Fredrikstad Rotary Klubb

Fredrikstad Rotary Klubb
80 år
7. mars 1932 - 7. mars 2012.
Gode Jubilant!
I anledning Fredrikstad Rotary Klubbs 80-års jubileum skal det utgis
et jubileums- skrift, slik det er gjort både ved 50- og 60-års jubileet.
Jeg har tatt med stoff fra disse beretningene, annet materiale fra
arkiv og bidragsytere, slik at dette skal bli en omtale av klubbliv og
aktiviteter frem til 2012. Jeg takker for god hjelp. Feil og mangler er
helt og fullt mitt ansvar.
Elnar Seljevold
Forsiden: Monumentet «Værstekællen» sett mot Fredrikstad
sentrum ved avdukingen. (Foto: Kolbjørn Eggen)
Grafisk design: Eggen Press AS
Jeg vil på vegne av distriktet få overbringe de hjerteligste gratulasjoner med de første 80 år!
80 år er en anselig alder i alle hensender, og i Rotary
sammenheng må en i hvert fall kunne regnes blant
veteranene. Og det kan vi trygt si om Fredrikstad, da
klubben er den desidert eldste i distriktet, to år eldre
enn neste mann på listen og knapt 10 år yngre enn
den eldste klubben i landet.
Det er da hyggelig å kunne konstatere at klubben til
tross for sin høye alder er en levende og livskraftig klubb som utviser
stor aktivitet og engasjement både hjemme og ute. Samfunnet har
gjennomgått voldsomme endringer på de årene klubben har bestått.
At Fredrikstad er den klubben i distriktet som har flest medlemmer
i dag, er en bekreftelse på at dere har mestret den kontinuerlige
tilpasningsprossesen som må finne sted for at klubben fortsatt
fremstår som et aktuelt og attraktivt forum for seriøse, ambisiøse og
samfunnsengasjerte yrkesutøvere .
Utviklingen har over lang tid ført til en stadig større oppdeling og
spesialisering, der vi tilegner oss stadig mer viten innenfor mindre
og smalere nisjer. For å forstå sammenhenger og konsekvenser er det
likevel nødvendig med et visst minimum av kjennskap til områder
en selv ikke jobber innenfor til daglig. Derfor er det at Rotary er mer
aktuell for yrkesutøvere enn noen gang før, da det ikke finnes andre
fora som representerer et så stort mangfold. Derfor vil Rotary være
med å spille en viktig rolle for mange toneangivende yrkesutøvere i
fremtiden på lik linje med den betydning vår organisasjon har hatt i vår
yrkesutøvelse og samfunnsutvikling i alle de årene Rotary har eksistert.
Fredrikstad Rotaryklubb er et fremragende eksempel på dette,
derfor er det med stor glede og optimisme at jeg sender de hjerteligste gratulasjoner til distriktets mest ærverdige, men dog så
livskraftige klubb i visshet om en lysende fremtid.
Med vennlig rotaryhilsen
Steinar Wøllo
DG 2260 2011-2012
3
Hilsen fra presidenten
Rotary har vært i min bevissthet siden femårsdagen
min. Det var ikke noe hyggelig møte, men derimot
en femårings første, sterke opplevelse av svik; farfar
droppet bursdagen min fordi han skulle på møte i
Gamlebyen rotary klubb. Det ble ikke bedre da jeg
etter hvert registrerte at min morfar også var rotarianer
– i Fredrikstad rotary klubb. Nå er klubben omtrent
dobbelt så gammel som den gang, og jeg for lengst
forstått at Rotary representerer noe annet enn mitt første
inntrykk. Som en slags skjebnens ironi er jeg attpåtil blitt vist den
tilliten å være klubbpresident under klubbens 80-års jubileum.
Rotary og tilsvarende organisasjon sliter med rekruttering.
Samfunnet og arbeidslivet har endret seg slik at rekruttering ikke er
noe som skjer av seg selv. I Fredrikstad rotary klubb har vi i inneværende år søkt litt tilbake til det som skiller Rotary fra andre, uegennyttige organisasjoner; utgangspunktet i aktiv yrkesutøvelse. I tillegg
til rekrutteringsinnsatsen fra enkeltmedlemmer og rekrutteringskomitéen velger jeg å tro at et forsterket yrkesfokus er en av grunnene
til at flere har funnet mening i å være rotarianere i vår klubb.
Fredrikstad rotary klubb har charterdato dagen før den internasjonale kvinnedagen. Der er for meg fullstendig utenkelig å
avgrense Rotary som møteplass og brobygger bare for en engere,
mannlig krets. Kvinner skal være en like selvsagt del av Rotary som
de er i arbeidslivet. Fredrikstad rotary klubb kan glede seg over en
relativt høy kvinneandel både blant yrkesaktive og alderspensjonerte medlemmer, og at vi rekrutterer en god kjønnsbalanse. Vår
utfordring er å tilføre klubben bedre kjennskap til innvandrermiljøene i byen vår, og dermed utvikle medlemsmassen slik at den har
i seg nye befolkningsgrupper. Som en internasjonal organisasjon
med mange og omfattende utvekslingsprogram burde dette ligge
nærmere oss enn det gjør.
Fredrikstad rotary klubb skal fortsatt være en troverdig aktør
og tilrettelegger i noen av de store utfordringene som vi står
ovenfor i Fredrikstad i tiden fremover, slik den har vært tidligere.
Forutsetningen for at Rotary generelt og Fredrikstad rotary klubb
spesielt skal holde en slik posisjon er at klubben og organisasjonen
oppfattes som relevant for medlemmene og at medlemmene er
gode samfunnsborgere. Som rotarianere skal vi ikke bare etterleve
4-spørsmålstesten selv, men vi må stimulere til at forretnings- og
forvaltningsskikk rundt oss bygges på tilsvarende prinsipper som
til syvende og sist uttrykker grunnleggende forutsetninger for gode
mellommenneskelige relasjoner uavhengig av bakgrunn:
Er det sant?
Er det rettferdig overfor alle det angår?
Vil det skape forståelse og bedre vennskap?
Vil det være til beste for alle det angår?
4
5
Espen Nøklebye Evensen
Klubbpresident 2011-2012
Begynnelsen - Chicago i 1905
Rotary ble etablert i Chicago i 1905. Paul P. Harris, advokat, etablerte
den første klubb sammen med tre av sine klienter - kullhandler
Silvester Schiele, bergingeniør Gustavus Loehr og kjøpmann Hiram
Shorey.
