Fredrikstad Rotary Klubb
Fredrikstad Rotary Klubb 80 år 7. mars 1932 - 7. mars 2012. Gode Jubilant! I anledning Fredrikstad Rotary Klubbs 80-års jubileum skal det utgis et jubileums- skrift, slik det er gjort både ved 50- og 60-års jubileet. Jeg har tatt med stoff fra disse beretningene, annet materiale fra arkiv og bidragsytere, slik at dette skal bli en omtale av klubbliv og aktiviteter frem til 2012. Jeg takker for god hjelp. Feil og mangler er helt og fullt mitt ansvar. Elnar Seljevold Forsiden: Monumentet «Værstekællen» sett mot Fredrikstad sentrum ved avdukingen. (Foto: Kolbjørn Eggen) Grafisk design: Eggen Press AS Jeg vil på vegne av distriktet få overbringe de hjerteligste gratulasjoner med de første 80 år! 80 år er en anselig alder i alle hensender, og i Rotary sammenheng må en i hvert fall kunne regnes blant veteranene. Og det kan vi trygt si om Fredrikstad, da klubben er den desidert eldste i distriktet, to år eldre enn neste mann på listen og knapt 10 år yngre enn den eldste klubben i landet. Det er da hyggelig å kunne konstatere at klubben til tross for sin høye alder er en levende og livskraftig klubb som utviser stor aktivitet og engasjement både hjemme og ute. Samfunnet har gjennomgått voldsomme endringer på de årene klubben har bestått. At Fredrikstad er den klubben i distriktet som har flest medlemmer i dag, er en bekreftelse på at dere har mestret den kontinuerlige tilpasningsprossesen som må finne sted for at klubben fortsatt fremstår som et aktuelt og attraktivt forum for seriøse, ambisiøse og samfunnsengasjerte yrkesutøvere . Utviklingen har over lang tid ført til en stadig større oppdeling og spesialisering, der vi tilegner oss stadig mer viten innenfor mindre og smalere nisjer. For å forstå sammenhenger og konsekvenser er det likevel nødvendig med et visst minimum av kjennskap til områder en selv ikke jobber innenfor til daglig. Derfor er det at Rotary er mer aktuell for yrkesutøvere enn noen gang før, da det ikke finnes andre fora som representerer et så stort mangfold. Derfor vil Rotary være med å spille en viktig rolle for mange toneangivende yrkesutøvere i fremtiden på lik linje med den betydning vår organisasjon har hatt i vår yrkesutøvelse og samfunnsutvikling i alle de årene Rotary har eksistert. Fredrikstad Rotaryklubb er et fremragende eksempel på dette, derfor er det med stor glede og optimisme at jeg sender de hjerteligste gratulasjoner til distriktets mest ærverdige, men dog så livskraftige klubb i visshet om en lysende fremtid. Med vennlig rotaryhilsen Steinar Wøllo DG 2260 2011-2012 3 Hilsen fra presidenten Rotary har vært i min bevissthet siden femårsdagen min. Det var ikke noe hyggelig møte, men derimot en femårings første, sterke opplevelse av svik; farfar droppet bursdagen min fordi han skulle på møte i Gamlebyen rotary klubb. Det ble ikke bedre da jeg etter hvert registrerte at min morfar også var rotarianer – i Fredrikstad rotary klubb. Nå er klubben omtrent dobbelt så gammel som den gang, og jeg for lengst forstått at Rotary representerer noe annet enn mitt første inntrykk. Som en slags skjebnens ironi er jeg attpåtil blitt vist den tilliten å være klubbpresident under klubbens 80-års jubileum. Rotary og tilsvarende organisasjon sliter med rekruttering. Samfunnet og arbeidslivet har endret seg slik at rekruttering ikke er noe som skjer av seg selv. I Fredrikstad rotary klubb har vi i inneværende år søkt litt tilbake til det som skiller Rotary fra andre, uegennyttige organisasjoner; utgangspunktet i aktiv yrkesutøvelse. I tillegg til rekrutteringsinnsatsen fra enkeltmedlemmer og rekrutteringskomitéen velger jeg å tro at et forsterket yrkesfokus er en av grunnene til at flere har funnet mening i å være rotarianere i vår klubb. Fredrikstad rotary klubb har charterdato dagen før den internasjonale kvinnedagen. Der er for meg fullstendig utenkelig å avgrense Rotary som møteplass og brobygger bare for en engere, mannlig krets. Kvinner skal være en like selvsagt del av Rotary som de er i arbeidslivet. Fredrikstad rotary klubb kan glede seg over en relativt høy kvinneandel både blant yrkesaktive og alderspensjonerte medlemmer, og at vi rekrutterer en god kjønnsbalanse. Vår utfordring er å tilføre klubben bedre kjennskap til innvandrermiljøene i byen vår, og dermed utvikle medlemsmassen slik at den har i seg nye befolkningsgrupper. Som en internasjonal organisasjon med mange og omfattende utvekslingsprogram burde dette ligge nærmere oss enn det gjør. Fredrikstad rotary klubb skal fortsatt være en troverdig aktør og tilrettelegger i noen av de store utfordringene som vi står ovenfor i Fredrikstad i tiden fremover, slik den har vært tidligere. Forutsetningen for at Rotary generelt og Fredrikstad rotary klubb spesielt skal holde en slik posisjon er at klubben og organisasjonen oppfattes som relevant for medlemmene og at medlemmene er gode samfunnsborgere. Som rotarianere skal vi ikke bare etterleve 4-spørsmålstesten selv, men vi må stimulere til at forretnings- og forvaltningsskikk rundt oss bygges på tilsvarende prinsipper som til syvende og sist uttrykker grunnleggende forutsetninger for gode mellommenneskelige relasjoner uavhengig av bakgrunn: Er det sant? Er det rettferdig overfor alle det angår? Vil det skape forståelse og bedre vennskap? Vil det være til beste for alle det angår? 