BOLIG OG ENERGI

MAGASIN
NUMMER 1 • 2011
BOLIG OG ENERGI
TERMOGRAFERING AVSLØRER
VALG AV VEDOVN
VM SATSER PÅ MILJØ
PARKDRESSTEST
Plassér pengene på loftet!
Etterisolering med Glava av hus med kaldt loft fra 60, - 70-, og 80-tallet er en lønnsom og miljøbevisst
investering. Utregninger fra SINTEF Byggforsk (1) viser at hus med bare 10 cm isolasjon på loftet som blir tilleggsisolert med 20 cm gir et sparepotensial på over 3.000 kwh/år. En investering som raskt er innspart på ca. 3 år.
Gjennom etterisolering bidrar du positivt for miljøet gjennom redusert CO2-utslipp. Husk også at Glava Isolasjon
er laget av resirkulert glass.
(1)
Kilde: Faktaserien fra SINTEF Byggforsk, Etterisolering 2009.
tar vare på miljøet
HVERDAG MAGASIN 01 2011
GRØNNH
INNHOLD
Les hvordan det gikk da to
S. 5
enøkeksperter tok tempen
på en tomannsbolig fra
70-tallet.
VEDOVN-GUIDE
Stål eller støpejern? Peis
S. 10
eller kleberstensovn? Hva
med en pelletskamin? Velg
riktig ovn til ditt behov.
PARKDRESS-TEST
Forbrukerrådet og Grønn
S. 21
Hverdag har testet 10
vinterdresser for innhold av
tvilsomme kjemikalier, og for
kvalitet.
Eidi Ann Hansen • Annonser: Grønn Markedskontakt,
tlf. 45 87 39 79 / 55 10 10 97 • Grafisk formgivning:
Geir Henriksen, Blæst AS • Forsidebilde: Thomas Winje
Øijord • Trykk: Grøset Opplag: 5 000 + E-blad: 7 500 •
ENØKSJEKK
Trykket på Cocoon offset - 100% resirkulert, svanemerket papir. Støttespillere: Klimaløftet, NHO, LO, Meny •
Abonnement: 200 kr per år, bestilles på www.gronnhverdag.no/magasin •
LEDER
har minnet oss på betydningen
av energi. Det koster å holde varmen i et trekkfullt og
dårlig isolert hus når det er både 10 og 20 minusgrader
utenfor. Det er nok flere enn jeg som har tenkt at noe
må gjøres i heimen. Men hva?
I denne utgaven har vi tatt for oss en nokså typisk norsk
bolig. Trehuset fra 70-tallet er saumfart av to enøkeksperter. Tiltakslisten de kommer opp med er egentlig
ikke avskrekkende - enkle tiltak betyr kanskje mer enn
vi tror. Den nye midtsiden-serien gir drahjelp på veien
med en detaljert beskrivelse av hvordan du setter nye
tetningslister rundt vinduer og dører.
For deg som vurderer å bytte ut den gamle vedovnen
eller gjerne vil gå over til mer bruk av biobrensel, finnes
det en jungel av tilbud. Det er ikke alltid så lett å vite
hvilken ovn som passer best til ditt behov og din bolig.
Derfor har vi samlet tips og råd i en grundig guide til
valg av vedovn.
Nytt av året er dessuten kronikkspalten Åpen post hvor
mennesker med spennende tanker deler dem med oss.
GRØNT VM
S. 26
VM på ski i Oslo vil gjerne
bli det mest miljøvennlige
noensinne.
Faste spalter: S. 16: Gjør det selv S. 21: Mikromiljøvern
S. 22: Lesernes grønne hjørne S. 23: Tones tanker S. 24:
Bærekraftig fisk S. 27: Åpen post S. 28: Nett og nyttig
S. 29: Miljøagentquiz S. 31: Spør oss
Grønn Hverdag Magasin – nr. 1 2011 • Utgiver: Grønn
Hverdag, Grensen 9B, 0159 Oslo, tlf. 23 10 95 50,
[email protected] • Redaktør: Brita Haneberg • I
redaksjonen: Nina Bugge, Stein Leidal, Håkon Lindahl,
Foto: Stian Broch/stianbroch.com
Mikromiljøvern er en annen. Her fordyper vi oss i de små
hverdagslige situasjonene – som denne: Hva bruker minst
energi av kokeplaten, mikrobølgeovnen og vannkokeren
for koking av en liter vann? Svaret finner du på side 21.
God lesing!
Brita Haneberg – redaktør
[email protected]
Redesign i Kristiansand
Om igjen er navnet på sørlandsbyens nye butikk for redesign, brukt og
vintage. Rundt 30, for det meste lokale, produsenter selger sine varer
i butikken som også byr på te og noe å bite i. I butikkens verksted arrangeres kurs og foredrag. 17. februar kan du for eksempel lære å sy
om gamle bukser og skjørt til gode og personlige bukser til barn. Se
www.omigjendesign.no.
Tingvoll kommune
og Åndalsnes Avis til topps
Klimakampen i Møre og Romsdal har pågått gjennom hele 2010, og ble
nylig avsluttet med kåring av fylkets beste bedrift og beste kommune.
Åndalsnes Avis stakk av med seieren for beste bedrift. Redaktøren har
blant annet syklet 4 mil i regn til jobben for å sanke en gulrot (poeng)
i konkurransen! Lokalavisen med åtte ansatte har halvert strømforbruket og innført sortering av alt avfall på kontoret - papir, plast, glass
og metall. Matavfallet tar en av journalistene med seg hjem til sauene.
Avisen har også bestemt seg for å ikke ta inn reklameinnstikk, og den
har gått til innkjøp av en sykkel som de ansatte kan benytte på korte
turer. Nordmørskommunen Tingvoll har kalt seg økokommune siden
1990. Tiltakene som gjennom de siste tiårene har vært satt i gang,
gjorde utslag til deres fordel i Klimakampens poengutdeling.
Mari Melbø Rødstøl fra Grønn Hverdag deler ut klimaprisen til redaktør Lars Smisethjell
for Åndalsnes Avis (midten) samt ordfører Ole Morten Sørvik i Tingvoll kommune. Foto:
Eirik Heen, Romsdals Budstikke.
4
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Svein Nyhus var i mange år Grønn Hverdags faste illustratør.
Grønn Hverdag fyller 20 år!
I år er det 20 år siden Grønn Hverdag, den gang Miljøheimevernet, ble stiftet.
- I løpet av årene vi har eksistert har vi blant annet bidratt til
kildesortering over hele landet, kurs i hjemmekompostering,
forbud mot giftstoffene krom og arsen i trykkimpregnert tre,
en skikkelig opprydning i kosmetikk- og hudpleiemarkedet – og
mye mer, forteller daglig leder Tone Granaas.
Jubiléet skal markeres med en rekke aktiviteter, blant annet
en miljøvennlig transportstafett som går fra Tromsø i nord til
Kristiansand i sør. Du kan lese mer om 20-årsjubileet i neste
utgave av Grønn Hverdag Magasin.
Den kalde vinteren fikk huset til å oppleves
som den rene ”villa gjennomtrekk”. Besøk
av enøk-eksperter viste at enkle tiltak kan
gjøre tomannsboligen mer komfortabel og
billigere i drift.
Tekst: Stein Leidal • Foto: Thomas Winje Øijord
Fine farger: På termobildet vises kalde områder mørkt blå, mens de varme er i
forskjellige rødtoner. Noen av de varme punktene her skyldes soloppvarming.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
5
a alltid en plan, og følg den, sier Grønn Hverdags Astrid
Bjerke. Hun høster anerkjennende nikk fra sivilingeniør
Espen Thorsrud fra Akershus Enøk og Inneklima AS. Før
du hiver deg rundt og setter alle kluter til med ”Rull`n ut” på loftet
og tettelister i hver en krok bør du ha fakta på bordet og en prioritering på plass.
De to er sammen på befaring i journalistens 70-talls tomannsbolig for å vurdere hvilke tiltak som vil gi størst effekt i forhold til
innsatsen.
Planlegging: - Skaff deg kunnskap, lag en plan og hold deg til den! Grønn Hverdags
Astrid Bjerke (t.h.) og Espen Thorsrud (i midten) fra Akershus Enøk og Inneklima as
diskuterer enøktiltak med journalisten.
Dersom det er liten forskjell på temperaturen ute og inne, lønner det
seg å sette boligen under trykk, fortsetter Thorsrud. - Trykksetting
avslører dessuten utettheter i vindsperren, det vil si det laget som skal
stoppe trekk gjennom veggen. Dersom bygget er lite utsatt for vind,
eller det er stor temperaturforskjell ute og inne, mener jeg at du får
like god informasjon fra termografering uten trykksetting, sier han.
Termografering – to metoder
Thorsrud er en av Oslo kommunes godkjente enøk-konsulenter.
Dette betyr at hans uttalelser kan være grunnlag for diverse støtteordninger.
- Det første jeg gjør, er alltid å gå en grundig runde gjennom hele
bygget sammen med eieren, forteller Thorsrud. På en slik runde
finner vi nesten alltid strøm- og varmetyver, og vi diskuterer energibruken.
- Neste steg er ofte en termografering. Termobildene avslører
lekkasjer eller varmetap det er vanskelig å oppdage på annet vis.
6
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Befaring - inne
- Vi begynner i første etasje og jobber oss oppover, og så tar vi en
runde utendørs etterpå, sier Bjerke og leder an. Vaskerom med
varmtvannsbereder er første stopp. Der inspiserer vi vindu og ventiler, og Bjerke senker termostaten på berederen til 65 grader.
- De fleste berederne er stilt inn på 75 grader, og da mister man
unødvendig mye varme. Men still den for all del ikke lavere enn 60
grader på grunn av fare for legionellabakterier, understreker hun.
Første etasje oppleves gulvkald, og etter en stunds fundering og
Øverst - Rød prikk: Den røde prikken på veggen
over vinduet skjuler det seg en lekkasje. På termokameraet synes den som en blå flekk.
Øverst - Plass til mer: På loftet er det lagt et lag
glassvatt i tillegg til de opprinnelige ti centimeterene,
konstaterer ekspertene. De anbefaler allikevel ytterligere ”utrulling” på loftet. – I dag legges det fra 30 til 50
centimeter på kalde loft, og effekten er uomtvistelig,
samstemmer de.
Nederst - Loftsluke, potensiell varmetyv: - Husk å
legge isolasjon i selve luka, råder Thorsrud fra Akershus
Enøk og Inneklima as.
Midten - Utvendig befaring: Astrid Bjerke (t.v.)
og Espen Thorsrud saumfarer utsiden av tomannsboligen på jakt etter varmelekkasjer.
Nederst - Jobb for kvalifi serte: Ved å justere ned
termostaten til 65 grader på varmtvannsberederen unngår du varmetap til omgivelsene. Astrid
Bjerke er elektriker og understreker viktigheten
av at man vet hva man driver med når man åpner
dette dekslet. – Ta for all del ut sikringen, sier hun.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
7
Enøk-sjekk av boligen
Det har hittil ikke vært noe stort marked for enøk-analyse av
privatboliger. Men stigende strømpriser sammen med den nye
energimerke-ordningen kan gjøre dette mer aktuelt. Sjekk Gule
sider eller kontakt Enova 800 49 003 for tips om tilbydere. Prisantydning: 2-3000 kroner for en enkel boligbefaring. 8.800 kroner for en boligananlyse, det vil si en grundig enøk-gjennomgang
inkludert en skriftlig rapport. 12.400 kroner for en boliganalyse
inkludert termografering. Mva kommer i tillegg.
