1. No category

BLUE MOTELL
Av Lisa Lie/ Pony Of No Return (PONR)
”Middelalderens karneval er ikke til for å betraktes, - i det lever man. Karnevalet er til for alle. Så lenge karnevalet pågår finnes
det ikke noe liv utenom. Man lever kun under karnevalets frihetslover. Ingen kan forlate det. Det kjenner ingen romlige grenser.
Det har en universell karakter, der det stadig gjenskapes og fornyes og der alle er delaktige. Karnevalets vesen er således noe
de deltagende har en levende fornemmelse av.
Blue Motell er en opplevelse, en hendelse og et sted for overskridelse av dagliglivet. Fortellingen er et landskap og stilen har
fellestrekk med koreografi og komposisjon. Tekst, handling og det som skjer i komposisjonen kan betraktes som en temporær
skulptur eller en kropp, der publikum er en del av kretsløpet. Her møter du karakterer fra blant annet film, myter, eventyr og
folkemusikk. Du kjenner dem igjen, men de oppfører seg overraskende. Det er en miks av det kjente og det fremmede, og et slør
av noe underlig ligger over det hele. I Blue Motell møter barndommen karnevalets ekstatiske dimensjoner. ”
[fra Trøndelag teaters programtekst skrevet av dramaturg Elisabeth Hansen]
Lisa Lie i samarbeid med inviterte kunstnere under Lisa Lie’s plattform for kunstneriske
samarbeid PONR. Tekstmateriale har oppstått både i forkant av, ved siden av og gjennom
prøveprosessen. Deler av tekstmateriale skrevet i forkant av prøveprosessen og videreutviklet,
samt nytt utviklet underveis i prosessen med skuespillerne. Lisa Lie står for stykkets- og
tekstmaterialets konsept, utvalg og utforming.
Konsept og regi Lisa Lie
Tekst Lisa Lie / PONR
Scenografi og kostymer Maja Nilsen
Lysdesign Steffen Telstad
Lyd Mikael Gullikstad
Produsent Randi Martine Brockmann
Utøvende og skapende skuespillere
Ivar Furre Aam, Kenneth Homstad, Helga
Kristine Edvindsen og Lisa Lie
Outside-eye: Kate Pendry
Dramaturg: Elin Amundsen Grinaker / Elisabeth Egseth Hansen
Sceneteknikk: Ragnar Sletten
Sceneteknikk turne: Erik Chan
Lydtekniker turne: Thomas Brosveet
Premiere 18 april 2013 på Trøndelag teaters studioscene. Coprodusert av Trøndelag teater og
Black Box teater og Sjøbygda kunsterhus. Støttet av Norsk kulturråd, Sør-Trøndelag
fylkeskommune og Trondheim kommune. Takk til Rita Sande på Sjelereiser.
PONR / Lisa Lie, Maja Nilsen, Ivar Furre Aam, Kenneth Homstad, Helga Kristine Edvindsen, Steffen
Telstad, Kate Pendry, Elin Amundsen Grinaker, Rita Sanda, Gøril Nordgård, Mikael Gullikstad, Anders
Schille, Thomas Wold Brosveet, Erik Chan, Ragnar Sletten, Randi Martine Brockmann, Elisabeth Egseth
Hansen, Vigdis Haugtrø.
Lisa Lie er forfatter, kunstner og performanceartist fra Trondheim som har
gjort suksess i performanceteaterduoen Sons of Liberty. Sons of Libertys arbeider lå i
skjæringspunktet mellom performance og tekstbasert teater.
“Lie og Kajaso, er antagelig uansett kunstform, blant de klareste respresentantene for en virkelig
rabelaisk visjon her hjemme, der det groteske, det nevrotiske og det overdrevne danner et
vrengbilde som samtidig fremstår som et sjokkerende presist speil, henslengt på en skraphaug av
populærkulturelle og høylitterære referanser. “
-Arvid Schanke Knutsen, Vinduet.
I dette verket gjøres scenen til et åsted der alt er livsviktig hele tiden, der man tar det abstrakte og
irrasjonelle på alvor, og energiutvekslingen i det skjøre forholdet mellom publikum og utøver
forsterkes.
Jeg har hatt denne lengselen etter at noe skulle redde meg. Dette handler om det lille lyset fra
et vindu eller et leirbål du trekkes mot når du har gått deg vill i skogen, det lokkende lyset som
lover fred og ingen fare, men hva er det egentlig?
Lengselen etter noe som kan redde oss, et felleskap som vil varme oss, selv om alle anstrengelser
går ut på å skjule at vi egentlig bare tenker på oss selv. Lyset er den forlokkende varmen fra noe
som lever, det farligste stedet du kan bevege deg mot, inn i et vilniss av metaforer der bare en
meget velutdannet person ikke vil risikere å brekke nakken. Vi går oss vill i sjelens mørke
irrganger, som det reklameres så mye for.
Blue motel er et sted ved verdens ende som lokker drømmere over kanten av stupet for å bruke
dem som batterier. Blue Motell er en hjørnestein. På samme måte som man kan se for seg de fire
vindene blåse fra hvert sitt hjørne av en firkantet flat verden, har også Blue Motell sin funksjon
og ligger omtrent der skipene faller over bordkanten ned i gapende kjefter. Blue Motell er et sted
du kan komme til fra alle verdens ender, alle verdens mest øde steder der virkelighetsveven er
tynnest.
Blue Motell tiltrekker seg sterke drømmere fra alle mulige verdener og dimensjoner. Her møtes
karakterer fra tegneserier og eventyr med avdøde filosofer, seriemordere og selvmordere.
Katatonisk søvn møter en annen form for virkelighet som siver inn i vår hverdagslige verdens
struktur gjennom tynne membraner.
Blue Motell undersøker virkelighetsflukt som positiv strategi og som kollektiv bevegelse.
En sjamanistisk innvielse og en europeisk dannelsesreise i ett. Kort sagt inviteres du inn i et
fantastisk univers som en underliggende strøm i en felles hverdag.
Prosjektet er inspirert av Bakthin og hans bok om Rabelais som omhandler ideen om den gamle
karnevalstradisjonen som “folkets andre liv”, karnevalet som noe man lever, som vi i det
protestantiske Norden har svært lite kontakt med, men et stort behov for. Et rom der man møtes
og aktivt bygger mening sammen som en motpol til lett konsumert underholdning og kjøpepress.
Verket blir en levende organisme som forselår/viser en annen tilnærming til impulskontroll og
grusomhet, der forbindelsen mellom ekstase og grusomhet undersøkes som omdreiningspunktet
til både karnevalet og ekstatisk religion. Verket problematiserer lengselen etter å tilhøre og gi
seg over til en sammenheng eller gruppe, som større enn en selv. Det individuelle- og
gruppekontrollbehovet kommer i konflikt med det.
Dramaturgisk er Blue Motell et verk med mange lag, flere ulike narrative tråder opererer
samtidig som i en vev. Vi møtes i ørkenen som omringer Blue Motell, et fiktivt sted ved verdens
ende der de døde venter på å få plass i heisen til underverdenen. Det lovende lyset fra en liten
stue i skogen eller et leirbål eller i enden av tunnellen har lokket oss gjennom ørkenen og er
tilsynelatende løfterikt, men hva er det egentlig? Er det trygt? Hallusinasjoner oppstår på veien i
dette landskapet som bruker sjelen din som batterier og presenterer brokker av vår felles historie,
det kollektivt underbevisste og det halvkvedete. Publikum konfornteres med semi-arketyper og
gjenkjennbare fra vår egen nyere historie som Tony Harding, eventyrkarakterer som Hans og
Grete og Godteri-heksa, men også romankarakterer som Robinson Crusoe og evige tema som
Prinsen og Pietistene og personifiseringen av Universet. Vi kjenner dem igjen, men de oppfører
seg overraskende.
Lisa Lie har en musikalsk tilnærming til tekst, og en koreografisk tilnærming til teater, og
fokuserer på presisjon i rytme og timing innenfor et ensemblespill. Verkene opererer som jazz, en
presisjon basert på underliggende strukturer og alles felles bakgrunnskunnskap om muligheter
innenfor den konseptuelle og kontekstuelle rammen som oppstår gjennom prosessen med å skape
og spille verkene.
«Vi trenger muligheten til å kunne forsvinne ut av hverdagen, for å komme tilbake med nye strategier eller tenke om. Å få en
pause, sammen, altså gjøre steget inn i et rom der man kan låse opp låste assosiasjoner hverdagen består av, og å gjøre denne
bevegelsen kollektivt.
Det er en av rollene som kunsten og teateret har i dag. Å insisterer på et møte, der vi investerer mening i et rom vi bygger
sammen- hvor vi forholder oss til et sted hvor komplekse sosiale strukturer oppstår ved å bygge noe sammen som går utover det
hverdagslige.
Det at man investerer mening i et rom, og at man går dit for å aktivt bygge mening sammen, tror jeg, om det ikke erstatter, så i
alle fall kan minne om, en sakralitet vi har mistet. Jeg kjenner at jeg har behov for det, altså ikke religion, men å kunne investere
mening i å bygge ”rom” og ”virkeligheter” som peker mot nye muligheter og makten vi har til å skape/endre strukturene rundt oss,
og det tror jeg ikke at jeg er alene om.
Jeg er ikke interessert i å bare konsumere. Det kjeder meg fort.”
[Lisa Lie intervjuet av Martin Palmer for Artscene Trondheim]
ROLLER
Helga, Ivar, Kenneth og Lisa noteres ofte bare som forbokstaver. H, I, K, L.
Fortellerstemme i alle deler (Lisa)
FØRSTE DEL
Kairon (KaironLisa)
Ritualkarakterene (RitualKenneth, RitualHelga, RitualLisa og RitualIvar)
Pietistene (PietistHelga, PietistKenneth og PietistLisa)
Hans (Kenneth)
Grete (Helga)
Kråka (Svalbardsravn på sokkel av lava)
Kråka sin stemme (Helga og Ivar)
Prins Ipper (Ivar)
Mørk Materie (Ivar)
Språkbonden-gamle Hans (Kenneth)
ANDRE DEL
Heksa fra pepperkakehuset (Lisa)
gamle Grete (Helga)
Robinson Crusoe (Kenneth)
Fredag (Lisa)
RitualHelga og RitualIvar
Kråka (Helga og Ivar)
Offer i hvit kjole (Helga)
Offer i vadmelskappe (Ivar)
TREDJE DEL
PietistLisa, PietistHelga og PietistKenneth
Prins Ipper (Ivar)
Tonya Harding (TonyaLisa og TonyaKenneth)
Tonya Hardings far Al (Kenneth)
Nancy Kerrigan / Diane Rollinson (Helga)
Katta (Helga)
Danseheks (Helga)
Dansekongen (Ivar)
Mediumet
Kairon (KaironIvar)
Bestefar (Kenneth)
++ div. ubestemmelige mellomstadier av roller og situasjoner.
FJERDE DEL
Festdeltagere (Lisa, Helga, Ivar, Kenneth)
Heksa (Lisa)
Hans og Grete (Kenneth og Helga)
DJ Mario (Ivar)
Distriktsmusiker (Lisa)
Blondegardinspøkelseoperasanger (Kenneth)
Vismann og profet (Ivar)
Ryddesatan (Ivar)
Universet (Lisa)
++ alle har mange flere ulike småroller med div. ubestemmelige mellomstadier av roller og
situasjoner.
FØRSTE DEL: RITUALKARAKTERENE
Publikum kommer inn:
Scenebildet når publikum kommer inn, viser et hvitt forteppe av dandert skinkelerret med
hengende buer på toppen Gjennom teppet lyser en lampe, dette er bikubelampa. Lampa henger i
en hytte (ca 2 x 3 x 3 m) som står litt til høyre for midten bak på scenen. Bak publikum, over
publikumsplassene pulserer et skilt av lyspærer som lyser opp forteppet svakt, det står Blue
Motell.
Når alle har satt seg, dukker Kairon (Lisa) i parkas og flipflop opp fra under tribunen og går foran
skinkelerretet for å ønske velkommen gjennom en prolog.
KAIRON: Er alle som ska over te døsdriket her nå .... hæ?...oi!
ok ... still dokker opp på linje. Båten (refererer til hytta) min tar bare to stykker av gangen. Jeg
regner med at alle har med sjokoladegullmynter til øynene... det er nemlig det det koster å
komme inn... ok men nå skal jeg fortelle dere noe som jeg aldri har fortalt noen som har
kommet...Velkommen til verdens ende.
Dere må resirkuleres. Minnene er ikke dine. De kan umulig være det. Du trenger ikke dra til India
for å finne deg selv, du er jo der, du har alltid vært her. Vi er alle i samme båt, Hverdagens båt, i
en kald verdensdel der karnevalet for lenge siden ga opp å vri seg i sine siste dødskramper og nå
animeres som lik, og små daler og fjell av heroin.
Det her er lyden av dokker som går inn i lyset.
(Kairon nynner seg ut og FORTELLERSTEMME går igang og flettes inn i lyden av bier. Lys
kommer opp i en spot bak forteppet og man ser Kenneths ritualkarakter stå bak teppet og stirre
urørlig på publikum.)
FØRSTE FORTELLERSTEMME / lyset som lover fred og ingen fare:
Dypt ærede ofre,
Du kunne vært hvor som helst i dag, men du er her med oss, og det er vi glade for. Vi kondolerer.
Her kan dere legge fra dere tvilen. Alt i dette landskapet vil ha sjelen din. Bruker den som
batterier.
Tiden er annerledes og upålitelig her. Mer og mer. Verden går fremover i rykk og napp. Et
sekund og tusen år frem og tilbake i bossanovatakt. Skifter som på et billig keyboard.
Denne verden jeg beskriver er kanskje ikke din.
Men du kan velge å tre inn i den.
(Her heises skinkelerretet opp på midten slik at vi ser ritualkarakterene til Lisa, Helga og Kenneth
som hektisk men nøyaktig og pertentlig driver og forbereder duker og porselensstatuer og skjell i
mønster på gulvet i San Juda de Tadeos porselensstatueørken. Lisas ritualkarakter har ansvar for
å hente duker og kjeler med lys i, Kenneths ritualkarakter har ansvar for porselensstatuer og
Helgas ritualkarakter har ansvar for hente skjell. De jobber sammen men vet alltid best og er
høflige men plutselig aggressive.
Ritualkarakterene bygger mønster som publikum kan nyte synet av.
De blir mer vågale og pynter rundt tingene.
De blir uenige,
bryter ut og lager eget mønster,
de andre øyner en mulighet, blir inspirert og tar opp kampen om den flotteste oppsatsen. De
sammenligner seg med hverandre.
De tar større og større plass og måler opp,
bildet blir et felles verk pga størrelsen når mønstrene møtes.)
(FORTELLERSTEMME FORTS.)
Vi trekkes gjennom en kald steinørken mot lyset som lover fred og ingen fare. Her har folk satt ut
porselensstatuer til San Juda de Tadeo skytshelgen for tapte slag og håpløse saker i hundrevis av
år, og det knaser under føttene når vi tråkker gjennom tåka.
Blue Motell oppleves forskjellig for alle, for noen kan det se ut som det er omgitt av tåke, for
andre sandstormer eller dugg eller bare god gammel nærsynthet, men Blue Motell virker nesten
gjennomsiktig skyggeaktig når du først kommer dit, og alle ankommer nattestid, en blek slørete
natt der månen bare er en skygge av seg selv. Innsiden av motellet er svært virkelig. Som
innsiden av en kropp. Med velurtapeter og veggtilveggtepper.
De aller fleste rommene er nå lukket. Her sover biene som summer verden inn I tilblivelse.
I kjelleren, like oppunder helvete pumper store hjerter lys gjennom virkelighetene, ren energi som
kommer fra eksploderte minner og sjeler som kastes inn I disse ovnene som holder Altet og
alteret og offeret I gang.
Men det er noe feil med heisen, folk brenner ikke opp!
Alle mulige trekkes til hotellet I en siste krampetrekning. Blue motell trenger noe å suge kraft ut
fra nå som helvetes ovner har stoppet opp, og hjertene har begynt å ete seg selv. Intet påfyll av
lysende eksploderende sjeler å varme seg på og resirkulere. Vanlige folk, eventyrkarakterer og
fiksjonelle karakterer, folk som har vært døde lenge, folk fra historiebøkene og noen som aldri
ble med der men som hadde fortjent et kapittel, trekker gjennom motellet. Noen forsvinner noen
blir.
Og rundt de som faller i søvn forsegles kamrene i voks. Gangene med låste dører forgreiner seg.
(Biene fader ut og forteppet heises opp (7 sek). De tre ritualkarakterene og bygger mønster og nå
hører vi at de nynner, de nynner på meningsfylt aktivitet. De angriper ikke hverandre før teppet
går opp. De begynner da å forberede sitt personlige offer.)
Ritualkarakterene:
Ritualkarakterene er noen merkelige karakterer som bor i denne ørkenen for tapte ting, og de
arrangerer og omorganiserer statuer og små duker som har blitt ofret der ute. De pynter ustanselig
og febrilsk for gjester som aldri kommer. Denne scenen har et lagt forløp men spillerne kan
krydre med reaksjoner og små handlinger underveis, de har noen generelle retningslinjer i tillegg
til forløpet.
Ivars ritualkarakter er lett begeistret men langsint porselensfigur. Lisas ritualkarakter er mutt.
Helgas ritualkarakter er kabukiinspirert og har en sirklende gange. Kenneths ritualkarakter flyr
frem over gulvet.
De har kamskjell, kjeler med lykter i, hvite porselensstatuer samt flere små hvite skjerf og
blondeduker å dekorere i mønster med. De har det travelt for de har følelsen av at gjestene kan
komme når som helst, det haster, gjestene kommer hvert øyeblikk.
Alle spillerne har et personlig ritual som de flikker på, og som de skal presentere for de andre
spillerne. De kan bli brutale hvis de ikke syns det er bra nok. Offerritualet må være ektefølt og
feilfritt for ikke å bli angrepet av de andre. Disse karakterene mangler impulskontroll, og om man
ikke er inderlig nok, eller henfaller til nostalgi, blir de truende. Den som presenterer må følge
småparanoid med på de andres reaksjoner (viktig å se opp for å vise for publikum at det er farlig)
og vil ikke angripes.
Truende oppførsel består av å komme litt for nær når offeret snur seg a la «rødt lys», kikke på
hverandre, rulle tomler, plutselige angrep som kontrast til rolig oppførsel.
OPPGAVE: Spillerne skal ofre en følelse som en gang ga næring men som nå tynger oss ned.
Sørge over dem. Som seg hør og bør. Med pomp og prakt. Så forlate det til fordel for en større
emosjonell dimensjon. Sorgen er stor og viktig!
emosjonell krise
nostalgi
redd for å miste
redd for å ikke ha nok
redd for å være alene
GENERELLE RETNINGSLINJER:
Karakterene er barnslige, egoistiske, vil vise hva de kan bygge, vil være snille, men mangler
redskapene til det. De går med små skritt.
De er aldri skjødesløse med objektene og det er effektive regelbrudd når de er brå.
De dropper det de holder på med og begynner med noe annet når de ikke vet hva de skal gjøre
eller når de plutselig ikke vil mer. De kjeder seg når de blir alene. De bygger sine egne mønster
med hverandres ting og blir lett irritert. De praktiserer henholdsvis healing og fjernstyring (blir
sterkere på avstand) på hverandre for å kontrollere og være snille (spesielt som følge av vold).
De forholder seg til strukturer på scenen som om de er ugjennomsiktige. Alle ting kan være
farlige. De blir stående og se. De rotter seg sammen. De dytter frem ting med andre objekter og
sjekker om du er død med den lengste. Rødt lys. Nærmer seg en som står med ryggen til. Går
sidelengs. Skynder seg sidelengs.
Motbevegelse ved en feil. Når de mister noe i gulvet, går hendene opp som reaksjon.
Orienteringssansen er begrenset, de må måle seg frem.
Man blir aldri ferdig, men man insisterer, senere kommer man trekkende med den samme gamle
ideen igjen. De dekorerer de døde.
De tilber det som kommer ut av hytta. Tilbyr gaver underdanig. Ser sitt snitt til.
De kan plutselig ha normal oppførsel (sitte og male) som regelbrudd. Male/skrive med pinne. De
holder ting de vil ha for seg selv høyt. Unngår kroppskontakt med mindre de vil angripe.
Jazzhands (slipp det du holder på med). Småhopp og skip jump. Flytter energi med skjell. Alt er
livsviktig hele tiden.
Bærer med avstand til kroppen. Legger ut feller.
Blir usynlige ved å stå stille lenge nok i posisjon. Gjemmer seg på gulvet, så flat som mulig og
gjerne bak noen andre. Snurrer rundt seg selv.
FORLØP:
Lisa presenterer
Helgas ritualkarakter legger ut et spor av kavring fra scene høyre mot hytta. Lisas ritualkarakter
henter sitt ritual som er en porselenssko med noen duker i og begynner sitt ritual for de andre som
ser på med voksende skepsis. De skal godkjenne og ser etter manglende inderlighet og offervilje
eller bare noe som blir feil, for å kunne angripe. Lisas ritualkarakter trekker frem en porselensand
som hun tryller om hodet til et porselenskattehode under noen duker, men hun gjør en feil og blir
angrepet. Angrepet varer ikke lenge, og alle fortsetter med sitt.
