KOMMUNEPLAN - Nøtterøy kommune

KOMMUNEPLAN
FOR PERIODEN 2011-2023
NØTTERØY KOMMUNE
Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre 22.06.2011
Oppdatert etter Miljøverndepartementets behandling av innsigelsessak
19.12.2012
SAMFUNNSDELEN
FORORD
Nøtterøy kommune byr på mange kvaliteter innenfor natur, friluftsliv, sjø- og båtliv,
frivillig innsats og kommunale tjenester.
Kommunen anses som attraktiv å bo, arbeide og etablere næring i. De store
utfordringene i årene fremover handler først og fremst om et helhetlig veisystem i
Tønsbergregionen, den demografiske utviklingen, nye boområder, vedlikehold av
offentlige bygg og infrastruktur, og en forutsigbar økonomi som kan ivareta
befolkningens ønsker og behov for kommunale tjenester.
Kommuneplanens samfunnsdel inneholder målformuleringer og strategier som skal
bidra til at utfordringene møtes på en konstruktiv måte, og konkretiseres gjennom
arbeidet med budsjett, økonomiplan og handlingsprogram.
Arbeidet med kommuneplanen er basert på innspill fra innbyggere, bedrifter, lag og
foreninger. Det har vært en konstruktiv prosess med et godt samarbeid mellom
kommuneplanutvalget og administrasjonen.
Tinghaug, juni 2011
Roar Jonstang
Ordfører
Toril Eeg
Rådmann
1
FORORD............................................................................................................................... 1
1. INNLEDNING ................................................................................................................. 4
2. RAMMEFORUTSETNINGER FOR SAMFUNNSDELEN ................................................ 5
2.1.
Statlige og regionale føringer ................................................................................. 5
2.2.
Generell samfunnsutvikling .................................................................................... 5
2.2.1.
Befolkning ...................................................................................................... 5
2.2.2.
Demografi ...................................................................................................... 6
2.2.3.
Boligutvikling .................................................................................................10
2.2.4.
Fritidsbebyggelse ..........................................................................................11
2.3.
Livskvalitet ............................................................................................................11
2.3.1.
Levekår .........................................................................................................11
2.3.2.
God oppvekst ................................................................................................12
2.3.3.
Folkehelse.....................................................................................................13
2.3.4.
Pleietrengende og funksjonshemmede..........................................................14
2.3.5.
Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser .......................................17
2.3.6.
Flerkulturelt samfunn.....................................................................................18
2.4.
Kultur, idrett og friluftsliv........................................................................................19
2.4.1.
Kultur.............................................................................................................19
2.4.2.
Idrett..............................................................................................................19
2.4.3.
Friluftsliv........................................................................................................20
2.5.
Næring..................................................................................................................20
2.6.
Miljø og bærekraftig utvikling.................................................................................21
2.6.1.
Natur og åpne arealer ...................................................................................21
2.6.2.
Klima og energi .............................................................................................22
2.6.3.
Forurensning .................................................................................................22
2.6.4.
Kulturminner..................................................................................................23
2.6.5.
Jordvern ........................................................................................................23
2.7.
Infrastruktur og samferdsel ...................................................................................24
2.7.1.
Transport.......................................................................................................24
2.7.2.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ..................................................24
2.8.
Samfunnssikkerhet ...............................................................................................25
2.9.
Økonomi ...............................................................................................................25
3. MÅL OG STRATEGIER.................................................................................................26
3.1.
Befolkningsutvikling ..............................................................................................26
3.2.
Arealforvaltning .....................................................................................................27
3.2.1.
Boligbygging..................................................................................................27
3.2.2.
Jordvern og kulturlandskap ...........................................................................29
3.3.
Livskvalitet ............................................................................................................30
3.3.1.
Gode bomiljøer..............................................................................................30
3.3.2.
God oppvekst ................................................................................................31
3.3.3.
Folkehelse.....................................................................................................32
3.3.4.
Omsorgstjenester for pleietrengende og funksjonshemmede ........................33
3.3.5.
Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer................................34
3.3.6.
Flerkulturelt samfunn.....................................................................................35
3.4.
Kultur ....................................................................................................................36
3.4.1.
Kultur.............................................................................................................36
3.4.2.
Friluftsliv........................................................................................................37
3.5.
Næringsliv.............................................................................................................38
3.6.
Miljø og bærekraftig utvikling.................................................................................39
3.6.1.
Naturvern og biologisk mangfold ...................................................................39
3.6.2.
Kulturminnevern ............................................................................................39
3.6.3.
Klima og energi .............................................................................................40
3.6.4.
Vannforsyning ...............................................................................................40
3.6.5.
Forurensning .................................................................................................41
2
3.7.
Infrastruktur og samferdsel ...................................................................................42
3.7.1.
Realkapitalforvaltning ....................................................................................42
3.7.2.
Samferdsel og transport ................................................................................43
3.7.3.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ..................................................45
3.8.
Samfunnssikkerhet ...............................................................................................46
UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER ...........................................47
3
1. INNLEDNING
Den nye plan- og bygningsloven fra 1. juli
2009 er lagt til grunn for kommuneplanen
2011-2023. Nytt i loven er at kommunen
skal lage en handlingsdel som angir
hvordan planen skal følges opp de neste 4
år. Økonomiplanen skal inngå i
handlingsdelen, og handlingsdelen skal
rulleres årlig sammen med økonomiplan
og budsjett.
Kommuneplanens samfunnsdel
representerer det høyeste plannivå i
kommunen. Her beskrives langsiktige mål
og strategier for Nøtterøy kommune.
Kommuneplanen skal bidra til å samordne
den sosiale, økonomiske, fysiske,
kulturelle og estetiske utviklingen i
kommunen. Kommuneplanens
samfunnsdel skal rulleres hvert 4. år og er
et viktig overordnet dokument både for
lokalsamfunnet og
kommuneorganisasjonen. De langsiktige
målene i kommuneplanen angir et
grunnlag for de konkrete tiltak som skal
planlegges for perioden 2011-2023.
Kommunen er i henhold til plan- og
bygningsloven forpliktet til å gjennomføre
en løpende kommuneplanlegging, og
kommunen bestemmer ut fra en
helhetsvurdering bruk og vern av arealene
innenfor kommunens grenser. Før
kommunen foretar de endelige avveininger
mellom ulike interesser, skal plan- og
bygningslovens bestemmelser om
samarbeid, samråd og offentlighet være
fulgt. Planleggingen skal være i tråd med
viktige nasjonale og regionale mål,
rammer og retningslinjer. Kommunen skal
videre sørge for at det foreligger et
tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før vedtak
fattes.
I henhold til forskrift om
konsekvensutredninger vedtok Nøtterøy
kommunestyre et planprogram 3. februar
2010. Det er kommunestyret som er lokal
planmyndighet og som vedtar
kommuneplanen.
4
2. RAMMEFORUTSETNINGER FOR SAMFUNNSDELEN
2.1.
til kommuneplanen for de interesser der
den enkelte instans har lov- og
forskriftsmessig myndighetsansvar. Dette
innebærer at fremsatt innsigelse i
høringsprosessen vil medføre at
kommunen ikke kan egengodkjenne dette
forholdet før innsigelsen er trukket,
eksempelvis ved at kommunen trekker
tilbake eller korrigerer sitt vedtak slik at
enighet oppnås. Dersom det ikke er
fremmet innsigelser til kommuneplanens
høringsutkast, kan kommunestyret
gjennom flertallsvedtak egengodkjenne
kommuneplanen. Vedtaket er dermed
endelig og iverksettes fra
vedtakstidspunktet. Det er ikke adgang til
å klage på et kommuneplanvedtak når det
ikke foreligger innsigelse. Ved innsigelse
kan det imidlertid gjennomføres mekling
hos fylkesmannen.
Statlige og regionale føringer
Regionale myndigheter har rett og plikt til
å yte kommunene veiledning i
planleggingen. Derfor gjennomføres det
møter både før planstart og ved høring
samtidig som det tas nødvendig kontakt
underveis innenfor enkelttemaer som skal
behandles i prosessen.
Fylkeskommunen skal se til at føringer og
retningslinjer nedfelt i nasjonale
retningslinjer, i fylkesplanen og i
fylkesdelplaner blir ivaretatt i
kommuneplanleggingen. Fylkesmannen
har et særskilt ansvar for at nasjonal
politikk formidles og blir ivaretatt i
kommuneplanleggingen.
Alle regionale myndigheter og
nabokommuner har innsigelsesmyndighet
2.2. Generell samfunnsutvikling
2.2.1. Befolkning
Gjennomsnittlig befolkningsøkning i
Nøtterøy kommune (fødselsoverskudd og
netto tilflytting) i perioden 2000-2009 har
vært 97 personer per år, eller 0,5 prosent
årlig.
År
2000
2001
2002
2003
2004
Innbyggere
19741
19797
19927
20050
20022
140
56
130
123
- 28
Vekst
2005
20082
60
2006
20305
223
2007
20410
105
2008
20600
190
Netto økning i innbyggertall er ca 100 per
år. Ca 1300 personer flytter ut av
kommunen, mens ca 1.400 personer
flytter til kommunen. I tillegg flytter i
overkant av 1100 personer innenfor
kommunegrensen hvert år. Dette
innebærer at den totale mobiliteten i
kommunen er 13,1 prosent, mot 5,5 for
befolkningen i hele Vestfold fylke.
2009 Snitt
20713 0,5%
113
97
Befolkningsutviklingen påvirkes av
boligbygging, men ikke proporsjonalt
ettersom en del av boligbyggingen går
med til å dekke opp endringer i boligbehov
i befolkningen. Noen boliger går også ut
5
av bruk. SSBs befolkningsprognoser
basert på middels vekst skisserer en
befolkningsutvikling i kommunen som vist i
tabellen under.
2.2.2. Demografi
År
2011
2012
2013
2014
2015
Innbyg
gere
20861
20987
21125
21233
21352
21478
Vekst
126
138
108
119
126
118
2017
De siste 20 årene har Nøtterøy kommune
fått en gradvis eldre befolkning. 16,6
prosent av befolkningen er 65 år og over,
mens tilsvarende tall for hele landet er
14,7 prosent. I følge SSBs
befolkningsfremskrivninger vil andelen
innbyggere i aldersgruppen 60-79 år øke,
og andelen i aldersgruppen 26-59 år vil
reduseres. Det blir med andre ord færre
yrkesaktive til å finansiere eldreomsorgen.
Andel av befolkningen for andre
aldersgrupper forventes å være stabil.
SSBs fremskrivninger bygger imidlertid
ikke på den intensiverte boligbyggingen
som kommuneplanen legger opp.
2016
2018
2019
2020
2021
2022
2023
21596
21723
21854
21993
22134
22282
22417
127
131
139
141
148
135
147
Dette gir en befolkningsvekst på 0,63
prosent årlig, i alt 1703 personer for hele
perioden. Fremskrivningene baserer seg
på at boligbyggingen i kommunen vil være
på nivå med de senere år, da
gjennomsnittet per år har vært omtrent nye
100 boliger.
Økning i antall eldre i kommunen
Nøtterøy kommune har en stor andel eldre
innbyggere. Denne utviklingen vil forsterke
seg i årene fremover. Særlig gruppen 6779 år og innbyggere over 90 år vil øke
betydelig frem mot 2023. Det er derfor
nødvendig å styrke både den
forebyggende innsatsen og hjelpetilbudet
for de som vil trenge behandling, støtte og
omsorg og for deres pårørende.
Andel av befolkningen
50 %
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
26 - 59
44 %
44 %
43 %
43 %
43 %
43 %
43 %
43 %
42 %
42 %
42 %
41 %
41 %
60 - 79
20 %
21 %
21 %
22 %
22 %
23 %
23 %
23 %
24 %
24 %
24 %
25 %
25 %
80 - >
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
5%
6
små endringer. Økningen på Herstad
kommer først og fremst som følge av
planlagt utvikling av Borgheim. I løpet av
perioden må det vurderes hvordan
elevfordelingen mellom Herstad og
Vestskogen skal være.
Elevtallsutvikling og skolekapasitet
Nøtterøy kommune har en desentralisert
skolestruktur, med faste opptaksområder.
Det betyr at det er variasjon i skolenes
størrelse. Noen av skolene har tilgjengelig
et større areal enn nødvendig, og har
dermed kapasitet til å ta inn flere elever
enn dagens elevgrunnlag. Dersom det
bygges 150 boliger per år øker elevtallet i
skolen. Ved en slik utvikling vil det i
barneskolen være en jevn økning i
perioden, mens det i ungdomsskolen vil
komme en økning mot slutten av perioden.
For øvrig viser prognosene at samtlige
barneskoler vil ha tilstrekkelig kapasitet i
hele planperioden, med de
rekkefølgebestemmelser som er definert
for nye boligområder.
Det vil også være nok
ungdomsskoleplasser i hele planperioden,
men det kan være behov for å tilpasse
elevfordelingen mellom Borgheim og
Teigar for å utnytte kapasiteten på best
mulig måte. Det kan bety at noen elever
mot slutten av perioden, som etter dagens
ordning har Borgheim som skole, må få
sitt tilbud på Teigar.
Uten økt boligbygging og tilflytting til
kommunen ville elevtallet gått ned. Med
innflytting lik den vi har sett de siste årene,
viser prognosen at elevtallet reduseres
med totalt 2,0 %, fordelt med 0,9 % på
barneskolen og 4,5 % på ungdomsskolen.
Dette er ingen dramatisk endring, men
indikerer at kommunen er avhengig av
høyere innflytting for å opprettholde et
stabilt elevtall.
For øvrig er det i modellen for
elevtallsutviklingen tatt hensyn til
generasjonsskiftet i de ulike kretsene.
Tabellene under baserer seg på at
intensjonen om å bygge 150 boliger per år
innfris.
For barneskolene viser denne prognosen
at elevtallet vil øke i kretsene Teie, Oserød
og Herstad. For de andre kretsene er det
Elevtall barneskolen fremskrevet 2011 - 2023
Elever i privat- og spesialskole ikke inkludert
2 250
2 000
1 750
1 500
1 250
1 000
750
500
250
0
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
7
2018
2019
2020
2021
2022
2023
Elevtall baretrinnet 2011 - 2023
Inklusive elever ved privat-/spesialskoler og 150 nye boliger pr år
600
500
Vestskogen
Brattås
Teie
Oserød
Torød
Herstad
Føynland
Veierland
400
300
200
100
0
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
Elevtall ungdomsskoletrinnet 2011 - 2023
Inklusive elever ved privat-/spesialskoler og 150 nye boliger pr år
700
600
500
400
Teigar
Borgheim
300
200
100
0
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
8
Tabellen under viser antall barn i
barnehage per august 2010, fordelingen
mellom private og kommunale plasser
vises også.
Barnehagedekning
Ut fra prognosene er det behov for i
overkant av 1100 barnehageplasser i
kommunen. Dagens utvikling tilsier at alle
barn vil tilbys barnehageplass. Antall
barnehageplasser er nå tilstrekkelig,
medregnet midlertidige plasser i de
kommunale barnehagene på Teiehøyden,
Grindløkken og Føynland. Planen er å
avvikle midlertidige plasser innen 2013
ved at det bygges ny privat barnehage på
Brattås og ny kommunal barnehage på
Teiehøyden.
Fødselsår Barn i
Nøtterøy
kommune
Det vil være nødvendig å ha en
fortløpende vurdering av antall plasser
hvert år, noe som betyr at barnehagene
fra ett år til et annet endrer antall plasser.
For øvrig viser de siste års opptak at det
er færrest søkere til familiebarnehagene. I
følge samme SSB-fremskrivning som er
lagt til grunn over, forventes det at antall
barn i førskolealder vil øke med 11,6
prosent i årene 2011-2023.
Barn i barnehage
totalt per årskull
Barn i komm.
barnehager
12.08.10
12.08.10
01.01.10
Barn i
private
barnehager
12.08.10
2009
183 142 (77,6 %)
86
56
2008
227 206 (90,7 %)
107
99
2007
210 196 (93,3 %)
120
76
2006
260 255 (98,0 %)
162
93
2005
209 208 (99,5 %)
120
88
SUM
1 089 1 007 (92,5 %)
595 (59,1 %)
412 (40,9 %)
9
2.2.3. Boligutvikling
Endring i boligtype nye boliger
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Enebolig
Rekkehus
2-mannsbolig
Blokk
Forretn.gård
00-04
57 %
18 %
18 %
4%
3%
05-09
34 %
18 %
26 %
19 %
3%
De senere år har det blitt bygget ca 100
nye boliger årlig i Nøtterøy kommune.
Boligbygging har i siste planperiode
hovedsaklig skjedd i godkjente områder,
herunder som fortetting i eksisterende
boligområder og innenfor områdene i
senterstrukturen.
Tabellen viser at endringer i folketallet ikke
står i direkte forhold til antall nye boliger,
med 2004 og 2005 som svært spesielle år.
Årsaken til dette synes å være at antall
personer per bolig er redusert gjennom at
mange har flyttet internt i kommunen, fra
boliger med flere husstandsmedlemmer.
De senere år har byggemønsteret endret
seg fra å være nærmest utelukkende
dominert av eneboliger via en større andel
mindre leiligheter, til en periode med få
nye boliger der andelen leiligheter er
redusert til tradisjonell andel av totalen. I
perioden 2007-2009 var boligbyggingen
det halve av historisk nivå.
År
Nye boliger
Befolkningsvekst
2000
98
2001
79
2002
110
2003
82
141
55
130
123
2004
2005
2006
2007
2008
2009
82
-28
214
60
131
223
75
105
49
190
47
113
Endringer i befolkningssammensetningen i
årene fremover tilsier at det bør bygges
boliger som er attraktive for barnefamilier,
og at antallet nye boliger bør økes slik at
befolkningsveksten økes og andelen eldre
blir lavere enn
befolkningsfremskrivningene viser. I
kommuneplanperiodens første åtte år
legges det opp til 150 nye boliger årlig.
Forutsatt at bygging av nye boliger,
fødselsoverskudd og netto ekstern flytting i
kommuneplanperioden blir som angitt, kan
folketallet i kommunen i 2023 bli ca 1700
høyere med bygging av 150 boliger årlig,
sammenlignet med den utviklingen en
videreføring av de siste års utbyggingstakt
ville gitt.
10
Markedsmessige forhold vil ha betydning
for gjennomføring av boligbyggingen. I
perioden 2007-2009 er det
markedssituasjonen som har bremset
boligbyggingen, og faktisk boligbygging
avviker dermed fra
rekkefølgebestemmelsene. Dette har
medført at kommunen har en relativt stor
boligreserve ved utgangen av
planperioden. Denne boligreserven teller
900-1100 enheter, fordelt på mange ulike
lokaliteter i kommunen.
Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse
av bestående fritidsbebyggelse er ikke
tillatt noe sted i kommunen. Det gjøres et
unntak for Østre Bolæren.
Utfordringer knyttet til temaet
fritidsbebyggelse er særlig relatert til
søknader om utvidelse og standardøkning
på bestående bygningsmasse. En stadig
utvikling av fritidsboligene gir utfordringer
for allmennhetens ferdsel. Høy teknisk
standard gir utfordringer med tanke på
sikring av drikkevannsforsyning,
håndtering av avløpsvann, fremføring av
kraftledninger, TV-kabler, telefon/datalinjer og helårsadkomst. Fritidsbolig
ved sjøen krever også ofte båtplass og
adkomst til sjøen.
2.2.4. Fritidsbebyggelse
I takt med økende urbanisering, mobilitet
og velstand blir det vanligere med en ”tobolig-tilværelse” der grensene mellom
bolig, fritidsbolig og arbeidsplass viskes ut.
Folks økte hyttebruk gir livskvalitet og
gode helsemessige gevinster, men det gir
også noen areal- og miljøpolitiske
utfordringer. Det er 1028 fritidsboliger i
Nøtterøy kommune, hvorav de fleste er
lokalisert langs kysten. I tillegg disponeres
et ukjent antall helårsboliger som
fritidshus.
