1. No category

Vennlig stemt for avspenning
av Longchen Rabjam
Oversatt fra tibetansk og kommentert av Herbert V. Guenther
Oversatt til norsk av Aksel Sogstad
© Aksel Sogstad
INNHOLD
1
DEL I: SINNET
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
1.9
1.10
1.11
1.12
1.13
2
2.1
2.2
2.3
3
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
4
DEN UNIKE ANLEDNING OG DET RETTE TIDSPUNKT
UBESTANDIGHET OG DØD
FRUSTRASJON OG LIDELSE
ETIKK OG EGENVEKST
LÆRERE OG VENNER
TILFLUKT OG VEIEN
DE FIRE GRENSELØSE EGENSKAPER
DEN ETISKE IMPULS
DEN EKSISTENSIELLE TILNÆRMING
OPPFATTELSE AV VÆREN
VÆREN OG KREATIV FANTASI
BESTANDDELENE AV ERFART VÆREN
MENINGSFULL EKSISTENS OG EKSISTENSIELL AVSLØRING
DEL II: MEDITASJON
OMGIVELSEN
INDIVIDET
DET OPPLEVDE INNHOLD
DEL III: FORUNDRING
DRØMMING
MAGI, FORTRYLLELSE OG FORUNDRING
ILLUSJON
LUFTSPEILING
REFLEKSJONEN AV MÅNEN I VANN
EKKO
SKYBANKE
FANTOMER
EPILOG
SLUTTNOTER
3
3
5
7
14
20
26
28
33
40
44
48
54
57
63
63
65
67
74
74
77
80
81
83
84
87
88
93
94
2
1 Del I: Sinnet
1.1 Den unike anledning og det rette tidspunkt
Hyllest til Sri Samantabhadra1
Hyllest til den tidløse, opprinnelige Mester2, som er som et stort hav fullt av muligheter, med
en vidtrekkende intuisjon og et nivå av mildhet hinsides fatteevne, som er fødestedet til den
ønskeoppfyllende juvel, buddhaene og deres åndelige sønner, og som skybankene av velstand
og lykksalighet stiger opp fra.
Menneskets buddha-natur3, fullstendig klarhet og fundamentet for mening4, som er feilfri,
kommer på avveie inn i en forestilt tilværelse gjennom den selvsentrert uro som følger tapet
av uberørt årvåkenhet. Måtte Sinnet i dag finne lindring og velvære, utslitt og svekket i
ørkenene av karmiske handlinger og opprørte følelser.
Venner, en kostbar menneskelig kropp som er den unike anledning og det rette tidspunkt, er
meget vanskelig å finne blant de seks livsformer. Bruk denne kroppen for oppblomstring og
lykksalighet, lykkelig som en blind mann som har snublet over en skjult skatt.
Hva menes det med den unike anledning og det rette tidspunkt? Jeg er en person som innehar
de åtte gunstige omstendigheter: Mitt sinn har ikke blitt født i verdenene av helveter, sultne
ånder eller dyr, jeg er ikke dum, og jeg er heller ikke en gud med langt liv eller en villmann,
jeg holder ikke gale syn, og lever ikke i en periode hvor det ikke finnes buddhaer; og jeg
representerer det rette tidspunkt: fem begivenheter påvirker meg direkte ved å være
fullstendige i meg – jeg har blitt et menneske, jeg lever i et sivilisert land, og jeg er utstyrt
med alle sanser, jeg faller ikke tilbake til utilgivelige og onde handlinger, og jeg har tillit til
fundamentet av et åndelig liv; og fem hendelser påvirker med indirekte: Buddha har stått
fram, han har undervist læren, læren er til stede i dag, læren følges slik at den fortsetter, og
andres kjærlige veiledning. Disse er de atten faktorer av den unike anledningen og det rette
tidspunkt. Når de er fullstendige på denne måten, anstreng deg og oppnå befrielse.
Hvis du ikke gjør god nytte av din eksistens i dette liv vil du heretter ikke engang høre ordene
”lykkelig liv”, men i lang tid drive rundt i onde livsformer. Uten å vite hva som skal avvises
og hva som skal aksepteres vil du gå feil vei, og kan ikke annet enn å drive rundt i samsara,
som er uten begynnelse og ende.
Så, mens du enda har kraft må du derfor strebe etter å samle uutømmelige positive
egenskaper, i lys av det faktum at du har ankommet veien til glede, og gå hinsides festningen
av forestilt tilværelse.
Men hvis jeg ikke tør krysse dette endeløse havet av samsara, selv om jeg har en kostbar båt,
hva skal jeg gjøre når følelsesmessige reaksjoner og frustrasjoner uavbrutt raser i stormende
bølger?
Ta da raskt på iherdighetens rustning. Legg ut på veien av fullstendig klarhet, av feilfri og
uberørt årvåkenhet, for å klarne sinnets opprørte tilstand og mentale aktivitet, og ikke la noe
hinder hemme veien til oppvåkning5.
3
Den som har blitt en forutsetning for lykksalighet og glede, og har funnet en kostbar og ren
beholder, men unnlater å samle det oppfriskende regnet av den nektarlignende læren, vil bli
knust av samsaras stekende varme.
Regnbygen av Buddhas sannhet, det oppfriskende vannet av uberørt årvåkenhet, fra skyer av
herlig lykksalighet, glede og fremgang, vil falle på det rene sinnet til levende vesener, den
fruktbare jorden av den unike anledning og det rette tidspunkt. Engasjer deg derfor med glede
og hjertet i søken etter livets sanne mening.
Det er lettere for en skilpadde å putte hodet gjennom en ring som er kastet midt på havet enn å
oppnå en menneskelig eksistens – sagt av læreren til mennesker og guder. Hvor mye
vanskeligere er det ikke da å finne en kostbar kropp som er den unike anledning og det rette
tidspunkt. Fra i dag og fremover er du nødt til å anstrenge deg.
Det finnes dem som har en vanlig menneskelig eksistens, en spesiell eksistens, og en kostbar
eksistens. Den vanlige menneskelige eksistens er komplett med alle sanser, men kjenner ikke
godt fra ondt, og handler forkasterlig. Selv om en er født i verdenen av siviliserte mennesker,
vil en finnes blant villmenn og barbarer.
Den spesielle eksistens er de som ikke har gått inn i læren og er forvirret med hensyn på godt
og ondt. De er bare opptatt av dette livet og betatt av dets travelhet. Uforskammet og
ubekymret utsetter de tanker om døden, og bryr seg ikke om befrielse selv om de hører
Buddhas budskap. De representerer ikke en overlegen eksistens, kun en middelmådig. Av og
til vil de bruke sinnet på noe positivt, men som oftest vil deres mentale visjon være formørket
av ondskap. Ved ikke å gjøre annet enn å utvise tegn på en menneskelig tilværelse, hvilken
nytte er de for seg selv og andre? De kan fremstå som huseier eller tiggere, og fordi de bare så
vidt er bedre enn dem som innehar onde livsformer kalles de ”spesielle mennesker” av
Buddha.
Den suverene, feilfrie og verdige beholder for læren vil ta til seg betydningen av det han har
hørt og tenkt på, og ved disiplinere seg selv innføre andre i det som er gagnlige – som et
urokkelig fjell av realisering, en kongelig fane av hellighet. Om disse er huseiere eller
eneboere så representerer de kostbarheten av menneskelig eksistens – slik har vår lærer fortalt
det.
Hør derfor læren fra en verdig person, og hold deg til læren for å realisere livets mening. Hold
deg til dem som lever etter læren og virkeliggjør og leve etter Buddhas budskap ved å slutte
med det som er upassende.
Vent ikke lenger, men kryss havet av forestilt tilværelse og reis raskt til øya av fred for å gå
hinsides lidelse.
Det finnes ikke noen dummere enn den som først har oppnådd en menneskelig eksistens og
som så ikke praktiserer det som er gagnlig; som en person som kommer tomhendt tilbake fra
øye av juveler kaster han bort sin unike anledning og rette tidspunkt. Engasjer deg derfor
alltid i søken etter livets mening, som er indre fred.
4
Søken etter livets mening er avhengig av sinnet, og sinnet av den unike anledningen og det
rette tidspunkt. Disse inntreffer og virker i gjensidig avhengighet. Når det nå har kommet
sammen mange årsaker og betingelser vil det viktigste være å kultivere sinnet.
Når du i endeløse sykluser av liv skremmes av død og fattigdom og frustrasjon regner over
deg, skal du vite at dette kommer fra å ta lett på den unike anledning og det rette tidspunkt.
Så, siden høyere livsformer og endelig befrielse kommer fra å tenke på den unike anledningen
og det rette tidspunkt, bestem deg for å oppnå dem uten å redusere dine anstrengelser verken
dag eller natt.
Siden det er meningsfullt å se menneskets leder, siden det er meningsfullt å studere og forstå,
og siden et meningsfullt liv her og alle dets påfølgende resultater kommer fra eksistensen av å
være den unike anledning ved det rette tidspunkt, kontempler over dette med glede igjen og
igjen.
Siden selv Mesteren omgitt av sine sønner, Shravakaer og Pratyekabuddhaer – det mest
opphøyde vesen i denne verdenen med dens guder – ankom tilfluktsstedet med nektaren av
udødelighet som følge av den mest kostbare eksistensen av en menneskelig kropp, er den
unike anledningen og det rette tidspunkt ansett som en eksistens som er overlegen gudenes,
bestem deg derfor om å vinne denne menneskelige eksistens.
Det er lett å nå stedet av uberørt årvåkenhet som ser sannheten uten forestillinger, når du blant
guder og mennesker har kommet til å bli et menneske. Selv vajrayanaens dype virkelighet, det
endelige ved en menneskelig eksistens, er lett å oppnå. Derfor sies det både mahayana og
hinayana at grunnlaget for livets mening er den høyeste menneskelige eksistens som er den
unike anledningen og det rette tidspunkt.
På samme måte som en nødlidende person som har funnet en kostbar juvel er redd og
engstelig for at det ikke er noe annet enn en drøm, burde du med glede og lengsel tenke på
denne unike anledningen og det rette tidspunkt, og slik vil sann velstand og lykksalighet
oppnås fra nå og videre framover.
Når den meningsløse dårskapen av å bare bry seg om dette liv har stilnet, kan alle vesener
ønske ensomhet i skogene. Måtte Sinnet, utslitt og svekket av følelsenes villnis, i dag finne
velbehag og lindring.
1.2 Ubestandighet og død
Selv om den unike anledningen, som er så vanskelig å finne, har blitt vunnet, så vil den ikke
vare, men kan avbrytes når som helst. Og hvis du studerer den nærmere, viser det seg at den
ikke har noe ved seg. Og siden du ikke kan stole på det som er som en boble, burde du holde
vissheten om døden på minnet deg og natt.
Selv om denne kroppen, som er årsaken til all frustrasjon og ulykke, det store fødested for
følelser, kan dekkes med klær, smykker og blomsterkranser, eller behages og tilfredsstilles
med deilig mat og drikke, så vil du til slutt måtte forlate den fordi den er flyktig og skrøpelig.
Steng ute tanker som skatter det som er mat for rever, gribber og sjakaler, som holder at
kroppen varer evig og er feilfri. Engasjer deg fra nå av i søken etter livets virkelig mening.
5
Selv om Brahma, Shiva, Surya og de mektige overherrer er hovedårsaken til all rikdom i de
tre regioner6, og de skinner i glansen av berømmelse og fortjeneste, så kan de ikke rømme fra
dødens herre. Selv om du gjennom meditasjon kan vedvare i en verdensepoke, når først din
karma er brukt opp, vil du være tilbake i verdenen av død. Guder, halvguder, helgener og
trollmenn, herskere og borgere, hvor mange det enn måtte være, er alle fanget i fødselens
endeløse runddans, vettskremt av døden.
I de drivende regnskyene av livets ubestandighet danser dødens herre med lyn og torden. Dag
og natt, drukner regnet av de skiftende årstider spirene i de tre verdener.
Når den ubestandige verden med dens vesener, gjennomløper oppstandelse og ødeleggelse av
universene, fortæres av ild syv ganger, druknes én gang og deretter blåses bort med vinden,
vil selv Mount Meru men sine fire sider av kostbare juveler og metaller, som er omkranset av
ytterveggen av verden, verdenshavene, kontinentene og fjellkjedene, være ubestandig. Tenk
på det faktum at alt vil forvandles til det tomme intet, og engasjerer deg med hjertet i søken
etter livets mening.
Selv ledere av denne verden, pratyekabuddhaene, skaren av disipler, og vår mester Buddha
omkranset av sine disipler, som månen på den klare himmelen omkranset av galakser med
stjerner og planeter, demonstrerte ubestandighet ved å gå inn i nirvana, selv så strålende, klare
og briljante7 de var. Se hvordan selv den kostbare lære, like grenseløs som solen, har forfalt
fra generasjon til generasjon. Hvorfor skulle vår egen kroppslige eksistens, som et platantre8
uten substans, som et spøkelseshus, ikke brytes ned?
Siden det derfor er sikkert at vi er nødt til å dø, men usikkert når og hvordan, og siden vår
levealder ikke kommer til å øke, men gradvis minske, og siden mulighetene for død er mange
og sjansene for å leve er meget små, er det fornuftig av deg å streve etter et meningsfullt liv
fra i dag av, uten å kaste bort din tid, men i stedet fokuserer sinnet på det grunnleggende
problem.
Selv om levende vesener, som er som en løvhytte formet av elementenes krefter9, smykkes av
vandrende tanker, sine beboere, har denne kombinasjonen blitt brakt inn i eksistens som følge
av visse betingelser og vil brytes opp fordi den er sammensatt. Engasjer deg raskt i søken etter
livets mening siden alt er like ubestandig som en by som har blitt gammel.
Siden vi ikke skal vare lenge, men med visshet vil dø, når vi plutselig rammes av dødens
voldsomme omstendigheter, som en flamme i sterk vind blafrer og er ustabil i hvert øyeblikk,
må du ganske visst engasjere deg i søken etter livets sanne mening.
Det finnes ikke noen annen tilflukt enn et meningsfullt liv. Når vi må gå videre alene etter å
ha etterlatt alle våre slektninger, fornøyelser, venner, skjønnhet, ungdom, kraft og status, og
bare følges av våre gode og onde handlinger til disse har blitt uttømt, hvorfor skulle vi ikke
anstrenge oss selv nå?
Tenk på eksistens i tidligere og kommende verdener: De utallige mennesker av tidligere
generasjoner som har gått bort og selv flesteparten av de som lever i dag vil med sikkerhet
være borte om hundre år, og kommende generasjoner vil følge dem på samme måte. Se på de
gamle og unge som deler samme skjebne. I vissheten om døden vet jeg at jeg ikke er
forskjellig fra dem, og engasjerer meg i søken etter livets mening.
6
I verdens tre regioner, fra det laveste helvete til den høyeste tind, finnes det ingen redning fra
dødens herre. Alt er ubestandig, foranderlig, og uten substans. Ingenting kan stoles på, og alt
ruller videre som et kjerrehjul. Spesielt i menneskenes verden finnes det mye smerte: Et sted
med mange sykdommer, skadelig påvirkning av demoner, våpen, ild, avgrunner, ville dyr,
gift, konger, fiender, tyver og andre, hva en enn har samlet sammen i livet vil ødelegges av
dem.
Selv om det ikke finnes smerte vil en persons liv passere med hvert minutt og sekund; dag og
natt beveger det seg nærmere dødens herre, som vannet i en foss renner ut i havet, eller solen
går ned bak fjellene.
Siden livets verdifulle betingelser, inkludert mat, er en omstendighet for å lage lidelse, som
gift, hvorfor skulle ikke disse verdier brytes ned når det er så mange motstridende
påvirkninger? Derfor er det ikke noe som ikke vil bli en årsak til død, og siden du ikke vet
hvor og når, eller hvordan du vil dø, forsak verdslige ting som er fylt av fåfengthet, og finn
betydningen av ubestandighet og død i ditt hjerte.
Hvis jeg ikke anstrenger meg for å krysse elven av frustrasjon, når jeg nå har denne båten av
den unike anledning og rette tidspunkt, med kapteinen, Guruens instruksjoner, finnes det ikke
noe annet valg enn å villedes, og bli dratt av gårde av denne elven.
Hvis du ikke gjør nytte av dette øyeblikk, bra for deg selv og andre, mens du har denne båten
priset av Læreren som å fordrive all ondskap, vil du bare lenke deg selv i samsaras fengsel.
Ah! Som en person lenket til en stein, la din avsky med verden vokse ved å tenke på hvordan
verden er. Vil jeg noen gang bli nyttig for en person som undervises uten å forstå, og hvis noe
forklares, ikke forstår; som, selv om han skulle dø i morgen, tror at livet varer og er
uforgjengelig; som ikke trøtner av samsara og ikke har den minste hang til å komme seg ut av
den; som bevisst er stolt og gjør galt med vilje; som er betatt med samsaras travelhet og
druknet i regnet av følelser?
Han som ønsker å krysse havet av ondskap og oppnå de fantastiske egenskapene til det
positive må i dag bære vissheten om døden på sinnet, og ikke kontemplere over annet enn
ubestandighet, dag som natt, og igjen og for alltid utvikle et ønske om å komme ut av samsara
og følge avsky med den.
Når han med en slik fasthet søker å forstå betydningen av velstand og lykke her og i det
hinsidige, og ikke bryr seg med dette liv, vil den feilaktige oppfatningen av et selv brytes opp.
I korthet, fokuser sinnet på alle tings egentlige natur, ubestandighet. Dette er årsaken til sann
befrielse, hvor alt ondt har blitt utslettet og alle positive egenskaper har blitt oppnådd.
Ved lyden av den dype og melodiøse instruksjonen på hva som er virkelig nyttig, som
kommer fra meningens torden, måtte Sinnet, utslitt og svekket av spenning, følelser og tro på
alle veseners bestandighet, i dag finne velvære og lindring.
1.3 Frustrasjon og lidelse
Slik er hele samsara, som strekker seg over de tre verdener, fullstendig frustrerende på grunn
av sin foranderlighet. Hvor fullstendig utslitt blir ikke alle vesener i sine seks verdener på
grunn av frustrasjon, forandring og tendens til å forårsake mer lidelse.
7
Hvis du var oppslukt av flammer eller angrepet av ville dyr eller villmenn, eller var blitt satt i
fengsel av kongen, og ble plaget av frustrasjon etter frustrasjon, ville det vokse avsky fra det
faktum at det ikke finnes noen sjanse for befrielse.
Selv om det kan finnes et ønske og en hensikt om å finne lykksalighet og bli fri fra
frustrasjon, vil frustrasjon strømme på deg som både årsak og virkning. Du forledes av din
avhengighet til, og ønske om sanselige objekter, som møllen til en flamme eller lampe, eller
som rådyr, bier, fisk og bøfler ledes av lyd, lukt, smak og berøring. Se hvordan mennesker
forledes av de fem sanseobjektene, de finner aldri lykksalighet, bare elendighet.
For disse seks typer av vesener – guder, halvguder, helvetesvesener, ånder, mennesker og dyr,
er det en endeløs lidelse. Den tar aldri slutt, som krukker på et vannhjul, den ene opp etter den
andre.
Hvert eneste levende vesen har i løpet av utallige generasjoner båret byrden av å være en
venn, en fiende, eller en upartisk person, og de ganger det har vært en årsak til glede eller
sorg, hjelp eller skade, kan ikke telles. Det finnes ingen visshet om når en far har vært en mor
og hun en søster, eller en søster har vært en bror. Det finnes heller ingen visshet om når en
venn vil bli en fiende.
Hvis du har tenkt på tidligere og senere handlinger i denne verden, burde din avsky for dem
være mer enn bare vanlig avsky. Hvis du la kroppene du har båret sammen i en stor haug, selv
om de var på størrelse med en maur, så ville haugen være høyere en Mount Meru, laget av de
fire kostbare metaller. Og alle tårer du har felt ville fylle mer enn de fire hav, og mengden
smeltet metall, skittent blod og avføring du har fortært da ditt sinn var en innvåner av helvete
eller en ånd, ville være mer enn elvene som renner til verdens ende. Og det finnes utallige
andre lidelser like utbredt som himmelen. Alle atomer i verden ville ikke ugjøre selv en
brøkdel av de gangene ditt hode og dine legemsdeler har blitt kuttet av på grunn av ditt
begjær.
Dyr, demoner, troll, slanger og andre, har opplevd utallige gleder og sorger ved å tilhøre
verdenen av levende vesener. Brahma, Inndra, de som mediterer10 og de i den formløse
verden, herskere over mennesker som gleder seg med sine syv juveler11, og jorden, selv om de
hadde oppnådd en utsøkt herlighet måtte de lide voldsomt etter å ha falt ned til onde
livsformer.
De opphøyde vesener som i dette livet har gledet seg med uendelig rikdom ble plaget av
fattigdom og ble til og med tjenere når de først hadde gått hinsides. Det er som rikdommen i
en drøm som er borte når du våkner opp. Når du i sannhet tenker over denne frustrasjonen av
forandring hvor glede og sorg er ubestandig, la din avsky vokse seg enda sterkere. Derfor
burde alle vesener av de tre verdener streve etter oppvåkning hvor det ikke finnes noen
klamring til samsaras fornøyelser.
Kropp, tale og sinn tilhører verdenen av sanselig begjær, av estetiske former og formløshet; i
verdenene av fremtredelse, delvis fremtredelse og ikke-fremtredelse, blir de plaget av
frustrasjon, forandring og tendensen til å lage lidelse. Gjennom utbredelse av perseptuell
reaksjon, konseptuel og følelsesmessig tenkning og avgjorte oppfatninger, forblir runddansen
av de bedragerske objektene ubrutt.
8
Prosessen fra en fundamental oppfattelse gjennom konseptuel og følelsesmessig reaksjon, til
oppfattelser gjennom de fem sanser, med tilhørende vurderinger, er også en del av denne
prosessen. Fra dette dannes frustrasjonen av en forestilt tilværelse, som både er årsak og
virkning. Den grunnleggende faktor er tapet av årvåkenhet, og dette resulterer i den villedende
formen av subjekt og objekt. Gjennom troen på et ”jeg” og ”mitt” etableres samsara fra
tendensen til å utkrystallisere et univers av objekter, aksen som dette dreies rundt, og sinnet
som engasjerer seg i det.
Selv Sinnet-slik-det-er, det uforanderlige absolutte og meningens grunnlag, villeder med et
tilsynelatende nærvær av den urene relativiteten12 av den fenomenale verden som skapes
gjennom tilvenning av navngiving som kommer med tapet av årvakenhet. Og den dualistiske
manifestasjonen av universet med dets objekter og aksen det dreies rundt, ”jeget” og ”de
andre” oppfattes som to forskjellige enheter. Som et resultat av dette, oppstår det umiddelbart
en ufattelig frustrasjon. Når du først forstår betydningen av det uforanderlige absolutte,
Sinnet-slik-det-er, følger du veien av det uomtvistelige absolutte, og når lett verdenen av den
rene relativiteten, hvor de vil slippe den tretthet som tilhører sfæren av forestilt tilværelse.
Ah, frustrasjonen som kommer fra utmattelsen av å reise på veien av forestilt tilværelse,
samsaras endeløse verdener som er så vanskelige å se gjennom, er slik at det ikke finnes noen
som helst glede hvor du enn fødes, og effekten av uedle handlinger er uutholdelig. Ved å
misforstå den selvfremvisende virkelighet opplever de seks typer av vesener umåtelig lidelse,
som i en drøm, fordi det som ikke eksisterer, tas for å ha en eksistens. Lytt til en kort
oppsummering fra tradisjonen.
På toppen glødende jernsøyler finnes ”Oppstandelseshelvetet”. De som møter hverandre der,
dreper hverandre med våpen. Ved å høre ordene ”stå opp igjen”, våkner de og lider som før.
Femti år i et menneskeliv er som en dag i livet til de Fire store verdensherskere. Tretti slike
dager danner en måned, og tolv måneder danner et år. Siden fem hundre slike år er en dag for
dem som er i dette helvetet må de lide fem hundre år alene. I følge sutraenes detaljerte
kalkulasjon tilsvarer dette et hundre og sekstito tusen ganger ti millioner år for mennesker.
I ”Helvetet av sort tråd” lider de svært mye som et resultat av å bli skåret opp og så sydd
sammen igjen. Et tusen år av det som for mennesker er et hundre år, hvor tretti dager er en
dag, er for dem en dag13. Et tusen år for dem er i følge Lærerens ord tolv ganger et
hundretusen ti millioner år pluss nittiseks tusen ganger ti millioner år.
I ”Helvetet av knusende smerte” blir de knust til pulver mellom fjell formet som en hest, en
yak, en tiger og en løve, og når disse fjellene går fra hverandre vekkes vesenene til live igjen.
De støtes til pulver i mortere, og i denne prosessen flyter det blod. To hundre år er en dag for
Aviha-gudene, og to tusen år av Yama-gudene er en dag i ”Helvete av knusende smerte”, hvor
de lider for to tusen år. I menneskelig tid er dette ti millioner ganger ti millioner år pluss tre
hundre og nittiåtte tusen ganger ti millioner år.
I ”Helvete av skrik” blir de brent i et flammehav og utstøter forferdelige lyder. De lider ved å
kokes i jerngryter. Fire hundre år for mennesker er som en dag for Tusita-gudene. Fire tusen
slik år er som en dag i ”Helvetet av skrik”. Der lider de for fem tusen år. I menneskelig tid er
dette åtte millioner ganger ti millioner år pluss ti millioner ganger ti millioner år pluss ni
hundre og førtifire tusen ganger ti millioner år.
9
I ”Helvete av høye skrik” brennes de i et flammende jernhus i sprakende ild og skjæres i
stykker av Yama14. Åtte hundre menneskeår er som en dag for Nirmanarati-gudene, åtte tusen
år blant dem er som en dag i ”Helvetet av høye skrik”. Der lider de for åtte tusen år. I
menneskelig tid er dette seks hundre og seksti ganger ti millioner år pluss tre millioner ganger
ti millioner år pluss fem hundre og femtito tusen ganger ti millioner år.
I ”Helvetet av hete” blir skallene til de som går inn i jernhuset kløyvd i to med et kort spyd og
hamret med en stokk. Hete flammer brenner innvendig og utvendig. Et tusen seks hundre
menneskeår er en dag for Paranirmitavasavartin-gudene. Seksten tusen år hos dem er som en
dag i ”Helvetet av hete”. Seksten tusen slike år er i menneskelig tid fem hundre ti millioner
ganger ti millioner år pluss tre hundre millioner ganger ti millioner år pluss åtte millioner
ganger ti millioner år pluss fire hundre tusen ganger ti millioner år pluss seksten tusen ganger
ti millioner år.
I ”Helvetet av intens hete” blir de gjennomhullet av tre-taggede våpen og brent av hete
flammer mellom rader av jernhus. Hodet og skuldrene rives opp og bindes med bandasjer, og
de lider ved å kastes i gryter med smeltet kopper. Livene deres varer en halv antahkalpa. Den
kan ikke telles opp som menneskelige år: Perioden hvor verden oppstår, vedblir, forfaller og
går i oppløsning er fire ”små kalpaer” eller en antahkalpa. Åtti kalpaer danner ”en stor kalpa”.
I ”Helvetet av uavbrutt smerte” i den flammende ilden av jernhusene kan du ikke se forskjell
på ilden og vesenene, bortsett fra deres skriking og jamring. Akkurat som en brennende
flamme klynger seg til sitt senter, er det et bare en gnist av liv i midten av ilden. De må lide
for en antahkalpa, siden det ikke finnes noen annen, eller større lidelse, kalles dette helvetet
”uavbrutt smerte”.
I alle disse helvetene som har blitt nevnt øker smerten syv ganger i de påfølgende, og lidelsen
er større jo lavere de ligger. En må lide til ens karma har blitt uttømt.
”Det flyktige helvetet” kalles dette fordi de som er der lider av frustrasjon de opplever når de
for en stund må leve, i grupper eller alene, må leve i fjell, under trær, i himmelen eller i
steiner, ild eller vann, hvor det enn måtte være.
Det finnes noen som holder den feilaktige forestillingen om at navnet ”flyktig” referer til det
faktum at livet der er kort og bare noen få havner der. Men det sies at livet til skorpionene
som lever blant steiner er ganske langt og at fem hundre Shravakaer som samles seg ved
middagsbordet kjempet mot hverandre med våpen.
De ”Kringliggende helveter” ligger i de fire kardinalretningene til ”Helvetet av uavbrutt
smerte”. De er ”flammegropen av levende kull”, ”gjørmegropen av forråtnelse”, ”steppen av
våpen” og ”elven av aske” – alt i alt seksten slike helveter.
I samme øyeblikk hvor vesenene kommer dit de ser skyggefulle steder med rennende vann
når de løper ut av ”Helvetet av uavbrutt smerte” i troen på at dens ti millioner porter har åpnet
seg, synker de ned i en sump av flammer opp til knærne. Når de kliver ut har alt kjøttet deres
blitt brent bort og bare beina er igjen, hvite som lotusblomster. Ved å komme i live igjen lider
de forferdelig.
