1. No category

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 80
VEGA
BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE
GENERALKART
AV
J. REKSTAD
ENGLISH SUMMARY, 1 KART
OG 4 PLANCHER
KRISTIANIA 1917
I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO.
H Nasjonalbiblioteket
Depotbiblioteket
INDHOLD
Indledning
Den geologiske kartlægning
Litteratur
5
6
7
Indsænkninger i fjeldmassen. Daler, fjorder og sund
Berggrunden
Granit
Syenit
Gabbro og skifrig hornblendebergart
Olivinsten og serpentin
Lagede bergarter. Gneis
Glimmerskiferavdelingen
Konglomerat
Tuffbergart
Kalksten
Skiferformationens alder
Malmforekomster
8
19
21
24
25
31
34
39
46
47
47
60
62
Nyttige stenarter og mineraler
Ismassernes bevægelse under istiden
Moræner
65
67
68
Landets hævning siden istiden
Havavleiringernes betydning for jordbruket
Summary
70
77
79
Indledning.
DetLeka
omraade,
sig fra
i syd kartbladet
til Alsten Vega
i nord,omfatter,
eller frastrækker
65° til 66°
n.
br., og fra den ytterste kystrand i vest til Vefsendalen og
Mosjøen i øst, eller fra Kristiania længde til 2° 30' i øst derfor.
Følgende herreder ligger i sin helhet inden kartets om
raade: Bindalen, Vik, Brønnøy, Velfjorden, Vega, Tjøtta og
Alstahaug. Endvidere kommer dele av Vikten, Leka, Grong,
Vefsen, Stamnes og Herøy indenfor kartets grænser.
Det omfatter det meste av Søndre Helgeland og noget
av Namdalen.
Det topografiske underlag for dette kart er det første
blad av den nye oversigtskart-serie, som den Geografiske
Opmaaling har paabegyndt. Her anvendes principet skråa
belysning. Kartet fremhæver sig meget fordelagtig i sammen
ligning med det ældre oversigtskart.
Kysten er kranset av et skjærgarsbelte, som her har
en bredde av 50 km. Her ligger de store øer Leka, Austra,
Vega og Alsten samt flere mindre og en utallighet av smaa
øer, holmer og skjær. De større av øerne har høie fjeld.
Paa Leka nåar disse saaledes op til 422 m., paa Austra til
594 m., paa Vega til 797 m. og paa Alsten til 1066 m.
6
Foruten sundløpene mellem øerne skjærer dype fjorder
langt ind i landet. Av dem kan nævnes Bindalsfjorden med
dens fortsættelse Tosen, Ursfjord, Velfjord, Visten og Vefsen.
Fastlandet opfyldes for det meste av høie fjeld, hvis
høide i almindelighet tiltar indover. Ute ved kysten stiger
deres høide raskt, men inde i landet kun svakt. De høieste
fjeld inden kartets omraade er Langskarnesen (1246 m.) og
Kvitfjeld (1245 m.) som begge ligger ved kartets østre rand.
Østenfor kartet nåar de høieste fjeld paa norsk omraade
op til 1700—1800 m.
Den geologiske kartlægning.
Undersøkelsen i marken av et saa stort omraade, som
kartet strækker sig over, har foregaat ien række aar. Pro
fessor Vogt begyndte den geologiske undersøkelse i Nord
land i 1889. Siden har han næsten hver sommer arbeidet
nogen tid med geologisk kartlægning heroppe. Av strøk inden
kartbladet, han har undersøkt, kan nævnes: Leka, Bindalen,
Brønnøy, Velfjorden, Vega, Tjøtta, Alsten og Vefsen. I 1898
begyndte forfatteren at arbeide med geologisk kartlægning
paa Alsten og i Tjøtta prestegjeld. I 1899 undersøkte jeg
dele av Brønnøy, Velfjorden og Bindalen, i 1905 Leka,
Bindalen og Grong, i 1913 kystsonen fra Leka og nord
over, saalangt kartet rækker, og i 1914 Vefsen, Bindalen og
Leka.
A. Hoel undersøkte i 1905 partier av fjeldstrøket mel
lem Velfjorden, Tjøtta, Vefsen og Bindalen og i 1906 i Vefsen
og i Velfjorden.
7
Litteratur.
Av geologisk litteratur fra den senere tid, omhandlende
denne del av vort land, kan nævnes:
Reusch. Det nordlige Norges geologi. N. G. U. 1891.
Her har Corneliussen skrevet et avsnit om Nordlands
amts geologi, hvor der ogsaa findes en oversigt over de
geologiske forhold inden kartets omraade.
Øyen. Skilbotn, et bidrag til kundskaben om stranderosion.
Arch. f. Math. og Naturv. B. 18, 1896.
J. H. L. Vogt. Norsk marmor. N. G. U. 1897.
Her beskrives kalkstens- og marmorforekomster paa
Alsten, i Vefsen, i Tjøtta prestegjeld og i Velfjorden.
J. H. L. Vogt. Søndre Helgeland. N. G. U. 1900.
Rekstad. Geologisk kartskisse over trakterne omkring Vel
fjorden med beskrivelse.
A. Hoel. De/z marine grænse ved Velfjorden. Vidensk.
selsk. forh. 1906.
A. Hoel. Kvartærgeolog. Undersøgelser i N. Trondhjems og
Nordlands amter. Arch. f. Math. og Naturv. Bd. 28,
1907.
Rekstad. Beskrivelse til det geologiske kart over Bindalen
og Leka. N. G. U. Nr. 53, 1909.
Rekstad. Helgelands ytre kystrand. N. G. U. Nr. 75,1915.
Th. Vogt. Petrographisch-Chemische Studien an einigen
Assimilations-Gesteinen der Nordnorwegischen Gebirgs
kette. Vidensk. selsk. skr. Nr. 8, 1915.
8
Indsænkninger i fjeldmassen.
Daler, fjorder og sund.
I kyststrøket optræder her mellem øerne en række bas
sænger, hvis dybde ligger mellem 200 og 500 meter under
havflaten. Dypest av disse er Vegafjorden, som ligger mel
lem Vega og øgruppen utenfor Brønnøysund. Dens største
dybde er over 500 meter.
De høieste fjeld paa Vega nåar op til henimot 800 meter,
følgelig blir høiden fra fjeldtoppene til bassængets bund
1300 meter.
Mellem Ylvingen og Tilremlandet (Brønnøy) har man
en dybde av over 400 meter, og de høieste fjeld omkring
nåar op til over 500 meter. Høiden fra fjeldtoppene til det
dypeste av bunden blir da noget over 900 meter. Paa begge
sider av øen Mindlandet i Tjøtta prestegjeld har man dybder
paa over 300 meter, og de høieste fjeld paa indsiden av
det østlige av disse bassænger gaar op til over 800 meter.
Den hele høide blir altsaa her 1100 meter.
Av fjordene er Bindalsfjorden dypest. Her er fundet en
dybde av over 700 meter og det høieste fjeld her, Heil
hornet, nåar op til over 1000 meter. Indsænkningens dybde
regnet fra fjeldtoppene blir da mellem 17 og 1800 meter.
I den ytre del av Velfjorden har man dybder paa over
400 meter. Den indre del av fjorden er endnu ikke oploddet.
Fjeldene ved den ytre del av denne fjord nåar op til hen
imot 1000 meter. Dybden fra fjeldtoppene blir da 1400 meter.
I Halsfjorden (Tjøtta prestegjeld) er den største dybde noget
over 300 meter, og fjeldene omkring har høider op til 800
meter. Dybden blir da 1100 meter.
Vefsenfjorden paa østsiden av Alsten har en dybde av
over 200 meter, og de høieste fjeld paa Alsten nåar op til
9
mellem 1000 og 1100 meter. Dybden fra fjeldtoppene til
bunden av bassænget blir da henimot 1300 meter. I det indre
av Vefsenfjorden har man en dybde av over 400 meter, og
fjeldene omkring har høider op til 800 meter. Dybden fra
fjeldtoppene til fjordbunden blir altsaa 1200 meter. Middeltal
for dybden av de 8 nævnte indsænkninger i kyststrøket blir
1260 meter.
Vi vil dernæst se litt paa dybden av dalene inden kartets
omraade.
Hovedvasdraget i Bindalen er Aabjøra, som utspringer
paa grænsefjeldene mot Grong og Vefsen. Ved Aabjørvatnet
gaar fjeldenes høide op til over 1000 meter. Dette vand er
omgit av bratte fjeldsider, saa dets dybde antagelig mindst
er 100 meter. Efter kartet ligger det 92 meter over havflaten.
Følgelig maa dets bund gaa noget ned under havets nivåa.
Indsænkningens dybde blir da over 1000 meter. Eiteraadalen,
en sidedal paa vestsiden av Vefsendalen med nord —sydlig
retning, er likesaa skaaret over 1000 meter ned i fjeldmassen.
Dette for at gi et begrep om dybden av indsnittene i
fjeldmassen. Disse indsnit er et verk av forvitring og erosion.
Luft, vand og is har sammen med temperaturvekslinger
bragt bergenes overflate til at smuldre op. Dette er noget vi
saa at sige daglig kan se eksempler paa. Vand trænger mere
eller mindre ind i stenene. Naar det saa fryser til is, vil
stenen ved utvidelse smuldre mere eller mindre op, efter
stenartens beskaffenhet og efter den raskhet, hvormed frys
ningen foregaar. Kulsyren og surstoffet i luften virker spal
tende paa flere av bergarternes mineraler og våndet virker
opløsende paa dem. Derved tæres berggrunden.
Rindende vand og is har saa i tidens løp bortført efter
hvert det av bergene forvitrede og løstærte, saa luft og vand
10
stadig
har
har
hat
og
eftr
er
ar.
begyndt
gamel
vet
dise
gravet
ut
vi.
Dens
alder
indsæk
ma
indsækger
tilbake
og
linje
og
er
tæles
danels
i Jordens
histore.
sundforme
i
ma
Det
indsækger,
landets
i stor
kan
ha
vi
er
fra
derfo
se
av
anlgt,
ræke
herpa
har
vi
setfjordn,
i Lekafjordn,
mel
og
Austra
antgeli
og
ogsa
tels
og
prestgjld
ræke
til
Leka
niger
sydover
den
til
inderst
sydgaen
dal,
ved
kartes
blik
pa
det
med
er
parti
os,
og
Herøy
av
prestgjld
fjeld
pa
nord
beg
—
sider,
same
og
karte.
Et
Vefsnjord,
mel
I Tjøta,
en
en
Stokafjrden,
hertil.
der
man
Vevlstadun,
og
er
Storbøja,
har
av
høre
—sydlig
høre
Visten
Halsfjorden
fastlnde,
i rønyB
Sørfjoden
indsæk
Melm
høie
at
fortsæ
dalforme
Tosen.
Eiteradln
viser
indre
Alsten
til
og
Børjedaln,
karte
i Ursfjod
Hertil
Velfjord,
østrand
i Aar
øern
med
og
av
Austra,
dens
mel
grupe.
Ursfjod
arm
og
med
i Velfjordn
kart
Eksemplr
i Kolbtn,
sund
same
Homelstøbugn
vort
art.
Torgfjden
en
høre
den
fastlnde,
i Tosen.
Skilbotn
for
av
mel
ma
overflathd
omradet
daler
ut
De
under
og
dise
som
partie.
Inde
fjorde
og
indsækger,
begyndls,
sund,
kyst
land,
høiest
i ins
nutides.
fra
en
de
nuværed
forskjelig
med
i vort
end
landets
være
der
almindeg
ældre
radilt
ganske
parle
høideaks
utsræknig
gar
og
og
transpoe
forhld.
Dal-
er
Under
skuret
Og
langt
fler
angripe.
bevæglsrtni.
jorden
miloner
at
istrømen
sin
At
ræke
i Alstahug
Sund
av
og
den
art,
med
i
retnig.
Dalen
grunde
overflat
vandløpe
niger
nord
ny
har
og
været
indsækger
løser
er
elr
sterk
fremsta,
opsruken.
hvor
berg
Pa
1
sadne
stedr
letr
har
for
gyndt
at
at
angripe
overalt.
gneis
av
og
kysten
Det
som
og
Vikten,
Den
brændiges
de
letr
man
se
blit
sa
at
bestar
længst
sige
saled
fremspingd
og
syne
sit
saled
kan
be
koncetr
omrade
Sklina
bergat
er
is
har
vort
hat
fordypnige
og
skifer
inde
gneis,
kræfte
først
granit.
fjeld
av
tærend
vand
og
høiest
elr
nåar
rinde
Kalksten
granit
granit.
og
og
har
i ise.d
end
De
utgrave.
gravend
den,
danes,
arbeid
av
de
del
Bremstin
danes
bedst
at
ha
av
holdt
stand
mot
angrep.
Sundløpe
i Herøy,
Brøny
i Alstahug,
prestgjld
i alksten
formet
bestar
er
for
det
Mudvær,
pa
og
mest
granit
av
gabro.
og
av
de
og
lang
og
same
en
kalsten
de
1,
i Husvær
pl.
kan
kjends
og
bestar
av
form
I viser
og
granit,
som
avrundet
sa
Fig.
ut
Sklina,
av
holmer
høier,
kalsten,
avstnd.
Kun
og
end
øern
derpa
prøve
alerd
pa
Sandvær,
i
skjærgabelt
bergat.
øer
og
nær
av
bestar
de
har
i Vega
lave
Øksniga
Men
gabro
skifer
pa
Det
og
av
fa
skifer.
Bremstin
Horta
noge
i jøta,T
undtagelsr
fig.
2 pa
har
man
øer
av
øer
skifer
av
granit
i Øksnigrupe.
Langs
vestidn
stræknig
av
skifer,
sa
i samenhæg
og
løser
kalsten
Gutviked,
i granite.
har
i bergund,
Det
Horsfjdbtne—Guvik.
erosin
fra
ma
nordst
eftr
frembagt
sta
til
skjære
partie
den
gra
ind
indeslut
være
har
længer
i otsænigm
den.
man
ma
en
basæng
omkring
som
pa
dens
skifer,
i fjeldn
Horsfjdbtne,
mot
Austra,
av
den
serpnti
Langs
Austra
danels
med
nite
Lekafjordn
i
av
svakheton
det
dype
indst
i
12
Kolbtn
arm
gar
av
sten.
indover
har
gabro,
basæng
langs
har
været
av
retlinjd
de
dise
har
forløp
nigsoe;
men
sænkig
eftr
en
skulde
ytre
Ved
dens
bund
det
basæng
ma
mindre
østiden
likeøpnd
daner
en
her
temlig
ogsa
stor
ma
nig
av
ogsa
ga
til,
Indre
at
og
Ursfjod.
en
Den
i den
fjorden.
er,
hvad
pa
Den
dise,
at
opknus
har
antgeli
spil.
vinkel
i ordvestlig—yøn
Aabygdens
fortsæe
Den
vestidn
tyder
letr
ret
strøke
pa
Kjela.
av
gar
retnig
av
det
hade
daner
og
inderst
her
Bindalsfjor
dalsfjor
retnig,
erosin
været
gar
Det
følge
ogsa
har
mens
en
sa
Kjela
derm.
er
retnig.
skifer,
av
eftr
som
virket
fjorden,
forkastnige
bergatn,
Fra
i sydlig
bergatn
del
vinkel
kalsten
fjorde.
av
hvor
indre
med
at
og
danet,
Ved
Efter
dise
kalsten
være
motsandygi.
pa
av
igjen
ind
strøkenig
for,
Kjela
man
en
Velfjordn.
taler
bunde
forkast
der
med
fjordamen
har
en
til
kalsten
eftr
Ders
følger
Halerunt
Det
bøier
sidern
gar
sone
fortsæe
Bindalsfjor
er
gabro.
de
Ursfjod
længde.
ogsa
ydet
Ursfjod
og
at
av
mægti
indsækge
kalsten
gneis
og
man
berg
Langs
pa,
Novatn
har
løser
granit,
bunde
gabro,
har
Bindalsfjor.
tyde
fra
forbi
den
ytre
man
kunde
og
kræfte.
av
fjorde
Kolbtn.
Her
den
og
kalsten
av
gneis
erodn
fortsæel
retlinjd
at
kalsten.
og
mot
kal
gneis
mel
opsruken
Aar
av
Kolbtn
sandylig,
ogsa
fira
sone
i bunde
man
motsand
den
er
grænseo
den
mindre
det
Kolstrømen
følger
grunde
det
men
av
sydlige
der
en
vestidn
fra
den
er
Kolstrømen
pa
sydover
fra
begyndls
forbi
man
østiden
fortsæe
Folderi,
dens
til
Elers
Dens
mot
Ved
og
og
syd,
Bindalsfjor.
sandøy
pa
mot
med
ytre
man
dalføre
Bin
har
fra
kaldt
en
13
tverfjod,
idet
lodret
strøkenig
pa
fjordens
Øifjord
og
fjord.
længde.
Sørfjod
de
er
det
idet
strøkenig.
de
At
samenhæg
det
med
rimelg.
Bredn
igjenm
og
ders
Horsbeg
om
Tosen
fjeldn,
bund
en
har
ti
for
av
deln
iseron
nedr
end
I
fortsæel
ved
støre
Torgfjden
Brøny
utøve
at
utviklng.
indflyes
den
hersknd
pa
til
sterk
og
liger
Melstinfjord
vas
Harngsfjod,
skuring
daner
med
Bindales
avløp
av
star
skuringet.
hvorigjenm
i ormf
av idvatnE
og
ikV
og
løser
ders
noge
Eidvatn,
har
den
her
av
man
er
med
indsækger
patvers
har
Tosen
i samenhæg
for
av
er
løser.
tydelig,
ha
noge
det
og
star
bestmnd
længderti
Derimot
er
derfo
ike
mange
pa
sa
bergatn
er
været
kan
anlæg;
og
Harngsfjod
Det
erosin
moræne.
hvor
som
skifer.
her
Istiden
den
ant
meil
strøke,
Ursfjod,
og
Ved
ved
styrke
nedskart
følger
indsækger,
kalsten
merk
og
i dalbune,
linje,
Velfjordn,
bygd
Hjartøy
dypt
ansted
følger
ræke
ders
sa
som
Den
kalsten
Meilm
bergat
Pa
Tosdalen,
retnig.
man
den
en
gabro,
fjeldsir,
brekci,
gar
i sydøtlig
har
tydelig
granit,
de
forkastnige.
Fra
stedr
uagte
brate
betydlig.
i
syne
som
ogsa
sta
længde,
megt
ret
der
med
ma
i hel
har
er
optræde
gelsn
sin
de
antgeli
vinkler
sprækeon,
bergat,
og
dybe
der
ens
og
Ogsa
fjordsytem
forskjelig
kalsten,
km.,
—SV.
store
elr
temlig
megt
skifer
45
NO
temlig
forkastnig-
er
Bindals
er
forløp
retlinjd
en
indre
fjorde
daner
næste
fortsæel
pa
dise
retlinj
tverfjod,
gar
av
nærmest
star
dens
lodret
længde
pa
sider
med
omtren
samled
har
dens
Tosen
star
Den
de
pa
der
botndaels.
ogsa
Skilbotn
en
en
med
end
utpræge
dens
14
rend
med
en
næste
længde
retlinj
av
Den
40
folger
indre
km.,
stenlag.
sin
ræke
som
gar
vi
se,
Parle
gar
Ogsa
dise
star
ringe.
i rønyB
sin
det
dens
at
det
Velfjordn
pa
gar
Skiferns
strøk
retnig,
sa
sone
ma
linje
for
erosin
hersknd
her.
skuringet,
bred
del
og
av
ike
Der
fjorden,
fra
høie
den
indre
betydlig.
fjordame
partie
erosin.
høie,
stupbrae
Granite
gjenmsæt
viser,
ytre
men
og
dens
av
ma
gar
der
i granitmsve.
kalsten-
var
og
skifer
svaker
ogsa
de
dybe
ind
her
den
sider
man
at
betydlig
metr,
Velfjordn
har
hvilket
40
at
fjeldsir
fjordame
en
til
se,
av
i den
fra
brate
vi
nordøstie
dise
fat
ned
kan
svakhet
ogsa
lodnig
fjordens
den,
Fra
med
i 4 va
i granite,
Inderst
den
gar
Av
omgir
Grænse
en
gar
kun
del.
som
tverfjod.
har
dyben
fjordens
danet
Velfjordn
forelig
hvor
fjeld,
være
en
derfo
dybe.
granit
med
har
arbeid
Vegafjor
sydvetin.
vinkler
som
skuringe
mel
pa
skifern
sku
istden.
ind
store
og
at
av
end
kalsten
betgns
granite
pa
det,
retnig
temlig
den
mel
dybe.
parti
ældre
og
daner
metrs
ogsa
dypest
være
i ydøstlig
skifer
og
40
og
lodret
det
ma
nordøstie
end
viser
mot
basæng,
med
Ylvinge
længderti
forhld
konverg
basæng,
mel
mer
kan
teriædn.
dype
til
med
Foruten
til
basænget
ned
en
Herav
ialfd
Vegafjordns
nåar
der
Istiden
sundløp.
tilbake
og
som
dens
kal
er
dise
ga
dybe,
Tilremandt,
langs
NO—SV.
over
ma
metrs
metr.
mægtie
prestgjld
strøkenig
dem
50
har
20
man
i Brøny
anlæg
over
og
har
lodret
med
over
til
strøkenig,
følger
ders
op
Skilbotn,
omtren
at
Den
er
længde
øern
sund,
NO—SV.
dyben
kaldes
Melm
skuring
for
og
i elh
som
parti,
forløp
av
punkter
spræke
5
15
sytem
i
same
retnig
som
den,
hvori
dise
fjorde
gar.
Fra
bunde
løper
av
der
av
nord
kalsten
og
Mot
Okfjorden
skifer
gar
fra
det
døme,
kalsten.
del
temlig
retnig.
fjord
over
Her
delr
sluter
Langs
strøk
kalsten
av
til
av
i ot
fald
her
bunde
norde
med
overalt
bety
til
sydøt
sig
følger
følger
Heghalvøn
mot
gabromse,
kalsten
under
del
der
kalsteno
Sausfjeldt
mægti
strøke
indre
indefor
og
fjeld.
overskjæ
fortsæe
eidt
arme:
geolisk
ga
dens
bund
Homelstøbugn
tre
den
Sørfjoden
mens
dens
mægtihe
av
soner
Velfjordn
langs
den
vinkel,
Fra
delig
Storbøja
folger
Efter
der
av
stor
av
Langfjord.
ma
Ytre
en
av
som
inderst
og
at
bunde
i granite.
Hegfjord
bygni
fra
længdear,
sydøt
Sørfjod,
og
—sydgaen
gren,
Saus
som
ind
om
under
den.
fremtædn
indsæk
niger.
