Demohefte Automasjon 1

N
ET
M
TR E
ES D
SU
RS
Forord
Forord
Dette er en av to bøker om praktisk automatiseringsteknikk. Denne boken,
automatiseringsteknikk 1, tar for seg praktisk industriell måleteknikk.
Bok 2, automatiseringsteknikk 2, tar for seg PID-regulering, pådragsorganer, omformere, prosessdata, grunnleggende om sikkerhet,
dokumentasjon og grunnleggende vedlikeholdsteknikk.
•
Denne boken dekker målenøyaktighet og kalibrering, måleteknikk for
trykk, nivå, gjennomstrømning, temperatur, pH og gassanalyse. Både
digitale og analoge måleteknikker behandles.
•
Målgruppen er studenter i teknisk fagskole, men boken er tilrettelagt
for VG2 og VG3 automatisering i videregående skole.
•
Det er laget en tilpasset nettressurs for hver studieretning.
Både veiledninger, oppgaver, animasjoner, videofilmer og tekniske
spesifikasjoner er tilpasset læreplanene for studieretningene.
•
Læreboken passer også svært godt til selvstudium også for
etter- og videreutdanning i industrien.
Mer enn bare papirbok
Til boken er det knyttet store digitale nettressurser.
Elektroniske
tester
Video- og
animasjonsfilme
r
Animasjoner
Lenker til
nettsteder
Tekniske
spesifikasjoner
Oppgaver med
løsningsforslag
Dynamiske
simulatorer
DIGITAL NETTRESSURS
PAPIRBASERTE LÆREBØKER
Brukeren kan bruke boken og samtidig se konkretiserende animasjoner og
videofilmer i nettressursen. Brukerens kunnskaper kan testes gjennom
elektroniske tester. I oppgavesamlingen kan brukeren løse oppgaver og
kontrollere svarene mot løsningsforslag.
Det er viktig at teoriene knyttes til praktisk anvendelse. Derfor har
nettressursen tilrettelagte tekniske spesifikasjoner, for måleteknisk utstyr.
Dette er pdf-filer som kan lastes ned til brukerens datamaskin.
2
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Forord
Nettressursen har også lenker til anbefalte nettsteder som kan være
utdypning til læringen.
I boken er det symboler som henviser til digitale ressurser på nettsiden.
Symbolene vises i tabellen.
Symbol
Forklaring
Symbolet viser at du kan studere animasjon i den digitale ressursen.
Symbolet viser at du kan se videofilm i den digitale ressursen.
Symbolet viser at du kan lese mer i tekniske spesifikasjoner.
Alle tekniske spesifikasjoner kan lastes ned.
Symbolet viser at du kan teste kunnskaper i den digitale ressursen.
Dette er felles symbol for elektroniske tester og papirbaserte oppgaver.
Papirbaserte oppgaver lastes ned som pdf-filer, sammen med
løsningsforslag.
Symbolet viser til regneark som kan lastes ned for bruk i oppgaver.
Symbolet viser til at du kan se dynamiske simulatorer i den
digitale ressursen.
PowerPoint til lærer/instruktør
Det er laget PowerPoint-serier for hvert kapittel i boken. PowerPointseriene inneholder illustrasjoner fra boken sammen med animasjoner
i den digitale nettressursen.
•
Dette er et unikt pedagogisk hjelpemiddel for lærer i undervisningen.
Om forfatter
Bjørnar Larsen har undervist automatiseringsfaget i skole og industri
i en årrekke. Han har vært medlem i fagprøvenemder i 18 år og har
skrevet mer enn 30 lærebøker for skole og industri.
Forfatteren har også produsert elektroniske læremidler, elektronisk
informasjonsverktøy og videofilmer. Arbeidet er utført for en lang rekke
bedrifter og organisasjoner. Vi nevner Noretyl, Hydro Polymers, Herøya
Industripark, YARA, NHO, Utdanningsdirektoratet, Industriskolen,
Vett og Viten og Gyldendal.
Forfatteren deltok i det Europeiske prosjektet CELEBRATE, der han
produserte mer enn 60 animasjoner for realfaget. Hele 22 land deltok i
CELEBRATE-prosjektet. Animasjonene til forfatteren har siden blitt en
pedagogisk veiviser for utvikling av tilsvarende animasjoner, for bruk
i elektroniske læremidler i inn og utland.
Bjørnar Larsen
1. mars 2013
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
3
Innholdsfortegnelse
Kapittel 1:
Målenøyaktighet og kalibrering............................................................... 17
1.1 Innledning ............................................................................................. 18
1.2 Noen begreper og definisjoner........................................................... 18
1.2.1 Kalibrering ............................................................................... 18
1.2.2 Justering ................................................................................. 19
1.2.3 Sporbarhet .............................................................................. 19
1.2.4 Fiskale målinger ...................................................................... 20
1.2.5 Målenøyaktighet...................................................................... 20
1.3 Statisk og dynamisk nøyaktighet ....................................................... 20
1.3.1 Statisk nøyaktighet ................................................................. 21
1.3.2 Oppløsningsevne .................................................................... 21
1.3.3 Repeterbarhet ......................................................................... 21
1.3.4 Reproduserbarhet ................................................................... 22
1.3.5 Hysterese ................................................................................ 22
1.3.6 Linearitet ................................................................................. 23
1.3.7 Aldring ..................................................................................... 24
1.3.8 Standardsignaler ..................................................................... 24
1.3.9 Utgangsomfang ...................................................................... 24
1.4 Dynamisk nøyaktighet ........................................................................ 25
1.5 Måleområde og måleomfang ............................................................. 26
1.5.1 Inn- og utgangsomfang .......................................................... 26
1.6 Største måleomfang og kalibrert måleomfang ................................... 27
1.6.1 Instrumentets ........................................................................ 28
1.6.2 Nøyaktighet ............................................................................. 29
1.7 Dokumentering av kalibrering ........................................................... 29
1.7.1 Testserie .................................................................................. 29
1.8 Trening i bruk av datablader............................................................... 30
1.9 Samlet målefeil i en målesløyfe .......................................................... 31
1.10 Beregning av delfeilene ...................................................................... 31
1.10.1 Feil på grunn av endring i omgivelsestemperaturen ............... 32
1.10.2 Feil på grunn av endring av statisk trykk ................................ 32
1.10.3 Feil referert i forhold til måleomfanget .................................... 32
4
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Innholdsfortegnelse
Kapittel 2:
Metoder for å måle trykk ......................................................................... 35
2.1 SI-systemet for trykk .......................................................................... 36
2.1.1 Masse...................................................................................... 36
2.1.2 Treghet .................................................................................... 36
2.1.3 Måle masse ............................................................................. 36
...........................................................................
