1. No category

FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD
HELSE BLANT UNGDOMMER I TROMS
- EN MASTEROPPGAVE BASERT PÅ
FIT FUTURES
Kjetil Tennebø
Idrettspedagog, Valnesfjord Helsesportssenter
Veileder: Bente Morseth
Førsteamanuensis, UiT
Masterprogram i Folkehelsevitenskap 2013
Avdeling for samfunnsmedisin
Norges Arktiske Universitet, UiT
DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
Dødelighet
og
sykelighet
Arv
Livssti
l
Helsetilstand
Selvopplev
d helse
Miljø
Fysisk
aktivit
et
Sammenheng?
DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
HVA PÅVIRKER FOLKS HELSE?
Arv
Miljø
Hvorfor blir noen syke,
mens andre holder seg
friske?
Livsstil
Utenfor egen
kontroll
•Vår «genetiske
utrustning»
•Eks. kjønn, rase, evt.
handikap, disposisjon
for utvikling av
sykdommer
•Fysisk (støy,
luftforurensing,
bosted)
•Sosialt (skolemiljø,
kulturelle normer)
•Helserelatert atferd
•Tobakk, trening/fysisk
aktivitet, alkohol,
kosthold
Egne valg
Olsen J.A, Principles in Health Economics and Policy, 2010
SELVOPPLEVD HELSE
En uavhengig prediktor for sykdom og dødelighet
blant voksne
 Fanger opp flere sentrale dimensjoner av folks
generelle helsestatus
 Mye brukt subjektiv indikator for helsestatus i
befolkningsstudier
 Stabil indikator for helsestatus gjennom
ungdomstiden

Kaplan G et al., Int J Epidem, 1996,
Idler E/Benyamini Y, J Health Soc Behav, 1997
Sundquist J/Johansson S, J Epidem Com Health, 1997
Breidablik HJ, Eur J Public Health, 2009
HVA LEGGER FOLK VEKT PÅ I VURDERING
AV SELVOPPLEVD HELSE?
Fysisk
helse/fysiske
plager
Alvorlighetsgrad av
sykdom/plager
Trivsel
Selvopplevd
helse
Helserelatert
atferd
Mestring
Funksjonsnivå
Simon JG et al., Eur J Public Health, 2005. Idler E & Benyamini Y, J Health Soc Behav, 1997.
Ware JE, J Chron Dis, 1987
HVORDAN MÅLER MAN SELVOPPLEVD
HELSE?




Spørsmål: «Alt i alt,
hvordan vil du vurdere
din egen helse å være?»
Fra dårlig/meget dårlig
til utmerket eller
god/meget god
2 til 5 svaralternativer
Intervjuer- eller
selvadministrert
FYSISK AKTIVITET

Definisjon:
•



«Enhver kroppslig
bevegelse initiert av
skjelettmuskulatur som
resulterer i en økning i
energiforbruket utover
hvilenivå»
Helsegevinster av fysisk
aktivitet følger et dose respons forhold
Innvirkning på
selvopplevd helse?
Evt. hvor mye skal til?
Shephard et al. Circulation, 1999
Balady et al. ACMS`s Guidelines for testing and prescription, 2000
FYSISK AKTIVITET BLANT UNGDOMMER
Helsegevinster
Risiko prematur død ↓
 Risiko div.
livsstilsykdommer ↓
 Risiko for depresjon ↓
 Risiko for
psykologiske plager i
voksen alder ↓
 Selvoppfatning ↑
 Tro på egen mestring
Sacker & Cable Eur J Public Health 2006
↑
Janssen & Leblanc Int J Behav Nutr Phys Act 2010

Anbefalinger
barn/ungdom
60 min. daglig
moderat til hard FA
 50% av norske 15åringer oppfyller
anbefalingene
 Nytt: Redusere
stillesitting

Balady et al. ACMS`s Guidelines for testing and prescription 2000
Sund et al. Soc Psychiatry Psyciatr Epidemiol. 2011
DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
FORMÅL MED OPPGAVEN

Hovedformål:


Undersøke sammenhengen mellom selvrapportert
fysisk aktivitet i fritiden og selvopplevd helse blant
15-18 åringer i Troms
Sekundære formål:
Undersøke ungdommenes selvopplevde helse
 Undersøke vaner av fysisk aktivitet i fritiden

DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
FIT FUTURES

Data er hentet fra Fit Futures
En stor helseundersøkelse blant elever i 1. trinn ved
videregående skoler i Tromsø og Balsfjord
 Gjennomført skoleåret 2010-2011