4 5 Espen Nøklebye Evensen Klubbpresident 2011-2012 Begynnelsen - Chicago i 1905 Rotary ble etablert i Chicago i 1905. Paul P. Harris, advokat, etablerte den første klubb sammen med tre av sine klienter - kullhandler Silvester Schiele, bergingeniør Gustavus Loehr og kjøpmann Hiram Shorey. Hensikten var å samle representative personer fra forskjellige yrker slik at man kunne diskutere aktuelle spørsmål i samfunnet, ikke minst hva som kunne gjøres for å bedre forretningsmoralen i et samfunn hvor korrupsjon og svindel var meget utbredt. Disse fire møttes på hverandres kontorer, møtelokalet «roterte», derfor ble betegnelsen på den nye organisasjonen: Rotary. Denne idéen spredte seg raskt. Klubb nr 2 ble stiftet i San Fransisco i 1908. I 1910 var det stiftet 16 klubber og man besluttet å samle disse i én organisasjon: «National Association of Rotary Clubs». I 1922 ble navnet endret til:»Rotary International». Rotarys grunnidé er å utvikle vennskap som grunnlag for samarbeid. Vi skal stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, ha respekt for alt nyttig arbeid og bruke vår aktivitet som en mulighet til å gagne samfunnet. En rotarianer skal være en seriøs yrkesutøver, «trofast mot de etiske retningslinjer for mitt yrke, mitt lands lover og de moralske normer i samfunnet». Rotarys formål er også å arbeide for internasjonal forståelse, samhold og fred gjennom et verdensomspennende fellesskap av personer fra forskjellige yrker, forenet i idealet om å gagne andre. Rotary har en regel, en spørsmålstest, som gjelder både for hver enkelt rotarianer og for det som vedtas i klubber, distrikter, Rotary i Norge (NORFO) og generelt for aktiviteten i hele verden. Den heter «The four way test» - 4-spørsmålsprøven, om saker vi sier og gjør: 1. Er det sant? 2. Er det rettferdig overfor alle det angår? 3. Vil det skape forståelse og bedre vennskap? 4. Vil det være til beste for alle det angår? 6 Enhver rotarianer, spesielt tillitsvalgte i klubb, distrikt og landsledelse, skal være klar over dette og opptatt av å kunne svare positivt på spørsmålene. Er noe vedtatt i strid med denne testen er noe alvorlig galt i forståelsen av hva Rotary er. Det er spesielt viktig å understreke at Rotary IKKE er en organisasjon hvor man skal fremme egeninteresser. I yrkes- og samfunnsliv skal man ikke gi noen fordeler til andre rotarianere i forhold til ikkerotarianere. Idag finnes Rotary over hele verden. Rotary har ikke vært tillatt i diktaturstater. Klubbene ble oppløst i Hitler-Tyskland og da østeuropeiske land kom under kommunistisk styre etter krigen ble klubbene også der oppløst. Michail Gorbatsjov ga Rotary tillatelse til å etablere seg i Sovjet-Unionen og i 1990 ble Moskva Rotary stiftet. Fredrikstad 1932 Kristiania Rotaryklubb ble stiftet i 1922. Navnet ble endret til Oslo Rotary Klubb da byen skiftet navn i 1924. De neste klubbene som ble stiftet var Stavanger, Bergen, Trondhjem, Skien, Ålesund, Kristiansand og Tønsberg - de to siste i 1931. Turen var kommet til Fredrikstad. På et orienterende møte 30. januar 1932 ble det vedtatt å stifte klubben. De som var tilstede på møtet og ble klubbens første medlemmer var: • Leif Grøner, banksjef, Fredrikstad og Omegns Bank • Joh. Chr. Blom, skogeier • H.R. Brenna, grosserer, manufaktur • Alfred Grønneberg, urmaker • Ivar Hvattum, dyrlege • Sig. Knudsen, direktør, Titan & Co. A/S • H.J. Aagaard, apoteker • Hjalmar Fossum, kjøpmann, Fossum & Ingerø • Leo Müller, direktør, Fredrikstad Blik-og Metallvarefabrik • Arne Stangebye, direktør, Borgar Margarinfabrikk • Lars Sterud, disponent, Østlandsk Elektrisk 7 • O.M. Olsen, megler • Andr. Strand, kjøpmann, Klaus A. Strand Frøforretning • Sverre Henriksen, rørleggermester, O. Henriksens Sønner A/S • Anton Olsen, bokhandler • August Hansen, murmester • Ingv. Jensen, trelasteksportør • Birger Due, kjøpmann, farvehandel • Finn Sørensen, kjøpmann, Hartvig Sørensen A/S, arbeidsklær og herreekvipering • James Borchsenius, rektor, Den høiere skole • Th. Hundsal, politimester • Finn Schübeler-Christiansen, disponent, Fredrikstad Glassmagasin • Rich Brüde, disponent, Seiersborg Textilfabrikk A/S • Hartvig A. Andersen, ingeniør, Glommens Mek. Verksted • Birger Bugge, bryggerimester, Fredrikstad Bryggeri • Hans T. Johannessen, steneksportør • Gullik Lindsholm, skolebestyrer, folkeskolen • Joh. Mostad, farverimester - i alt 28 medlemmer. Det første styre besto av: Leif Grøner, formann - betegnelsen president ble innført i 1937 - Sigurd Knudsen, sekretær. Styremedlemmer: Brenna, Blom, Grønneberg og Borchsenius. Klubben ble tvangsoppløst av nazi-myndighetene i 1940. På siste møte 25. september var det tale av charterpresident Leif Grøner og møtet ble avsluttet med å synge «Ja.vi elsker». Arkivet ble tatt vare på og 5. september 1945 var klubben i virksomhet igjen. Medlemstallet økte etter krigen. Fra 28 i 1932 var det over 40 i begynnelsen av 50-årene. Senere fortsatte det å øke. På 1980-tallet hadde vi nærmere 80 medlemmer, dette tallet holdt seg til år 2000. 