Hensikten var å samle representative personer fra forskjellige
yrker slik at man kunne diskutere aktuelle spørsmål i samfunnet,
ikke minst hva som kunne gjøres for å bedre forretningsmoralen i et
samfunn hvor korrupsjon og svindel var meget utbredt.
Disse fire møttes på hverandres kontorer, møtelokalet «roterte»,
derfor ble betegnelsen på den nye organisasjonen: Rotary.
Denne idéen spredte seg raskt. Klubb nr 2 ble stiftet i San Fransisco
i 1908. I 1910 var det stiftet 16 klubber og man besluttet å samle
disse i én organisasjon: «National Association of Rotary Clubs». I
1922 ble navnet endret til:»Rotary International».
Rotarys grunnidé er å utvikle vennskap som grunnlag for
samarbeid. Vi skal stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, ha respekt
for alt nyttig arbeid og bruke vår aktivitet som en mulighet til å
gagne samfunnet.
En rotarianer skal være en seriøs yrkesutøver, «trofast mot de
etiske retningslinjer for mitt yrke, mitt lands lover og de moralske
normer i samfunnet».
Rotarys formål er også å arbeide for internasjonal forståelse,
samhold og fred gjennom et verdensomspennende fellesskap av
personer fra forskjellige yrker, forenet i idealet om å gagne andre.
Rotary har en regel, en spørsmålstest, som gjelder både for hver
enkelt rotarianer og for det som vedtas i klubber, distrikter, Rotary i
Norge (NORFO) og generelt for aktiviteten i hele verden.
Den heter «The four way test» - 4-spørsmålsprøven, om saker vi
sier og gjør:
1. Er det sant?
2. Er det rettferdig overfor alle det angår?
3. Vil det skape forståelse og bedre vennskap?
4. Vil det være til beste for alle det angår?
6
Enhver rotarianer, spesielt tillitsvalgte i klubb, distrikt og landsledelse, skal være klar over dette og opptatt av å kunne svare positivt
på spørsmålene. Er noe vedtatt i strid med denne testen er noe
alvorlig galt i forståelsen av hva Rotary er.
Det er spesielt viktig å understreke at Rotary IKKE er en organisasjon hvor man skal fremme egeninteresser. I yrkes- og samfunnsliv
skal man ikke gi noen fordeler til andre rotarianere i forhold til ikkerotarianere.
Idag finnes Rotary over hele verden. Rotary har ikke vært tillatt i
diktaturstater. Klubbene ble oppløst i Hitler-Tyskland og da østeuropeiske land kom under kommunistisk styre etter krigen ble klubbene
også der oppløst. Michail Gorbatsjov ga Rotary tillatelse til å etablere
seg i Sovjet-Unionen og i 1990 ble Moskva Rotary stiftet.
Fredrikstad 1932
Kristiania Rotaryklubb ble stiftet i 1922. Navnet ble endret til Oslo
Rotary Klubb da byen skiftet navn i 1924. De neste klubbene som
ble stiftet var Stavanger, Bergen, Trondhjem, Skien, Ålesund, Kristiansand og Tønsberg - de to siste i 1931.
Turen var kommet til Fredrikstad. På et orienterende møte 30.
januar 1932 ble det vedtatt å stifte klubben. De som var tilstede på
møtet og ble klubbens første medlemmer var:
• Leif Grøner, banksjef, Fredrikstad og Omegns Bank
• Joh. Chr. Blom, skogeier
• H.R. Brenna, grosserer, manufaktur
• Alfred Grønneberg, urmaker
• Ivar Hvattum, dyrlege
• Sig. Knudsen, direktør, Titan & Co. A/S
• H.J. Aagaard, apoteker
• Hjalmar Fossum, kjøpmann, Fossum & Ingerø
• Leo Müller, direktør, Fredrikstad Blik-og Metallvarefabrik
• Arne Stangebye, direktør, Borgar Margarinfabrikk
• Lars Sterud, disponent, Østlandsk Elektrisk
7
• O.M. Olsen, megler
• Andr. Strand, kjøpmann, Klaus A. Strand Frøforretning
• Sverre Henriksen, rørleggermester, O. Henriksens Sønner A/S
• Anton Olsen, bokhandler
• August Hansen, murmester
• Ingv. Jensen, trelasteksportør
• Birger Due, kjøpmann, farvehandel
• Finn Sørensen, kjøpmann, Hartvig Sørensen
A/S, arbeidsklær og herreekvipering
• James Borchsenius, rektor, Den høiere skole
• Th. Hundsal, politimester
• Finn Schübeler-Christiansen, disponent,
Fredrikstad Glassmagasin
• Rich Brüde, disponent, Seiersborg Textilfabrikk A/S
• Hartvig A. Andersen, ingeniør, Glommens Mek. Verksted
• Birger Bugge, bryggerimester, Fredrikstad Bryggeri
• Hans T. Johannessen, steneksportør
• Gullik Lindsholm, skolebestyrer, folkeskolen
• Joh. Mostad, farverimester
- i alt 28 medlemmer.
Det første styre besto av: Leif Grøner, formann - betegnelsen
president ble innført i 1937 - Sigurd Knudsen, sekretær. Styremedlemmer: Brenna, Blom, Grønneberg og Borchsenius.
Klubben ble tvangsoppløst av nazi-myndighetene i 1940. På siste
møte 25. september var det tale av charterpresident Leif Grøner og
møtet ble avsluttet med å synge «Ja.vi elsker».
Arkivet ble tatt vare på og 5. september 1945 var klubben i
virksomhet igjen.
Medlemstallet økte etter krigen. Fra 28 i 1932 var det over 40 i
begynnelsen av 50-årene. Senere fortsatte det å øke. På 1980-tallet
hadde vi nærmere 80 medlemmer, dette tallet holdt seg til år 2000.
77 er registrert i 2001.
Etter årtusenskiftet er medlemstallet gått noe ned, vi har nå 61
medlemmer og 2 reflektanter.
8
9
Dette faller sammen med utviklingen på landsbasis. Rotary
har økning frem til 2001 med 13962 medlemmer i Norge. Så går
medlemstallet ned, i 2009 er registrert 12803 - altså ett tusen færre.
