte som httpd (d = deamon) Backup2l / cron / rsync / ssh Backup2l: Er et verktøy som kan generere, vedlikeholde og gjennopprette sikkerhetskopier på en monterbar filsystem.(for eksempel en harddisk) De viktigste utformingene er lite vedlikehold innsats, effektivitet, åpnhet og robusthet. Backup2l har differensiell backup på flere hierarkiske nivåer og gir rollback funksjonalitet. For å avgjøre om en fil er ny eller endret ser backup2l på sitt navn, modifikasjon, tid, størrelse, eierforhold og tillatelser. Cron Cron er en linux-‐system prosess som vil kjøre et program på et bestemt tidspunkt. For å bruke cron må du forberede en text fil som beskriver det programmet du vil execute og tidspunktet for dette. Så bruker du crontab programmet for å laste text filen som beskriver cron ”jobben” CRON = Prosessen, CRONTAB = programmet for å laste text filen med programmet. Cron blir drevet av crontab (som står for cron tabell) fil. Bestemte tidsintervaller: corn.hourly / cron.monthly / cron.weekly / cron.daily Ligger i etc/cron.D = cron deamon. Gjøres i alfabetisk rekkefølg, skal en kjøres til slutt, så sett zz-‐backup2l for eksempel. Muligheter: Kopiere -‐> gyldig for et tidspunkt Synkronisere <-‐> gjenntatt kopi mellom ulike enheter Arkivere -‐> gamle/innaktive data Replikere -‐> fast intervall Sikkerhetskopiere -‐> flere generasjoner av aktive data Speiling -‐> identisk kopi sanntid Rsync Rsync er en rask og usedvanlig allsidig filkopierings verktøy. Kon kopiere deler av endrete filer dvs. Kan kopiere små datamengder. For eksempel. Ved inkrementell backup. RSYNC tilbyr mange ulike options som kan kontrollere alle aspect av dets oppførsel og tillate svært flexible spesifikasjoner vedrørende/om de filene som skal overføres. Office Suites LibreOffice Er en free og open source (GPL-‐lisensiert) office pakke lignende openOffice, og er nå innstalert som default i ubuntu. Vis ikke kan det innstalleres med: Sudo apt-‐get install libreoffice-‐gnome Open Office Ble tidligere innstalert som default i tidligere utgaver av ubuntu, men har nå blitt erstattet av LibreOffice og er ikke lenger tilgjengelig i (K)Ubuntu. Networking Network-‐manager er innstalert som standard men mange foretrekker wicd network manager. Network manager`n er en GUI som lar deg bytte mellom internett tilkoblinger som for eksempel. Wifi og wired connection. Set statisk IP adresse Network managern aksepterer ikke statisc ip settings så denne må fjernes. Vis du bare bruker et kablet nettwerk trenger du ikke network manager og det kan bli fjernet. Sudo apt-‐get remove network-‐manager-‐kde Sudo reboot Så rediger interface filen Sudo gedit /etc/network/interface Og erstatt linjen: Iface eth0 inet dhcp // må endre fra dhcp = auto mottak fra lokal DHCP server til Inet static Med ønskede lan setting for eksempel: Auto eth0 Iface eth0 inet static // <-‐ må endres fra DHCP Address 192.168.0.35 Netmask 255.255.255.0 Network 192.168.0.0 Brodcast 192.168.0.255 Gateway 192.168.0.1 Then restart networking: Sudo /etc/init.d/networking restart Undersøk innstillingene med IFCONFIG Remote Access Det er mange ulike metoder for fjern tilgang. VNC deling gir mulighet for det for å vise og kontrollere en remote computer desktop. Remote connections are hazardoues unless proper security precautions are taken to prevent unauthorized logins and to ensure encryption of transmitted data. SSH = Secure Shell SSH er en netverks protokoll som tillater data å bli utveklset over en secure kanal (tunnel) mellom to maskiner. Encryption provides confidentiality and integrity of data. The open ssh client is installed som default in ubuntu so you can connect to antohter computer that is running an SSH server. Fra kommando linjen: Ssh –C <username>@<computer name eller IP adresse> -‐C = kompressjon av data noen som gjør at overføringshastigheten øker. For eksempel: Ssh –C [email protected] ELLER ssh –C [email protected] Default port for ssh er 22, Sudo chmod 600 /home/user/.ssh/identity Putty: Putty is GTK-‐based GUI client-‐interface for SSH connections and ease the setup for port forwarding, SSH public key authentication og automated login. En bruker kan bruke Putty til å lage en SSH tunnel istede for the SSH commando og så kjøre program som Krdc eller Vinagre. Putty er tilgjengelig både for linux og windows, men for rutine Linux bruk er OpenSSH anbefalt istede. For å innstalere: Sudo apt-‐get install putty putty-‐tools OPENSSH-‐COMPATIBLE NØKLER MÅ LEGGES I /.SSH Dette kan gjøres ved å bruke SSH-‐keygen for å lage et nøkkelpar med private/public key`s SSH Agent Ved bruk av SSH Agent kan du automatisere bruken av public key`s autentikasjon og opne en XDM eller VNC session ved bruk av script. XDM = X Window Display Manager er den default display manager for the X window system. Veldig simpelt og først lansert i 1988 VNC Virtual Network Computing (VNC) speiler skrivebordet til en remote ”server” maskin på din lokale client/masking. En VNC server på et operativsystem kan vanligvis bli koblet en VNC klient som bruker et annet operativ system. VNC er platform uavhengig. Vinagre VNC Client Vinagre er den default GNOME-‐basert VNC client som blir brukt i ubuntu Meny -‐> applications -‐> internet -‐> remote desktop viewer Krdc VNC client Krdc er den defaulte VNC klienten i Kubuntu/KDE men kan også bli brukt i GNOME. Den kan bli brukt for både VNC og RDP tilkoblinger. Ved installering av Krdc vil også Gt platformen og mange andre KDE tools bli innstalert/nedlastet. RDP = Remote Desktop Protocol, denne er lisensiert under GNU GPL license og er tilgjengelige på unix-‐like system som BSD og Linux BSD = Berkeley Software Distribution AKA Berkeley Unix. Network Monitors Det er to typer networks monitorer; den ene typen er den typen som monitorer dit eget sytems network settings og 2. de som monitorer netwerks traffic. Den siste typen inkluderer også sikkerhets verktøy som også kan bli brukt av hackere for å blottlegge sikkerhets svakheter i netverket. Netstat Netstat er en terminal kommando for linux/unix for å monitorere netverks status og funksjoner, utskrift av routing tabeller osvq. Med mange brukerfunksjoner. Nmap Nmap er en gratis og open source verktøy for network ”exploration” og sikkerhets editing. Nmap tilbyr også visning av åpne porter og ”running” services. Nmap finnes også i en GUI versjon: Sudo apt-‐get install nmapfe