77 er registrert i 2001. Etter årtusenskiftet er medlemstallet gått noe ned, vi har nå 61 medlemmer og 2 reflektanter. 8 9 Dette faller sammen med utviklingen på landsbasis. Rotary har økning frem til 2001 med 13962 medlemmer i Norge. Så går medlemstallet ned, i 2009 er registrert 12803 - altså ett tusen færre. NORFO har i 2005 utarbeidet en plan for Rotarys målsetting i Norge mot 2010. Her er det bl.a. anført at det «pr 1.7.2010 skal være 15.ooo rotarymedlemmer i Norge». Denne planen er tydeligvis ikke på noen måte fulgt opp av NORFO. Her er det mye å gjøre. Våre barn Fredrikstad Rotary Klubb har vært aktiv i arbeidet med å etablere nye klubber. Allerede i 1934 var klubben fadder for Halden. Halden var fadder for Sarpsborg, slik at vi er en slags bestefadder for nabobyen i nord. Etter krigen var vi aktive med å få stiftet Moss Rotary, dette skjedde i 1946. Gamlebyen ble etablert i 1959, Onsøy i 1968, Kråkerøy i 1977 og Fredrikstad/Glemmen i 1990. I tillegg til disse klubbene finner vi Råde, Rolvsøy, Borge og Hvaler i vårt område. Klubbens aktivitet i distriktssammenheng Klubben har helt fra begynnelsen av vært meget aktiv i forhold til distrikt og andre klubber i landet. Allerede i 1935 ble distriktskonferanse avviklet. Den fant sted på Hankø. Før konferansen ble det holdt forberedende møte på Phønix, deretter var det omvisning i Gamlebyen med kommandanten, oberst Jens Meinich, som cicerone. Dette falt sammen med 250 års dagen for Kongsten fort. Situasjonen ute i Europa ble også nevnt i Alfred Grønnebergs tale. Han konstaterte at man møttes i en tid da verden skalv av mistro og hat, men han håpet at de ideer som Rotary sto for, ville vinne frem. Jens Bugge-Olsen var vår første guvernør. Hans rotary-år var 1959-60. Distrikts-konferansen var den gang på Hamar. Jens BuggeOlsen var meget opptatt av Rotarys internasjonale arbeid, han var også counsellor for Island og representerte RI-presidenten på konferanser i Norden. Klubbens første guvernør Jens Bugge Olsen til venstre og Egil Blakstad til høyre 10 11 Daværende Kronprins Harald ble på sin 40-års dag i 1977 utnevnt til Paul Harris Fellow. Utnevnelsen foregikk på slottet, og på bildet ses daværende guvenør Greger Eriksen og Maridalens charterpresident Yngvar Holm som opptrådte på vegne av distriktet og Rotarystiftelsen. Peter Barfod, Guvenør i 1986-82. Knut Greger Eriksen ble valgt til guvernør for 1976-77. Han var sterkt opptatt av at aktiviteter som var blitt liggende nede skulle komme igang igjen. Fra sin guvernør-tid nevner han selv gleden over arrangementet for handicap-ungdommer på Harald-vangen, 165 000 kroner til Rotary Foundation, en vellykket distriktskonferanse i Fredrikstad og fornøyde japanere i Group Study Exchange. Peter Barfod er klubbens tredje guvernør. Han innehadde vervet i 1986/87. Det året startet Rotarys Polio Plus-kampanje med innsamling av midler for å kunne utrydde polio. Vår klubb fikk laget et eget hefte med bilder fra distriktet, dette ble solgt og vi var en god bidragsyter. Vårt distrikt ble det beste i landet med høyest bidrag pr medlem. Distriktskonferansen ble nok en gang holdt i Fredrikstad. Erling Johansen og hans sønn Øystein holdt foredrag om Nedre Glommaregionen. Jan Elgheim, Gamlebyen RK, orienterte om Polio Plus og Øystein Johansen holdt foredrag om «Rotary, jobben og familien». Distriktskonferansen ble avsluttet med at Grafikkbiennalen ble åpnet for konferansens deltakere. Elnar Seljevold er den fjerde og foreløpig siste av klubbens guvernører. Han hadde vervet i 1996-97. Distriktskonferansen fant sted i Blå Grotte med stor deltakelse fra klubbene. Det ble lagt vekt på å få startet flere klubber. Allerede samme år ble det stiftet en norsksvensk klubb på Svinesund. Den var i virksomhet noen år, men etterhvert viste det seg at Svinesund i seg selv ikke var noe naturlig møtested for folk fra norsk og svensk side av grensen. Klubben ble lagt ned etter noen år og rotarianerne sluttet seg til klubber i Halden og Strømstad. 12 13 En aktiv klubb i rotary-sammenheng Klubben har alltid vært aktivt med i rotary-prosjekter, alene eller sammen med andre klubber. I 1994/95 var flere av klubbens medlemmer engasjert i prosjektet Rotary Øst, et engasjement for å få etablert rotaryklubber i Polen. Klubben har vært år bevilget 1000 USD til Rotary Foundation. Leir for handicappede på Haraldvangen i Hurdal arrangeres hvert annet år. Klubbene i Fredrikstad har kjøpt inn mineralvann til deltakerne og fraktet dette til Hurdal. I 1997 ble det samlet inn penger for å kjøpe hest til Hjørgunn Gård. Gården er en gave fra Hjørdis og Gunnar Nilsen og er et samlingspunkt for handikappet ungdom. Elnar Seljevold overtar som Guvernør i 1996 etter Per Chr. Aune. En ny klubb på Gardermoen er fortsatt i virksomhet, mens Nitelva RK er gått sammen med Nittedal. Hovedtaler på distriktskonferansen var forsker Arne Olav Brundtland som holdt foredrag om «Internasjonale perspektiver og utfordringer for Rotary». Han pekte bl.a. på at Rotary