Hegfjordn
en
følger
side
og
grænse
serpnti
indsækg,
og
hvori
en
av
ogsa
og
en
det
mot
sone
aunet
østlig
fald
pa
beg
særlig
dens
er
danels.
den
Vevlstadun
bergat,
Strengva,
og
Velfjordn,
følgend
har
men
den
strøke.
forbi
som
del
mel
har
Tarm
skifer
med
kalsten
ytre
skifern
gar
opver
sider;
av
gar
Langfjord
Langfjorde
nordøstie
den
til
retlinjd
som
smale
som
gabro
kalstendrg
Aslakunet.
Den
opver
og
den
betrags
av
Røliheas
smale
fortsæe
til
kalsten
retnig
bund
ande.
bunde
mel
i same
dens
pa
av
pa
man
Fra
Den
sydøt,
Fra
den
liger,
grænse
nordøstie.
gabro
pa
Hegfjord.
bred
følger
pa
skifer
Strengva
fortsæel
der
mel
ved
av
fjorden
været
nord
bunde
og
viser,
at
fastlnde
bestmnd
det
og
for
Havnøy
16
følger
grænse
mel
likeøpnd
skifer
med
Fra
der
nig
N
og
mel
rend
13
Den
er
under
over
350
ha
Den
er
som
stræknige
har
nord
korte
partie.
i
Hovedparti
er
nemsitrg
O —V,
i den
del
av
man
to
Halsvik
gar
over
til
der
et
Halsvik
og
gjen
Dybden
30
metr.
Inderst
Halsvik,
som
Fra
i nordlig
Vefsnjord
med
grunde.
ved
i to
retnig.
over
ganske
dalføre
Vefsnjord
falder
og
er
følger
tverfjod,
ti
følger
bunde
retnig,
av
som
Vestvagn.
fortsæe
Vandskilet
liger
eftr
pa
tverfjod.
prestgjld
Sørfjod
dise
den
Dise
en
skuringe
arme,
Beg
hvor
er
op
i andet,l
—NV.
SO
bueformig
gar
ren
strøke.
ind
retnig.
følgend
fjorden
her
strøke.
langt
Tjøta
en
av
med
forøvig
Halsfjord
kalsten
gren
hovedrtnig
—sydlig
gren
er
ma
knæbøiger,
fjorden
en
dyben
den
gar
har
fler
medns
Den
ut
Løvya
av
i granit,
ved
strøkenig,
den
samen
mest
eindomlg
korte
har
pa
Vistenfjord,
det
metr
hvor
længderti
smale
30
skyter
bunde
ret
strøkenig,
over
forhlden
falder
for
hel
Havnøy
pa
her
og
med
Stokafjrden,
utbredls
nedskart
Den
for
Efter
ringe
Ogsa
store
Alsten,
stræknige
opeftr
metr.
ike
den.
i det
Vest
retnig
gar
av
længer
nivåa.
i nordøstlig
er
Tilremandt
sydpien
følger
pa
havets
strøk
og
mot
O.
Skiferns
Ylvinge
nordve
dyben
granit.
retnig.
basænget
en
og
sundet
mel
karte
under
90
metrs
koten.
Fra
det
melig,
av
gjelformi
dal
daner
dal,
en
I
lange
inderst
sundløp,
Tjøta
bue
Halsfjorden
gar
Grytadlen,
anlog
i østlig
med
prestgjld
følger
en
eindom
retnig.
Den
Halsfjorden.
er
som
der
strøkenig,
der
mel
øern
en
i nordlig
retnig.
ræke
17
Bergatn
er
pa
det
her
skifer
og
nærmest
kalsten.
lodret
Istiden
pa
øerns
skuring
og
gar
sunde
længde
retnig.
Kilværfjoden,
mel
dypt
basæng
den
med
er
her
arten
Hysvær
nordøstlig
over
30
i øern
av
strøke
Melm
Flesa
og
ved
der
som
er
har
pa
en
dybe
gar
105
som
i stø
av
40
er
de
hel
der
basæng,
alts
nedskart
kalsten.
mel
Alsten
Dybden
nåar
Det
retnig.
medns
retnig
Alsten
metr.
nordef
kalsten,
metr,
og
strøkenig.
pa
liger
—vestlig
Det
i nordøstlig
følgend
og
i stor
granitomde.
granit
Alstfjorden
Herøyan,
stor
over
mel
berg
vinkler.
basæng
bestar
av
grænse
metr,
dypt
et
av
basæng
store
holmer
Yterholmn
se
i basænget
Yterholmn,
et
omgivend
kan
Kilværfjodens
og
gar
et
Dyb
bunde
temlig
Flesa
rand,
daner
det
kalsten.
under
ytre
kartes
Savidt
ma
beståa
overskjæ
Husvær,
længderti.
metr.
omkring,
utsræknig
og
—sydvetlig
gar
høiest
op
toper
indst
dybe
og
til
op
blir
250
da
til
over
over
130
metr.
Vefsnjord
ytre
parle
med
del
strøke.
Den
menhægd
eftr
lag
den
av
omtren
Den
lodret
pa
overskjæ
Kun
smale
gar
i
Den
dalen.
Unders.
del,
opfate
del
Nr.
av
80.
Vefsnjord,
Vefsnjord
retnig.
nær
fjorden
som
betydlig
av
noget
av
metr,
i sydøtlig
retvinkl.
fra
retnig,
at
indre
Geol.
del
sydøtlig
er
I den
Norges
ytre
sam
30
del
strøk
inderst
Mosjøen
strøke.
den
over
være
indre
bergatns
den
til
der
Den
gar
et
op
ma
bund.
og
Mindfjore
gar
bygni
i dens
retnig
med
Dybden
geolisk
kalsten
gar
nordøstlig
daner
basæng.
og
har
Alterns
til
likeøpnd
med
fortsæeln
som
av
er
en
tverfjod
Vefsn
18
parle
den
av
forhesknd
over
skuringet,
40
Langs
kartes
østrand
Vefsndal,
i nord
en
gar
—sydlig
længdea,
en
sone
tære
kalsten.
bort
retnig
særlig
nordvest
første
vest
nord
Aabygdens
tydelig
pa
dal,
karte.
strøkenig,
store
av
Den
den
temlig
danels
retnig
Vefsnjord.
regl
under
fl.
Bindalsfjor,
særdel
som
den
Stoka
med
indre
fremtæd
sæte
ved
Kilværfjod,
Indre
og
folger
sænkiger
og
repæsnt
indsækger
næves:
Visten
skjære
om
—sydvet
er
o.
grupe
kan
De
kartes
Sørfjod
Alstfjord
ande
—sydøt
grupe
dise
Vegafjord,
Vefsnjord,
den
Velfjordn,
har
Bindalsfjor—U,
—Skilbotn,
ytre
iseron
nordst
av
danet
gneis.
inde
Den
Torgfjd
Av
er
og
indsækger
Lekafjord—yt
fjord,
den
omgivend
nemlig
—sydøt.
til
Vefsndal
og
vand
den
forhesknd,
Aarsetfjod,
-Tosen,
dybe
sideal
som
strøke,
end
hos
er
er
Rinde
letr
rade
en
en
Den
med
av
den
To
man
Eiteradln,
retnig.
likeøpnd
eftr
at
har
metr.
dise
vinkler.
sa
i samenhæg
første
ande
over
Det
reglmæsi
liger
nær
forløpend
med
spræke-
ind
og
forkastnig
soner.
En
ande
noget
grupe
nær
daler
nord
mel
her
—sydlig
Visten
Alstahug
og
og
Brøny
optræden
indsækger
forløp.
Tjøta
Herhn
Velfjordn,
en
prestgjld
opver
sundløp
det
sydpien
Eiteradln,
ræke
og
mot
har
høre
av
lange
i Herøy,
basæng
Alsten.
fra
Dise
følger
strøkenig.
Overflatomn
arb.
har
ute
jeg
behandlt
f. 195,
V),
i:
hvortil
i
kystrøe,
Helgands
i strandfleb
kan
ytre
henvis.
kystrand.
(N.
G.
U.
19
Av
Fjeld
inde
i trandflegios
Heilhornt
omradet,
som
er
særlig
i Bindale,
dern,
foruten
fremtædn,
kan
Torghaten
Vistnder
og
nuatk-fjeld
i røny,B
i Tjøta,
Finkæet
næves:
Høiholmstn
de
Syv
Søstre
i
Alstahug.
Ale
dise
Fjeld
LangskrFjeldt
av
bestar
av
i VeFsn,
granit,
som
medns
nåar
op
KvitFjeld
til
1246
og
metr,
bestar
gneis.
Heilhornt
liger
dalsFjor
og
daner
Sør
og
det
øst
Fjord.
Det
av
dise
som
har
vest
reist
herop,
at
1,
det
pl.
garden
sa
et
Torg
at
vel
syne
to
viser
Halup.
er
ike
har
der
I
i sa
de
vest
er
avbildet
og
syd
og
Heilhornt
Fra
og
Mot
nord
For
findes
Nordlan,
metr
her.
Fig.
Fra
Bin
1063
Mot
Søstre
over
av
Vetlhorn.
set
Syv
beskrivl
dem
og
indre
granitFel
I nord
Fjeld
de
høide
styrnige.
Kulen
og
Kjela,
en
av
heidng.
toper,
haten
har
stupbrae
slaker
biled
mel
hjørne
det
noget
laver
halvøen
sydvetlig
har
det
pa
sige
ale
kjendt
av
Fornødet
at
ale,
omtale
nærme.
Høiholmstnder
hæver
Fjordens
mundig.
minder
brat
Finkæet,
om
et
Pa
og
sig
spide
hvis
knæ,
grænse
pa
liger
ind
mel
og
top
Hals
For
set
Vel-
Fra
vest
Fjorden.
og
syd
av
avrunde
For
Tjøta
Vistnder
nordsie
VeFsn
har
Eiteradln
man
de
høie
KvitFjeld
og
LangskrFjeldt.
Bergund.
Granit,
eruptiv
syenit,
inde
bergat,
gabro,
kartes
omrade.
som
olivnste
daner
Av
sedimntær
en
og
stor
serpnti
del
bergat
av
er
bergund
optræde
de
20
her
glimerskf,
gneis,
bergat
indtar
dæker
av
mel
fremsta
ved
Den
inde
en
sterk
som
luftens
mer
er
ma
opfates
viser
sig
granite
end
er
kalhodig.
Ike
komer
av,
svolki
dise,
en
grov
sjeldn
at
og
oksyder
er
utvikle
som
viser
den
indeholr
magnetkis.
og
krystalin,
og
maro.
grovkni.
Den
Foruten
betydlig
Under
der
av
danes
en
rust
er
nordlig,
de
iaged
det
er
den
avbøiet,
dise
ma
temlig
her
den
yngre
end
ind
dise.
mest
landets
av
i regln
og
i skifren,
det
grænse
her
det
sæter
for
med
ved
Av
granite
være
den
ogsa
likeøpnd
sa
grænse.
fra
mest
man
er
sige
Kun
som
det
bergat
vil
bergkjd-folni.
med
er
har
hos
til
tivfelrn
utsræknig
dolmitar.
Strøkenig
og
i tors
for
kalsptmro
partie
nordøstlig
granite
feitr
overflat.
Kalksten
ger,
i sma
i Velfjordn.
gneis
av
noget
væsentlig
indvrkg
løpend
og
gjenmsat
hvilket
i skifern
akse
Leka
Glimerskfn
fordelt,
sone
kun
støre
Den
dagflte,
fint
granite.
mest
optræden
tildes
rusten
det
pa
glimerskf.
skifer,
kis,
kun
være
som
glimerskfavdn.
og
egntli
den
man
av
omvandlet
den
overgan
derfo
Noget
kartomde
facies
skarp
ma
mag
for
gabroen
sukceiv
same
flest
noge
De
skiferltn.
har
De
ike
en
man
alen
arel.
der
sone.
har
og
eruptiv
og
men
bred
serpnti
bergat
som
granite,
mindre
i granit-
dise
er
fra
og
inde
hel
Syenit
ofte
diferntao
Olivnste
av
og
elr
de
Den
kartes
bergat.
og
dem
mer
kuper
den
partie,
en
Av
omrade.
av
bestar
grænse
maro.
støre
halvprten
mindre
eftr
det
end
fjeld
daner
og
granite
mer
høie
kalsten
av
erup
er
de
like
kan
mange
vi
gan
se,
at
21
Der
er
en
nøie
samenhæg
overflatmn.
mel
Man
længdeutsrki
kan
og
kart
se,
hvorleds
de
niger
Granit.
Det
kartes
gren.
over
i eilhorntsH
av
indre
av
bergat
og
daler,
bergatn
er
er
granitfel
Det
har
er
vestidn
løser
elr
mange
indsæk
kant.
Tosen
og
av
felt.
over
delr
gar
det
forbi
sig
Sørfjoden
gren
derfå
granit
ind
Sørfjoden
østlige
fortsæe
østre
store
komer
dise
Den
den
det
som
vestlig
Tosen,
inde
av
Namdlen,
Ved
Den
man
fortsæeln
av
sydlige
i tre
laged
Særlig
støre
pa
de
øerns
topgrafiske
kalsteng.
kartblde.
omrade
det
Indsækiger,
hvor
opsruket.
til
av
pa
gar.
man,
sterk
knyte
del
granite
har
er
av
forløp
hos
hos
sund
og
utsræknig
dalens
strøkenig
og
hvor
i stor
av
skifrghetun
fjorde
bergyni
gar
nordve
over
om
det
det
inderst
Velfjordn.
Den
med
midtre
gar
den
ved
vestlig,
ytre
del
ytre
fortsæe
av
ved
utbred
stadune,
og
og
den
stræknig
star
vestlig
gren
pa
pa
den
granite
pa
sydien
nordsie
av
i Toven,
ut
en
herfå
kort
igjen.
Den
den
Visten
østlige
og
vider
smal.
Vefsnjord
de
Den
dels
medns
ganske
til
pa
at
av
og
med
helt
samen
og
blir
Vevl
Vega.
ater
Eiteradln,
den
ved
utenfor
bunde
av
hvor
av
havet
og
Visten,
mel
vestidn
Vefsnjord,
ytre
til
nordsie
i samenhæg
løper
for
ved
nordve
fjeld
her
Velfjordn
endr
til
i egaV
langt
østlige
arm
fortsæe
det
Bremstin,
nordef
opver
Pa
i Ylvinge,
ved
samen
forgent,
sig
antgeli
skjær
vestlig
sterk
Ursfjod
Vandlsvik.
granitomde
i Havnøy,
yters
og
sa,
Velfjordn
Velfjordn
granite
Bindalsfjor
de
høie
nordve
til
Antageli
i amenhægs
fortsæe
star
med
den
sam
2
menhægd
til
gend
Ranefjord.
granitomde
granit.
Nærøy
Et
og
viken,
pa
ute
av
rødlig,
sterk
noge
med
Rødyas
Løvya.
Et
Alsten.
isolert
for
som
man
til
Yterholmn
holmen,
Øifjeldt
fler
isolert
stedr
For
og
til
Flo
daner
er
der
pa
granite
ogsa
for
hvit
mest
til
end
som
den
og
Feltspan,
har
yngre
gneis
skifren
kalsten
sendr
ind
sig
kon
den.
det
mineral.
har
som
er
skifren
mot
er
sterk
Derfo
betgn
ganer,
grænse
her
temljg
været
mange
viser
pa
i den,
og
bænkig.
At
de
Tildes
mørke
vest
i Velsn
herop
grundfjelt.
takomvndle
av
der
betydlig
i Eiteradln
forate
viser
Granite
det
Skibasvær,
fremtædn
ældre
kalsten,
i dem.
er
fortsæe
Inde
granite
viser
hos
regnt
og
er
den
tildes
pa
granite
Herøy
fra
og
mest
sa
den
Søstre
i gneis.
det
prest,
Syv
av
til
granitjeko
av
med
omrade.
granitp,
sydien
nordlige
Det
kartes
et
i de
utløper
der
star
i det
man
i ksniga.Ø
nordve
og
nordef
er
ganer
Pa
nordlige
er
har
bestar
Halsfjord
store
granit
I det
granitkupe,
Vikten
vest
Visten.
har
i amenhægs
Tjøta.
og
ved
lit
antgeli
granitomde,
over
der
omgivend
fra
fler
ytre
granitp
vest
noge
og
ved
star
og
i syd
ved
er
Det
i Rosøya,
mineral
granit,
Fjøl
nordve
utløper
øer
serpntifl
komer
fortsæe
en
omgivend
granite
granit
Sklina
er
som
i forbindels
av
bestar
granitpe,
til
ved
og
prest
sma
sydover
sydgræne
antgeli
med
og
kartes
i havet
Torghaten
Rane
Lekafjordn
som
samenhæ
av
over
av
granit,
et
omrade
ind
Langt
av
alts
fra
mindre
Vikten
østiden
i ustra.A
holmer
felt.
har
i Nordlan
Namdlens
fra
lite
Man
lys.
Den
som
grali
indeholr
er
farge.
kun
det
Tildes
er
den
23
noget
rødlig.
pa
Pa
mørke
stedr,
hvor
mineral,
I dise
tian,
er
megt
cm.
den
syne
av
at
feltspa.
være
er
av
omradet
og
ortklas
har
her
i dem
er
nordlaske
Det
av
Heilhorn
østrand).
Foruten
gjenmad
noget
for
det
granite
mel
zirkon.
del
(kartes
granite
omvandlig
ogsa
sydøtre
Brenlv
mest
er
optil
men
ved
føre
i den
ved
Plagioksen
de
granite
av
kaligmer;
fremsta
i granite
feltspa
længde
noget
sekundær,
iagt
store
en
ofte
ofte
struk
De
opna
føre
Enkelt
mineral
Porfyisk
granit
her
ogsa
der
i Nordlan.
sadn
Granite
biot
apti.
granite
hos
rike
optræde
ogsa
hos
kan
noget
foruten
granitype
underti
utbred
10
den
mørke
og
krystale
blir
indeholr
hornbled.
brun
granite
mikroln.
albit.
injcert
En
kae-
stor
del
elr
av
linseformg
skiferlagn.
Under
kartlægnie
nig
hos
pa
er
granite
noter
Dolma,
pa
fjeldt
for
Holmvatn
det
inderst
Havnøy,
pa
Den
og
Visten
og
har
man
ved
opver
granit
og
er
granite
er
Særlig
Øvreatn
iagt
pa
stor
utvikle
Vevlstad
samt
omrade
av
Tosdalen.
Rødlig
ved
porfyisk
Sadn
Tosbtne.
Sklina,
i granit
Velfjordn
vakert
og
og
for
Søstre.
utbred
Forvik
Et
i nord
Syv
forbi
Vefsnjord.
Halsfjord.
mel
ogsa
i de
pa
almindeg
for
Sætern
Sæterska,
nordve
øst
ved
der
man
mest
Ursfjod
i fjeldn
Visten
har
til
den
fra
til
og
og
vest
Visten),
østover
er
Skilbotn
i
og
i fjeldn
i Øksniga
struk
fra
Holmsfjed,
Torghaten,
og
Fjølvik,
Brenlv
og
Visten
til
mel
ved
Herøy,
porfyiske
omradet
og
Tosen,
Velfjordn
av
Ved
Fiskeron
østrand),
(mel
bænk
stedr:
ved
(kartes
fremtædn
følgend
fra
Lande
Laksmren
ved
og
pa
Austra,
nord
for
presnig
Fjølvik,
granit
feltspa
hos
i Dolma,
i
24
Havnøy,
ved
og
Sætern
(bunde
Pegmatinr
optræde
stor
gan
for
av
Visten),
ret
sadn
ved
granit
sae
enklt
der
vakre
Granit,
sort
Bjørnvole
indeholr
ved
i nord
Jelmon
i fjeldn
pa
nordsie
man
mel
er
Tosen
og
Borka
samt
ved
Alsimoen,
Nogen
Det
lite
prestgjld
og
Sørfjod.
i granite.
granitfel
Tosen
ike
i ingvasdle,R
utenfor
og
i Vik
av
Bindales
grant
saled
Reinfjord
sydøtien
av
der
er
Tosbtne
ved
mængde
hornbled,
for
og
nord
beryl.
noget
Tosen,
moen,
gul
har
indre
ved
I en
i betydlig
av
Hornbledgait
ved
i ranite.g
Forsmen,
turmalin
krystale
som
utbred.
hypig
grovkni
Halsfjorden,
samt
og
av
i Hundalvsfje.
pa
stedr
tilfæde
optræde
enklt
Namdlen
stedr
samt
pa
i
Ylvinge
Vega.
Syenit.
inde
Den
bergat
optræde
i granitomde,
den
og
grænse
avtr
over
lit
eftr
samtidg
tilar
I lerf
en
av
omvandlet
N.
Rekstad.
G.
U.
arb.
av
forhld
for
Beskrivl
foruten
noget
apti
er
V.
mest
det
er
for
se
pyroxén
tidlger
i ornbledh
nærme
sa
omvandlige
geol,
kart
over
det
mest
der
inde
jeg
er
til
hornbled
den
har
det
190,
et
og
Ofte
rest
Det
og
far
man
(uralit).
mindre
1 . Men
syenit,
Titan
men
hornbled
indver.
til
bergatn
granit.
har
en
Kvartsgehln
granit
i syenit.
pyroxen;
elr
skrevt
lyse
syenitprøv
til
fremtæ
granit.
den
partie
noge
fra
mængde
diopsarte
kjern
tilsøend
end
ringe
mindre
uten
sa
utsend
i ike
ogsa
gar
hornbledgat,
mørke
tilsed
den
i den
i verganso
lit
som
Bindale
kun
en
be
fuldstæn
og
Leka.
25
dig,
at
der
ike
se
noget
spor
tilbake
av
den
oprindelg
pyroxen.
Magneti
og
prøve
av
ogsa
fra
Tosen
vand,
ved
far
Kalkvtind
ut
optræde
Nedrvatn,
ved
elvn.
