FORSIKRINGSSVINDEL
FORSIKRINGSSVINDEL Håndbok for jurister og etterforskere i politietaten Desember 2011 Håndboken er redigert av Hans-Jacob Anonsen, Finansnæringens Fellesorganisasjon, etter bidrag fra en arbeidsgruppe bestående av: Politiinspektør/påtaleleder Jørgen Brodal, påtalegruppe finans- og miljøkrim Oslo pd Politioverbetjent/ seksjonsleder Beate Stokkan, Økonomiavsnittet/Asker og Bærum politidistrikt Advokat Lasse Vidar Haugen, Konsernjuridisk avdeling, Gjensidige Forsikring ASA Leder utredning Ole Hermansen, Gjensidige Forsikring ASA Innhold 5. Når bør det etterforskes? Utvidet plikt 17 17 6. Etterforskning – noen tips Opplysninger fra forsikringsselskapet Avhør av siktet eller mistenkt ... mistanke i avhør ... opplysninger om navngitt person ... tilståelse som avviker fra skadeoppgaven ... mistanke om falsk anmeldelse ... tips fra informant ... spørsmål om dusør ... mistanke om fingert forsikringstilfelle Eksempler/typetilfeller 18 18 18 19 19 Forord4 1. Forsikringssvindel – et samfunnsproblem Gjensidig tillit Forsikringssvindel 2. Samme sak – forskjellige roller Politiets rolle Forsikringsselskapets rolle Fra forsikringssak til politisak Utveksling av informasjon Samarbeid ... … om dusør … om bistand til å spore/sikre/ oppbevare gjenstander ... i brannsaker ... på åstedet 5 5 5 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 3. Forsikring Utredning Etiske retningslinjer for utredere Felles policy for politianmeldelse Forholdet mellom strafferett – sivilrett FOSS – Forsikringsselskapenes sentrale skaderegister ROFF - Register over forsikringssøkere og forsikrede 9 9 10 10 11 4. Strafferett og forsikringsrett Straffeloven Straffebestemmelser ved misbruk og svik i personforsikring Brudd på opplysningsplikten Framkallelse av forsikringstilfellet Svik ved forsikringsoppgjør Forsikringsavtaleloven ... Inngåelse av forsikringsavtalen ... Fremkalling av forsikringstilfelle ... Uriktige opplysninger ved skadeoppgjør Helseopplysninger – personforsikring Svikaktig forsømmelse av opplysnings plikten – skade- og personforsikring Begrensninger i adgangen til å påberope svik Selvmord 12 12 7. Avsluttet etterforskning – hva nå? Mulige utfall av påtalemyndighetens vurdering Pådømmelse i tingretten Valg av kode ved registrering av anmeldelse og henleggelse Sivile krav Anke vedrørende sivile krav 19 19 19 19 19 20 21 21 21 22 22 22 11 8. Organisert forsikringssvindel 23 11 9. Dette er FNO 24 13 13 13 13 13 14 14 15 15 16 16 16 10. Vedlegg Vedlegg 1: Forsikringsselskapenes felles etiske retningslinjer ved utredning av svindel og kriminalitet rettet mot forsikringsbransjen 25 25 Vedlegg 2: Instruks for bruk av bilgarantiordningen 27 Vedlegg 3: Policy for politianmeldelse av forsikringssvindel 28 Vedlegg 4: Policy for strafferett - sivilrett 29 Vedlegg 5: Informasjon om «Håndbok i brannteknisk etterforskning» 30 3 Forord Forsikringsnæringen frykter at over tre milliarder kroner blir utbetalt hvert år som følge av forsikringssvindel. Svindelen antas å være mer utbredt innen skadeforsikring enn livsforsikring – og den antas å være et økende problem. Forsikringssvindel er med andre ord et omfattende samfunnsproblem. Til tross for det antatt store omfanget av forsikringssvindel, er det relativt få saker som kommer til domstolene. En vesentlig årsak er at bare én av tre avdekkede svindeltilfeller blir politianmeldt og at 40 - 50 prosent av sakene i følge Statistisk Sentralbyrå blir henlagt, - til tross for at gjerningsmannen er kjent. 4 Finansnæringens Fellesorganiasjon oppfordrer forsikringsselskapene til å anmelde forsikringssvindel. Forsikringsselskapene har gitt uttrykk for at de akter å politianmelde flere tilfeller av forsikringssvindel. I den anledning har selskapene blitt enige om en felles policy for politianmeldelse. Forsikringsselskapene er opptatt av å gjøre det vanskeligere å svindle slik at de ærlige kundene ikke betaler mer enn nødvendig. Når forsikrings svindel skal bekjempes må vi likevel ikke glemme at de aller fleste kundene oppfyller sine forpliktelser og opptrer lojalt. Balansegangen mellom å avdekke svindel og å ta hensyne til de ærlige kundene, stiller store krav til forsikringsselskapene. Det samme gjelder også for politi og påtalemyndigheter dersom en sak anmeldes. Hensikten med denne håndboken er å gjøre det enklere for e tterforskere og jurister i politietaten å arbeide med saker der det er mistanke om forsikringssvindel. Håndboken er ment å være et hjelpemiddel og et oppslagsverk i forbindelse med etterforskning av alle typer saker som har tilknytning til forsikringssvindel. Denne håndboken vil være nyttig for alle, om man er politistudent, relativt fersk i faget, eller en erfaren politietterforsker/jurist som har arbeidet mye med forsikringssvindel. Her finner du blant annet: n Forsikringsavtalelovens bestemmelser om forsikringssvindel n Typeeksempler på forsikringssvindel n Kort innføring om forsikring n Hvordan forsikringsselskapene jobber n Politiets og forsikringsselskapets roller Vi håper håndboken kan bidra til riktig og tidseffektiv behandling av saker der det er mistanke om forsikringssvindel. Desember 2011 Arne Hyttnes administrerende direktør Finansnæringens Fellesorganisasjon 1 Forsikringssvindel – et samfunnsproblem Det er dessverre ingen nyhet at kunden bevisst gir feilaktige opplysninger til forsikringsselskapet, med økonomisk vinning som formål. All erfaring tilsier at det svindles for betydelige summer hvert år. Forsikringsnæringen frykter at dette tallet kan overstige tre milliarder kroner, og problemet ser ut til å være økende. Anslaget er basert på antall saker som avdekkes, spørre undersøkelser og studier. Forsikringssvindel er med andre ord et betydelig samfunns problem. Det er alle de ærlige forsikringskundene som i realiteten betaler for forsikringssvindelen. Forsikringsselskapenes ansvar er først og fremst forebygging av forsikringssvindel og utredning av erstatningssaker der det er mistanke om svindel. Den samfunnsmessige reaksjon i form av etterforskning, tiltale og straff, er forbeholdt politi og påtale myndighet. Til tross for det store omfanget av forsikringssvindel, er det relativt få saker som kommer til domstolene. En vesentlig årsak er at bare et fåtall saker blir politianmeldt og at en del av sakene av ulike årsaker blir henlagt. Forsikringssvindel har en straffe ramme på inntil seks år, hvilket viser at lovgiver betrakter det som en svært alvorlig kriminell handling. Dette er også stadfestet gjennom rettspraksis. Forsikringsselskapene har ansatt utredere med spisskompe tanse på forsikringssvindel. I tillegg gjøres det mye for at forsikringsapparatet skal være best mulig i stand til å forebygge og avdekke forsikringssvindel. Forsikringsselskapene kan ikke bekjempe forsikringssvindelen alene. Politiet, påtalemyndig heten, domstolene og andre offentlige organer spiller derfor en viktig rolle. Gjensidig tillit Formålet med en forsikring er at kunden raskt skal få erstattet sine tap, eller bli hjulpet tilbake til en normal tilværelse etter å ha vært utsatt for en skade. Om kunden har krav på erstatnings utbetaling og hvor stor den skal være, er regulert i forsikringsvilkårene. Forsikring bygger på gjensidig tillit mellom kunde og selskap. Det bærende prinsippet er at kunden skal kunne stole på at selskapet gjør opp for seg når skaden har skjedd, og at selskapet forvalter sine midler på en forsvarlig måte. På samme måte må forsikringsselskapet kunne stole på at kunden melder inn erstatningsmessige skader og at opplysningene om skade tilfellet er riktige. Forsikringssvindel «Forsikringssvindel», «svik» og «forsikringsbedrageri» brukes om hverandre. Noe av årsaken er at lovgivningen b enytter begrepene forskjellig. I straffeloven brukes «forsikrings bedrageri», eller «bedrageri», mens det i forsikringsavtaleloven benyttes «svik». I praksis er det ingen vesentlig forskjell på begrepene, bortsett fra at valg av begrep i noen sammenhenger kan henvise til hvilken lovgivning det er snakk om. I et forsøk på å dempe forvirringen om begrepene vil vi holde oss til forsikringssvindel, men benytte svik og bedrageri når det refereres direkte til de aktuelle lovene. Forsikringssvindel kan forekomme både i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtale (tegning av forsikring), fremkallelse av forsikringstilfelle og ved erstatningsoppgjør. I 2009 ble det avdekket forsikringssvindel i 783 saker. 34,4 prosent av sakene omfattet motorvogn, 26,7 prosent liv/person og 18,4 prosent hus og hjem. 11,2. prosent av sakene omfattet reiseforsikring. Forsikringsselskapenes statistikk over avdekket forsikringssvindel er bare en indikasjon på svindelvirksomheten, ettersom det antas at bare en liten del av sakene blir avdekket. I 2009 anmeldte forsikringsselskapene 92 tilfeller av forsikringsbedrageri (både strl.§ 270/271 og § 272). I 2010 ble det inngitt 204 politianmeldelser (strasak) for overtredelse av strl. § 272 alene. Av disse er 73 henlagt, 73 står uten påtalevedtak eller rettskraftig avgjørelse (fremdeles under etterforskning), 113 står med positiv påtaleavgjørelse (har vært eller skal i retten) og 42 er avgjort ved dom. Se figuren på neste side hva angår forholdet mellom antall avslått krav og politianmeldelser. FAL i figuren er forkortelse for forsikringsavtaleloven. 5 Tabell 1 – Antall saker næringen har avslått i 2010, og antall saker politianmeldt iht Str.l § 272 2010 Antall saker avslått - FAL Antall saker politianmeldt Erstatningskrav avslått Totalt 802 117 322,3 millioner kroner Figur 1 – Totalt antall avdekkede svik avslått iht FAL, og antall som er politianmeldt iht Str.l § 272 6 2010 117 685 2009 92 724 2008 95 639 2007 119 587 2006 206 692 2005 208 716 2004 307 685 2003 321 693 2002 244 661 Str.l § 272 173 547 FAL 2001 0 2004006008001000 1200 Figur 2 – totalt antall avdekkede svik i 2010 Skade næringsliv/ landbruk: 40 For de i alt 802 sakene der det ble avdekket svik i 2010, var 70 prosent skadeforsikring (inkludert næringsliv) og 30 prosent var person- og livsforsikring. Det er langt flere forsikringsavtaler og forsikringstilfeller innenfor skadeforsikring enn innenfor livsforsikring. Dette er hovedgrunnen til at skadeforsikring har en såpass stor andel når det gjelder antall avdekkede sviksaker. Livsforsikring: 237 Rapporten er inndelt tre hovedavsnitt; ett for privatforsikringer innen skadeforsikring, ett for næringsliv og landbruk innen skadeforsikring, og ett for person- og livsforsikring. Skade privat: 525 Tabell 2 - Bransjefordeling avdekkede svikforsøk (saker) 2001- 2010 – privatforsikring. Prosentandel. Bransjegruppe: 2001200220032004200520062007200820092010 Personbil/varebil 50,3 % 52,0 % 49,2 % 49,1 % 48,8 % 51,6 % 50,5 % 45,2 % 46,9 % 49,3 % Innbo/løsøre 20,2 % 19,3 % 21,7 % 17,5 % 16,7 % 17,0 % 19,6 % 20,7 % 25,1 % 21,3 % Reiseforsikring 10,6 % 17,0 % 12,9 % 14,2 % 19,7 % 16,7 % 13,2 % 16,4 % 15,3 % 13,3 % Bygning 6,6 % 6,3 % 4,9 % 8,1 % 4,7 % 6,2 % 7,9 % 6,4 % 4,5 % 6,1 % Fritidsbåt 2,9 % 2,0 % 3,4 % 3,9 % 1,7 % 2,3 % 3,4 % 1,4 % 3,1 % 2,5 % Spesielle verdigjenstander 2,9 % 1,4 % 1,5 % 3,3 % 3,2 % 1,6 % 1,8 % 3,9 % 1,1 % 2,5 % Annet/ukjent 6,5 % 2,1 % 6,3 % 3,9 % 5,3 % 4,5 % 3,5 % 6,0 % 4,0 % 5,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum Privat I 2010 var det i alt 525 saker der det ble avdekket svik innen privatforsikring med til sammen 88 millioner kr i avslått erstatningsbeløp. Det vil si at rundt 168 000 kr ble forsøkt s vindlet per sak. Hovedsakelig ble svikforsøkene avdekket internt i selskapet med 92 % av sakene i 2010, mens politiet sto for 4 % og tips sto for 3 %. 2 Samme sak – forskjellige roller Politi og forsikringsselskap har forskjellige roller når det er mistanke om forsikringssvindel eller andre straffbare forhold. Av hensyn til rettssikkerheten er det nødvendig med gjensidig rolleforståelse i alle stadier av straffesaksbehandlingen. Forsikringsselskapets rolle Det offentlige og forsikringsselskapene har felles interesse av at saken blir opplyst. Forsikringsselskapene har i tillegg økonomisk interesse av å avdekke saker der kunden urettmessig har gjort krav på erstatningsutbetaling. Rammeverket mellom forsikringsselskap og kunde er i hovedsak forsikringsavtalen og forsikringsavtaleloven. I tillegg legger en rekke lover og forskrifter føringer for forsikringsselskapets virksomhet. Utredernes oppgave er å avklare faktum i tilknytning til en meldt forsikringssak (bekrefte/avkrefte mistanke). Politiets rolle Politiets hovedoppgave er å forebygge, avdekke og forfølge straffbare forhold. Formålet med etterforskningen er regulert i straffeprosessloven §226 som lyder; § 226. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for a. å avgjøre spørsmålet om tiltale, b. å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon, c. å avverge eller stanse straffbare handlinger. d. å fullbyrde straff og andre reaksjoner og e. å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Om personundersøkelse og mentalobservasjon gjelder reglene i kap 13. Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham. Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe. Et forsikringsselskap skal drive en forretningsmessig fornuftig virksomhet, der de gjennom produktets kvalitet, pris og service konkurrerer om kundens gunst med andre selskaper. For utrederne i forsikringsselskapene er forsikringsavtale loven, etiske retningslinjer for utredere i forsikringsbransjen, forsikringsvirksomhetsloven og straffelovens §272 særlig viktig for det daglige arbeidet. Fra forsikringssak til politisak Når forsikringsselskapets utredning bekrefter selskapets mistanke om forsikringssvindel – og saken politianmeldes, overlates det videre ansvaret til politiet. Forsikringsselskapet vil bistå med sin kompetanse og informasjon etter behov. Ved anmeldelse får forsikringsselskapet status som fornærmet. Prinsippet om fri bevisførsel gir politiet vide rammer for hvilke bevis som kan vektlegges og benyttes under e tterforskning og hovedforhandling. Det er derfor ikke noe til hinder for at forsikringsselskapet underveis i etterforskningen gir nye opplysninger av interesse for saken til politiet. 7 Utveksling av informasjon Som en del av politiets etterforskning vil det være nødvendig å innhente opplysninger fra forsikringsselskapene og deres ansatte. Politiets adgang til å gi opplysninger til et forsikringsselskap er sterkt begrenset. Under etterforskningen skal forsikrings selskapet ifølge påtaleinstruksen §16-4 første ledd, kun få kopi av sakens dokumenter i den grad det er nødvendig for at selskapet skal kunne ivareta sine interesser i saken og det for øvrig anses ubetenkelig. Dette er også presisert i Riksadvokatens rundskriv av 31. august 1973. Der heter det: «Under etterforskningen må det i brannsaker som i andre straffesaker vises varsomhet med utlån av dokumenter til andre enn forsvarerne.» Samarbeid ... 8 Politiet og forsikringsbransjen kan samarbeide på mange forskjellige områder. Det er imidlertid en forutsetning at samarbeidet er tuftet på et forsvarlig rammeverk slik at forsikringskunden er trygg på at grunnleggende rettsikkerhet blir ivaretatt. Dersom politiet og selskapets representanter blir enige om at selskapet skal bistå i forbindelse med en sak, bør dette kunne dokumenteres slik at det ikke reises tvil om hva et slikt oppdrag innebærer. Ved engasjering av sakkyndige vil påtaleinstruksen §12-1 jf straffeprosessloven §148 få anvendelse. De tekniske rapporter som utarbeides av selskapenes representanter kan i noen tilfeller bli brukt som sakkyndige rapporter i forbindelse med etterfølgende straffesak, og de sakkyndige må derfor påregne å møte i retten som sakkyndige vitner. Dette innebærer bla. at de kan være til stede under hele hovedforhandlingen. Dette er et avvik fra hovedregelen om at vitner ikke har anledning til å overvære rettsforhandlingene før de selv har avgitt vitneprov. … om dusør I noen tilfeller utlover et forsikringsselskap dusør. For håndtering av denne situasjonen er følgende besluttet; Utbetaling av dusør/ tipspenger skal som hovedregel skje gjennom samarbeid med politiet. … om bistand til å spore/sikre/oppbevare gjenstander I en del saker kan det være vanskelig for politiet å stille opp med tilgjengelige ressurser til nødvendige aksjoner for å avdekke kriminelle handlinger, eller sikre eksempelvis tyvgods. Typisk er tips om bildumping. I slike tilfeller vil det ofte være naturlig å samarbeide med forsikringsbransjen. Bransjens bidrag kan være å stille nødvendige ressurser til disposisjon for å få hevet dumpede biler eller andre gjenstander samt å bidra til identifisering. FNO har en bilgarantiordning som garanterer for kostnadene ved heving av kjøretøy som er dumpet i sjø eller vann. Når en politistasjon eller et lensmannskontor får melding om dumpet bil kan politiet henvende seg til et lokalt forsikrings kontor, u avhengig av selskap, og anmode om bistand til heving av v raket. Det lokale forsikringskontor henvender seg deretter til FNO, som på bakgrunn av opplysningene vurderer iverksettelse. Når det er klart hvilket forsikringsselskap som eier bilen, vil de bli belastet for kostnadene. I vedlegg 3 følger en instruks som bør benyttes når det samarbeides om å heve dumpede biler. ... i brannsaker Av hensyn til iretteføring og forebygging er det viktig å finne brannårsaken. En grundig brannetterforskning kan avdekke om brannårsaken skyldes feil fra eksempelvis installatør, produsent eller lignende. I slike tilfeller kan forsikringsselskapet vurdere å reise regresskrav, og politiet vurdere mulige straffbare forhold. Forsikringsbransjen rår over betydelig kompetanse på utredningssiden, blant annet i form av egne teknikere. Videre kan bransjen innhente rapporter fra kompetansesentre som SINTEF. Det finnes egen håndbok i brannetterforskning, se vedlegg 5. I 2012 kommer revidert utgave av håndboken. Riksadvokaten har for øvrig bestemt at alle brannsaker skal etterforskes. ... på åstedet Forsikringsselskapet vil ofte ha interesse av å få tilgang til åstedet for forsikringssvindel, for å foreta egne undersøkelser. I følge straffeprosesslovens kapittel 18 har politiet ansvar for etterforskingen og adgang til å holde åstedet lukket for andre. I slike tilfeller kan det være aktuelt for forsikringsselskapet å anmode politiet om å få adgang til åstedet. Normalt vil åstedet bli frigitt umiddelbart etter at politiets teknikere er ferdige. 3 Forsikring 9 7 Forsikring gir kunden et økonomisk sikkerhetsnett dersom skade oppstår. De fleste forsikrer bolig, bil, båt og dyre eiendeler. Mange forsikrer også sin alderdom, helse og liv gjennom pensjons-, livs- og ulykkesforsikring. n har forsømt sine plikter overfor selskapet (d.v.s. opptrådt i strid med sikkerhetsforskrifter i vilkårene) n har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet n har opptrådt svikaktig overfor forsikringsselskapet Tradisjonelt blir det skilt mellom skadeforsikring og person forsikring. Det er nærliggende å tenke på skadeforsikring, som forsikring av ting, mens personforsikring omfatter mennesker. Skillet ikke alltid entydig. Noe skadeforsikring omfatter også forsikring av personer, som for eksempel bilansvar. I sikkerhetsforskriftene beskrives de plikter kunden påtar seg for å forebygge eller begrense skade. Ved brudd på sikkerhets forskriftene kan selskapet foreta avkortning i erstatningen. Forsikringsideen bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom kunde og selskap, der det legges til grunn at kunden alltid oppgir korrekte opplysninger både ved kjøp av forsikring og ved skadeoppgjør. Kunnskap om forsikringsvilkår, hvordan forsikringsselskapene arbeider og gjeldende lover er avgjørende for effektiv håndtering av saker der det er mistanke om at kunden har misbrukt selskapets tillitt og begått forsikringssvindel. Det gjelder enten man arbeider i politiet eller i et forsikringsselskap. Forsikringsvilkårene beskriver hvilke hendelser forsikringen dekker. Ved skade på ting skal årsaken være en plutselig, ytre hendelse. Mer presist kan det sies at forsikringsselskapet skal betale erstatning etter skader når: n Skadelidte ifølge forsikringsavtalen er «sikret». For private skadeforsikringer vil det normalt være forsikringstaker, eventuelt medlemmer av husstanden. n Skaden har inntruffet på et sted der forsikringen gjelder. n Skaden har inntruffet etter at forsikringen trådte i kraft, og før den er utløpt på grunn av oppsigelse, eller manglende betaling. n Forsikringen omfatter de ting eller interesser som kreves dekket. n Skaden skyldes en av de hendelser selskapet har forpliktet seg til å erstatte i henhold til forsikringsvilkårene. n Hendelsen ikke omfattes av unntak i forsikringsavtalen. Selv om alle disse betingelser er oppfylt kan forsikringskravet helt eller delvis være forspilt ved at sikrede; Meldte skader registreres i selskapenes datasystemer. Meldefristen er ett år. Når skaden er meldt, treffer selskapet beslutning om hvordan skaden skal håndteres. Dette kan skje ved for eksempel å: n avtale kontantoppgjør direkte på telefon (ved mindre skader). n avtale at takstmann besiktiger skadestedet, eventuelt sammen med kunde. n kreve at erstatningsbeløpet fastsettes ved skjønn. Ved sistnevnte tilfelle oppnevner hver av partene sin skjønnsmann og resultatet bygger i sin helhet på de opplysninger som kunden meddeler skjønnsmennene, f.eks. opplysninger om den brente bygningen, eller den stjålne bilen. Utredning Hovedoppgaven ved en utredning av et forsikringstilfelle er å finne ut hva som virkelig har skjedd. Det kan være nødvendig å stille spørsmål for å kunne vurdere forsikrings takerens troverdighet, noe som kan være svært belastende og u behagelig for den det gjelder. Dette stiller store krav til profesjonalitet i forsikringsselskapene. Det nedlegges betydelige ressurser i opplæring av selskapenes medarbeidere som behandler skademeldinger, for at de skal kunne oppdage mulig forsikringssvindel. Enkelte forsikringsselskap benytter også dataverktøy til å spore mulige tilfeller av forsikringssvindel eller saker som bør undersøkes nærmere før en eventuell utbetaling. Når det fattes mistanke om forsikringssvindel blir skadesaken normalt overlatt til en utreder. Utrederens oppgave er da å avdekke hvorvidt de faktiske forhold og de opplysninger som fremkommer i skadesaken er korrekte. Utredning av forsikringssvindel starter normalt med å få oversikt over årsaken til skaden og hva som er skadet. Videre skaffes oversikt over: n Kundehistorikk a. Hvor lenge vedkommende har vært kunde b. Hvilke type forsikringer har kunden c. Kjøps-/endringstidspunkt av forsikringsavtalen n Betalingshistorikk a. Hvorvidt det har vært uregelmessigheter ved betalingen av forsikringspremien. b. Om premien ble betalt umiddelbart før skaden oppstod. 10 n Skadehistorikk a. Antall skader som er registrert i sentralt skaderegister (FOSS/ROFF). b. Antall, type og omfang av tidligere skader registrert i eget og andre selskap. c. Hvem som har behandlet eventuelle tidligere skader. I noen tilfeller vil det være naturlig å innhente opplysninger fra andre forsikringsselskaper. I slike tilfeller vil et søk i de sentrale skaderegistrene (FOSS/ROFF) være nyttig. Se nærmere omtale nedenfor. Hensikten med dette er å få avdekket om samme skade er meldt til flere forsikringsselskaper eller om samme dokumentasjon er benyttet i forbindelse med flere skader. Forsikringsvirksomhetsloven § 1-6 gir hjemmel for utlevering av slike opplysninger. Når det er skaffet tilstrekkelig oversikt over skadeforløp, erstatningskrav og eventuelle tidligere skader, er det ofte behov for å gjennomgå opplysningene med kunden. Det gjennomføres da normalt en samtale med kunden der man gjennomgår selve hendelsen samt opplysninger og dokumentasjon i forhold til det som kreves erstattet. I etterkant av møtet blir det normalt utarbeidet et notat. Notatet blir normalt forelagt kunden, for kommentarer og underskrift. Dette vil avhenge av omstendig hetene. Ofte blir kundesamtaler sikret ved lydopptak. Dette betinger imidlertid et samtykke fra kunden. I mange saker er det av stor betydning å ha samtaler med vitner for å belyse saken. I etterkant av slike samtaler blir det også utarbeidet et notat/gjort lydopptak som blir vedlagt skadesaken. Det kan være behov for å gjennomføre tekniske undersøkelser eller rekonstruksjon. Forsikringsselskapet benytter ofte egen teknisk kompetanse, SINTEF eller andre spesialister til dette. Det kan eksempelvis være ved: n Innbrudd: Undersøke brytespor med tanke på fingert innbrudd. n Husbrann: Avdekke brannårsak, og lete etter rester av eiendeler oppgitt i skademeldingen n Biltyveri: Undersøke bilen med tanke på arrangert tyveri. n Rekonstruksjon: For å fastslå hastighet på kjøretøy i ulykkestidspunktet etc. Etter at nødvendig informasjon er innhentet, vurderes fakta i saken i forhold til forsikringsavtaleloven og s traffeloven. Deretter avgis en rapport med innstilling til videre oppfølging. Det er i prinsippet tre mulige reaksjoner: n Erstatningskravet