Åpent trapperom: - Her
bør det opp en form for
luftsperre - et forheng
eller en foldedør vil gjøre
nytten, konstatere Espen
Thorsrud.
Bedre enn det ser ut
til: Selve vinduet er det
ingenting i veien med,
men det er på høy tid å
skifte ut tettelisten, i
tillegg til å spandere en
malingsklatt..
Henger og slenger:
Loftsluka tetter ikke
skikkelig - en varmetyv
blir avslørt! I tillegg
til å legge mer vekt i
loddkassa, og å montere
tettelist rundt luka, vil
selve lukeplata få et lag
glassvatt.
Manglende isolasjon: Her har de slurvet, utbryter Thorsrud og viser en
lys stripe på termobildet.
Det lyse feltet øverst
på grunnmuren avslører
varmetap på grunn av
manglende isolasjon. Vi
ser også at vinduene gir
varmetap.
diskusjon bestemmer ekspertisen seg for at dette skyldes manglende
markisolering ved overgangen mellom yttervegg og gulv, og i tillegg
at det trekker fra skillet mellom de to enhetene i tomannsboligen.
- Legg et teppe på gulvet og sett fram en kurv med gjestetøfler,
lyder anbefalingen til huseieren med stramt budsjett.
Samtalen kommer inn på vinduer, og om det virkelig lønner seg
å skifte dem ut så ofte som man kan bli ledet til å tro.
- Jeg er ingen vindusselger, sier Thorsrud. Som regel er dårlig
isolering RUNDT vinduene en verre varmetyv enn selve vinduet. –
Helt enig, istemmer Bjerke, og i verste fall kan man jo bytte selve
glasset, men beholde vindusrammen. Bjerke er dessuten en svoren
tilhenger av fysiske barrierer i form av tykke gardiner, skyvedører
eller draperier.
- Trapperommet her er jo åpent, og siden det nå faktisk er slik
8
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
at fysikkens lover virker, vil det meste av varmen fra underetasjen
stige opp i stuen. Her ville jeg ha satt opp en foldedør eller hengt et
forheng, sier hun engasjert.
Ekspertpanelet anbefaler dessuten å bytte tettelister rundt vinduer
og ytterdør. Se hvordan på side 16-17.
Andreetasjen inneholder stue og spisekjøkken. Termograferingen
avslører flere punkter med varmetap fra verandadøren, rundt vinduene og rundt loftsluka.
På kaldloftet konstateres det raskt at det allerede er etterisolert der
en gang slik at det ligger 20 centimeter glassvatt. I er det vanlig
med 30 centimeter, av og til 40 og 50, så ekspertene anbefaler en
ny runde med isolasjonsruller.
Utvendig sjekk
Enøk-konsulentene anbefaler, i prioritert rekkefølge:
At det ikke henger istapper fra takskjegg og takrenner bemerkes som
positivt. Det samme blir et helt og sammenhengende snølag på taket.
Siden det er 15 kuldegrader denne dagen droppes trykksetting, og
Thorsrud knipser lystig i vei med termografiapparatet.
- Hei sann, se her, utbryter han og viser en tydelig, lysegul stripe
under stuevinduene. Det er et lite utstikk der, slik at gulvarealet i
første etasje er noe større enn i underetasjen. – Her har de slurvet
med isoleringen, fortsetter han.
Det viser seg at det samme er tilfellet rundt både vinduer og dører.
1: Senke termostat i varmtvannsbereder og gjennomføre
Grønn Hverdag Magasin kommer til å følge opp «villa gjennomtrekk»
og hvordan huset oppleves etter at tiltakene er gjennomført. Følg med!
6: Etterisolere under utstikk stue
nattsenking på alle panelovner
2: Bytte ut tettelister i alle vinduer og utgangsdører
3: Isolere under lister rundt vinduer, dører og loftsluke.
I tillegg isolasjon i selve loftsluka.
4: Henge opp tykke gardiner og montere luftsperre i
trapperom
5: Etterisolere kaldloft
7: Markisolasjon inntil yttervegg
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
9
DEN STORE VEDOVN-GUIDEN:
Foto: Stockfoto
Hvilken ovn
passer for deg?
Å fyre med ved gir god og miljøvennlig varme, men pass på at du velger riktig
ovn til ditt behov.
Tekst: Brita Haneberg og Eidi Ann Hansen
N
år gradestokken kryper nedover vinterstid, finnes
det ikke noe mer betryggende enn en god vedovn å
holde varmen med. Panelovnene sender strømforbruket i været, og klarer kanskje ikke en gang å gi behagelig
innetemperatur. Luft/luft varmepumpen får dårligere effekt
jo kaldere det blir.
Tips: Velg en ovn
som er passelig stor i
forhold til det volumet
den skal varme opp.
10
Ved og pellets er dessuten miljøvennlig oppvarming - det
øker ikke utslipp av CO2 i atmosfæren. Kapping og transport bidrar riktignok til noe, men lite totalt sett. Men skal
du investere i en vedovn, bør du vite at du velger en som
passer til din bolig og dine behov. Det er lett å se seg blind
på et vakkert ytre…
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Riktig størrelse: Skal ovnen være hovedoppvarmingskilde
eller bare et supplement i boligen? Ikke velg større ovn enn
du trenger – da blir det fort for varm. Sjekk den oppgitte
effekten og anslått oppvarmingsareal.
Riktig plassering: For å utnytte varmen fra ovnen må den
plasseres i det rommet som trenger mest varme. Har du
åpen planløsning, vil varmen lettere spres. Husk at varmen
stiger, så en ovn i øverste etasje er ikke smart, mens en ovn
i underetasjen kan være ideelt.
Riktig type: Vedovner i jern og stål avgir mye varme raskt, og
blir raskt kalde igjen. Varmelagrende ovner er tregere, men gir
jevnere varme over lengre tid. En pelletsovn har termostat og
kan gi deg den temperaturen du ønsker deg gjennom døgnet.
VEDOVNER UTEN VARMELAGRING
VEDOVNER MED NOE VARMELAGRING
RASK VARME - PASSER BEST I LITT TREKKFULLE HUS
ALLROUNDOVNENE
Disse ovnene avgir mye varme raskt, men blir også raskt
kalde. Ovner i støpejern holder noe lenger på varmen enn
stålovner. I godt isolerte boliger kan det lett bli for varmt
når det fyres med disse, men de er supre hvis du trenger
rask oppvarming i kortere deler av dagen. De passer også
godt på en trekkfull hytte.
Disse vil ikke gi like rask varme som rene stål- og jernovner, men vil på den annen side avgi varme en god stund
etter fyring – avhengig av mengden stein og mur som
varmes opp. Kleberstein og olivinstein er mye brukt
fordi disse er svært varmelagrende. Noe varmelagring
er ofte en fordel – spesielt i godt isolerte hus hvor den
tradisjonelle jernovnen lett blir for varm. Ovner med
varmelagring koster normalt mer enn ovner uten.
Ovn i stål eller støpejern
Det finnes et stort utvalg nye, rentbrennende ovner i stål og
støpejern. Pass på å ikke kjøpe for stor ovn. Stenger du for
trekken for å dempe varmen, blir resultatet dårlig energiutnyttelse av veden og mer sot og forurensing ut av pipen.
Ovnene koster gjerne et sted mellom 5.000 og 20.000 kroner.
Montering koster rundt 5.000,-.
Peisovner med varmelagring
Utvalget av peisovner med kleberstein eller andre varmelagrende elementer utenpå eller inne i ovnen er stort,
og disse kan fungere bra når du bruker ved som tilleggsoppvarming. Hvis du har et vannbårent varmesystem i
Jøtul lager også moderne støpejernsovner. F 371 er svanemerket. Foto: Jøtul.
Tips: Noen ovner kan
tilkobles uteluft – dette
kan være aktuelt for
å få nok trekk i godt
isolerte hus med mekanisk ventilasjon.
Gamle vedovner
Fyring i vedovner fra før 1998 gir stort utslipp av helsefarlig
svevestøv. Ovnene har en virkningsgrad ned mot 35 prosent
ved fyring med dårlig trekk og opp mot 75 prosent ved fyring
med god trekk. Såfremt det ikke dreier seg om en antikk ovn,
bør du vurdere å bytte til en rentbrennende ovn. Ovner produsert før 1940 er unntatt utslippskravet av hensyn til bevaring
av kulturminner. Disse er det
altså lov å installere. Pass på
at du fyrer med tørr ved og
god trekk slik at du begrenser
forurensingen.
Antikk vedovn. Etasjeovnen er
blant de vanligste og beste antikke
ovnene i Norge. Siden røyken avgir
varme på sin vei gjennom etasjene
(illustrert på tegningen til høyre),
har ovnen god effekt og god forbrenning når du fyrer riktig.
Den danske produsenten Varde var første ute med svanemerkede vedovner.
Her modellen Shape med kleberstenskappe. Foto: Varde Ovne
boligen, kan du velge en vedovn som varmer vann samtidig med at den varmer opp stuen. På oljefri.no finner du
mer informasjon om vedovner med vannkappe.
Innebygd peis
Dette er en moderne ovn som er bygget inn i en peisramme, og den kan være en god varmekilde. Velg en løsning som avgir mest mulig varme til rommet, og slipper
minst mulig ut pipen.
Åpen peis – sett inn peisinnsats
Tips: På noen ovner
kan du velge mellom
røykuttak bak eller
oppå ovnen. Siden
røyken er veldig varm,
er det en fordel å la
den gå gjennom et
langt røykrør framfor
å sende den rett ut i
pipen. Du kan få opptil
1000W mer eff ekt ved
å la røykrøret gå ut
oppå ovnen.
En åpen peis gir lite varme (virkningsgrad på maks 15
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
11
Du får peisinnsatser både med
tradisjonell og moderne design. Lotus
H570 er svanemerket. Foto: Lotus
Heating Systems
prosent), og til overmål mer forurensing. Dessuten bidrar
den til trekk og nedkjøling - peisen trekker med seg så
mye varm luft ut av pipen at kald luft dras inn i boligen
for å erstatte den tapte luften. Dropp peisen! Hvis du
allerede har en åpen peis bør du sette inn en peisinnsats.
Da vil peisen kunne gi god varmeeffekt.
VARMELAGRENDE VEDOVNER
Kakkelovnen gir ikke bare mye varme, den er også et vakkert møbel. Svenske Kakelugnspannan tilbyr ovner med som varmer opp vann i tillegg. Foto:
Kakelugnspannan
den går ut i pipa. Det betyr at varmen blir veldig godt
utnyttet. Over ett tonn murstein, leire, puss og kakler
varmes langsomt opp for så å avgi varme til rommet.
Kakkelovner fås fra kr. 30 000,- oppover. Montering
koster ca. 23.000,-.
FOR VEDENTUSIASTER
Pipeovn
Varmelagrende vedovner gir en jevn og behagelig temperatur og kan brukes som hovedoppvarmingkilde i boligen. Ulempen er liten mulighet for temperaturregulering - for eksempel dag- og nattsenking av temperaturen.