Ved
og
er
et
som
har
i jorden.f
inderst
man
og
av
sydover
forbi
og
man
mikroln.
tildes
med
store
hyperstn
og
albit.
bestar
ved
halvøer,
stiker
frem
her
har
varie
temlig
noget
struk
med
en
plagioks
gabronit,
som
i den
av
indeholr
kvarts
porfyisk
elr
Feltspan
om
og
føre
den
det
støre
Heghalvøn
som
hovedsagli
Desutn
Harngs
som
fra
er
dialg.
nordsie
Ved
sma
Sausfjeld
og
Bren
mel
et
Bindalset.
mikrolndve
I
ved
syenitpar
og
stedr
indspræge.
føre
og
i facies,
Enkelt
ent
Øvreatn
i elfjordnV
Bergatn
over
ved
Kalvtn,
Det
Sausvtn.
gar
syenit
øvre
hornbledgat.
har
til
megt
man
sma
til
i de
skifrg
gabro
to
halvøer
og
av
Hildrnge
ind
syenit
Gabro
rade
der
ved
føre
Her
sma
Midagstn
nav
ved
omkring
Tosbtne.
to
har
fat
Melmvatn,
Breivk,
Botne,
fjorden
Vider
har
Sørfjoden
Terak
for
i de
av
karte
bunde
og
i syd
Tosen.
pa
ved
i skranige
mot
som
og
I ne
der
Brenlv
tiløp,
og
Stigenva,
farge
i syenit.
utbredls
samt
Borkamen
og
av
støre
tiløp
den
i osbtnøyaT
syenit
mel
den
Aabjørs
hvorfa
der
av
lit
i Bindale
har
samt
ved
ofte
Hildrnge
bergat
star
der
turmalinkyse.
Syenitsk
de
er
bergatn
sma
av
tianjer
labrdo
har
grafiolet
med
bergatn
lit
biot,
andesi
tianjer
og
skilt
apti.
I arkfjeld,M
fra
Sausfjeldt
som
gabro
liger
pa
kun
sydien
ved
av
en
smal
Sausvtn
sone
og
av
26
krystalin
kalsten,
noget
føre
dialg.
sekundær,
det
fremsta
sern,
sig
skifer
leds
sten,
ved
diops
hornfels.
fjeld
og
nige
omvandlet
til
grafitskjæl.
Den
været
tilsed
gabroen
med
og
grøn
gabroen.
være
tilsed
som
i Bjørnbæke
ta,
idet
gjør,
de
at
av
grali
bergat.
en
hornbled
og
taler
og
erkjnds,
end
den
de
linseformd
enst
i samen
og
at
de
maser;
den
omgivend
star
for,
tufared
at
i etd
Det
er at
plagioks.
kan
Brudstyke-n
aglomert
er
avrunde,
bergatn
hornbledgat
forøvig
omvandle,
almindeg
kornstøel
gabroen.
mensætig
Tildes
som
ande
skifrge
at
hornbled-gat
er
av
plagioks
feltspan.
skifrge
dog
De
med
hvit
end
brudstyke-n
har
syd
skifrge
gjenmad
samenætig
bestar
mot
Tosen
viser
den
en
sig
til
Brudstyken
av
brudstyken
erkjnds,
nedovr
i dem
viser
og
hel
hæng
der
grafit.
mineral-sætg
mængde
brudstyke-.
til
syne
i støre
av
har
omvandlet
Hornbled
linseformd
som
blit
i ins
bestar
De
hornbled.
fuld
oprindelg
stræke
som
likhet
maro
og
hornbled-gat,
Saus
kontaidvr
som
i arkfjeldM
Hongfjeld
bergatn
av
grovkni
subtan,
er
Bjørnbæke,
er
stral
vestidn
ved
livt,
i kalsten,
Fra
over
en
sa
av
delvis
pa
kalsten
kulhodige
eruptiv
er
og
er
den
opfyldt
som
i Heghalvøn
viser
Markfjeld,
kalsten
stedr,
græn
gabroen,
med
wolastni,
andre
til
av
og
og
Pa
Pa
ind
østiden
skifer
være
dialg.
kontae
pa
samt
hornbled
støer
omvandlet
epidot,
en
hornbled
ma
av
kalsten
I vernhat,K
kalhodige
den
se,
omvandlig
og
sterk
bergat.
rikelg
kan
ved
hvor
de
gabroen
Savidt
oprindelg
de
ha
er
karte,
brudstyke.
sam
ma
men
oprindelg
ders
sa
været
sterk
Skifrg
som
horn
kan
27
blendrgat
stræke
bænke,
i det
til
sig
vestlig
Tosen,
av
hvor
betydlig
fra
den
Markfjeld
sydover
Strømfjeld,
i Hongfjeld
ogsa
pa
i jørnB
nedovr
har
og
sydien
av
fjorden
en
utbredls.
Melm
Sørfjoden
og
gabroptie,
skilt
vikfjeld
og
fra
ved
en
Svarthopen
Grøndalsfje
Skanvifjeld
og
av
svolki,
Gabrofjeldn
og
forvite
sin
letr
fosrye
stedr
mer
den
er
rike
at
den
rike
pa
Lande.
og
der
tre
av
granite.
gabro
i gra
hvilket
gabro
fra
viser,
Kalkven
Længer
som
I Vashlvøen
fra
at
led.
der
ved
ganer
bergatn,
fremtæng
gabroptie,
er
at
brudstyke
optræde
og
ræke
sin
farge.
av,
mange
ogsa
sidt
Tosen
Finlfjed
Terak
og
mel
det
Ved
en
der
grænse
er
til
granite,
av
se
nær
granite
ved
av
lyse
komer
gjenmsæt
nite,
lang
sin
aptigehl).
Gabroen
Enkelt
ved
gabroen
end
(støre
pa
og
farge.
pa
noget
mængde.
ganske
sig
mørke
vekstli
mindre
kjendlig
utmerk
ved
rike
samt
magneti,
granitfjeld
sider
derimot
vegtaion
fra
er
nake
be
hyperstn
i
et
og
fra
tianjer,
apti
sidte
golde
sydlige
Gabroen
og
og
Dise
sine
og
bergat,
biot,
fremby
utsend.
ved
sig
Hombrnes.
dialg
herop
forskjelig
stræke
Sæterfjld
midelskorng
den
tian
Gabrofjeldn
Det
en
indeholr
magnetkis,
stand
til
er
plagioks,
Desutn
dise
over
sydover
to
i Skan
det
felt
grali
hornbled.
av
der
gneis
Skanvite,
Teisdal
østlige
og
Sørfjoden
til
i det
er
granit
nordlige
ved
sydover
staend
av
Det
og
som
vestid
sone
Dyrgovtua.
Strand
her
Ursfjoden
i Øksnige
gabroptie,
ute
for
det
i Bindale
mest
har
er
er
man
som
sydover
megt
sadne.
tildes
der
sma.
Ved
har
syenit
28
omrandig
mot
ma
den
opfates
som
som
man
Fra
og
og
av
de
i østiden
her.
Mot
øst
mineral
far
utsend.
klorit.
en
dagbert,
lav,
hornbled,
utvirnge
av
i overflatn
et
for
en
tyder
hvilket
basik
brekci.
Ved
er
en
merat
en
av
kalcit.
utsend
en
Ind
til
bergatn
hel
Leka
av
bestar
Hornbled
Bergatns
daner
utsræknig
over
lite
Leka
hornbledskif.
bergatn
ike
en
av
hornbledskif.
det
av
og
betydlig
daner
pa
og
gar
facies
ret
mest
finkorg
gabro
gabroen
sidte
et
gabroen
i stor
tilsøend
finkorge
hulet
der
bergat
har
og
biot
det
er
Dise
bestar
den
plagioks,
sydover
som
aglomert
mot
De
Leka
serpnti.
i aglomert
grænse
gabro,
Vikestad
gabropti
Det
av
til
et
av
og
grænseo
av
og
olivnste—rpf.
fjeld
lik
felt
hornbledgat,
olivnste
Knoler
støre
Hildrnge
gar
og
høie
bergat
noget
Breivk
gabro
til
bestar
det
gabroptie
Kolbtn.
av
grænseo
Dise
mel
Alsi
av
I Madsøy
ale
fra
i halvøen
østiden
omrade
granit.
utløper
har
vagen.
pa
tilsøend
del
pa,
ogsa
poret
og
omvandlet
at
til
man
her
førekomstn
har
av
aglo
bestyrk.
Omtren
Horta,
l 1 2
som
De
av
det
(kalcit)
Vogt
av
den
av
at
mængde.
den
holme
østen
granit.
Gabroen
kulsr
Bergatns
undersøkt
og
høie
indeholr
kal
hovedbstanlr
pyroxen
indgae
holmer
1 . Kvingra,
bestar
ved
har
øer,
undtagels
Horta,
fiskevært
sma
gabroet
hornbled,
Th.
liger
av
med
merklig,
plagioks,
Leka
mylder
eindomlg
i betydlig
1
et
ale,
en
egntli
er
for
av
bestar
Kvingra,
er
nordvest
bestar
skjær.
for
i ortaH
mil
den
og
kalcit.
bergat,
Hertil
komer
I. c.
29
mer
underot
biot,
Hornbled
er
av
pyroxen;
i stor
ti
i ornblediv.h
ike
at være
omvandlet
en
struk.
Da
den
indtar
Skotnesfjrd
er
karte).
der
Nord
for
som
Store
Esjøya
gjeld
av
sten.
Omtren
er
2 km.
pa
sider
soner
dalbune
av
natur
og
sta
og
har
elvn
prest
av
er
lite
klebr
der
i Eitera
gabropti.
Pa
optræde
beg
der
ma
med
i gneis
være
av
gabroens
eruptiv
frembud.
her
fler
stedr
skjærpet
Ved
I
optræde
inderst
der
mag
av
nordøste
Kulstadjøen
Vefsnjord
som
vestlig
mel
Lien
og
Sir
magneti.
av
gabro,
Vegas
i dalen
pa
det
av
fra
et
som
pa
være
det
gab
kis.
Her
omrade
(se
der
hornbledga.
hornbledgat
lit
jorden
mørk
i samenhæg
med
granit
i rønyB
partie
sma
hornbledgat,
forbindels
neti
Sauren,
i Eiteradln
skifrg
av
Sirjoden
av
av
biot.
enklt
en
nordsie
er
føre
nordef
vestidn
av
Pa
prestgjld
av
ant
holmern.
omgit
med
her
man
og
gabropti,
vestidn
døme
optræde
ma
øern
ogsa
gabro,
Bergatn
dalen
i været,
i Vik
pa
bestar
at
av
granitod
arel.
hornbled
rest
midelskorng
mel
Røirmaken
foruten
en
alt
ti end
i hornbled.
og
overalt
i undeb
et betydlig
et lite
den
eftr
av
optræde
anstr
Følgei
syne
prest,
pyroxen
som
i bergatn;
noget
den
ogsa
av
i feltspan
er
omvandlig
kjern
opfates
Kalciten
i Horta
bro,
ma
indeslut
grant.
ved
sjeldn
bestandl
korn
Gabroen
karte
ike
oprindelg
ogsa
fremsta
ser
pyroxen.
en
underti
utsræknig
ma
runde
gabro
og
Det
som
Kun
tian
begyndr
stræke
det
omrade
hjørne.
østover
komer
til
ind
Langs
nordve
et
sig
fjorden
til
henimot
har
Lindset,
betydlig
Fustvan.
i enralg
man
her
samt
30
ved
Grans
og
beskrivl
i Dolstaden.
av
gabroelt,
Gabroen
her
væsentlig
del
dels
enklt
ved
holder
den
ogsa
tildes
føre
overgan
diort,
medns
har
de
diortsk
er
her
Ved
se
og
gir
par
et
sma
frugtba
mørk
bergat,
den
noget
kis,
indeholr
og
sadn
belt
1
J.
L.
kup
forvite
let
Vogt.
optræde
i alksten.
noget
Det
mineral
i den.
føre
ogsa
i regln
biot
og
Under
enklt
stedr
som
Megt
og
ute
i Prestøya,
i dise
U.
Nr.
injektor
2,
s.
i
ofte
skifern
i Brasøy,
Hornbled
G.
føre
svolki.
magneti.
N.
i
Desutn
og
ogsa
maro.
er
Tildes
den
hornbled.
i alksten
i Tena,
Norsk
i betydlig
skifrg.
magnetkis
i Skalvær
i Skalvær.
H.
er
særlig
i Herøyan,
og
en
prestgjld,
Den
end
bergat
som
vær
der
i Tjøta
gabro.
overind
den
Eiteradln
træde
Halsfjorden
ofte
mængde
hypig
tiden
omrade.
er
Plagioks
mindre
bergatn
kartes
og
kloritse.
betydlig
utbredls
Finkævat
av
av
ornbledgath
i limerskfng
som
er etd
Hornbled
er
er
jordsmn.
i gneis,
en
for
kuper
Injektior
antl
for
nord
et
Størs
østenfor
her
facies
karte.
Øyjorden,
der
har
sure
gabro.
Fustvan,
sydvet
gabro,
de
kvarts-glimedo.
2 km.
mørk
er
ved
som
partie
Man
idet
er
I
kvartsføend
mikroln.
basike
utvikle
Omtren
av
mer
Til
basike
de
diort,
en
biot.
De
og
og
bergat
Den
kvarts.
ortklas
for
ogsa
medns
gabro
en
pyroxen.
underti
plagioks,
lit
mel
git
som
av
ogsa
kun
l har
henvis.
uralitseng
og
indeholr
Vogt
hornbled,
hyperstn
partie
den
L.
kan
almindeg
fremsta
den
H.
hvortil
føre
er
føre
av
J.
det
op
i ystk
i Hus
251-.
er
i
31
regln
uralit.
Zoist
Plagioksen
er
den
et
av
i dem
de
almindegst
omvandlig.
At
man
se
av
taler
for,
omvandlet.
mineral
at
injektor
de
megt
fremstad
Alt
eruption.
er
de
er
er
granite,
utløper
fra
ældre
som
ved
end
fler
gabro
granite,
stedr
kan
gjenmsætr
dem.
Olivnste
og
rade
av
felt
av
Serpnti
er
rent
her
Den
pa
den
erts
ike
man
her
et
mel
pl.
lite
I
mot
rand
viser
stiv
og
her
en
prøve
den
serpnti
1 km.
av
lit
drift.
og
ike
I
krom
Serpnti
pikrolt
har
henimot
til
forekmst
av
dels
av
lykeds
talk.
at
næverdig
sprøde
med
av
op
var
Det
av
længde
bredst
sma
dels
sprød.
i ogen
stive,
en
det
1860
are,
felt
har
par
omkring
av
er
ut
2,
ike
pa
kjends
der
gjenmsæt
skjeln
et
gar
hvorpa
asbet
noge
serpnti
Det
bredn
Pikrolten
skjærpet
svolki.
Fig.
har
bruka
mængde.
felt
har
Hegfjordn.
serpnti
jern,
Leka
i
i Lekaflt
næverdig
av
er
herfå.
ved
og
de
hypig
men
om
serpntibkc
km.
daner
sa
i noge
av
I Velfjordn
5
og
optræde
brekci-stu.
olivnste
forvitng
serpnti;
pavist
nordsie
til
forvitngshud,
ledsagt
sadn
Olivn
blaig-røn
mot
i grænseo
tildes
Lekaflt.
Kromjen
koberis,
Pa
sone
godt
rødbun
og
her
pa
pa
sig
olivnste
er
om
omgives
se
mørk,
avstnd.
med
Derimot
stor
nord
hornbledgat,
temlig
med
lang
forbindels
stedr
er
fjeld
kjendlig
finkorg
et
og
inde
star
golde
der
øst
underot.
Serpnti
nake,
er
I
overind
mer
olivengrø.
Leka
serpnti.
og
optræde
er
Pa
og
gabroet
foran.
sten
serpnti.
olivnste
finde
pikrolt
mængde.
og
For
den
myke,
32
bøielg
asbet,
mer
antges
vand
i en
Cand,
form,
det
den
metr,
og
kun
ike
metr
av
av
til
dyp
Vefsnjord,
end
120
den
ike
bestar
er
der
der
av
ser
hovedmasn.
Det
hvori
her
hvorpa
gar
nåar
serpnti,
kromjen,
støre
utgjør
I serpnti
I
asbet,
overflatn.
Serpnti
mørkegn
brytnig.
ophetnig.
mest
ned
under
olivnste.
vaker
ved
det
i mundige
og
indeholr
Almindeg
60
Rødya,
penti
sidte
undviker
undtagelsvi.
end
den
produce
asbet
det
dyp
i at
det
som
brukae
støre
lige
sa
land
myke
en
at
man
noge
for
har
sma
omkring
er
forsøkt
forekmst
60
ar
siden
var
drift.
Foruten
de
sma
kuper
nævte
av
I oden
og
for
Pa
sten.
I
se
er
der
en
liten
nordlige
en
granit,
se
en
Pa
serpntiku
av
pa
noget
støre
styrnig
Pa
av
serpnti
av
Sæternsfjid
prest
har
av
en
man
ogsa
serpnti
omgit
grænsefaci
til
I
op
for
Sa
nordsie
garden
er
av
med
sterk
Vikestadvgn.
man
serpntiku.
i Hjartøy.
det
er
av
Rosvik,
linse
er
av
har
Melm
Fiskerobæn
for
en
mulig
sydien
her
av
granit.
der
som
are
Bindalset
granit.
av
øst
er
hornbledskif,
i fjeldt
øverst
Austra,
Kalviksjøen
gabrofelt
av
i
kal
og
omgit
omgit
Ved
kup
her
pa
serpntiku,
karte.
liten
knoler
det
støre
her.
ganske
Rotinge
omgit
ta!
omkring
en
linseformd
garden
og
noget
stor
optræde
serpntiku
Markvtn
der
der
serpnti
der
for
et
spredt
er
mot
Sydøst
man
olivnste
Halup
grænse
den
serpnti.
har
serpnti
nordvest
skifern.
linse
forekmst
der
østkane
mot
av
et
par
en
serpntia
har
inde
ut
gabroen
Hildrnge
Bindalsfjore
olivnste
fjorden.
av
i granite
man
i den
I øst
for
en
Tosbtne
brate
3
er
der
og
en
kup
av
gneis.
serpnti
pa
har
I Bindales
man
vasbygd,
fler
tren
\/2
der
sma
km.
støre
syd
en
sydien
i gabroen,
og
fjorden.
I ikV
olivnste.
med
en
der
vest.
her
star
av
i inm
mel
et lag
gneisbrat.
I
ved
Rekstad.
Norges
Geol.
Unders.
G.
Nr.
U.
80.
nordlige
over
34,
IV,
be
nærme
herom
grænse
serpnti
granite
et
noget
lag
støre
av
traken
s.
knause
Pa
et
i det
Nr.
nedr
i ranitg
—sydrecnt
av
nærmest
og
man
kartsie
N.
Se
det
Lund,
Geolgisk
beskrivl.
op
serpnti.
har
garden
og
av
mel
man
inde
1 go Brøny.
er der
prestgjld
serpnti
Kvert
serpnti
Nordvestin
granite
sa
serpnti
nordøst
Velfjordn
og
Brøny
1
leir.
og
maro
Hølines
har
længderti
av
om
og
Sømnes
ragend
sydøtien
serpnti
i skifern
for
av
med
avhndlig
Heg
av
bergknaus
og
granit,
dels
forekmst
kup
en
sand
sma
ved
ved
sydøt
liten
her
ræke
har
Melm
en
linseform
havleirng,
en
i gabroen
to
1 km.
der
har
1 km.
Dyrnesvag.
Omtren
har
omtren
man
og
i gneistræ.
felt.
en
inde
der
kjends
er
der
serpntiku
felt,
man
ved
prestgjld
i ikV
Den
Man
en
i gabroen
har
og
serpntiku
Dale
og
støre
dels
Hilstad
og
er
optræde
det
Sadne
ved
Sørenskog
er
optræde
kalsten.
vatn,
er
skifer
serpnti
Sausfjeld
i elfjordnV
utenfor
De
Om
Tosaune
ligned.
av
serpntiku
olivnste.
mel
av
ande
Sausvtn,
garden
for
mase
Flatmo
Pa
og
pa
nordvest
linseformt
for
serpnti
og
indklet
1 km.
granite
Tosen
husen
serpntil
Omtren
noget
av
for
en
mel
mel
kuper
nordvest
saled
granit.
grænse
parti
halvøen
om
med
mel
Velfjordn
med
14.
o
34
lem
Velfjordn
pa
og
grænse
Tilremfjodn.
maro
I Eiteradln
pa
er
garden
git
Serpnti
mel
og
der
omtren
30
Eiteraholmn
av
et
krystalin
Gneis.
Den
som
skjelig
Den
avdeling,
at
skifern.
ma
mekanis
overalt.
geolisk
lagni;
at
man
er
Inde
i tvil
granite
det
se
om,
hvilken
elr
merk
til.
gneis
netvrk
særlig
pa
sterk
kryds
og
bergat
gjenmsat
er
av
tilsed
i stør
gneis.
man
nordve
et
gneis
gneisomrad,
og
lagt
med
man
sa
granit
beskjæftig
har
gjenmsæt
ent
været
parlet
kan
gneis
av
av
har
løper
er
været
gjenmsæt
som
stedr
stedr
sterk
ike
i Nordlan,
granite
mængde
foldnige
granite
Nogen
av
Trykæf
ale,
enklt
mindre
tvers.
granitjeko.
beting
sterk
noget
støre
men
støre
under
undersøkl
og
glimer
omvandlig
bergkjædanls.
Den
er
flest
granit,
av
har
i gneis
av
gjenmsæti
ogsa
under
styrke
facies
sterk
sterk
nærhet
spændiger
ganer
Aarsetfjodn
av
en
omvandlige
indvrkg
og
en
en
av
sa
glimerskf
underkast
elr
i en
optræden
beting
er
for
overgan
som
været
stedr
De
her
gneis
grundfjelsi
ved
opfates
har
granite
med
om
optræden
fra
derimot
den
glimerskfn,
Nogen
av
star
den
Den
ens
serpnti
omrade
en
med
tern
husen
parti
kartbldes
samenhæg
av
nordef
linseformt
i Nordlan
habitus.
end
metr
bergat.
inde
almindeg
dan
her
kalsten.
Laged
har
optræde
glimerskf.
til
Kjela,
har
optræde
pa
beg
der
sider
saled
av
35
en
mængde
granite,
nige.
for
Tildes
den
føre
far
karte
sjeldn
er
Men
sydøtien
nåar
av
man
tyndskifrg
og
far
forekmnd
op
det
pa
var
fjeldn
blir
Austra
granit,
med
mest
tro,
Lundsegfjl,
fra
likhet
det
kunde
komer
som
sig
ike
for
man
man
fjorden
fjern
at
se
gneis
sa
lag
hornbled,
Grant
tyksifrg,
grundfjelsi.
med
megt
Aarsetfjodn
og
pa
likeøpnd
sa
hornbledskif.
Langs
grovkystalin
eftrsom
mest
her
av
i den.
det
gneis
den
den,
mer
og
i Nordlan
mer
almindeg
gneis.