I samme øyeblikk de hopper ut i de kjølige dammene de tror de har sett, synker de ned i en
sump av råtnende lik og illeluktende forråtnelse. De angripes av ormer med munner av jern,
kopper og gull.
10
Og i samme øyeblikk de kommer til behagelige lysninger som de tror de har sett, lider de
forferdelig av å bli kuttet i biter av blinkende dolker.
Etter å ha tatt tilflukt i en lund av fint løvverk, blir de knust ved å bli angrepet av en storm av
egen karma i skogen av sverd.
Når de har gått hinsides ser de sitt tidligere fedreland på toppen av et flott fjell, men når de går
i den retningen, som om de blir ropt på, blir deres kjøtt og blod skrapet bort med skarpe
våpen. Når de klatrer opp hakker gribber hull på deres skaller; når de forsøker å rømme fra
fjellet, som om noen ropte dem vekk, skrapes de med skjeer i den andre retningen når de går
ned. Der fjellet møter steppen lider de forferdelig ved å bli omfavnet av menn og kvinner med
skarpe tenner som gløder, og spist av mange hunder og sjakaler.
Eller, når de har sett elver med kjølig vann og drar dit med glede, i det øyeblikk de går uti,
synker de til het aske opp til livet, og deres kjøtt og bein blir brent. De blir hindret i å gå opp
fra Yamas hjelpere som står på begge sider. Her lider de i mange tusen år.
De som ikke kan skremmes av disse helvetene, og vet hva denne endeløs lidelse er, har evnen
til å gå hinsides den.
Og det er de åtte plagene av kulde: På svært kalde steder, med is og snø i hauger, blåses deres
kropper bort av stormer og pistrende snø i stummende mørke. I Arbuda, Nirarbuda, Atata,
Mahava, Huhuva, Utpala, Padma og Mahapadma, blir de spist av vesener som har skarpe
nebb som gløder, og de lider forferdelig og skjelver til deres karma er brakt til opphør.
Deres livsløp i Arbuda varer like lenge som det vil ta å tomme et sesamfrølager i landet
Kosola, 3000 liter fullt, ved å ta ut et enkelt korn hvert hundrede år. De andre helveter varer
tjue ganger lenger.
Hvis bare fornuftige mennesker ville utvikle styrken og iherdigheten til å overkomme disse
verdener av helveter som er i deres egne sinn!
Åndene som flakker omkring i åndeverdenen, har store kropper, små hender og føtter, og
oppblåste mager. De har tynne nakker og munner så små som et nåløye. De fortæres av
stikkende hunger og tørste. Medisinske urter, trær og blomster visner når de ser på dem. I det
ytre spiser de ting som er ubehagelige, dårlige eller kommer fra oppkast. Selv om de ser mat
og drikke virker det som de er forhindret fra å innta den. De som plages i det indre føler at
kroppen brenner, og flammer og røyk kommer ut fra munnen. I følge de generelle hindringer
som følger denne tilstanden, plages de av fattigdom og skrekk, og de lider i elendighet og
ensomhet på fryktsomme steder.
Åndene som lever i luften og rommet, smådjevlene, trollene, gnomene, demonene, kongene
og andre, går alle steder uhindret ved hjelp av sine magiske evner og forårsaker forskjellige
typer skade. De påfører sykdom, stjeler en annens helse og utsetter hans liv for fare. Hva
deres levealder angår, så er måned blant menneskene en dag for dem. Fem hundre av deres år
tilsvarer femti tusen menneskelige år. Slik lider de i verdenen til Yama.
11
En mann som er sann mot sin egen natur, som har sett denne frastøtende virkeligheten, burde
forkaste all tanker om denne forestilte tilværelsen for å oppnå befrielse. Slik vil han med
sikkerhet finne fred, livets sanne mening.
I dyreriket lider de som lever på bunnen av de fire hav grenseløst i prosessen av å spise
hverandre. Selv de som er gjemt i kontinentenes mørke sjøer er redde for kulde og hete, sult
og tørste, og for å bli spist. De som er spredd ut i menneskeverdenen, fugler, rådyr og andre,
utsettes for fare fra jegere og hverandre. Hester, bøfler, yak, sauer, aper og andre, lider svært
ved å bære store bører eller ved å bli slått, og av å dø gå grunn av sitt kjøtt, hud og bein. Uten
å innse den naturlig lidelsen ved deres tilstand, lider slanger ved gleden og smerten av dag og
natt, og gleden og smerten av tidlig morgen og sen kveld. Noen steder herjer det sandstormer,
andre steder er de alene, uten venner og i nød. De møter mange typer lidelse, for det meste
gjennom frykt for dumme mennesker og rovdyr. Deres liv har ingen garanti, noen ganger
varer livet bare en dag; Taksaka15 og andre sies å leve en kalpa.
De som, ved å ha tenkt på dette, ønsker befrielse fra dyrenes verden for å kunne oppnå
velstand og lykksalighet, burde sette ut på veien til overlegne livsformer som leder til det
endelige gode, og anstrenge seg i det som er gagnlig dag og natt.
Heller ikke blant menneskene er det noen sjanse for glede: Problemer, sorger, kriger og så
videre er menneskets grunnleggende frustrasjon, den ene kommer på toppen av den andre.
Han kan treffes av muligheten av å få gift blandet med mat eller andre annet, og det finnes
videre de frustrasjoner som kommer med sykdom, når mat, klær og hans levestil har blitt
forringet. Frustrasjon er grenseløs på grunn av de åtte variasjoner: i tillegg til tre typer
frustrasjon er det fødsel, høy alder, sykdom, møte med uønskede personer, atskillelse fra de
man elsker, å ikke få det man ønsker, og måtte godta det man har.
I en tilstand av mangel på årvakenhet vil det kognitive potensial drives mot å konsentrere seg
i de skapende substanser16, og i løpet av syv uker har kroppen blitt formet ved å gå gjennom
de syv utviklingstrinn av en oval form, en avlang form, en klumpete form, en herdet form, en
rund form, en fiskelignende form og en skilpaddeaktig form. Det lider enormt når moren bare
føler litt tretthet og utmattelse, sult og tørste, varme og kulde, og det må utholde den
uutholdelig lidelsen av å være begrenset til et mørke, i en trang og ubehagelig grufullhet. Fra
den syvende til den tjuesjette uken formes dets sanseorganer, lemmer, hår og så videre. Fram
til den trettisjette uken vokser det kraftig og begynner å røre på seg. Etter dette blir det presset
gjennom beinstrukturen i morens bekken. Dets karmiske drift dreier hodet nedover og slik blir
fødes det. Det er som all elendighet av å nærme seg døden har kommet for å ødelegge det.
Når det tas på etter å ha blitt født føler det seg som om det blir flådd, og når det bades føler
det seg som om det ble barbert.
Lidelsen av å bli gammel er vanskelig å bære. Siden ungdommen forsvant, er det ingenting
som behager en mer. Ute av stand til løfte noen deler av kroppen lener du deg på en stokk, og
siden kroppens varme har forsvunnet blir det vanskelig å fordøye mat. Siden din styrke
svinner hen blir det vanskelig å gå, sitte eller bevege seg raskt. Du har blitt et vandrende
skjellett som er ute av stand til å komme dit du vil. Siden sanseorganene ikke lenger virker
blir synet tåkete og kan ikke lenger se. Du hører ikke lenger, og kan heller ikke luke, smake
eller føle. Minnet blir forvirret og nedsunket i en mørk søvn. Siden tingene ikke gleder en på
samme måte er det lite interesse. Selv deilig mat og drikke virker å være det motsatte. Etter
som livet går nedover blir du reddere for døden og dine tanker blir mer bekymret. Som et
12
barn, kan du ikke lenger stå ut med ting siden din tålmodighet er borte. Raskt går du hinsides,
som en lampe tom for olje.
Elendigheten av å være syk er vanskelig å bære. Kroppens forfatning forandrer seg og sinnet
er ulykkelig. Ting går fra å glede en til å bli ubehagelige, og bekymringen og frykten for å
miste livet ditt øker. Du sutrer og jamrer om denne uutholdelige lidelsen.
Lidelsen av å dø er enda verre: Mat, klær, snakk og søvn er for siste gang. Du legger igjen ditt
liv og din kropp, dine tjenere, slektninger og rikdom. Du er redd for å reise alene, uten å være
i stand til å bli igjen.
Lidelsen av å møte uønskede personer bringer faren og frykten for å bli smertefullt skadet
eller såret.
Å bli atskilt fra dine elskede og ditt elskende land er grunn for jammer og elendighet. Ved å
minnes deres egenskaper blir du plaget av savn.
Lidelsen av å være atskilt fra det du har og ønsker, og ikke oppnå dine mål, får ditt sinn til å
pines. Utmattet av fattigdom er du som de sultne og tørste ånder.
De fem psyko-fysiologiske bestanddeler vi består av, form, følelse, mentale forestillinger,
motivasjon og oppfattelse, sies å være stedet, fundamentet for, holderen og opphavet til all
frustrasjon fordi de er så skjøre.
I denne store menneskelige verden er det derfor ikke noen glede fordi frustrasjon regjerer som
årsak og virkning. For å kunne befris fra den må du tenke på det som er positivt, og du vil ha
virkemidlene som trengs for å finne befrielse fra samsara.
Heller ikke blant halvgudene er det noen sjanse for lykke. Det er hat i sanseløse krangler, strid
og krig, og en sjalusi på gudene som er umulig å holde ut. Det kan ikke annet enn å være
hundrevis av frustrasjoner på deres side hæren.
De som står på steget mot glede og lykke burde derfor praktisere det som gir befrielse.
Blant gudene i verden av begjær er frustrasjonen umålbar. Uforsiktighet, beruselse av begjær,
overgang og fall ned i døden, visnende blomster, utilfredshet med sine troner, å bli sviktet av
sine venner og frykt for neste liv – disse uutholdelige følelsene oppstår etter syv dager for
gudene.
Guder i meditasjonssfærer, slik som Brahma og de andre, faller ned til lavere verdener av
fiktiv tilværelse når deres karma har blitt uttømt. Når de ser lidelsen dette innebærer vil de
lide. Ved å ha fått et glimt av roen i den formløse verden hvor karma er midlertidig opphevet,
lider de av sine skjebne om fremtidige fiktive verdener. Siden du ikke kan stole på disse
høyere livsformene, selv om du har oppnådd dem, burde heldige mennesker virkeliggjøre
befrielse.
Alle som er knyttet til samsaras forlystelser vil plages av å bli fortært av dens flammer.
Læreren til mennesker og guder har sagt at befrielse, og veien til befrielse, er avhengig av oss
selv. Det er ingen sjanse for at noen andre tilfeldigvis vil befri oss, akkurat som ingen kan
stoppe drømmen til en person som sover. Hvis dette var mulig vil samsara allerede ha blitt
13
tømt av strålene av medfølelse fra Buddha og hans sønner. Derfor må du selv ta på deg
rustningen av iherdighet. Tiden for å anstrenge deg og legge ut på veien til befrielse har
kommet.
Tenk på det slik: mennesker som meg selv, som ikke har gjort noe for å forandre på tingenes
tilstand, slik utallige Buddhaer har gjort tidligere, vil måtte flakke rundt i ensomheten av
forestilt tilværelse, som i seg selv er ond; og hvis vi ikke anstrenger oss, slik som før, vil vi
lide igjen og igjen i de seks former for liv.
Hvis du gjennomgår samsaras lidelse som er like endeløs som himmelen, like uutholdelig som
ild, og like variert som tingene i denne verden, så holder du til på dårlige steder som ikke
passer for deg. Hvordan kan det finnes en mulighet for å motta Buddhas medfølelse når du
ikke har noen selvrespekt og ingen anstendighet? De karismatiske handlingen til han som
kjenner de passende metoder sies å være avhengig av de karmiske betingelsene til de som blir
påvirket av dem. Derfor burde du erkjenne dine skavanker. Legg ut på veien til fred slik at jeg
og alle andre kan bli befridd fra verdslighet ved å være oppmerksom på, og bevisst samsaras
lidelser.
Hvis du ikke kan bære den lille lidelsen du nå opplever, hvordan vil du kunne bære den
fullstendige uutholdelige lidelsen av forestilt tilværelse? Hvis jeg ikke blir påvirket i det aller
minste ved å ha blitt fortalt alt dette, så må mitt hjerte være gjort av massivt jern, eller være
som en stein, og kan selvfølgelig ikke ha noen følelser.
Hvem ville holde på med forestilt tilværelse hvis han visste at den var kilden til de mange
former for følelser, de nærliggende følelser og den generelle følelsestilstanden som er
samsaras uutholdelige lidelse?
Måtte således alle levende vesener i de tre væresteder leve lenger i glede og lykke gjennom
denne festen av livets mening, kilden til lykksalighet, og måtte Sinnet, utslitt og svekket av
forskjellige frustrasjoner, i dag finne velbehag og lindring.
1.4 Etikk og egenvekst
Buddha har sagt at gleder og sorger, høydepunktene og bunnpunktene til forestilt tilværelse,
kommer fra tidligere akkumulert karma.
Handlingene som igangsetter samsara er sorte og hvite; og som gode og dårlige finnes det ti
av hver av dem.
Grunnen for deres aktivitet er et ubestemmelig fundament for alt og alle, som et speil. Siden
dets overflate, som er uforstyrret av enhver konseptuel inndeling, tillater at det oppstår en
kognitiv evne, som er klar uten å være et mentalt konsept eller splittet i forhold til innhold, er
dette som speilets klarhet. Fra denne evnen dannes de fem sansene som oppfatter sine
respektive objekter som farge, form og så videre. Disse er ikke bestemt konseptuelt eller
inndelt i subjekt og objekt, men er som bilder i et speil. Etter dette kommer den egosentrerte,
kognitive prosessen som øker gapet mellom objektene som oppfattes og subjektet som
oppfatter. I en serie av påfølgende øyeblikk finnes det oppfattelse og mangel på oppfattelse,
konseptualisering og ikke-konseptualisering, følelsesmessig farget viten og en viten som bare
er.
14
Og tendensene som igangsetter verdenen av sanselig begjær, som godt eller ondt fra
forsterkningen av konseptuel splittelse som oversvømmes av begjær, er også avhengig av
fundamentet for alt og alle. En lysende tilstedeværelse, som enda er udelt av konsepter, gir
opphav til verdenen av rene estetiske former. Tilstanden som er fokusert på seg selv, udelt av
konsepter, er avhengig av tendensene i verdenen av formløshet. De to tilfeldige hindringene17,
som er samsaras natur, er hele tiden i nærheten.
Når den kognitive egenskapen er fri for konsepter, og i nærvær av distraksjon ikke oppfatter
det som er til stede som et objekt, men forblir fokusert på seg selv, er dette ”fundamentet for
alt og alle”. Når hva som enn er klart synlig ikke tas for å være ”dette er det”, så er dette
ubevegelig og klar ”fundamental oppfattelse”. Når de syv mønstre av den kognitive prosessen
utvikles til grove konsepter om objekter gjennom subjekt-objekt-strukturen med dens
negasjon og affirmasjon, så vel som fra objektene for de fem sansene, så brukes uttrykket ”de
syv mønstrene av oppfattelse”.
Når du ved tilvenning til disse driver inn i den oppkonstruerte eksistens som utgjør de tre
verdener, vil handlinger som utføres av kropp, tale og sinn forårsake frustrasjon og lidelse.
I verden av sansebegjær er de syv kognitive mønstre dominerende; i verdenen av rene
estetiske former er ”den fundamentale oppfattelsen” rådende; og i verden av formløshet er det
bare ”fundamentet for alt og alle”. Når ett av dem dominerer, så er de to andre latente. Vit at
det er slik på ethvert nivå.
Når du legger deg for å sove i verdenen av sansebegjær, vil oppfattelse av de fem
sanseobjektene sakte synke ned i en enkel ”ego-handling” Når dette synker ned i
”fundamental oppfattelse”, inntreffer det for et øyeblikk en konseptløs tilstand. Denne
tilstanden, hvor sinnet fokuserer på seg selv og dets forestillinger ikke gjøres om til et objekt,
synker ned i kontinuiteten av ren opplevelse og mening, avkles den alle forestillinger. Når det
igjen oppstår en utfoldende prosess fra ”den fundamentale oppfattelsen” oppstår det en ”egohandling”, drømmesinnet som engasjerer seg i benektelse og bekreftelse av dets forskjellige
bilder og lar det som ikke eksisterer eksistere. Når denne prosessen sprer seg videre kommer
oppvåkningen fra søvnen og gjeninnsettelsen av de seks kognitive mønstre som involverer seg
med sine respektive objekter og initierer karmiske konsekvenser. Hele tiden, både dag og natt,
foregår denne selv-fremvisningen.
Den kognitive prosessen på nivået av verdenen av rene estetiske former er de fire
meditasjonsnivåene som finnes i den ”fundamentale oppfattelsen”, og selv om det tidvis kan
oppstå forestillinger om objekter, er de som regel fraværende fordi det har blitt etablert en
vane av holistisk, opprinnelig opplevelse.
De kognitive prosessene på nivået av verdenen av formløshet finnes i ”fundamentet for alt og
alle”. Siden dets fire grenseløse følelser er nær tilstanden av fullstendig ro, hvor sinnet er
fokusert på seg selv, og siden det psyko-fysiologiske komplekset, som hviler på den firedelte
opphopningen av særdeles subtile følelser, ideer, motivasjon og oppfattelse, har blitt
nedsløvet, kan det være det passerer en verdensepoke før du våkner fra denne tilstanden av
fullstendig ro, hvor sinnet fokuserer på seg selv. Og gagnlige frø som involverer skjelnende
visdom blir ikke plantet.
Fordi også sinnet som er i meditasjonstilstander og i verdenen av formløshet er et resultat av
tidligere handlinger; når deres kraft er uttømt, går det ut av disse tilstandene. Du må finne
15
befrielse fra dette, fordi det igjen og igjen setter opp samsaras villedende årsaks- og
virkningssammenheng, og fordi det er en ubestemmelig prosess i mørke irrganger.
Men fordi sinnet i verdenen av sansebegjær er det det venner seg til å være, danner det også
årsaken til befrielse fra dets høydepunkter og bunnpunkter. Om dagen er vanligvis de syv
kognitive mønstre dominerende og de andre to ubetydelige. Ta for eksempel øyets oppfattelse
av farge og form: Dets klare, men allikevel konseptfrie komponent er ”den fundamentale
oppfattelsen”, og den konseptfrie komponenten er ”fundamentet” selv. Det samme gjelder for
de andre seks mønstrene.
I søvnen fokuserer sinnet på seg selv, og når du våkner opp fra drømmen oppstår
”fundamentet for alt og alle”, ”den fundamentale oppfattelsen”, ”ego-handlingen” og de seks
kognitive mønstre, i denne rekkefølgen, hvor de eksisterer som én eller to, eller alt i sammen
som én virkelighet.
Tap av ren årvåkenhet er roten til karmisk aktivitet. Den består av grådighet, aversjon og
forvirring, som er fremkalt av de sorte og hvite handlinger som igangsetter forestilt tilværelse.
Fordi du kan stige opp til samsaras høyer og falle ned i samsaras dyp, fremstår de uedle
handlinger på ti forskjellige måter. Av disse uedle handlingene utføres tre av kroppen, fire av
talen og tre av sinnet, som følgende i denne rekkefølgen.
Drap er å ta en annens liv med hensikt. Relatert til dette er å sette andres liv i fare med slag og
spark. Tyveri er å stjele en annens eiendom. Relatert til dette er å oppnå ting med bedrageri.
Utroskap er å foreta samleie med en annens kone. Relatert til dette er å forføre dem som ikke
skal røres.
Å fortelle løgner er å si ting for å forandre en annens oppfatning. Relatert til dette er å lure
andre ved insinuasjon. Baktalelse er å si ting som vil skape splid. Relatert til dette er å si en
ting er og en annen ting der. Tomsnakk er å fremsette dårlig lære og ordskvalder. Relatert til
dette er usammenhengende og uanstendig tale. Misbruk er å bruke harde ord og skjelle ut
andre. Relatert til dette er uvennlige ord som brukes for å ydmyke.
Misunnelse er å ikke være i stand til å tåle andres rikdom, og ønske å gjøre den til sin egen.
Relatert til dette er ønsket om å ha andres egenskaper, som for eksempel kunnskap.
Ondsinnethet er hat som forårsaker skade og ugagn for andre. Relatert til dette er sinne som
rettes mot det som er gagnlig. Galt syn er eternalisme a parte ante og a parte post18og
fornektelsen av årsak og virkning. Relatert til disse er fordreininger som spekulativ
beskyldninger og baktalelse.
Konsekvensene av å hengi seg til de ti dårlige handlinger er firedelt ettersom deres utførelse
involverer innhold, konsekvens, hensikt og utførelse: modning, sammenheng med deres årsak,
dominans og virkningsfullhet.
Disse ti handlinger leder til en dyreeksistens hvis de utføres lett, til en åndeeksistens hvis de
utføres middels, og til et helvetesvesen hvis de utføres sterkt
Sammenheng med årsaken sies å være todelt: Å bli født i situasjonen som de har forårsaket,
og forårsake denne situasjonen.
16
Selv om du har nådd himmelen, vil livet ditt der være kort og sykdommene mange.
Nødvendige behov mangler og du får fiender: Du får en stygg kone, og mennesker blir din
fiende. Du blir mishandlet og lurt av andre. Dine tjenere er obsternasige og dårlige. Du må
høre ubehagelige ord og krangling. Dine ord blir ikke hørt og du foretar deg usikre ting. Du er
hemningsløs og begjæret blir overdrevent. Du ser ikke etter det som er gagnlig, og du er
tilbøyelig til å skade andre. Du nærer gale syn og er full av svik. De ti dårlige handlinger har i
denne rekkefølge to aspekter som kan sies å være at resultatet som følger årsaken, og disse vil
du måtte oppleve.
Den dominerende effekten skjer i den ytre verden. Her, hvor du lever på nåde av andre
faktorer, vil omgivelsene være grå som følge av å ha myrdet; urter, blader, frukt, blomster,
mat og drikke og annet har lite næringsinnhold, er vanskelig å fordøye og utgjør en fare for
ditt liv. Som følge av tyveri modnes ikke avlingene, og du fødes i et område som er
forferdelig på grunn av kulde, haglebyger og hungersnød. Som følge av utroskap fødes du på
steder med groper av avføring og urin, skittent og illeluktende griseri, og det er trangt,
deprimerende og gledeløst. Som følge av å fortelle løgner fødes du på fiendtlige og
skremmende steder, hvor dine eiendeler er utrygge og du blir svindlet av andre. Som følge av
baksnakking fødes du på steder hvor det er vanskelig å reise, som har store høydevariasjoner,
er eroderte, har bratte stup, smale passasjer og så videre, og som er ganske ubehagelige ved
berøring. Som følge av misbruk fødes du på steder med trestubber, store og små steiner,
torner, støv, avleiringer, grove og dårlige frukter, høyt saltinnhold og så videre. Som følge av
løsprat fødes du på steder hvor avlinger ikke vil modnes, hvor årstidene er i ulage, og hvor du
ikke kan leve fordi det ikke er noen stabilitet over lengre tid. Som følge av misunnelse blir du
født hvor det er lite korn og mye agner, og hvor behagelige årstider blir dårlige. Som følge av
ondsinnethet blir du født i områder hvor naturen skaper mye skade fordi avlinger og frukt har
sterk og bitter smak, og det finnes konger, røvere, tyver, villmenn, slanger og lignende. Som
følge av galt syn fødes du hvor det ikke finnes tilflukt og hvor det ikke er noen hjelpere, ingen
naturlige ressurser, og hvor det finnes lite urter, trær, blomster og frukter.
Det generelle virkningen er at hvilken som helst dårlig handling du utfører vil produsere en
rekke lidelser.
I korthet så er de ti dårlige handlinger i seg selv som gift, og den som handler på dem burde i
stede forsøke unnvike dem som en fiende, for selv om de er tunge, middels eller lette, så vil
de produsere stor lidelse.
De ti gode handlinger som leder til høyere eksistens er det gode ved intensjonen om å unnvike
de dårlige handlingene; ikke drepe, ikke stjele, ikke begå utroskap, ikke fortelle løgner, ikke
baksnakke, ikke misbruke, ikke bedrive løsprat, ikke være misunnelig, ikke være ondskapsfull
og ikke inneha gale syn.
Gjennom slike handlinger, selv om de utføres i et lite eller middels omfang, så vil du bli et
menneske eller en gud i verden av sansebegjær; hvis de utføres i et stort omfang vil du nå
konsentrasjonen som tilhører verdenene av meditasjon og formløshet, og de vil gjøre deg i
stand til å holde på gledene i de høyere sfærer. Det er fire resultater, og ved å invertere de
foregående vil du vite at resultatene av de ti gode handlinger er høyere former for eksistens.
De ti gode handlinger leder til lykkelige livsformer som følge av deres fortjenestefullhet,
mens de tre dårlige handlinger leder til onde livsformer. Å akseptere eller avvise respektivt
sorte og hvite årsaker og virkninger er den positive verdslige veien som leder til gjenfødelse
17
som gud eller menneske. Slik har Buddha sagt det. Hvis du har etablert et lykkelig liv etter
døden har du lagt fundamentet for befrielse. Slike burde heldige mennesker gjøre.
Den opphøyde og gode befrielsen holder samsara langt vekk. Og videre, så kan den
ufeilbarlige årsak som leder til befrielse, til freden som er hinsides de sorte og hvite
handlinger som gir opphav til høydepunktene og bunnpunktene av forestilt tilværelse,
summeres opp som de fem veiene som utgjør de ti gode handlinger, de meditative og
formløse opplevelsestilstandene, de seks opphøyde funksjonene19 og så videre. Når du
arbeider til nytte for andre, uten å forbli verken i forestilt tilværelse eller passive stillhet, ved
hjelp av sunn, korrekt handling og skjelnende visdom, og har forstått at verken et selv eller
noen annen enhet i verden har en ontologisk status, har du nådd buddhatilstandens store
borgen og en gagnlige fortrolighet med Væren20 gjør deg i stand til å gå hinsides alle
verdener.
Det som har en objektiv referanse, er oppsamling av fortjeneste. Det som ikke har noen slik
referanse er oppsamlingen av uberørt årvåkenhet, og gjennom enheten av disse
oppsamlingene blir de to hindringer21 fjernet og de to fundamenter av mening22 bringes fram i
lyset. Videre oppnås befrielse gjennom foredling av konsentrasjons- og
postkonsentrasjonstilstander. Disse er svake hos vanlige mennesker, men stabile for de
opphøyde.
Stedet for den gode befrielsen er din nærhet til Væren: Den er, som Sinnets strålende klarhet,
din uberørte eksistens og naturlige ”tilstedeværende” nærhet til Væren; dens representerte
tilstedeværelse, de to fundamenter av mening, som beskrives med ni analogier, har vært der
helt siden begynnelsen som en medfølelende åndelighet. Buddha har sagt at dette er den
voksende nærhet. Selv om dens årsak er den rene klarheten av uberørt erkjennelse som
kommer fra ren årvåkenhet, så er den i sannhet god fordi de tre gifter er fraværende.
Når to prosesser genereres fra disse to nærheter, viser medfølelsen seg som et uttrykk av
oppsamling fortjeneste i vanlig forstand, og representerer den rene oppbyggende fase23 som
utgjør de tre innvielser, krukkeinnvielsen og de andre24. Åpenheten er en oppsamling av
uberørt erkjennelse i en absolutt forstand, og representerer den fjerde innvielsen, den
oppløsende fase og mahamudra. Når du følger disse prosessene på en ordentlig måte, og lar
begge nivåene vokse, vil følelsene forandres til uberørt erkjennelse, sunnheten vil øke enda
mer, hindringene for din eksistensielle tilværelse vil fjernes, og du vil se solen av meningens
uplettede fundament i deres Væren og manifestasjon.
De ti gode handlinger, som er det beste i verden, og opplevelsen av nivåene av meditasjon og
formløse sfærer, er oppsamlinger som tilhører det ”fremviste”. Det som er hinsides verden og
utilgjengelig for konsepter, er oppsamlingen av de ”absolutte virkelige” uberørte erkjennelser.
Ved å praktisere dem i enheten av konsentrerte og postkonsentrerte tilstander, blir alt positivt
realisert.
Generelle positive handlinger kalles karmiske handlinger, uavhengig av om de initierer
forestilt tilværelse eller passive stillhet. Siden du ved å anvende disse spesielle positive
handlinger kan gå hinsides forestilt tilværelse, er de en befrielse fra karmiske handlinger.
Resultatet fra de ti gode handlinger av han som har satt ut på veien, utgjør modning, samsvar
med årsaken, dominering og en allestedsnærværende effektivitet.
18
I henhold til graderingen av lav, medium og høy intensitet, vil du for øvrig bli en gud eller et
menneske, og til slutt oppnå det høyeste gode.