Samarbeid mellom UiT Norges Arktiske
Universitet, Folkehelseinstituttet og UNN
 Alle elever i 1. trinn i de to kommunene invitert
 92% deltagelse (1038 elever)

UTVALG OG METODE
Utvalget i oppgaven
begrenset til elever
mellom 15-18 år
(n = 986)
 Noen utelatt pga.
manglende svar
(n = 72)
 Endelig utvalg 914
elever
 Snittalder 16 år
 Jevn kjønnsfordeling
(48.2% jenter)

Analyser gjennomført
med SPSS
 Signifikansnivå satt
til p < 0.05
 Oddsratio som mål for
assosiasjon

SPØRSMÅL OM SELVOPPLEVD HELSE
SPØRSMÅL OM FYSISK AKTIVITET
KONTROLLVARIABLER
Kronisk sykdom
 Kroniske smerteplager
 Tilstrekkelig søvn
 Total tid foran skjerm utenom skoletid i
ukedagene
 Røyking
 Frekvens av alkoholbruk
 BMI
 Sosialt nettverk
 Sosioøkonomisk status (foreldres
utdanningsnivå)

DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
SELVOPPLEVD HELSE
FYSISK AKTIVITET I FRITIDEN
Ca. 70%
Ca. 50%
SAMMENHENG MELLOM FYSISK AKTIVITET
OG GOD SELVOPPLEVD HELSE




Resultatene viser en klar sammenheng mellom
fysisk aktivitet i fritiden og selvopplevd helse
Odds for god selvopplevd helse langt høyere blant
de som er aktive og meget aktive, sammenlignet
med de som er inaktive
Oddsratio (OR) for god selvopplevd helse øker
med økende grad av fysisk aktivitet hos begge
kjønn
Resultatene holdt seg signifikante etter justering
for kontrollvariabler
LOGISTISK REGRESJONSANALYSE FOR GOD
SELVOPPLEVD HELSE
GOD SELVOPPLEVD HELSE HENGER
SAMMEN MED ØKT NIVÅ AV FYSISK
AKTIVITET
Adjusted odds ratio of good health in levels of leisure time physical activity
versus good health in sedentary activity
Girls
Boys
7
p < 0.05
6
5
5,86
5,44
4,17
4
2,66
3
2
1
1
1
1,04
1,38
0
Reading, watching TV or other Walking, cycling or other forms
Participation in recreational Participation in hard training or
sedentary activity (reference)
of activity at least 4 hours a
sports, heavy outdoor activities, sports competition regularly
week
snow clearing etc. at least 4
several times a week
hours a week
Referanse
p > 0.05
DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
DISKUSJON

Selvopplevd helse
Som forventet opplevde de fleste ungdommene sin
helse som god
 Kjønn lite betydning


Fysisk aktivitet i fritiden

Nærmere 80% av det totale utvalget var i en eller
annen form for fysisk aktivitet i fritiden


I samsvar med funn fra tidligere studier
Vaner henger sammen med kjønn

Overraskende mange gutter inaktive
Nesheim T, Tidsskr Nor Legefor, 2003. Breidablik HJ et al., Scand J Public Health, 2008
Galàn I et al., BMJ Open, 2013. Vingilis ER et al., Can J Public Health, 2002
Samdal O et al., Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005, 2009
Klasson-Heggebø L, European Youth Heart Study, 2003
DISKUSJON

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet i fritiden
og selvopplevd helse
Samsvarer med funn i tidligere norsk undersøkelse
 Aktivitetsnivå synes viktig
 Kjønn betydning?
 Tverrsnittsundersøkelse


Kan ikke si noe om retning på sammenhengene
Nesheim T, Tidsskr Nor Legefor, 2003
DISPOSISJON
1.
2.
Introduksjon
Bakgrunn
1.
2.
3.
3.
4.
5.
6.
7.
Hva påvirker folks helse?
Selvopplevd helse
Fysisk aktivitet
Formål
Materiale og metode
Resultat
Diskusjon
Konklusjon
KONKLUSJON



De fleste ungdommer i Troms opplever sin egen
helse som god, uavhengig av kjønn
Det er betydelige kjønnsforskjeller blant
ungdommene når det gjelder deltagelse i fysisk
aktivitet i fritiden
Fysisk aktivitet i fritiden ser ut til å ha positiv
betydning for ungdommers selvopplevde helse

De mest fysisk aktive opplever helsen sin som best,
sammenlignet med de inaktive
Takk for
oppmerksomheten!