NORFO har i 2005 utarbeidet en plan for Rotarys målsetting i
Norge mot 2010. Her er det bl.a. anført at det «pr 1.7.2010 skal
være 15.ooo rotarymedlemmer i Norge».
Denne planen er tydeligvis ikke på noen måte fulgt opp av
NORFO. Her er det mye å gjøre.
Våre barn
Fredrikstad Rotary Klubb har vært aktiv i arbeidet med å etablere nye
klubber. Allerede i 1934 var klubben fadder for Halden. Halden var
fadder for Sarpsborg, slik at vi er en slags bestefadder for nabobyen
i nord.
Etter krigen var vi aktive med å få stiftet Moss Rotary, dette skjedde
i 1946. Gamlebyen ble etablert i 1959, Onsøy i 1968, Kråkerøy i
1977 og Fredrikstad/Glemmen i 1990.
I tillegg til disse klubbene finner vi Råde, Rolvsøy, Borge og
Hvaler i vårt område.
Klubbens aktivitet i distriktssammenheng
Klubben har helt fra begynnelsen av vært meget aktiv i forhold til
distrikt og andre klubber i landet.
Allerede i 1935 ble distriktskonferanse avviklet. Den fant sted
på Hankø. Før konferansen ble det holdt forberedende møte på
Phønix, deretter var det omvisning i Gamlebyen med kommandanten, oberst Jens Meinich, som cicerone. Dette falt sammen med
250 års dagen for Kongsten fort.
Situasjonen ute i Europa ble også nevnt i Alfred Grønnebergs tale.
Han konstaterte at man møttes i en tid da verden skalv av mistro og
hat, men han håpet at de ideer som Rotary sto for, ville vinne frem.
Jens Bugge-Olsen var vår første guvernør. Hans rotary-år var
1959-60. Distrikts-konferansen var den gang på Hamar. Jens BuggeOlsen var meget opptatt av Rotarys internasjonale arbeid, han var
også counsellor for Island og representerte RI-presidenten på konferanser i Norden.
Klubbens første guvernør Jens Bugge Olsen til venstre og
Egil Blakstad til høyre
10
11
Daværende Kronprins Harald ble på sin 40-års dag i 1977 utnevnt til Paul Harris Fellow.
Utnevnelsen foregikk på slottet, og på bildet ses daværende guvenør Greger Eriksen og
Maridalens charterpresident Yngvar Holm som opptrådte på vegne av distriktet og
Rotarystiftelsen.
Peter Barfod, Guvenør i 1986-82.
Knut Greger Eriksen ble valgt til guvernør for 1976-77. Han var sterkt
opptatt av at aktiviteter som var blitt liggende nede skulle komme igang
igjen. Fra sin guvernør-tid nevner han selv gleden over arrangementet
for handicap-ungdommer på Harald-vangen, 165 000 kroner til Rotary
Foundation, en vellykket distriktskonferanse i Fredrikstad og fornøyde
japanere i Group Study Exchange.
Peter Barfod er klubbens tredje guvernør. Han innehadde vervet i
1986/87. Det året startet Rotarys Polio Plus-kampanje med innsamling
av midler for å kunne utrydde polio. Vår klubb fikk laget et eget hefte
med bilder fra distriktet, dette ble solgt og vi var en god bidragsyter.
Vårt distrikt ble det beste i landet med høyest bidrag pr medlem.
Distriktskonferansen ble nok en gang holdt i Fredrikstad. Erling
Johansen og hans sønn Øystein holdt foredrag om Nedre Glommaregionen. Jan Elgheim, Gamlebyen RK, orienterte om Polio Plus og
Øystein Johansen holdt foredrag om «Rotary, jobben og familien».
Distriktskonferansen ble avsluttet med at Grafikkbiennalen ble
åpnet for konferansens deltakere.
Elnar Seljevold er den fjerde og foreløpig siste av klubbens guvernører. Han hadde vervet i 1996-97. Distriktskonferansen fant sted
i Blå Grotte med stor deltakelse fra klubbene. Det ble lagt vekt på
å få startet flere klubber. Allerede samme år ble det stiftet en norsksvensk klubb på Svinesund. Den var i virksomhet noen år, men
etterhvert viste det seg at Svinesund i seg selv ikke var noe naturlig
møtested for folk fra norsk og svensk side av grensen. Klubben ble
lagt ned etter noen år og rotarianerne sluttet seg til klubber i Halden
og Strømstad.
12
13
En aktiv klubb i rotary-sammenheng
Klubben har alltid vært aktivt med i rotary-prosjekter, alene eller
sammen med andre klubber. I 1994/95 var flere av klubbens
medlemmer engasjert i prosjektet Rotary Øst, et engasjement for å
få etablert rotaryklubber i Polen.
Klubben har vært år bevilget 1000 USD til Rotary Foundation.
Leir for handicappede på Haraldvangen i Hurdal arrangeres hvert
annet år. Klubbene i Fredrikstad har kjøpt inn mineralvann til deltakerne og fraktet dette til Hurdal.
I 1997 ble det samlet inn penger for å kjøpe hest til Hjørgunn
Gård. Gården er en gave fra Hjørdis og Gunnar Nilsen og er et
samlingspunkt for handikappet ungdom.
Elnar Seljevold overtar som Guvernør i 1996 etter Per Chr. Aune.
En ny klubb på Gardermoen er fortsatt i virksomhet, mens Nitelva
RK er gått sammen med Nittedal.
Hovedtaler på distriktskonferansen var forsker Arne Olav
Brundtland som holdt foredrag om «Internasjonale perspektiver og
utfordringer for Rotary». Han pekte bl.a. på at Rotary nå kunne
etablere nye klubber i det tidligere kommunistiske Øst-Europa.
Elnar Seljevold var rådgiver for etablering av Rotary-klubber i
Leningrad og Murmansk. Han ble valgt til leder av Norsk Rotaryråd
- senere NORFO - og var med der fra 1997 til 2000. Fra 2001 til
2004 var han redaktør av Håndbok og Matrikkel.
Fredrikstad Rotary Klubb har mange meget gode guvernør-kandidater. Det er på tide med en ny guvernør fra vår klubb. Styret bør
aktivt arbeide for det.
