NORSK-SERBISK/BOSNISK/KROATISK
HØYTIDER, HELLIGDAGER
OG TRADISJONER I NORGE
SEVGI ØZALP
MELTEM ùAFAK LUNDSTEN
I SBN 9 7 8 - 8 2 - 3 0 0 - 0 3 6 0 - 2
9 788230 003602
,6%1
FORORD
+¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGLVMRQHUL1RUJHer et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først
og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å
styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner
i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse.
Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette
elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer,
perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette
lærernes arbeid.
+¡\WLGHU KHOOLJGDJHU RJ WUDGLVMRQHU L 1RUJH anbefales
også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke
heftet i voksenopplæringen.
Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de
kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det.
Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i
Àere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør
anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene.
Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om
å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger
og behov.
Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen.
Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om
å legge forholdene til rette for VWLOODVSUHJHWRSSO ULQJ og
OLWHJUDQQKMHOSLWLGH for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag.
Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske ¿loso¿: Å gi alle elever reelle muligheter til å ta
i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og
styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner,
men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av Àere elevgrupper i en og
samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller
klasser VDPWLGLJ.
Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole.
Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av
lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive
kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger
fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i
de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer.
+¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGLVMRQHUL1RUJHble utviklet
med støtte fra Utdanningsdirektoratet.
Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte.
Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig
skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort
tilgjengelig for Àere elevgrupper og lærere. En stor takk
retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse
for opplæringen av språklige minoriteter.
Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av +¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGL
VMRQHUL1RUJH
Kamil Øzerk
Prosjektleder
Høytidsdager
I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires
eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel
for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale.
I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse
høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser.
Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og
tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi
ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager.
RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE
Jul
Juleforberedelsene starter fra fjerde
søndag før juleaften og finner sted
24. desember hvert år. Den fjerde
søndagen før julen heter 1. søndag i
advent.
Praznici
U svim zemljama, kulturama i religijama postoje dani koji se
slave i obiljeåavaju na poseban naþin. To se þini na primjer da
bi se sjetili historijskih dogaÿaja, kao religioznih i nacionalnih.
U Norveãkoj obiljeåavamo niz nacionalnih i religioznih praznika.
Takvi dani potiþu od historijskih dogaÿaja. Dole üemo prvo
spomenuti religiozne praznike i tradicije vezane za njih i Novu
godinu. Zatim üemo razmatrati druge vaåne datume i
nacionalne praznike.
Religiozni praznici u Norveškoj
%oåiü
%oåiüne pripreme poþinju od þetvrte
nedelje prije Badnje veþeri i uvijek je
24. decembra svake godine. ýetvrta
nedelja prije Boåiüa se zove 1.
nedelja u Adventu.
To vrijeme od prve nedelje u Adventu
do Badnjaka zove se vrijeme Adventa. Svake nedelje prije
1
Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles
adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys
som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på
skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her
lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i
kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og
mange familier bruker adventskalender som
nedtelling til juledagen. Adventstiden er en
viktig førjulstid som ofte består av handling,
baking av julekaker og til julerengjøring.
Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og
varer i tre dager. Julen er den mest
tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen
familier har egne juletradisjoner de følger,
men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få
gaver og ”å få besøk av julenissen”. I mange familier leses det
religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i
kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra
familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien
organiserer og planlegger julen sammen. De besøker
Badnjaka pali se jedna advent svijeüa koja obiljeåava þekanje
prije Boåiüa. Išþekivanje se obiljeåava takoÿer i u školama i
vrtiüima gdje se organizuju boåiüne radionice. Ovdje se prave
boåiüni pokloni, boåiüne þestitke i boåiüni ukrasi. Vrijeme
išþekivanja se obiljeåava takoÿer i u crkvama i u kuüama. Lila
je poznata kao boja Adventa i mnoge
familije koriste advent kalendar kao
odbrojavanje do Boåiüa. Vrijeme Adventa je
vaåno predboåiüno vrijeme, i uglavnom se
sastoji od kupovine, pravljenja boåiünih
kolaþa, do boåiünog þišüenja i spremanja.