Kenneth presenterer
Kenneths ritualkarakter gjør seg klar til å presentere, og nå har også Ivars ritualkarakter kommet
inn med alt klart til presentasjon som han legger fra seg midlertidig, så nå er de tre som ser på.
Kenneth presenterer to små porselensisbjørner og en vase, og hans ritual går greit, selv om de tre
tvinner tomler underveis og ser på hverandre, får Kenneth godkjenning med jazzhands
(døveklapping) av de andre. Alle fortsetter med sitt.
Ivar presenterer, saboteres av Lisa og blir langsint
Ivars ritualkarakter begynner å legge frem sin porselensand for presentasjon, og de andre stimer
sammen litt unna ham, Lisas ritualkarakter saboterer ritualet ved plutselig å sparke til porselensanda. Hun blir selv overrasket og springer bort, når Ivars ritualkarakter får summet seg er hun
allerede gjemt i posisjon som porselensstatue, og da er hun usynlig for de andre. Lisa gjemmer
seg som statue. De andre ofrer til hytta.
Ivar dreper Lisa, dekorerer henne og ofrer henne til hytta
Ivars ritualkarakter leter og Lisas ritualkarakter sniker seg bortover i posisjon, men blir oppdaget
og angrepet av Ivars ritualkarakter, de to andre flokker til og angriper også, men går lei fort og
går. Ivars ritualkarakter fortsetter altfor lenge, og når han endelig slutter, er Lisas ritualkarakter
helt slapp. Lisa blir drept av langsint Ivar.
Ivars ritualkarakter går ut for å hente noe å dekorere med, i mellomtiden kommer Kenneth og
Helgas ritualkarakterer og prøver først å fjernheale den som ligger der, så dytter de til den med en
statue, men de får ingen respons og forlater åstedet nynnende.
Ivars ritualkarakter kommer tilbake, sleper Lisas ritualkarakter bortover og binder fast føttene til
hytta med et tau. Lisas ritualkarakter våkner til, men Ivars ritualkarakter hypnotiserer henne med
en duk som legges over ansiktet, og da blir hun helt slapp igjen.
Ivars ritualkarakter dekorerer Lisas ritualkarakter med skjell og små porselensbiter. Når dette er
ferdig lister han seg ut bak hytta, og lyden av nattlige fugler kommer på.
Hans og Grete:
Lyset går opp på veggmaleriene bakerst på scenen. Hans og Grete dukker opp foran
bakteppemaleriet scene høyre på que i musikken. De står stille foran maleriet med spritdunken.
Grevlingen, som bare med godvilje ser ut som en brun grevling, slenges ut fra hytta på que: Grete
snøfter.
Hans og Grete begynner å gå mot publikum. truende.
De sveiper innom publikum. Snakker til utvalgte ofre. De er opptatt av å låne penger,
mobiltelefon, og om hvorvidt du vil bli savnet. De vil også sitte på i bilen din inn til sentrum for
de orker ikke gå. Og Grete trenger penger til abort. De kan freestyle, men hovedpunkter må være
med.
Eksempel:
Heeeei
Har du fått deg ny veske?
Har du kjæreste?
Hvor bor du?
Liker du vin?
Fin jakke
Kor har du kjøpt den, kan æ få prøv den?
Har du bil. Får vi sitt på i bilen?
Er det nån som veit at du e her?
Kan vi få lån pænga?
Få pænga!
Værsåsnill a!
Kan Grete få lån jakken din?
Har du pænga? Greta har en kylling i ovnen.
Æ ska ta abort æ sjø.
Hans og Grete får øye på grevlingen og kommer frem til at det er en grevling, tempo øker når de
ser den og følger etter den.
-Grete, ka e derre Grete?!
-Det e en grevling Hans!
- Grete! Sje grevlingen Grete!
De følger etter den og spør den om penger og om de får sitte på med den. Når den stopper, bøyer
de seg ned samtidig idet dyret farer videre. De følger den blindt mot hytta.
-Kor ska du hen grevling?
-Så fort han for!
-Får vi sitt på?
-Har du telefon grevling?
Grevlingen setter seg fast i døråpningen og Hans hjelper grevlingen inn i hytta.
-Han sett fast?!
-Hjælp en Hans!
Med en gang de er inne i hytta, registrerer de at det lukter pepperkaker og div. andre kaker som
rullekake og kvæfjordskake. Når de nevner at de kan ha fest der, begynner hytta
å gå ned gjennom gulvet/eller dras ut bakerst på midten (alt etter som scenerommet tillater
løsninger. Hytta kan her enten gå ned under gulvet som den gjorde på Trøndelag teater eller
forsvinne bak bakteppet hentet av et svart og et hvitt sceneteknikerspøkelse som på Black Box
teater).
Grete holder på muffins og de diskuterer dette mens hytta går ned/bak. Når hytta går ned med
Hans og Grete,blir Lisas ritualkarakter slept bortover via tauet. Grete ser ritualkarakteren.
Grete: Sje pepperkakemannen Hans! Hei pepperkakemann (de vinker, og ritualkarakteren vinker
tilbake) Vil du værra me på fæst? (ritualkarakteren rister avvergende på hodet)
Om hytta går ned, stopper den av seg selv, og om den går bak, løsner Grete fortøyningen til
pepperkakemannen før de selv forsvinner, etter å ha prøvd å hale den inn til seg for å spise den,
eller ha den med på fest eller begge deler.
Overgang: Lyden av vind. Lisas ritualkarakter blir liggende igjen på gulvet og tvinne tomler til
hun hører noe bak seg og leker død. Det er prinsen som kommer og plukker kavring i en kjele.
Prins Ipper kommer plukkende en vei av kavring. Han vurderer hver kavring nøye før han putter
dem i kjelen sin. Han får øye på Lisas ritualkarakter når han har plukket seg nærme nok. Ipper
poserer øyeblikkelig som prins, tar av duken foran ansiktet og kysser ritualkarakteren. Den
våkner og springer sin vei (ut foran scene høyre), mens Ipper blir svimmel og faller i søvn,
forgiftet.
Kråkevisa - Arve Moen Bergset begynner, og hytta begynner å gå opp/kommer tilbake med
teknikerspøkelsene som setter den fra seg etter en runde i rommet. Ipper våkner til og gjemmer
seg ved fjellmaleriet bakerst scene venstre. (I denne første delen er det viktig å forholde seg til
skjell og andre ting på gulvet i scenene som kommer i denne delen, prøve å ikke ødelegge
mønsteret på gulvet som bygges ut.)
(Kråkevisa:)
Og mannen han gjekk seg i vedaskog.
Heifara, i vedaskog!
Då satt det ei kråke i lunden og gol.
Hei fara! Falturilturaltura!
Og mannen han tenkte med sjølve seg,
heifara, med sjølve seg:
Skal tru om den kråka vil drepa meg?
Språkkrigen:
Hytta kommer opp igjen med språkbonden (gamle Hans) som setter ut Kråka og pornoblader og
kinner salt med en pinne i en kjele, mens han simultant leser i 3-4 blader. Han snur et blad så
Kråka kan se bedre selv. (Kråka er en utstoppet svalbardravn på en sokkel av lavastein, med
glitrende grønne øyne)
Ipper kommer frem noen steg. Språkbonden enser ham og snur seg, de ser på hverandre.
Språkbonden trekker seg inn i hytta med bladene og gjemmer seg.
Prinsipper: Språkbonden må avbryte Prins Ipper. Prins Ipper kommer nærmere igjen etter å ha
blitt jaget bort og Språkbonden bruker impulser fra avstand/nærhet til å farge intensitet i
stemmen.
PI (fra bak hytta) Hei. Hei der, jeg så deg. Du sto der inne. Jeg så deg nok. Kom ut!
SB (gjemt i hytta) Pratar du slik, får du finne en annan plass, annan plass, annan plass.
PI (bak på skrå bak hytta) Faen, hvem i helvete er du?
SB (gjemt i hytta) Ikkje gjer meg både flau og skamfull unge mann, dette går jo ikkje an (synger:)
Pass deg for bjørnen som kjem bak deg no, han kan jo sjå deg og et deg som ein sko. Du får finna
noko anna å gjera, han kan gå bak deg no? (Ipper snur seg og ser bak seg. Bonden kikker opp bak
mot Ipper, som vinker til ham)
PI (vinker )
SB (himler med øynene, snur seg frem og setter seg i døråpningen. Oppgitt.) Kvar er bjørnen av
nederlag når ein treng han?
PI (rask frem til til hytta, på siden, stikker hendene over kanten og lener seg inn mot
Språkbonden) Er det ikke utrolig, jeg har gått nå i flere år!
SB (avbryter slik at Prinsen må slippe taket i hytta og rygge) Au! Eg skammar meg slik!
PI (begynner igjen og tar på hytta på en annen måte)
SB NEI! Ikkje prat!
(Ipper rygger igjen)
PI (legger albuen på kanten) Hva er det med deg?
SB Ikkje…. au! (Ipper må slutte å ta på hytta pga sterk reaksjon og dukker frem rundt hjørnet for
å få kontakt).
PI Jeg har gått nå i flere år.
SB Au au…(ipper rygger).
K (kråka gjør seg til kjenne) fysj og fy og fysj og fy!
PI Hva? (kommer inn mot kråka i en interessert halvbue).
SB (snur kråka mot Ipper) Det er kråka! Denne karen har kommet til smørfabrikken min!
K Kra!
SB Lat oss vera!
PI (skifter strategi til å spørre om dem) Bor dere her eller?
SB Eg skammar meg slik når du pratar. Det gjer så vondt. (Ipper nærmer seg kråka og vil ta på
den, Bonden vifter ham vekk.) Pyst pyst kom deg vekk frå garden min!
K pysjt!
PI (på vei bort) Kom igjen, jeg har ikke møtt noen på årevis….
SB AU AU Eg får så vondt mellom margen og brøstbeinet. Eg vil ikkje sjå deg her! Eg får skam!
(Ipper går bak hytta, men lister seg ivrig frem fra den andre siden. Bonden og kråka ”ser” etter
Ipper med Ivo Caprino-øyne.)
PI (Ipper prøver på nytt på den andre kanten av hytta, kaster seg uventet frem) Hvem er dere?
SB (får anfall) AHWOJWPWPK (prinsen spretter langt bakover til siden)
PI (presser seg innbitt nærmere til allment ubehag fra språkbonden for hvert steg) Hvem er dere
egentlig? Hvorfor sier dere ikke hvem dere er?
K (må bryte inn) Det trur æ godt du veit (når kråka snakker rygger Ipper tankefullt til midt på
gulvet)
SB (avsides til kråka) Eg trøng han ikkje her på garden.
PI (vendt med ansiktet mot publikum men snakker fortsatt til kråka han går inn i storeposet om
sitt liv) Det er sant...
SB Du kan ikkje... (brekker seg av det dramatiske tilsnittet)
PI Når du sier det, det er noe kjent med dere begge to.
SB Kråka! Ta livet av han, han treng eg ikkje her på garden! Med den skam han dreg over meg
PI (prøver å nærme seg på nytt)
SB AU! (brekker seg)
SB (Ipper strekker ut hånda) Ikkje ta på meg din dragsuger! Du gjer meg skamfull inntil
margbeinet
K Laaaaate som han leve, men egentlig e han død.
PI Hva? (oppriktig overrasket)
K Du ja
SB Ja, du ja!
K Går her og later som han leve.
SB Han let som! Han let som!
(Prinsen tar det innover seg. Frontal igjen).
K Det e itj nå godt nei
SB Ikkje godt i det heile!
PI Sier dere at jeg er død?
SB Skaff deg et rom. Skaff deg eit nytt liv!
PI Jeg kjenner noen bilder (holder seg til hodet)
PI Jeg er død.
K Død ja
PI (ned på kne)
K Ka e det?
SB Ikkje spør han, han berre pratar!
K Tenkt æ skull engasjer mæ litt…
SB (klarer ikke dy seg) Kva held du på med?
PI Hendene mine…
SB Au… (bonden kaster seg bak i smerte)
PI Det er som… jeg er så blek
K Du e bleik ja
(Bonden brekker seg bak og dør)
PI Jeg føler meg så kraftløs. Som om jeg ikke kan gjøre noen ting
K Det e ikke så rart det da.
PI Hvor er vi? Hva er dette stedet?
SB (opp fra å ha ligget inne i hytta, nå med nytt svart hår istedetfor rødt) Du har drepe bror min.
No skal eg drepe deg! (plukker opp kråka) No kjem eg med smørgåsa mi.
SB (går mot ham igjen med smørgåsa høyt hevet) No har du drepe bror min, og no har du tenkt å
drepe meg og.
PI Nei nei!
SB Ta han kråka, og drep han inn i ryggmargen! Ta han!!!! (Ipper faller om på gulvet.
Ufredslåtten - Slinkombas starter)
PI (klynker)
PI Fuglen. Den stirrer på meg. Jeg har sett den i drømmene mine.
K Slutt å mas
PI Au! Nyrene! (dør)
Språkbonden joikemumler og skiphopper ut først via hytta og bakdøra så i bue bak det ene
veggmaleriet, han dukker også opp på vei forbi det andre veggmaleriet.
Ipper blir liggende.
I overgangen til kråkki-scenen våkner Ipper opp for å se seg rundt. men dør med en gang igjen.
Kråkki:
Ufredsslåtten av. PietistHelga seiler øyeblikkelig inn foran veggmaleri scene høyre med alvorlig
mine. PietistLisa følger tett på når PietistHelga begynner å gå mot publikum. De har enorme hvite
stive hatter. PietistHelga står langt frem scene venstre og PietistLisa scene høyre og tegner intenst
croqui (heretter kalt) kråkki av publikum. De er veldig inne i det. De tar en om gangen og
avslutter med å vise frem tegning i en dramatisk gest før de lar den falle til jorden.
PietistKenneth kommer plutselig inn med enorm hatt, alvorlig mine og krakk. PietistHelga og
PietistLisa slipper det de har i hendene i det et persisk teppe faller fra taket bak dem og lander
foran hytta, PietistHelga og PietistLisa iler til for å rette det ut som rød løper foran huset. De
trekker seg unna igjen og folder hendene i forventning. PietistKenneth valfarter inn i hytta med
krakken og hatten. Det ser umulig ut å komme inn i hytta med hatten, men det er en overraskende
koreografi som gjør at det går å få inn alle på kort tid.
Oraklet:
(Det er little women-stemning. Selv om ingen av oss har sett filmen, har vi sett coveret, og vi
antar at det er slik stemning i filmen.)
Bikubelampa i hytta er oraklet. PietistLisa som kom inn sist og sitter på en krakk ser opp i
bikubelampa som pulserer med lys og begynner å få åndenød og klorer av seg hattebåndet under
haka. De tre ser megetsigende på hverandre, det er tydelig at noe skal skje. De to andre pietistene
tar av sine egne hatter i komplisert koreografi forbi hverandre i det trange rommet og henger
hattene dekorativt på hushjørnene før de sammen hjelper PietistLisa av med hatten, det føles som
åpenbaring og hun klatrer opp på krakken engstelig og stikker hodet inn i bikuben. De andre
venter. PietistLisa blir tatt av oraklet og biene summer, bielyd.
PL: (besatt)
Ikke kom nærmere
Ikke kom nærmere
Jeg vil ikke stå her jeg vil ikke stå her og spy
Jeg vil ikke...
Det kommer et svart hull du faller ned i.
(PietistLisa kollapser ned fra krakken, bikuben slutter å summe, bielyd av, og blir tatt imot av de
andre men hun kollapser likevel videre ut av døråpningen og blir liggende utenfor. De andre
styrter til og ser ut, PL våkner øyeblikkelig og blir klar over at bikuben er aktiv igjen, de andre
snur seg sakte mot den, PietistHelga kjenner seg kallet og klatrer opp på krakken. PietistLisa
kryper forventingsfullt, men redd, inn i hytta. PietistHelga besettes. Pietistene som ikke er i
oraklet står i hjørnene og toer sine hender og tar imot budskap de bare tidvis tror de forstår, men
er alltid enige.)
PH: kom ikke nærmere. Huset har mange hjerter. Noen går seg vill på vei mot lyset. Ikke kom
nærmere. Ikke kom nærmere ikke sier vil ikke nam nam om dette ser du rundt hjørnet, så dør deg.
pass deg for krokene som kommer og spiser deg. Det kommer et svart hull den faller ned i. du vil
ikke se det. du vil ikke se det. de sir det nå. ikke gjør det. jeg er ikke oraklet. jeg liver. jeg er ikke
oraklet jeg lyver. jeg vil ikke spi. alle du m. dør om fem minutter. ikke kom ikke kom nærmerne
ikke kom ikke kom nærmere ikke ikke kom ikke nærmer. alle du dør om fem minutter. ikke kom
nærmere.
(Helga veksler mellom å synge wuthering heights - Kate Bush og It must have been love Roxette, og stopper midt i setninger:)
It must have been love but its o- its me its Kathy I’ve come ho-. do not come closer. do not come
closer do not mla flæw shaew setsen around the corner and haw aroeund the corner setsen ditt
kaos er eldgammelt. gjennom flere liv har du svevet i kaos. et univers i seg selv så når du med din
minimale kapasitet trer inn i det er det selvfølgelig farefylt. et hvert vellykka ekspriment i livet
må være på egen bekostning. det er ikke den romantisk lengsel men en følelse av mangel som
kommer av at vi ikke får danse ekstatisk i gatene og slå hverandre i øynene med dvaske pinner.
(plustelig) Se ut av vinduet og du får svar!
(Dette skjer raskt i tre steg:)
1- Her våkner Ipper til ute i hagen, samtidig som PietistKenneth og PietistLisa ser febrilsk ut av
hvert sitt vindu slik at de først ikke ser ham, mens PietistHelga faller ned uten hjelp.
2- men så ser PietistKenneth og PietistLisa i riktig retning og får nye posisjoner
3- PietistHelga kryper frem under PietistKenneths skjørt slik at hun dukker opp i døråpningen.
Pietistene ser mot Prins Ipper som reiser seg sakte og verdig og står og snakker til (et innbilt)
publikum. De trekkes mot ham som stive sitrende møll mot flamme.
PI: Jeg er prins Ipper, og jeg vil kalle dette selvportrett med objekter, ettersom jeg er
hovedpersonen i mitt livs fortelling.
Jeg har gått nå i flere år gjennom denne tåka, under store skjelletter av utdødde dyr som må ha
vært større enn meg, ledet av lyden av sterk summing og små svevende klynger av lys, mot en
lyskilde som syntes å stige opp fra bakken i den tåkete horisonten som lommelykt i te med melk.
Jeg overlot meg til min skjebne og mistet all følelse, lot skjegget gro,
Gjennom en ødemark av porselensstauer og knokler som knuses under tyngden har jeg gått rett
frem i tykk tåke. Rett frem i en sirklende bevegelse. Det ene benet som alltid er litt lengre styrer
skuta.
(Pietistene begynner å komme på plass på en diagonal rekke, et stykke bak ham, der de står og
sympatiserer og lever seg inn i det han sier i stigende grad)
Tiden forsvinner. Tåke stjeler tiden. jeg vet ikke hvor lenge jeg har gått rundt og rundt i en
melkeaktige verden. Forfulgt av en flokk hvite perserkatter med huggtenner. Melkeveien.
Folk som lever lenge kommer fra Kaukasus og drikker kefir.
Så så jeg plutselig at disen lettet. La oss si det slik: Vinden stryker sløret vekk. eller slik: En
teskje med opaler forsvinner ned i koppen.
Alle eventyr foregår i skogen selv de som ikke gjør det, og jeg får øye på gjennom skogen jeg har
forvillet meg inn i: et lovende lys, et skimmer.
Alt superglossy som om noen har stylet dyrene og gredd trærne. Det er noe der ute som venter på
meg. Bombesikkert.
Og jeg vil komme til å smelte sammen med det.
Det finnes verdener begravd i verdener, i hauger rett foran nesa på oss, og det kan vi ikke bare
feie bort.
Det sitter usagt i halsen, åpne døra og ta ut padder og ormer.
Varulver. Mango. Angsten for Det Tomme Rom. Liste for å komme inn på en stor hvit hest. Se
Liste.
Det er noe som glipper mellom fingrene, strammes som en skrue jo mer du forsøker å huske kan
du ikke holde fast drømmene og de glir vekk som såpe i dusjen.
Du kan si gresset er alltid grønnere på den andre siden, men det er ikke et spørsmål om noen
annen side, ei heller gress og heller ikke engang fargen grønn.
Alt er i detaljene. som da en stor amerikansk bil presset Volkswagen utfor en bratt skrent på en
snirkelhøyfjellsvei og vi var på vei rett ned hadde det ikke vært for at bilen vår ble stoppet av en
enslig bjørk.
FØRSTE GANG pietistene tar over historien:
Pietistene som har blitt fylt av hans historier tar av og tar over historien og kappforteller for
hverandre ved å utbrodere vilt.
Prinsipper: I denne sekvensen kan pietistene freestyle en del, prinsippene er å henge seg på så
godt det går, gi plass til hverandre og følge den som til enhver tid er mest ekstravagant og
overbevisende. Pietistene slutter å fortelle enten når de blir lei av seg selv, kollektivt og plutselig,
eller når de blir avbrutt av noe Prinsen sier eller begynner å interesserer seg plutselig og
kollektivt for noe han gjør. Pietistene driver den sceniske handlingen fremover.