nå kunne etablere nye klubber i det tidligere kommunistiske Øst-Europa. Elnar Seljevold var rådgiver for etablering av Rotary-klubber i Leningrad og Murmansk. Han ble valgt til leder av Norsk Rotaryråd - senere NORFO - og var med der fra 1997 til 2000. Fra 2001 til 2004 var han redaktør av Håndbok og Matrikkel. Fredrikstad Rotary Klubb har mange meget gode guvernør-kandidater. Det er på tide med en ny guvernør fra vår klubb. Styret bør aktivt arbeide for det. 14 Gunnar Helgesen, president 1996-97, prøver hesten som Rotary ga til Hjørgunn gård. 15 Kontakt med andre klubber Kvinner i Rotary - også i Fredrikstad Rotary Klubb I 1988 ble det etablert kontakt med Torquay Rotary Club i England. Rotarianere derfra med ektefeller kom på besøk til oss. De fikk et interessant program i Fredrikstad og Oslo og var meget godt fornøyd med oppholdet. Senere har medlemmer fra vår klubb med ektefeller besøkt Torquay. Kontakten er fortsatt aktiv, de kommer til oss, vi reiser til dem. Det har også vært en viss kontakt med Strømstad Rotaryklubb. Denne kontakten har vært mer sporadisk de senere år. Tirsdag ettermiddag samles vi i den tidligere katolske kirke som nå eies av Fredrikstad Sjømannsforening. Det er et populært møtelokale som også brukes av bl.a. Kråkerøy Rotaryklubb, Lions og andre. Vi flyttet dit i 1990. Før den tid var vi i Fredrikstad Handelsstands lokaler. Lokalene var gode nok, men vi ble stadig flyttet rundt i huset fordi andre arrangementer falt sammen med våre møter. Det hendte også at vi ikke kunne bruke huset flere uker. Vi møttes bl.a. i Metodistkirken. En gang fikk vi låne bystyresalen. President Ole Rygvold kunne lede møte som «ordfører i Fredrikstad» for noen timer. Skifte av møtelokale fra det mer formelle i Handelsstandens hus til rundtømmer og skutebilder hos Sjømannsforeningen førte til at flere medlemmer sløyfet dressjakke og slips og heller møter opp i ulljakker og -gensere. Vi koker vår egen kaffe og serverer kjeks og småkaker som vi selv har kjøpt. For 20 år siden hadde vi julemøte i Sparebankens festlokaler i Gamlebyen. Presidentskifte skjedde vanligvis i bryggeriets gjærhus, en sjelden gang i Grundmurede i Gamlebyen. Nå arrangerer vi alt i vårt faste lokale. Hit kommer også guvernører og andre gjester. Vårt møtelokale er inspirerende, det vekker oppsikt hos gjester. I 1990 kom de første kvinner med i Rotary. Det skjedde i USA. Det er ikke særlig flatterende for Rotary at toppledelsen var imot, men at amerikansk rett avgjorde at det ville være lovstridig i USA ikke å ha med kvinner i klubbene. Det skal så sies at når vedtaket først var fattet kom kvinnene med i full fart. Allerede da jeg (ES) var på guvernør-skole i USA i 1996 var flere kvinner blitt guvernører. Spørsmålet om kvinner i klubbene ble - naturlig nok - avgjort av hver enkelt klubb. Hos oss var det en viss diskusjon. Noen var redde for at møtene og etterhvert klubben ville bli helt forandret og ikke så interessant som før. En prøvevotering i 1989 viste 34 stemmer FOR kvinner som medlemmer mens bare 13 var imot. Spørsmålet om kvinner i klubben ble et spørsmål om å få kontakt med kvinner som kunne være interesserte i å bli medlem. Her var byens yngste klubb, Fredrikstad/Glemmen, veiviser. Klubben ble chartret 6. februar 1990 og allerede 17. desember samme år ble fire kvinner tatt opp som medlemmer. Dette gjorde at også de andre klubbene i byen aktivt arbeidet for å få kvinner som medlemmer. Likevel tok det fire år før de første to kvinner ble medlemmer hos oss. Den første var Anne Ording Haug. Hun var meget aktiv i mange år, men måtte så slutte på grunn av nytt arbeid med mye reising. Ann-Karin Buskoven var den andre som ble tatt opp samme år. Hun har vært med hele tiden etterpå og var klubbens president i 2001-2002. Idag er det en selvfølge at klubben har medlemmer av begge kjønn. Det har vært en berikelse og gjort klubben bedre på alle områder. PS til DG Steinar Wøllo: Fortsatt er det klubber også i vårt distrikt som IKKE har kvinner som medlemmer. Det er en skam. I mitt guvernørår 1996/97 tok jeg dette opp i alle klubber. Jeg vet at guvernører etter meg har fulgt opp. Nå må det snart være slutt på bakstreverske holdninger i noen klubber. Jeg håper du og din etterfølger vil arbeide aktivt for at alle klubber skal ha medlemmer av begge kjønn. 16 17 Klubblivet - fra uke til uke Ungdomsarbeid - aktiv hele tiden Klubben har alltid vært meget aktiv og utadvendt. Allerede fra de første år kan vi lese om interesse for ungdomsarbeid. Dette ble mer konkret i årene etter krigen. I 1946 ble det opprettet et fond for å yte økonomisk hjelp til utdannelse for gutter fra Fredrikstad Guttehjem. I 1951 ble det arrangert ungdomsleir på Elingård. Her deltok 20 gutter fra 8 land. Deltakerne var innom de andre byene i Østfold og hadde en langtur til Haukeliseter, Kongsberg og Oslo. I 1956 ble det nok en gang arrangert ungdomsleir. Nå var også jentene med. I slutten av 50-årene ble det arrangert ungdomsutveksling med Fredrikstads vennskapsby Aalborg. I 1960- og 70-årene var det mange ungdomsutvekslinger. Unge mennesker fra mange land kom til oss, og