Bidrag
til Norges lavflora
Contributions to the lichen flora of Norway
E
INAR TIMDAL
Botanisk hage og museum
Universitetet i Oslo
Trondheimsveien 23 B
Oslo
5
I lopet av de siste fuene er det giort mange
plantegeografisk interessante lavfunn i Norge.
Her behandles 15 arter hvorav 6n er ny for
landet. De fleste funnene er giort pi Ostlandet,
men noen funn fra Vestlandet, Trondelag og
Nord-Norge er ogsi inkludert. Innsamlingene
er oppbevart i herbariet i Oslo (O) dersom ikke
annet er angitt, ellers i Trondheim (TRH)
eller Uppsala (UPS).
En kort beskrivelse av de fleste skorpelavene
blir gitt,
mens det
for blad- og busklavene
til Krog et al.
(merket med norsk navn) henvises
(1980). For en n&rmere beskrivelse av skorpelavene henvises det til den litteratur som er
sitert under hver art.
Kjemiske reaksjoner er angitt med symboler
hvor C stir for hypokloritt (f.eks. handelsvaren
klorin) og K for IO% kalilut; * betyr positiv
reaksjon, mens - betyr negativ, dvs. ingen reak-
sjon. Mange eksemplarer er unders akt ved
hjelp av tynnsjiktskromatografi (TLC) etter
Culberson & Kristinsson (1970) og Culberson
(1972), modifisert av Menlove (1974).
Takk rettes til cand. mag. Jon HoltanHartwig, Oslo, og vit. ass. Tor Tonsberg, Trondheim, for at jeg har fett lov til L inkludere
noen av deres funn; til vit. ass. Rune Halvorsen,
Oslo, for kontrollbestemmelse av mosen Ptili'
dium pulcherrimum; og til forstekonservator
Hildur Krog, Oslo, for kritikk av manuskriptet.
A caro sp ora w ahlenb ergii M agnusson
Oppland: Dovre, Tofte, bekkeklsften SO for
girden, NP 1274 (1519 III), ca. 570 m o.h.,
Timdal 1838 og 1841.
Denne arten er i Norge tidligere angitt med
Blyttia 40: 179-185 ;1982
fa funn i Hordaland (Magnusson 1929
og Creveld 1981), og et funn i Dovre (Creveld
noen
1e8 r ).
Den er en av de fi karakteristiske artene i
denne store og vanskelige slekten. Laven dan-
ner brune, opptil 3 cm brede rosetter med
flere millimeter lange randlober. Overbarken
reagerer C+ rsd. A. molybdina (Wahlenb.)
Trev. er narstiende, men den er C- og vokser
bare pf, strandberg ved sjoen.
I Dovre vokste A. wahlenbergii pn skifer,
bflde p[ oversiden og pf, vertikalsidene av
blokkene.
TLC: gyrophorsyre.
Artho thelium ruanideum (Nyl.) Arnold
Buskerud: Royken, ca. I km VSV for Aros
kirke, NM 8419 (1814 II), ca. 70 m o.h., Tim'
dal 3 152.
Ny for Buskerud. Utbredelsen av denne arten
i Skandinavia er kartlagt av Almborn (1948).
Her er den omtalt som en sorlig art og blir
for Norge bare angitt fra bskeskogen i Larvik.
Den er n&r beslektet med den mellom'
A. ruanum (Massal.) Zwackh, men
skal skille seg fra denne ved I ha et msrkere
europeiske
thallus. Eksemplarene fra Royken er olivenbrune til blygri som hos .4. ruanideuffi, men
ifolge Coppins & James (1979) kan fargeforskjellen mellom disse artene bare skyldes ulike
miljofaktorer ph voksestedene. De er derfor
trolig synonymer og da blir A. ruonum artens
korrekte navn.
Arten vokser innsenket i glatt bark pn lsvtrar. I Royken vokste den pn nederste del av
en ung ask i en gammel granskog.
r79
Caloplaca cirrochroa (Ach.) Th. Fr.