utbetales fordi mistanke om forsikrings svindel var uberettiget eller ikke kan dokumenteres tilstrekkelig godt. n Erstatningskravet avkortes/reduseres fordi det er utvist uaktsomhet og brudd på sikkerhetsforskrifter. n Erstatningskravet avslås på grunn av svik i henhold til forsikringsavtaleloven og vurderes anmeldt til politiet. Hvis vurderingen tilsier at det foreligger forsikringssvindel, og dette anses tilstrekkelig dokumentert, skrives det et brev til kunden hvor erstatning avslås og kundeforholdet sies opp. Etter at kunden har mottatt avslag på erstatning har han normalt seks måneder på seg til å reise sivilrettslig søksmål mot selskapet eller klage til Forsikringsklagekontoret/Finans klagenemda. Avgjørelsen fra Finansklagenemda er ikke bindende for forsikringsselskapet, men blir som hovedregel etterfulgt. Etiske retningslinjer for utredere Forsikringsbransjen har utarbeidet felles etiske retningslinjer for utredningsarbeidet. Disse er behandlet og vedtatt i FNOs organer. Retningslinjene gjelder for all utredning av mulig forsikringssvindel foretatt av utredere ansatt i forsikringsselskapene, og av eksterne utredere som handler på vegne av selskapene. De omfatter alle former for skadetyper og forsikringsbransjer. De felles etiske retningslinjene kommer i tillegg til selskapenes egne etiske retningslinjer. Hensikten med retningslinjene er å: n Bidra til at alt utredningsarbeid er i tråd med etisk forsvarlige prinsipper n Bidra til at alt utredningsarbeid munner ut i en riktig konklusjon uansett resultat for selskap eller forsikringstaker Gjeldende felles etiske retningslinjer følger som vedlegg 1. Felles policy for politianmeldelse Forsikringsbransjen har i fellesskap utarbeidet en policy vedrørende politianmeldelse. Denne innebærer at forsikrings svindel som medfører avslag på erstatningskrav innenfor både skade- og personforsikring skal vurderes politianmeldt. Policyen for politianmeldelse av forsikringssvindel er behandlet og vedtatt i FNOs organer, og gjelder for alle typer forsikrings krav. Policyen følger som vedlegg 3. Formålet er å bidra til felles praksis og strafferettslig forfølgelse av forsikringssvindel. Forholdet mellom strafferett – sivilrett Strafferettslig frifinnelse for forsikringssvindel har rent juridisk ingen avgjørende betydning for spørsmålet om forsikringsselskapet er forpliktet til å utbetale erstatningen. Dette skyldes forskjellen mellom sivilrett og strafferett, hvor blant annet beviskravet er grunnleggende forskjellig. Skal en person kunne straffes er beviskravet tilnærmet 100 prosent. Skal forsikringsselskapet få medhold i at det er utvist sivilrettslig svik er det nok med «sterk sannsynlighetsovervekt». Dette skyldes at lovgiver mener at man skal være enda sikrere på at vedkommende er skyldig når han vurderes straffet, enn når det er snakk om å bli nektet å få en erstatningsutbetaling. Det kan være vanskelig for mistenkte/sikrede å forstå forskjellen på en sivil erstatningssak og en straffesak, når bevistemaet i de to sakene har vært omtrent identiske. Dette har ført til betydelig kritikk mot forsikringsselskapene. Det er imidlertid ikke bare forsikringsnæringen som er utsatt for kritikk i slike saker. Også påtalemyndighet og domstol har møtt en del av den samme kritikken. Mange oppfatter det som svært urimelig at selskapene påberoper seg svik når det foreligger en rettskraftig frifinnelse i en straffesak. Dette var årsaken til at forsikringsselskapene i april 1999 innførte felles policy ved frifinnende strafferettsdom. Det sentrale innholdet i denne er at forsikringsselskapene som en klar hovedregel ikke vil påberope/fastholde svik når det foreligger en rettskraftig frifinnelse i en straffesak. Det er imidlertid en forutsetning at bevistemaet i straffesaken er det samme som i den sivile sviksaken. Policyen følger som vedlegg 4. FOSS – Forsikringsselskapenes sentrale skaderegister Alle skader som meldes forsikringsselskapene blir som hovedregel lagt inn i ett felles skaderegister. Uavhengig av hvilke selskaper forsikringstakeren har vært kunde i, fremgår kundens historikk de 10 siste år. Ved innmeldelse av en skade til registeret fremkommer forsikringstakerens skadehistorikk register på saksbehandlerens dataskjerm og en umiddelbar vurdering blir foretatt. Vurderingen består av å se på forsikrings takerens hyppighet ved innmeldelse av skader og hvilken type skader det dreier seg om. Er skadehyppigheten for stor, kan saken bli overført til utredning. I henhold til konsesjonskravene kan registeret kun inneholde følgende opplysninger: n Fødsels- eller bedriftsnummer. n Skadehistorikk for privatskader. n Skadehistorikk for bedriftsrelaterte skader. n Skadebehandlende selskap. n Skadetidspunkt og skadenummer. n Skadens art. Registreringer i FOSS står oppført i 10 år. ROFF - Register over forsikringssøkere og forsikrede Register over forsikringssøkere og forsikrede (ROFF) driftes av FNO. Brukere av registeret er forsikringsselskaper tilsluttet FNO. Formålet med registreringen er at (ROFF) på søk fra selskapene skal kunne gi spesielle opplysninger om forsikringssøkere og forsikrede som har vært behandlet i eget eller annet selskap tilsluttet Finansnæringens Fellesorganisasjon i henhold til regelverket gitt i kapittel 4.1.2. Formålet med ROFF er blant annet å: n redusere sannsynligheten for misforståelser ved tegning av forsikring n avdekke misligholdt opplysningsplikt eller svik Det er gitt konsesjon for registret fra Datatilsynet. Ingen av o pplysningene i registeret kan indikere h vilken helsebedømmelse, og type forsikring, som er gitt forsikringssøkeren. Registeret inneholder ikke helseopplysninger, men er likevel underlagt konsesjon fra Datatilsynet. Registeret inneholder kun navn, fødselsnummer, tidspunkt for registrering, kode for hvilket forsikringsselskap som har foretatt registreringen og evt. anmerkinger. Fra anmerkingene framgår det om kunden har søkt uførepensjon, samt forsikringsnummer. Registeret fungerer slik at en person som får forsikring på spesielle vilkår, evt. avslag, blir registrert med informasjon om hvilket selskap som har behandlet søknaden. Tilsvarende blir uførekrav registrert med opplysning om at det har blitt fremmet et uførekrav. På denne måten kan et selskap ved nytegning se om vedkommende tidligere har fått et avslag. Formålet med registeret er å effektivisere forsikringsselskapenes saksbehandling i forbindelse med å forhindre og begrense forsikringssvindel. Registeret kan ikke benyttes ved inngåelse av en forsikringsavtale. Alle selskap som er med på ordningen kan søke om informasjon fra registeret i salgsøyeblikket og ved søknad om uføreerstatning. Hvis en saksbehandler i et selskap ønsker mer informasjon om en kunde, innhentes slik informasjon kun etter fullmakt fra kunden. Effekten av registeret er vel så preventiv som avdekkende. Dette fordi forsikringstakerne i vilkårene blir opplyst om registeret. Således vet kunden at alle skader vil bli registrert. I tråd med Datatilsynets konsesjonsbetingelser har enhver kunde på forespørsel rett til å få utskrift av den informasjon som til enhver tid ligger i registeret om seg selv. Registreringer i ROFF står oppført i 10 år. Deretter slettes informasjonen, selv om vedkommende f.eks. har en løpende livsforsikring på spesielle vilkår. 11 7 4 12 7 Strafferett og forsikringsrett Kunnskap om forsikringsvilkår og gjeldende lover er avgjørende for effektiv håndtering av saker der det er mistanke om at kunden har misbrukt forsikringsselskapets tillit og begått forsikringssvindel. Forsikringssvindel er spesielt behandlet i straffeloven av 22. mai 1902 og Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989. I forsikringsvilkårene til norske forsikringsselskap har det gjennom en årrekke vært innarbeidet bestemmelser om følgene av å begå forsikringssvindel. I tillegg reguleres forsikringssvindel av en rekke bestemmelser i forsikringsavtaleloven. Det vises her til §§ 4-2, 4-3 og 8-1 vedr. skadeforsikring, og §§ 13-2, 13-3 og 18-1 vedr. personforsikring. De økonomiske konsekvensene av svik kan bli meget alvorlige. Den som gjør seg skyldig i svik mot forsikringsselskapet i forbindelse med et forsikringsoppgjør taper enhver rett til erstatning etter alle aktuelle forsikringsavtaler. I tillegg kan selskapet si opp enhver forsikringsavtale det har med sikrede. Straffeloven Svikaktig opptreden i forsikringsforhold kan rammes av den alminnelige bedrageribestemmelsen i straffelovens § 270 (eventuelt grovt bedrageri § 271), eller den særskilte bestemmelsen om forsikringssvindel i § 272. Sistnevnte bestemmelse fanger opp de aller fleste tilfellene av forsikrings svindel, både ved inngåelsen av forsikringsavtalen og ved oppgjøret. Strafferammen i § 272 er bøter eller fengsel i inntil 3 år for den som utviser svik ved inngåelse av forsikringsavtalen. En person som svikaktig forsømmer sin opplysningsplikt ved tegning vil altså kunne tiltales og dømmes til fengselsstraff. Svikaktig fremkalling av forsikringstilfellet har en strafferamme på fengsel i inntil 6 år. For eksempel en arrangert bilulykke vil her rammes. Også det å oppgi til erstatning en gjenstand som ikke eksisterer eller som ikke er skadet har en strafferamme på 6 år - selv om dette gjøres i forbindelse med fremsettelse av erstatningskrav etter en reell skade. I straffelovens § 272 heter det: « Med fengsel inntil 6 år straffes den som ø delegger eller skader en forsikret gjenstand eller på annen måte framkaller et forsikringstilfelle, for at han eller andre skal få utbetalt en forsikringssum. Det samme gjelder den som i sådan hensikt uriktig oppgir eller gir det utseende av at et forsikringstilfelle er inntrådt, eller oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret eller ikke er til eller ikke er skadet. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. ed bøter eller fengsel inntil 3 år eller med begge M deler straffes: 1) den som ved avslutningen av en forsikringsavtale fortier eller gir uriktig opplysning om omstendigheter som han kjenner til og må innse er av betydning for forsikringsgiveren, 2) den som for at han selv eller andre skal få utbetalt en forsikringssum eller en garantisum sikret ved forsikrings avtale, gir en skadeoppgave som står i p åtakelig misforhold til skaden. edvirkning til forbrytelse, nevnt i denne paragraf, M straffes på samme måte som forbrytelsen». For at noen skal kunne straffes etter § 272 kreves det at han/ hun har utvist den nødvendige subjektive skyld – som etter § 272 er forsett. Det vil si at handlingen er begått med vitende og vilje. Handlingen må også være begått i vinnings hensikt – d.v.s. at motivet må være at vedkommende selv eller andre skal få utbetalt en forsikringssum. Overtredelsen av bestemmelsen er fullbyrdet allerede ved fremkallelsen av et forsikringstilfelle. Dette innebærer at forholdet er straffbart selv om gjernings mannen ombestemmer seg og unnlater å kreve forsikrings beløpet hos selskapet. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden for at alle vilkår for straff er til stede, og enhver fornuftig rimelig tvil skal her komme gjerningsmannen til gode. Beviskravet i en straffesak er således strengere enn det som gjelder i en sivil sak mellom forsikringsselskapet og deres kunde. Overtredelse av § 272 er undergitt ubetinget offentlig påtale, hvilket innebærer at selskapene ikke behøver å inngi formell påtalebegjæring. Som nevnt er strafferammen etter 1. ledd streng - 6 år - og rettspraksis tilsier at utgangspunktet er ubetinget fengselsstraff, såframt det ikke foreligger tungtveiende formildende omstendig heter. Som det framgår av bestemmelsen rammer 1. ledd den som framkaller et forsikringstilfelle ved for eksempel å skade eller ødelegge en forsikret gjenstand. Typiske eksempler er ildspåsettelse og dumping/senking av biler og båter. Et annet eksempel kan være at man skader seg selv for å få utbetalt en ulykkesforsikring. Straffeloven § 272, 1. ledd 1. punktum om forsettlig fremkallelse av et forsikringstilfelle har en parallell i forsikringsavtalelovens §§ 4-9 og 13-8. Disse bestemmelsene krever imidlertid ikke vinnings hensikt. I paragrafens 1. ledd 2. punktum angis flere alternative former for forsikringssvindel i forbindelse med skadeoppgjøret. Eksempler som faller inn under denne delen av bestemmelsen er: n Fingert innbruddstyveri eller motorvogntyveri. n Gjerningsmannen melder tapt eller stjålet gjenstander han ikke har vært i besittelse av. n Gjenstander oppgis uriktig som beskadiget. Bestemmelsen rammer også de tilfeller hvor gjerningsmannen oppgir uriktig skadetidspunkt for å gi det inntrykk at skaden falt inn under den perioden han hadde forsikringsdekning. Paragrafens 2. ledd nr 1 omfatter de tilfeller hvor det er utvist svik ved inngåelsen av forsikringsavtalen. Bestemmelsen har sin parallell i forsikringsavtalelovens §§ 4-2 og 13-2. Skyldkravet etter §§ 4-2 og 13-2 er forsett, men det kreves ikke at forsikringstakeren også har handlet i vinnings hensikt. Derimot kreves det at forsikringstakeren har handlet i den hensikt å oppnå en bedre forsikringsavtale - alternativt oppnå en forsikringsavtale vedkommende ellers ikke ville fått. Ved tegning av livs- og ulykkesforsikringer, kan forsikringstaker for eksempel fortie egne alvorlige lidelser og i stedet angi at man er helt frisk. Lovens 2. ledd nr 2 rammer, til forskjell fra 1. ledd, den mer generelle overdrivelse av skadeomfanget, for eksempel ved at verdiene gjennomgående settes for høyt. Dette i motsetning til § 272 1. ledd som omhandler de tilfeller hvor det er oppgitt for mange gjenstander. Som det framgår av § 272 annet ledd nr 2 må skadeoppgaven stå «i påtakelig misforhold til skaden». Skyldkravet etter denne del av bestemmelsen er forsett og vinnings hensikt, på samme måte som etter første ledd, men med den forskjell at forbrytelsen først er fullbyrdet når erstatningskravet er satt fram. Aktuelle straffebestemmelser ved svik Brudd på opplysningsplikten: Straffelovens § 272, 2. ledd nr. 1: «Med bøter eller fengsel inntil 3 år eller begge deler straffes den som ved avslutningen av en forsikringsavtale fortier eller gir uriktig opplysning om omstendigheter som han kjenner til og må innse er av betydning for forsikringsgiveren» Til forskjell fra den alminnelige bedrageribestemmelsen, kreves ikke vinnings hensikt. Framkallelse av forsikringstilfellet: Straffelovens § 272, 1. punktum: «Med fengsel i inntil 6 år straffes den som ødelegger eller skader en forsikret gjenstand eller på annen måte framkaller et forsikringstilfelle, for at han eller andre skal få utbetalt en forsikringssum.» Det er ingen betingelse at det er framsatt krav mot selskapet. Det er tilstrekkelig at forsikringstilfellet er framkalt. Svik ved forsikringsoppgjør: Straffelovens § 272, 1. og 2. ledd: I 1. ledd, 2. punktum heter det bl.a.: «.. den som uriktig oppgir eller gir utseende av at et forsikringstilfelle er inntrådt, eller oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret eller ikke er til eller ikke er skadet.» I 2. ledd, nr. 2 heter det: «.. den som gir en skadeoppgave som står i påtakelig misforhold til skaden.» Forsikringsavtaleloven De aller fleste tilfeller av forsikringssvindel vil være regulert i forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 nr 69 (FAL). Forsikrings avtaleloven er delt inn i fire deler, fra A til D. Del A omfatter «Avtaler om skadeforsikring», og del B «Avtaler om person forsikring». Bestemmelsene i disse to delene er delvis sammenfallende. I tillegg kommer forsikringsvilkårene som supplerer lovgivningen på dette området. Det er imidlertid viktig å understreke at store deler av forsikringsavtaleloven er preseptorisk og således bare i en viss utrekning kan fravikes til skade for den som utleder rett mot selskapet, jf FAL §§1-3 og 10-3. Kundens opplysningsplikt vil stå sentralt i de fleste saker vedrørende forsikringssvindel, enten det er skadeforsikring eller personforsikring. I skadeforsikring vil svindelen som oftest bestå i uriktige opplysninger ved skadeoppgjør eller fremkalling av forsikringstilfelle. Ved personforsikring svindles det oftere ved å gi bevisst uriktige opplysninger ved inngåelse av forsikrings avtalen. De siste årene har fremprovosering av forsikringstilfelle og simulering av skader blitt mer utbredt. 13 Det er forsikringsselskapet som har bevisbyrden for at det foreligger forsikringssvindel. Selskapet må således bevise at den som fremmer kravet gir bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger ved skadeoppgjøret, og det stilles strengere krav til bevisene her enn det som er vanlig i sivile saker. I henhold til rettspraksis kan det sies at det kreves en sterk eller klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet anses også oppfylt hvis det ikke finnes noen annen rimelig forklaring på det som har skjedd, enn at det er begått svik. Beviskravet er ikke så strengt som i en straffesak. ... inngåelse av forsikringsavtalen For svik ved inngåelsen av forsikringsavtalen gjelder forsikrings avtalelovens § 4-2, jf § 4-1 og § 13-2, jf § 13-1. § 4-1 omfatter forsikringstakerens plikt til å gi opplysninger om risikoen i skadeforsikring: 14 «I forbindelse med inngåelsen eller fornyelse av en forsikringsavtale kan selskapet be om opplysninger om forhold som kan ha betydning for dets vurdering av risikoen. Forsikringstakeren skal gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. Forsikringstakeren skal også av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som han eller hun må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen. Blir forsikringstakeren klar over at han eller hun har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om risikoen, skal forsikringstakeren uten ugrunnet opphold melde fra til selskapet om dette.» § 4-2 omfatter nedsettelse av selskapets ansvar når opplysningsplikten er forsømt i skadeforsikring: «Har forsikringstakeren svikaktig forsømt opplysningsplikten etter § 4-1, og er det inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar overfor forsikringstakeren. Har forsikringstakeren ellers forsømt sin opplysningsplikt, og det ikke bare er lit å legge ham eller henne til last, kan selskapets ansvar overfor forsikringstakeren settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen etter annet ledd skal det tas hensyn til hvilken betydning feilen har hatt for selskapets vurdering av risikoen, til skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers.» § 13-1 omfatter forsikringstakerens og den forsikredes plikt til å gi opplysninger om risikoen i personfosrikring: «Så lenge selskapet ikke har påtatt seg å dekke forsikringen, kan det be om opplysninger som kan ha betydning for dets vurdering av risikoen. Forsikringstakeren og den forsikrede skal gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. De skal også av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen.» § 13-2 omfatter konsekvensen ved ikke å oppfylle opplysningsplikten i personfosrikring: «Har forsikringstakeren svikaktig forsømt opplysningsplikten etter § 13-1, og er det inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar. Har forsikringstakeren eller den forsikrede ellers forsømt sin opplysningsplikt, og det ikke bare er lite å legge vedkommende til last, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen etter annet ledd skal det tas hensyn til hvilken betydning feilen har hatt for selskapets vurdering av risikoen, og til skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers.» Svikaktig forsømmelse av opplysningsplikten foreligger når forsikringstaker gir bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger på selskapets spørsmål, eller lar være på eget tiltak å gi sentrale opplysninger som han må forstå er av vesentlig betydning for selskapet og vedkommende er klar over dette (gjør det bevisst/ forsettlig). Videre ligger det i begrepet «svikaktig» at hensikten med å gi de uriktige opplysninger er å oppnå en forsikringsavtale, eller få en avtale med bedre vilkår enn det forsikringstaker ellers ville hatt krav på. Ved svik ved oppgjøret er det ikke krav om vinnings hensikt. Når det gjelder «vesentlig betydning for selskapet» ligger det i dette at forsikringstaker for eksempel må forstå at selskapet med korrekte opplysninger ikke ville ha tegnet forsikringen, eller i hvert fall ville ha krevd en vesentlig tilleggspremie. Når det foreligger svik er selskapet som nevnt normalt uten ansvar. Hvis det ikke er utvist svik, kommer § 4-2, 2. ledd og § 13-2, 2. ledd til anvendelse. Annet ledd i begge paragrafer er en «kan-regel», som gir selskapet mulighet til å foreta hel eller delvis avkortning i erstatningsoppgjøret. ... fremkalling av forsikringstilfelle Ved forsettlig fremkalling av et forsikringstilfelle gjelder § 4-9 og § 13-8. Forsikringsavtalelovens § 4-9 lyder slik: «Har sikrede forsettlig framkalt forsikringstilfellet, er selskapet ikke ansvarlig. Er det ikke utvist svik, kan selskapet likevel pålegges delvis ansvar. §4-12 gjelder i så fall tilsvarende (4. ledd): Selskapet kan ikke påberope seg reglene i denne p aragrafen dersom sikrede eller en person som etter §4-11 skal likestilles med sikrede, på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling.» Hovedregelen etter begge bestemmelser (§ 4-9 og § 13-8) er at dersom sikrede forsettlig har framkalt forsikringstilfellet er selskapet ikke ansvarlig. Eksempler her er når sikrede setter fyr på sitt hus eller beskadiger seg selv for å få u tbetalt en forsikringssum. Slike saker er ikke svik, med mindre vedkommende etter å ha voldt skaden forsettlig melder denne til forsikringsselskapet - og samtidig gir bevisst u riktige opplysninger om årsaken til skaden. Først da gir sikrede bevisst uriktige eller ufullstandige opplysninger. I så fall kommer forsikringsavtalelovens §§ 8-1 fjerde ledd og 18-1 fjerde ledd til anvendelse i tillegg til henholdsvis § 4-9 og § 13-8. Av både § 4-9 og § 13-8 fremgår det at selv om forsikrings tilfellet er forsettlig fremkalt, er selskapet likevel ansvarlig dersom sikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke forsto rekkevidden av sine handlinger. ... uriktige opplysninger ved skadeoppgjør Helseopplysninger – personforsikring Svik i form av uriktige opplysninger ved skadeoppgjør omfattes av § 8-1, 4. ledd og § 18-1, 4. ledd: Det kan ofte være vanskelig å avdekke i hvilken grad u riktige eller ufullstendige opplysninger gitt ved inngåelse av en personforsikring, er et resultat av en bevisst handling, eller om opplysningene blir uriktige/ufullstendige av andre grunner. Det er som oftest her bevisproblematikken ligger når det gjelder svik i personforsikring. § 8-1, 4. ledd lyder slik: «Gir sikrede ved skadeoppgjøret bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger som sikrede vet eller må forstå kan føre til at sikrede får utbetalt en erstatning han eller hun ikke har krav på, mister sikrede ethvert erstatningskrav mot selskapet etter denne og andre forsikringsavtaler i anledning samme hendelse. Hvis sikredes forhold bare er lite klanderverdig, bare angår en liten del av kravet, eller hvis det ellers foreligger særlige grunner, kan sikrede likevel få delvis erstatning. § 4-14 gjelder tilsvarende. I tilfeller som nevnt i annet ledd kan selskapet si opp enhver forsikringsavtale det har med sikrede med en ukes varsel. § 3-3 annet ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.» Bestemmelsen dekker en rekke ulike situasjoner. Det kan vises til de eksempler som er nevnt under kommentarene til straffelovens § 272, 1. ledd og 2. ledd nr 2. I utgangspunktet er det imidlertid en forskjell fra § 272, i det verken FAL §§ 8-1 eller 18-1 krever at det skal foreligge vinnings hensikt. I praksis er det imidlertid vanskeligere for selskapet å bevise svik om man ikke greier å påvise et økonomisk motiv for handlingen. Fra lovutredningen og rettspraksis kan nevnes følgende eksempler på sviksituasjoner. Den forsikrede kan: n Melde et forsikringstilfelle som ikke er inntruffet. n Oppgi til erstatning ting som ikke er forsikret, ikke er til eller ikke er skadet. n Overdrive mengden av skadde ting, f.eks. klær el. bedriftens varelager. n Oppgi for høye verdier på skadde ting. n Fortie at ting på forhånd var skadet. n Oppgi at ting er av nyere dato enn de vitterlig er. Når svik foreligger er hovedregelen at sikrede mister ethvert erstatningskrav mot selskapet, både etter den aktuelle forsikringsavtalen og andre forsikringsavtaler som kommer til anvendelse i anledning samme hendelse. Dette betyr at hvis erstatningsberettigede etter en husbrann utviser svik i forbindelse med et krav under innbodekningen, for eksempel oppgir som tapt gjenstander han aldri har hatt, mister han som hovedregel forsikringsdekningen både for alt innboet og for huset. Dette er en meget sterk reaksjon overfor sikrede, og bestemmelsen har en klar preventiv betydning i arbeidet med å motvirke forsikringssvindel. Nettopp fordi reaksjonen er så streng, er det innebygd en «sikkerhetsventil» i begge bestemmelsenes 3. punktum, som sier