våre ungdommer reiste ut. Denne tradisjonen har fortsatt. Fra 1970-tallet har vi også vært aktive i GSE (Group Study Exchange) med en lang rekke arrangementer. Klubben har også vært aktivt med i RYLA - lederskapsseminar for ungdom. Medlemmer fra vår klubb har i flere år vært med i arrangementet og vi har sendt ungdommer som deltakere. Aktiviteter for handikappede og eldre Allerede i 1965 ble det arrangert båttur til Strømstad for handikappede. Dette ble etterhvert en årviss tradisjon og varte helt til 2001. Da kom det nye skip og nye eiere og vi måtte slutte med disse turene. I mange år holdt vi arrangementer for pasienter på Glemmen alders- og sykehjem på Leie. Senere samlet vi pensjonister i vårt eget klubblokale og hadde arrangementet der. 18 Rotary i samfunnslivet - kommunestrukturen i Nedre Glomma Rundt 1980 ble spørsmålet om små eller store kommuner diskutert over hele landet. Spesielt ble det pekt på at en lang rekke byer ikke hadde tilstrekkelig areal til boligbygging og andre formål. Byene besto av et lite tettsted som sentrum, mens mange som arbeidet i sentrum bodde i nabokommunene og følgelig betalte skatt til den kommune de bodde i. Denne urimeligheten ble tatt opp på landsplan og regjeringen oppnevnte en komité, ledet av fylkesmann i Troms, Martin Buvik. Buvik-utvalget skulle se på «de inneklemte byers situasjon». Blant disse byene var Sarpsborg, Hamar, Larvik, Arendal og Hammerfest. Fredrikstad var IKKE med og skulle følgelig ikke vurderes. Men diskusjonen gikk høyt også i Fredrikstad-området. Fredrikstad ville gjerne ha sammenslutning med Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og Borge, eventuelt også Hvaler. Alle de andre kommunene var sterkt imot, forståelig nok ettersom de hadde alle fordelene og Fredrikstad skaffet arbeidsplassene. Det ble snakket mye om inter-kommunalt samarbeid. Det vil i praksis si «et kompromiss mellom nesten noe og absolutt ingenting» - slik det er beskrevet i Nils Kjærs bok : Det lykkelige valg. I Rotary var det også interesse for saken. Rotarianere er interesserte i utviklingen i lokalsamfunnet. Dette var et spørsmål som ingen av de politiske partier kunne røre. Et parti som gikk inn for kommunesammenslutning ville bare få stemmer i Fredrikstad by og bli boikottet i omegnskommunene. Ettersom byen hadde ca 28.ooo innbyggere og omegnskommunene langt flere, ble spørsmålet ikke tatt opp. Noen rotarianere mente at klubbene i området kunne arrangere et møte om saken og la de forskjellige standounkt komme frem. Det ble enighet om det og en komité med folk fra alle klubbene begynte å arbeide. Fra vår klubb deltok Elnar Seljevold som leder og Lars Nordbø. De andre medlemmene var Bernhard Matheson, Gamlebyen, Gunnar Andreassen og Knut Gjermundsen fra Kråkerøy, Sverre Authen fra Onsøy og Louis Johansen og Dag Løvdal fra Rolvsøy. 19 Lørdag 14. februar 1987 ble det holdt et stort møte i Hotel City. Salen var fullsatt med interesserte. Kommunalminister Leif Haraldseth, Arbeiderpartiet, og hans forgjenger i den nylig avgåtte Høyre-regjering, Arne Rettedal, holdt innledningsforedragene. Deretter var det innlegg av alle ordførerne: Roald Halvorsen, Borge, Rolf Gjermundsen, Fredrikstad, Thorleif Kristiansen, Hvaler, Erik Nilsen, Kråkerøy, Arne Nilsen, Onsøy og Arne Øren, Rolvsøy. Synspunktene var kjente fra før, men det var første gang at alle hadde kommet til ordet samtidig. Det ble det satte pris på og Rotary ble takket for møtet. Andre ressurspersoner som hadde innlegg var: Direktør på DENOFA, Eddie Sjøborg, om næringsutvikling og nyetableringer, formann i Fredrikstad Faglige Samorganisasjon, Alfred Skaiaa, om fagbevegelsens syn på nyetableringer og nye arbeidsplasser, kontorsjef Sigvart Hovland om arealdisponering, miljøvern og landbruk, leder av Institutt for Journalistikk, Thorbjørn Wale, om undervisning på høyskole- og universitetsnivå, stortingsrepresentant Georg Apenes om etablering av kulturelle institusjoner og rådmann i Borge, Karl Reinholdt Halmeid, om kommunal service og kommunale investeringer. Praktisk talt alle ressurspersoner var sterke tilhengere av en storkommune for å få en bedre mulighet for planlegging og næringsvirksomhert. Det ble arrangert lunsj for deltakerne. Under lunsjen tok Fredrikstads ordfører Rolf Gjermundsen og varaordfører Ragnar Pettersen kontakt med statsråd Haraldseth og ba om at Fredrikstad ble tatt med i Buvik-utvalgets arbeid. Dette ble gjort. Det var den siste avgjørelse som Haraldseth tok som statsråd. Mandag 16.2. gikk han av og ble leder av LO. Buvik-utvalget foreslo i 1989 kommunesammenslutning. Hvaler skulle fortsatt være egen kommune. Det ble holdt folkeavstemning om kommunesammenslutningen. Et stort flertall stemte imot storkommune. Stortinget vedtok i 1991 at den nye Fredrikstad storkommune skulle etableres fra 1. januar 1994. Motstanden mot vedtaket var fortsatt stor. Organisasjonen «Nei til storkommune» ble nest største parti i det nye bystyret. Det ble vedtatt at man skulle oppnevne fem kommuneutvalg, ett for hver av de tidligere kommuner, i tillegg til det valgte bystyre. Dette varte mer eller mindre i ti år, en periode som tidligere ordfører Ragnar Pettersen har kalt «De ti tapte år». Det er annen historie, som Rotary ikke er innblandet i. 20 21 Fra storkommune med Leif Haraldseth til Europa med Thorvald Stoltenberg Fra slutten av 1980-årene gikk debatten for fullt om norsk medlemsskap i det som den gang het EF. Folkeavstemningen i 1972 førte som kjent til at 53 % stemte NEI, 47 % stemte JA. I Fredrikstadområdet var det JA-flertall. Da klubben skulle markere sitt 60-års jubileum i mars 1992 ønsket man nok en gang å vise interesse for aktuelle politiske spørsmål. Det ble bestemt at man skulle søke å få utenriksminister Thorvald Stoltenberg som taler på et åpent møte. Han ble kontaktet og var villig til å komme. 