Hedmark: Ringsaker, ca. 600 m NV for Nord-
IV), 130-140 m o.h.,
Timdal 3236. Buskerud: Hole, Lemostangen,
NM 6958 (1815 III), ca. 65 m o.h., Timdal
grefsheim, PN 0742 (1916
3103. - Hole, vestsiden av Loreisen, NM 7264
5 III), 70-80 m o.h., Timdal 3 I 95.
Telemark: Bamble , et. 900 m NNO for Tangval, NL 3943 (1713 II), ca. 80 m o.h., Timdal
3117. Porsgrunn, mellom Trosvik og Preikestolen, NL 3846 (1713 II), ca. 80 m o.h., Timdal 3 130.
( 181
Ny for Hedmark, Buskerud og
Utbredelsen av denne arten
i
Telemark.
Norden er kartlagt av Nordin (1972). Her er den angitt fra
noen fe funn pi Gotland, i Jlmtland, Gudbrandsdalen og Bomlo i Hordaland.
Arten tilhsrer seksjonen Gasparrina som er
karakterisert ved et skorpeformet thallus med
lober i kanten. Den danner smi, ofte ufullstendige rosetter som dsr bort i sentrum, har smale
konvekse lober med lysere lobeender og karakteristiske klart gule punktsoral. Fargen varierer
fra orangegul pa lysipne steder til blekgul under
overheng.
Alle funnene ble giort
pl
sor-
til
vestvendte
kalkrike bergvegger.
placa magni-filii Poe I t
Buskerud: Sigdal, Holmevassnatten, co. 600 m
Calo
NV for
ll20
toppen,
NM I 884
(17 |
5 IV), ca.
m o.h., Tim dal 2455 .
Ny for Buskerud. Totalutbredelsen av arten
er kartlagt av Hertel (197 5). I Norge angir han
den med to funn i Finseomridet, ellers fra
Nord-Sverige og Mellom-Europa. Hos Creveld
( I 981 ) angis et funn fra Vziga.
Arten er en obligat parasitt pii skorpelaven
Lecidea nigroleprosa (Vainio) Magnusson. Dens
biologi er n&rmere utredet av Poelt (1962).
Den danner ikke noe utvendig thaflus, men er
bare synlig som smA rustrsde apothecier pa
verten.
Finnestedet i Sigdal var en vertikal nordvendt bergvegg i den lavalpine regionen.
Cladonia fragrlissimn Osth. & P. James
Skj orbeger
Sogn og Fjordane: Floro, Blornset ferjeleie, ved
stien til Vika, KP 9937 (l I lS lf ), ca. l0 m o.h.
Holtan-Hartwig & Tim dal 2567
More og Romsdal: Sande, Gurskoya, Drage
.
180
skardet, LQ 2303 (l I 19 III), ca. 170 m o.h.
Holtan-Hartwig & Timdal 2605.
Ny for More og Romsdal og Floro kommune. Denne art ble nylig beskrevet av Osthagen
& James (1977). Det er en sterkt oseanisk lav
som de angir med et funn i Hyllestad i Sogn og
Fjordane og tre funn i Skottland.
I Floro vokste den relativt rikelig pn en
skyggefull nordsstvendt bergvegg i en blandingsskog av gran og bjork. Mange podetier var
utviklet og noen bar apothecier. I Sande vokste
den meget sparsomt pA torv i kanten av en tue
pi en myr.
TLC: grayaninsyre.
Huilia nigrocruenta (Anzi) Hertel
Akershus: Enebakk, Tonekollen,
PM
1234
(1914 IV), ca. 280 m o.h., Timdal 806.
Oslo: Skullerudisen, PM 0437 (1914 IV), ca.
250 m o.h., Timdal 1207 .
Buskerud: Royken, co. 200 m NV for Beston,
NM 8518 (1814 Il), ca. 20 m o.h., Timdal 996.
Ny for Ostlandet. Denne arten ble i Norge
forst angitt fra Tromsoysund (ved 600 m
o.h.) av Hertel (197 1). Senere anga han den
fra Finseomradet (ved 1697 m o.h.) og kartla
dens europeiske utbredelse (Hertel 197 5). De
nye funnene er gjort pii steinblokker i gran- og
furuskog i lavlandet.
Arten kan neppe skilles fra den vanlig forekommende H. macrocarpa (DC.) Hertel, uten
mikroskopisk undersokelse. Den er kjennetegnet ved en sterk K+ rsd reaksjon i excipulum
(den ytre veggen av apotheciet, dvs. fruktlegemet).