Samsvar med årsaken betyr at du naturlig engasjerer deg selv i det som er sunt, og den
faktiske opplevelsen er et langt liv, stor velstand, en behagelig ektefelle, og ingen fiender.
Ingen misbruker deg, og venner er hjelpsomme. Dine ord respekteres, og alle liker å lytte til
deg. Du er tilfredsstilt, er vennelig, og opprettholder et godt syn.
Den dominerende effekt er at du blir født i behagelige og rike land, at mat og drikke og
medisinske urter er lettfordøyelig og næringsrik., at du fødes på rene steder med søtluktende
urter. Du blir ikke lurt av andre, du lever uten frykt, og det er ingen skade på, eller fare for ditt
liv. Mennesker er vennlige og du er glad og intelligent. Årstidene er behagelige og avlingen i
mangfold. Du bor i flate landskap med kjølige innsjøer og kilder, det finnes mange blomster,
og frukt har en bedre smak. Blader, frukter og medisinske urter har den mest behagelige
smak, naturressursene er gode, og det finnes beskyttere.
Hovedeffekten er en økning i sunnhet, og alle positive tanker settes lett ut i livet.
Videre oppnås det glede gjennom gavmildhet, og gjennom disiplin oppnås lykke. Gjennom
tålmodighet, skjønnhet, og gjennom iherdighet, herlighet, gjennom konsentrasjon, fred i
sinnet, og gjennom intelligens, frihet.
Gjennom vennlighet blir du elskelig, gjennom medfølelse blir du en hjelper for andre,
gjennom glede utmerker du deg, og gjennom likevekt blir du problemfri. I korthet er resultatet
av den opphøyde oppsamling av fortjeneste og uberørt erkjennelse at du oppnår høyere
tilstander og til slutt, det suverene gode. Dette er den gode og positive vei, veien av
mahayana. Den får deg til å innse fortreffeligheten av buddhaene av de tre tider.
Handlingene som initier forestilt tilværelse så vel som passive stillhet er således avhengig av
sinnet, og sinnet som sådan er ren og skjær klarhet, som himmelen, uten noen som observerer
og uten at noen konsepter gjelder. Betydningen av de to virkeligheter ligger i en funksjonell
sammenheng25.
Fra selve begynnelsen har karma, selv om den ikke selv er noen ting, vist seg som kunstneren
som lager alt. Den følger deg som skyggen følger din kropp. Den flytter seg ikke, men er til
stede som kroppens glede og smerte. Den er som et fossefall, vanskelig å vende bort. Den får
vesener til å reise seg og falle, den er som er hersker over alt som er i live. Den er vid som
himmelhvelvet. Sort og hvit, uforanderlig, er den påtagelig som en hvit eller blå lotusblomst.
Hvis du undersøker handlinger, kan det være de ikke har noe ved seg, men som i en drøm vil
de gi allikevel gi opphav til mangfoldet av glede og sorg. Men annet enn å være fortolkninger,
har de ingen egenskaper. Den dype funksjonelle sammenheng, ufeilbarlig som årsak og
virkning, er ikke en dualitet, ei heller er den noe som eksisterer eller ikke eksisterer.
Handlinger modnes på samme måte som de utføres. Dette har Den allvitende treffende
beskrevet som visjonen av det som er, og dets gjensidige forhold.
Den som fornekter handlingenes årsak og virkningsforhold er en tilhenger av synet av
eternalisme a parte posi og vil gå fra dårlig til verre. Disse menneskene, som har lagt ut på en
gal reise, vil aldri finne befrielse fra onde situasjoner, og vil drive gledelig eksistens lenger og
lenger vekk.
19
De som i sin barnslighet holder årsak og virkning, medfølelse og oppsamling av fortjeneste
kun som en ide, vil aldri våkne opp til buddhatilstanden. Og hvilken meditasjon har de store
yogier som tror at den virkelige mening er uvirkelig og ubrukelig som tynn luft? De holder et
negativt syn lavere enn negativitet, og vil gå fra lavere til enda lavere steder. Hvor utrolig er
det ikke å hevde et resultat, men å fornekte dets årsak!
Hvis dette gode er kun tomt rom, hvilken nytte er det å grunne over det, og hvis det ikke er
det, vil du bare anstrenge deg unødig. Hvis befrielse kan finnes ved å grunne over intethet, så
vil de som har et fullstendig blankt sinn bli buddhaer. Og når de aksepterer dette som
meditasjon, vil årsak og virkning introduseres på nytt. Legg derfor slike gale måter til side.
Det riktige måten er den gjensidige avhengigheten av årsak og virkning. Målet, som eksisterer
tilsynelatende uten å være noe i seg selv, nås gjennom den spontane enheten av passende
handling og mottagelig skjelning som finnes i relasjonen mellom årsak og virkning, som
eksisterer tilsynelatende uten å være noe i seg selv, og gjennom å følge veien, som eksisterer
tilsynelatende uten å være noe i seg selv. Den dype relasjonen av ren årsak og virkning er å
handle til det beste for levende vesener, som er tilsynelatende uten å være noe i seg selv, på en
måte som er tilsynelatende uten å være noe i seg selv. Derfor er kvintessensen av sutraer og
tantraer som omhandler sann mening den raske virkeliggjøringen av perfekt buddhatilstand
gjennom enheten av de to oppsamlinger og de to nivåer av utvikling og oppnåelse.
Ved å virkelig ha oppgitt årsak og virkning, med alle deres sidespor som igangsetter en
forestilt tilværelse, engasjer deg oppriktig i den årsaken og virkningen som forsikrer befrielse,
og du vil raskt innse den høyeste positive gode og strålende klarhet og fullkommen
klarsynthet.
Måtte det forfriskende regn av livets mening, den suverene lykksalighet, få de to
oppsamlinger vokse i mangfold på marken av sinnet til de som er i live, og måtte Sinnet,
slitent og svekket av denne oppkonstruerte tilværelse, og så fullt av karmiske handlinger og
følelser, i dag finne velbehag og lindring.
1.5 Lærere og venner
Starten på en riktig vei, med dens ufeilbarlige årsaks- og virkningseffekt, begynner med at du
knytter deg til verdige personer.
Virkeliggjøringen av de tre typer av oppvåkning representert av buddhaene av de tre tider og
deres åndelige sønner, shravakaene og pratyekabuddhaene, skjer gjennom åndelige venner.
Selv høyere former for forestilt tilværelse26, og den glede som måtte finnes i dem, kommer fra
å knytte deg til verdige personer.
Ved å knytte deg til verdige personer blir du selv verdig, som en slyngplante som opptar
lukten av sandeltreet. Men hvis du knytter deg til onde mennesker blir du selv ond, som kusagresset i en skitten myr. Streb derfor etter å knytte deg til verdige mennesker og avvis onde
venner.
Hvilke egenskaper har verdige mennesker? De er som alle andre i den forstand at de er ledere
i verden; de er forskjellige fra andre i den forstand at de går hinsides verden; og de er
overlegne alle andre gjennom hvordan de fører kropp, tale og sinn.
20
Deres kroppslige tilstedeværelse inngir ro og deres opptreden er ren og feilfri. De flinke til å
fjerne tvil og deres ord er behagelige og klare. Deres sinn er meget rolig og en sann skatt av
allvitenhet. Deres egenskaper er umåtelige, de er lærde og medfølende, deres dype intelligens
og deres åndelige horisont er som himmelen. Deres karismatiske aktivitet har ingen grenser,
og dens effekt er meningsfull. I sin vennlighet er de aldri late, men alltid iherdige, og de tar på
seg å oppdra menneskeheten.
Spesielt er egenskapene til mantraguruen som følger: Han har, og holder innvielsene,
forpliktelsene og engasjementene rene, han har nådd den andre bredd av havet av instruksjon
på tantraenes betydning, han mestrer ritualets karismatiske aktiviteter og effektivitet, han har
oppnådd den følelsesmessige varmen som kommer gjennom opplevelsen og forståelsen av
visjon, gjennom å pleie og kultivere denne visjonen, gjennom dens iverksettelse, og gjennom
fullbyrdelsen av disse i Værens helhet. Han er meget vennlig og klok, utfører passende
handlinger, og setter kandidaten på veien til modenhet og frihet.
Han er en dvelende sky av kontinuerlig åndelig opprettholdelse. Knytt deg til en slik strålende
guru, som er både klok og fullbyrdet.
Hvis noen bare skulle delvis prise en slik person, som hjelper levende vesener med tallrike
egenskaper, så måtte han si: Slik han hjelper dem å sikkert krysse havet av forestilt tilværelse,
er han en styrmann, en usammenlignbar leder for de som har startet på reisen. Han er den
ønskeoppfyllende juvel for han fjerner fattigdom. Han er vannet av nektar som slukker ilden
av karma og følelser. Han er den ypperlige regnsky som slipper det kjølige regnet av
meningsfullt liv. Han er tordenen som behager levende vesener. Han er kongen av leger som
helbreder sykdommen av de tre gifter27. Han er den klare lampen som driver bort mørket som
følger tap av ren årvåkenhet. Han er det ønskeoppfyllende tre som gleder alt som lever. Han
er den lykkebringende juvel som spontant oppfyller alle ønsker. Han er de utallige solstråler
av stor vennlighet. Han er månen med sitt hvite lys av fremgang og glede, og som fjerner
plager.
På grunn av sin grenseløse åndelige horisont ligner han den feilfrie himmel; på grunn av sin
strålende forening til et hele er han som stjernenes spontane lysskinn; hans følsomhet og
vennlighet er som havets ufattelige dybde; hans svulmende medfølelse i stadig bevegelse er
som en elv. Upåvirket av distraksjoner ligner han et storslagent snøfjell. Hans absolutte
stødighet er som en juvelgruve. Siden han er en leder i verden er han som en mektig konge.
Hvor enn slike strålende guruer, som er mestere av livets mening, lever, så er de som
buddhaer. Å se, lytte til, huske på, og røre ved dem fordriver samsara. Deres bølgelignende
karismatiske aktiviteter bærer en stor bør, og er som jorden selv fundamentet for alt som
lever.
Denne guru-buddhaen er den fjerde juvel, mesteren av mandalaen, Heruka-sri; siden han
handler på vegne av vesener i denne onde tid, er han for dem større enn alle buddhaer. Bøy
deg for denne vajra-mester, en årsak til all oppnåelse, og la dine handlinger av kropp, tale og
sinn være ærlige og rene.
Han forsikrer velstand og lykksalighet ved å blokkere veien til onde livsformer, og plasserer
oss på veien til lykkelige livsformer, nå og i det hinsidige. Han viser den sanne mening og han
21
gir åndelig næring til sinnet. Siden han setter oss på veien til modenhet og frihet i dette liv,
knytt deg til ham til alle tider, iherdig og med en fast og uforanderlig tillit.
På samme måte som en pasient trenger en lege, folket trenger en leder, en ensom reisende
trenger en følgesvenn, en handelsmann trenger et laug, en fergemann trenger en båt, så må du
stole på en lærer for å roe følelsene, uskadeliggjøre ondskap, overvinne fødsel og død, oppnå
den spontane tilstedeværelsen av Værens todelte mening28, og for å krysse havet av forestilt
tilværelse.
Gjør dette med fire positive tanker i sinnet og dette vil overgå alle andre metoder: Læreren er
legen, hans instruksjoner er medisinen, du selv er pasienten, og dine anstrengelser er bruken
av medisinen. Resultatet av å bli kvitt sykdommen er fred og glede.
Som kontrast er uverdige disipler en årsak til alt ondt: uten tillit, selvrespekt eller
anstendighet, med lite medfølelse, av bakgrunn og natur har de en upassende oppførsel. De
fem gifter florerer i deres motivasjon, handlinger og følelser. De er forvirret om hva som er
meningsfullt og hva som ikke er det, og hva som er godt og hva som er ondt.
De bryr seg ikke om sine forpliktelser og gjør ingenting for å redusere sine feil. De er
fullstendig forblindet og har lav intelligens, men er vanskelig å tilfredsstille. Sinne og sinte
ord øker og sprer seg i dem. Slike disipler knytter seg til en lærer ut fra fem gale motiver:
Læreren er rådyret, læren er moskusen, selv er han jegeren, hans anstrengelse er pilen, og
resultatet han får skal selges et annet sted. Uten prinsipper på denne måten vil de lide her og i
det neste liv.
De haster inn i et lærer-studentforhold uten nærmere undersøkelse: I begynnelsen av denne
relasjonen er det en overdreven lovprising, men etterpå følger bakvaskelse. I andre tilfeller er
det en blanding, og i det private og det offentlige vanærer de læreren med en subtil gjerrighet
og sluhet. Resultatet er det rene helvetet.
Verdige studenter, som er tillitsfulle og særdeles forstandige, iherdige, samvittighetsfulle,
varsomme og kunnskapsrike, går ikke utenom sin lærers ord, og holder sine løfter og
forpliktelser. De behersker kropp, tale og sinn, og er medfølende og bryr seg dypt om andres
velbefinnende. De er imøtekommende, tålmodige, sjenerøse og visjonære, stabile og dypt
hengivne, og har alltid lærerens egenskaper i sinnet.
De ser ikke etter feil, og hvis de ser dem, ser de på dem som gjemte kvaliteter. Ved å tro dypt
i sine hjerter at disse feilene med sikkerhet er deres egne feilaktige syn, og ikke eksisterer i
læreren, innrømmer de sine egne feil og bruker selvbeherskelse for å motvirke dem.
De avstår fra alt som vekker misnøye hos læreren, og de gjør alle anstrengelser for å behage
han. De går aldri mot lærerens ord og behandler dem som er rundt læreren som læreren selv,
selv om de ikke har en god relasjon til dem. De tar ikke lærerens tjenere som sine disipler,
men spør dem i stedet om forklaringer og innvielser.
Når læreren er tilstedeværende behersker de kropp, tale og sinn. De sitter med bena i kors, og
snur ikke ryggen til han. De viser et smilende ansikt og kaster ikke sinte blikk eller rynker
pannen mot han.
22
De taler ikke overilt, og driver heller ikke med løgn og sladder. De forteller ikke andre om
deres feil, og bruker heller ikke ubehagelige eller skarpe ord. De snakker heller ikke tilfeldig
eller tankeløst.
De begjærer heller ikke lærerens utstyr, og de avviser alle skadelige tanker, som er som klør.
De dømmer ikke lærerens forskjellige handlinger som gale eller feilaktige, fordi det som
gjøres åpenlyst virker å stå i motsetning til den gjemte intensjonen. De forsaker gale syn som
bærer med seg det onde og feilaktige av å finne feil ved alt, uansett hvor lite det er, som å
mene at noe er upassende og at han sikkert vil gjøre det.
Når de er sinte på sin lærer undersøker de sine egne feil, innrømmer dem og begrenser seg. Så
bøyer de hodet og ber oppriktig om unnskyldning. Slik gjør de ham til lags og oppnår raskt
sine mål.
Når de ser sin lærer reiser de seg og hilser på han. Når han skal sette seg tilbyr de han et
behagelig sete og så videre. De priser han med en behagelig stemme og holder sine hender
foldet. Når han spaserer omkring følger de etter han og viser han respekt.
Når de er sammen med han er de alltid oppmerksomme, omtenksomme og engasjerte, og
hengivne med ydmyk ærefrykt. Når de er nær læreren er de tilbakeholdne i kropp, tale og
sinn, lik en ung brud. De strutter ikke omkring eller er likeglade, de tar ikke side, de er ikke
skrytende, svikefulle eller hykleriske, og viser ikke kjærlighet eller motvilje mot hans nære
eller fjerne slektninger, verken offentlig eller privat.
Hvis de er rike gir de gaver til læreren, eller tjener han, ærer han og respekterer han med
kropp og tale; eller gleder han med individuelle prestasjoner ved å gi slipp på sin opptatthet
med dette liv.
Hvis andre snakker vondt om han tilbakeviser de deres påstander. Hvis de ikke er i stand til
dette tenker de på hans gode egenskaper igjen og igjen, lukker ørene og hjelper han med
medfølelse. De bruker ikke ord som ikke bifaller han.
Slik vil de oppnå velstand i generasjoner; de vil møte verdige personer og høre meningsfulle
ting, de vil være fulle av rikdom og gode egenskaper som kommer med veiene og nivåene, og
ha helse og åndelig helhet. Og de vil dele denne prestasjonen av fred og glede med de
levende.
Ved å knytte deg til verdige personer på denne måten burde du avvise onde personer og
personer som er knyttet til ondskap. En lærer som ikke har ovenstående egenskaper, men i
stedet har mange feil, ignorerer sine løfter og forpliktelser, har lite vennlighet, medfølelse og
intelligens, er lat, makelig, uvitende og veldig stolt, full av kraftig hat, og hvor alle de fem
giftene er sterke, som bare er opptatt med dette liv og har forvist alle tanker om det neste liv.
Han underviser det som virker å være livets mening, men forsvarer det som en meningsløst og
hyklerisk – en slik lærer driver bort studentene som en møkkahaug, hvor mange det enn måtte
være. Siden han leder dem som har tillit ut på en gal vei som leder til onde livsformer, burde
de som ivrer etter veien til befrielse aldri knytte seg til han.
Også venner av ondskap burde avvises. Når de gjør seg venner med deg, spres ondskapen, det
gode minsker og følelsenes regn faller. Lykkelige livsformer blokkeres, og onde livsformer
kommer ut og dominerer. Venner av ondskap rakker ned på verdige mennesker og hater
23
opplysende egenskaper; de priser det dårlige og baserer seg på mørket. De snakker høyt om
dem som deler deres onde handlinger. Siden de alltid leder en person den gale veien og inn i
onde livsformer, burde en intelligent person med øyne å se med holde dem på lang avstand.
Ved å holde onde venner og deres medsammensvorne borte, vil glede og gode egenskaper
vokse nå og i det neste liv. Det gode øker hele tiden og den dype vei til befrielse tråkkes
grundig opp. Du vil aldri se onde personer, men i stedet se de åndelige nivåene som bebos av
Buddhas åndelige sønner, som tenker på oss og bevarer vår åndelighet. Ved å leve et liv i
glede vil du gå til lykkelige livsformer og ha egenskaper hinsides fatteevne.
Du burde alltid knytte deg til verdige venner av det gode; gjennom dem øker gode handlinger,
dårlige handlinger og følelser minsker og ondskap stoppes. Du når slutten av forestilt
tilværelse og virkeliggjør høyere og høyere livsformer og det endelige gode. Du finner lykke i
dette liv, i det neste blir den fullkommen, og du blir en effektiv leder av guder og mennesker.
Ved å knytte deg til venner av godhet og deres forbundsfeller øker godhet og resultatet er
virkeliggjøring av glede. Du mister frykt i verden av forestilt tilværelse, du finner umåtelig
velstand og lykksalighet, og du oppnår den veldige rikdommen av å oppfylle værens todelte
verdi blant dem som er i live. Den åndelige venn er legemliggjøringen av Den seirende,
menneskehetens leder, som fremstår i denne formen i den degenererte tidsalder. Du burde
knytte deg til verdige mennesker til du gjennom dem har oppnådd selve kjernen av
oppvåkningen.
Slik vil det oppstå visjoner, vennlighet og medfølelse, og sinnets utvikling når et klimaks.
Følelse og forståelse vokser i intensitet, og den ubegrensede gagn for andre, på hvilken som
helst måte du måtte tenke på det, forsikres slik det passer.
Måten som du må tenke på og be til han er som følger: Saml hele tiden opp fortjeneste og
kunnskap og rens bort hindringer. Om dagen, hold han mentalt på toppen av ditt hode, om
natten, i hjertet. Ær og be til den grunnleggende guru som er identisk med den beskyttende
guddom du har valgt, og til følget av dakaer og dakinier29, som er smykket med de større og
mindre merker, så vel som guruene i din tradisjon, omgitt av åndelige helter og dakaer og
dakinier.
Du burde påkalle hans navn i sanskrit og begynne med stavelsen Om og la det ende med Ah
og Hung, og så legge til den passende frasen for det arbeidet du ønsker å utføre.
Hvis du ønsker at sykdom, forstyrrende følelser, ondskap og hindringer skal forsvinne, må du
forestille deg at du oppnår det ønskede resultat hvor alt som er i motsetning til dette
forsvinner ved å utstråle hvitt lys i alle retninger.
Hvis du ønsker et langt liv med mye herlighet og rikdom, må du forestille deg et gult regn
med alle ønskelige goder.
For krefter til å overkomme og undertrykke skal alt være i et rødt lys i form av kroker.
Hvis du skal engasjere deg i å utslette hindringer og onde krefter, må du tenke at det fremstår
våpen som avgir blåsorte stråler, og at alt bekjempes av et ildhjul med tusen pigger.
24
Du må forestille deg at de tre tusen verdener rister, skjelver og beveges av lyden av mantraen,
og du må gå gjennom oppbygningsfasen som leder til realiseringen av handlingene du ønsker
å utføre.
Etterpå må du samle alle disse bildene og la dem lett, og i et enkelt øyeblikk, svinne hen i den
objektløse og fullstendige åpne sfæren, og overføre det gode og sunne til en tilstand av
oppvåkning.
Med hver av disse handlingene finnes det visse indikasjoner på suksess. Dette er i sannhet den
dype vei, havet av den ypperste lykksalighet.
Spesielt, hvis du opplever sykdom, ondskapsfull påvirkning, hindringer og varsler om død,
burde du tenke på din åndelige lærer, uatskillelig fra buddhatilstanden, smilende og prektig,
sittende på en løvetrone som symboliserer hans fryktløshet i himmelen foran deg, omgitt av
lærerne i din tradisjon, bodhisattvaene og dakaer og dakinier. Under han, herren av
medfølelse, som kjenner all ulykke til de seks typer av vesener, og de levende vesener i
samsara, som gjennom de tre tider30 har vært din far og mor.
Fra stavelsen Hung, som er ditt eget sinn, oppstår det fra toppen av ditt hode en hvit helt som
holder en skalle og en dolk, og som skjærer opp din kropp fra midt mellom øyenbrynene.
Skallen settes opp ned på en trebent grue som fylles med kroppens kjøtt, blod og bein.
Ovenfra faller regn av nektar og under ifra flammer det ild. Skallen fylles til randen av nektar,
nok til å tilfredsstille tre tusen verdener.
Det er ditt eget sinn, som i sin manifestasjon av utallige helter, deler ut nektar til alle samtidig
fra skallen. Når gjestene31 av forestilt tilværelse har blitt tilfredsstilt, er elendigheten som har
fulgt deg siden tiden uten begynnelse over; og når demonene som forårsaker skade har blitt
tilfredsstilt, opphørere alle hindringer. Når lysstrålene av alles tilfredsstillende opptas i deg,
lindres sykdom, ond påvirkning opphører og hindringer oppløses; døden har blitt forpurret og
du har oppnådd resultatene av ditt arbeid.
Hvil så i en tilstand av værens kontinuum, i det absolutte Sinnet-slik-det-er, selve rekkevidden
av ditt sinn hvor alt har blitt absolutt, og la alt returnere til denne rene sfære som det har
kommet ut fra som om det var en fantasifigur.
Slik faller alle motstridende omstendigheter til ro, de to oppsamlinger er fullstendige og de to
hindringene32 er fjernet. Det er ingen begrensning på åndelig opprettholdelse, og en dyp
forståelse fødes i det indre. Det er ikke lenger troen på et selv, og du har fokusert på befrielse.
Hva du enn ønsket har blitt oppfylt, og hele den fenomenale verden fremstår som din lærer.
Det er ingen hindring for livets nødvendigheter, og dødens klare lys har kommet. Du har blitt
fri i mellomtilstanden33 og værens todelte verdi er virkeliggjort i sin fortreffelighet. Anstreng
deg derfor for å virkeliggjøre guruen.
Det har blitt sagt at det er bedre å se guruen for et øyeblikk enn å praktisere en oppbyggende
fase i en verdensepoke.
Han som ønsker at regnet av sann nektar skal falle i de tre regionene, med skyer av velstand
og glede, mettet med alle gode egenskaper som danner grunnlaget for sann rikdom, burde
knytte seg til personer som har satt sin lit til medfølende åndelighet.
25
For å lindre de forstyrrende følelsene som fyller det subjektive sinnet, som er like stort som
himmelen og som har vært tilvendt disse forstyrrelsene siden tiden uten begynnelse, må du
kaste bort tretthet og knytte deg til venner som hjelper deg med det som er sunt i din søken
etter et meningsfullt liv, slik Manibhadra og Sadaprarudita34 gjorde det.
Sliten og svekket av å følge en gal vei som ikke er god som overgivelsen til den søte lyden til
herskeren av gudenes tusen-strengede lutt som inviterer oss til å hengi oss til objektene, måtte
Sinnet i dag finne velbehag og lindring.
1.6 Tilflukt og veien
Når du har knyttet deg til åndelige venner må du trinn for trinn lære nivåene på veien til
befrielse.
Grunnlaget for alle veier er å ta tilflukt: den mindreverdige typen gjør dette ut av frykt for
onde livsformer. De to midlere typene er redd for forestilt tilværelse, mens den suverene
typen har sett samsaras tarvelige tilstand med alle dens komplikasjoner, og er ute av stand til å
holde ut andres lidelse og er redd for fred og glede bare for seg selv. For å sette ut på den
åndelige søken etter Buddhas sønner finnes det tre måter å ta tilflukt og tre typer av
motivasjon, en generell, en ypperlig, og en uovertreffelig.
Tilfluktens lengde er bestemt av motivasjonen: den mindreverdige typen gjør dette frem til
han opplever glede i det neste liv. De to midlere typene gjør dette her og nå, så lenge de lever,
og, til slutt, fram til de har nådd sitt mål til å bli en shravaka eller pratyekabuddha. Den
suverene typen gjør dette uavbrutt fram til han har realisert oppvåkning, eller
buddhatilstandens ufattelige og utenkbare uberørte årvakenheten.
Tilflukten har to aspekter: en vanlig, eller ”årsaks-dominert”, og en spesiell, eller ”resultatorientert”. Aksiomet om ”årsak” og ”resultat” defineres ut i fra forskjellen mellom den årsaksdominerte vei, som hevder at målet vil bli nådd en gang i framtiden, og vajrayana som
vektlegger at målet allerede er tilstedeværende og er vårt eget sinn. Filosofisk diskusjon på
dette emnet har bare navnet til felles, og må derfor ansees som en ensidig tilnærming.
Virkeområdet til den årsaksdominerte retning er de konkrete tre juveler35: Buddha i sin
suverene manifestasjon som utviser de større og mindre kjennetegn. Dharma er todelt: det
rene budskapet og betydningen av de forskjellige åndelige veier som fortalt i sutraene og
tantraene, så vel som belæringene slik de fremstår nedskrevet.
Belæringene er av tolv typer36: sutra, geya, vyakarana, gatha, udana, nidana, avadana, ityukta,
jataka, vaipulya, adbhutadharma og upadesa.
Tantraene utgjør krya-, carya-, og yoga-tatraer som esoteriske retninger; passende handling,
åpen skjelning og deres enhet, far-, mor- og ikke-dualistiske tantraer som de esoterisk
retninger av mayayoga, og deres skrevne ord i skriftbind og lignende.
Den virkelige forståelsen ligger i de åndelige nivåer og veiene, fasene av oppbygning og
oppløsning. Deres virkning er ubegrenset, ettersom de er virkeliggjøringen av medfølende
åndelighet37, med kjerne av åndelig opprettholdelse, holistisk realisering og tidløs bevissthet.
26
De åndelige nivåene er Den lykkelige, Den uberørte, Den opplysende, Den glødende, Den
som er vanskelig å overvinne, Den som er umiddelbart til stede, Den som reiser langt, Den
urokkelige, Den som har god forståelse og Skyen av mening.
Det ellevte nivået etter de ti nivåene er nivået av ”lys overalt”, som er nivået av det
grunnleggende fundamentet av mening, som gjenkjennes i den årsaksdominerte retning. I
vajrayana er det et tolvte nivå og utallige andre, i overensstemmelse med egenskaper og
livsmønstre.
De fem veier av forberedelse, anvendelse, visjon, kultivering og ingen mer læring, og dybden
til de to vismennene og så videre, er sinnets domene, det plettfrie lyset til solen av livets sanne
mening.
Sanghaen,38 shravakaene, pratyekabuddhaene, de fire par av kandidater og de på nivå med
Buddhas åndelige sønner er den eksoteriske sirkel; Dakaene og dakiniene og mantra-mesterne
er den mystiske inspirasjonen39. Disse er de konkrete personene for din tilflukt og du burde
visualisere dem i himmelen foran deg; spesielt burde du tillegge størst vekt til Buddha i det
ytre og til guruen i det indre.
Du burde ære dem materielt, mentalt og mystisk, og si: ”Med foldede hender og full av glede,
tar jeg og alle andre tilflukt i guru-buddha, dharma og sangha, til nytte for andre til vi er i en
tilstand av oppvåkning”. Slik burde du gjøre igjen og igjen fra dypet av kropp og hjerte.