14
Gunnar Helgesen,
president 1996-97,
prøver hesten
som Rotary ga
til Hjørgunn gård.
15
Kontakt med andre klubber
Kvinner i Rotary - også i Fredrikstad Rotary Klubb
I 1988 ble det etablert kontakt med Torquay Rotary Club i England.
Rotarianere derfra med ektefeller kom på besøk til oss. De fikk et
interessant program i Fredrikstad og Oslo og var meget godt fornøyd
med oppholdet.
Senere har medlemmer fra vår klubb med ektefeller besøkt
Torquay.
Kontakten er fortsatt aktiv, de kommer til oss, vi reiser til dem.
Det har også vært en viss kontakt med Strømstad Rotaryklubb.
Denne kontakten har vært mer sporadisk de senere år.
Tirsdag ettermiddag samles vi i den tidligere katolske kirke som nå
eies av Fredrikstad Sjømannsforening. Det er et populært møtelokale
som også brukes av bl.a. Kråkerøy Rotaryklubb, Lions og andre.
Vi flyttet dit i 1990. Før den tid var vi i Fredrikstad Handelsstands
lokaler. Lokalene var gode nok, men vi ble stadig flyttet rundt i
huset fordi andre arrangementer falt sammen med våre møter. Det
hendte også at vi ikke kunne bruke huset flere uker.
Vi møttes bl.a. i Metodistkirken. En gang fikk vi låne bystyresalen. President Ole Rygvold kunne lede møte som «ordfører i
Fredrikstad» for noen timer.
Skifte av møtelokale fra det mer formelle i Handelsstandens hus
til rundtømmer og skutebilder hos Sjømannsforeningen førte til at
flere medlemmer sløyfet dressjakke og slips og heller møter opp i
ulljakker og -gensere. Vi koker vår egen kaffe og serverer kjeks og
småkaker som vi selv har kjøpt.
For 20 år siden hadde vi julemøte i Sparebankens festlokaler i
Gamlebyen. Presidentskifte skjedde vanligvis i bryggeriets gjærhus,
en sjelden gang i Grundmurede i Gamlebyen.
Nå arrangerer vi alt i vårt faste lokale. Hit kommer også guvernører og andre gjester.
Vårt møtelokale er inspirerende, det vekker oppsikt hos gjester.
I 1990 kom de første kvinner med i Rotary. Det skjedde i USA. Det
er ikke særlig flatterende for Rotary at toppledelsen var imot, men
at amerikansk rett avgjorde at det ville være lovstridig i USA ikke å
ha med kvinner i klubbene.
Det skal så sies at når vedtaket først var fattet kom kvinnene med
i full fart. Allerede da jeg (ES) var på guvernør-skole i USA i 1996
var flere kvinner blitt guvernører.
Spørsmålet om kvinner i klubbene ble - naturlig nok - avgjort av
hver enkelt klubb.
Hos oss var det en viss diskusjon. Noen var redde for at møtene
og etterhvert klubben ville bli helt forandret og ikke så interessant
som før. En prøvevotering i 1989 viste 34 stemmer FOR kvinner
som medlemmer mens bare 13 var imot.
Spørsmålet om kvinner i klubben ble et spørsmål om å få kontakt
med kvinner som kunne være interesserte i å bli medlem.
Her var byens yngste klubb, Fredrikstad/Glemmen, veiviser.
Klubben ble chartret 6. februar 1990 og allerede 17. desember
samme år ble fire kvinner tatt opp som medlemmer.
Dette gjorde at også de andre klubbene i byen aktivt arbeidet for
å få kvinner som medlemmer. Likevel tok det fire år før de første to
kvinner ble medlemmer hos oss.
Den første var Anne Ording Haug. Hun var meget aktiv i mange år,
men måtte så slutte på grunn av nytt arbeid med mye reising. Ann-Karin
Buskoven var den andre som ble tatt opp samme år. Hun har vært
med hele tiden etterpå og var klubbens president i 2001-2002.
Idag er det en selvfølge at klubben har medlemmer av begge
kjønn. Det har vært en berikelse og gjort klubben bedre på alle
områder.
PS til DG Steinar Wøllo: Fortsatt er det klubber også i vårt distrikt
som IKKE har kvinner som medlemmer. Det er en skam. I mitt guvernørår 1996/97 tok jeg dette opp i alle klubber. Jeg vet at guvernører
etter meg har fulgt opp. Nå må det snart være slutt på bakstreverske
holdninger i noen klubber. Jeg håper du og din etterfølger vil arbeide
aktivt for at alle klubber skal ha medlemmer av begge kjønn.
16
17
Klubblivet - fra uke til uke
Ungdomsarbeid - aktiv hele tiden
Klubben har alltid vært meget aktiv og utadvendt. Allerede fra de
første år kan vi lese om interesse for ungdomsarbeid. Dette ble mer
konkret i årene etter krigen. I 1946 ble det opprettet et fond for å yte
økonomisk hjelp til utdannelse for gutter fra Fredrikstad Guttehjem.
I 1951 ble det arrangert ungdomsleir på Elingård. Her deltok 20
gutter fra 8 land. Deltakerne var innom de andre byene i Østfold og
hadde en langtur til Haukeliseter, Kongsberg og Oslo.
I 1956 ble det nok en gang arrangert ungdomsleir. Nå var også
jentene med.
I slutten av 50-årene ble det arrangert ungdomsutveksling med
Fredrikstads vennskapsby Aalborg.
I 1960- og 70-årene var det mange ungdomsutvekslinger. Unge
mennesker fra mange land kom til oss, og våre ungdommer reiste ut.
Denne tradisjonen har fortsatt. Fra 1970-tallet har vi også vært
aktive i GSE (Group Study Exchange) med en lang rekke arrangementer.
Klubben har også vært aktivt med i RYLA - lederskapsseminar for
ungdom. Medlemmer fra vår klubb har i flere år vært med i arrangementet og vi har sendt ungdommer som deltakere.
Aktiviteter for handikappede og eldre
Allerede i 1965 ble det arrangert båttur til Strømstad for handikappede. Dette ble etterhvert en årviss tradisjon og varte helt til
2001. Da kom det nye skip og nye eiere og vi måtte slutte med
disse turene.
I mange år holdt vi arrangementer for pasienter på Glemmen
alders- og sykehjem på Leie. Senere samlet vi pensjonister i vårt
eget klubblokale og hadde arrangementet der.