17. mars 1992 reiste han fra Finnmark til Fredrikstad og holdt sitt foredrag for en fullsatt sal på Hotel City. Han var sterkt opptatt av situasjonen i Europa og Norges forhold til Europa. «Europa er i kraftig omveltning, og dette blir vi nødt til å forholde oss til. Vi vil komme til å stå overfor noe nytt og ukjent, uansett hvilken holdning vi inntar til EF», sa han bl.a. Han pekte på at fattigdoms-problematikken, atomvåpnene og miljø-spørsmålene forlengst hadde blåst taket av den nasjonale selvråderetten. «Små land har alltid vært bundet opp av internasjonale avtaler, det nye er at også de store landene i Europa nå blir bundet opp i dette», sa utenriksministeren. Han fryktet utviklingen i Tyskland der 60% av tyskerne mente at integrasjonen i EF ikke fremmer tyske interesser. Trår Tyskland ut av EF er vi tilbake til situasjonen i 30-årene, sa han. Sett med 2012-øyne er Tysklands situasjon fortsatt aktuell, sågar mer viktig enn i 1992. Som vi husker sa folk i Norge nei til norsk medlemsskap også i 1994. Denne gang stemte 52% NEI, 48 % JA. Idag er norsk medlemsskap et ikke-spørsmål. EU må først ordne opp med sine problemer før det kan bli aktuelt med norsk medlemsskap. Fredrikstad RK - 60 år - markerer 60-års jubileum med intercity-møte hvor utenriksminister Thorvald Stoltenberg var midtpunktet - her flankert av møtelederen Elnar Seljevold t. v. og presidenten Roald Opsahl. Foto Helge André Solheim 22 Tilbake til nærmiljøet - minnesmerke over Gunnar Nilsen Høsten 2001 holdt tidligere ordfører i Fredrikstad, Ragnar Pettersen, et meget godt foredrag i klubben om Gunnar Nilsen. Han er den mest kjente Fredrikstad-mann i hele Norge. I løpet av sin levetid - 1913-1984 - etablerte han landets største mathus og industribedriften Stabburet. Han satte igang virksomhet også andre steder enn i Fredrikstad og var meget aktiv på mange felt. For sin innsats ble han i 1972 utnevnt til Ridder 1. klasse av St.Olavs orden. Han var ivrig avholdsmann og i hans og hans kone Hjørdis´ levetid ble det ikke solgt øl i Stabburet matsenter. Etter foredraget ble det stilt spørsmål om hvorfor det ikke var reist noe minnesmerke over han. Dette førte til et initiativ fra klubbmedlemmers side for å få gjort det. Klubbmøte i 1982. Gunnar Nilsen bakerst med briller var en sjelden gjest. 23 Bjørn Kindem ble oppnevnt som leder av «Gunnar Nilsenkomiteen» som forøvrig besto av Erik Skogstrøm, Elnar Seljevold, Gunnar Helgesen, Kjell Bertheau, Erik Reintz med Ragnar Pettersen som assosiert medlem. Så begynte arbeidet, som varte i nesten to år. 30. august 2003 ble monumentet avduket. Det er en plakett med inskripsjon og står på veggen ved Torvbyen, mot taxi-holdeplassen. Før avdukingen fortalte Ragnar Pettersen om mennesket Gunnar Nilsen. Trara/Trosvik skolekorps spilte og Stabbur-koret sang. Selve avdukingen ble foretatt av Gunnar Nilsens døtre, Bjørg Wiese og Marit Durban. Plaketten er utført av billedkunstneren Birthe Marie Løveid, medlem i klubben. Utgiftene ble dekket med bidrag fra Orkla og DNB. Samtidig ble det tatt kontakt med kommunen om å få Torbjørns gate omdøpt til Gunnar Nilsens gate. Bakgrunnen for dette forslaget var at Gunnar Nilsen hadde sin virksomhet i dette området. Fredrikstad kommune hadde ingen innvendinger og gaten ble omdøpt. Tall Ships Races Dette er et arrangement hvor seilskuter fra hele verden konkurrerer noen dager og seiler fra havn i Europa til Norge. I 2005 ble regattaen avsluttet i Fredrikstad. Her kan unge mennesker med interesse for sjømannskap på seilskuter søke å få være med. Klubben sponset lokale deltakere med 21.ooo kr i 2005. Senere har Arild Klemsdal fulgt opp dette arbeidet bl.a. på Rotarys Convention i København/Malmø. Lokale deltakere har vært med flere ganger. 