2.3. Livskvalitet
2.3.1. Levekår
Forskning har vist at det er en
sammenheng mellom utdanningsnivå,
inntektsnivå og helsetilstand. Nøtterøy er
den kommunen i Vestfold med høyest
andel med universitets- og
høyskoleutdannede, og nesten 30 prosent
av kommunens voksne befolkning har
høyere utdanning. Tilsvarende tall for
landet er 25,9 prosent. 15 prosent av
innbyggerne i Nøtterøy har grunnskolenivå
som høyeste fullførte utdanning.
Levekårsindeksen er en indeks utarbeidet
av SSB basert på omfanget av
sosialhjelpstilfeller, dødelighet,
uførepensjon, attføringspenger,
voldskriminalitet, registrert arbeidsledige,
overgangsstønad og utdanning.
Levekårsindeksen for Nøtterøy kommune
viser at kommunen har utfordringer
innenfor området folkehelse. I 2009 var
indeksen for Nøtterøy kommune 6,5 - en
negativ endring de siste 4 årene. Dette
kan tyde på store sosiale ulikheter i
kommunen.
11
systematisk i alle ledd for å oppnå god
kvalitet i læringsarbeidet.
2.3.2. God oppvekst
Nøtterøy kommune har som de andre
kommunene i Vestfold sluttet seg til
handlingsprogrammet GOD OPPVEKST
2008–2018. Programmet har som
hovedmålsetting at alle unge i fylket skal
kvalifiseres til arbeidsliv eller videre
utdanning.
De nasjonale prøvene indikerer at elevene
i Nøtterøyskolen i gjennomsnitt oppnår litt
bedre resultater enn fylkes- og
landsgjennomsnittet. Med unntak av
Nøtterøyelevenes gode resultater innen
regning i ungdomsskolen er imidlertid
marginene små.
Gjennom forrige kommuneplanperiode ble
det oppnådd full barnehagedekning, ved
etablering av flere kommunale og private
plasser. I dag er det kun et fåtall barn som
ikke har gått i barnehage før de begynner
på skolen. Det er viktig for videre utvikling
at læring starter i barnehagen. God kvalitet
i arbeidet, med stimulans av språk og
språkutvikling, er vesentlig for å få en god
skolestart og mestring i videre skolegang.
Eksamensresultatene ved utgang av
10.klasse
Eksamensresultatene ved utgangen av
10.klasse er en indikasjon på oppnådde
resultater. En resultatsammenlikning fra år
til år mot andre kommuner og et
landsgjennomsnitt, kan være gode
styringssignaler i kvalitetsarbeidet.
Eksamensresultatene fra Nøtterøys to
ungdomsskoler er forholdsvis like, og noe
over både Vestfolds og landets
gjennomsnitt. Elevene vurderes ut fra en
karakterskala fra 1-6, der 6 er best.
Kvalitet i Nøtterøyskolen
Gjennom planen Kvalitet i Nøtterøyskolen
forplikter skolene seg til å arbeide
systematisk med de grunnleggende
ferdighetene lesing, skriving, regning, IKT
og engelsk.
Eksamensresultater for Nøtterøy
kommune, sammenlignet med fylkes- og
landsgjennomsnitt i 2008 og 2009 vises i
tabellen under.
Nasjonale prøver
Tabellen under viser resultatene fra
nasjonale prøver. Prøvene gjennomføres
for å måle ferdighetsnivået i forhold til
målsettinger i læreplanen for 5. og 8.trinn i
lesing, regning og engelsk i september
hvert år. Fra og med skoleåret 2010/11
utvides omfanget også til å gjelde elever
på 9.trinn.
2008
Engelsk
Matematikk
Norsk hovedmål
Norsk sidemål
Nøtterøy
Vestfold
Landet
3,8
3,5
3,7
3,2
3,7
3,2
3,4
3,3
3,4
Nøtterøy
Vestfold
Landet
3,9
3,9
3,7
3,9
3,9
3,5
3,4
3,2
3,8
3,4
3,4
3,3
2009
Prøvene er først og fremst ment som en
indikator for hver enkelt elev om ståsted i
eget læringsarbeid på det tidspunktet
prøven blir gjennomført. Samtidig er
resultatene også en rettesnor for hver
skole og skoleeier til det arbeidet som
gjøres. Innenfor de områdene som her blir
prøvd, får hver skole en tilbakemelding på
om det arbeidet som legges ned i det
daglige gir ønskede resultater.
Resultatene blir fulgt opp av skoleeier
gjennom egne styringssamtaler med hver
skole. Hensikten er ikke å sammenlikne
skoler eller elever, men å bidra til å jobbe
Engelsk
Matematikk
Norsk hovedmål
Norsk sidemål
12
Arbeidsledighet antas å kunne virke
negativt inn på helsetilstanden. Ved
utgangen av mai 2010 var det 213
personer helt uten arbeid i kommunen,
139 menn og 74 kvinner.
Frafall i videregående opplæring
Fylkeskommunen har iverksatt flere tiltak
for å redusere frafallet i videregående
opplæring. Gjennom et eget
oppfølgingsprosjekt, der en fulgte alle
elevene i ett årskull fra 2006 til 2009, gis
det god dokumentasjon på tilstanden for
dette årskullet:
Vestfold
Antall elever
Mottakere av sosialhjelp er en utsatt
gruppe psykososialt og materielt. De har
hyppigere helseproblemer enn
totalbefolkningen, ikke minst psykiske
plager. De har en mer marginal tilknytning
til arbeidsmarkedet enn befolkningen
ellers, lavere utdanning og lavere
bostandard.1 I 2009 mottok 522
husstander i Nøtterøy kommune
sosialhjelp én eller flere ganger. I disse
husstandene bodde det 179 barn.
Nøtterøy
2966
331
Fullført
60,7 %
61,9 %
Fortsatt under
utdanning
21,8 %
23,6 %
Frafall
17,4 %
14,5 %
Ulykker som fører til personskade er en
stor utfordring for folkehelsen. Spesielt for
ulykker med personskader er at det tar
relativt mange unge liv. Det er den største
dødsårsaken for personer under 45 år.2
Nøtterøy kommune har fokus på det skade
og ulykkesforbyggende arbeidet, blant
annet gjennom Trygge Lokalsamfunnsatsingen.
Kriminaliteten i kommunen er halvert fra
2004 til 2009. Borgheim og Teie er de
mest kriminalitetsutsatte områdene.3
I Vestfold var 17,4 prosent av
ungdommene mellom 16 og 18 år utenfor
utdanningssystemet. Enten startet de ikke
i videregående opplæring eller så sluttet
de underveis. Dette tilsvarer i overkant av
500 elever fra dette ene årskullet. Tallene
for ungdom bosatt i Nøtterøy var marginalt
forskjellig, men de 14,5 prosent som falt
fra underveis eller av en eller annen grunn
ikke startet, utgjør i underkant av 50
ungdommer.
Vold i nære relasjoner rammer mange, og
forebygging av dette er et satsingsområde
for regjeringen. Både kvinner, menn og
barn er utsatt for vold og overgrep fra
nærstående personer og
skadevirkningene kan være mange og
alvorlige.4
Frafallet i videregående skole er redusert
noe i Vestfold det siste året. Årsaken kan
være at det er gjennomført tiltak på et
bredt felt.
2.3.3. Folkehelse
Folkehelsearbeid er samfunnets samlede
innsats for å styrke faktorer som øker
livskvaliteten, fremmer helsen, hindrer
sykdom og reduserer skader og ulykker for
den enkelte innbygger. Folkehelsearbeidet
skal bidra til en jevnere sosial fordeling av
faktorer som påvirker helsen.
1
Kilde: ”Gradientutfordringen”. Sosial og
helsedirektoratet IS 1229
2
Kilde: ”Ulykker i Norge”. Nasjonal strategi for
forebygging av ulykker som medfører
personskade 2009- 2014
3
Kilde: Rapport for 2009, Vestfold politidistrikt
4
Kilde: Veileder for utvikling av kommunale
handlingsplaner. Justis og politidepartementet
2008
Nøtterøy kommune har inngått en
partnerskapsavtale om folkehelse med
Vestfold fylkeskommune.
Arbeidsledige antas å være en utsatt
gruppe, både psykisk og materielt.
13
2.3.4. Pleietrengende og
funksjonshemmede
•
Omsorgsmeldingen
Stortingsmelding 25 (2005-2006) beskriver
fremtidens omsorgsutfordringer og
tiltakene oppsummeres i Omsorgsplan
2015.
Tiltakene i omsorgsplanen er knyttet til
følgende områder:
•
•
•
•
legge vekt på eldres
ernæringssituasjon.
Partnerskap med familie og
lokalsamfunn.
Pårørende skal sikres opplæring og
veiledning, her er lærings- og
mestringssentre sentrale.
Trygghetsavdelinger er et tiltak for
å trygge situasjonen for pasienter
og pårørende. Det er også fokus
på frivillighetssentraler og
individuell plan.
Universell utforming
Universell utforming er en strategi for
planlegging og utforming av produkter og
omgivelser for å oppnå et inkluderende
samfunn med full likestilling og deltakelse
for alle.5
Kvalitetsutvikling, forskning og
planlegging.
Kapasitet og kompetanse.
Det ble satt et nasjonalt mål på
10.000 nye årsverk i
omsorgssektoren. Mer omsorg i
omsorgsboligene og
kompetanseløft med flere med
høyere utdanning inn i pleie og
omsorg. Det er også fokus på etikk.
Bedre samhandling og medisinsk
oppfølging.
Det skal bli bedre og mer
medisinsk behandling i
sykehjemmene. Dette innebærer
en styrking av legetjenesten. Det er
særlig oppmerksomhet på
behovene til personer med demens
og deres pårørende. Dette er en
voksende gruppe og
demensomsorgen skal styrkes. Det
er en egen nasjonal demensplan
knyttet til dette.
Rettsvernet skal styrkes ytterligere.
Samhandling mellom
spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten skal
bedres og et virkemiddel er
elektronisk verktøy som
meldingsutveksling, overføring av
journal og epikrise via helsenett.
Fokus på rehabilitering og
forebyggende arbeid. Overgrep
mot eldre og skader og ulykker er
også et viktig tema.
Aktiv omsorg.
Det sosiale og kulturelle tilbudet for
beboere i omsorgsboliger og
sykehjem skal styrkes og man skal
Universell utforming defineres som:
Utforming av produkter
og omgivelser på en slik
måte at de kan brukes av
alle mennesker, i så stor
utstrekning som mulig,
uten behov for tilpasning
og en spesiell utforming.
Et hovedmål med universell utforming er å
fremme likestilling og deltakelse for
personer med nedsatt funksjonsevne ved
å fjerne eksisterende funksjonshemmende
barrierer og hindre at nye oppstår.
Begrepet universell utforming innebærer
en ny tenkning ved at det inneholder et
sterkere likestillingskrav enn det som
ligger i begrepet tilgjengelighet for
personer med nedsatt funksjonsevne.
Mens tilgjengelighet for
funksjonshemmede kan oppnås gjennom
spesielle løsninger, forutsetter universell
utforming at hovedløsningen skal
imøtekomme alle brukerbehov. Dette
inkluderer samfunnsplanlegging,
5
Eksempler på denne forståelsen finner vi i
FN-konvensjonen om funksjonshemmedes
rettigheter og utredningen om norsk
diskriminerings- og tilgjengelighetslov (NOU
2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet,
Syseutvalgets innstilling).
14
arealdisponering, arkitektur, konstruksjon,
produktutvikling med videre.
økende antallet personer med behov for
pleie og omsorg.
I dag er kvaliteten på sykehjemmene
svært ulik på Østegård, Gipø og
Bjønnesåsen. Bjønnesåsen er et moderne
og vel tilrettelagt sykehjem for mennesker
med demens. Østegård og Gipø, som har
85 prosent av kommunens
sykehjemsplasser, har en bygningsmessig
standard som ikke tilfredsstiller dagens
krav. Dette innebærer store avdelinger,
små beboerrom, små muligheter for å
komme ut i friluft og utilfredsstillende
ventilasjon, brannsikring og fellesrom.
Sykehjem
I 2010 har Nøtterøy kommune 157
sykehjemsplasser fordelt på tre sykehjem.
Det er vedtatt å bygge 2 nye sykehjem
som skal stå ferdig i 2013. Kapasiteten blir
da 180 plasser og dekningsgraden for
innbyggere over 80 år går fra 15,5 prosent
til 17,0 prosent. Både kvalitet og kvantitet
på heldøgnspleie og omsorg styrkes og
kommunen blir bedre rustet til å ta påta
seg de nye oppgavene i
samhandlingsreformen og gi omsorg til det
Antall sykehjemsplasser per 100 innbyggere over 80 år
20,0
18,0
16,0
14,0
12,0
Nøtterøy
10,0
Vestfold
Alle kommuner i landet
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
2006
2007
2009
kommunens totale pleie- og
omsorgstjeneste.
Legedekningen på sykehjemmene i
kommunen har økt og antall
fysioterapitimer per sykehjemspasient er
fordoblet siden 2005, fra 0,31 til 0,67. På
begge områder ligger Nøtterøy kommune
over landsgjennomsnittet.
Omsorgsboliger
En omsorgsbolig er en bolig som har
universell utforming, livsløpsstandard, er
tilpasset orienterings- og
bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt
slik at beboere skal kunne motta
heldøgnspleie og -omsorg i sitt eget hjem.
Omsorgsboligene kan bygges som
selvstendige boliger, som bofellesskap
eller bokollektiv. Personene som bor i
omsorgsbolig betaler selv alle utgifter i
forbindelse med boligen.
Andelen plasser for
korttidsopphold/tidsbegrenset opphold er
fordoblet siden 2004. Dette er i tråd med
mål om en høyere andel plasser til
rehabilitering og avlastning. Andel plasser
tilrettelagt for dement er økt fra 10,6 i 2005
til 23,8 i 2009. Om lag 70-80 prosent av
sykehjemspasientene har demens. 70
prosent av de ansatte har fagutdanning i
direkte brukerrettede tjenester i
Omsorgsboliger inngår i de kommunalt
disponerte boligene til pleie- og
15
omsorgsformål. Det kan søkes om tilskudd
fra Husbanken ved bygging av
omsorgsboliger. Boligene må ha universell
utforming.
Når nytt sykehjem på Bjønnes står klart vil
18 omsorgsboliger som i dag benyttes til
sykehjemsplasser i Hjemsengveien 15
tilbakeføres til omsorgsboliger.
Nøtterøy kommune disponerer følgende
omsorgsboliger:
•
•
•
•
•
Hjemmetjenesten
Tallet på yngre mottakere (under 67 år) av
hjemmetjenester øker på landsbasis. Fra
2008 til 2009 var økningen på 9 prosent i
Norge. Om lag 38 prosent av mottakerne
på landsbasis er nå under 67 år, og de
yngre hjemmehjelpsmottakerne får også
langt mer hjelp enn de eldre. I
gjennomsnitt får yngre brukere 13 timer
per uke, mot litt over 4 timer for de eldre.
Til en viss grad skyldes forskjellen at de
fleste eldre med høyt bistandsbehov bor
på institusjon.
Andelen brukere i Nøtterøy kommune med
omfattende pleiebehov i hjemmetjenesten
har økt med 5 prosent siden 2007, fra 20,8
til 25,8 prosent av alle tjenestemottakerne.
34 boliger med døgnbemanning
fordelt på 6 bofellesskap for
mennesker med psykisk
utviklingshemming.
41 boliger med bemanning for
mennesker med psykisk lidelse og
mennesker med rusproblemer.
92 omsorgsboliger med bemanning
for eldre og mennesker med fysisk
funksjonshemminger.
72 omsorgsboliger uten fast
bemanning (24 på Ekeberg, 24
Labakken (OBOS) og 24 på Sjølyst
(Leganger Hansens legat).
Over 200 eldreboliger både i privat
og kommunal regi.
Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 2009
400
345
329 335
350
300
250
Nøtterøy
200
Gj.snitt Vestfold
150
Gj.snitt landet
100
50
69
15
21
76
82
18
0
0- 66 år
67 - 79 år
over 80 år
kommunen er også i forkant med
prosjektet omsorgsteknologi i
hjemmetjenesten.
Omsorgsteknologi
Nøtterøy kommune har bred erfaring med
bruk av elektronisk teknologi både til
pasienter og innen tjenestene. Eksempler
på dette er IKT-basert pårørendestøtte (nå
TrygghetsNett), robotsel på Bjønnesåsen,
håndbårne terminaler til
pasientdokumentasjon i hjemmetjenesten
og elektroniske fagprogram i tjenestene.
Nøtterøy kommune ble koblet på det
nasjonale Helsenettet i 2007, og
Kompetanse
Helse- og sosialsektoren har bred
kompetanse og god tverrfaglig bredde.
Andelen fagutdannede i brukerrettede
tjenester er på 70 prosent.
Institusjonstjenesten og hjemmebaserte
tjenester har omsorg for pasienter med
16
mer sammensatte lidelser som i økende
grad krever kvalifisert helsepersonell.
Helse- og sosialsektoren har mange
ansatte som tar grunnutdanning og
videreutdanning. Sektoren har 9
lærlingplasser for helsefagarbeidere samt
elever og studenter i praksis og
turnustjeneste.
Regjeringens opptrappingsplan for
rusfeltet omfatter hele rusområdet og
inneholder tiltak innen forebygging,
behandling, rehabilitering og oppfølging.
Opptrappingsplanen varer ut 2010 og
legger føringer for arbeidet på rusfeltet i
denne perioden.
Rundt halvparten av befolkningen i Norge
opplever psykiske plager eller lidelser i
løpet av livet, og mellom 15 og 20 prosent
av alle barn og unge i Norge har psykiske
plager som påvirker deres funksjonsnivå.
Blant 15- og 16-åringene har rundt 17
prosent psykiske plager, 25 prosent av
jentene, 9 prosent av guttene. I alt 8
prosent av landets barn og unge trenger
behandling for psykiske lidelser.
2.3.5. Mennesker med
rusproblemer og psykiske
lidelser
Alkohol er det rusmiddelet som er størst i
omfang og gir de største rusproblemene i
samfunnet. Norge ligger fortsatt lavest i
Europa på årlig omsetning av alkohol per
innbygger, men forbruket er mer enn
fordoblet siden 1970. Kraftigst er økningen
i vinomsetningen.
De mest utbredte psykiske lidelsene blant
barn i alderen 7-9 år er etter forekomst,
adferdsproblemer, angstlidelser, ADHD og
depresjon, med 2/3 av lidelsene blant
gutter og 1/3 blant jenter. Etter puberteten
er bildet snudd.
Når det gjelder salg av sovemedisiner og
beroligende medikamenter har det vært en
økning på over 40 prosent på landsbasis
siden 1999. Vestfold fylke ligger på 6.plass
i landet med nesten dobbelt så høyt
forbruk som Sogn og Fjordane, som har
det laveste forbruket.6
Det er ofte sammensatte årsaker til at
mennesker utvikler psykiske plager og
lidelser. Noen ganger kan kriser som
dødsfall og ulykker, vanskelig
arbeidssituasjon eller familiesituasjon
gjøre at man blir syk. Arvelighet kan øke
sjansene for utvikling av psykiske lidelser,
og det finnes et bredt spekter av psykiske
lidelser, herunder depresjoner, angst,
psykoser, spiseforstyrrelser, ADHD og
personlighetsforstyrrelser. Rus og
psykiske lidelser kan ofte henge sammen.
Mindre restriktive regler for
legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
har medført at flere får dette tilbudet, også
yngre og de som har sidemisbruk. I
Nøtterøy kommune er det i 2010 over 30
personer som mottar legemiddelassistert
rusbehandling.
Det meste av volden i Norge skjer i
ruspåvirket tilstand. Årlig dør rundt 400
personer som en direkte følge av alkohol.
Dødsfall, ulykker og voldsepisoder er den
store skyggesiden ved alkoholbruk.7
For mennesker med alvorlige psykiske
lidelser er det viktig å bli møtt av et
tilgjengelig og koordinert tjenesteapparat.