18
Rotary i samfunnslivet - kommunestrukturen
i Nedre Glomma
Rundt 1980 ble spørsmålet om små eller store kommuner diskutert
over hele landet.
Spesielt ble det pekt på at en lang rekke byer ikke hadde tilstrekkelig
areal til boligbygging og andre formål. Byene besto av et lite tettsted
som sentrum, mens mange som arbeidet i sentrum bodde i nabokommunene og følgelig betalte skatt til den kommune de bodde i.
Denne urimeligheten ble tatt opp på landsplan og regjeringen
oppnevnte en komité, ledet av fylkesmann i Troms, Martin Buvik.
Buvik-utvalget skulle se på «de inneklemte byers situasjon». Blant
disse byene var Sarpsborg, Hamar, Larvik, Arendal og Hammerfest.
Fredrikstad var IKKE med og skulle følgelig ikke vurderes.
Men diskusjonen gikk høyt også i Fredrikstad-området. Fredrikstad
ville gjerne ha sammenslutning med Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og
Borge, eventuelt også Hvaler.
Alle de andre kommunene var sterkt imot, forståelig nok ettersom
de hadde alle fordelene og Fredrikstad skaffet arbeidsplassene. Det
ble snakket mye om inter-kommunalt samarbeid. Det vil i praksis si
«et kompromiss mellom nesten noe og absolutt ingenting» - slik det
er beskrevet i Nils Kjærs bok : Det lykkelige valg.
I Rotary var det også interesse for saken. Rotarianere er interesserte i utviklingen i lokalsamfunnet.
Dette var et spørsmål som ingen av de politiske partier kunne
røre. Et parti som gikk inn for kommunesammenslutning ville bare
få stemmer i Fredrikstad by og bli boikottet i omegnskommunene.
Ettersom byen hadde ca 28.ooo innbyggere og omegnskommunene
langt flere, ble spørsmålet ikke tatt opp.
Noen rotarianere mente at klubbene i området kunne arrangere et
møte om saken og la de forskjellige standounkt komme frem. Det ble
enighet om det og en komité med folk fra alle klubbene begynte å
arbeide. Fra vår klubb deltok Elnar Seljevold som leder og Lars Nordbø.
De andre medlemmene var Bernhard Matheson, Gamlebyen, Gunnar
Andreassen og Knut Gjermundsen fra Kråkerøy, Sverre Authen fra
Onsøy og Louis Johansen og Dag Løvdal fra Rolvsøy.
19
Lørdag 14. februar 1987 ble det holdt et stort møte i Hotel
City. Salen var fullsatt med interesserte. Kommunalminister Leif
Haraldseth, Arbeiderpartiet, og hans forgjenger i den nylig avgåtte
Høyre-regjering, Arne Rettedal, holdt innledningsforedragene.
Deretter var det innlegg av alle ordførerne: Roald Halvorsen,
Borge, Rolf Gjermundsen, Fredrikstad, Thorleif Kristiansen, Hvaler,
Erik Nilsen, Kråkerøy, Arne Nilsen, Onsøy og Arne Øren, Rolvsøy.
Synspunktene var kjente fra før, men det var første gang at alle
hadde kommet til ordet samtidig. Det ble det satte pris på og Rotary
ble takket for møtet.
Andre ressurspersoner som hadde innlegg var: Direktør på DENOFA,
Eddie Sjøborg, om næringsutvikling og nyetableringer, formann i
Fredrikstad Faglige Samorganisasjon, Alfred Skaiaa, om fagbevegelsens syn på nyetableringer og nye arbeidsplasser, kontorsjef Sigvart
Hovland om arealdisponering, miljøvern og landbruk, leder av Institutt
for Journalistikk, Thorbjørn Wale, om undervisning på høyskole- og
universitetsnivå, stortingsrepresentant Georg Apenes om etablering av
kulturelle institusjoner og rådmann i Borge, Karl Reinholdt Halmeid,
om kommunal service og kommunale investeringer.
Praktisk talt alle ressurspersoner var sterke tilhengere av en
storkommune for å få en bedre mulighet for planlegging og næringsvirksomhert.
Det ble arrangert lunsj for deltakerne. Under lunsjen tok Fredrikstads ordfører Rolf Gjermundsen og varaordfører Ragnar Pettersen
kontakt med statsråd Haraldseth og ba om at Fredrikstad ble tatt
med i Buvik-utvalgets arbeid.
Dette ble gjort. Det var den siste avgjørelse som Haraldseth tok
som statsråd. Mandag 16.2. gikk han av og ble leder av LO.
Buvik-utvalget foreslo i 1989 kommunesammenslutning. Hvaler
skulle fortsatt være egen kommune.
Det ble holdt folkeavstemning om kommunesammenslutningen.
Et stort flertall stemte imot storkommune.
Stortinget vedtok i 1991 at den nye Fredrikstad storkommune
skulle etableres fra 1. januar 1994.
Motstanden mot vedtaket var fortsatt stor. Organisasjonen «Nei
til storkommune» ble nest største parti i det nye bystyret. Det ble
vedtatt at man skulle oppnevne fem kommuneutvalg, ett for hver av
de tidligere kommuner, i tillegg til det valgte bystyre.
Dette varte mer eller mindre i ti år, en periode som tidligere
ordfører Ragnar Pettersen har kalt «De ti tapte år».
Det er annen historie, som Rotary ikke er innblandet i.
20
21
Fra storkommune med Leif Haraldseth til Europa
med Thorvald Stoltenberg
Fra slutten av 1980-årene gikk debatten for fullt om norsk
medlemsskap i det som den gang het EF. Folkeavstemningen i 1972
førte som kjent til at 53 % stemte NEI, 47 % stemte JA. I Fredrikstadområdet var det JA-flertall.
Da klubben skulle markere sitt 60-års jubileum i mars 1992
ønsket man nok en gang å vise interesse for aktuelle politiske
spørsmål. Det ble bestemt at man skulle søke å få utenriksminister
Thorvald Stoltenberg som taler på et åpent møte.
Han ble kontaktet og var villig til å komme. 17. mars 1992 reiste
han fra Finnmark til Fredrikstad og holdt sitt foredrag for en fullsatt
sal på Hotel City.
