Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang i Nordland Innhold Redaktørens spalte �� 3 Statskog sider �� 12 – 13 Leder �� 4 Isfiske�� 14 Nytt fra NJFF Nordland �� 5 Kan viltkamera brukes Temamøte for alle medlemmer�� 6 til å overvåke gaupa�� 16-18 Ettersøk på skadet hjortevilt �� 7 Gratulerer �� 19 Rådyrjaktkurs i Brønnøysund �� 8 Jakten på cinghiale �� 20-21 Villmarkscampen i Beiarn 2015 �� 9 30 år som jegerprøveinstruktør �� 22 Øvelse gjør mester�� 10 Schölin Våpenrekvisita Autorisert Børsemaker Leveranse av: Børsemakerarbeid utføres: Kombivåpen/drilling: Våpen – de fleste typer Rifle: Montering av hakemontasjer Optikk de fleste merker Montering av lyddempere Montering av svingmontasjer Lyddempere Montering av piper, tilvirkning av slike. Leverer montasjedeler Våpendeler Montering av kolber, forhandler GRS. Tilvirker spesialutgaver Tilpass løp sett Piper Annet utstyr Bedding, ordinær og søyle Justere, montere avtrekk Montering av siktemidler Leverer baser, skinner og ringer – montering Overflatebehandling – kaustikkblånering Ombygginger av rifler Hagle: Ammunisjonladekomponenter: Krutt Tennhetter Kuler Ammunisjon Trangboringsendringer Utretting av bulk og skader i løp Tilpass skjefte Reparasjon av skadde og splintrede skjefter Nettskjæring utføres – 18-20-22 pr. ” Montering av justerbar kam Alle typer reparasjon Rense mekanismer Tilvirker reimer Ta kontakt for pristilbud og detaljer: Schölin Våpenrekvisita • 8030 Bodø • Tlf 907 92 760 • www.vapenmek.no 2 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Nummer 1 · mars 2015 · 16. Redaktørens spalte: årgang d i Nordlan Rolf Arne Tønseth med sjøørret. 13 . . . 12 – ....... ....... ....... . . . . . . 14 sider . . . ....... ....... Statskog ....... ..... 3 ....... ....... ....... ....... ....... Isfiske . .... 4 ra brukes 16-18 ....... rens ame ...... ....... . . . . . . . viltk Redaktø . . . . . . Kan .... 5 pa . . . . . . ....... ...... . 21 ....... ....... ....... rvåke gau ....... Leder . . ....... til å ove land . . . ....... . 6 ....... ....... 20-21 NJFF Nord er . . . . . . ....... mer . . . . Nytt fra ....... Gratuler medlem . 7 e ....... 22 ....... te for alle ..... cinghial lt . . . . . . . Temamø ktør . . . Jakten på 8 et hjortevi veinstru ....... på skad ....... jegerprø Ettersøk nøysund 30 år som ... 9 rs i Brøn ....... . ktku 5 201 Rådyrja i Beiarn . . . . . 10 campen ....... ....... Villmarks ....... mester . Øvelse gjør INNHOLD spalte Nummer 1 – mars 2015 – 16. årgang Redaksjonen: Redaktør: Rolf Arne Tønseth Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund i Nordland Besøksadresse: Eiaveien 5, Fauske (Statskogs bygg) Postadresse: Postboks 222, 8201 Fauske Telefon:75640077 Mobiltelefon: 413 06 557 E-post:[email protected] E-post ungd.koord: [email protected] Internettside: www.njff.no/nordland Styret i NJFF-Nordland Arbeidsutvalget: Leder: Steinar Høgås Kasserer: Willy Rudborg Sekretær: Christian Ruså Utvalgsledere: Jaktutvalg: Fiskeutvalg: Ungdomsutvalg: Skyteutvalg: Kvinneutvalg: tlf 959 92 996 tlf 913 37 285 tlf 970 83 356 Arild Pettersen Håkon Pedersen Jan Ole Østensen Mikael Østensen Mary Engan tlf 992 28 537 tlf 419 15 179 tlf 904 16 772 tlf 415 71 712 tlf 905 96 262 Fylkesinstruktører i NJFF-Nordland Hagleskyting: Mikael Østensen Rifleskyting: Steinar Fagernes Aversjonsdressur: Norvald Ruderås Jegerprøven: Nils Midgaard Jakthunddressur: Bertil Nyheim Ettersøk nord: Jan-Thore Olsen Ettersøk midt: Willy Rudborg Ettersøk sør: Jan Erik Nyland tlf 415 71 712 tlf 975 42 270 tlf 993 07 500 tlf 909 26 565 tlf 951 81 595 tlf 905 46 741 tlf 913 37 285 tlf 907 59 441 Gevirdommere i Nordland: Odd Vestgård tlf 971 82 939 Asbjørn Arntzberg tlf 913 03 409 Opplag: 6550 Bilde forside: Fornøyd, ung isfisker. Foto: Ylva Edvardsen Bilde bakside: Mot lysere tider. Foto: Ylva Edvardsen Frist for innlevering av stoff til neste nr. er senest 13. april 2015 Neste utgivelse kommer med Jakt & Fiske nr 6/2015 Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 17. januar 2015 Annonser, layout og trykk: Idè Trykk AS, Hamar Foto: Inger Larsen På slutten av 2014 falt oljeprisen kraftig. Denne utviklingen kan faktisk få betydning for lakselusa. Nest etter olje og gass er laks den tredje største eksportnæringen i landet vårt. Utvinning av olje og gass har vært hovedmotoren i norsk økonomi i mange tiår. Nå mener mange politikere og NHO at denne epoken snart er over, og at landet må satse på andre næringer. Konkret nevnes det å gjøre fiskeoppdrett enda større. Denne næringen har hatt en formidabel vekst, og nettopp på grunn av denne kraftige veksten er næringen blitt et stort problem for både laksen og sjøørreten. Lakselus finnes naturlig i sjøen, og normalt smittes lakse- og sjøørretunger av lus fra et relativt lite antall laksefisk. I dag er det kommet ca 400 millioner potensielle verter i form av oppdrettslaks i tillegg. Oppdrettsanleggene fungerer som «lusefabrikker» , og dette gir dødelige, negative effekter på mange bestander av vill laksefisk. Det er også påvist lakselus på andre arter, blant annet torsk. Jeg er ikke i mot at oppdrettsnæringen vokser og bidrar til både arbeidsplasser og økonomi, men det må ikke skje på en måte