PI: (avbryter) nei, det var ikke slik det skjedde (de stivner et øyeblikk før de stormer frem og
kaster seg på knærne foran ham i flokk. Pietistene snakker som flokk, dvs de sier det samme men
ikke helt samtidig, mer som en intern samtale dem imellom).
Pietistene: Fortell!
ANDRE GANG pietistene tar over historien (freestyling over strukturen): Prins Ipper begynner å
fortelle, men hver gang tar pietistene av og tar over historiene, da brytes Ipper av, og han må
forandre strategi for å få tilbake fokus, pietistene ser etter ham når de blir lei av seg selv og
hverandre eller fordi han fanger deres interesse i gjerning eller ord. Da kommer de løpende
tilbake for å få mer ut av prinsen.
Pietistene: Fortell!
(PietistLisa tar på ham men brenner seg og holdes i sjakk av de andre)
PI: Hva skal jeg fortelle ?
Pietistene: Fra begynnelsen!
(Ipper nøler og pietistene kaster seg frem)
Pietistene: Fortell!
TREDJE GANG pietistene tar over historien:
Ipper hopper unna. De krabber etter og tar over igjen.
Prins Ipper, som har vandra lenge mellom tid og rom og liv og død, lurer på om han får komme
inn i lyset nå som han har fortalt litt og viser til hytta fra avstand.
PI: Hva er det der inne?
Pietistene stivner øyeblikkelig, de later som de er stive og døde trær, dette var helt feil og de vil
ikke spille med i situasjonen lenger, de stiller seg i tripp-trapp-tresko formasjon etter høyde og
blokkerer inngangen til hytta.
PietistLisa: Jeg tror ikke han har noe mer på hjertet?!
Ipper prøver å si noe men blir avbrutt med en gang. PietistKenneth signalerer at Ipper skal være
stille. De rådslår.
PietistLisa: Jeg tror han er rotten, morken, hul og vannskada, som en kommode som har stått for
læng i myra. han er morken?
PietistKenneth blir sendt fram for å sjekke, fingeren fungerer som pinne å stikke med. De andre
pietistene holder hender og venter i nervøs høyspenning.
PK: (snur seg sakte, overveldet av skrekk og avsky) Hainn e rottin!!!
Pietistene kjenner seg skitne og blir hysteriske.
Her går det fort, de går rett i panikk uten å late som om de er døde når de finner ut at han er
morken, og i den panikken tar Ipper på dem. Ipper protesterer “Jeg har masse på hjertet!” og
prøver å forklare/fortelle mer, de blir helt gale og skriker Ikke ta på meg/oss/ham osv.. mens de
løper rundt for å slippe unna.
så kutter PietistKenneth hardt av med et brøl.
PK: IKKE TA PÅ OSS!
PL: VIL DU ENDE OPP SÅNN KANSKJE? (peker mot treet med de avkappede føttene) HÆ?
HÆ? (de andre peker også mot treet)
SÆTT DÆ! (PL jager ham ned på gulvet.) ÅNKLI!!!
Pietistene må ha krisemøte litt unna.
De mumler opprørt og det er ikke nødvendigvis hørbart: “Vi kan ikke brenne ham, får ikke lov,
fordi han er morken, bedrevet og harsk som dårlig smørr, hva skal vi gjøre. Tror du denne ovnen
fungerer som den skal? Vi tar han i sjakta.”
Pietistene summer seg og blir plutselig overhyggelige og gjestfrie. Prinsen blir smigret. I denne
delen kan man ta over replikker for hverandre, utbrodere og overlappe.
PietistKenneth: Ja da trekker vi inn i salongen (vifter mot scene høyre der sjakta ligger gjemt)
Pietistene: (samtykkende) Ja!
PK: Liker du kylling? Alle skal inn og spise der nam nam nok til alle. Tikka masala. Tandori
chicken. Butter chicken.
Pietistene: Mmmm. Lukter godt!
PL: Vil du inn i lyset? Kan tegne kråkki av din sjel her inne...
Pietistene: KRÅkki kråkki kråkiii.
PI: Er det lyset?
Pietistene: Ja det er det
PI: Er det ikke veldig mørkt til å være lyset? Det er mye lysere der borte i hytta.
PL: Neida! Det er akkurat som når du er under isen. Da må du aldri svømme mot lyset, for det er
isen, men svømme mot der det er mørk, for å ikke drukne, du må svømme mot det svarte hullet
for det er veien ut (viser til sjakta som PietistKenneth holder opp et stykke tøy for å få tilgang til)
og inn!
PK (innsmigrende): Vi skal tegne kråki av din sjel. Alle skal inn.
Prins Ipper overtales og blir lurt inn i sjakta. Pietistene låser ham inne.
Overgang: PietistKenneth stenger sjakta, knirkelyd, og alle pietistene koster av seg besudlingen
fra den foregående situasjonen med prinsen, før de løper frem for å trylle ned forteppet med
håndbevegelser, og forteppet heises ned. Så setter de seg og gnager på statuer (det vises ikke før
etter fortellerstemmen går igang, hva de gjør, da de får mer lys på seg bak teppet).
ANDRE FORTELLERSTEMME:
Jeg gjenfant meg selv forvillet i den dype skogen.
Så det lokkende lyset fra et leirbål som lover fred og ingen fare, men man vet aldri om det er bra
eller dårlig, om det er troll hekser eller snille dverger der. Om noen spør om du kommer alene må
du alltid si “Nei”, og ta det som et dårlig tegn om de låser døra etter deg. Det et derfor de sier:
“Aldri drikk eller spis ting i dødsriket”. Det smaker plast og aske, og dessuten er de snikne jævler
og putter gift i drinken din. Hjelpen kommer med flatt vann rett før du slokner ser du han har
svarte lys og er en Mitch en mannlig heks, gå aldri frivillig inn i et hus som er analt ryddig eller
legg igjen sjelefreden bak terskelen.
Blir vi noensinne voksne nok til å kunne navigerer uten å grunnstøte, eller modige nok til å bli
glade for å finne rovdyr i teltet?
Så får vi visst lære oss å slippe. Det er noen i huset. Eller det gule lyset insinuerer at vi er reddet
foreløpig. Og at skogen ikke kan forfølge oss helt inn bak vinduene.
Overgang: Mørk Materie (Ivar) kommer inn foran forteppet scene høyre, lyden av regn på,
teppet går opp litt. Publikum ser konturene av pietistene og det de holde på med (spiser statuer).
Forteppet går opp enda mer og PietistLisa blir klar over at Mørk Materie står der og ser på dem.
PL: ååå! (hvesehvisker til de andre) MØRK MATERIE!
Pietistene løper inn i hytta. Samtidig går forteppet helt opp. Regn av.
Mørk Materie står i hagen:
Lyset skifter. Vi får en veksling mellom natt og dag stemning som veksler med lyden av regn.
Regel: Når noen er utenfor hytta eller ser ut er det lyden av regn.
Mørk Materie nærmer seg bare når den blir sett på.
Pietistene vil ikke se ut men gjør det og ser bort igjen, stort sett alltid noen som ser.
FORLØP:
Pietistene later som ingenting selv om de er veldig bekymret og livredde, de fikser og ordner i
hytta og hagen (ev. henger opp gardiner de kan kikke ut bak).
PietistKenneth tar inn teppet fra regnet og drar inn matta før Mørk Materie når dem og PietistLisa
og PietistHelga må arrangere kakefat i en kjele med kavring før åndene kommer som julekvelden
på kjerringa (de strør en vei av kavringsmuler forbi hytta om de rekker).
Mørk Materie kommer glidende og har lyst på noe. Pietistene prøver å tilby kavring fra siden av
huset.
Mørk Materie knuser kavringen sin. Pietistene spiser nervøst kavring og vet ikke hva de skal ta
seg til. Mørk Materie tar avstandsstrupetak på PietistHelga og PietistLisa dukker. Mørk Materie
tar strupetak igjen. Leter etter sjelen. Kveler, men ingenting skjer.
Mørk Materie blir konfus, Hva er de for noe?, holder avstandsstrupetak på PietistHelga og prøver
å finne ut hvorfor det ikke funker, han begynner å lete blant statuene i hagen, de avventer i
stigende panikk, tampen brenner. De i huset står og tygger og later som ingenting men de liker
ikke at Mørk Materie er ute og leter i hagen. Det regner. De avventer.
De prøver å skjule sin nervøsistet men den skinner igjennom i blikk og små bevegelser. Mørk
Materie blir frusterert, (muligheter:) liker ikke kjeks under føttene, plukker ting i affekt, skubber
til ting prøver å dekke over mest mulig med kroppen. Vet ikke sin arme råd. Rister på hodet –
ikke der.
Når Mørk Materie får tak i objektet som representerer den enkelte pietist blir pietisten lealøs og
slapp og skummer rundt munnen. Mørk Materie finner den riktige og får kontroll over
PietistHelga som faller livløs eller apatisk ned på hushjørnet mens hun skummer rundt munnen
og har vidåpne dukkeøyne, det samme skjer med PietistLisa. PietistKenneth gjemmer seg i hytta
til Mørk Materie går- regn av.
Når PietistKenneth er alene reiser han seg opp, nyter stillheten i to sekunder før han igjen
skremmes av bråk fra bakveggen av hytta, biene aktiviseres og han svever plutselig opp mot taket
med hodet i bikubeoraklet.
PK: Alle mine kyllinger kom hjem. Jeg vet ikke. If all my chickens came home, I do not know.
(PietistKenneth faller om og ut. Bildet holdes noen sekunder. Forteppet går ned (10 sek). Biene
fades ut.)
TREDJE FORTELLERSTEMME:
Har denne stien hjerte? Alle stier er de samme og leder ingen steder hen (fører ikke frem). Vi
jages av ånder som gir seg ut for å være forfedre som kommer for å koke deg og sette deg
sammen på nytt.
Man tenker ikke på hvor mørkt det er i skogen, men det er mørkt i skogen kan jeg fortelle jeg
snublet rundt med soveposen min til jeg så igjen lyset fra den lille stua.
Det lille rektangulære vinduet som lovet fred og ingen fare. Som jeg tok meg inn mot med
slepende ustø steg. som en Hamskifter. Med hud som asfalt og lilla øyne som hull i bakken
stemorsblomster presser seg opp gjennom.
Et pepperkakehus. Gjennom vinduet ser jeg en gammel kvinne og en gammel mann som
masserer en stor gnager på et kjøkkenbord. Vet ikke om det er for å gjøre den gladere eller
mørere.
Lyden er svak gjennom glasset men plutselig ser hun rett på meg, knekker i knokene.... jeg blir
klar over at husveggen dufter sterkt av pepperkaker jeg er sulten så jeg slikker veggen for å
sjekke om det ytterste laget smelter på tunga...
vi hjelper deg
vi kommer virkelig til å hjelpe deg
Jeg glemte hva jeg hadde gått i skogen for å finne.
Ikke gå sulten i butikken, og ikke heng kåt med folk du vil beholde som venner.
Tåka lukker seg bak oss på den hvite stranda der det knapt går å skimte havet og vi forsvinner inn
i drømmelandet.
Nå er det eventyrstund mellom de fallende trærne.
/Overgang:/ Under fortellerstemmen rydder Kenneth ut duker og skjell. Ivar rydder ut statuer og
kavring. Lisa skifter til heksa og danderer 3 kjeler med lys i på rekke. Helga skifter til gamle
Grete. Publikum hører svak rasling fra skjell og steg, men ser dem ikke.
-SLUTT PÅ FØRSTE DEL-
ANDRE DEL: ROBINSON OG HEKSA
Overgang: Heksa står bak ved veggmaleriet, scene høyre, når forteppet går opp til Niobe’s run Don Davis. Heksa nærmer seg krumbøyd med kurv og knuser innbilt ”butoh”-salt med den andre
neven. Heksa går mellom lys-kjelene mot publikum og stopper på que i musikken der lyden går
litt ned.
Grete og Heksa:
Heksa setter fra seg kurva, griper tak i håret (que i musikken, det blir stigende dramatikk) og vrir
håret rundt så det virker som hun vrir om hodet, og reiser seg for å stirre på dem med en stor svart
bart. På que i musikken: lydbildet åpner seg. Gamle Grete dukker opp i hytta samtidig som Heksa
reiser seg opp med grevlingen i snor i armene. Heksa tiltaler Grete og gir seg ut for å være faren.
Heksa: Hei Grete, det er pappa, jeg har ikke kommet for å hente deg. Jeg har kommet for å
skremme deg. Egentlig har jeg ikke tid, men det hjelper mot kjedsomheten.
Jeg og mamma har pratet litt sammen, og nå som du ikke er liten og søt lengre tolerer vi deg ikke
på samme måte. Vi skulle ha satt deg ut i snøen. Rett etter fødselen, du var rar da du var liten
også. Men vi trodde du ville vokse det av deg, og dessuten var det sjarmerende. Nå derimot, er
det bare slitsomt og vi vet ikke om du er levedyktig, ærlig talt bekymrer vi oss en hel del for deg.
Vi blir jo også gamle Gretemor, så det er best du får vite sannheten nå. Vi har latet som alle disse
årene, for å ikke såre deg, men nå er du stor nok til å takle sannheten. Kanskje litt for stor til og
med, du burde skjære ned på kjøttinntaket og trene, men du er nok ingen god atlet for det for det
var nemlig ikke jeg da jeg var ung og prøvde meg på sporten, så det er det bare å gi opp før du
begynner.
Klassisk pen har du aldri vært, men du har hatt dine øyeblikk. Dessverre bare øyeblikk. Det er jo
derfor vi aldri stiller spørsmålstegn ved at du er alene, for vi regner med at det ikke er noen vits i
å strø salt i sårene. Vi er innforstått med at ingen ønsker å bli sett med en sånn enarmet banditt
som deg.
Du vil aldri lykkes, men bli bitrere og bitrere og gå i mer og mer prangende formløse flagrende
gevanter, og bli forhatt av hele byen. En dyp uforklarlig forakt som du bare naturlig virker å
fortjene, og som genereres i stadig nye generasjoner. Du er ikke skarp nok til å hate tilbake,
rømme eller forandre strategi. Du er ikke den skarpeste kniven i skuffen, snarere er du den
sløveste kniven, den butteste gaffelen og den flateste skjea. Du vil aldri passe inn i annet enn et
kabinett for kuriositeter, og selv der vil du være utstillingens svake punkt.
Din mor og jeg, vi vil ikke ha deg hjem igjen.
Før støttet vi deg og trodde på deg, men det slutter vi nå med, det var bare for å være hyggelig, og
for å være helt ærlig har vi aldri forstått hva du drev med. Verken du eller Hans evner å skille
mellom skitt og kanel...
Det må være grusomt å være født som deg, og så vokse opp og ikke bli en annen.
Vi er også skuffet, for deg må det være drepende.
Vi føler et ansvar for å dra deg ned på jorda. Du lurer ingen. Tiden åpner sår snarere enn å lege
dem i ditt tilfelle. Du blir aldri frisk, når som helst kan lemmene dine bli svarte knudrete som
greiner og falle av i store tørre kvisthauger.
Du er en byrde. Vi synes synd på deg. Du er en skam for familien. Da vi kalte deg fattig slektning
da du var barn var det ment som en spøk myntet på din uelegante klessmak, men se på deg nå!
Jeg trodde aldri en uskyldig spøk ville vokse til forbannelse. Det eneste du er god til er å plukke
frukt og bær, men ingen spiser syltetøyet du lager. Vi kaster det bak ryggen din, ... ÅH herregud,
jeg grøsser når jeg minnes julen da alle fikk trolldeigfigurer i presang.
Jeg er mer opptatt av hunden enn av deg, for den kan jeg ta med ut!
Jeg er lei av å ikke kunne se mine kolleger i øynene på jobben når de spør hvordan det går med
barna mine.
Grete: Jeg forstår Far.
Heksa: (klapper sakte men hardt)
Grete: (klapper urytmisk men ivrig)
Heksa: (slutter brått) Nå er det slutt på applausen. Beklager, vi lurte deg til å tro at du hadde noe,
men du eier ikke talent, og du er sannsynligvis adoptert. Du kommer til å snuble gjennom livet
med stein i lommene til du endelig finner en bro du kan kaste din frastøtende skrott ut ifra, med
alle sine behov for å elskes...
Grete: alle mine kyllinger har gått bort!
Heksa: (ettertenksomt til seg selv) ... og du blir ikke akkurat yngre.
Heksa forer Grete med en skål marshmallows hun tar ut av kurva og setter akkurat utenfor Gretes
rekkevidde ettersom Grete sitter fast i hytta med et tau. Heksa blir stående å se på at Grete sliter
en stund og en rørende sang fra japansk idol fader inn, dette er en versjon av Hurt (originalt av
Christina Aguilera) og ligger lavt under scenen.
(Hurt ligger veldig lavt under scenen:)
Seems like it was yesterday when I saw your face
You told me how proud you were, but I walked away
If only I knew what I know today, ooh, ooh
I would hold you in my arms, I would take the pain away
Thank you for all you've done, forgive all your mistakes
There's nothing I wouldn't do to hear your voice again
Sometimes I wanna call you but I know you won't be there
Oh, I'm sorry for blaming you
For everything I just couldn't do
And I've hurt myself by hurting you
Some days I feel broke inside but I won't admit
Sometimes I just wanna hide 'cause it's you I miss
And it's so hard to say goodbye when it comes to this, ooh
Would you tell me I was wrong? Would you help me understand?
Are you looking down upon me? Are you proud of who I am?
There's nothing I wouldn't do to have just one more chance
To look into your eyes and see you looking back
Oh, I'm sorry for blaming you
For everything I just couldn't do
And I've hurt myself, oh
(Forts.) Heksa: Du er ynkelig i dine troskyldige tilnærmelser til andre mennesker. det er plagsomt
å se på. Oppriktig. (snur seg mot publikum) Du burde vært frigitt fra din lidelse. Du er et dyr, et
av de aller mest laverestående og virvelløse, ingen spretten og strømlinjeforma delfin, nå nei,
men en dvask og frastøtende manet bare til rituell bruk i spesielle japanske supper. Vi kan ikke
beskytte deg lengre.
Grete: alle mine kyllinger kom igjen ...
Vi må snu ryggen til deg. Vi orker ikke se deg bli revet i stykker av ulvene. Du er ikke en fast
borg Grete, snarere er du en minkhatt på klassisk konsert full av møll-larver. Du er det
deformerte monsteret foreldre skremmer barna sine med, der du har gjemt deg under senga så
ingen skal få øye på deg og slå deg. Livet ditt er en stokkegang.
Du er en narr. Vi ler av deg, men det er en hul trist og ondskapsfull latter. Vi ler ikke med deg.
Her i huset lever du på nåde. Du påminner oss om døden, og det er noe vi i pensjonsalderen ikke
har råd til.
(kommer nærmere igjen og bøyer seg ned over Grete)
Bare et mirakel kan redde deg. Du er en åpenbaring av misforståtte intensjoner. En gang var du
lovende og vi hadde troa, men du lever ikke opp til den, og en skigard kan’kje leva evig veit du,
uten vedlikehold! Ingen utenfor et frigjørende kurs i hekling setter pris på kreativiteten din!
Det var godt vi tok til vettet og satte deg ut i skogen.
For så vi på dine feil som sjarmerende før, er dine mangler nå irriterende og ubehagelige... jeg
blir iskald av skrekk. Mennesker skal ikke ligge på bakken. Det gir oss for mye ansvar når folk er
for hjelpeløse. For mye ansvar. Nå går jeg og legger meg, nå er jeg lei, nå kan du sitte her og
forstå (begynner å gå) i mørket alene og forstå.
Grete: Jeg forstår far, jeg forstår pappa heksa!
Heksa: (bråsnur) Hva sa du??!
Grete: pappa!
Heksa: (snur seg igjen) Pappa ja. I mørket alene og forstå Grete! Alene! Forstå!
Heksa fortsetter til hun blir avbrutt. Heksa blir dratt inn under teppet via anklene. Heksa står
nemlig foran den ennå usynlige sjakta der Robinson Crusoe sitter bak sitt forheng.
Overgang: Ivars ritualkarakter dukker opp på Robinsonintro (tema fra tv-serien Robinson Crusoe
fra 1964) for å dra opp sideteppet, og så trekke for forhenget i sjakta, og posere som
porselensstatue til jingle-musikken når han ikke gjør det.
Robinsonintro slutter og Ivars ritualkarakter trekker fra teppet. Heksa som nå har blitt Fredag
ligger på magen og beina hennes faller ut av sjakta når teppet trekkes for. Hun rører seg ikke. Der
sitter Robinson med råtne tenner på en krakk i lyset fra en krystallkrone lagd av kokosnøtter og
perleranker. Blant kokosnøtter på gulvet og kamskjell han bruker for å drikke te med fra sin
porselenskanne har han en stor lærinnbunden (dag-)bok han skriver i med fyllepenn og noen
stekepanner henger på veggen bak ham.
Robinson første episode: (Fredag ligger urørlig i sjakta på magen. Robinson forteller han skal ha
teselskap med dyrene og salter henne og gnir inn saltet på beina.)
Robinson: Mandag tirsdag onsdag torsdag lørdag søndag er jeg lykkelig og glad. Men ikke
Fredag. Han er blitt så tjukk.
Mmmm kanksje alt blir bedre med litt salt (salter og smaker)…mmm faktisk!