Du burde tenke at en slik gledesutstråling fjerner dine og andres hindringer av kropp, tale og
sinn, og at fruktene av dine anstrengelser har blitt oppnådd. Oppsamlingen av fortjeneste er
sålede fullbyrdet og den fundamentale grunnen av forståbare betydninger er realisert.
Tilfluktens endelige og resultatorienterte mål er opplevelsen av meningens fundamentale
grunn, som er ditt eget sinn, klart og hinsides alle beskrivelser, guddommelig som Buddhas,
dharmas og tilfluktens kjerne.
Å gjøre denne opplevelsen til veien er å ta tilflukt.
Når det gjelder årsaken og dens virkninger, er alle ting ditt eget sinn. Siden det ikke er noen
dualitet mellom den som går og det som blir gått, er du i en tilstand av sinnsro i væren slik det
er. Hvis du holder at sinnet og dets innhold er forskjellig, er det ingen absolutthet. Den
målrettede tilflukten har ingen søken utenfor seg selv.
Slik er oppsamlingen av tidløs bevissthet fullendt og meningens fundamentale grunn
virkeliggjort. Hva som enn ser ut til å være konsekvenser, se på det som om det var en drøm
eller en illusjon.
Av disse to typene av læring er den årsaksdominerte delen av tilflukt å ikke forsake guruen og
de tre juveler for å oppnå glede i livet og verden; ved å ha tatt tilflukt i dem som guruen, ikke
lure dem som opprettholder respekt og ikke fornærme verdige mennesker; ved å ha tatt tilflukt
i Buddha, ikke ære andre guder; ved å ha tatt tilflukt i dharma, ikke skade andre; ved å ha tatt
tilflukt i sangha, ikke assosiere med ekstremister; å ære guruen og de tre juveler, selv om de
bare er statuer, og tenke på dem dag og natt og alltid ta tilflukt i dem.
27
Læringen i den målorienterte delen av tilflukt er å anstrenge seg for å realisere likhet40, uten å
tenke på godt eller ondt, og verken akseptere eller avvise; ikke stole på utsagn, men
beskjeftige seg med ekte mening; å handle ut i fra en følelse av at alt er en enkelt mandala av
spontanitet og perfeksjon.
Han som har en billedlig forståelse av uttrykket ”det må oppgis” går hinsides tåpen i sin
bokstavelige forståelse. Dette er et galt syn41. Ved å feile i det du må lære og praktisere vil du
falle ned; du må skille mellom akseptering av avvisning ved å være omtenksom og forsiktig.
Han som har sett at andre former for tilflukt er illusjoner og som stoler på Den medfølende vil
bli beskyttet og være uten frykt i alle liv. Hvordan kunne det finnes en større bringer av
velstand og lykksalighet?
Når jorden av tillit, som er et rent sinn, blir bløtnet av regnet av fortjeneste og tidløs
bevissthet, vil spirene av det gode og sunne i verden vokse seg store, og avlingen av Den
seirendes fortreffelighet vil modnes.
Det finnes mange oppsamlinger av egenskaper slik som det meningsfulle gode, selvrespekt og
sømmelighet, omtenksomhet og oppmerksomhet. Solen av tidløs bevissthet oppstår i ditt sinn
bak mantraenes skyer. Selv i drømme er du ikke er berøvet for dem, du vil huske dem i
generasjoner og du vil være vakker i kraft av status og rikdom.
Når alle vesener fryder seg, er den todelte verdien av Væren spontant til stede. Til slutt blir du
selv en tilflukt for alle legemliggjorte vesener; ved å være en hjelper har du rikdommen av
meningens tre fundamenter42.
Hvis egenskapene av å ha tatt tilflukt kunne gis en fast form, så ville de vært større enn
himmelen og deres fortjeneste ville være enda større.
Hvilken intelligent person ville ikke stole på det som er fundamentet for alle positive
egenskaper?
Jeg bøyer mitt hode i tro på vesenenes hjelper, som går til indre fred ved å forsake all
ondskap. Og jeg tar tilflukt i den ypperlige leder som er det ønskeoppfyllende treet av
fortjeneste i de tre verdener, og opprinnelsen til velstand og lykke.
Gjennom å anvende seg på en måte som passer for verdige mennesker, har den suverene
lykksalighet blitt deklarert til å være den ypperste, måtte Sinnet, trett og slitent av å ha tydd til
dårlige ting som blir verre, i dag finne velbehag og lindring.
1.7 De fire grenseløse egenskaper
En mann har tatt tilflukt på denne måten har blitt et sted for åndelig praksis, som kultiverer
sitt sinn til gagn for de som lever ved å la blomsten av medfølelse blomstre i jorden av
kjærlighet, og stelle den med det rene vannet av likevekt i den kjølige skyggen av glede.
Så lenge disse fire hovedårsakene ikke er knyttet til veien til befrielse, er de ikke annet enn
euforiske tilstander og forblir en årsak til forestilt tilværelse. Men hvis de favnes av veien til
indre fred, så er de de fire grenseløse egenskaper av sann væren fordi de får oss til å krysse
havet av forestilt tilværelse.
28
Deres objektive referanse er de utallige vesener så vel som det absolutte sanne; mens deres
observerbare egenskap er på en altomfattende måte refererende eller ikke-refererende.
I det første tilfellet er de relatert til kun et begrenset antall levende vesener, og fordi deres
korresponderende observerbare mentale holdninger er urene, er de refererende og en årsak til
euforiske tilstander.
De er ikke-refererende når de er fokuserer på befrielse, og de vil mestres av de som er gjort av
medfølelse.
De som er ulykkelige, plaget av frustrasjon, oppslukt av egen glede og rikdom, eller er sterkt
knyttet til eller bitre på noen - om de er nære eller fjerne, er objekter for kjærlighet,
medfølelse, lykke og likevekt.
Deres korresponderende observerbare mentale holdninger er et ønske om at det vil bli glede
og frihet fra lidelse, at det ikke vil være noen atskillelse fra lykke, og at sinnet skal kunne
fungere med sinnsro.
Selv om de ikke må praktiseres i noen bestemt orden, så burde nybegynneren begynne med å
utvikle likevekt. Når han er uberørt av de som er nære og fjerne vil han kunne utvikle de tre
andre egenskapene.
Etter som den objektive referansen er alle levende vesener, burde du undersøke ditt sinn på
følgende måte: å være knyttet til far, mor og venner, og å hate en fiende ville være en dårlig
holdning.
I den sykliske eksistensen som verken har begynnelse eller slutt, har selv min fiende en gang
vært min far eller mor og bidratt til min velstand. Kan jeg nære ondskap for å gjengjelde hans
vennlighet?
Selv min venn her og nå har vært min fiende og har skadet meg; og selv nå er jeg gjenstand
for skaden han har forvoldt. Hvordan kunne det være rimelig å betale han tilbake med samme
mynt? Selv nøytrale personer har vært mine fiender og venner.
Etter som det ikke er noen visshet i forhold til velstand eller skade, er tilknytning og hat
urimelig.
Derfor burde du først slutte med å være knyttet til de som er dine venner og behandle dem
som nøytrale. Så burde du gi opp å være hatefull ovenfor dine fiender, og også behandle dem
som nøytrale, og oppheve forskjellen mellom de som er nære og de som er fjerne.
For å bli kvitt det mentale mørket som fremdeles finnes ved å se på andre som nøytrale, bør
en kultivere et sinn som kaster bort følelsene som får deg til å se på vesener som venner og
fiender, og la det bli fritt for forestillinger om verden.
Ha kun et ønske, som alle andre også har, om å være lykkelig og fri for lidelse. Hvis ikke, vil
du i din uvitenhet legge et grunnlag for lidelse.
29
Ah! Måtte veseners følelser, som sliter dem slik ut sammen med deres latente tilbøyeligheter,
falle til ro og sinnet roe seg ned. Måtte kroppslige vesener, som plages av volden av klamring
og hat, få roet sinnet så det ikke lenger pendler mellom de som er nære og de som er fjerne,
og er fritt for klamring og hat.
Tenk på denne måten ved å bevege din kontemplasjon fra et vesen til to, tre, til et land, til et
kontinent, til de fire kontinenter, og fra en, to og tre tusen verdener til alle verdener.
Resultatet av den kultiveringen er å se deg selv og andre, venner som fiender, som å være
like.
Etterpå kan du bevege deg mot en referanseløs likevekt; alt er sinn og Sinnet-slik-det-er er
som den vidstrakte himmelen. La sinnet, fritt for alle tanker om det, roe seg i denne sfæren
som i absolutt forstand aldri har oppstått og er fullstendig åpent.
Målet på en slik kultiveringen er et opphav til dyp og rolig forståelse.
Resultatet er at sinnet blir den spontane tilstedeværelsen av det endelige, fritt for sumpen av
nærhet og distanse.
Når sinnet på denne måten har blitt roet på alle måter, tenk på alle kroppslige vesener på den
samme måte som du ønsker at din mor burde være lykkelig.
Kjærlighetens objektive referanse er alle levende vesener og dens observerbare egenskap er et
sinn som ønsker at de skal finne, midlertidig, lykken til guder og mennesker, og endelig,
virkeliggjøre oppvåkning. Utvikl kjærlighet ved å bevege tankene fra en person til alle
vesener, og så til den ytterste grense av de ti retninger.
Indikasjonen på en slik kultivering er en suveren, altomfattende kjærlighet, større enn den
kjærligheten en mor har for sitt eneste barn.
Og etter dette ha alt innenfor rekkevidden av denne likheten, er den store, referanseløse
kjærligheten. Den viser seg som enheten av kjærlig og værens åpenhet.
Det synlige resultatet er rent behag og edelhet.
Umiddelbart etter at du har omsluttet levende vesener med kjærlighet, burde du utvikle
medfølelse ved å tenke på deres lidelse på samme måte som du er ute av stand til å mentalt
bære lidelsen til dine foreldre:
Hvor utslitte er ikke mine foreldre av å ha gjort så mye arbeid for meg, av forskjellige
frustrasjoner; de har gjort onde ting for min skyld og lider nå kvalene av hete og kulde, sult,
tørste og henrettelser; de drukner i det turbulente havet av fødsel, aldring, sykdom og død.
Hvor ynkelige er de ikke som drifter endeløst rundt i samsara, med et ønske om å frigjøres fra
det, men uten noen sinnsro. Når ingen vennlige hjelpere kan vise dem den rette veien,
hvordan skal jeg, ved å ha sett dem, kunne klare å støte dem bort?
30
Du burde tenke dypt i ditt hjerte og indre: Måtte alle vesener øyeblikkelig frigjøres fra lidelse
gjennom min oppsamling av fortjeneste gjennom de tre tider, og gjennom min kroppslige
eksistens og min rikdom.
Den manglende evnen til å bære lidelsen til levende vesener sies å være et tegn på medfølelse.
Indikasjonen på å ha gått inn i en kontinuerlig tilstand, er enheten av Værens åpenhet og
medfølelse.
Resultatet er et sinn uten ondskap og hevngjerrighet i all dets sunnhet og opprinnelig renhet.
Når så alle levende vesener er lykkelige ved å være fylt av medfølelse, burde du kultivere
glede.
Den objektive referansen er alle levende vesener, og du burde kultivere glede ved å tenke: Ah,
det er ikke noe behov for at jeg bringer alle disse vesenene til lykke; hver og en av dem har
funnet sin lykke, måtte de fra nå av og fram til de er gjennomstrømmet av oppvåkning, aldri
skilles fra dette velbehaget og denne gleden.
Indikasjonen er en fødsel av glede uten misunnelse. Etter dette kommer det lykkefølelse som i
en ren konsentrasjon. Kropp, tale og sinn roes spontant og er glade. Resultatet er fasthet og
glede gjennom den indre rikdom.
Etter at du har vendt deg til dette burde du kultivere det som et system, og begynne med
kjærlighet; slik vil avhengighet til disse fire store og grenseløse tankene gradvis stoppes.
Når du gjennom kultivering av kjærlig knyttes til alle som dine venner, er det gjennom
medfølelse at slik årsaksbestemt, relasjonsmessig lidelse stoppes.
Når du gjennom mindreverdig medfølelse holder en objektiv referanse, vil en referanseløs
glede fjerne trettheten.
Når sinnet blir oppskjørtet og overstimulert gjennom glede, må du kultivere likevekt som er
fri tilknytning til de som er nære og fjerne.
Når likevekt blir passiv nøytral og ubestemmelig må du, som før, kultivere kjærlighet og de
andre grenseløse og store egenskapene. Slik blir foredlingen lett og stabil.
En praktiserende som har gjort denne praksisen om til en stødig vei vil da kunne kultivere de
store og grenseløse egenskapene i rekkefølge, ut av rekkefølge, i blandet rekkefølge, eller
tilfeldig.
Slik blir forståelsen oppfrisknet og den blir enda mer stødig.
Fra de fire resultatene som en slik foredling gir, så er modning virkeliggjøringen av høyere
livsformer og det endelige gode. I en verden av sanselighet vil du oppleve eksistens som gud
eller menneske og bringe velstand og glede.
Resultatet av forenelighet med årsaken er at du ikke kan annet enn å handle på denne måten,
og du føler en glede som er fri for alt som kan forstyrre den.
31
Den dominerende virkningen er at du fødes i et behagelig, heldig og lykkelig land, at
mennesker er vennlige og at du vil utstråle rikdom.
Den generelle virkningen er at de fire store og grenseløse egenskapene vokser enda mer og
spres enda videre. Og værens todelte verdi oppfylles spontant.
Når kjærlighet er til stede og virker på hat, kommer det i stedet en tidløs bevissthet som er
som et speil, og den fundamentale grunn av meningsfullt engasjement er til stede. Denne
fundamentale grunn av meningsfullt engasjement er utsmykket med de større og mindre tegn
på buddhatilstand.
Når medfølelse er til stede og virker på grådighet, kommer det i stedet en tidløs bevissthet
som individualiserer og dens fundamentale grunn av mening. Denne fundamentale grunn er
de distinkte buddha-egenskapene, slik som hans evner og så videre.
Når glede er til stede og handler på misunnelse, kommer det i stedet en tidløs bevissthet som
kjenner ting slik de burde være, og dens fundamentale grunn av legemliggjort mening. Denne
fundamentale grunn er ikke noe fast, men kommer i forskjellige former: deres spontane
aktivitet er dens karismatiske aktivitet.
Når likevekt er til stede og virker på arroganse og mørke, kommer i stedet de to tidløse
bevisstheter om likheten av alt som er og kontinuumet av mening, og ”den fundamentale
grunn av værens virkeliggjøring”. Denne fundamentale grunn er opplevelsens mening og den
motsetter seg alle beskrivelser.
Slik har læreren til guder og mennesker priset kjærlig og de andre virkemidlene til å ha store
egenskaper og være uten sammenligning.
En vei som ikke har dem er en gal vei; å ta tilflukt i andre lærere er en ond vei; men en vei
som har dem er hovedveien som de foregående og fremtidige buddhaer har reist gjennom de
tre tider og vil reise mot plettfri befrielse.
Den årsaksdominerte retning hevder at, som et frø som produserer spire, vil passende
handling og mottagelig skjelning danne de to fundamentale grunnlag43. Mens den
målorienterte tilnærming erkjenner begge som en nødvendig betingelse for å fjerne de to
hindringene44 for den fundamentale grunn. De sier faktisk det samme, siden den passende
handlingen selv er avhengig av veien som legges ut av grenseløs medfølelse; både den
årsaksdominerte og den målbaserte tilnærmingen opplever den samme åpenhet av væren til å
ha en egenskap av medfølelse.
Videre, har det blitt sagt i sutraene at det absolutte positive har vært til tilstede som et ulaget
frø siden tiden uten begynnelse. Tantraene er enige i dette utsagnet da de hevder å brenne bort
hindringer som har tilslørt de tre fundamentale lag. I korthet, vismenn og helgener har talt om
et ytre og et indre aspekt av det felles mål til sutra- og tantraveien. Følg derfor de verdige
buddha-sønnene, og anstreng deg målrettet for å praktisere de fire store grenseløse
egenskaper.
32
Når denne velfortalte indre fred har klarnet gjørmen i sinnet til alle levende vesener, måtte
Sinnet slitent og svekket av sin forfølgelse av gale veier og nedstigning til lave nivåer, i dag
finne velbehag og lindring.
1.8 Den etiske impuls
Når du på denne måten har blitt fullstendig fortrolig med værens fire store grenseløse
egenskaper, må du kultivere de to aspekter av indre potensial for oppvåkning, kjernen til all
mening i livet.
Disse redder oss fra havet av forestilt tilværelse med dets følelser, og brenner bort all ondskap
med dens redsler og motgang; de beseirer alle motivasjoner med sine karmiske aktiviteter og
frustrasjoner, og leder levende vesener fra forestilt tilværelse til indre fred.
Selv om den etiske impulsen ikke er klart operativ, så vil medfølelsens sunne strøm stige enda
høyere. Selv i et roet sinn vil passende handling og mottagelig skjelning forenes; alt du gjør
med kropp og tale vil bli meningsfullt, og du blir en sann helligdom i alle verdenene med
deres guder.
Andre sunne ting gir mindre tilbake og blir uttømt; det sunne som opprettholdes av denne
kostbare impulsen blir ikke uttømt, men øker: På samme måte som klart vann faller ned i
havet og ypperlig avling gror på en fruktbar jord.
Roten og frøet til alt og alle er medfølelse. Selv i denne verden av forestilt tilværelse gir den
mange frukter av glede, og den er en årsak til opphøyet oppvåkning, i virkeligheten er den
indre fred. Gjør alle anstrengelser for å aktivere dette kostbare indre potensial.
Den er en ønskeoppfyllende juvel, den lykkebringende krukken som gir herlighet og lykke;
den er den fineste medisin som leder til glede fordi levende veseners sykdom har blitt kurert.
Den er solen av tidløs bevissthet, og månen som lindrer forstyrrende følelser. Den er som
himmelen prydet med stjernene av feilfrie egenskaper, som alltid gir velstand og lykksalighet.
Utallige skyer av intellektuelt fattbar fortjeneste samles; de er like store og omfangsrike som
virkelighetens kontinuum og Den seirendes mest fantastiske egenskaper.
Aktiveringen av dette indre potensial er ønsket om å finne sann buddhatilstand til gagn for de
utallige levende vesener. Den er både en avgjort bestemmelse og en stødig forfølgelse. Og
intensjon og utførelse er gjensidige avhengige, på samme måte som ønsket om å gå og det å
gå.
En avgjort bestemmelse involverer værens fire store grenseløse egenskaper, mens stødig
forfølgelse hevdes å være praktiseringen av de seks transcenderte funksjoner.
Fortjenesten til en som bare er opptatt av sitt eget beste, og for mange verdensepoker ærer
Buddha, som når selve yttergrensene av de retningene, er ikke engang en brøkdel av
fortjenesten av avgjort bestemmelse.
Det sies at et sinn som har til hensikt å fjerne selv en liten del av levende veseners lidelse, om
den bare er der for et øyeblikk, vil bli befridd fra onde livsformer og vil oppleve umåtelig
glede blant guder og mennesker.
33
Mer enn dette, så er fortjenesten av stødig forfølgelse uendelig fordi den innebærer en konkret
anvendelse. Og et ypperlig sinn som er en ren anvendelse for et øyeblikk sies å kombinere de
to oppsamlingene som ellers må samles i mange verdensepoker.
Alt som har blitt sagt om å kreve en periode av ”tre uendelige verdensepoker”, om den blir
raskt gjennomført, gjennomført etter en lang tid, eller om frihet virkeliggjøres i et enkelt liv,
er avhengig av intellektets kraft. Likevel, alt som virkeliggjøres gjennom passende handling,
uavbrutt anstrengelse og suveren mottagelig skjelning, reflekterer den uovertreffelige og
voldsomme kraften i det indre potensialet.
Dette er medfølelsens solide tre som bærer den tunge bør av alle levende vesener. Selv ikke i
verden av Brahma og de andre gudene eksisterte det tidligere, og ingen har noen gang drømt
om det for seg selv, for ikke å snakke om for andre. Fryd dere i fødselen av dette indre
potensial for oppvåkning som aldri før har eksistert.
Det vil kunne oppstå ved hjelp av åndelige venner, som regnet av oppfylte ønsker fra den
ønskeoppfyllende juvel.
En heldig disippel som har blitt brakt til glede av en feilfri lærer, som er full av gode
egenskaper, vil endeløst prise dette indre potensial for dets rene klarhet og fullkomne klarsyn,
og for alt som er sunt på begynnelsen, midten og slutten, og åpenbarer samsaras sørgelige
tilstand og fortjenesten av befrielse.
Du burde gjøre forberedelser på et behagelig, vakkert og rent sted, ved å sette opp en statue av
Den seirende og andre hellige objekter.
Så burde du visualisere skybanker som veller fram med Buddha-sønnene og fyller rommet
foran deg.
Det sies at dette skal visualiseres slik du selv ønsker at det skal være gjennom den plettfrie
kraften av ditt eget sinn, og gjennom medfølelsen til mesteren som er rede med følsomhet og
vennlig kjærlighet.
Så burde du samle dine hender, og med en blomsterbukett invitere dem til å sette seg og tilby
dem vann, prydgjenstander, klær og annet.
Med hendene samlet som en lotusblomst som skal til å åpne seg i en vakker dam, la meg hilse
dem med hengivenhet med melodiøse lovord ved å forestille meg at jeg står foran dem i
utallige manifestasjoner.
Fortjenesten som kommer fra en slik hilsen kan ikke finnes noe annet sted i de tre verdener,
hvor mange atomer det måtte være på denne jord med dens fjell og hav. Og endelig vil borgen
av suveren indre fred nås, etter at du mange ganger har vært en universell hersker og dine
prostrasjoner er like mange som atomene i Indras verden.
Jeg skal presentere ofringer på en uovertruffen og stor skala, materielt og forestilt.
Blomster, røkelse, lamper, mat, vann, baldakiner, paraplyer med dusker, musikk, kongelige
faner, yak-haler, trommer og annet, min kropp, min rikdom og mine verdifulle eiendeler ofrer
jeg til Juvelen og hans åndelige sønner, lærerne til levende vesener.
34
Jeg gjør en ofring av de flotte høyreiste palasser i gudenes verden, som er utsmykket
juvelkranser, med regnet av melodiøse og behagelige sanger og med hundrevis av
utsmykninger.
Jeg gjør en ofring av juveler, fjell, lunder og lotusdammer med hunn-svaner, av
ønskeoppfyllende trær som avgir den søte lukt av helende egenskaper og som bøyes under
byrden av deres blomster og frukter.
Jeg gjør en ofring av vakre lotusblomster som åpnes av solens stråler og månen på skyfri
himmel, og av vannliljer med armbånd av bier fanget i tusener av dirrende blad.
Jeg gjør en ofring av den velduftende, kjølige og behagelige bris av sandeltre som får
blomsterknoppene til å skjelve av dens friskhet, av grotter og fjellkjeder, av deilige enger og
dammer med kjølig vann.
Jeg gjør en ofring av høstnattens hvite fullmåne, omkranset av stjerner, og av solen som
skinner i tusenvis av vakre stråler, og av kransen av verdenene på de fire kontinenter.
Jeg gjør en visualisert ofring til Buddha og hans sønner, av så mange atomer som det finnes i
sfærer og hav i de ti regioner, og av all rikdom finnes i hundrevis av millioner av
verdenssfærer med deres hav og kringliggende fjell.
Til de medfølende, de verdige helligdommer av tilbedelse, gjør jeg en ofring av
lykkebringende krukker, ønskeoppfyllende trær, den ønskeoppfyllende ku, de syv statstegn45,
de åtte lykkebringende ting46 og de syv kongelige tilbehør47.
Med mitt sinn fylt av en opplevelse av helhet som favner verdensrommet, ofrer jeg et hav av
skyer av det ytre, det indre og det mystiske48.
Jeg gjør en ofring av skyer av blomster, som en paviljong strålende i sin skjønnhet, av
skybanker av nektar, hvor røkelse og legende substanser kommer sammen, av skyer av
skinnende lamper, smakfull mat og lyden av musikk, og av hav av skyer av melodiøse sanger
av priser.
Måtte alle buddhaer og deres åndelige sønner bli behaget av de flettede skyer av gudinner av
tilbedelse, slik som sGeg-mo, Phreng-thogs, Rin-chen, Glu-gar og andre49, som representerer
den storslagne sky av stabil anvendelse.
La meg tilstå alt det onde jeg har gjort gjennom karmiske handlinger og følelser som siden
tiden uten begynnelse har drevet meg til slike handlinger og blitt en årsak til forestilt
tilværelse.
Måtte jeg alltid frydes i den store ansamlingen av levendes veseners fortjeneste.
Måtte jeg fortsette å be om at det uovertrufne hjulet av søken etter livets mening må fortsatt
rulles for befrielse for alle levende vesener, uten unntak.
Jeg ber om at Buddha og hans sønner må bli for alltid og ikke gå inn i nirvana før havet av
forestilt tilværelse har blitt tømt.
35
Måtte jeg og alle vesener, uten unntak, ved denne sunnhet oppnå den overgripende
buddhatilstanden.
På samme måte som et stykke tøy som har blitt vasket rent vil skinne i fargene det ble farget
med, slik vil også sinnet, selve grunnlaget for din væren, skinne storslagent når det har blitt
renset av disse forbredelsene.
Dette er således det umålbare resultat av deres fortjeneste, som omfavner hele himmelen, like
vid som virkelighetens kontinuum.
Etter dette må du ta tilflukt tre ganger i Buddha, dharma og den ypperlige sangha, be til
Mesteren og hans sønner: På samme måte som buddhaer i fortiden og deres sønner fortsatte
og mestre aktiviseringen av det indre potensial for oppvåkning, må jeg også, fra i dag og
fremover, fortsette å mestre aktiveringen av det indre potensial for ren klarhet og fullkommet
klarsyn for andre veseners velferd. La meg ferge de over som enda ikke har krysset havet. La
meg fri de som fremdeles ikke er frie. La meg få de til å slappe av som enda ikke har slappet
av, slik at levende vesener kan oppnå nirvana.
Så bør du anstrenge deg for å aktivere de to aspektene50 av det indre potensial for oppvåkning
tre ganger om dagen og tre ganger om natten.
Ved å ytre ovenstående ord for første gang bestemmer du ditt livs formål, ved å gjøre det den
andre gangen setter du ut på søken etter livets formål, og ved å gjøre det den tredje gangen
gjøres bestemmelsen og forfølgelsen av formålet fast og rent.
Fra nå av er jeg fundamentet for det åndelige livet til alle vesener51. Jeg har til og med fått
navn som bodhisattva og en sønn av Buddha, fryktløs i verden handler jeg til det beste for
levende vesener: ved å alltid være medfølende og involvert i deres lidelse har menneskets
verden blitt meningsfull.
Ved å ha plantet frøet for de to aspektene av dette indre potensial for oppvåkning i den
næringsrike jorden av rent sinn, anstreng deg for å holde dem sterke, vedlikehold deres renhet
og øk deres velgjørenhet.
Jeg skal påta meg alle levende veseners lidelse; og måtte alle levende vesener bli glade
gjennom mine handlinger, og aldri bli atskilt fra glede fram til de har virkeliggjort
oppvåkning. Jeg skal foredle de fire store grenseløse egenskaper som ligger i en avgjort
bestemmelse, som renser sinnet for den brokete blandingen av avvisning og akseptering, og
vokte sinnet ved å forkaste alt som går i mot dette. Jeg skal praktisere de seks opphøyde
funksjoner, som er inneholdt i stabil søken og livets mening, og gjøre alle anstrengelser for å
unngå det som går i mot dem.
Ved å alltid være på vakt ved å holde disse aspektene i sinnet og anvende vedvarende
oppmerksomhet, skal jeg gi opp det som er usunt og lage et hav av sunnhet.
Du må se til at disse to aspektene av det indre potensial for oppvåkning ikke forfaller: dette
kan du gjøre når du vet hva ondskap er, og hva som følger når de tjueen typer av gale
handlinger har blitt utført: fem har en natur av overklasse, som gale syn; fem har en natur av
middelsklasse, som å plyndre byer; åtte har en natur av arbeiderklassen; det er også to
36
vanlige52. Når du vet fordelen av å ikke utføre disse handlingene vil det ikke skje noe galt
eller ondt.
I korthet er det fire sorte ting som skal unnvikes og fire hvite ting som skal utføres.
Du må ganske enkelt unngå følgende sorte handlingene: å lure de som er verdig respekt, å føle
anger for det som ikke skal angres, å tale ubehagelige ord til verdige mennesker og praktisere
list og svik blant mennesker.
Du må basere deg på disse hvite handlingene: å stole på verdige personer og prise deres
dyder, å oppmuntre levende vesener til å være virkelig sunne, å se læreren i buddha-sønnene,
og forsikre gagn og glede for vesener ved hjelp av høyere tanker.
Egentreningen på bodhisattva-veien betyr at ”andres vel er viktigere enn personlige mål”. Når
en situasjon skal forandres, kan de syv usunne handlinger av kropp og tale anvendes, og kan
da faktisk være sunne. De tre usunne handlinger av sinnet må aldri utføres.