Lecideo morgarite lla Hul t.
Ostfold: Tune, Stange, 2319-1 895, E. Ryan.
Akershus: Asker, Skaugumdsen, I 616-1 882,
t.
Aurskog-Holand, Trevsjoen
ll l-1923, J. Lid. Eidsvoll, Finnsbrflten,
l6l7-l9ll, S. Ssrensen. Nittedal. Karls-
samler ukjen
,
I
haugen, 2417 -l93 I, J. Lid.
Oslo: Skidalen, 1870, N. G. Moe.
Oppland: Ringebu, Stulsbroen, 1836, M.N.
Blytt.
Buskerud: Hole, Sto roya, NM 6957 ( I 8l 5
lll),, ca. 70 m o.h., 'fimdal 3149. - Rsyken,
l,l km VNV for Beston, NM 84 18 (1814
ll), ca. 60 m 0.h., Timdal 315 |
Vestfold: Sandefjord, Hjertfls, 912-1890, E.
ca.
.
Jorgensen.
Fig. 1. Den kjente utbredelsen av Lecidea margaritella i Norge
The known distribution
of Lecidea margaritella in Norway.
181
Nord-Trondelag: Overhalla, Skage, l2l 8-1909,
B. Kaalaas.
Nordland: Bronnoy, Tosbotn
20 17
I
til
Middagstind,
angitt fra Ombo i Rogaland (Osthagen 1971) og
-1923, E. J orgensen.
herbariet ligger materialet fta Buskerud
under Lecidea margaritella, det ovrrge under
Pt ilid
ium
p
ulcherrimum
Ny for
Norge
margaritella (syn.
L. symmictella
var. albida Vainio) ble beskrevet
fra Sverige av Hulting (1910), og er ellers angitt
fra Finland (Vainio 1934) og Osterrike (Poelt
& Dobbeler 197 5).
Den er en parasittisk lav som ifolge Poelt &
Dobbeler vokser nesten utelukkende pn levermosen Ptilidium pulchewtmum (Weber) Hampe
(barkfrynsemose). Laven er bare synlig som
smi apothecier pfl de drepte partiene av mosen.
Apotheciene er opptil 0,3 mm brede, grf,'hvite
(blahvite i fuktig tilstand), randlsse og sterkt
konvekse til nesten kulerunde.
Samtlige omtalte norske eksemplarer vokste
pn denne mosen. Med unntak av mine egne
innsamlinger ble de funnet ved gjennomgang
av herbariematerialet av P. pulchercimum i O.
I Hole vokste den i kalkfuruskog, i Royken
pn et hogstfelt i granskog, begge stedene pn
snittflaten pi gamle morkne stubber. Arten
er trolig vanlig pn Ostlandet, men oversett pf,
grunn av sin beskjedne storrelse. Dens kjente
utbredelse i Norge fremgir av fig.
1
.
Parmelia mougeotii Schaerer ex Dietr.
Steingardslav
Msre og Romsdal: Ulstein, Gisneset, LQ
3520 (1 119 I), ca.50 m o.h., Holtan-Hartwig,
& Timdal
2610.
Utbredelsen av
Norge er nylig kartlagt av Reve
Ny for More og Romsdal.
denne laven
i
fra tre funn i Hordaland : Al.en (Tonsberg 1979),
Stord (Tonsberg 1980) og Lindns (Tsnsberg &
Ovstedal 1982).
.
. Lecidea
dal, LK 3970 (l3l I IV), ca. 80 m o.h., HoltanHartwig & Timdal 1359 B.
Ny for Sokndal kommune. Arten er i Norge
I Sokndal ble et lite eksemplar, delvis overvokst av P. revoluta Florke, funnet pi en rogn
i en nordvestvendt bjorkeli. Tross intens leting
lyktes det ikke
a finne flere eksemplarer.
Phaeophyscia constipata (Norrlin
& Nyl.)
Mo-
berg Kalkrosettlav
Oslo: Gressholmen, NM 9639 (1914 IV), ca.
15 m o.h., Timdal 232l.
Buskerud: Hole, vestsiden av Loreisen, NM
7264 (1815 III), 70-80 m o.h., Timdal 3199.