Han var sterkt opptatt av situasjonen i Europa og Norges forhold
til Europa. «Europa er i kraftig omveltning, og dette blir vi nødt til
å forholde oss til. Vi vil komme til å stå overfor noe nytt og ukjent,
uansett hvilken holdning vi inntar til EF», sa han bl.a.
Han pekte på at fattigdoms-problematikken, atomvåpnene og
miljø-spørsmålene forlengst hadde blåst taket av den nasjonale
selvråderetten. «Små land har alltid vært bundet opp av internasjonale avtaler, det nye er at også de store landene i Europa nå blir
bundet opp i dette», sa utenriksministeren.
Han fryktet utviklingen i Tyskland der 60% av tyskerne mente at
integrasjonen i EF ikke fremmer tyske interesser. Trår Tyskland ut av
EF er vi tilbake til situasjonen i 30-årene, sa han.
Sett med 2012-øyne er Tysklands situasjon fortsatt aktuell, sågar
mer viktig enn i 1992.
Som vi husker sa folk i Norge nei til norsk medlemsskap også
i 1994. Denne gang stemte 52% NEI, 48 % JA. Idag er norsk
medlemsskap et ikke-spørsmål. EU må først ordne opp med sine
problemer før det kan bli aktuelt med norsk medlemsskap.
Fredrikstad RK - 60 år - markerer 60-års jubileum med
intercity-møte hvor utenriksminister Thorvald Stoltenberg var
midtpunktet - her flankert av møtelederen Elnar Seljevold t. v.
og presidenten Roald Opsahl. Foto Helge André Solheim
22
Tilbake til nærmiljøet
- minnesmerke over Gunnar Nilsen
Høsten 2001 holdt tidligere ordfører i Fredrikstad, Ragnar Pettersen,
et meget godt foredrag i klubben om Gunnar Nilsen. Han er den
mest kjente Fredrikstad-mann i hele Norge. I løpet av sin levetid
- 1913-1984 - etablerte han landets største mathus og industribedriften Stabburet. Han satte igang virksomhet også andre steder enn
i Fredrikstad og var meget aktiv på mange felt. For sin innsats ble
han i 1972 utnevnt til Ridder 1. klasse av St.Olavs orden.
Han var ivrig avholdsmann og i hans og hans kone Hjørdis´
levetid ble det ikke solgt øl i Stabburet matsenter.
Etter foredraget ble det stilt spørsmål om hvorfor det ikke var reist
noe minnesmerke over han. Dette førte til et initiativ fra klubbmedlemmers side for å få gjort det.
Klubbmøte i 1982. Gunnar Nilsen bakerst med briller var en sjelden gjest.
23
Bjørn Kindem ble oppnevnt som leder av «Gunnar Nilsenkomiteen» som forøvrig besto av Erik Skogstrøm, Elnar Seljevold,
Gunnar Helgesen, Kjell Bertheau, Erik Reintz med Ragnar Pettersen
som assosiert medlem.
Så begynte arbeidet, som varte i nesten to år. 30. august 2003 ble
monumentet avduket. Det er en plakett med inskripsjon og står på
veggen ved Torvbyen, mot taxi-holdeplassen.
Før avdukingen fortalte Ragnar Pettersen om mennesket Gunnar
Nilsen. Trara/Trosvik skolekorps spilte og Stabbur-koret sang.
Selve avdukingen ble foretatt av Gunnar Nilsens døtre, Bjørg
Wiese og Marit Durban.
Plaketten er utført av billedkunstneren Birthe Marie Løveid,
medlem i klubben.
Utgiftene ble dekket med bidrag fra Orkla og DNB.
Samtidig ble det tatt kontakt med kommunen om å få Torbjørns
gate omdøpt til Gunnar Nilsens gate. Bakgrunnen for dette forslaget
var at Gunnar Nilsen hadde sin virksomhet i dette området.
Fredrikstad kommune hadde ingen innvendinger og gaten ble
omdøpt.
Tall Ships Races
Dette er et arrangement hvor seilskuter fra hele verden konkurrerer noen dager og seiler fra havn i Europa til Norge. I 2005 ble
regattaen avsluttet i Fredrikstad.
Her kan unge mennesker med interesse for sjømannskap på
seilskuter søke å få være med.
Klubben sponset lokale deltakere med 21.ooo kr i 2005. Senere har
Arild Klemsdal fulgt opp dette arbeidet bl.a. på Rotarys Convention
i København/Malmø. Lokale deltakere har vært med flere ganger.
24
Glassmaleriene i Domkirken
har en særdeles vakker bakgrunnsbelysning. Vår meget aktive
medlem Kjell Bertheau var en ivrig talsmann for dette i klubben.
Klubben har bekostet bakgrunnsbelysningen.
Glassengler - eller lønn som fortjent
I Fredrikstad sentrum oppholder det seg til enhver tid en gruppe
mennesker som bærer synlige tegn på langvarig rusavhengighet.
Mange er uten regelmessige aktiviteter på dagtid - med unntak
av de rutinene som følger med bruken av stoff. For mange er det
sosiale nettverket redusert til kontakter for kjøp og salg.
Med utgangspunkt i kontakt og tillit har Kirkens Bymisjon startet
prosjekter der rusavhengige utfører betalte arbeidsoppgaver i
nærmiljøet, i samarbeid med næringsdrivende i området.
Prosjektenes mål er å øke de rusavhengiges selvrespekt og opplevelse av mestring gjennom arbeid. Det er også et ønske om å vise
at mennesker med rusproblemer har ressurser og kan være positive
bidragsytere i samfunnet. Rusproblem er noe man har - ikke noe
man er.
Et av tiltakene er produksjon av GLASSENGLER.
Dette er et tilbud til kvinner. De lager vakre, små engler av knust
glass. Englene selges pent innpakket i små gaveesker. Inntekten gir
lønn til kvinnene.
Kirkens Bymisjon har etablert et verksted, kjøpt inn utstyr og gitt
kvinnene arbeid under kyndig, frivillig ledelse.
Vår klubb har gjennom loddsalg i klubben bidratt til innkjøp av
herdemaskin, verktøy m.m. til bruk i produksjonen.
Dette har vært et verdifullt bidrag, spesielt i oppstarten av
prosjektet i 2009 og samfunnskomiteen i klubben har hatt ansvaret
for loddsalget.