Ofte vil personer med psykiske lidelser ha
behov for flere tjenester samtidig. Dette
kan være tilgang til egnet bolig, bistand til
å komme tilbake i arbeid og aktivitet,
praktisk og økonomisk hjelp samt støtte til
å delta i samfunnet på lik linje med andre
borgere.
Nøtterøy kommune har 11 skjenkesteder
per august 2010. Det er vedtatt en egen
rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det
gjennomføres 3 skjenkekontroller per
skjenkested i løpet av året, og det har ikke
blitt ikke registrert brudd på
skjenkebestemmelsene.
Mennesker med psykiske lidelser vil også i
perioder ha behov for akutt-tjenester og
lavterskeltilbud i form av for eksempel
brukerstyrte senger og aktivitetshus.
6
Kilde: ”Rusmidler i Norge 2009”, Statens
institutt for rusmiddelforskning
7
Kilde: Helsedirektoratets nettside
17
2.3.6. Flerkulturelt samfunn
Immigrasjon på nasjonalt nivå
•
•
Norges innvandrerbefolkning utgjøres av
personer med bakgrunn fra 216 ulike
nasjonaliteter. Disse har kommet hit som
flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å
ta utdanning eller gjennom
familierelasjoner til noen i Norge.
•
Immigrasjon til Nøtterøy
Antall innvandrere har økt de siste tiårene.
Etter at det ble stopp for
arbeidsinnvandring i 1975, er antall
flyktninger fra land i Asia, Afrika, LatinAmerika og Europa utenom EU/EØS økt.
Med EU-utvidelsen i 2004 har det skjedd
en økning i innvandringen fra nye EU-land,
som Polen og de baltiske statene.
Den nasjonale migrasjonsutviklingen gjør
seg også gjeldende i Nøtterøy kommune.
Nøtterøy har blitt et flerkulturelt
lokalsamfunn, og kommunens
innvandrerbefolkning består per 1. januar
2010 av 1523 innvandrede personer og
270 barn født i Norge av
innvandrerforeldre.8 Til sammen er dette
1802 personer, eller 8,7 prosent av
befolkningen.
Statlige føringer
Sum
Andel av
prosentvis vekst
For barn som vokser opp i Norge er
målene at de skal mestre skole og
utdanning på linje med andre, ha like
muligheter til arbeid som voksne, delta på
linje med andre i det sivile og politiske liv
samt oppleve tilhørighet og aksept for den
man er.
Prosentvis vekst
Europa
og
NordAmerika
Afrika,
Asia
og andre
2010
Område
Meldingen har som mål for voksne
innvandrere at de skal ha arbeid og være
økonomisk selvhjulpne, lære norsk og
innta en aktiv og åpen holdning til
samfunnet, sette seg inn i grunnlaget for
norsk samfunnsliv, samt legge forholdene
til rette for barn og unges
samfunnsdeltakelse.
2005
Tabellen viser utviklingen i antall
innvandrere bosatt i Nøtterøy kommune.
Tall fra 2005 og 2010.9
I Stortingsmelding nr 49 (2003-2004),
”Mangfold gjennom inkludering og
deltakelse – Ansvar og frihet”, drøftes
grunnleggende utfordringer som Norge
står overfor når borgerne blir mer
forskjellige i livsstiler, trosspørsmål og
verdiorientering.
647
(55 %)
890
(58 %)
38
67
520
(44 %)
642
(42 %)
24
33
1167
1532
31
100
Tabellen viser kun faktiske innvandrere til
Nøtterøy, barn født i Norge av
innvandrerforeldre er ikke med i disse
tallene.
For å nå disse målene nevner meldingen
noen spesielle fokusområder som har
behov for særlig innsats:
•
sammenhengen mellom
foreldrenes levekår og holdninger,
og deres barns fremtidsutsikter i
Norge.
Like muligheter i utdanning.
Sikre innpass og like muligheter til
arbeid.
Tilpasning av offentlige tjenester i
tråd med brukernes behov.
8
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer dette
som ”innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre”
9
Kilde: SSB
Barns muligheter i det norske
samfunnet. Det pekes spesielt på
18
Mellom-Amerika. I perioden har
innvandring fra Europa og Nord Amerika
stått for hele 67 prosent av veksten, mens
innvandring fra andre områder har stått for
33 prosent.
Fra 2005 til 2010 økte antall innvandrere
med 31 prosent eller 365 personer slik at
det per 1. januar 2010 er 1532
innvandrere i Nøtterøy kommune. Av disse
har 890 personer bakgrunn fra Europa og
Nord Amerika, mens 642 personer har
bakgrunn fra Afrika, Asia og Sør– og
2.4. Kultur, idrett og friluftsliv
2.4.1. Kultur
Kommunens satsing på kultur er styrt av
Kulturloven, Bibliotekloven,
Kulturminneloven, Plan- og bygningsloven
og Opplæringsloven. I tillegg styres
området av en kommunal kulturplan, som
danner linjene for kommunens innsats.
Det utarbeides nå en ny kulturplan, som
skal gjelde fra 2011 hvor målet er at
innbyggerne i Nøtterøy kommune skal ha
et rikere liv gjennom opplevelse og
deltakelse. Kulturpolitikken for Nøtterøy
kommune bør legge til rette for deltakelse i
kulturell egenaktivitet og opplevelser av
kunstneriske uttrykk av beste kvalitet.
Nøtterøy kommune har et blomstrende
kulturliv med stor egenaktivitet. Det
frivillige kulturlivet er aktivt, og det
eksisterer rundt 50 organisasjoner med
diverse undergrupper. En stor del av
befolkningen deltar i det frivillige
kulturlivet. Nøtterøy kommune gir direkte
og indirekte økonomisk støtte til det
frivillige kulturlivet, og er i tillegg en
støttespiller, utover det rent økonomiske.
Kulturenheten i Nøtterøy kommune drifter
en rekke ulike tiltak:
•
•
•
•
•
•
Skjærgården kulturskole har tilbud
til elever i alderen 4-19 år.
Den kulturelle skolesekken sørger
for at alle barn i Nøtterøy-skolen får
en bred innføring i alle kunstarter
ved både opplevelse og deltakelse.
Ungdomshuset gir ungdommen i
Nøtterøy kommune et godt og
utviklende samlingspunkt.
Den kulturelle spaserstokken gir de
eldre gode kulturelle opplevelser
på deres arenaer.
Nøtterøy Kulturhus gir innbyggerne
i kommunen (og regionen for øvrig)
konserter/forestillinger av høy
kvalitet med artister fra inn- og
utland, og er en viktig scene for
lokalt kulturliv.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek er
et av Norges flotteste bibliotek,
med stor aktivitet.
2.4.2. Idrett
Fysisk aktivitet er grunnlaget for et godt liv.
Det å drive med idrett eller annen fysisk
aktivitet er meget viktig i et samfunn, både
helsemessig og økonomisk. Idrett og
aktivitet er en viktig del av hverdagen for
mange av Nøtterøys innbyggere, og utgjør
en viktig del av det forebyggende arbeidet
i kommunen. For å kunne gi dette tilbudet,
er Nøtterøy kommune avhengig av den
frivillige dugnadsinnsatsen som ungdom,
foreldre og andre legger i idretten. I tillegg
er det viktig at det eksisterer gode
muligheter for uorganisert fysisk aktivitet.
Kommunen har en viktig rolle som
tilrettelegger, ikke minst i et forebyggende
helsemessig perspektiv.
Ny idrettshall på Teie (Nøtterøyhallen)
fordobler hallkapasiteten i kommunen. I
tillegg kommer Wilhelmsenhallen og
Hårkollhallen, og de ulike idrettslagene
disponerer dermed anlegg av ulik
størrelse. Det er bygget tre
Kirken driver et aktivt kulturarbeid, spesielt
blant barn og unge, og har arenaer i
kirkerommene for formidling.
19
kunstgressbaner i full størrelse i
kommunen, og den fjerde vil stå klar i
løpet av 2011. Det er også flere 7’er-baner
med kunstgress. Ishallen i Tønsberg er
også til benyttelse for Nøtterøys
innbyggere, og Nøtterøy kommune gir
driftstilskudd. Gymsalene på alle skolene
blir benyttet til organisert trening vinterstid.
Nøtterøy kommune har en avtale med tre
idrettslag om rydding/oppkjøring av
skiløyper på Nøtterøy, og publikum har et
meget godt tilbud her. Til uorganisert
trening for øvrig finnes det muligheter på
ulike nærmiljøanlegg, en liten alpinbakke,
store områder turterreng (bl.a. kyststi),
golfbane, uteanlegg på skoler,
sandvolleyballbaner og diverse balløkker.
igjen styrke egen identitet, båndene til
området og interessen for å ta vare på det.
Friluftsliv gir også store helsemessige
gevinster.
Allemannsretten etter friluftsloven er helt
sentral for friluftslivet, spesielt i de
privateide områdene. Allemannsretten er
særlig knyttet til utmark. Når områder
bygges ut og gjøres om til innmark,
svekkes allemannsretten. Plan- og
bygningsloven er det viktigste
virkemiddelet for å styre denne utviklingen.
I noen tilfeller vil kommunen sikre områder
særskilt gjennom kjøp eller avtaler. Over 8
800 dekar på hovedøya og i skjærgården
er sikret som friluftsområder, og det er
merket 21 km kyststier.
2.4.3. Friluftsliv
Friluftsliv bygger både på naturopplevelser
og spor etter tidligere tiders aktivitet i
landskapet. Ofte er det samspillet mellom
natur- og kulturkvalitetene som gir de gode
turopplevelsene. Disse opplevelsene kan
2.5. Næring
Nøtterøy er en del av et felles bolig- og
arbeidsmarked rundt Tønsberg.
Næringsstrukturen i Nøtterøy kommune er
dominert av personrettede næringer som
forretningsmessig tjenesteyting og handel
som retter seg både mot det lokale, det
nasjonale og det internasjonale markedet.
Det var 5884 arbeidsplasser i Nøtterøy
kommune ved utgangen av 2008 (kilde:
Telemarksforskning). Dette tilsvarer en
egendekning av arbeidsplasser på 56
prosent.
Lofterød, nettstedet ”Øynett” (oynett.com),
deltagelse i rådgivningstilbudet til
nyetablerere ”Start i Vestfold” og satsingen
på ungt entreprenørskap er blant tiltakene
som har gitt gode resultater.
Antall aktive foretak med
forretningsadresse Nøtterøy registrert i
enhetsregisteret har de siste 3 år økt med
over 30 prosent til i overkant av 3200,
hvorav noe over 800 er organisert som
aksjeselskaper eller ASA. Omsetningen
som var innrapportert til Brønnøysund fra
bedrifter i Nøtterøy kommune i 2008 var
på ca 9 milliarder kroner.
Kommunen oppfattes som en attraktiv
kommune å bo i og en stor andel av
befolkningen har høyere utdanning
(35 prosent). Det er kultur for å drive egen
virksomhet og det etableres årlig relativt
sett mange nye firma.
Nøtterøy har solide næringsmiljøer innen
blant annet detaljhandel, bygg og anlegg,
shipping og helse. Kommunen har også
teknologi- og industribedrifter med
tilknytning til offshore, forsvar, kjemisk
industri samt et velutviklet landbruk. De
største registrerte bransjene er handel
(422 foretak) og bygg/anlegg (408
foretak). Andre viktige bransjer er
forretningsmessig tjenesteyting (186),
informasjon/kommunikasjon (172),
Kommunen har gjennom 12 år hatt et
formalisert samarbeid med det lokale
næringslivet gjennom ”Næringsforum
Nøtterøy”. Verktøyet for samarbeidet er
”Strategisk næringsplan for Nøtterøy”.
Kvartalsvise næringslivsfrokoster,
utbyggingen av Nøtterøy næringspark
20
jordbruk/skogbruk/fiske (133),
transport/lagring (121), industriproduksjon
(114) og overnatting/servering (44).
2.6. Miljø og bærekraftig utvikling
2006 ble skjærgården øst for Nøtterøy og
Tjøme vernet etter naturvernloven som
Ormø-Færder landskapsvernområde.
Dette er det største verneområdet i
Vestfold. Formålet er å ta vare på et
nasjonalt viktig skjærgårdsavsnitt i
Oslofjorden, med de store natur- og
kulturverdiene som finnes der. I 2008 ble
forvaltningsmyndigheten for verneområdet
delegert til kommunene, og en
forvaltningsplan skal gi konkrete
retningslinjer om bruk, informasjon,
skjøtsel og tilrettelegging.
2.6.1. Natur og åpne arealer
Nøtterøy, som består av 175 øyer av
forskjellig størrelse, har et verdifullt
naturlandskap som ikke bare benyttes av
Nøtterøys egen befolkning, men også av
folk bosatt utenfor distriktet. Landskapet
preges av åser og skogkledde fjellknauser
med større og mindre jordarealer inne i
mellom. Nøtterøy har store
sammenhengende jordbruksarealer som
også har stor betydning for miljøet og
livskvaliteten til innbyggerne.
Verneområdets kvaliteter understrekes
ytterligere ved at det også er utpekt som et
av 20 spesielt verdifulle kulturlandskap i
Norge gjennom satsingen ”Utvalgte
kulturlandskap i jordbruket”.
For å ivareta Nøtterøylandskapets
særpreg og identitet er det viktig at
rekreasjon og naturopplevelser
avstemmes mot verneinteresser og
forsvarlig forvaltning av naturområdene.
Det er laget forvaltningsplaner for
kommunens friluftsområder som skal bidra
til en god forvaltning av de ulike
områdene. Kommunen har utarbeidet
analysen Kjerneområde landbruk som er
en verdiklassifisering av jordbruksarealer
og kulturlandskapsverdier i kommunen.
Kommunens skoger forvaltes etter en
egen skjøtselsplan.
Skjærgården blir mye benyttet til båtliv,
fritidsfiske og annen rekreasjon, samt
sjøbaserte næringer som fiskeri og sjøfart.
Det er kun tre gårdsbruk i drift, ett på
Veierland og to i skjærgården øst, men
utmarksbeiting foregår på en rekke øyer.
Opp gjennom årene har en rekke øyer og
holmer blitt sikret spesielt for friluftsliv
gjennom offentlige oppkjøp og avtaler, til
sammen mer enn 5 900 dekar. Mange av
øyene er tilrettelagt for friluftsliv, de fleste
på et moderat nivå. Skjærgårdstjenesten
har hovedansvaret for drift og vedlikehold
av friluftsområdene. I de senere årene har
også frivillige bidratt betydelig på enkelte
øyer, f. eks. Mellom Bolæren, Vestre
Bolæren og Skjellerø og Fulehuk.
Forvaltning av skjærgården
Skjærgården er kanskje den mest
særpregede delen av Nøtterøylandskapet,
og består av et stort antall øyer, holmer og
skjær. Området er svært variert, og
spenner fra større øyer i innskjærgården
med aktive gårdsbruk og betydelige
skogarealer, til ytterskjærgården med
blankskurte svaberg. Topografien er først
og fremst et resultat av arbeidet som de
enorme ismassene utførte i
kvartærperioden.
Naturvern og biologisk mangfold
Biologisk mangfold er mangfoldet av
planter, dyr og mikroorganismer, deres
arvestoff og de samfunn de danner med
hverandre og det ikke-levende miljøet. En
forutsetning for å kunne ta vare på det
biologiske mangfoldet er kunnskap om
hvor i kommunen de viktige områdene og
For mange er dette spesielle natur- og
kulturlandskapet det som bidrar mest til
følelsen av lokal tilhørighet. Verdiene er
også anerkjent langt utenfor kommunen. I
21
forekomstene finnes. Nøtterøy kommune
har fått kartlagt såkalte nøkkelbiotoper og
det er registrert to viktige grupper av
sjeldne og truede arter (rødlistearter):
Flaggermus og sommerfugl. Østre
Bolæren er en av de mest artsrike
lokalitetene i Norge.
•
•
•
Den nye naturmangfoldloven trådte i kraft i
2009. Dette er en omfattende lov om
forvaltning av norsk natur. Loven vil få stor
betydning for kommunens naturforvaltning.
Forurensning til bekk eller sjø via
avløpssystemet eller fra
landbruket.
Avfall fra husholdninger og
næringsliv.
Støy- og luftforurensning fra
kjøretøy, båter, skytebane med
mer.
Vannforurensning
Nøtterøy kommune har et avløpsnett på
ca 289 km som mottar avløpsvann fra
husholdninger og næringsliv.
Avløpsvannet pumpes til det
interkommunale renseanlegget på Vallø
der det renses før utslipp på dypt vann i
Oslofjorden. Tilknytningsgraden til
avløpsnettet er ca 85 prosent, og det er
fortsatt en rekke husstander i Nøtterøy
kommune som ikke er tilknyttet offentlig
nett. Disse husstandene samt avrenning
fra landbruket, bidrar til lokal
vannforurensning. Fordelingen av lokal
forurensning i form av fosfor domineres av
utslipp fra husholdninger med ca 80
prosent mot ca 20 prosent fra landbruket.
Måles forurensningen i nitrogenutslipp er
situasjonen omvendt, med ca 75 prosent
fra landbruket.
2.6.2. Klima og energi
FNs klimapanel tegner et dystert bilde av
den fremtiden vi står overfor som følge av
menneskeskapte klimaendringer.
Rapporten viser at endringene er i full
gang over hele verden, og at
konsekvensene vil øke i omfang og alvor i
takt med temperaturøkningen.
Klimaendringene rammer de fattige i
utviklingsland hardest, både fordi de er
mest sårbare og fordi de har minst
mulighet til å tilpasse seg. Men også
Norge vil oppleve endringer i form av
høyere temperaturer, mer nedbør, mindre
snø i lavereliggende områder, mer vind og
endret utbredelse av planter og dyr.
Vannkvaliteten i Ytre Oslofjord overvåkes
løpende. Generelt kan tilstanden i de ytre
områder beskrives som god, mens det i
lokale bassenger og gruntvannsområder
er dårligere vannkvalitet. Reduksjon av
mindre lokale utslipp rundt Nøtterøys
kyststripe vil kunne bidra til bedre
vannkvalitet lokalt.
De viktigste grunnene til at utslippene har
gått ned i Nøtterøy kommune er at
metangassutslippene fra avfallsdeponiet
på Lofterød er blitt tatt hånd om og at de
direkte utslippene fra husholdningene er
blitt redusert.
Nøtterøy kommunes klima- og energiplan
ble vedtatt våren 2009. Planen inneholder
mål og tiltak for transport, avfall, landbruk,
næringsliv, bygninger/arealplanlegging og
kommunens egen virksomhet. Sammen
med planen ble det vedtatt en fireårig
handlingsplan.
Avfall
Ansvaret for drift av renovasjonsordningen
i kommunen er overført til det
interkommunale selskapet VESAR som
sørger for innsamling, behandling og
sluttdisponering av husholdningsavfallet.
VESAR skal sørge for at det i størst mulig
grad sikres en miljømessig forsvarlig
håndtering av avfallet innenfor
samfunnsøkonomiske rammer.
Næringsavfall ligger utenfor denne
ordningen og hver bedrift er ansvarlig for å
sørge for transport til godkjent
behandlingsanlegg.
2.6.3. Forurensning
Forurensning i Nøtterøy kommune består
av flere elementer:
22
Deponiet på Lofterød er nedlagt, men det
er nødvendig med etterdrift både med
hensyn til oppsamling av forurenset
sigevann og oppsamling og behandling av
metanutslippene. Det er anlagt et anlegg
for biologisk oksidasjon for avgassing på
fyllplassen som har vist gode resultater.
Nøtterøy kommune har i samarbeid med
VESAR etablert en mottaks- og
gjenvinningsstasjon på Lofterød. Denne
benyttes også av Tjøme kommune.
•
•
•
•
Fornminnene er automatisk fredet etter
kulturminneloven. De fleste fornminnene i
Nøtterøy kommune er gravrøyser og
gravhauger fra jernalder og bronsealder
(ca 1800 f. kr – 1050 e. kr). Nyere tids
kulturminner er ikke automatisk fredet,
men kan fredes etter kulturminneloven.
Totalt syv bygninger og anlegg er fredet
på denne måten.