Ny for Oslo og Buskerud. Utbredelsen av
denne arten i Norden er kartlagt av Moberg
(1977). I Norge blir den angitt fta Hedmark,
Oppland og Finnmark. Pi Gressholmen ble den
funnet sparsomt tre steder pn @y3, voksende
blant mose og i sprekker pn kalkberg. I Hole
ble den funnet flere steder pfl vestvendte
berg-
vegger og pe lysflpne knauser.
Phaeophy scio nigri carus (Florke) Moberg
Svartrosettlav
Hedmark: Kongsvinger, Austmarka kirke, UG
5165 (2115 III), ca. 190 m o.h., Holtan-Hartwig & Timd al 2217 B.
Sogn og Fjordane: Lerdal, Husuffi, 1956, A.H.
Magnusson, (UPS innblandet i Xanthoria
fallax).
Sor-Trondelag: Trondheim, Rosenborg, Henrik
Mathiesens v., NR 7134 (1621 IV), ca. 60 m
o.h., Tonsberg 6517 (O, TRH). - Trondheim,
Kristiansten festning, NR 7034 (1621 IV), ca.
(1981). Den er funnet langs kysten fra,VestAgder til Sor-Trondelag. Funnet i Ulstein 60 m o.h., Tonsberg 6523 (O, TRH).
ligger i luken mellom Hordaland og Sor-Tron- Nord-Trsndelag: Steinkjer, Egge gird V for
delag. Angivelsene fra Finseomridet og Ronda- Egge kirke, PS 2002 (1723 III\,60-80 m o.h.,
ne hos Creveld (1981) er tvilsomme, og skyldes Tonsberg 6251b (TRH).
antagelig forveksling med P. incurva (Pers.) Ny for Hedmark, Vestlandet og Trondelag.
Th. Fr.
Utbredelsen av denne arten i Norden er kartI Ulstein ble bare et eksemplar funnet. Det lagt av Moberg (1977).I Norge blir den angitt
vokste pi en sorvestvendt bergvegg ca. 2OO m fra Akershus, Oppland, Buskerud og Austfra
havet.
TLC: usninsyre, stictinsyre og
Ach. Gul Buktkrinslav
Rogaland: Sokndal, ca. 600 m ASO for Hegg-
Parmelia sinuosa (Sm.)
r82
Agder.
norstictinsyre. I
Kongsvinger og Trondheim vokste den pi
steinmur, serlig pA murfugene. I Lrerdal vokste
den pi bark av et lovtre sammen med Xanthoria
falhx (Hepp) Arnold. I Steinkjer vokste den pA
bark av lsnn i en lawteall6, ogsf, her sammen
med X. fallax.
TLC: ingen lavsyrer (Holtan-Hartwig & Timdal2217 B og Tonsberg 6517).
Phaeowhiza sareptana (Tomin) Mayrhofer &
Poelt var. sphaerocarpa (Th. Fr.) Mayrhofer
& Poelt.
I Norge angis den fra Akershus, Oppland og Sor-Trondelag.
I Folldal ble noen fi eksemplarer funnet pi
en skiferblokk n&r hovedveien gjennom dalen.
I narheten vokste ogsi Parmelia fraudans Nyl.,
Phaeophyscta constipata og P. kairamoi (Vai(1977).
nio) Moberg, som alle er typisk kontinentale
arter.
Oppland: Dovre, Redeei,
II),
NP 1176
(1419
ca. 620 m o.h., Holtan-Hartwig & Timdal
2642. - Nord-Fron ,e&.200 m N for Klomstad,
}rrP 3737 (1718 II), ca. 360 m o.h., Timdal
1941 .
Sor-Fron, Harpefoss, ca. 250 m NV
for Heggerud, NP 4627 (1718 II), ca.360 m
o.h., Timdal 1949. - Vigi, Vistdal, NP 0060
(1618I), ca.720 m o.h., Timdal 1700.
Ny for Nord-Fron og Sor-Fron kommuner.
Denne arten er samlet fe ganger, og fra NordEuropa bare angitt med to funn fra Gudbrandsdalen, begge av var. sphaerocarpa fifr. Mayrhofer & Poelt 1978). Her ble den fsrst samlet
av Th.M. Fries ved girden Viste i Vngn i 1863,
deretter av M. Kleiven i Dovre i 1953. Materialet fra Dovre er beskrevet som Buellia dovrensis
Magnusson. Var. sphaerocorpa angis ellers av
Mayrhofer & Poelt (197 8) fra noen te funn i
Alpene, Mongolia, Colorado og Antarktis. Den
andre varieteten, var. sareptana, er bare kjent
fra Sydsst-Europa.