Sunnhet som et ønske for indre fred og glede av selviske grunner er en feil hos bodhisattvaer
og buddha-sønner. Det som vanligvis er usunt og meningsløst, men er gagnlig for andre
fortjener studie, slik har Buddha sagt det.
Det finnes tre typer buddha-sønner: de som har et ønske om å frigjøre andre fordi de har blitt
frigjort selv er kongslignende bodhisattvaer; de som ønsker at vesener skal bli frie samtidig
med seg selv er som rormann-liknende bodhisattvaer; de som ved å ha frigjort vesener ønsker
indre fred for seg selv er som gjeter-liknende bodhisattvaer. I følge sutraene sies det at de når
frihet etter sine egenskaper, henholdsvis etter trettitre verdensepoker, i løpet av syv eller tre.
Buddha-sønnene må trene seg selv på alle måter, men hovedsakelig i de seks opphøyde
funksjoner.
Ved å se at levende vesener lider av fattigdom, gis rikelig med livsnødvendigheter slik som
mat, klær, hus, vogner, okser og så videre, slik at det oppnås verdslig og åndelig velstand.
Slik bekjempes alle former du har for begjær, og andres velvære er vil være nært.
Gjennom høyere indre disiplin kontrollerer du deg selv, du finner et sunt sinn og indre fred,
og gjennom mottakelig skjelning blir værens todelt verdi virkeliggjort.
Selvkontroll, å leve opp til moralske standarder og å hjelpe levende vesener – på disse tre
måtene trener Buddha-sønnene seg uavbrutt.
En huseier bestemmer seg for å bli legmann og overholder faster. En person som har gått inn i
en religiøs orden pålegger seg løftene til en bhiksu, en sramanera, eller en bhiksuni, og
overholder i tillegg disiplinen som verner om de to aspektene av de indre potensial for
oppvåkning.
Du må virkeliggjøre tre typer av tålmodig utholdelse: en som ikke bryr seg om hvor mye
lidelse som følger fra de forskjellige forstyrrende følelsene innenifra og utenifra, en som ut av
medfølelse er opptatt av livets mening, og en som er opptatt av det som ikke kan reduseres til
en objektiv referanse.
37
På samme som intet større onde eksisterer enn det som gjøres ut fra hat, slik eksisterer det
ikke en fortjeneste som er vanskeligere å praktisere en tålmodig utholdelse. Forsøk å kvele det
store ilden av sinne i din anstrengelse på å oppnå tålmodig utholdenhet på forskjellige måter.
Det ondskapsfulle ved skadelige ting ikke tallfestes; selv om de ville roe seg ned en av
gangen, så ville du fremdeles ikke ha kommet over alle. Når sinnet selv er temmet, så er alt
annet temmet. Forsøk hardt å bevare årvåkenheten ved å ha et temmet sinn.
Det gode ved tålmodig utholdelse kommer i møtet med skadelige ting, og egenskaper som
medfølelse og vennlighet vokser. Bruk tålmodighet ovenfor fiender med ydmykhet og glede,
som en lærer har han blitt en vennlig hjelper i din søken etter oppvåkning.
Men uten din deltagelse vil det ikke skje; som lyden og dens ekko er begge relatert til
hverandre. Denne ansamlingen av skade, som har blitt til ondskap, sprer seg på grunn av min
tidligere karmiske aktivitet og fordi jeg gikk glipp av mulighetene for ikke å utføre dem.
Derfor er det rimelig at ondskapen har kommet nå. Strev hard for å temme sinnet, som er den
eneste måten som karmisk kraft kan uttømmes.
Bli ikke lei deg hvis noe uønsket skjer, det er ikke annet enn en forestilling, så hvorfor være
lei for det? Og hvis det ikke er det, hvorfor bry deg om det, siden dette ikke vil hjelpe deg?
Forsøk derfor å holde ut med omstendighetene. Hvis de undersøkes, så er de ikke noe annet
enn tomt rom. Glede og sorg, kjærlighet og smerte, god og ond eksisterer ikke som sådan. Det
er meningsløst å holde dem for å være to forskjellige ting.
Der det frydes i et gode som krever anstrengelse, der blir ikke det sunne uttømt, men samles
som skyer, eller som bier i en klynge av velduftende lotusblomster.
Deres motsetninger er de tre typer av latskap: avhengighet til dårlige handlinger, selvforakt
gjennom dorskhet, å ikke greie å virkeliggjøre det gode. Disse er kilden til all ondskap, og
gjennom dem vokser det motbydelige.
En strevsom person prises av hele verden; en strevsom person oppnår det han ønsker; i en
strevsom person øker de gode egenskapene; en strevsom person går hinsides lidelse.
Om det er gjelder det suverent gode i verden, eller veien som leder hinsides verden, så vil den
første kollapse når som helst, den andre vil vare. Gjør energiske anstrengelser og hold deg til
dem. For å kunne avskaffe det som er usunt og virkeliggjøre det som er sunt, gjør
anstrengelser og mink aldri din glød til du har oppnådd buddhatilstanden, slik vil dine indre
egenskaper vokse seg større og større.
Den som ønsker å kultivere kontemplativ oppmerksomhet må gi opp distraksjoner og
rastløshet. Velbehag i sanseobjekter er som skyer på høsthimmelen, ustabile som lyn og svært
lunefulle. Deres behag er flyktig, som et luftslott. De kan aldri stoles på; gi slipp på dem og ta
raskt tilflukt til rolige skogslunder.
Ha få begjær og vær tilfredsstilt, for begjær lager utilfredsstillelse. De forårsaker frustrasjon
når de bygges opp, opprettholdes, og ved å finne nye; de produserer uenighet fra metning,
higen og grådighet; de leder til onde livsformer og blokkerer de gode.
38
På samme måte som sår forårsaker umåtelig lidelse, slik lager også stor rikdom enda mer
bekymringer. Jo mindre nødvendigheter, jo større er gleden. Forfølgelse blir mindre, og det er
ingen frykt for fiender og tyver; priset av alle holder du deg på den edle vei. Siden oppgavene
blir færre og åndsfraværelse mindre, forsøk alltid å ha få ønsker.
Ondskapen som gjøres ved å assosiere med idioter er umåtelig. Ondskap øker og lager vei for
mer usunnhet. Det sunne minsker, og splid og følelser vokser. Når en er utilfredsstilt blir det
vanskelig å noen gang bli glad, og du forstyrres av mange ting og oppgaver og omringes av
uro; fjern deg fra idioter som er som ild, slanger, og illsinte rovdyr53.
Siden ytre objekter vil bedra deg fram til ditt sinn har blitt stabilt, opphold deg med glede på
ensomme steder.
Fram til denne kroppen løftes opp av fire personer og forvandles til flammenes sprakende ild,
hold deg til rolige steder og frigjør din kropp og ditt sinn fra fienden av rastløshet.
Skoger har masser av klart vann, blomster og frukter: Steinhuler og steinhus er det mange av
på ensomme steder, utsmykket med skygge fra trær med grener som henger ned, fugler og
rådyr hopper rundt, og blomstene på elvebredden er vakre med bier som summer omkring
dem.
Kontemplativ oppmerksomhet øker lett i velværet av ensomhet, duftende med søt røkelse og
urter. Ved din glede over de fire årstider, la oppmerksomhet på forgjengelighet og avsky med
det forgjengelige vokse ved å vitne den gradvise forandringen som skjer i en lotusdam i den
hete sesongen, om sommeren, høsten, vinteren og våren.
Når du har sett hvordan bein er spredd ut på kremeringsstedet, vil tanken på at min kropp vil
bli spredd ut på samme måte fjerne enhver tanke om glede i samsara, en kombinasjon av
faktorer som ikke har noe ved seg. Måtte sinnet bli fleksibelt og lykksalig ved å alltid være
rolig uten konflikter og følelsesmessige forstyrrelser.
Slike lunder har blitt priset av Den seirende. Misfornøyd med forestilt tilværelse har de søkt
ensomhet. Fortjenesten av bare å ha tatt syv steg i deres retning er slik at all fortjeneste som
du har samlet opp ved å ha tilbedt alle buddhaer, utallige som sandkornene i Ganges, ikke er
en hundretusendel av dem. Søk derfor tilflukt i skogen, på steder av fred.
Når du der har satt deg ned med bena i kors, gå inn i en tilstand av følelsesmessig sinnsro,
med sinnet ordentlig fokusert, og virkeliggjør den umiddelbare konsentrasjonen til tåper, den
skjelnende konsentrasjonen og den sanne konsentrasjonen av å ha ankommet54 målet. Kjenn
navnet på de tre holistiske opplevelser til de som enda ikke har tatt fatt på veien. Beveg deg i
de fire verdener av konsentrasjon på rene former og de fire verdener av konsentrasjon på
tilstander av formløshet til de som har påbegynt veien og de som er helgener. Slik vil det
oppstå et sinn som finner behag i at sanseobjekter oppgis, og at iboende bevissthet, høyere
former for kunnskap og holistiske opplevelser inntreffer. Sinnet vil fylles av visjoner og
overnaturlig oppfattelse.
Mottakelig skjelning er av tre typer: ved å høre, tenke og visualisere. Ved å virkeliggjøre et
videre perspektiv blir følelsenes virvar overvunnet, og ved å ha kommet til å kjenne
virkeligheten slik den er i ren opplevelse, og som den er i en reflektert opplevelse55, kan gå fra
fortet av forestilt tilværelse til nirvanas fredfullhet.
39
Denne verden av fremtredelser har helt fra begynnelsen aldri trådt inn i eksistens, men er kun
som et speilbilde. Den er ingenting i seg selv, men allikevel er det forskjellige fremtredelser.
Når du har sett denne gjensidige avhengigheten som en relasjon og ikke noe annet, vil du
raskt nå borgen av opphøyet ikke-fiksering.
Gjennom passende handling som støttes opp av mottagelige skjelning blir du fri. Dette er som
å trollbinde gift. Hvis det ikke er noen mottakelig handling, vil du lenkes av de påståtte
passende handlingene, som lidelse av en behandling som selv har blitt en sykdom. Generer
derfor en mottakelig skjelning som forstår den opprinnelige opplevelsen av væren.
Når du praktiserer de seks opphøyde funksjoner, vit at de er av samme natur som om du selv
var en fantasifigur. Gjennom de to oppsamlingene av fortjeneste og visdom i all deres
sunnhet, uten atskillende konsepter om den som utfører, handlingen og den som mottar, vil
freden i borgen til Den seirende bli oppnådd.
Slik vil en rik avling av rene sinn modnes i levende vesener av regnet fra skyene av det sunne
og gode. Slitent og svekket av å bli mer og mer nødlidende og fattig på grunn av en ond
forestilt tilværelse, måtte Sinnet i dag finne velbehag og lindring.
1.9 Den eksistensielle tilnærming
Når du har aktivert det indre potensial for oppvåkning på denne måten, kan du fokusere på
betydningen av oppbyggende og formløs fase, som er de eksoteriske og esoteriske aspektene
av mantrayana.
Mantrayana tilbyr mange teknikker som ikke involverer anstrengelser. Selv det endelige mål
er det samme i alle åndelige tilnærminger, så er ikke mantrayana forvirret med tanke på
hvordan dette skal realiseres, og henvender seg til de mest intelligente ved å legge ut de fire
tilnærmingene av kriya, carya, yoga og anuttara.
Det er en gradering som i henhold til tid, sosial status og intelligens: i henhold til Krtayuga,
Tretayuga, Dvaparayuga og denne stridens tidsalder, Kaliyuga; i henhold til brahminer,
lensherrer, herskere, stammemennesker og vanlige mennesker; og i henhold til de dumme, de
gjennomsnittelige, de intelligente og de særdeles intelligente.
Kriyatantraene underviser at det viktigste er renselsesritualer; carytantraene underviser at
handlinger med kropp og tale er like viktig som sinnets kontemplasjoner; yogatantraene
underviser at væren er det viktigste og at handling med kropp og tale kun er et supplement.
Anuttarayoga har minst mulig renselsesriter, og holder oppmerksomhet og kultivering av ren
klarhet for å være det aller viktigste. Her ligger sinnets sanne mening, som ikke er involvert i
handlinger med kropp, tale og vanlig sinn, og som ikke griper til inndeling av subjekt og
objekt.
Kriya, upa og yoga er navnene for Buddhas uttalte eksistensielle veier56, som involverer
plikter, etisk oppførsel og konsentrert kontemplasjon. De er de eksoteriske aspektene av
mantra-tilnærmingen. Deres tilhengere er ute av stand til å kontemplativt foredle unionen av
polaritetene i guddommenes symbolikk, og avholder seg fra de fem typer av kjøtt og de fem
typer av nektar57 og annet. Slik forblir de opptatt med renselsesritualer.
40
Anuttarayogatantra har også tre typer, ”Far-”, ”Mor-” og ”suveren ikke-dualistisk” tantra, som
respektivt fokuserer på oppbyggende fase, formløse fase og ikke-dualismen i disse. Disse
benevnes maha, anu og ati58. I guddommenes symbolikk gjør deres tilhengere bruk av
omfavnelse og seksuell forening; og når det gjelder spesielle viede substanser skiller de ikke
mellom rent og urent, men oppfatter alt til å ha samme verdi ved å være et kreativt spill i den
ene mandalaen av værens selvmanifestasjon.
I kriya opphøyer personen guddommen og setter seg selv lavere; gjennom tjener-mesterrelasjonen oppnår han sin belønning. I carya ser personen seg og guddommen som å være
likeverdige, og mottar sin belønning gjennom en relasjon hvor han ser på seg selv som en
engasjert person og den kunnskapsrike guddommen foran seg som en venn. I yoga mottar
personen sin belønning på samme måte som vann helles i vann, men selv om det ikke finnes
noen dualitet i hvordan personen oppfatter seg selv som en guddom, vil han i den faktiske
kontemplative prosessen innføre en dualitet ved å invitere og avskjedige guddommen.
I maha er teknikken av den oppbyggende fase og oppmerksomhet mot de bevegende
elementære krefter av avgjørende betydning; i anu er den mottakelige skjelningen i den
oppløsende fase og oppmerksomhet på følelsen av velbehag i personens helhet av avgjørende
betydning. I ati er en uberørt bevissthet hvor alt er tilstedeværende på en ikke-dualistisk måte
av avgjørende betydning. Men i alle tre kommer opplevelsen gjennom å vite at alt fra selve
begynnelsen har vært i en tilstand av likhet.
Siden jeg og alle andre vesener fra selve begynnelsen har vært i buddhatilstanden, la meg
kultivere de to nivåene som leder til at min psyko-fysiologiske sammensetning, min totale
psyko-åndelige utforming, og min sanseformede kreasjon av min verden forvandles59 til en
enkelt mandala.
Det finnes fire typer av kreativ visualisering i samsvar med de fire typer av fødsler.
Forvandling av tendensene som leder til fødsel fra egg: Etter at de to oppsamlingene av
fortjeneste og visdom har blitt utført, den første ved å ta tilflukt, aktivere det indre potensial
og visualisere seg selv kort som guddommen i den oppbyggende fase, den andre ved
kontemplativ forståelse, etter å ha visualisert et hellig univers og utført tilbedelse, av at dette
ikke er noe i seg selv. Den kreative visualiseringen av oppbyggende og formløs fase i deres
detaljerte faser er her som en kylling som hakker seg ut av et egg. Du kan visualisere den
oppbyggende og formløse fase i forkortet eller detaljerte form.
Forvandling av tendensene som leder til fødsel fra kjød: Den kreative visualiseringen i dens
detaljerte form involverer å ta tilflukt, aktivere det indre potensial og frembringe det hellige
frø ut fra værens åpne dimensjon, så vel som tilsynekomst av eksistensielle verdier og
utstrålende lys fra guddommens symboler. Visualiseringen av oppbyggende og formløs fase
har ikke en begynnende forkortet fase som i den tidligere, og er som veksten av et foster fra
dets befruktning gjennom interaksjon av bevegelse, psykiske faktorer og levendegjørende
energier fram til det fødes som en komplett organisme.
Forvandling av tendensene som leder til fødsel fra varme og fuktighet: Den kreative
visualiseringen av den oppbyggende og formløse fase involverer å ta tilflukt, aktivere det
indre potensial, og frembringelse av guddommen i et strålende lys ut fra værens åpne
dimensjon bare ved å uttale dens navn. På samme måte som kombinasjonen av varme og
fuktighet lett gir opphav til kroppslige organismer, er det ikke noe behov fra et hellig frø eller
symboler.
41
Forvandling av tendensene som leder til spontan fødsel: Den kreative visualiseringen av
oppbyggende og formløs fase finner sted i ett eneste øyeblikk. På samme måte som spontan
fødsel inntrer øyeblikkelig, er det ikke noe behov for å visualisere en gradvis oppbyggende og
formløs fase fra guddommens navn.
Selv om det er fire måter å utføre kreativ visualisering, burde du bruke alle for å forvandle
tendensene, i hvert enkelt tilfelle bør du i hovedsak benytte den kortfattede formen. En
nybegynner burde starte med ”fødsel fra et egg”, og når han har oppnådd en viss kjennskap til
dette kan han visualisere ”fødsel fra et kjød”; når han kjenner dette godt kan han visualisere
”fødsel fra varme og fuktighet”, og når han har god kjennskap til dette kan han kontemplere
over ”spontan fødsel”.
Den oppløsende fase er enten en hvor det fremdeles er igjen en ”tilstedværelse” eller en hvor
det ikke er noen ”tilstedeværelse”. Når den oppbyggende fase går inn i seg selv og svinner
hen i den objektløse sfære, som skyer som sprer seg på himmelen, så har denne ingen
”tilstedeværelse”. Når du vet at den oppbyggende fase er oppløsningen, og kultiverer den i din
visualisering og levner den urokkelig i en tilstand som trosser alle beskrivelser av den – som
har vært tilfelle helt siden den noen gang har vært en tilstedeværelse – så har denne en
”tilstedeværelse”. Nybegynneren vil måtte bekjempe sin tendens til å ta den oppbyggende fase
som en konkret virkelighet; det at den er en ”tilstedeværelse” motvirker ønsket om å ta den
som en konkret virkelighet. De som er kjent med disse teknikkene vil måtte overvinne sitt
ønske om å ta den oppløsende fase som en konkret virkelighet. Det at den er en ”fullstendig
åpenhet” motvirker ønsket om å ta den som noe som har en egenskap.
Senere vil alt som er en fremtredelse være den oppbyggende fase, som igjen er ”korrekt
handling”; og enhver oppfattelse som er fri for subjektive krav er den oppløsende fase, som
igjen er ”mottakelig skjelning”. De vil alltid oppstå på en måte slik at de ikke kan trekkes fra
eller legges til hverandre.
Den oppbyggende fase er en avskjæring av ønsket om å ta denne verden av fremtredelser som
en absolutt virkelighet. Den oppløsende fase avskaffer ideen om at den er en fremtredelse.
Når det forekommer en fremtredelses-tomhet, uten noe ønske om å ta den som en konkret
virkelighet, er det en naturlig ren virkelighet hvor oppbyggende og formløs fase ikke
eksisterer som en dualitet.
Dette er endepunktet av vajrayana. Ved hjelp av den blir en intelligent person en sann buddha
i løpet av sitt liv. Etter dette vil de forskjellige buddha-aktivitetene utføres samtidig hvor enn
det finnes en verden med vesener som skal undervises. Dette er den meget dype og gjemte
snarvei som er tatt av utallige personer som har virkeliggjort rDo-rje-’chang60. Heldige
mennesker som ønsker befrielse i eget liv bør bruke den.
Du vil virkeliggjøre oppvåkning ved å følge strukturen i tantraen som du velger. Først må du
tenke på detaljene i de åndelige løftene i hver tradisjon, inkludert initiering, tillatelse,
innvielse og så videre, og slik vil ditt sinn modnes fullstendig.
Spesielt har denne veien av den høyeste mystiske tilnærming fire modnende innvielser og de
to frigjørende faser av oppbygning og oppløsning. ”Krukke-innvielsen” renser kroppen, den
”mystiske” innvielsen renser talen, den ”tidløse oppfattelsen gjennom mottakelig skjelning”
renser subjektiv tenkning og ”metafor-innvielsen” renser latente tendenser og skjenker den
42
velfortjente lønn. Gjennom de tre første innvielsene blir oppsamlingen av fortjeneste fullført,
gjennom den fjerde innvielsen blir oppsamlingen av kunnskap fullført og alle følelsesmessige
og intellektuelle hindringer fjernes. For å oppnå de fire modnende innvielser må du derfor
kultivere oppbyggende og formløs fase.
Han som nå ønsker å gå inn i betydningen av den ikke-dualistiske ati, som har mottatt alle
innvielser og opprettholder sine løfter, burde sitte med bena i kors på et komfortabelt sete, ta
tilflukt og vekke sitte indre potensial for oppvåkning. Så bør han visualisere hvordan det fra et
HUNG, som har oppstått fra universet hvor alt er åpent uten å ha noen ontologisk status og
som trosser alle beskrivelser, oppstår en vidtrekkende og enorm beskyttende sirkel61 som
strekker oppover, nedover og i alle retningene, og på sine ti tagger62 bærer de ti
skrekkinngytende guddommer. I kjernen av dens flammende ild, som flammer utvendig og
innvendig, er den Samantabhadras store mandala. Den har fire porter, fire hjørner, fire
gavlfelt, fire lag med vegger, rekkverk, gjerder og takskjegg med blomster av juveler. I
midten av mandalaen, som er omgitt av åtte kremeringssteder, på troner formet av en
lotusblomst, solen og månen, og som støttet opp av løver, elefanter, hester, påfugl og shangshang63, sitter de fem sambhogakaya64-buddhaer65 som mannlige og kvinnelige uttrykk for
energi. Disse tjenes av åtte helter og åtte heltinner, åtte voktere, hvorav fire mannlige og fire
kvinnelige og de seks mektige66. Fra deres kropper, som har perfekte farger, symboler og
smykker, stråler det uendelige lys til enden av de ti retninger.
Så burde du forestille deg at Samantabhadra-som-grunn vedblir i hjertet av hovedguddommen
i mandalaen, i fortrolig omfavnelse med sin ledsager, med en kropp med alle større og mindre
tegn, feilfri som himmelen, med en dypblå farge, sittende i skredderstilling som en
flammende lysball, omtrent en tomme høy. Strålene som strømmer ut renser alle verdener og
vesenene i dem. Alt er gjennomsiktig og rent, verdenen til guder og gudinner.
Resitasjon av de tre stavelser og den kreative kjernen til de fem sambhogakaya-buddhaer blir
den uopprinnelige ikke-lyden, som et ekko. Finn sinnsro i virkelighetens ektehet.
Siden sinnet ditt helt fra begynnelsen har vært en guddom, er dens kropp en mandala og talen
en mantra67 – en vidstrakthet av ren erkjennelse hvor alt er spontant perfekt. Det finnes ingen
person som forplikter seg eller et vesen som erkjenner forpliktelsen. Siden det verken finnes
en invitasjon eller noen som skal komme, er det ikke nødvendig å spørre noen om å reise. Det
finnes heller ikke godt eller ondt, akseptering eller avvisning. Bortsett fra at det forekommer
en lysglød av det som helt siden begynnelsen har vært en mandala, vil det gjennom kunnskap
om dette ikke forekomme en ”skapelse” av noe som ikke har vært der før.
Etterpå, hvis det er et ønske om det, la visualiseringen gradvis falle sammen og forlat den der
hvor den ikke kan tingliggjøres og ingen beskrivelser kan gjøres av den; hvis det ikke er noe
ønske om dette, dediser alt som er positivt til glede for alle levende vesener med en følelse av
at alt er en fantasifigur, som månens refleksjon i vannet.
La alle dine handlemåter ha samme natur som en fantasifigur, ingenting i seg selv, men
allikevel synlig, og forstå at i hvert uforstyrrelige øyeblikk er all fremtredelse og lyd
guddommer og mantraer, og at all tenkning og hensikt er tidløs bevissthet.
Hold dine løfter rene, de grunnleggende så vel som de understøttende, som i grupper på fem
må kjennes, ikke brytes, handles på, aksepteres villig, og oppfylles. Disse tjuefem måter
fordeler seg på kropp, tale og sinn. Viktigst av alt, hold til sinn rent.
43
Du burde anstrenge deg for å utføre din hengivenhet, ritualer og tilbedelse på den femtende i
hver måned, ved nymåne, på den åttende og den tjueniende, og på den tiende i hver halve del
av måneden.
Du burde anstrenge deg for å trenge inn i selve kjernen av det som menes med bevegelighet,
mental aktivitet, struktur og kreativitet. Ved å kultivere veiene til enheten av lykksalighet,
klarhet og ikke-oppdeling av konsepter blir du en septerbærer, og i dette livet en perfekt
buddha.
Trett og sliten av den fiktive verdens karmiske handlinger og følelsene som alle levende
vesener hengir seg til, selv om de lever så nært borgen av Heruka-sri, måtte således sinnet,
ved denne mest mystiske og uovertreffelige bevegelse mot Væren, i dag finne velbehag og
lindring.
1.10 Oppfattelse av væren
Han som eksperimenterer med enheten av oppbyggende og formløs fase i seg selv, går inn i
værens åpenhet, det uopphavelige ved alle ting.
Videre, så har alt som er, slikhet og fiktivhet, nirvana og samsara, aldri vært noe i seg selv og
forblir ubeskrivelig. Det er gjennom dine subjektive krav som oppstår i kjølvannet av tapet av
iboende bevissthet at du vandrer i denne verden av fiktiv væren: Selv mangfoldet av samsara
og nirvana er tilstedeværende som frustrasjon og glede, så er dens slikhet åpenheten av væren.
Forstå at den er som en illusorisk fremtredelse, som en drøm.
Alle konkrete objekter som trer fram som ytre objekter, fremstår i sinnet, men er ikke sinnet.
De kan heller ikke finnes noe annet sted enn i sinnet. Selv om det gjennom inngrodde
tendenser virker å være en dualitet av subjekt og objekt, har det aldri eksistert en slik dualitet i
denne slikheten. Det er som et ansikt og dets refleksjon i et speil.
Selv om ansiktet fremstår i speilet, er det ikke der, det har heller ikke blitt overført noen annen
observerbar egenskap enn ansiktet. På samme måte som det er en klar fremvisning av
dualiteten av subjekt og objekt, uten at de eksisterer som slikt, bør du vite at alle ting oppfører
seg på samme måte.
Så lenge de ikke undersøkes grundig er de en kilde til glede, men hvis de undersøkes grundig
er de fullstendige uhåndgripelige, og hvis de undersøkes enda nærmere vil de være fullstendig
hinsides enhver verbal beskrivelse. Deres eksistens eller ikke-eksistens kan ikke observeres,
det finnes heller ikke noen begrensning eller mangel på begrensning.
Selv om de virker å tre inn i eksistens som en illusorisk fremtredelse, har ingenting oppstått så
lenge de har vært der; de er som vannet i en luftspeiling eller refleksjonen av månen i en
brønn.
Spesielt er slikheten av de seks typer av vesener, som er en uren fremtredelse, en fremtredelse
av noe som ikke er, villedende former som følger av inngrodde mønstre. På samme måte som
en person som lider av grå stær ser hår foran øynene, og må gjennomgå slimbehandling hvis
han ønsker å bli kvitt sitt problem, slik må også en person som ønsker at denne villedende
slikheten skal klarne, fjerne belegget av manglende iboende bevissthet.
44
Du må se de inngrodde mønstrene som leder til samsara som å være en åpenhet ved hjelp av
den rene erkjennelsen som kommer fra iboende bevissthet68. For å kunne møte dem og bli
overbevist om at deres åpenhet er denne slikheten; da vil du vite hva som menes med ”de to
sannheter”69 som er ikke-dualiteten av slikhet og åpenhet. Ved å ha ankommet kjernen av
væren, hvor det ikke kan eksistere noen form for ytterlighet, vedblir du verken i den fiktive
verden eller i fredelig hvile, men er fri i universet av væren som er som himmelen. Dette er
den absolutte sanne virkelighet, den fullendte tilstedeværelsen av væren.
Slikheten selv har ikke noe å gjøre med gagn eller skade; siden du lenkes til fiktiv tilværelse
av din tilbøyelighet til å tro at den er noe som den ikke er, trenger du ikke gjøre en
systematisk undersøkelse av de forskjellige manifestasjonene av denne slikheten, men i stedet
fjerne sinnets tendens til å kreve.
Sinnet er riktignok der, men det er ikke noe ved det. Du vil ikke finne det ved å søke etter det;
du vil ikke se det ved å lete etter det. Det har verken farge eller form; det kan ikke forstås som
et faktum; det har intet indre eller ytre; det verken oppstår eller forgår i tiden; det består
verken av deler eller stykker; det har ingen konkret basis eller rot; dette sinnet som går
hinsides enhver tanke og ikke kan pekes ut som ”slik er det”, kan ikke observeres i fortid eller
fremtid; det vedblir heller ikke i nåtid; det forblir det det er. La det være uten å bruke sinnet
for å finne sinnet.