Luftforurensning og støy
Kilder til luftforurensning i Nøtterøy
kommune er blant annet eksos fra
veitrafikk, støv på grunn av asfaltslitasje
samt utslipp fra vedfyring og industri.
Biltrafikken er i dag den viktigste kilde til
luftforurensning. Særlig befolkningen i
nærheten av Nøtterøys store trafikkårer er
utsatt for utslipp av blant annet
nitrogendioksid, svevestøv og benzen.
På lokalt nivå kan tiltak som
piggdekkrestriksjoner, kanalisering av
trafikk, utskifting av gamle ovner og på
lang sikt samordnet areal- og
transportplanlegging bidra positivt.
Innenfor støy har innsatsen hittil vært
rettet mot sikring av støynivå i nye
byggeområder og opprydding i de verste
støyforholdene i boliger langs
fylkesveinettet som har hatt høyere støy
innendørs enn det nasjonale kravet. Her er
det gjennomført støyreduserende tiltak i
ettertid.
Verneinteressen blant Nøtterøys
befolkning synes å være økende. Dette
gjenspeiler seg i interessen for
bygdebøker, lokalhistorisk arbeid og
kommunens egen satsing for å
tilrettelegge for lokalt engasjement.
Rehabiliteringen av Fagertun, skjøtselen
av jernaldergravfeltet på Hella og
gjenoppbyggingen av småbrukene Nordre
Jensesund og Vestre Rønningen på
Mellom Bolæren er eksempler på det store
frivillige engasjementet.
Siste bind av Kommunens kulturhistorie
(1940-2000) er ferdigstilt og er et viktig
tilskudd til det immaterielle
kulturminnevernet i Nøtterøy kommune.
2.6.5. Jordvern
Nøtterøy er en kommune med god
dyrkningsjord og lange tradisjoner innenfor
landbruk. I perioden 1991-2008 ble det i
Nøtterøy kommune gjennomsnittlig per år
omdisponert 10 daa dyrket og dyrkbar
mark til bygninger/trafikkareal og 31 daa
dyrket og dyrkbar mark til
golfbane/skogplanting og spesialområder.
Disse tallene betyr at kommunen ”bruker
opp” 0,1 prosent årlig av det samlede
arealet dyrket mark til
bygninger/trafikkareal og 0,25 prosent per
år til golfbane/skogplanting og
spesialområder. Til sammenligning er
tallene for Vestfold samlet henholdsvis 0,1
prosent og 0,1 prosent. Nøtterøy ligger
dermed på Vestfoldsnittet i forhold til
omdisponering av dyrket mark til
2.6.4. Kulturminner
Kulturminner defineres i kulturminneloven
som alle spor etter menneskelig
virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder
lokaliteter det knytter seg historiske
hendelser, tro eller tradisjon til.
Kulturminnene i Nøtterøy kommune
omfatter følgende hovedtyper:
•
•
kulturlandskap (knyttet til landbruk,
militærvesen, industri mv.)
kulturminner i sjø
stedsnavn
minner om historiske hendelser.
fornminner (boplasser, graver,
kokegroper, hulveier mv. fra før
1537)
minner fra nyere tid (knyttet til
fiskeri, hvalfangst, frakt og handel,
industri, jordbruk, fyr- og losvesen,
boliger mv.)
23
bygninger/trafikkareal og noe over snittet
for omdisponering til
golfbane/skogplanting og spesialområder.
Det siste skyldes hovedsakelig anlegg av
Nøtterøy golfbane.
2.7. Infrastruktur og samferdsel
2.7.1. Transport
Velstandsutviklingen i Norge tilsier en
fortsatt trafikkvekst. De viktigste
virkemidlene for å regulere transportvolum
og utslipp er prispolitikk og utslippskrav til
kjøretøy. Kommunene har viktige
oppgaver i forhold til areal- og
transportpolitikk, fysisk tilrettelegging og
utforming av lokalt transportnett.
2.7.2. Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem
både i form av materielle skader og ikke
minst i form av menneskelige lidelser.
Stortinget har gjennom å vedta
"Nullvisjonen" sagt at målet er en fremtid
der ingen blir drept eller livsvarig skadd i
trafikken. Nøtterøy kommune har i 2010
vedtatt en trafikksikkerhetsplan basert på
”Nullvisjonen”.
Alle virksomheter er i økende grad
avhengig av godt utbygd IKT-infrastruktur
og -løsninger. En stabil IKT-drift er kritisk
for kommunens leveranseevne på alle
områder.
Begrepet IKT omfatter teknologi for
innsamling, lagring, behandling, overføring
og presentasjon av informasjon. I praksis
brukes ofte begrepene datateknikk og
kommunikasjonsteknologi.
For å være innovativ og fremtidsrettet må
kommunen som organisasjon heve sin
kompetanse på innføring, organisering og
bruk av IKT-løsninger. IKT er et viktig
verktøy i organisasjonsutvikling, utforming
av tjenester og bruk av ressurser.
Det forventes og planlegges for økt bruk
av IKT i skole og i helse og omsorg.
Aktører innenfor kollektivtransporten er
Vestfold fylkeskommune, Vestviken
Kollektivtrafikk, Statens vegvesen,
Nøtterøy kommune, Jernbaneverket og
transportørselskaper som NSB og
busselskapene. Busstilbudet på
hovedveiene til Tønsberg sentrum har blitt
forbedret de senere år med hyppigere
avganger.
Dialogen mellom kommunen,
innbyggerne, næringslivet og andre
forvaltningsnivå vil i fremtiden gå over til
elektroniske media. Denne utviklingen vil
drives av flere forhold:
Nøtterøy har hovedveier med stor
trafikkbelastning. Hovedveiene Kirkeveien
og Smidsrødveien har blitt omdefinert fra
riksvei til fylkesvei. Disse veiene har stor
trafikkbelastning i nasjonal målestokk med
en årsdøgntrafikk på ca 15 000 kjøretøyer.
Vestfolds mest trafikkerte veistrekning er
hovedveien fra Nøtterøy til Tønsberg
sentrum over Kanalbrua med opp mot
40 000 kjøretøyer per døgn. Dette
veisystemet har tidvis store
belastningsproblemer.
•
•
•
•
•
24
nye tekniske muligheter
krav til effektivisering
krav til gjenbruk av informasjon ved
elektroniske skjema
elektronisk signatur
ytre forventninger.
2.8. Samfunnssikkerhet
Nøtterøy kommune skal arbeide målrettet
med beredskapsarbeid, og fra 1. januar
2010 er det vedtatt egen lov om
samfunnssikkerhet og beredskap. Denne
innebærer at kommunen plikter å vurdere
samfunnssikkerhet i alle faser av
kommuneplanleggingen, eksempelvis
gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser i
utbyggingsplaner. Statlige og
fylkeskommunale aktører er sentrale i
dette arbeidet, i tillegg kommer viktige
bidrag fra private og frivillige.
2.9. Økonomi
Økonomiske forutsetninger knyttet til blant
annet pris- og lønnsvekst og renteutvikling
gjennomgås og analyseres årlig i
forbindelse med økonomiplan- og
budsjettarbeidet. Kommunale planer skal
ta utgangspunkt i prognosene i den sist
vedtatte økonomiplanen.
kroner i forhold til dagens nivå. Samtidig
vil også kommunens utgifter øke på grunn
av økt etterspørsel etter kommunale
tjenester. For å få en optimal
kapasitetsutnyttelse av økonomien er det
viktig å vurdere kapasitet i skoler,
barnehager og sykehjem når nye
boligområder planlegges.
Kommunens inntekter er avgjørende for
omfanget av det kommunale
velferdstilbudet. Frie inntekter (skatt og
rammetilskudd) utgjør ca 60 prosent av
kommunens samlede inntekter. Selv om
kommunen beholder en del av egne
skatteinntekter fører inntektsutjevningen
mellom kommunene til at økte
skatteinntekter for Nøtterøy i begrenset
grad direkte tilfaller kommunen.
I økonomiplanperioden 2010-2013 er det
vedtatt en investeringsplan på 1,1 milliard
kroner (inkl. gebyrfinansierte tiltak). Ca
340 millioner skal brukes til å bygge nye
skoler og idrettsanlegg og 460 millioner til
nye sykehjem. Som en følge av
investeringsnivået forventes netto
kapitalutgifter i planperioden å øke til det
dobbelte i forhold til 2010-nivå.
KOSTRA-tall viser at frie inntektene per
innbygger i perioden 2001-2009 har økt
mer i Vestfold og Nøtterøy enn for
gjennomsnittet i landet, henholdsvis med
62,7 prosent, 55,1 prosent og 41,2
prosent.
En konsekvens av økte kapitalutgifter vil
være at utgiftene til tjenesteproduksjon må
reduseres. Dette er en utfordring med
tanke på fremtidige lønnsoppgjør,
renteutviklingen, utviklingen i
arbeidsmarkedet og endringer i
arbeidsoppgaver for kommunene.
Tallmessig er frie inntekter per innbygger
for Nøtterøy fortsatt under gjennomsnittet i
Vestfold, og vesentlig under
landsgjennomsnittet.
Det er planlagt varige driftsforbedrende og
driftsreduserende tiltak for å tilpasse
driften til de økende investeringsutgiftene.
Dersom kommunens inntekter eller statlige
overføringer ikke øker, vil det i
planperioden være behov for ytterligere
justeringer av driftsnivået.
En befolkningsvekst vil gi økte inntekter
både med hensyn til skatt og
rammetilskudd. En befolkningsøkning på
1000 personer, der 400 er i skolealder og
600 er mellom 16-66 år vil medføre at de
frie inntektene øker med ca 13 millioner
25
3. MÅL OG STRATEGIER
Visjon:
”Kvalitet for individ og samfunn”
3.1. Befolkningsutvikling
Nøtterøy kommune har de siste 30-40
årene hatt en ung befolkning i forhold til
landsgjennomsnittet. Kommunen har de
senere år hatt en lavere befolkningsøkning
enn landsgjennomsnittet og en skjev
aldersfordeling med lavere andel barn.
Andelen eldre vil i følge prognoser bli
høyere i årene fremover. Uten innflytting
vil antallet personer i yrkesaktiv alder
holde seg på omtrent det nivået som i dag,
og antallet barn og unge kan bli redusert.
Dette kan føre til ubalanse mellom antall
yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. I områder
av kommunen vil det kunne bli store
variasjoner. Denne befolkningsutviklingen
får også innvirkning på kommunens
økonomi gjennom reduksjon i kommunens
andel av frie inntekter fra staten.
Mål:
• Det skal legges til rette for en
befolkningsvekst som gir mangfold
og balanse mellom ulike
aldersgrupper i befolkningen.
Strategier:
•
•
For å nå målet om ønsket demografisk
utvikling tilrettelegges det for en økning i
byggeaktiviteten i planperioden. Det tas
utgangspunkt i at det vil være ønskelig
med en befolkningsvekst basert på
tilflytting av barnefamilier. Dette skal
tilrettelegge for økt befolkningsvekst og at
andelen eldre blir lavere enn
befolkningsfremskrivningene viser.
•
26
Det skal legges til rette for
befolkningsvekst slik at det
opprettholdes en balanse mellom
yrkesaktiv og omsorgstrengende
befolkning.
Kommunale tilbud, fritidstilbud og
kulturarrangementer skal utformes
og tilrettelegges slik at Nøtterøy
kommune gis et godt omdømme.
Det skal tilrettelegges og gis
føringer for differensiert
boligbygging.
3.2. Arealforvaltning
3.2.1. Boligbygging
For å oppnå ønsket befolkningsutvikling
og en bærekraftig utnyttelse av natur og
ressurser er det viktig å ha en aktiv
arealbrukspolitikk.
Mål:
Nøtterøy er en del av Tønsbergregionen,
og et populært tilflyttingsområde. Dette
medfører press på boligetterspørselen,
boligprisene og infrastrukturen. Det er en
utfordring å utforme en strategi som tar
hensyn til en slik utvikling samtidig som
kommunen når sine mål for arealbruk,
boligutbygging, jordvern mv.
•
•
Nøtterøy kommune videreutvikler den
vedtatte senterstrukturen for å samle og
effektivt utnytte de arealer som tas i bruk
til utbygging. Denne innfrir målsettingene
om bevaring av de store
sammenhengende LNF-områdene,
stimulering til bruk og utvikling av
kollektivtrafikktilbudet med derav
begrenset og/eller redusert utslipp av
klimagasser. Dette vil også gi en transportog miljømessig gevinst ved at utbygging
skjer i tilknytning til eksisterende
hovedtrafikkårer. Kommunens
områdesentre er Borgheim og Teie, mens
nærsentre er lokalisert på Føynland,
Vestskogen, Skallestad, Torød og
Tømmerholt. I tillegg defineres Hjemseng
som nærsenter, selv om arealene i
området er begrenset, fordi stedet allerede
har de funksjoner som inngår i
definisjonen av et nærsenter. Både
boligreserven og nye boligområder med
konsentrert bebyggelse er lokalisert i tråd
med senterstrukturen, og det legges vekt
på en bevaring av større
sammenhengende grønne områder og
kjerneområder for landbruket.
Boligutviklingen skal stimulere til
vekst i folketall, samtidig som
viktige miljøkvaliteter, natur- og
kulturlandskap skal tas vare på og
foredles.
Nøtterøy kommune skal ha trygge
boligområder, variert boligmasse og
grønne lunger i boområdene.
Strategier:
•
•
•
•
27
Senterstrukturen skal danne basis i
kommunens bolig- og
næringsutvikling, og nye
utbyggingsområder skal primært
lokaliseres i tilknytning til de
definerte sentre i senterstrukturen.
Hjemseng defineres som nærsenter.
En samlet areal-, transport- og
klimaplanlegging skal legges til
grunn for kommunens bolig- og
arealpolitikk.
Det skal bygges i gjennomsnitt ca
150 nye boenheter per år.
Teie som handelssentrum står foran
betydelig utvikling som vil medføre at
området rundt Teie torv fortettes og at
dette områdesenteret får bypreg.
Det legges opp til en økning i
byggeaktiviteten til 150 boenheter årlig i
kommende 8 års periode. Det vil kunne ta
noe tid fra en slik målsetting fastsettes til
økt boligbygging rent praktisk lar seg
realisere.
Det vil fortsatt være behov for å stimulere
til en variert boligbygging. I fremtiden vil
det bli behov for leiligheter og spesielt
større familieleiligheter og mindre hus på
forskjellige prisnivåer. I
kommuneplanperioden legges det vekt på
å etablere gode boliger og bomiljøer som
er attraktive for barnefamilier.
Ledige arealer i eksisterende
utbyggingsområder skal utnyttes på en
god måte. I kommuneplanen 2011-2023
videreføres i stor grad fortettingspolitikken
fra forrige kommuneplanperiode.
Nøtterøy kommune har sikret
friluftsområder på hovedøyene og i
skjærgården. Samtidig er ”bruk og vern” et
sentralt tema hvor kommunens politikk og
utfordring er å bevare de større
sammenhengende LNF-områdene
(landbruk, natur og friluft).
28
3.2.2. Jordvern og kulturlandskap
Dyrket jord er en begrenset og viktig
ressurs som krever spesiell fokus i
arealplanleggingen. Dette gjenspeiler seg i
nasjonale mål om halvering av
omdisponering av verdifullt jordbruksareal,
og regional strategi for bedret jordvern.
Nøtterøy kommune har verdifulle
jordbruksarealer som er grunnlaget for
spesialisert grønnsaksproduksjon.
Mål:
•
Landbruket er premissleverandør for å
ivareta kulturlandskapet i kommunen.
Jordvernet bidrar til å opprettholde en
robust landbruksnæring som skjøtter
kulturlandskapet gjennom aktiv drift. For å
ivareta disse hensynene har kommunen
utarbeidet analysen Kjerneområde
landbruk til bruk i den langsiktige
arealplanleggingen.
Nøtterøy kommune skal føre en
aktiv arealpolitikk som begrenser at
verdifull jord og de viktigste
kulturlandskap omdisponeres til
byggeformål.
Strategier:
•
•
•
29
Det skal etableres langsiktige
grenser mellom bebygde områder
og dyrket mark.
Dokumentet ”Kjerneområde
landbruk” skal legges til grunn i
overordnet arealplanlegging.
Landbrukets miljøvirkemidler skal
brukes målrettet for å synliggjøre
kulturlandskapets verdier.
3.3. Livskvalitet
3.3.1. Gode bomiljøer
Mål:
Utvikling og endringer i boområder har
store konsekvenser og er i praksis
irreversible. Dette innebærer at det er
nødvendig å bygge opp under
miljøvennlige strukturer og
transportsystemer, ivareta trafikksikkerhet,
forbedre de fysiske omgivelsene og
redusere lokal luftforurensning og støy.
Samtidig må stedenes egenart, identitet,
mangfold, verdifulle kulturmiljøer,
grønnstrukturer og naturområder tas vare
på og videreutvikles.
•
•
Planleggingen skal legge til rette for at
barn og unge gis gode muligheter for
oppvekst og fysisk utvikling. Lekeområder
for barn og unge skal sikres og utvikles.
Fysisk aktivitet skal være en selvfølgelig
del av både unge og eldres hverdag. Dette
bør også ses i sammenheng med arbeidet
med tilgjengelighet og universell utforming.
God tilgjengelighet og trygge områder
fordrer samspill mellom kommune,
byggherre, beboere og næringsliv.
Kommunens rolle er først og fremst å
etablere et godt plangrunnlag og en god
infrastruktur. Videre kan kommunen stille
krav til utbyggere og huseiere om god
tilgjengelighet og utforming av de enkelte
prosjekter.
Alle som bor i Nøtterøy kommune
skal bo trygt og godt i trivelige
omgivelser. Nye boliger skal bygges
slik at de ivaretar både dagens og
fremtidens behov, fremmer
livskvalitet og helse, og gir minst
mulig miljøbelastning.
Nøtterøy kommune skal disponere
et tilstrekkelig antall boliger
tilpasset beboere med spesielle
behov.
Strategier:
•
•
Det legges vekt på innbyggernes
eierforhold til eget bomiljø. Innbyggernes
innsats og interesse er avgjørende for å
skape gode bomiljø. Det skjer gjennom
innsatsen for fellesskapet og gjennom å ta
vare på og utvikle egne eiendommer.
30
Det skal bygges gode bomiljøer for
alle aldersgrupper. Boligområdene
skal planlegges og utvikles slik at
livskvalitet og helse fremmes
gjennom god stedsutforming,
miljøvennlig og trafikksikker
transport, grønne strukturer, gode
utearealer samt bevaring av
kulturminner og kulturmiljø.
Ved fortetting i etablerte områder
bør egenart, lokale verdier samt
kulturmiljøer og historisk struktur
bevares.
3.3.2. God oppvekst
Mål:
• Nøtterøy kommune skal sikre trygge
og sunne oppvekstmiljøer for barn
og unge.
• Oppvekstvilkårene skal være slik at
barn og unge øker sin faglige og
sosiale kompetanse.
• Et bredt kultur- og idrettstilbud skal
gjøres tilgjengelig for alle som
ønsker det.
• Nøtterøy kommune skal samarbeide
med frivillige organisasjoner for å
tilrettelegge tilbud til barn og unge.
Det er for mange som faller fra på veien til
kvalifisering for yrkeslivet, også blant
Nøtterøys ungdom. Årsakene er
sammensatte, men det er sammenheng
mellom det som skjer i tidlig alder og
innsats og resultater i videregående skole.
Å kunne lese, skrive og regne allerede på
et tidlig stadium, er viktig for fremtidige
prestasjoner.
Det er kommunens ansvar å bidra til at
ungdom klarer å gjennomføre
videregående opplæring, og på den måten
kvalifiserer seg til videre studier eller
arbeid. Innsatsen for dette må starte i
barnehagen, og i tillegg må Nøtterøy
kommune bli dyktig i det tverrfaglige
samarbeidet rundt barn og unge som
trenger ekstra støtte og hjelp. Ikke minst i
det forebyggende arbeidet er dette
nødvendig for å lykkes med
målsettingene.