at sikrede/den erstatningsberettigede likevel kan få delvis erstatning i visse situasjoner. I saker der det avdekkes at det er gitt bevisst uriktige/ ufullstendige helseopplysninger ved tegning blir resultatet avslag på søknaden om personforsikring, eller at kravet om erstatning blir avslått. Det er også klart at forsikringer i noen tilfeller aldri skulle vært solgt til kunden. I en del tilfeller blir erstatningskravet avslått fordi innhentede legeerklæringer avslører forholdet. Likevel er det liten tvil om at mange slipper unna, fordi selv ikke e tterfølgende legeerklæringer er i stand til å sannsynliggjøre påstanden om svik. Oftest har dette sammenheng med at spørsmålene fra selskapet var for generelle og/eller at det subjektive motivet (hensikten) til forsikringstakeren for å svare slik han gjorde, ikke lar seg bevise. Det finnes en rekke forsikringstyper der det må fylles ut en egenerklæring med helseopplysninger. I alle disse forsikrings typene vil det kunne oppstå spørsmål om svik knyttet til avvik mellom beskrevet og faktisk helse. Ved søknad om forsikringer med høy risiko eller større forsikringer vil det bli krevd legeerklæring. Den forsikrede kan benytte den lege han selv ønsker, men dersom s elskapet insisterer, må den lege som selskapet utpeker b enyttes. Det generelle inntrykk er at det etiske nivå hos leger gjennomgående er høyt. Det finnes imidlertid eksempler på at leger i større grad enn etisk forsvarlig identifiserer seg med forsikringssøkeren eller forsikringstakeren ved søknad om utbetaling og derigjennom medvirker til forsikringssvindel. Det er viktig at disse forholdene vies særlig oppmerksomhet. Ved opptak i kollektiv pensjonsforsikring og gruppelivs forsikring forlanger selskapene erklæring fra arbeidsgiver om at den ansatte er helt arbeidsdyktig ved innmeldelse. Dette har sammenheng med at det normalt ikke er individuell helse prøving i disse tilfellene. I ettertid kan det ofte reises spørsmål om arbeidsdyktighet har foreligget, men det er meget sjelden at det foreligger mistanke om svik i disse tilfellene. Undersøkelser viser at risikoen for sviktilfeller kan være økende med synkende bedriftsstørrelse og særlig hvor innehaver omfattes av ordningen. Selvadministrerende gruppelivsordninger reiser spesielle problemstillinger. I disse ordningene får selskapene kun oppgave over antall medlemmer idet det forutsettes at forsikringstaker selv fører register over medlemmene. Mulighetene for forsikringssvindel er her til stede i stor grad. 15 7 Svikaktig forsømmelse av opplysningsplikten – skade- og personforsikring Dersom forsikringsselskapet med klar overvekt av sannsynlighet kan føre bevis for at forsikringstakeren har begått svik ved inngåelse av forsikringsavtalen, blir spørsmålet hvilke reaksjonsmuligheter selskapet har. I FAL §§ 4-2, 1 ledd og 13-2, 1. ledd framgår det at selskapet kan nekte å foreta erstatningsutbetaling når forsømmelsen av opplysningsplikten er å anse som svikaktig. I FAL §§ 4-3 og 13-3, 1. ledd gis selskapet rett til å si opp både den aktuelle og alle andre forsikringsavtaler vedkommende måtte ha i selskapet med øyeblikkelig virkning. Dette gjelder både skadeforsikringer og personforsikringer - så lenge de er tegnet i samme selskap. Begrensninger i adgangen til å påberope svik 16 Forsikringsselskapet kan ikke påberope seg forsømmelse av opplysningsplikten så lenge det var klar over at opplysningene som ble gitt i egenerklæringen var uriktige eller mangelfulle. Dette framgår av FAL §§ 4-4 og 13-4. Ikke sjelden påstår forsikrede eller de pårørende at assurandøren eller en annen av selskapets representanter fikk fortalt hele sykehistorien og selv førte opplysningene i pennen. Denne påstanden reiser bevismessige problemstillinger som til dels er parallell til saker der leger har medvirket til svindel. Forskjellen er at selskapet identifiseres fullt ut med sine representanter og må utbetale såframt selskapet ikke klarer å sannsynliggjøre at den forsikredes påstander er uriktige. Som nevnt tidligere er det selskapet som må bevise at det foreligger svik - og hva som ble opplyst til selskapet er en del av denne bevisproblematikken. Ved avslag på erstatning pålegger FAL §§ 4-14 og 13-13 selskapet å gi forsikringstakeren eller den sikrede/den som er berettiget til forsikringsytelsen, skriftlig beskjed om sitt standpunkt. Beskjeden skal gis uten ugrunnet opphold etter at selskapet ble kjent med det forhold som begrunner selskapets standpunkt. Samtidig skal selskapet også gi orientering om adgangen til å kreve nemndbehandling, jf. FAL § 20-1, og eventuelle andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene. Hvis selskapet ikke gir slik beskjed uten ugrunnet opphold, mister selskapet retten til å hevde svik. Den praktiske betydningen av denne bestemmelsen kan i grove trekk oppsummeres til at selskapene må: n Påberope svik i avslagsbrevet, og ikke bare henvise til at opplysningsplikten er forsømt. n Sende avslaget skriftlig så snart det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, og opplysningene er nærmere vurdert. Fristen begynner ikke å løpe før saken er tilstrekkelig u tredet, men det forutsettes da at det er akseptabel fremdrift i utredningen. n Orientere om muligheter for nemndbehandling og opplyse om adresse og telefonnummer til Forsikringsklagekontoret. Selvmord Selvmord i livsforsikring er regulert i FAL § 13-8, 2. ledd, som lyder: «Har den forsikrede tatt eller forsøkt å ta sitt eget liv, svarer selskapet ved livsforsikring dersom det er gått mer enn ett år etter at selskapets ansvar begynte å løpe, eller dersom det må antas at forsikringen ble tegnet uten tanke på selvmord.» Av bestemmelsens ordlyd framgår det at selvmord begått senere enn ett år etter at forsikringen ble tegnet, skal dekkes. Lovens bestemmelse er objektiv, med den følge at selv om det bevises at forsikringen ble tegnet med tanke på selvmord, vil selskapet etter ett år likevel være ansvarlig. Er det begått selvmord eller forsøk på selvmord innen ettårsfristen, kan selskapet bare avslå erstatning, dersom det kan bevise at forsikringen ble tegnet med tanke på selvmord. Dette er meget vanskelig å bevise. 5 Når bør det etterforskes? Politiet har anledning til å etterforske en sak når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold (straffe prosessloven §224 første ledd, jf. påtaleinstruksen §7-4 første ledd). Normalt iverksettes etterforskning på grunnlag av en anmeldelse fra det fornærmede forsikringsselskap. Utvidet plikt Andre omstendigheter kan også danne grunnlag for etterforskning, eksempelvis ved at: Denne plikten gjelder altså uavhengig av om forholdet anmeldes eller ikke, og om det foreligger mistanke om et straffbart forhold eller ikke. Kompetansen i forhold til påtalespørsmålet i brannsaker er regulert i straffeprosessloven § 67. n Politiet selv avdekker mulig forsikringssvindel på bakgrunn av opplysninger som fremkommer i annet forhold. n Opplysninger og tips fra kilder. n Medieoppslag. Påtaleinstruksen åpner for skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvorvidt etterforskning bør iverksettes. Opplysningene må være av en slik karakter og troverdighet at det foreligger en viss grad av sannsynlighet for et straffbart forhold. I praksis skal det med andre ord ikke særlig mye til for at det utløser en etterforskningsplikt for politiet. Politiets etterforskningsplikt utvides ved ulykker og brann. I følge påtaleinstruksen §7-4, fjerde ledd skal enhver brann og branntilløp undergis etterforskning. Dette understrekes også i Riksadvokatens rundskriv om brannetterforskning og behandling av 31. august 1973 (Del II nr. 3/1973). 17 7 6 18 7 Etterforskning – noen tips Formålet med etterforskning er som kjent å skaffe til veie nødvendige opplysninger for å avgjøre spørsmålet om tiltale, og å tjene som forberedelse for sakens behandling i retten. For at politiets etterforskere skal være i stand til å sortere relevante opplysninger ved mistanke om forsikringssvindel, vil det være helt nødvendig med særlig kunnskap og forståelse av forsikringsforholdet og forsikringsavtalen. Dette kan eksempelvis løses ved at forsikringsselskapet ved behov bistår med sin kompetanse, som kan være forståelse av forsikringsvilkår, tekniske undersøkelser og annen informasjon under etterforskningen. Når et forsikringsselskap politianmelder en kunde for forsikringssvindel, har som regel en utreder med spesial kompetanse på forsikringssvindel, gått grundig gjennom saken. Utreder kan normalt supplere opplysningene i anmeldelsen og bistå etterforsker/påtaleansvarlig ved behov. Det oppfordres til å kontakte angjeldende forsikringsselskap. Opplysninger fra forsikringsselskapet Forsikringsselskapene er i utgangspunktet underlagt en generell taushetsplikt jfr. forsikringsvirksomhetsloven § 1-6. Politiet kan likevel motta taushetsbelagte opplysninger fra forsikringsselskapet på følgende grunnlag: 1. Hvis forsikringsselskapet i egenskap av fornærmet anmelder kunden. 2. Hvis forsikringsselskapet har mistanke om hvitvasking, jfr. hvitvaskingsloven § 18, 1. ledd. 3. Hvis påtalemyndigheten gir pålegg om utlevering i medhold av straffeprosessloven § 210, tredje ledd og §230 annet ledd. Kan benyttes uavhengig av når og på hvilken måte etterforsker får mistanke om et mulig forsikringsbedrageri. 4. Hvis politi- og påtalemyndighet innkaller ansatte i forsikringsselskapet til rettslig avhør. Avhør av siktet eller mistenkt I mange tilfeller er det svært nyttig å kartlegge de økonomiske forholdene grundig allerede i første møte med den mistenkte. Videre er det nyttig å nedtegne forklaringene i detalj, samt sikre god dokumentasjon av de opplysninger som framkommer. Dette gjelder både lønn, trygdeutbetalinger, bankgjeld, private lån, samt formue som hus, leilighet, biler og båter. Et nyttig etterforskingskritt kan være å gjennomføre privatforbruksanalyse. Dette for å dokumentere om den aktuelle personen eller bedriften har hatt lovlig tilgang til midler for å skaffe seg de verdier de besitter. Manglende betalingsevne eller « behov» for mer penger er svært ofte motivet for forsikringssvindel. Det vil ofte være en problemstilling om personen blir avhørt som fornærmet, vitne eller siktet. Som siktet person kan man lyve uten å bli straffet, men som vitne eller fornærmet gjelder anmelder- og vitneansvaret, hvor det er straffbart ikke å forklare seg sannferdig. Selv om man som siktet eller mistenkt straffritt kan forklare seg usant, vil forklaringer om egne økonomiske forhold som regel være riktige. Dette fordi det ikke er på dette området man er «redd» for å forklare seg om sannheten. Lovgiver ser såpass alvorlig på det å vitne falskt med den konsekvens at uskyldige blir siktet eller straffet at det, dersom det dreier seg om en forbrytelse(f. eks. forsikringsbedrageri), er fastsatt minstestraff. Jfr. straffelovens § 168. Det vil være en fordel om man så tidlig som mulig, både på utredningsstadiet og hos politiet, har en bevissthet omkring ordningen med tilståelsesrabatt. Denne er hjemlet i straffelovens § 59, 2. ledd, og har fått et solid fotfeste i den senere tid. Dette kan være effektivt med tanke på oppklaring av saken. Hva som nærmere ligger i ordningen, og hvordan den skal praktiseres fra politi/påtalemyndighetens side fremgår av Riksadvokatens rundskriv 3/2007. Dette, samt en tabellarisk oversikt over en del rettspraksis, finnes ved å gå inn på riksadvokaten.no og søke på «strafferabatt». ... mistanke i avhør ... mistanke om falsk anmeldelse I politiavhør framkommer det opplysninger som gir etter forskeren en mistanke om at avhørte eller noen vedkommende har samarbeidet med, har begått forsikringssvindel. Hva gjør du? Du har en mistanke om at en person er i ferd med å levere en politianmeldelse av noe som ikke har skjedd, med det formål å svindle et forsikringsselskap. Hva gjør du? RÅD: n Fortsett avhøret, uten å avsløre din mistanke. n Skriv et notat om mistanken med begrunnelse, og din anbefaling av videre oppfølging. n Gi notatet til nærmeste foresatte eller saksansvarlig jurist. n Sørg for at spørsmålet om videre etterforskningsskritt blir vurdert. n Hvis mistanke om forsikringssvindel blir etterforsket, bør forsikringsselskapets saksbehandler eller utrederavdeling kontaktes for å kartlegge mistenktes forsikringsforhold. ... opplysninger om navngitt person I politiavhør framkommer det opplysninger om at en navngitt person har begått forsikringssvindel. Hva gjør du? RÅD: n Gjør oppmerksom på straffeprosesslovens §168 nedtegnes i