Øyeblikket av oppmerksomhet og oppfattelse med påfølgende bekreftelse eller benektelse er
et objekt for ditt subjektive sinn. Det er bare en flyktig tilstedeværelse som verken finnes
utenfor eller innenfor. Det som søkes er søkeren selv, men denne er villedet av sin søken. Det
som søkes kan aldri finne seg selv.
Denne ekte virkelighet som aldri har oppstått er Sinnet-slik-det-er, det vedblir ingen steder,
forgår aldri, og er en åpen dimensjon som ikke har noe fundament eller oppgav i tiden. I dens
uforgjengelige slikhet, som grunnen for alle ting som oppstår, er den ikke noe som eksisterer i
det ytre, for den har verken substans eller egenskaper, heller ikke er den noe uforgjengelig
ikke-eksisterende, fordi dens egen-fremvisning opphører aldri. Den er ufattelig fordi den er
ingen av disse, og heller ikke negasjonen av dette. Den kan ikke forstås konkret fordi den ikke
kan etableres som ”dette er det”. Forstå at den har vært ren fra selve begynnelsen.
På samme måte som den ikke eksisterer når den undersøkes, eksisterer den heller ikke når den
ikke undersøkes. Siden dens opprinnelige virkelighet ikke er en dualitet, har verken god eller
ond, akseptering eller avvisning, forventninger eller frykt noen gyldighet. Hva er da poenget
med å håndtere den selektivt og systematisk? I tiden som går, ikke start frenetisk søken med
ditt sinn.
Når sinnet er opprørt av skrapet av rasjonalistens utsagn70 flyr det av gårde som vinden, men
når potensialet for oppvåkning – som ikke bryr seg om negasjon og bekreftelse, eller om noe
kommer eller går - og plettfrie og uberørte oppfattelser, det alt-skapende71, blir latt i ro,
oppstår en visjon av virkeligheten slik den er.
Hvilken nytte har her forskjellige filosofiske systemer av tanker, order og begreper? Den
absolutte sannhet har ingenting å gjøre med bevis eller ikke-bevis; det har heller ikke en ytre
grense eller et midtpunkt, og oppdelingene i åndelige veier gjelder heller ikke; den er ren som
himmelen, og er ikke splittet eller forutinntatt. Siden den blir forvrengt når den undersøkes av
45
intellektet med dets kategorier av eksistens og ikke-eksistens, hvordan kan det som ikke kan
uttrykkes i ord forklares med ord? En bare sliter seg selv ut med det som er meningsløst.
Det er som å krangle om hva som passer eller ikke passer i en park blomster, frukter og fosser
hvor alt henger i luften.
Det rene Sinnet-slik-det-er, uplettet på alle måter, blir aldri sett av tilsølte forestillinger om
det. Hvilken nytte er det i å praktisere oppbyggende og formløs fase som omhandler det? Det
som selv er en klar konsentrasjon blir bare fordervet ved at det kultiveres.
Siden det i Sinnet-slik-det-er, som i seg selv er rent siden selve begynnelsen, ikke finnes
avvisning eller noe som støtter en avvisning, og ingenting som det kan frigjøres fra eller noe
som kan oppnås, gi opp din interesse for det. Siden det ikke er noe ytre eller indre, gi opp dine
intensjoner med det. Siden det ikke kan gripes som ”dette er det”, sett en slutt for ditt begjær
etter det. Siden det ikke er noen oppnåelse eller ikke-oppnåelse, gi slipp på all spekulasjon og
frykt.
Hvordan noe presenterer egenskaper ved seg selv som følge av forskjellige omstendigheter, så
er denne presentasjonen fri i selve måten den presenterer seg selv i Værens iboende
erkjennelse, som ikke går ut av, eller forandres til noe annet enn seg selv. Som havet og dets
bølger, er det den overgripende virkeligheten i sin opplevelse som dharmakaya.
Når det blir sett et sted, så forlater seeren sin plass, men finner det ikke ved å lete etter det.
Den finnes ikke på noe sted eller i noen retning. Søkeren selv blir ikke observert og er
utilgjengelig for alle begreper. Det er ingen skaper, så det er ikke noe å skape for han.
Når du har kommet til denne opprinnelige sfære, som er feilfri som himmelen, er det intet sted
for deg å gå tilbake til, og hvor vil du gå nå? Du har nådd et punkt hvor alt er over; det er ikke
noe annet sted å gå til. Hvor er jeg når jeg ikke blir sett av noen?
Hvis du vet dette, har du ikke lenger noe behov for noe annet, og de som har blitt frie har som
meg skåret gjennom bedrageriet. Jeg har ikke lenger noen spørsmål; grunnen og roten til
sinnet har forsvunnet. Det finnes ingen støtte, ingen klamring, ingen overbevisning, intet
”dette er det”. Det er en kontinuitet, en uavbrutthet, en vidstrakthet og en overgripenhet. Ved
å ha forstått det på denne måten, synger jeg nå: Jeg, Dri-med’od-zer (”solens feilfrie stråler”)
har pekt ut dette ved å ha kommet, og så gått.72
Venner! Se på objektene i deres slikhet. De er alle like ved å aldri ha oppstått og ved å være
en åpen dimensjon. Hvor mange bilder det enn vises i et speil, så er de alle like ved å være
klarheten av speilets overflate.
Se på sinnet som introduserer forskjeller. Sinnet er som himmelen73, uavhengig av bekreftelse
og benektelse; skyer kan oppstå og forsvinne på himmelen, men himmelens magi er ren og
ikke todelt. Slik er også den opprinnelige buddha-tilstanden feilfri i seg selv; den er en ikkelaget, spontant tilstedeværende meningsfullhet.
I det som er rent fra begynnelsen, hvor objekt og sinn ikke eksisterer som to, finnes ikke
avvisning og akseptering som to, heller ikke finnes det bekreftelse eller negasjon av delvise
aspekter. Hva som enn er der har ingen uavhengig virkelighet, og det som presenterer seg selv
er værens åpne dimensjon. Det faktum at alt er likt betyr ar det er uavhengig av enhver støtte.
46
På samme måte som slikhet er variert, fordi det er usikkert hva som vil bli formet som et
objekt, slik er også intellektet uten et bestemt innhold og uten grenser. Forstå at dette er
absolutt fullendthet.
Så for helheten av slikhet og fiktivhet, nirvana og samsara, er ting av fortiden like ved at de
ikke lenger eksisterer; ting i fremtiden er like ved at de ikke har begynt å eksistere; og ting i
nåtiden er like ved at de ikke vedvarer. De tre aspektene av tid, så vel som ikke-tid, er like ved
at de ikke har noe fundament eller årsak. Alt er innenfor værens rekkevidde og fullendt fra
selve begynnelsen.
Slikhet og fiktivhet, nirvana og samsara, er bilder i sinnet; sinnet selv er et kontinuum av
opplevelse like vidstrakt som himmelen; denne himmelen går ikke ut av seg selv eller
forvandles til noe annet enn seg selv etter som tiden løper; denne uforanderligheten er det
opprinnelige nirvana; som væren forblir det som oppvåkning – Samantabhadra.
Denne opprinnelige vidstrakthet, hvor slikhet og åpenhet er udelelige, kan ikke tingliggjøres i
en eller flere, og den er uavhengig av alle beskrivelser av den. Denne egen-likheten og
likheten av alt som er, som ikke er fragmentert eller segmentert på noen måte, forblir det
samme som slikhet, det samme som åpenhet, det samme som sannhet, det samme som
falskhet, det samme som eksistens, det samme som ikke-eksistens, og det samme ved å overgå
alle begrensninger. Den er det ene kontinuum, vidstraktheten som har vært ren fra selve
begynnelsen.
Alt som er postulert av intellektet er tomt for enhver substans; navn er tilfeldig og essenser er
tilskrivelser. Sannhet og falskhet eksisterer ikke som to; objekter og sinn har ingen
sammenheng. Det ene tilslører ikke det andre – det er ikke noe oppfattet objekt og ikke noe
oppfattende subjekt.
På samme måte som et speilbilde oppstår i et speil, slik oppstår også objektets observerbare
egenskaper fra sansene. Ved å oppfatte det som noe, vil du forville deg inn i en fiktiv verden
av klamring og aversjon. Hvis du ser nøye etter, vil du finne at sinnet ikke har gått ut til
objektet, og at objektets observerbare egenskap ikke har oppstått i sinnet. Fordi ingen av dem
har noe ved seg, kan de ikke sees på som to.
Alle objekter er ett og samme ved å ikke ha noen essens, og alle intellektuelle tanker er ett og
samme ved at de ikke kan oppfattes som noe konkret; slikhet og sinnet eksisterer ikke som to:
de er ett og samme ved å være rene fra de oppstod. Det er ikke noe behov for å velge og gå
systematisk over det ene eller det andre. De er ett og samme i deres frihet som er deres
opphav.
Samsara og nirvana eksisterer ikke som to, de er ett og samme i sinnets univers: De
forskjellige elvene er ett og samme i havets storhet. Alle ting er like i sin verdi, ett og samme i
sin samhørighet med opplevelsen. Forandring og forvandling av elementærkreftene er ett og
samme i forhold til tomrommet. Sinnets bekreftelser og benektelser er ett og samme i værens
åpenhet. Det som presenterer seg selv og det som er fritt i seg selv eksisterer ikke som to; de
er ett og samme i deres renhet. Bølgenes dans er ett og samme med havet. Den som forstår det
slik er en vismann.
47
Alle virkelighetens objekter som ikke kan forstås i all deres mangfold er bilder som ikke
eksisterer som en dualitet. La denne fremvisningen, hvor verken god eller ond, akseptering
eller avvisning gjelder, spille i vei uten at intellektet introduserer en dualitet.
Denne absolutte omstreifingen av ren bevissthet, uten iboende subjektive krav, over slikhet,
uten at den inneholder et konkret objekt eller noe som stopper den, er hvordan den absolutte
fullendthet er tilstedeværende.
Når universet, ved likheten til alt som er, fritt for intellektets tenkning, har blitt forstått til å
ikke å ha noe å gjøre med subjektive krav, måtte Sinnet, trett og slitent ved at dets rene
bevissthet har vært lenket til trelldom, i dag finne velbehag og lindring.
1.11 Væren og kreativ fantasi
Når du således har sett hva det betyr at alt som er, er likt, blir det svært viktig at du også
vedblir i sfæren av opprinnelig opplevelse74.
Dette pekes ut i henhold til intellektuell kapasitet: En person med den høyeste intelligens
frigjøres gjennom sin direkte forståelse av opprinnelig opplevelse. Når han har sett at
opplevelsen verken inneholder et subjekt som kultiverer eller et objekt som skal kultiveres, vil
Sinnet-slik-det-er, som er fritt for enhver basis for slikhet og fiktivhet, ikke måtte søkes etter;
og som ren bevissthet flyter det som strømmen i en elv, atskilt fra enhver bias.
Siden dette Samantabhadra-universet, hvor alt er fritt i seg selv75, ikke kan lokaliseres i tid og
ikke gripes som ”dette er det”, ikke har noen egenskaper eller målbare størrelser, men er en
selveksisterende grunn, og forblir slik det er innenfor sin egen sfære og slik det har vært siden
tiden uten begynnelse, kan de i dette universet ikke finnes noen forvillelse eller noe sted å gå
seg vill76. Derfor er det ikke nødvendig med anstrengelser, og det er heller ikke involvert noen
interesser.
Når denne personen med den høyeste intelligens har avgjort at det verken finnes oppnåelse
eller ikke-oppnåelse, er han i samme øyeblikk en perfekt buddha, uten å måtte lengte etter
denne tilstanden. En slik tilstand som nås gjennom trening er like vidstrakt og omfattende som
himmelen.
De med middels eller lav intelligens må anstrenge seg for å tilpasse seg denne tilstanden. De
må utøve forskjellige kontemplative metoder fram til troen på et selv har forsvunnet
fullstendig.
Spesielt er det gjennom onde hensikter at de ledes til fiktiv tilværelse. For å bli frigjort fra
dette undervises konsentrasjon som metode. Etterpå vil det oppstå en mottakelig skjelning
som er fri for klynging til ytterligheter77 og som har et enormt omfang.
Følelsene vil bli knust av indre ro, og av et videre perspektiv blir de utryddet78.
For en person av den høyeste intelligens vil onde hensikter oppløses i dharmakaya; hvis det
verken er godt eller ondt vil det ikke være nødvendig å motvirke ondskap79. Når gode og onde
forestillinger har stilnet hos en person med middels intelligens gjennom å kultivere enhet med
Værens klarhet, vil hans direkte forståelse av enhet folde seg ut som himmelen80. En person
med lav intelligens vil først måtte oppnå et stabilt sinn i forhold til alle inntrykk gjennom sin
48
søken etter indre ro; etterpå vil det ytre og indre, slikhet og sinn, oppleves som absolutt
frihet81 ved å kultivere en individuell innsikt som kommer med et videre perspektiv.
Den kreative forestillingsevnen til en med middels intelligens er som følger: Akkurat som et
speilbilde i et opprørt vann er uklart og ustabilt, slik er det også når det subjektive sinn, som
er uregjerlig og flyktig, gir etter for alle typer forestillinger, og fastholder alle sine begreper.
Da vil ikke Sinnet-slik-det-er, som er ren klarhet og gjennomskinnelige rene erkjennelser, så
vel som høyere visjoner og overnaturlig oppfattelser som er som stjernene på himmelen,
oppstå. Derfor er det meget viktig å være urokkelig satt i denne ene opplevelsen.
Når kroppen inntar en positur som har syv karakteristikker82 og er som verdensfjellet,
oppfatter sansene sine objekter som en brønn som reflekterer de funklende stjernene83. La
Sinnet-slik-det-er, åpent og klart som en klar himmel84, forbli i en tilstand hvor det verken er
oppstemt eller deprimert og som ikke kan beskrives.
Da er det faktisk enhet, den opprinnelige sfære, dharmakaya som går forut for
konkretiseringen av subjekt og objekt. Som feilfri og ren klarhet stiger solens energigivende
kraft opp som lykksalighet, klarhet og konseptuel udelelighet, uten noen grense eller sentrum.
Slikhet og åpenhet går sammen i en overgripende enhet85; hinsides begrensningene av
eksistens og ikke-eksistens er det ingen inndeling i fiktivhet og hvile, og det som forstår og
det som blir forstått blir det samme – dette er å se meningsfullhet som verken har likhet eller
ulikhet.
Dette er årsaksfaktoren i tidløs bevissthet som ser ”de edle sannheter”; siden sinnet så vil
intuitivt se den ypperste dharmakaya eksemplifisert av Den seirende, bør heldige mennesker
forbli fokusert til evig tid.
I Sinnet-slik-det-er, en ufødt, ren vidstrakthet som er som himmelen, skal ikke mental
aktivitet tingliggjøres, men tillates å spres som skyer. Forbli samlet i sfæren slik den er og
som den har vært siden tiden uten begynnelse ved hjelp av en rolig kognitiv prosess som ikke
kan beskrives.
La det være, glitrende og jevnt som havet uten bølger, fritt for slimet av subjekt og objekt.
La det være, åpent og skinnende som himmelen, uten å velge side, og uten skyer av konsepter.
La det være, solid og urokkelig som fjell, uten forventninger eller frykt, og uten bekreftelse
eller benektelse.
La det være, klart og lysende som et speil, med bilder av slikhetens objekter som fremstår
uavbrutt i det.
La det være, lik regnbuen som står fast siden den fremstod86, klart og lysende uten at verken
opprømthet eller depresjon forstyrrer det.
La det være, lik en uforstyrrelig bueskytter, i sin naturlige tidløse bevissthet, som verker velter
fram eller går inn i seg selv.
49
La det være, lik en som har ferdigstilt sitt arbeide og vet dette med sikkerhet, spontant til
stede, uten forventninger eller frykt.
Dette er en holistisk opplevelse som er ren i seg selv; i den forenes indre fred og et videre
perspektiv. Ved å holde seg innenfor det som er ufødt er det indre fred; ved å være fri for alle
påstander om dets klarhet og åpenhet er det et videre perspektiv87. Deres udelelighet er deres
enhet i kraft av at de er det samme faktum.
Siden sinnet nå, dypt og rolig uten påstander, ser at Værens mening trosser alle forsøk på
verbal beskrivelse, beskrives denne demringen av rene erkjennelser88, som er fullstendig uten
splittende konsepter og er ren og skjær klarhet, som den transcenderende funksjonen av
mottakelig skjelning.
Ved å se denne klarheten blir sinnet meget rolig, og ønsket om å bekrefte eller avkrefte det
ytre og indre avtar. Fra denne åpenheten stiger det opp en udelt medfølelse, og personen
drives fram og engasjerer seg i det som er sunt for seg selv og andre. Han gleder seg i
ensomhet og bryr seg lite som spenning og hastverk. Selv i drømme engasjerer han seg i det
som er sunt. Slik har han inntatt veien til befrielse.
Når han senere blir mer og mer involvert i dette, blir hans sinn klarere og rene erkjennelser89
sprer seg lenger ut enn før. Han får en inngående forståelse av at slikheten er som en drøm
eller en illusorisk fremtredelse. Han ser på alt som eksisterer som ha verken ha oppstått eller
ikke oppstått, og siden alt har samme smak i sfæren av ikke-dualitet blir hans utvidende rene
erkjennelser helt uten splittende konsepter, og han når et nivå av konsentrasjon som er
besmykket med ren glede.
Ved dette tidspunkt blir kropp og sinn renere enn de har vært før, og det oppstår en forståelse
hvor passende handling og mottaklig skjelning går i perfekt forening. Med sine overnaturlige
oppfattelser forsikrer han andres velbefinnende gjennom medfølelse, og gjennom sin avsky
for denne verden frigjøres hans sinn fra den, og selv i drømme er det en forståelse for at alle
ting er som dette. I og på hans kropp er det verken lus, luseegg eller orm, og holistiske
opplevelser, dag som natt, forsikres gjennom frihet fra opprømthet og depresjon.
Når han etter dette blir enda dypere involvert og hans opplevelse blir sterkere, oppstår det en
holistisk opplevelse som aldri før, som solen av forståelse. Siden han har innsett hva det betyr
at alt som er, er likt i enhet, ser han buddha-sfærer i hundretall, tusentall, millioner og enda
flere. Ved dette tidspunkt inntreffer det en ufeilbarlig, opphøyet og ren erkjennelse90, som er
den umiddelbare oppfattelsen av at ”det har blitt nådd”.
Ved å la denne opplevelsen vokse seg enda sterkere og dypere får den holistiske opplevelsen
av Værens forståelse utallige egenskaper. Fra meningsfullhet, som forblir lik både med og
uten tilstedeværende konsepter, tiltar rene erkjennelser på en perfekt måte som skyer av
åndelig opprettholdelse. En slik person er for evig i en tilstand av sinnsro, hvor sinnsro og
mangel på sinnsro ikke er forskjellig, og han utviser et ufattelig antall manifestasjoner av
mening, og trer inn i de grenseløse buddha-sfærer og rene visjoner91.
Når legemliggjøringens strukturerende mønstre har blitt gjennomskinnelige, og når psyken
beveger seg langs disse mønstrene og alle dens beste egenskaper har foldet seg perfekt ut,
begynner de rene erkjennelsene som kalles ”å bringe personen nær det endelige mål”92 å
virke. Når den edle vei så er brakt til ende vil oppvåkning raskt realiseres. Dette er den
50
åndelige vei hvor den rene klarhet er drivkraften; gjennom den vil heldige mennesker realisere
sitt mål om frihet i løpet av sitt liv.
Nivåene av kreativ visualisering for en person med lav intelligens er å først trene på indre ro
og et bredt perspektiv hver for seg, når så hver har blitt en solid opplevelse kultivere deres
individuelle enhet. Dette må læres gjennom utallige teknikker.
Først må en sette ned på et ensomt sted forbli der i dager i strekk for å finne indre ro. Den
konseptuelle strømmen temmes så ved hjelp av pusteteknikker som fokuserer på farger og
telling.
Etter dette må en oppnå stabilitet, en udistrahert fokus på et passende sunt objekt slik som et
maleri eller en hellig bok, og praktisere de fire dyder av kjærlighet og de andre, de to
vekkelser av ens indre potensial, og oppbyggende og formløs fase.
Når stabilitet har blitt oppnådd på denne måten blir sinnet fleksibelt og vil ikke gå seg bort,
men holde et fast fokus på det valgte objektet, og det vil forbli fokusert for så lenge det er
stabilt. Når kropp, tale og sinn er gjennomstrømmet av ren glede forsikres det en indre ro som
er velfokusert og ikke vingler.
Etterpå må en lære hva som ligger i et videre perspektiv: Tingene av den ytre verden,
slikheten av deres fremtredelse og forestillingene om dem, samsara og nirvana, er i sin
mangfoldige slikhet som en drøm, en fantasifigur, et bilde, et mirakel, et luftslott, en
luftspeiling, og et flyktig glimt uten at det er noe ved dem. Ingenting, men allikevel der,
forblir de Værens åpenhet.
Siden alt er som himmelen uten å ha noen essens, la det være i denne tilstanden som ikke har
noen opprinnelse og er fri for alle påstander om den. Slik kommer forståelsen av at tingene i
den ytre verden ikke har noen essens, og at de oppfattede objekter og det oppfattende subjekt
ikke eksisterer som sådan.
Etter dette må han undersøke sinnet i det indre som følger: Sinnet har forskjellige begreper,
men ingen virkelighet; det går ut mot objekter som negasjon, bekreftelse, sannhet, usannhet,
glede, sorg og likegyldighet, men det kan ikke gripes som dette. Hvorfra har du kommet, hvor
er du nå, hvor er du på vei, og hva er din form og din farge? Når det undersøkes på denne
måten vil det bli forstått som følger:
For det første, sinnet er uten noen årsak til sitt opphav. Det finnes heller ingen årsak for at det
vedblir eller opphører. Det har ingen farge eller form, og det kan ikke gripes som noe. Sinnet
av fortiden har opphørt, sinnet av fremtiden finnes enda ikke, og sinnet av nåtiden blir ikke
værende. Det finnes verken i det indre eller det ytre, eller noe annet sted. Forstå at det er som
himmelen, og at det er uimottakelig for påstander om det.
La sinnet ved dette tidspunkt være avslappet som en som har kommet seg etter en prøvelse.
Tenk ikke på noe og gi slipp på din grubling. La sinnet være i sfæren hvor alt forblir det
samme i ikke-dualitet.
Slik vil det forstås at individet som tror på et ego ikke har noen essens, og at sinnet som
opprettholder en slik tro ikke eksisterer i seg selv.
51
Etter dette følger en ekte og ren erkjennelse hvor en indre ro og et bredt perspektiv danner en
enhet, hvor slikhet og sinnet ikke er to, men er som vannet og månen som reflekteres i det.
Ved å oppfatte en dualitet forvilles du inn i fiktiv tilværelse, men ved å vite at det ikke er noen
dualitet går du inn i nirvanas fred. Forsøk derfor å forstå ikke-dualitet på følgende måte: Alt
som eksisterer har aldri kommet inn i eksistens, men er ett med sinnet rene virkelighet.
Sinnets virkelighet er rent og plettfritt; la det være i en tilstand uten tilsølinger, åpent, klart og
fritt for alle beskrivelser av det.
Slik roes følelsenes skitne røre, og det oppstår en absolutt oppfattelse uten splittende
konsepter. Ren bevissthet, overnaturlig sanser og holistisk opplevelse forsikres, og det oppstår
en sentrisk forståelse hvor det verken er subjekt, objekt eller noen andre begrensninger.
Ved dette tidspunkt er sinnet som himmelen, ingen objekter antas å eksistere og ingen
påstander hevdes. Siden det i denne tilstanden av meningsfullhet hvor det ikke er noe som
skal kultiveres og ingen som skal kultivere noe, er det ikke noe som skal lages og ingen som
lager noe. Denne opprinnelige sfæren er den feilfrie og naturlige rene buddha-tilstanden.
Intet begripelig objekt blir funnet. Det som er der, eksisterer som månens refleksjon i vann
eller en luftspeiling. Intet oppfattende subjekt blir funnet. Det som er der er en stabilitet som
ikke velger side. Denne sfære, hvor dualitet har blitt transcendert og sinnet og dets
fremtredende objekt ikke eksisterer, er dyp, rolig, uimottagelig for påstander, klart og naturlig.
Sug til deg denne nektarlike meningsfullheten.
Hvis du har krysset havet av de tre verdener av dine fiktive forestillinger ved hjelp av denne
båten av holistisk opplevelse, som er så stor i fraværet av et krevende subjekt, har du
ankommet sfæren som er komplett i og av seg selv, hvor lykksalighet av det resonerende sinn
blandes uavbrutt med Værens lykksalighet.
Fordi den indre roen er der, oppstår åpenheten av dharmakaya. Fra denne oppstår det et videre
perspektiv som skinner ut som den dannende grunnen av forståelig mening. Dette betyr at
passende handling og mottakelig skjelning, de to oppsamlinger93, og de oppbyggende og
oppløsende faser alle er tilstedeværende.
Når det videre perspektivet har dannet en mottakelig skjelning som forstår Væren, er det
gjennom indre ro at du forblir i denne tilstanden.
Når det resonerende sinn ikke lenger er opptatt med ideer om subjekt og objekt, substans og
ikke-substans, vil sinnet og dets mentale aktivitet stilne uten tingliggjøring i ikke-dualitetet av
Værens kontinuum og dens rene erkjennelse.
Når Sinnet-slik-det-er, med tilfeldige konsepter som er rene fra selve begynnelsen, og de ni
endrede bevissthetstilstander har blitt rene enn så lenge, oppstår det multiple
personopplevelser så vel som overnaturlig syner; talløse holistiske opplevelser og skyer av
åndelig opprettholdelse er spontant tilstedeværende.
Når sinnet tilhører verdenen av begjær, hvor vi som mennesker finner oss selv, er velfokusert,
utvikler det seg en holistisk opplevelse hvor selektive og logiske prosesser er operative, og
som følges av følelser av lykke og glede. Dette er den første konsentrasjonstilstanden. Fra
denne tilstanden utvikler det seg en holistisk opplevelse hvor selektive prosesser ikke lenger
52
opererer, kun logiske. Her er sinnet grunnleggende klart, glad og lykkelig. Dette er den andre
konsentrasjonstilstanden. Fra denne tilstanden utvikler det seg en holistisk opplevelse hvor
verken selektiv eller logiske tankeprosesser er operative, i stedet er sinnet overstrømmet av
lykke og glede. Dette er den tredje konsentrasjonstilstanden. Fra dette nivået utvikler det seg
en holistisk opplevelse som er ren glede. Dette er den fjerde konsentrasjonstilstanden som
følges av det som er gagnlig og verdifullt.
Fra dette velkonsentrerte sinnet utvikler det seg en sinnstilstand som er like klar og
gjennomskinnelig som himmelen; dette er oppnåelsen av den ekspanderende tilstanden av
uendelig bevissthet, hvor alt som er forstås som å være Sinnet-slik-det-er fritt for forstyrrende
påstander. Fra denne tilstanden kommer den ekspanderende tilstanden av at ingenting som
helst eksisterer, hvor det verken kan finnes et sinn eller noe som fremstår, og som er fritt for
alle påstander. Fra denne tilstanden kommer den ekspanderende tilstanden av uforutsigbarhet,
hvor sinnet har blitt fritt for alle påstander om eksistens og ikke-eksistens. Fra dette nivået
oppnås tilstanden av fullstendig ro, hvor sinnet som vanligvis er opptatt med sine forskjellige
følelsesmessige responser, har sluttet å fungere på denne måten.
Når en person praktiserer disse ni endrede bevissthetstilstander, slik de følger hverandre, i
oppadgående eller nedadgående rekkefølge, eller hulter til bulter, så vil han komme til å forstå
sine egne og andres handlinger i tidligere og senere former for eksistens, og i hvilke
aktiviteter sinnet vil engasjere seg i. I tillegg vil han også se død, overgang, fødsel, og selv
det som er gjemt. Han kan forvandle seg til en eller mange former og fremvise deres
egenskaper; uten at følelsene forstyrrer, kjenner han tingene slik de er og hvordan de er
relatert til hverandre; og han ser buddha-sfærene fyllt med budda-sønner.
Når du fullt og helt forstår at slikhet ikke er noe annet enn en fantasifigur, kommer den
holistiske opplevelsen av at alt er som en slik fantasifigur; og fordi sinnets forstyrrende
følelser har forsvunnet og den gjørmete opprørtheten har roet seg ned, oppstår det en perfekt
holistisk opplevelse som er som månen. Når så alt ikke lenger kan finnes hver for seg, men er
ett i den grenseløse likheten, er det en utilslørt holistisk opplevelse som er som himmelen.
Hundrevis og tusenvis, for ikke å si utallige slike opplevelser forsikres.
Gjennom et bredt perspektiv blir tingene og livets mening forstått på en riktig måte, og
gjennom indre ro holdes dette brede perspektivet i fokus; åndelig opprettholdelse og holistisk
opplevelse burde derfor være i spontan enhet.
