Klikk her og se et utdrag fra boka.

"
"
"
"
"
"
"
"
Sandvika
"
"
"
Holmen
"
"
"
Holmen
Høn Konglungen
"
"
"
"
y
" "
"
"
"
Dikemark
"
"
157
"
"
"
"
167 Blakstad
"
"
=
"
"
"
Østenstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "" "
Dagslett
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Hyggen
23
"
"
Båtstø
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
grenda
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
Mari
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
Lyseren
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
Heiås
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
Mjermen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Sandum
"
"
"
"
"
"
"
Rømskog
"
"
"
"
E
E
E
E
E
E
E E E E
E E
E
E E
EE
E E
E
E
E E
E
E E
E E
E E E E E
E
22
E
E
Enningdal
Ende
"
"
"
"
102
"
"
"
"
E E
E E E
E
E E
E
E
E E
E E E E E
E E E E
E E E
E E
E E E E E E E E E E E
E E
"
"
Kornsjø
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
E
"
E
"
E
"
"
E
Holtet
"
E E EE
"
"
"
Skogskroken
E E
E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
Bokerød
Nordre
101 Kornsjø
"
"
"
"
Søndre
Enningdalen
"
"
"
"
"
E
" "
"
"
"
"
E
E E E E E E E E E E E
E E
E E E
E E E
E E E
E E E
Prestebakke
E
E
E
E
E
Nordre
Boksjø
Ørsjøen
Elgklev
Søndre
E
E
E
E
E
Aspedammen
E
E
"
Idd
fjorden
E
E
E E
HerfølE E
"
Idde-
E
E
E E
Skjærhalden
Høgestang
E
E
E E
E
E E
Tisler
=
Eskevika
E E
E
E E
E
E E
E
E E
Hvaler
Homlungen
fyr
Svanekil
E
E E
Kirkøy
Færder
fyr
Torbjørnskjær
fyr
E E
E
E
Svinesund
E E
E
Korshavn
Rød
Utgård
=
E E
Sponvika
E E
E
Tistedal
106
Bjørkebekk
Fjell
21
Fredriksten
E
Vesterøy
Hvasser
Isebakke
Asak
103
Aspern
Brekke
E
Hvaler
Hauge
Halden
Berg
Årbu
Håkenby
Rahaugen
Femsjøen
E6
Singlefjorden
Kjølen
E
E
E
Leira
Papper
Ormelet
=
=Kråkerøy Fredrikstad
22
Fossby
E E
Strømtangen
fyr
Berg
Kollerød
E
=
Rokke
Ingedal
Ara
Aremark
E
nsberg
ønne
Alshus
Høysand
Store
Le
21
Strømsfoss
Torudholtet
Kjørkeliåsen
Skjeberg
Ullerøy
Øra Glosli Holm
Øyenkilen
Hollenderbåen
fyr
Skjærvika
108 Gamlebyen
Torsnes
Kråkerøy
Tjøme
308
Verdens
Ende
Gressvik
Slevik Viker
Vatvet
Ise
E
ønsbergfjorden
Fredrikstad
111
E
e
Tjøme
117
Vikene
Borge
kleppen
Otteid
Damholtet
Skalle
Degernes
Skjebergdal
Isesjøen
118
Sandbakken
Rolvsøy
109
Greåker
Veum
Årum
Onsøy
Lisleby Torp
Glemmen
r de n
erfjo
d
Nøtterøy
Kjøpmann- Årøysund
skjær Buerstad
Hafslund
Tjernes
Buer
E
Rau
n
Sarpsborg
Hasle
Øymarksjøen
Linne-
Rakkestad
Sarpsborg
Rostadneset
Ørmen
Engalsvik
Husvik
Melsomvik BorgheimNesbrygga
Snipetorp
116
Lervik
Slagen
Nøtterøy
110
Varteig
Øymark
124
22
Gautestad
Mingedal
Trøsken
bru
Missingmyr
Tunøya
VestSolli
vannet
112
Rakkestad
E E
E
Tønsberg
Søndre
309
e
Spetalen
Råde
Ørje
varde
Os
Skantebygda
E
Rødenessjøen
Stange
Heia
114
Fra Øyerens mektige flate til fjorden utenfor
Fredrikstad har Glomma gått ned ca. 100 meter
på 83,59 kilometer. Underveis har den vært
splittet opp flere ganger, dannet flere fosser og
drevet en rekke kraftverk.
E
Vear
300
Slagen
Vansjø
Trømberg
Holøs
"
E
Sem
Barkåker
Eik
Østfold
Rygge
Karlshus
119
Larkollen
Svinndal
"
E E
E EE
Jarlsberg
Slagentangen
Rygge
Skiptvet
"
"
"
E
D
35 E18
D
Grimstad
Medfjordbåen
fyr
=
Vestfjorden
Kallum
Dilling
Fuglevik
Bastøy
Åsgårdstrand
311
19
Moss
åsen
Våler
Patterød
Eidsberg
Skiptvet
"
"
E E
E E
E
estad
E6
Jeløy
Teksnes
Våler
Kallak
E18
Eidsberg
Taraldrud-
115
"
E
Undrumsdal
Borre
Kambo
Kirkebygda
21
Rødenes
Hærland
E
E
E
123
Vamma
Eidsberg
"
E E E
E E E
Skoppum
Horten
121
Mørk
Ydersbotn
Hamnås
Mysen
E E E
E E E
EE
åsen 310
Nykirke
åsen
Karljohansvern
Sonsveien
Skjønhaug
Slitu
126
TrosterudE
E
Jeløya
ettebygd
Falkensten
Såner
Askim
128
Skulerud
"
"
"
"
E E
E
Os
lofj
or d
en
lmestrand
Skjelfoss
Hølen 151
Store
Brevik
Breiangen
Langøya
5
Son
Kykkelsrud
Trøgstad
E
Tofte
Sagene
Ringvoll
Kjøvangen
Spydeberg
Spyde- Heli
berg 122
120
Kjenn
Hovin
Spydeberg
Askim
E18
Mørkfoss
Tosebygda
115 Trøgstad
125
"
E
"
"
"
"
a
Rødtangen
Elvestad
Hobøl
Garder
Filtvet
Berger Holmsbu
319
Vestby
Pepperstad
skog
Knappstad
Kroer
Solbergfoss
Båstad
Glom
m
Hvitsten
281
Tomter
Skotbu
E E
E E
E E
E E
Klokkarstua
Hurum
Ås
E
en
rd
fjo
kollen
NLH
Kråkstad
E
Oscarsborg Drøbak
Kongsdelene
Storsand
Stikvanns-
Verket
Krokåsen
Frogn
" "
"
E
Hallangen
"
"
E
ns
me
am
Nesbygda
åsen
"
Sætre
n
velvik
Åros
"
"
"
Sæter-
" "
" "
"
"
"
E
"
E
"
" "
"
"
"
E
"
"
"
E
E E
E E
E E
E E E E
"
"
E
"
E
"
Rømsjøen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " " "
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
" "
" "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" ""
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
" "
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
" " "
" " "
"
" "
"
"
"
"
""
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
" "
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
" "
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " ""
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " " " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
" "
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
" " "
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
" " " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" " " " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
Trandum
"
"
"
"
"
Veiby
"
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Øgdern
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skogtun
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Søndre
Høland
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Røyrvik
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Stensrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vardehøgda
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hemnes
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hjellebøl
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
E
E
"
Setskog
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
21
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Fallet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dalsroa
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hølands
Varde
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Enebakk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
heia
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hverven Lembru"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Løken
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ytre
Enebakk
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Ski Follo
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
120
"
"
"
"
"
Setten
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
E
E
"
"
"
"
E E E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nordby
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Fosser
Momoen 115
169
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vestmarka
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eidsverket
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bjørkelangen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjervangen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gansdalen
"
" "
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Vardåsen
" ""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Flateby
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Lierfoss
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
Heggedal Bjørkås
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kolbotn
"
Nesodden
Siggerud
E18
Greverud
Fjellstrand
Sørmarka 155
tad
Oppegård
Slemmestad
Langhus
ke-Røyken Nærsnes Fager- Brevik
Vinterbru
154
strand
152
stad
Midtbygda
To"
"
"
"
Nordby
Bruk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tomter
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Fjellsrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ringkollen
"
"
"
"
"
Runddelen
"
Aursmoen
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Nordstrand
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Østmarka
"
"
Bunne-Holmlia
Klemetsrud
fjorden
BrokkenMastemyr
E6
Vangen
hus
Torget
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Aurskog
"
" "
"
"
"
"
"
"
ren
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
e
Øy
Asker
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nesoddtangen Ljan
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nesøya
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
"
EE
E E E
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
170
"
"
" "
" "
"
E E E E
"
"
" "
" "
E
"
"
"
" "
"
"
E
"
" "
"
OSLO
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
E
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
E
Fetsund
"
" "
"
" "
"
E
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
E E
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
E E
E E
E
Strømmen
163
Sinsen
E
E
V.Aker
"
E
"
"
"
"
"
"
"
E
Smestad
"
"
"
"
E
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
E
"
"
" "
" "
"
E
Verk
Bryn
"
"
"
" "
"
E
"
"
"
"
E
dalenBærums
Åkrane
Ellings- Lørenskog
Skøyen
Haslum
rud
160
Rælingen
Smestad
Ø.Aker
85
Kolsås
Skårer RamstadFet
Lysaker
Bryn
164
Bygdøy
Tanum
slottet
g
Ekeberg 
Høvik Fornebu
estmarka Jong
Bøler
"
"
E
E E
"
"
Foto: Per Roger Lauritzen.
østfold

s t f old - t r  g s t a d k o m m u n e
Trøgstad
kommune
Glommas utløp av Øyeren
ved Mørkfoss. Elva danner
grense mellom Trøgstad og
Spydeberg kommune.
Foto: Øystein Søbye/NN/
Samfoto.
 stfo l d - tr  gstad kommu ne

Øyeren hvor Vestelva og Østelva slynger seg frem
gjennom et meget bakkete landskap.
Rett inntil Øyerens bredd, like ved Mønster
bru, ligger det da også et naturreservat som er
opprettet for å ta vare på nettopp dette ravine-
Padle Glomma gjennom Trøgstad
Trøgstads grense i vest går for en stor del midt på
Øyeren som er gjennomfartsåre for Glomma.
Padlingen her kan, som i de andre kommunene
langs innsjøen, variere sterkt, avhengig av vind
og bølgeforhold. Fra Mørkfoss og vestover samler
Glomma seg igjen. På grunn av demningen i
Solbergfoss er det imidlertid ingen høydeforskjell
å snakke om, og tidligere tiders foss eksisterer
ikke lenger.
Glommas strekning gjennom Trøgstad
kommune er 13,94 km.
Kart: 1914-2 Askim
Mellom innsjøene
Nord for Skjønhaug, der
det store leirraset gikk som
kostet fire menneskeliv i
1967, er det i dag en
minnelund.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Helt sørøst i Øyeren ønskes vi som reiser langs
Glomma, velkommen av Trøgstad, første kommune i Østfold. Med den store innsjøen i front
og Hemnessjøen i ryggen er også dette en
kommune med lang strandlinje. Ute fra Øyeren
får man også et inntrykk av at dette er en kommune med mye vakkert kulturlandskap. Det ene
flotte gårdsanlegget etter det andre ligger i
bakkene opp fra innsjøen. Hvis man tar veien på
land gjennom kommunen, blir dette inntrykket
ytterligere forsterket. Det vekslende kulturlandskapet bærer preg av at det her tydeligvis har
vært drevet et variert landbruk i mange
generasjoner.
Næringslivet i Trøgstad er da også fremdeles
preget av landbruk og mange veldrevne gårder.
Kommunen har ingen typiske hjørnesteinsbedrifter, men som i nesten alle andre småkommuner er kommunen selv viktigste arbeidsgiver.
Nest største arbeidsgiver er faktisk Trøgstad
Kretsfengsel. I tillegg finnes det noe småindustri i
kommunen og selvfølgelig en del butikker og
andre serviceinstitusjoner.
Karakteristisk for naturen i kommunen er
også et stort innslag av raviner, gravd ut av ymse
elver. Særlig finnes et rikt utvalg ved sørenden av
landskapet. Her består skogen av gråor- heggeskog, gråor-askeskog, alm-lindeskog og noe
lågurtgranskog. Naturreservatet Strønes er det
største sammenhengende området i fylket med
denne type edelløvskog. Her kan man også finne
alm med dimensjoner opp til 1-2 m3 i det 74
dekar store verneområdet.
Ravinelandskapet ble formet mot slutten av
siste istid og er et skattkammer når det gjelder
plante- og dyreliv. Landskapet har imidlertid et
stort innslag av kvikkleireavsetninger. Skråninger
og kvikkleire kan være er en farlig kombinasjon,
og denne har opp gjennom årene gitt flere ras
også i Trøgstad. Særlig to av rasene har vært store
og alvorlige. I 1967 gikk det et ras nord for
kommunesenteret Skjønhaug hvor det omkom
fire mennesker. Deler av landskapet i dette
området ble da totalforandret. I 1974 gikk det et
større ras ved Båstad, litt lenger nord, men denne
gangen gikk heldigvis ingen menneskeliv tapt.
I kommunen ligger også et naturreservat
langs Hæravassdraget fra Kallaksjøen til Skottasjøen. Det byr både på bar- og løvskoger samt
myr, beite, fuktenger og brakkmark. Denne store
spennvidden i naturtyper gir en stor artsrikdom,
og området er viktig som yngleområde, trekk- og
rastelokalitet for fugl.
Ravinelandskap i
Trøgstad, Østfold.
Foto: Øystein Søbye/NN/
Samfoto.
■ Mange
gravhauger
Det er registrert hele
130 gravhauger i
Trøgstad. De fleste
finnes i Østbygda.
Bygdas største
gravfelt ligger ved
Berger i Tosebygda
og Langseter i
Østbygda.
120
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ringstad
"
Solberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
:
"
"
"
Burstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Fjell
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Mørk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hjertum
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
Mørkfoss
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Lunder
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Lundeby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Løken
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hungervann
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kongsbakk
"
"
"
"
Hærland
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ramstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
""
"
"
"
"
"
"
Berger
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
Mysen
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Momarken
"
"
"
Østereng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
122
"
"
"
"
Homstvet
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
123
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Krok
"
"
"
"
"
Våler
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Oppskot
"
Dal
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sulerud
"
"
"
128
Slitu
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
123
"
"
"
:
"
"
"
"
"
Ydersbotn
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Holone
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
; ;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Strengen
"
"
"
"
"
Sekkelsten
"
"
"
;
Riser
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ultvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Mørkved
"
"
"
Askim
""
"
"
"
"
"
"
"
"
Øgdern
Havnås
"
Langset
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
123
Bunes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eikeberg
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tveiten
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bingen
"
"
"
"
"
Stomperud
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
125
"
"
"
"
Grimsrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjønhaug
"
"
"
"
"
"
Trøgstad
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
" "
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kallak
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bråte
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
bygda
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heller
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
Tose-
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Sentvet
"
Strønes
"
"
"
Solbergfoss
"
"
"
"
"
"
ma
Pavestad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bjørkenes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
Gutu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
er
Mj
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sand
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ringstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
høgda
"
"
"
"
"
;:
Trøgstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Håkås
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Utveien
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
Viktjern-
"
Båstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heiås
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
Båstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
a
elv
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
ds
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
la n
Hø
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
rn
"
"
"
Borud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
de
Øg
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
Totalt er det registrert 4839 forminnefelt i
Østfold, blant annet 235 steder med helleristninger.
Trøgstad har sin rikelige andel av dette, blant
annet i form av gravhauger og boplasser. De
fleste ligger i Tosebygda og i østre Trøgstad, men
noen er også funnet i den sørlige delen av
kommunen. Eldste funn av bosetting er derimot
fra Stikla i Båstad, nord i kommunen. Det er
sannsynligvis bortimot 6000 år gammelt og fra
den yngre delen av den kjente Nøstvedkulturen.
Den gamle boplassen bød blant annet på funnet
av tre steinøkser.
Fra steinalderen har arkeologer også funnet
spor av mennesker ved blant annet Hvitstein,
Strønes og Ekeberg. Utover i jernalderen finner
man de første virkelige gårdsdannelser i kommunen og de første veiene. De eldste veifarene som
er funnet i Trøgstad, gikk mellom Østbygda og
Tosebygda. Den mest kjente av de gamle veifarene gjennom Trøgstad er sannsynligvis
Pilegrimsveien.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
I rundt fire hundre år etter Olav den helliges
død på Stiklestad i 1030 strømmet pilegrimene
til Nidaros for å se relikviene etter Helgenkongen.
Totalt skal det ha vært snakk om bortimot
10 millioner pilegrimer. En del av disse fulgte
Glomma på veien mot Nidaros. De rodde eller
seilte opp elva der det var mulig og dro båtene
over land der elva ikke var farbar. En av de
lengste strekningene båtene måtte dras, var fra
Lekum i Eidsberg til sørenden av Øyeren i
Trøgstad for å unngå tidligere tiders rekke med
fosser. Ved gården Eidareng er det funnet en
krukke som var av den typen som pilegrimene
ofte hadde med seg.
Lokalhistorikeren Arne Sandem fra Eidsberg
skriver i sin bok «Pilegrimsveien over Eidet»
detaljert om denne ruta som totalt var 15 km
lang. Det må ha vært et slit å dra båtene hele
denne veien, men til gjengjeld lå da mesteparten
av vannveien nordover og opp Vorma og videre
over Mjøsa åpen foran pilegrimene. Dessuten
kunne de ta hjemturen samme veien, så totalt
sett må dette ha vært meget kraftbesparende.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Far etter folk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
Bjørnstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
Sand
"
"
Jaer
"
"
for funksjonshemmede. Øyeren har også her
store muligheter. I tillegg har Hemnessjøen,
Kroktjern, Nestjerna, Haugtjern, Lierdamtjern,
Stiklatjern, Måstadtjern og alle tjern i
Viktjernåsen en rad gode fiskeplasser.
Bøler
"
"
"
Fiske er en utbredt fritidssyssel i Trøgstad fordi
kommunen har en rekke fine fiskevann. Blant
de mest brukte er Grefslisjøen der man kan fiske
abbor, gjedde, mort, brasme og annen blankfisk.
Ved Gyltatjern er det også tilrettelagt fiskeplass
"
"
"
"
"
"
■ Fiske i Trøgstad kommune
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Antall innbyggere: 5092
Nes
Dalsroa
Mørk
Areal: 187 km² 115
Krokedal
Kommunesenter: Skjønhaug
Hjellebøl
Kommunevåpen:
Det er en sølvambolt på
Vestby
Kinnarslund
grønn bunn. Ambolten er valgt som symbol
på gammel håndverkstradisjon.
Trøgstad er
Østby
Saksegård
Komnes
en kommune som i eldre tid særlig var kjent
for sitt gode smedhåndverk. Den grønne
Stikla
Bergsjø
Hellegård
bunnen betegner jord- og skogbruket.
Gangnes Navnet: Første
Hemnes
ledd er ikke125
tolket. Siste ledd
"" ’sted, bosted’.
er staðir tolket som
Ydersnes
115
Søndre
Måstad
Venta
Høland
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
120
"
"
"
"
"
"
"
Lund
"
"
"
"
"
"
"
"
Sæter
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kongtorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Trøgstad
Olberg
kommune:
"
"
"
"
"
"
Solberg
"
"
"
"
Hafstein
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
By
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Grefslisjøen er et populært
fiskevann.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
120
"
"
"
"
Torshov
"
"
"
"
Hammeren
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bølertjern
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Varde
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Neset
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
:
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - tr  gstad kommu ne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
169
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
s t f old - t r  g s t a d k o m m u n e
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"