2.1.4 Massetetthet ...........................................................................37
............................................................................................
2.2 Hastighet ............................................................................................38
.......................................................................................
2.3 Akselerasjon .......................................................................................38
................................................................................
2.4 Gravitasjonskraft ................................................................................39
........................................................................................
2.4.1 Kraft ........................................................................................40
.....................................................................
2.4.2 Kraft og motkraft .....................................................................41
.......................................................................
2.4.3 Oppsummering .......................................................................42
...............................................................................................
2.5 Friksjon ...............................................................................................42
.......................................................................................
2.6 Trykkenheter .......................................................................................43
....................................................................
2.6.1 Regneeksempler: ....................................................................44
.......................................................................
2.6.2 Atmosfæretrykk.......................................................................44
...................................................................................
2.7 Trykkreferanser ...................................................................................45
..................................................................................
2.8 Toricellis forsøk ..................................................................................46
........................................................................................
2.8.1 Kraft ........................................................................................46
.............................................................
2.9 Instrumenter for å måle trykk .............................................................47
2.9.1 Mekaniske måleinstrumenter ..................................................47
2.9.2 Bourdonrørsmanometer ..........................................................48
2.9.3 Membranmanometer ..............................................................49
..............................................................................
2.10 Kapselmanometer ..............................................................................50
.................................................................................
2.11 Belgmanometer .................................................................................50
2.12 Instrumenter med analog elektrisk utgang ........................................51
2.12.1 Måleelementer basert på endring i kapasitans .......................51
2.13 Installasjon av trykkmålere .................................................................53
2.14 Strømsløyfer og spenningstilkobling ..................................................54
2.14.1 Tolederkobling .........................................................................54
2.14.2 Tolederkobling til instrumenter ................................................54
2.14.3 Firelederkobling ......................................................................55
2.15 Måle differansetrykk ...........................................................................55
2.16 Trykkmålere med piezoresistive måleelementer ................................57
2.17 Eksempel på bruk av differansetrykkmålere ......................................58
2.17.1 Måle over pumper og filtre ......................................................58
2.17.2 Eksempel på bruk i absorpsjonstårn ......................................59
2.18 Montasje av differansetrykkmåler ......................................................60
2.19 En tøyningsgiver (strekklapp) .............................................................60
2.19.1 Prinsippet for å måle trykk med strekklapper .........................62
2.20 Instrumenter med diskontinuerlig utgang (av/på-utgang) ..................63
2.21 Pressostater .......................................................................................63
2.21.1 Pressostater for ulike medier ..................................................64
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
5
Innholdsfortegnelse
2.22
2.23
2.24
2.25
2.26
2.21.2 Datablad for en pressostat .....................................................65
Elektronisk trykkbryter .......................................................................66
«Smarte instrumenter» .......................................................................66
2.23.1 Dataoverføring i HART-instrumenter .......................................68
...................
2.23.2 Nyere måleelement basert på kapasitivt prinsipp ...................69
..........................
2.23.3 Kommunikasjon med vedlikeholdssystemet ..........................69
......................................................................
Eksempler på montasje......................................................................70
..............................................
2.24.1 Manifold montert på d/p-cellen ..............................................70
..............................
2.24.2 Eksempel på test av målingen under drift ..............................70
...............................................
2.24.3 Eksempel på montasje i kasse ...............................................70
..............................................
Kalibrering og justering av trykkmålere ..............................................71
...............................................................................
2.25.1 Kalibrering ...............................................................................71
........................................................................
Kalibreringseksempel: ........................................................................72
.................................................................................
2.26.1 Justering .................................................................................74
......................................................
2.26.2 Oppsett for trykkalibrering ......................................................74
2.26.3 Eksempel på kalibrering av manometre ..................................74
.............................................
2.26.4 Målenøyaktighet for manometre .............................................75
.........................................................
2.26.5 Kalibrering i fem punkter .........................................................75
Kapittel 3:
Metoder for å måle nivå ........................................................................... 79
...........................................................................................
3.1 Innledning...........................................................................................80
3.2 Hydrostatiske målemetoder ..............................................................80
................................................................................
3.2.1 Åpen tank ................................................................................80
3.2.2 Måle med differansetrykkmåler...............................................80
3.2.3 d/p-cellen er montert under nullpunktet .................................82
3.2.4 Måle nivå med boblerør ..........................................................83
3.2.5 Eksempel 1. Måle nivå i lukket tank ........................................84
3.2.6 Eksempel 2. Måle nivå i lukket tank ........................................85
3.2.7 Ligningen til nivåmålingen.......................................................86
3.3 Fortrengningsmåler basert på endring i oppdrift ...............................87
3.4 Oppdrift brukt i måleteknikk...............................................................87
3.4.1 Eksempel på utregning av tyngden til et oppdriftslegeme .....88
3.5 Nivåmåler basert på refleksjon av ultralyd .........................................88
3.5.1 Nivåmåler basert på refleksjon av radarpulser........................89
radarpulser
3.6 Nivåmåler basert på endring i kapasitans ..........................................90
3.7 Måling av nivå basert på veiing av tanken .........................................91
3.7.1 Eksempel fra næringsmiddelindustri.......................................92
næringsmiddelindustri
3.8 Måleomformere for nivå med av/på-utgang ......................................93
3.8.1 Pressostat ...............................................................................93
3.8.2 Flottørbryter ............................................................................93
3.8.3 Nivåvippe ................................................................................94
2.8.4 Elektroder ................................................................................95
3.9 Grensebryter basert på endring av kapasitans ..................................96
3.10 Måle nivå med radioaktive strålingskilder ..........................................96
6 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Innholdsfortegnelse
3.11 Av/på-giver basert på endring i frekvens ...........................................96
Kapittel 4:
Metoder for å måle gjennomstrømning................................................. 99
........................
4.1 Bernullis ligning for strømmende væsker og gasser ........................100
...............................................................................