som gjør at naturen rundt blir ødelagt. Før fiskeoppdrett blir en enda større næring, må næringen løse problemene med lakselus. Med min kunnskap på område i dag, kan det gjøres enten med å flytte anleggene på land eller bygge lukkede anlegg på sjøen. Disse anleggene beslaglegger store områder, så det spørs om vi har plass nok til å flytte alt på land. Kanskje en fortsatt vekst for næringen betinger en kombinasjon med landbaserte og lukkede anlegg på sjøen. Cermaq skal prøve ut et lukket anlegg, AquaDom, utenfor Skutvik i Hamarøy. Primært er vel dette for å hindre rømming, som er et annet stort problem med fiskeoppdrett, men den lukkede merden vil også sikre laksen for påslag av lus. AquaDomen er formet som ei halvkule, og har et innvendig volum på ca 5.600 kubikkmeter hvor ca 200.000 laks får plass. Anlegget skal tåle ei bølgehøyde på inntil 2 meter. Det blir interessant å følge dette forsøket fremover. Nærings- og Fiskeridepartementet har hatt på høring en melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Høringsfristen var 10. januar 2015. Sentralt i meldingen er hvordan målet om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst skal nås, når hensynet til miljøet skal sette rammene for hvor stor produksjon vi kan ha. Dette høres i utgangspunktet veldig bra ut, men jeg er allikevel bekymret for at en ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg hvor alvorlig situasjonen virkelig er. I meldingen legges det frem tre ulike alternativer for vekst: 1) fortsatt tildelingsrunder med objektive kriterier fastsatt fra gang til gang, 2) en fast årlig vekstrate eller 3) et system basert på handlingsregler. Etter hva jeg har skjønt så ønsker regjeringen å gå bort fra skjønnsmessige kriterier for slike tildelinger. Å gi vekst gjennom en gitt årlig prosent høres vanskelig ut, da den vil være avhengig av hvilken miljøsituasjon som har oppstått. I det siste alternativet vil et sett med miljøfaktorer være avgjørende for om vekst skal tilbys eller ikke. Det er mulig at dette er det beste alternativet, at det er bestemt på forhånd når man skal vurdere vekst og hvilke kriterier som skal være oppfylt for at vekst skal vurderes. Etter at høringsrunden er over, skal berørte organisasjoner som bl.a. Norges Jeger- og Fiskerforbund, bli invitert til høringsmøte før meldingen behandles av Stortinget i løpet av våren 2015. Det blir spennende å høre hvilke kriterier veksten i norsk lakse- og ørretoppdrett skal basere seg på i fremtiden. Det har stor betydning for de ikke-stabiliserte truslene som lakselus og rømming utgjør, og vil være viktig for eksistensgrunnlaget til både sjøørret og de de ville laksestammene. Rolf Arne Tønseth Fylkessekretær NJFF-Nordland Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 3 Leder: Steinar Høgaas og ES Prikksi. Foto: Klaus Solbakken Friluftslivets år hvert år Vi har gått inn i et nytt år med nye muligheter og nye utfordringer, og de fleste av oss har nok hatt gleden av å feire late juledager med familie og venner. Vi kan også trøste oss med at selv om kroppene våre har vokst litt her og der i løpet av høytiden, er vi inne i en herlig vintertid med stadig lengre dager og flere og flere muligheter for utendørs aktivitet i frisk frisk luft som farger kinnene. Vintermånedene går egentlig ganske fort, og mange av de aktivitetene vi som nordmenn har dyrket i tusenvis av år i denne årstiden, har utviklet et grunnlag for en kultur og en kjærlighet til is, snø og hvite vidder som mange utlendinger misunner oss. ner i landet med over 722 000 medlemskap og 4600 lokale lag og foreninger. Norsk Friluftsliv sitt formål er å fremme det naturvennlige friluftslivet og allemannsretten, og styrke medlemsorganisasjonenes arbeid med å gjøre friluftsliv tilgjengelige for folk flest. Norges Jeger- og Fiskerforbund er en av de 15 store friluftsorganisasjoner innenfor Norsk friluftsliv, og er med i underkant av 120.000 medlemmer en av de største medlemsorganisasjoner i Norge innenfor friluftsliv, og den aller største innenfor jakt og fiske. Helt siden 1871 har NJFF arbeidet for å sikre allmenhetens tilgang til jakt, fiske- og friluftsliv, og vår organisasjon er for mange barn og unge inngangsporten til et liv blant trivelige mennesker som verdsetter naturens mange muligheter og kvaliteter. Det er derfor viktig at vi alle sammen engasjerer oss litt ekstra for å være synlige i arbeidet med å trekke stadig flere inn i vårt fellesskap innenfor jakt, fiske- og friluftsliv. Delta gjerne i fellesarrangementer, og planlegg trivelige møteplasser for nye mennesker i alle aldre som er på søken etter muligheter til å skape seg verdifulle naturopplevelser. Nordmenn har i tusenvis av år drevet friluftsliv knyttet til jakt, fiske, bær- og soppsanking i tillegg til å utforske stadig nye områder enten de ligger langs sjøen eller høyt til fjells. Vi bærer denne tradisjonen videre, og vi er særdeles godt kvalifisert til å invitere nye potensielle naturbrukere med i et fellesskap som har friluftslivets år hvert år. Dette er en utfordring vi bør ta, det vil være et verdifullt bidrag til mange enten de er gamle eller unge. Alle medlemmer ønskes en god påske med mange fine naturopplevelser. Steinar Høgaas 2015 har fått navnet «Friluftslivets år». Dette er et prosjekt Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for. Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året. Norsk Friluftsliv ble stiftet i 1989 og er en paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjo- 4 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Nytt fra NJFF-Nordland Møter med lokallagene Planlagte kurs Høsten/vinteren 2014/2015 er det avholdt 6 regionale møter mellom NJFF Nordland og lokallagene. NJFF Nordland er bindeleddet mellom NJFF sentralt og de 50 lokallagene i fylket. Ved å samarbeide på tvers av nivåene vil vi være en mye mer slagkraftig organisasjon. Det er mye som er blitt diskutert på disse møtene, og alt kan ikke nevnes her, men følgende punkter trekkes frem som det blir viktig å jobbe med i tiden fremover: • initiativ overfor grunneiere til å utarbeide driftsplan for at elver skal åpnes igjen • problemene som lakselus skaper for sjøørreten og de ville laksestammene • utstrakt tyvfiske av laks og sjøørret langs store deler av kysten • tilgang til jakt og fiske i fremtiden • prisutvikling og fastsetting av regler for jakt- og fiskekort i Nordland • rekruttering til lokalt foreningsarbeid, spesielt ungdom og kvinner • bli flinkere til å synliggjøre både hva lokallagene og fylkeslaget arbeider med Følgende kurs er planlagt i løpet av 2015, og blir etter hvert lagt ut på aktivitetskalenderen på NJFF Nordlands hjemmeside: Våren: • Jakthundinstruktør grunnkurs i Mo i Rana • Standplassleder i Mosjøen • Jaktleders ansvar i samarbeid med Prosjekt Utmark • Ettersøk grunnkurs i Svolvær • Ettersøk grunnkurs i Bodø • Ettersøk grunnkurs i Ballangen Høsten: • Jakthund dressurinstruktør i Bodø • Fuglehund – føring av hund i fjellet på Saltfjellet • Organisasjonskurs i Bodø Elgjaktkurs Også i år samarbeider Statskog og NJFF Nordland om å arrangere elgjaktkurs for ungdom og nybegynnere. Kurset arrangeres 24. – 27. september 2015 i Saltdal med innkvartering på Skogvoktergården. Gjennomgang av teori på torsdagskvelden, og praktisk jakt fredag til søndag. Husk bevis på godkjent storviltprøve. Pris kr 1.000, som inkluderer kurs og overnatting. Påmeldingsfrist 7. september 2015. Maks 8 deltakere. Påmelding skjer på hjemmesiden til NJFF Nordland, under Aktivitetskalender. Registering av familiegrupper gaupe Bruk av takseringslinjer som metode for registering av familiegrupper gaupe er nå avsluttet. NJFF Nordland deltar i en ny metode som går ut på fri overvåking på sporsnø ved bruk av GPS. NJFF Nordland har etablert et mindre nettverk av dedikerte kontaktpersoner som driver sporing i aktuelle gaupeområder. All sporing registreres på GPS og sporloggene sendes til NJFFs fylkesledd for kvalitetssikring og videreformidling til Rovdata. I Nordland skal det denne vinteren gjennomføres minimum 497 km sporingsarbeid. I tillegg deltar NJFF Nordland i viltkameraprosjektet, som omtales i dette bladet. Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 5 Temamøte for alle medlemmer I forbindelse med NJFF Nordlands årsmøte på Scandic Hotel Bodø avholdes temamøte som er åpent for alle medlemmer. Lørdag 7. mars – kl 12.00 – 15.00 •Regionsvis presentasjon av lakselussituasjonen i Nordland v/ Are Strøm, Mattilsynet •Status rømt oppdrettslaks. Overvåking v/ Gyda Wuttudal Lorås, Fiskeridirektoratet •Workshops Søndag 8. mars kl 09.00 – 12.00 •Erfaringer med allmennhetens tilgang på jakt og fiske i Finnmarkseiendommen v/ Kjell Næss, tidligere medlem av Finnmarkskommisjonen •Workshops Velkommen! 6 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Ettersøk på skadet hjortevilt Tekst og foto: Willy Rudborg, fylkesinstruktør ettersøk midt Da er vi inne i et nytt år og tiden for å begynne å trene seg selv og hund på barmark nærmer seg med stormskritt. Har du planer å få deg ny hund som du ønsker å få godkjent som ettersøkshund eller har du allerede en hund som du ønsker å trene opp til ettersøkshund, da planlegger NJFF Nordland å avholde grunnleggende ettersøkskurs i løpet av våren. Nærmere dato vil bli offentligjort på NJFF Nordland sin hjemmeside, samt at innbydelse vil bli sendt ut til lokallagene i fylke. NJFF Nordland har tre fylkes instruktører innen ettersøk på hjortevilt, en i nord, midt og sørfylket. Navn og tlf nr til disse finnes på hjemme siden til NJFF Nordland under Om oss. For du som har hund som du har gått godkjenningsprøve med, så er planen at det skal gjennomføres et videregående ettersøkskurs i løpet av høsten for dere. Dette kurset er det som Miljødirektoratet (MDI) vil at alle som skal tegne ettersøkskontrakt for ettersøk i regi av det offentlige må ha gjennomført. Høsten 2014 kom det en revidert utgave av forskrift for jakt, felling og fangst. Denne skal gjelde fra 1. april 2016. Når dette leses så er nok den reviderte forskriften klar. Den kan søkes opp på www.miljodirektoratet.no. Det første elementet i forandringen, som har vært ute på høring fra NKK, er forandring i reglene for blodsporprøven. Denne prøven vil bli skjerpet og i tillegg gjelde fra 1. januar 2015. Et annet element de har bestemt fra forrige revisjon fra MDI er at det ikke lengere blir anledning å få godkjent en hund for eget jaktlag. Alle ekvipasjer (hund og fører) som skal gjennomføre en godgjenningsprøve etter 1. april 2016 må gjennomføre både en blodsporprøve og en fersksporprøve for å bli godkjent. Også fører nr to til hunden må gjennom begge prøvene. Den neste store forandringen som MDI har hatt ute på høring er at de som skal påta seg ettersøksavtale for det offentlige, må gjennomføre kurset «Ettersøk videregående» for å kunne tegne avtale med det offentlige. Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang Willy Rudborg og svart elghund Waika. Foto: Willy Rudborg Siste store forandringen som er ute på høring er at det skal kreves at alle ekvipasjer godkjent etter 1. april 2016 skal regodkjennes etter 5 år, enten på blod- eller fersksporprøve eller på begge. Alle disse forslagen til forandring er i skrivende stund ikke avgjort. I følge MDI regner de med at revidert utgave skal være klar i utgangen av januar 2015. Uansett utfall av MDI sin revisjon av forskriftene, så tar vi NJFF Nordland mål av oss å kunne tilby kurs innen ettersøk i løpet av året. Har du spørsmål om temaet så er det bare å ta kontakt med undertegnede, så skal jeg være behjelpelig med svar. 7 UNGdoMS Rådyrjaktkurs i Brønnøysund Tekst og foto: Glenn-Robert Johnsen Erfarne Tor Mikalsen fra Brønnøy JFF bistår under utvomming av Rådyr. Brønnøy jeger og fiskeforening og NJFF-Nordland arrangerte 14.-16. november rådyrjaktkurs for ungdommer og nybegynnere. 9 jegere fra hele Nordland hadde meldt seg på, og ankom Kjerringlorten skytebane fredags ettermiddag klar for å få en helg fylt med jakt, i form av både teori og praksis. Dette er 6. gang BRJFF kurser nybegynnere i rådyrjakt og andre år på rad i samarbeid med NJFF-Nordland. Gjennom årene har 45- 50 ungdommer og nybegynnere vært på kurs og ca 10-12 personer har skutt sine første rådyr sammen med ledsagere fra Brønnøy jeger og fiskeforening. Fredag startet kurset med testskyting av våpen, teori om jaktformer som drevjakt, posteringsjakt, jakt med hund og lokkejakt. Regler, forskrifter og sikkerhetsrutiner ble også grundig gjennomgått. Så var det tid for å legge plan for første jaktdag utifra kart, terreng, vær og vind. I år hadde BRJFF tilgjengelig terreng på Solheim, rett sør for kjerringlorten skytebane, samt et område øst for veien opp mot Gåsheia. Erfaringsmessig er det bra med både rådyr og elg i disse områdene, noe som også skulle vise seg å bli tilfellet denne helgen. 8 Allerede før første drev startet var en elgku skremt opp av jegerne som skulle på post, denne ble et spennende innslag på et par poster før den spaserte fint forbi deltaker Odd Arne Sætervik på 10 meters avstand og forsvant ut av området. Sætervik jaktet med hagle og må dermed være tett på et rådyr for å være på forsvarlig skuddhold, ca 25 meter er maks avstand for skudd på rådyr med hagle. Sætervik satt ca 10 meter fra et dyretråkk, det var bare synd det var feil dyr som kom. Kort tid etter hadde Tom Viggo Risholm 2 rådyr som så vidt viste seg frem på hans post før de løpte videre inn i drevet. Driverne fra Brønnøy jeger og fiskeforening var Tor Mikalsen med beagelen Billy, Arvid Aursøy og Glenn Hermstad med beagelen Keera. Drivere og hunder klarte å drive frem 2 rådyr til på post, men disse hadde for stor fart, og skudd var ikke forsvarlig. Neste drev ble både innholdsrikt og spennende, 3 elger og en rev viste seg frem for postene, og fikk opp spenningsnivået selv om de ikke skulle skytes. BRJFF er opptatt av at det skal være både lærerikt og sosialt å være deltaker, derfor ble det arrangert leirduecup for deltakere og ledsagere i flomlys lørdagskveld. Seieren her gikk til Vegard Bergsnev fra Mosjøen. Søndag ble det gjort et forsøk på posteringsjakt, og 8 av deltakerne var ute i god tid før det ble lyst på søndagsmorgen for å se om det kom rådyr trekkende for å beite. Det ble ikke observert noen rådyr denne morgenen, og Man har det fin på post i slikt novembervær når man venter på at Rådyret skal komme lurende forbi. Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland SIdENE: Ungdomskoordinator Ylva Edvardsen og Golden retriever Daja. Villmarkscampen i Beiarn 2015 Tekst og foto: Ylva Edvardsen Arrangør Beiarn JFF og NJFF-Nordland Tid 10.-15. august 2015 Sted Lassbrenna Skyteanlegg på Tollå i Beiarn Alder 12-16 år Pris Kr. 750,- Påmeldingsfrist 08. juni 2015 Svar Pågangen til Villmarkscampen er svært stor. For at flest mulig nye skal få oppleve campen, har vi gjort det slik endelig beskjed for deltakelse blir gitt 19.06.2015 Påmelding E-post: [email protected] [email protected] Fornøyd jeger Tom Viggo Risholm med rådyr og interessert beagel. lite vind med tilfeldig retning gjorde nok sitt slik at rådyrene visste om hvor postene satt. Etter frokost var vi igjen i gang med utplassering av poster og klargjøring for drev. Nå skulle vi jakte med løs hund. Beagelen Billy ble sluppet på et morgenferskt spor, det skulle vise seg at rådyrene hadde dratt ut av området. Billy måtte kobles og tas tilbake til sin eier. I mellomtiden hadde Tom Viggo Risholm fra Mosjøen fått 3 rådyr på sin post, disse sprang for øvrig for raskt for å kunne skytes, men det tok ikke lang tid før 2 nye dyr dukket opp på samme post, disse hadde det ikke fullt så travelt