 stfo l d - spy d eberg kommu ne
s t f old - s p y d e b e r g k o m m u n e

spydeberg
kommune
Hovedfallet er opp til
venstre, men også i nedre
del av Vrangfoss er det mye
strøm og virvler som byr på
store utfordringer for
vanlige padlere.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Padle Glomma gjennom Spydeberg
Denne kommunens østgrense følger først Øyeren
i et par kilometer før den fortsetter midt i
Glomma som renner vestover nesten ut av
sørenden i innsjøen. Det er litt tettere mellom
bosetninger og hytter langs bredden av Øyeren
her enn lenger nord i innsjøen, men fremdeles er
inntrykket hovedsakelig vakker natur. Underveis
langs Øyerens bredd i Spydeberg passerer vi også
blant annet det særpregede Mariaholm kurs- og
konferansesenter.
Det er ca. 75 meters høydeforskjell mellom
Øyeren, gjennom Spydeberg og ned til Grønsund
på grensen mellom Eidsberg og Skiptvet. Før
kraftutbyggingens tid bød denne strekningen
derfor på flere store fossefall. I dag gjør imidlertid
fem kraftstasjoner at også denne strekningen stort
sett består av lange «innsjøer» med små høydeforskjeller. Det eneste fossefall er Vrangfoss, men
det er til gjengjeld ganske heftig.
Dette gjør at det går greit å padle der Mørkfoss
tidligere lå. Det er også enkelt å besøke
Åsermarka naturreservat (se side 183). Det ligger
på grensen mellom Trøgstad og Askim og er verdt
en stopp. En knapp kilometers vei før Solbergfoss
kan også den idylliske bukta Lierelva være verdt
en avstikker. Den ligger strengt tatt i Askim
kommune, men jeg nevner den her allikevel.
Innerst er det bare en knapp kilometers vei opp til
Hobøl, hvor det en gang var planer om å legge
den nye hovedflyplassen, som isteden havnet på
Gardermoen. Også kanopadlere kan prise seg
lykkelig over at det ikke skjedde. I så fall ville
nemlig luftrommet over Glomma sannsynligvis
ha blitt atskillig mindre fredfullt enn det er i dag.
Når du nærmer deg Solbergfoss, må du igjen
være på vakt mot kraftige strømmer som kan dra
en padler utfor demningen dersom det er så mye
vann i elva at kraftselskapet må slippe vann over
kanten av demningen. Det er imidlertid fine
landingsforhold for kanoer og kajakker på
østsiden av bredden før demningen. Når du igjen
skal utpå med farkosten, anbefales det imidlertid
å trille langs veien over demningen og sette utpå
på vestsiden der vannet roer seg igjen etter å ha
vært utsatt for turen gjennom kraftverket. Hvis
det er flom i elva, kan det være nødvendig å ta
seg en kilometers vei videre til Onstadsundet for
å sette utpå. Der er det mulig å komme til fra
begge sider av elva.
Det er ca. to meters fall på elva over de ca.
seks kilometerne fra Onstadsundet og frem til
kraftstasjonene ved Kykkelsrud og Fossumfoss.
Det byr vanligvis ikke på store problemer for en
padler, men Glomma er stor og mektig, og bare
litt økning i vannmengden som slippes fra
Solbergfoss kan bety store forskjeller på strømvirvler og stryk som skapes i trange passasjer.
Slike finnes på Glommas ferd gjennom Spydeberg, blant annet ved jernbanebroa ved Langnes
og like sør for der E18 passerer på bro over elva.
Vanligvis går det imidlertid greit å padle her selv
for oss som ikke er trenede fossepadlere. Er du
usikker kan du imidlertid gjøre som meg, legge
til litt ovenfor det mulige problemområdet og ta
en rekognoseringstur. Dessuten er det aldri dumt
(bare litt slitsomt) å dra kajakken eller kanoen
langs land der man er usikker. Ved store vannmengder kan det for eksempel være lurt å ta
turen på land ca. en kilometer ovenfor kraftstasjonen Kykkelsrud hvor det er fine landingsforhold på østbredden og så frakte farkosten ned
til Glomvikbukta.
På land må de aller fleste av oss også før
Vrangfoss to kilometer lenger nede i vassdraget.
Det går greit å komme i land i bukta på vestsiden
av elva før fossen. Derfra går det kjerrevei ned til
Vammasjøen, og der begynner Skiptvet kommune.
De fem imponerende kraftverkene på denne
strekningen av Glomma kan du lese mer om i
Askim-kapitlet, side 182.
Glommas strekning gjennom Spydeberg
kommune er 20,82 km.
Kart: 1914-2 Askim, 1914-3 Ski
■ Spesielt kapell
Langs Øyerens strandlinje i Spydeberg ligger det vakre og særpregede
Mariaholm kurs- og konferansesenter. Det eies av den katolske kirken og byr
blant annet på et nydelig kapell med en stor glassfasade ut mot innsjøen.
Det ligger i en skråning ned mot Øyeren med særdeles sjarmerende omgivelser.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
s t f old - s p y d e b e r g k o m m u n e
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
:
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
'
"
"
"
"
""
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
Gustvet
Haug
"
"
Bjerve
Bilitt
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
lva
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
;
120
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Krok
Hobøl
Hobøl
varde
Spydeberg
:
"
Bærøe
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Veidal
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
121
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Veli
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
:
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
Skjør
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjelle
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Lund
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Taraldrud-
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sjønnerød
"
"
"
"
"
"
"
E1
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skakkebakke
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kastet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
128
Slitu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
122
"
"
"
"
"
"
120
åsen
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
Tveter
"
"
Fossen
"
"
Smertu
;
Trollerud-
"
"
"
"
"
Mørk
"
"
"
"
"
"
"
"
Sulerud
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kiserud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Antall innbyggere: 5167
124
Areal: 142 km²
Kommunesenter: Spydeberg
Vamma
Kommunevåpen: De tre spydoddene
på rød bunn i Spydebergs
Kjos
kommunevåpen
forteller at det er tre
kirkesogn i kommunen. Første ledd
Hoie
i kommunenavnet er da også det
"" Eidsberg
Onstadspjót ’spyd’.
Vister
gammelnorske
Navnet: Opprinnelig Spjótaberg som
115
navn
på prestegården. Den ligger på
Huseby
en høyde med flere framskytende
Foss
spisser, og det må være disse som er
sammenlignet
med spydblad.
Laum
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ultvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Spydeberg
kommune:
"
"
"
"
Børen
"
"
Heli
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Oraug
"
""
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sekkelsten
"
"
"
"
"
"
"
Kykkelsrud
"
"
"
"
"
Askim
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sundby
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nygård
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
""
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Giltvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
varde
Stenerud
"
"
Rom
"
"
"
Mørkved
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kjos
"
"
"
"
"
"
Eikeberg
"
"
"
"
"
"
2
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
Spydeberg
"
: ;
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
122
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Lunder
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
Langnes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skøyen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
bygda
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Strønes
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Riggesum
"
"
"
"
"
"
"
Tose-
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heller
"
"
Spydeberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hovin
"
"
Mørkfoss
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gutu
"
"
"
"
Solbergfoss
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hov
"
Knappstad
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sand
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Elvestad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Berg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Asper
"
"
Håkås
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
Utveien
"
"
"
"
"
"
"
"
Mørk
"
"
:
Spydeberg
Moen
"
"
"
"
"
Tolerud
"
"
" "
"
"
"
"
:
"
Huseby
"
"
"
"
Hjertum
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
120
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Haugen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Båstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Borud
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
Brekka
"
Nøkleby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Amundrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
' ;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Fjell
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Brevik
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
Brevik
Svines
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tomter
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Svenneby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18 Reitvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
Lyseren
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
Mjær
"
120
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skotbu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Unås
"
Vien
"
"
"
Rustad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Myrer
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Mjærskau
Svikebøl
"
"
"
"
Bowim, Fossumgalleriene og Grååsen. Disse var
beregnet på å stoppe en fiende som kom fra øst.
Ingen av disse kunne derfor brukes da tyskerne
kom fra vest i april 1940. Ved Fossum bru ble det
imidlertid harde kamper mellom tyske og norske
styrker, og flere titalls soldater falt. Da ble også
brua forsøkt sprengt, men det viste seg at
ladningene var for små, så dette lyktes ikke.
I dag er det stort sett meget fredligere i den
lange og smale Glomma-kommunen Spydeberg.
I likhet med sine nabokommuner drives her et
aktivt jordbruk, og det finnes flere små og
mellomstore bedrifter både innen industri og
service. Dessuten pendler svært mange av
kommunens innbyggere til arbeid i Osloområdet. Nærheten til Oslo-området er også et
viktig lokkemiddel i kommunens strategi for å
lokke nye bedrifter til kommunen. Med fredelige
omgivelser og gode kommunikasjoner skal vi
ikke se bort fra at de lykkes i sin satsning.
Industrieventyr har de forresten hatt på disse
kanter tidligere. På begynnelsen av 1800-tallet
startet det nemlig opp flere bedrifter langs
Smalelva. Den kommer fra kommunens store
innsjø Lyseren og renner ut i Glomma ved
jernbanebrua. Langs Smalelva ble det anlagt
blant annet flere teglverk, brenneri, kruttmølle og
papirmølle. Fossen ved Nestengen fikk senere
også et kraftverk som ble drevet av Spydeberg
kommune fram til 1968.
Smalelva er fortsatt en naturperle med rik
forekomst av varmekjære løvtre­arter. I Spydeberg
er det også et par naturreservater som er opprettet for å ta vare på den relativt sjeldne
forekomsten av myr i Østfold. Det største er
Gulltjernmosen myrreservat som primært er
opprettet på grunn av myrområdene Gulltjernmosen og Sjutjernmosen som imidlertid også
omfatter tørrere partier med frodig furuskog.
"
"
"
:
:
"
"
"
"
Ubberud
"
"
"
"
"
"
■ Gammel bru
Østby
"
"
"
"
"
"
"
Mjærskaukollen
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Østby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tangen bru
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
120
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
Mari
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Høgesset
"
"
Oppsand
"
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - spy d eberg kommu ne
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
I tillegg til mulighetene langs Glomma er særlig
innsjøen Lyseren kjent for godt fiske. Her er det
bra med gjedde, men det er særlig stor abbor
som står i høysetet. Det er tilrettelagt for fiske
ved Granodden.
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
■ Fiske i Spydeberg kommune
Med et navn som gir assosiasjoner mot ufred og
strid er det ikke rart at Spydeberg kommune har
vært arena for viktige hendelser i norsk krigshistorie. Området sto da også sentralt i begivenhetene i august 1814 da svenskene skulle erobre
landet vårt. Norske styrker møtte svenskene i
harde kamper langs Glomma fra Onstadsund til
kanonbatteriet ved Langnes. Ved Nestengen gård
litt lenger nord var det både feltsyke­hus og
gravplass for døde soldater.
Kong Christian Frederik var like i nærheten
under kampene, og han ga ordre om tilbaketrekning da de norske tapene ble for store. På
Spyde­berg prestegård ble så regjeringen samlet til
statsråd 8. august, og her ble forhandlingene med
svenskene sluttført. Unionen med Sverige ble derfor i realiteten inngått på Spyde­berg prestegård,
men selve unionsdokumentet ble underskrevet i
Konvensjons­gården i Moss den 14. august.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det så
bygd flere festningsanlegg langs Glomma: Skoro,
"
"
"
Nærevannet
"
" "
'
"
Krig og fred i Spydeberg
"
"
"
"
"
""
154
"
154
"
"
"
"
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
"
"
Den første brua
som ble bygd over
Glomma i Spydeberg,
var den ved Fossum
i 1856. Brua ble
forsøkt sprengt i april
1940, men uten hell.
Den ble først revet
på 1960-tallet etter
at det var bygd ei
ny veibru like ved.
Dagens kopi av den
gamle gangbrua sto
ferdig i 1992.
"
"
"
"
"
" " " "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hobøle

:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"

 stfo l d - a sk i m kommu ne
s t f old - as k i m k o m m u n e
askim
kommune

rende konstruksjon. Padlere kan gå på land på
vestsiden. Hvor nær avhenger av om hvor mye
vann det slippes forbi og gjennom kraftverket.
Det er fint mulig å sette utpå igjen i bukta på
nedsiden av Strømnes, men da er man strengt
tatt i Skiptvet kommune.
Glommas strekning gjennom Askim kommune
er 19,09 km.
Kart: 1914-2 Askim, 1914-3 Ski
Kraftsenteret Askim
Kykkelsrud kraftverk
anno 1912.
Foto utlånt av Glommens
og Laagens Brukseierforening (GLB).
Padle Glomma gjennom Askim
Det aller meste av Glommas ferd langs Askims
vestgrense er beskrevet i omtalen av Spydeberg
kommune. Når det gjelder de siste fire kilometerne av Glommas ferd gjennom kommunen,
kan det allikevel være naturlig å fortsette beskrivelsen av hvordan det er å padle Glomma her. Fra
Spydeberg fortsatte jeg øverst i Vammasjøen. Der
kan du også gjerne begynne med en liten omvei
inn i den pene, lille bukta som strekker seg
nordover mot Ødegården.
Vammasjøen er også en fin opplevelse, i hvert
fall frem til man har veibrua og det store kraftverket foran seg. Kraftverket som utnytter
fallhøyden fra 52 meter over havet og til nedsiden
av kraftverket ca. 25 meter lavere, er en impone-
Det er ikke så rart at en kommune som har hele
fem kraftverk, kaller seg et «kraftsenter». Men
uttrykket har selvfølgelig en dobbelt bunn.
Kommunens sentrum, som har samme navn, ble
Østfolds femte by så sent som i 1996, men var
allerede da regionsenter i indre Østfold. En av
hovedveiene gjennom fylket, E18, går tvers
gjennom kommunen. I Askim finnes derfor en
lang rekke regionale funksjoner og aktiviteter
knyttet til næringsliv, handel, offentlige virksomheter, helse, kultur og fritid.
Askim har også lenge hatt mye industri.
Hjørnesteinsbedriften var i mange år Askim
Gummivarefabrik (grunnlagt 1920). Viking Dekk
A/S, som utgjorde den siste delen av fabrikken,
drev med bildekkproduksjon frem til 1991. I
dag har Glava AS, kjent for sin isolasjon, hovedkontor og produksjonsanlegg i Askim. Også i
denne kommunen er det imidlertid svært mange
som pendler, de fleste til hovedstadsområdet.
Når du reiser gjennom Askim, særlig utenfor
hovedveiene, vil du imidlertid raskt forstå at også
her står jordbruksnæringen ganske sterkt.
Bortimot 40 prosent av kommunens areal er
dyrket mark, og det produseres mye korn. Det er
■ Gamle ferdselsveier
Det området som i dag heter Askim, var alt fra vikingtiden et sentralt samferdselspunkt. En ferdselsåre
var Glomma som var seilbar fra Sarpsborg til et stykke nedenfor Vamma. Derfra dro man over land for
å unngå fosser og stryk. Veien gikk over «eidet», til Øyeren (se omtale side XX i Trøgstad). Bygda het da
også opprinnelig Eid. Kommunenavnet Askim kommer fra et gårdsnavn. Ferdselen mellom øst og vest
gikk over Onstadsund fra Spydeberg. Det var et travelt fergeleie inntil bru ble bygd ved Fossum lenger sør i
1856 (se omtale i Spydeberg). Ved Onstadsund gikk den gamle kongeveien til Oslo, og i mai 1716 krysset
Karl 12. sundet på flåter.
også mye natur som fortjener et besøk, og mye
av den finnes langs Glomma. Et godt turmål er
utsiktspunktet Vardeåsen, helt nord i kommunen. Dit opp går det stier fra flere retninger.
Er du i dette området, bør du også besøke
Åsermarka naturreservat. Det ligger langs
bredden av Glomma både i Askim og Trøgstad og
er opprettet på grunn av granskog med rike
forekomster av moser og sopp i undervegetasjonen. Her er det skyggefullt og fuktig mange
plasser, og en lang rekke typer mose trives. Her
finnes blant annet grønnsko, kysttornemose,
kråkefotmose, storstylte og rødmuslingmose.
I det 385 dekar store naturreservatet finnes også
sjeldne lav som storvrenge, grynvrenge, kystvrenge, stiftglye, stiftfiltlav, runever, lungenever,
kort trollskjegg, sprikeskjegg, «kattefotlav» og
krukkenål. Leter du, kan du også finne sjeldne
sopp er som svartsonekjuke, ospekragesopp og
begerfingersopp.
Like ved der E18 passerer
Glomma i Askim viser
denne flomsteinen hvor høyt
vannet har stått.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
s t f old - as k i m k o m m u n e
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
""
"
"
"
"
Imponerende kraftverk
For oss som drar langs Glomma gjennom Askim,
er et av de viktigste inntrykkene en rad med store
kraftverk. Selv de av oss som ikke er særlig glade i
regulerte elver, blir som oftest imponert over
anleggene. Det starter med de to kraftstasjonene
på Solbergfoss. Den eldste kraftstasjonen, som i
dag heter Solbergfoss 1, ble åpnet i 1925 og
fremstår fremdeles som et monumentalt byggverk. På det meste jobbet da over 700 mann på
"
"
"
"
"
"
"
"
Ubberud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
Unås
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
Brekka
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Krok
"
"
"
"
Kjos
"
"
Spydeberg
:
;
Sundby
"
Nygård
Stenerud
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
Kiserud
"
"
"
"
"
"
"
"
Kjos
"
"
"
Mørk
"
"
"
Fossen
"
"
"
"
"
"
"
"
;
åsen
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Taraldrud"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Meieribyen
"
;
"
"
"
"
Holstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dingtorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
Vesterby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heia
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Krossby
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjør
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
Eng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Trømborg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjelle
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
åsen
"
"
"
"
Lund
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Laum
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
Skakkebakke
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Onstad
"
"
"
"
"
Vister
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ramstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kastet
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Antall innbyggere: 14 864
Areal 67 km²
Haga
Kommunesenter:
Askim
Kommunevåpen: Askim har tre
bølger i sitt kommunevåpen. De
står for de tre kraftverkene
ved
Sameiga
Hoie fossene i kommunen, Solbergfoss,
"" Eidsbergog Vammafoss. Disse
Kykkelsrudfoss
Haug
tre fossene la grunnlaget
for Askims
FinneEidsberg
økonomiske og industrielle vekst.
stad
Navnet: Opprinnelig et gårdsnavn
Huseby
Askeimr. Første ledd er treslaget
Foss
’ask’. Siste ledd er heimr ’hjem,
Rånås
oppholdssted’.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Mysen
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Momarken
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Askim
kommune:Østereng
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
Trollerud-
"
"
Smertu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vamma
"
"
"
"
"
"
"
"
Slitu
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sulerud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Børen
"
"
Heli
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
Oraug
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sekkelsten
"
"
"
"
Askim
"
"
"
"
"
"
"
Kykkelsrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ultvet
"
"
"
"
"
Riser
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Mørkved
"
"
"
""
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
varde
"
"
Rom
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eikeberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tveiten
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Giltvet
"
"
"
"
"
"
"
""
Spydeberg
"
"
"
'
"
"
"
Askim
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Trøgstad
"
"
"
"
"
Skjønhaug
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
: ;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Langnes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Lunder
"
"
"
Skøyen
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
bygda
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Strønes
"
"
"
"
Spydeberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tose-
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heller
"
"
"
Sentvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gutu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Solbergfoss
"
"
"
Hovin
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
Mørkfoss
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Knappstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Moen
"
"
"
"
"
"
Hov
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Asper
"
"
"
"
"
"
"
Berg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sand
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ringstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
Håkås
"
"
"
"
"
Mørk
"
"
"
"
"
"
"
"
Utveien
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;:
"
høgda
"
"
"
"
"
Båstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
Huseby
"
"
"
"
Hjertum
"
"
"
"
"
Tolerud
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Båstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Haugen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heiås
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
' ;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tomter
"
"
;
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Borud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Viktjern-
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Fjell
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
Brevik
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Svines
"
"
"
"
"
Svenneby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Brevik
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
Lyseren
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Amundrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
Mjær
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rustad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
Mjærskau
Svikebøl
"
"
:
:
"
"
"
Mjærskaukollen
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - a sk i m kommu ne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Også ved Solbergfoss er det
nå to kraftstasjoner, dette er
den eldste delen fra 1925.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
dette anlegget som startet allerede i 1913. Da
demningen her kom på plass, fylte den langsomt
opp Glomma nesten til Øyeren, og Mørkefoss
forsvant. Det andre kraftverket, Solbergfoss II,
ligger for det meste inne i fjellet, så det gjør ikke
så mye ut av seg. Det stod ferdig i 1985. De vel
35 000 m3 med stein som da ble sprengt ut av
fjellet for å gi plass til kraftstasjonen, tilførselstunneler og annet som trengs, ble for det meste
plassert langs elvebreddene. Dessuten ble noe av
steinen brukt til å anlegge det som i dag er ei
populær badestrand.
Det er Solbergfoss II som nå er hovedanlegget
og kjøres året rundt, mens Solbergfoss I brukes
når det er flom og som reserve. Totalt produserer
de to kraftverkene i Solbergfoss vel 900 millioner
kilowattimer (GWh).
Kommunegrensen mellom Spydeberg og
Askim går midt ute i Glomma og midt gjennom
kraftstasjonen, men kraftverket har adresse
Askim, og drives av E-CO Vannkraft.
Adresse Askim har også Kykkelsrud kraftverk selv
om også dette ligger på grensen mot Spydeberg.
Også her ligger en svært monumental hovedbygning. Den ble bygd så tidlig som i 1903. Senere er
den utvidet en rekke ganger, men de forskjellige
utbyggerne har holdt seg til den samme stilen. I
dag er det Hafslund som eier Kykkelsrud kraftverk, men det er for tiden under ombygging og
vil bli åpnet i ny utgave i 2011. Hovedkraftverket
som utnytter kreftene i de to fossene Kykkelsrud
og Fossumfoss, er Fellesanlegget KykkelsrudFossumfoss kraftverk (FKF). Det ble satt i drift i
1964 og er også et elvekraftverk. Det ble opprinnelig drevet av Oslo Lysverker og Hafslund i
fellesskap, men fra 1996 er også dette et heleid
Hafslund-anlegg. FKF produserer årlig 1140
millioner kilowattimer (GWh).
Det femte kraftverket i Glomma som har
adresse Askim, er Vamma. Det ligger på grensen
mot Skiptvet og er det største av kraftverkene i
kommunen. Vamma kraftverk produserer nesten
1300 millioner kilowattimer i året. Dermed er det
størst av Hafslunds totalt åtte kraftanlegg. Det
var imidlertid ikke Hafslund, men Hydros
grunnlegger, Sam Eyde, som startet utbyggingen
her, allerede i 1907. Han solgte imidlertid
anlegget videre før det var ferdig, og først i 1915
ble det satt i drift. Senere er det bygd ut flere
ganger, og i dag har det hele 11 aggregater.
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"