De blir langsomt varme, og må derfor fyres i jevnt og
trutt – en eller to ganger daglig om vinteren. Den lave
overflate-temperaturen gjør ovnene trygge og gjør at du
unngår at støv svis og forurenser inneluften.
En pipeovn fungerer som en kakkelovn, men tar mindre
plass fordi den er integrert i pipen. Ved hjelp av røykkanaler
varmes hele pipen opp og avgir så varme i lang tid etter
fyring. Passer for den som bygger nytt eller planlegger en
stor rehabilitering av boligen.
Klebersteinsovn
Tips: Sjekk med kommunen din om du kan
få tilskudd til å skifte
ut din gamle vedovn
med en ny, rentbrennende ovn.
12
Ekte klebersteinsovner består av kleberstein tvers gjennom. De kan avgi varme i opptil 12 timer etter fyring.
Prisen ligger på mellom ca 18.000 og 50.000. Montering
kommer på 5.000-8.000.
Kakkelovn
Prinsessen av varmemagasinerende ovner er imidlertid
kakkelovnen, som på grunn av de lange røykkanalene
inne i ovnen, kan holde på varmen i opp til 24 timer.
Røyken må passere ti-tolv meter kanal inne i ovnen, før
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Pipeovn i to etasjer. Illustrasjon: www.varmepipa.no
FAKTA:
PELLETSKAMIN
Rentbrennende ovn: Alle nye ovner som selges i dag oppfyller myndighetenes krav til forbrenning fra 1998. De har
høy virkningsgrad og lave utslipp av svevestøv og annen
forurensing.
EFFEKTIV OG PRAKTISK FOR DEN
TRAVLE (ELLER LATE)
Hvis du vil ha en ovn som kan være hovedoppvarmingskilde i boligen, er det være verdt å vurdere en pelletsovn.
Den er automatisert og trenger derfor minimalt med oppfølging (påfyll av pellets hver tredje dag), er termostatstyrt,
og kan dermed stilles inn på passe temperatur, og den
Svanemerket ovn: Oppfyller strengere krav til utslipp av
svevestøv og virkningsgrad enn myndighetenes krav. Det
finnes mer enn 190 svanemerkete vedovner og peisinnsatser på det norske markedet.
Virkningsgrad: Forteller hvor mye av energien i veden som
utnyttes til oppvarming. De beste ovnene har en virkningsgrad på mer enn 80 prosent.
Konveksjonsovn: De fleste moderne ovner er konveksjonsovner med doble vegger. De har lav overflatetemperatur
(unntatt på glasset) og konstruksjonen bidrar til at luften i
rommet sirkuleres. Dette gir en mer behagelig oppvarming
enn tradisjonelle ovner som først og fremst gir strålevarme.
Pris for fyring med ved: Varmeprisen ved bruk av ved ligger ifølge Enova normalt på rundt 50–55 øre/kWh i en rentbrennende vedovn. Prisen vil variere med prisen på veden,
ovnens virkningsgrad og om veden er tørr nok.
utnytter energien effektivt. En pelletsovn koster mellom
15 000 og 40 000 kroner. Enova gir tilskudd på inntil kr.
4000,- til kjøp av pelletskamin.
PELLETS- ELLER VEDKJEL
SENTRALFYRING MED BIOBRENSEL
Hvis du har et opplegg for vannbåren varme, kan du varme
opp boligen og tappevannet med en pellets- eller vedkjel
i kjelleren. Den gamle oljefyren kan erstattes av en pelletskjel - i noen trenger du bare bytte til en pelletsbrenner.
Pelletskjelen har automatisk mating, mens en vedkjel må
mates manuelt. Det kreves en del lagringsplass - tre ganger så mye for ved som for pellets. Enova gir tilskudd til
innkjøp av pelletskjel på inntil 10.000,- kroner.
Kilder: www.oljefri.no • www.ra.no • www.energimerking.no • www.klikk.no • www.enova.no • www.ssb.no
Familien Yttri Snøtun i Luster valgte pelletskaminen Jostedal da de pusset
opp våningshuset. Ovnen produseres av norske Bionordic. Foto: Oscar
Andersen, Debra Foto/Bionordic.
Pris for fyring med pellets: Varmeprisen ved bruk av pellets varierer i følge Enova mellom 35 og 75 øre/kWh avhengig av om man er stor kunde og kjøper pellets i bulk eller
kjøper mindre sekker.
Slik fyrer du riktig:
- Bruk tørr ved og ikke brenn papir, søppel eller planker som
er malt, lakkert eller impregnert.
- Fyr med god trekk. Det skal brenne friskt - ikke ulme.
- Reguler varmen med hvor mye ved du legger i - ikke skru
ned trekken.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
13
Mer kjemi gir
ikke bedre
kvalitet
Alle de ti vinterdressene i testen inneholder
problematiske fluorstoffer, men i svært
varierende mengder.
Tekst: Håkon Lindahl
Konsentrasjoner av fluor i parkdressene
(μg FTOH/m2)
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
Reima
Kaxs (Kappahl)
H&M Cordura
Troll
Coop Friends
Polarn O. Pyret
Reflex
Helly Hansen
Stormberg
Europris
F
orbrukerrådet og Grønn Hverdag har testet 10 parkdresser
på det norske markedet. Dressene er analysert og vurdert
for innhold av helse- og miljøskadelige fluorforbindelser. I
tillegg er kvaliteten vurdert.
Reima best i test, Europris er kjemi-verstingen
Reima Tec kommer ut som testvinner, tett fulgt av Polarn O. Pyret.
Begge dressene scorer svært bra på kvalitet, og har lavt innhold
av fluorforbindelser.
- Denne testen viser at det er fullt mulig å lage parkdresser i god
kvalitet uten å bruke store mengder tvilsomme kjemikalier, sier
Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag.
Dressene fra Europris og Stormberg inneholder mest fluorforbindelser. Dressen fra Europris har hele 50 ganger høyere konsentrasjon av
FTOH, som er de mest vanlige fluorforbindelsene i parkdresser, enn
testvinneren Reima. Når vi slår sammen kvalitets- og kjemiresultatene, er det Coop Friends og Stormberg som kommer dårligst ut.
14
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Etterlyser miljømerking
- Selv om resultatene i denne testen stort sett viser lave nivåer av
fluorforbindelser, er det unntak. Det er vanskelig for forbrukere å
orientere seg i dette markedet. Vi etterlyser derfor et sterkere miljøfokus i bransjen, og bedre miljøinformasjon ut til forbrukere. Når
får vi den første svanemerkede parkdressen? spør Tone Granaas.
Om testen
Grønn Hverdag har hatt ansvaret for kjemikaliebiten av testen,
mens Forbrukerrådet har tatt seg av kvalitetsbiten. Testen er utført
med assistanse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og
Norsk institutt for luftforskning (NILU). Vi har tatt for oss både
vanntetthet, slitasjemotstand, pusteevne og rivestyrke. I tillegg
har vi jaktet på uønskede fluorforbindelser med negative helse- og
miljøeffekter.
For mer detaljer:
www.gronnhverdag.no
www.forbrukerportalen.no
Testvinnere: Disse dressene fra
Reima Tec og Polarn O. Pyret kom
best ut av vinterdress-testen.
- Fluorstoffene
bør forbys
- Samlet nivå av fluorforbindelser i naturmiljøet og i kroppene våre er allerede for
høyt. Vi bør derfor helt bort fra bruk av
disse stoffene i forbrukerprodukter.
Tekst:
Brita Haneberg • Foto: Jo Straube
i Naturvernforbundet (bildet). Han understreker at det ikke innebærer noen akutt helserisiko å bruke vinterdresser og allværsklær impregnert med
fluorstoffer. Men den samlede belastningen over tid innebærer
en risiko for helse- og miljøskader. Derfor mener Naturvernforbundet at spredningen av disse miljøgiftene bør stanses.
DET SIER FAGRÅDGIVER PER-ERIK SCHULZE
Test av vinterdresser - resultater
Stormberg skuffer
Karakter kvalitet
(maks 5)
Karakter kjemi
(maks 5)
Samlet
poengsum
(maks 100)
ReimaT ec
4,75
4,50
94
Polarn O. Pyret
4,75
4,10
92
Troll Bluestone Winterfun
4,45
4,10
88
Reflex
4,45
3,65
86
4,3
0,50
71
H&M Cordura
3,28
4,55
71
Helly Hansen K Explorer
3,50
3,20
69
Kappahl Kaxs Proxtec
3,10
4,55
68
Coop Friends
2,20
4,10
52
Stormberg Lykke
2,30
1,40
42
Navn
Europris Boys & Girls
PARKDRESSENE ER VURDERT ETTER FØLGENDE KRITERIER:
Etter at parkdresstesten ble
publisert på Grønn Hverdags
nettsider i desember, har det
kommet flere reaksjoner på
at nettopp Stormberg kom så
dårlig ut. Den norske turtøyprodusenten har gjennom flere
år samarbeidet med nettopp
Naturvernforbundet for å begrense bruken av miljøfarlige
kjemikalier.
- Det er svært skuffende at
Stormberg, som hele resten av bransjen, fortsatt ikke har stoppet bruken av disse impregneringsstoffene, sier Schulze.
Stormberg på sin side er overrasket over testresultatet.
- Dette er ikke i tråd med våre målsettinger, og resultatet
viser at vi ikke har vært flinke nok i forhold til oppfølging av
denne parkdressprodusenten, uttaler daglig leder Steinar J.
Olsen i en e-post. - Fremover kommer vi til å følge den aktuelle
fabrikken tettere opp for å påse at kravene vi stiller i forhold til
både kvalitet og kjemikalieinnhold overholdes, forsikrer han.
Kvalitet (teller 80 prosent av total poengsum)
: Teller 50 prosent av kvalitetskarakter.
: Teller 30 prosent av kvalitetskarakter.
Rivestyrke: Teller 10 prosent av kvalitetskarakter.
Pusteevne: Teller 10 prosent av kvalitetskarakter.
Vanntetthet
Krever forbud
Slitasjemotstand
Per-Erik Schulze er frustrert over at flere av fluormiljøgiftene
fortsatt er fullt lovlige å bruke. Han oppfordrer bevisste forbrukere til å ta opp saken med Klima- og forurensningsdirektoratet.
- Jeg tror gjennombruddet først vil skje idet myndighetene
setter ned foten, og at produsentene da raskt kommer opp med
en annen løsning.
Naturvernforbundets samarbeid med Stormberg om redusert kjemikaliebruk er nå avsluttet, men Schulze forsikrer om
at organisasjonen vil fortsette å legge press på bransjen for å
få dem til å finne alternative og bedre løsninger enn å bruke
miljøgifter.
Kjemi (teller 20 prosent av total poengsum)
: Teller 90 prosent av
FTOH-forbindelser (Fluortelomeralkoholer)
kjemikarakter
: Teller 10 prosent av
PFCA-forbindelser (Perfluorkarboksylsyrer)
kjemikarakter
Dressene er også analysert for en rekke andre grupper av
fluorforbindelser (blant annet PFOS), men mengdene av disse
var såpass små at de ikke gjør utslag i vurderingen.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
15
1
Sjekk om det trekker.
Hold en åpen flamme ved
glipen mellom karm og
vindu. Beveger den seg?
Aha, her trekker det!
GJØR DET SELV!
2
En fuktet håndbak er
også en fantastisk effektiv trekk-detektor.