4.2 Tofasestrømning ...............................................................................101
..............................................
4.3 Måleenheter for gjennomstrømninger ..............................................102
...............................................................
4.3.1 Normalkubikkmeter ...............................................................102
..........................................................................
4.3.2 Massestrøm ..........................................................................103
.......................................
4.4 Måle gjennomstrømning med strupeskive .......................................104
.................................................................
4.4.1 Kvadratisk måling .................................................................105
....................................................................
4.4.2 Kvadratisk skala ....................................................................106
4.4.3 Elektroniske instrumenter beregner gjennomstrømningen ...107
4.4.4 Eksempel målefeil ved lavt måleområde...............................107
måleområde...............................
..........................................................
4.5 Endring i trykk og temperatur ..........................................................108
4.5.1 Måle massestrøm (kg/s, kg/h, tonn/h) ..................................108
..........................................................................................
4.6 Montasje ..........................................................................................108
4.7 Nye måleskivekonstruksjoner ..........................................................109
..........................................................
.....................................................................
4.8 Manifold på d/p-cellen .....................................................................109
4.8.1 Treveis manifold ....................................................................110
....................................................................
4.8.2 Femveis manifold ..................................................................110
..................................................................
4.8.3 Eksempel på test av måleomformer under drift....................111
...............................................................................
4.8.4 Montasje ...............................................................................111
.......................................................................................
4.9 Venturidyse.......................................................................................112
.............................................................................................
4.10 Pitotrør .............................................................................................112
4.11 Annubar, en videreutvikling av pitotrør.............................................114
4.12 Turbinmåler ......................................................................................115
......................................................................................
4.12.1 Endringer i viskositet og massetetthet..................................115
4.12.2 Strømningsretter ...................................................................115
4.12.3 Eksempel på turbinmålere ....................................................116
4.13 Gjennomstrømningsmåler basert på induksjon ...............................117
4.13.1 Hva er elektrisk induksjon? ...................................................117
4.13.2 Eksempler på bruk av induksjonsprinsippet .........................117
4.14 Induksjonsprinsippet brukt i gjennomstrømningsmålere .................117
4.15 Fordeler med elektromagnetiske gjennomstrømningsmålere ..........120
4.16 Ulempe .............................................................................................120
4.17 Rotameter ........................................................................................120
4.18 Virvelstrømsmåler (vortexmåler) .......................................................121
4.19 Innledning.........................................................................................121
4.20 Gjennomstrømningsmåler basert på virvler (Vortex) ........................122
4.21 Ekspandert vortexmåler ...................................................................123
4.22 To eksempler på installasjon ............................................................124
4.22.1 Installasjon i kaldt medium ...................................................124
4.22.2 Installasjon i varmt medium ..................................................124
4.23 Gjennomstrømningsmåler basert på Coriolis’ kraft .........................125
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
7
Innholdsfortegnelse
4.24
4.25
4.26
4.27
4.28
4.29
4.30
4.31
4.23.1 Prinsipiell virkemåte ..............................................................125
4.23.2 To målerør .............................................................................126
4.23.3 Noen fordeler med coriolismåler ...........................................127
4.23.4 Eksempel på en installasjon 2...............................................127
Gjennomstrømningsmåler basert på dopplereffekt .........................128
tidsforskjell..................................
..................................129
Gjennomstrømningsmåler basert tidsforskjell..................................129
..............................................................................
4.25.1 Virkemåte ..............................................................................129
......................................................
4.25.2 Eksempel på installasjon ......................................................129
.............................................................................
Strømningsvakter .............................................................................130
...........................................................
4.26.1 Kalorimetrisk prinsipp ...........................................................130
.....................................................
4.26.2 Eksempel på anvendelse .....................................................131
................................................................
Mekanisk strømningsvakt ................................................................132
..................................
Strømningsvakt basert på måling av trykkfall ..................................132
......................................
Strømningsvakter med elektronisk utgang ......................................133
..........................................................................
Endring av frekvens..........................................................................133
..........................................
Måling av massestrøm med veieteknikk ..........................................134
.............................................................................
4.31.1 Innledning .............................................................................134
......................................................................
4.31.2 Doserbåndvekt ......................................................................134
.........................................................................
4.31.3 Beholdervekt .........................................................................135
..................................................................
4.31.4 Doseringsorganer ..................................................................136
Kapittel 5:
Metoder for å måle temperatur .............................................................139
.............................................................
..........................................................................
5.1 Bimetalltermometre ..........................................................................140
..............................................................................
5.2 Fylte termometre ..............................................................................141
5.2.1 Bimetallkompensator ............................................................141
........................................................................................
5.3 Termostat ........................................................................................141
5.4 Måle temperatur ved å måle endring i resistans ..............................143
5.4.1 Resistansen til metaller øker når temperaturen øker ............143
5.4.2 Platinaelementer (RTD) .........................................................144
5.4.3 Tabeller for motstandsverdier til Pt-100-element..................144
5.5 Litt om utforming av Pt-100-elementer ............................................145
5.5.1 Keramisk innkapsling ............................................................146
5.5.2 Flatfilm ..................................................................................146
5.6 Nøyaktighet ......................................................................................146
5.6.1 Egenoppvarming ...................................................................146
5.7 Kobling av Pt-100-elementer ...........................................................146
5.7.1 Tolederkobling.......................................................................146
5.7.2 Trelederkobling......................................................................147
5.8 Installasjon i eksplosjonsfarlig område ............................................149
5.9 Termoelementer ...............................................................................149
5.9.1 Metaller og termospenning ...................................................150
5.9.2 Eksempel på termospenning ................................................150
5.9.3 Ikke bruk et tredje metall.......................................................150
5.9.4 Eksempel på tabeller for termoelementer .............................151
8 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Innholdsfortegnelse
5.10
5.11
5.12
5.13
5.14
5.15
5.16
5.17
5.9.4.1 Tabell for Fe-CuNi, type J ........................................151
5.9.4.2 Tabell for NiCr-Ni, type K .........................................151
5.9.4.3 Tabell for Cu-CuNi, type T........................................152
5.9.5 Eksempel på bruk av tabellene .............................................152
...........................................................
5.9.6 Beregningsekesempel...........................................................152
...................................................