Slekten Phaeonhiza ble nylig beskrevet av
& Poelt (1978) og bestir av bare
to arter sbm tidligere ble fsrt til slektene
Mayrhofer
Buellia og Rinodina. Begge artene vokser pn
kalkrik jord og har et brunlig skjellformet
thallus som er festet med tykkveggede brune
festehyfer. P. sareptana har konvekse lecideine
apothecier, mens den vidt utbredte P. nimbosa
(Fr.) Mayrhofer & Poelt har flate lecanorine
apothecier (forskjellen mellom disse apothecietypene blir forklart hos Krog et al. 1980 : 26).
I Gudbrandsdalen vokser P. sareptana mest
pn sorvendte, lysipne og sterkt forvitrende
skiferklipper, ofte sammen med P. nimbosa.
Physcta phaea (Tuck.) Thomson Steinrosettlav
Hedmark: Folldal, ca.250 m @ for Dalen kirke,
II),
TLC: atranorin og zeorin.
S quamarina
degelii Poelt
Akershus: Brerum, Kalvoya, NM 8639 (1814
I), ca,2m o.h., Timdal 3153. - Brerum, Fornebu, NM 9l4l (1814 I), ca. 2 m o.h., Timdal
3220.
Oslo: Gressholmen, NM 9640 (1914 IV), ca.
4 m o.h., Timdal 3052 Hovedoya, NM
9640 (1914 IV), ca. 6 m o.h., Timdal 3058.
Hedmark: Ringsaker, Holmen, PN lO32 (1916
III), ca. 125 m o.h., Timdal3228.
Buskerud: Hole, Loretangen, NM 7263 (1815
ilI), ca. 65 m o.h., Timdal 3209.
Ny for Oslo, Hedmark og Buskerud og for
Barum kommune. Arten er tidligere bare kjent
fra to funn i Norge og en usikkert bestemt innsamling fra Tyskland (ft. Poelt & Buschardt
1978). Den ble fsrst samlet av G. Degelius i
Asker i 1946. Det andre norske funnet ble
giort av Poelt og Buschardt ved girden Viste i
i D76.
Arten ligner en liten Lecanora muralis
Vngn
(Schreber) Rabenh., men blir bare opptil I cm
diameter, har korte, brede, awundede lober
med en noe oppboyd hvit kant, eo grflere farge
og brerer rikelig med apothecier langt ut pn
lobene slik at eldre eksemplarer blir helt dekket
i
av apothecier.
Laven vokser direkte pn kakberg og ser ut
e foretrekke horisontale eller noe hellende
flater pi lysipne steder. Den forekonrmer ofte
sammen med Aspicilia calcarea (L.) Mudd,
A. radiosa (Hoffm.) Poelt & Leuckert, Lecanora muralis, Phaeophyscia sciastra (Ach.) Moberg ogPhyscia caesia (Hoffm.) Furnr.
TCL: usninsyre.
til
m o.h.,
Timdal
Thelotremo lepadinum (Ach.) Ach.
Buskerud: Royken, ca. 1,5 km SSV
Buskerud: Al/Hol, Fsdalsvann ved
fossen,
kirke, NM 8418 (1814 II), 80 m o.h., Timdal
}rIP 4294 (1519
20s5.
1230 m
o
ca. 760
.h.,2318-1943, H. Rui.
Ny for Hedmark og Buskerud. Utbredelsen
av denne arten i Norden er kartlagt av Moberg
for Aros
234r.
Ny for Buskerud. Utbredelsen av denne arSkandinavia er kartlagt av Almborn
ten i
183
mel eik
(1948). Her blir den omtalt som en ssrlig art,
og pn Ostlandet angitt nord til Porsgrunns- og
i
en gammel granskog. Arten ble ogsi
funnet pfl en gammel eik p[ et hogstfelt ca. 1
km lenger sor, men er likevel relativt sjelden i
Larviksomridet.
I Royken vokste den pf, nedre del av en gam-
omr[det.