Fra
Aarsnd
Kolbtn
stræke
et
over
der
omrade
av
Trondhjems
stif
brium)
medns
av
gneis
og
som
pa
her
(kam
er
avst
som
gneis
Aarsetfjodn.
av
kart
skifer
er
vestidn
av
Kjerulfs
Gula
Aarsetfjodn
ved
vestidn
Hauns
undersøkl
som
Grønladsfje
pa
avst
ved
karte
facies
det
mine
sydover
Pa
er
Efter
same
gneis.
gneisflt
grundfjel.
sig
her
I ne
optræde
Kolbtn
av
glimerk
der
i
disten.
I Aabygden
har
granite,
mel
Den
har,
med
dal
der
fra
sone
av
sten.
gneis
med
Den
og
Namdlens
et
op
til
dets
sider
som
nordøste
en
kal
i estv
granite
Pa
østiden
stræke
hjørne.
er
krystalin
mel
av
sig
det
Aabyg
Holmvatn
av
fortsæe
av
østrand
henimot
sig
i øst.
Nordve
gneiso,
kartes
indlerg
stræke
gneisomrad,
Bjørkasen.
helt
enklt
skiferavdlng
begyndr
beg
til
gneiso
og
den
Langs
Majklumpen
Tosen.
Aarsetfjod
med
pa
i
ved
ved
tilfæde
strøk,
av
indeslut
Repn
gneis
er
Fuglstadren.
østiden
gneis,
og
som
same
nordøstlig
ved
av
Urvol
utsend
Det
dens
sone
og
same
Kolbtn.
man
en
Aunvat
har
ved
man
østover
langs
I vest
henimot
kartes
begræns
Tosdalen
østrand
det
36
gneisflt
av
utenfor
granit.
I øst
kartes
dalen
omrade.
har
man
Kun
her
omrade
krystalin
oftes
en
Vefsn
det
sma
partie
av
Sadne
og
ogsa
kalsten
i indsækger;
høit
i Kvitfjeld,
av
ræke
i gneis.
i dalen
underti
vastinde,
parti
mest
Inde
spredt
indlert
findes
nedr
det
glimerskfn.
der
kalsten
for
den.
over
findes
træfes
i det
sig
østenfor
liger
partie
det
glimerskf
Gneis
store
stræke
men
ope
i fjeldn
i Midagsfjel,
som
de
i Gas
i Hundalvsfje
og
i
Vikdalsfje.
Som
foran
nævt
granite.
gjenmsæt
Særlig
de
støre
er
helr
sjeldn
av
betydlig
bund.
Længer
magneti,
her
opfates
som
injek
I ret
for
nord
findes,
sig
gabro-kte.
i øst
mot
som
nærme
er
ma
av
de
mængde
hornbledgat
nærmest
optræde
en
man
skifrg
Dise
bergat,
mængde
Tosen
nåar
av
i gneis.
basik
av
tilfæde,
Partie
ike
pa
det
granitfel.
tioner
gneis
Tosdalen
og
i Eiteradln
er
knyte
til
sadn
øst
de
for
skjærp
skifrg
horn
blendrgat.
Gneis
her
føre
som
vanlig
grant,
tildes
i betydlig
mængde.
Melm
Dagslt
bunde
av
felt
Storbøja
er
partie
gneis.
Gneis
det
støre
i
og
sig.
har
gjenmsat
likeøpnd
av
flak
felt
med
av
Snefjld,
sa
stor
her
Snefjldog
syden.
mængde
granit
lagnie.
indeholr
gneis,
over
nord-
en
Granite
ogsa
aldersfoht
i
Enkelt
ogsa
mot
av
mest
som
—syd.
forekm
av
for
Her
nord
sterk
østiden
mindre
gneisflt
bred
smalner
er
for
østenfor,
ind
kalsten
i Snefjld
ganer,
et
støre
det
Strompdalsfje
væsentlig
krystalin
Sin
og
og
strøkenig
av
Aunfjeld,
Tosen
stræke
østenfor
sma
i
ved
er
mange
tydelig.
37
Fra
til
Mehamrn
ved
Kristenl
har
granit,
i øst
av
gabro.
Tosen
man
gneis.
kalsten
av
har
Sagfjord.
av
om,
en
pa
gjenmsat
av
flak.
sa
indeholr
brun
som
en
gneis,
er
granit
i tvil
gneis
opfyldt
av
gneis
temlig
glim
glimerskf
i habitus.
teræng
man
Markfjeld
Stor
blir
som
tildes
overdæk
har
av
man
Ofte
grant.
sterk
Palskog
østlige
bergatn
gneis
sig
bunde
i det
avsæte
er
nærme
den
I det
skal
omrade
den
henimot
at
elr
det
merik,
langs
karte
av
Sausfjeldt
granitæse.
granite,
granite
Inde
den
til
den
mængde
Fjeldvatn
av
Storvan
gjenmsæt
man
begræns
i ordn
eftr
her
fra
sadn
ent
sig
gneisflt
Her
fjeld
forbi
og
bøier
bred
nordve
I vest
krystalin
Strøkenig
Størs
og
der
og
en
mel
smal
Palskogevn.
mel
den
sone
Den
Votna
av
og
og
gabroen
i
krystalin
kalsten
gjenmsæt
ogsa
her
av
mange
granite.
Melm
der
bunde
et
av
gneisflt,
tiver,
som
granit
er
og
Vasbygd
ret
maro
Gneis
føre
hos
mel
pa
noge
gneis
grant,
og
gar
Salbu
der
—Skomvi.
den
skifern
krystalin
og
almindeg
Melstin
prestgjld
ner
kalsten
erup
i indalesB
kalsten
gneis
stedr
og
og
den
og
fol
har
eruptivn.
gjenmsæt
granite.
Fra
ved
av
er
tilsøend
som
Strøkenig
av
her
av
de
man
grænse,
sone
Sørfjod
av
har
maser
i gneis.
smal
Velfjordns
opdelt
Her
eruptivns
en
ofte
megt
betydlig
i regln
man
og
gabro.
indlert
ger
Ursfjod
langs
en
en
Gimlnge
nordve
sone
av
gneis
Melm
grænseo
i vest.
til
og
granite
Gneis
og
opver
Trælnes
mel
Skilbotn
i Vik-
Velfjordn
Velfjordn
i øst
her
Brøny
dan
føre
og
almindeg
glimer
38
grant.
Inde
og
ved
og
Halsfjord
og
av
lem
av
indre
en
mængde
i tokahen,S
moen
til
et
det
felt
sern
blir
ligner
i øbelt
Ogsa
er
gul
samen
beryl.
med
Sma
partie
her.
av
Ogsa
grant.
inde
Mot
granitæ
grov-kystalin,
sa
Tjøta
Enkelt
pa
den
her
lag
av
ret
Nar
gneis.
I regln
inde
forekm
granit
indler
her
ganer
av
i en.d
kalsten
av
Torghatens
store
man
av
Mindlaet
Mindlaet.
nordsie
med
og
almindeg
grant.
i gneis
Pa
Fors
turmalin.
i gneis
granite
den
gneis
parlet
ved
granit
bestar
her
ogsa
løper
som
granite
temlig
stripe
grundfjelsi.
Ute
holder
et
stedr,
almindeg
tildes
nordve
avstnd,
granite
av
gneis
den
en
pa
Enkelt
indlert
det
mel
Ved
og
set
krystale
føre
smalner
i alend
og gjenm
granite.
grovkni
hypig
bred
Halsfjorden
indeholr
ret
støre
granit
mindre
hvite
i en
sin
av
fjeldn,
gneis.
par
er
omgit
til
forbi
sydover
og
prestgjld,
turmalin
kalsten
har
i
gneisflt
vandskilet,
er
næste
ogsa
et
Visten
ved
mørke
fandtes
der
ved
støre
Lyse
i end
i Tjøta
Her
Fra
spid
har
utsend.
stedr
gar
Det
Vefsnjord
lagen
fler
Det
Storbøja.
Visten,
mot
Visten
i en
og
sæte
sig
Vefsn.
endr
Visten
kalsten.
Vefsnjord.
til
og
granite
krystalin
av
til
Halsfjord
sterk
sten.
del
i valøyK
va kalsten,
har
anm
Pa
ræng
opknust
partie
og
bergatn
nordve
fra
av
viser
indre
som
linseformd
lag
granite
stedr
gneis
et
mot
brekci.
enklt
mel
utsræknig
sen
der
sma
grænse
Over
gjenmsat
se
Vensud
langs
stor
en
i den
er
partie
nærme
sig
fra
den.
av
granite,
Strøke
der
parti
kal
blir
følger
et
krystalin
gneis
granit-æse
megt
39
NV—SO.
Faldet
Granit
gar
optræde
retnig,
almindeg
Horsvæ
har
Horsvæ
noge
Terjan
av
tildes
Pa
Vega
Bøgarden,
omrade,
finkorg
kvartsi
op
sydlige
til
syd
ved
den
er
der
op
et
lite
som
sma
det
over
og
utover
noget
og
ut
gneis
i en.d
Ofte
Det
lagnie.
Husvær,
Pa
beg
man
Sandvær,
er
en
glimerskf.
beyglsn
der
noge
grænse
granite
det
av
er
der
pa
forland,
hvortil
Særlig
ved
kalsten
Syv
soner
skiferon
lave
glimerskf.
krystalin
i ed
mest
sydlige
granit
har
av
mot
indlerg
av
det
i det
Søstre
hel
av
i skifern.
utsræknig
knyte,
ganer
for
gabro
Syv
bestar
er
med
Mange
som
av
kalsten
glimerskf
grant.
stedr,
Størs
Her
vest
sydvet
av
skifern,
de
i
mot
skrulet
den
av
nordvesti.
i Altern,
indlerg
injektor
sider
betydlig
Glimerskfn
Enkelt
har
et
støre
Mot
gjenmsætr
følgend
i neis.g
man
Skogshlmen.
føre
hornbledgat
noget
Kvalhomen.
norde
til
med
sydover
Enkelt
dagflte.
mørk
Herøy
til
kalhodig.
ogsa
rusten
har
nedovr
i usværH
øern
og
optræde
inde
kartblde
fra
Skalvær
ofte
partie
av
i Skotsvær
gar
dels
glimerskf
Blomsøy,
til
optræde
eruptivfln,
nordlige
av
for
gneis
glimerskf.
dels
det
omrade
Ved
gneis
er
støer
Vegstin
mel
og
Pa
er
lit
som
I
Ved
soner
utbredls
av
Igerøy
Glimerskfn
som
er
som
optræde
glimerskf,
Glimerskf-avdng.
dels
i
I
gneis,
av
i Igerøy.
av
og
karte.
I Horsvæ
i det
støend
i kjanest.S
omgit
Vega
se
i den.
man
bergat
granite
en
kalsten
har
hersknd
Pa
granite.
av
granite.
gneispart,
det
enklt
knoler
fra
her.
mindre
er
gjenmsæt
ut
i gneis
man
og
der
i nordøstlig
Søstre
Søvik
i den.
indeholr
40
glimerskfn
stauroli,
gløden
granits
sydover
i øræken
en
sone
av
lave
land
glimerskf
kalhodig.
Alstahug
med
næste
vestnfor
og
ved
maro,
som
den
lit
grant,
ogsa
langs
mot
en
pa
stripe
græn
en
granit
granitbekc.
Melm
langs
av
man
optræde
er
i yndet
nordsie
lit
har
Gulsvag
granit-budsyke
I Torsøy
stedr
grænse
man
tildes
nær
Ved
har
findes
er
glimerskf
i glimerskf
mel
av
Holand
kalhodig
ganræse
rumen
bestar
enklt
garden
kalsten.
grafit
Vega
og
for
underlig
Langs
av
her
op
i en
mot
nordlige
ofte
Olsaen
grafitske
disten
Rosøya
Glimerskfn
føre
I
sadn
det
kalsten.
Den
grafitske.
som
end
og
kalsten
pa
og
der
optræde
skiferlt
krystalin
et
senr
Søvik
av
fra
er
danet
fra
skilt
den
glimerskfn.
Det
gan.
ved
grante
sidte
vestidn
er
mægti
under
sen
hvor
den
pa
Den
danet
Grant
fortsæe
lagstin.
liger
utfyld
av
ganes
Vega
grafit,
salbnd.
forekm
der
ogsa
i glimerskfn.
Hysvær,
for
en
Vega,
klynge
bestar
mest
har
og
pa
magnetkis.
sma
øer
skrulet
vand
og
holmer
nordvest
glimerskf,
som
Den
Nar
indeholr
kisen
oksyder,
bergns
avsæte
fint
under
der
for
det
fordelt
indvrkg
rust
av
(jernhydoks)
overflat.
Haltøy
og
Bærøy
glimerskf
i Vefsnjord
og
tildes
sterk
sten
en
dagflte.
og
luft
av
av
rustfage
svolki
dan
og
er
er
skifern.
i skifern,
stauroli,
Glimerskfn
lodret
som
pa
mineral
med
grante.
mineral,
indvrkg
almindeg
samen
er
et
har
mundig
kalsten,
gjenmsat
været
kloritse
brut
og
av
her
omvandlet
i ældre
bestar
av
gabroptie.
Dise
tid
til
til
klebrstn.
Alstahug
Sa
kire.
41
I Flatøy
og
med
Lauvøy
ved
indler
Rødy
partie
Fra
av
bunde
skifer
av
sydover
holdig
har
glimerskf
gar
vestid.
Den
indler
og
av
er
Et
glimer
her
av
Opland
gneis.
der
er
partie
Furmoen
omgit
likesa
i Halsfjord
enklt
Melm
merskif
der
kalsten.
Sørfjoden
i dalens
og
er
noget
kal
kalsten.
der
et
ligned
lite
parti
parti
glim
har
man
ved
Vikdalsæter.
Fra
Mosjøen
med
gar
mægtie
har
man
vestor
øst
styke
forbi
forbi
av
og
og
antl
Kvandlse.
syd
det
Særlig
man
det
nåar
et
op
til
her
granite.
skiferon
av
karte
Glimerskfn
fa
i den
og
mot
Øksendal.
ike
vestidn
Den
utenfor
ved
gjenmsæt
optræde
har
inderst
av
Tvera-gdn
er
ved
de
Øifjeldts
fot
Vefsnjord.
der
Melm
ogsa
noge
injektor
i glimerskfn.
Ved
Visten
granite,
har
og
man
langs
flak
av
med
sten.
Den
sone.
tæe
her
granit.
I
er
krystalin
skifern
der
nord
av
granite
stauroli.
glimerskf
omgit
store
Lagen
styke
skifrg
mot
ogsa
indlert
Et
skifer
glimer
grænse
der
sone
den
ogsa
grant
maro.
—syd.
til
Pa
av
er
og
en
injektor
omrade
her
kalsten
strøkenig
et
der
kal
man
enklt
foruten
Storbøja
i
krystalin
knyte
har
i den.
glimerskfn
Ved
er
og
se
av
Havnøy
grant,
hornbledgat
indeholr
partie
av
føre
indeslut
er
indler
vestidn
Den
glimerskf
Vevlstadun
beygls
Langs
skifer.
av
østiden
glimerskf
har
maro.
Tveran
Vefsndal,
utløp
av
glimerskf
og
glimerskfoadt
Eiterans
i tors
langs
Vefsna
av hornbledgat
Vefsndal
kalsten
til
fortsæe
godt
opeftr
av
ogsa
Mot
der
indlerg
partie
her
ut
av
pa
star
av
sydien
steil
og
av
42
Storbøja
er
granite.
der
Fra
fjorden
et
av
og
under
er
indler
Ved
og
ofte
kruset,
tildes
dane
i abroeng
og
Fra
det
av
Velfjordns
langs
Sa
i Heghalvøn
man
av
ogsa
mel
De
liger
har
et
sig
Skilbotn.
Pa
under
Skilbotn,
granit
omrade
Hornset
henovr
øræk
gar
østiden
av
som
det
pa
Skilbotn
gar
daner
og
kalsten
i glimerskf-avdn.
ved
fastlnde
Brønysud
krystalin
ned
betydlig
fra
pa
gneis,
ved
av
langt
av
retnig
og
ind
lag
krystalin
begrænst
man
stræke
granitfel,
av
av
der
i sydøt.
Torghatens
sider
gar
lag
i sydvetlig
glimerskfn
Sørfjoden,
mægtie
gabro
mundig
plads
ent
vestidn
retnig.
av
Det
sin
mindre
i dem.
har
prestgjæld
Ved
granit
ræke
indeslut
mel
glimerskf.
mægtie
av
glimerskf,
sadne
pa
og
her.
felt
grænse
og
i sydvetlig
til
av
ogsa
gabroens
her,
store
Ursfjod.
I Brøny
har
flak,
glimerskf
kalsten
i ordvestn
det
en
elr
langs
den
gjenmsæt
Velfjordn
kun
Sæterland,
soner
ogsa
indeholr
Langfjorde
ved
der
inde
der
der
Tildes
fra
eruptivn
optræde
Sørfjod
dagflte.
man
er
av
beg
optræde
granite
har
partie,
Den
kalsten.
av
mange
grænse
forbi
Strøke
Sausvtn
østiden
Forøvig
ken
uren
ved
rusten
Pa
av
Lang
til
Glimerskfn
med
østenfor.
av
NV—SO.
i glimerskfavdn.
skifern
av
sider
retnig
hovedsagli
av
Langfjorde
kvartsline.
og
beg
i
i Markfjeld.
her
partie
kvartsife
er
pa
i ydøstlig
gabroen
skifern
indeholr
der
indeslut
glimerskf
ind
hos
glimerskf
gar
felt
Sausvtn
noget
parti
Velfjordn
et
nige
lite
de
ved
hoie
fjeld
Toftesund
og
er
maro,
Glim
som
43
merskifn
inde
Mange
det
stedr
er
glimerskf
Brøny
og
til
Ogsa
er
en
Den
da
ogsa
er
gen
er
som
grant.
Skifern
inde
Ike
overgan
sjeldn
til
kalsifer.
I Biskophlmen,
sa
fuld
prest
med
klorit
grante.
kvartsline.
sterk
likeøpnd
været
en
kvartsline.
kalsifern
et
og
mørkbune
med
ut
Velfjord
er
ofte
kalgimersf
ser
grant
i Kverntid
ofte
ogsa
Brønysud,
den
den
sma
skifern
indeholr
i
mange
indeholr
det
Sadn
i Kverntid
føre
omrade
har
Bergatn
med
i øern
det
grant.
den.
mel
Her
1.
serictkf
almindeg
av
i fjeldrygn
Skilbotn.
kvernst
holdig
fuld
man
ved
føre
rent
har
brut
omrade
den
av
kvartsline,
at
konglmerat.
øerns
Strøkeni
og
halvøerns
længderti
(NO—SV).
Utorgvæ
sluter
Det
vær
fald
sig
bestar
mot
av
I
Onstei,
nige
er
nemsæt
SV
av
er
liger
karte
skrulet
grupe
indlerg
Malmen,
ike
ringe
mot
Skifern
gjen
er
for
Pa
av
kvartsline.
Enkelt
skifern
Vega
Kverstin.
bestar
I den
mængde.
pa
i vest
kaldt
kvartsife.
en
hard,
stedr
har
sydvetlig
indsprægt
av
med
Strøkenig
er
Rekstad.
med
Geolgisk
beskrivl.
kartsie
N.
G.
over
U.
Nr.
34,
traken
IV,
s.
O —V
omkring
12.
dise
svolki
her
i
med
fald
syd.
1
og
lodret
De
av
holmer,
SO.
og
holmer
med
øer
Strøke
Onstei
Kvernsti.
glimerskf
man
sma
spalteym
for
de
liger
antl
mot
fremtædn
en
kaldes
fald
steil
Utorgvæ
stor
glimerskf.
med
Nordvest
fjorden
et
overalt
—NO
et
strøkenig.
for
av
her
her
med
bestar
Bergatn
glimerskfon.
grant-limeskf
vestyd
som
holmer.
Brønys
grov
nordvest.
været
til
en
Velfjordn
4
Øgrupen
av
Sandvær,
med
retnig
er
fylitsk
grupe
skifer,
mern
indeholr
i det
av
med
er
Pa
en
har
der
man
de
vestidn
av
Strøk
Stegafjld
og
fald
mot
ut
Skei
det
fra
SO.
her
gabroen,
Den
i
skifer
utvirng
inde
fremko
i kiferns
skulde
kisorn
ved
med
kisen
sma
av
Heilhornts
overflat,
sa
være
granitfel
glimerskf,
krumend
ved
stræke
utfyldniger
indler
indeholr
av
felt.
eftr
krystalin
og
gar
ike
særlig
her
injektor,
mange
bred
Faldet
indeholr
Glimerskfn
av
en
Aakervi,
Heilgardn.
kalsten,
sjeldn
der
granitæse.
Horsbeg
Skifern
av
ike
gjenmsæt
til
granite.
partie
del
ved
nordve
under
gar
sig
Sørfjoden,
sig
ind
den
av
organisme.
begyndr
Den
Skei
Ved
tænke,
sone
lige
gjenm
nord—sy
vekslagr
fordypnige
Pa
og
og
kalhodig.
har
ved
sovlki.
lavtsend
overalt
glimerskf
grant
noget
tildes
og
lite
kunde
Den
er
Den
OS
karteis
eftr
hol
bestar
av
konglmerat.
mot
ike
av
er
i østiden
som
holder
der
Helgandsf
mest
man
leir-gmskf
optræden
del
NO—SV.
Leka
Stegafjld
av
hel
Strøkenig
det
enklt
indlerg
her
og
for
her
skrulet
og
en
føre
Melstin
som
retnig
en
man
av
anstr
Den
øst.
glimerskf,
av
bestar
granite.
mot
har
enklt
Terjan
Gimsan.
enklt
fald
Sandvær
hornbledkysta
Likesa
av
Strøk
gjenmsæt
optræde
og
glimerskf.
vestlig
sæte
sorte
Her
bestar
bestar
her
lys
granit.
I orsvæH
av
for
De
Skifern
av
Torgvæ,
kalsten.
holmer.
som
kalsten.
for
krystalin
Vest
kvartsline.
ganer
syd
av
SV—NO.
en
hvite
liger
drag
her
Hensti,
og
som
glimerskf
i den
føre
av
granite.
fa
ofte
syd
grant.
hornbledgat,
Nær
granit
45
grænse,
indefor
Lysfjord,
glimerskfn.
optræde
Fra
en
kile
av
pa
det
Sørfjoden
Fra
forbi
over
og
kartes
likesom
der
i den.
er
er
fa
en
der
pa
og
en
skiferon
fortsæe
syd
beg
indler
man
Djupvik
Den
sider
av
partie
glimerskf,
er
for
det
der
av
som
gneis,
gneis
inde
gjenmsæt
av
mel
Vas
er
der
granite,
en
og
Hjartøy
partie
av
noget
Kalvik.
er
bokstavelig
av
der
karte.
i
fler
ælte
Ved
glimerskf
smaprtie.