Automatisk temperaturkorrigering ...................................................153
.......................................................................
Kompensasjonskabel .......................................................................153
........................................................
Beskyttelse av termoelementer........................................................155
.................................................................................
Termografering .................................................................................156
......................................................
5.13.1 Elektromagnetisk stråling ......................................................156
.......................................................................
5.13.2 Infrarød varme .......................................................................157
.....................................................
5.13.3 Emissivitet (strålingsevne) .....................................................157
..............................................
Eksempler på bruk av termografering ..............................................158
.........................
5.14.1 Eksempel på termografering i dampsystem .........................158
................................
5.14.2 Hva bør undersøkes i et dampsystem? ................................159
..............................................
Undersøkelse av kulelager til motorer..............................................159
.................................................................
5.15.1 Hva skal sjekkes? .................................................................159
............................................................
5.15.2 Hva skal du se etter? ............................................................160
..........................................................
Termografi i elektriske anlegg ..........................................................160
5.16.1 Hva skal undersøkes? ...........................................................161
............................................................
5.16.2 Hva skal du se etter? ............................................................161
Analysere bildene på datamaskin ....................................................162
Kapittel 6:
Metoder for å måle pH og gasskonsentrasjon ....................................165
6.1 Måling av luftkvalitet ........................................................................166
..........................................................................
6.1.1 Luftfuktighet ..........................................................................166
6.1.2 Mettet luft ..............................................................................166
6.1.3 Relativ fuktighet ....................................................................167
6.2 Måle luftfuktigheten..........................................................................167
6.2.1 Diagram for fuktig luft, et såkalt Mollierdiagram ...................168
6.3 Måleinstrumenter for måling av relativ fuktighet ..............................169
6.3.1 Måleelement..........................................................................169
6.3.2 Måleomformeren ...................................................................170
6.3.3 Nettverkstilkobling/ethernet ..................................................170
6.4 Måle pH-verdi...................................................................................170
6.4.1 Innledning .............................................................................170
6.5 Definisjoner ......................................................................................171
6.5.1 SI-enheten mol .....................................................................171
6.5.2 Hva er pH? ............................................................................172
6.5.3 Definisjonen til pH .................................................................172
6.6 Måleutstyr for å måle pH..................................................................173
6.6.1 Elektroder ..............................................................................173
6.6.2 Referanseelektrode ...............................................................174
6.6.3 Glasselektroden (målelektroden)...........................................174
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
9
Innholdsfortegnelse
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
6.12
6.13
6.14
6.15
6.16
6.17
6.18
6.19
6.20
10
6.6.4 Gelsjikt (gelbelegg) ................................................................175
6.6.5 Målekretsen...........................................................................176
Målefeil og vedlikehold ....................................................................176
6.7.1 Pass på prosesstrykket.........................................................176
6.7.2 Temperaturavhengighet ........................................................177
.....................................
6.7.3 Målinger i fabrikk og på laboratoriet .....................................178
................................................................
Rengjøring og kalibrering ................................................................178
........................................................
Den kombinerte pH-elektroden........................................................179
..................................................................................
Nye elektroder ..................................................................................179
.......................
Måle pH ved å måle ledningsevnen (konduktansen) .......................180
.........................................................
6.11.1 Spesifikk ledningsevne .........................................................180
...................................................................
6.11.2 Cellekonstanten ...................................................................181
..................................................
6.11.3 Måleelementet (målecellen) ..................................................181
.....................................................
6.11.4 Temperaturkompensering .....................................................182
................................................
6.11.5 Målecelle med fire elektroder ................................................183
.............................................................
6.11.6 Kalibrering/justering .............................................................183
............................................................................
6.11.7 Rengjøring ............................................................................183
................................................................
Gassanalyseinstrumenter ................................................................184
.............................................................................
6.12.1 Innledning .............................................................................184
..............................................................
Felles for gassanalysatorer ..............................................................184
6.13.1 Andre enheter enn prosent ...................................................185
.................................................................
Hjelpeutstyr og montasje .................................................................186
..............................................................................
6.14.1 Gassuttak ..............................................................................186
6.14.2 Måleledninger, ventiler mm ...................................................186
................................................................................
6.14.3 Filtrering ................................................................................187
...................................................................................
6.14.4 Kjøling ...................................................................................188
6.14.5 Utløp fra analysatoren ...........................................................188
6.14.6 Eksempel på et analyseanlegg .............................................188
6.14.7 Eksempel på symboler til komponenter i analyseanlegg ......189
6.14.8 Eksempel på et analyseanlegg .............................................190
Gassanalysatorer .............................................................................190
6.15.1 Oksygenanalysator ...............................................................190
6.15.2 Eksempel fra et prosessanlegg .............................................192
Oksygenanalysator basert på paramagnetisme ..............................193
6.16.1 Oksygenanalysatorens prinsipielle virkemåte .......................194
Gassanalysatorer basert på Infrarød stråling ...................................195
lys
6.17.1 Edelgasser absorberer ikke infrarødt lys...............................196
6.17.2 Prinsipiell virkemåte ..............................................................196
6.17.3 Eksempel på en analysator ...................................................197
Gassanalysator basert på varmeledningsevne ................................198
Innledning.........................................................................................198
6.19.1 Prinsipielle virkemåte ............................................................199
Måling av oksygeninnhold i vann .....................................................200
6.20.1 Løsbarhet i vann ...................................................................200
6.20.2 Måling av oppløst oksygen i vann ........................................201
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Innholdsfortegnelse
6.20.3 Elektrokjemisk celle ..............................................................201
6.20.4 Måling av oppløst oksygen med fluoroscensprobe ..............202
6.21 Måling av slaminnhold i vann ...........................................................203
6.21.1 Turbiditet ..............................................................................203
..............................................................
6.21.2 Noen bruksområder ..............................................................204
Kilder ........................................................................................................ 206
Tillegg ....................................................................................................... 208
Stikkordregister ........................................................................................ 210
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
11
Kapittel 1
Forsterkning =
1.6.2
Utgang 16mA
=
= 0,16mA / °C
Inngang 100°C
Nøyaktighet
Nøyaktighet oppgis i prosent av måleomfanget.