og stoppet opp på ca 80 meters hold, og med bredsiden til og i klart skytefelt var det klart for å avgi skudd. Skuddet gikk og rådyret gikk noen meter før det ble liggende. Risholm hadde felt sitt første rådyr med et velplassert lungeskudd. Siden det enda var god tid til lunsj ble drevet igangsatt igjen, og det var nå Beagelen Keera sin tur til å slippes for å finne rådyr. Keera brukte ikke lang tid på å finne ferske spor, og losen var i gang. Det gikk flere runder i terrenget rundt starten av drevet før losen bevegde seg mot postrekken, 2 rådyr stakk ut nord i terrenget og ble observert i stor fart forbi en høyspentgate ved nordligste post. Olav Våg måtte konstatere at både fart og avstand var i overkant for at skudd var forsvarlig. Dagen ble avsluttet med lunsj og slakting og hjemkjøring for tilreisende deltakere. Telefon: 75 64 00 77/941 72 727 Max 40 deltakere Omtale En villmarksuke spekket med aktiviteter. Laksefiske i Beiarelva, grotting, innlandsfiske, kanopadling, fjellturer, el-fiske, simulatorskyting, leirdueskyting, rifleskyting med mer. Luftige svev. ellørret ed fj Pettersen m Roy Emil an vatn fra Smågås Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 9 Øvelse gjør mester Nestleder i Djff Rolv Hagen prøveskyter anlegget. Tekst og foto: Roger Lisø Øvelse gjør som sakt mester. En av målsettingene for alle oss som bruker store deler av vår fritid i en jeger og fiskeforening, er å tilrettelegge slik at våre medlemmer er best mulig rustet for å drive en human jaktutøvelse. Det er både vi og storsamfunnet tjent med. For våre hagleskyttere har det lenge vært et ønske om å utvide treningssesongen. Selv om vi bor på en snøfattig øy, hvor våren og tjelden kommer tidlig, så mangler vi lys. For to år siden stod flerbrukshallen ferdig, inkl. moderne skytehall for skyting med luft og miniatyr. Vi inngikk avtale med Dønna kommune om drift av banen, og det har fungert greit. For å imøtekomme våre dyktige hagleskyttere, har vi nå investert i haglesimulator. Kostnad stor ca. 30.000.installasjoner m.m er basert på dugnad. Etter få dagers drift, ser vi at dette er et fantastisk hjelpemiddel som gir oss nødvendig mengdetrening, og som gir skytteren tilbakemelding etter hvert skudd. En laser som stikkes i enden av løpet, tilkoblet avtrekker, gir oss muligheten til å bruke egen hagle. Det er jo denne vi har tilpasset, og som vi bruker til jakt!! Ingen dyr amo, smeller eller rekyl gjør dette til en behagelig øvelse for både skytter og økonomi. 10 Mange aktiviteter og gode anlegg er et godt utgangspunkt for rekruttering. Djff har rundt 180 medlemmer i Dønna og Herøy, og flere ønsker å være med. Høsten 2014 var pågangen så stor til jegerprøvekurs at vi måtte kjøre to kurs, etter hverandre. Til sammen 29 tok jegerprøveeksamen. Spesielt trivelig når en ser gammel (les godt voksen) og ungdommer i en skjønn forening, – bokstavelig talt. Yngstemann 14 år, og eldstekvinne 66 år. Begge like motiverte og svært dyktige deltagere. Nå jegere. Markus Hanssen og Louise R. Hoff. Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Ta opp skreien sjøl! Ron Thompson Havfiskesett fra kr 599,- Okuma Solterra Kveite sett 2499,- TA OPP SKREIEN SJØL! Okuma Atomic åpen haspel kr Snelle str 130 og 140 kr 199,- Okuma Booster åpen haspel Snelle str 130 og 140 199,- kr Ron Thompson Evo stang 210m 5-20g kr 199,- Ron Thompson Evo stang 240m 10-30g kr 199,- 270m 10-40g kr 199,- Ron Thompson Evo stang CZ 455 std salong 22LR m/demper og 39x32 kikkertsikte kr Tikka T3 Lite SS 6,5x55, 308Win. 30-06 m/demper Burris Fullfield kr 3-9x40 4490,- 11.990,kr 2490,- Precision 3-9x40 kikkertsikte m/kulebanekompensator kr Burris Ballistic laser 4-16x50 Altay O/U hagle m5 choker fra Huglu O/U hagle m5 choker Stort utvalg i våpen og tilbehør – Ta kontakt for tilbud 12.990,6490,kr 5490,kr Sasta hvit vinter camo dress Gore-Tex kr 4990,Sasta Blaze camo dress Gore-Tex kr 4990,Våpenfutteral fra kr 299,Våpenkoffert fra kr 699,- Strandgata 18, 8400 Sortland 76 20 16 20 • [email protected] Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang kr 999,- Følg oss på 11 Statskog sider Velkommen til OG i Nordland Redaktør av Statskogs sider, Arne Johan Gravem Tid for isfiske Tekst og foto: Arne J. Gravem Ei stadig mer oppegående vårsol begynner å tine sørhellingene, men det er fortsatt vinter i fjellet og isen ligger på alle vatn. Da er det tid for å finne fram isbor og pilkestikke! Isfiske er nok best på vindstille, solrike dager når sola har fått så mye kraft at den varmer vinterbleke fjes. Med varme klær, et godt sitteunderlag og varm kakao kan naturen bare komme inn i sjela! Ikke alle turer trenger å være ekstreme! På statsgrunn i Nordland finnes utallige muligheter, også i kort avstand fra vei. Prøv for eksempel Hellarmovatnet i Fauske (Sjønstådalen), Sætervatnet i Valnesfjord, eller Kjemåvatnet, knapt 2 km fra Lønsdal stasjon i Saltdal. Fra Mo kan Raudvatnet, Tverrvatnet og Umbukta nås på dagsturer og fra Mosjøen er Store Svenningvatn og Nedre Fiplingvatn «hotspots» for isfiske. Glede på isen. 12 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Statskog sider Norgeskortet Ett fiskekort for all statsgrunn i Norge! Fisken vaker og fiskefeberen tar