I
kalsten,
tal
Bin
har
se
glimerskf,
granite
av
I Øksnige
sone
Terak
bergatn:
Der
vestidn
glimerskf,
støre
omkring
er
glimer
optræde
kalsten.
pa
og
støre
av
Ofte
skiferpat
Fiskeron
noget
partie
i ranite.g
krystalin
noget
sma
dalsfjoren
mindre
skifern
sadne
to
ræke
indeslut
med
fler
en
mest
samen
man
gar
mange
grov
I Bindale
er
forbi
omgis
der
har
granite.
skifer,
der
gar
utløper
Oldervik,
og
ogsa
Det
disten
Simlebotn
Markvtn.
grænse
ogsa
ande
Saglivtn
Svar
forbi
ike
fra
Aarsndelv.
sydover
til
En
av
til
over
skiferomad.
sydien
over
Kjela
der
gabro
samen
til
en
og
uformelig
mase.
Pa
nordvesti
mern
av
noge
granite.
sma
Et
til
av
partie
noget
Barstd.
er
er
av
støre
Det
en
der
utenfor
Meham
glimerskf
parti
her
hornbledskif
indeslut
skifer
gar
kalhodig
fra
i
Tosen
over
glimerskf
med
lag
indmel.
Ved
kartes
grov
østrand
rustend
krystalin
vestlig
er
glimerskf
kalsten.
steil
Tosen
fald.
Strøkenig
med
der
ved
Bjørkasen
et
betydlig
parti
indlerg
er
her
nord—sy
av
med
46
Konglmerat.
Nogen
træde
pa
Det
Kalksten,
m.
o.
indeslut
har
man
som
gar
den
ø
Pa
av
forvite
glim
konglmerat,
Det
er
der
lit
Forestn
av
bestar
gjenmsat
Vega
av
fler
og
ved
har
et
liten
kalsten
i østiden
Havnholme
Skei
deln
man
av
gabro.
bestar
kvarts.
i avnholmeH
som
endr
for
støre
Pa
det
nord
ved
i ekasgn.L
deln
Skei
I
av
kloritsfe-uban.
knoler
ved
Knoler
av
halvø,
kalhodig
bestar
har
skiferubtan.
knoler
av
forekm
Nes.
i det
konglmerat
den
bestar
melasn
Vega
omgit
noget
der
av
Ogsa
ved
kalongmert,
støre
er
utsend.
Melmasn
for
Leka
nulet
i Bindale
med
bestar
et
av
utsræknig.
opblandet
av
nordsie
Sørfjoden
Sandvik
kun
kalhodig
skiferubtan.
som
av
en
Kalknoer
kvartsholdig
konglmerat
sider
Nes
far
pa
art
ved
kalsten.
bergatn
holmern
beg
der
av
av
same
Pa
er
sa
av
av
for
kalhodig
prestgjld.
knoler
overflatn
enklt
derimot
et
konglmerat
av
bestar
østlige
prest
og
glimerskf-avdn.
av
Melmasn
Det
av
Alstahug
glimerskf,
nordlige
fra
Alsi
høide
kalsten
Ligned
kalhodig
det
lit
bugten
i ne
konglmerat,
Blomsøy,
tilsøend
fuld
pa
av
hornbledgat.
glimerskf
der
vestidn
mel
i Tjøta
av
av
over
kalhodig
av
stripe
Skalvær
ganer
av
grænse
i end
prest.
sterk
mægtie
konglmerat
Vevlstad
flak
pa
smal
over
sig
i Slaterøy,
nord
et
der
en
viser
av
for
I rygen
optræde
merskifn
og
op
i granite.
gjeld,
lag
pa
i fjeldsin
h.
op
det
utbredls.
optræde
og
konglmerat
og
tynd
liten
konglmerat
Søvik,
40
et
kun
Sadnt
av
glimerskf
er
med
ved
partie
mel
kalsteniv.
av
sma
grænse
kvarts,
I halvøen
i konglmerat
av
kvarts,
47
av
granit
og
det
av
med
av
grønli
hornbledgat.
Her
leir-gm.skf,
som
svolki.
Faldet
gar
er
mot
vekslagr
indspregt
OS,
med
ut
fra
den
korn
tilsøend
gabro.
Tufbergat.
I kystdire
omradet
en
sterk
eindomlg
tuf.
den
far
fra
den
en
grønli
grøn
utfyldnig.
sidte
Lit
epidot,
som
vandlig
av
kis
biot
i ike
er
bergat
syd
det
mot
nord
holmen.
for
er
Melmasn
skifer
og
masiv
bestar
knoler
av
habitus.
Vigelsøy
i Nordvæ,
viser
som
Kalksten.
sten.
det
Tildes
mest
det
gar
er
og
over
mer
til
elr
et
næste
bergat
fra
Hysvær.
har
elrs
mindre
kalsifer,
i korS
som
bergatn
sadn
maro
ogsa
fra
hornbled
for
som
en
den
grov
nordvest
omrade
det
og
av
kalsten
inde
den
har
væg
liger
Krystalink
utbredls
For
en
i den
utvikle
Tildes
1
karte)
den
optræde
av
kalsten.
Pl.
(se
man
i ordvæN
bergat
den
om
svolki.
Vega
Her
stedr
konglmerat.
av
har
i Skjærv,
noge
og
nordlige
Hysvær.
i Flesa,
Pa
ved
indeholr
Sa
vest
klorit
fremsta
Olderasn.
øræke,
desutn
magnetkis
pa
og
spalte
Bergatn
fornemlig
Holand
yters
mineral,
findes
meil
feltspa
som
samt
feltspa.
er
stragul
noget
ogsa,
sekundær
mængde,
Det
i are
den
og
ringe
Den
føre
hornbled
Hornbled
viser
optræde
at
Den
indeholr
mineral
pore,
av,
mikrospet
Bergatn
Det
av
komer
vand.
i ergatn.b
under
pleokrism.
kvarts.
og
kulsyrehodig
som
være
mængde.
bestandl
hornbled,
blaig
og
av
fremtædn
ma
fuld
Det
i betydlig
dagflten
mest
skifer
antr
er
utsend
kalspt
bort
er
inde
jeg
overflat
svampgti
indeholr
tæres
som
Bergatns
et
bergatn
der
bergat,
omvandlet
sa
optræde
som
uren
betydlig
i ordlan.N
gråa
igjen
kal
viser
48
overgan
til
overgan
kalhodig
glimerskf.
mel
kalsten
Foran
er
skifer
og
og
nævt,
at
kalsten
melig
av
de
men
ogsa
mange
brudstyke
i stor
i lvingeY
i Vega,
Omkring
av
og
dels
inde
Kjela
sæte
i raniteg
i Herøy
i Mudvær,
her
av
fler
indeslut.
i Fuglvær,
dels
mange
i skiferon
støre
partie
Kjela
og
av
ved
maro.
Et
omgit
ret
av
kal
Sørfjoden.
Den
granite.
man,
skifer
der
De
som
har
granite
maro
ved
utvikle
kalsten
hornbled
forekm
del,
den
av
prestgjld.
og
sydlige
er
stalink
og
i granite.
i den
fornem
og
granitfel
flak
man
ganer,
kalsten
kalsten
som
Ved
og
krystalin
har
mange
glimer
indeholr
antl
Heilhornts
partie
sten
flak
gradvis
gneis,
gabro
i ystrøke
av
og
De
forekm
i øla,S
av
ute
alts
bergat:
av
Fornemlig
har
glimerskfavdn.
laged
gjenmsæt
granit,
bergat.
Man
gjenm
stor
parti
granit,
av
fra
kry
Aakvien
til
Bøkestad.
Ved
Horsfjd
pa
gjenmsat
av
pa
og
Tosen
kalsten
ved
Repn
gar
og
De
fler
flak
av
Terak,
er
der
maro
der
kalsten,
ved
flak
betydlig
over
forgen
sig
Ved
av
Vas,
kalsten,
i stripe
er
grafitskjæl,
mel
en
ørsma
krystale.
inde
maro
net
et
av
belt
av
Velfjordn.
og
enklt
har
pa
Fra
indeholr
sma
pa
flag
grovkni
som
gjenmsæt
Man
stupbrae
til
maro,
granite.
Søbergslijn.
krystalin
opver
bredt
kalspt
her
i det
imot
hvit
av
eruptivfln.
der
kvartson
Marmoen
et
og
er
Det
maser
Vasbygden
Søbergslijn
maro.
midt
der
for
i granite.
Fra
av
er
Vest
Øksnige
slute
Austra
granite.
ogsa
svolki
kryds
og
lit
Tosen
sydøtien
av
av
gar
tvers
marobelt
Tosen,
den
49
over
til
den
gren
østlige
det
del
sig
ganer.
sterk
Ved
gren
og
av
sidern
den
bred
del
kalsten
ved
Hongset
hjørne
av
de
Sausfjeld
Sausvtn.
Faldet
hos
sone
med
betydlig
den
(fjeldt
Fra
igjen
gar
der
kan
Bruvatn
med
opver
spalte
for
ogsa
den
av
i fler
Streng-
og
Kalksten
her
Da
den
hovedsagli
her
mest
av
forekm
hvit,
at
oftes
den
her
en
del
temlig
ved
har
Heg
selkap
og
Geol.
brut
i ugasne.R
i sluten
drift
Norges
man
Unders.
maro
løs
Ved
av
Nr.
80.
70-aren
pa
Heg
to
og
op
stedr,
nemlig
begyndt
i forige
er
dolmit
smuldren.
I Velfjordn
sige
er
maroen
ogsa
men
er
sa
gabro,
Det
men
er
gabro
maro.
eruptiv,
en
gabro.
forbi
gren.
som
til
Den
ut
Røliheas
følges
kontamvdle.
maro.
i Brats
I Heghalvøns
arm
op
Sørfjoden.
Haugen
østiden
utvikle
støer
av
garden
Hegfjordn.
utsræknig
under
maro
gabroen
avbrytels
til
ind
Heg).
ned
pa
gren
kalstenb
bunde
under
og
kalstenb
Den
i tors
overalt
i regln
kalsptmro;
ind
norde
fortsæe
til
Brats
Sausvtn
av
opver
sig
mel
ved
gar
fot
bred
forgen
Ved
og
med
Sausfjeld
av
Ursfjod).
kalsteng
Fra
har
soner
av
samen
kun
basæng.
i bred
de
i Sausfjeld.
der
antgeli
det
arm
betydlig
løper
Pa
smale
østre
tilar
fjeld.
men
begyndr
(den
Fugli
gabroen
der,
av
Sausfjeld
Graven
og
gjen
optræde
og
i bunde
av
forskjelig
Sausfjeld
i det
Sausvtn
her
vestidn
granit
de
av
gabroen
av
kalsten
for
mange
løper
sydien
fra
samenhægd
Pa
gren
Sausvtn
ganer
av
den
Her
av
pa
fa
stripe
Her
gjenmsæt
av
ike
av
spredt
fjeld
i Vasbygden.
Kalksten
nemsæt
fra
Storvan
syden
samen.
man
av
et
englsk
arhunde,
4
50
og
den
indstle
i
Ankers
selkap
den
drift
snart,
og
mor
Pa
maro.
der
kire
og
grafitskjæl.
Lit
finkoret
man
længer
grali
bitumnøs
syd
Nar
delvis
til
Ved
slag
som
skal
derfo
at
Ved
den
av
bunde
mot
og
av
er
der
hensy
dens
lag
1
J.
P.
Fris.
langs
Marmofekst.
som
maro
med
gråa,
er
hvit
man
en
med
et
1 , oms
menr
nærme
Storbøja,
strøk
Marmoen
dels
har
fortjen
fortsæe
sydover
kal
lag
av
har
lag
undersøkt
man
her
undersøkl
Tetinglv
maro
N.
til
G.
og
krystalin
Sørfjeldt,
U.
og
Nr.
34,
4,
et
mægti
drivæghet.
Børjen
kalsten
gråa
øst.
Fris
som
til
av
er
dise
maro,
liger
Velfjordn,
mot
dels
ved
Fra
av
mest
kalsptmro.
med
i den
lag
det
Østenfor
god
Den
Det
arm
fler
for
marofekstn
ganske
lugt,
base.
den
som
orangeød
übehagli
i oradnels.f
subtan
Storbøja,
fald,
skjær.
er
oprindels.
kalsptmro,
blaig
av
blir
kvælstofhdig
bitumnøse
øst,
steil
farvet
subtan
en
svak
organisk
av
længst
N—S
en
ant
være
blåa
utdrev.
gar
at
for
gar
en
hvit,
eruptivn
maro
eghvitsofr
nær
sten
nær
gråa
skatol,
nåar
av
av
bitumnøse
delvis
den
lag
lag
er
komer
og
utvikler
skylde
danes,
med
maro
Den
grafit
sa
Ved
man
gråa
grafitskjæl.
omvandlet
der
med
man
med
ganske
findes
har
Den
hvit
stedr
Bru
vekslnd
subtan.
maroen
mar
kalsptmro
mot
kalsptmro.
pa
dolmitar.
grali
dolmitar,
til
ved
mest
stane
drift
fler
det
har
her
noge
i Velfjordn
for
det
ogsa
været
Rugas
maro,
Velfjordns
Men
ike
har
Ved
snehvit
begyndt
1896.
har
Man
vaker
Rugasne
omkring
siden
i Velfjordn.
leds
18.
s.
37—40.
vestnfor
har
51
gar
et
lag
av
Tetingva.
krystalin
kalsten
Nordve
gar
Granselv
til
Ved
et
i raniteg
fra
maroen
par
kilometr
Strompdalen
sydover
langs
nordef
er
der
en
til
fjordbune
Langse.
bænk
av
vaker
orangeul
maro.
Pa
østiden
av
kalsten,
og
fra
i sydøtlig
Langfjorde
bunde
av
retnig
arten
en
er
forbi
uren
Lande
ved
grundvat
og
er
her
Ved
bunde
av
linsk
og
her
gave.
Pa
ved
av
huler
at
og
ike
at
Ved
Klausmrken
asbet
av
Auslien,
Hoel.
og
Dagbok
der
spektn
Aasen
maro
1
og
reis
kalsten
følges
sam
Tasklivtn.
Klausmrken
er
megt
pa
sa
fuld
forsigt,
spalter
Kilmarken
Fra
fra
parti
op
for
i maroen
1.
og
kalsten.
et
være
i em.d
ned
skal
forekm
Ved
ma
falde
eftr
nordef
ved
man
skal
men
kalsten
til
kløfter,
bunde
indteg
man
kan
i dalen
kreatun
Fra
har
bund
krystal
i dalen;
er
Klausmrken
pa
av
i granite.
Storfjden
maroen
arme
partie
De
Okfjordens
og
to
mægtie
opgat.
forbi
Kalksten
Strøke
østover
ike
av
Fra
Land
Tosen.
Okfjorden,
indeslut
vestidn
Almi,
ved
kalsteng
er
menhægd
syd
og
Lande
der
maro
gar
grænse
det
kalstendrg
og
er
Storfjden
berg
sydover
Grundvat
Storfjden
Velfjordn,
kalsten
av
er
er
fald.
av
nordsie
sted
lag
fortsæe
følge
til
østlig
fler
Antageli
mel
nedovr
med
der
det
som
kan
krystalin
gar
farge.
Aunhate,
vider
S —N
blaig
Man
av
av
fjord
Langfjorde,
Tosen.
i sydien
lag
Pa
av
fra
over
den
Aslakunet.
maro
kalstenhori
til
der
har
Kilmarken
i Velfjordn
man
mægtie
lag
og
fortsæe
Vefsn
1906
de
2 /9.
nord
52
over
til
og
bunde
av
Auslien
er
følges
fra
Ope
ut
det
fler
fald.
mægtier
N —S
og
Fra
den
er
nord
ret
som
en
botn
i fjeld
Sørfjodalen,
og
for
inderst
av
Halsn
et
den
lag
arm
av
eftr
Sørfjodalens
dalens
nordlige
mægti
syne
krystal
strøkenig
kalsten.
eftr
Hals
maro
den
Man
indre
ma
Halsfjord,
som
har
længderti.
østlige
av
kant
og
i dalens
Eiteraholmn
grovkni
langs
Eiteradln
maro.
De
fra
søndefor
et
kalsptmro.
Her
er
mæg
kan
par
følges
nordef
Størs
den
samen
kilometr
Sirjoden.
Sirjoden.
en
man
vestid
til
ved
har
kalsten
hænged
som
av
og
bestmnd
det
av
I artesk
lag
tige
gren
hel
Det
i bunde
—sydlig
likesa
r i Sørfjodens
været
ved
fortsæeln
N S—
man
med
har
endr
maro.
kalsten
her
kalsten
har
der
av
gar
sydlige
langs
av
og
lag
maro,
fortsæe
som
tynde
Stokahen
krystalin
Kvanlie
østiden
kalsten
ha
av
øst.
kalsten
den,
Halsfjorden
være
Forvik,
flak
er
og
den
for
være
linsk
til
Kvanlit
av
av
har
Ved
av
kan
elr
noge
Fra
Sørfjoden,
øst
der
kalsten
mot
lag
Man
retnig.
lag
Strøke
Den
til
ma
par
er
nordlige
fald
der
masen.
det
et
gneis.
av
Sørfjodalen.
nig,
og
i skifren.
av
gar
sydeftr
der
yngre
med
bunde
fjorden,
som
Vevlstad
Visten
i end
kalsten
I etd
lag
av
vestlig
noget
strøk
den
av
lag
med
et
forbi
inderst
indlert
der
av
i granite.
Ved
kalsten
Aasen
kalsten,
er
inde
Ved
østiden
i fjorden.
i Forvikfjeldt
kalsten
Visten.
krystalin
nordve
gar
av
Pa
man
Høiholmen
den
arm
kalsptmro.
har
hvor
da
en
vaker
Vevlstadun
at
Langkile,
der
i stor
mægtihe
har
Den
utsræknig
er
utvikle
hvit
og
inde
53
holder
enklt
blaig,
spredt
og
da
grafitskjæl.
er
den
Søndefor
stinked
kartes
er
østre
maro,
rand
som
som
Hoels
bænk
siden
av
den
stedr
gar
en
dalen,
30
et
av
av
maro.
Det
og
er
et
nemlig
dise
binder
pa
vest
mægtihe
vest
ogsa
ca
faldet
ma
beg
dens
Ved
gren
indeholr
omkring
20
Dagbok
fra
slaker,
til
star
som
har
i Velfjordn,
for
østlige
drag
40—5°
same
er
mot
liger
vest.
kant,
saled,
mot
at
vest.
kalsptmro,
som
kalstenvdig
en
metr.
reis
drag
Tveran
som
grovkni
Her
to
kalsten,
I det
mulde,
man
grafitskjæl.
av
vest.
fald
har
av
dis
Øksendalætr—Kv
en
har
Tveran
at
Ved
noget
ha
forhlden
ant,
bue
mot
men
her
Øksendal
Efter
en
70°
vestlig,
derfo
fra
man
drag
og
samenhægd
kalsteng.
vestlig
kalsten
østlige
Tveran.
ma
I det
av
følges
til
same
steil,
Hoel.
hvilke
i iteraE
pa
drag
det
ved
dem.
faldet
kan
Øksendal
og
to
Kvandle,
i samenhæg
tighe
og
i dalbune
der
Grøvasæte
og
egntli
i
frem
av
til
Tveran
Vi
metr,
nordligst
kalsten
vestlig
Kvalfors-
er
I syd
hvis
er
Øksendalætr
ved
20
Steinl,
Eiteradln
over
saled
av
marobænk,
Ved
lag
man
mægti.
elvn.
Nordenf
de
en
betydlig,
marobænke,
av
man
metr.
stiker
siden
har
metr
to
fra
ret
I Feitskar
der
og
nivaet
mægtihen
mægtihe
har
til
av
30—4
er
Gasvtn
op
av
er
viser.
noget
i jeldstrøkf
kalsten
fortsæeln
maro
har
av
i gneiso
her
Gasvtind
vestlig
siden
der
som
1 agtelsri
blagti
av
den
forekmst
opfates
Enkelt
blir
slag.
spredt
ma
Eiteradln.
fra
for
Eiteradln
langs
en
Tildes
Tjøta
og
Vefsn
1905.
mæg
54
Fra
Øksendal
maro
gar
langs
rand.
vestidn
Omtren
fortsæe
Nes
og
Øien
et
for
mægti
Skog.
Det
er
av
Ved
tremoli.
kalsten
frem
ved
kalsteno
for
Vefsn
kire,
pa
har
Strøke
Her
findes
løse
fler
lag
av
Stuvland
og
Ved
kalsten
av
og
endr
mar
de
ved
under
Bratbken
Pa
frem
ved
ind
vestidn
de
av
løse
Drevja
avleirng
ved
Stuvlandse.
Vefsnjord
har
maro.
de
dal.
kalsten
fort
syd
gar
i Drevjas
av
dolmit
Kulstad.
man
nord
maser
lag
V—SO
noget
Mot
de
mægti
N
indlert
og
har
mot
en
her
i Dolstaden
Hals
Granse
man
er
Kalksteng
ved
gabro-msivet,
De
optræde
man
for
spredt
det
lag
mest
av
kalsten
i gneis,
og
men
tildes
i granite.
Av
mer
fremtædn
næves:
Øst
har
man
Den
er
endl
Vefsndal
i glimerskfavdn.
ogsa
Mosjøen.
føre
lit
maro.
østyd.
i vdeling.a
i fjorden
ut
stiker
kartes
ovenfr
i alkstenbæ
der
stiker
øst
maro
under
nordve.
Osheim,
like
er
som
og
mot
mor
i Vefsnlv
av
kalsten
faldet
sæter
vest
indefor
Kjærstad,
Kjærstad
utløpern
østlige
utenfor
Rosvldfje.
I olstaden,D
av
etag
mot
garden
Vefsnlv
og
den
igjen
dolmitar,
av
østiden
for
ut
av
østiden
fald
den
og
lag
Pa
og
gar
Osheim
kalsten
gar
med
op
og
Op
Kvalfors
komer
fortsæe
av
i kartes
for
Rud
Den
bænk
Vefsnlv,
sydvet
men
søndefor
grænse.
mægti
av
1 km.
kartgænse,
Kort
en
over
for
Dalstjern,
10
indeholr
der
bænke
pa
metr
mægti
grafitskjæl.
en
bænk
grabl
kalsten
fjeldt
for
med
2 km.
maro.
her
vest
kalsten
Ca.
av
av
fald
vest
Vest
Vikdalen,
mot
for
for
kan
Digermuln
Høinesdal
VN.