24 Glassmaleriene i Domkirken har en særdeles vakker bakgrunnsbelysning. Vår meget aktive medlem Kjell Bertheau var en ivrig talsmann for dette i klubben. Klubben har bekostet bakgrunnsbelysningen. Glassengler - eller lønn som fortjent I Fredrikstad sentrum oppholder det seg til enhver tid en gruppe mennesker som bærer synlige tegn på langvarig rusavhengighet. Mange er uten regelmessige aktiviteter på dagtid - med unntak av de rutinene som følger med bruken av stoff. For mange er det sosiale nettverket redusert til kontakter for kjøp og salg. Med utgangspunkt i kontakt og tillit har Kirkens Bymisjon startet prosjekter der rusavhengige utfører betalte arbeidsoppgaver i nærmiljøet, i samarbeid med næringsdrivende i området. Prosjektenes mål er å øke de rusavhengiges selvrespekt og opplevelse av mestring gjennom arbeid. Det er også et ønske om å vise at mennesker med rusproblemer har ressurser og kan være positive bidragsytere i samfunnet. Rusproblem er noe man har - ikke noe man er. Et av tiltakene er produksjon av GLASSENGLER. Dette er et tilbud til kvinner. De lager vakre, små engler av knust glass. Englene selges pent innpakket i små gaveesker. Inntekten gir lønn til kvinnene. Kirkens Bymisjon har etablert et verksted, kjøpt inn utstyr og gitt kvinnene arbeid under kyndig, frivillig ledelse. Vår klubb har gjennom loddsalg i klubben bidratt til innkjøp av herdemaskin, verktøy m.m. til bruk i produksjonen. Dette har vært et verdifullt bidrag, spesielt i oppstarten av prosjektet i 2009 og samfunnskomiteen i klubben har hatt ansvaret for loddsalget. 25 Monument over skipsbyggerne i Fredrikstad VÆRSTEKÆLL´N Dette er det største prosjekt som Fredrikstad Rotary Klubb har gjennomført. Fredrikstad har vært en av landets største skipsbyggingsbyer. Det begynte rundt 1870 og frem til 1988 ble det bygget over 500 skip i byen. Skipsverftene var i mange år byens største arbeidsplass. Mange tusen fredrikstad-innbyggere arbeidet der, mange i hele sitt voksne liv. Ofte fulgte sønn etter far, flere generasjoner hadde arbeidsplass der. Skipsbyggingen ga ikke bare arbeidsplass til mange, den førte også til at andre firmaer fikk store leveranser til skipsverftene. Kommune og stat fikk skatteinntekter, bare i perioden fra 1976 til 1981 ble det betalt 700 millioner kroner i skatt, moms m.v. Bjørn Kindem, pensjonert overingeniør og sjef for tegnekontoret, arbeidet i FMV fra 1961 til skipsbyggingen stoppet i 1988. Han Glommastien Formålet med Glommasti-prosjektet er å bidra til vedlikehold og videreutvikling av Glommastien med sikte på økt bruk for alle mulige brukere. Videre skal prosjektet synliggjøre Rotary og øke kjennskapet til Rotary. Prosjektet startet lørdag 28.november 2009. Glommastien forfaller og det er et stort behov for å rydde, drenere, klippe busker og trær, sette opp flere skilt og mye annet. Rotarianerne bidrar med arbeid, vi bruker også maskiner som klubbmedlemmene eier. Vi har kontakt med kommunen og der er de meget positive til vårt engasjement. Målsettingen er å holde 2 - 3 dugnader i løpet av året. Samtidig som vi bidrar til å gi stien et skikkelig løft, blir vi også bedre kjent med hverandre. Prosjektet videreføres i 2012 og det er planlagt dugnader lørdag 2. juni og lørdag 13. oktober. Monumentet «Værstekællen» sett mot Fredrikstad sentrum. (Foto: Kolbjørn Eggen) 26 27 Fra avdukingen foreslo på et møte i klubben i 2005 at vi burde ta et initiativ for å få reist et monument over skipsbyggerne. Idéen fikk full tilslutning av klubbens medlemmer. I november 2005 ble arbeids-gruppen oppnevnt. Sammen med Bjørn besto den i begynnelsen av John L. Jones, Birthe Marie Løveid, Elnar Seljevold, Erik Skogstrøm og tre som er gått bort senere: August Wilhelmsen, Ragnar Pettersen og Kjell Bertheau. Det var begynnelsen på et arbeid som det skulle ta fire år å fullføre. I løpet av disse fire år var en lang rekke medlemmer med, både i arbeidsgruppen og som deltakere i aktiviteter underveis. John L. Jones overtok i 2006 ledelsen av komitéen. Det var enighet om at man måtte få med representanter for tidligere verftsarbeidere. Odd Ragnar Kristiansen, tidligere fagforeningsleder, var meget aktiv i arbeidet hele tiden. Også Gunnar Kristiansen og Ragnar C. Kristiansen deltok. Tillitsvalgt i Fellesforbundet, Jardar Hendricksen kom også med i arbeidet. Christina Fredriksen, enke etter Petter Fredriksen som for mange år siden hadde luftet ideen om et monument, var med i arbeidet og var en viktig og betydelig ressursperson hele tiden. Hun bidro økonomisk, var «gudmor» ved avdukingen og arrangerte et meget hyggelig samvær i den anledning. Finansiering måtte ordnes. Bjørn hadde god kontakt med rederier som hadde fått bygget sine skip ved FMV og hatt mangeårig kontakt med Fredrikstad-verftene. Banker ble også kontaktet, likeså LO. Det ble laget gavebrev som ble solgt til interesserte. Hvordan skulle monumentet se ut og hvor skulle det plasseres? Plasseringen burde være på Kråkerøy, ikke langt fra FMV-området. Utseende: det skal minne om monteringshallen. Det skal se ut som en triumfbue av stål og glass. Det skal være lys innvendig, man skal få en følelse av å følge med i arbeidet, figurer i metall skal vise arbeidsprosessen. Birthe Marie Løveid fikk et nytt oppdrag av klubben. Hennes forslag ble grundig vurdert, ikke bare av arbeidsgruppen, men av flere spesialister. Vi ble snart begeistret for utkastet og gledet oss over å se det når det var ferdig. Så begynte en lang prosess. Komiteen avholdt 26 møter. Det var langt over hundre kontaktmøter med fagfolk som deltok i arbeidet og antall e-poster mellom de mest aktive var mange hundre. Etterhvert begynte det hele å komme på plass. 