25
Monument over skipsbyggerne i Fredrikstad VÆRSTEKÆLL´N
Dette er det største prosjekt som Fredrikstad Rotary Klubb har
gjennomført. Fredrikstad har vært en av landets største skipsbyggingsbyer. Det begynte rundt 1870 og frem til 1988 ble det bygget
over 500 skip i byen. Skipsverftene var i mange år byens største
arbeidsplass. Mange tusen fredrikstad-innbyggere arbeidet der,
mange i hele sitt voksne liv. Ofte fulgte sønn etter far, flere generasjoner hadde arbeidsplass der.
Skipsbyggingen ga ikke bare arbeidsplass til mange, den førte
også til at andre firmaer fikk store leveranser til skipsverftene.
Kommune og stat fikk skatteinntekter, bare i perioden fra 1976 til
1981 ble det betalt 700 millioner kroner i skatt, moms m.v.
Bjørn Kindem, pensjonert overingeniør og sjef for tegnekontoret,
arbeidet i FMV fra 1961 til skipsbyggingen stoppet i 1988. Han
Glommastien
Formålet med Glommasti-prosjektet er å bidra til vedlikehold og
videreutvikling av Glommastien med sikte på økt bruk for alle
mulige brukere. Videre skal prosjektet synliggjøre Rotary og øke
kjennskapet til Rotary.
Prosjektet startet lørdag 28.november 2009. Glommastien
forfaller og det er et stort behov for å rydde, drenere, klippe busker
og trær, sette opp flere skilt og mye annet.
Rotarianerne bidrar med arbeid, vi bruker også maskiner som
klubbmedlemmene eier. Vi har kontakt med kommunen og der er
de meget positive til vårt engasjement.
Målsettingen er å holde 2 - 3 dugnader i løpet av året.
Samtidig som vi bidrar til å gi stien et skikkelig løft, blir vi også
bedre kjent med hverandre.
Prosjektet videreføres i 2012 og det er planlagt dugnader lørdag
2. juni og lørdag 13. oktober.
Monumentet «Værstekællen» sett mot Fredrikstad sentrum. (Foto: Kolbjørn Eggen)
26
27
Fra avdukingen
foreslo på et møte i klubben i 2005 at vi burde ta et initiativ for å få
reist et monument over skipsbyggerne.
Idéen fikk full tilslutning av klubbens medlemmer. I november
2005 ble arbeids-gruppen oppnevnt. Sammen med Bjørn besto den
i begynnelsen av John L. Jones, Birthe Marie Løveid, Elnar Seljevold,
Erik Skogstrøm og tre som er gått bort senere:
August Wilhelmsen, Ragnar Pettersen og Kjell Bertheau.
Det var begynnelsen på et arbeid som det skulle ta fire år å
fullføre. I løpet av disse fire år var en lang rekke medlemmer med,
både i arbeidsgruppen og som deltakere i aktiviteter underveis.
John L. Jones overtok i 2006 ledelsen av komitéen.
Det var enighet om at man måtte få med representanter for
tidligere verftsarbeidere.
Odd Ragnar Kristiansen, tidligere fagforeningsleder, var meget
aktiv i arbeidet hele tiden. Også Gunnar Kristiansen og Ragnar C.
Kristiansen deltok. Tillitsvalgt i Fellesforbundet, Jardar Hendricksen
kom også med i arbeidet.
Christina Fredriksen, enke etter Petter Fredriksen som for mange
år siden hadde luftet ideen om et monument, var med i arbeidet
og var en viktig og betydelig ressursperson hele tiden. Hun bidro
økonomisk, var «gudmor» ved avdukingen og arrangerte et meget
hyggelig samvær i den anledning.
Finansiering måtte ordnes. Bjørn hadde god kontakt med rederier
som hadde fått bygget sine skip ved FMV og hatt mangeårig kontakt
med Fredrikstad-verftene.
Banker ble også kontaktet, likeså LO. Det ble laget gavebrev som
ble solgt til interesserte.
Hvordan skulle monumentet se ut og hvor skulle det plasseres?
Plasseringen burde være på Kråkerøy, ikke langt fra FMV-området.
Utseende: det skal minne om monteringshallen. Det skal se ut
som en triumfbue av stål og glass. Det skal være lys innvendig, man
skal få en følelse av å følge med i arbeidet, figurer i metall skal vise
arbeidsprosessen.
Birthe Marie Løveid fikk et nytt oppdrag av klubben. Hennes
forslag ble grundig vurdert, ikke bare av arbeidsgruppen, men av
flere spesialister. Vi ble snart begeistret for utkastet og gledet oss
over å se det når det var ferdig.
Så begynte en lang prosess. Komiteen avholdt 26 møter. Det var
langt over hundre kontaktmøter med fagfolk som deltok i arbeidet
og antall e-poster mellom de mest aktive var mange hundre.
Etterhvert begynte det hele å komme på plass.
28
29
Noen av den første arbeidsgruppen for «Værstekæll»-monumentet. Fra venstre
Elnar Seljevold, Jardar Hendricksen, Birthe Marie Løveid, August Wilhelmsen og
Bjørn Kindem. (Foto: Trond Thorvaldsen)
Monumentet - «Triumfbuen» - er 7,2 meter høyt og 8,7 meter
bredt. Åpningen i midten er 1,9 meter nede på bakken.
Finansieringen ble ordnet. Belships ASA, som har fått bygget flere
skip ved FMV, bidro med 1 million kroner. 500.ooo kroner kom
fra Sparebank-stiftelsen. Christina Fredriksen bidro med 200.ooo
kr. Det ble solgt andelsbrev for 20.ooo kroner, Fellesforbundet ga
25.ooo kr, Fredrikstad Kommune bevilget 10.000. LO lokalt v/Odd
Ragnar Kristiansen bidro med 5.000 kr, det samme gjorde International Farvefabrik.
De totale kostnader kom opp i nærmere 2 millioner kroner. Det
er satt av penger til vedlikehold.