Måleområdet til et måleinstrument er 0–100oC. Måleomfanget er da
100oC. Si at temperaturen i målepunktet er 50°C, men måleomformerens
utgang viser 50,5°C. Måleinstrumentet måler altså 0,5°C for høy
temperatur. Nøyaktigheten til målingen, regnet i prosent blir da:
Nøyaktighet =
0, 5°C
⋅100% = 0, 5%
100°C
Generelt kan dette skrives slik:
Nøyaktighet =
1.7
Avvik
⋅100%
Måleomfang
Dokumentering av kalibrering
Når vi skal kalibrere et instrument gjøres det ved å tilføre instrumentet
forskjellige kjente måleverdier innenfor måleområdet og avlese tilhørende
utgangsverdier. I figur 18 vises eksempel på oppstilling for kalibrering av et
måleinstrument som skal måle temperatur.
Figur 18
1.7.1
Testserie
En testserie over hele måleområdet for stigende og fallende måleverdier
kalles for en kalibreringssyklus. Som oftest testes kalibreringen i 0%, 25%,
50%, 75% og 100% av måleområdet. Testen gjøres for stigende og
fallende måleverdier. Koordinatene for denne fempunktstesten plottes i et
koordinatsystem. Eksempel vises i figur 19.
12
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Målenøyaktighet og kalibrering
Figur 19.
Dokumentering av kalibrering.
1.8
Trening i bruk av datablader
Dette er en orientering om hvilken informasjon man kan forvente å finne i
datablader til instrumenter.
Les om:
Åpne databladet til
RosemoDifferential
Pressure Gauges.
Åpne databladet til Tecsis
trykktransmittere.
•
•
•
•
•
Nøyaktighet (Accuracy class)
Måleområder(Scale ranges)
Temperaturer (Operating temperature)
Termiske karakteristikker(Temperature effect)
mm.
•
På første side kan du lese lineariteten (nøyaktigheten) som
er 0,5%. Man kan få kjøpt den med nøyaktighet 0,25%.
Man kan få instrumentet levert med forskjellige typer
utgangssignaler, blant annet 4-20mA.
Du ser at du kan få levert måleren i områder fra 0...1bar to
0...600bar. Se Measuring Range Spesifikasjonen.
•
•
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
13
Kapittel 2
Start animasjonen
DP_celle. Bruk animasjonen når du leser om
virkemåten til d/p-cellen i
figur 30.
Med differansetrykk mener vi her trykkdifferansen mellom to trykk der
begge trykk kan variere, eller mellom et vilkårlig konstant trykk og et trykk
som kan variere. Start animasjonen.
Inne i et tett målekammer plasseres en fleksibel membran mellom to
faste membraner. Vi får da to kapasitanser inne i kammeret. De to
kapasitansene, C1 og C2, som dannes av den felles fleksible membranen
og de to ikke fleksible membranene. Den fleksible membranen er da felles
for begge kapasitansene.
Si at prosesstrykkene pH = pL. Da er avstanden til den fleksible
membranen l1 og l2 like store. Da er kapasitansen til C1 = kapasitansen
til C2. Det kobles en vekselspenning til C1 og C2. Når kapasitansen C1 = C2,
blir strømmene I1 lik I2.
Si at prosesstrykket pH øker. Den fleksible membranen tøyes da mot høyre
i figuren. Da blir kapasitansen C1 mindre enn C2. Mindre kapasitans gir
større vekselstrømresistans. Da blir strømmen I1 mindre enn I2. Endring i
strøm måles av elektronikken i måleomformeren. Forskjellen i strøm blir et
mål for differansetrykket pH-pL.
Figur 29 og animasjonen viser prinsipiell oppbygningen til et kapasitivt
måleelement for måling av differansetrykk.
Figur 29
Figur 30 viser en måleomformer som kan måle differansetrykk og
tilhørende prinsippskisse.
14
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle trykk
Figur 30
Bruk databladet:
Åpne databladet til
Rosemount_3051. Dette
er oppslagsverk og ikke
stoff som må huskes.
•
•
•
•
•
•
Gjennomfør
elektronisk test 4.
2.16
Se på side 2.6 til 2.9 om montasjebraketter.
Bla gjennom side 2.10 og ut til side 2.17. Sørg for at du blir litt
orientert om hva du kan lese om i spesifikasjonene.
På side 2.18 står det om elektrisk kobling.
Figur 2-19. Load Limitation skal du merke deg. Den forteller om
maksimal last i strømkretsen ved en gitt forsyningsspenning.
Dersom denne lasten overstiges, kan ikke måleomformeren
levere 20mA.
Se også på Manifold Operation på side 2-26 til 2-29.
Se ekspandert tegning på side A-22 (side 120).
Vi skal bruke disse spesifikasjonene i modulen om å måle nivå og i
modulen om å måle gjennomstrømning.
Trykkmålere med piezoresistive måleelementer
Dette er målelementer basert på silisiumteknologi. Det er måleelementets
resistans som endres når måleelementet blir utsatt for trykk.
De piezoresistive måleelementene er montert på en tynn skive laget av
silisium. Denne skiven kan betraktes som en membran. Når membranen
bøyes på grunn av trykkendring, utsettes de piezoresistive elementene for
mekanisk påkjenning. Resistansen endres da i de piezoresitive måleelementene. Endring i resistans blir et mål for det trykket som skal måles.
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
15
Kapittel 2
Figur 31
Måleelementene er svært motstandsdyktige mot slipende medier og
mekaniske påvirkninger. De er også motstandsdyktige i forhold til de
fleste kjemikalier. I figur 32 vises en skisse av et måleelemet basert på
pizoresitivitet.
Start animasjonen om
dp-celle med Piezoresistivt måleelement. Slå
på teksten i animasjonen.
Kjør animasjonen og
studer virkemåten.
Figur 32
2.17
Eksempel på bruk av differansetrykkmålere
Differansetrykkmåleren kan brukes til måling av undertrykk, overtrykk,
absolutt trykk og differansetrykk.
2.17.1
Måle over pumper og filtre
Figur 33 viser to eksempler på bruk av differansetrykk over pumpe og over
filtre.
Figur 33
16 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle trykk
Som vi senere skal se brukes differansetrykkmåleren til måling av
væskenivå i tanker og for måling av gjennomstrømning i rør.
2.17.2
Eksempel på bruk i absorpsjonstårn
Start animasjonen
Absorpsjon. Bruk animasjonen for å studere
virkemåten.