rapporten. n Sørg for å få mest mulig opplysninger om hvem som har svindlet, hva svindelen besto i, og hvordan den ble gjennomført. n Spør om opplysningene på en eller annen måte kan dokumenteres. n Sørg for å få alle opplysningene med i avhørsrapporten, som den avhørte undertegner. n Hvis den avhørte ikke er villig til å bekrefte informasjonen i avhørsrapporten og informasjonen har karakter av tystertips. Skriv et internt notat. n Informer foresatt eller saksansvarlig jurist om saken n Hvis mistanke om forsikringsbedrageri blir etterforsket, bør forsikringsselskapets saksbehandler eller utrederavdeling kontaktes for å kartlegge mistenktes forsikringsforhold. ... tilståelse som avviker fra skadeoppgaven Under etterforskning av en sak oppdager du manglende samsvar mellom skadeoppgaven til fornærmede og den tilståelse som gjerningsmannen har avgitt. Hva gjør du? RÅD: n Ta kontakt med det aktuelle forsikringsselskap. n Innhent forsikringsselskapets vurdering av hvorvidt det er siktede/mistenkte eller den fornærmede som har gitt en sannferdig forklaring. n Avvent en eventuell politianmeldelse fra forsikrings selskapet. I anmeldelsen vil det sannsynligvis være vedlagt nødvendig dokumentasjon om fornærmede har forsøkt seg på, eller har begått forsikringssvindel. RÅD: n Gjør fornærmede straks kjent med at en slik mistanke har oppstått, og gjør oppmerksom på straffeloven § 166 n Hvis fornærmede opprettholder anmeldelsen; gi din nærmeste foresatte eller saksansvarlig jurist beskjed om mistanken. n Hvis vurderingen er at mistanken bør forfølges; kontakt forsikringsselskapets utrederavdeling eller skadesjef og informer om mistanken. n Innhent forsikringsselskapets vurdering av saken. n Avvent en eventuell politianmeldelse fra forsikrings selskapet. I anmeldelsen vil det vanligvis være vedlagt nødvendig dokumentasjon om fornærmede har forsøkt seg på eller har begått forsikringssvindel. ... tips fra informant Under et avhør får du tips fra en informant om at en bestemt person har begått forsikringssvindel. Eksempelvis kan det være at personen har meldt sin bil stjålet og fått utbetalt forsikringssummen. Hva gjør du? RÅD: n Sørg for å få mest mulig opplysninger om hvem som har svindlet, hva svindelen besto i, og hvordan den ble gjennomført. n Spør om opplysningene på en eller annen måte kan dokumenteres. n Vurder innholdet i tipset nøye og informer foresatt eller saksansvarlig jurist. n Hvis tipset vurderes som seriøst; kontakt det aktuelle forsikringsselskapet. n Avvent forsikringsselskapets vurdering og eventuell politianmeldelse av forsikringssvindel. ... spørsmål om dusør En informant har viktige opplysninger vedrørende forsikrings svindel, og ønsker dusør. Hva gjør du? RÅD: n Sett vedkommende i kontakt med utrederavdelingen i det aktuelle forsikringsselskapet. n Legg inn en melding i politiets etterretningsregister Indicia. n Hvis forsikringsselskapet vil utbetale dusør, skal dette skje på politiets premisser, og all kontakt og utbetaling av penger skal skje via politiet. Se vedlegg om etiske retningslinjer for utredning. ... mistanke om fingert forsikringstilfelle Hva gjør du? RÅD: n Dokumenter grunnlaget for mistanken. n Vurder hvorvidt forsikringsselskapets utrederavdeling eller skadesjef skal varsles umiddelbart. 19 Eksempler/typetilfeller n Straffeloven §272, 1 .ledd, 1. setning: “den som ødelegger eller skader en forsikret gjenstand eller på annen måte fremkaller et forsikringstilfelle” Eksempler: - Påsatt brann - Dumping av kjøretøy - Arrangerte kollisjoner (f.eks. for å få dekket tidligere skader på påkjørt kjøretøy) - “Hærverk” på egne gjenstander - Selvpåført tillegg til reell bilskade for å sikre kondemnering - Fingert innbruddstyveri - Fingert ran 20 n Straffeloven §272, 1. ledd, 2. setning - første straffealternativ: “den som … uriktig oppgir eller gir det utseende av at et forsikringstilfelle er inntrådt”. Eksempler: - Fingert biltyveri/innbruddstyveri - Utforkjøring på vei hjem fra fest meldt som tyveri av bil - Uriktig påstand om tap av reisegods (f. eks. veske/mobil telefon/annet gjenglemt under reise, meldt som tyveri) - Uriktige opplysninger om sykdom under utenlands opphold (f. eks. for å få dekket skjønnhetsoperasjoner) - Uriktige opplysninger om skade på mat i fryser på grunn av strømbrudd n Straffeloven §272, 1. ledd, 2. setning - andre straffealternativ: “oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret eller ikke er til eller ikke er skadet”. Eksempler: - Utforkjøring med bil uten kaskoforsikring - forsikring tegnet etter utforkjøringen - oppgitt feil skadetidspunkt - Oppgir til erstatning gjenstander som aldri har eksistert - Oppgir til erstatning gjenstander som befant seg et annet sted da skaden skjedde - Oppgitt til erstatning gjenstander som befant seg på brannstedet, men som ikke ble skadet i brannen n Straffeloven § 272, 2. ledd, nr. 1: uriktige/ufullstendige opplysninger ved avtaleinngåelsen. Eksempler: - Uriktige opplysninger i helseerklæringsskjema (f.eks. unnlater å opplyse om tidligere skader/plager) - Uriktige opplysninger om forhold som gir rabatt på forsikringspremien - Uriktige opplysninger om bilens motoreffekt n Straffeloven § 272, 2. ledd, nr. 2:”gir en skadeoppgave som står i påtakelig misforhold til skaden”. Eksempler: - Generell overdrivelse med hensyn til pris ( i omfattende skadeoppgave) - Generell overdrivelse med hensyn til tilstand ( i omfattende skadeoppgave) - Generell overdrivelse med hensyn til skjønnsmessig fastsatt antall ( i omfattende skadeoppgave) n Straffeloven §§ 270/271: “den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning (1) ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for”. Eksempler: - Uriktige opplysninger for å skjule et avkortingsgrunnlag (for å unngå avkortning) - Uriktige opplysninger om restervervsevne etter en trafikkulykke 7 Avsluttet etterforskning – hva nå? Når etterforskning av mistanke om forsikringssvindel er avsluttet, og påtalespørsmålet skal avgjøres, vil vurderingen naturlig nok avhenge av de opplysningene som er framkommet. Kravet til bevis og bevisførsel er strengt i straffesaker. I saker med mistanke om forsikringssvindel er det normalt mest krevende å føre tilstrekkelig bevis for at handlingen er gjort med forsett. Mulige utfall av påtalemyndighetens vurdering Påtalemyndighetens vurdering kan få mange ulike utfall. Dersom man holder de negative påtalevedtak (dvs. henleg gelser) utenom, står man igjen med de som kalles “positive påtalevedtak”. Dette er vedtak som innebærer at påtale myndigheten har vurdert bevisene i saken som sterke nok til å statuere straffeansvar. Her kan et relativt bredt spekter av reaksjoner være aktuelle; n Forelegg n Tilståelsesdom n Tiltalebeslutning n Påtaleunnlatelse n Oversendelse for konfliktrådsbehandling Hvilken løsning som velges avhenger av en totalvurdering. Ved henvendelse til saksansvarlig jurist vil man normalt kunne får utdypet denne. Pådømmelse i tingretten Forsikringssvindel kan pådømmes som tilståelsessak i tingrett om vilkårene for øvrig etter straffeprosessloven § 248 er til stede. Tingretten kan nekte å avsi dom hvis den finner at saken er for alvorlig eller vanskelig for pådømmelse, selv om vilkårene ellers er tilstede. Dom vil heller ikke bli avsagt hvis siktede endrer sin forklaring slik at det ikke lenger foreligger en u tforbeholden tilståelse. Med unntak av de helt enkle sakene kan det være nødvendig at påtaleansvarlig møter til p ådømmelsen. Forhold knyttet til selve forsikringsavtalen eller inngåelsen av den, kan være av en slik karakter at dette nødvendiggjør en nærmere redegjørelse fra påtalemyndigheten. Det vises for øvrig til det som er sagt om tilståelsesrabatt ovenfor. Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom i tingretten, kan sivile krav i følge straffeprosessloven §432 andre ledd, bare pådømmes når retten finner kravet utvilsomt. Når påtale myndigheten møter, sikrer dette i større grad at kravet blir pådømt. I de tilfeller tingretten ikke finner kravet utvilsomt, står påtalemyndigheten fritt til å trekke begjæringen om tilståelsesdom, og sammen med statsadvokaten vurdere spørsmålet om tiltale. Dette vil særlig være aktuelt i saker hvor det sivile kravet er betydelig. Siktede skal før pådømmelsen gjøres kjent med kravet som fremmes i forbindelse med pådømmelsen. 21 7 Valg av kode ved registrering av anmeldelse og henleggelse Det er en kjent sak at beviskravene er forskjellige i sivile saker og straffesaker. Karmøy-saken er et godt eksempel på dette. Valg av kode vil kunne påvirke utfallet av forsikringssaken. Skal selskapet i tilknytning til en straffesak få dom for sitt sivile krav må sivilrettens beviskrav være oppfylt. Dette innebærer at det må foreligge sterk sannsynlighetsovervekt for at det foreligger et forsikringssvik. Det betyr at selv om retten finner at det er rimelig tvil med h ensyn til skyldspørsmålet i straffesaken, kan den likevel finne at sannsynlighetsovervekten er sterk nok til å gi forsikringsselskapet medhold i det sivile kravet. Ved koding av anmeldelse vil det for eksempel være viktig å skille mellom innbruddstyveri og tyveri fra ulåst bygning. Et innbruddstyveri vil normalt bli dekket fullt ut i kombinerte forsikringer (villa/hjem), mens tyveri uten innbrudd kan lede til avkortning i erstatningen. På samme måte vil et tyveri fra en bedrift kunne være dekket av forsikringsavtalen, men ikke underslag eller bedrageri. 22 Hvis påtalemyndigheten beslutter at saken skal h enlegges, er det også avgjørende for forsikringsselskapet at henleggelseskoden gjenspeiler den reelle henleggelsesårsak. Det er derfor viktig at den mest dekkende henleggelseskode blir benyttet. Hvis en etterforsket sak om forsikringssvindel blir henlagt som «intet straffbart forhold anses bevist», istedenfor «etter bevisets stilling», får selskapet et automatisk tyngre bevisløft såframt selskapet etter egne undersøkelser fortsatt mener at forsikringstaker har forsøkt å svindle selskapet. Det burde være unødvendig å si at valg av henleggelseskode like lite skal påvirkes av forsikringsbransjens interesser, som av forsikringstakers interesse, eller av statistikkmessige hensyn. Det finnes eksempler på at forsikringstaker har vært klar over slike forskjeller og har forsøkt å få politiet til å registrere den kriminelle handling under en kode som er dekningsmessig etter forsikringsavtalen. Det er derfor av betydning at den som mottar anmeldelsen er seg bevisst denne muligheten, og søker å avklare dette på anmeldelsesstadiet. Sivile krav Ved forsikringssvindel vil forsikringsselskapet kunne fremme sivile krav mot siktede/tiltalte. Når det gjelder forsikringssvindel kan selskapets krav referere seg til utbetalt erstatning, påførte utgifter og/eller kostnader forbundet med utredning. Forsikringsselskapene kan også selv fremme (prosedere) sitt sivile krav i forbindelse med hovedforhandlingen i tråd med straffeprosessloven § 428. Det er meget sjelden at denne muligheten benyttes, men det kan være praktisk i kompliserte saker. I slike tilfeller bør det avklares mellom påtalemyndighet/ aktor og forsikringsselskap i god tid før hovedforhandlingen. I slike tilfeller kan selskapets advokat selv prosedere og føre bevis for kravets berettigelse under hovedforhandlingen, og i så måte avlaste aktor for denne oppgaven. For selskapet betyr det at rettens avgjørelse på dette punkt gir forsikringsselskapet et klart grunnlag for å unnlate å utbetale erstatning (eller kreve tilbakebetaling) uten å måtte gjennomgå en separat sivil sak om det samme forholdet. For aktor krever det god kjennskap til forsikringsavtaleloven og bevisbyrdeproblematikken, dersom det borgerlige rettskrav skal prosederes. Et alternativ er som nevnt at forsikringsselskapet selv prosederer denne delen med egen advokat. Anke vedrørende sivile krav Straffesaken og saken vedrørende et sivilt krav er to forskjellige selvstendige saker. Den ene går etter straffeprosesslovens regler og den andre etter tvistelovens regler. Dersom det er aktuelt med en separat anke over det sivile krav, betyr dette at forsikringsselskapet må innta en mer aktiv rolle. Hvis forsvarer anker over det idømte sivile kravet, vil det aktuelle forsikringsselskap bli varslet av ankedomstolen gjennom forkynnelse av anken og må da selv følge opp med anketilsvar. Hvis påtalemyndigheten bare delvis har fått medhold i kravet om pådømmelse av det sivile kravet og det dreier seg om et ikke ubetydelig beløp, bør aktor ta kontakt med representanten for forsikringsselskapet og avklare spørsmålet om anke. For å unngå å oversitte ankefristen er det viktig at forsikringsselskapet varsles umiddelbart om domsresultatet. Det vil i slike tilfeller være naturlig at selskapet selv inngir anke over det sivile kravet. 