Prosjektet er muliggjort ved generøse bidrag fra Belships
ASA, Familien Tidemand, Sparebankstiftelsen DnB NOR.Øvrige
bidragsytere: Værste AS, Fredrikstad Mek. Verksted AS, Glassmester Bøckmann AS, Skalles Mek Verksted AS, Fellesforbundet,
Fredrikstad, FLT Fredrikstad Kynningsrud, Betong & Tre , Beer Steen
AS, Lars Nord, Elektrosmia Installasjon AS, Thomas Wrede, Solfilm
Frank Holst, Oslo Liftutleie, SG Arkitekter, Christina Fredriksen,
LO Fredrikstad, Eggen Press AS, Jones Arkitekter, foruten en rekke
private bidragsytere og et stort antall personer som har bidratt med
frivillig arbeid.
Avdukingen skjedde lørdag 9. desember 2009. Mange interesserte var møtt opp.
John L. Jones orienterte om arbeidet. Ordfører Eva Kristin
Andersen hilste fra kommunen.
Christina Fredriksen avduket monumentet sammen med Odd
Ragnar Kristiansen og Bjørn Kindem.
Mannskoret Skiold og Musikkforeningen Viken deltok. Etter
avdukingen var det et hyggelig samvær i Fredriksborgs lokaler med
bla. opptreden av lokale artister.
Monumentet er blitt meget populært. Det er Fredrikstads Eiffeltårn og vekker oppsikt også blant tilreisende.
30
Presidenter fra stiftelsen i 1932:
1932-33: Leif Grøner, 1933-34: J. Chr. Blom, 1934-35: Alfred
Grønneberg, 1935-36: Th. Hundsal, 1936-37: Leo Müller, 1937-38:
Otto Halvorsen, 1938-39: Sig. Knudsen, 1939-40: Egil Blakstad,
1940-46: Aug.Hansen, 1946-47: L. Brath, 1947-48: Arne Nordby,
1948-49: Alf Brønlund, 1949-50: Arth. Andersen, 1950-51: Andr.
Sanne, 1951-52: Hans Jacob Nerdrum, 1952-53: Gustav Sørbøe,
1953-54: Sigurd Tvedte, 1954-55: Mikal Frestad, 1955-56: Hans
Helland, 1956-57: Hans Conrad Thoresen, 1957-58: Jens Bugge
Olsen, 1958-59: Anton Basberg, 1959-60: Anders Eldal, 1960-61:
Arne Eriksen, 1961-62: Per Kolstad, 1962-63: Th. Dannevig, Hans
Kolle fra 1.1.63, 1963-64: Henrik Kørner, 1964-65: Helge Helgesen,
1965-66: August Wilhelmsen, 1966-67: Kai Brynhildsen, 1967-68:
Peter Barfod, 1968-69: Trygve Kirsebom, 1969-70: Edvard
Fosdahl, 1970-71: Per Onsrud, 1971-72: Thorleif Lie, 1972-73:
Knut Greger Eriksen, 1973-74: Ketil Brenna Lund, 1974-75: Erik
Reintz, 1975-76: Per Kr. Frølich, 1976-77: Ivar Alnæs, 1977-78:
Ivar Tangen, 1978-79: Ole Johan Elsner Christensen, 1979-80: Roy
Taby, 1980-81: Bjørn Kindem, 1981-82: Jahn Kiønig, 1982-83:
Halvard E. Sæther, 1983-84: Leif Fjellestad, 1984-85: Kjell Bertheau
Johannessen,1985-86: Lars Nordbø, 1986-87: Harald Stenseth,
1987-88: Elnar Seljevold, 1988-89: Johs. Bjørnstad, 1989-90: Ole
Rygvold, 1990-91: Knut Eldal, 1991-92: Roald Opsahl, 1992-93:
Tor Prøitz, 1993-94: Lars Westlie, 1994-95: Gunnar Haagensen,
1995-96: Tore Karlsøen, 1996-97: Gunnar Helgesen, 1997-98: Tom
Svendsen, 1998-99: Trond Brynhildsen, 1999-2000: Sverre Steen,
2000-01: Ivar Knudsen, 2001-02: Ann-Karin Buskoven, 2002-03:
Jan Henrik Lund, 2003-04: Arild Klemsdal, 2004-05: Haakon
Iversen Halvorsrød, 2005-06: Thor Andersen, 2006-07: Elna Kristin
Holbye, 2007-08: Bente Lene Christensen, 2008-09: John L.
Jones, 2009-10: Ragnar Ringstad, 2010-11: Petter Eik-Andresen,
2011-2012: Espen Evensen, 2012-13: Regina Angelika Brovold,
2013-14: Bent-Ole Groos.
31
Klubbens medlemmer ved 80-års jubileer
Truls Petter Ambjørnsen
Bengt Bøyesen
Bente Lene Christensen
Ole Johan Elsner Christensen
Petter Eik - Andresen
Pål Andersen
Thor Andersen
Peter Barfod
Arvid Bertheau Johannessen
Espen Nøklebye Evensen
Christina Fredriksen
Bent-Ole Grooss
Gunnar Haagensen
Aud Billing
Inger Bjarnholt Hughes
Johs Bjørnstad
Thorfinn Erhard Borling
Finn Hartvig Nielsen
Gunnar Helgesen
Elna Kristin Holbye
Haakon Iversen Halvorsrød
Ketil Brenna-Lund
Regina Angelika Brovold
Trond Brynhildsen
Ann-Karin Buskoven
Aage Jamissen
32
Jan Ivar Johansen
John L. Jones
33
Roar Julsen
Trine Karlsen
Bjørn Kindem
Jahn Kiønig
Øivind Kvammen
Jarle Leknes-Kilmork
Bjørg Lier
Morten Ljosland
Jan Henrik Lund
Oddgeir Halvdan Lydersen
Birthe Marie Løveid
Heidi E. Oskarsen
Tor Prøitz
Rolf Rasmussen
34
Arild Klemsdal
Sølvi Ruud Hagen
Ole Rygvold
Hans Fredrik Sandberg
Elnar Seljevold
Erik Skogstrøm
Terje Solberg
Sverre Steen
Lars Nordbø
Harald Stenseth
Per Stenseth
Tom Svendsen
Britt Sørensen
Erik Reintz
Gunnar Sørensen
Ragnar Vermedal
Lise Kari Viksmo
Lars Westlie
35
Hans Otto Sandberg
www.pwc.no
Tlf: 02316
• Revisjon
• Rådgivning
• Skatt & avgift
Ak-Holding AS
Glemmengata 55, 1608 Fredrikstad
E-post: [email protected]
Mobil: 900 50 640