Figur 34
Absorpsjonstårnet er fylt med keramiske sylindere for å øke kontaktflaten
mellom væske og gass. Under drift legger det seg avleiringer på de
keramiske sylindrene. Gjennomstrømningsevnen i tårnet blir da dårligere.
Da øker trykkfallet over området med keramiske sylindere. Trykkfallet blir et
mål for hvor mye tårnet har tettet til. Vi installerer en d/p-celle for å måle
trykkfallet. PT i figuren måler dette trykkfallet.
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
17
Kapittel 2
2.18
Montasje av differansetrykkmåler
Installasjon av måleomformeren omfatter sammenstilling av det
nødvendige hjelpeutstyr som impulsrør, montasjebrakett, mekanisk
montasje av måleomformer og elektriske tilkoblinger.
Figur 35
Gjennomfør
elektronisk test 5.
Figur 35 viser en d/p-celle montert i montasjeskap ute i et fabrikkområde.
Utenpå rørene som fører prosesstrykket til d/p-cellen er det montert
varmekabler for å hindre at kondens kan fryse til is vinterstid. Is kan tette
impulsrørene og dermed gi målefeil eller hindre måling.
Bruk databladet:
Åpne databladet til
Tecsis trykktransmittere.
•
•
•
•
2.19
På første side kan du lese lineariteten (nøyaktigheten) som er
0,5%. Man kan få kjøpt den med nøyaktighet 0,25%
Man kan få den levert med forskjellige typer utgangssignaler,
blant annet 4-20mA.
Du ser at du kan få levert måleren i områder fra 0...1 bar til
0...600bar. Se Measuring Range Spesifikasjonen.
Les tabellen med tekniske data (Technical Data). Dette er ikke
for å lære noe utenat, men som en orientering om hvilken
informasjon man kan forvente å finne i spesifikasjoner
(tekniske data) til et instrument.
En tøyningsgiver (strekklapp)
Resistansen i en leder varierer når tverrsnittet eller lengden til lederen
forandres. Det ser vi av formelen for en leders resistans:
R =δ
l
A
18 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle nivå
3.3
Fortrengningsmåler basert på endring i oppdrift
Arkimedes’ lov er slik:
•
•
«Når et legeme senkes i en væske, får det en oppdrift som er lik
vekten av den fortrengte væskemengden.»
Eller slik: Oppdrift er lik vekten av fortrengt væskemengde.
Eksempel:
En kloss av aluminium med sider lik 0,1m senkes i vann. Hvor stor oppdrift
får denne klossen?
Løsning:
Vannets massetetthet ρ = 1 000kg/m3.
Klossens volum V = 0,1m · 0,1m · 0,1m = 0,001m3.
Klossen fortrenger da 0,001 m3 vann som veier
0,001m3 · 1000kg/m3 = 1kg.
3.4
Oppdrift brukt i måleteknikk
Figur 7 viser den prinsipielle oppbygningen til en nivåmåler basert på en
dring i oppdrift. Denne type nivåmåler kalles ofte for oppdriftsmåler.
Start animasjonen
Nivåmåler_fortrengning.
Test måleren og les
teksten i animasjonen og
teksten under.
Figur 7
Måleren kobles til tanken med flenser. Oppdriftslegemet er like langt eller
litt lengre enn måleomfanget. Væskenivået i målerøret er det samme som
væskenivået i tanken.
Dersom væskenivået i tanken endrer seg, endres væskenivået like mye i
målerøret. Oppdriftlegemet er senket ned i væsken inne i målerøret. Endring i væskenivået forårsaker da at oppdriften til oppdriftslegemet endrer
seg. Da endres tyngden til oppdriftslegemet fordi oppdriften endrer seg.
Vi kan nå måle væskenivået ved å veie oppdriftslegemet. Oppdriftslegemet
er tyngst ved målingens nullpunkt og lettest når væskenivået er 100%.
Oppdriftslegemet henger i en torsjonsfjær (fjær for vridning). Endring i
væskenivået medfører endring i vridningen til torsjonsfjæren. Dette gir
posisjonsendring til armen i enden på torsjonsfjæren. Bevegelsen til denne
armen måles elektronisk. Måleomformeren omformer armens bevegelse til
4-20mA utgangssignal.
Start animasjonene:
Absorpsjonstårn
Absorpsjonstårn,, og
Strippetårn.
Les teksten i animasjonene. Studer prosessenes virkemåter.
Oppdriftslegemet må tilpasses væskens massetetthet. Massetettheten til
væsken må være konstant. Variasjon i massetettheten gir målefeil.
Nivåmålingene, merket LT, utføres med oppdriftsmålere. Tenk gjennom
hvordan nivåmålingen virker.
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
19
Kapittel 3
Trykket over fyllegemene måles med d/p.celle. Tenk nøye gjennom
målingenes virkemåte.
3.4.1
Eksempel på utregning av tyngden til et oppdriftslegeme
Eksempel:
Oppdriften og tyngden til oppdriftslegemet må beregnes før måleområdet
kan justeres.
I databladet til en oppdriftsmåler leser vi dette:
•
Oppdriftslegemet veier 1200 gram, inklusiv vekten til kjettingen
som oppdriftslegemet henger i.
•
Radiusen til oppdriftslegemet er: r = 0,0242m
•
Lengden til oppdriftslegemet er: l = 0,35m
Massetettheten ρ til prosessmediet er 983kg/m3.
Først beregner vi volumet til oppdriftslegemet:
V = π r2 ⋅ l
V = 3,14 ⋅ 0, 02422 ⋅ 0, 35 = 0, 000644m
0644m 3
064
Oppdriften er lik vekten av fortrengt væskemengde. Da får vi:
Oppdrift = O = V ˑ ρ = 0,000644· 983 = 0,62912kg
Vekten til oppdriftslegemet når det er helt nedsenket i prosessvæske
blir da:
1200gram - 629,12gram = 570,88gram.
Vi kan da si at måleområdet omsatt til flottørens vekt er:
•
Ved nullpunkt (0%): 1200gram
•
Ved høyeste nivå (100%): 570,88gram
3.5
Nivåmåler basert på refleksjon av ultralyd
Ultralyd er lyd over det hørbare frekvensområdet for mennesker.