Her sitter jeg med glimt i øyet og onanerer og gråter med vannkjemma hår og finstasen og prøver
å sjekke opp dyr med en banan, og stormen raser og bli ved din lest, trollbundet (noterer i boka
si) knulla hunden men det var menneskelig nærhet. Note to self: skulle ikke ha harva over alle
ombord. Skulle ha knulla Mowgli, Lars Monsen, Jostedalsrypa. (synes han hører noe i sitt eget
hode) Bonjour. Hallo hallo? (trekker seg tilbake) Kanksje alt blir bedre med litt salt. Jeg tror jeg
blir hjemme, verden er helt forferdelig, den er full av røvere og pirater. Men, jeg pynter meg så
det blir levelig, det blir høytidlig middag med dyr. Teselskap med dyrene. Jeg er en huleboer på
en øde øy som skal ha teselskap med dyrene, det blir skikkelig koselig,
Mer te?
Nei takk jeg kommer til å drukne.
(druknedrikker fra tekannetuten)
Ivars Ritualkarkakter trekker for teppet på Robinsonoutro, poserer, og fra teppet på
Robinsonintro.
Robinson andre episode: (Fredag brukes som bord med duk over med ansiktet i retning
publikum. Robinson sitter på krakken og snakker om frykten for rotter og kannibaler og er ikke
sikker på om han vil eller ikke vil være alene. Robinson begynner å vurdere Fredag som en
potensiell partner ettersom de er de to siste og konkluderer med at dette er paradis.)
Robinson: Jeg har kledd på meg og ingen steder å gå, jeg er så alene, ja, jeg vil være alene,
jajajaja, jeg er ikke sikker. Seks år på denne dessert-øya så har han fått en merkelig latter, jeg tror
han er tilbakestående, han kan ikke snakke tysk. Han kan ikke snakke tysk i det hele tatt jeg tror
han er tilbakestående. Melk. ja så kom da kom kom da (prøver å få hunden til å komme, klapper
seg på lårene) (vendt ut) Hunden er død. (noterer i boka.)
(Ser på Fredag. Går og setter seg med Fredag som bord)
Vi er de to siste. Vi kan kjøpe slaver og kjærlighet men vi kommer oss faen ikke av denne øya.
Vi må holde på gleden, vi må ta oss i det, vi må passe på at vi ikke blir for entusiastiske. Vi kan
kjøpe slaver og kjærlighet men vi kommer ikke av øya. Vi kan kjøpe hverandre?, foreslår Fredag.
Dette er jo paradiset tror jeg. Jeg tror jeg lar skjegget gro, dette er paradiset.
Kanskje Fredag ikke er så urovekkende feil. Jeg begynner ja jeg begynner å tenke at han kanskje
er farlig kjekk. Merkelig tiltrekkende. Jeg mener når alt kommer til alt er vi de to siste.
(Ivars ritualkarakter trekker for teppet på outro, poserer, og trekker fra teppet på Intro.)
Robinson tredje episode: (Fredag står på alle fire med ansiktet fra publikum og skurer gulv med
en kokosnøtt. Robinson sitter på Fredag og irriterer seg over mangelen på sofistikerte mennesker.
I løpet av teksten begynner Fredag å sikte på kokosnøtt med pistol og skyter tilslutt noe bak
scenen.)
Robinson: Vi deler opp arbeidsoppgavene og Fredag vasker etter meg. Han bruker bukser nå,
men det er vel et spørsmål om at bukser er bedre enn ingen, ingen kan vel benekte det, (til
Fredag) Det er feil!
Fredag vil ete hunden. og jeg prøver skape et slags vennskapsbånd med hunden, men den har
kanskje ikke bruk for alle kroppsdelene. Jeg tar dem med hjem til meg og forsøker forklare:
Verboten, Vollte Essen … han er så tjukk i hue denne innfødte jeg fatter ikke hvorfor Gud ikke
allerede har drept ham... Å gud gi meg styrke! Jeg noterer meg at jeg begynner å bli litt for glad i
å ha slaver, litt for glad. Men med nok slaver er ingenting umulig. Så går alt bra. Herregud han er
så dum, å gud gi meg styrke .
Jeg begynner å bli litt for glad. jeg lærer ham å skyte med gevær som unnskyldning for å ta på
ham, og nå løper han rundt og skyter vilt rundt seg som en idiot. Jeg bare lengter etter sofistikerte
mennesker, sofistikerte mennesker å g-g-gud hvor jeg lengter etter sofistikerte mennesker, jeg er
så lei av slaveri, og appelsin, jeg er så lei av slaveri og appelsin og fingre i øyet og hesten min,
(Fredag skyter stille og blir ivrig som jakthund) ...som bare dreper dem stille, jeg må innrømme
Fredag dreper dem stille, jeg må faktisk innrømme at Fredag er ganske kul. Etter disse seks årene
med antiklimaks (klapper Fredag på hodet) så har vi begynt å se på fingrene som potensielle
pølser, en slags kannibalhansker. (klapper Fredag på baken som en hest, så hun fyker avgårde for
å hente byttet hun har skutt)
Fredag løper avgårde, Robinsonoutro begynner, og RitualIvar haster mot hytta når hun passerer.
Robinson rydder inn i sjakta si. Under Robinsonoutro henter RitualIvar kråka bak huset,
RitualHelga kommer inn med planken og RitualIvar setter på plass kråka på planken, og
forsvinner på siste tone i outro, samtidig som Fredag stolt kravler tilbake med byttet av kamskjell
eller kokosnøtter, ettersom Robinson lokker.
Robinson: Ja så kom da! kom da! å så flink!
Robinson rekker å lukke forhenget til hula med Fredag inni til outro er ferdig.
Raga Jog - Ravi shankar begynner.
Robinson lukker sjakta, og tar noen skritt ut i det ukjente, og går mellom kjele-lyktene på veien
mot treet med de avhugde føttene han har fått øye på, men på veien avbrytes han av kråka som vil
ha oppmerksomhet.
Kråkescenen: (Ivar og Helga er kråkestemmer, Ivar er frekk og brå og har en tendens til å
mumle, Helga er Nattønskestemme/hypnosestemme som veksler mellom innsmigrende og
kommanderende. Dukketeaterprinsipper gjelder i forhold til avstand og kontakt med objektet for
å få det til å leve. Ivar og Helga må sørge for at Kenneth følger de kommandoer Kråka gir.
Kråkestemmene overlapper hverandre, monolog i dialogform.)
(I mumler fra Ravi Shankar kommer på og mumler sterkere når Robinson går forbi, så Robinson
tvinges til å stoppe opp.)
I: Hei stans dær!
H: (tar over for å få K til å komme nærmere.) Der ja. Du sjer ut som en mainn som har gått langt
med tungt hjerte. Kom hit og fortell mæ et par ting eller to om livet du.
I: Ja, fortell!
H: Ja, kom nærmar, ikke vær redd. Sjå på mæ.
K: (kommer nærmere)
I: Sætt dæ!
K: (setter seg)
H: Dær ja
I: Æ like å sje på dæ ovenifra
H: Kvil dæ litt du
H: E du ferdig med å kvil dæ! sjå på mæ!
Kom og hvisk mæ i øret
(H og I dublerer:)
I: I øret, i øret, hvisk, hvisk mæ i øret
K: (reiser seg)
H: Hvisk mæ i øret
I: Hvisk hvisk
H: Hvisk.
K: (hvisker i øret. kråka blir utålmodig med en gang - og må være i forkant før publikum rekker å
tenke samme tanke)
I: Ikke det! Si nåkka anna
H: Fortell nå saftig
I: Blodet skal flyta!
h: Du ska få tre ønska.
K: (hvisker igjen og denne gangen får kråka det den vil ha så den bryter inn med å oppfylle det
første nattønsket med engang)
I: Ønske du dæ careless whisper eller wicked game?
(It must have been love - Roxette kommer på, nesten samtidig som Robinson svarer careless
whisper)
K: Careless whisper
H: Da har vi fått inn et ønske her fra en mann som har gått langt og lenger enn langt. Han vil
gjerne hør careless whisper i kveld, og det skal han få.
K (bryter av): Dette er ikke careless whisper!
H: (øyeblikkelig hypnose) Sjå på MÆ! sje mæ djupt inn i øyan 1-2-3... det her e careless whisper,
hvilken sang e det?
K: Careless whisper! (musikk brått av. Ravi Shankar fortsetter)
(Liten pause. Kråka og Robinson ser på hverandre.)
H: Syns du æ e deilig?
k: (nikker)
I: Syns du æ er fin? si at æ e fin.
K: Du e fin.
I: Kor fin?
K: Kjempefin.
H: Ælske du mæ?
K: Jeg elsker deg.
H: Æ ælske dæ mer.
K: Jeg elsker deg mest.
I: Æ ælske dæ mer enn jordbær.
K: Jeg elsker deg mer enn jeg elsker meg selv.
H: Æ ælske dæ så my æ kunna dødd for dæ.
K: Jeg elsker deg mer enn hele universet.
H: (kråka får det den er ute etter og kjører på med det andre nattønsket pga et slags
dialogklimaks) Og da har vi fådd inn et ønske her ...
I: (overlapper H) Koss sang vil du hør, careless whisper eller wicked game?
K: (overlapper H) Careless whisper (Wicked game - Chris Isaak settes på)
H: (forts.) ... ifra mannen som gikk seg i Veaskog. Han vil gjerne hør careless whisper, og det e
klart han får det!
(Kråka og Robinson ser hverandre dypt inn i øynene. Lar Wicked game intro gå litt før kråka sier
noe igjen)
H: Dains med mæ!
I: Ta mæ i arman dine!
K: (løfter opp kråka)
I: Du e så sterk.
H: stryk mæ over fjæran og vær god mot mæ.
(Kråka og Robinson begynner å danse tett omslynget, wicked game vokal kommer inn)
I: Du lukte godt!
H: Har du vorre med ei kråke før?
K: (rister på hodet)
H: (synger med i wicked game) I dont want to fall in love ...
I: (bryter inn) Men det vil æ!
H: Kyss mæ!
I: Ja, kyss mæ!
(Robinson kliner med Kråka mot veggen, går over til klining på ryggen foran hytta, og fort over
på siden med ryggen mot publikum)
H: Å, æ må ha dæ, æ klar itj å veint lenger!
(Robinson fort opp på knærne, men vet ikke hvilken enda han skal begynne i, og setter kråka fra
seg slik at de ser på hverandre)
H: Men så skynd dæ da mainn, æ reinn over!
K: (Snur Kråka med stjerten mot seg og krabber seg nærmere bak den mens han famler med
buksene)
(musikken går av brått,og det blir helt stille, i stillheten får vi inntrykk av at hele situasjonen er
innbilt. Kråka virker ikke levende og hele romansen kan fremstå som vrangforestilling. Stillheten
må rekke å bli ubehagelig.)
K: (stopper opp) Vil du ikke?
( Musikken brått på igjen. Vi er tilbake i romansen med Kråka)
H: Itj å spør. Bare ta mæ!
(Robinson prøver igjen)
(musikken går brått av for andre gang)
K: Hva er det, går jeg for fort frem?
(stillheten må rekke å bli ubehagelig. Musikken brått på igjen. )
(Robinson fortsetter og rekker akkurat å spytte i hånda da musikken brått går av for tredje gang
og man hører noen rope fra sidescenen, scene høyre:)
Mobben (PietistLisa): Mobben kjæm!
(Mobben løper ut på scenen, får øye på Robinson og bråstopper, og stirrer vantro før hun
begynner å skjelle ham ut og hale ham rundt på scenen. Kråka plystrer uskyldig.)
Mobben: (freestyling) Å herregud ka e det du held på med! Slæpp den kråka! Slæpp den! Din
perverse jævel, slipp den kråka, jeg forstår ikke, hvordan kan du tro at der ok å gjøre sånt mot
uskyldige dyr midt på blanke dagen, det er ikke ok (osv.)
(L sleper K bak hytta etter armen til lyden av mobil, elektronisk støy lyd før ringetone,
og bak hytta byttes K ut med I som Prins Ipper. lyden av mobil går over i nattønsket-intro ( intro
fra programmet Nattønsket på NRK P2), kråka må på jobb og trekkes ut på planken av K. Prins
Ipper trekkes videre over scenen av Mobben. Mobben sparker til Prins Ipper (valgfritt).
(nattønsket fader ut)
Tristan og Isolde:
PRINSIPP:
Skiftende lydbilde av kontentumlyd: naturlige lyder som dyr og menneskelige reaksjoner. Lydene
mimes til. Instrumentalmusikk er stemningsgivende. Instrument kan mimes til (luftinstrument).
PietistLisa skjønner hvem hun har drept (double-take), så kommer Adagio for strings, Opus 11 Arthuro Toscanini og kvinnegråt.
PL forsvinner dramatisk ut og kommer inn igjen med et skjell som hun ringer med, gråter i
telefonen. I mellomtiden kvikner prinsen til og kommer mot henne, når han er nærme nok tar PL
plutselig strupetak. squealing (lyden av skrikende reveunger) samtidig som kvinnegråt går av.
Prins Ipper trippe-rygger bakover (som om PL løfter ham) og blir holdt fast mot hyttehjørnet.
Lyd av. Kort stillhet. Prinsen faller. PL ser uaffektert på ham og begynner så dramatisk å gråte
igjen med store gester og kaster seg ned på gulvet, kvinnegråt. Hun sparker i desperasjon mot
bakken med beina (que til mannegråt) Prinsen begynner også å gråte. Sonata for 2 violins, Opus
5, nr 4:I - Stefano Montanari begynner og PL reiser seg opp med et lurt og jovialt smil og blir
den joviale distriktsmusikeren som flørter med publikum og viser sine virtuose sider ved å spille
luftinstrumenter (luftpiano og luftfele og luftfløyte). Sjarmerer ved blunke til dem og rynke på
nesa. mannegråt går av, kort pause i prinsens lydbilde, sjøløve kommer på, og Prinsen oppfører
seg deretter. Prinsen sjøløve-knuffer til distriktsmusikeren, som flater ham ut, sleper ham på plass
midt på scenen foran, tar av skoene hans og stiller dem pent opp foran ham, og lister seg bort til
treet som om ingen ser at hun åpenlyst hekter av to bein. Fortsatt jovial til publikum, men
øyeblikkelig alvorlig når hun ser prinsen. Hun prøver å skjule dem bak ryggen og lager et mystsik
triks med prinsens bein, hun river dem av. Hun snubler bakover holder opp beina og begynner å
gråte, kvinnegråt. Hun går til fottreet med beina som hun har stappet ned i skoene, stiller fra seg
skoene, med føttene i, under treet. gjess kommer på, prinsen virker helt borte. PL snur seg
motvillig og blir kvalm av å se hva han har blitt, hun nærmer seg likevel når gjess 2 kommer på,
mens hun kikker rundt seg for å forsikre seg om at ingen ser henne. Så klapper hun Prinsen på
hodet, trosser tydelig egen avsky, til han roer seg ned, han liker det, da tar hun tak rundt hodet og
vrir om nakken, knuselyd.
Han faller over fanget hennes.
PL er likegyldig. Kort kvinnegråt: plutselig dramatisk igjen, kaster seg frem over liket.
Kort pause: PL setter seg opp og ser ut likegyldig. Kort kvinnegråt: plutselig dramatisk igjen.
Kort pause: PL likegyldig og fikser håret. Kort kvinnegråt: plutselig dramatisk igjen. Host:
Prinsen hoster kort til på lyden, og blir stille igjen.
PL ser sitt snitt, demonstrativt glad, danderer Prinsen over fanget, og graver frem noe fra
lærpungen rundt halsen, som hun legger over Prinsens øyne. Falske øyne. Poserer fornøyd med
liket som om for et fotografi der de ser lykkelige og sammen ut.
På første pose, kommer lydsporet I’m your fairy Godmother (dialog fra Askepott-pornofilm fra
80-tallet, sampling) igang. PL ser opp og ut og lytter undrende mens hun forsøker posere så lenge
som mulig:
Overgang: I’m your fairy godmother lydspor:
-Who are you?
-I’m your fairy Godmother.
-My fairy Godmother?
-Yes, your fairy Godmother. (fuglekvitter fader inn) Now, just close your eyes (PL lukker øynene
og holder en hånd over prinsens. Kort blackout) and you’ll be at Dirk Petersons party.
(lys opp igjen)
PietistLisa får plutselig hastverk med å komme seg ut, hun tar glassøyne, ruller prinsen av fanget,
og reiser seg for å gå, men støter på Robinson som er igang med festforberedelser allerede, og
blir skutt i ryggen når hun løper ut (kan høre henne snuble-falle på sidescenen).
Robinsons strandfest: (Slapstick. Kontentumlyder m.m)
Ivar ligger på scenen. Robinson ordner til festen.
lyden av sauen får Robinson til å løpe ut, scene venstre og skyte den, (lyd av).
lyden av katten får Robinson til å snike seg inn, scene høyre, og skyte den. Fredag løper inn på
scenen og ser seg forvirret omkring rett etter katten og blir øyeblikkelig skutt. Fredag faller
bakover og Robinson skyter henne på kloss hold.
Helga, som OfferHelga, en karakter vi ikke har sett før i klassisk hvit offerkjole, slepes inn etter
armene og karaokeversjon av It’s not unusual (originalt av Les Reed and Gordon Mills og gjort
berømt av Tom Jones), kommer på, når hun slepes forbi liket av Ivar foran hytta, OfferIvar er
også en kappekledd karakter vi ikke har sett før.
(Freestyling med problemløsning:)
Robinson med høretelefoner som ser ut som de like gjerne kan være verneutstyr/lyddempere,
sleper OfferIvar bort til OfferHelga og lager reir av likene og setter seg ned for å slappe av.
Prinsipper: Robinson får aldri hvile, det oppstår hele tiden problemer, og problemene er
hovedsaklig at alt må være perfekt og han ikke klarer å sitte i ro, han får aldri slappa av og blir
fortvila. Det blir aldri bra nok. Det mangler hele tiden noe. Og han må ofte drepe likene litt
ekstra. Han springer ut og inn av sjakta for å hente ting til strandfesten.
It’s not unusual går over i den litt raskere festmusikk 2 som er en veldig kjapp og fengende
instrumentallåt.
Han må dele ut kokosnøtter, og sette frem te og kamskjell for å drikke dem av, hente
marshmallows og pynte med duk og bre over seg teppe og hente boka og penna og skrive og
ordne og passe på at det er godt å sitte osv.
I tillegg våkner Fredag i løpet av festmusikk 2 og må drepes igjen (likene får sprellebein når de
dør), Robinson sleper Fredag og danderer henne i haugen.
Fredag kvikner til litt senere og sniker seg ut, men oppdages i flukten og jages av Robinson med
stekepanne. Vi hører et kort skrik fra sidescenen, så smellet fra stekepanna. Mens Robinson er
ute, våkner de andre likene til, men bestemmer seg for at det er best å late som de er døde, og blir
liggende stille akkurat før Robinson springer inn for å sjekke om de fortsatt er det. Robinson
løper tilbake for å drepe Fredag mer med stekepanna, 1-2 hugg, også her våkner de to andre
ofrene mens han er ute. Han dreper dem litt ekstra for sikkerhetsskyld med stekepanna etterpå.
Når Robinson kommer tilbake for å sette seg, etter å ha drept Fredag for tredje gang, topper det
seg. Han rigger seg til og prøver å kose seg og klarer å drikke litt te av kamskjellet og lese i (dag)boka (que til lyd Matteuspasjonen BWV 244 - Johan Sebastian Bach. Samme que for lydsporet
med german boy utbrudd som Kenneth får gjennom høretelefonene.
(German boy er et nettfenomen som oppsto fra en video av en ung tysk gutt som «klikke toilling»
på en ikke fungerende datamaskin. Kenneth gjenskaper det han hører og det blir en rablende gal
tysk sekvens med mye overraskende dynamikk. Ikke all tysken blir forståelig men gir mening
som: ”Aufenden! Spielen! Was ist los? Ich will spielen! Was gehts los! Macht nicht! Ich will es
nicht! Positiv denken. Geht nicht. horsohn. Es geht nicht. Ich brauche kein hilfe. geh mahl. Ich
geh nicht. Du horsohn.” ).
I utbruddet prøver Robinson å finne så mange konkrete gjøremål som mulig slik at det blir det
som trigger ham, at alt går galt, ikke bare at likene våkner. Han er så sliten at han ikke orker
drepe dem tilslutt. Bare prøver å blokke dem ut og lese. Før han må ta dem igjen. Fredag kryper
inn midt i utbruddet og blir drept og prøver å finne noe å slå ham med, som oftest en kokosnøtt,
hun våkner oftere nå.
Han raser og tuller og ler og gråter, går gjennom alle mulige følelser. Han vil jo bare at det skal
være perfekt. Men det blir aldri bra nok.