 stfo l d - ei d sberg kommu ne
s t f old - e id s b e r g k o m m u n e

eidsberg
kommune
I kajakk gjennom Eidsbergs
del av Glomma.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Padle Glomma gjennom Eidsberg
Grensene mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner følger hverandre midt i elveløpet nesten til
midt på den lange «Glommasjøen» i Østfold.
Hvordan det er å padle her, har jeg beskrevet i
kapitlet om Skiptvet kommune siden den har
lengst grense i Glomma på disse kanter.
De som padler gjennom Eidsberg kommune,
bør imidlertid absolutt ta seg tid til en liten
avstikker inn i Lekumevja. Det er en blindtarmaktig liten fjord med flere forgreninger. Meget
frodige omgivelser og et rikt dyreliv gjør at man
der føler seg i langt sørligere egner. Da jeg var der,
møtte jeg blant annet et gressende rådyr ute på en
flate ved elva. Deler av området er nå naturreservat. Det samme er et lignende, men litt mindre
system av viker en kilometers vei lenger sør. Det
naturreservatet strekker seg sørover langs elvebredden til det bare er et par kilometer igjen til
der Rakkestad kommune overtar stafettpinnen av
kommuner som grenser til Glomma.
Historie og natur i Eidsberg
Glommas strekning gjennom Eidsberg kommune
er 8,68 km.
Kart: 1914-2 Askim, 1913-1 Sarpsborg
De som drar langs Glomma gjennom Eidsberg
kommune en høysommerdag, kan ikke unnlate å
legge merke til hvor frodig det er langs elva.
■ Tidlig reisefører og meteorolog
Den dansk-norske presten Jacob
Nicolai Wilse (1735-1801) var blant
annet sogneprest i Eidsberg fra 1784.
Han reiste mye i Norge, og særlig i
Østfold, og skrev en rekke bøker om
opplevelsene sine. Hans inntrykk er
vel verdt å studere også for nåtidens
mennesker, og etter at Tore Stubberud
i Valdisholm Forlag utga Reiser i Østfold
på 1700-tallet er en del av tekstene nå
igjen blitt lette å få tak i. Blant annet
forteller Wilse følgende om en tur til
Eidsberg vinteren 1763: «Onstad-Sund,
en kort Fierdingsvei fra Hovi, Færgen
er paa hiin Side, og man maa raabe
over. Til dette Færgested betales aarlig
Told af enhver Gaard i nærmste Sogne.
Sundstederne i de norske Vande ere, for
de stærke Strømmers Skyld, just hvor
Vandet er bredest, hvilket er tvertimod
i Danmark; om Vinteren er Vandet her
i Glommen overmaade lavt og smalt
fremfor om Sommeren, en Iis-Skorpe
drager sig de fleste Steder op paa
Landet fra Vandet; just paasaadan isglat
Afhæld, var jeg nær væltet og kastet af
Slæden, da min Styrkarl ei havde, som
sædvanlig Jern-Brodder i Skoene.»
I tillegg til prestegjer­ningen var Wilse
en fremragende viten­skapsmann innen
natur- og kulturhistorie. Han utførte
blant annet de første systematiske,
meteorologiske målingene i Norge på
Spydeberg prestegård da han virket der.
Wilse samarbeidet med meteorologer
i Berlin, Paris og København og
sammenholdt målingene i Spydeberg
med målinger ellers i Europa.
Særlig avstikkeren inn i Lekumevja er egnet til å
føre tankene i retning av jungel og tropestrøk.
Det er derfor ikke overraskende at statistikken
om kommunen forteller at nettopp en rekke
store jord- og skogområder gir sysselsetting til
mange innen primærnæringene landbruk og
skogbruk.
Når det gjelder antallet arbeidstagere i disse
næringene, er imidlertid bildet som i de fleste
andre Glomma-kommunene i Østfold: Det er
handel, service og diverse småindustri som står
for brorparten av sysselsettingen. Også her heter
den største arbeidsgiveren kommunen. Når
det gjelder private firmaer, er det Nortura og
Lundeby Bokbinderi som er kommunens største
arbeidsplasser.
Etter at kommunesenteret Mysen også ble by i
1997, har det fortsatt å utvikle seg som områdets
knutepunkt og handelssenter med et utvalg av
spesialforretninger innen de fleste bransjer. Her
ligger også Momarken travbane og utstillingsplass. Den førstnevnte er landets travleste, og i
august hvert år er Momarkedet en stor begivenhet som folk strømmer til langveisfra.
Ved Mysen ligger også Høytorp fort, en viktig
del av Glommalinjen, som også var i kamp med
tyske styrker i april 1940. I dag er deler av fortet
en turistattraksjon.
Et populært turmål er også Trømborgfjella,
øst i Eidsberg. Det er Østfolds største uberørte
naturområde, som byr på et småkupert og åpent
skogsterreng med mange vann. Her finnes både
merkede turstier og skiløyper Lysakermoa
naturreservat ved bredden av Glomma byr på en
helt annen type natur. Her er det både våtmark
og et karakteristisk ravinelandskap hvor oreskogen
dominerer. Det 1604 dekar store verneområdet er
mest kjent som raste- og trekklokalitet for svaner,
ender og vadefugler. Der er det også en del
fiskeetende arter som tiltrekkes av de rike
fiskeforekomstene. Vanligvis er Glomma isfri der
om vinteren, og det gjør at området har betydning som overvintringsområde.
Berg naturreservat i Eidsberg kommune ligger
noen kilometer sør for Askim og byr også på et
ravinelandskap. Det er viktig at denne landskapstypen er tatt vare på fordi mange steder ellers i
fylket er slike bekkedaler planert ut for å gjøre
det lettere å drive moderne landbruk. I dette
naturreservatet byr ravinelandskapet blant annet
på en rik granskog, innslag av ospetrær og bjørk
samt en god del alm og noe hassel. Nederst i
ravinelandskapet finnes også innslag av
edelløvskog.
Ved kommunesenteret
Mysen ligger Høytorp fort,
bygget som en del av
Glommalinjen, men i dag
åpent for publikum.
Foto: Per Roger Lauritzen.

s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
 stfo l d - fred ri k stad kommu ne

Fisker prøver lykken en tidlig morgenstund
i Ertevannet i skogsområdet Fjella.
Foto: Tom Schandy.
:
"
"
"
"
"
"
s t f old - e id s b e r g k o m m u n e
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Den gamle røverborgen
Valdisholm ligger midt ute i
Glomma og var nok
vanskelig å innta på
sommeren.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Lunder
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Mørkved
"
"
115
"
""
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Onstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Laum
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
;
'
"
"
"
""
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
■ Fiske i Eidsberg kommune
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vines
"
"
"
"
"
114
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
Glenne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
Solvang
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Høgeholtet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gjølstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
111
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
Eikelia
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Holøs
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
: :
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Antall innbyggere:
Gjulem 10 821
Kåen
Areal: 235,6 km²
Østby
Kommunesenter:
Mysen
Kommunevåpen: Bjørnehodet i Eidsbergs kommunevåpen
Gudim
Solbrekke
kommer fra sagnet om Bjørnebrødrene
på Valdisholm.
Lund
Navnet: Opprinnelig Berby
Eiðsberg, navn på en gård som 1503 ble
lagt til prestegården. Første ledd sikter kanskje til Eið som var et
Budalen
Rakkestad
gammelt
bygdenavn på nabobygda Askim.
"
"
"
"
"
"
"
Sandaker
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Krosby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Honningen
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
varde
"
"
"
Stange
"
"
"
"
"
"
"
Kulevannet
"
"
Eidsberg kommune:
"
"
"
Vortvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Torp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Steinsvannet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Berg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Brekke
"
"
"
"
"
"
"
"
Svarverud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Heia
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
Brattefoss
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vesterby
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
a
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Glom
m
Det er fiskemuligheter på hele strekningen
Glomma renner gjennom kommunen. Særlig
er det mange som fisker inne i Lekumevja.
Gjerne med markstang, men også mange med
kastestang. Fangsten er gjerne mye abbor og
gjedde, men også fra tid til annen en laks.
"
"
"
"
"
""
Os
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Melleby
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Østby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
Røsæk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dingtorp
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Trømborg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rånås
"
Krossby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjør
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dynjan
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Lundeby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Løken
"
:
"
"
"
"
Grini
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
Eidsberg
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eidsberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
stad
"
"
"
Huseby
Foss
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Finne-
"
"
"
"
"
"
Haug
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eidsberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
" "
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sameiga
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hoie
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hungervann
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hærland
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Haga
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ramstad
"
"
"
"
Klerud
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
""
"
"
"
"
Berger
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skislett
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kongsbakk
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skrikerud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
'Mysen
Østereng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Momarken
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Homstvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
123
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
Krok
"
"
"
"
"
"
"
Våler
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dal
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
123
Oppskot
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
122
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
128
Slitu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Et opplagt stoppested for dem som tar turen
langs Glomma, er også «borgen på Valdisholm».
Det er ikke så mange øyer i Glomma som er
bedre egnet for en borg enn Valdisholm. Den ca.
90 x 50 meter store øya ligger midt ute i elva, et
par kilometer nedenfor Vammafossen i Eidsberg.
En borg plassert der må ha vært vanskelig å
innta. De få som går i land der i dag, finner
imidlertid ingen borg, men ei grønn og frodig
lita øy, dominert av en kolle som ånder av fred og
ro. Leter de litt, vil de imidlertid finne restene
etter noen murer med en lang og spennende
historie. Sagnet forteller at allerede rundt år 375
e. Kr. var det en brødreflokk på tolv som holdt til
der. De livnærte seg om røvere og bygde en liten
borg på øya. Der kunne de trekke seg trygt
tilbake innimellom røvertoktene sine. De danske
kongebrødrene Halvdan og Fridleif skal visstnok
ha jaktet lenge på brødrene før de klarte å
overliste dem og drepe elleve av dem.
Hvorvidt sagnet har mye sannhet i seg, er vel
heller usikkert, men historien slutter ikke der. På
1200-tallet dukker borgen på Valdisholm igjen
opp i historien. En av kong Håkon Håkonssons
lendmenn, den tidligere baglerhøvdingen
Arnbjørn Jonsson, skal rundt 1220 ha anlagt en
borg på Valdisholm. Ifølge middelalderarkeologen Gerhard Fischer (1890 -1977) var dette blant
"
Sulerud
"
"
"
"
"
annet for å ha et trygt oppholdssted i urolige
tider. Urolig var det utvilsomt i en tid da kongen
hadde mange rivaler. En av dem var Skule Jarl, og
han og hans menn klarte å innta borgen i 1240,
rett etter at Asbjørn Jonsson var død. Dette
skjedde om vinteren, og angriperne kunne ta seg
frem på en isdekket Glomma, og dermed var det
ingen strømvirvler som hindret dem.
Arkitekt Peter Blix (1831-1901) arbeidet blant
annet i Kanalvesenet i en periode på midten av
1800-tallet og fikk høre historien om Valdisholm.
Han dro til øya, gravde ut noen av murene og
målte dem opp. På grunnlag av dette tegnet han
en skisse av hvordan borgen kunne ha sett ut.
Han så også at noen av steinmurene var dekket
med teglstein. Etter den enkle utgravningen
dekket Blix til murrestene igjen, så i dag er det
lite å se.
"
"
"
"
"
"
Borgen på Valdisholm
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
Ydersbotn
"
"
"
"
"
Holone
"
"
"
Sekkelsten
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kirkehistorien
forteller om klostre
både på Lekum og
Torkelsrud i Eidsberg
på 1200-tallet. Det
var kanskje munker
fra et av disse som
var med da borgen
på Valdisholm
ble dekket med
teglstein.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Setra
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eidsberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
; ;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Strengen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
■ Klostre i
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Havnås
"
"
"
"
"
"
Langset
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Riser
"
"
Ultvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Øgdern
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eikeberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
123
"
"
"
"
"
Nes
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
Tveiten
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
""
Trøgstad
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
Bingen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjønhaug
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
bygda
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - ei d sberg kommu ne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tose-
"
"
115
"
"
Heller
"
""
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Strønes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"

 stfo l d - sk i ptv et kommu ne
s t f old - s k i p t v e t k o m m u n e
borg kommune. Før Glomma deler seg ved
Storbogen, er den for øvrig bortimot en kilometer
bred og ligner mer en langstrakt sjø enn en elv.
Før Storbogen passerer Glomma også det
gamle lenseanlegget på Glennetangen. Det er
også verdt en stopp, selv om det nå har blitt en
campingplass på stedet.
Glommas strekning gjennom Skiptvet kommune
er 21,67 km.
Kart: 1914-2 Askim, 1913-1 Sarpsborg
skiptvet
kommune
Glomma er også på sitt
bredeste flere steder på
ferden gjennom Skiptvet.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Padle Glomma gjennom Skiptvet
På Glommas lange reise mot havet er det ingen
kommuner som deler grensen sin mot elva med
flere kommuner enn det Skiptvet gjør, nemlig
med fire andre: Askim, Eidsberg, Rakkestad og
Sarpsborg.
Under mesteparten av Glommas ferd på
denne strekningen er elva bred og stor som en
flod, og da jeg passerte, viste den seg fra sin mest
smilende side. Det var en nydelig opplevelse å gli
sakte frem gjennom det grønne og frodige
landskapet. Det er ikke sikkert det ville ha vært
like festlig i motvind og regnvær, men jeg var
heldig.
Turen gjennom Skiptvet starter i nord, øverst
i Vammasjøen, og følger nabogrensen mot Askim
forbi Vamma kraftverk. Der overtar Eidsberg
kommune som nabo ute i Glomma. Omtrent på
dette punktet, ved Strømnes, satte jeg utpå igjen
etter å ha trillet forbi kraftverket.
I begynnelsen går elva ganske raskt og uten
nevneverdige stryk forbi den gamle røverborgen
Valdisholm (se omtale side 190 i Eidsberg), men
roer seg ganske snart ned. Etter noen kilometer
siger Glomma mektig og bred gjennom landskapet mens den også passerer Rakkestad. Bred
og mektig er den i nesten tre mil om man velger
den vestlige grenen av vassdraget. Norges lengste
elv deler seg nemlig ved Storbogen. Den vestlige
delen fortsetter gjennom Mingevannet,
Ågårdselva og Vinsterflo før den møter det østre
løpet mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det østre
løpet må kalles hovedløpet siden mest vann
renner den veien. Det fortsetter inn i Sarpsborg
kommune og er flatt og fint 14 kilometer fra
Storbogen helt til det skulle ha styrtet utfor
Sarpsfossen, men isteden blir ledet inn i turbinene til Borregaard og Hafslund.
Skiptvets andel av vannveien fortsetter bare
forbi Storbogen en kilometers vei før denne
delen av Glomma også forsvinner inn i Sarps-
Gammelt fløtersentrum
Det er bare Sarpsborg av Østfold-kommunene
som har en lengre strekning av Glomma innenfor sine grenser enn Skiptvet. Her er elva på sitt
bredeste og roligste og siger gjennom landskapet
som en gigantisk flod. Det gjør inntrykk på dem
som ser elva i dag, og det gjorde sikkert også
inntrykk på de første menneskene som slo seg
ned i området. Sannsynligvis var det for 80009000 år siden, og sannsynligvis var det nettopp
langs breddene av Glomma de valgte å slå seg
ned. Her fant de godt med mat både i elva og i
skogene rundt, og her fant de materialer både til
redskaper og le.