På tankens topp monteres en enhet som sender og mottar ultralydpulser.
Når en utsendt puls treffer overgangen mellom luft og mediet, reflekteres
en del av lydenergien tilbake til mottakeren, som et ekko.
Start animasjonen
Nivåultralyd.
Studer virkemåten
til måleren.
Figur 8
20
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle nivå
3.5.1
Nivåmåler basert på refleksjon av radarpulser
Nivåmåler basert på refleksjon av radarpulser arbeider med frekvenser i
GHz-området (Ghz er lik 109Hz). Eksempel på anvedt frekvens er
24-26GHz.
Eksempel fra hverdagen:
Radar som brukes for å lokalisere fly i atmosfæren og antenner som
sender ut mikrobølger i mikrobølgeovner arbeider med frekvenser i
området GHz (gigahertz, 109Hz).
Figur 9 viser eksempel på en nivåmåler som bruker radarprinsippet. Den
prinsipielle virkemåten er som for nivåmåler basert på ultralyd. Prinsipielt
kan vi si at det er frekvensene som brukes som er forskjellige.
Start animasjonen
Nivåradar_basseng.
studer den prinsipielle
virkemåten til nivåmåleren.
Figur 9
Nivåmåling med radar er en effektiv og berøringsfri metode for å måle
fyllingsnivå til alle typer medier i tanker. Målemetoden brukes til målinger
der det er fare for korrosjon og beleggdannelse på andre typer måleelementer eller i anlegg hvor annet måleutstyr krever mye vedlikehold.
Radarmåler med høy frekvens kan ha liten strålevinkel, i figur 10.
Figur 10
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
21
Kapittel 3
Start videofilmen
Radar_flere_typer_kort.
Se gjennom filmen og bli
fortrolig med virkemåten
til målerne som vises i
filmen.
Måleren kan derfor monteres nær tankveggen, der det kan være enklere å
unngå refleksjon fra forstyrrende elementer i tanken. Eksempel på det er
røreverk, andre måleelementer, kjølerør med mer.
Refleksjon fra skum, på mediets væskespeil, er sjelden årsak til måleproblem, fordi eventuelle refleksjoner fjernes med filtre i måleren.
Eksempel fra hverdagen:
En flyradar «ser» flyene også i overskyet vær. Sagt på en annen måte
flyene kan ikke skjule seg bak skyer.
Bruk databladene:
Åpne databladet til
Radar_E_H_Micropilot.
a)
Åpne databladet til
Rosemount 5400 Series1.
b) Product Data Sheet for Rosemount 5400 Serie. Les informasjon
på forsiden. Studer bildeeksempler på side 2 til 3. På side 4 ser
kan du lese om Rosemount 5402 High Frequency Radar Level
Transmitter. Hvilken frekvens arbeider radarmåleren med?
3.6
Les informasjon på forsiden og om Function and system design
på side 3. Studer skjemaet på side 4, 4 to 20mA output with
HART Protocol.
Nivåmåler basert på endring i kapasitans
Kondensatorens prinsipielle virkemåte er nærmere beskrevet i andre
moduler. Til venstre i figur 11 vises en prinsippskisse for en nivåmåler
basert på endring av kapasitans.
Figur 11
Se skissen til venstre i figur 11. Målestaven tilsvarer den ene platen i
en platekondensator. Tankens vegger er den andre platen i platekondensatoren. Væsken og gassen mellom målestaven og tankens
vegger er isolerende fyllmasse, ε.
C =ε
A
[F ]
l
Når væskenivået endrer seg, så endres kapasitansen C. Endring i
kapasitans blir et mål for væskenivået.
Start videofilmen
Capacitive probes.
22
Filmen er laget av Endress og Hauser. Filmen viser egentlig en grensebryter, men beskriver prinsippet for å måle nivå ved endring av kapasitans
meget bra. Animasjonen for platekondensatoren er også svært god.
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle nivå
3.9
Grensebryter basert på endring av kapasitans
Se videofilmen dersom du ikke så den under avsnittet om nivåmåler basert
på endring i kapasitans.
Start videofilmen
Capacitive probes.
Databladet viser også nivåmåler med kontinuerlig utgang.
Bruk databladet:
Åpne databladet til
Kapasitiv_EH_Liquidcap M.
3.10
•
Studer side 1. Bla fram til side 3, Function and system design.
•
Studer fram til side 5.
Måle nivå med radioaktive strålingskilder
Den radioaktive strålingskilden stråler ut radioaktive gammastråler.
Gammastrålene trenger gjennom tankveggen og treffer mottageren på den
andre siden av tanken.
Start animasjonen
Nivå_radioaktiv.
Studer virkemåten til
nivåmåleren basert på
radioaktiv stråling.
Figur 24
Start videofilmen
Radiometric measurement
og Radiometric measurement_separator.
3.11
Når væskenivået i tanken ikke «skygger for» strålingen, og det bare er
tankveggen som demper energien i strålingen, så treffes mottageren av
maksimal strålingsenergi. Når væskenivået i tanken er så høyt at det
«skygger for» strålingen dempes strålenergien, fordi den radioaktive
strålingen absorberes av væsken i tanken.
Omformeren kan programmeres for å gi alarm, eller starte en motor for
eksempel ved høyt nivå.
Av/på-giver basert på endring i frekvens
Måleren i figur 25 monteres ved grensen for høyt eller lavt nivå i en tank.
De to benene i måleren settes i mekaniske svingninger med en elektrisk
vibrasjonsgenerator. Når de to benene svinger i gass eller luft, er svinge
frekvensen 150Hz.
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
23
Kapittel 3
Figur 25
Når gaffelen kommer i kontakt med et stoff, endres svingefrekvensen til
50Hz. Endringen i svingefrekvens er et mål på om nivået i tanken har nådd
grenseverdien.
Figur 26 viser eksempel på montasje av giveren. Figuren viser også
montasje i rør og i tank.
Start videofilmen
Liquidfhant. Tenk gjennom
virkemåten til giveren med
variabel frekvens.
Figur 26
Ved montasje i rør kan giveren overvåke om det er væske i røret for å
hindre tørrkjøring av en pumpe.
Bruk databladet:
Åpne databladet til
Vibrasjon_EH_ Liquiphant.