Strategier:
• Tilrettelegging og utvikling av barn
og unges faglige og sosiale
kompetanse skal skje i et samarbeid
mellom hjem, barnehage og skole.
• Kvalitetsplaner i skole og
barnehager skal sikre kvaliteten og
bidra til aktiv politisk og
administrativ oppfølging.
• Det skal iverksettes prosjekter som
skal ha fokus på og følge opp barn
og unge med adferdsproblemer.
• Det skal være fokus på
sammenhengen og samarbeidet
mellom barnehage og skole og
mellom overgangene fra et
skoleslag til et annet.
• Barnehagetilbudet skal økes når
økning i barnetallet krever det.
• Tidlig innsats og oppfølging i det
tverrfaglige samarbeidet skal øke
kvaliteten i tjenester til barn og
ungdom.
• I samarbeid med frivillige
organisasjoner, idrettslag og andre
kommuner skal Nøtterøy kommune
bidra til et variert fritidstilbud for
barn og unge.
• Nøtterøy kommune skal arbeide for
at kommunens skoler og
barnehager godkjennes etter
forskrift om miljørettet helsevern.
• Mobbing følges opp og forebygges
gjennom egne planer i alle
kommunens skoler.
Nøtterøy kommune skal også bidra til at
barn og unge har et godt og variert tilbud
på fritiden. Frivillighetsarbeidet er en viktig
forutsetning for å få dette til.
Rammevilkårene til lag og foreninger bør
derfor være slik at de stimulerer til innsats.
På den måten kan kommunen være med
på å sikre at barn og unge får en
meningsfull fritid.
Det vil også være nødvendig å utvikle
samarbeid med nabokommunene innenfor
GOD OPPVEKST programmet. Et
regionsamarbeid rundt forebyggende
arbeid for barn og unge, der vi utnytter
både økonomiske og faglige ressurser,
bør videreutvikles i
kommuneplanperioden.
31
3.3.3. Folkehelse
Mål:
De viktigste oppgavene kommunen har
innenfor folkehelse er å utjevne sosiale
ulikheter i helse og tilrettelegge for trygge
og gode levekår for barn og ungdom.
Videre skal det arbeides systematisk for å
redusere skader og ulykker blant
kommunens innbyggere, samt få
kunnskap om årsaken til hvor og hvorfor
skader og ulykker forekommer. For å
lykkes må folkehelsearbeidet være
sektorovergripende.
•
•
•
•
Samfunnsmessige utfordringer knyttet til
mindre fysisk aktivitet blant barn og unge,
med økende gjennomsnittlig kroppsvekt
som følge, bør møtes med forebyggende
tiltak spisset mot risikogruppene. Det
samme gjelder tiltak for å motvirke at
færre ungdommer gjennomfører
videregående skole.
Nøtterøy kommune skal fremme god
helse og sunn livsstil i
befolkningen.
Folkehelseperspektivet skal ha en
sentral plass i utvikling av de ulike
kommunale tjenestene.
Det skal legges til rette for at
innbyggerne har arealer,
friluftsområder og lokaliteter for
fysisk aktivitet.
Nøtterøy kommune skal være en
god samarbeidspartner for
idrettslagene.
Strategier:
•
Kommunen har høstet gode erfaringer
med kulturtiltak for eldre gjennom
ordningen ”Den kulturelle spaserstokken”.
Innbyggerne i Nøtterøy kommune skal ha
god tilgang til muligheter for fysisk
aktivitet. De ulike idrettslagene skal få
hjelp og støtte av kommunen til å gi et
godt tilbud. Med ny idrettshall på Teie blir
hallkapasiteten fordoblet, og det ligger
godt til rette for den organiserte idretten.
Det er videre viktig at kommunen
tilrettelegger for nødvendige arealer til
uorganisert aktivitet, og bistår med å
skape lavterskeltilbud innen fysisk
aktivitet.
•
•
•
•
•
32
Nøtterøy kommune skal sertifiseres
som et Trygt Lokalsamfunn av
Verdens helseorganisasjon (WHO).
Det skal arbeides for å sikre gangog sykkelstier fra boområder til flere
skoler.
Det skal arbeides for å sikre gode
lekeområder og sosiale møteplasser
for barn og unge.
Skade- og ulykkessituasjonen i
kommunen skal kartlegges og
registreres.
Skiløyper, turstier, parker og ulike
løkker/nærmiljøanlegg skal være
vedlikeholdt og i god stand.
Nøtterøy kommune skal planlegge
og videreutvikle ulike idrettsanlegg i
samarbeid med idrettsrådet og de
ulike idrettslagene.
3.3.4. Omsorgstjenester for pleietrengende og funksjonshemmede
Fremskrevne tall viser en økning i antall
eldre over 80. Økningen i antall personer
med demens er den største utfordringen.
Nøtterøy kommune yter også i økende
grad omfattende tjenester til
tjenestemottakere under 67 år, med
alvorlig kroniske lidelser. Dette betyr at det
er store utfordringer både i forhold til
forebyggende, hjemmebasert og
institusjonsbaserte tjenester.
Mål:
•
•
Samhandlingsreformen
•
Stortingsmelding 47 påpeker at
samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten
og samarbeidet innad i kommunene må ta
økt ansvar for helheten i pasientens
behov. Dette synliggjør behovet for en
sammenhengende tjenestekjede og et
fleksibelt tjenestetilbud som er tverrfaglig,
koordinert og samarbeidende.
Pleie- og omsorgstjenestene skal
utvikles slik at de møter endringer
og forbedrer ansvarsfordelingen
mellom primær- og
spesialisthelsetjenesten.
Pleie- og omsorgstjenestene skal
tilpasses antallet brukere og deres
behov.
Nøtterøy kommune skal iverksette
ulike forebyggende tiltak som
styrker mestring og hindrer
sykdomsutvikling.
Strategier:
•
Målsetningen med reformen er:
- Å redusere sykelighet ved mer og
bedre forebygging
- Å gjøre helsetjenestene mer
helhetlige og koordinerte
- Å dempe veksten i forbruk av
sykehustjenester ved å ruste
kommunene til å levere en større del
av tjenestene
•
•
Dette vil innebære både økt ansvar og
økte ressurser til behandling i sykehjem og
forebygging av sykdom. Det vil også stilles
krav til god samhandling med
spesialisthelsetjenesten og andre
kommuner.
Utfordringene i pleie- og omsorgssektoren
krever nye og utradisjonelle løsninger med
fokus på forebygging og mestring, og
Nøtterøy kommune har bred erfaring med
bruk av elektronisk teknologi både til
pasienter og innen tjenestene.
Tjenestemottakere skal ha innflytelse og
brukermedvirkning, det er viktig at man har
størst mulig grad av kontroll over eget liv
selv om man har behov for mye hjelp i
dagliglivet.
•
•
•
•
33
Det skal gjennomføres
forebyggende hjemmebesøk og gis
aktivitetstilbud til eldre.
Prosjektet ”Omsorgsteknologi –
trygghet og selvstendighet” skal
bidra til en bedre hverdag for eldre
og deres pårørende.
Nøtterøy kommune skal gi
veiledning og opplæring til
pårørende og tilrettelegge for at
pårørende kan være en
omsorgsressurs.
Nytt helsehus skal tas i bruk for
medisinsk behandling og
rehabilitering samt et sykehjem for
mennesker med demens.
Andelen korttidsplasser på
sykehjemmene skal tilpasses
befolkningens behov.
Dekningsgraden for
heldøgnsomsorg skal tilpasses
etterspørsel og behov for dette
tilbudet.
Nøtterøy kommune skal bruke og
utvikle omsorgsteknologiske
løsninger som gir gode og effektive
tjenester og bidrar til innbyggernes
trygghet og selvstendighet.
3.3.5. Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer
Flere internasjonale undersøkelser viser at
omtrent halvparten av befolkningen
rammes psykiske lidelser. Om lag hver
fjerde person har hatt en slik lidelse det
siste året.10
Mål:
•
Det er behov for et variert tjenestetilbud til
mennesker med psykiske lidelser. Riktig
bolig og meningsfulle aktiviteter er viktige
faktorer for å oppnå god livskvalitet.
Utviklingsforstyrrelser både hos barn og
voksne, depresjoner og angst er noen av
de vanlige problemene.
•
•
Rusproblemer og rusrelaterte sykdommer
er også et økende problem. Det er en
økning i innleggelser for akutt
alkoholforgiftning, alkoholisk leversykdom
og en generell økning i gjennomsnittlig
alkoholforbruk i befolkningen 15 år og
eldre.
Det er en økning i antall personer som får
legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i
Norge generelt og i Nøtterøy kommune
spesielt.
Alle som ønsker det skal gis et
tilbud om jobb eller meningsfulle
aktiviteter.
Pårørende til mennesker med
psykiske lidelser eller rusproblemer
skal oppleve trygghet og støtte i
hverdagen.
Brukerne skal oppleve mestring og
stor grad av brukermedvirkning.
Strategier:
•
•
•
Både psykiske lidelser og rusproblemer
blant voksne rammer barna.
Rusmisbrukere har gjennomgående
dårligere psykisk helse enn befolkningen
for øvrig. Det er også en økning i tilgang
på alkohol og narkotika. Kriminalitet har
ofte en sammenheng med rusproblemer.
Det er behov for gode behandlingstilbud
og tett samhandling mellom
spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten. Det er behov for
å øke befolkningens kunnskap og
forståelse for psykisk lidelser og
rusproblemer.
•
Nøtterøy kommune har en samlet og godt
utbygd rus- og psykiatritjeneste etter jevn
økning i ressursene de siste 10 årene. Det
er behov for å styrke rusomsorgen og tiltak
mot barn og ungdom i faresonen.
10
Kilde: ”Utviklingstrekk i helse og
sosialsektoren 2006”, Helsedirektoratet
34
Det skal etableres tilstrekkelig antall
egnede boliger for personer med
rus- eller psykiske lidelser.
Det skal opprettes flere tilrettelagte
arbeidsplasser i samarbeid med
NAV, ASVO, næringslivet og andre.
Barn som er pårørende til
mennesker med psykiske lidelser
og rusproblemer skal gis tilpasset
tilbud om støtte og omsorg.
Forebyggende tiltak skal evalueres
og gode tiltak søkes videreført.
3.3.6. Flerkulturelt samfunn
8,7 prosent av Nøtterøys befolkning er
mennesker med bakgrunn fra andre land.
Med tanke på den demografiske
utviklingen er økt innvandring positivt for
kommunen. Et trygt flerkulturelt samfunn
oppstår når ulike kulturbærere kan
eksistere side om side på en naturlig
måte.
Mål:
•
•
Arbeidsplassen er en viktig
integreringsarena. Flerkulturell
kompetanse gir arbeidsplassen et større
utviklingspotensiale. For den enkelte
arbeidstaker gir tilknytning til
arbeidsmarkedet mulighet for deltakelse
også i samfunnet forøvrig, til
selvrealisering og økonomisk
selvstendighet. Dette er også en viktig del
av det å kunne gi barna sine gode og
trygge oppvekstvilkår.
Innvandrere i Nøtterøy kommune
skal oppleve innpass og like
muligheter til utdanning og
arbeidsmarkedet som den øvrige
befolkningen.
Innvandrere i Nøtterøy kommune
skal oppleve økonomisk og sosial
trygghet og integreres i arbeids- og
samfunnsliv.
Strategier:
•
•
Det er innført introduksjonsprogram for
alle nyankomne flyktninger bosatt i
kommunene. Dette har gitt målrettet
norskopplæring for alle innvandrere, i
tillegg til generell samfunnslære. Målet er
at deltakerne skal kvalifiseres til
arbeidslivet eller ordinær utdanning i løpet
av 2 år.
•
•
Skole, barnehage, SFO og andre
fritidstilbud er viktige arenaer for
integrering og inkludering av barn og
unge.
•
Mange innvandrere opplever problemer på
boligmarkedet. Egnede boliger er en viktig
faktor for vellykket integrering.
35
Det skal legges til rette for
flerkulturell rekruttering ved
ansettelser i kommunen.
Det skal legges til rette for og
utvikles et tverrfaglig samarbeid
mellom Nøtterøy kommune og
andre aktuelle instanser.
Det skal sørges for rask bosetting
av flyktninger.
Aktivitetstilbud og samarbeid med
frivillige organisasjoner og
idrettsorganisasjoner skal
videreutvikles.
Det skal arbeides med forebygging
av kjønnslemlestelse og
tvangsekteskap.
3.4. Kultur
3.4.1. Kultur
En vellykket kulturpolitikk i Nøtterøy
kommune skal legge til rette for deltakelse
i kulturell egenaktivitet og opplevelser av
kunstneriske uttrykk av høy kvalitet.
Mål:
Med tanke på behov for tilflytting av unge
voksne og barnefamilier, vil satsing på
kultur være avgjørende fordi et godt
kulturtilbud er viktig når mennesker
bestemmer seg for bosted. Dette gjelder
både muligheter for egenaktivitet og for
kunstneriske opplevelser.
•
I samarbeid med Tjøme kommune tilbyr
Nøtterøy kommune opplæring i
kulturuttrykk ved Skjærgården kulturskole.
For å øke tilbudet ytterligere samarbeides
det også med andre kommuner. I tillegg er
Nøtterøy Kulturhus en anerkjent
kulturarena som tiltrekker seg publikum fra
hele regionen. Kulturhuset har imidlertid
behov av renovering og oppussing.
•
•
Kulturtilbudene skal fremme lokal
identitet og tilhørighet.
Et godt kulturtilbud skal være
tilgjengelig for alle kommunens
innbyggere.
Strategier:
•
•
•
•
•
36
Nøtterøy kommune skal samarbeide
med frivillige organisasjoner slik at
det frivillige kulturlivet utvikles.
Nøtterøy Kulturhus skal gi varierte
og gode kulturopplevelser for ulike
grupper av befolkningen.
Nøtterøy kommune skal fremheve
kultur som en viktig faktor overfor
potensielle tilflyttere.
Skjærgården kulturskole og det
generelle kulturtilbudet skal
videreutvikles blant annet gjennom
samarbeid med andre kommuner.
Ungdomshuset skal ha en sentral
beliggenhet og gi et trygt, godt og
utviklende tilbud til ungdom.
Kulturarrangementer og en aktiv
kulturpolitikk skal gi kommunen
positivt omdømme og understøtte
verdiskapning for næringslivet.
3.4.2. Friluftsliv
Med overtakelsen av Bolærne-øyene og
Hvalø er nye, store friluftsarealer i
skjærgården sikret for allmennheten. På
hovedøya og Føynland er det behov for å
få merket flere etapper med kyststi.
Mål:
•
Grønne lunger, balløkker og andre
nærfriluftsområder for barn og unge er
samtidig attraktive byggeområder. Ved
fortetting og utbygging av boligområder er
det derfor en utfordring å sikre barn og
unge god tilgang til slike friluftsområder.
•
Friluftsområder som er kjøpt eller sikret på
annen måte må forvaltes aktivt for at
brukerne skal få gode opplevelser
samtidig som natur- og kulturverdiene
bevares. Nøtterøy kommune har i den
forbindelse utarbeidet forvaltningsplaner
for de aller fleste friluftsområdene i
kommunen. Friluftslivet endres over tid i
takt med den generelle
samfunnsutviklingen. Disse endringene
omfatter aktiviteter, miljøpåvirkning og
krav til fysisk tilrettelegging med
informasjonsskilt, søppelstativer, toaletter
mv. Noen områder tilrettelegges til
universell standard, slik at også
mennesker med nedsatt funksjonsevne
kan få fullt utbytte av dem.
Friluftsområdene skal forvaltes slik
at miljøet bevares og mulighetene
for gode friluftslivsopplevelser blir
ivaretatt både for dagens og
fremtidens brukere.
Tilgjengeligheten til øyene i
skjærgården skal styrkes.
Strategier:
•
•
•
•
•
•
37
Tilgjengeligheten til skjærgården
styrkes gjennom tilrettelegging av
enkle bryggeanlegg for fritidsbåter.
Kulturminnene i skjærgården skal
holdes i hevd.
Planlagte tiltak i
forvaltningsplanene for sikrede
friluftsområder skal gjennomføres.
Arbeidet med kyststien skal
videreføres.
Nøtterøy kommune skal bidra til å
utvikle flere kystledhytter.
Tiltak skal gjennomføres i nært
samarbeid med berørte grunneiere.
3.5. Næringsliv
Nøtterøy kommune ønsker å være en god
vertskapskommune for næringslivet der
entreprenørskap settes i fokus. Det skal
være moro å drive næring i Nøtterøy
kommune.
Mål:
•
Nøtterøy kommune fremstår i dag som en
kommune med et allsidig og spennende
næringsliv med stort innslag av handel og
tjenesteyting samtidig som tradisjonell
industri og fremtidens kunnskapsbaserte
næringer er representert. Nøtterøy er en
del av et felles bolig- og arbeidsmarked i
Tønsbergregionen. Nøtterøy er den
kommunen i Vestfold med flest
arbeidstakere som pendler ut av
kommunen til arbeidet. Det er en
utfordring å øke egendekning av
arbeidsplasser.
•
Nøtterøy kommune skal være en
entreprenørskapskommune og en
god vertskapskommune for
næringslivet.
Nøtterøy kommune skal ha 65
prosent egendekning av
arbeidsplasser i 2015.
Strategier:
•
•
Hovedutfordringen fremover synes å være
å stimulere og tilrettelegge for økt
verdiskaping og økt sysselsetting i
eksisterende bedrifter samtidig som det
legges til rette for nyskapere og investorer
som kan stimulere den lokale
næringsutviklingen. Delutfordringer for
næringsutviklingen i Nøtterøy kommune er
blant annet å få på plass en ny
transportløsning for Tønsbergregionen, gi
gründere gunstige vilkår, stimulere
bedriftenes arbeid med klima- og
miljøoppgaver og få flere ungdommer ut i
arbeidslivet. Som en del av
Tønsbergregionen blir det en utfordring å
ivareta og fremme Nøtterøys del av den
totale regionale utviklingen når det gjelder
sysselsetting, vare-/tjenestetilbud og
verdiskaping. Det er en utfordring å styrke
miljøene rundt næringer hvor regionen har
spesielle forutsetninger for å lykkes, slik at
den rette arbeidskraften søker til vårt
område.
•
•
•
38
Det skal etableres og videreutvikles
arenaer/møteplasser for nyskaping
og entreprenørskap.
Det skal tilrettelegges for gode
rammevilkår for næringslivet.
Næringslivet skal stimuleres til å
satse på gode klima- og
miljøløsninger.
Samarbeide med nabokommunene
når det gjelder infrastruktur,
transport, kommunikasjon,
næringsarealer og næringsutvikling.
Det skal arbeides for å opprettholde
en robust og levedyktig
landbruksnæring.
3.6. Miljø og bærekraftig utvikling
3.6.1. Naturvern og biologisk
mangfold
Naturverdiene på hovedøya i kommunen
er kun unntaksvis fredet etter
naturvernloven eller regulert til
naturvernformål. Disse verdiene må derfor
bevares gjennom den løpende
arealdisponering, og da særlig etter planog bygningsloven.
Mål:
•
Verneforskriften for Ormø-Færder
landskapsvernområde gir rammer for
forvaltningen i skjærgården øst for
hovedøya. Det er behov for å ytterligere
konkretisere bruk og vern gjennom en
forvaltningsplan. Planen skal utarbeides
av Nøtterøy og Tjøme kommuner i
fellesskap.
Nøtterøy kommune skal bidra til en
bærekraftig samfunnsutvikling der
naturens ressurser og mangfold
beskyttes.
Strategier:
•
•
Kunnskap om det biologiske mangfoldet
har økt de senere årene. Det er imidlertid
fortsatt behov for mer kompetanse,
spesielt når det gjelder rødlistede insekter
og andre virvelløse dyr, samt moser og
lav.
•
Arealressurser og biologiske
ressurser skal brukes og forvaltes
slik at det biologiske mangfoldet
bevares.
Landskapsvernområdet OrmøFærder skal forvaltes i henhold til
forvaltningsplanen.