deg! Er du på statsgrunn, er det ingen grunn til bare å se på. Fiskekortet er bare en sms unna! Enklere kan det neppe bli? Dags-, uke-, eller sesongkort? Valget er ditt! 2015 Kjøp Statskogs Norgeskort med din mobil! Med sms: Eksempel på kjøp av fiskekort på sms: SF66D1 Ola Nordmann, adresse, postnummer Send sms til 474 07 900 (Husk mellomrom mellom kode og navn) Se koder, priser og tilbud på baksiden av kortet. - Send kodeord inatur til 2470 - Søk tilbud - Velg tilbud - Betal med kort Kvittering vil bli sendt på sms Send sms til 474 07 900 Mottatt sms gjelder som fiskekort og inneholder all betalingsinformasjon. Ikke daglig kost å se brosjyrer i papir som beskriver fiskemuligheter, toppturer og vandreturer! Tre flotte brosjyrer presentere nettopp det, innlandsfiske toppturer og vandring i Hamsuns rike. Hendige brosjyrer som presenterer friluftsliv og muligheter i Steigen, Hamarøy, Tysfjord og Sørfold kommuner. Et av områdene som presenteres er 5., 6., og 7. vatn i Hamarøy. Et familievennlig område med bilvei til 5. og 6. vatn og med gode fiskemuligheter etter fin ørret. SMS-koder Person dagskort kode SF66D1 50,- Ukekort kode SF66D7 310,- Årskort kode SF66S1 595,- Årskort - kommune kode SF66K1 440,- Familie dagskort kode FF66D1 100,- Ukekort kode FF66D7 400,- Årskort kode FF66S1 725,- Årskort - kommune kode FF66K1 540,- 2015 Årskortet er gyldig innenfor kalenderåret: 1. jan. til 31. des. Fiskeregler: eller på statskog.no/fiske. For kart se www.inatur.no Prinfo Rønnes, Mosjøen - 75 17 53 00 - www.ronnes.no - Foto: Torkel Skoglund. På internett med mobil: Tekst og foto: Arne J. Gravem Foto: ©J-R.Samuelsen/naturibilder.com Kortet gjelder fiske etter innlandsfisk i de fleste vann og vassdrag på statsgrunn, unntatt statsallmenninger i Sør-Norge, med fiskeredskap etter lokale fiskeregler. Med stang og håndsnøre er slikt fiske gratis for personer under 20 år og over 67 år på nevnte eiendommer. Innlandsfiske i Hamsuns rike NB! Barn/ungdom under 20 år fisker gratis på statsgrunn. Kortet selges også på www.inatur.no Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 13 Isfiske Pilkehull. Tekst: Rolf Arne Tønseth – Foto: Magnus Larsen Tønseth Denne vinteren hadde jeg min første isfisketur 5. juledag. Vanligvis bruker jeg ca 45 minutter fra bilen til dette vatnet, men denne gangen måtte jeg bruke nesten ½ time ekstra. Det hadde snødd jevnt og trutt om natta og det fortsatte også om morgenen. Morgen og morgen. Dagene er så korte på denne tiden av året, at det er formiddag før dagslyset er der. Og når det i tillegg snør tett, blir lyset enda mer sparsommelig. Heldigvis hadde det vært noen før meg på isen tidligere i romjula, mest sannsynlig dagen før. Disse har måttet «grynne» i løssnø til 10 cm under knea. Jeg var heldig at de hadde «grovbrøyta». Framme på isen var det godt å kjenne at blodpumpa fremdeles fungerer i en aldrende skrott, og for ikke å fryse tok jeg på meg tørre klær på overkroppen. Å fryse på isen har jeg gjort så mange ganger, at det er jeg er ferdig med. Til tross for at det hadde vært kaldt en periode, så var det litt overflatevann mellom snøen og isen. Isen var 35 – 40 cm tykk, og det gikk raskt å få boret hull. På dette stedet er det ikke mer enn 2,5 - 3 meter med vann under isen. Maggoten ble tredd på, og skeia ble sluppet ned til bunnen og deretter heist litt opp igjen. Mens jeg borer hull nr 2 så «dirre» det i stikka på det første hullet. He – he, fisk allerede. Maggot ble tredd på stikke nr 2, og ny røye satt nesten med det samme. Dette så veldig lovende ut, for det gikk ikke lange stunda før røye nummer tre lå på isen. Men så ble det helt stille. Jeg kjent en fisk som «røkka i stikka», men det var det hele. Ingen uvanlig opplevelse dette. Hvis røya går i stim, så kan man få flere fisker på rappen. For ikke å mørkne inne, måtte jeg pakke utstyret sammen og finne veien tilbake til bilen. Det var ikke vanskelig, for det var bare å følge den samme grøfta ut som jeg hadde gått inn. Etter min mening har vi den fineste isfisketida foran oss. I mars – april – mai er dagene blitt lengre, solbriller og solfaktor er standardutstyr og sola varmer så godt at det ender opp med en liten blund på isen. Røye. 14 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Storgt. 19, 8038 Bodø. Tlf.: 75 54 92 00. Åpningstider: Mandag-fredag 10-18, lørdag 10-15 Bodøs komplette møbel- og interiørvarehus! Velkommen til en hyggelig handleopplevelse! Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 15 Kan viltkamera brukes til å Tekst: John Odden, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Stortinget har bestemt at Norge skal ha 65 familiegrupper av gaupe i norske skoger hver vinter. Gaupebestanden overvåkes i dag ved at observasjoner av familiegrupper, i hovedsak spor i snøen, rapporteres inn til Statens naturoppsyn (SNO) av lokale folk gjennom hele vinteren fra oktober til februar. Ut fra alle bekreftede observasjoner fra oktober til februar gjør så Rovdata årlige beregninger av hvor mange familiegrupper som lever i Norge. Deler av landet har imidlertid et lite og variabelt snødekke, og konfliktene rundt bestandstallene kan i være høye. Det har derfor vært et ønske fra mange at det testes ut alternativer til dagen snøbaserte metoder i overvåkingen av gaupe. Kanskje kan automatiske viltkameraer være svaret på dette? NINA og NJFF Nordland fikk i 2014 midler fra Fylkes mannen i Nordland og Rovviltnemnda i region 7 til å teste ut viltkamera i overvåkingen av gaupe i Nordland. Målet er å se om viltkamera kan øke antall observasjoner av familiegrupper av gaupe. I november ble 40 kamera satt ut i Beiarn og Saltdal kommuner, samt sørlige deler av Fauske og Bodø kommuner. Figur 1 viser plassering av kameraene. Kameraene settes ikke ut tilfeldig, men på steder der personell fra NJFF vet at gauper har lett for å passere. Foto utløses Plassering av 40 viltkamera i Beiarn og Saltdal kommuner, samt sørlige deler av Fauske og Bodø kommuner. 