Slik skifter
du gamle
tetningslister
3
Tetningslister blir stive
og tetter dårlig med alderen. Fjern derfor den
gamle listen.
En meter god tetningslist kan spare inn mellom 25 og
50 kilowattimer i året. Dermed nyter både lommeboka
og miljøet godt av en jobb du lett gjør selv.
Tekst: Stein Leidal
• Foto: Thomas Øijord Winje
K
om i gang nå! Vinteren er en god
tid for å sjekke om vinduer og
dører trenger nye tetningslister.
Den store temperaturforskjellen gjør det
enkelt å kjenne hvor den kalde luften
trekker inn. Selve monteringen kan med
fordel gjøres når det er blitt varmere i
været – da fester limet bedre.
Du trenger:
Malingsskrape og eller kniv
Aceton til vask
Tetningslister
Stiftepistol
Eventuelt litt plastilina
4
Fjern eventuelle stifter
som sitter igjen i karmen.
Tetningslister for dører og vinduer:
De listene som passer til tetting av vinduer og dører er laget av enten silikoneller EPDM-gummi. De finnes i flere
forskjellige profiler – E, P og O. I dette
eksempelet bruker vi en P-list. Styr unna
lister av skumgummi, de tåler lite og blir
fort flate.
16
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
E-profil (kalles også K-profil) festes med
lim og passer til de smaleste sprekkene:
2-3,5 mm
P-profil festes med lim og passer for litt
større sprekker: 3-5 mm
O-profil festes med stifter og passer for
sprekker på 3-5 mm og 3-7 mm
5
Malingsrester og skitt
skrapes bort med en
malingsskrape eller, som
her, med en kniv.
6
Vask bort limrester med litt
aceton på ei fille. Dersom
du er usikker på hvor tykk
tetningslist du trenger, er
det en god idé å legge en bit
plastilina eller modelleire i
sprekken. Lukk vinduet, og
når du åpner igjen ser du
tykkelsen du behøver. En for
tynn list gir dårlig tetting,
og en for tykk list gjør det
vanskelig å lukke vinduer
og dører.
7
Mål opp nøyaktig lengde
og klipp til listen. Ikke
strekk listen før du kutter den til (bortsett fra
O-listen). Tetningslister
skal som hovedregel
monteres på den varme
siden – den som er innerst. I vårt eksempel,
med et eldre vippevindu,
skal listen derfor festes
på vindusrammen på
den øvre delen og på
karmen rundt nedre del
av vinduet.
8
Fest den nye listen på den
rene og tørre karmen. For
selvklebende lister dras
beskyttelsespapiret av
litt etter litt etter hvert
som du trykker listen fast.
9
Trekk aldri listen rundt
hjørner, la dem møtes
ende til ende på hjørnet.
For all del – ikke mal over
tetningslistene. Da mister
de elastisiteten og fungerer dårligere.
10
Selv om listene er selvklebende, bør de få en stift i
hver ende.
Gjenta tilslutt ”flammetesten”, smil for deg selv
over forskjellen og motta
gratulasjoner for vel utført
jobb!
Kilder: Enova, Gjør det
selv-tips fra Coop
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
17
- Ei lang og
hard femmil
Slik karakteriserer Vegard Ulvang jobben som skal til for å
sikre gode skiforhold for kommende generasjoner
Skiidrettens klimainitiativ
Hvit vinter er opprettet for å fremme
norsk skiidretts miljø- og klimaengasjement. Prosjektet eies av Norges
Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og Skiforeningen.
Se hvitvinter.blogspot.com.
Tekst og foto:
Stein Leidal
E
tter å ha opplevd en rekke dårlige
vintre tok den tidligere toppløperen
Gudmund Skjeldal kontakt med sin
gode venn Vegard Ulvang.
- Gudmund hadde en idé om at vi innen
idretten måtte engasjere oss – alle måtte
bidra så godt de kunne, forteller en meget
travel Ulvang inni mellom ymse drøftelser
omkring de siste justeringene av sprintløypa
til VM i Holmenkollen. Som sjef for langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet, FIS, står han midt oppe i innspurten før det braker løs i slutten av februar.
- Vi pratet litt fram og tilbake, og etter
hvert vokste prosjektet ”Hvit vinter” frem.
Avhengig av snø og kulde: Ola Vigen Hattestad og resten
av topputøverne er avhengige av at klimaendringene ikke
blir for dramatiske for at de skal kunne fortsette med det
de liker aller best.
Vi var heldige, og fikk med oss støttespillere både innen idretten og det offentlige.
Fokuset vårt har hele tiden vært at alle må
med, alle må ta ansvar, og idretten bør og
kan gå foran, fortsetter Ulvang på både utog innpust.
Klimastipend
Hvit vinter deler hvert år ut et stipend
til klubber eller foreninger som gjennom
praktiske tiltak som gjør en forskjell. De har
Justerer løypa: Vegard Ulvang (t.v.) diskuterer sprintløypa
med Øystein ”Pølsa” Pettersen. I tillegg til å være langrennssjef i FIS, er Ulvang opptatt av at VM i Oslo skal ha en
tydelig miljøprofil.
18
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
støttet lysløyper med led-belysning, enøktiltak i klubbhus og klubber som setter opp
felles transport til trening og konkurranser.
De har også utarbeidet en egen klima- og
miljøguide for arrangører, og stadig flere
store skiarrangementer, som NM, gjennomfører Miljøfyrtårnsertifisering.
- Nå senest er det Hvit vinter som koordinerer klima- og miljøtiltakene under VM
2011. Jeg kan love at publikum her i Kollen
vil merke at de er med på et arrangement
som er seg sitt miljøansvar bevisst, og jeg
håper virkelig at engasjementet også vil være
synlig for TV-seerne, understreker Ulvang.
Moderat bevissthet på landslaget
Langrennssprinter Ola Vigen Hattestad er
i Kollen denne dagen for å teste ut løypene.
Litt overrumplet over å få spørsmål om noe
annet enn form og forhold, beklager at han
ikke er særlig godt kjent med den jobben
arrangørene har gjort før årets VM.
- Miljøbevisstheten er dessverre ikke den
aller største på landslaget, sier han. - Men
vi ser jo blant annet minkende breer på
samlingene og da blir det litt snakk oss i
mellom. Dessuten har flere av oss, deriblant
jeg, vært med på aktiviteter i regi av Hvit
vinter, smiler Hattestad litt unnskyldende.
– Vi skal arrangere det grønneste
VM noensinne, sier miljøsjef for
Oslo-VM Halvor Wøien.
VM på ski vil bli grønnest
Kraftige avtrekk: Alle smørebodene i VM-arenaen er
utstyrt med kraftige avtrekk for å begrense mengden helseskadelige avgasser i inneluften.
Miljøtiltak i ski-VM 2011
w Holmenkollbanen er oppgradert til å ta
nye vognsett
Godt kollektivtilbud, mindre bruk av engangsservise, lastebiler på biodrivstoff og servering av norsk og økologisk
mat – dette er blant tiltakene som skal gjøre årets VM på
ski til det mest miljøvennlige noensinne.
Tekst og foto: Stein Leidal
w Nettbuss stiller med nye hybrid- og gassbusser
w Shuttlebusser kjører fast mellom sentrale punkter i Oslo og arenaene
w Det legges til rette for kildesortering av
avfallet
w Avfall fra smørebodene blir behandlet
som farlig avfall
w All mat er norsk og relativt kortreist -
M
iljøsjef Halvor Wøien i Ski-VM
2011 kan fortelle om et godt forankret engasjement i hele staben:
- Hovedkomitémedlem HKH kronprins
Haakon var tidlig ute i media og fortalte om
miljø- og klimafokuset vårt. Hele veien fra
ledelsen og til de frivillige opplever jeg at
budskapet har blitt godt mottatt.
90 prosent kollektivreisende
I løpet av kort tid vil ski-VM ha Miljøfyrtårnsertifisering på plass.
- Sertifiseringen inneholder jo en rekke
krav til alt fra avfallshåndtering til energiforbruk, men vi har i tillegg gjort en del
grep som reduserer miljøbelastningen ytterligere. Vi reduserer for eksempel mengden
engangsservise kraftig ved å dele ut gjenbruksartikler, og all søppel fra smørebodene vil for første gang bli behandlet som
spesialavfall forklarer Wøien.
- Transporten er selvsagt en stor belastning ved et arrangement som dette, men
her tror jeg vi har klart å redusere skadelige utslipp så langt det er mulig. Vi regner
med at 90 prosent av tilskuerne vil benytte
kollektivtransport, og her har samarbeidspartnerne våre, Ruter og Nettbuss, allerede gjort en kjempejobb. I tillegg har all
kunstsnøen vi har produsert blitt fraktet
med biler som utelukkende bruker biodrivstoff, og vi vil prøve ut elektriske ATV-er
(firehjuls motorsykler) til transportoppdrag
på arenaområdene. Det vil kun bli servert
norsk, kortreist mat, og mye av den vil være
økologisk, understreker han videre.
mye er økologisk
w Funksjonærer samt medias representanter får eget krus til varm drikke – dette
skal gi en innsparing på 240.000 engangskrus
w Elektriske, firehjuls motorsykler, ATV-er,
vil bli brukt inne på arenaene
w Grønne sertifikater vil bli kjøpt tilsvarende strømforbruket under mesterskapet
w Klimaregnskap for alle aktiviteter og
reiser vil bli utarbeidet
Synlig miljøprofil
Under arrangementet vil en egen miljøstand være bemannet med folk fra Grønn
Hverdag, filmer med miljøbudskap vil bli
vist på storskjermer på arenaene, og 19 miljøguider vil sirkulere blant publikum for å
informere og rettlede, blant annet om kildesortering. Grønn Hverdags Kjersti Larsen
har vært konsulent for arbeidet og berømmer arrangementet for god innsats: - Det
har vært inspirerende å jobbe med Ski-VM.
Jeg synes de har vært veldig flinke, sier hun.
Erfaringene skal deles
- Vi legger ned mye jobb i å dokumentere
det vi gjør, sier Wøien. En gruppe masterstudenter ved Idrettshøyskolen lager for
eksempel et eget program for avfallshåndteringen under mesterskapet. Dette er det
meningen at skal brukes ved fremtidige
arrangementer, fortsetter han. – Vi lager i
tillegg et eget klimaregnskap som omfatter
absolutt all transport og alt forbruk, bare
unntatt publikums reiser hit til Oslo som
det er nærmest umulig å finne eksakte tall
for. Det internasjonale skiforbundet, FIS,
kommer til å få en fyldig rapport fra oss,
smiler Wøien mens finpussen av Holmenkollen pågår bak ham.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
19
MITSUBISHI i-MiEV
«ENDELIG EN ELBIL FOR FOLKET!»
ØIVIND SKAR / NTB-TEMA, 27. AUGUST 2010
Mitsubishi i-MiEV gjør elbilen
til en fullverdig bil
Full tank for 16 kroner (avhengig av strømpris)
Plass til 4 voksne personer og bagasje
Årsavgift kun kr. 400,Gratis bompassering
Gratis parkering (off. parkeringsplasser)
Adgang til kollektivfelt
50% redusert firmabilskatt
«Mitsubishi i-MiEV setter ny standard
Fremtidsbilen er ikke liten, det
er bare du som er blitt stor.»
Dagens Næringsliv D2, 20.08.2010
«Endelig en elbil som virker»
Din Side Bil, 11.05.2009
«Folk i kø for å kjøpe i-MiEV»
Aftenposten bil, 20.08.2010
«Bilen som vil gjøre elbil populært»
Nettavisen, 24.08.2010
Mitsubishi i-MiEV er fremtidens
kjøreopplevelse – for hele folket
Følg Mitsubishi i-MiEV
på Facebook
239.900,-
* inkl. bl.a. innebygget navigasjon med informasjon om
Fra kun kr.
ladestasjoner, stabilitetskontroll og antispinn, 6 kollisjonsputer, aluminiumsfelger, klimaanlegg, tåkelys, elektriskevinduer, sentrallås, radio/CD/MP3, USB inngang og rekkeviddeindikator.
Rekkevidde i henhold til EU-norm er 150 km. Rekkevidde avhenger av kjørestil, temperatur og veiforhold.
F. eks. under kalde forhold, høye hastigheter, tung last osv. må betydelig reduksjon i kjørelengde forventes.
Ta kontakt med din forhandler for mer informasjon og ikke minst hvordan batterikapasiteten kan utnyttes best mulig.
FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00
* Veil pris pr. 01.01.2011 levert Drammen bilhavn.
Enkelte utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
MIKROMILJØVERN SMÅ SPØRSMÅL MANGE LURER PÅ Foto: Thomas Winje Øij rd
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
LJ
LJØ
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
N MIKROMIK
M
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL
RO
VERN MI KROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMIL
LJ ØVE
LJØ
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
N MIKROMIK
M
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL
RO
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMIILJØ
LJ ØVE
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVER
V N MIKROMILJØVERN
VE
N MIKROM
MIK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
VERN MIKROMILJ
JØ
ØVER
VE
VER
V
ER
E
R N MIKROMILJØVERN
M I KR
MI
KRO
KROM
K
ROM
RO
R
OM
O
M IL
ILJØ
IILJ
L
LJØ
LJJJØ
Ø VER
VE
V
VERN
ER
E
ERN
RN
R N MIKROMILJØVERN
MIIIK
MIK
M
K RO
ROMI
R
O LJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL
RO
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØ
L JJØ
LJ
LJØ
ØV
VERN
VER
VE
ER
E
ERN
RN
R
N MIKROMILJØVERN
MIK
MI
M
IIK
KR
ROM
ROMI
RO
OM
OMI
O
MII L
M
LJJ ØV
LJØ
LJØV
Ø V ERN
ER
E
R
RN
N MIKROMILJØVERN
M
MI
MIKR
OMILJØV
ØV
ØV
VE RN MIKROMILJØVE
LJ
LJØ
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MILJØVERN
N MIKR
M
MI
OMI
MIL
MI
M
IIL
L JØVE
VE
ER
RN
N MIKROMILJØVERN
M IKRO
O MIL
MIIL
M
IL
LJJ Ø
ØVER
VER
V
E R N MIKROMILJØVERN
ER
MI K ROM ILJØVERN
N MIKROMIK
M
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
VERN MIKR
RO
R
OM
MILJJ ØV
ØVE
Ø
V
VE
E R N MIKROMILJØVERN
M I KR
MI
MIK
K RO
KRO
R O M ILJØ
LJØ
ØV
VER
VE
VERN
ER
E
R
RN
N MIKROMILJØVERN
M IIK
MI
MIK
KR
ROMII LJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL
RO
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJJJØ
Ø VERN
RN
R
N MIKROMILJØVERN
M IK RO
O MI
OM
MIL
LJJJØ
LJØ
Ø VE
ØV
ER
ERN
R N MIKROMILJØVERN
RN
MIK
MI
M
IIK
K
KR
R OMII L JØVE
E RN MIKROMILJØVE
LJ
LJØ
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MILJØVERN M
MIK
MIKR
IIK
IKR
K RO
OM
M
MIL
IL JØV
V E RN
VE
R N MIKROMILJØVERN
M IK
MIKR
IK
KRO
RO
OM
MIL
MI
IIL
ILJ
L
LJJ Ø
ØV
V ER N MIKROMILJØVERN
MI K ROM ILJØVERN MIKROMIK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
J
J
J
J
J
J
VERN MIKROM
MIL
MI
MILJ
M
IIL J ØV
ILJ
ØV
VER
ER N MIKROMILJØVERN
MIK
MI
KR
KROM
KRO
R
ROM
RO
O M IILJØ
OM
ILJ
LJ Ø V ER
LJØ
ERN
E
R
RN
N MIKROMILJØVERN
M IK R OMI L JØV ERN MIKROMILJØMIKROMIL
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMIL
MIKROMILJØ
Ø VE
VER
V
VERN
ERN
ER
E
R
RN
N MIKROMILJØVERN
MIKR
MIK
R OM
OMI
O
M I LJ
MI
LJØ
L
JØ
JJØV
Ø VE
ØV
ER
ERN
RN
R MIKROMILJØVERN
MIK
MIKR
MI
M
IK
IK
KR
RO
OMIL
MIL
L
LJØVE
E RN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVE
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
OMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKR
M
MI
MIK
IIKR
IK
K
KR
RO
OM
M
MIL
IL JØ
JØV
ØV
VE
V
ER
RN
N MIKROMILJØVERN
M IK
IK
KR
KRO
RO M IIL
R
L
LJJ Ø
ØV
VE
ER N MIKROMILJØVERN
MI KR
R OM ILJØVERN MIKROMIK
MILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
VERN
RN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKR
VERN MIKRO
OM
MIILJ
MILJ
MIL
IL
IL
LJJØ
J Ø VER
VE
ER N MIKROMILJØVERN
MII KR
M
KRO
KROM
K
RO
R
ROM
OM
O
M IL
ILJØ
LJØ
LJ
L
JØ V
JØ
VE
VER
ER
ERN
E
R
RN
N MIKROMILJØVERN
M IIK
MIK
K ROMI
OM
O
M L JØV ERN MIKROMILJØMIKROMIL
VERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
OMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIL
MIKROMILJJØ
J Ø VE
VE
VER
ER
ERN
RN
R N MIKROMILJØVERN
MIKR
MIK
RO
R
OMI
O
OM
M I LJØ
MI
LJØV
LJ
L
JØ
JØ
ØV
VE
ER
ERN
RN
R N MIKROMILJØVERN
MIK
MI
M
MIKR
IIK
IKR
K
KR
RO
OMIL
OM
MIL
M IIL
L JJØV
JØVE
JØ
Ø
ØV
VE
V
E RN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVE
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
OMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKR
MI
MIK
M
I K R OMIL
IKR
IK
O MIL
MILJØ
JØV
JJØ
ØV
ØVE
VE
V
E RN
R N MIKROMILJØVERN
M IIKR
IK
IKRO
KR
KRO
KR
RO
OM
MILJ
IILJ
IL
LJJ Ø
ØV
V
VE
ER
E
R N MIKROMILJØVERN
M IIKROMILJØVERN MIKROMI
MIK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
VERN MIKRO
OM
MIL
MILJ
MI
IL
IILJ
L ØVE
Ø VE
ØVER
ERN
N MIKROMILJØVERN
M I KRO
MI
KR
KROM
KR
RO
O M IILJØ
OM
IL
L JJØ
Ø VE
V ER
VERN
ERN
RN
N MIKROMILJØVERN
MIK
MI
M
I ROMI
IK
O MI
OM
OMI
M I LJ
LJØV
LJØ
L
JJØV
JØ
ØV
Ø
VE
ER
ERN
R MIKROMILJØMIKROMIL
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJJJØ
ØV
VER
VE
VERN
ERN
ER
E
R
RN
N MIKROMILJØVERN
MIIIK
MIK
M
KR
ROMI
ROM
OMI
OM
O MI
M IILJØ
LJØV
LJ
LJØ
L
JØ
JJØV
ØV
Ø
V ER
ERN
E
RN
R
N MIKROMILJØVERN
MIK
MI
MIKR
M
IIKR
KR
K
R O MIL JØVERN MIKROMILJØVERN
M IK
IK
IKRO
KR
KRO
R O MILJØVE
RO
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MILJØVERN M
MIKR
MIK
MI
IIK
IKR
K
KR
R OM
OMI
OMIL
O
M JØVE
J
JØ
RN MIKROMILJØVERN
MIKRO
K
MIL
MILJ
IL
ILJ
LJØ
LJ
ØV
V ER N MIKROMILJØVERN
VER
V
VERN
VE
ER
ERN
E
R
RN
N MIKROMIK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
VERN MIKRO
OM
MIIILJ
MILJ
IL
L
LJJ Ø
ØVE
ØVER
ØV
VE
V
VER
ER
R N MIKROMILJØVERN
MI KRO
M
KROM
K
R O ILJØ
Ø VE
VERN
VER
V
ERN
E
ER
R N MIKROMILJØVERN
M IK ROMILJØVERN MIKROMILJØMIKR
K R OMIL
KR
O
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØ
Ø VERN
VER MIKROMILJØVERN
M ROMILJØV
MIK
Ø ERN
E
MIKRO
MIKR
O MIL JØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMIL
LJJ Ø VE
L
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
MILJØVERN M
MIKR
MI
IIKR
R OM
OMIL
OMI
O
MIL
MI
M
I L JJØ
IL
JØVE
JØV
ØVE
ØV
Ø
VE
V
ER
RN
N MIKROMILJØVERN
M IKRO
IIK
IKR
K
KRO
KR
RO
R
OM
MIL
MI
MILJ
IILJ
L Ø
ØVER
ØV
V N MIKROMILJØVERN
RN
N MIKROM IK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN
VERN MIKROMILJ
LJJ ØVER
L
Ø VER
ØV
VE
VE
ER
R N MIKROMILJØVERN
M
MI KROM
KROMILJØ
IL
ILJØ
LJØ
JØ V
VER
VERN
VE
ER
E
R MIKROMILJØVERN
MIK
M
MI
IIK
K RO
KROMI
ROMI
R
ROM
OMI
O
M ILJØV
LJØV
J ØV
V ERN
E RN
R N MIKROMILJØMIKR
MIK
M
MI
IIK
IKR
KR
K
R OMIL
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKR
IK
IIKR
K RO
KR
OMIL
OMI
OM
MIL
MI
M
IL
I L JJØV
JØ
JØVE
ØV
ØV
ØVE
VE
ER
RN
N MIKROMILJØVERN
M IIKR
IK
KRO
KR
K
R MILJØVE
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØV
VER
VE
V
ER
E
R N MIKROMILJØVERN
MIIIKR
M
K ROM
KROM
KRO
KR
RO
R
OM
O
M IIL
ILJØ
L VERN MIKROMIK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
N MIKROMILJØVERN
MIIIK
MIK
M
K
KR
ROMI
R
ROM
OM
OMI
MII LJØV
LJ
ERN MIKROMILJØMIKROMIL
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKR
K RO
KR
KROMI
OM
OMIL
OMI
M
MIIIL
MIL
L JJØ
JØVE
JØV
ØV
Ø
V RN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVE
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIK
MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL
VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN
MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKRO-
SLIK KOKER DU VANN
Hva bruker minst energi: Kokeplata, mikrobølgeovnen eller
vannkokeren? Grønn Hverdag undersøker saken.
Av: Håkon Lindahl
og Eidi Ann Hansen
- du har sikkert lurt på det
en eller annen gang: Hva er mest effektivt
til vannkoking? En vannkoker, mikrobølgeovnen eller kokeplata? Men så har du
kanskje ikke giddet å bruke tid på å finne
det ut.
BARE INNRØM DET
Vi gidder. Nå skal vi finne svaret en gang
for alle, tenkte vi. Utstyrt med stoppeklokke og en strømmåler av merket Technoline
satte Grønn Hverdags utsendte (vel, egentlig hjemmekontorarbeidende) medarbeidere
i gang.
Test: Hvor mye energi og
tid tar det å få en liter kaldt
springvann til å koke?
DELT 1. PLASS:
Vannkoker og induksjonstopp
Vannkokeren stikker av med en knepen seier
over induksjonskokeplaten, men marginene er
så små at seieren deles. Begge har den fordelen
at varmeelementet kommer i direkte kontakt
med det som skal varmes opp. I en induksjonskomfyr blir ikke kokeplata varm – kun kjelen
eller stekepanna. Det sparer energi - derfor
vinner de testen.
3. plass:
Elektrisk kokeplate med keramisk topp
En moderne keramisk topp med høy effekt koker opp vann forholdsvis kjapt, men er ikke i
Tidsbruk (mm:ss) ved koking av en liter vann
nærheten av å kunne konkurrere med vannkokere eller induksjonsplater verken på tid
eller strømforbruk.
Jumboplass:
Mikrobølgeovn
Å koke opp vann i mikrobølgeovn anbefales
ikke – i hvert fall ikke større mengder. Vår
testmodell (som riktignok er gammel) brukte
fire ganger så lang tid og drøyt 60 prosent mer
strøm på å koke opp en liter vann enn en vanlig elektrisk kokeplate.
Du finner en lengre versjon av denne testen på www.
gronnhverdag.no/blogg.
Forbruk (kWh) ved koking av en liter vann
0,40
25
0,35
20
0,30
0,25
15
0,20
10
0,15
0,10
5
03:42
Vannkoker
03:44
Induksjonsplate
06:07
24:00
Elektrisk
kokeplate
Mikrobølgeovn
0,111
0,156
0,244
0,398
0
Vannkoker
Induksjonsplate
Elektrisk
kokeplate
Mikrobølgeovn
0,05
0,00
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
21
E
N
R
L
G R ES E
Ø RN
N
N ES
E
H
JØ
John Fredriksen og Statoil
topper verstingliste
Framtiden i våre hender har kåret etikkverstingene blant norske selskaper. John
Fredriksens selskap, Seadrill, innehar den lite flatterende førsteplassen, blant
annet på grunn av deres støtte til militærregimet i Burma. Statoil blir kåret til
nest verste selskap, på grunn av alvorlige sikkerhetsmangler på norsk sokkel og
aktiv ignoranse av motstanden mot oljesandprosjektet i Canada. Det bergenske
mobilselskapet Nera Networks får tredjeplassen for å bistå i propagandaen til
det afrikanske diktaturet Ekvatorial-Guinea. Se hele listen på www.framtiden.no.
Vil ikke merke bur-egg
Miljøbelastning ved
ulike tekstiler
søkelyset på miljø- og etikkaspekter ved klær i forrige nummer, men jeg ble også
litt skuffet, da det hovedsaklig var «gammelt nytt»
det som sto der. Både arbeidsforhold i klesindustrien
og miljøbelastningen ved bomullsproduksjon har
med rette fått mediedekning også i den generelle
pressen. Jeg har derimot søkt mye på nettet for å
finne ut mer om miljøbelastning ved produksjon av
silke og bambus, som er stoffer som har svært gode
bruksegenskaper. Silke trenger for eksempel å vaskes langt sjeldnere enn bomull, men produksjonen
kjenner jeg for lite til. Derfor ville jeg satt stor pris
på om dere ved en senere anledning følger opp dette
temaet med en bredere oversikt over de ulike typene
tekstilers fordeler og ulemper i miljø-øyemed.
Takker for øvrig for et interessant og leseverdig blad.
Hilsen Ellen Steinsland, Kristiansand
JEG SATTE STOR PRIS PÅ
Takk for tilbakemelding! Det hadde helt klart vært spennende å få
til en guide med miljøinformasjon for forskjellige typer tekstiler. Vi
jobber med en slik oversikt i skrivende stund, og den skal etter planen
være publisert på www.gronnhverdag.no når du leser dette.
I Norge er det ikke obligatorisk merking av egg. I EU, derimot, skal det komme
tydelig fram om eggene er produsert av høner i bur, av frittgående høner innendørs, eller av frittgående høner med utemuligheter. Hvis landbruksminister Lars
Peder Brekk får viljen sin, blir det ingen endring på dette i Norge. Dette til tross
for at en tydeligere merking gjør det lettere for forbrukere å velge i butikken.
I Norge står over 70 prosent av alle hønene i bur. I Sverige under 40 prosent.
Les mer på www.burfri.no.
Flere tar avstand fra pels
I 2010 stilte butikker, klesmerker, designere, stylister og dameblader seg i kø for
å ta avstand fra pels. 20 butikker, 8 designere og 6 motemagasiner har bekreftet
for Dyrevernalliansen at de er imot pels. Moods of Norway, Cheap Monday og The
North Face er tre klesmerker som sluttet seg til, Fam Irvoll og Kjell Nordström
(Baron von Bulldog) er to designere som ikke liker pels og Woman og Kamille
skal ikke fronte pels i sine blader. Se de komplette listene over virksomheter
som tar avstand mot pels på dyrevernalliansens nettside. www.dyrevern.no
^ƉĞŶŶĞŶĚĞŬƵƌƐƚŝůďƵĚĨŽƌůčƌĞƌĞ͕ĨƆƌƐŬŽůĞůčƌĞƌĞŽŐďƆŶĚĞƌ͗
&LJƐŝƐŬĂŬƚŝǀŝƚĞƚŽŐŵĂƚʹ
ƆŬŽůŽŐŝƐŬĞƐŬŽůĞŚĂŐĞƌŽŐďčƌĞŬƌĂĨƚŝŐƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐ
;ϭϱƐƚƵĚŝĞƉŽĞŶŐ͕^sh͕hDͿ
<ƵƌƐĞƚĞƌƐŬƌĞĚĚĞƌƐLJĚĚĨŽƌĂůůĞƐŽŵƆŶƐŬĞƌ
Ċ ďƌƵŬĞŬƵŶŶƐŬĂƉ͕ĨĞƌĚŝŐŚĞƚĞƌŽŐƌĞƐƐƵƌƐĞƌ
ŝĨŽƌŚŽůĚƚŝůďƌƵŬĂǀŚĂŐĞŽŐŐĊƌĚŝĞŶ
ƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬƐĂŵŵĞŶŚĞŶŐ͘
ELJƉĊŵĞůĚŝŶŐƐĨƌŝƐƚ͗ϭ͘ŵĂƌƐ
ǁǁǁ͘Ƶŵď͘ŶŽͬƐŬŽůĞ
DĂƌŝĂŶŶĞ>ĞŝƐŶĞƌ͕'ĂŝĂdũƆŵĞ
ŵĂƌŝĂŶŶĞΛŐĂŝĂĂƌŬŝƚĞŬƚĞƌ͘ŶŽ
ƚůĨ͘ϰϬϬϰϱϵϰϱ
- Red
Naturmaling uten gift
Skal du pusse opp, renovere, bygge nytt.
Ta vare på natur, helse og miljø samtidig.
LIVOS har giftfrie produkter til hele huset.
naturmaling.no
www.
tlf: 64 94 60 69
Vi setter til livs
1400 dyr
Har du et gjennomsnittlig forbruk av
kjøtt spiser du 5 kyr, 25 griser, 1134
kyllinger og 11 ville dyr i løpet av livet,
viser en beregning utført av Dyrevernalliansen. Tall fra blant annet Statistisk
sentralbyrå ligger til grunn, og beregningene er de første i sitt slag i Norge.
Vi spiser stadig mer kjøtt, og den store
etterspørselen etter billige kjøttvarer
fører til et mer industrielt jordbruk og
dårligere dyrevelferd. Du kan hjelpe
dyrene ved å spise litt mindre kjøtt,
oppfordrer organisasjonen.
Kald vinter
- varm klode
TONES TANKER
Tips: Start med å melde deg på ”Kjøttfri
mandag” og motta vegetaroppskrifter
på SMS hver mandag. Send GH Kjøttfri
til 1933, eller sjekk kjottfrimandag.no.
DAGLIG LEDER GRØNN HVERDAG
N
å lengter jeg etter vår, varme og
sol. Jeg lengter etter å kunne lukke øynene kjenner solen varme
og kjenne lukten av grønt.
”Hvor ble det av den globale
oppvarmingen?”
I Norge er vi visst blitt klimatrøtte – vi
orker ikke å høre mer om globaloppvarming. ”Det er jo kaldere enn på lenge.”
”Snøen forsvant ikke heller…”. Jeg har
ikke hørt noen fra Grønland stille spørsmål ved dette. Heller ikke folk fra flomutsatte steder i Asia og Australia. Fordi
de opplever konsekvensene! Vårt lokale
vær er et resultat av kompliserte prosesser
og må ikke forveksles med den overgripende globale endringen som skjer. Det
blir stadig varmere! Jeg syntes absolutt
at vi skal være takknemlige for at vi bor
et sted på kloden der global oppvarming
ikke ser ut til å få så mange store negative
konsekvenser. Men av respekt for alle de
millionene som faktisk opplever konsekvensene kan vi ikke stå med bena i dyp
velstand, peke finger og si at det ikke er
global oppvarming. Så klimatrøtte er det
ikke lov til å bli!
Vanskelige valg og
ubehagelige sannheter
Jeg inviterer deg med til undring de siste
vinterdagene. Hvorfor blir vi klimatrøtte?
Hvorfor er det så mye enklere for mange
å si at global oppvarming ikke eksisterer,
enn å si det motsatte? Hva er det verste
som kan skje – at vi slipper ut mindre
CO2 og får fart på forskning innen fornybare kilder? Eller at vi slipper ut mer
enn vi bør og får et klima som medfører
store ødeleggelser, sult og humanitære
katastrofer?
Visit Norway
Det er vel ikke bare jeg som lengter etter
sol og varme. Det er på denne årstiden
vi fantaserer og drømmer om sommerens ferie. Hvor skal vi reise – hva skal
vi gjøre? Besøk Visitnorway.com. De har
lansert Green travel - en oversikt over
aktiviteter og overnattingssteder som er
miljøsertifiserte. God planlegging og kos
deg med deilige forventninger til sommerens opplevelser!
Ingen kan gjøre alt – men
alle kan gjøre litt!
Har du tips om bærekraftig mat, gjerne med en enkel og god oppskrift,
BÆREKRAFTIGFISK
så send det til redaksjonen i Grønn Hverdag Magasin: [email protected]
Sei – billig og bra mat
Sei er hverdagsfisken, og regnes kanskje som litt grå og kjedelig. Men
fin og fersk sei kan være fantastisk godt.
Oppskrift: Eksportutvalget for fisk • Foto: Alf Børjesson
/ Eksportutvalget for fisk
Fisk er både sunnere og som
oftest mindre miljøbelastende
enn kjøtt. Men noen bestander er
truet, og noen inneholder miljøgifter. Her får du tips til middager
med sunn og bærekraftig fisk.
P
røv deg gjerne med klassisk seibiff med løk
eller bak den i ovnen panert med egg og
brødrasp. Dessuten er varme, nystekte seikarbonader kjempegodt. Og det er slett ikke vanskelig å lage dem selv.
Hjemmelagde seikarbonader
600 g seifilet, uten skinn og bein
1 ts salt
1 ss potetmel
1 ss gressløk
0,5 ts pepper
1 dl melk
smør
2 stk gulrot
100 g sukkererter
2 dl vann
0,5 ts salt
1 ss hvetemel
1 dl matfløte
Skjær fisken i strimler og mal dem grovt med saltet,
i kvern eller i food-processor. Rør inn potetmel,
finhakket gressløk og pepper og spe med melken
litt om gangen til en fast farse.
Form 8 store karbonader og stek dem i smør,
margarin eller olje. Bruk middels varme så de blir
pent brune samtidig som de blir gjennomstekte.
24
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Rens og skjær gulrøttene i små terninger, strimle
sukkerertene. Kok grønnsakene møre i lettsaltet
vann. Sil kokevannet fra, men ta vare på det. Kok
det opp. Visp sammen hvetemel og fløte og visp
det i grønnsaksvannet. La sausen småkoke i 4-5
minutter.
Tilsett grønnsakene og la dem bli ordentlig
varme.
Server seikarbonadene med stuede gulrøtter og
sukkererter, samt kokte poteter.
Tips: Det beste er å tine frossen mat i kjøleskapet.
Men hvis du har det litt travelt, lønner det seg å
legge frosne fiskefileter i kaldt vann (behold plasten
på). Etter kort tid kan fisken skjæres i biter eller
skiver.
Les mer:
Matportalen.no • Godfisk.no • Gronnhverdag.no
Seien finnes langs hele norskekysten og er en av våre viktigste
matfisker. Den er en god kilde for protein, vitamin B12 og selen.
Sei er dessuten klimavennlig mat som medfører lavt energiforbruk
og klimagassutslipp. Foto: Eiliv Leren/ Eksportutvalget for fi sk
Norsk seifiske har fått offisielt
stempel som bærekraftig. Se
etter MSC-merket sei neste
gang du handler fisk, anbefaler
WWFs sjømatguide.
Miljøboliglån
*
fra 3,15%
Vi inansierer miljøvennlige boliger
Cultura Bank ønsker å låne ut penger til prosjekter som har verdi for jere
enn den som låner. Vi ønsker at utlånsprosjektene våre skal bidra til et bedre
miljø. Derfor har vi laget et gunstig lånetilbud til bygging av Shelterhus fra
Aktivhus AS og Svanemerket hus. Vi gir også lån til energisparende tiltak i
eksisterende bolig.
Les mer på www.miljobolig.culturabank.no eller ring 22 99 51 99
*effektiv rente - regneeksempler: 2 000 000,- etableringsgebyr kr. 1000,- 20 års avdragstid, termingebyr kr. 0,-
ÅPEN POST
Terje Bongard er forsker ved Norsk Institutt for
Naturforskning og Norges første doktor i menneskets
evolusjonære adferd.
Det er håpløst,
og vi gir oss ikke
”Hvorfor er det ingen som gjør noe med det?”
Av Terje Bongard.
19-ÅRINGEN MIN SPØR MEG ,
etter å ha sett en dokumentar om at menneskets kreative evner
og kunnskaper blir brukt til å finne ut hvordan varer og produkter kan produseres med
så kort levetid som markedet kan akseptere.
Vi så at Epson legger inn en chip som stopper printeren etter 18000 utskrifter. Vi fikk
se lyspæra som har lyst i 100 år.
Barna mine har fått kapitalismekritikk inn
med frokostbordet, og vet mye om lakseoppdrett, engangsmobiler og søppelberg. De
vet at jorda nærmer seg grensene for hvert
år. Pappa har fortalt dem om hvordan den
medfødte pengefølelsen lurer oss til å tro at
vi kan lagre jordas ressurser og økosystemer
som symbolske monopolpenger i oljefondet.
De lever med en far som lar det gå ut over
TV-skjermen når finanskomiteens Michaelsen fra AP forteller at vi kan leve av pengedata til evig tid. Det fortvilende er at hans
kunnskapsmangel er i overveldende fl ertall
både på Stortinget og hos folk flest. Ingen
partier eller organisasjoner på venstresida
har klart å ta inn over seg at penger ikke
er det samme som ressurser, mat eller klær.
Det finnes ikke noe parti å stemme på som
har perspektiver utover de nærmeste årene.
Venstresida og miljøorganisasjonene overgår hverandre i å mase på ”grønn” energi.
Det finnes i dag bare en form for bærekraftig energi: Den som verken produseres eller
brukes.
Eivin Røskaft og jeg har skrevet en populærvitenskapelig bok, ”Det biologiske mennesket”, som setter sammen kunnskapen om
hvorfor mennesket handler slik. Ikke våre
synsinger og meninger, men hva som kan dokumenteres, hva vi nå vet om menneskesin-
net. Makevalg er grunnfjellet som gjennom
årmillionene ga individene med bestemte
følelser og lyster plass i framtida. Vitenskap
har grensesprengende avslørt mennesket,
og den kunnskapen kan faktisk redde oss.
Kampen om sannheten er dessverre også
en medfødt følelse. Det er ikke om å gjøre
å ha rett, men få rett: Det gjelder å vinne
diskusjonen. Hersketeknikker, avsporinger
og utenomsnakk preger derfor politikk og
diskusjoner. Katta er imidlertid ute av sekken, for alle de som tør å åpne den. Gro fikk
rett: Alt henger sammen med alt.
Kapitalismen fungerer bare så lenge pengelønnsomheten ikke butter i ressursgrunnlaget. Denne økonomien bygger på de umoralske følelsene: Egoisme, grådighet og
korttenkt sløsing. Men mennesket har like
sterke følelser på den moralske siden: Samarbeid, ærlighet, raushet og solidaritet. Problemet er bare at disse følelsene er fra små
grupper i fortidens Afrika. Samarbeidet og
selvkontrollen som kjennetegner inngruppa
kommer ikke fram i store samfunn. Altruisme
er bare enkeltindividers skrytende unntak
i millionbyer, det er Allmenningens Tragedie som rår grunnen her: Vi følger følelsene
som er evolvert for å passe på oss og våre
nærmeste. Vi må vite hvorfor for å kunne
endre samfunnet.
Svaret på spørsmålet til 19-åringen er: Folk
ønsker å gjøre noe, men demokratiet er alt
for dårlig, og kunnskapsløsheten er kvelende. Ikke en gang statsråd Huitfeldt visste at
vegetabilsk olje er dekknavn for det miljøødeleggende og usunne griseriet palmeolje.
Gjennom representativt demokrati må vi
regulere forbruket så det blir bærekraftig,
Sammen med Eivin Røskaft har Terje Bongard skrevet
boka Det biologiske mennesket – individer og samfunn i
lys av evolusjon. Tapir Akademisk Forlag, 2010.
slik at de store økosystemene kan fortsette
å forsyne oss med mat, vann, klær og varer i
et perspektiv lenger enn neste valg. Lange
perspektiver er vi heller ikke evolvert til å
bry oss om, vi er etterkommere av den sløsende, rause og konsumerende som tok det
som var tilgjengelig. Det nytter derfor ikke
å moralisere til hver og en, vi må gjøre det i
fellesskap. Jeg begynner ikke alene, det nytter ikke. Det sliter ut kreftene, og vi kommer
aldri lenger enn sektstørrelsen.
På 70-tallet sa vi: ”Det er håpløst, og vi gir
oss ikke!”. Det er ikke riktig, det finnes absolutt håp, men det krever kunnskaper om
egne følelser og hvorfor de finnes.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
27
NETTOGNYTTIG
HVA SKJER?
Om å spise dyr
Jonathan Safran Foer, forfatter bak verdenssuksessen «Alt blir
klart og betydelig», begynte å stille spørsmål om sine matvaner
da han fikk en sønn. I denne personlige boka forsøker han å finne
svar gjennom litteratur, filosofi, vitenskap, egne minner og eget
detektivarbeid. Hva betyr det at vi spiser dyr? Er det visse dyr
det er riktig å spise? Finnes det situasjoner der det er feil å ikke
spise dyr? Underholdene og humørfylt bok om et alvorlig tema.
Lørdag 26. mars
Earth Hour
Gunnar Goes God
Gunnar Hall Jensen er en vanlig småbarnsfar som kjenner
en stadig voksende uro i seg, det er noe veldig galt i den
trygge middelklassetilværelsen. Hvorfor opplever han
en tomhet i livet når han har ”alt”? I kinodokumentaren
Gunnar Goes God drar regissøren sammen med tre andre
til Sahara for å besøke munkene i verdens eldste kloster.
Kan nøkkelen til en dypere forståelse ligge der ute i ørkenen? Gunnar Goes God er en oppfølger til Gunnar Goes
Comfortable som gikk på kino i 2003. Norgespremiere
fredag 11. februar.
Kl. 20.30 er det igjen tid for å slukke lyset
for klimaet. Earth Hour er verdens største
klimakampanje. Fjorårets Earth Hour nådde
over en milliard mennesker og ble den største massemønstring i historien. I Norge deltok 1.8 millioner nordmenn over 15 år, samt
hundrevis av bedrifter, kommuner, organisasjoner og praktbygg. Til sammen sørget
deltakerne for at strømforbruket gikk ned
med 250 millioner watt, tilsvarende seks
millioner 40 watts lyspærer, melder WWFNorge.
Tirsdag 29. mars
Klimabiler.no
Organisasjonen ZERO har, i samarbeid med Transnova, samlet de mest klimavennlige bilene
på det norske markedet. Bilene som presenteres kan gå på enten biodrivstoff, hydrogen
eller batterier. Du kan selv definere drivstoff, merke, type bil, antall seter, gir og pris for om
mulig å finne akkurat den bilen du leter etter.
Kurs i økologisk hagebruk
På Geitmyra skolehage i Oslo kan du over tre
kvelder få en innføring i hvordan du dyrker
urter og grønnsaker på naturlig vis. Se oikos.
no for mer informasjon.
Mars - juni
Gronnbil.no
Vurderer du å investere i en elbil eller hybridbil, bør du ta en titt på denne praktiske
veilederen. Her finner du informasjon om tilgjengelige biler, og en kalkulator hvor du kan
regne på hva det vil koste å kjøre elbil. Grønn Bil er et prosjekt som jobber for 200.000
elbiler og ladbare hybridbiler på norske veier i 2020. Energi Norge, Transnova, Kommunenes Sentralforbund og ZERO står bak prosjektet.
Mönster magasin
I november ble noe så sjeldent som et nytt,
norsk kvinnemagasin med miljøfokus lansert.
Magasinet inneholder saker innen miljøvennlig
mote, design, livsstil og velvære. Det skal komme
med seks utgaver årlig. Andre utgave kom 26.
januar og fås i velassorterte bladkiosker.