8 Organisert forsikringssvindel Organisert kriminalitet ”Den organiserte kriminaliteten representerer store og til dels nye utfordringer. Kriminalitetsutviklingen viser at den organiserte delen av den synes å være i vekst, og at innsatsen mot den derfor må intensiveres. Innsatsen mot organisert kriminalitet er et viktig kriminalpolitisk satsnings område for regjeringen.” (Jfr. Stortingsmelding nr. 7 – Kampen mot organisert kriminalitet). ”I tråd med trender internasjonalt, er det imidlertid grunn til å anta at den organiserte kriminaliteten er voksende også i Norge.” (Jfr. Stortingsmelding nr. 7 – Kampen mot organisert kriminalitet). Organisert kriminalitet er et begrep som blir brukt om en etablert kriminell virksomhet som varer over tid - gjerne med en avklart rollefordeling - og som tar sikte på økonomisk fortjeneste og/eller besittelse av maktposisjoner i samfunnet. I praksis er det uklart hva begrepet organisert kriminalitet i lovens forstand omfatter. Spørsmålet må søkes avklart via rettspraksis, og det er for tiden en kontinuerlig utvikling her. Ofte blir begrepet organisert kriminalitet relatert til utvalgte kriminalitetsområder, i særlig grad narkotika, uavhengig av organisering og alvorlighetsgraden for det enkelte lovbrudd. Lovverket er nokså klart rettet mot organisering av alvorlig kriminell aktivitet. Flere av de tradisjonelle kriminalitetsformene kan ha elementer av organiserte strukturer i seg. Samarbeid mellom flere personer er en forutsetning for at kriminalitet kan anses som organisert. Slikt samarbeid vil ofte foregå i mer eller mindre løst sammensatte konstellasjoner eller nettverk mellom kriminelle aktører. Økonomisk kriminalitet forekommer ofte i et slikt omfang og med en slik kompleksitet at det vil kreves etterforskningsmiljøer med spisskompetanse på fagområdet. § 60a. Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Organisert kriminalitet kan bestå av komplekse nettverk og virksomheten kan ofte knyttes til korrupsjon og h vitvasking av penger, eller annen form for økonomisk kriminalitet. Det er mulig å definere mye økonomisk kriminalitet som « organisert». Den organiserte kriminaliteten anses ofte særlig alvorlig og o mfattende med internasjonale forbindelser og store økonomiske tap for samfunnet. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Kriminelle elementer vil kontinuerlig søke å definere aktuelle muligheter for profitt. Forsikringssvindel inngår i deres modus og innehar et betydelig vinningspotensial. Det er i de senere år avdekket flere saker i Norge, som knytter organisert kriminalitet til forsikringssvindel. Organisert kriminalitet er omhandlet i straffelovens § 60a som trådte i kraft 4. juli 2003; Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, hvis ikke annet er bestemt. 23 7 9 24 7 Dette er FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – er en bransjeorganisasjon for finansnæringen i Norge. FNO represen terer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet. FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finans næringens Hovedorganisasjon og har i underkant av 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder. Samarbeidsorganisasjonen er etablert for å styrke norsk finansnæring. Regel verket for finansnæringen blir stadig mer komplisert og omfattende. Det krever spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i næringsorganisasjonene. FNOs formål er å streve etter en sterkere finansiell næring i Norge. De 180 finansforetak og finanskonsern som FNO representerer er enten medlemmer i Sparebankforeningen eller Finansnæringens Hovedorganisasjon. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter og innenfor ulike organisa sjonsformer: sparebanker, forretningsbanker, livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper, finansieringsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak og finanskonsern. Representere medlemmene FNO er en paraplyorganisasjon for fellestiltak i finansnæringen. FNO har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisasjoner og massemedia, samt representere medlemsbedriftene i internasjonale fora. FNO skal arbeide for at finansbedriftene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte. Det er en målsetting at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØSområdet. Viktig høringsinstans FNO legger ned et betydelig arbeid som høringsinstans, og avgir hvert år cirka hundre høringsuttalelser om regelverksendringer og lovforslag. Enkelte av høringsuttalelsene gjelder spørsmål der norske myndigheter ber om kommentarer til regelforslag som er under behandling i EU. I mange tilfeller betyr dette at næringen trekkes inn som høringsinstans på to nivåer - først i forbindelse med den reelle behandlings prosessen i EU, og dernest i forbindelse med implementeringen når EU/EØSreglene gjøres til en del av norsk lov. Del av et større europeisk fellesskap Internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser er en overordnet målsetting for FNO i arbeidet med alt regelverk på finansområdet. Den europeiske finansnæringen er inne i en periode med dyptgripende og raske endringer. Gjennom EØS-avtalen får EUregelverket direkte betydning også for norske finansbedrifter. Årlig innarbeides det EU-direktiver i norsk lovgivning som har stor betydning for finansnæringen. I tillegg avtaler kommisjonen og europeisk finansnæring i noen tilfeller felles bransjenormer som ikke er lover, men som likevel i praksis inngår som en del av spillereglene også for norske finansbedrifter. For å følge med i utviklingen i E uropa deltar FNO i et større europeisk organisasjonsfellesskap. I FNO er det opprettet Svindelfore byggende seksjon (fire personer) som arbeider med alle former for svindel og kriminalitet innen både bank og forsikring. Seksjonen arbeider ikke operativt, men driver næringspolitisk påvirkning og er det sentrale kontaktledd mellom offentlige myndigheter og all privat næring knyttet til bank og forsikring. Ønsker du å vite mer om FNO og finansnæringen? På FNOs websider vil du finne ytterligere informasjon om både FNO, medlemmene og om fi nansnæringen generelt. Websidene inneholder informasjon om finansmarkedet, statistikk og rammebetingelser. Se www.fno.no FNO: Telefon - 23 28 42 00, faks - 23 28 42 01, e-post - [email protected] Besøksadresse: Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo Noe du lurer på? Ta kontakt med FNO (23 28 42 00) og snakk med Svindelforebyggende seksjon. Vedlegg 1: Forsikringsselskapenes felles etiske retningslinjer ved utredning av svindel og kriminalitet rettet mot forsikringsbransjen Forord Forsikringsideen bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom kunde og selskap, der det legges til grunn at kunden oppgir korrekte opplysninger både ved kjøp av forsikring og ved skadeoppgjør. Erfaring fra konkrete saker, samt publikumsundersøkelser, viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle. Hvert år gjennomføres det et betydelig antall bedragerier mot forsikringsnæringen og som resulterer i store økonomiske tap for selskapene. Dette påvirker premien til hele fellesskapet, noe som belastes hver enkelt kunde. Forsikringsnæringen har gjennom de siste 25 år vist at man tar problemet på alvor gjennom forebyg gende virksomhet og ved utredning av saker hvor det er mistanke om svindel. Dette er i tråd med ønske fra publikum og myndighetene, som betegner denne typen lovbrudd som et samfunns problem. Selskapenes ansvar er i denne sammenheng først og fremst forebygging av svindel, samt utredning av saker i den hensikt å få kunnskap om de faktiske forhold, og eventuelt å samle bevis grunnlag for selskapets reaksjoner og eventuell regress. Den samfunnsmessige reaksjon som etterforsking av straffbare forhold, tiltale og straff er forbeholdt politi og påtalemyndighet. Hovedoppgaven ved utredning er å finne ut hva som virkelig har skjedd ved å innhente fakta opplysninger som bekrefter eller avkrefter mistanke om forsikringskriminalitet. Det stilles store krav til den enkelte utreders profesjonalitet, slik at personvern og rettssikkerhet ivaretas samtidig som den uærlige kunde blir avslørt. All utredning må skje innenfor de grenser som er gitt i lovverket. Det er særlig grunn til å henvise til personopplysningsloven som stiller strenge krav til behandling av personopplysninger. Videre henvises til forsikringsvirksomhetslovens § 1-6 som fastslår at opplysninger som et selskap har med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, i utgangspunktet er taushets belagt. Det er hjemlet straffeansvar både for den enkelte overtreder og selskap ved å bryte taushetsbestemmelsene, jfr. forsikringsvirksomhetslovens § 16-1, straffelovens §§ 48a og 48b og person opplysningslovens § 48. Taushetsplikten innebærer at opplysninger ikke skal utleveres til andre enn kunden selv med m indre kunden har gitt sitt samtykke. Unntak fra taushetsplikten gjelder: n de som forsikringsselskapet etter lov har plikt til å gi opplysninger til (forsikringsvirksomhets lovens § 1-6, 1.ledd.) n opplysninger til annet forsikringsselskap i tråd med bestemmelsen i forsikringsvirksomhets loven § 1-6, 2. ledd. n utveksling av informasjon med NAV slik dette fremgår av folketrygdlovens § 21-4 b n i begrenset grad til personer som har v iktige opplysninger i en forsikringssak, fordi forsikringsselskapene er forpliktet til å sørge for at enhver sak er tilstrekkelig belyst før det tas endelig stilling til saken. n forklaring til politiet i henhold til straffeprosess lovens § 230, 2.ledd. n utlevering av dokumenter til påtalemyndigheten når de kommer med slikt pålegg i henhold straffeprosessloven § 210 Forsikringsbransjen har utarbeidet etiske retningslinjer for utredningsarbeidet. Hensikten med retningslinjene er å: n bidra til at utredningsarbeid er i tråd med etisk forsvarlige prinsipper og n bidra til at utredningsarbeid munner ut i en riktig konklusjon uansett resultat for selskap og/eller kunde. De etiske retningslinjer er behandlet og vedtatt i Finansnæringens Fellesorganisasjons styrende organer. Retningslinjene gjelder i forbindelse med all utredning foretatt av utredere og andre ansatte i forsikringsselskapene eller eksterne som handler på vegne av selskapene. De omfatter alle former for skadetyper og forsikringsbransjer, og kommer i tillegg til selskapenes egne etiske retningslinjer. 25 Etiske retningslinjer Generelle retningslinjer: Formålet med utredning er å innhente dokumenta sjon for å få avkreftet eller bekreftet en mistanke om svindel rettet mot forsikringsselskapet. Den som utreder saker for selskapet skal være redelig og tilstrebe objektivitet i alt sitt utrednings arbeid. Det skal innhentes og vurderes opplysninger som både er til gunst og til ugunst for kunden. Selskapet må ikke ha retningslinjer eller incentiver som gir den enkelte utreder personlig ø konomisk utbytte som påvirkes av svindeltilfeller som avdekkes. 