16 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland overvåke gaupa? ved en kombinasjon av varme og bevegelse foran kameraene. Grunneiers tillatelse innhentes for alle observasjonsposter, og kamera kontrolleres hver fjerde uke i observasjonsperioden av folk fra NJFF, og kameraene står oppe året rundt. Alle bilder av mennesker slettes. Bruk av viltkameraer har internasjonalt blitt den mest benyttede metoden for overvåking av kattedyr. I Europa er metodikken i mange år benyttet i overvåkingen av gaupe i blant annet Frankrike, Sveits og Tyskland. I mange områder der metodikken benyttes forsøker man å ta så mange bilder av kattedyret som mulig innenfor en forhåndsdefinert tidsperiode, for deretter å beregne total bestandsstørrelse ved hjelp av fangst – gjenfangst statistikk. I Norge ser vi for oss en mer ekstensiv bruk for å identifisere minimum antall familiegrupper. Viltkamera er i dag eneste tilgjengelige metode som kan gi oss muligheter til å tallfeste antall familiegrupper uavhengig av snø. Bilder gjør også at familiegrupper i teorien kan skilles fra hverandre på flekkmønsteret, og ikke bare ved hjelp av avstandskriteriene. Metodikken er kostbar, og bør testes ut på mindre skala før den eventuelt kan anbefales som en standard metodikk i snøfattige områder i Skandinavia. Vi har de siste årene også testet viltkamera innenfor tre studieområde i Sør-Norge, og resultatene er lovende. I sør har vi doblet antall observasjoner av gaupefamilier i områdene med kamera. De første gaupebildene De første bildene av gaupe har allerede kommet inn. I november fikk vi bilder av 6 enslige gauper i Saltdal og Bodø kommuner (Figur 2). Se bildene på nettet! Alle kan følge alle bilder fra alle arter på nettsiden http:// viltkamera.nina.no/. Figur 2. I november registrerte vi enslige gauper på 5 kamera (http://viltkamera.nina.no/.) Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 17 Gaupe Viskis. Gaupe Røkland. Gaupe Storjord. Gaupe Tjernfjell. 18 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Gratulerer! Tenk å være så heldig å ha en slik arbeidskar, fylt med humør og humor, som er positiv og skarp, med et hjerte for naturen, jakt og fiske,til ambassadør og ildsjel i tiår etter tiår i sin forening! Manfred Hüttepohl 70 år Vi er ubeskrivelig takknemlig for din innsats, og ønsker deg til lykke med 70 årsdagen din! Foto: Trygve Næss Hilsen Saltdal Jeger- og Fiskerforening Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 19 Il Capo Pino (v), skytter Emanuelle og Claudio. Jakten på cinghiale Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth Sist høst var jeg så heldig å få være med det kommunale jaktlaget i Bolsena i Italia på villsvinjakt. Det ble en jakt opplevelse som jeg ikke har opplevd maken til. Jeg var på en ukes sykkelferie i regi av Italiafrelst.no, et selskap som drives av Hege Meldal fra Bodø. Hun har skaffet seg mange gode kontakter i regionen, blant annet med det lokale, kommunale jaktlaget. En av dagene på denne sykkelferien var sykkelfri, og Hege hadde avtalt med jaktlaget at jeg kunne få være med på post. Jeg hadde ikke med eget våpen, men var ute etter å oppleve hvordan italienerne jaktet villsvin. Halv syv på morgenen ble jeg plukket opp av en fra jaktlaget. Først reiste vi til kennelen hans, og plukket med oss 8 hunder. Hvilken rase vet jeg ikke. Når dagslyset begynte å gjøre seg gjeldende, møtte vi noen av de andre på jaktlaget på en gammel grusvei. Jeg kan ikke ett ord italiensk, og disse italienerne var sørgelig dårlig i engelsk, men det er utrolig hvor langt man kommer med kroppsspråk og gestikulering. Villsvinet fremst. 20 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland Hundene slippes løs. Først gikk vi over en halvtime langs grusveien for å se om villsvin hadde krysset veien. Det var bratt på begge sider av veien, og de viste meg ivrig hvordan villsvinet setter spor etter seg. Vi fant ut at ett dyr hadde gått opp i dalen, og at ett hadde gått ned i den delen av dalen vi skulle jakte i. Jaktlaget var godt organisert, for nå kom en bil og hentet oss slik at vi slapp å gå tilbake. Jaktlaget var på 22-23 mann. Etter noe diskusjon ble ordre gitt av Il Capo (sjefen), og folk fordelte seg på postene sine. Vegetasjonen de jaktet i var meget tett med torner på mellom 1 – 3 cm. Det vistes godt på hundene at de hadde jaktet i tornekratt, men de logret og var fornøyde ved dagens slutt. Ca halvparten av jegerne hadde rifle kaliber 300, og den