Kompostkurs på Østlandet
På dette tretimers kurset lærer du deg
kunsten å forvandle matavfall til verdifull
jord. Kurset holdes følgende dager:
Oslo: 31. mars, 6. april, 3. mai, 23. mai og
9. juni
Bærum: 28. mars, 5. april og 4. mai
Asker: 5. mai og 24. mai
Roaf: 4. april og 25. mai
Follo: 12. april, 11. mai, 19. mai, 31. mai og
8. juni
Mer informasjon og påmelding: gronnhverdag.no/ostlandet
Mars 2011 – september 2012
Kurs: Fysisk aktivitet og mat
Videreutdanningskurs for lærere i grunnskolen og for bønder som vil integrere hagebruk
i Inn på Tunet arbeidet. (15 studiepoeng)
Se www.umb.no/skole
28
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
Quiz
Quiz
z
Hei alle barn, Miljøagentene har laget en quiz
til deg. Hvor mange spørsmål klarer du? Svarene
finner du nederst på siden eller i Klimaboka, som
du kan kjøpe i bokhandlere over hele Norge.
MERKENYTT:
GRØNN NORGESFERIE Miljøhensyn blir viktigere
og viktigere – også i forhold til reise, viser undersøkelser. Derfor lanserte reiselivsportalen Visitnorway
nylig navigasjonen ”Green Travel”. Her er det enkelt å
finne fram til de miljøsertifiserte reiselivsbedriftene.
HVOR BLE DET AV ØKO-ISEN? Vi savner den økologiske vaniljeisen fra Hennig-Olsen! Produksjonsdirektør Marianne Stordal i Hennig-Olsen Is kan fortelle at
de la ned produksjonen for nesten ett år siden:
- Vi solgte rett og slett ikke nok til å fortsette, sier
Stordal. Hun forteller om kostbare, økologiske ingredienser og liten etterspørsel, til tross for omfattende
kampanjer i regi av blant andre Norgesgruppen. På
spørsmål om hvor mange medlemmer en Facebookgruppe som ”Gi oss øko-isen tilbake” må ha for at de
skal gjenoppta produksjonen, svarer Stordal med en
latter at – det kan jeg ikke si, men blir etterspørselen
stor nok, kommer den igjen!
BÆREKRAFTIG SUSHI Velger du den japanske
nasjonalretten til middag, er det stort sett lite bærekraftig sjømat du koser deg med. Men sushi med god
samvittighet er mulig. Restauranten Bamboo Sushi i
Portland, USA, serverer bare fisk fra bærekraftig fiskerier. Restauranten har fått MSC-merket som bevis
på sin innsats for levedyktige sjømatbestander. Hvem
blir først ut av norske sushirestauranter?
1. Når sommerfuglen er ”baby”
er den en larve. Hva kalles
stadiet når den er ungdom?
a. Ungdomsstadiet
b. Puppestadiet
c. Vingestadiet
2. Hva er en sparedusj?
a. En dusj som er billig
b. En dusj med bare kaldt vann
c. En dusj som sparer på vannet
3. Hvorfor bør man bytte fra gammeldags lyspære til sparepære?
a. Fordi det gir finere lys
b. Fordi det er billigere
c. Fordi de bruker mindre
strøm og varer lenger
4. I hvilket av disse landene
bruker menneskene mest strøm?
a. Sudan
b. Norge
c. Burma
5. Hvor lang tid bruker en nordmann på å slippe ut like mye
klimagasser som en afghaner gjør i løpet av et år?
a. Én dag
b. Én uke
c. Én måned
6. Hvilken plass i verden ligger Norge på, når det gjelder å
samle inn elektronisk avfall?
a.
1. plass
12. plass
b.
c.
114. plass
t l e m 00 i å re
d
mefor kr 1
i
l
b
Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Miljøagenter oppdager
vår fantastiske natur, utforsker
sammenhengen mellom mennesker
og natur og utfordrer miljøsinkene. Vi
arbeider for å gi barn troen på seg selv,
framtiden og at det nytter å gjøre noe.
Vil du lære mer om natur og miljøvern? Bli miljøagent
på www.miljoagentene.no og få ditt eget medlemsblad ”Miljøagentrapporten”. Da kan du løse flere
spennende oppgaver, og sender du inn dine svar,
er du med i trekningen av fine premier.
Fasit: 1. B. Larven spinner seg inn i et hus som kalles en puppe eller kokong, hvor
den forvandles til en sommerfugl. 2. C. Sparedusjen slipper ut mindre vann, både varmt
og kaldt. 3. C. Med sparepærer sparer vi strøm og slipper å lage så mange lyspærer.
4. B. Norge. 5. A. Én dag. 6. A. 1. plass. Vi er veldig flinke i forhold til andre land, men
Foto: Bamboo Sushi
vi kaster fortsatt så mye som to av tre elektriske dingser i søpla.
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
29
Foto: Michal Tomaszewicz
www.autoretur.no
En
kan
Minst 85 % av bilen gjenvinnes – til 100 % nytte for fremtiden!
Når en bil har kjørt sin siste mil, tar våre biloppsamlingsplasser hånd om den
på en miljøvennlig måte. Minst 85 % av den gjenvinnes. Det farlige avfallet går
til ombruk (47 %), materialgjenvinning (28 %) eller energigjenvinning (23 %).
Bare 2 % går til deponi. Det sparte energiforbruket ved gjenvinning bidrar
til en reduksjon i CO2-utslipp på 95.000 tonn pr. år. Bra for miljøet, bra for
kommende generasjoner og bra for alle som liker konkrete resultater!
Kilde: Miljøregnskap 2009, Vista Analyse as.
til mye
SPØR OSS OM MILJØ OG FORBRUK
Sparepærer og oppvarming
– Dere anbefaler sparepærer. Men er det
egentlig noen vits å bruke sparepærer i
et kaldt land som Norge? Vil ikke overskuddsvarmen fra vanlige glødepærer bidra
til oppvarming, slik at vinninga går opp i
spinninga?
– Glødepærer vil bidra til romoppvarming, men det er mer energieffektivt å
varme opp boligen med apparater som er
beregnet for oppvarming, for eksempel
panelovner, eller enda bedre: varmepumper eller peisovner.
Panelovner er ofte montert under vinduer. Grunnen til det er at de bidrar til å
stanse såkalt kaldras. Vinduene har dårligere isolasjonsevne enn veggen, derfor
blir lufta ved vinduet blir kjølt ned. Kald
luft er tyngre enn varm, derfor ”raser” den
ned langs veggen under vinduet og ned
på gulvet. Dette oppleves som trekk. En
panelovn under vinduet vil varme opp den
kalde lufta fra vinduet. På den måten unngår vi at det blir liggende kald luft langs
gulvet, og vi får ikke trekkfølelsen. Glødepærer bidrar ikke til å stanse kaldras.
Dessuten er det bare deler av året vi
har behov for eventuell overskuddsvarme fra lyspærene. Store deler av året er
denne varmen unødvendig, og på det
varmeste må overskuddsvarmen ledes
vekk mange steder – noe som også krever energi.
Kaffekapsler – miljøvennlig?
– Ser etter kaffemaskin og forsøker å finne
ut hva som er mest miljøvennlig. Det høres
lettvint ut med kapsler, for eksempel Nespresso, men det må jo bli mer søppel av
det? Jeg har sett at noen leverandører har
økologisk nedbrytbar emballasje til kapslene, det må jo være bra.
noen er svanemerket mens andre har en
Ecocert-sertifisering. Hva er forskjellen og
hva bør jeg gå for når det gjelder ulike typer
sertifiseringer og merkinger?
– Svanemerket krever at produktet ikke
skal inneholde helse- eller miljøbelastende stoffer, mens Ecocert krever at
ingrediensene skal være naturlige og
økologiske. Den største svakheten med
Ecocert er at merkeordningen tillater
allergifremkallende parfymestoffer. Svanemerket stiller på sin side ingen krav
om at naturlige ingredienser skal være
økologisk dyrket. Det beste er produkter
som er sertifisert med begge merkene,
siden de utfyller hverandres kriterier
godt.
Du finner en oversikt over hva de forskjellige merkene betyr på www.gronnhverdag.no.
– Ja, det blir helt klart mer søppel med
kaffekapsler. Kapslene kan dessuten ikke
gjenvinnes. At emballasjen er biologisk
nedbrytbar er et tynt miljøargument, og
det er ikke gitt at nedbrytbare kaffekapsler er mindre miljøbelastende enn de som
er laget av plast. Det kommer helt an på
produksjonsprosessen.
Med en kaffemaskin for kaplser får
du dessuten mindre valgfrihet i valg av
kaffe. Hvis du vil ta miljø- og etikkhensyn bør du velge en kaffemaskin
som det er enkelt å få tak i økologisk
og rettferdig kaffe til. Utvalget er klart
best for vanlig filtermalt kaffe. Det fins
sertifisert espresso også, men utvalget
er mye smalere. Pods er jeg usikker på
om det fins økologiske eller fairtradesertifisert kaffe til i det hele tatt på det
norske markedet.
Brannslukkingsapparat
- Jeg har et 20 år gammelt brannslukkingsapparat som brannvesenet mente
jeg bare kunne kaste. Er det mulig å gjenbruke det?
- Det er neppe mulig å gjenbruke det,
men metallet kan gjenvinnes. Brannskum inneholder miljøfarlige stoffer, så
alle brannslukningsapparater bør leveres
som miljøfarlig avfall.
Hudpleieprodukter
og merking
– Jeg prøver nå å finne et hudpleieprodukt
som er det beste for kropp og miljø. Ser at
Grønn Hverdag hovedkontor
Grønn Hverdag Østlandet
Grønn Hverdag Sørvest
Grønn Hverdag Midt-Norge
Grønn Hverdag Nord
Grensen 9B • 0159 Oslo
Grensen 9B
PB.718
Storgata 50
Skippergata 11
Tlf. 23 10 95 50
0159 Oslo
4666 Kristiansand
6413 Molde
9008 Tromsø
[email protected]
Tlf. 954 39 801
Tlf: 930 34 088
Tlf: 900 70 976
Tlf: 958 43 331
www.gronnhverdag.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
GRØNNHVERDAG NR.01.2011
31
Avsender: Grønn Hverdag
Grensen 9B • 0159 OSLO
B-POSTABONNEMENT
Norges grønneste
forbrukermagasin!
I neste nummer:
Kun 200 kr
for 1 år!
(5 nummer)
Alt om elektriske sykler
Grønnsakshage for dummies
Madagaskars unike regnskog
Geir Schau tester
verdens raskeste elbil!
GRØ
ØN
NN
NN
NH
HV
VERDAG
G
AG
DA
RD
ER
HVE
NH
GRØNN
/6..&3
MAGASIN
t
/6..&3
MAGASIN
te bilene
ste
est
ne
De grønne
BILE R
LB
TEST AV ELBILER
L
LBIL
ELBIL
ER E
ØPER
JØ
FØR DU KJØPER
IL ENE
BILENE
P SB
PS
PP
LAVUTSLIPPS
N SOM SPISKAM
REN
ATUR
NAT
NATUREN
N I LOFOTEN
SIGN
EDES
RE
REDESIGN
MER
t
Grønt
på grillen
TEST AV TURGR
ILLER
OPPUSSING
MED GJENBR
UK
NATURMANGF
OLDÅRET
Er du ikke abonnent?
Bestill Grønn Hverdag Magasin ved å sende:
GH MAGASIN Navn Adresse Postnummer Sted
til 1933
Eller bestill på www.gronnhverdag.no/magasin
Du kan også bestille gaveabonnement.