5
har
man
der
et
ved
lag
gråa
Orsdalen
Nogen
lag
i den
ca.
inde
40
10
andre
gule.
metr
gjen
man
mægti,
Ved
en
Den
har
mægti.
i granite
er
mægti.
Utnesær
30—4
metr
fjorden
metr
svakt
Ved
hver
én
der
grabl,
kalsten,
Remns
av
ca.
granite.
av
nordsie
marobænk
er
av
bænker
Pa
en
nemsæt
er
kalsten.
to
og
Varden
ved
i S.
marobænk
Toven
omkring
20
metr
mægti.
Pa
halvøen
sten
og
mel
maro
store
betydlig
maser
Ved
for
lag
gneis
av
og
er
har
der
Ved
der
et
fjordens
Sørfjod
sa
man
gar
kan
Efter
ro
eidn
en
har
sone
for
granitfjeld
og
har
rundt
her
nord
men
av
Dale
kalsten
en
med
og
strøk
maro
NO—SV
betydlig
det
høie
bøier
igjen
vestnfor,
Efter
gar
fald
fra
sa
Jelmon
og
den
Nord
Kalksteno
Grøtem
forbi
Julsanet,
aen
mægtihe.
Fra
Den
Sørfjoden.
av
komer
mindre
sadel.
maro.
Fjeldvatn
løp.
betydlig
ha
ved
og
vand,
fjorden.
til
Fler
Lysinge
med
her
der
Vel
fler
og
Hongset
underjoisk
for
her
man
kalsten
maro.
er
og
liger
ved
er
kalsten
Her
Halerunt
granitfel
av
kire,
mel
over
til
Lysinge
maser
eid.
av
Graven
Navtn
Viks
Ursfjod
stræknige
soner
fra
over
fra
av
lave
av
kal
i rsU
indeslut
retnig
to
man
gar
ande
kalsten
bunde
mest
av
Hombrnes
krystalin
der
det
mel
partie
i ordøstlign
Melm
kalsten.
i
pa
grænse
linseformd
parti
dem
og
Ved
lite
man
fastlndie
Pa
man
Knyk,
parti
pa
Amundsgjert.
et
i granite.
har
kal
i Brønyhalve.
i gneis.
og
har
utover
bade
kalsten
Ølsa
fjorden
og
der
granite
ved
Velfjordn
særlig
Skilbotn
er
Kvaløy
og
utbredls,
vest
Vensud
sten
Ursfjod
og
i sydøtlig
faldet
der
et
ma
Aunet
mægti
drag
retnig.
til
Fort
øvre
56
sæteln
av
Govatn
den
nedovr
til
Sydvest
for
karte)
fra
her
drag
til
Kvert
vider
vand
Ved
av
fjorden
til
maro
Ved
Faldet
lag
bla
Det
av
med
lit
blir
der
kun
lite
samt
tilbake.
sadne,
at
Salhus
den
for
et
brud
man
gra
opløste
av
en
kulsr
kal
jernkabot.
Uopløst
av
ofte
som
kvartson,
noget
har
pyritoedfm)
sterk
gar
man
der
igjen
forbi
i det
nordlige
endr
i
retnig.
i de
av
kalsten
i sydøtlig
kalsten.
av
konglmerat.
syd
kalsten
mægti
kvarts
fuld
nordve
den
Mot
Faldet
er
prest
kalsten
Horn.
har
ofte
sa
et
komer
og
Hovøy.
Nordhus
har
i Biskophlmen,
ut
Sa
Lund
Brønysud
ved
Brønyhalve,
I
bestar
som
ser
Tilrem.
ved
utefr
av
av
fortsæe
ved
fjorden
Herfå
indeholr
den,
Brønysud
til
spor
mægti
Buøy.
kiren
Brønysud
er
halvøen
en
saltyre
som
ved
Tildes
Fra
de
subtan.
Kalksten
linser.
av
Det
grafite
man
væsentlig
krystale,
lit
til
maro.
kold
og
(bitesma
Arnes,
sydøt.
og
bestar
magnesi
svolki
Øian,
og
og
maro
kulsr
man
retnig
vestlig
i fortynde,
den
en
retnig
Brønysud
maro.
prøve
i etd
kalsten
av
strande
over
Skile
i ydvestlig
mot
gar
Brønysud,
mel
være
har
har
øræken
mægtie
Bø
mel
eftr
Svenøy.
der
fra
gar
ma
granite
i Brøny
og
den
her
i nordøstlig
Skilbotn
kalsten
(se
Vedal.
av
fortsæe
at
og
følges
bue
Faldet
se,
fjeldsin
for
bunde
etag
kan
Sørfjoden.
en
gneis
eftr
nordst
ved
Reinfjord.
vi
mel
og
kalsteng
store
kan
som
og
sma
er
henimot
Sæterfjld
Strand
et
Derav
kalsten,
fra
og
daner
grænse
av
man
Sæterland
indover.
Pa
et
har
Jelmon
Kleivan
overalt
mulde.
og
kalsten
sma
Vestn
øer.
Ved
I Kvaløy
Toftesund
57
har
man
ogsa
kalsten,
Tofteland.
særlig
Faldet
følgei
gar
ma
vi
Toftesund.
ha
Pa
skifren
en
fra
fler
san,
som
ytre
gar
der
i
Torget
her
og
mot
til
nordst
og
av
av
Burøya
ved
man
besværlig
at
igjen
ga
her,
som
Holmen
og
Veta
(syd
Den
for
Vega)
brem
bestar
øer
for
søndefor
overgan
er
til
her
for
det
kalsifer.
langs
glimerskf.
Pa
Røry
og
Vika
kalsten,
sone
av
gar
partie
av
se
tildes
der
med
bred
øen;
land
og
kalsten,
uren,
av
fler
av
krystalin
en
Igerøy
lave
Mudvær)
nordsie
temlig
østiden
det
støvlean.
kranse
av
mest
og
megt
og
man
Pa
vest-
falder
pa
som
har
skifer
kalsten.
del
seiv
det
det
holmer,
støre
Vega
I
lag
Kvernsti
av
og
den
pa
Den
sliter
bestar
av
kalsten.
kalsten,
sa
(mel
sone
Burøya
bort
egr,
sterk
Gasfle
en
tynde
tære
Gim
I Sandvær,
av
med
har
star
der
kalsten.
kalsten
av
ø
øst.
noget
Havndet
skifern
er
bestar
rosenød
imel.
flak
Hile
mot
Brakdypet
I
enklt
I den
ogsa
Vega
havflten.
der
fald
man
og
over
er
med
har
har
medns
øen
holmen
subtan
op
Leka,
Bindales
Torghaten
fler
Leka
i abro.g
prestgjld,
østlige
for
mel
stiker
for
indeslut
i det
sydvet
man
kalsten
høre
kalsten
Gulsvag,
er
mel
Faldet
nordvest
kalsten
granitfel.
og
granit
har
hvor
vær
krystalin
kalsten
Brønysud
kalsten
kystone
øer,
et
karte.
retnig,
Torghatens
Torget.
yters
Horta,
Vega,
sundet
vestnordlig
mel
sone
indre
av
granite.
I end
sma
og
i
av
for
østiden
antikl
en
nord
ut
her
nordsie
indlert
havne
pa
soner
midten
Vega
har
av
av
bestar
kalsten
man
av
mel
inde
i
58
De
sma
bestar
øer,
for
Vega
gar
S.
1
av
ytre
det
er
av
ute
mot
i syd
sin
over
i ord,n
i en
bue
Aakerøy,
man
en
gar
øerns
for
utløper
for
de
Syv
i Rosøya.
støre
glimerskf
mægti
eftr
grænse
bestar
deln
av
indmel.
foruten
prøve
av
ogsa
den
Det
fra
magnesi.
bestod
kvarts,
lit
del
av
behandls
opløste
bestod
uopløste
lit
muskovit,
grafite
kalsifer.
partie
Lamøy
Det
av
krystale,
Lamøy
store
i saltyre
kulsr
gråa
I
kalsten
saltyre.
fra
Blomsøy
har
sydligte
man
stor
gneis.
gar
Strøke
gjeld,
det
kalsten
kalsten
følgend
har
noge
Den
subtan.
østlige
Aakerøy
Lan
og
For
og
styg.
og
Nakn,
skjær,
kalsten.
grov
muskovit
og
grov
som
maro.
lit
er
en
øræke,
sydlig,
En
holmer
gjenmsæt
Valøy
ogsa
holmer
uren
bade
havet,
holmegrupn
gjeld,
over
fra
grupe
I Steina
som
I den
Inde
gar
der
mindre
glimer,
svolki.
utsend
en
elr
i dise
lite
knuter
har
Lan.
tildes
er
her
mer
bergatn
ike
længst
øræken
retnig
har
av
mest
sma
og
som
nordøstlig
Man
bestar
indeholr
av
i
Flesa.
ale
over
Flovær
Lan
Alsten,
Nordenf
kalsten
kalsten,
og
1 mil
liger
av
gråa
og
maro.
kalsptmro.
Omtren
som
sone
Flovær
gråa
Herøy
og
Sandvær,
man
kalsifer.
Vega,
kalsten
en
har
partie
av
saled
omrade
til
mel
del
Kilvær,
det
liger
stor
der
Tavær,
og
som
en
Den
høie
biot,
samt
holmer
sa
rovg
og styg,
at den
I end
ordøsten
del
av
av fler
ranitge.
Sandvær,
Tjøta
prest
og Altern
ilt Svinøya
sone
va kalsten
og
længerti,
nord
—
Søstre
ranitfel,g
oms
Sandvær,
Tjøta
prest
kalsten
med
stripe
og
Buøya
arh
av gråa
armo.
med
fortynde
av
kulsr
alk
go
var
kun
übetydlig,
go
noge
sma
svolki
bestar
orf
en
del
av
Blomsøyandet
59
har
en
bred
bestar
sone
av
man
av
gråa,
aplitsk
granit.
over
i end
Altern
Pa
steil
for
strøk
kalsten.
og
her
Herøy.
Herøy
Fra
har
av
av
og
I erøyanH
i kalsten.
i de
kalsten.
Syv
Pa
krystalin
Steiro
et
gar
til
og
faldet
I
maro
steil
av
pa
skifer
har
bugten
er
man
der,
som
kalsten.
Fra
av
Strøke
sydien
av
utsræknig.
med
Søvik
over
rand.
av
kalsifer
har
helt
retnig
nordvestlig.
Ofersøya
betydlig
svæend
brem
ved
drag
norde
injektor
en
bugten
i skiferavdlng
kartes
store
av
konglmerat
og
hornbled
og
vestidn
parti
der
opver
SV,
lite
er
gjenmsæt
mørk
omgit
kal
Den
Den
av
Pa
nævt,
gren
Tena
mange
sider
i rasøy,B
fra
Husvær.
av
er
beg
stripe
Tenval,
ogsa
Søstre
kalsten.
foran
en
av
ganer
der
gråa
opver
der
mindre
er
I Lisøy
Kalvøy
enklt
sig
skyter
krystalin
Granite
kalsten.
med
nordlige
tem
—SV.
og
I rasøy,B
kalsten.
støre
granit
og
Brasøy
dels
er
av
den
i det
man
bergat.
bestar
i rundvæG
kalsifer.
mange
eftr
NO
utbred
vestor
som
i Blomsøy
fortsæe
sa
utvikle
her
Kalvøy
kalsifer,
ut
stripe
lit
og
længderti
kalsteno
steno
en
gar
kalsten
som
øerns
mest
Skalvær,
Tena
der
og
uren
her
eftr
Den
gjenm
er
dels
og
det
gan
kalsten
prest
bergatn
Grundvæ
det
har
en
Blomsøy
sterk
savel
med
Lisøy,
er
sidern
mel
av
Lagstilne
melig
sone
glimerskf.
er
kalsifer.
mot
grænse
er
tilsøend
av
i strøkenig
Pa
i ygenr
Det
kalongmert.
lit
del
ut
gar
glimerskfn
av
midtre
kalsten;
I kalsten
finkorg
og
Den
bitumenholdg
kalsifer.
av
kalsten.
svakt
Alsten
fald.
Lagstilne
har
Marmoen
kalsten
er
har
for
hvitgra
det
og
mest
farge.
60
Den
gjenmsæt
av
Haltøy
og
øya,
Bærøy,
har
som
man
lag
i Rødya
av
og
til
i efsnjordV
kalsten.
av
er
i latøyF
Rødya
overgan
granite.
liger
noge
serpnti
lige
fler
der
Pa
en
sone
Den
lagræke
et
hænged
man
lag
som
Andøy
er
fosiler
nær
da
kan
man
Bedst
for
hvor
riksgæne
ind
Dise
svenk
side,
alder
over
til
er
Merkns
hensd.
Fra
Salt
over
i verig.S
og jeldnf
har
man
Batfjeld
strek.
pa
samenhægd
I Junkerdal
sort
Røs
i Salt
lagens
i sa
følges
i Solvagtind,
stedr
fortsæe
i
for
Gradis
Saltden
være
kalsteng
ind
øst
saled
fra
at
Sulitjema.
riksgæne
fjeldstun
til
og
kun
av
over
nemlig
nord
profilet
riksgæne.
med
kalsten
bekjndt
sydien
følges
i Nordlan,
side
og
til
for
Men
i Tjøta
savidt
tilknyg
syne
Junkerdal
snit
i Nordlan
fundet,
svenk
kan
fulde
er
Beiarn.
i Alstahug,
pa
fa
er
pa
dalen
der
3 tedrs
og
Umevatn
bestm.
mot
av
riksgæne
pa
fosiler
dalen
stedr
Det
over
nævt,
kan
ved
dalen,
noge
parleisng
kalsteng
ialfd
hvor
foran
letr
samen
omradet.
Utenfor
vatn,
fulgt
Pa
og
Det
Sverig
med
konglmerat.
Saltenfjord
ogsa,
inde
fundet
syd
i Nord
nu
amt.
et
i Bindale.
Men
i det
maro
er
Nordlans
ved
det
nivaet
mot
kalsten
og
Den
kalsteng
utbred
og
av
kalsten
ledniva.
hel
over
nemlig
dels
av
godt
gjenm
har
Ofers
alder.
mægtie
man
for
og
man
øer
kalsifer.
daner
har
sma
kalsten,
har
Skiferomatns
land
I ed
øst
grænse
Man
har
pragt
vider
østover
fyiltske
østover
skifre,
forbi
til
riks
61
grænse
til
med
Merknsdal.
Holmquist
hyolitusne
skifer.
handlet
av
Lidéns
Ragnr
Liden
avhndlig,
at
fylitske
Dise
ma
da
mægtihe
antgeli
tilhøre
end
ale
de
kræfte
træng
og
ind
ike
under
det
være
ike;
sig
sa
fra
presd,
tryk
silur.
her
det
slutnige
av
de
Hvor
er
er
er
kan
en
da
de
op
nåar
bergkjdn
til
bergat
i ilurs
over
lagræke
sandylig,
et
sand
silurtden
laged
langt
mægti
yngre
mægtie
da
sted
end
er
sterk
av
Følgei
men
etagn,
viser
foldnigsprce,
fandt
Vi
i Nord
her
virknge
en
metr.
Granite
i evontid.
yngre
vi
de
her
bergat
Granite
Da
frem
danes,
har
10
laged
bergkjdanls.
synligv
subtan.
over
de
silur.
underkast
i Junker
De
at
og
været
under
noget
resulta,
bergat.
ha
for
vi
kambriu.
kambriu
laged
ma
vet
det
tilhøre
Sadvjure
grafite
av
til
ma
av
kalsteng
derfo
land
sorte
be
ledsagr
har
tildes
under
komer
ved
kalsteng
skifre,
her
her
som
kalsten
Under
dem
profitabel,
han
undersil.
dalen
er
2 . I den
anser
tilhøre
1 idestlr
forhlden
Senr
de
nåar,
kalsten
godt
styke
op
i
siluren.
Grundfjel
er
helr
ike
ike
avdeling
en
har
P.
J.
den
Ragnr
Liden.
Vatudl
geolisk
imdlert
ofver
Geolg.
at
fjelområdna
Foren.
Alf.
Årsbok
4
emlan
Forn.
utefr
Pite
stedr
sandylig,
repæsnt.
Kalkstenform
och
Skifer
fler
derfo
profil
kusten.
derfo
her.
formatin
En
norska
kjendr
kambriu
er
kambrise
Holmquist.
och
Stroms
Det
av
Kvikjo
2
og
har
mægtihe.
mest
i
Vi
det
kalsteng
anselig
den
i Nordlan.
mel
under
her
kjendt
kontae
B.
(190).
inladsb
2,
190.
melan
Nr.
7.
vi
62
Malmforekst.
Av
kun
kjendt
et
malforekst
par
inde
været
Pa
drevt
Leka
der
og
Det
med
tap,
da
I Horta
har
I det
facies
av
gan
Ved
en
at
være
en
for
finkorg
nordvestlig
av
i en
pa
mørk
forekmst
et
svolki
øen
basik
omkring
for
grantfels
Her
er
der
været
lit
og
forsøk
koberis.
i gabro.
grænse
Den
det
store
kalsten
er
med
at
kune
er
granitfel,
mel
I kalsten
til
skut
foreta.
impregnt
übetydlig
en
har
svolki.
til
Pa
der
koberis.
svolki
kisen.
og
være
og
vider
grænsefaci
Ursfjod.
optræde
er
prestgjld,
indeslut
som
gabroen
epidot-
og
magnetkis,
kalsten
opfate
Leka,
Bindale
har
av
parti
at
har
for
i Ursfjod
en
er
sydvet
i osen,T
arsenki
er inte
Senr
Seljmarkn
at
i abroeng
I det
svoik
ø
noget
med
nærmest
syne
liten
Repn
prøve.
Ved
man
der
og
kvartsgn
til
Her
magnetkis.
syne
svolki.
med
indre
drift
ujevn,
og
forekmstn
magnetkis
en
ureglmæsi
ut
gik
ogsa
svolki
er
lit
lit
Langdret,
man
driften
gabroen.
Pa
lit
Burøya
Burøya
føre,
der
da
noget
flaserik
drives,
av
som
optræde
gan
kune
sydlige
granit,
men
var
men
at
pa
gan.
pa
skjærpet;
til
drev;
konsta
der
været
dels
drevt
i ne
Malmtigne
noge
optræde
übetydlig
været
optræde
man
stane.
hade
pa
og
der
her
kober
den
ike
Her
som
pa
blev
man
i gabroen
har
svolki,
var
stedr
serpnti.
Leknsjø
og
gabro.
har
fler
dels
og
ved
koberis
skjærpet
svolki
den
I Sjøhaugen
pa
og
været
magnetkis
mel
omrade
noget.
har
koberis,
grænse
det
drives.
kis.
Forekmstn
her
en
liten
63
I reivastndB
er
bund
der
mal.
og
4 ar
for
Den
av
fler
gneisfjld
fler
i gneis
men
Pa
malen
er
Vega
pa
kalsten
det
lagformie
partie
magneti
skifern
sydlige
indeslut
lit
er
jern
som
her
fore
fatig.
indeholr
Vikasjøen,
Tosen
pa
til
Det
for
anvisger
knyte
hornbledgat.
komer;
nord
uta
optræde
skifrg
og
av
siden
fler
av
stedr
Vega,
i granite.
har
Her
kis.
man
Ved
en
optræde
sone
der
av
svolki
zinkbled.
Ved
Svea,
i en
pa
ved
gan
av
det
av
kalspt.
Gulsvag
Her
har
i en
nordlige
man
kvartsgn.
har
været
pa
inge
man
lit
skjærpet.
skjærpet
Men
være
har
Vega,
I Vasen
svolki,
av
svolki
som
dise
optræde
forekmst
syne
at
drivæge.
I etd
sydlige
av kalspt
gan
av
en
klorit
pa
blev
der
del
ike
gjeld,
I stidenø
er der
for
ar
lag.
av
en
prøvedift
der
av
pa
en
kalsten.
svolki.
Efter
opgaves
Buøya,
vest
av
blev
forekmstn
drevt
pa
av
ut
ganer
av
og
at
den
koberis.
Kisen
steil
kis;
Tjøta
men
og
med
Forekmstn
nærme
har
har
her
Samen
en
siden
prestgjld,
Glimerskfn
koberis.
staend
drift.
hornbledgat,
lit
fortjen
prest
har
noge
optræde.
svolki
lit
noget
været
magneti.
magnetjr
i Alstahug
med
i Skalvær,
skjærpet
sæte
svolki
ike
Slaterøy
været
Søvik
som
der
bekjndt,
Pa
for
i glimerskf,
I 180
lovend,
er
skjærpet
lit
førekomst
savidt
træde
Vega
siden
og
leiformg
dise
lit
av
fler
ø i kjærvS
svolki.
bestar
drivæg.
optræde
her,
og
nordsie
undersøkl
som
beod
med
Tavær
Her
den
det
gjenm
er
knyte
til
jernmal
op
syne
undersøkl.
der
savidt
64
I serpnti
er
et
pa
par
der
sma
sendt
en
Senr
prøvedift
i Velfjordn
kromjenst.
Herfå
ladnig
har
til
her,
(nær
blev
Lerns
kromfabi
savidt
østlige
jernmalfokst
av
malsoner,
den
følgend
kjendt,
kun
og
bergat,
som
dalens
været
føre
Op
for
drevt
Den
stol
10
det
ved
lodret
sa,
men
malsoner
kan
optræde
eftr
hvad
jeg
følges
anledig
jern.
der
ogsa
same
epidotfls
i iteradlnE
længde
til at
i en
hade
20%
har
Malmret
to
prøve,
er
her
kun
De
dalbune,
Førekomstn
granit.
samt
under
av
Holmsætern,
av
magneti
fatig.
indeholt
østiden
stol.
være
der
strøke.
are
av
at
besøk
hornbledgat.
De
pa
med
pa
en
er
stripe
syne
korte
Liasætern,
som
Den
Eiteradln
metr
tynde
Malmen
ind
kisorn.
hornbledgat
kisorn.
drevt
hornbled
enklt
av
omtren
gjenm
under
og
her
Jernmal,
skifrg
i vestidn
se
Ved
har
i østiden,
—syd.
noget
grant
en
i hornbledgat.
I hornbledgat
enklt
der
ande
nord
epidot,
en
gar
den
i en
Holmsætern
ind
er
Man
retnig,
stripe
karte)
vestid,
optræde
tynde
av
utsræknig.
i dalens
magneti,
daner
kant
betydlig
en
strøke
væsentlig
jeg
fjorden
i 189.