28 29 Noen av den første arbeidsgruppen for «Værstekæll»-monumentet. Fra venstre Elnar Seljevold, Jardar Hendricksen, Birthe Marie Løveid, August Wilhelmsen og Bjørn Kindem. (Foto: Trond Thorvaldsen) Monumentet - «Triumfbuen» - er 7,2 meter høyt og 8,7 meter bredt. Åpningen i midten er 1,9 meter nede på bakken. Finansieringen ble ordnet. Belships ASA, som har fått bygget flere skip ved FMV, bidro med 1 million kroner. 500.ooo kroner kom fra Sparebank-stiftelsen. Christina Fredriksen bidro med 200.ooo kr. Det ble solgt andelsbrev for 20.ooo kroner, Fellesforbundet ga 25.ooo kr, Fredrikstad Kommune bevilget 10.000. LO lokalt v/Odd Ragnar Kristiansen bidro med 5.000 kr, det samme gjorde International Farvefabrik. De totale kostnader kom opp i nærmere 2 millioner kroner. Det er satt av penger til vedlikehold. Prosjektet er muliggjort ved generøse bidrag fra Belships ASA, Familien Tidemand, Sparebankstiftelsen DnB NOR.Øvrige bidragsytere: Værste AS, Fredrikstad Mek. Verksted AS, Glassmester Bøckmann AS, Skalles Mek Verksted AS, Fellesforbundet, Fredrikstad, FLT Fredrikstad Kynningsrud, Betong & Tre , Beer Steen AS, Lars Nord, Elektrosmia Installasjon AS, Thomas Wrede, Solfilm Frank Holst, Oslo Liftutleie, SG Arkitekter, Christina Fredriksen, LO Fredrikstad, Eggen Press AS, Jones Arkitekter, foruten en rekke private bidragsytere og et stort antall personer som har bidratt med frivillig arbeid. Avdukingen skjedde lørdag 9. desember 2009. Mange interesserte var møtt opp. John L. Jones orienterte om arbeidet. Ordfører Eva Kristin Andersen hilste fra kommunen. Christina Fredriksen avduket monumentet sammen med Odd Ragnar Kristiansen og Bjørn Kindem. Mannskoret Skiold og Musikkforeningen Viken deltok. Etter avdukingen var det et hyggelig samvær i Fredriksborgs lokaler med bla. opptreden av lokale artister. Monumentet er blitt meget populært. Det er Fredrikstads Eiffeltårn og vekker oppsikt også blant tilreisende. 30 Presidenter fra stiftelsen i 1932: 1932-33: Leif Grøner, 1933-34: J. Chr. Blom, 1934-35: Alfred Grønneberg, 1935-36: Th. Hundsal, 1936-37: Leo Müller, 1937-38: Otto Halvorsen, 1938-39: Sig. Knudsen, 1939-40: Egil Blakstad, 1940-46: Aug.Hansen, 1946-47: L. Brath, 1947-48: Arne Nordby, 1948-49: Alf Brønlund, 1949-50: Arth. Andersen, 1950-51: Andr. Sanne, 1951-52: Hans Jacob Nerdrum, 1952-53: Gustav Sørbøe, 1953-54: Sigurd Tvedte, 1954-55: Mikal Frestad, 1955-56: Hans Helland, 1956-57: Hans Conrad Thoresen, 1957-58: Jens Bugge Olsen, 1958-59: Anton Basberg, 1959-60: Anders Eldal, 1960-61: Arne Eriksen, 1961-62: Per Kolstad, 1962-63: Th. Dannevig, Hans Kolle fra 1.1.63, 1963-64: Henrik Kørner, 1964-65: Helge Helgesen, 1965-66: August Wilhelmsen, 1966-67: Kai Brynhildsen, 1967-68: Peter Barfod, 1968-69: Trygve Kirsebom, 1969-70: Edvard Fosdahl, 1970-71: Per Onsrud, 1971-72: Thorleif Lie, 1972-73: Knut Greger Eriksen, 1973-74: Ketil Brenna Lund, 1974-75: Erik Reintz, 1975-76: Per Kr. Frølich, 1976-77: Ivar Alnæs, 1977-78: Ivar Tangen, 1978-79: Ole Johan Elsner Christensen, 1979-80: Roy Taby, 1980-81: Bjørn Kindem, 1981-82: Jahn Kiønig, 1982-83: Halvard E. Sæther, 1983-84: Leif Fjellestad, 1984-85: Kjell Bertheau Johannessen,1985-86: Lars Nordbø, 1986-87: Harald Stenseth, 1987-88: Elnar Seljevold, 1988-89: Johs. Bjørnstad, 1989-90: Ole Rygvold, 1990-91: Knut Eldal, 1991-92: Roald Opsahl, 1992-93: Tor Prøitz, 1993-94: Lars Westlie, 1994-95: Gunnar Haagensen, 1995-96: Tore Karlsøen, 1996-97: Gunnar Helgesen, 1997-98: Tom Svendsen, 1998-99: Trond Brynhildsen, 1999-2000: Sverre Steen, 2000-01: Ivar Knudsen, 2001-02: Ann-Karin Buskoven, 2002-03: Jan Henrik Lund, 2003-04: Arild Klemsdal, 2004-05: Haakon Iversen Halvorsrød, 2005-06: Thor Andersen, 2006-07: Elna Kristin Holbye, 2007-08: Bente Lene Christensen, 2008-09: John L. Jones, 2009-10: Ragnar Ringstad, 2010-11: Petter Eik-Andresen, 2011-2012: Espen Evensen, 2012-13: Regina Angelika Brovold, 2013-14: Bent-Ole Groos. 31 Klubbens medlemmer ved 80-års jubileer Truls Petter Ambjørnsen Bengt Bøyesen Bente Lene Christensen Ole Johan Elsner Christensen Petter Eik - Andresen Pål Andersen Thor Andersen Peter Barfod Arvid Bertheau Johannessen Espen Nøklebye Evensen Christina Fredriksen Bent-Ole Grooss Gunnar Haagensen Aud Billing Inger Bjarnholt Hughes Johs Bjørnstad Thorfinn Erhard Borling Finn Hartvig Nielsen Gunnar Helgesen Elna Kristin Holbye Haakon Iversen Halvorsrød Ketil Brenna-Lund Regina Angelika Brovold Trond Brynhildsen Ann-Karin Buskoven Aage Jamissen 32 Jan Ivar Johansen John L. Jones 33 Roar Julsen Trine Karlsen Bjørn Kindem Jahn Kiønig Øivind Kvammen Jarle Leknes-Kilmork Bjørg Lier Morten Ljosland Jan Henrik Lund Oddgeir Halvdan Lydersen Birthe Marie Løveid Heidi E. Oskarsen Tor Prøitz Rolf Rasmussen 34 Arild Klemsdal Sølvi Ruud Hagen Ole Rygvold Hans Fredrik Sandberg Elnar Seljevold Erik Skogstrøm Terje Solberg Sverre Steen Lars Nordbø Harald Stenseth Per Stenseth Tom Svendsen Britt Sørensen Erik Reintz Gunnar Sørensen Ragnar Vermedal Lise Kari Viksmo Lars Westlie 35 Hans Otto Sandberg www.pwc.no Tlf: 02316 • Revisjon • Rådgivning • Skatt & avgift Ak-Holding AS Glemmengata 55, 1608 Fredrikstad E-post: [email protected] Mobil: 900 50 640
© Copyright 2024