Opp gjennom årene har så Skiptvet kommune utviklet seg til en typisk jord- og skogbrukskommune. 33 km2 av kommunens areal på
101,6 km2 er i bruk til jordbruk, og 42 km2 er
produktiv skog. Av jordbruksarealet er bortimot
90 prosent i bruk som åker og eng, og det alt
vesentlige av åkerarealet brukes til korn og
oljevekster. Det er bare en mindre del som nå
brukes til melkedyr, men tidligere var nok det
ganske annerledes. At sentrum i kommunen
heter Meieribyen forteller vel sitt. Den første
bedriften som ble opprettet i kommunen, var
nemlig Skiptvet meieri. Så mye annen industri
har det da heller ikke blitt siden. Det dreier seg
stort sett om bransjer som har direkte betydning
for landbruket, som næringsmiddel-, jern og
metall- og treindustri; maskinindustri. Mange i
Skiptvet er også ansatt i bygge- og anleggsvirksomhet, og svært mange av disse og andre har
arbeid utenfor kommunen.
Så lenge det var tømmerfløting i Glomma,
var også mange fra Skiptvet sysselsatt i den
næringen. Særlig etter midten av 1800-tallet økte
mengden av tømmer i elva mye. Det ble etter
hvert også stor motstand i Sarpsborg mot å bruke
Sarpsfossen til fløting. Isteden ble det i 1905
bestemt å flytte fløtingen til Glommas vestre
utløp gjennom Mingevannet, Isnesfjorden,
Visterflo og frem til Rolvsøysund med tunnel fra
Isnesfjorden til Visterflo.
Dermed måtte det bygges ei sorteringslense
ved Nes i Skiptvet istedenfor den som fantes på
den andre siden av elva på Furuholmen (se side
212). Dessverre viste det seg at strømforholdene
ved Nes lense var vanskelige. I 1938 ble lensa
derfor flyttet til Glennetangen, en mils vei lenger
sør i kommunen. I toppåret 1952 var tømmerkvantumet fløtt gjennom Glennetangen lense
ca. 14 millioner stokker. Det tilsvarer ca. 58 000
trailerlass, og arbeidsstyrken var på over 400
mann. Glennetangen lense var i drift helt frem til
den siste fløtingssesongen i Glomma i 1985.
Områdene der lensene lå på Nes, har for øvrig
fått en ny vår i de senere årene i form av Nes
lensemuseum. Det er også bygd en tribune på
museet der scenen ligger med elva som naturlig
bakteppe. Det har blant annet resultert i et
fantastisk utespill, «Spor i vann».
En fløter ønsker i dag
velkommen til Nes
lensemuseum.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"

s t f old - s k i p t v e t k o m m u n e
"
"
""
"
"
"
: ;
"
Skautangen er blant de mest populære
fiskeplassene langs Glomma i Skiptvet, og dette
er både en naturperle og fiskeplass for abbor,
gjedde og karpefisk ved høy og lav vannstand.
Det er skiltet til fiskeplassen fra fylkesveien og en
drøy halvkilometers sti fra Skau gård. Den frodige
plassen Grønsund lenger nord i kommunen
er også en god plass å prøve seg på Glommas
mange fiskeslag på denne strekningen.
"
"
"
"
Spydeberg
"
:
varde
"
;
"
"
"
■ Spesielt kommunevåpen
"
"
Sundby
"
"
"
Heli
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
Kastet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjelle
"
"
"
"
"
Meieribyen
"
;
"
"
"
"
"
Haug
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nordby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Holøs
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
: ;
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
""
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
22""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vortvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Brekke
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E6
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Heia
114
Krosby
Antall innbyggere: 3541
115
""
Areal:
101,6
km²
Grøttvet
Sæby
Unum Kommunesenter: Meieribyen
Svinndal
Kommunevåpen: Det har Vasstvet
en sølv lindorm
Solvang
Glenne
Sæbyvannet
Vestby
eller drage mot en rød bakgrunn. Det
111
gjenspeiler sagnet om denne skapningen
Skantesom skal ha levd i kommunen og plaget
Grytebygda
Minge
befolkningen.
land
Haraldstad
Danser- Navnet: Tolkningen er svært usikker. Første
Gryte
Gastgiveren
ledd kan være av mannsnavnet
Skeggi eller
Mingedal
Sørby
en avledning av skagi, ’noe som stikker
Gautestad
114
Burfrem’. Dette kunne sikte til den berghaugen
et åsen
Bø
Gullhaug
(Kjerkåsen) der prestegården og kirken ligger.
n
an
Moene
v
Siste ledd er thveit trolig
’mindre
jordstykke’.
Agnalt
e
Kjenner
ng
i
Skauge
M
111
Øverby
Hen
Brenne
Trøsken
Slangsvoll
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vines
"
"
"
"
"
"
Melleby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Som én av to kommuner i landet har Skiptvet en drage i kommunevåpenet sitt. Det er dermed så
spesielt at det krever en ekstra forklaring. Den er som S. og H. Christie skriver i sin bok «Norges kirker
– Østfold»: «Et sagn fra begynnelsen av forrige århundre forteller om en drage som kom hver morgen
og la seg om tårnkransen, og om kvelden fløy den til Karterudåsen. Dragen hadde man og lugg som en
hest, men var ellers som en slange med vinger. Så lenge den oppholdt seg på kirken, ble det ikke holdt
gudstjeneste der. Til slutt ble den skutt med en forgiftet pil, og den falt ned i en dam øst for kirken (ved
veigrinda til gården Mørk). Etterpå har det alltid vært stygt og brunt vann i brønnen, som den dag i dag
kalles Dragehullet. Sagnet er koblet sammen med funnet av en stor knokkel av hval som i sin tid befant
seg på kirkeloftet. Det antas å ha tjent som fot på den middelalderske døpefonten. (Jfr. døpefonten i
Asak kirke ved Halden.)
"
"
"
"
'
Os
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Frøland kommune:
■ Skiptvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sukke
"
"
115
"
"
Røsæk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dingtorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
Eng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rånås
"
Krossby
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Holstad
"
Skiptvet
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjør
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Laum
"
Eidsberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
Haug
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Langrød
"
"
:
Lund
"
"
"
stad
"
"
"
"
"
"
Foss
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Lunder
"
"
Spjøter
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
åsen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sjønnerød
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Taraldrud-
"
"
"
"
Huseby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Finne-
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eidsberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
Skiptvet
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sameiga
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hoie
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Onstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
Vister
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
Haga
"
"
"
""
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
Skakkebakke
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Mysen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Østereng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Momarken
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kjos
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
åsen
Vamma
"
"
"
"
"
Fossen
"
"
Tveter
"
"
;
"
"
"
"
;
Trollerud-
"
"
"
Mørk
"
"
Smertu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
122
:
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
128
Slitu
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sulerud
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
Kiserud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Børen
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
Oraug
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sekkelsten
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kykkelsrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Askim
"
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nygård
Stenerud
"
"
I dag er det bare rester igjen av lenseanlegget på
Glennetangen, noen brygger og noen hus er alt.
Derimot har det kommet en stor og flott campingplass i samme område.
Naturinteresserte folk som ferdes langs
Glomma, bør også spandere en titt (på avstand)
på naturreservatet Storesand som ligger like nord
for Glennetangen. Det er et verneområde på
1324 dekar som er opprettet for å ta vare på et
våtmarksområde langs bredden av Glomma. Der
finnes det blant annet store mudderbanker som
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
" "
"
"
"
"
"
Rik natur
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rom
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Giltvet
"
"
"
"
"
"
"
Rester etter det gamle
lenseanlegget på
Glennetangen.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - sk i ptv et kommu ne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
frister vadefugler av mange slag, men her finnes
også interessante skogspartier. Langs breddene
står barskogen tett, men innimellom er det også
smale belter med gråor-heggskog.
Dette gruntvannsområdet ligger i ei bukt langs
Glomma, hvor større mengder mudder og
leirbanker har hopet seg opp på grunn av liten
vannhastighet. Vannstanden i området svinger da
også mye med flom og tørke gjennom året. De
grunne partiene er gode beitearealer for gjess,
gressender, vadefugl og fiskeetende fugler.
Plassen er også viktig for trekkfuglene, og siden
Glomma sjelden fryser helt til, overvintrer også
en del fugler i området.
Storesand naturreservat er også interessant for
botanikerne fordi det byr på såkalte pusleplanter
på fuktengene. I deler av verneområdet går også
barskogen helt ned til Glomma, og noen steder er
det smale belter med gråor-heggeskog. Alt i alt
både variert og interessant.
Kjos
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
■ Fiske i Skiptvet kommune
'
Spydeberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
122
"
"
"
"
"
"
"
"
E18
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
a
"
"
Glom
m
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
;:
"
"
;
"
"
"
"

s t f old - r a k k e s t a d k o m m u n e
Rakkestad
kommune
Padle Glomma gjennom Rakkestad
Nesten nederst i den rolige
Rakkestadelva (stort bilde)
skyter vannet fart og driver
blant annet Brekke
kraftstasjon (under).
Foto: Per Roger Lauritzen.
Turen langs Glomma i dette området er beskrevet under Skiptvet. Her vil jeg bare tilføye at å
padle Glomma gjennom denne Østfold-kommunen er ganske lett, verken fosser eller strøm er
noen trussel. Riktignok er elva så bred at den er
som en sjø, med hva det kan bety av vind og
bølger, men vanligvis er klimaet på disse kanter
av landet såpass vennlig at slikt ikke kommer
overraskende på.
Imidlertid, heller ikke her er det lurt å ha det
for travelt. Denne Østfold-kommunen har også
flere perler det er verdt å utforske nærmere. En
av dem er Rakkestadelva. Den er padlebar i lange
strekninger og kan godt være verdt en skikkelig
dagstur opp- og nedover. Rakkestadelva ligger
omtrent midtveis på Glommas ferd gjennom
kommunen.
Glommas strekning gjennom Rakkestad
kommune er 8,06 km.
Kart: 1913-1 Sarpsborg
 stfo l d - ra k k estad kommu ne

Mange fortidsspor
Overraskende for mange så finner man de eldste
sporene etter steinaldermennesker i Østfold på
høye åsrygger langt innover i fylket. Årsaken til
at man finner dem der, er landhevingen som har
vært betydelig i Østfold. Etter hvert som isen
smeltet, »steg» fylket opp av havet. Dette skjedde
ganske raskt den første tiden etter at isen trakk
seg tilbake, men har fortsatt siden. Fremdeles
hever Østfold seg med ca. 30 cm pr. 100 år.
Totalt sett har derfor store deler av terrenget i
fylket hevet seg med opp til 200 meter i forhold
til steinalderen.
Skal vi lete etter øyer som ga gode livsbetingelser for folket i steinalderen, må vi i dag derfor
søke langt inne i landet. Det mest kjente funnet
er den ca. 11 000 år gamle boplassen 160 moh
på Høgnipen i Rakkestad. Ved siden av et anlegg
på Magerøya i Finnmark og ved Paulerud i
Vestfold er dette Norges eldste steinalderfunn.
Det er rart å tenke på at boplassen på Høgnipen
opprinnelig lå på en holme i skjærgården!
Om de første rakstingene ble værende i
området eller reiste videre, vet vi vel knapt, men
når man ser på det vakre kulturlandskapet som
preger fylkets nest største kommune, er det lett å
forstå at her har jorden og skogen vært drevet i
tusener av år. Rakkestad er da også den viktigste
jordbrukskommunen i Østfold målt etter
jordbruksareal. Kommunen har størst kornareal
i fylket og er Norges største produsent av
mathvete. Her dyrkes det også oljevekster i stor
skala. Rakkestad har i tillegg størst melkeproduksjon og flest storfe og svin som skal slaktes.
Med i bildet hører også at Rakkestad er størst
blant fylkets kommuner når det gjelder kyllingog kalkunoppdrett, og at det her drives en
betydelig eggproduksjon. At primærnæringene
står sterkt i kommunen, ser man også på at det
her blir tatt ut store mengder tømmer fra
skogene hvert år, vanligvis rundt ti prosent av
fylkets totale avvirkning.
Primærnæringene smitter også over i
industrien i Rakkestrad. Her finnes både
fjørfeslakteri, eggpakkeri, mølle og kornsilo,
trevarefabrikk og torvstrøfabrikk. De største
bedriftene er Prior AS, Sentralvaskeriet for
Østlandet AS, Mjørud Gruppen AS og Nor
Trapp AS.
■ Rakkestadelva
Elva kommer fra de
såkalte Rakkestadfjella
på grensen mellom
Rakkestad og Marker/
Aremark og er totalt
41 kilometer lang.
Rakkestadelva renner
forbi kommunesenteret og munner ut
i Glomma ved Brekke.
Det er en rekke
fosser i elva, særlig
på de nederste syv
kilometerne hvor det
er en høydeforskjell på
ca. 60 meter fordelt
på fem fossefall.
Denne kraften har
vært utnyttet lenge. I
sorenskriverprotokoller
fra 1792 fins avtaler
om utnyttelse av
fallene, dambygging
og rettsforlik.
Bygdebøkene forteller
om totalt 27 sagbruk
i 1622 og 53 kverner
og møller i 1668.
I dag er det noen
mindre kraftverk
nedenfor Rakkestad
tettsted eid av Østfold
Energi Produksjon
AS. Rakkestadelva
er også en viktig
friluftslivsarena fordi
det er et ganske rikt
fiskeliv i vassdraget
med kreps og totalt 14
fiskeslag. Deler av elva
er også fin å padle.
:
115
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Krosby
;
"
"
Glenne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Moene
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
111
"
"
"
"
"
Berby
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
Vik
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sandås
"
Aksel-
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Søndre
Hivann
"
"
"
"
Stiksvannet
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Greåker
"
"
"
Øvre
Sandvannet
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Holen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Østenby
"
"
"
"
Kråkgull
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Høvik
Bunessjøen
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Fjellheim
Torudholtet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjeklesjøen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjekle
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
rød
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kløsa
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
22
Kolbjørnviksjøen
"
"
"
"
"
"
Skammelsrud
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Storeheier
Vatvet
"
"
"
"
"
"
"
Væle
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rakkestad
"
"
"
"
"
"
Kilebu
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Paulsrud
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
E6
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Erte
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nakkjum
"
"
"
"
"
"
Torp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Linne-
kleppen
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Holt
""
Areal: 435 km²
Skjebergdalen
Kommunesenter: Rakkestad
BørteBuer
Isesjøen
Kommunevåpen:
De tre kløverbladene
og
Langen
grønnfargen symboliserer jordbruk, men også
vannet
kommunens tre kirkesogn.
Navnet: Rakkestad er opprinnelig et gårdsnavn.
118
Første ledd kan være av mannsnavnet Rakki
(ukjent ellers) Tveter
eller av tilnavnet rakki, ’den raske,
Sandbakken
djerve’ eller ’hunden’.TveterSiste ledd, se Trøgstad.
Guttersvann
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
Skalle
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
Spydevoll
"
"
"
"
Degernes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
■ Rakkestad kommune:
Holt
Høgnipen
Ise
Antall innbyggere:
7517
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
Sørdalen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
124
"
Tiuren
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sekkeland
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tjernes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tjerbu
"
"
"
"
"
"
"
Lund
"
"
"
"
HorntjernErteåsen
Bredholt
vannet
"
"
Vedal
Halem
"
"
;:
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Norddalen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Førisdal
"
"
"
"
"
"
"
Eng
"
"
"
Tolsby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Øverby
"
"
"
"
"
Hen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
111
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Høgeholtet
"
"
"
"
Kjenner
"
"
"
"
"
"
"
Danstorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Budalen
"
"
"
"
"
"
"
Haug
"
Håby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bjørnstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Brenne
"
Belsby
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Sørby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Varteig
"
""
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
Næristorp
"
"
"
"
"
Gjølstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bø
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gautestad
"
"
"
"
Åstorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Haraldstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
111
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Høytomt
"
"
"
"
22""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vestby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
lv a
de
"
"
"
"
"
"
"
"
Solbrekke
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
bygda
"
;
"
"
"
Berby
"
"
"
"
"
"
"
"
ta
es
Gryte
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
Skante-
Gryteland
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rakkestad
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
Frønessjøen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
kk
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Solvang
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Lund
"
"
"
"
"
"
"
Eikelia
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gudim
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Holøs
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Østby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Gjulem
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kåen
"
"
"
"
"
"
Ra
høyde er dette Østfolds tiende høyeste topp,
men den som gir best oversikt. Øverst står
nemlig Nord-Europas eneste bemannede
branntårn. Det første tårnet ble satt opp i 1908
for å sikre brannvaktene videst mulig utsikt
over de store skogstrekningene i Østfold. Senere
ble det satt opp branntårn på flere andre høyder
i fylket. I 1936 kom et nytt og kraftigere tårn på
plass på Linnekleppen, og i dag er dette det
eneste stedet det fremdeles er stasjonert en vakt 114
i tårnet nesten hele sommeren. For øvrig er
brannoppsynet for det meste overtatt av småfly.
Linnekleppen er fylkets best besøkte utsiktspunkt takket være det høyreiste tårnet. På en
klar dag kan du fra utsiktsplattformen se helt til
Gaustatoppen, nord i Telemark. Historien
forteller også at fra gammelt av søkte ungdommen opp til Linnekleppen hver eneste jonsokkveld for å møtes til dans og leik. Vil du besøke
branntårnet, er det en blåmerket sti fra riksvei
124, og turen opp tar et par timer.
En fin måte å se at Rakkestad-naturen er
ganske variert, er også å ta turen til Hiesten
naturreservat. Det ligger sentralt i kommunen
ved toppen Store Hiesten og byr på forskjellige
typer skog. Der finnes både gammel granskog i
liene og sumpskog i dalsøkkene. I det 836 dekar
store naturreservatet trives også ospa like under
høyden, lind i noen rasmarker og svartor i en
forsenkning. Av planter finnes det også en del
sjeldenheter som tysbast, knerot, bjønnkam
(eneste nåværende sted i Østfold) og
skogjamne. Soppene svartsonekjuke, ospekjuke
og duftskinn finnes her. Det gjør også lavene
grynfiltlav, kystvrenge, furuskjell, begerpigglav
og krusjamnemose.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
: :
Sandaker
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Brekke
"
"
"
"
Vortvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Torp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Honningen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
varde
"
"
E18
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Berg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Glom
ma
"
"
"
"
"
"
"
Selv om det er store jordbruksområder i
Rakkestad, finnes her også store skogområder
som er mye benyttet til friluftsliv. Det mest
kjente er «Fjella-områdene» i øst. Den beste
måten å få oversikt over disse, og resten av
Østfold for den saks skyld, er å ta turen til
topps på Linnekleppen. Med sine 325 meters
"
"
"
"
"
Melleby
"
"
"
"
""
Os
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
Høydepunkter i Rakkestad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vesterby
Heia
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Linnekleppen er Østfolds
mest populære utsiktspunkt.
Foto: Tom Schandy.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"
Røsæk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Dingtorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Brattefoss
"
"
"
Stange
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - ra k k estad kommu ne
Rånås
"
Krossby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eng
"
:
"
"
"
Skjør
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Både Glommas løp gjennom Rakkestad,
Rakkestadelva og flere mindre vann som
Ertevannet og Søndre og Nordre Honningen byr
på gode fiskemuligheter etter alt fra karpefisk og
abbor til ørret. Det er utarbeidet egen fiskeguide
for kommunen. Ved Hivann er det opparbeidet
en tilrettelagt fiskeplass.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Laum
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
■ Fiske i Rakkestad kommune
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
s t f old - r a k k e s t a d k o m m u n e
"
"
"
"
"
"
"
"

"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"

 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e

Sarpsborg
kommune
Padle Glomma gjennom Sarpsborg
Glommas inntog i Sarpsborg begynner ved det
som tidligere var et stort tømmerlenseanlegg på
Furuholmen, og som i dag er museum. Det
ligger ved den store utvidelsen av elva ved
Storbogen hvor Glomma deler seg i et østre og
vestre løp. Det aller meste av vannet følger
hovedleia til Sarpsfossen og havet. Resten av
Glomma-vannet følger det vestre løpet som har
utløp i Ågårdselva og renner videre ut i Visterflo
Den idylliske Haugeelva inn
til Skinnerflo er vel verdt en
avstikker.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Langs breddene av Visterflo
vokser det mye siv og er
temmelig frodig.
Foto: Per Roger Lauritzen.
mot Fredrikstad. Der møtes de to løpene igjen
før de på nytt skiller lag, og til slutt ender i sjøen
ved Fredrikstad.
Store deler av begge løpene er mulig å padle.
Hvis vi begynner med hovedløpet, altså det østre,
så er det helt ukomplisert å padle helt til Sarpsborg. Før Sarpsfossen og de store industrianleggene til Borregaard og Hafslund må du imidlertid på land. Det går an å padle nesten frem til
fossen forbi Hafslundsøya og inn i bukta på
oversiden av fossen, men vær forsiktig. Spesielt
naturskjønt er det heller ikke når du nærmer deg
de store industrianleggene, så et bedre alternativ
er å padle på østsiden av Hafslundsøya, eller
eventuelt gå på land i Glengshølen. Sarpsfossen
er absolutt ikke padlebar, og kano- eller kajakkfolket bør nesten ned til Greåker for å komme
utpå igjen. Lettest er det å sette utpå på østsiden
(sørsiden) av elva, et godt stykke etter at den har
kommet inn i Fredrikstad kommune.
De som velger å padle det vestre løpet, må også
regne med å bære eller trille farkosten et godt
stykke, men her kan dette skje på veier og stier i
naturen istedenfor gjennom Sarpsborgs gater.
Gjennom det langstrakte Mingevannet og frem til
Sølvstufossen er det nydelig padling på en rolig
elv som nesten ligner på en innsjø. Fra fossen og
nedover Ågårdselva et godt stykke er det imidlertid fosser og stryk som ikke er padlebare for
vanlige turpadlere. Det går an å padle nesten frem
til Sølvstufossen, men der er det bratt og vanskelig
å frakte farkosten opp til nærmeste vei på østsiden
av elva. Adskillig lettere er det å gå på land ytterst
på odden mot Vestvannet og så følge veien derfra.
Vestvannet kan uansett være verdt en avstikker,
særlig naturreservatet innerst er vakkert.
Isnesfjorden er også fin å besøke, særlig for
dem som er interessert i historien rundt tømmerfløtningen. Her ligger nemlig inngangen på den
tunnelen som inntil 1985 fraktet tømmerstokker
trygt under fjellet og ned til Eid ved Visterflo.
De øverste kilometerne av Ågårdselva, i hvert
fall frem til vestgrensa for naturfredningen langs
elva, må altså omgås. Omtrent ved Ramstadbråten er det igjen mulig å komme utpå for padlere
igjen. Det er imidlertid bare et par kilometer.
Strykene forbi det gamle sagbruket ved Solli kan
enten være i tøffeste laget eller ha for lite vann, så
der dro vi kajakkene langs veien og ned til hølen
på nedsiden av Solli. Derfra og ned til Visterflo er
det nydelig padling. Padlere bør også unne seg en
avstikker gjennom elva fra Hauge og inn til
innsjøen Skinnerflo. Dette området er også
vernet som naturreservat og en stor opplevelse å
padle i. Det er nesten ingen høydeforskjell
mellom Skinnerflo og Ågårdselva (Glomma) så
det er vanligvis minimalt med strøm.
Innsjøen Visterflo er delt mellom Sarpsborg
og Fredrikstad, så de som padler på sørsiden, er i
Fredrikstad. Padlere bør uansett ta en tur innom
Eidet og Sarpsborg for å se nærmere på utgangen
av tømmertunnelen og restene etter det gamle
anlegget som ble bygd for å sortere tømmer for
videretransport over innsjøen. Ved utløpet av
Visterflo møter vi igjen Glommas hovedløp og er
i Fredrikstad kommune.
Glommas strekning gjennom Sarpsborg kommune er 22,77 km etter østre løp, 26,95 km etter
vestre løp.
Kart: 1913-1 Sarpsborg, 1913-4 Vansjø

 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e
■ Kraft fra Sarpsfossen i 110 år
I den store Sarpsfossen ligger det to kraftverk som utnytter vannet. Det
første ble påbegynt allerede i 1898, og det er dermed ett av landets eldste.
Kraftverket er utvidet flere ganger, og i dag produserer Hafslund kraftverk
rundt 165 millioner kilowattimer (GWh). Like i nærheten, på samme side av
Sarpsfossen, ligger Sarp kraftverk. Det ble åpnet i 1978 og ligger delvis inne i
fjellet. I et vanlig år produserer det 530 millioner kilowattimer (GWh). Begge
kraftverkene eies av Hafslund AS.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Norges tredje eldste by
Det er sus over Sarpsborgs historie. Her har det
bodd folk lenge, og derfor er dette området også
usedvanlig rikt på fornminner. Totalt er det
registrert 4839 forminnefelt i Østfold, blant annet
235 steder med helleristninger. Bare innenfor
Sarpsborg kommune finnes det 600 helleristninger, og dermed blir det den kommunen med
flest slike fornminner i Norge.
Kommunen kan også by på Opstadfeltet, et av
de største gravfeltene i landet. Der finnes det 150
gravanlegg, bautasteiner og steinsetninger. I den
store naturparken Kulås som ligger nesten midt i
byen, finnes flere gravminner fra tiden rundt
Kristi fødsel. Ved Hornes finnes ca. 3000 år gamle
helleristningsfelt fra bronsealderen.
Allerede i 1016 bestemte da også kong Olav II
Haraldsson at her skal det ligge en by. Den ble
dermed Norges tredje eldste eksisterende by, etter
Tønsberg og Trondheim. Kongen så nok potensialet i beliggenheten på østsiden av Oslofjorden,
Norges viktigste fjord. Store jordbruksområder,
ditto skoger og at klimaet på disse kanter hører
til landets beste var nok også viktige faktorer da
byen ble plassert akkurat her. Dessuten spilte nok
nærheten til Sverige inn. Sist, men sannsynligvis
ikke minst, ble Sarpsborg lagt ved Norges største
og viktigste elv og ved dens mektigste fossefall.
Begge de to siste faktorene kom til å spille en
svært viktig rolle i byens utvikling.
Byen var den første tiden sete for Borgarting,
og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel)
ble styrt herfra. Det var også tydelig at de
forskjellige kongene likte seg her siden flere av
dem bodde her om vinteren. I de to første
århundrene ble byen kalt Borg, men utover
1200-tallet ble det mer og mer alminnelig å kalle
byen Sarpsborg. Den fikk imidlertid et alvorlig
tilbakeslag etter at svenskene svidde av byen i
1567 under den nordiske sjuårskrig. Dermed
bestemte kong Frederik II at innbyggerne i
Sarpsborg skulle flytte til munningen av Glomma
hvor det var lettere å forsvare dem. Den nye byen
der fikk så navnet Fredrikstad etter kongen. Først
i 1839 hadde Sarpsborg igjen utviklet seg så mye
at byen kunne få tilbake sine kjøpstadsrettigheter.
Fra tømmer til teknikk
Sarpsborg kommune fikk sine nåværende grenser
i 1992 da den ble slått sammen med kommunene
Varteig, Skjeberg og Tune. Ved sammenslåingen
fikk Sarpsborg et landareal på ca. 81 km2 dyrket
mark og ca. 185 km2 produktiv skog. Av den
dyrkede marka er vel 79 prosent knyttet til
kornproduksjon (65 km2). Mange av gårdene i
kommunen driver også med husdyr. Skogbruket
betyr også en del, og i 2004 ble det avvirket i alt
32 000 m3 tømmer, hovedsakelig gran.
Det hogges altså ganske mye i skogene i
Sarpsborg, og tradisjonelt har sagbruksvirksomhet og trelastutskipning vært byens viktigste
næringer. Allerede i 1490 ble det eksportert
tømmer til Holland fra Sarpsborg, og i 1845 var
Sarpsborg landets nest viktigste utførselshavn for
trelast. Mellom 1875 og 1880 opplevde byen en
stagnasjonsperiode, men mot slutten av 1800-tallet opplevde Sarpsborg en vekstperiode som
brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor var oppbyggingen av

Borregaard til et moderne industriforetak. I
våre dager er Sarpsborg fortsatt en utpreget
industriby med særlig vekt på treforedlingsindustri og kjemisk industri, begge bransjer
dominert av Borregaard eller Orkla ASA, som det
heter i dag. Hafslund AS har også sine røtter ved
Sarpsfossen og har blitt en stor aktør når det
gjelder produksjon, overføring og salg av elektrisk kraft. Sarpsborg er også en viktig utførselshavn, særlig av papirmasse, papir og kjemiske
produkter. Andre viktige bransjer i kommunen er
næringsmiddelindustri og verkstedindustri.
Sarpsborgs betydning som handelsby er økende,
med store deler av indre Østfold som oppland.
I kommunen holder også fylkeskommunens
administrasjon til og Høgskolen i Østfold med
avdeling for ingeniør- og realfag. Dessuten ligger
Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold,
i Sarpsborg.
Høy vannføring i
Sarpsfossen.
Foto: Erling Bakken.

 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e

■ Storgården Borregaard
Borregaard
Lokomotivene i utviklingen av Sarpsborg er
utvilsomt Borregaard og Hafslund. Med utgangspunkt i to storgårder (se rammer) på hver sin
side av Sarpsfossen har de utviklet seg til store
konserner.
Godset Borregaard var tidlig sentrum for
sagbruksvirksomhet, men i 1889 kjøpte det
britiske selskapet The Kellner-Partington Paper
Pulp Co. herregården som hadde rett til halvparten av vannkraften i Norges vannrikeste foss,
Sarpsfossen. Under ledelse av ingeniør Oscar
Pedersen ble det oppført en sulfittcellulosefabrikk, en sulfittpapirfabrikk og en kraftstasjon,
og det ble innkjøpt skog for å sikre tilgangen på
tømmer. I 1918 kjøpte en gruppe nordmenn
under ledelse av advokat Hjalmar Wessel selskapet og stiftet Aktieselskapet Borregaard. Wessel
ledet Borregaard til sin død i 1933. Fram til siste
verdenskrig var Borregaards hovedprodukter
cellulose og papir. Siden ble produksjonen
utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter, og Borregaard engasjerte seg også i flere
større virksomheter innen andre bransjer. Rein
Henriksen var generaldirektør 1960-1978. I hans
tid ble blant annet næringsmiddelselskapet
Stabburet og Emil Moestue A/S (med datterselskapet Buskerud Papirfabrikk) overtatt av
Borregaard. I 1984 kjøpte konsernet Sætre
Kjeksfabrik. I 1986 gikk de to konsernene Orkla
Industrier og Borregaard sammen til ett selskap:
Orkla Borregaard. Da Orkla Borregaard i 1992
fusjonerte med Nora Industrier, tok det nye
selskapet navnet Orkla, og kjemiområdet beholdt
Borregaard-navnet. Fortsatt er Sarpsborg
hovedsete for Borregaard. I 2002 overtok Borregaard det sveitsiske treforedlingsselskapet
Atizholz.
Siden har Borregaard fortsatt å utvikle seg
med fabrikker i totalt ti land, og i dag er konsernet blant annet verdens ledende produsenter av
trebaserte kjemikalier som spesialcellulose,
lignin, vanillin og bioetanol. Det produserer også
smak- og luktfrie Omega-3 oljer og kjemikalier
til farmasøytisk industri, blant annet saltsyre og
natronlut. Omsetningen i 2009 var på hele 4,6
milliarder kroner, og ca. 1300 personer er ansatt i
Borregaard-konsernet.
Den tidligere storgården ligger på vestsiden
av Sarpsfossen i Glomma. Borregaard var
opprinnelig kongsgård og er kjent siden
1000-tallet. Håkon 5. Magnusson skjenket
den til sin svigersønn Havtore Jonsson i 1312.
Opp gjennom tidene har praktgården skiftet
eier mange ganger og har tilhørt flere kjente
slekter, blant annet Friis, Bagge, Werenskiold og
Rosenkrantz. Borregaards gamle hovedbygning
med uthus og besetning forsvant under et
enormt leirras i 1702 der også 14 mennesker
omkom. Den nåværende hovedbygningen ble
oppført av Jens Werenskiold. Borregaard kom i
1831 på britiske hender, men hjemkjøpt i 1918
av Borregaard AS. På 1980- og 1990-tallet ble
Borregaard Hovedgård renovert, og gården
er blitt Orkla-konsernets sentrale kurs- og
representasjonssenter.
Foto: Erling Bakken.

 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e

■ Storgården Hafslund
Foto: Tom Helgesen.
På østsiden av Sarpsfossen ligger praktgården
Hafslund. Også denne storgården har
antakelig tilhørt riksråden Havtore Jonsson på
1300-tallet. I begynnelsen av 1400-tallet kom
imidlertid Hafslund i slekten Rosensværds eie.
På 1600-tallet overtok slekten Bildt. Av senere
eiere kan nevnes slektene Werenskiold, Elieson
og statsråd Marcus G. Rosenkrantz. I 1896 ble
Hafslund kjøpt av et konsortium som senere har
utviklet seg til aksjeselskapet Hafslund.
Den nåværende hovedbygning med to fløyer
av gråstein ble oppført av Peter Elieson 1761.
Gården ble fredet 1923 og restaurert 1937 av
arkitekt Arnstein Arneberg. Parken i barokkstil
rundt gården er på nær 100 dekar og anlagt i
siste halvdel av 1700-tallet. Gårdens bygninger
brukes av Hafslund AS til kurs og representasjon.
Hafslund
Det andre konsernet med utspring i Sarpsfossen
er Hafslund. Det ble grunnlagt av Knud Ørn
Bryn som ved hjelp av tysk kapital kjøpte
herregården Hafslund. Dermed fikk selskapet
også kontroll over den andre halvparten av
fallrettighetene i Sarpsfossen. Siden 1600-tallet
hadde Hafslund-godset benyttet fossen til å drive
mølle, kvernbruk og sagbruk, men nå ble det
raskt større format over sakene.
Aktieselskabet Hafslund ble stiftet i 1898, og
allerede året etter ble Hafslund kraftstasjon satt i
drift som det første større kraftverk i Norge. Bryn
var direktør til 1928 for selskapet som vokste til
et stort kraftselskap med flere datterbedrifter
innen kraftkrevende industri. Det var mye
penger i landet under første verdenskrig, og i
1916 ble den dominerende tyske eierposten kjøpt
av et norsk syndikat. Opp gjennom årene har så
Hafslund skaffet seg fire andre kraftverk i
Glomma i Østfold (Sarp, Vamma, Kykkelsrud,
Kykkelsrud og Fossumfoss), samt fire mindre
kraftverk i Eidsvoll langs Andelva. Samlet årsproduksjon er på ca. 3 TWh. Hafslund-konsernet
driver også landets største overføringsnett, som
omfatter regionalnettet i Østfold og fordelingsnettet i Oslo, størstedelen av Akershus og deler av
Østfold med i alt nærmere 29 000 km luftledninger og jordkabler. Hafslund er også landets
største strømselskap med ca. 656 000 kunder. I tillegg til Hafslund Strøm eier konsernet
omsetningsselskapene Fredrikstad Energisalg,
NorgesEnergi, Hallingkraft, Göta Energi og
er deleier i Røyken Kraft. Hafslund leverer
fjernvarme til Oslo-regionen gjennom selskapet
Hafslund Fjernvarme, Norges største fjernvarmevirksomhet. Hafslund har også en stor
eierandel i solenergiselskapet REC. Frem til 1990
drev Hafslund produksjon av ferrosilisium i
Skjeberg (Hafslund Metall), og i 1986 overtok
Hafslund også farmasiselskapet Nycomed i en ti
års tid. I noen år var Hafslund store også på
vekter-tjenester og sikkerhetsvirksomhet. I de
senere årene har imidlertid konsernet holdt seg
til energisektoren, og i 2009 hadde det en
omsetning på ca. 10,7 milliarder kroner og
nesten 1000 ansatte.

Tømmerfløtere og
tømmerkjørere fra
Borregaard i Glengshølen,
ca. 1900. Foto utlånt av
Sarpsborg kommune.
■ Rutebåter
på Glomma
Fra 1860-tallet var det
flere båter som prøvde
seg i rutefart på
strekningen Sarpsborg
til Valdisholm.
Den viktigste var
«Krabben» som i to
utgaver holdt på med
ruta helt frem til 2000.
«Krabben I» gikk fra
1869 til 1947 og så
«Krabben II» fra 1986
til 2000.
Foto utlånt av
Sarpsborg kommune.
 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e

Sluser i Glomma
Fra Glommas møte med fjorden og opp til
Sarpsborgs nedre havn, Sandesund, er det farbart
for havgående skip. Ovenfor der stenger den
mektige Sarpsfossens vel 20 meters høye fall
effektivt all skipstrafikk. På oppsiden av Sarpsfossen er det imidlertid seilbart igjen, omtrent
30 km til Valdisholm, nedenfor Vammafossen.
Det ble derfor allerede i 1824 lansert planer fra
borgere i Fredrikstad og Sarpsborg om å lage
sluser forbi Sarpsfossen for å kunne seile hele
strekningen i ett. Initiativtagerne mente dessuten
at det burde bygges flere sluser oppover i vassdraget slik at Glomma i hvert fall ble seilbar til
Øyeren. Tidligere var det også lansert planer om
å lage en kanal fra Oslo til Øyeren, og dermed
kunne det bli en forbindelse den veien også. Til
og med statsminister Schweigaard uttalte seg
positivt om planene.
Kanalkommisjonen av 1824 behandlet da
også spørsmålet grundig, men konkluderte med
at det var for mye kvikkleire der slusene ved
Sarpsfossen skulle bygges til at dette var mulig.
Deres konklusjon var i hvert fall: «Sarpsfossen
danner en væsentlig Hindring, og Canalanlæg
hvorved den skulle omgaaes maatte gjennemskjære
et Tærreng som bestaae af vort Lands ulykkelige
Kvik-Ler i hvilken Jordart der er høist vanskelig,
om ikke aldeles umulig at foretage saadanne
Arbeider.» Dermed ble hele kanalprosjektet i
nedre Glomma lagt bort. Bare den lille kanalen
gjennom Glengshølen ble bygd for å gjøre det
lettere å komme helt inn til Sarpsborg på oversiden av fossen.
«Tømmerfløteren» er et
kjent og kjært monument i
Sarpsborg som står i
Glengshølen. Det er utført
av Anne Grimdalen.
Foto: Per Roger Lauritzen.
I ettertid er det også hevdet at en av grunnene
til at myndighetene ikke ville satse på sluser forbi
Sarpsfossen, var hensynet til tømmerhandlerne i
Kristiania. Det var en sterk konkurranse mellom
Sarpsborg og Kristiania om å være hovedmål for
tømmertransporten i Glomma, og denne gang
ble påvirkningen fra tømmerhandlerne i hovedstaden for sterk. Nå ble det jo heller ikke kanal til
Kristiania, så slik sett tapte alle på dette.
Kanal i Glengshølen
Bukta Glengshølen henger fra naturens side
sammen med Glomma og leder helt inn til
Sarpsborg by, men var tidligere for grunn til at
større båter kunne komme inn. Av hensyn til
dampbåttrafikken på elva og industrien som
Hafslunds sulfittfabrikk, Glengshølen dampsag
og høvleri, Fredrikstad tømmerdireksjons
kullopplag og Det Norske Stenkompani var det
ønskelig å bedre fremkommeligheten. Det
skjedde i årene 1915-1919 da det ble mudret ut
en kanal fra Glomma og inn i bukta. Denne ble
beskrevet på følgende måte: «Kanalen er avmerket
med 2 lykter på St. Hansberget og 2 på Fritznerbakkens skråning således oppsatt at man befinner
seg i kanalens midtlinje, når disse lykter befinner
seg parvis overrett. Lyktene skal være parvis av
forskjellig farge. Dampbåter skal før de går ut eller
inn kanalen gi et langt støt med dampfløyten.»
At det også her raskt ble en viss interessekonflikt mellom tømmertransport og dampbåter,
kan vi lese ut fra kanalens trafikkreglement:
«Tømmer må ikke slepes i kanalen i den tid
dampskiper, i henhold til bekjentgjort rute, skal
passere kanalen, og må ikke slepes i mer enn en
mosebredde før etter kl. 18 aften.»
Bruken av kanalen ble imidlertid aldri så
omfattende at dette kan ha vært noe stort
problem. Isteden skjedde det at bedriftene
innerst i kanalen ganske snart ordnet sine
transportbehov på andre måter eller ble nedlagt.
I lengden var det dampbåter og særlig «DS
Krabben» som fikk mest nytte av kanalen.
Arbeider på tømmerlensen i
Eidet, ca. 1910. Foto utlånt
av Sarpsborg kommune.

 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e

lettet ut da problemet Sarpsfossen endelig ble
løst ved byggingen av tømmertunnelen mellom
Isnesfjorden og Visterflo i 1908.
Gjennom tømmertunnelen
Solli Brug var en periode
Nord-Europas største
sagbruk:
Foto: Per Roger Lauritzen.
Fløting i 500 år
De drøye to milene Glomma renner gjennom
Sarpsborg, har sannsynligvis vært distansen der
det opp gjennom tidene har foregått mest
tømmerfløting, og der det er bygd opp de største
apparatene rundt denne virksomheten. Hvor
lenge det har pågått fløtning her, vet vi ikke, men
i hvert fall fra 1500-tallet da oppgangssaga ble
oppfunnet, har dette skjedd. Det eldste direkte
belegg for fløtning går tilbake til 1548 da borgerne i Sarpsborg fikk privilegiebrev og «første
Kiøb på Sperrer, Bord og annen Last ovenfor og
nedenfor Sarp». Retten gjaldt hele vassdraget –
eller som det står i brevet «… Saa wijtt som
Elffuen Sig strecher, Som er Wijdt hen, fra hendis
Begyndelse och hindes Vdløeb i Søenn – Wed
Fredrichstad…». Fløtingen var på topp i 1952 da
14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense sør i Skiptvet kommune. Fløtingen
varte frem til 1985.
I mange hundre år foregikk det vesentligste av
fløtingen gjennom Sarpsborg etter Glommas
østre løp, altså det vel 14 kilometer lange hovedløpet fra Storbogen til Sarpsfossen. Den var
imidlertid en stor utfordring for tømmerfløterne.
Fallet i Sarpsfossen er bare ca. 20 meter høyt,
men vannmengden er i gjennomsnitt over 1000
kubikkmeter pr. sekund, så det blir allikevel
voldsomme krefter. De er i våre dager utnyttet til
kraftproduksjon, men lenge var de først og
fremst en hovedutfordring for tømmerkjøpere i
Sarpsborg og Fredrikstad, som måtte ha tømmeret sitt ned denne veien.
De enorme kreftene i fossen knuste mye
tømmer, og mye flott mastetømmer ble redusert
til ved etter en tur ned Sarpsfossen. Dette
problemet måtte løses, og lenge ble det arbeidet
med planer om sluser forbi fossen. Disse ble det
ikke noe av, men forholdene for fløting ble i
hvert fall litt bedre da den såkalte Helgebysteinen
midt i fossen ble sprengt bort i 1852-1853. Enda
bedre ble forholdene for fløting da det i 1888 ble
åpnet en tømmerrenne ned fossen. Dette førte til
en effektiv forbedring av fløtningsforholdene,
noe som resulterte i økt trelasteksport fra
Fredrikstad og Sarpsborg. Helt bra ble imidlertid
aldri fløtningsforholdene i Sarpsfossen, og det
var nok mange i tømmerbransjen som pustet
Den vestre delen av Glomma gjennom Sarpsborg
går fra Storbogen og gjennom Mingevannet og
Isnesfjorden. Derfra skifter elveløpet navn til
Ågårdselva og renner videre til Visterflo. På
1800-tallet var Ågårdselva også mye brukt til
fløting og var en viktig kraftkilde for Sanne &
Solli Brug som i en periode var et av Nord-Europas største sagbruk. Alle som har sett Ågårdselva,
forstår imidlertid at den kan være vanskelig å
fløte tømmer i. Det vestre løpet av Glomma
kunne derfor ikke overta som hovedvei for
tømmeret før dette ble ordnet opp i.
Forslaget om å løse problemet med en tunnel
fra Isnesfjorden til Visterflo, og dermed unngå
hele Ågårdselva, satte fart i sakene. 1. juni 1906
begynte man å sprenge, og drøye to år senere var
det bygd nesten tre kilometer tunnel ned til Eidet
i Visterflo. Ved tunnelåpningen i Isnesfjorden ble
det lagd et 300 meter langt tauanlegg som sørget
for å få tømmeret inn i tunnelen, og så bar det
utfor i vel 13 minutter til stokken var ute i
dagslyset igjen ved Eid.
I en sesong ga tømmertunnelen arbeid til 90
mann, og godt over 300 000 tømmerstokker ble
sendt gjennom tunnelen i løpet av ei arbeidsuke.
Tømmeret ble så samlet i flåter og tauet over
Visterflo til sagbrukene og tømmermottakene i
Fredrikstad. Tunnelen var i bruk helt frem til
1977 da den siste stokken ble sendt utfor.
Langs Ågårdselva
I dag er Ågårdselva best kjent som en utmerket
lakseelv. Området den renner gjennom, er
imidlertid også interessant ut fra et skogsynspunkt. På østsiden ligger Valbrekke landskapsvernområde som er fredet etter initiativ fra
grunneieren Borregaard skog. Området ligger på
østsiden av Ågårdselva og er på 132 dekar. Det
ligger fra Sølvstufoss og ca. 1,8 km sørover,
mellom elva og skogsbilveien, og skogen bærer
preg av at den er påvirket av mennesker i stor
grad. Imidlertid finner man enkelte partier med
eldre, tett granbestand, større områder med
yngre grantrær og innslag av løvskog av forskjellige typer og alder. Området har også stor
artsrikdom av blomsterplanter, og det er godt
med vilt i landskapsvernområdet.
På motsatt side av Ågårdselva ligger et 148 dekar
stort barskogsreservat med navn etter elva. Like
før Ågårdselva renner ut i innsjøen Visterflo går
den flotte lille Haugelva inn til Skinnerflo.
Den nesten tre kilometer
lange tømmertunnelen går
ned til Eidet i Visterflo.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
:
"
"
116
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Lensene på Furuholmen
116
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
" "
"
" "
" "
"
"
" " "
""
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
""
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hunn
"
"
"
"
Sandbakken
"
"
"
"
Hauge
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
Husvik
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Berg
"
"
"
Søndre
Karlsøy
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
""
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" " "
""
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
fjorden
"
"
"
"
"
"
"
"
Grimsøy
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E6
"
Røsneskilen
"
"
"
E
""
"
" "
"
"
:
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
E E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
E
"
Svinesund
E E
"
"
'
Rød
"
"
"
E
"
"
"
E
E
E
"
'
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
""
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Halden
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Li
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
E
"
21
"
"
"
Svalerød
Sørle
"
"
"
'
"
"
"
Strupe
"
"
22
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Sponvika
E E
E E
E E
E E
E
E E
"
"
"
"
"
Tolvehaugen
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
:
Rahaugen
"
"
"
Berg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
" "
"
"
"
"
"
:
Gjellestad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
Ingerøy
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"" "
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
" "
"
" "
"
" "
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
Single-
"
118
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
Tobruåsen
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
Fredriksten
"
"
"
"
"
"
E
" "
"
"
"
"
"
"
Iddefjorden
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
""
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
22
"
Eskevika
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Løkkevika
"
Rokke
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
:
"
" "
"
:
"
"
" " "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
22
E E
E E
E E
E E
"
""
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
E
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
Ingedal
"
Stiksvannet
Rokkevannet åsen
"
"
"
"
E6
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
'
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Eng
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
"
Bergsjøen
"
"
"
"
"
"
"
Torp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
:
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Guttersrød
"
"
"
"
"
"
"
"
E
Østa
"
"
Singløya
"
""
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
E
Øgarden
Tjeldholmen
"
" "
:
"
Høysand
"
"
"
"
"
Rognemyr
"
"
"
"
"
"
"
"
Syverstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
""
" "
"
" "
"
"" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
Skjeberg
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
Lilleby
"
"
"
"
"
"
Holt
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
åsen
"
"
"
"
"
"
"
Aksel-
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Langen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjelsbu
:
"
"
"
"
" "
"
"
Tose
"
"
"
" "
"
"
"
"
Skjeberg
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
:
"
" "
"
"
:
"
"
"
"
"
"
Vatvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
: :
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
vannet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
Hauge
"
"
"
"
"
"
"
"
Sandås
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tvetervann
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
" " "
" ""
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " " " "
"
"
"
"
"
" "
"
" " " " " "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" ""
" "
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
""
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
" "
"
" "
" "
"
" "
"
"
" "
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
" " " "
"
" ""
"
"
"" " "
"
" " "
"
"
" "
"
"
" "
"
" ""
"
"
"
"
" "
" "
"
" "
" " "
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"" " "
"
"
""
"
" " "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
" "
"
"
"
"
" "
"
""
" "
" "
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
""
"
"
" "
"
" "
" "
"
"
" "
" " " " " " "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
" " ""
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
n
"
:
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
k ile
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
e
Tos
:
"
"
"
"
"
"
"
"
bakgrunn
i byens middelaldersegl.
Lunderamsa
NesHumlekjær
Navnet: Opprinnelig bare Borg,
Ramsøy
antagelig etter det forsvarsanlegget
Kjøkøya
108
Olav den
hellige
etter tradisjonen
Bevøya
anla da hanFuruholmen
grunnla byen. Første
Humlekjærledd er fossenavnet Sarpr trolig ’den
Ramsøy
som svelger’.
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
:
"
"
"
"
"
"
"
"
Børte-
"
"
"
Tveter
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjebergdalen
"
"
"
"
;
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Buer
"
"
"
""
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
borg mot gul bakgrunn. Motivet har
Kråkerøy
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
" "
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
" ""
"
" " "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
" " " "
"
" ""
"
" " " "
"
"
"
"
" " "
"
"
" " " " "
" " "
" " "
"
"
" "
" " "
" "
" "
"
" " "
"
" " " "
" " "
" "
"
" "
" "
"
"
"
"" "
" "
"
" " "
" "
" "
" "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
""
" " " "
"
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
" "
"
" "
"
" " "
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
Lera
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vik
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Høgnipen
Holt
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjærvika
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
Erte
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
110
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjelin
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
Borge
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hafslund
"
Lund
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
Isesjøen
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
22
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
;
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
Spydevoll
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Årum E6
"
"
"
Borgenhaugen
Navestad 118
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
=
"
"
"
Ise
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Moum
"
"
"
"
""
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
109
"
"
"
"
"
Borregård
"
"
111
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Berby
"
"
"
"
"
"
Sekkeland
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
Torp
Lisleby 113
Sellebakk
'
"
"
"
"
"
Begby
OldtidsGressvikSarpsborg
108
Hunne- "" veien
bonn
Rød
kommune:
Ullerøy
"" Gamlebyen
Delebekk
Kongsten fort
Antall
innbyggere:
52
159
Glosli "" Torsnes
117
Areal: 406 km²
107
Holm
Viker
Ørbekk
""
Kommunesenter:
Sarpsborg
Nes
Kråkerøy
Kommunevåpen: Det har en
Tose
Alshus
varde
gående, svart bjørn over en svart
"
"
"
""
"
"
"
'
"
"
" "
Ørebekk 110
Sprinkelet
"
"
"
"
"
"
Greåker
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
""
"
Rolvsøy
""
"
: ' Fredrikstad
'
:
'
;
': Øra
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hasle
"
"
"
'
"
"
'
"
"
" " "
"
"
"
"
Glemmen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sarpsborg
"
"
"
"
"
"
"
Horntjernåsen ErteBredholt
vannet
"
"
"
"
"
;:
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
""
Hannestad
""
114
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Førisdal
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Håby
Tolsby
"
Danstorp
Kjenner
111 Hen
Øverby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Belsby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tune
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vister
"
"
"
"
"
"
"
Brenne
"
"
"
"
"
"
;
"
:
"
"
"
"
"
"
Næristorp
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sarpsborg
"
"
"
"
"
"
Tune-
"
"
"
"
"
Varteig
"
"
"
Sørby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
vannet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kalnes
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
117
"
"
"
"
"
"
"
"
Nordre
Veum
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
114
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Eid
""
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tunøya
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bjørnstad
"
"
Åstorp
"
; ::
:
'
Moene
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Bø
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
Gautestad
"
111
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
22""
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
Kolstad
"
"
"
"
Holleby
"
"
"
Vestby
"
Haraldstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rostad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rostadneset
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
a
I Glomma, Vestvannet, Mingevannet og de bukter og fjorder som ellers hører
til Glomma innenfor Sarpsborg kommune, finnes blant annet gjedde, abbor,
lake, mort, harr, ørret og laks. Det er laksetrapper forbi Sarpsborg i elvas vestre
løp. Glomma har også en spesielt stor bestand av gjedde, som er en populær
sportsfisk. Ågårdselva er kjent som ei utmerket lakseelv. I Børtevann finnes
fiskeartene brasme, sørv, stam, gjedde, ørret og ål. Vannet har også kreps. Det
er opparbeidet fiskeplasser ved Hevingen og ved Tunevannet.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
land
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rakkestad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Mingedal
et Burnn åsen
a
v
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
ge
"
"
"
"
"
in
"
"
"
relv
■ Fiske i Sarpsborg kommune
"
"
"
"
"
"
"
Solgård
"
"
""
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
te
Øs
Etter hvert som tømmermengdene økte og med
det behovet for rasjonell drift, ble det behov for
lenser hvor tømmeret kunne samles i forskjellige
typer flåter som lettere kunne taues der strømmen var liten. Fra 1847 og utover ble det derfor
bygd opp en større lense på Furuholmen ved
Storbogen, helt nord i dagens Sarpsborg kommune. Her ble tømmeret samlet for tauing mot
Sarpsfossen.
Fra 1859 økte tømmermengdene på grunn av
en rekke fløtningstekniske forbedringer, og
dermed økte også problemene i Sarpsfossen. Da
det i 1905 ble vedtatt å bygge tømmertunnel og
flytte fløtingen til Glommas vestre utløp, måtte
lensa på Furuholmen flyttes til Nes i Skiptvet (se
side 193). Denne ble så flyttet til Glennetangen
etter et par år på grunn av vanskelige strømforhold. I toppåret 1952 var tømmerkvantumet fløtt
gjennom Glennetangen lense ca.14 millioner
stokker, og det tilsvarer ca. 58 000 trailerlass.
Arbeidsstyrken var på over 400 mann.
Mange av disse arbeiderne bodde i Varteig,
som kommunen der Furuholmen ligger het før
sammenslåingen med Sarpsborg. I 1955 ble
derfor administrasjon og verksteder for Glennetangen flyttet til Furuholmen igjen. Anlegget er
godt tatt vare på, og det er innredet et lite
museum på området. Flere av båtene som ble
brukt i fløtingen, ligger også fremdeles ved
Furuholmen, og det er mulig å bli med på turer
med dem.
'
"
"
"
"
"
"
"
Ve s
Ved de gamle lensene på
Furuholmen er mye av
utstyret og flere av båtene
som ble brukt under
fløtingen tatt vare på.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ryen
"
"
"
lv a
"
"
"
Fosse
"
"
"
"
"
tere
"
"
"
"
"
a
"
"
"
" "
"
"
"
f lo
te r
"
"
"
"
"
"
"
"
Isnes
Vi s
"
"
110
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E6
"
"
"
Seutelv
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Gryte
"
"
"
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
SkanteGrytebygda
"
"
"
"
"
"
: ;
'
"
"
vannet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
s
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Nes
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
Horgen
"
"
"
""
rd
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
Ørmen
" "
"
"
"
"
112
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
M
"
"
:Vest-
"
"
" "
"
Solli
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skinnerflo
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Enebekk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
å
Åg
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
114
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
a Trøsken
e lv
"
"
"
"
Missingmyr
"
"
"
"
Revhaug
"
"
"
"
"
"
"
110
" "
"
Rød
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Skauge
Slangsvoll
"
"
" "
"
"
" "
Agnalt
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
""
"
"
"
" "
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Gullhaug
"
; :
"
"
"
"
"
"
Gastgiveren
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Råde
"
"
"
"
"
"
E6
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
:
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Minge
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
Gillingsrød
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
Glenne
"
"
"
"
"
"
Solvang
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
: :
:
"
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
124
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
lv a
"
"
Danserfjella
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
Oksenøya
"
"
"
"
"
"
;
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
:
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
de
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"

" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
ta
es
"
"
"
"
"
"
"
Vasstvet
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
kk
Burumøya
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ra
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Grøttvet
"
"
"
"
"
"
"
114
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Sæby 115""
Unum
Svinndal
Sæbyvannet
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
 stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
Skjebergkilen
"
"
"
"
"
"
"
E
"
"
s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e
"
"
"
"
" "
"
"
a
"

"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Glom
m
"
"
"
"
"
"
"
"
"
E
"
"
"
"
"
"
115
"
"
"

 stfo l d - fred ri k stad kommu ne
s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e

Skal du padle Glomma bør
du få med deg Strømtangen
fyr også. Det ligger aller
ytterst på odden der
Glomma møter havet.
Foto: Per Roger Lauritzen.
fredrikstad kommune
På veien gjennom
Fredrikstad kommune
passerer det vestre løpet av
Glomma gjennom Visterflo
før de to elveløpene igjen
møtes.
Foto: Per Roger Lauritzen.
Padle Glomma gjennom Fredrikstad
Fra Visterflo og ut til Faretangen, ytterst i vestre
løp av Glomma, er det ca. 16 km. Fra innsjøen
og ut til Kaldera, ytterste punkt i østre løp av
Glomma, eller Østerelva som den også kalles,
er det ca. 12 km. Akkurat hvor Glomma slutter
kan forresten diskuteres. Elva pøser så mye
ferskvann ut i fjorden at det er ferskt langt
utover. Betegnende er det også at fyret fem
kilometer utenfor vestre løp, eller Vesterelva,
heter Strømtangen. Det navnet forteller om
møtet mellom sterke strømmer, blant annet den
av ferskvann fra Glomma!
Innsjøen Visterflo ligger om lag åtte meter
over havet, og høydeforskjellen ut til munningene av Norges lengste elv er jevnt fordelt. Det
betyr at Glommas siste etappe ut mot havet skjer
rimelig fort, men uten den store dramatikken.
Padlemessig er siste etappe helt grei. Det aller
meste av turen foregår gjennom byen, og for dem
som liker uberørt natur, er det kanskje ingen stor
opplevelse. For oss som også liker by, gir dette en
fin anledning til å se den på en ny måte. Like før
elva deler seg ligger den pittoreske Gamlebyen i
Fredrikstad, og på motsatt side ligger Isegran
festning. Det gir også mye å se på for de historisk
interesserte av oss.
For folk som også liker kystkultur, er det en
flott opplevelse å avslutte padleturen ned
Glomma ute på Strømtangen fyr. Der er det mulig
å leie seg inn. En kveld der ute, med solnedgang
over havet og lukten av saltvann, er den helt
perfekte avslutningen på en nesten 63 mils
padletur fra «Glåmåvuggetjønn». - Takk for turen!
Glommas strekning gjennom Fredrikstad
kommune langs vestre løp er 19,59 km.
Det østre løpet er 11,5 km.
Kart: 1913-1 Sarpsborg, 1913-4 Vansjø, 1913-3
Fredrikstad

 stfo l d - fred ri k stad kommu ne
s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
Kombinasjonen Glomma og Fredrikstad viste seg
for eksempel godt egnet til sagbruksvirksomhet
og eksport av tømmer og plank, og navnet
Plankebyen passet godt. I tillegg var teglproduktene industrien her laget, en stor eksportvare. På
begynnelsen av 1900-tallet økte konkurransen så
mye på disse områdene at folk i Fredrikstad
isteden begynte å satse på kjemisk industri,
skipsverft og produksjon av sko og tekstiler.
Dette sørget for arbeid til mange i distriktet fram
til 1960-tallet.
I dag er både sko, tekstiler og skipsverft
forsvunnet fra Fredrikstad, isteden har kjemisk
industri, verkstedindustri og næringsmiddelindustri overtatt. Byen har fremdeles en travel
havn, og informasjonsteknologi, miljøteknologi
■ Teglverk langs elva
Langs nedre deler av Glomma er det store
forekomster av leire. Ved siden av ved er leire
det viktigste råstoff for å lage teglstein. At den
produksjonen har lange røtter i dette området,
kan man blant annet se av restene etter borgen
på Valdisholm fra 1200-tallet (se side 190). Den
var i hvert fall delvis dekket med teglstein, og
det antas at det var munker som startet med å
produsere dette. I Eidsberg var det sannsynligvis
to klostre allerede på 1200-tallet, Torkelsrud og
Lekum, så det kan jo stemme bra.
På 1500- tallet ble det levert stein til
Akershus festning fra Sarpsborg-området, og på
1700-tallet drev flere av godsene langs nedre
Glomma, som Borregaard og Solli, med en viss
produksjon av teglstein.
Mer industriell produksjon av teglstein og
etter hvert også takstein skjedde imidlertid
først på slutten av 1800-tallet, men da skjedde
det til gjengjeld raskt. Kombinasjonen av
store forekomster av leire og lett transport til
markedene ved hjelp av vannveien Glomma
gjorde at en lang rekke teglverk ble opprettet
langs elva. Rundt 1900 var det over 30 teglverk
i drift langs nedre deler av Glomma. Disse
kunne produsere 120 millioner teglstein på
ett år og sysselsatte opp til 2500 arbeidere i
hovedsesongen som var om sommeren, om
vinteren adskillig færre.
Teglverksindustrien var imidlertid svært utsatt
for konjunkturer i byggebransjen. Det ble både
konkurser og mange arbeidskonflikter etter hvert
som teglverksarbeiderne naturlig nok krevde
skikkelige vilkår. Flere av teglverkene brant også
opp og ble ikke gjenoppbygd. Utover 1900-tallet
forsvant derfor teglverk etter teglverk i Østfold,
og det siste som la inn årene, var Rakkestad
teglverk i 1981.
Leira i Østfold er imidlertid fremdeles en
etterspurt ressurs, og nå finner man den
blant annet i produksjon av Leca. I boka
«Teglindustriens historie» forteller Hans
Zakariassen detaljene om denne epoken i
industrihistorien.

Fredrikstad ble anlagt i
Fredrik II`s regjeringstid på
1500-tallet, og følgelig står
statuen hans i gamlebyen.
Foto: Tom Schandy.
I enden av Glomma
Geografisk henger Fredrikstad og Sarpsborg mer
eller mindre sammen, og det samme gjør nabobyenes historie. Det er derfor ikke overraskende
at det nå har kommet forslag om å slå de to
byene sammen under navnet Borg.
Fredrikstad ble grunnlagt nettopp fordi
Sarpsborg viste seg som et for utsatt sted å bo
etter at svenskene brente ned byen i 1567. Med
eneveldige herskere trengte man ikke å gå veien
verken om generalplaner eller kommunestyre, og
kong Frederik II bestemte raskt at innbyggerne
skulle flytte nærmere Glommas munning og
bygge opp en ny by der. Og byen skulle selvfølgelig kalles opp etter ham selv. Klok av skade sørget
kongen også for å legge byen inn i en festning, og
han anla murer og vollgraver rundt byen. I tillegg
bygde han flere fort rundt festningen, Kongsten
og Isegran, og ute i fjorden satte han likeså godt
to til, Huth og Akerøya. Denne festningsbyen
holdt innpåslitne svensker unna et par hundre år,
men i 1814 kom svenskene igjen, og da erobret
de Kråkerøy og Isegran ganske lett. Men fordi
kommandanten i Gamlebyen overga seg fort, ble
byen okkupert, men ikke ødelagt, og er i dag
Nord-Europas best bevarte festningsby.
Festningen var ikke til hinder for at innbyggerne i Fredrikstad fikk utvikle seg både innenfor
sjøfart, industri og handelsvirksomhet, og byen
vokste snart utover sin festningstilværelse.
og teknisk konsulentvirksomhet blir stadig
viktigere også i Plankebyen. Selv om det er få
ansatte i jordbruket, dyrkes det også mye korn og
oljeprodukter. Også grønnsakdyrking og hagebruk er av ganske stor betydning.
Dessuten er Fredrikstad den eneste Glommakommunen hvor fiske spiller en økonomisk
betydning. Både sild/brisling, torsk og skalldyr
tas på land i havna. Det drives en del fiskeforedling, blant annet i bysenteret og i Engelsviken. Og
kommunens grenser har fulgt utviklingen. I 1964
ble Glemmen kommune slått sammen med
Fredrikstad, og i 1994 fulgte Onsøy, Rolvsøy,
Borge og Kråkerøy etter.
Gamle Fredrikstad har
fortsatt sine kanoner på plass
og er en av Nord-Europas
best bevarte festnings byer.
Foto: Tom Schandy.

Den sjeldne skjeggmeisa har
etablert seg i takrørskogene
i Øra.
Foto: Tom Schandy.
 stfo l d - fred ri k stad kommu ne
s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e

■ Glommastien
Å vandre langs denne stien er en fin måte å
oppleve Glomma på for dem som ikke har båt.
Stien går mellom Fredrikstad og Sarpsborg på
begge sider av Glomma, gjennom verneverdig
kulturlandskap med minner fra tidligere
sagbruks- og teglverksindustri.
Glomma krysses i Fredrikstad med ferje
mellom Gamlebyen og Cicignon på vestsiden.
I Sarpsborg kan du krysse på to steder: over
Sandesundsbrua eller ved Sarpsfossen ved
Hafslund. Glommastien er ca. 30 km og går
innom blant annet Roald Amundsens fødested
«Tomta» hvor du kan ta en liten stopp i
bakken.
Frodig natur rundt Plankebyen
Selv om det er mye industri og by i Fredrikstad
kommune, er det også mye natur med kvaliteter.
Det ser også de som ferdes langs Glomma. Like
nedenfor Solli i Ågårdselva går det en spennende,
trang sideelv, Haugeelva, med meget frodige
bredder inn til innsjøen Skinnerflo. Det er en
elvesjø som tilhører Glommas vestre løp. Sjøen er
grunn og næringsrik med maks dybde på 1,5
meter. Utløpet går gjennom Seutelva som renner
ned til Glommas vestre utløp og strengt tatt er en
arm av Glomma. Rundt Skinnerflo er det et
1765,6 dekar stort naturreservat med samme
navn som innsjøen, og verneområdet ligger både
i Råde, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner.
I og rundt innsjøen vokser det sjøsivaks,
kjempesøtgress og takrør, men mye av fuktengene
rundt sjøen er dyrket opp. Skinnerflo er viktig
som rasteplass, hekkelokalitet og beiteplass for
fugl.
Slik sett er ikke Skinnerflo veldig ulikt det
andre store naturreservatet i Fredrikstad, Øra.
Det ligger ved utløpet av Glommas østre utløp og
er et meget viktig område for fugl som hekker,
myter, overvintrer og raster. Det 15 507 dekar
store naturreservatet har status som Ramsar-
område. Selv om verneområdet er omgitt både
av industri, søppelfylling, havneanlegg, jordbruksarealer, spredt bebyggelse og militært
øvelsesområde, har det stor naturfaglig verdi.
I tillegg til alle fuglene som holder til her, er det
en særegen fiskefauna i det store brakkvannsområdet. Her opptrer både saltvannsfisk og
ferskvannsfisk samtidig, og de store grunnvannsområdene med bløt bunn har en enorm artsrikdom. På Øra kan man vente å finne flere
sjeldne arter både med hensyn til fugl og virvelløse dyr. Det er også flotte strandenger og rik
vannvegetasjon i naturreservatet.
Øra ved Glommas utløp er
et av Østfolds viktigste
naturreservater.
Foto: Tom Schandy.
;
s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
" "
" "
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Evje
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
" " " "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
116
"
"
"
"
" "
"
"
"
Grefsrød
Åven
Grimstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Elingård
"
"
117
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Ørebekk 110
Sprinkelet
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
Rød
"
"
"
"
"
"
"
"
108
"
"
"
Strømtangen
"
Lera
108
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
""
"
"
"
" "
"
"
:
Viker
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
108
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Svanekil
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
=
"
Nordre
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
" "
" "
" "
"
"
" "
" "
"
"
" " ""
" "
"
'
"
" "
"
"
" "
"
"
"
""
" " "
"
"
"
"
" " " "
" "
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
""
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
:
"
"
" " "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
Rød
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
:
:Kirkøy
"
"
"
" "
"
" " "
" " "
""
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
""
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"" "
"
"
"
en
Løper
Akerøy
:
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
: :
Reduten
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
:
"
"
" "
"
"
"
:
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
" " "
"" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
" ""
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
" " " "
"
"
" "
"
"
"
"
"
" " " " " "
"
"
"
"
"
" "
"
" " " " " "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" " "
"
" " "
" "
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
" " " "
"
"
" ""
"
"
"" " "
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
" "
" ""
"
"
"
"
" "
" "
"
" "
" " "
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"" " "
"
"
""
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
""
"
" "
"
"
"
"
" "
"
""
" "
" "
"
"
"" "
"
" " "
"
"
""
"
"
"
" "
" "
" "
"
" "
"
" " " " " " "
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
" " " "
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
" "
" "
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
" "
"
""
"
" " " "
"
" "
"
" "
" " " " " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
" " "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
" "
Antall innbyggere: 73 638
Seiløy
Furuholmen Bevøya
Areal: 290 km²
HumlekjærKommunesenter: Fredrikstad
Ramsøy
Papper
Nordre
Tjeldholmen
Kommunevåpen: Det har en opprett bjørn foran en
Søster
Øgarden
Papperhavn
Singløya
borg, begge i gull, mot en rød bakgrunn; motivet
Hauge
har sine røtter i et segl fra 1610 Søndre
som ble lagd til
Østa
Skjelsbu
Urdal Røsholmen
LøperVauer
hyldningen av Kristian 4.s sønn samme
Søsterår. Våpenet
Sand
holmen
Etholmen
har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.
Korshavn
Navnet: Fredrikstad har navn etter grunnleggeren,
Spjærøy
Ed
Vesterøy Utgård
Rød
kong Frederik II, og er for øvrig første by i Norge
Spjær
SkipstadAk e r
Botne
su n d
som fikk navn etter en konge.
sand
et
Huser
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ørbekk
"
Humlekjær
"
"
"
"
"
"
Tose
"
"
:
"
"
"
"
Ullerøy
"
"
" " " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
'
:
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
NesRamsøy
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
bonn
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Kjøkøya
"
"
"
"
"
"
Husvik
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjærvika
"
"
"
"
"
"
"
"
"
OldtidsHunne- "" veien
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
;:
"
"
"
"
"
"
"
Alshus
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hunn
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skjelin
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Glosli "" Torsnes
107
Holm
Nes
Tose
varde
"
"
Lunderamsa
:
"
"
"
"
n
=
Kråkerøy
"
"
"
"
k ile
Øyenkilen
"
"
"
"
Kråkerøy
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Årum E6
"
"
"
"
"
"
"
"
e
Tos
Viker
"
Gamlebyen
Kongsten fort
""
"
"
110
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
Begby
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
" ""
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
" "
"
" " " "
" ""
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
" " " " "
" "
"
" " "
"
" "
"
" " "
" "
" "
"
" " "
"
" " " "
" " "
" "
"
" " "
" "
"
"
" " "
" "
"
"
" " "
" "
" "
" "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
" " "
"
"
"
"
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
""
" "
"
" " " "
" "
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" " "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
" "
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
" "
" "
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
117
"
"
""
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Navestad 118
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Borge
"
" "
Borregård
" "
"
"
"
"
"
""
"
"
"
Hafslund
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Torp
Lisleby 113
Sellebakk
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
Moum
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
: ' Fredrikstad
'
:
'
;
': Øra
""
"
"
""
Vestre Solbrekke
Gressvik
Vikene
" "
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Greåker
" "
"
"
"
"
"
"
"
;
"
""
"
"
"
"
Rolvsøy
109
"
"
"
"
Tune-
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Tune
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Hannestad
""
114
""
"
"
"
'
'
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
"
Sarpsborg '
'
'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
vannet
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
a
Fredrikstad kommune:
"
"
"
"
"
"
" "
"
Kalnes
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
114
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
Vister
"
"
"
"
" "
Tunøya
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
Eid
"
"
"
"
"
Holleby
"
"
"
"
"
"
Kolstad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
relv
Hollenderbåen
"
"
"
Slevik
Søndre
Missingen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
" " "
" "
"
"
" " "
" " "
"
" "
" " "
"
"
" "
" " "
"
" "
" "" "
"
""
" " " "
" " "
"
" "
"
" "
" " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
"
" " "
" "
"
"
" "
"
"
"" " "
" " "
"
""
" "
" "
"
" "
"
"
" "
Nordre
Veum
"
"
"
ge
"
"
Rostad
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
=
"
"
" " " "
"
" " "
"
" " "
"
"
"
"
"
"
Solgård
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
FredrikstadGlemmen'
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Isnes
"
"
"
"
" "
"
"
Rostadneset
"
"
"
" "
"
"
"
"
in
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
t
ne
n
va åsen
"
: ;
'
"
"
"
"
"
"
Trøsken
"
"
"
"
"
"
M
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ryen
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
114
"
"
"
"
" "
"
vannet
"
"
E6
"
"
"
"
"
"
"
"
e
"
Vest-
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
te
Øs
På nordsiden av Kråkerøy og i svingen der
Glomma deler seg i Østerelva og Vesterelva de
siste kilometerne mot utløpet ligger den vesle øya
Isegran, som opprinnelig var ei halvøy. Der har
det helt siden 1200-tallet ligget forskjellige fort,
skanser og festninger. Den første lille festningen
av tre og stein ble sannsynligvis anlagt av jarlen
av Borgarsyssel, Alv Erlingsson, i 1280-årene.
Han brukte stedet som utgangspunkt for en
omfattende kapervirksomhet. Dette irriterte
blant annet hertug Håkon Håkonsson, bror av
kongen, som etter hvert erobret Isegran og drepte
de fleste av Alvs menn og jagde jarlen ut av
landet. Festningen på Isegran ble ødelagt, men
restene av den ble innlemmet i Fredrikstads
forsvarsverker på midten av 1600-tallet da det ble
bygd en provisorisk skanse på stedet.
Steintårnet og de øvrige festningsverkene på
Isegran ble bygd i tidsrommet 1674-1742, og
admiral Peter Wessel Tordenskiold brukte det
'
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
som en viktig base under Den store nordiske
krig. Under Napoleonskrigen, i 1807, ble det
anlagt et lite kanonbatteri på øya som kunne
skyte mot utløpet av Østerelva. Dette batteriet ble
imidlertid snart flyttet til Sarpsborgs nedre havn,
Sandesund, og festningen på Isegran hadde
derfor lite å skyte med i august 1814 da svenskene faktisk angrep denne veien.
Utover 1800-tallet ble det lansert flere planer
om å forsterke festningsanleggene på Isegran,
men alle ble lagt i skuffen. I 1890-årene flyttet
Marinens mineforsvar til øya og holdt til her
frem til 1936. Som operativt festningsanlegg ble
Isegran derimot nedlagt sammen med hovedfestningen i Fredrikstad i 1903. På Isegran står for
øvrig Fredrikstads eldste trebygning - det over
300 år gamle «Empirehuset».
Det er populært å gå turer på området, og i
våre dager har det også blitt arrangert både opera
og andre konserter på øya.
"
"
"
"
"
"
"
"
116
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
ds
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
110
Fosse
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Ek
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Festningene på Isegran
"
"
"
"
"
"
Horgen
"
"
"
"
" "
"
"
"
Onsøy
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
""
Nes
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
Ørmen
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
Fjærå
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
""" " "
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
" " "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
'
:
"
" "
"
112
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Engelsviken
"
"
"
"
"
"
"
"
Solli
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
Kil
"
"
"
"
"
"
"
"
Skinnerflo
"
"
"
"
"
"
"
"
Enebekk
"
"
" "
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Vestre
Rød
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
jorden
Rauerf
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Revhaug
"
110
" "
"
Manstad
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
:
"
"
"
"
116
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"" "
" "
""
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
Rørfjell
" "
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
r
gå
"
"
"
f lo
te r
"
" "
"
" " " "
" "
"
rd
"
Lervik
"" " "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
Engelsvikøya
"
"
Missingmyr
"
" "
"
"
"
Rød
" "
"
Å
"
"
" "
"
"
Tomb Hissingby
en
""
"
"
"
"
'
"
"
"
"
"
"
lv a
"
"
"
"
"
"
"
Agnalt
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
Vi s
a
st
jo
df
" " "
"
" "
" "
"
" " "
""
"
"
" "
" "
"
" "
"
" "
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Råde
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Skauge
Slangsvoll
"
"
"
"
E6
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
Gullhaug
"
"
"
"
"
"
"
"
; :