I Eiteradln
to
H eg
av
1860
Trondhjem.
lit
av
forekmst
omkring
ved
østiden
karte
samen
med
er
av
se
stor.
B—lo8 —10
er
km.;
jernghalt
liten.
Ved
Lindset
1 mil
pa
østiden
i nordvest
for
jernmal,
væsentlig
optræden
og
hitl
er
har
inge
par
drift
en
forekmst
blev
befart
Efter
av
mel
Den
været
begyndt.
der
grænse
skifren.
ganer
omtren
er
ved
og
et
Vefsnjord,
Mosjøen
magneti,
gabro
siden
av
fundet
av
opgivend
den
for
her
eksprt;
6 ar
men
(seiv
har
jeg
65
ike
hat
anledig
malen
til
være
ters
sa
uten
og
som
østlig.
det
her
kalsten
været
i elfjordnV
koberis
mor,
en
har
del
der
og
at
har
og
brut
Pa
et
lite
Haltøy
i
Geol.
Nr.
Unders.
29,
brut
beskrvt
J.
der
L.
foruten
grønli
til
H.
omradet.
har
man
del
gråa
Alstahug
Vogt
av
I end
væsentlig
kire.
Tjøta
sten
av
s.
inde
en
til
er
næret
er
U.
i mar
bestar
for
sten
i Vefsnjord
G.
Norges
stedr
amfibolt.
brut
der
Forekmstn
N.
blygans,
optræde
Havnøy
parti
være
har
sølvhodig
fler
bestand
skal
Her
Her
Klausmrken
mineral.
av
klebrstn,
Her
sten.
pa
sydvetin
av
grønli
pa
skifre.
for
som
været
pa
klorit.
sa
übetydlig.
Klebrstn
glimerskf
koberis.
elr
Nord
stenar
Esøya
lit
kalsten
Forekmstn,
være
Nytige
en
i elvs
de tilgrænsed
skjærpet
svolki.
syne
malen
oftes
prøvedift.
været
mest
med
og
er
det
kalsteng,
og
føreta
for
arsenki
inde
inde
felt
følger
smale
siter
mel
har
som
Hel
Samen
magnetkis,
følger
Faldet
gneis,
sølvhodig.
en
—syd.
tyndskifrg
langseftr
malen
grænse
en
nord
Dise
ogsa
følger
der
her
kalsten.
er
Gangdret
er
er
granite.
Blyganse
at
av
ekspor
prestgjld,
krystalin
av
leds,
kunde
nærmest
er
av
gjenmsat
optræde
del
1 . Malmgne
pa
lag
strøke.
en
mate
zinkbled
Bergatn
enklt
sterk
den
Tjøta
blygans
strøkenig,
steil
skal
at
i Halsfjord,
av
holder
førekomstn)
opberdnig.
Husvik
førekomst
er
se
rikholdg,
noge
Ved
at
klebr
av
kire.
i Søndre
Helgand.
Nr.
134—7.
80.
5
6
Op
for
brut
Vikdal
pa
klebrstn.
sydien
Den
linseformd
er
maser
I
prestgjld
Skom,
der
Skaren,
at
ved
man
og
huget
som
til
Kverntid
en
Skile
og
ved
Eidet
De
og
solgte
ved
bade
i
Bergn.
var
er
arhunde
i verntidK
var
kvernst.
utføres
her
der
optræde
i forige
Det
i Ramtinde
distrke
arten
og
i glimerskfn.
for
er
farve
blev
kvernst
I
Vefsnjord
grønli
i glimerskfn.
Brøny
huget
vest
av
av
noge
av
klorithdg
de
bedst
brud.
serictkf
Berg
med
talrige
sma
grante.
Den
industr
Kraft
omtales
av
Leopld
von
Buch
1 og
av
2 .
Omkring
180
arlig
utføres
til
Bergn
40
par
kvernst
herfå.
Ved
midten
Bergn;
av
men
sent
de
forige
som
solgte
i 189
der
er
vel
den
Pa
Det
av
har
en
endu
sa
uthge
i brud
imdlert
da
kun
lite,
og
ophørt.
brytnig
av
grali-øn
til
og
kvernst
var
rent
Rødya
er
del
dem
industr
utførseln
i distrke,
en
Salget
nu
stane
fremdls
la
i Kvertind.
arhunde
bergat,
serpnti
været
som
her
forsøkt.
kan
brytes
i store
bloker.
Marmo
har
kartes
som
omrade,
fjorden.
men
For
utviklng
20
av
1
en
Leopld
2
brytnig
siden
stor
har
næret
utbredls
kun
man
inde
fundet
hab
sted
om
Buch.
i Nordlan.
en
Reis
durch
Norwegn
Dise
und
i Vel
betydlig
forhab
Laplnd.
Berlin
1.
Kraft.
VI,
ar
anført
maro-indust
von
180,
foran
Topgrahisk-t
s.
275.
Beskrivl
over
Kongerit
Norge,
67
niger
er
desvær
maro
endu
har
til
ike
møbler
fundet
og
Tildes
den
i maroens
er
er
løs
hos
mer
eftr
og
jevn
i Velfjordn
spalteufydnig
mægtihe
her
er
Granit
og
være
det,
hvor
og
kan
mange
sten
at
gjenstad
stedr
skiet
spektn
bli
er
fordelagti
er
asbet
de
Træmateil
at
vil
Om
man
asbet
Spekstnar
at
har
1 fundet
tale.
1 dm.
bygniste.
i pris,
avstnd,
hin
Antageli
mængde,
maro
til
sterk
optil
i adns
undersøkt.
ike
skiet
den
berø
Hoel
i armoen.
er
her
av
forekm
vel
har
hvorm
drift,
er
struken
i inadeh
ind
men
hornbled-ast,
for
av
ike
ofte
flater.
som
en
ofte
avhænger
kalsptmroen,
Klausmrken
hade
mer
og
Men
gripe
hos
spektn
det
de
maser
finkorg.
krystalon
som
Ved
derfo
end
i store
Det
enklt
hakeformig
og
poler
her
opsmuldren.
De
ande
findes
almindeg
og
den.
grovkni
at
som
noget
habet.
nordlaske
maroste.
Dolmitaren,
hvit,
denga
Den
vanskeligr
tæer
bygnisruk,
man
beskafnht.
Den
og
rent
til
temlig
porøs.
nordlaske
anvedls
gjenmad
finkorge
Den
som
det
er
ogsa
opfyldt.
gravmonuet,
liger
maro
ike
i ordlanN
steg
kan
nu
byge
findes
sa
i rimelg
stenhu
istedfor
træhus.
Ismaern
Av
bevægls
skuringtpe
sern
har
kan
bevægt
savidt
sig.
mulig,
1
under
A.
Hoel.
Dagbok
avst.
vi
Pa
i Velfjordn
retnig,
er
er
reis
den
karte
Overalt
fra
se
istden.
hvori
skuringe
skuringe
retnig,
retnig
somern
isma
1906.
sterk
68
pavirket
av
og
landets
fjorden
relif.
i sin
sadne
Vi
finde
utenfor
vest
har
følgend
fjordens
eksmplr
sig
ike
har
at
lodret
Det
en
gar
dal,
tverso
som
den
mot
omtren
pa
pa
det
noget
nær
av
Nam
herpa.
—SV.
Skuringe
inde
mot
har
del
det
er
iagt
i orsvæ,H
her
alts
den
nordvest,
Den
Horta,
Isen
apne
som
eksmpl
skuringe
til
pa
Flesa.
daler,
øverst
et
NO
har
vest
som
ytre
Det
kystlinje.
holmer
over
ogsa
vest.
mot
lodret
yters
nok
gar
er
retnig
stedr
retnig
i mundige
har
som
Vefsn
nord
ute
tvers
og
har
fritlgend
landet
gat
dybe,
mot
bred
Pa
av
har
vandskilet
mot
Vi
retnig.
nær
er
sig
sydvet.
hovedbæglsn
dal
avikend
Vefsnjord
den
mot
synderlig
pa
sen
bevægt
bevæglsn
noge
pa
av
medns
bevægt
pa,
dalen
underti
inderst
isen
retnig,
har
derfo
I det
Mosjøen
fjorden
kan
fulgt
megt
retnig.
like
saled
bevæglsrtni
hovedbæglsn
av
har
bevægls.
stedr
fra
Isen
vil
helt
i kjærvS
sig
bevægt
sige
ut
pa
de
og
helt
ut
til
hav.
Moræne.
Bergund
liger
dæket
av
et
i stor
ganske
granitfjeld
her
noge
støre
pa
utsræknig
tynd
med
lag
nake,
av
nake
av
kun
Særlig
sider.
ophniger
elr
løsmateri.
Hvor
star
der
moræneas,
er
er
det
fundet
avmerkt
karte.
I Bindale
Lysfjord,
er
som
gat
en
jevn,
fremtædn
moræne
kaldt.
har
daner
falden
en
Lysfjordmna
bræ,
flate
der
at
ryg,
i ordvestlign
som
den
Den
ma
retnig.
være
navet
ent
avst
for
av
Morænes
antyder.
ma
op
Den
være
avst
en
over
er
under
sa
pa
havets
69
nivåa,
elr
ogsa
utjevn
ma
havet
overflatn.
gik
havet
over
dens
den
den.
indre
mest
Da
bygni
av
der
inge
langs
gat
over
den
sænkig
er
istden
i den,
kan
i moræne
dens
liger
Her
ike
er
høidekam
bloker.
og
eftr
snit
Bloken
men
skarpnted
ha
støre
se.
avrundet;
støre
senr
Under
se
for
der
ogsa
det
enklt
noge
bloker
serpnti.
Ved
Vas,
ved
betydlig
Helstad
og
moræneas.
hornets
I
top,
liger
er
pa
I abygdenA
første
næste,
Den
Den
der
en
moræne,
og
av
op
er
der
en
der
en.
en
endmoræ.
dalføret.
ned
liger
ved
fjorden.
ovenfr
i abjørgvtneA
en
og
ved
Sylten.
Sa
ut
Repaholt
ved
garden
og
fra
Tosen
pa
Den
har
Pa
og
fulgt
pa
ute
det
bemrkt
en
nordlige
Breimo
og
en
Botn
end
i sydvetlig
og
Søvik
retnig
mel
Alstfjorden.
Bræbe
indsækg.
længer
jeg
her
langs
den
øern
har
gar
asdrget
Austbø
antgeli
mel
som
Søstre
ved
mel
er
i
moræne
man
der
Det
vandskilet
dalføre,
vægelsn
er
der
betydlig
har
moræe.
daner
i etd
Syv
er
liger
Altern
Alsten
stor
man
i Harngsfjode
ret
av
temlig
moræne.
de
Eidet
elvn
nordlige
og
en
bugten
av
det
moræne,
Dalen
ved
har
i Eiteradln
østiden
Pa
noget
Myrmaken
Paljorden
pa
maser.
baken
der
Heimn,
Urvolatn
Søndefor
dalbune
Vega
Heil
eftr
og
endmoræ,
lem
er
endmoræ
liten,
Myrmakvtn
betydlig
der
for
endmoræ.
Foran
en
Halup
Horstad
der
Bøkestadgrn
noge
ganske
Foran
liger
nordst
ved
ved
Fornesd.
for
liger
som
komer
er
moræne.
der
dise
Øksnige
Horndale,
svær
liger
pa
er
av
liten
moræne
sjeldn.
øen.
endmoræ
Kun
vest
pa
for
Ris
70
Landets
hævnig
Langs
kysten
linjer,
her
som
viser
slutnige
fjeld,
og
lige
dels
øen,
av
Leka
er
karte.
mot
i fjeldsirn,
den
indre
Mohn
leia
fra
et
godt
en
ike
en
nord
1 irg
der
er
derfo
ved
endr
norde
det
fra
Austra
er
da
og
udmerkt
av
som
har
pa
Melstin.
væsentlig
i
og
hel
Den
markes
ved
indgrave
strandlie
vestidn
strand
sænkig
dels
se
strandlije.
Den
indst
langs
er
Langs
tydelig
karte.
de
av
løsmateri
Den
den.
synderlig
av
Særlig
nordve
av
antl
landets
de
fremtædn.
Lekasgn
biled
betydlig
er
bestar
se
øen
et
Strandlije
Pa
av
der
istden.
elr
istden.
terasfom.
side
er
havstnde
av
fast
siden
ike
ræke
avst
pa
nischeformd
neda
i noget
nær
same
nivåa.
I
Vik
og
Brøny
strandlije.
har
Pa
strandlije
beg
følges
tilfæde
der
sider
over
pa
fler
er
og
Pa
den
Leka,
og
mel
2
Mohn.
av
kan
er
Vega
øen,
er
likesa
pa
Her
se
under
er
gunsti
be
Sadne
i rønyB
en
Søndre
f.
er
over
er
er
til
Fig.
Naturv.
Kundskabe
Helgand,
B.
1,
s.
6.
fler
ike
stedr
ande.
Leka
verti
metr
IV
gamle
to
Den
B—98 —9
pl.
om
2.
der
den
pa
metr.
Bidrag
Mag.
Vogt.
kan
same
strandlije.
dise
12 —17
H.
side
kun
den
Brøny
Nyt
Velfjordn
Pa
standpuker.
i Vik
avstnd
1
av
Det
indre
bestm
strandlije,
og
del
karte.
parle
kale
fremtædn
Vevlstadun.
som
fra
pa
ytre
fremtædn
tydelig,
lysnig
avst
av
mest
ræke
stræknige.
hel
de
mindre
av
sider
pa
Det
en
lange
beg
strandlije
Søla.
man
Strandlije
viser
et
2 , i Vik
parti
av
i Norge.
71
de
parle
strandlije
prestgjld.
mel
Den
op
for
vertikal
Vedal.
Pa
volder
liger
Leka
I Vik
har
og
man
i 391
i 231
Torghaten
liger
1.
m.
Vega
107
liger
Linjer
m.
h.
123
o.
Ved
m.
o.
h.
h.
m.
strandlije
og
i Havnøy
og
strandlije
for
gar
nemlig
like
liger
de
liger
pa
østiden
i 15
pa
og
har
arktis
viser,
klima.
fler
stedr
Et
ale
neda
kan
ved
op
1. c,
s.
15.
tære
samtidg
ut
vi
fra
danet
og
omtren
1 m.
av
botner,
danet
herom
under
ide
botner
strandlije.
fig.
pr.
havet,
h.
er
se
liget
o.
har
være
i strandlijev.
Mohn.
m.
Indover
utjevn
strandlije
i vægen
ma
har
130
at
strandlijef,
botner
Bræe
er
er
vidnesbyr
se
Døna.
Gradient
liger
forhld
Likesa
pa
som
liger
Havnøy.
og
Lysfjordmna,
terasfom,
Fler
De
pa
Vega
høier.
h.
i same
og
pa
o.
kystlinje.
Leka
høide
av
den
elr
m.
med
høide
Rygen
sa
i 2—96
strandlije
likeøpnd
i ames
høier
de
km.
hævnig
alts
i same
i
o.
i 134
liger
sundet
om
strandlije
Vevlstadun
o. h.
i
I rønyB
1 m.
i 091
i 12
parle
m.
Malmfjed,
h.
høide
at
Lysinge.
strandlije
man
av
strand
14
av
strandlie
øverst
Ved
vestidn
Pa
et
en
og
i østiden
av
har
o. h.
m.
i vestidn
de
laver
og
i 13
i 12
av
o. h. den
strandlije
strandlije
og
Reinfjord
m.
metr
havfl.
parle
m.
123
øverst
o.
i rønyB
12
dem.r
øverst
de
metr
Skom
mel
den
liger
i 106—2
i ardlsfje,M
140
kranse
Skilbotn
Ved
i 19
pa
m. o.
og
avstnd
Her
Ulm.
Trælnes
De
1, l.p
med
IV.
Det
vi
endr
viser,
medns
strandlije.
havet
stod
72
Fordeling
mel
land
i strandlije
end
har
fra
Leka
til
havflten.
Herøy,
Av
over
Leka
havet.
del
op
kun
og
stod
og
den
kartes
dise
raget
kun
la
under
over
Gutviked.
fra
N.
Gutvik
og
mel
Kolbtn
mel
den
og
delts
der
et
sund
raget
over
en
Melm
støre
Lande
sund.
ved
Landet
Tosen
Tosen,
dækes
raget
Fra
som
dalen
det
forbi
inderst
Laksmren,
fra
der
op
der
en
op
gik
havet.
ræke
halvøer
Velfjordns
Kun
over
de
høier
havflten.
der
ande
en
ræke
og
av
en
havflten.
gik
øer
op
det
over
Skilbotn
Visten
fjord
Vestnfor
daner
utsræknig
øer.
i Aabygden
Velfjordn
nu
sund
fastlnde,
en
Horstad
Tosen.
Ursfjod,
i tors
en rupeg
av
et
i to
øer
og
sund
Halvøen
gik
sma
som
fjorden
partie
to
vestnfor,
mel
arme,
og
et
Bindalset
ved
sund
mel
skilt
over
Urvold
ved
ved
Fra
til
et
Folderi.
Aabjørgvtn.
sund
Søstre
ved
Halvøen
i Bindale
ovenfr
øvrige
Syv
fastlnde
var
sund
dalføre
styke
de
ito
øer.
Bindalsfjor
ved
Aabygdens
et
kun
over
indre
og
de
igjen
i ot
fra
skilt
Av
Mindlaet
delt
delts
Foldenfjr
desutn
Opeftr
eftr
og
Kjela
og
la
var
Horsfjd
var
av
øer.
Ale
Alsten
del
liger
antl
lit
nordlige
Kolbtn
stor
havflten.
Austra
mot
Aarsetfjod
som
et
over
Av
Den
havflten.
Havnøy,
havflten.
Brøny
prestgjld,
op
nivåa.
over
og
hel
i strandlije.
over
man
av
en
i Vik
Herøy
Rødya
havets
granitmsv
git
høie
pa
øer
av
op
raget
nivåa
har
det
serpntifjld
til
del
fjeldparti
sider,
fjeld
omrade,
vi
under
forestn
høie
øer,
übeygd
havets
de
anderls
mængde
brate
øern
over
Søla
I Tjøta
indefor
nu
har
Av
megt
i strandlije
det
som
Torghaten
Vega
var
den
flest
kun
havflten.
nade
Av
de
Kvaløy,
over
hav
Av
raget
Av
og
i utiden.
la
østover
en
fjordam
forbi
sydover
sætern.
73
Fra
Halsfjorden
i Tjøta
Øyjorden
over
sendt
en
dalen
var
dalen,
jorden.
arm
Den
Næsten
fra
alt
under
nu
øvrige
Ved
Nordlans
De
er
havet.
tvers
igjenm
gen
styke
at
ind
Leka
av
er
og
dise
er
beskrvt
av
i
bekjndt
fjeldn
Torghatul
men
de
gar
flest
et
har
længer
brændi
elr
korte
der
fler
sadne
Petrsn
1.
at
sydlige
Hvad
der
Hulen
huler.
det
der
findes
har
Merk
av
Leka.
gjør
Den
malte
den
huie
menskfigur
i stenaldr
været
tilhods
menskr.
Foruten
Torghatule
sadne
findes
huler.
huledansr
Ved
Petrsn.
der
siden
i sin
Th.
i strand
spalter
sydvetin
pa
væger.
for
1
huler
eftr
sprængt
er
er
dens
sted
ræke
til
tunel;
Austra
intersa,
pa
en
syd-
Solsemhun
av
særlig
garde,
al
brændige
det
fa
fa
den
i fjeldt.
Pa
ligst
en
ruket
la
det.
som
som
kun
var
dal.
strandlijev,
man
pa
Rane
Drevjas
ganske
av
Enkelt
Pal
land
over
har
liger
ovenfr
eftr
noge
utarbeid
flest
Vefsn
dyrke
under
kyst
bergn.
mot
kun
liger
liger
De
ut
er
omrade
beygls
linjevat.
sund
og
Det
kartes
igjenm
og
et
beygd
havet.
inde
den
det
op
Vefsnjord
ved
dise
Vefsnjord
til
mel
fastlnde
av
langt
øer.
Eiteradln
halvø
skilt
Trang
mel
i to
gik
forbi
sund
gjenm
delt
opeftr
store
denga
alts
Fjorden
en
sund
Det
Landprtie
var
med
et
Opland
Vefsnjord.
længer.
der
Vefsnjord.
forbi
ved
megt
som
Øyjorden
Vefsnjord
da
gan
ved
fra
Hundal
og
gik
Vestvagn
gren
til
sund
prestgjld
til
av
begyndls.
Solsemhun
Øst
pa
i Vik
og
Brøny
Torghatule
Leka.
fler
er
for
Oldtien,
Torgfjden
der
fler
særheft
er
194
der
74
en
huie
av
op
for
Øyen.
det
sydlige
en
Trælnes,
Havlrshoet.
Høiden
er
av
arm
av
haten
dise
Vega
De
huler
Hoel
op
sa
stor,
135
de
o.
Laver
er
end
teras
trinvse
nuværed
ved
linjevat.
h.,
18—20
sand.
Garden
man
leir
Dise
har
er
en
utvaske
liger
høide
av
over
og
brislng.
av
Hoel
har
fundet
merglbo
fundet
støre
105
det
m.
mest
av
avleirng
har
sandkiter.
Ned
h.,
findes
ved
merglbo.
ut
10
er
og
i
o.
omkring
herfå
strand
lavest
for
tynde
av
end
det
i mælen
det
end
øverst
bestar
m.
leiragn
I merglbon
under
nedr
m.,
Laver
92
Av
pavise,
yngre
Det
h.
med
som
vi
12
den.
avekslnd
Aabjørgvtn,
trin.
o.
pa
landets
arktis.
dem,
andet
m.
liger
her
3
det
ræke
viser
den
av
her
o.
været
avst.
høiest
har
m.
her
klimaet
ved
de
Man
Terasfltn
er
Granbostd,
til
18—20
været
en
kan
de
høre
h.)
De
i terasn,
Terasn
o.
dise
har
i Nordlan
var
forhld
Aabjørgvtn
m.
havniå.
Andes
klimatse
liger
(179
I strandlije
som
hvilke
under
pa
usikert.
til
hævnig.
skjælen,
været
er
ned
hulern
her
strandlijev
helt
av
sænkige
hulern
huler,
har
Fler
om
av
nivåa,
av
Sadne
sænkig
Men
øverst
havets
undersøkt
i vægen
h.
Pa
i Aun
har
Nordlan.
landets
h.
grupe
boremusling
m.
at
under
under
fandt
til
av
o.