Ved å reise gjennom de fem nivåer i rekkefølge blir du fri: på det lavere nivået av
forberedelse må du kultivere de fire kontemplasjoner som relaterer til den fysiske verden,
verden av følelser, sinnets verden, og verdenen av konsepter og betydninger.
På mellomnivået må du gi opp de fire tilknytninger til godt og ondt ved å bruke villighet,
ivrighet, bestemthet og utholdenhet.
På det høyeste nivået må du kultivere de fire fotfester for høyere former av forståelse ved
hjelp av villighet, intensjon, logisk analyse og oppmerksomhet.
På nivået av sammenkobling må du kultivere de fem kontrollerende krefter av tillit,
utholdenhet, oppmerksomhet, helhetlig tenkning og mottakelig skjelning, som tilhører de to
første faser av dette nivået som merkes av en følelse av varme som stiger til et toppunkt; og
53
så, de samme fem kreftene som indre styrke, som tilhører de to senere faser av dette nivået,
som merkes av akseptering og det som benevnes som det suverene øyeblikk.
Nivået av kreativ forestilling har en lav, midlere og høyt undernivå, og hvert undernivå har
den samme tredelingen slik at det er ni undernivåer totalt: Den feilfrie, Den opplysende, Den
flammende, Den som er vanskelig å beseire, Den som er umiddelbart til stede, Den som skal
langt, Den urokkelige, Den som har god forståelse og Skyen av meningsfullhet. På dem reises
den åttedelte veien fra riktig syn, riktig tanke, riktig tale, riktig handling, riktig levevei, riktig
besluttsomhet, riktig oppmerksomhet til riktig helhetlighet.
Når du har kommet til enden av kultiveringen av disse fire nivåene av læring som utgjør
trettisyv emner som leder til oppvåkning, går du inn i nirvana som ikke er noen steder, men
allikevel er nivået hvor ingenting lenger må læres.
Alle som har blitt en buddha har gjennomgått disse veiene og nivåene. Alle de som gjennom
verdensepokene, generasjonene og livsløpene har blitt frie, har fulgt disse veien, og derfor må
de som har lagt ut på åndelig søken, om det er den som vektlegger årsak eller den som
vektlegger resultat, reise i innsikten av disse veiene og nivåene.
Når den skitne røren i sinnene til alle levende vesener har stilnet fullstendig gjennom den
drivende kraften for Værens klarhet, dyp og rolig, måtte Sinnet, trett og svekket av å ha vært
opptatt så lenge med påstander om denne fiktive verden, i dag finne velbehag og lindring.
1.12 Bestanddelene av erfart Væren
Du må studere de tre bestanddelene av urokkelig helhet, som oppstår fra meditasjon på enhet.
Bestanddelen av subjektet er den som vil oppnå realisering, bestanddelen av metode er
hvordan realisering oppnås, og bestanddelen av Værens underliggende virkeligheten er
realiseringen av ikke-dualitet.
Den som ønsker å oppnå realisering må være en som er motivert for å frigjøre seg selv fra
denne fiktive verden. Ved å oppholde seg langt unna steder som kimer med røren av verdslig
anliggende og å være mentalt atskilt fra vrimmelen av tanker over tid, vil han raskt realisere
denne helhet.
Når han har tillit, selvrespekt, anstendighet, omtenksomhet, ren karakter, gleder seg i det som
er sunt, er kunnskapsrik og har få begjær og kjenner tilfredshet, vil han raskt realisere denne
helheten.
Når han er kontrollert i kropp og sinn og gleder seg i ensomhet, og har gitt opp sløvhet,
uvirksomhet og tomt prat, og verken er likeglad eller angerfull og har lite med andre å gjøre,
vil han raskt realisere denne helheten94.
Når han misliker maset til mennesker i byer og landsbyer, lever på ensomme steder og unngår
mange kontakter, ikke har interesse for verdens forskjellige verdier og deres anskaffelse, vil
han raskt realisere denne helheten.
54
Når han ikke bryr seg om fornøyelsene i dette eller det neste liv, ønsker fred for andre levende
vesener i stedet for seg selv, ønsker befrielse fra fiktiv tilværelse, og frigjør seg fra den og
føler avsky med verden, så vil han raskt realisere denne helheten.
Når det gjelder bestanddelen av metode, så realiseres realisering som følger. Han har lagt bort
de fem hindringer, sløvhet, trehet, opprømthet, depresjon og tvil, og han oppnår enheten av
indre ro og et bredt perspektiv. Opprømthet og selvbebreidelse forstyrrer et bredt perspektiv
og tvil skader begge og bidrar ikke til dem.
Disse fem oppsummeres som depresjon og opprømthet. Hvis det forekommer depresjon,
forsøk å tenk på noe oppkvikkende95, og hvis det forekommer opprømthet, forsøk å fokusere
sinnet96.
Et bredere perspektiv uten indre ro mister besinnelsen i strid; indre ro uten et bredere
perspektiv leder til ensformighet. Deres forening er den suverene vei som motvirker
hindringene.
Indre ro oppstår når kropp, tale og sinn har blitt stille. Det viktigste elementet er en fullstendig
opphevelse av intensjonene til representasjonsmessige tenkning i sfæren hvor alt eksisterer
som likt; det ledsagende elementet er å la sinnet holde fast ved en enkelt slik intensjon.
Det finnes her to aspekter, ett som involverer et synlig objekt, og ett som ikke gjør det. Siden
det også er et ytre og indre aspekt, er det alt i alt fire aspekter som kan brukes for å fokusere
sinnet. Det som involverer et synlig objekt refererer til sanseobjekter, farge, form og så
videre; det som ikke gjøre det, referer til å la sinnet roe seg i sfæren hvor ingen splittende
konsepter forstyrrer og hvor det forblir fokusert. De eksterne aspektene er steiner, trær, statuer
og annet; de interne er vibrasjonen av hjertelotusen og annet.
Å roe sinnet ved å fokusere det forsettelig på ett enkelt avsluttet objekt utgjør bestanddelen av
metoden som brukes for å oppnå indre ro.
Når det har blitt født en velfokusert indre ro på denne måten, må den støttes opp av ren
erkjennelse i et bredere perspektiv for å få den til å spre seg og bli stabil. For å få full nytte fra
denne ro er det svært viktig at den gir gjenklang i alle ens væremåter. Når du først oppdager
denne roen må du fortsette å håndtere kroppens og sinnets raske bevegelser, slik vil det raskt
oppstå en indre ro.
Når det kommer til et bredere perspektiv, som er en indre opplevelse av å oppleve alt som er,
så er sfæren av opplyst og klart sinn hovedelementet. Det ledsagende elementet er en tilstand
av sinnsro hvor det ikke oppstår splittende konsepter.
Hovedelementet har to sider: tolkningen av opplevelsen og opplevelsen av opplevelsen.
Tolkningen av opplevelsen betyr å se på den i form av de åtte analogier hvorav den første er
en fantasifigur. Opplevelsen av opplevelsen betyr å anvende kreativiteten av Værens åpne
dimensjon, som er som himmelen. Ved å la opplevelsen være som den er i sin egen sfære,
oppstår det en ren erkjennelse.
Når du først har sett dette bredere perspektivet, må det utføres forskjellige handlinger slik at
dets fremtredende natur og åpenhet, som ikke er to atskilte ting, sees som transparente i
Væren. Når det oppstår en sinnsbevegelse, må sinnet roes i sfæren av indre ro. Ved dette
55
tidspunkt vil en ren klarhet, som er som himmelen, bli det som ser den rene virkeligheten av
Værens åpenhet og klarhet, fritt for alle påstander om den. Slik oppnås det frihet fra skyene av
de to typer av hindringer. Andre ganger oppstår det en ren klarhet som er som havet. Dens
klare favn, med sin brusende frihet er uten splittende konsepter og spontant tilstedeværende.
La den gi gjenlyd i all din opptreden for å nytte den fullt ut. Slik vil et videre perspektiv raskt
etablere seg selv.
Deres enhet er sfæren som forblir den samme uavhengig om den kognitive egenskapen
beveger seg eller er rolig. I begge tilfeller er hovedelementet ren erkjennelse uten forstyrrende
konsepter. Det ledsagende elementet er frihet fra påstander om eksistens og ikke-eksistens.
Ved å la konseptene være slik de oppstår og vedblir i denne sfæren, er de frie når de oppstår,
og like i sin vedblivelse. Indre ro og et videre perspektiv er momenter som oppstår som
lykksalighet, lys og frihet for konsepter. Slikhet og åpenhet, passende handling og mottakelig
skjelning, oppbyggende og formløs fase oppstår spontant.
Når du har sett denne enheten, kan indre ro og et videre perspektiv praktiseres uavhengig av
hverandre. Når depresjon og opprømthet oppstår må man respektivt praktisere et videre
perspektiv og en indre ro for å drive disse defektene tilbake.
Nytten som kommer fra dette, er at det oppstår en erkjennende evne som er åpen og klar, og
fri for alle påstander om den. Som når en skuer en klar og skyfri himmel med ryggen mot
solen.
I det ytre tjener den klare himmelen som et eksempel. I det indre finnes det en opplevelse av
opplevelsen, den virkelige himmelen som er større enn denne. I det mystiske finnes himmelen
av den motiverende kraft, som er ren klarhet. Forstå opplevd Væren til å være strukturert som
disse tre himler.
Bestanddelen av Værens virkelighet, realiseringen av ikke-dualitet er som følger. I sfæren av
absolutt fullendthet, hvor alt er likt i kraft av å være til, forsøk ikke å avvise eller akseptere,
og fordriv heller ikke ønsket om å tingliggjøre. Alle ønsker om en subjektiv griping er en
motiverende kraft i retning av fiktiv eksistens. Hvis det ikke er noen tingliggjøring, er det
heller ikke trelldom eller frihet, som himmelen.
De forskjellige tingene og Værens åpenhet er som de forskjellige bildene til og overflaten på
et speil.
På samme måte som forskjellige elver og havets storhet – slik er også de forskjellige
erkjennende følelser og kreativ forestilling.
Akkurat som forskjellige fantasifremtoninger og sfæren av magi – slik er også de forskjellige
påstander om samsara og nirvana og sfæren av opplevelse i egenskap av opplevelsen.
På samme måte som himmelen i de ti regioner og vidstraktheten, som ikke har noen grunn
bortsett fra seg selv – slik er også tingene frie siden begynnelsen og omfanget av deres
utstråling. På samme måte som vann helles i vann er et rom hvor det ikke er noen dualitet –
slik er også sfæren hvor sinnet og Sinnet-slik-det-er er udelelige.
56
På samme måte som forskjellige drømmer og drømmens virkeområde – slik er også sfæren av
ens egne handlinger hvor dualiteten av akseptering og avvisning ikke gjelder. På samme måte
som havet og dets bølger ikke er noe annet enn vannlegemet – slik er også sfæren hvor
konsepter som oppstår og tilstanden av konseptløshet det samme.
På samme måte som en gunstig utført handel– slik nås også målet når det ikke lenger finnes
håp eller frykt. Forstå at sfæren av fullendthet, den ene overgripende virkeligheten, er
opplevelse i kraft av opplevelse, som et altomfattende kontinuum.
Slik settes alle vesener fri fra forestillinger om et selv og andre, fra subjekt og objekt,
gjennom enheten av alle tings samme smak. Måtte Sinnet, trett og slitent av denne verden av
fiktiv tilværelse, villedet av å lete etter ”slik er det”, i dag finne velbehag og hvile.
1.13 Meningsfull eksistens og eksistensiell avsløring
Når passende handling og mottakelig skjelning har blitt utviklet til det fulle, vil den
karismatisk aktiviteten til den meningsfulle eksistensen og den rene erkjennelsen tilta
spontant.
Når sinnet og mentale hendelser sammen med grunnen for alt og alle går inn i kontinuumet av
ren opplevelse og faller fullstendig til ro i dette, og kontinuumet og dets rene erkjennelse ikke
er to men har blitt forvandlet til samme smak, så vil det være en tilstedeværelse av de to
renheter hvor alle påstander har falt til ro.
Sfæren til denne drivkraften av ren klarhet, som ikke har noen opprinnelse overhodet, er som
månen i ne. Dens subtile og rene erkjennelse har gått inn i sitt romliknende kontinuum.
Når det ikke finnes splittende konsepter noe sted og det har blitt oppnådd ro, uttrykkes dette
aspektet som ”det dannende grunnlag for uforanderlighet og uforgjengelighet”. Det har vært
rent siden selve begynnelsen, og er en opplevelse av prereflekterende mening som fremdeles
ikke er tingliggjort og ikke forandres til noe annet over tid. Det er det absolutte i opplevd
prereflekterende mening, hvor ”det fundamentale kontinuum” er alt som eksisterer.
Hvis du belønnes med den transcenderte funksjonen av effektivitet og de andre, ved å ha gått
til den ytterste grensen av forsakelse og iboende forståelse, slik at Værens virkelighet har blitt
fjernet for alle tilfeldige hindringer og havet av allvitenhet har blitt oppnådd, så beskrives
dette aspektet som ”det dannende grunnlag for en drivkraft mot, og tiltrekning fra
oppvåkning.”97. Dette er den absolutte kilde som de forskjellige buddha-egenskapene oppstår
fra.
Selv om intellektet ikke involveres i tilstedeværelsen av et oppfattbart objekt, og selv om det
ikke kan observeres en beslagleggende aktivitet i det erkjennende intellektet, så finnes
fremdeles denne suverene, men allikevel subtile og uberørte erkjennelsen, som er som en
indre klarhet som er som månen på himmelen, som er skjult uten å være tildekket; og den er
det ved å være den faktiske kilden til alt for den er følsom for alle ting. Siden den sprer en
følsomhet som dannet et fundament for forståelig mening, og siden den er en skatt av positive
egenskaper som trer frem for andre, kalles den ”det dannende grunnlag for mening
tilstedeværende som ro” fordi dens særdeles subtile og rene erkjennelse er fullstendig i ro.
57
Disse grunnlagene er ikke objekter av den ytre verden, men de er heller ikke ikkeeksisterende. I stedet er de, på grunn av deres subtilhet, hinsides begrensningene av de fire
alternativene som tilbys av eternalisme a parte ante og a parte post. Sfæren som ligger
hinsides de ovenstående begrensningene, hvor ord er utilstrekkelige hvis en skulle forsøke å
tale om den, er en åpenhet hvor alle tingliggjørende tendenser er brakt til ro. Det er ikke en
sfære for de som ikke er en av De seirende.
Selv om borgen av kontinuumet av ren opplevelse aldri har oppstått som en enhet, så er
buddhaene av de tre tider for evig til stede. De ser ikke hverandre fordi hver enkelt av dem er
prereflekterende opplevd mening. Dette kalles ”å vedbli i naturlig dybde og ro”. I denne sfære
har De seirende én betydning på samme måte som tomrom er tomrom, uansett om det
omsluttes eller kommer til å bli omsluttet av en krukke.
Dette er den prereflekterende opplevde mening, en åpen dimensjon hvor mottakelig skjelning
og oppsamlingen av ren erkjennelse og den oppløsende fase har blitt oppfylt.
Ut av denne sfæren kommer den selvmanifesterende sambhogakaya med det ypperlige sted,
tid, lærer, budskap og følge.
Stedet er ren klarhet, universet av Ghanavyuha, opphøyet med sitt femfargede lys, klart og
strålende, på samme måte som en gjennomskinnelig og strålende regnbue fyller hele
himmelen. Dette palasset, som fyller himmelen i alle retninger, har fire porter med gavlfelt,
vegger i fem lag, takstein, gitterverk, brystning, rekkverk, takskjegg og vannfontener.
Juvelbekledde gardiner, baldakiner, yak-haler, bjellekranser, tronehimler, bannere og lignende
fyller luften. Skyer av gudinner som tilbyr sin tilbedelse av det som ønskes beveger seg
fremover, og fyller det indre og ytre omkranset av lysstråler. Midten og sidene har
dekorasjoner motsvarende farger, så vel som andre fargesammensetninger. Deres størrelse er
ikke bestemt, men viser seg når du ser på dem. De er uendelig i antall og de dekker alt rom,
det er som om sesamfrøets skall har sprukket.
Inne i palasset står en trone som støttes opp av løver, elefanter, hester, påfugl og shang-shang,
og består av solen, månen og en lotusblomst98.
Tiden er ikke en avgrenset hendelse, men en grunn av fullstendig og uforanderlig.
Samantabhadra-tid. Tidens tre aspekter er tidløse, og den tilsidesettende prereflekterende
meningen hvor alt er fullstendig og likt, er en sfære som er ren i seg selv fra selve
begynnelsen.
Den glødende læreren med sine større og mindre tegn er enten Vairocana, Aksobhya,
Ratnasambhava, Amitabha eller Amoghasiddhi – hver av dem omkranset av de andre fire.
Med seg har de Akasadhatvisvari, Vajramamaki, Buddhalocana, Pandaravasini og Samayatara
i intim omfavnelse, komplette med alle sine smykker. Lystråler av blått, hvitt, gult, rødt og
grønt skyter ut. De fredfulle aspektene er under, de vrede høyt oppe99. Buddha, Vajra, Ratna,
Padmakara, Heruka-sri – fem grupper av fem – i enhet med fem Krodhesvaris; ord kan ikke
beskrive dem i detalj.
Budskapet er sfæren av absolutt fullendthet, et utvidende sentrum, som vil være ubeskrivelig
selv om en ønsket å tale om den.
58
Følget er selvmanifestasjonen av ingen andre enn læreren selv – de åtte ”helter” og de åtte
”heltinner”, og de fire mannelige og de fire kvinnelige dørvoktere. Fra de førtito fredlige
aspektene av enhet utgjør seks av dem det dannende fundament for konkret legemliggjøring
og bærere av mening100 fordi de viser seg for andre, to101 danner dharmakaya fordi de vedblir
i kontinuumet av ren opplevelse. De gjenværende trettifire utgjør sambhogakaya, fredfulle i
sin selvmanifestasjon, og det spesielle følget av tjuefire102.
Det vredfulle følget er de åtte vredfulle kvinnelige former, Kaurima og Semha og de andre, de
fire portvoktere og de tjueåtte herrer. Fra de femtiåtte vredfulle formene utgjør førtiåtte det
spesielle følget, som danser sine danser med flammende emblemer og skremmende tenner,
fullstendig uutholdelig.
Det er like mange selvmanifesterende grunnlag som engasjerer seg som det er
kroppsformende mandalaer, men alle fredlige og vredfulle former som er synlige for andre er
nirmanakaya; de er ikke det selvmanifesterende dannende grunnlag av engasjement.
Siden alle disse ypperlige fem er selvmanifesterende, er de verken gode eller onde. Fra alle
utgår det en rikelig stråleglans – skimrende, glimtende og glitrende103. De er en sfære for
ledere av menneskeheten, hvor den ene berømmer den andres anseelse. Disse vakre sfærer
som oppstår overalt kan ikke sees selv av de edleste vesener.
Like ufattelig som den selvmanifesterende åpenheten danner former, slik er også
selvmanifestasjonen av De seirende av de tre aspekter av tid.
Fra denne sfæren trer de inn i verden for å trene dem som skal trenes i følgende rekkefølge:
Læreren av dharmakaya som tar en konkret form, læreren som trener, og den mangefoldige
verden som en lærer.
Læreren av dharmakaya som tar en konkret form er en av de fem eksemplene, Vairocana,
Aksobhya og de andre. I de fem sfærer ’Og-min, mNgon-dga’, dPal-ldan, Padma-brtegs, og
Las-rab grub-pa.104 Ved å oppstå som utallige fredlige og vredfulle former gjennom
flammende stråler som er deres større og mindre tegn, handler slike lærere spontant for
Værens todelte verdi105 for alle vesener.
Og hver legemliggjøring av læreren har fem typer ren erkjennelse: en erkjennelse som forblir
i, og som kontinuumet av, ren opplevelse, en erkjennelse som er repeterende som et speil, en
erkjennelse som er mottakelig som et speil, en erkjennelse som oppfatter likhet, en
erkjennelse som er en individuell opplevelse og en erkjennelse som er selv-fullbyrdet. Fire av
dem utgjør følget til hver enkelt, og de er sfæren hvor alt har samme smak i sin likhet.
Erkjennelsen som forblir i, og som kontinuumet av, ren opplevelse er fullstendig urokkelig –
den er hinsides alle begrensninger som framkalles av påstander i rammeverket av subjekt og
objekt.
Den speillignende erkjennelsen, som er klar og åpen, er kilden til alle andre former for
erkjennelse.
Likhets-erkjennelsen er sfæren hvor alt som eksisterer forblir likt i sin væren – den er den
absolutte fullendthet av likheten av samsara og nirvana, hvor disse ikke er to atskilte og
konkurrerende enheter.
59
Den individuelle erkjennelsen kjenner alt ved dets særpreg – den ser tingene slik de er, og slik
de relaterer til hverandre.
Erkjennelsen som forstår tingene slik de er, er den ypperste karismatiske aktivitet106.
Følget består av de som skal trenes, og er de som befinner seg på de ti åndelige nivåer.
Budskapet er en holistisk opplevelse som er gjennomstrålet av lys. Det oppstår da et sinn som
er renset for hindringene av disse nivåene. Sjalusi og andre hindringer oppgis og en øyner De
seirende. Hindringene fjernes når du ser din egen spesielle hindring i kontrast til renheten til
disse lærerne, og du oppnår nivået av ”allestedsnærværende lys”. Den er en karismatisk
aktivitet, som en vakker figur foran speilet.
Tiden stopper ikke opp før alle levende vesener er frie, og i sfæren av sambhogakaya
presenterer den seg selv ustanselig.
Selv om hvert levende vesen tilhører en av de fem livstilsmønstre, er det bare når det tykke
mørket som oppsluker de som skal trenes blir fjernet at sfæren ’Og-min, læreren Vairocana,
og budskapet om erkjennelsen i og av kontinuumet av ren opplevelse åpenbares.
På samme måte oppstår Aksobhyas sfære ved å fjerne hat, Ratnasambhavas ved å fjerne
arroganse, Amitabhas ved å fjerne grådighet og Amoghasiddhis ved å fjerne sjalusi.
Siden følget og de andre bestanddelene i sfæren som tilhører sambhogakaya-læreren er mer
enn læreren, er ikke alt handling i sambhogakaya og derfor vil en semi-konkret bevegelse
danne nirmanakaya. Siden dette ikke inntreffer for andre som ikke er på de ovenstående
åndelige nivåer, benevnes denne bevegelsen som en delvis synlig nirmanakaya.
Disse sfærer er like i å være utformet som vakre palass bygget av syv typer juveler, med
lysstråler som skinner i de ti retninger; med utallige buddha-sønner født av lotusblomster;
med et regn av alle ting en måtte ønske; klokkeklangen av budskapets klare presentasjon som
gir gjenlyd i de fire tider; besmykket av mengder av ønskeoppfyllende trær og juveler. Disse
er de semi-konkrete nirmanakaya av fredlige former.
På samme måte er det utallige mandalaer av vredfulle former, som er bopel for luftånder
hvorfra det manifesterer seg skyer av dakaer og dakinier. Disse sfæene av de fem idealer, som
begynner med Heruka-sri, er klart synlige for mystikere. I dag sies beskrives dette som ӌ
reise over vidstrakthetens lykksalighet”, priset av vismenn og helgener.
Ut av denne sfæren kommer de konkrete nirmanakayaer for å trene levende vesener og
fremstår i de seks typer av livsformer som de respektive lærere, Indra, Avarala, Shakyamuni,
Senge-ge-brtan, Jvalamukha-deva og Ava-glang-mgo-se. Hver av disse seks mektige renser
den eksistensielle fremtoningen til de seks typer av vesener.
Disse seks hovedbærere av mening har utallige andre bærere av mening; selv i gudenes
verdener, i hver sfære, fra Brahmas og Shivas opp til Akanistha-sfæren, fremtrer de som
lærere for dem alle.
I den menneskelige verden fremtrer de der det finnes noen som skal trenes; ved å vise seg som
shravakaer, pratyekabuddhaer, bodhisattvaer, konger og lignende, trener de mennesker; også i
60
verdenen av halvguder gjør de dette; blant dyrene opptrer de som fugler for fuglene, og
likedan blant rådyr, løver og andre. Lærerne trener hver enkelt og er ufattelige. Også blant
åndene og i verdenen til de som er i helvetet utfører de aktivitet i en passende form.
Disse trenere av vesener har to typer ren erkjennelse, den som er følsom for det som er i dets
slikhet og den som er følsom for forhold mellom vesener. Uten å blande prereflekterende
opplevd mening og den reflekterte mening, men ved å være oppmerksom på forskjellen,
trener de dem som skal trenes ved å anvende Værens todelte intensjon.
Erkjennelsen som er følsom for det-som-er i dets slikhet, er følsom for den åpne dimensjonen
til Væren og opplevelse, og forklarer vesener meningen av å falle til ro; erkjennelsen som er
følsom for gjensidige forhold er følsom for sinnets bevegelser og intellektuell kapasitet, og
ved å være oppmerksom på forskjellene, underviser den ved hjelpe av utallige metoder.
Dette er læreren som fremstår for urensede vesener. Hans univers er verdenen til de seks
former for vesener; hans fremtoning er i henhold til deres ideer; budskapet er forskjellige
åndelige karrierer som ikke fastlagt i forhold til hvem som skal følge dem; og tiden er en
kalpa for disse vesener.
De seks verdener til de seks typer av vesener er således spekteret av karmiske handlinger og
tendensene som leder til disse, godt og ondt som årsaker og virkninger som leder tid glede og
sorg, høydepunkt og bunnpunkt. De seks lærere er ikke noe annet enn fremtredelser for sinnet
til levende vesener. På samme måte som det kan oppstå buddhaer og vanlige vesener, som er i
virkeligheten er rene, men fremstår med urene observerbare egenskaper, har disse forskjellige
fremtoninger oppstått i spillet av medfølende respons.
Dette er magien grenseløs medfølelse, og så lenge som verden består vil den karismatiske
aktiviteten ikke opphøre.
Fra denne sfæren kommer det forskjellige andre legemliggjøringer og bærere av mening, som
fremstår i form av livløse materielle ting. Malerier, relieffer, naturlige monumenter, skrifter
og steder av tilbedelse, lotusblomster, frukttrær, parker, elegante hus og fornøyelsesparker,
karavaner, skip og broer, lamper, juveler, mat, klar, vogner og så videre. Læreren er til stede i
disse materielle former som hjelper mennesker på mange måter.
Når en midlertidig har gjort i stand behagelige og tiltalende steder, og så setter dem på veien
til fred ved hjelp av disse bærere av mening, forsikres velferd for vesener spontant.
Hvis det ikke er noen å trene forsvinner treneren, den selvmanifesterende sambhogakaya
forsvinner inn i dharmakaya. Hvis det ikke er noen beholder med vann forsvinner månens
refleksjon i himmelen. Det er gjennom kraften i dens faser at månen forsvinner, som når
månen verken vokser eller minker ved nymåne. Hvis det er noen som skal trenes, oppstår
manifestasjonene som før. Dette er målet som er spontant til stede.
Måtte således alle levende vesener gjennom denne opphøyde indre fred møte Sinnets
kontinuum, den rene klarhet. Måtte Sinnet, trett og slitent av forurensningen av ondskap som
er troen på fiktiv tilværelse og passive ro som det absolutte, i dag finne velbehag og lindring.
61
Ved dette rikholdig regn av fred og lykksalighet, som kommer fra denne avhandlingens skyer
av fortjeneste, måtte veseners velstand i de tre regioner vokse, og måtte således Buddhas
rikdom blir spontant tilgjengelig.
I disse dager tror mennesker med begrenset intellekt at veiene som følger tantra og sutra
motsier hverandre, og vet ikke hvordan disse skal kombineres. Derfor har de bare en delvis
anskuelse.
På O-rgyan-rdzong på Gangs-ri thod-dkar har jeg, Dri-med ’od-zer, forfattet denne
studiemanualen hvor jeg har kombinert den ypperlige og dype meningen til både den
årsaksorienterte og den resultatorienterte åndelige vei.
Måtte alle verdens levende vesener uten unntak nå den strålende borgen av indre fred
gjennom dette arbeidet, og måtte enheten av meningsfull eksistens og ren erkjennelse spre sin
velsignelse i alle retninger og til alle tider.
62
2 Del II: Meditasjon
2.1 Omgivelsen
Priset være Shri Samantabhadra
Hyllest fra grunnen, som er fullstendig og verken går ut av seg selv og inn i en annen sfære,
eller forandrer seg til noe annet enn seg selv, til selve kjernen av oppvåkning, ren klarhet,
Sinnet-slik-det-er, som siden tiden uten begynnelse har vært en gjennomskinnelig kontinuitet,
klar som himmelen, hvis suverene meningsfullhet har forblitt upåvirket og uimottagelig for
påstander.