"
"
"
"
"
"
"
"
"
a
Skjeløy
Rauer
"
" "
"
"
"
"
"
:
"
Seutelv
"
Steintårnet på Isegran ble
påbegynt på 1600-tallet.
Foto: Per Roger Lauritzen.
"
"
Huseby
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
Karlshus
"
"
"
"
"
Røstad
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
Gillingsrød
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
Tasken
"
""
" "
" "
ok
Kr
Saltnes
Store
Sletter
"
"
"
Engholmen
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
""
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
" "
"
"
" " "
"
"
"
"
"
"
" "
""
"
" "
" "
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
" " "
"
" "
"
"
"
"
"
"
" " " "
"
"
""
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
"
" "
"
" "
" "
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "" "
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"" "
"
" "
"
"
"
"
"
" "
" "
"
"
"
"
"
"
" "
" " " "
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" " "
" "
" "
"
" "
"
"
"
" " "
"
" "
"
"
"
"
Sogn
" "
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Ku
:
"
"
"
E6
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
n
Eldøya
"
119
:
"
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
"
"
Rygge Oksenøya
" "
"
" " "
or
de
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
:
"
"
"
"
re
fj
Larkollen
=
"
Nærum
"
"
Botner
"
"
:
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
 stfo l d - fred ri k stad kommu ne
"
"
"
"
" "
Kure
" "
"
"
"
"
Rør
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
Rygge
"
"
"
"
"
"
"
"
"
Rygge""
"
"
"
"
"
"
"
" "
" " "
"
"
"
"
"
"
"
"
:
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
" "
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
" "
"
"
"
"
"
;
"
"
"
"
"
"
"
"
lv a

"
"
"
" "
"
"
"
"
"
"
tere
"
Ve s
E6
"
"
" " "
"
"
" "
"
"
" "
"
" ""
"
"
"
"
" " "
"
"
"
:
"
"
"
"
"
"
" " ""
"
"
"
"
" "
"
"
" "
"
"
E E
E E

takk
kild e r
kILDER
tAKK
Elver og vann – vern av norsk vassdragsnatur. Jon Arne Eie, Per Einar Faugli, Jens Aabel.
Grøndahl Dreyer/NVE. 1996.
Femundsmarka og Gutulia nasjonalpark. Per Roger Lauritzen og Ole Vangen. Gyldendal.
2007.
Flomsikring i 200 år. Bård Andersen. NVE. 1996.
Glomma gjennom Sørum. Blaker og Sørum historielag. 2009.
Glomma. Leif Ryvarden og Tor Selstad. Universitetsforlaget 1985.
Glommaguiden: O.T. Ljøstad. Eget forlag. 1999.
Hedmark – vegviser til kultur og opplevelser. Bjarne Øygarden (red.). Hedmark
fylkeskommune. 1993.
Krabben. Tore Stubberud. Valdisholm forlag. 1986.
Kulturminner i norsk kraftproduksjon. NVE. 2006.
Kulturminner i vassdrag. Anders Aarøe Mømb m.fl. NVE. 2010.
Naturperler i Oslo og Akershus. Tom Schandy og Tom Helgesen. Forlaget Tom & Tom.
2007.
Norske vannkraftverk. Bind 1. Inge Møller (red.). Energi Forlag AS.
Pilegrimsveien over Eidet. Arne Sandem. Eget forlag. 1990.
Reiser i Østfold på 1700-tallet. Tore Stubberud. Valdisholm forlag. 1993.
SkogNorge. Bind 1 fra Østfold til Oppland. Ryvarden og Lauritzen. Gyldendal. 2009.
Teglindustriens historie. Hans Zakariassen. Dreyer. 1980.
www.snl.no
www.wikipedia.no
Ælva – en kulturhistorisk seilas mellom Øyren og Øra. Erling Bakken.
Fram Handel- og Kontorservice A/S. 1996.
Det er bortimot umulig å skrive ei slik bok uten
å dra veksel på mange gode hjelpere.
Jeg har vært i kontakt med alle kommunene
langs elva for å få opplysninger, og mange av
disse har levert gode bidrag:
I tillegg til at alle kommuner langs Glomma har nettsider med til dels
mange interessante opplysninger, finnes en lang rekke gode nettsteder med
opplysninger om severdigheter, turer og fiske langs Glomma:
www.amotutmarksrad.no
www.borregaard-skoger.no
www.fishfinders.no
www.furuholmensenter.no
www.glommaguiden.com
www.inatur.no
www.treveven.no
www.turgleder.com
www.pilegrim.no
Takk til:
Holtålen kommune: Knut Hage.
Eidsberg kommune: Kjell Olausen.
Enebakk kommune: Aslaug Tidemann.
Rakkestad kommune: Eva Bjørnstad.
Sarpsborg kommune: Erling Bakken, Gunnar
Falck og Borghild-Johanne Øby.
Skiptvet kommune: Camilla Eikeli.
Stor-Elvdal kommune: Sigmund Vestad.
Sør-Odal kommune: Kjersti Strøm
Gjermundrød.
Sørum kommune: Helge Njaa.
Trøgstad komune: Sigbjørn Solheim.
Tydal kommune: Hilde Kirkvold og Odd Håvard
Morset.
Våler kommune: Cathrine Hagen og Asgeir
Rustad.
Åmot kommune: Marta Holm og Liv Engholm.
Åsnes kommune Egil Falck.
Om kraftverk, flommer, sikring og demninger
har jeg fått mange opplysninger og nyttige
innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE): Per Einar Faugli, og Glommens og
Laagens Brukseierforening (GLB): Are Mobæk.
Lengden på Glomma har mange oppslagsverk
fortalt oss om, men ganske så feil viste det seg.
Trond Espelund i Statens kartverk tok imidlertid
utfordringen og fastslo ny og mye nøyaktigere
lengde på Glomma: 623,18 km.
Fiske kan ikke denne forfatteren mye om, men
O. T. Ljøstad, Elverum og Tore Hauge, Åmot har
gitt mange gode innspill. Sistnevnte var også en
god kilde når det gjaldt tømmerfløting.

Takk til Olympiasport i Tønsberg som skaffet
meg en dugendes kajakk til turen, en Prijon
Yukon Expedition.
På flere av de letteste delene av turen hadde
jeg med min sønn på 13. Han padler i en norskprodusert Excursion 500 fra Arne Hasle as.
Takk også til turkamerat Gabriel Lund som aldri
var vanskelig å be om å bli med på en padletur i
Glomma.
Bidragsytere økonomisk
Forlaget vil også rette en takk til følgende
kommuner og bedrifter som enten ved forhåndskjøp av bøker eller ren økonomisk støtte har vært
med på å realisere denne boka:
Askim kommune
Kongsvinger kommune
Rakkestad kommune
Røros kommune
Stor-Elvdal kommune
Trøgstad kommune
Åmot kommune
Åsnes kommune
E-CO Vannkraft
Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB)
Hafslund
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

register
r e gis t e r

register
Registeret inneholder stedsnavn
og navn på personer, institusjoner
mm. nevnt i tekst eller under bilder.
Uthevede tall viser til bilder.
■A
Alvdal Vestfjell
Anker, Peder
Atndalen
Atnsjømyrene
Aukrust, Kjell
Aukrustsenteret
Aursund II
Aursund
Aursunden
72
165
86
86
70
70, 71
39
39
8, 30, 36, 38
■B
Berg naturreservat
Bingen lenser
Bingsfoss
Bingsfoss kraftverk
Bingsfossen
Bjørnson, Bjørnstjerne
Blaker skanse
Blix, Peter
Borregaard
Borregaard Skoger
Braskereidfoss kraftverk
Brekke kraftstasjon
Bull, Jacob Breda
■C
Chrisian IV
Christian Fredrik
Christian V
Cirkumferensen
Dreyer, Nicolai Peter
Dølavegen
Dølmotunet
■E
Eidet
Eidsfossen
Elvekongen MS
Erlingsson, Alv
Ertevannet
Essandsjøen
Evenstad bru
Evenstad kapell
187
150, 151
150
151
152
88
151
190
204, 204
110
108
196
89
32
180
130
33
118
72
57
209
108
147, 148, 148
220
188
24
90
84
■f
Femund II
Femunden
Fetsund lensemuseum Fetsund lenser
Finnetunet
Finnskogen
Finnskogleden
Flisa
Flisa bru
Flyktningeruta
Forollhogna nasjonalpark
Fossum bru
Fuggdalen naturreservat
Funnefossen
Furuholmen
40, 40
41
156
14
125
111, 132
125
120
115, 115
170
48
180, 180
79
147
212, 212
■g
Gahn, oberst
118
Gammelbrua
54, 54
Gardborg, Arne
66
Gardsjøen
124
Gaula
27
Gjesåssjøen
116, 116
Glengshølen
208, 208
Glennetangen
194, 194
Glennetangen lense
212
Glommabrua
96, 96
Gløten
41
Glåma
8
«Glåmavuggetjønn»
8, 20, 21
Glåmdalsmuseet
103
Glåmos
9, 30
Gravberget kirke
110
Grefslisjøen
176
Greinbergskjerka
117
Grue kirke
125
Gruetunet museum
124
Grunnsjøen
26, 26
Gulltjernmosen myrreservat
180
■H
Hafslund
206, 206
Halsjøen
110
Hanestadnea naturreservat
79
Haugatjønna
35
Hauge, Tore
12, 13, 16, 17
Haugeelva
201
Haugsmølla
118, 118
Helgebysteinen
16
Hemmeldalen naturreservat
95
Hiesten naturreservat
Hitterelva
Hvam gård
Hærfangkjerka
Høgegga demning
Høgnipen
Høytorp fort
Håelva
Håkonsson, Håkon
Håkonsson, Knut
198
40, 40
145
152
74
197
187
31, 40
220
147
■i
Imsdalen
Irgens, kammertjener
Isegran
87
32
220, 220
■j
Jonsson, Asbjørn
Jukulen naturreservat
Jutulhogget
190
95
73, 73
■k
Kilde, Tollef
Knausen
Kolbotnbrev
Kongsvinger bybru
Kongsvinger festning
Koppang
Koppangsøyene
Krabben
Kuråsfossen kraftverk
Kvikne kobberverk
Kykkelsrud kraftverk
Kynna
Kynneggen naturreservat
96
66
66
128
128, 130
89
88, 88
208
35
63
182
112, 112
116
■l
Lebiko
132
Lebiko turisthytte
132
Leira
162, 162
Lekumevja
186
Linnekleppen
198, 198
Ljøstad, O.T.
12
Lossius, Lorentz
32
Lovise Hytte
73
Lysakermoa naturreservat
187
■m
Maliskjæra naturreservat
Mariaholm kurs- og
konferansesenter
124
178, 179
Molinga naturreservat
Mustjørna
Mørkfoss
Måna 38
20, 20
174
62
■n
Nes kirke
144, 145
Nes lensemuseum
192
Neshagan
166, 166
Nesjøen
24, 24
Norsk Skogbruksmuseum 103, 103
■n
Odalstunet
134
OdalsVærk
134
Oddentunet
52
Olavsgruva
32
Oppstadåa
134, 140
Opåkersundet
122, 122
Ormhaugen kraftverk
38
Os kirke
47
Os museum
52
Osdalssjøhøgda naturreservat
79
■r
Rakkestadelva
Ranåsfoss kraftverk
Raudsjødalen
Rausjømarka
Rena
Renaelva
Rendalen kraftverk
Rendalssølen
Riasten
Rien
Ripan
Roasten
Rudsfoss
Rælingsøya
Røros Kobberverk
Røstefoss kraftverk
Rånåsfoss kraftverk
196, 196
8
57, 57
170
92
93
74
80
26
8, 28, 28
64
41
15
164, 164
32
46, 49
150
■s
Sakrisvoll, Jorunn
38
Sandbeck, Vidar
95
Sarp kraftverk
202
Sarpsfossen
16, 202, 203
Savalen
66
Savalen kraftverk
74
Seimsjøen naturreservat
139
Sibirstjerne
38, 38, 39
Skarabergsruta
126
Skautangen
194
Skinnerflo
218
Skjefstadfoss kraftverk
106
Skule Jarl
190
Smalelva
180
Smeltehytta
32
Sohlberg, Harald
86, 87
Solbergfoss
178, 184, 184
Solbergfoss kraftverk
10
Solli brug
210
Spiker`n
126
Sprælefisket
104, 105
Spydeberg prestegård
180
Staffeldts, B.D
118
Stimannsberget naturreservat 138
Store Sølnkletten
72, 72
Storelva
8
Storesand naturreservat
194
Stormyra
64
Storofsen
10, 136
Storsjøen
139
Storøvlingen
26
Strandsjøen
116
Strømmen DS
165
Strømtangen
215
Strønes naturreservat
175
Svanfoss
147, 147
Svanfoss sluse
146
Svartkurle
35, 34, 48
Svullrya
124
Sylan
24
Særkilampi naturreservat
132
Sølen
80
Sølendet
34, 34
Sølensjøen
80
Sølvgutten
38
Sønsterud gård
118
Sørumbåten
151, 151
■t
Tegninga
76
Tertitten
152
Tolgafallene
58
Tordenskiold, Peter Wessel
220
Trangen
118, 119
Tron
71
Tronfjellet
71
Trømborgfjella
187
Tømmerfløteren
209
Tømmerkatedralen
Ulvåkjølen naturreservat
Urskog-Hølandsbanen
Urstrømsfossen
95
106
152
68
■v
Valbrekke
landskapsvernområde
211
Valdisholm
190, 190
Vangrøfta
48
Vesleofsen
136
Vingelen
56, 56
Visterflo
214, 214, 200
Vorma
146
Vrangfoss
178
Vålberget naturreservat
124
■w
Wilse, Jacob Nicolai
■y
Ysteosen
■ø
Øksna
Øra
Østerdalsleden
Østerelva
Østmarka
Øvresaga
Øyeren
Øyeren MS
Øyeren naturreservat
■å
Ågårdselva
Åkresteinen
Åmot kirke
Aasen, Hans
Åsermarka naturreservat
186
20, 24
101
219, 219
80
214
166
170
154, 158
165
170
211
80
95
32
183

s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
 stfo l d - fred ri k stad kommu ne


s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
 stfo l d - fred ri k stad kommu ne


s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
 stfo l d - fred ri k stad kommu ne


s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e