Kunnskapen om biologisk mangfold
skal bedres gjennom kartlegging.
3.6.2. Kulturminnevern
Nøtterøy kommune må samarbeide med
sine lokalmiljø for å bevare og skjøtte
kulturminnene. De siste 40 årene har
Nøtterøysamfunnet gjennomgått
endringer. I de nordligste delene av
hovedøya har karakteren endret seg fra
landkommune til mer bymessig preg. Det
er en utfordring å ivareta kommunens
egenartede kulturarv gjennom satsing på
formidling av kulturverdiene samt vern
gjennom aktiv bruk av områder.
Mål:
• Kulturminner og kulturlandskap
skal bevares mot slitasje og
ødeleggelse.
Strategier:
•
•
39
Det skal utarbeides en oversikt over
verdifulle kulturminner.
Nøtterøy kommune skal satse på
formidling av verdier knyttet til
kulturminner.
3.6.3. Klima og energi
Klima- og energiplanen peker på
utfordringer innenfor en rekke områder
lokalt i Nøtterøy kommune. Både innen
transport, avfall, landbruk, næringsliv og
bygninger/arealplanlegging bør
klimagassutslippene reduseres.
Kommunens egen virksomhet har også et
potensial innenfor kommunens egen
bygningsmasse, anlegg, transport og
innkjøp.
Mål:
•
•
Nøtterøy kommune skal bidra til at
Norges samlede utslipp av
klimagasser reduseres.
Utslipp av klimagasser i Nøtterøy
kommune skal reduseres.
Strategier:
Nøtterøy kommune etablerte i 2008 et
eget klimaråd med representanter for de
politiske partiene, miljøbevegelsen,
næringslivet og velforeningene. Formålet
er å bidra til reduksjon i utslippene av
klimagasser fra Nøtterøy gjennom å skape
møteplasser for næringsliv,
organisasjoner, privatpersoner og
kommunen. Dette skjer blant annet
gjennom åpne møter der aktuelle
klimaspørsmål tas opp.
•
•
•
•
Tiltak i Klima- og energiplanen med
handlingsplan skal iverksettes.
Nøtterøy kommune skal ved klimaog energitiltak i egne virksomheter
være et godt eksempel for
befolkning og næringsliv.
Bruken av fossilt brensel i
kommunale bygg skal reduseres.
Klimarådets positive arbeid med
informasjon og holdningsskapende
virksomhet skal videreføres.
Klimasamarbeidet mellom Nøtterøy
kommune og Ashton Hayes skal
videreføres.
Nøtterøy kommune og den engelske
landsbyen Ashton Hayes har inngått et
klimasamarbeid. Formålet er å dele ideer
og erfaringer om hvordan man kan
motvirke klimaendringer gjennom lokalt
engasjement.
•
3.6.4. Vannforsyning
Mål:
Tilstrekkelig og sikker vannforsyning med
god kvalitet er en viktig kommunal
oppgave. Vannforsyningen i Nøtterøy
kommune har blitt sikrere gjennom
etablering av vannforsyning fra Eikeren.
Fremdeles er det mange utfordringer som
må løses, delvis i egen regi av Nøtterøy
kommune og delvis gjennom
interkommunalt samarbeid.
•
Nøtterøy kommune skal sørge for
en sikker vannforsyning med
tilstrekkelig kapasitet og god
kvalitet til sine innbyggere og
næringsliv.
Strategier:
Det er behov for å øke sikkerheten lokalt.
Dette bør løses i samarbeid med
Tønsberg kommune og Vestfold
Interkommunale Vannverk (VIV). For å
sikre en stabil og trygg vannforsyning er
det nødvendig at ledningsnettet blir
fornyet. Dette vil samtidig redusere
vannlekkasjer.
•
•
40
Vannforsyning skal sikres gjennom
interkommunalt samarbeid og
hovedforsyningssystemet skal
videreutvikles i samarbeid med VIV.
For å sikre lokal forsyning og
redusere lekkasjer skal det foretas
løpende oppgradering av
vannledninger.
3.6.5. Forurensning
Mål:
Vannforurensning
Avløp fra boliger og næring med separate
avløpsanlegg er fortsatt en utfordring i
Nøtterøy kommune. Det må derfor
arbeides for økt tilknytningsgrad til offentlig
nett ved å knytte private avløpsanlegg i
randsoner og spredt bebyggelse til det
kommunale avløpsanlegget.
Landbruket står for en vesentlig del av
vannforurensningen, særlig
nitrogenforurensningen. Kommunen bør
arbeide aktivt for redusere forurensede
punktutslipp og flateavrenning fra
landbruket i samarbeid med bøndene og
landbruksmyndighetene.
•
•
•
•
Forurensningsbelastningen fra
utslipp skal ikke overstige
sjøområdets, det enkelte vann og
vassdrags selvrensingskapasitet.
Vannkvaliteten i sjøen skal være slik
at kystsonen skal være godt egnet
for bading, rekreasjon og
fritidsfiske.
Lokale bekker og vann skal ha en
vannkvalitet som er egnet for
landbruksvanning, friluftsliv,
rekreasjon og fiske.
Avfallsløsningene skal være
bærekraftige og ikke bidra til
forurensning av miljøet.
Luftforurensning og støy
Ut fra de nasjonale krav som stilles er ikke
støy- og luftforurensning generelt sett et
stort problem i Nøtterøy kommune. De
mest støyutsatte områdene er langs
fylkesveiene og trafikkerte lokalveier samt
ved skytebane og pukkverk på ytre del av
Nøtterøy. Det oppleves også tidvis støy fra
flyplassen på Torp, og fra fritidsbåter
sommerstid. Det er utarbeidet et særskilt
temakart for støysoner.
Strategier:
•
•
Avfall
Nøtterøy kommune har gjennom sin
deltagelse i det interkommunale selskapet
VESAR kommet langt i å løse
avfallsproblemer inklusive kildesortering,
innsamling, behandling og gjenvinning.
Det er viktig at det holdes fokus på en
miljøvennlig og økonomisk avfallsløsning.
•
•
•
•
41
Det skal samarbeides med TAU og
omkringliggende kommuner for å
redusere forurensning til
skjærgården.
Avløpsanleggene skal bygges ut
slik at avløp fra flest mulig av
kommunens innbyggere og
næringsliv blir tilknyttet offentlig
avløpsanlegg.
Det skal foretas løpende fornyelse
av avløpssystemet.
Det skal arbeides for å redusere
forurensede punktutslipp og
flateavrenning fra landbruket.
Miljøvennelige løsninger for
kildesortering skal videreutvikles i
samarbeid med VESAR.
Arbeidet med kartlegging av
problemområder mht støy skal
videreføres.
3.7. Infrastruktur og samferdsel
3.7.1. Realkapitalforvaltning
Mål:
Nøtterøy kommune har investert store
verdier i bygninger og infrastruktur.
Forvaltning av disse verdiene har derfor
stor økonomisk betydning for
kommuneøkonomien. Normalt avskrives
bygninger og teknisk infrastruktur
økonomisk over en periode på 20-40 år,
mens den tekniske levetiden vanligvis er
lengre.
•
•
•
Bygninger
Kommunen eier ca 65 000 m2 av
formålsbygg (skoler, barnehager,
sykehjem mv.) og ca 30 000 m2 boliger
fordelt på ca 330 boenheter. Dette
representerer store verdier, og innebærer
en gjenanskaffelsesverdi på over 2
milliarder kroner. En rekke av disse
bygningene er over 40 år gamle og krever
vedlikehold.
Bygningsmassen skal søkes
vedlikeholdt slik at kapitalverdien
ikke forringes.
Vann- og avløpsanlegg skal skiftes
ut og vedlikeholdes slik at den
tekniske standarden ivaretas og
kapitalverdien ikke blir forringet.
Det skal foretas en løpende
fornyelse av kommunale veier slik
at veistandarden gradvis blir
forbedret og realkapitalen ikke
forringes.
Strategier:
•
•
Vann- og avløpsanlegg
Nøtterøy kommune har i alt 465 km med
kommunalt eide vann- og avløpsledninger
med tilhørende kummer,
trykkøkningsstasjoner, pumpestasjoner og
høydebasseng. I tillegg er Nøtterøy
kommune medeier i de interkommunale
selskapene VIV og TAU som er eier av
betydelige vann- og avløpsanlegg.
Gjenanskaffelsesverdien av de
kommunale vann- og avløpsanaleggene er
beregnet til 1,2 milliarder kroner.
Gjennomsnittlig teknisk levetid for
anleggene anslås å være 40–80 år. Med
dagens utskiftingstakt vil det ta over 200 år
å skifte ut de eksisterende ledningene, og
derfor må det på sikt påregnes en økning i
utskiftningstakten.
•
•
42
Det skal gjennomføres analyser av
bygningsdrift og energiforbruk slik
at det tilrettelegges for rasjonell
drift av bygningsmassen.
Boligfornyingsprogram skal ivareta
oppgradering av kommunale
boliger.
Fornyelse av vann- og avløpsnettet
skal være basert på analyser og
kost/ nytte vurderinger samt
fremtidsrettede og effektive
løsninger.
Nødvendig reasfaltering, opprusting
og reparasjoner av kommunale
veier skal gjennomføres slik at
veikapitalen ikke forringes og en
tilfredsstillende veistandard
opprettholdes.
Veier
Nøtterøy kommune har ansvar for ca 120
km kommunale veier. Veinettet er generelt
i dårlig stand. Nyverdien av de kommunale
veiene er beregnet til ca 120 millioner
kroner. Fratrukket verdien av skader og
mangler er veikapitalen anslått til ca 80
millioner kroner. For å snu den negative
kapitalutviklingen og forbedre
funksjonstilstanden er bevilgningene til
veifornyelse økt.
3.7.2. Samferdsel og transport
God infrastruktur i kommunen og regionen
er av stor betydning for vekst i
næringslivet og for en positiv utvikling i
kommunen.
Mål:
•
Det er store utfordringer knyttet til
hovedveisystemet i Tønsbergregionen.
Nøtterøy har en sårbar bro som eneste
fastlandsforbindelse for biltrafikk og
veisystemet er til tider overbelastet med
kødannelser. Dette medfører samtidig at
det er vanskelig å tilrettelegge for gode og
effektive kollektivløsninger fra Nøtterøy til
Tønsberg sentrum.
•
•
Et viktig virkemiddel for å begrense
transportbehovet er å samordne areal- og
transportplanlegging ved å legge til rette
for et utbyggingsmønster som er tilpasset
kollektivtransport og sykkelbruk samt å
minimalisere transportbehovet ved
lokalisering av boliger, næring og handel.
Videre utbygging av gang- og sykkelveier
vil være et virkemiddel både for å øke
trafikksikkerheten og redusere
personbiltrafikkens negative
konsekvenser. Derfor bør det arbeides for
utbygging av gang- og sykkelveier langs
hovedveier som mangler slikt tilbud og i
skolenære områder. Nøtterøy kommunes
trafikksikkerhetsplan vedtatt i 2010 legges
til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet de
kommende år.
43
Det skal etableres en ny
fastlandsforbindelse fra Nøtterøy
kommune. Denne skal sikre god
fremkommelighet og trygg
veiforbindelse både for
kollektivtrafikken og bilbrukerne.
Andelen gående, syklende og
brukere av kollektivtransport skal
øke.
Transportløsningene skal bidra til
forbedret klima- og miljøvennlig
transport.
Trafikksikkerheten for nytte- og
fritidstrafikk i skjærgården er ivaretatt med
fartsgrenser, merkede skipsleder, fyr og
fyrlykter.
Strategier:
•
Trafikk har både lokale miljøkonsekvenser
og globale klimakonsekvenser. Det bør
derfor arbeides med å tilrettelegge for mer
miljøvennlige transportløsninger der
redusert energiforbruk, støy og
forurensningsutslipp vektlegges.
•
Det arbeides for å redusere de lokale
miljøkonsekvensene ved transport og
parkering for beboere og besøkende til
Veierland og andre større øyer i
skjærgården.
•
•
•
•
44
Nøtterøy kommune skal være
pådriver i et regionalt samarbeid for
planlegging og etablering av nye
hovedtransportløsninger med ny
fastlandsforbindelse fra Nøtterøy.
Nøtterøy kommune skal være
pådriver i et regionalt samarbeid for
planlegging og etablering av en
bussmetro på hovedveiene mot
Tønsberg.
Det skal vurderes å etablere
innfartsparkering i kommunen.
Areal- og transportplanlegging skal
samordnes slik at transportbehovet
reduseres ved etablering av nye
bolig- og næringsområder.
Det skal opparbeides
sammenhengende gang- og
sykkelveitilbud langs hovedveier og
i skolenære områder, og
videreutvikles stier og snarveier
som gjør det mer attraktivt å sykle
og gå.
Vedtatt trafikksikkerhetsplan skal
legges til grunn for
trafikksikkerhetsarbeidet.
3.7.3. Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
Mål:
Sikker og kostnadseffektiv tilgang til
internett er viktig for innbyggere,
næringsliv og kommunal drift. Nøtterøy
kommune ønsker å legge til rette for dette
blant annet ved et aktivt eierskap i Gigafib.
IKT-løsninger må legges til rette slik at
saksutredninger og politisk behandling kan
gjennomføres elektronisk. Nøtterøy
kommune vil fortsatt være aktiv i 12Ksamarbeidet og tilby seg å være
vertskommune for felles IKT løsninger
innenfor 12K.
•
•
•
Nøtterøy kommune skal være blant
de beste til å ta ut gevinstene IKTløsninger gir.
IKT-utvikling og drift skal gi god
service og trygghet for innbyggerne
i kommunen.
IKT skal bidra til faglig utvikling og
god kommunal tjenesteyting og
organisasjonsutvikling.
Strategier:
•
•
•
•
•
45
Nøtterøy kommune skal fokusere på
brukerrettede digitale tjenester for
politikere, innbyggere, næringsliv
og andre organisasjoner i
kommunen.
Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi skal
understøtte og effektivisere arbeidet
til de kommunalt ansatte.
Service og tilgjengelighet skal
sikres både internt og eksternt.
Bruk av IKT skal bidra til at
kommunens klima- og energimål
kan nås.
Integrasjon mellom ulike IKTløsninger skal vurderes som et ledd
i gevinstrealiseringen av
eksisterende og nye løsninger, og
det skal være eneste form for
spesialutvikling kommunen
organiserer selv.
3.8. Samfunnssikkerhet
Samfunnet er sårbart i forhold til plutselige
og uønskede hendelser.
Beredskapsmessige hensyn må derfor
integreres i den kommunale
planleggingen. Kommunen har en viktig
oppgave i å ivareta samfunnssikkerhet og
beredskap på mange nivå. Kompleks
infrastruktur, nye smittekilder og
klimaendringer gir nye utfordringer. Viktige
avveininger i forhold til kvikkleire, flomfare
og andre grunnforhold må ivaretas slik at
en unngår viktige utfordringer i forbindelse
med regulerings- og
byggesaksbehandlingen.
Mål:
•
•
•
Alle som bor og oppholder seg i
Nøtterøy kommune skal være trygge
på at uønskede hendelser eller
kriser identifiseres og håndteres.
Ved kriser skal innbyggere gis
umiddelbar og riktig informasjon.
Alle tjenesteområder i kommunen
skal til en hver tid ha oppdatert sin
kriseberedskap.
Strategier:
•
•
•
•
•
46
Risiko og sårbarhet for uønskede
hendelser og kriser skal kartlegges
og oppdateres elektronisk på alle
tjenesteområder.
Nøtterøy kommunes organisasjon
skal trenes i å håndtere uønskede
hendelser og kriser.
Beredskapsmessige hensyn skal
ivaretas i arealplanlegging.
Kunnskap om forekomst av
kvikkleire og andre forhold som kan
gi uønskede hendelser i
utbyggingsområder skal
oppdateres.
Nøtterøy kommune skal bidra til å
forsterke og forbedre
oljevernberedskapen langs
Vestfold-kysten.
1 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER
Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er juridisk bindende for
kommuneplanperioden. Disse kan bare endres ved revisjon av kommuneplanen.
Utfyllende bestemmelser er innrammet.
Retningslinjer til kommuneplanens arealdel er ikke juridisk bindende, men forutsettes å gi
sterke føringer innenfor det enkelte tema i kommuneplanperioden. Eventuelle avvik fra
retningslinjene skal begrunnes særskilt i saksdokumentene.
Retningslinjer er skrevet i kursiv.
2
HENSIKTEN MED AREALDELEN
2.1
Kommuneplanens arealdel har som langsiktig mål for arealutviklingen å bidra til å utvikle
Nøtterøy kommune i samsvar med målsettingene i kommuneplanen. Gjennom en
overordnet arealplanlegging ivaretas og styrkes samfunnet, den enkelte innbygger og
fremtidige generasjoners helse, miljø og trivsel i et langsiktig, bærekraftig perspektiv.
3
RETTSVIRKNING
3.1
Kommuneplanens arealdel med bestemmelser er juridisk bindende og er hjemlet i planog bygningsloven (pbl) av 27. juni 2008 nr.71. Der det i det etterfølgende er vist til § er
det plan- og bygningsloven det vises til med mindre annet fremgår.
3.2
Kommuneplanens arealdel med bestemmelser gjelder foran tidligere planer der det er
avvik i planformål. For øvrig gjelder eksisterende kommunedelplaner, reguleringsplaner
og bebyggelsesplaner.
3.3
Dersom kommuneplanens arealdel med bestemmelser omhandler forhold som ikke er
nevnt i andre gjeldende planers bestemmelser, eller ved motstrid, skal kommuneplanens
bestemmelser gjelde.
3.4
Nye reguleringsplaner som vedtas etter at kommuneplanens arealdel med bestemmelser
er vedtatt, vil gjelde foran kommuneplanens arealdel med bestemmelser.
Kommuneplanen er en overordnet plan slik at grad av detaljering når det gjelder blant
annet arealformål ikke nødvendigvis er lik reguleringsplan. Kommuneplanens
arealformål går foran eldre reguleringsplansformål der endring er foretatt etter
forutgående særskilt behandling av arealformålet.
47
4
PLANKRAV
4.1
Tiltak etter loven, jf § 1-6, kan ikke settes i verk før det foreligger reguleringsplan, jf § 119 første ledd nr.1. Private reguleringsplanforslag skal utarbeides etter Nøtterøy
kommunes ”Kravspesifikasjon og veileder for prosess og materiell ved utarbeidelse av
reguleringsplaner” og forskrift om kart, stadfestet informasjon, arealformål og kommunalt
planregister (kart- og planforskriften).
4.2
Planforslag skal inneholde vurdering av om tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper,
herunder bevegelses- og orienteringshemmede, er ivaretatt. Det vises til Teknisk forskrift
(TEK).
4.3
a) Plankravet kan fravikes for tiltak som nevnt i § 1-6 ved mindre endringer og/eller
utfyllende bebyggelse/fortetting i eksisterende områder avsatt til bebyggelse og anlegg, jf
§ 11-10 første ledd nr.1, dersom tiltaket ut fra en helhetlig vurdering ikke fører til:
- vesentlig endret eller utvidet aktivitet
- berører arealer som benyttes av barn og unge
- åpenbart hindrer fremtidig regulering
- avviker fra eksisterende bygningsmiljø, terreng og landskap
- kan benytte seg av eksisterende teknisk infrastruktur og transportsystem eller
videreutvikle dette i samsvar med vedtatt kommunal standard.
b) Unntaket i 4.3 a) gjelder ikke innenfor 100-metersbeltet langs sjøen for andre tiltak
enn:
-erstatningsbrygger, brygge som gjenoppføres skal i utforming, også når det gjelder
lengde og bredde, være lik den brygge som erstattes
-garasje/carport i tilknytning til eksisterende bolig
-mindre tilbygg/påbygg til eksisterende bolig
terrasse tilknyttet eksisterende bolig
Tiltak under b) må tilfredsstille vilkårene under punkt a), og i tillegg ikke eksponeres
fra sjøen.
4.4
Søknad som innebærer at antall boenheter på en eiendom overstiger tre med det antall
som er godkjent fra tidligere, faller ikke inn under unntaket i 4.3.