Tilslutt har han gitt opp og prøver å finne en god stilling blant likene mens Fredag kyper mot ham
med nøtta, utveksler blikk med OfferHelga, men da hun kommer frem til Robinson og tar ham på
skuldra blir hun skremt når han snur seg, og ombestemmer seg og klapper ham på skuldra- som
om det hun kom for var å trøste, så legger hun seg lydig ned i likhaugen igjen.
flere aksjonsmuligheter/forslag:
kvelning med hånd over munn
kosevoldtekt
tungeralling
danse med folks kroppsdeler.
mate de døde
drepe de som ikke rører seg litt ekstra i tilfelle
gi de døde aktiviteter som å lese bok osv
legg arma i noe og skyld på de døde etterpå
si til de døde at de har ødelagt festen og går
prøver å kose seg i kaos. enkelt ting må være rett. Bæp Bæp Nei!
forbereder mat og sier MMMMM
Overgang: Robinson har sluttet å skrike og gitt opp, han prøver og sove, og Fredag klapper ham
beroligende et par ganger. (que) teppet går ned (10 sekunder). Man ser dem bak teppet, lyset
fader ned sakte til etter ”urolig søvn”. Matteuspasjonen ligger under hele teksten, denne gangen
ingen bielyd.
FJERDE FORTELLERSTEMME:
I det trange rommet, ubehagelig rullet på epler, sover Snøhvit en urolig søvn.
Det sies at det skal være vanskelig å bevisst skade seg selv i søvne. Men i søvnparalysens
landskap er det ingen som hører deg skrike.
På bunnen av sjelen ligger strødd usaltede grå snegler i store hauger, som vått høstløv. De grå
depressive sneglene.
Det er det forbannede håpet som gjør ondt.
Keep walking Johnny Walker. gjennom Dead Light District. Kjerneområdet til slukkede lys.
Skogssnegler sitter lenge og drikker te Stille Mer te Nei takk jeg kommer til å drukne Så lyden av
hermetisk latter ( men fra Berg og dalbane )
Store snegler i kroppsnære drakter av avokado, som bodysnatcher hele verden. Trekker duken
full av kopper motsols mot meg og knuser alle koppene med hodet som et stempel. Regnbuen
spruter ut over den prydelige hvite duken.
Og jeg vet at dette livet er vakkert. Jeg har sett det. På avstand. Fra forstedene.
Og jeg glemmer jeg glemmer eller jeg ganske enkelt planlegger å rømme.
Ring Ring. Det er en telefonsamtale fra de døde.
Ikke gi opp. Hjertet ditt er sterkt. Du kan springe i uendeligheter uten å bli sliten.
Jeg forsøker være ren. Destillert. Som lys. Som morild midt på havet i storm. Omgitt av
skrikende ål. I is-stormenes øye med røde klikk-klakk-glittersko som kan ta meg med tilbake til
Kansas, men hvorfor i helvete skulle jeg ville det?
Bare de renhjertede kan komme inn gjennom porten av horn (og elfenben). Men unektelig glir
også mine øyne igjen og farger og former trer ut fra det mørke markedet bak øyenlokkene. Uten å
falle gjennom dragsuget av urelaterte ting og tema som ellers omgir meg. I de første sekundene. I
overgangen. Ormehullene. Jeg faller gjennom en tom brønn. En saft-trakt. Et spiserør.
/Overgang/: Samtidig bak forteppet rydder L ut etter strandfesten. H og K flytter hytta til bak på
scenen, med siden mot publikum og inngangen fra scene høyre. De tre pietiststolene settes på
plass av I, på skrå rekke fra hytta til treet. Alle skifter om. Igjen kan publikum høre raslingen fra
deres handlinger uten å se dem.
-SLUTT PÅ ANDRE DEL-
TREDJE DEL: DOLPHIN RAPE CAVE OG BALLET
Baby: You’re so baby - Ariel Pink’s Haunted Grafitti begynner, forteppet heises opp (10 sek).
Ipper synger og danser for seg selv til sporet. Pietistene sitter på rekke på krakker mellom treet og
hytta, som nå står plassert på siden midt på bakerst. De tegner kråkki av Ipper som danser.
KOREOGRAFI/FORLØP: Prins Ipper danser inderlig sårbart og yndefullt. Dette er hans
dansenummer. Først danser Ipper for seg selv, med små sideblikk mot publikum. Pietistene som
tegner ham, holder ferdige tegninger opp for å vise. Ipper lokkes mot tegningene av seg selv,
kommer for å se og blir smigret. Pietistene blir ivrigere etter å tegne når Ipper etterhvert tar imot
tegningene. Først på ”you´re so baby” i tredje refreng oppdager Ipper virkelig publikum, med et
dobbeltblikk. Når Ipper får kontakt med publikum, får PietistKenneth øyeblikkelig den
misunnelige armen som rister med arket og holder den der til Ipper kommer tilbake og tar imot
tegningen.
Så blir Ipper veldig interessert i publikum igjen, og når han danser baklengs mot pietistene med
øyne for publikum tar Helga tak i ham og drar ham hardt ned til seg på fanget. Han vrir seg løs og
trekker seg litt unna, og gulvdanser på trygg avstand for pietistene. PietistLisa tvinner tomler av
mangel på kontakt. Det er tydelig at pietistene blir mer og mer opphisset.
Ipper nærmer seg pietistene dansende, skråttliggende, og blir lett å ta. Kenneth griper Ipper og
tafser løs. Ipper kjemper seg unna og danser mot publikum igjen.
Helga bruker tegningen som klo for å lokke ham og rafser på ham når han kommer nærme igjen.
Nå begynner de å ta på Ipper med papiret. PietistLisa begynner å ta på ham uten papir, Ipper
trekker seg litt tilbake. Ipper begynner å ta av bukseseler på lederhosene sine, og her begynner
tegningen virkelig å ta av. Han får masse ark når han kommer nærme, trekker seg litt bort igjen.
På plystring i lydspor prøver han å ta av genseren, men blir sittende fast i den, slik at når
musikken dør ut er Ipper fortsatt fast med genseren over hodet og armene. Når musikken skifter
til Midnight mix_ You’re my angel - Styles and breeze, reiser pietistene seg truende opp på
crescendo.
De kommer sakte mot ham og sirkler rundt prinsen. PietistLisa løper og henter Spenol i en kjele
under treet. Pietistene forbereder seg med spenol som håndkrem, smører seg med tålmodighet og
starter så smått med Liverpool-på-2000-tallet-dansetrinn dvs. hendene rytmisk i formasjon ut fra
kroppen med knyttede never. Ipper er litt forvirret.
PietstLisa klasker til prinsen hardt med mye Spenol og vi er i gang, PietistKenneth græbber fatt i
skjorta og river den av. Ipper blir presset ned med papir og Spenol. Det gjør vondt med Spenol!
De jager prins Ipper rundt på scenen, Ipper rømmer gjennom dem men blir overfalt, de dekker
ham med kjolene, smører ham med mengder Spenol og klistrer ark på ham og drar av klærne
samtidig. De begynner å dervish-danse dvs. snurring med ekstase-tilsnitt. Mer Spenol, dansing
og snurring. PietistKenneth tar mikrofonen
PietistKenneth: Dolphin Rape Cave. Vil ni åka med? Dolphin Rape cave Folkens!
Pietistene snurrer. Og transedanser. PietistKenneth ligger langt fremme på scenen og skriver
telefonnummeret sitt på en lapp som han viser til publikum. PietistHelga og PietistLisa
dansedytter prinsen bortover mot hytta, og når PietistKenneth kommer tilbake rømmer Ipper ned
ut mellom dem igjen og prøver å dekke seg til med papir, men de kommer ham i forkjøpet. De
løper foran for å stoppe ham, og han løper mot hytta igjen mens han samler papir å holde mot
kroppen. Mer Spenol. Han jages inn i hytta.
I hytta rives alt hva de finner opp i luften, spesielt ark, klær, sko.
Ipper velter ut etter en stund med frenetisk pietist-aktivitet i hytta, og henger over terskelen
splitter naken. De tråkker over ham og danser videre. De går inn i transe når de kommer ut, mens
Ipper henger ut av huset utslått. Han blir liggende nede for telling en stund mens de danser rundt.
De er superhøye nå, blir stadig mer ekstatiske i sin dervish-dans. Ipper prøver å kle på seg igjen.
Midnight mix plutselig av.
Pietistene later som de ikke fins. Helt stive et øyeblikk.
Pietistene løper ut. PietistLisa kommer med en gang halvveis tilbake inn igjen for å si at han
burde skjemmes.
PL: Du burde skjemmes! (hun springer ut)
PI: Jeg burde skjemmes?! Dere burde skjemmes!
PietistHelga/PietistKenneth: (stormer inn igjen) Burde vi?
PietstLisa: (løper inn) Tilgi oss for det! (de andre pietistene henger seg på)
Tilgi oss: (Freestyling og battling) Dette bærer preg av sutring. De prøver å være søte og
trengende, og de får en ekstatisk opplevelse av det der de ligger og velter seg på gulvet.
FORLØP: Ipper tilgir dem for ting de blir aldri helt fornøyd. De bekymrer seg for hvorvidt han
egentlig mener det om han tilgir dem, de konkurrerer om hvem som skal tilgis. De er sutrete som
late beregnende barn.
Ipper prøver å gå og de sier:
ikke gå
Han prøver å gå igjen:
ikke gå
Han kommer tilbake på betingelse av at de ikke skal be om å tilgis. De samtykker.
Noen sier:
tilgi meg (for et eller annet)
Noen andre sier:
tilgi meg for at jeg tok av meg håret (Pietistene tar av seg håret når Ipper tar av seg håret)
Ipper prøver å gå igjen ( og tredje gang lykkes han)
Eksempel på samtale (de skjemmes veldig):
PI: Skam dæ.
PL: Tilgi oss.
PI: Tilgi dæ fordi du er så skitten?
Pietistene: (De samles om Ipper) Si at vi har glimt i øyet. Si at vi er deilige.
PL: Tilgi meg for noe jeg ikke vet.
PK: Tilgi meg for noe æ ikke har blitt tilgitt for før.
PH: Tilgi mæ for noe du ikke tilgir de andre for.
PK: Tilgi mæ for at æ ikke er som ho.
PI:Dokker er tilgitt.
PH: Tilgi mæ mer!
PK: Tilgi mæ for æ fikk ståpikk sjøl om æ e dame.
PL: Ikke gå. Åh, han går, æ vil ikke det.
Pietistene: Ikke gå.
PI: Dokker håpløs.
Pietistene: Tilgi oss for det!
PH: Tilgi mæ for nokke æ ikke huske. Æ har faktisk en syretime.
PL: Du behøver ikke det! Du e fin som du e! Tilgi mæ for at jeg ikke fikk ham til å bli!
(Ipper blir sur og går)
PK: Tilgi mæ for at æ dansa.
PL: Tilgi mæ for at æ tok på dæ.
PI: Ja, æ tilgir dæ.
PL: Si at vi har glimt i øyet!
PH: Du gjør det ikke på ordentlig.
PI: Nei, jeg gjør ikke det. Jo! Ok, jeg gjør det på ordentlig.
PK: Nei, du gjør det ikke på ordentlig.
PI: Skjerp dokker, da!
PL: Tilgi at vi ikke skjerpe oss. (Han vil gå)
Pietistene: Nei, ikke gå! Tilgi oss for at vi ikke klarer å skjerpe oss.
PK: Jeg føler meg skitten.
PI: Nå har jeg gått! Det er for seint. Blir ikke noe tilgivelse.
PK: Tilgi mæ at æ tok på dæ med spenol. Vi tilgir dæ at du ikke har på håret lengre.
PH: Æ går og plukker noe sopp. Nei, æ har masse sopp! Nei, ikke gå.
PL: Ta med hattan. Vi går.
PH: Æ vil ikke gå.
PK: Kom no da! Don´t make me hurt you.
Overgang: Pietistene ligger og vrir seg og prøver å få Prinsen til å tilgi dem og ikke å gå fra dem,
men de blir liggende og surmule og vri seg krampaktig som furtne barn når han ikke kommer
tilbake (de tar av seg håret i desperasjon eller fordi prinsen gjør det), og det er opptakten til
ballscenen.
Ballscenen:
Når Prinsen går for godt kommer Tonya Harding (NRK-opptak fra OL på Lillehammer 1994) på.
Lisa går ut i bakerste hjørne scene venstre og skifter halvt synlig hjulpet av Ivar som ikke er
særlig hjelpsom, mens Kenneth skifter bukse i forgrunn scene høyre. Helga går inn i sjakta bak
teppet.
SPILLEREGLER FOR KOREOGRAFI:
Protestantiske dansetrinn i bunnen.
Veksle mellom abstrakt og konkret.
Hverdagslig eller dramatisk.
Man må alltid fortsette å prøve, gjøre det fullt ut eller ikke i det hele tatt.
Resolutt stemning er bra. Alle er passiv-aggressive med tanke på family constellation, dvs. hvem
som hater/liker hvem utifra bakgrunnshistorier. Bakgrunnssituasjonen der de andre spiller en
rolle varierer fra person til person. Ingen har samme forhold til hverandres bakgrunn.
Man enten er i eller utenfor koreografien, men man vises stort sett
hele tiden og utganger og innganger (selv uten teppe) samt henging er en del av koreografien.
Bruk musikken, reager på musikkens mikrotonalitet og de andres detaljer ovenpå lagt koreografi.
Generelle prinsipper (for eventuell freestyling):
Diagonaler.
Lede hverandre styre hverandre fra avstand. Lede inn i lyset. Kanalisere med skjell
Tro man er i forgrunn, mens alt foregår i bakgrunnen.
Ha prosjekt. Insisterere.
Plukke opp situasjoner og slippe dem plutselig.
Veksle mellom individuelt prosjekt og felles fokus. Sjekk hva de andre gjør innimellom men være
dramatisk involvert i det man selv gjør, ev. bygge opp og dekorere situasjonen (være bassgitar)
for noen andre.
Se sitt snitt til å sitte på de andre.
Konstant omdefinering av det en selv og andre gjør.
Repetere andres form eller speile.
Snevre inn på fokusvinkel de forholder seg til.
På que i Tonya Harding, annonsering om at Tonya Harding er på vei inn ” and now the public
adress is announcing…”, kommer TonyaLisa inn uten sko og utfører dansemimetrinnet diagonal
trapp, reiser seg opp midt på gulvet med mimekikkertbevegelse. AlKenneth tar en runde inn i
lyset like etter ”…this is every skaters recurring nightmare this is what they wake up screaming
from every morning…” og er der når faren nevnes ”…her father Al is here…”.
DianeHelga kommer frem på que, annonsering på norsk ”komme ut på isen” og er inne når
”Diane Rollinson on the left” nevnes. Hun har to kamskjell. TonyaLisa går inn i sjakta og
kommer ut igjen med to kamskjell/kokosnøtter.
Entredansebattling: (upstaging) TonyaLisa gjør seg klar midt på gulvet med skjellene,
TonyaLisa og DianeHelga legger merke til hverandre. De konkurrerer om best entre og fokus og
prøver å kanalisere vekk hverandre, eller overgå hverandre med PietistKoreografi (rester av en
dans, vi kan gjenkjenne i alles bevegelser). Gir opp innimellom og bytter taktikk.
TonyaLisa begynner å snurre. DianeHelga snurrer også så lenge hun kan og virrer mot bakerste
hjørne scene venstre med skjellklapring når det ikke går lengre.
TonyaLisa snurrer fortere før que ”she has got to hurry”. TonyaKenneth kaster blomster på
TonyaLisa som faller på que før ”and she fell” i lydsporet. TonyaLisa blir liggende bakerst foran
det grønne teppet scene høyre.
TonyaKenneth har holdt seg i bakgrunnen, men tar mer og mer over under snurringen. Når
TonyaLisa faller er det han som danser til Tonya Hardings OL-nummer ” to the sound of jurassic
park”. Han blir mer og mer fortvilet ”she looked down at her skate she looked uncomfortable and
i think she is going to quit….» og går ut «how devastating». Han kommer fort inn igjen men
forsvinner like fort. TonyaLisa øyner først håp men kryper ut mot sjakta og DianeHelga går ut
bakerst scene venstre.
AlKenneth, TonyaLisa og DianeHelga er i sjakta, bare beina er synlige på TonyaLisa som er
kvalm og må få på høye glitrende sølvsko. DianeHelga og AlKenneth snører på skoene hennes
foran forhenget. Når de er på forsvinner de bak forhenget som TonyaLisa tørker pannen med. De
er borte en stund, publikum aner aktivitet bak forhenget. På que ”…thats her father Al…” vises
AlKenneth igjen når de trekker fra forhenget og han kikker fort ut før det dras tilbake igjen.
De blir borte lenge.
På que ”…things like this just dont happen…” kommer Ivar, kledt som Dansekongen, inn og blir
oppmerksom på at de andre ikke hjelper til på scenen. På que ”…everything needs to be just
perfect…” krysser Ivar scenen for å hente dem.
Dansekongen: Hvor blir det av dere?
TonyaLisa: (prostesterer) Vi skal gjøre entre! Gå bort!
TonyaLisa og AlKenneth jager Ivar vekk fra scenen for å gjøre entre. Mot slutten av lydsporet
puffes TonyaLisa inn på stol av AlKenneth og ruller over hele scenen. Blomster kastes etter
henne.
TonyaLisa er nå alene på scenen og snurrer med blomster i armene som hun plukker opp på
veien, prøver å skjule sin usikkerhet.
Tonya Harding går rett over i går direkte over til "Ein Mädchen oder Weibchen"
- Mozart: Die Zauberflöte.
Prinsipp: I hele denne delen går vi med musikken i alt vi gjør og jobber med mikrotonalitet og
tilstedeværelse i musikk, rom, situasjon.
FORLØP/KOREOGRAFI I HOVEDTREKK: På første tone ryr alle de andre inn på scenen
samtidig.
Kenneth, som Bestefar/gamle Hans, tripper inn krumbøyd med en skjelldekorert skoeske. Lisa
følger med på utviklingen og springer ut for å hente et bordplate (av isopor) med blondeduk,
heretter kalt isflaket. Ivar, som Dansekongen, gjør entre i sjakta men setter seg fast i forhenget og
blir stående der og dirigere orkesteret. Helga, svært heksete a la krumme lanke, kryper inn fra
bakerste hjørne scene venstre og ser på med mimekikkert.
Kenneth kommer trippende rundt isflaket i snirkler og tilbyr overdrevet underdaning eske til Lisa
som tar ut han står bøyd mot Lisa som tar ut en flaske Pina colada og ett kamskjell (drikkeskjell,
brukes som drikkebeger), hun tar av seg sølvskoene og legger dem i eska i bytte og legger på
lokket. Kenneth tripper øyeblikkelig ut med eska, mens Helga sniker rundt hyttehjørnet med
fokus på Lisa. Kenneth kommer krumbøyd trippende inn igjen og tar med seg kontorstolen ut til
front scene høyre, mens Helga fanger Lisa, som frem til da har smakt på Pina colada uten å nyte
den, i det store skjørtet sitt. Og mens de har en koreografi der Lisa ikke vil vises (men gjør det
beste ut av det når skjørtet trekkes opp), drikker Kenneth av Pina colada flaska og dør og ruller
bakover på scenen. Ivar løper inn mot Kenneth, og Helga løftes i balletposering av Lisa som er
under skjørtet. Ivar hermer etter Kenneths koreografi- som han var tydelig fornøyd med, noe som
irriterer Kenneth og han stopper opp og ser surt på Ivar som fortsetter dansen. Lisa danser seg ut
av Helgas skjørt
Ivar, Lisa og Helga kommer frem mot isflaket, der Lisa og Helga konkurrerer om best posering
basert på porselensstauene som står rundt omkring ved isflaket, og Ivar speiler etter Lisas
posering. Kenneth ruller seg inn rykkvis på kontorstolen. Lisa jager Ivar. Kenneth får en statue
av Helga. Helga snurrer rundt seg selv på huk og ganner med rester av pietistdansen, Ivar og Lisa
spiller luftfløyte til musikken til Lisa blir lei av at han hermer. Da går hun til sjakta for å henge
seg. Alle avbrytes av lydboksignalet for å snu kassetten (fra 80-tallet), når det kommer på ser de
ut mot publikum med forventing et kort øyeblikk. Lisa finner et tau hun slenger over, mens Helga
løper ut og Kenneth ruller inn midt på scenen og mimer til tryllefløyten-dialog på WEIB sine
replikker:
WEIB
Da bin ich schon, mein Engel
PAPAGENO
Du hast dich meiner erbarmt?
WEIB
Ja, mein Engel!
PAPAGENO
Das ist ein Glück!
WEIB
Und wenn du mir versprichst, mir ewig treu zu bleiben, dann sollst du sehen, wie zärtlich dein
Weibchen dich lieben wird.
PAPAGENO
Ey du zärtliches Närrchen!
WEIB
O (…)
Dialog fra Tryllefløyten brytes av lydboksignalet for å snu kassetten (fra 80-tallet), alle ser ut
mot publikum med forventning et øyeblikk. Ivar kommer løpende inn til Mahler: Symphony #2
In C Minor, "Resurrection" - 1. Allegro Maestoso, signaliserer dramatisk skift. Han dirigerer
febrilsk mot bakveggen. Kenneth faller fremover og så bakover i den første fanfaren (dør kort).
Ivar dirrer og dirigerer. Lisa klatrer opp i sjakta og henger seg, i bakgrunnen, føttene hennes
spreller en stund så henger de der bare og vaier sammen med lysekrona av kokosnøtter.
Lisa kommer ned igjen etter en stund på slag i musikken, når Kenneth har skjøvet seg på
kontorstolen rundt halve scenen og ut. Hun hermedirigerer og konkurrerer med Ivar en kort stund
før Ivar jager henne. Hun går motvillig over scenen med Ivar i hælene (1:15).