Studer første siden. Bla til side 4. Sidene viser en oversikt over
anvendelsen. Gi deg tid til en generell orientering om informasjonen
på side 6 til 8.
Gjennomfør
elektronisk test 3.
24
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle gjennomstrømning
Når vinden treffer flaggstangen dannes det virvler (vortexer) rundt
flaggstangen. Virvlene dannes på hver side av flaggstangen, men (teoretisk
ideelt sett) bare på en side av gangen.
Hvor ofte virvlene dannes er bestemt av vindhastigheten. Dersom
buktningen har periodetiden t(s) er frekvensen:
f≈
Start videofilmen Karman
Vortex Street. Filmen har
ikke lyd.
1
( Hz)
t
Eksempel 2:
Over kanten i utløpet på en dam flyter det vann. Strømningen er laminær.
En stålstang stikkes ned i vannstrømmen. Figur 39 viser virvler (turbulens)
som dannes rundt stangen. Det turbulente området bak stangen kalles for
«Karman Vortex street».
Figur 39
4.20
Gjennomstrømningsmåler basert på virvler (Vortex)
Figur 40 viser en strømningsbryter som er montert over diameteren i et rør.
Strømningen før strømningsbryteren er lamineær.
Figur 40
Dersom strømningshastigheten er stor nok vil det på hver side av
strømningsbryteren utløses strømningsvirvler, på samme måte som rundt
flaggstangen og rundt stangen i vannet på dammen. Vi får turbulent
strømning etter strømningsbryteren. Frekvensen til virvlene er bestemt av
mediets hastighet i røret. Virvelfrekvensen, f, er tilnærmet lik:
f ≈ v2
På hver side av denne måleren er det montert måleelementer som kan
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
25
Kapittel 4
måle væsketrykket fra virvlene. Trykket omformes til elektriske spenningspulser. Spenningspulsene tilføres den elektroniske måleomformeren for
databehandling og utregning av prosessmediets hastighet.
v≈
f
med enheten m/s. Vortexmåleren er derfor en hastighetsmåler.
Denne måleren krever turbulent strømning. Det må derfor dannes
strømningsvirvler i væsken eller gassen.
Figur 41 viser virvler ved en bestemt gjennomstrømning i animasjonen du
nå skal teste.
Start animasjonene:
Vortexmåler. Les teorien
under. Tenk gjennom hva
som menes med laminær
og turbulent strømning.
Se dette i sammenheng
med virkemåten til vortexmåleren.
Figur 41
Tidligere brukte man piezoelektriske elementer til å måle virvelfrekvensen.
De piezoelektriske elementene målte trykket fra strømningsvirvlene.
Målere med piezoelektriske elementer ble også følsomme for trykkstøt
i væsken, for eksempel fra en pumpe. Målingen kunne også bli påvirket
dersom man banket på røret.
Start videofilmen
Vortex_E_H.
4.21
Målere bruker nå bevegelsessensorer av en annen type, som er mindre
følsomme for trykkvariasjoner i væsken eller gassen.
Ekspandert vortexmåler
Figur 42 viser eksempel på en vortexmåler med ekspandert og
gjennomskåret tegning.
Figur 42
26
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
Metoder for å måle pH og gasskonsentrasjon
6.6.2
Referanseelektrode
Figur 10. Referanseelektroden skal gi en stabil elektrisk referanse i
prosessvæsken. Når man måler den elektriske spenningen (mV) mellom de
to elektrodene, måles summen av alle de elektriske potensialene i kretsen.
For at målingen skal bli riktig, må alle potensialene i kretsen være
konstante, bortsett fra potensialet til glasselektroden (måleelektroden).
Spenningen til måleelektroden forandrer seg med pH-verdien i væsken.
Figur 10
For at referanseelektroden skal ha et mest mulig konstant potensiale, er
den indre elektroden (Ag/AgCl) omgitt av en mettet KCl-løsning.
KCl-løsningen står i direkte forbindelse med vannprøven utenfor gjennom
en porøs propp, som kan være laget av kvarts eller et keramisk materiale.
6.6.3
Glasselektroden (målelektroden)
Prinsipiell utforming av glasselektroden vises i figur 11.
Elektroden ser ut som en glassbeholder som har en kuleformet eller konisk
formet glassmembran nederst. Denne membranen er svært tynn (ca. 0,2
til 0,5 mm). Glasselektroden er fylt med en bufferoppløsning med pH-verdi
lik 7. Glasselektroden har også en kontaktelektrode innvendig, som stikker
ned i bufferoppløsning med pH 7.
Glasselektroden har ingen luftehull, og det er heller ikke mulig å fylle på
mer væske.
Dersom glasselektroden blir plassert i en væske med pH-verdi lik 7, er
potensialforskjellen over glassmembranen lik null. Dersom den blir
plassert i en væske med pH > 7 får vi en potensialforskjell over
glassmembranen. Målevæsken har nå et overskudd av H+-ioner. H+-ioner
vandrer da gjennom glassmembranen for å utligne potensialforskjellen.
De tar da med seg elektriske ladninger. Væsken inne i glasselektroden blir
positivt ladet.
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk
27
Kapittel 6
Dersom glasselektroden blir plassert i en væske med pH større enn 7
(pH > 7), får vi også en potensialforskjell over glassmembranen. H+-ioner
vandrer nå fra glasselektroden og ut i målevæsken. Væsken inne i glasselektroden blir da negativt ladet.
Start animasjonen Måle
pH. Studer animasjonen
som en repetisjon.
Figur 11
6.6.4
Gelsjikt (gelbelegg)
Tuppen på glasselektroden er laget av spesialglass. Utenpå dette
spesialglasset er det lagt på gelsjikt. Gel er en type av materiale som
består av et fast materiale omgitt av et flytende medium. I praktisk
anvendte geler er det faste materialet oftest en polymer (plastmateriale).
Figur 12
Gel har to faser:
1.
Fast fase
2.
Flytende fase
Tre viktige egenskaper som er typiske for geler:
1.
Geler er viskoelastiske. Det betyr at de har egenskaper som er
typiske for både væsker og faste stoff.
2.
En gel renner ikke. Det betyr at en gel opptrer som et fast stoff, selv
om at den hovedsakelig består av væske.
3.
Dersom det oppstår en ripe eller et snitt i en gel, flyter den ikke
sammen over bruddoverflaten.
28
Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk