Det var her det hendte...
Krigsveteran Arne Fjeldstad ble plukket ut bare 17
år gammel til å være med i motstandbevegelsen
Milorg. I en tropp på 40 hadde de møter i hver
sine hjem, søkte ly i østmarka og ble trent opp i
Sverige. 1944 og Milorgs tropp 13132 fra bydel
Østensjø og Nordstrand skal utføre den frøste
sabotasjeordren på en bensinstasjon på Grorud.
Det ender vellykket, så langt.
Tekst: Eirik Kopperud Edh
Foto: Eirk Kopperud Edh
Arne Fjeldstad(88) og Eirik Kopperud Edh.
Foto: Cecilie Kopperud
Hjemmestyrkene: 1.ste tropp 13132, deriblant Arne Fjeldstad (Forstørret til høyre)
N
år man tenker på annen verdenskrig
så er det ikke det første man tenker
på lokalstedene, som østmarka,
bensinstasjon på Grorud og Oppsal. Men det
var de små tingene som gjorde store under. Her
er en av de lokale historiene, fra Milorgs tropp
13132 - Arne Fjeldstads liv som en hendelse.
S A B O T Ø R O P P L Æ R I N G . « V å p e n ø v e l s e r,
opplæring i bruken av sprengstoff og orientering
var viktigste poster på de ukentlige samlingene»,
sier Arne Fjeldstad. Han forsetter historien.
Fiskebollbokser og poteter med løskrutt fungerte som
øvelsesgranater. Etterhvert ble gruppen forsynt med
våpen, slik at de fikk en mer realistisk instruksjon. Fra
England ble det droppet en instruktør for å informere
motstandsgruppene i Oslo-området. Flere av guttene
i Østmarka ble igjen instruktører for andre grupper, og
opptrådte maskerte, slik at de ikke skulle bli gjenkjent.
All sabotasje i Norge skulle godkjennes av Regjeringen
i London. Den første sabotasjeordre utført av Milorg
i Norge ble gitt til oss , tropp 13132 Oslo Øst.
Bensinstasjonen på Grorud var første sabotasjemål
for gruppen vår vinteren 1945. Operasjonen var
vellykket, og fikk Regjeringens ros. Så fulgte aksjon
på aksjon for gruppen der vitale forsyningsdeler for
tyskerne gikk i lufta.
SÅ LANGT. 13. februar 1945 tok det slutt. Noen
i gruppa var samlet til møte i leilighet til Storm
Weinholdt på Kampen i Oslo. Plutselig banket det
på døren. Utenfor sto det to tyskere som ville snakke
med en kar som ikke var milorg-mann, men i familie
med verten. Tyskerne oppdaget at noe foregikk her.
«De skjønte da at spillet var over. Så en av karene
våre spurte om å få gå toalettet, og i det han kom til
døra åpna han fort opp og prøvde å skyte seg ut, men
ble selv skutt da han forsøkte å rømme. De andre
som var der ble tatt som fanger og torturert til de sa
de andre møteplassene våre.»
Av de 15 karene i gruppa, ble syv skutt på Akershus
festning 17. mars. I alt gikk ni tapre menn fra Milorgs
tropp 13132 tapt.
«Vi som var igjen nå var ikke trygge fordi tyskerne
visste om møteplassene våre. Vi gikk da i dekning
hos venner og kjente. Belastningen på transportnettet
til Sverige var på den tiden så stor at vi våget ikke å
vente» avslutter Arne.
FLUKTRUTEN. 14 Milorg-karer, blant annet Arne
«Jeg husker når vi kom fram
til Sverige, hvordan vi slet
med å ta av oss støvlene.
Var jo ikke rart når de var
frosset fast i bena våre.»
FAKTA OM MILORG
Ordet stammer fra millitær organisasjon og var
og en kvinne flyktet over til Sverige vinteren 1944.
Turen skulle gå til en tidligere svensk millitærleir.
Milorg-gruppen gikk for det meste på ski gjennom
Østmarka, mens kvinnen på falske papirer tok toget
til Fetsund. Turen tok tre dager, og matlagerne som
var plassert rundt var det altfor mange tyske patruljer
rundt, og det var derfor for farlig å hente mat. Gruppen
levde på kun sukker og vilje siste del av turen.
«Her ble hele gjengen trent opp av engelske soldater,
sendt fra regjeringen i England med fly. Fram til mars
1945 trente vi på å skyte, sprenge og drepe på best
mulig måte.» Sier Arne mens han ser tomt ut i lufta.
navnet på en militær motstandsorganisasjon
som ble bygget opp i Norge i løpet av andre
verdenskrig. Opptakten til Milorg-gruppen på
Oslos østkant skjedde ved en tilfeldighet på
en bærtur i Østmarka hvor endel ungdommer
fra Oppsal ble enige om å ta opp kampen mot
okkupasjonsmakten. Vervingen av medlemmer
skjedde gjennom venner og venners venner.
Personer man kunne stole på ble håndplukket.
PLANLAGT: Plan for sprengning av bro
over hovedjernbanen ved Bryn.
ETTER KRIGEN. Arne ble sendt på sykehus
i Sverige etter krigen, og ble liggende der i over
tre måneder fordi legene mistenkte at han hadde
turbekolose som den gang ble sett på som veldig
alvorlig. Etter perioden på sykehuset ble han da sendt
hjem til Norge for videre behandling.
Han ventet barn, og når hans kone Karin var nær
fødsel ble Arne nok en gang syk og innlagt. Legene
mistenkte igjen at det var turbekolose og han ble lagt
i isolat og fikk da ikke se sin kone eller nyfødte datter
på flere måneder.
Senere, mange år etter kom legene fram til at han
bare hadde lungebetennelse, og at det aldri hadde
vært turbekolose inn i bildet.
MINNEBAUTA. Hvert år nå holdes det tale og
minnestund for de ni drepte Milorg-kameratene på
Sarabråten. Dette stedet ble valgt ut fordi det var den
gang det meste kjente stedet i Østmarka.
Det var denne hendelsen som fikk Arne til å møte
veggen og var starten på 50 år med nerveproblemer
i form av søvnløse netter. I en lang periode omgikk
han ikke andre mennesker enn sin nærmeste og ble
sett som en einstøing av andre utenfor. Han begynte
å gå på nervetabletter, noe han gikk på i hele 50 år
før han begynte å takle å komme i kontakt med andre.
Den gangen fantes det ikke psykologer og
støttegrupper for personer som slet etter krigen.
Heldig for Arne fikk han støtte gjennom samtaler hos
krigsveteranklubben og ble etterhvert flinkere til å
takle og kunne snakke om tidligere hendelser.
MINNEBAUTAEN: Her minnes Arvid Hansen, Adolf Bogstad, Erik Bruun, Henry Gundersen, Ingolf Nordstrøm, Kåre
Olafsen, Frank Olsen, Kjell Ramberg og Storm Weinholdt.