Ivar begynner sine diagonale runder, frem og tilbake (mot publikum) mellom bakre hjørne scene
venstre og fremfre kant scene høyre:
tilbake/frem
tilbake/frem (Kenneth krøker seg inn på kontorstolen. Ivar bruker krakken i hjørnet scene
venstre, som fokuspunkt, der han henter noe usynlig. Lisa gjemmer seg i hjørnet en stund mellom
teppene og forsvinner.)
tilbake (faller over Kenneth som snurrer av kollisjonen) / tilbake (Kenneth spenner bein og drar
seg over stien (Ivars rute).
frem (Ivar faller av seg selv) / tilbake (Kenneth snur seg på dramatisk crescendo 1 i musikken
Helga reiser seg opp ved treet på dramatisk crescendo (2:00). Kenneth krøker seg over stien, og
rekker å spenne bein på Ivar) / tilbake
frem (Lisa kommer inn med Kråka og plasserer den på krakken Ivar bruker som fokuspunkt)
tilbake (en tur fri for fall der Kenneth kjører over stien igjen for å hente en statue som Helga
akkurat ikke rekker å ta, og kaster den frem foran Ivar som snubler i den).
frem (Lisa feller Ivar med en bodyslam og nok en gang når han prøver å reise seg, etter å ha strakt
ut hånden for å hjelpe ham opp. Kenneth kjører fort ut til sjakta for å hente statuen han kastet,
forfulgt av en krabbende Helga, som prøver å smiske til seg statuen ved å være underdanig med
utstrakte armer og får den).
Lisa sitter på Ivar og løper så grasisøst (ca 2:20) som mulig ut og kommer inn med Kråka. På det
romantiske temaet i musikken gir hun et slør til Kenneth/Bestefar som hjelper til med effektfull
bakgrunn for Kråka (Duo). Helga har gått over scenen til bakerst hjørne scene venstre med
statuen som hun plasserer mellom beina og snurrer, armene hennes heves gradvis mot himmelen.
Ivar avbryter henne ved å knele og be om statuen med utstrakte hender og han får den. Lisa blir
interessert i Ivar som har en statue som Kråka er ute etter (Duo). Dramatisk crescendo i
musikken. Kenneth sitter og ser på. Helga snurrer videre. Når musikken topper seg legger Ivar
statuen i drikkeskjellet og Kråka hakker på den i den korte stillheten når musikken brytes tvert av.
Lydboksignalet kommer igjen og alle ser ut mot publikum med forventning et øyeblikk.
De blir plutselig travle. Ivar danser energisk med ryggen til publikum. Kenneth mumlesynger
opera og kjører bakover på stolen ettersom Helga dytter den og kryper etter.
Ivar gjemmer seg bak treet og Lisa løper over scenen for å hente Pina colada og drikkeskjell til
Katta (Helga). Lisa heller i Pina colada i drikkeskjellet og klapper Katta mens den drikker.
Bestefar (Kenneth) nærmer seg i takt med musikken, ser sur ut. Stopper opp like ved Katta og
Lisa.
(Spillmessig er vi her i Ivo Caprino-land:)
Ivar: (fra bak treet, til publikum) Klokken var halv tolv og ting hadd begynt å skli ut.
Bestefar: Fløtt dæ di kattlærv
Ivar: Men, bestefar ikke vær så slem mot katten
Bestefar: æ vil ha melk æ og.
Ivar: Men du vet vi skal ta vare på katten, hva kommer kongen til å si hvis katten skulle dø?
(Ivar begynner å danse i bakgrunnen som Dansekongen. /
Bestefar stopper ettertenksomt opp snur seg og trekker for håret som om den var en gardin)
Bestefar: Ka sir kongen hvis katta dør.
Lisa: Katta dødd.
Bestefar: Katta dør. Ka sir katta når ho dør?
(Lisa drikker ettertenksomt av drikkeskjellet)
Lisa: Ka sir kongen no som katta er død?
(Lisa henvender seg til Ivar som nå danser seg inn som Dansekongen. Han danser uten å si noe
lenge mens de ser på trollbundet uten å vite helt hva de skal gjøre eller tro om dette «nye»)
Dansekongen: Jeg sier ikke noe, jeg vil eller uttrykke meg bare fysisk
Lisa: (til Bestefar) Så må vi tolke det!
(Dansekongen trekker sjelen ut av katten)
Bestefar: Åh, herregud du dras opp til himlen kattsjur
L: Nå blir det sommer i år også
(Lisa klapper katten som mjauer)
Bestefar: Kongen får sagt det, kongen veit å få sagt det! Kom og hjelp en gammel stakkar!
(Dansekongen danser intensivt rundt på Bestefar på stolen.)
K: Kor kjem du fra, er du fra Snåsa?
Kongen e fra Snåsa!
I: Kjenner du varmen, kjenn varmer
K: jeg kjenner varmen. Au!
(Imens kryper Katta etter drikkeskjellet til Lisa som hun tilbyr til Katta men tar selv istedet,
Katta freser)
K: Æ kjenne e snart kan gå.
(Dansekongen kastes av Bestefars fang og forsvinner ut, samtidig som Lisa blir Mediumet og
Mahler fades ut).
Spiritisme: Mediumet (Lisa) tar tak i Kenneth på krakken og drar ham bortover med seg mot
publikum i en bue. Hun setter seg på Kenneth som er slapp på stolen.
Medium: Da drar vi krakken bortåt glaset, og så sett vi oss og sjer om vi kainn finn vei i vellinga!
(Hun tar isflaket med blondeduken over hodet så hun blir halvt bord/halvt menneske.)
Medium: E det nånn hær i rommet sammen me mæ no?
(lytter etter respons fra rommet)
Bank tre gang. Bank tre gang for kontakt. E det nånn her sammen med mæ i rommet no?
(hun fortsetter til det bankes. Kenneth banker med foten om ingen i publikum gjør det. Hun
dukker frem fra duken)
Medium (kan freestyle): Der ja! Nå ser jeg bedre. Æ sjer itj æ vettu. Så mange som vil inn i lyset.
stikker i øyene. solen er hvit og lav og stikker i øynene med glødende strikkepinner. Jeg kan bare
velge en.
(Hun leter etter frivillige og velger seg ut et sannsynligvis villig offer, og nærmer seg publikum
for å se bedre. )
Mediumet finner en gjest
Medium: Der sjer æ en som har gått langt og længer enn langt i mørkeste skogen! (plutselig
normal) Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?
Ikke alle hører dette bortsett fra de som sitter nærmest den utvalgt gjesten, mediumet forklarer
veldig konkret hva som skal skje om de blir med ned under gulvet/bak scenen i hytta som nå er
båten, og at alt er veldig enkelt. Dette foregår i normalt toneleie. Mens hun forklarer nærmer
hytta seg publikum enten ved å komme inn fra bakscenen eller ved å heises opp gjennom gulvet.
Kairon (Ivar) står i hytta som nå er båten igjen.
Med en gang hun får et ja begynner hun med mediumshow igjen.
Medium: (geleider gjesten ned på scenen) Å! Det e kjæmpemessig! Æ kjenne en kollektiv
ferskefarga aura som brer seg over hele rommet. Det e som små hermetiserte ferskna som sitt og
kikke på mæ med store øyne.
Mediumet overlater gjesten til Kairon. Mediumet drar ut Kenneth på stolen, fortsatt slapp.
Medium: (mantra) Inn med det gamle, ut med det nye!
Båten forsvinner ut og like før den forsvinner hører vi Kairon snakke til gjesten.
Kairon: Bare å slapp av det, æ e en troillmainn med kuken!
Onemanshow: Kairon har onemanshow i hytta/båten med den utvalgte gjesten på bakscenen,
med godteri og nattasanger som vi kan høre svakt. Lys strømmer fra landet bakenfor som Kairon
har tatt med gjesten til (inn i lyset), og i lyset som strekker seg derfra ser vi gamle Grete dukke
opp med en stokk. Lenge står hun og ser inn i lyset og hører på sangene. Så begynner hun å klage
på at alle hennes kyllinger har gått bort. Kairons sang dør ut.
Alle mine kyllinger: (delvis freestyling på at de har gått bort i skogen og at hun vil ha dem hjem.
de forsvant inn i skogen / kom hjem kyllinger /kom igjen kom hjem/alle kyllinger ikke gå.)
Grete: Alle mine kyllinger har gått bort! Alle min kyllinger har gått bort inn i skogen kom igjen
hjem igjen igjen kyllinger.
Gi et lite pip!
(Alle hennes kyllinger har gått bort. hun nærmer seg publikum og ber dem gi et lite pip. Om
ingen piper, piper hun selv, blir opprømt, kaster kjeppen hun bruker som stokk, og krabber mot
oss. Grete blir mer og mer opprømt og intenst og kommer nærmere publikum. Farligere og
farligere)
Si pip! Si pip!
(hytta begynner å komme opp av gulvet/kjøres inn igjen. Hytta kommer opp. Grete tror
kyllingene kan være hjemme og kryper entusiastisk dit)
Alle mine kyllinger kom hjem igjen! Alle mine kyllinger si pip!
(Grete ser grevlingen der inne og tar den i sin favn)
Pip pip! Si pip pip!
(hun rister den til den plystrer etter henne, da blir hun kjemperørt, selv om det egentlig er hun
som laget lyden, og hun legger seg ned i hytta sammen med grevlingen. bielyd fader inn)
FEMTE FORTELLERSTEMME:
Det fins en enhjørning for alt og en blekksprut for ingenting. Jeg tviler på lyset, i det siste, hva er
det egentlig? Snøhvit ligger i lobbyen med lyset som lager mønster på innsiden av øyenlokkene.
Snøhvit, i sitt handikap, setter pris på de skyggeaktige fargene som lager regnbuer på innsiden av
øyenlokkene når hotellgjestene bøyer seg over glasskista med lommelykt og forstyrrer den
komatose tilstanden der man kan høre, men ikke kan bevege seg, der du vil skrike, men ikke kan
reagere. Fine lyder.
Kan ikke lukke øyene bak øynene og ikke se. Kan ikke ikke se.
Ikke sove. Ikke våkne. Bare en forferdelig følelse av at alt snurrer, og jeg vil spy, men kan ikke,
og jeg holder ikke ut, men jeg må, og jeg er livredd og kvalm og hodet snurrer og jeg kan ikke
bevege meg. Det er mye jeg ikke kan for tiden.
Jeg må være her i denne tilstanden hvert sekund til den går over. Kanskje går den ikke over. Jeg
har blitt sånn. Vinden snudde. Jeg forstår hvorfor evighetstrippere kaster seg i gult fra byens
broer. Kapper alle innvielsesbånd og kommer inn. I kjernen. Kjernes inn i kjernen. Av svake men
insisterende minner av gamle svik. Og manglende unnskyldninger. Forlat oss våre syndere. Fordi
vi kan ikke tilgi dem. Og har heller ingen egeninteresse av å tråkkes på.
Ørn hever seg over, men vi gjør ikke det.
Det lukter jasmin og rose og lyden av vinger fyller rommet. I vinden henger vannkanner på
kroker og knirker spakt. En hel avdeling med graver for døde barn og blinde hvite kattunger.
Døvstumme. Vi leter etter et lys vi har famlet etter i tusenvis av år. Blodet er varmt på de glatte
marmorkinnene, rundet i sin milde kontemplasjon innover. I seg selv. En enhet som ikke trenger
øyeblikkelig input som utålmodige dyr.
/Overgang/: Samtidig under fortellerstemmen ser vi spillerne på scenen gjennom forteppet.
Scenen er badet i rødt lys, og publikum kan se Fæstdeltagerne rigge til fest i hytta som nå kjører
nærmere og settes med langsiden mot publikum.
FJERDE DEL: FÆSTN OG UNIVERSENE
Prinsipp: Lisa ser mest ut som heksa, Helga og Kenneth ser mest ut som Hans og Grete og Ivar
er et vell av ulike typer. I denne delen er karakterene vi allerede har støtt på delvis oppløst og
blandet, og mange nye karakterer dukker opp.
Dette er en koreografert del der er alt timet på sekundet, men likevel har de ulike bestanddeler
ulike regler som vi kan spille med og også ha plass for å freestyle rundt enkelte situasjoner. Alt
går på rytme og timing.
KOREOGRAFI OG FORLØP I HOVEDDTREKK:
Start: Alle fire spillere står i hytta når forteppet heises opp. Den siste lyden av bier dør ut. Lisa
sveiver i gang grammofon, Ivar begynner øyeblikkelig å synge en improvisert svensk grov
drikkevise. De andre står og ser misfornøyde ut, det er subtil family constellation på gang. Etter
at Ivar har sunget ferdig, går grammofonen fortsatt mens Ivar tar frem Spenol etter Spenol (4-5
flasker). Når grammofonen stopper, er det en kort pinlig stillhet som Kenneth bryter.
Bølleringe satan: Nå må de må bli enige om hvem de skal ringe, om de skal kontakte lavere eller
høyere makter. Lisa vil ringe høyere og Helga vil ringe lavere. Noen foreslår satan. De blir enige
om å ringe satan.
Denne situasjonen kjenner vi bestanddelene av, men vi kan føle oss frem:
Kenneth skal få i gang telefonsamtalen med satan og prøver å få de andre til å følge med. Lisa
skal tilby melk som er Pina colada egentlig. Helga skal entusiastisk fortelle kort voldtektshistorie,
om da hun var på sjøen og bare helt plutselig ble voldtatt av en kaptein i hvit kapteinsuniform. De
andre reagerer ikke på det, og fortsetter som før etter en kort stillhet.
Helga skal miste en pinne på gulvet to ganger, og Lisa og Kenneth skal mumle samtykkende om
at det er så mye bråk, men at de skjønner hvorfor han blir sint, mens Ivar kjefter på Helga. Delen
avsluttes med at Kenneth ber om fokus fra alle, og endelig får det.
Kenneth ber dem om å puste og de puster veldig og påkaller satan.
Kenneth gnir kjelen med en ovnshanske og får kontakt. Han bruker lokk og kjele som en
gammeldags telefon.
De smådiskuterer og fniser og finner på perverse spørsmål og girer seg mer og mer opp: Hva har
du på deg, tar du på dæ sjøl, ska vi ta på dæ osv, Helga stønner og Kenneth skjeller ut satan som
bitch på engelsk før han legger på)
Eksempel på dialog:
Alle: Satan! Satan! (osv)
K: Hysj! Vi har kontakt! (alle blir stille. Kenneth tar av lokket og legger det til øret, snakker inn i
kjelen)
Hallo? Kæm snakke æ med? (hvisker til de andre:) Det e satan!
(de kommer med forslag til hva Kenneth kan si til satan) E du hær i rommet satan?
Kordan ser du ut satan, ka har du på dæ satan? (hvisker til de andre:) One piece. Syns du sjøl du e
deilig i den dær one piecen din satan? (noen protesterer du kan ikke si det!) Strammer det i
skrittet satan? E du kåt satan? (de andre vet ikke hvor de skal gjøre av seg, fniser og har panikk
om hverandre) ÅÅ. Syns du…
Helga (bryter av): Si at æ tar på mæ sjøl
Kenneth: Æ tar på mæ sjøl, tar du på dæ sjøl? ÅÅ ja assa fy fader like du at æ snake the dæ? Oh
yeah you like that you motherfucking bitch (Helga stønner) Ah yeah Oh yeah you like that?
(Kenneth slinger på røret)
De fniser.
Telefonen ringer tilbake.
De vet ikke om de burde ta den.
Kenneth tar den.
Han snakker sobert med satan og later som alt er normalt, får satan drevet ut av festen og inn i
lyset. Helga står i veien og bes om å flytte seg
Eksempel på dialog:
Kenneth: Hallo? Nei. Nei? No snakke du bare med oss på hyttefæsten, da tror æ kanksje at du har
kommet feil. Nei, nei du vi… nei. (holder for røret og sier til de andre:) Han spør om han får kom
på fæsten. (de andre rister på hodet) Nei vi vil itj at du ska komme på fæstn nei vi vil itj ha dæ på
fæsten vårres, nei kom dæ ut… ja? E du her? E du her allerede? Kom dæ ut av fæstn vårres. (til
Helga: ) Han sir at du står iveien. (Helga flytter seg) Kom dæ ut av fæstn vårres ja kom dæ
ut……..og der slapp han taket, kjempebra det folkens da syns æ vi ska si oss fornøyd me det vi
har fått te.
Lisa (ser over publikum og roper til de andre): Bøy dokker ned! (alle dukker ned og skjules av
hytta)
Kenneth: Hæ, ka e det?!
Ivar baner seg vei og blir Krigsreporter med det samme, ut mot publikum uten å se hva som
foregår bak ham, han tar seg til øret og ser inn i kamera og rapporterer om det som skjer i hytta.
Han holder fingeren for det ene øret der han får inn meldingene og rapporterer i en rasende fart.
Samtidig blir Lisa besatt, får stille voldsomme anfall, Kenneth slår Lisa, de ser inn i hverandres
øyne, Kenneth blir besatt, stille voldsomt anfall, trenges ned på stolen og har en ulydig arm som
prøver å kvele ham, Lisa prøver å hjelpe men Kenneth vil ikke ha hjelp.
Eksempel:
Reporter: Folkens no har æ fått en melding inn på øret her herregud det e en slags tilstedeværelse
i rommet en slags demon inni mæ demonen har gått inn i hu dama demonen har gått inn i dama,
nei vent, no har den gått inn i mannen, demonen e her demonen e overalt…
Lisa kommer borti Ivar, Ivars fokus skifter med det samme. Både Kenneth og Ivar ser på Lisa,
klar til å drive ut demoner. Plutselig er det Lisa som ikke vet hva som skjer og snakker med
masse luft på stemmen. Kenneth forklarer at hun var besett besatt. Helga annonserer at hun skal
sette seg i hjørnet og pisse og spise insekter og bøyer seg ned.
Eksempel:
Lisa (ser fra den ene til den andre): Koffor tar dokker på mæ?!
Helga: Huske du ingenting eller?
Lisa: Næi æ huske ingenting!
Kenneth: Sætt dæ i hjørnet, ska æ fortell dæ, du va besatt, du va besætt besatt.
Lisa: Æ sætt mæ hær i hjørnet og kvile mæ litt og så kan vi snakk om det ætterpå.
Helga: Æ sætt mæ her på gulvet og pisse og spise insækta.
Kenneth: Ja gjør det du.
Helga blir besatt.
De ser på henne
Kenneth kommanderer Helga som en hund.
Kenneth: Sitt! (Helga klynker) Ligg! (Helga klynker og velter over på siden)
kenneth tråkker over henne på vei ut og går ut av scenen.
Lisa behandler Ivar som hund til kontentumlyd av snyting og raping og gråting, som Lisa mimer
til.
Eksempel på dialog:
Lisa: Roffe? Kan du hent tøflan te mamma Roffe? Ja det kan du. Å så flink.
(Lisa vil at han skal sitte på fanget, han kommer motvillig)
snyting begynner, Lisa mimer at hun snyter seg i klærne til Ivar som sitter på fanget mens hun
klappe ham.
raping begynner, Ivar tydelig ukomfortabel nå.
Helga: Get a room!
(Da reiser Ivar seg. Heksa vil ha ham til å sitte ned igjen. Han vil ikke. Venter litt før han sier
noe.)
Ivar: Ikke når du er sånn der, det er bare ekkelt.
Helga: Det lukter kristenmannsblod her.
(kort pause)
Du ligner mistenkelig på noen som burde brennes på staken.
Lisa: Kom igjen. Ikke vær kjip a. Sitt på fanget.
Ivar: Nei.
Heksa begynner å gråte og går ut på kvinnegråt, mens Kenneth kommer inn med telefonrør på
samme gråtelyd, deres veier krysser og de gråter sammen på crescendo før de går videre til sitt.
Helga får telefonrøret av Kenneth og snakker i det. Kenneth setter seg på krakken i hytta.
Ivar vender seg ut til kamera igjen som krigsreporter med finger på øret og annonserer.
Reporter: Klokka var tolv og ting hadde begynt å skli ut.
Ivars mage romler, bjørnelyden, Kenneth og Helga som nå er mer og mer Hans og Grete
oppdager lydkilden med en gang, lyden av barn blander seg i bjørnelyden. Kenneth dytter Ivar
bekymret i magen og får bekreftet sine mistanker.
Kenneth: Kom dæ ut av fæstn vårres. Kom dæ ut av fæstn vårres, vi vil itj ha sånne som dæ på
fæsten vårres!
Helga: Nei!
Ivar protesterer ærlig men de fortsetter å jage ham ut, Helga hjelper til med tryllestavfingre. Ivar
slentrer ut sakte og føler seg urettferdig behandlet i det stille, tar bane bak på scenen, Lisa
kommer inn i en bane foran Ivar, de møtes nesten.
Når Ivar kommer litt bort fra hytta byttes lyden til generell bar atomsfære og
Hans og Grete er på transefest bak planken. Helga laller. Heksa kommer syngende inn på
nydiktede vers av Kjerringa med staven, i halvmaske av polkagriser og frynser. Hun truer dem
med staven og knuffer til spenolen så den ramler ned, og får en drink eller en matbit som forgifter
henne. Heksa slutter å synge midt i en setning, rygger ut og forsvinner igjen.
Kenneth: Der ja! sånne som dæ træng itj vi på festen vårres. endelig e vi alein æ å du har venta så
leng på at vi ska vær alein æ å du.