26 Alt taktisk og teknisk utredningsarbeid skal være faglig forsvarlig og kunne etterprøves. Metodene som benyttes skal være godt dokumentert og faglig holdbare. Der det er relevant og tillatt, bør dokumentasjonen gjøres ved hjelp av lyd og/eller bilde da dette fremmer rettsikkerheten til kunden i tillegg til at det er god dokumentasjon for senere saksgang. Kunden bør informeres om at det gjøres lydopptak av samtaler. Eventuell videodokumentasjon må utføres med størst mulig aktsomhet og det tillates ikke å krenke privatlivets fred. Videodokumentasjon skal aldri gjennomføres kontinuerlig, over lang tid, eller med fastmontert utstyr. Utredningen skal skje i henhold til god forretnings skikk og den som utreder skal opptre høflig og korrekt: Deltakelse i situasjoner eller nettverk/grupper under skjult dekke, kan i enkelte situasjoner være nødvendig for å få tilgang til relevant informasjon. Hvorvidt det er forsvarlig å gjøre observasjoner med høy grad av nærhet til kunden eller kundens virksomhet vil bero på en konkret vurdering av: n påvirkning på kundens aktivitet n kontakt/innsyn i kundens personlige/private forhold n invitasjon fra kunden n forsøk på skjerming fra kundens side Provokasjon I enkelte sammenhenger vil det være behov for en viss grad av påvirkning av hendelser/aktiviteter i den hensikt å fremkalle bevis man ikke ville fått uten slik påvirkning. Hvorvidt man kan benytte provokasjon som metode for å fremkalle bevis vil bero på en vurdering av: n påvirkning på hendelsen/aktiviteten n påvirkning av kundens personlige/private forhold n invitasjon fra kunden som annonsering eller tilbud om tjenester Det er ikke anledning til å provosere frem straffbare handlinger. Omfattende bruk av observasjon og provokasjon kan undergrave selskapenes ønske om åpenhet. Det enkelte selskap skal derfor ha tydelige rutiner for hvordan ønsker om slike utredningsmetoder skal besluttes og behandles. n Kunden skal under utredningen gis anledning til å gjøre seg kjent med hva mistanken beror på, og anføre de omstendigheter som taler til fordel for ham/henne n En utredning bør gjennomføres og avsluttes innen rimelig tid. n I den grad det er praktisk mulig, bør eventuelle samtalereferater forelegges kunden for mulige kommentarer. n Den som utreder må ta spesielle hensyn til de skadelidte/vitner som ikke har norsk som morsmål eller av andre årsaker har vanskelig for å fremme sine synspunkter, og forsikre seg om at misforståelser ikke oppstår, f.eks ved bruk av tolk. n Ved eventuell utbetaling av dusør/tipspenger skal dette som hovedregel skje gjennom samarbeid med politiet. Bruk av uriktig identitet n Under utredning skal man i utgangspunktet benytte faktisk identitet. n Dersom det ikke er mulig å få tilgang til nødvendig informasjon uten å skjule egen identitet, må man sikre at man ikke påvirker handlingene til kunden i urimelig grad. Retningslinjer knyttet til enkelte utredningsmetoder: Åstedsgranskning Ved åstedsgranskning bør det vurderes å varsle sikrede og gi ham/henne anledning til å være tilstede. Observasjon Observasjoner uten personlig kontakt på offentlig tilgjengelig område, er akseptert. Det skal normalt ikke gjøres observasjoner dersom dette skjer innenfor et område der vedkommende har s kjermet seg for innsyn. Bruk av sosiale medier n Ved bruk av sosiale medier under utredningen, slik som Facebook, Twitter, blogg osv, er det anledning til å bruke informasjon som ligger åpent tilgjengelig. n Hvis man kontakter kunden direkte i denne forbindelse, skal man bruke egen identitet. n Det er ikke lov å bryte seg inn i andres private elektroniske profiler, jf. straffelovens § 145, 2. ledd. Vedlegg 2: Instruks for bruk av bilgarantiordningen Bilgarantiordningen er opprettet i den hensikt at Finansnæringens Fellesorganisasjon skal være garantist ved heving av kjøretøy som er dumpet i sjø eller vann, eller på annen måte er forsøkt skjult og at man ikke på forhånd vet hvilke forsikringsselskap(er) som er representert. Ordningen administreres gjennom FNO ved fagsjef forsikring i Svindelforebyggende seksjon. Forutsetningen for at garantien stilles er følgende: n Henvendelser og søknad om garanti skal skje gjennom lokalt forsikringskontor eller hoved kontoret. n Politiet skal som hovedregel være ansvarlig for gjennomføringen. n Delansvarlig for hevingen skal representere et forsikringsselskap. n Det skal på forhånd innhentes skriftlig anbud over kostnader for heving, transport, arbeid, etc som skal godkjennes av FNO. I forkant av hevingsaksjonen skal følgende søkes klarhet i: n At man med sikkerhet vet at kjøretøy(ene) faktisk ligger på anvist sted. n At man vet at det ikke bare er gamle vrak eller kun deler. n At det er mulig å heve kjøretøy(ene). n At kjøretøy(ene) er identifiserbare. Der hvor det er et større antall kjøretøy dumpet og hvor saken har et forholdsvis stort omfang og omfatter flere selskaper, kan representant for FNO lede hevingsaksjonen på stedet dersom det er ønskelig. Etter at hevingen er gjennomført, skal det skrives rapport som sendes FNO vedlagt alle former for regninger og annen dokumentasjon. I etterkant av identifiseringen vil FNO fakturere selskapene i henhold til fordeling av antall kjøretøy hvert enkelt selskap er representert med. 27 7 Vedlegg 3: 28 Policy for politianmeldelse av forsikringssvindel Forsikringsideen bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom kunde og selskap, der det legges til grunn at kunden alltid oppgir korrekte opplysninger både ved kjøp av forsikring og ved skadeoppgjør. Erfaring fra konkrete saker, samt publikumsundersøkelser viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle. Det er gjennom de siste årene blitt registrert omfattende forsikringssvindel. Dette påvirker premien til hele fellesskapet, noe som belastes hver enkelt kunde. Forsikringsnæringen har gjennom de siste 15 år vist at man tar problemet på alvor gjennom forebyggende virksomhet og ved utredning av saker hvor det er mistanke om svindel. Dette er i tråd med ønske fra publikum og myndighetene, som betegner denne typen lovbrudd som et samfunnsproblem. Selskapenes ansvar er først og framst forebygging av svindel, samt utredning av saker. Hoved oppgaven ved utredning er å finne ut hva som virkelig har skjedd. Det må da stilles spørsmål ved forsikringstakerens troverdighet, noe som kan være svært belastende og ubehagelig for den det gjelder. Det stilles store krav til den enkelte utreders profesjonalitet, slik at sikredes personvern ivaretas samtidig som den uærlige kunde blir avslørt. For å ivareta dette er det utarbeidet etiske retningslinjer for utredning av mistanke om forsikringssvindel. Den samfunnsmessige reaksjon som etterforsking av straffbare forhold, tiltale og straff er forbeholdt politi og påtalemyndighet. Strafferammen for forsikringssvindel er seks års fengsel. Forsikringsbransjen har i fellesskap utarbeidet en policy for politianmeldelse når det er mistanke om, eller avdekket forsikringssvindel. Policyen har som formål å: n Bidra til felles praksis i forsikringsselskapene hvorvidt en kunde skal politianmeldes for forsikringssvindel. n Klargjøre for kunden at forsikringssvindel vil bli politianmeldt. n Bidra til at forsikringssvindel bli forfulgt strafferettslig, på linje med annen kriminalitet. Policy for politianmeldelse av forsikringssvindel er behandlet og vedtatt i FNHs organer. Policyen gjelder for alle former for skadetyper og forsikringsbransjer: 1. Forsikringssvindel som medfører avslag på erstatningskrav innenfor skade- og person forsikring skal alltid vurderes politianmeldt. 2. Politiets kapasitet eller kompetanse til å etter forske den enkelte sak skal normalt ikke tillegges vekt i vurderingen om hvorvidt det skal politianmeldes. 3. Manglende svar og oppfølging fra politiets side skal jevnlig følges opp i form av henvendelser til saksbehandler eller overordnet, eventuelt også til Riksadvokaten. 4. Henleggelse av anmeldelsen som er i strid med anmelders rettsoppfatning bør normalt p åklages. Vedlegg 4: Policy for strafferett - sivilrett Strafferettslig frifinnelse for forsikringssvindel har ingen avgjørende rettslig betydning for spørsmålet om forsikringsselskapet skal forpliktes til å betale ut erstatningen. Dette skyldes forskjellen mellom sivilrett og strafferett, hvor blant annet bevisterskelen er grunnleggende forskjellig. Skal en person kunne straffes er beviskravet tilnærmet 100 prosent. Skal forsikringsselskapet få medhold i at det er utvist sivilrettslig svik er beviskravet «sterk sannsynlighetsovervekt». Dette skyldes at lovgiver mener at man skal være enda sikrere på at vedkommende er skyldig når han vurderes straffet, enn når det er snakk om å bli nektet å få en erstatningsutbetaling. Det er svært vanskelig å forstå forskjellen på en sivil erstatningssak og en straffesak, når bevistemaet i de to sakene har vært omtrent identiske. Det er imidlertid ikke bare forsikringsnæringen som er utsatt for kritikk i slike saker. Også påtalemyndig het og domstol har møtt en del av den samme kritikken. Mange oppfatter det som svært urimelig at selskapene påberoper seg svik når det foreligger en rettskraftig frifinnelse i en straffesak. Dette var årsaken til at forsikringsselskapene i april 1999 innførte felles policy ved frifinnende strafferettsdom. Policyen gjaldt ikke allerede avsluttede saker. Policyen lyder som følger: a) Selskapene vil som en klar hovedregel ikke påberope seg svik dersom det foreligger en i alle deler frifinnende og rettskraftig straffedom for forsikringsbedrageri. Regelen gjelder ikke i de tilfellene der straffesaken er henlagt. b) Unntak fra hovedregelen gjøres kun i de tilfeller hvor det vil medføre helt urimelige eller støtende resultater, eller når bevistemaet i straffesaken ikke dekker bevistemaet i forsikringssaken. Selskapene forbeholder seg retten til selv å avgjøre når hovedregelen kan fravikes. c) Selskapene påberoper seg ikke foreldelse av gjenopptakelsesfristen i rettskraftige sivile svikdommer, når det framkommer nye opplysninger i saken som åpenbart tilsier at den avsagte dommen må være uriktig (kfr. Tvistemålslovens §407 nr 6). 29 7 Vedlegg 5: 30 Informasjon om «Håndbok i brannteknisk etterforskning» Norsk brannvernforening startet i september 2009 arbeidet med å utgi en ny håndbok i brannetter forskning. Håndboka, som skal utgis ved årsskiftet, vil være et grunnlag for alle som skal utføre etterforskning eller gransking av inntrufne branner. Bokas forfatterkollegium har bestått av representanter for KRIPOS, Oslo politidistrikt, Politihøgskolen, Finansnæringens Fellesorganisa sjon, forsikringsselskapene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges brannskole, brannvesenet, Statens bygnings tekniske etat, Landbrukets brannvernkomité og Norsk brannvernforening. Boka har et eget kapittel som beskriver fremgangsmetodene ved etterforskningen. Oppbygningen av dette kapitlet ligner mye på oppbygningen av den nye nordiske manualen for politiets brannetter forskning, som behandler stoffet i takt med etterforskningens gang. Flytskjemaer og huskelister er utarbeidet for å lette arbeidet for etterforskeren. Brannetterforskningen er ofte kompleks og sammensatt. Det er derfor utarbeidet en tilpasset og omfattende terminologiliste, slik at alle involverte parter i etterforskningen og i eventuelle rettssaker snakker samme språk, slik at skinnuenigheter kan unngås. I og med at det ofte kan være vanskelig å tolke tekniske spor og brannskadebildet som fremtrer på åstedet, er det skrevet et eget kapittel som behandler de vanligst forekommende mulighetene for feiltolkninger og fallgruver. Det er en stor fordel at etterforskerne har en viss bakgrunnskunnskap i brannfysikk og brannkjemi, slik at man lettere kan forstå brannskadebildet og hvorfor brannutviklingen har vært slik det fremgår av observasjoner og funn på åstedet. Det er derfor skrevet et eget kapittel om brannfysikk og brann kjemi, som er tilpasset behovet for etterforskerne. Denne kunnskapen gir også etterforskerne en bakgrunn for en eventuell beslutning om å rekvirere nødvendig ekstern bistand på et spesielt fagområde. Eksempler på institusjoner som kan gi bistand på forskjellige områder er beskrevet i boka. Som bakgrunnskunnskap inngår også beskrivelse av moderne testmetoder og beregningsmetoder, slik at dette eventuelt kan rekvireres i spesielt vanskelige saker. Spesielle temaer, som krever spesielle kunnskaper eller er sentrale i de fleste etterforskningssaker, er behandlet i egne kapitler. Det er derfor skrevet egne kapitler om elektrisk brannårsak, brann i kjøretøy og landbruksbygninger. Boka er i første rekke ment som et hjelpemiddel i den tekniske delen av etterforskningen, men den taktiske delen av etterforskningen er også viet et eget kapittel. Politiet har i de fleste brannetterforskningssaker konsentrert seg om å finne frem til brannårsaken, for på den måten å avgjøre om noe kriminelt har funnet sted. Det er, imidlertid, ikke bare forsettlig ildspåsettelse og forsikringssvindel som er aktuelt å fastlegge i strafferettslig sammenheng. Etterforskning i forhold til grove brudd på forskjellige lover og forskrifter er spesielt behandlet i boka. Denne type etterforskning er av betydning for å sikre en bedre etterlevelse av lover og forskrifter, som igjen vil resultere i en bedre brannsikkerhet. I sammenheng med brudd på lover og forskrifter er en oppdatering av systemene for produktgod kjennelse og merking av produkter inkludert. Boka er rikelig utstyrt med bilder, figurer og illustrasjoner, som skal lette leserens tilegnelse av stoffet. Ny versjon av håndboken forventes primo 2012. Håndboken kan anskaffes ved å kontakte FNO, se pkt 9 ovenfor for kontaktinformasjon. Hansteens gt. 2 • Telefon 23 28 42 00 • Telefaks 23 28 42 01 • Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo • Org.nr 994 970 925 • www.fno.no
© Copyright 2024