andre halvparten hadde hagle med slugs – avhengig av hvilken post de hadde. I et forholdsvis lite område med mange poster hadde de egne skytesektorer. De la veldig stor vekt på sikkerhet. På dette drevet hadde jaktlaget 18-20 hunder, og når de ble sluppet løs skjedde ting fort. Når de var på sporet av dyr, ble det en bjeffing og roping uten like. Jeg hørte ekvipasjer minst tre forskjellige steder samtidig, og det ble ropt TEEEE så det ljomet i dalen. Om det var signal til de andre på jaktlaget eller ordre til hundene, vet jeg ikke. Etter to raske skudd ble det sånn liv på jaktradioen at det var fare for hørselskade. Overivrige italienere må oppleves, Det ble bom på disse skuddene, men etter noen få minutter smalt det fra posten ca 100 meter nedenfor der jeg satt. Et villsvin på 150 kg lå i bakken. Det var så tett der vi jaktet, at det var umulig å se villsvinet hvis man ikke satt på den posten det kom på. Dette var det eneste villsvinet som ble skutt denne dagen, og Il Capo var ikke helt fornøyd med kun ett villsvin. Slaktinga var også spesiell. De flådde som jeg er vant til her hjemme, men parteringen skjedde med en stor kjøttkniv/-øks. De hogg seg gjennom ryggraden i stedet for å bruke sag. Å vaske kjøttet i vann er fy – fy i Norge, men her spylte de kjøttet rent med høytrykksspyler. De tok heller ikke vare på lår, bog, indre- eller ytrefilet, som Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang vi gjør. Alt ble kuttet opp i terninger på størrelse med en fyrstikkeske, og fordelt likt blant alle på jaktlaget. Etter at jeg hadde fått min andel, reiste jeg fornøyd tilbake til Casa Reminiscenza. Kjøttøksa svinges. Dyret spyles. 21 30 år som jeger prøveinstruktør Tekst og foto: Rune Einrem Allerede så tidlig som i 1985 arrangerte Norges Jeger- og Fiskeforening kurs for opplæring av instruktører til jegerprøvekurs. Det er med stolthet Nordland JFF og Vefsn JFF gratulerer Otto Pedersen fra Mosjøen med 30 år som jegerprøve instruktør! Otto var en av de få som var med på det aller første instruktørkurset som ble arrangert i Norge. Opp gjennom disse 30 årene har Otto uteksaminert utallige jegere i lokalmiljøet. I forbindelse med denne artikkelen ble det forsøkt å finne et nøyaktig tall på antall elever, men dette var lettere sagt enn gjort... Arkivet til Norges JFF strekker seg «kun» tilbake til 1990. De fleste kjenner jegerprøven slik som den er i dag med sine 30 timer fordelt over 9 kvelder. Har det alltid vært slik? – Da jeg begynte var det kun 12 timer. Disse har i løpet av årenes utvidet seg gradvis til det antall timer vi kjenner i dag. Og hvis det blir en eneste time til så orker jeg ikke mer, smiler Otto med glimt i øyet. I løpet av de siste 30 år er det ikke bare jegerprøvekurs Otto har engasjert seg i. Han har vært aktiv innen elghundmiljøet, som instruktør innen ettersøk og jaktprøver. Når begynte du med dette? – Nei, det kan jeg sannelig ikke huske. Må ha vært på slutten av 1980. Jeg begynte med jaktprøve og gikk over til blodspor/ettersøk i 1995. I dag holder jeg ikke lenger på med hunder. Han har som instruktør hjulpet en mengde personer med unge elghundvalper, og holder enda på med dette som en bigeskjeft hvis det er noen som tar kontakt i fortvilelsens stund. Til tross for at han aldri har engasjert seg i valpekurs. – Jeg har ikke forstand på hund, sier han og ler. – Dressuren får de ta seg av hjemme! Jeg ser på hunden som et jaktredskap på lik linje med børsa. Det er i skogen 22 Otto Pedersen. hunden skal være flink. Opp gjennom årene har jeg sett mange personer som har fartet land og strand rundt for å få premier på utstillinger og slikt, og så kommer de på en jaktprøve eller på godkjenning som ettersøkshund med en hund som overhodet ikke egner seg til jakt. Har du noen tips til folk som akkurat har fått seg en elghund? – Hunden skal primært være hjemme. Elgjakta varer ikke mange dagene sammenlignet med resten av året. Har man dårlig hjemmedressur blir det tvilsomt noen god jakthund. Ved siden av sin interesse for jakt har også fiske vært en del av livet. – Jeg har invistert mange timer i fiske, spesielt i Vefsna. Jeg har selvfølgelig vært frivillig under fiskefestivalene, også under VM-en. Du har viet store deler av livet til jakt og fiske. Alt dette tar veldig mye tid og nesten alt er basert på frivillig arbeid. Hvorfor har du holdt ut så lenge? – Jeg har jaktet siden jeg var en guttunge. Jakt har alltid vært en stor interesse for meg, og det er det fremdeles. Engasjerer man seg mye tuller det fort på seg. Jeg trives i alt jeg gjør og treffer så enormt mange forskjellige, ikke minst trivelige mennesker hver eneste gang jeg holder et kurs eller deltar i arrangementer. Dette gir meg enorm mye, avslutter jubilanten. Vefsn Jeger- og Fiskeforening er Otto Pedersen evig takknemlig for alt han har gjort for foreningen de siste 30 årene og ser frem til mange flere år! Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland PAN Jaktskytereim Gir stabil skytestilling og bedre treffsikkerhet www.pan-fritid.com 8200 FAUSKE – Mob. 915 39 955 Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 23 Returadresse: NJFF-Nordland Postboks 222 8201 Fauske Mot lysere tider. Foto: Ylva Edvardsen