(Kenneth kaster seg over Helga til lyden av squealing. De havner på gulvet med Kenneth øverst.
Lyden av svømmehall får ham til å snu på hodet, slik at når neste
kontentumlydspor med høflighetsfraser for å ta avskjed på ulike språk kommer på, ser han
allerede mot publikum.
goodbye. see you later. Han reiser seg etterhvert opp og mimer til lydsporet med blikket mot
publikum.
Kontentum: Goodbye. Goodbye. See you later. Goodbye. Cherio. Ta-ta. Goodbye then. Right
goodbye. See you.
Det e dark nu - Alina Devecerski fader inn. Lisa mer eller mindre som heksa kommer tilbake og
moonwalker seg inn i hytta med en kurv kavring. Kenneth og Lisa har stille fest og mimer til
sangen innimellom, mens Helga, som mer og mer er Grete, har panikkangst i et hjørne fordi
Heksa har kommet tilbake. De spiser kavring og drikker fra spritdunken og bruker kamskjell som
kopp. På crescendoet i sangen kommer også Ivar, mer og mer som en karakter som heter Mario
(krøllete brunt hår og ofte halvnaken), og med ham kommer regn på, han danser vilt og kler av
seg trøya og danser limbo utenfor, under planken de bruker som bar og som stikker ut fra hytta.
De prøver å la være å se på, fordi han bare vil ha oppmerksomhet. Lisa og Kenneth prøver å få
Helga til å slutte å stirre, men når ivar går kaster de seg frem for å spørre hvor han skal og sier
han ikke skal gå. (det er dark nu fader helt ned, bare regn er igjen) Han kommer nærme hver
gang han skal svare og hver gang han kommer nærme presser de seg mot bakveggen av hytta og
når han går kommer de frem mot døråpningen.
Slapstick sekvens: (timing er viktig. de i hytta fanger inn ivar med spørsmål, Ivar snakker ikke
med mindre han er ved hytteåpningen og går igjen, da andre bølger bakover når han kommer mot
dem. Ivar øker intensitet på hvert spørsmål)
De i hytta fanger inn ivar med spørsmål
De: Kor ska du?
Ivar springer til hytta
Ivar: Det begynne å regn!
De andre vil ha ham til å fortelle mer, de i hytta fanger inn ivar med spørsmål om hva det vil
bety.
Lisa: Ka mene du med det? Ka betyr det?
Ivar springer til hytta.
Ivar: Det kjæm en svær flodbølge.
Helga: Nei!
De i hytta fanger inn ivar med spørsmål.
Kenneth: Ka skjer da?
Ivar springer til hytta
Ivar: Vi må bygg en park.
De andre: Hva?
Ivar: En ark!
De lener seg frem igjen men Ivar kommer plutselig tilbake, nesten inn i hytta. De rygger enda
mer.
Ivar: Ark!
De andre: Ååå!
De er skrekkslagne. Helga vil ikke at Ivar skal gå og strekker seg mot Ivar sniker som seg rundt
huset. Kenneth og Lisa kommer seg opp på krakken. De teller. Kenneth gjør en rask analyse av
situasjonen.
Helga: Ikke gå! Æ kan ikke svøm! Ikke gå!
Kenneth: du får itj vær med. vi må vær to. (kenneth forklarer det med arken til Helga og Lisa
samtykker)
Helga: Æ kan vær hund.Voff! (Lisa er ikke overbevist)
Kenneth ser ut av hytta. Ivar gjemmer seg på kortveggen. Lisa rister demonstrativt på hodet mot
Helga. Ivar tar på seg dongerijakka.
K: Koffor e de itj nå festmusikk når de er fæst.
Kenneth: (synger freestyle på Mr. Vain - Culture Beat) calling mister vader. Call me mister
Vader, call me mister wrong, call me in the same in the sane in the sane (…)
Lisa (avbryter): Den var jo bra.
Kenneth: Ja æ laga den i går kveld.
Lisa: Det her er en sang æ har skreve sjøl. (synger freestyle på What is Love - Haddaway) Baby
dont hurt me (…)
Helga (avbryter): Æ kom på en sang akkurat no æ og den e sånn (synger til Les Miserables
sangen On my own) On my own pretending he’s inside me (…)
Kenneth (avbryter): Telefonen ringe æ må ta den.
(han lytter i røret og regn stopper)
Kenneth: (til de andre i hytta) E fæsten ved veis ende?
Lisa får ånden over seg, reiser seg opp.
Lisa: (til alle, hele rommet) Æ føle æ må led dokker te det forjetta nachspielet.
Ivar dukker overraskende opp han har kommet inn bakdøra.
Ivar: Det e et sted i rommet, ikke sant?
L: Gi mæ en kvist.
Helga banker på.
Kenneth: Vent det banke på! Jeg må åpne. (Kenneth går forbi Helga og fortsetter ut av scenen)
Hallo? Hallo?
Helga: (roper etter ham) Du, det va bare æ som banka på. Det va bare mæ.
Lisa og Ivar leter etter nachspiel i høyden, Lisa har klatret opp på Ivars skuldre, men de blir
avbrutt av kontentumlyd sh!- ulike stemmer på ulike språk.
Kontentum: Sh. Sh. Ssssh. sh! Quiet. Shush!
(Lisa klatrer ned fra Ivar og de tre i hytta stiller seg og ser opp over publikum mot høyre hjørne
under taket, og snakker med stemmene som kommer derfra.)
(forts.) Pst. Pssst. Pst! Who’s there?
(De svarer på spørsmål så godt de kan, og vil ha hjelp til å finne nachspiel der de kan bryte inn)
(forts.) Who’s there? Who’s there…Who’s there! What’s your name. What’s wrong? What was
that? May I help you? May I help you. May I help you!? Ah, do you have the time? What’s
wrong? You said what? Do you speak russian?
What’s that? (Lisa referrer til Ivar og trekker på skuldrene) What’s the matter?
Nå kommer en del setninger på fremmedspråk de stort sett ikke kan men er fornøyde når de kan
svare på. De begynner å finne frem ting og vise til stemmen som den reagerer på, først spenol
(dårlig reaksjon Uuuuu! That’s so grose. ) Så Pina colada eller spritdunken (Jippie! Oh yeah that
feels good that feels real good) De sier de har mer der det kommer fra, og ser det som et positivt
tegn når stemmen begynner å snakke om taxi og bingo. De retter seg etter instruks for når de kan
pakke og når de kan stå helt stille. Nå skal de på nachspiel med stemmene ( Please hold. Wait
while we check that card. Quiet on the set! Action! Cut!) og bestemmer seg for å pakke
snippesken og gå når kontentumlyd med naboklage kommer. (Hey can you sto..can you cut out
that racket! Hey!) etterfulgt av buing (folkemengde som buer). De vandrer rundt huset med kurv
til buing, og kjefter tilbake.
Eksempel:
Ja da ja da vi skal gå.
Samtidig som de går rundt huset, kommer Kenneth inn med kurv med epler fra den andre siden,
og de møtes til kontentumlyd happy new year! + jubel (lyden av folk som sier godt nyttår og
jubler), denne lydfilen går i loop så hver gang noen dør sluttes den og starter igjen når de døde
våkner.
De småsnakker og er glade for å se hverandre. Kenneth deler ut epler og Helga dør mot slutten av
sporet.
Lisa setter kurven inn i huset imens.
lyd av
De flokker seg rundt Helga og bekymrer seg.
Ivar: Hu e stein dau!
Hun våkner
jubel
Alle (roper): Godt nytt liv!
Eksempel:
Ivar: Kæm e du no?
Kenneth: Æ veit itj kæm æ e lenger.
Noen andre spiser eple og dør.
Samme prosedyre
i loop. (ca. tre dødsfall, freestyle-mulighet, man kan velge hvem som dør og når.)
Lisa går og ser ut, bakerste hjørne scene høyre, og avbryter av festen med å skrike.
Lisa: (løper inn og gestikulerer noe ubegripelig) Mobben Kjæm! Mobben Kjæm!
Alle får panikk. Lyden av skrikende folkemengde. Lisa springer ut og henter isflaket, Helga og
Ivar og Kenneth kaster seg inn i hytta og legger seg på gulvet. Vi kan se føttene deres stikke ut
fra døråpningen. Heksa kommer tilbake for å presse dem ned med isflaket og setter på
grammofon og legger seg i haugen (til lyden av:) folkemengde synger jolly good fellow +
folkemengde latter og klapping.
Så blir det stille, grammofon står på litt, og bare regn fader inn.
Lisa strekker opp en hånd med Spenol, som hun setter fra seg på barplanken, og Misty morning
rain- Relaxing piano music fader inn i regnet.
Misty morning rain og regn står på en stakket stund sammen med grammofonknitring uten at det
skjer noe.
Heksa karrer seg ut opp og ut av scenen. De andre er helt stille.
Hans og Grete våkner under isflaket. Helga og Kenneth begynner å røre på seg og Kenneth
kommer frem fra under isflaket. De mimer til kontentumlyd av en mannestemme som roper,
naboklager.
Kontentum: Hey, can you sto…can you cut out that racket down there?! How many times do I
have to listen to this crap, shut up for a minute, I’m trying to get some sleep up here!
(Helga vises også, begge mimer) Shut up!
Hans og Grete:
Rett over til talking and eating (et kontentumspor der vi hører to barn pludre og holde på med
noe), som Helga og Kenneth mimer til.
Hans og Grete tar på seg forklær og pludrer mens de har en form for matlagning med kamskjell,
spenol, kavring, pinner og annet de finner i hytta. På que: «its dripping on me» kommer Ivar, som
frem til da har vært stille på gulvet, sin hånd mykt opp mellon Hans og Grete, bak planken, Hans
og Grete ser på arma. Grete presser hånda ned.
Ivar kommer opp i hjørnet istedet.
Lyden går rett over i children talking 2 og 3
Ivar snakker til publikum om en båt som kom med folk som hadde gullmynter på øynene og
forsvant i tåka. Hans og Grete mimer klagende til barnelydene i bakgrunnen rettet mot Ivar, slik
at de kommenterer det han forteller, de veksler mellom å mime til de ulike stemmene.
Eksempel:
Ivar: (til publikum) Jeg drømte at jeg så masse folk på en båt
Oh no!
på en sånn elv
No way! Aaaaa!
og alle hadde sånne sjokoladegullmynter på øynene. / no. no! Daddy! Mama!
og så seila de inn i tåka mens jeg sto og kikket på. / Mom! Mommy!
Dad mom. Dad? Why not? I didn’t do that. Ooooh. Aaaa. Mom my tummy hurts. Uh- oh My
tummy hurts.
(mot slutten, på que: ”Dad?” snur Ivar seg og ser på dem og går siden slik at
”oh-oh” og ”Mommy my tummy hurts” kommer når han er på vei vekk.)
Ivar forlater hytta på en vei av kavringsmuler fra Gretes kurv i hytta.
Hans og Grete ser etter ham, (Misty morning rain og regn står fortsatt på)
Hans finner frem boka fra Heksas gjenglemte kurv. Grete tar Hans på fanget. De leser eventyr for
hverandre som de vet de er med i selv. De gleder seg over dette og har lest den mange ganger før.
Grete: Det var en gang to barn som het Hans og Grete. Hans og Grete kom til verden på dens
fattige slimete underside. Som barn ble de slått av sin far, mens moren var enda mer grusom.
Guttens skjebne skulle bli å følge i farens skurkaktige fotspor, han var så liten og kunne lett
dyttes gjennom et vindu eller en kjellerlem og vente der til natten, for så å åpne døren til huset
som skulle ranes.
(Hans overtar boka)
Hans: Jentas skjebne var enda mer ublid. Moren tenkte, med rette, at ingenting inspirerer til
medmenneskelighet som et blindt barn, og bandt valnøttskjell med store svarte biller over barnets
øyne i ukesvis. Bandasjen holdt skallene på plass og skallene holdt barnets øyne åpne, slik at de
etter denne behandlingen fikk et melkeaktig skjær over seg. Det var uår på uår og barna ble
tynnere og tynnere til de så ut som små inkamumier, levde bare på røtter og bær i skogen.
(Heksa sniker seg inn ved treet og spionerer rundt hytta. Innslag av mimekikkerthender fra
Pietistdansen i tredje del.)
Grete: En dag forsøkte de stjele litt hvitt brød av foreldrene, men de kom over dem som en sverm
av matmøll, og for å statuere et eksempel bandt de barna fast på en påle hengende som
fugleskremsel i en tørr ufruktbar åker full av sultne kråker, med de stjålne bagettene teipet fast til
sårbare underarmer. Kråkenes smulefest utartet seg på de skrekkslagne barna som hang høyt en
hel høstsesong til tauene råtnet og de falt ned, da hadde Hans mistet den høyre hånden av
kråkehakk og udyr som hadde kommet forbi og
gnagd på det kalde kjøttet.
Misty morning rain og regn ender når Heksa nærmer seg døråpningen. Heksa tar sats og kaster
seg inn i hytta og laller/humrer.
Hans og Grete: gå ut da! ka gjør du her? …vi har snakka om det her før (regn begynner igjen) Du
ska ikke komme før vi sjer på dæ!
Heksa gjør truende håndbevegelser slapt og kommer med forknytte tilgjorte trusler, man hører
knapt hva det er hun sier stemmen er så forvridd. De topper hverandre i dette.
Heksa (rygger ut): HADETDA!
Basson concerto no. 12 in A minor, RV 499: II, Largo by Robert Giaccaglia kommer på når
heksa går, men hun går ikke så langt hun sniker seg tilbake rundt hjørnet og kikker bak dem ned i
boka, Hans snur seg og Heksa dukker usett.
Hans og Grete leser videre så langt de kommer.
Grete: Barna var for utsultet til å reagere, slang slapt med
hodene massert av vinden. Da høststormene kom og blåste kråkene bort
krabbet Hans og Grete på bakken etter spiselige smuler. Kråkene hadde etterlatt
seg en stripe av våte brødsmuler som gikk inn i den mørkegrønne tjukke skogen, buskete som
gammelmanns øyenbryn, og de fulgte etter denne strimen av håp og ble tatt av trærne for aldri å
vende tilbake. Hans og Grete har vært borte så lenge i den mørke skogen at de har blitt gamle.
Heksa nærmer seg med halvmaske av polkagriser og frynser, og Hans stikker ut en pinne, slik at
når den første stillheten i musikkstykket kommer kan hun kjenne på pinnen. Skuffet rister hun på
hodet og går ut.
Basson concerto settes på igjen, og om de har mer å lese så gjør de det her. (Om ikke, er det rett
over i matlaging med de glade barna, og om de er for tidlig ferdig venter de bare til neste stillhet i
musikkstykket med å reise seg og begynne på maten). Det er et slags matlagningsprogram som
ledes av Hans med kavring, Spenol og Pina colada.
Denne gangen er Kenneth vendt ut mot publikum og bruker egen stemme, Helga hjelper til og
kommer med oppmuntrende utbrudd. Under dette kommer Heksa førnøyd inn igjen med en
blondeduk over hodet, som spøkelse.
Eksempel:
Hans: Da lage vi dessert! Og te den desserten så træng vi en marshmallow, vi treng Spenol, vi
træng litt kavring og Pina colada. Og det du bare gjør da det e å strø kavringen over slik Grete
gjør her. Så tar du en stor dose Spenol oppå der…
Grete: Nam!
Hans: ..så tar du en liten klunk Pina colada oppå, og da love æ dæ assa, at når du lar den dær
trækk over natta da har du en kjæmpedessert assa, ja kjæmpefint. Så da lar vi bare den (…)
Mot slutten tar spøkelset tar sats mot dørkarmen og slenger seg inn i hytta, rett mot Grete som
hun kveler med en utstrakt arm, og så kveler hun Hans som dermed avbrytes.
Spøkelset er fornøyd og gnoler på oppdiktede salmer. Ler heksete. Dytter til ting og plager barna,
slenger duken over Hans, tar Gretes hår og skiphopper inn i sjakta med det.
(når Basson concerto slutter blir den ikke satt på igjen, men regn er der fortsatt.)
Barna er døde. Det regner.
Kenneth våkner med blondeduken over hodet, griper en konkylie som han legger mot øret og ser
dramatisk ut av hytta. Musikken starter: In The Black Dismal Dungeon - Henry Purcell settes på
og Operaspøkelset (Kenneth) mimer til sangen med konkylien mot øret, som telefon. Helga
fortsatt nede på gulvet, og er skeptisk til Ivar som kommer som forsiktig inn som blind vismann.
Hun er klar til å forsvare seg meg pinnen. Vismannen (i Gretes parykk og med et tyllslør knyttet
over brystet) famler seg frem med stokken, han kommer inn på scenen 00:26, og er inne 00:40
der det er et opphold i sangen, Kenneth og Ivar ser på hverandre et kort øyeblikk, før Ivar dukker
under planken til que: kort cembalo-solo. Kenneth mimesynger videre. Ivar setter seg på krakken.
På que: høye sangtoner, ca 1:03, strekker Ivar armene ut mot Kenneth.
Kenneth snur seg mot Ivar etter noen sekunder og kommer inn i favntaket. Lisa er da allerde på
vei over gulvet som Distrikstmusikeren (i for stor dongerijakke og uten parykk).
Distriksmusiker kommer inn og mimesynger mot publikum. I bakgrunnen trøstes Kenneth med
fire hender (også sine egne på ryggen). Helga reiser seg opp bak Lisa. Helga tegner i luften med
pinne og tar telefonen. Distriksmusiker ser skeptisk på de andre i øyenkroken når det er pauser i
musikken. Hun finner nøttekjelen og blir mer og mer opptatt av nøtter og mindre av sangen.
Que: Ivar strekker hånda ut mot henne, og Lisa henger kjelen på Ivars hånd, In The Black Dismal
Dungeon fader ned, men det er fortsatt regn.
Kenneth snur seg brått, river av seg blondegardina.
Kenneth: Kva et dykk på?
Han reiser seg opp ved siden av Ivar. Lisa tar kjelen og skynder seg ut. Kenneth følger etter. Lisa
og Kenneth står på hushjørnet og spiser. De kaster nøtter og smuler til Helga som henger ut av
døråpningen og fråtser i seg det hun får tak i. Under tiden begynner Ivar begynner å snakke som
profet. Kenneth slår til kjelen så nøttene faller utover, de begynner å spise fra gulvet alle tre og
blir etter hvert kvalme. De kravler til hvert sitt hushjørne, og spyr på ”slikker .... fitte”
Profet: Det hendte i de dager at det gikk ut en befaling at alle i samfunnsgruppen skulle være
venner, de første som kom var kyllingene. Og kyllingene gikk mot båten slik de hadde fått
befaling, og alle de andre store stemmene de var ute av seg og kunne ikke derfor gå, enn lenger
enn langt og så kom de til et sted hotellet, og der var det noen som stod på barikadene, det var
utbrytergruppen De hellige dagers siste av jesu kristi lidelses kjøtt og blod, og de stod der og
kyllingene tok imot gleden som ble de ervervet og derfor skal alle som en som som som som som
slikker.....(leter etter ord, tør ikke si det)..... fitte...... (de andre spyr. Helga spyr ut bakdøra)
…brenne i helvete som små sopper i en pagoda av krem.
Denne sanheten ble gitt meg av min mester som var en årelang forkjemper for seksuell frihet og
diskotek (går over i mumling som dør ut) …
Profeten sovner brått. De andre ligger strødd og spyr.
Ivar våkner brått og er Ryddesatan. Mens Ryddesatan roper, organiserer Kenneth et lite publikum
av statuer som han henger med, Lisa ruller ut scene høyre og Helga kryper bak hytta.
Ryddesatan (ser opp): I didn't mean to kill him, i didn't mean for it to happen,
(Daily doses- Biokinetix vs Mindstorm settes på og Ivar må overdøve musikken)
it was ether him or me, i only did what satan told me to do. I’m satan incarnated I’m satan in the
flesh, eg er satan, I wanna be I am saaaa taaan tørk av dæ etter at du har. Hei du der! Etter at du
har skjært brød ska du tørk smulan av fjøla du må tørk opp og rydd ætter dæ på kjøkkenet for det
bli jo et helvete dersom du itj gjør det blir det bare drit og skittent det blir bare helvete! heelvete!
(Helga prøver å sette seg på krakken i hjørnet)
Ikke sitt i stolen det har vært rotta i den!
Ivar raser ferdig, og når han trekker pusten er det que til å sette på
I am in miami - LMFAO (45 sekunder)
Ivar blir øyeblikkelig DJ Mario med grammofon og snart også med høretelefon av konkylie.
Helga dukker dansende opp bak hytteveggen, hun står på en usynlig krakk, på que: ”Hey you
look kind a cute in your polka dot bikini, girl. Hey, here’s what I’m gonna do to your polka dot
bikini girl”
Når 45 sek har gått, klippes det direkte over i neste sang Boyfriend- Issues, punk goes pop (25
sekunder. Dette er en punk-versjon av Justin Bieber sangen som kommer etterpå) Helga klatrer
inn i hytta via langveggen på støyen i musikken, og faller ned på Ivar.
Boyfriend, acoustic version - justin bieber (1:04 sekunder)
På musikkskift rydder Ivar grammofonen og reiser seg opp og vender seg til Helga.
På sangstemmen kommer Kenneths hender opp bak hytta, og han klatrer over samme sted som
Helga kom inn.