SI.JMMARY
cia nigricans is new to West Norway and Trondelag. New finds of the rare species Acarospora
New distributional data are given for l5 species
of lichens in Norway. Lecidea margaritella is
reported as new to the country, and its distribution in Norway is mapped. Huilia nigrocruenta
wahlenbergii, Caloplaca magni-filii, Cladonia
fragilissima, Phaeorrhiza sareptana, and Squa'
is new to South-East Norway, and Phaeophys'
marina degelii are reported.
LITTERATUR
Mayrhofer, H. & Poelt, J., 1978. Phaeorrhiza,
eine neue Gattung der PhYsciaceae
(Lichenes). Nova Hedwigia 30: 781'
Almborn, O., 1948. Distribution and ecology
of
some South Scandinavian lichens.
Bot. Nor. Suppl. | (2): I -254.
B. & James, P.W., 1979. New or
interesting British lichens lll. Liche'
nologist ll :27 -45 .
Creveld, M., 1981. Epilithic lichen communi'
ties in the alpine zone of southern
Coppins,
Nonway. Biblioth. Lichenol.
17:
l -288.
Culberson, C.F., 1972. Improved conditions
and new data for the identification
798.
Menlove, J.E. , 1974. Thin-layer chromatogra'
phy for the identification of lichen
substances. Brit. Lich. Soc. Bull. No.
Moberg,
and allied genera in Fennoscandia.
Symb. Bot. Upsal. 22 (l): l-108.
Nordin, I., 1972. Caloplaca sect. Gasparrina
of lichen products by a standardized
i Nordeuropa. Uppsala.
thin-layer chromatographic method.
J. Chromat. 72: ll3'125.
Culberson, C.F. & Kristinsson, H., 1970. A
standardized method
for the
Hertel,
H.,
197 |
.
Krog,
Mitt. Bot. Staatssamml. Miln'
tTl-i'ffi
Tl;T.;,:"",?'it3,
H., Osthagen, H. & Tonsberg, T., 1980.
t,t"
.
Lavflora. Norske busk- og bladlav.
Oslo-Bergen-Tromso.
Magnusson, A.H., 1929. A monograph of the
genus Acarospora. K. svenska Vetensk.
184
, J. &
Buschardt
, A.,
197
8. Uber
einige
bemerkenswerte Flechten aus Nor-
J. Bot. 25: 123-135.
ritella, eine an ein Lebermoos gebundene Flechte, und ihr Vorkommen in Mitteleuropa. Herzogia 3:
Kenntnis der
chen 12: ll3-152.
;#
Poelt
wegen. Nortv.
de Krustenflechten aus der Umgebung von Finse (Norwegen, HordaHurting' t
1962. Parasitische Flechten III.
Poelt, J. & Ddbbeler, P., 1975. Lecideo margo-
^x aceae IY . Her'
Flechtenfamilie Lecide
zogia 2:231-261 .
197 5. Uber einige gesteinsbewohnenland) .
J.,
Osterr. Bot. Zeitschr. 109: 521'528.
J.
85 -93.
Beitrdge
Poelt,
iden-
tification of lichen products.
Chromat. 46:
34: 3'5.
1977. The lichen genus Physcia
R.,
Akad. Handl. Ser. 3,7 @): 1400.
327 -334.
1981 . Parmelia mougeotii (stein'
gardslav) i Norge, spesielt om forekomsten pf, Jrren. Blyttia 39: l2l'
r24.
Tonsberg, T., 1979. Noen interessante lavfunn.
Reve,
T.,
Blyttia 37 : 127 -131.
1980. Noen interessante lavfunn
lI. Blyttia 38 : I 59-163.
Tonsberg, T. & Ovstedal, D.O., 1982. Noen
interessante lavfunn III. Blyttia
40: 59-63.
Vainio, E.A., 1934. Lichenographia Fennica
IV. Acta Soc. Fauna Fl. Fenn.
57
(2): I -506.
Osthagen,
H., 197 | . Bidrag til Rogalands lavflora. Blyttia 29: 25 I -25 5.
Osthagen,
H. &
, 1977. Cladonia
a new lichen species
from NW Europe . Norw. J. Bot.
James, P.W.
fragilissima,
24: 123-125.
185