Langfjorde,
c.)
til
den
i alksten.
del
har
ti
(1.
vand
undersøkt
m.
for
i alksten
huler
antgeli
indre
Langfjorde
havet;
Ind
fler
rinde
i de
138
huler.
man
høre
av
utbredls
ved
noge
til
Hoel
danet
er
ham
i Langskjeliht.
er
stor
der
har
huler.
som
er
av
Velfjordn,
og
Den
bestm
mot
våndet.
Den
metr.
lode,
2—3
sei,
km.
torsk,
ovenfr
sild
75
Aabjørgen
pa
skaler
av
sydien
portlandi
Ved
92
m.
gjeld,
o.
har
h.,
i ikV
ved
og
man
en
Furmoen,
86
flate
m.
93
o.
o.
o.
milder
m.
en
ma
teras
strandvole
m.
o.
h.
teras,
særlig
slute,
end
teras
stor
der
64
vi
kolder
h.
en
i dise
Helgand,
o.
en
er
fundet
strand
prest
pa
Vega
er
stor
Tjøta
Vega,
pa
betydlig
end
at
de
nutides,
er
avst
men
adskilg
strandlije.
Laver
har
nig
fandtes
en
90
for
Vika
som
klima
der
pa
vest
for
pa
et
I dise
liger
Søla,
faun,
nord
under
h.
er
i isten,V
Oplandsgre
op
den
prestgjld
Halsfjorden,
Pa
og
længer
o.
teras
og
h.
h.
Av
m.
Bønae
for
h.
m.
m.
95
fremtædn
nord
flate
elvn
lenticua.
Røirmaken
vold
65
av
av
vi
en
40—6
Faune
grupe
%
i dise
teras
av
svarend
den
tyder
hel
pa
til
hævnig
en
hæv
siden
klimatse
istden.
forhld
omtren
som
nutides.
Pa
Leka
er
terasfl,
der
som
skaret
en
med
med
nåar
stor
en
mængde
og
en
fra
ved
da
hel
Leknsbæ
har
bestar
av
har
sand
stor
likhet
dyper
funde
faun
som
ma
vi
nogelud
f.
slute,
den
at
de
ensart.
og
arb.
ma
metr
stedr
Derav
teras
mus.
er
som
samentig
været
fra
Vasbygd
dise
ligned
levnd.
har
Berg.
{ i indalesB
moluskfan,
la
0—96
pa
en
nu
lagt.
Norge.
skraned
her
her
Den
og
her
Rekstad.
lige
landet
i nutide.
forhld
i
h.
Den
talrik
tid,
store
klimatse
o.
Govasli
forhldsvi
en
end
i etd
kysten
ved
m.
stor
Leka.
Votna
stame
en
Faune
ved
fundet
har
til 5
i erasn.t
ut
moluskaer.
Ved
sænket
Lekns
op
mæl
nutides
der
ovenfr
strandlije
1906,
nr.
1,
s.
i etd
36 —39.
vestlig
og
nord
76
Hørend
ved
til
Halup
52
den
terasgup
har
i Bindale
m.
i 50
Skomgarden
flate,
som
nåar
m.
i rønyB
42 m.
op
til
o.
h.
man
og
en
liger
o.
en
ved
pa
h.
Her
teras
Lysfjord
en
i
stor
teras
fandtes
i 40
metrs
høide:
Cyprina
islandc.
Lucina
borealis.
Nican
Banksi.
Mytilus
edulis.
Venus
galin.
Ale
dise
er
Melm
Vika
flate,
hvis
bred
ved
og
øvre
Floa
liger
54
Leka
et
Mange
I ikV
i 27
ved
og
flater
av
op
Sømhovd
til
som
20
Her
er
en
den
for
som
slute
som
tiden
gar
av
at
faune
de
ike
ike
syd
er
avst
h.,
som
karteis
art,
Mot
o.
forhldsvi
mest
sydlig
gar
Norge.
herav
en
er
er
nåar
sydien
m.
fundet
pusio
Den
Dale
pa
skjælforemt
Det
i
garden
Fiskeron
nites
som
ved
mer
længer
den
i etd
under
der
h.,
en
stor
og
op
teras
op
for
til
Vika
43
m.
en
o.
h.
har
man
en
h.
her
havleirng,
Ved
tid.
o.
teras,
og
nu.
prestgjld,
m.
garden
man
m.
sjøen
en
av
har
o.
nåar
Tjøta
i 75
terasniv
har
utbredls.
Knyk
m.
i Visten,
teras
Pa
er
som
Bønae
her
Vega
strandfle,
Ved
kysten
pa
kant
skraned
fremtædn
vi
almindeg
mot
til
de
hel
et
adskilg
i 25 30—
igerl
pa
hore
til
24 m. o.
og Aunet
op til 30
av Bindalsfjore
antgeli
talrik
moluskfan.
art,
levr
ved
nord
end
kanrise
ta i dise
milder
m.
o.
h.
den
stor
teras.
det
nivåa,
h.
ved
Fra
er
Kvert
der
m.
utsrake
o.
h.
er
høre
til
der
same
Hin
som
fandtes
her.
kysten
herop.
til
det
vestlig
øer.
Savel
teras
klima
kan
end
7
nutides.
Den
og
for
arlige
mideltprau
Brøny
arets
5°,2.
for
Altsa
er
mideltprau
vet
der
i Florø
vi
ike,
om
længer
mot
mideltprau
end
musling
Pa
nivåa.
er
der
av
dise
Fra
forekmst
ved
1°,7
C
C.
tid
Nu
har
Følgei
ha æretv
i indalsfjore.B
Vega
er erd
ne ræke
De
igerl
0—25
m. .o
fremtædn
strandvole.
52 m. .o h., ap
sydvetin
Aabygden
i Bindale
ørendh
til den
den
1°,7
milde
Fiskeron.
mindst
da
6°,9
mel
av
i den
til
er
diferns
Brøny
pusio
nord
en
og
Hintes
Florø
gat
ma
høier
arets
end
i nutide,
levt
teras,
som
h.
Ved
høre
foten
av
Pa
liger
i 72
beskrvt
Hoel
tid
ved
det
Torghaten
østiden
en
har
til
en
m.
skjæl
Sylten,
ved
Auja
og
Gautmoen.
Laver
end
sern)
har
ale
tre
man
fra
3
utvikle,
Ifølge
man
m.
o.
h.
Av
de
løse
vigt
der
elr
den
far
karte
h.
20-metrs
terasn
utsrake
i 1
terasfl
metr.
i
Dise
for
spiler
ma
svare
hensd.
av
leir
av
jordbuket.
havleirng
i økonmis
fjæresand
o.
Aarsnd.
jordlag
role
er
i Aabygden
til
betydnig
en
sa
5 m.
terasniv
Skorstad
ved
Havleirngs
av
i Bindale
antgeli
er
ved
og
utsrak
Sylten
nivaet
(tapesr
Aarsnd
14
svare
og
metrs
tid
IV.
et
Det
Ved
14
pl.
20,
har
o. h.
Aarsnd.
9—lo
2,
liger
Hoel
m.
milde
Ved
fig.
teras
i 4—25
ved
den
terasin.
se
Dise
til
terasn
sterk
merglsand
Man
blandet
med
elr
i ordlanN
her
har
mergli.
skjælmuder,
flater
Tildes
78
dækes
dise
landet
er
avleirng
derfo
komet
over
særdel
for
Vega
og
sand.
Ved
hvite,
Inde
tydelig
av
garde
betydnig
under
koten.
matjordlge
av
i regln
myrjod.
tæ
dise
fa
Al
det,
og
det
omrade
av
er
noge
strandlijev.
ent
Herøyan
der
beygls.
kun
dyrke
ganske
pa
Pa
end
det
og
liger
laver
Inde
sadn
vein
Vega
havleirng.
end
liger
metrs
elr
høier
pa
i landskpet.
pa
omrade
er
med
blir
band
ret
kartes
her
i røny,B
gruset
skjælmudret
i Nordlan
hel
er
hvite
i røny,B
av
flater
forhlden
overfld
mest
i tors
kal
fornøde
i Vik,
det
som
i Vik,
betydlig
eftr
hvilken
er
kan
den
landevi
for
sig
Leka,
der
pa,
Døna
viser
eftra
her
fa
at
av
de
Pa
en
bevis
opknusige
sa
danet,
Man
grøften
anføres,
pa
er
opdyrknig.
av
Som
kan
pa
for
bunde
myrjoden.
som
Myrstæknige
skiet
fra
merglsand,
myr,
havflten.
vel
utsræknig
er
av
mest
beygls
under
bestar
kvartæe
übe
50
havleirng
jorden
79
Sumary.
The
region
Norway
describ
is situaed
betwn
by
65
a girdle
50
of
km.
and
culminatg
the
lev
and
The
is
Bindalsfjor,
the
In
below
of
the
the
The
the
case
on
the
fisured
zones.
rocks
are
the
metrs
is
side
From
the
basin
120—8
of
the
more
much
fisured,
limts
places
rocks.
frequntly
deprsion
betwn
for
to
metrs.
qualites
are
depst.
lev.
of
fault-ines,
the
The
50
sea
is
The
often
be
basin.
and
below
the
rocks
to
higest
Bindalsfjor
incso
folw
Wher
such
sedimntary
folw
strike.
her
the
they
dep
20
at
depn
sevral
are
metrs
mountais
of
are
lev.
ther
70
the
the
betwn
fjords
depth
deprsion
In
to
whic
Vefsnjord
sea
than
of
mountais,
is
the
more
fjords,
the
very
sound
Of
botm,
is lstenA
of 106
dep
sound
the
lev.
sumit
the
them
by
above
and
to
the
is pu
Vega,
The
island
fo whic
.m above
Austra,
elvation
and
m.
in
descn
into
is
fjords
thes
sea
cut
1250
the
of
Leka,
skeri.
of
mainld
being
depth
suronde
archipelgo
and
an
Velfjord,
The
elvations
ist
of
higest
Northen
sea.
mainld
mentiod.
It
the
of
coast
island
reachs
the
coast
The
islet
point
the
This
the
inumerabl
of
L.
skeri.
are
mountais,
the
N.
and
Her
Alsten,
are
6°
island
broad.
and
: and
on
granite
deprsion.
and
The
80
rocks
wer
had
her
fre
loser
scope.
mighty
craked,
of
of
therfo
the
crystaline
erosin
deprsion
folw
limeston
and
the
marble
whic
her.
The
rocks.
nite,
The
gabro
igneous
are
and
of
the
adjcent
and
and
veins,
flakes
and
of
most
part
ture.
Its
chief
quartz.
constiue
The
(biote
subordinately.
On
the
with
Her
to
the
also
the
the
struc
grayish
felspar
and
ocur
granite
only
partily
places
also
syenit
ocurs
in
hornbled-gait.
ocur
other
gabros.
more
Thes
magtic
For
streakd
often
the
in
schit.
muscovite)
sevral
of
fragments
or
to
be
schit
places
white
mainld
In
coneti
many
and
and
hornbled.
to
a bande
are
micas
contais
supoed
limeston
has
hig
than
the
in
her
the
younger
intersc
contais
adjcent
granite
of
are
are
granite
it
the
the
them
Thes
The
gra
ocupy
part
of
rocks.
are
rocks
great
Al
Age.
dikes
the
granite.
straifed
her
Granitc
and
of
Cambro-Silun
ocuring
serpnti.
region,
consit
the
rocks
peridot,
a argel
mountais
basic
have
variets
resultd
belongi
as
the
last
seri
by
diferntao.
In
aditon
extn
to
hornbled
pyroxen.
large
east
of
of
the
predominat
gabro
limeston
and
Sausvtn,
the
gabro
diopse
her
the
transfomed
Leka.
is a abro-niteg
In Markfjeld,
wolastnie.
the
At
the
to
hornbled
conta
with
to
and
to
contais
At
uralite.
Velfjord,
of
rock
dialge.
mineral.
is
epidot,
island
some
to
in
the
dark
the
actinole,
the
terioy
to
mostly
ocur
hyperstn
south
contais
alterd
gabro
on
Velfjord
contais
the
of
and
the
syenit
ben
mase
in
the
has
Vefsnjord,
Sausfjeld
whic
the
This
Somewhat
as
much
Sevral
layers
ocur
as
and
silcate
the
In
such
some
81
places
the
limeston
is
coarse-ytlin
alterd
at
marble
Schistoe
the
with
Bjørnbæke
whic
from
from
of
whic
their
The
gabro
island.
ocur
also
The
the
bordes
gabro
Leka
to
compsitn.
the
For
hornbled,
the
most
rock,
les
tions
of
by
and
ocur
anexd
of
serpnti
her
gren
and
rich
in
horn
fine-grad.
Vefsnjord
varies
it
contais
much
in
quartz.
are
Gren
ordinay
compnets
of
Sevral
disper
duster
gabro
of
whic
in
islet,
Horta,
contais
of
this
mas
parts
minor
the
injec
terioy
embracd
map.
The
Grains
great
hig
and
hyperstn.
gabro
the
they
brecia.
biote
frequnt
the
the
gabro
dark
it si
of
part
east
dialge,
the
is
a
sen.
with
the
part
gabro
be
and
most
of
tha
form
of
of
the
part
hornbled-cks
conetd
aglomert
For
The
to
whic
volcani
blend.
is
in
probale,
the
serpnti
At
it
is
Leka
with
tufs.
age
of
and
graphite.
are
traves
relativ
peridot
the
granite
a white
conetd
rocks
and
dikes
of
her
makes
aglomerts
Many
scale
thes
compsitn
orignated
to
ocur
In
fragmenty
conta-ze
crowde
hornbled-cks
gabro.
of
the
consit
calite
calite
are
af
in
enclosd
in
a charteis
considerabl
quantiy.
crystal
of
hornbled
in
rock.
Peridot
and
mase:
In
island
of
This
is
her
the
struce,
Norges
Geol.
Unders.
to
80.
and
At
serpnti,
2,
pl.
large
in
predominat.
olive-grn,
the
fig.
in
and
surface.
Leka
se
Nr.
places
Velfjord,
is
brown
of
thre
the
serpnti
gren
redish
side
breciatd
in
the
bluish
north
in
Leka,
Leka
with
on
aly
of
At
mountais
zone
ocur
island
Rødy.
rock
bare
serpnti
the
has
the
it ormsf
borde
a parti
1.
O
the
82
In
in
Velfjord
the
by
ther
of
ocurens
and
Usable
ofchrmite
is
tale.
The
in
asbeto
this
her
has
field
travesd
ocuring
ben
chrysotile
found
her
only
in
quanties.
Rødy
and
at
the
mouth
peridot.
of
Vefsnjord
Serpnti
rock
of
dark
smal
consit
constiue
gren
of
the
colur.
Her
serpnti
bulk.
It
ocurs
also
is
a fine
chromite
in
quanties.
Serpnti
and
bose
peridot
disper
also
over
The
the
sedimntary
gneis,
of
and
into
garnets.
morphsed
of
some
granite.
places
in
so
of
slate
contai
only
this
a
rock
more
meta
has
many
traves
the
tha
rocks
brown
It
a number
two
calreous
mica-sht.
of
great
the
is
the
Dikes
whic
mica-sht
often
her
of
mica-sht,
into
also
ocuring
modifcatn
intruso
smal
The
graduly
They
gneis
many
are
marble.
pas
limeston.
The
in
region
and
calite,
furthe
exactly
the
limeston,
contai
and
ocur
terioy.
rocks
crystaline
often
in
smal
serpnti
chrysotile
britle.
smal
two
The
veins
is
are
peridot.
may
be
one
gneis
can
presnt
not
say
i the
great
portin.
The
mica-sht
graphite
in
(graphite-sc).
granite
In
the
and
mica-sht
cyanite.
and
Smal
places
the
some
places
the
layers
conta
the
parcels
betwn
the
zones
gneis
of
of
often
near
to
contai
ocur
and
the
the
staurolie
conglmerat
mica-sht
impure
in
some
limeston,
above
later.
In
Crystaline
the
outer
coast-bel
ocur
limeston
modifcatns,
granite-uso
contai
ocurs
from
in
calreous
the
tufs,
higly
great
mase
slate
limeston
metaorphsd.
is
to
and
transfomed
marble.
in
sevral
Near
to
to
marble,
the
83
and
at
the
bordes
epidot,
ther
diopse,
with
lime-scat
frequntly
limeston
by
limeston
ocur
in
in
an
are
also
is
enclosd
ensircld
The
such
Especialy
of
Her
formed
wolastnie.
fragments
are
are
aureol
of
travesd
the
by
this
the
the
case
granite.
They
gren
lime-scat.
many
limeston
as
dikes
of
intruso
of
granite.
gabro
and
amphibolte.
The
mighty
divson
throug
of
Nordlan
In
some
and
places
more
than
and
in
10
extnds
from
thenc
it
but
quickly
contiusly
into
Nordlan
metrs;
decras
beds
limeston
Northen
has
a
genraly
Swedn.
toal
the
thicknes
from
the
of
thicknes
places
is
wher
the
les,
mighty
ocur.
The
and
limeston-dv
forms
it belongs
as
vican).
far
Below
as
probaly
the
and
are
the
ot
the
the
into
On
chalopyrite
asocited
the
gabro
the
and
partly
limeston-dv.
protude
older
part
during
the
from
of
are
pyrite
on
of
chain,
ther
with
whic
suceion
whic
Leka
(Ordo
schit
mighty
mountai
era
deposit.
region,
Siluran
the
granite
Norwegian
the
of
above
the
for
lower
A
folws
than
Siluran
Ore
the
a ivsond
Cambrin.
gneis
of
end
the
older
formatin
to
stra
Hes
to
mica-sht
is know
limeston
belongs
Thes
guidn
the
smal
Devonia.
ocurens
and
of
pyrhotie
borde
the
partly
betwn
in
gabro
and
peridot.
A
Iner
dike
with
Repn
At
on
pyrite,
Seljmark
and
not
pay.
arsenicl
pyrite
iron
pyrite
ocurs
at
Tosen.
on
pyrohtie
and
Ursfjod
has
ben
a einv
worked
contaig
chalopyrite,
a lite,
but
it would
84
In
but
Breivastnd,
the
north
ore
her
On
the
is
islet
ocuren
Tavær
of
On
has
to
as
renc
On
in
the
a hile.w
magneti.
ocurs
an
the
ocur
magneti
in
ocur
chalo
ago
ocurs
amphibolte
the
con
mica-sht.
partly
has
with
years
ther
ocuren
limeston,
pyrite
35
chalopyrite
The
of
Søvik
Skalvær
of
and
magneti
a lite.
mica-sht.
injectos
Pyrite
consit
of
in
with
ocurs
worked
west
Slaterøy
nectd
ther
ben
the
a ayerl
worked
was
Tosen,
whic
pyrite
Buøy
pyrite
of
por.
togehr
not
ben
whit
the
thorugly
invest
gated.
In
of
the
serpnti
of
Magneti
extn
rich.
At
smal
ocurens
to
the
Husvik
many
dikes
of
Glaci
in
ment
the
ice
ben
ice-stram
of
have
fjords);
but
les,
it
striaon
land
the
was
the
more
deprsion
and
afectd
the
coast
marked
(valeys
normaly
on
move
to
conturs
found
striaon
The
was
nearly
also
worked
glaci
surface
superfical
direct
is
ben
Northwes.
the
a
travesd
perndicula
the
folwed
wher
the
nearly
relif
ocur
silver.
coast-regin
and
an
folws
is a neisg
has
West
has
the
is
mica
vein
some
not
ocurs,
and
ther
a
is
ore
mineral
ocuren
the
betwn
Wner
Tjøta
contais
In
directon
of
line.
The
her
striaon.
varies
of
surondig
galen
her
gabro
The
granite.
The
ore
iron
parish
The
tenaivly.
the
betwn
sphalerit.
limeston.
has
Vefsnjord
borde
the
and
crystaline
of
the
in
galen
but
east
at
of
amphibolte
(Vefsn),
Lindset
At
renc
Glaci
are
schitoe
Eiteradl
magneti,
schit.
ment
with
in
mainly
the
ther
conetd
great
by
Velfjord
chromite.
the
to
skeri
the
farthes
move
coast.
out
85
on
the
the
coast.
This
open
The
rocks
the
lie
in
morainc
risng
close
at
the
over
the
heigt
out
to
this
and
requis
land
parle
difernc
the
in
genial
her.
grouped
of
the
land
above
the
rose.
sea
presnt.
has
land,
mulsca
as
metrs
climate
the
marine
milder
than
the
tunel
of
grew
piercd
teracs
upheavl
20 —40
more
presnt
a large
ocur
stepwi
climate
Leka,
renow
is
remnats
teracs
at
Most
out
mark
in
ocur
mountai
worked
found
tha
caves
fisure
mainld.
her
are
a limatec
the
to
two
on
This
They
found
time
this
inwards
waves
the
strand-lie
levs.
faun
on
has
the
indcate
the
Torghaten.
teracs
The
lower
ocur
a erticalv
Such
surf
than
by
also
the
the
Lower
whic
metrs
great
with
submerion.
and
is
thes
At
mark
ther
out
Vega,
thes
sevral
patches.
Period.
coast,
other,
holwed
at
throug,
naked,
in
rock-teas
the
places
the
during
of
at
some
wer
rocks
lay
and
extn
metrs.
Caves
Austra,
land
les
above
B—l 78 —17
ned
the
is
In
one
In
moved
a reatg
scaterd
Glaci
90 —150
the
beachs
rise
land.
to
after
Age
Raised
strand-lie,
in
has
only
land
Ice
The
at
ice
region
the
presnt.
submerion.
the
the
ocurs
of
of
than
this
materil
The
of
tha
sea.
and
the
show
lev
From
tha
detrioa
as
the
rose.
The
deposit
to
is
importance
marine
on
them.
agriculte.
from
Nearly
the
al
submerion
the
are
cultivaed
of
ground
great
Norges Geol. Unders. No. 80.
Pl. I.
Fig. 1. Øer av skifer og kalksten set fra Husvær i sydvestlig retning.
I
Fig. 2. Øksningan set fra Aakvik paa Dønna mot sydvest.
Øer bestaaende av granit.
Norges Geol. Unders. No. 80.
Fig. 1. Heilhornet set fra vest, fra Haalup.
Fig. 2. Serpentinbrekcie fra det nordlige av Leka.
Pl. 11.
Norges Geol. Unders. No. 80.
Pl. 111.
>
p
5
Z.
>.
c
c/)
CU
M;
>
(u
5
M
sCJ
x;
>
M
M
U
OQ
Norges Geol. Unders. No. 80.
Pl. IV.
Fig. 1. Parallele strandlinjer paa østsiden av Skilbotn, Brønnøy.
Botnformede indsnit i væggen over strandlinjen.
Fig. 2. Terrasser ved Aarsand i Bindalen.
1, 2, 3 betegner tre terrassetrin lavere end tapestidens.