(Boyfriend, ligger under Dolphin rape cave:)
If I was your boyfriend, I’d never let you go
I can take you places you ain't never been before
Baby, take a chance or you’ll never ever know
I got money in my hands that I’d really like to blow
Swag, swag, swag, on you
Chillin' by the fire while we eatin’ fondue
I don't know about me but I know about you
So say hello to falsetto in three, two, swag
[Pre-Chorus]
I’d like to be everything you want
Hey girl, let me talk to you
[Chorus]
If I was your boyfriend, never let you go
Keep you on my arm girl, you’d never be alone
I can be a gentleman, anything you want
If I was your boyfriend, I’d never let you go, I’d never let you go
Dolphin rape cave: Ivar og Kenneth er glade gutter, og de er begge klar over publikum som de
poserer for i alt de gjør. Grete er ikke. Ivar og Kenneth tøffer seg og passer på at de bra ut. Grete
er glad og naiv og prøver å skjule sitt ubehag når situasjonen går over til å bli en halvfrivillig og
deretter ufrivillig seksuell situasjon.
Boyfriend stopper.
Helga: Æ trur Æ går hjem.
Helga går, og mister den ene skoa på veien. Ivar finner skoa hennes og springer ut etter henne.
Kenneth står igjen i hytta og ser etter dem.
Kenneth: Ikke gå!
Dette er que til: De Mysteris Dom Satanas- Mayhem
(Dette blir en spillsituasjon mellom lydtekniker og Kenneth)
Kenneth tar opp grammofonhetta eller spritdunken og roper ”Ikke gå!” gjentatte ganger i den,
som ropert. (musikk av) Kenneth roper men modifiserer seg ettersom den er stille. (musikk på)
Han roper igjen. (musikk av) Det samme skjer. (musikk på) Han gir opp og setter seg etter en
stund ned på stolen i hjørnet, oppgitt. (musikk av)
Technoparty: Sakte fades Master balance- Omega drive inn og DJ Mario (Ivar med stort
smykke og krøllehår) kommer diggende med skjell mot ørene inn til Kenneth. Ivar danser trancedance. Lisa kommer også dansende inn etter ham, hun har heksehåret men nå også en sekkete
serk på seg og en lærpung rundt halsen. Lisa speedtygger og ser på Kenneth.
En kort lyd av ulver kommer på 6 sekunder inn i låta. Når Master balance slutter går den rett
over i neste låt Alt-4 - Alt-4.
Kenneth prøver å jage dem ut og ber dem om å rydde etter seg. Lisa prøver å ta mest mulig plass
på bekostning av Ivar. Helga kommer inn med et mikrofonstativ og kommenterer festen for
publikum, i mikrofon på avstand.
Ivar dyttes ut igjen av Lisa med en pinne. Kenneth går ut legger seg langs statuene på rekke.
danser med dem. fortviler og legger seg ned ved siden av dem rak som en kvelerslange.
Lisa har alenefest.
Eksempel:
Kenneth: Ha dæ heim! Ta å rydd opp og gå hjæm! Rydd opp og gå hjæm! (Kenneth går)
Helga (kommenterer): Ja ja der ser det ut te at stæminga tar sæ litt opp på fæstn igjen. Det va litt
dårlig stemning isted men sånn e det no engang å ha fæst, man kan ikke alltid vit om det blir en
bra fæst. Men no e det jo full brunsting i bar overkropp og dansing (Lisa stikker Ivar med pinne
så han må gå ut av hytta), men tydelig ikke populært å ha med egen musikk. Ja, no vart det
hjemme aleine fæst. Det e jo også fæst, man ska itj skjæmmes av å trives bæst i eget selskap.
(Ivar løsner hjulene på huset og rister Heksa ut av huset) Hjemme aleine fæst e også fæst! Æ like
å ha fæst alein, for da veit æ at æ i allefall får noen gode samtaler (…)
Heksa avbryter henne og henter Helga. Heksa danser henne bortover, legger henne ned foran
hytta. Heksa henter Kenneth og Ivar, legger dem også i haug. Henter tau i hytta og binder dem
fast. Danser hele tiden til techno. Henter spritdunken og heller utover haugen (de skriker), og
drikker siste slunt. Hun finner ikke lighter og løper ut for å lete. De andre blir liggende i den
dekadente haugen og halvdanse til techno.
STEMNINGSBRUDD:
Alt + 4 brått av. Universet (Lisa i et enormt svart skulpturelt kostyme, som er 3,5 m høyt og 3,5
bredt i diameter nederst, med hull til armene og munnen, og en stor rognpose av perler øverst)
skrider overraskende inn i en lysgate fra bakerste hjørne scene venstre. Universet stopper foran
mikrofonstativet, armene kommer ut, hun henvender seg til publikum.
Universet: Jeg er Universet. Jeg kan strekke ut en hånd og åpne luker til andre steder hvor som
helst i lufta. Jeg vet hva det var jeg sa jeg skulle gjøre, men det var ikke det jeg hadde lyst til. Det
jeg har lyst til er å krype inn i ørkenen og bli liggende til jeg blir en ting. En ingenting.
(kort pause)
Visste du det at delfiner har huler de tar med seg dykkere, og annet skrap som de finner i sjøen,
og voldtar dem i? Jo. De dør jo da selvfølgelig.
(kort pause)
Det trodde du ikke om delfiner nei!
(flytter seg litt mot haugen på gulvet som ligger helt stille.)
Hva er du?
Haugen (Helga som talskvinne svarer entusiastisk): Vi er alt du noensinne ønska deg!
(Universet går skuffet tilbake til stativet)
Universet: Etterlivet har blitt som et uendelig nachspiel det bare fortsetter og fortsetter.
og jeg er uendelig
og jeg ser livene strekke seg frem foran meg og jeg orker ikke tanken!
Det er noe feil med denne ovnen
se på dem
alle er like morkne og ingen av dem brenner
se på dem som står og spiser kjeks inne i huset de brenner ikke opp!
Jeg er større enn det her!
Universet synger og haugen buer innimellom. Universet overser dem og fortsetter.
(synger:)
Man hat uns nicht gefragt, als wir noch kein Gesicht
Ob wir leben wollten oder lieber nicht
Jetzt gehe ich allein, durch eine große Stadt,
Und ich weiß nicht, ob sie mich lieb hat
Ich schaue in die Stuben durch Tür und Fensterglas,
und ich warte und ich warte auf etwas
Wenn ich mir was wünschen dürfte
Käm ich in Verlegenheit,
Was ich mir denn wünschen sollte,
Eine schlimme oder gute Zeit
(De buer)
Wenn ich mir was wünschen dürfte
Möchte ich etwas glücklich sein
Denn wenn ich gar zu glücklich wär'
Hätt' ich Heimweh nach dem Traurigsein
Wenn ich mir was wünschen dürfte
Käm ich in Verlegenheit,
Was ich mir denn wünschen sollte,
(de buer igjen)
Eine schlimme oder gute Zeit
Wenn ich mir was wünschen dürfte
Möchte ich etwas glücklich sein
Denn wenn ich gar zu glücklich wär'
Hätt' ich Heimweh nach dem Traurigsein
Universet synger ferdig, senker mikrofonen til marken via ledningen og skrider ut, når hun
kommer ca midt på scenen bak hytta, stopper hun opp og fortellerstemmen settes på, og
Universet trekker inn armene etter «fullstendig stillhet» og etterhvert begynner Universet å gå ut
tilbake der hun kom fra, men blir stående halvveis inne på scenen.
SJETTE FORTELLERSTEMME :
Parfois je reve d’ un silence total. Noen ganger drømmer jeg om en fullstendig stillhet.
Verden er full av hull, språket er fullt av hull, men de sluker ikke de spyr opp lys. Verden etes av
hull som spyr ut lys. det er lyset som ødelegger. suger materien inn det fryktede svarte hullet i
midten.
Hvordan verden etes av svart hull, grusomt vakkert, enden er ikke stygg.
Om verden skulle bli offer for et svart hull så ville vi først ikke merke det, det ville gå rett inn i
kjernen og begynne å suge til seg, i månedsvis ville vi ikke merke noe, før det til slutt vil bryte
igjennom de dypeste punktene og et svart hull er da ikke svart tvert imot vil det skinne, så
lysstråler vil skyte gjennom havene fra havbunnen og en kort tid vil det være det vakreste noen
noensinne har sett.
Universet liker at det er tomt. Liker ikke liv. Eller den vil ha tilbake alt liv selv.
Og gjennom tomrommet suges møbler og fjell og flosshatter.
STEMNINGSBRUDD:
Alt +4 kommer brått på og med den kommer Heksa inn igjen fra samme sted som hun gikk ut
altså det motsatte hjørnet fra Universet, og technohelvetet fortsetter.
Heksa knuller dem med porselensstatuer mens de stønner og skriker og åmer seg og spruter
Spenol i et klimaks! (Heksa må jobbe intenst med ett punkt for å få dette til å skje). Heksa setter
seg bredbeint på hushjørnet der det står en krakk.
Haugen kommer seg fri. De går mot Heksa. Heksa truer dem med spritdunken, de tar dunken fra
henne og begynner å teipe henne fast til huset mens hun står på krakken og danser til trancetechno.
Helga intervjuer heksa.
Helga: Ja ka sir du no da? E det arti å bli teipa fast?
Helga strekker mikrofonen mot Heksa som bare freser til svar. Helga og kenneth går ut.
Musikken skifter til reggae, Chill Out - Black Uhuru. Bare Heksa og Ivar er igjen. Mer resolutt
stemning, Heksa gjør mer motstand for å ødelegge for Ivar.
Ivar tar av henne håret og stuffer Heksa som en kalkun med epler og kavring. Han henter tekanne
i sjakta, og drikker innimellom fra kamskjell for å betrakte sitt verk, publikum av statuer som står
på scenen beundrer ham. De jubler, crowd (lyden av en jublende folkemengde), og han takker
beskjedent men stolt.
Heksa får et eple i munnen og kalkunvotter (slike som kalkuner har på føttene når de stekes) som
prikken over I’en.
På crowd for andre gang kommer Parallelluniverset (Kenneth) og Speiluniverset (Helga) inn og
går resolutt mot Ivar som får panikk og kaster seg frem for å hente et brev. Brevet ligger på
gulvet under første stolrad.
Parallell- og Speiluniverset: (Følgende skjer fort og i stillhet) Kenneth og Helga kommer inn
som parallellunivers og speilunivers fra foran på scene venstre. Kenneth først inn, Helga alltid et
hakk etter Kenneth. Når han stopper halvveis, oppdager Ivar dem. Helga går bort til Ivar og
kaster seg mot brevet. Hun får tak i det.
Helga leser. Hun gisper og markerer med å heve hånda foran munnen!
Kenneth strekker ut hånda for å få brevet fra hun åpner det. Helga gir brev til Kenneth som
knøvler det sammen og kaster det bort, Helga følger etter det, får tak i det og kaster det i hodet på
seg selv så hun dør og blir liggende på gulvet ved hytta på scene venstre resten av stykket.
Ich steh im regen:
(REGEL: I det følgende er det Parallelluniverset (Kenneth) som styrer når musikken skal av. Det
er når han reiser seg opp. Ivar våkner med subtile bevegelser når musikken starter hver gang, og
reagerer på første kyss/utsugning/angrep ved å bevege seg svakt med armene. Kenneth spytter ut
tenner etter første omgang. I neste kyss/utsugning/angrep er Ivar slapp, og våkner ikke til liv
igjen før neste sang. Musikk går av brått på sekundet.)
It must have been love - Roxette (27 sek):
Ivar ligger på gulvet, Kenneth kaster seg over ham, ned på tekststart ”It must have been love”,
opp på rett etter ”it´s over now.”
Wicked game - Chris Isaak (35 sek):
Kenneth kaster seg over ham igjen, ned på gitarsolo opp etter gitarsolo.
Careless wisper- George Michael (27 sek):
Ned rett før George Michaels «ohohoooo»
I´ll do anything for love - Meatloaf (01:11 min):
Her står Kenneth står helt, helt stille under introen mens Ivar kommer seg helt opp på albuene rett
før pianoet kommer inn i sangen, så vi skal tro at han kan komme seg vekk. Ivar kommer seg så
langt bort at Kenneth at Parallelluniverset kan ta noen skritt mot ham i takt med musikkens
pianonedslag, før han angriper. Kenneth kaster seg over ham idet sangstemmen starter.
Kenneth reiser seg i musikken, som fortsetter, imens har heksa prøvd å komme seg unna og hytta
som hun er teipet fast i, begynner å skli slik at hun nesten ikke står på krakken i det hele tatt. «I’ll
never lie to you and thats a fact» er siste setning i I´ll do anything for love før det blir stille med
regn som kryssfader inn igjen (herfra er det alltid regn, helt ut til andre vers av Vivid Love).
Parallelluniverset ser seg rundt. Ivar er død. Speiluniverset er dødt. Heksa later som om hun ikke
finnes. Parallelluniverset sørger tapet av Ivar. Parallelluniverset tar krakken til Heksa og setter
seg ved hyttehjørnet slik at Heksa blir hengende og dingle i bakgrunnen der hun desperat forsøker
å få tak i en kurv eller et eple å stå på av det som ligger i nærheten på gulvet. Han surmuler og ser
bort. Parallelluniverset ser forventningsfullt mot Ivar, som ikke våkner, to ganger til
Parallelluniverset gir opp og ser bort.
Ivar våkner til.
Parallelluniverset merker det. Que: Ich steh im regen - Sara Leander (01:50 min)
Ivar som var på vei ut sakker farten, ser mot Parallelluniverset (vrir hodet) på sangstemmen ”Ich
steh im regen” og blir stående hypnotisert av Parallelluniverset. Kenneth mimer til musikken.
Ivar beveger seg med Kenneth på avstand. Han vugger med Kenneth, rett i kroppen og alltid i
bevegelse, spenning i balansen og i avstanden mellom dem. Kenneth følger musikken og Ivar
følger ham. Lisa følger situasjonen, men når ingen av dem ser mot henne forsøker hun å komme
seg løs.
I de to første instrumental snuttene (når stemmen ikke høres) ser Ivar et raskt blikk dit tekanna
står. Men når stemmen er på er han hypnotisert og må vugge med kenneth. I den tredje får han
tak i tekanna. Kenneth opp på 00:54 går mot Ivar, som følger ham ved å rygge sidelengs. Både
Ivar og Lisa er nå med og bakgrunnsdanser for Parallelluniverset.
Ivar lager mønster i luften bak Parallelluniverset. Kenneth tilbake på krakken, sang av 01:50,
siste setning «Kommst du noch nicht?» rettes til Ivar før universet gir opp og surmuler.
(Det er fortsatt regn på)
Parallelluniverset vil ha te:
Prinsipp: I denne delen er det mange kontentumlyder av dyr som Parallelluniverset mimer til,
dette er Parallelluniverset sin stemme.
Ivar går i gang med å brygge te med ryggen til, han setter seg på huk så han skygger for, og
Parallelluniverset blir interessert. Ivar blander i gift. Når Ivar reiser seg opp, ser Parallelluniverset
tekanna og strekker hals til lyden
In the middle of the penguins
Ivar snur seg (tenker, jasså dette likte du)
Ivar nærmer seg sakte, forsiktig, med tekanne og te strakt ut foran seg (har ikke helt oppi koppen
ennå) han er redd for Parallelluniverset, må passe seg. Stopper opp midt på gulvet, heller i te,
setter ned tekanna, strekker seg frem med tekoppen som er et kamskjell (han må bøye seg frem
men beholder helst en fot ved tekanna på trygg avstand).
Universet er ikke fornøyd med innholdet, mengden, tar ikke imot. Ivar gjør retrett til der kanna
står midt på gulvet og heller i mer te. Prøver å gi te igjen. Parallelluniverset tar kamskjellet. Ivar
må være forsiktig så han ikke søler, så han ikke blir tatt. Universet syns dette går altfor sakte, og
viser det tydelig i kroppsspråket. Ivar jobber med å være forsiktig. Han må holde seg lavt i
terrenget. Universet får teen og er ivrig. Smaker på den og blir dårlig til lyden
elephant seals
Ivar står en kort stund ved tekanna betrakter spetakkelet, skadefro. Går deretter og henter et eple
som han prøver å lure i Parallelluniverset (for det er farlig med epler i denne verden). Når han
presenterer eplet blir universet interessert igjen til lyden
humpback whale
Ivar nærmer seg sakte med eplet, universet tar imot eplet som om det er en diamant siamang
monkey (veldig fascinert)
Ivar går tilbake til tekanna og står og ser på at Parallelluniverset ikke helt vet hva det skal gjøre
med dette eplet. Ivar blir utålmodig etter kort tid, fordi han vil at Parallelluniverset skal spise
eplet, og foreslår at han skal lage punch. Parallelluniverset reagerer på ordet og reiser seg, distant
loon calls
Parallelluniverset går mot Ivar, Ivar tar med seg tekanna og rygger. Ivar rygger, men tar seg i det,
stopper før han har rygget helt bort til sjakta, Parallelluniverset kommer helt nærme, eplet er
strakt ut mellom dem. (Parallelluniverset er interessert i hva punch er, den syns det høres
spennende ut) dolphin voices under water
Ivar strekker trevende en hånd mot eplet, misforstår, og tar eplet fra Parallelluniverset.
Parallelluniverset blir stående mens Ivar går sin vei for å forberede punch,
og når universet skjønner at eplet ikke kommer tilbake blir det lei seg
howling pack of wolves, og går bak treet.
Når universet går, kommer Ivar inn igjen og prøver å forklare hvorfor han tok eplet.
Ivar: (høyt) Jeg skulle bare lage punch!
Da snur universet seg og sint, howler monkey
Fortsetter å surmule, howling pack of wolves
Går og gjemmer seg og holder på rundt treet. Parallelluniverset er surt.
Ivar kommer frem mot publikum som antropolog.
Antropologen: Nå skal jeg prøve å bli venner med Parallelluniverset, og kanskje få noen svar.
Ivar nærmer seg, og setter tekanna relativt tett på Parallelluniverset, men ikke for nærme, før han
raskt trekker seg tilbake til forgrunnen.
Når Ivar går, begynner universet sekke rundt tekanna, mountain gorillas (lyden av grynting og
trasking og vegetasjon som tråkkes på)
Går rundt den og finner ikke helt ut hvilken vei den skal angripe tekanna fra. (Kenneth bruker
mountain gorillas til steg) Imens går Ivar og henter isflaket og gjemmer seg under det slik at det
ser ut som et bord han stikker hodet ut under duken, nærme publikum.
Så kaster Parallelluniverset seg over teen. Parallelluniverset drikker,
og blir fornøyd, small wild birds in the morning
Ivar spionerer på universet.
Parallelluniverset stopper plutselig opp, ser seg rundt, bats in flight
Reiser seg og leter etter Ivar.
Ivar (til publikum): Nå leter Parallelluniverset etter meg.
Parallelluniverset går bortover, føler seg frem, og får øye på Ivar,
bats chattering in a cave
Parallelluniverset senker seg til Ivars nivå og kommer krypende langs isflaket. Paralelluniverset
får overtaket i situasjonen, men antropologen har ikke forstått det ennå.
Antropologen (Ivar) lokker på Parallelluniverset og imiterer kroppsspråk, men han kommer litt
for nærme, er litt for vennlig. Parallelluniverset kaster seg plutselig mot ham og skremmer ham,
alligatorgrowl
Parallelluniverset underholdes voldsomt av at antropologen ble redd, og begynner å le, ducks on
a pound
Ler og blir jovial, tar rundt nakken til antropologen som ler med.
Antropologen: (til publikum) Nå er vi venner.
(Parallelluniverset klemmer til rundt hodet)
Antropologen: Au! (river seg løs)
Antropologen: (til publikum) Nå er det veldig viktig at jeg ikke viser at jeg er redd.
Ivar vender seg ut mot publikum og forklarer at nå er det veldig viktig at han imiterer
kroppsspråket, så det kan bli venner. Det er tydelig at Parallelluniverset nå jaktelokker på ham og
at status har snudd. Parallelluniverset sitter på krakken og ler av Ivar, men peker plutselig på
ham med autoritet, en finger utstrakt, så to som er que til
wetland insects and birds
Ivar hypnotiseres sporenstreks.
Hvorpå Parallelluniverset fører Ivar bort til scenekanten, og hypnotiserer ham ned i knæstående
som er que til Vivid Love - Danton Eeprom, og overtar fra wetland. Parallelluniverset fører Ivar
ned på gulvet, regnet fader ut i løpet av de første taktene av Vivid love.
Parallelluniverset poserer på gulvet med Ivar og mikrofon og etterhvert ett kne opp. Mimer til
sangen. Parallelluniverset reiser seg og beveger seg sakte dansende ut baklengs, mens Heksa
henger på veggen og plages og ser etter en løsning hun ikke finner og gir til slutt opp når
Parallelluniverset, den eneste som kunne hjelpe har forsvunnet ut. Heksa blir hengende i smerte
og betrakte de andre døde strødd på gulvet, mens lyset mot slutten av sangen (instrumental 2)
begynner å gå ned. Hele sangen spilles.
(Vivid love, som jeg tror den er, man får et inntrykk av teksten selv om det blir mangelfullt.)
Vivid love. All is bright. Watching rose and playing. Trying to recall. In days past. Pleasure was hot. …. and then stay for a while.
morning comes. ..lost. …. was never lost. No matter how far.
-Lys opp. SLUTT. hemningsløs applaus-