Boåiü se slavi vezano za Isusovo roÿenje i
traje tri dana. Boåiü je najtradicionalniji
praznik u Norveškoj. Neke familije imaju
svoje tradicije koje prate, ali najuobiþajenije
je dotjerati se, iüi oko boåiünog drveta, davati i dobivati poklone,
i "dobiti posjetu od Deda Mraza" . U mnogim familjama þitaju se
religijske priþe. Mnogi izaberu uþestvovati na Boåiünoj misi u
crkvi. Tradicija hrane za Boåiü je vaåna, i varira od familije do
familije. Mnogi prioritiraju vrijeme sa familijom. Familije
organiziraju i planiraju Boåiü zajedno. Posjeüuju se, prave
2
hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler,
barnhager og gater blir også pyntet til jul.
Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den
feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle
dager varte ”julen” fra 13. desember til
13. januar. Man festet og spiste og feiret
at innhøstingen var ferdig.
Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er
markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers
juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land.
Like før og under julehøytiden ønsker
man ¶JRGMXO¶ til sine venner,
arbeidskollegaer, medarbeidere og
naboer. Mange pleier å sende julekort
med gode ønsker til familie og venner. I
de senere årene er det også vanlig å
sende julehilsener per sms eller e- post.
kolaþe, ukrašavaju boåiüno drvo i kuüu. Prodavnice, škole,
obdaništa i ulice su takoÿer ukrašene za Boåiü.
Iako Boåiü danas oznaþava kršüanski praznik, slavljen je u
Norveškoj takoder prije no sto je
kršüanstvo došlo u zemlju. U stara
vremena "Boåiü" je trajao od 13.
decembra do 13. januara. Banþilo se, jelo
i slavilo kada je unošenje jesenjih plodova
bilo završeno.
U vrijeme Boåiüa su 3-4 dana neradna. Ti
dani su obiljeåeni crvenom bojom u
kalendaru. âkole imaju otprilike
dvosedmiþno boåiüno ferije. Neko izabere
provesti boåiüno ferije u toplijim
zemljama.
Neposredno prije i u toku boåiünih
praznika poåeli se "Sretan Boåiü" prijateljima, radnim
kolegama, suradnicima i komšijama. Mnogi uobiþavaju poslati
boåiünu þestitku sa dobrim åeljama za familiju i prijatelje.
Zadnjih godina je uobiþajeno poslati boåiüne pozdrave putem
SMS-a ili e-poštom.
3
Dagene mellom 3. juledag og
nyttårsaftenen kalles romjulen. I
romjulen holdes skoler stengt, men
offentlige kontorer og butikker er åpne.
Påsken
Påske er en religiøs høytidsdag i Norge.
Den omtales også som helligdag. I den
kristne tradisjonen feires påske for å
minnes at Jesus ble korsfestet og drept,
og sto opp igjen fra de døde. Første
påskedag kan tidligst falle på 22. mars
og senest 25. april. Selve påsken varer i
tre dager. I tillegg til disse tre
påskedagene, regnes palmesøndag,
skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken.
Dani izmeÿu 3. dana Boåiüa i Nove
godine zovu se ”romjulen”. U tom
periodu škole ne rade, ali zvaniþne
ustanove i prodavnice su otvorene.
Uskrs
Uskrs je religiozni praznik u Norveškoj.
Spominje se kao vjerski prazik. U
kršüanskoj tradiciji slavi se Uskrs kao
sjeüanje da je Isus bio razapet i ubijen, i
uskrsnuo ponovo iz mrtvih. Prvi dan
Uskrsa najranije moåe pasti 22. marta, a
najkasnije 25. aprila. Sam Uskrs traje tri
dana. Dodatno za ta tri uskršnja dana,
raþuna se Cvijetna nedelja, Veliki
þetvrtak i Dugi petak kao vaåni dani u Uskrsu.
4
Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med
påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og
dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige
symboler i påsken er påskeliljen,
fastelavnsris og påskekylling. Gult og
lilla blir regnet som påskefarger.
Viktige mattradisjoner i påsken er
ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under
denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten.
Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest.
Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag.
Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang
vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i
påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag
I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes
stengt i 8- 10 dager.
Uskršnja jaja su simboli koji se najviše vezuju za Uskrs. Jaja su
simbol plodnosti i novog åivota, i dekorisanje jaja je uobiþajena
uskršnja tradicija. Drugi uobiþajeni simboli su uskršnji ljiljani,
brezove granþice ukrašene obojenim
perjem i uskršnji piliüi. äuta i lila se
raþunaju kao uskršnje boje. Vaåna
tradicija hrane su razliþite vrste
pripremljene od jagnjeüeg mesa. Mnoge familije idu u crkvu u
vrijeme praznika i uþestvuju na Uskršnjoj molitvi.
Prije no što je kršüanstvo uvedeno u Norvešku slavila se
proljeüna zabava. Ta zabava je bila otprilike u vrijeme kada mi
danas slavimo Uskrs. Proljeüna zabava je slavila buÿenje
prirode u novi åivot poslije duge zime. Mnogi od simbola sa
proljeünih proslava su se stopili u uskršnju tradiciju i koriste se
i danas.
U vrijeme uskršnjih praznika 4-5 dana su neradni, dok škole ne
rade 8-10 dana.
5
Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og
soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin
og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser
kryssord.
Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og
da helst til varmere land. En annen
tradisjon som har utviklet seg i Norge, er
at man ser på kriminalserier på TV og leser
kriminal- og spenningsromaner.
Like før påskeferien og i påskeferien ønsker
man ¶JRGSnVNH¶ til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider
e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine
nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS.
Pinse
Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter
den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde.
Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da
Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger
Mnogi uobiþavaju slaviti Uskrs na planinama gdje se skijaju i
sunþaju na proljeünom suncu. Mnogi povezuju Uskrs sa
narandåama, sa ".vikk-lunsj" þokoladnim keksom i zajedniþkim
druåenjem familije u igri i rješavanju kriåaljki.
Sve više i više koriste uskršnje ferije za putovanja u
inostranstvo, uglavnom u toplije zemlje.
Druga tradicija koja se razvila u Norveškoj je
gledanje kriminalistiþkih serija na TV-u i
þitanju kriminalistiþkih i uzbudljivih romana.
Neposredno pred uskršnje ferije i na Uskrs poåeli se "Sretan
Uskrs" prijateljima, radnim kolegama, saradnicima i komšijama.
Mnogi uobiþavaju uputit dobre åelje svojim najbliåim i
prijateljima sa þestitkom, e-poštom ili SMS porukom.
Duhovi
Duhovi su takoÿer kršüanski praznik. Slavi se pedeset dana
poslije dana kada kršüani vjeruju da je Isus uskrsnuo iz mrtvih.
Prema kršüanskom vjerovanju slave se Duhovi zato jer je to
dan kada je Sveti Duh dat ljudima. Neke parohijeåupe polaåu
6
større vekt på markeringen av pinse enn andre. I pinse pleier
troende mennesker å ønske hverandre ’god pinse’. Pinsen blir
regnet som fødselsdagen til den kristne kirken.
Kristihimmelfartsdag
Ifølge den kristne tro er det på Kristihimmelfartsdag hvor Jesus
dro opp til himmelen. Denne dagen arrangeres spesielle
gudstjenester i kirken. Skolene og arbeidslivet har fri på denne
dagen.
Santa Lucia
13. desember markeres Santa. Lucia dagen til minne om piken
Lucia.
Lucia var en pike fra Italia. Hun levde på øye
Sicilia for over 1700 år siden. Lucia var
kristen og fikk flere
og flere til å tro på
Gud. Dette likte ikke keiser
Diokletian, og bestemte seg derfor for
6DQNWD/XFLD
Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
Natten er mørk og stum. Med ett det suser
i alle tyste rom som vinger bruser.
Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
više na obiljeåavanje Duhova nego druge. U vrijeme Duhova
uobiþavaju vjernici zaåeljeti izmeÿu sebe "Sretni Duhovi".
Duhovi se raþunaju kao roÿendan kršüanske crkve.
Spasovdan
Prema kršüanskom vjerovanju Spasovdan je dan kada se Isus
uzdigao na nebo. Na taj dan se obavljaju specijalne molitve u
crkvi. âkole i radni ljudi imaju slobodno na taj dan.
Sveta Lucia
13. decembra se obiljeåava Sveta Lucia, dan za sjeüanje na
djevojku Luciu.
Lucia je bila djevojka iz Italije. äivjela je na
otoku Sicilija prije preko 1700 godina. Lucia
je bila kršüanka i pridobila je mnogo ljudi da
6DQNWD/XFLD
vjeruju u
Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
Boga. To nije
Natten er mørk og stum. Med ett det suser
i alle tyste rom som vinger bruser.
Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
volio car Dioklicijan i odluþio se
7
å drepe henne. Lucia døde som martyr, noe som betyr at hun
valgte å dø for sin tro. Senere ble hun opphøyet til helgen. Den
13. desember hvert år feires til minne om henne
/XFLDIHLULQJDHUHQO\VIHVWRJOXFLDQDWWDEOLUUHJQHWVRPGHQOHQJVWH
QDWWDLnUHWVP¡UNHVWHPnQHG
3nVNROHURJLEDUQKDJHUIHLUHVOXFLDGDJHQPHGPHG/XFLDWRJRJPDQ
VSLVHUOXVVHNDWWHUVRPEDUQDKDUODJHWBarna kles i hvitt og mens
jentene får glitterbånd i håret får guttene bånd rundt livet.
Fremst i toget går Lucia jenta. Hun er som de andre barna
ikledd hvitt, men har i tillegg også en krans med lys på hodet.
Alle i Luca toget bærer på hvite lys og synger Lucia sangen.
Nyttårsaften
På nyttårsaften markerer vi overgangen
mellom to år. I de fleste kulturer
markeres dette på ulike måter. I Norge
feires nyttårsaften på natten mellom 31.
desember og 1. januar. Mange holder
da je ubije. Lucia je umrla kao muþenica, nešto što znaþi da je
odluþila umrijeti za svoju vjeru. Kasnije je ona uzvišena za
Sveca. 13. decembar se svake godine slavi kao sjeüanje na nju.
Lucia-proslava je praznik svjetlosti i Lucia-noü se raþuna kao
najduåa noü u godišnjem najmraþnijem mjesecu.
U školama i obdaništima proslavlja se Lucia dan sa Lucia
povorkom i jedu se "kolaþi u obliku slova S" koja su djeca
napravila. Djeca se oblaþe u bijelo i dok djevojþice dobivaju
sjajne trake u kosi, djeþaci nose trake oko pasa.
Prva u povorci ide "Lucia" djevojþica. Ona je kao i ostala djeca
obuþena u bijelo, ali ima kao dodatak takoÿer jedan vjenac sa
svijeüama na glavi. Svi u Lucia-povorci nose bijele svijeüe i
pjevaju Lucia-pjesmu.
Nova godina
Nova godina se obiljeåava kao prelazak
izmeÿu dvije godine. Veüina kultura
obiljeåava to na razliþite naþine. U
Norveškoj se slavi stara godina na noü
8
nyttårsfest for familie og venner. Man tar farvel med det gamle
året og ønsker det nye velkommen. For noen betyr overgangen
til et nytt år oppgjør med det gamle. Man ser tilbake på det
gamle året og på hva en har gjort, og hva enn vil gjøre
annerledes i det nye året. Flere og flere markerer
nyttårsaftenen med god mat og drikke. Kalkun er et vanlig
middagsrett på denne dagen. Nøyaktig klokken 12 om natten
sender enn ut fyrverkeri. Fyrverkeri er farlig for barn, og det er
viktig at det alltid er voksne som tenner på fyrverkeriet.
ANDRE MERKEDAGER
I Norge er det en rekke merkedager som ikke er religiøse
høytidsdager eller offisielle fridager. I denne delen av heftet
skal vi omtale de ulike merkedagene.
6. Februar – Samefolkets dag
Samene er urfolket i Norge og 6.
februar er samefolkets dag.
Dagen feires på ulike måter i
izmedu 31. decembra i 1. januara. Mnogi proslavljaju
novogodišnju zabavu sa familijom i prijateljima. ýovjek se
pozdravlja sa starom godinom i åeli novoj dobrodošlicu. Za
neke znaþi prelazak u Novu godinu obraþun sa starom. ýovjek
gleda unazad na staru godinu, šta je uradio i šta bi se moglo
uraditi drugaþije u Novoj godini. Sve više i više se obiljeåava
novogodišnja noü uz dobru hranu i piüe. ûurka je uobiþajena
hrana na stolu taj dan. Taþno u 12 sati u ponoü je vatromet.
Vatromet je opasan za djecu i zato je vaåno da su uvijek odrasli
koji pale vatromet.
DRUGI 9AäNI DATUMI PRA=NI&I
U Norveškoj je niz vaånih dana koji nisu religiozni praznici ili
zvaniþno neradni dani. U ovom djelu brošure üemo navesti
razliþite vaåne datume.
6. Februar – Dan Laponaca
Laponci su starosjedioci u
Norveškoj i 6. februar je dan
Laponaca. Dan se slavi na
9