4.5
For at søknad om deling av eiendom skal kunne unntas hovedregelen om utarbeidelse
av plan, jf punkt 4.3, må det samtidig innsendes og behandles søknad om
rammetillatelse.
Felles planlegging for flere eiendommer:
For flere eiendommer innenfor et område avsatt til bebyggelse og anlegg, kan det kreves
felles planlegging ut fra overordnede samfunnsmessige hensyn, som behov for entydig
bebyggelsesstruktur eller tilpasning til eksisterende bebyggelsesstruktur, krav til felles
planlegging av teknisk og grønn infrastruktur med videre.
48
5
KRAV TIL OMRÅDER HVOR DET TILLATES OPPFØRT BEBYGGELSE OG ANLEGG
5.1 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse:
I henhold til § 4-3 skal det for alle områder avsatt til bebyggelse og anlegg gjennomføres
risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Slik analyse skal foreligge før 1. gangs behandling
av planforslaget.
Flom, stormflo og bølgepåvirkning:
Ved regulering i sjønære områder skal en sikre at ny bebyggelse ikke plasseres
flomutsatt. Det skal tas hensyn til mulighetene for stormflo og uvanlig høy sjøgang.
Kotehøyde for overkant gulv 1.etg. skal ikke settes lavere enn 2,5m (høydereferanse
NN1954).
I spesielt eksponerte områder der flere eller alle forholdene kan inntreffe samtidig, skal
det vurderes å sette kotehøyde høyere enn 2,5m. Valg av kotehøyde skal begrunnes av
fagkyndig og dokumenteres.
Flom i vassdrag:
Ny bebyggelse skal ikke plasseres flomutsatt jf. NVEs til enhver tid gjeldende
retningslinje. I reguleringsplaner skal det innarbeides bestemmelser om minste kote for
terreng og grunnmur der dette er aktuelt for å sikre bebyggelse og anlegg mot flom.
Grunnforhold, geotekniske forhold og stabilitetsforhold:
Områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan ikke bebygges før det foreligger
dokumentasjon på den geologiske stabiliteten for området som helhet er tilstrekkelig,
herunder muligheten for at området kan inngå i et skred som utløses i naboarealene.
Høyspent:
Bebyggelse og anlegg for varig opphold, jf § 12-5 første ledd nr.1 bør ikke ligge innenfor
en sone som overskrider et magnetfelt på 0,4 mikrotesla, jf Statens strålevernrapport
2005:8.
5.2 Klima og energi:
Kommunens til en hver tid vedtatte klima- og energiplan skal legges til grunn for
energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven.
Ved utbygging av større byggeområder og boligområder på 20 boenheter eller mer, skal
det foreligge varmeplan for området basert på mulighetene for fornybare energikilder. Det
skal legges til rette for vannbåren varme i ny bebyggelse i senterområdene, i nærings- og
industribygg og bygg for tjenesteyting, og i områder på 20 boenheter eller mer, jf § 11-9
første ledd nr.3.
5.3 Vann- og avløpsanlegg:
All bebyggelse har krav om tilknytningsplikt til offentlig vann- og avløpsnett, enten direkte
eller via et privat avløpsnett, dersom det ikke etter kommunens skjønn vil være forbundet
med uforholdsmessig stor kostnad eller andre særlige hensyn skulle tilsi det, jf § 11-9
første ledd nr.3.
5.4 Overvann:
Overvann skal løses lokalt, eventuelt ved fordrøyningstiltak, jf § 11-9 første ledd nr.3.
49
5.5 Buffersone:
Beplantet eller åpen sone/areal/område mellom landbruksareal, dyrket mark og
bebyggelse skal i utgangspunktet være på minimum 10 meter. Dette kan fravikes dersom
annen form for hensiktsmessig buffer er tilstede (eksempelvis høydeforskjell, vei og
lignende). Eksisterende vegetasjon bør beholdes som buffer, jf § 11-9 første ledd nr.6.
5.6 Byggegrense mot sjø:
a) Der det i arealplankartet er avsatt byggegrense mot sjø, tillates ikke oppført tiltak i
henhold til § 1-6, jf § 11-9 første ledd nr.5.
b) Der det i arealplankartet ikke er avsatt byggegrense mot sjø, går byggegrensen likt
med formålsgrensen bebyggelse og anlegg. I byggeforbudssone tillates ikke oppført tiltak
i henhold til § 1-6, jf §11-9 første ledd nr 5.
5.7 Barn og unge:
Generelle bestemmelser, jf § 11-9 første ledd nr.5:
Ved utarbeidelse av kommuneplaner, kommunedelplaner, område- og
detaljreguleringsplaner og i byggesaker, skal konsekvenser for barn og unges
oppvekstmiljø beskrives og vurdere særskilt, jf Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn
og planlegging.
Erstatningsareal:
Ved omregulering/omdisponering av areal som i plan er avsatt til fellesarealer, friarealer
eller uregulerte arealer som brukes av barn og unge, skal det skaffes fullverdige
erstatningsarealer.
Krav om erstatningsareal gjelder ikke ethvert areal egnet for lek, men skal sikre at slike
områder ikke blir tatt i bruk til utbygging før det er dokumentert at det i nærmiljøet finnes
store nok og varierte arealer hvor barn og unge kan utfolde seg.
Høyspent:
Ved vurdering av om det kan tillates bygg for varig opphold innenfor sone som
overskrider et magnetfelt på 0,4 mikrotesla, skal det dokumenteres plan for tiltak som
reduserer stråling til under angitte grense for bygninger og områder for varig opphold
for barn og unge.
Buffersone:
Buffersone kan reduseres eller helt fravikes der særlige forhold gjør seg gjeldende,
eksempelvis der det er naturlig buffer i LNF-område, som vegetasjon, bekk,
fjell/knaus og lignende. Buffersone mot nord og øst kan reduseres helt der
eiendommens uteareal (MUA/lek) i all hovedsak er rettet mot syd og vest.
50
6
BEBYGGELSE OG ANLEGG
6.1 Rekkefølgebestemmelser, jf § 11-9 første ledd nr.4:
Innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (eksisterende og planlagte) kan
utbygging ikke finne sted før følgende er tilfredsstillende etablert:
- kommunaltekniske anlegg
- trafikksikker atkomst for kjørende, syklister, funksjonsnedsatte og fotgjengere
- parkeringsløsninger
- areal til barn og unge i forbindelse med lek og fritidsaktivitet
- skole- og barnehagekapasitet.
6.2 Kommunens boligreserve
Antall boliger er anslått ut fra areal og type bebyggelse som ventes bygget på de
aktuelle områdene. Eventuelle avvik kan aksepteres forutsatt at alle kvalitetskrav til
bebyggelse og anlegg tilfredstilles, som eksempelvis lekeareal, MUA, veier, parkering
m.m.
Der reguleringsplan fremmes, kan kommunestyre fastsette i hvilken rekkefølge
utbyggingen kan skje.
Gnr./ Bnr.
Sted
Reguleringsplan
påbeg.
Teie sentrum
X
129/15
Valhalla
X
1/200
Grindløkken skole
1/5
Eikeveien/Bekkeveien
5/15
Åsveien
1/46 m fl.
Teie skole
1/378
Lundgaardveien
Sum antatt antall boenheter Teie
14/9
Fjordgløtt
13/86 m fl.
Skogro
X
Sum antatt antall boenheter Vestskogen
Syd for
13/14
X
Skarphagaveien
10/2
Nordre Øhre
X
125/1 m fl.
Borgheim syd
X
125/133 m fl. Tinghaug syd/øst
124/1 m fl.
Vest for Borgheim
115/1
Gunnestad
"Guttormsens
13/58
gartneri"
124/26
Østegård
24/5
Gipø
Sum antatt antall boenheter Herstad
25/23 m fl.
Bjønnesåsen
X
Bergan
30/42
X
skole/Veumåsen
39/1
Bergan syd
40/7
Skallestad syd
X
46/70
Roppestadkollen
Merknad
vedt.
Helsehus
Helsehus
51
Antatt
antall
boenheter
80 - 120
7
80 - 100
10 - 20
2-4
12 - 18
1-2
192 - 271
10 - 20
55
65 - 75
Areal
daa (ca.):
Type
bebyggelse
2,6
18
10
2,8
5,5
0,7
3 og 4
1 og 2
2 og 3
2 og 3
1
2 og 3
1
3
30
3 og 4
1, 2, 3 og 4
12 - 18
9
1-2
24
60
30 - 50
120 - 200
4-8
28
83
18
52
2,9
4
3 og 4
2, 3 og 4
1, 2, 3 og 4
1 og 2
25 - 35
45
2 og 3
8 - 15
uavklart
283 - 410
73
3
26
2, 3 og 4
2, 3 og 4
55 - 70
35
2 og 3
10 - 15
35 - 45
50 - 60
6
20
58
2
2
1, 2, 3 og 4
3 og 4
42/6 m fl.
Roppestad
46/1 m fl.
Oterbekk
30/1
Sparrønningen
116/20, 37
Semsveien
X
47/2
Oterbekk syd
Sum antatt antall boenheter Oserød
15/10, 17/4
Nord for Burås
X
m fl.
15/3 - 16/1
Føynland sentrum
Vest for
18/185 m fl.
X
Kalvetangveien
15/1 m fl.
Bjørnebuveien
X
Føynveien og
19/2 m fl.
X
Føynlandsveien
19/174
Ved Ekenessundet
19/289 m fl.
Berglyveien
15/102 m fl.
Nedre Fjærholmvei
Sum antatt antall boenheter Føynland
39/16 m fl.
Rønningen
58/18
Torød nord
X
68/57 m fl.
Brevik
64/1
Børås
71/35
Buerstad
X
77/102
Strengsdal
Sum antatt antall boenheter Torød
94/35
Tømmerholtåsen
95/1
Bjørndalveien
125/93
Brattås
Sum antatt antall boenheter Brattås
Sum antatt antall boenheter Veierland
Sum antatt antall boenheter fortetting
Sum antatt antall boenheter i planperioden
12 - 20
8 - 12
1-3
14
1-2
259 - 314
7
2
14
1,8
2 og 3
1 og 2
1 og 2
1 og 2
1
40 - 50
35
1 og 2
2-5
X
1 og 2
8 - 14
6
1 og 2
8 - 14
23
1 og 2
10 - 25
12
1 og 2
1
2-4
5-8
76 - 121
2-4
40 - 60
3
2-3
3-4
3
53 - 77
24
6-8
1-2
31 - 34
50
465
1474 - 1817
1
5
1
1 og 2
1
6,5
36
5
2,8
4
3,2
1
1 og 2
1
1
1
1
1
1
1
Type bebyggelse i tabellen over:
1. Eneboliger, eventuelt med utleieenhet.
2. Konsentrert småhusbebyggelse. Tomannsbolig, tremannsbolig, kjedehus og
rekkehus med inntil 3 sammenhengende boenheter.
3. Lavblokk, rekkehus med mer enn 3 boenheter.
4. Høyblokk, terrassert bebyggelse.
For nye byggeområder godkjent i kommuneplan 2011 – 2023 med over 10 boenheter,
hvor det ikke er igangsatt tiltak til reguleringsplan innen 8 år fra vedtak i
kommuneplanens arealdel, vil kommunestyret ved neste rullering vurdere å tilbakeføre
området til opprinnelig formål. Arealdisponering på Veierland behandles særskilt.
Ved regulering av nytt boligområde i Nedre Fjærholmvei på Føynland på eiendommene
gnr/bnr 15/100, 15/91, 15/99, 15/1, 15/92, 15/73, 15/90, 15/75, 15/51, 15/103, 15/220,
15/102, 15/82, 15/205, 15/204 og 15/78 skal allmennhetens ferdsel langs sjøen sikres i
tråd med hensynssone vist på kommuneplankartet, jf § 11-8 annet ledd litra c.
Område avsatt til bebyggelse og anlegg, fremtidig næringsvirksomhet, på gnr/bnr 80/43
og 107/6 vil av kommunen bli vurdert tilbakeført til LNF-område hvis det ikke foreligger
godkjent reguleringsplan innen 8 år fra kommuneplanen er vedtatt.
52
Ved regulering av boligområde på eiendommen gnr/bnr 1/200 Grindløkken skole skal det
tas særlig hensyn til skolebygningen, med tanke på bevaring av eksteriør i tråd med
hensynssone vist på kommuneplankartet, jf § 11-9 nr 7. Bevaring avklares med
kulturminnemyndigheten.
Ved regulering av del av gbnr 124/5 vest for Borgheim, skal det tas særlig hensyn til
Minneparkens og Nøtterøy kirkes funksjon og plassering i kulturlandskapet ved
plassering av bygg og fastsettelse av byggehøyder, i tråd med hensynssone i
kommuneplankartet, jf plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav c. Bebyggelsestype 4 i
kommuneplanens bestemmelser tillates ikke oppført innenfor denne hensynssonen, og
det tillates ikke oppført bygg nærmere Minneparken enn 20 meter.
6.3 Krav til kvalitet ved ny boligbebyggelse, jf § 11-9 første ledd nr. 5 og 6:
Uteoppholdsareal:
Med minste uteoppholdsareal (MUA) menes areal egnet til opphold og rekreasjon
(veileder T-1459). MUA kan omfatte kombinasjon av private områder tilknyttet den
enkelte boenhet (hage, balkong og terrasse) og fellesarealer for flere boenheter
(fellesplasser). MUA for den enkelte boenhet (privat MUA) skal etableres i tillegg til lekeog friområder. Arealet skal ligge innenfor boligformålet i planen. I områder hvor det kan
tillates bymessig bebyggelse med nærliggende grøntområder/parker, kan man vurdere å
redusere kravet til MUA (felles) selv om det ligger utenfor planområdet.
Privat MUA:
Minste private MUA pr. enebolig er 300 m2 (ved sekundærleilighet kreves 150 m2 i
tillegg), 150 m2 for hver boenhet for sammenbygde småhus med inntil 3 boenheter, 100
m2 for hver boenhet i 4 mannsboliger, rekkehus og lavblokk (inntil 6 boenheter) og 10 m2
for hver boenhet i høyblokk og terrassert bebyggelse.
Lekeareal:
Med lekeareal forstås i denne sammenhengen lekeplasser, større felles lekeområder og
andre areal egnet til slik bruk. Arealet kommer i tillegg til private og felles
uteoppholdsarealer og friområder. Alle lekeområder skal være opparbeidet og godkjent i
henhold til utbyggingsavtale før midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest for første
bolig.
Nærlekeplass:
50 m2 pr. boenhet.
Nærlekeplass skal være på minst 150 m2.
Nærlekeplass sentrumsområder:
3-20 boenheter
Økning per boenhet der det etableres flere boenheter enn maks antall
Nærlekeplass skal være på minst 125 m2.
125 m2
5 m2
Der forholdene ligger til rette for det, kan noe av det areal som etter hovedregelen skal
avsettes til nærlekeplass, isteden tillegges kvartalslekeplass. Det er en forutsetning at det
alltid skal opprettes nærlekeplass med gode kvaliteter og at lekearealet samlet sett, ikke
reduseres.
Generelle krav:
Gangavstand for mindre barn mellom bolig og lekeplass. Skal tilrettelegges for barn i alle
aldre (huske, benk, vippedyr og noe fast dekke) og være egnet for ulik lek.
53
For områder hvor det kan tillates bymessig fortetting kan nærlekeplass vurderes plassert
på takterrasser, forutsatt at de innehar særlig god kvalitet (utstyr, sol- og vindforhold,
tilstrekkelig sikkerhet mot ulykker, innbefattet inngjerding).
Kvartalslekeplass:
30 - 49 boenheter
min. 750 m2 (i tillegg til nærlekeplasser)
Kvartalslekeplass sentrumsområder: 30 – 49 boenheter
Økning per boenhet der det etableres flere boenheter enn maks antall
500 m2
10 m2
Kan legges på offentlige parker, friområder, skolegårder under forutsetning av
trafikksikker adkomst.
Generelle krav:
Gangavstand mellom bolig og lekeplass. Skal tilrettelegges for barn og unge i ulik alder
og for ulik lek. Deler av arealet bør tilrettelegges for ballek, med annet utstyr og benker.
Store trær bør beholdes. Kan også tilrettelegges for skating, sykkel og lignende.
Områdelekeplass:
50-150 boenheter
150< boenheter
min 1,5 daa (i tillegg til nærlekeplasser og kvartalslekeplass)
min 2,0 daa (i tillegg til nærlekeplasser og kvartalslekeplass)
Områdelekeplass sentrumsområder: 50-150 boenheter
750 m2
Økning per boenhet der det etableres flere boenheter enn maks antall
10 m2
Kan legges på offentlige parker, friområder, skolegårder under forutsetning av
trafikksikker adkomst.
Generelle krav:
Gangavstand mellom bolig og lekeplass. Skal tilrettelegges for barn og unge i ulik alder.
Skal være plass til ballspill og andre arealkrevende aktiviteter.
Kvalitetskrav til alle lekeplasser:
- gi mulighet til kreativitet og utfoldelse
- for uteoppholdsareal med krav om universell utforming vises til TEK § 8-4
- solrik beliggenhet, skjermet mot vind og støy fra trafikk og lignende
- skjermet mot forurensning, trafikkfare og annen miljøbelastning
- trafikksikker atkomst
- bør legges i tilknytning til turdrag/stier /smett eller andre grøntområder
- arealer brattere enn 1:5 og arealer som er smalere enn 10 m
skal ikke medregnes, men kan komme i tillegg
- alle lekeplassene skal være opparbeidet og godkjent i henhold til eventuell
utomhusplan/utbyggingsavtale før midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest for
første bolig.
Ved fortetting skal eksisterende boenheter medregnes i antall boenheter.
(Boligtyper i henhold til Veileder T-1459 Grad av utnytting).
6.4 Estetisk utforming:
Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg,
samt endringer av eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter,
naturgitte forhold på stedet, kulturlandskapet og den tradisjonelle byggeskikken.
Bebyggelsen skal underordne seg områdets topografiske særpreg, ha en helhetlig form-,
farge- og volumoppbygging, og fremme gode utearealer, jf § 11-9 første ledd nr.6. og 7.
54
6.5 Parkering:
I hele kommunen (med unntak av Veierland) gjelder følgende parkeringskrav ved
utarbeidelse av plan og bygge(nybygg, til-/påbygg)- og delesaker, inkludert bruksendring,
jf § 11-9 første ledd nr.5, jf § 28-8 tredje ledd.
Antall p-plasser
Arealkategori
Bolig
Kontor
Grunnlag
pr. boenhet
under 60 m2
pr. boenhet
over 60 m2
100 m2 BRA
2
Sentrumsområder
Øvrig del av
kommunen
Bil
Sykkel
Bil
Sykkel
1
1
1
1
1,5
1,5
2
2
1,5
1,5
1,5
1
Forretning
100 m BRA
2
2
3
1
Barnehager
pr. 20 barn
5
2
5
2
Småbåthavner
pr. båtplass
0,3
0,1
0,3
0,1
Enebolig med sekundærleilighet inntil 60 m2 BRA regnes som 1,5 boenhet.
Søknad om oppføring av bygg for bolig, skal samtidig vise plassering av garasje. Dette
gjelder selv om det ikke er aktuelt å bygge garasje samtidig.
Størrelsen på den enkelte p-plass skal være i samsvar med Vegdirektoratets til enhver tid
gjeldende normer.
Kommunen kan godkjenne at p-plasser helt eller delvis blir anlagt i rimelig nærhet utenfor
egen eiendom. Det skal da foreligge tinglyst avtale på leieforholdet som ikke kan avlyses
uten kommunens samtykke, før igangsettingstillatelse for tiltaket kan gis.
Ved større utbygginger for flere næringsvirksomheter i sentrumsområdene, kan behovet
for felles parkering beregnes særskilt ved å ta hensyn til sambruk og forskjellige
trafikktopper for virksomhetene.
Soneavgrensning for sentrumsområder er angitt på arealplankartet.
MUA og lek:
I områder hvor det tillates bymessig bebyggelse og en vurderer å tillate reduksjon i
krav til MUA på grunn av nærliggende grøntområder/parker, må det foreligge
tilfredsstillende sikkerhet for at disse område forblir grøntområder/parker,
eksempelvis ved at de er regulert til formålet, er i kommunalt eie eller lignende.
Avstand fra bolig til lekeplass er ganglinje fra dør til lekeplass.
55
Estetisk utforming:
Ved tiltak etter plan- og bygningsloven, jf § 1-6, skal det vedlegges nødvendig
dokumentasjon og faglig begrunnelse for den omsøkte løsning, slik at plan- og
bygningsmyndighetene kan foreta tilstrekkelig faglige vurderinger av estetisk og
arkitektonisk utforming. Plan- og bygningsmyndighetene kan kreve arkitektfaglig
kompetanse i prosjekter den finner det nødvendig.
I særlig eksponerte områder skal det tas særlig hensyn.
56
7
FORTETTING I EKSISTERENDE UREGULERTE OMRÅDER AVSATT TIL
BEBYGGELSE OG ANLEGG
7.1
Etterfølgende bestemmelser om fortetting i uregulerte områder avsatt til bebyggelse og
anlegg skal legges til grunn der det utarbeides reguleringsplan og hensikten med denne
er fortetting.
7.2 Områder med bymessig fortetting: (Teie, Vestskogen, Borgheim og Ørsnes)
Det kan ikke igangsettes tiltak, jf § 1-6, før det foreligger vedtatt reguleringsplan, jf § 11-9
første ledd nr.1.
7.3 Boligområde med mulighet for konsentrert bebyggelse:
Det kan ikke igangsettes tiltak, jf § 1-6, før det foreligger vedtatt reguleringsplan, jf § 11-9
første ledd nr.1.
7.4 Villaområder:
Følgende gjelder i eksisterende uregulerte områder avsatt til bebyggelse og anlegg, jf §
11-9 første ledd nr.5:
a) For helårsboliger med tilhørende anlegg tillates en atkomst pr. eiendom. Atkomst skal
sikre forsvarlig trafikale forhold.
b) Garasje kan oppføres med et bruksareal (T-BRA) inntil 50 m2 og med en mønehøyde
inntil 5 meter i forhold til målt gulv garasje, jf NS 3940.
Garasje utover 50 m2 T-BRA kan godkjennes når forholdene tillater det og avstanden til
nabogrense er 4 meter eller mer.
Garasje med inn-/utkjøring vinkelrett på vei, skal ha avstand på minimum 5 meter til
veiformål. Garasje med inn-/utkjøring parallelt med vei, skal ha avstand på minimum 2 m
til veiformål.
c) Fradeling og/eller bebyggelse av tomter < 600 m2 tillates ikke. Nye frittliggende
eneboliger kan bare oppføres der det ligger til rette for fradeling av egnet, tilhørende tomt
på minimum 600 m2.
d) Det tillates en utnyttelse på inntil 30 % bebygd areal (BYA).
e) Ved fortetting med etablering av nye boenheter/til-/påbygg av eksisterende bolig, skal
det avsettes to biloppstillingsplasser pr. boenhet. Ved nye tilleggsboenheter med et
bruksareal (BRA) < 60 m2, skal det avsettes en biloppstillingsplass pr. boenhet.
f) De generelle krav til uteoppholdsareal (MUA) og areal til lek, jf punkt 5.2, gjelder.
Ved godkjenning av nevnte tiltak skal det tas hensyn til eksisterende topografi og
miljøforhold, samt visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets
bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf § 11-9 første ledd nr.6.
57
7.5 Områder som ikke bør fortettes, jf § 11-9 første ledd nr.7:
Ved endring av bestående byggverk og ved oppussing av fasade skal det legges særlig
vekt på hensyn i § 29-2. I gjeldende område anses eksisterende bygninger å ha historisk
verdi, i seg selv eller som del av et bygningsmiljø, eller som bestemte representanter for
en bestemt tidsepoke. Det skal ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven, jf § 1-6, tas
særlig hensyn til disse verdiene. Med sikte på bevaring av bygningers og strøks særpreg
og karakter, kan bygningsmyndighetene kreve at bygningers takform, fasader, vinduer og
dører, samt materialbruk og farger opprettholdes. Ved eventuelle tilbygg til eksisterende
bygninger skal det tas særlig hensyn til volum og form, både i forhold til bygningskropp
alene og i forhold til terreng og utearealer. Estetisk og fysisk tilknytning til
nabobebyggelse vil være relevante momenter med vekt på strukturen i eksisterende
bebyggelse, topografi og historisk utbyggingsmønster.
Fortetting ved oppføring av nye bygninger til boligformål og/eller fradeling, anses i strid
med ovennevnte og tillates ikke uten utarbeidelse av reguleringsplan. Ved utarbeidelse
av plan med formål fortetting, skal det tas særlig hensyn til bevaring av eksisterende
bygninger og bygningsmiljø.
Områder med bymessig fortetting:
Senterområdene Teie, Vestskogen og Borgheim har i dag noe bymessig bebyggelse.
Med det menes; bygninger med større høyder enn normalt på Nøtterøy og også ofte
bygninger med både bolig og forretning/kontor.
Boligområder med mulighet for konsentrert bebyggelse:
Områder i eksisterende boligområder hvor det er rom for bebyggelse av mer massiv
karakter enn eneboliger, eller områder der eksisterende bebyggelse fjernes og
erstattes med ny og mer arealeffektiv bebyggelse.
Villaområder:
Størstedelen av Nøtterøys boligområder er i denne kategorien. Mer eller mindre
strukturerte byggefelt med eneboliger, hvor det kan være muligheter for fradeling av
enkelttomter eller omgjøring av eneboliger til tomannsboliger. Mange av disse
områdene er sårbare for fortetting, da områdenes grønnstruktur og lekemuligheter
ligger i hagene, veisystemene kan også stedvis være mindre genet og ikke ha
kapasitet til økt trafikk.
Områder som ikke bør fortettes:
Områder som ikke bør fortettes er områder og bygninger som har historisk,
arkitektonisk særpreg og/eller representerer en bestemt tidsepoke.
I særlige tilfelle kan det tillates fradeling og oppføring av nye bygninger for boligformål
etter utarbeidelse av reguleringsplan eller søknad om dispensasjon. Ved søknad om
dispensasjon skal det foreligge en faglig utredning i forhold til konsekvenser av
eventuell dispensasjon, for eksisterende bygning og bygningsmiljø.
Det er en forutsetning at nevnte tiltak ikke reduserer de estetiske og kulturhistoriske
verdiene knyttet til eksisterende bygning og bygningsmiljø. Eventuelle tilbygg/nybygg
må utformes i harmoni og underordne seg hovedbygningen/bygningsmiljøet når det
gjelder størrelse på tomt, forhold til gate, møneretninger, størrelse, høyde, volum og
form, proporsjoner, material- og fargebruk.
58
Garasjer:
Ved vurdering av om garasje over 50 m2 T-BRA kan tillates, skal det legges særlig
vekt på tilpasning til område som eiendommen inngår som en del av, den omsøkte
tomt med øvrig bebyggelse, slik at bebyggelsens utforming, volum og funksjon i
sammenheng er tilpasset hverandre.
8
SÆRLIGE KRAV TIL VEIERLAND
8.1
For nye områder avsatt til bebyggelse og anlegg, samt ved fortetting i regulerte områder,
skal det utarbeides detaljregulering før tiltak, jf § 1-6, kan igangsettes, jf § 11-9 første
ledd nr.1.
8.2
Reguleringen skal blant annet omfatte:
- utnyttelsesgrad
- visuelle kvaliteter
- terrengtilpasning
- parkering på fastlandet (hovedøya)
Plankrav – detaljregulering:
Med nye områder forstås områder som er vedtatt avsatt til bebyggelse og anlegg
etter vedtatt forenklet reguleringsplan nr.359 av 3. september 2008.
Bevaringsverdige trær:
I arealplankartet er det avmerket et område med bevaringsverdige trær nord og øst
for kirken. Det vil bli utarbeidet reguleringsplan dersom dette er påkrevet for å oppnå
bevaring.
Offentlige veier:
Offentlige veier skal normalt ha totalt reguleringsbredde 7 meter og snuplass ved
avslutning. Det vil bli utarbeidet reguleringsplaner dersom dette er påkrevet. Det skal
legges stor vekt på tilpasning til landskapet.
9
LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-områder)
9.1
I LNF-områdene er det ikke tillatt å oppføre nye tiltak, jf § 1-6, som ikke er ledd i
stedbunden næring som ikke er i samsvar med arealformålet landbruk. Oppføring av nye
kårboliger tillates ikke.
9.2
Eksisterende boligeiendommer i LNF utenfor 100-metersbeltet langs sjøen er å anse som
spredt boligbebyggelse, jf § 11-11 første ledd nr.2. I tilknytning til eksisterende
boligiendommer tillates tiltak som vanlig er å anse som en del av bygningsmassen på en
boligeiendom, herunder tilbygg /påbygg, garasje, carport, uthus og/eller tiltak i henhold til
nevnte.
59
9.3
Eksisterende bebyggelse kan gjenoppbygges etter brann. I strandsonen skal alternativ
plassering vurderes.
9.4
I 100-metersbeltet langs sjøen er det forbudt å anlegge plen, sandstrand og lignende,
samt etterfylling av sand på eksisterende strender med sand av annen kvalitet enn den
stedegne, jf § 11-11 første ledd nr.5. Etterfylling av sand på eksisterende strender er å
anse som et søknadspliktig tiltak, jf § 1-6.
9.5
Det generelle forbudet mot tiltak i § 1-8 gjelder ikke for nødvendige bygninger, mindre
anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, fiske, fangst, jf §
11-11 første ledd nr.4.
9.6
Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg tillates ikke med mindre
de er i samsvar med arealformålet landbruk, jf § 11-9 første ledd nr.6.
Tilleggsenhet:
Der forholdene ligger til rette for det kan eksisterende eneboliger ominnredes eller
tilbygges med en tilleggsenhet. Slike tiltak forutsettes prosjektert og utført i henhold til
kriterier for livsløpstandard. Nevnte gjelder ikke i LNF-områder mot sjø og innenfor
strandsoneavgrensningen etter Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden.
Ved godkjenning av nevnte tiltak skal det tas hensyn til eksisterende topografi og
miljøforhold, samt visuelle kvaliteter både i forhold til seg selv og i forhold til dets
funksjon og dets bygde og naturgitte omgivelser.
Utleieformål i skjærgården:
Bruksendring til utleieformål kan tillates på gårdstun i skjærgården. Nevnte gjelder for
gårdstun i aktiv drift.
Driftsbygninger i landbruket:
Kommunen kan etter søknad tillate at eksisterende driftsbygninger i landbruket
benyttes (også leies ut) til næringsformål, jf § 11-11 nr.2 under følgende
forutsetninger:
a) Driftsbygningen må i hovedsak beholde sin nåværende (eller tilbakeførte) form,
farge og materialebruk. Mindre endringer kan tillates dersom dette ikke gir bygningen
et vesentlig annet uttrykk.
B Reklame på fasader eller frittstående reklame tillates ikke. Henvisningsskilt ved
avkjørsel til offentlig vei skal godkjennes av veimyndigheten.
c) Virksomheten må ha godkjent vann- og avløpsordning, ikke være støyskapende og
ha avkjørselstillatelse til offentlig vei.
d) Utendørs lagring tillates ikke dersom arealet har innsyn fra offentlig vei, ligger i et
viktig kulturlandskap, berører kulturminne eller friluftsområde.
e) Spesielt trafikkskapende virksomhet som berører skolevei, tillates ikke før
avbøtende tiltak er gjennomført.
f) Det tillates ikke handelsvirksomhet.
Gårdsbutikk og lignede som drives av eieren innenfor ”Landbruk Pluss”, forutsettes
ikke å rammes av retningslinjene som beskrevet ovenfor.
60
10 FORBUD MOT NY FRITIDSBEBYGGELSE
10.1
a) Det er i hele kommunen forbud mot å fradele areal til og/eller oppføre ny
fritidsbebyggelse, herunder anneks, garasje, båthus/naust, brygger, og/eller andre
tiltak, jf § 1-6, jf § 11-11 første ledd nr.2. Forbudet mot fritidsbebyggelse gjelder også
flytende konstruksjoner med og uten landfeste. Plassering av midlertidige bygninger,
konstruksjoner og anlegg tillates ikke, jf § 11-9 første ledd nr.6.
b) Forbudet mot fritidsbebyggelse gjelder ikke for østre del av byggeområde A1 på Østre
Bolæren (jf. reguleringsplan vedtatt 231.05.06), der eksisterende bygningsmasse kan
bruksendres/rives og gjenoppbygges som fritidsboliger i kombinasjon med næring.
Det skal utarbeides ny reguleringsplan før nevnte tiltak kan igangsettes. I videre
reguleringsarbeid skal blant annet særlig allmennhetens bruk av øya, inkludert
havnekapasiteten, belyses og avklares, jf § 11-9 nr. 1 og 8.
10.2
Eksisterende fritidseiendommer i LNF utenfor 100-metersbeltet og strandsonen er å anse
som spredt bebyggelse, jf § 11-11 første ledd nr.2 og følgende kan tillates uten plan etter
behandling av enkeltsøknader:
ii. Utenfor 100-metersbeltet og strandsonen, kan eksisterende fritidsbebyggelse utvide
fritidsboligen slik at samlet bebygd areal (BYA) på eiendommen ikke overstiger 100
m2. Terrasse/platting på inntil 25 m2 i tilknytning – og svømmebasseng i tilknytning
til/nær fritidsboligen, kan tillates.
iii. Bebyggelsens gesims- og mønehøyde må ikke overstige henholdsvis 3,5 og 5,5 m
regnet fra gjennomsnittlig planert terreng.
iv. Det er ikke tillatt med mer enn en fritidsbolig pr. eiendom.
v. Det forbudt å anlegge plen, sandstrand og lignende, samt å etterfylle sand på
eksisterende strender med sand av annen kvalitet enn den stedegne, jf § 11-11 første
ledd nr.5. Etterfylling av sand på eksisterende strender er å anse som et
søknadspliktig tiltak, jf § 1-6.
Det er ikke tillatt med utvidelser av uthus, anneks, garasje, båthus/naust, brygger,
og/eller andre tiltak utenfor hovedbygningen. Dersom sidebygninger rives vil det
normalt være mulig å utvide hovedbygningen på en fritidseiendom med tilsvarende
areal.
Utenfor 100-metersbeltet og Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og
sjøområder for Oslofjordregionen kan mindre svømmebasseng i tilknytning til eller
nær fritidsboligen tillates. Ved plassering skal det i tillegg legges særlig vekt på å
unngå større terrengarbeider, det skal tas særlig hensyn til eksisterende topografiske
forhold og landskap.
Flaggstang kan oppføres inntil 20 meter fra fritidsbolig.
61
11 UTBYGGINGSAVTALER, jf § 11-9 første ledd nr.2.
11.1
Plan- og bygningsloven kapittel 17 skal legges til grunn for alle utbyggingsavtaler som
inngås. Utbyggingsavtalens hensikt er å:
- sikre en best mulig teknisk og sosial infrastruktur samfunnsmessig sett
- sikre at anlegg m.v. som kommunen skal overta og vedlikeholde har den standard
kommunen krever
- sikre at anlegg og arealer som skal eies og vedlikeholdes i fellesskap av beboerne
(eierne) opparbeides og har den standard som kreves
- sikre at eventuelle krav fra statlig og regional myndighet utløst av- og fremsatt i
forbindelse med privat reguleringsplanforslag, blir oppfylt og bekostet av den private
utbygger/grunneier.
11.2
Utbyggingsavtale bør fremforhandles for alle områder som er regulert/reguleres, med
mindre utbygging etter reguleringsplanen allerede er igangsatt.
Anbefalt fremgangsmåte ved fremforhandling og inngåelse av utbyggingsavtale:
Varsel om fremforhandling av utbyggingsavtale kan skje samtidig med varsel om
planoppstart.
Avtalen bør omfatte hele planområdet med mindre prosjekteringen av de tekniske
anleggene viser at planområdet lar seg utbygge etappevis etter eksisterende
eiendomsgrenser på en måte som kommunen kan godkjenne.
Utbyggingsavtale kan fremforhandles før 1. gangsbehandling av reguleringsplan og
legges ut på høring sammen med plan og følge denne til behandling i kommunestyret.
Dette skal sikre medvirkning av berørte grupper og interesser som forutsatt i plan- og
bygningsloven. Den private part skal ha undertegnet avtalen før sluttbehandling av
reguleringsplan. Utbyggingsavtalen godkjennes av kommunen etter at reguleringsplan er
vedtatt.
Alternativt kan det fremforhandles og undertegnes utbyggingsavtale etter at
reguleringsplan er vedtatt, men før tiltak innenfor planområdet kan igangsettes.
Forholdet til eksisterende bebygde eiendommer innefor regulert område som vil
omfattes av utbyggingsavtale:
Der det innenfor reguleringsplanområdet som vil omfattes av utbyggingsavtale, er
eksisterende bebyggelse, kan tiltak som ikke medfører økning i antall boenheter eller
utvidelse av næringsareal, tillates på disse eiendommene.
62
12 Retningslinjer for avkjørsler til fylkesvei:
Søknad om avkjørsel til offentlig vei behandles etter Vegloven. For fylkesveier er
vegsjefen myndighet. For kommunale veier er kommunestyret veimyndighet. Denne
myndigheten kan delegeres til annet politisk utvalg og/eller administrasjonen. Søknad om
avkjørsel til fylkesvei vurderes i forhold til avkjørselplan for slike i Vestfold.
Holdningen til nye avkjørsler til offentlige veier i kommunen er som følger:
Meget streng holdning:
o FV 308, hele strekningen
o FV 309, fra FV 308 til FV 415 (Agerup)
o FV 410, Tenvikveien
o FV 429, Kjærnåsveien, fra FV 308 til FV 428
o FV 430, Føynlandsveien, fra FV 309 til kommunegrensen.
Streng holdning:
o FV 409, Brattåsveien, fra Tømmerholt til FV 308
o FV 415, Torødveien, FV 308 (Engås) til FV 309 (Agerup)
o FV 420, Semsveien, fra FV 308 (Borgheim) til FV 309 (Bergan)
o FV 425, Hjemsengveien, fra FV 309 (Hjemseng) til FV 420 (Gipø).
Mindre streng holdning:
o FV 309, fra Agerup til Årøysund
o FV 410, Tenvikveien, fra Småvik til Tenvik
o FV 422, fra Bergan til Knarberg.
13 DISPENSASJON – saksbehandling og delegering av myndighet
Dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder
kommuneplanens utfyllende bestemmelser, kan gis av kommunen med hjemmel i planog bygningsloven § 19-2. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir
vesentlig tilsidesatt. Ved behandling av søknad om dispensasjon skal det foretas en
grundig avveining av de allmenne og overordnede hensyn bak bestemmelsen det søkes
dispensasjon fra, opp mot de fordeler en eventuell dispensasjon vil innebære. Samlet sett
må fordelene ved dispensasjon være klart større enn ulempene. Planportal Vestfold
legges til grunn for saksbehandlingen.
Myndigheten til å innvilge dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven § 19-2
delegeres til Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk. Hovedutvalget kan
delegere myndigheten videre til rådmannen, jf § 19-4 første ledd.
Forhold som kan anses relevante ved vurdering av om dispensasjon kan innvilges:
o Gjenoppbyggelse etter brann
o Bygningsmessig opprydning (bebyggelsen samles)
o Bebyggelse/anlegg/innretninger trekkes vesentlig vekk fra strandlinje eller senkes i
forhold til landskapseksponert område
o Visuelle kvaliteter, arkitektur, estetikk og byggeskikk forbedres vesentlig
o Miljømessig forbedring, opprydning i vann- og avløp
o Etablering av felles bryggeanlegg med god landskapstilpasning der dette medfører
sanering av enkeltbrygger, mv.
o I helt spesielle tilfeller helsemessige årsaker.
63