For at det skal kunne oppstå en forståelse av hvordan rene erkjennelser virker, som oppstår fra
den iboende kognitive egenskapen i hver og en av oss, som er den makeløse intensjonen om
buddha-tilstand, lytt til min beskrivelse av hvordan jeg har opplevd dette gjennom eliksiren
som har blitt foredlet av tantraenes essens, buddhaenes belæringer og instruksjoner av
kompetente lærere.
På steder som behager sinnet i de fire årstider, slik som fjelltopper, tette skoger og holmer, må
det kultiveres en helhetlig følelse av ro som er uforstyrrelse og velfokusert på seg selv, og en
ren klarhet fri for alle påstander om den. Og den vil komme gjennom tre faktorer som
sammenfaller i naturlig renhet: omgivelsen, individet og innholdet som skal oppleves.
Omgivelsen må bidra til åndelig praksis i de fire årstider ved å være avsondret og gledelig.
Om sommeren bør du meditere i kjølige hus eller på kjølige steder, slik som hytter laget av
strå, bambus og velduftende gress nær isbreer eller fjelltopper. Om høsten bør du endre mat,
klær og aktiviteter og oppholde deg i hus og på steder med balanse mellom kaldt og varmt,
slik som tykke skoger, fjellskråninger og steinrøyser. Om vinteren bør du endre mat, klær
sengeklær og lignende, og oppholde deg i varme områder og lavtliggende steder, slik som
tykke skoger, fjellhuler og jordhus. Om våren er det svært viktig at mat, klær og aktiviteter
harmoniserer, være seg om du bor i fjellet, i skogen, på holmer eller i hus, som gir en
passende balanse mellom varmt og kaldt.
Siden det innvendige og det utvendige er likt ved at det er en gjensidig påvirkning, må du
holde deg til avsidesliggende og gledesbringende steder som behager sinnet. Siden den
kognitive egenskapen blir klar og utfoldes på fjelltopper, er dette stedet for å fjerne depresjon,
og der vil den oppbyggende fase blomstre. Siden den holistiske følelsen blir utstrålende og
klar på isbreer, er dette et sted for å foredle et bredere perspektiv med få hindringer. Siden den
kognitive egenskapen hviler i seg selv og sinnet stabiliseres i tette skoger, er dette stedet for å
kultivere en indre ro med dyp følelse av velbehag. Nær steiner vokser bevisstheten om
ubestandighet og avsky for det som er ubestandig; klarhet og fullkommenhet blir mer intenst,
og indre og ytre perspektiv danner en enhet. Elvebredder får deg til å fokusere på det
vesentlige; de fremskynder og fornyer nødvendigheten av å unnslippe den nåværende
situasjonen. Kremeringssteder er en stor velsignelse, og belønning for åndelig streben
kommer raskt på slike steder. De sies å være det beste for å virkeliggjøre både den
oppbyggende og den oppløsende fase.
Landsbyer, markeder, tomme hus, isolerte trær og så videre, er steder som bebos av
mennesker, ikke-mennesker og ondskapsfulle troll. De opprører nybegynneren og lager
63
hindringer, men de er venner for de som allerede er faste og stabile, og sies derfor å være av
den største verdi. Altere, gravmonumenter og steder med illevarslende emanasjoner107 gjør
sinnet ditt svimmelt og øker hat. I grotter med smektende atmosfære fødes begjær, og
depresjon og opprømthet vokser i overmål. Isolerte trær har en aura av positiv eller negativ
guddommelig inspirasjon, og steiner og fjell, som utstråler sine truende farer, sies å gjøre
sinnet ditt svimmelt og produsere ugunstige betingelser ved å sette opp mange hindringer. Der
det lever utstøtte, farlige slanger og verdslige guddommer – innsjøer, høyfjells-enger og tykke
skoger prydet med fruktbærende trær – kan i første omgang være behagelige, men senere vil
de lage mange hindringer.
For å summere finnes det steder og hus som i første omgang er ganske behagelige, men jo
mer du blir kjent med dem viser de seg å være ubehagelige og gi liten belønning for dine
åndelige anstrengelser. Det finnes andre som først virker skremmende og irriterende, men
som blir meget behagelige jo mer du blir kjent med dem. De tilbyr suveren velsignelse,
belønning for dine åndelige anstrengelser kommer raskt og ofte, og det er ingen hindringer.
Alle andre enn disse to er nøytrale og tilbyr verken belønning eller skade.
Siden sinnet ditt gjennomgår en forvandling avhengig av hvor du oppholder deg, og det enten
er vekst eller tilbakegang i dine anstrengelser på det som er sunt og nyttig, har det blitt sagt at
det er av den største viktighet å undersøke stedet eller lokaliteten.
For å summere finnes det fire typer steder som korresponderer med sinnsstemningen til de fire
typer handlinger. Steder som inspirerer til ”indre fred” holder sinnet stabilt på en naturlig
måte; steder som bærer med seg en følelse av ”utfoldelse” får sinnet til å glede seg i strålende
storlagenhet; steder som antyder ”kraft” fanger og låser sinnet; steder som bærer en følelse av
”strenghet” gjør sinnet svimmelt og fremkaller frykt og redsel. Det finnes et uendelig antall
underkategorier, men siden steder som inspirerer ro for å støtte holistisk følelser er det aller
viktigste, vil de andre stedene ikke bli diskutert av frykt for å bli for omstendelig.
For å sikre at sinnet holder seg stabilt må meditasjonshytten settes opp på et ensomt sted som
inspirerer til indre ro; den beste typen er en som er åpen på sidene og mottar godt med lys
ovenfra.
Meditasjon som skal foregå om natten må skje i et absolutt mørkt og lydtett rom med en
tilsvarende mørk gang som omkranser det. Rommet selv er som navlen i en omkringliggende
struktur som ligger på høye nivåer. I dette rommet burde du legge deg ned i posituren til
Buddha som gikk inn i nirvana. Puten skal vende mot nord. Om dagen skal stedet for
meditasjon ha mye lys, hvor himmelen skinner inn gjennom en åpening i taket, med lys og lyd
fra isbreer, fossefall, skoger og landskaper. For at sinnet skal bli klart og strålende må det
oppnås en balanse mellom kaldt og varmt.
Når tiden har kommer for å praktisere indre ro, er en ensom hytte omgitt av et gjerde det beste
stedet hvor sinnet kan vokse naturlig.
Når tiden har kommet for praktisere et videre perspektiv er det viktig med mye klart lys
ovenfra. Det er viktig at sinnet ditt hele tiden gleder seg og er samstemt med årstiden.
Det er viktig å vite følgende. Lavtliggende skyggedaler, som skoger og raviner, er plasser for
å utvikle indre ro. Høytliggende steder, som snøfjell og lignende, er steder for å oppnå et
videre perspektiv.
64
I korthet, så er slike steder, så vel som eneboerhytter – hvor sinnet beskjeftiger seg med det
essensielle, og føler avsky med og unnslipper den nåværende situasjonen – steder hvor du
burde engasjere deg fortjenestefullt i det som er sunt og nyttig siden holistiske følelser vil
kunne utvikles her. Søk dem fordi de er som oppvåkningens bopel, som er selve kjernen i
livet.
Men steder hvor det sunne og nyttige minsker, forstyrrende følelser øker, og bekymringene
for dette liv med all dets begeistring og distraksjon blir overveldende, er steder av åndelig død
og onde handlinger. De vise vil derfor unnvike disse.
Siden disse stedene har blitt forklart av Padmasambhava bør de som ønsker frigjøring kjenne
dem.
2.2 Individet
Personen som selv skal oppleve livets mening må være en som har tillit108, utholdenhet, med
et ønske om å unnslippe den nåværende situasjon og ha avsky for den. For å virkeliggjøre den
aller ypperste frigjøring109 må han, trettet av samsara, fokusere inderlig på frigjøring, fjerne
tanker om dette livet fra sinnet, og vende seg mot oppvåkning fra nå av. Han må holde
opprømthet og distraksjon på lang avstand og ha få følelser, være tilfredsstilt, avslappet, og ha
visjonære opplevelser og mye engasjement.
Han vil på beste måte ha tjent en kompetent lærer, og slik ha kultivert og foredlet sitt eget sinn
ved å lytte, tenke, og sette ordene ut i livet. Spesielt, vil han tilbringe natt og dag i uavbrutt
anstrengelse på å følge instruksjonene på det som er kjernen i den talte overføringen. Uten å la
trivialiteter distrahere for et øyeblikk strever han for sann individualitet. Uten å bryte de tre
forpliktelsene til shravakaen, bodhisattvaen og mystikeren, kontrollerer han seg selv slik at
det som er ganglig for andre virkeliggjøres, og han setter alt som fremtrer på veien til
frigjøring.
Nybegynneren må i hovedsak forstå sin egen verdi. Han må verne sinnet sitt i ensomhet, og
holde opprømthet og distraksjoner på avstand. Ved å unngå ugunstige betingelser vil han
kontrollere sine følelser med deres motmidler. Uten å la sitt syn og sine handlinger komme i
konflikt, må han være oppmerksom på sin kontemplasjon og takle enhver sinnsgift som
oppstår ved å i samme øyeblikk anvende dens motmiddel.
Han foredler seg selv ved samvittighetsfull opptreden av kropp, tale og sinn, og får
selvrespekt ved å være oppmerksom på dette.
Han må være likeglad med ros og ris, anerkjennelse og misbilligelse, berømmelse og
æresløshet, for disse er bare fantasifostre og drømmer som ikke har noe ved seg. Han må
kontemplere over dem og akseptere dem som om de var et ekko, og han må kutte sinnet, med
dets tro på et ”jeg” eller ”selv”, ved roten.
I korthet, ved å ikke la noe av det han gjør være i konflikt med livets mening, må han
kontrollere seg selv og ikke skade andre, og uten å gi etter for følelsene for selv et øyeblikk,
er det av største viktighet at han tilbringer dag og natt med å engasjere seg i det som er sunt
og nyttig.
65
I disse onde tider er det viktig at en fordervet mann forstår sin egen verdi i ensomhet.
På samme som en fugl med én vinge ikke kan løfte seg på himmelen, slik kan heller ikke en
annens verdi forstås uten en høyere anskuelse. Du må tenke på hva som er hjelpsomt for andre
ved å erkjenne din egen verdi110.
Det er avgjørende at du selv forstår dette uten at ditt sinn blir lurt av dødens bedrageri i form
av opprømthet og distraksjoner.
Ikke vær bekymret for når du skal dø. Derfor må du tjore sinnet i dag. Se hvor du ville bli
båret bort hvis du skulle dø i dag.
Hvis du tilbrakte dag og natt i forlystelsenes virvar uten å ha noe begrep om hvor du er på vei
eller hva du blir til, så ville det at du er en unik anledning ved det rette tidspunkt være
meningsløst og bortkastet. Kontempler over hva som er meningsfullt alene i ensomhet. Nå er
tiden inne for å følge god veiledning. Hva vil være igjen for meg når jeg i dødsøyeblikket må
reise? Anstreng deg derfor i akkurat dette øyeblikk.
Samsaras forledende fremtoninger er som en skremmende sti. Preg ditt sinn med
nødvendigheten av å finne en måte å frigjøres fra det. Hvis du forviller deg nå vil du forvilles
lenger og lenger bort i fremtiden. Anstreng deg derfor nå, og ta dette til hjertet.
Kryss havet av følelser og troen på et Selv som er så vanskelig å krysse i båten av den unike
anledning og det rette tidspunkt.
Virkeliggjør velstand og lykksalighet gjennom anstrengelser som kommer fra ditt hjerte.
Mens denne sjeldne muligheten for å finne frigjøring finnes, presenterer veien til oppvåkning
seg selv gjennom kraften av ditt sinn.
Livet er ikke bestandig og forandres hvert øyeblikk – den vise vet at det forringes av
opprømthet, og bare tåper utsetter å anstrenge seg for det som er sunt og nyttig. Når
villfarenhet har blitt det normale ved at en har vent seg til det over lang tid, vrimler følelsene
opp hele tiden helt naturlig. Men siden det er vanskelig for dem å oppstå når du strever etter
fortjeneste av det som er sunt, er det avgjørende å anstrenge seg for å avverge de karmiske
handlingenes drivende krefter.
I samsaras verden finnes det ingen som helst glede. Hvis du tenker på lidelsen i fiktiv
tilværelse viser den seg å være uutholdelig. Derfor må du nå begynne å utføre handlinger som
leder til frigjøring.
Hvis du ikke strever etter livets mening fra det innerste i ditt hjerte, vil det ikke være noen
nytte i at du utgjør en unik anledning ved det rette tidspunkt. La derfor din avsky med det som
er ubestandig vokse enda sterkere, og anstreng deg uavbrutt for realisering uten å distraheres
for selv et øyeblikk.
Hvis du har forstått dette i utgangspunktet vil den helgenaktige befestningen raskt oppnås.
Når din egen verdi er etablert vil andres verdi komme naturlig, og den suverene veien til
frigjøring fra samsaras verden vil være funnet. Når alt du gjør er i harmoni med livets mening,
er du et individ som har blitt et arnested for realisering av oppvåkning.
66
2.3 Det opplevde innhold
Det finnes tre trinn i det som skal oppleves: forberedelsene, hoveddelen og oppsummeringen.
Først beskrives forberedelsene. Oppmerksomhet på ubestandighet og avsky for samsara er de
ytre forberedelsene. De driver bort distraksjonen av dette liv på en grundig måte. Medfølelse
og aktivering av den etiske impuls er den spesielle forberedelse. De får alt til å gå veien av
mahayana. Kultiver derfor disse to forberedelsene i begynnelsen.
Etter dem kommer de opphøyde forberedelsene. Gjennom utøvelsen av De to nivåer111, som
gjøres etter å ha mottatt alle innvielser, hvor en opplever ens egen kropp omvandlet til
guddom og verden og dens vesener som guddommer, fordrives ens engasjement i vulgære
forestillinger.
Når en kultiverer den dype vei, fellesskapet med guruen, oppstår det umåtelige bølger av
åndelig føde fra kraften i medfølelse. Alle hindringer fjernes og de to typer belønninger
oppnås. Derfor må de to opphøyde forberedelser kultiveres.
Gjennom disse fire emner som utgjør forberedelsene, settes sinnet på en ufeilbarlig vei, og når
den opphøyde vei til frigjøring har blitt påbegynt oppstår raskt opplevelsen av Væren. Det blir
lett å kultivere hovedelementene av det som skal oppleves, det er ingen hindringer og det er
ubegrensede evner, slik som å komme enda nærmere belønningen. Derfor er det helt
avgjørende å kultivere forberedelsene.
Hoveddelen utgjør ”ren oppmerksomhet”. Denne nås i opplevelsen av Væren ved
”meditasjon” som involverer velbehag, utstråling og ikke-delthet. Den oppstår naturlig og
samlet som ren klarhet og ren erkjennelse, uten at den kan beskrives.
For den første, når du har gjennomført forberedelsene som gir opphav til opplevelsen av ”rent
velbehag”, må du forestille deg tre ”rør” som tre søyler som går gjennom fire
”kontrollsentere”. Røret på høyre side er hvitt, røret på venstre side er rødt, og røret i midten
er mørkeblått. Toppen går opp til kraniet, og den nedre enden går ned til mellomkjøttet112. I
det midtre ”røret”, direkte foran navleregionen, oppstår det en flammende ild fra stavelsen A
som får ”nektar”113 til å flyte ned fra symbolet HANG i hodet. Denne nektaren fyller de fire
sentrale senterne og så hele kroppen. ”Nektaren” fra HANG’et flyter i en uopphørlig strøm
ned til stavelsen VANG i hjerteregionen. Dette må en gjøre til velbehaget inntreffer. Så blir
VANG’et mindre og mindre og mer og mer subtilt, og vedblir til slutt i et følelsesfelt som
trosser alle beskrivelser ut i fra dets tre objektive referansestavelser (A – HANG – VANG).
Når sinnet har blitt fokusert på denne måten oppstår det en indre ro gjennom velvære.
Når sinnet således har passert hinsides det som kan tenkes og uttrykkes, oppstår det som dette
feltet, som er som den klare himmelen, fritt for intellektets grublinger. Dette er en klarhet som
er fullstendig og perfekt som rent velbehag og åpenhet, en meningsfullhet som i sin
gjennomskinnelighet ikke kan favnes av vanlige tanker.
Når du har vendt deg til dette oppstår det fire opplevelser: alt som fremtrer for sinnet oppstår i
velbehag, og du kan ikke rives vekk fra denne sfæren av velbehag verken dag eller natt; du
blir ikke opprørt av prøvelser som klamring og aversjon; det oppstår en mottakelig forståelse
som bringer sammen ord og betydninger; ved å kultivere dette videre oppstår det ubegripelige
evner slik som visjoner og høyere erkjennelser, som sol i ditt sinn. Derfor er dette den dypeste
instruksjon.
67
Den andre er møtet som oppstår ved hjelp av ”utstråling”. Forberedelsene er som før, ved å
forestille seg hvordan de nedre delene av det høyre og venstre ”røret”, som har blitt glødende,
går inn i det midtre røret, deres øvre deler ut av neseborene, og hvordan demonene av sykdom
og onde hindringer forsvinner ved å blåse ut avfall av ”bevegelse” gjennom nesen tre ganger.
Trekk så pusten sakte tre ganger, og la hele verden oppløses i rent lys som så trekkes inn
gjennom nesen og ned i det midtre røret fra høyre og venstre, hvor det setter seg i midt i
hjertet i fargetonene til de fem uberørte erkjennelser, og til slutt oppløses i en kule av lys.
Hold på dette lyset så lenge du kan, og bruk litt tid på å utlade enheten av de oppadgående og
nedadgående tendensene til bevegelse. Det er svært viktig at inn- og utpust gjøres sakte.
Videre må du ikke la evnene som ligger i denne frembrytende buddhatilstanden spre seg, men
la dem oppløses i ditt hjerte. Slik gjøres sinnet stabilt i sin utstråling og gjennomskinnelighet.
Etterpå må du forestille deg hvordan lys fra hjertet omfavner hele universet ved å stråle ut fra
kroppens fire kontrollsenterne. Når du praktiserer dette dag og natt over en tid, opphører
drømmer og det viser seg manifestasjoner av lys. Du ser det utvendige og det innvendige
innhyllet i femfarget lys, i intensitet som en oppadstigende måne, en skinnende lampe, en
ildflue, en stjerne og så videre. Når sinnet har nådd en fast stabilitet i denne utstrålende sfæren
oppstår det indre ro.
Når du så samler inn lys igjen og lar selv lyset i hjertet bli mindre og mindre og mer og mer
subtilt i sfæren av åpenhet, oppstår det et sinn i utstråling, gjennomskinnelighet og åpenhet
uten noe som helst referansepunkt, en ren klarhet som i seg selv er fri for begrensninger og
beskrivelser av den.
Dette er den uberørte erkjennelsen i sin utstråling og åpenhet. Det er opplevelsen av Væren i
dens naturlige fullendthet. Når du har blitt vant til den, oppstår det fire opplevelser: hva som
enn presenterer seg for sinnet oppleves som en vidåpen, skimrende klarhet; du vedblir i denne
sfæren dag og natt; sinnets utstråling og gjennomskinnelighet forstyrres ikke av splittende
konsepter; og det oppstår en mottakelig bevissthet som utfolder seg uten intellektuell
forstyrrelse.
Videre oppstår følgende evner fra å venne seg til den: evnen til å se klart det som ligger
bakenfor og evnen til høyere opplevelser. Dette er essensen av en enda dypere instruksjon.
Den tredje er møtet med ”ikke-delthet”. Forberedelsene er som før og hovedprosedyren har
tre fasetter: projeksjon, fiksering og foredling. ”Projisering” betyr å la den rene klarheten,
Sinnet-slik-det-er, forlate hodet og forsvinne opp i luften ved å kraftfullt utbryte ”HA” tjueen
ganger. Når kropp og sinn blir ordentlig avslappet og samlet i sfæren som ikke kan sees, har
den høyere projiseringen blitt fullført og strømmen av splittende konsepter har stoppet. Du
vedblir i sfæren som ikke kan uttrykkes med ord, hvor mye du enn måtte forsøke. Selv
opplevelsen av den er hinsides tankene uten at det er noe å se.
”Fiksering” er å se uavbrutt på den klare himmelen med ryggen mot solen. Når bevegelsen av
reaksjoner umerkelig blir mer og mer borte, veller det fram en ikke-delthet fra det indre som
trosser alle beskrivelser, og det oppstår en naturlig opplevelse like åpen som himmelen.
”Foredling” betyr å, med blikket fast festet på himmelen114, forestille seg hvordan jord,
steiner, fjell og hele det levende og det livløse universet stiger fram fra sinnets utstrålende
sfære og blir ett med den vidåpne himmelen, uten at det verken beveger seg framover eller
68
trekker seg tilbake. Din egen kropp oppleves å være uten grov materie, sinnet og himmelen er
udelelige, og det er ingen bevegelse i det ytre, indre eller inn i mellom. Når kroppen og sinnet
har roet seg i denne himmelsfæren, oppstår en sfære hvor subjektiv tenkning med sin
oppfølging og intensjon har stilnet. La sinnet, som ikke lenger farer fram eller trekker seg
tilbake, stilne i sitt eget sted. Ved dette tidspunkt oppstår meningsfullhet, et sinn hinsides ord
og tanker, som en intensjon som er ikke-dualistisk lik himmelen. Dette er selve vesenet til alle
buddhaer av de tre tider.
Når du først har blitt vant med dette oppstår det fire opplevelser: hva som en presenterer seg
for sinnet flyter fritt uten grove konseptuelle uttrykk; dag og natt kan ikke skilles fra denne
sfæren av ikke-delthet; de fem sinnsgifter har roet seg av seg selv, og sinnsstrømmen er
varsom og mild; og det er en opplevelse av at alt er som himmelen.
Når du først har vent deg til ikke-delthet ved hjelp av den tredje måten oppstår store visjoner,
høyere erkjennelse, holistisk følelse og buddha-egenskaper. Passende handling og mottakelig
skjelning, indre ro og et videre perspektiv danner en enhet, og gjennom denne virkeliggjøres
Værens ypperlige todelte verdi, midlertidig og endelig.
Oppsummeringen har fire deler: opplevelsen selv, å bringe ut dens verdi, dens forståelsen, og
dens høydepunkt.
Av de to typer av opplevelse ble den feilfrie diskutert over. Den med feil oppstår fra
tvangsmessig avhengighet til hver av de tre fasettene: avhengighet til ”velbehag”, ”utstråling”
og ”ikke-delthet”. De tre feil er: tvangsmessig avhengighet til hver av dem som et mål i seg
selv, deres reversering og at de blandes med ”gift”.
En reversering av ”velbehag” medfører et lavere nivå av bioenergi, kjønnsdriften tar
overhånd, og det oppstår ubehag, sløvhet og et ønske om å tingliggjøre.
Reversering av ”utstråling” gir økt puls, irritasjon og avsky, og en tingliggjøring av splittende
konsepter, forvirring og en motvilje mot å være i ro.
Reversering av ”ikke-delthet” gir sløvhet og matthet, sinnet blir deprimert, døsig, tregt og
utydelig.
En må således håndtere enhver utilstrekkelighet, om det er på grunn av en iboende
tilbøyelighet eller rett og slett entropisk, og rette på den ved å anvende et passende
motmiddel115.
For å bringe ut hele verdien til opplevelsen må en reparere dens utilstrekkelighet og gjøre den
dypere.
Det finnes tre måter å utbedre utilstrekkeligheten: Den mest intelligente gjør dette ved hjelp
av innsikt. Han vet at alt som intellektet produserer er som et fantasifoster, uten å ha noen som
helst essens som kan gripes, som den altovergripende himmel, som ikke har noe å skryte av,
og ikke er noe i seg selv. Og han bedømmer dem til å tilhøre sfæren hvor det ikke
forekommer tvangsmessig avhengighet. Fallgruver og hindringer blir en opplevelse av væren,
hindringer driver han mot det som er sunt og nyttig, og ugunstige betingelser støtter han til
oppvåkning. Sinnet hans fungerer hele tiden på en basis av rent velbehag, og det oppstår en
forståelse som er ubegrenset som himmelen.
69
En person med middels intelligens utbedrer utilstrekkeligheten gjennom kontemplasjon og
ved å bringe ut sinnets gjennomskinnelighet. Han fanger det, holder det med oppmerksom
granskning, og plasserer det så i sfæren av ”velbehag”, ”utstråling” og ”ikke-delthet”, hvor
det ikke finnes noen forstyrrelser. Siden distraksjon, og mangelen på å se den, er en feil, er det
avgjørende å alltid ha sinnet i sfæren hvor det ikke forekommer distraksjoner.
Når det oppstår en reversering av velbehag burde han forestille seg en flammende ild som fra
HUNGet i ”energireservoaret”116 fortærer alle kroppens grove substanser, renser dem og fører
han til en sfære hvor det ikke finnes noe påtagelig. Denne prosedyren anvendes også for
sykdom og besettelse. Når han har brutt klamringen til ”velbehag”, bør han kontemplere over
”velbehag” som en åpen dimensjon. Når han i økende grad studerer sitt sinn hvor det beveger
seg seksuelt begjær, og sinnet plasseres i en sfære som verken inneholder håp eller frykt eller
noe som er oppkonstruert eller forfalsket, så vil det seksuelle begjæret oppløse seg i seg selv,
og det oppstår en uberørt erkjennelse som er rent velbehag og åpenhet.
Utilfredshet er en skavank som kommer med nedsatt tilførsel av ”bioenergi”. For å motvirke
den bør han kontemplere over en ”omgivelse” som oppleves som en strøm av ”velbehag” tint
opp av en flammende ild. Hvis det er dyp depresjon er dette fordi kondensasjon ikke har blitt
atskilt fra utstråling. For å motvirke dette må han rette opp kroppen, puste dypt og fylle hjertet
med ”lys”. Ved å kontemplere over at verden av fremtoninger, så vel som ideer om den, som
en utstrålende åpenhet fylt med lys blir depresjonen oppløst.
For å svekke klamringen til ”utstråling” må han praktisere en absolutt ikke-subjektivitet. Når
det forekommer en reversering av ”utstråling”, det vil si matthet, må han kontemplere over
sinnet som gjennomskinnelig og strålende. Når det oppstår rask puls eller uro bør han lukke
øynene og kontemplere med hjertet over klarhet, en lydstavelse, en lotusblomst, et sverd, eller
et kors, og jo lavere disse stiger ned, la de svinne hen til de når det nedre gylne fundament117.
Dette er den sikreste måten å fjerne slik reversering. Når forekomst av irritasjon og avsky
holdes innenfor sin egen utvikling, vil den oppløses i den speilliknende rene erkjennelsen som
er utstrålende åpenhet.
”Ikke-delthet” oppstår ved å praktisere ikke-subjektivitet. Når sinnet på kanten av sløvhet
gjenkjennes for det det er og undersøkes, blir det oppløst i samme øyeblikk, og det oppstår en
uberørt erkjennelse som en sammenhengende mening. Når det forekommer sløvhet, treghet og
uklarhet, burde han kontemplere på lys som kommer fra hjertet og ut av toppen på hodet og
forblir svevende i luften over han. Når sinnet holdes slik forblir det atskilt fra alle begreper.
Dette er instruksjonen på det dypeste emnet.
Generelt er ikke-subjektivitet av den viktigste betydning i alle tilfeller. Hvis det ikke lenger
finnes håp eller frykt er du fri for alle hindringer. Når Sinnet-slik-det-er, åpenhet og klarhet,
plasseres i sin gjennomskinnelige sfære, fritt for alle påstander fra intellektets tingliggjøring,
er du i sannhet fri fra åndelige hindringer, og ferdes ikke langs gale veier som skal unngås.
De med lav intelligens utbedrer utilstrekkeligheten ved å bruke tre metoder: positurer, diett og
vennlig magi. Positur involverer de syv punktene til Vairocanabhisambodhi: å sitte med
korslagte ben, stirrende blikk, rolig pust, foldede hender, lett bøyd nakke, la tungen berøre
ganen og senke øynene til nesetippen slik at ”bevegelse” og mental aktivitet harmoniseres.
Når det verken finnes depresjon eller opprømthet oppstår det en ufeilbarlig konsentrert
omstendighet. Siden alle defekter oppstår ved at kroppens energigivende krefter er ute av
70
lage, det vil si at ”rørene”, ”bevegelsen” og ”tilførselen av bioenergi” har blitt forstyrret, er
det viktig å forbli i en samlet tilstand hvor opprørende forstyrrelser ikke inntrer. På den annen
side, siden evner oppstår når ”rørene”, ”bevegelsen” og ”tilførselen av bioenergi” har blitt
uforstyrrede, livgivende krefter, er det viktig å undersøke disse.
I andre tilsvarende kroppsutøvelser er spesielt rolighet, varsomhet og sinnsro meget viktig. En
person må ta impulsivitet inn i varsomhet, og varsomhet inn i impulsivitet, og det ytterst
viktig at alt som skal gjøres tilpasses hans temperament. Når det gjelder ”velbehag” må han
folde hendene, senke øynene og være bevisst på ”velbehag”. Når det gjelder ”utstråling” må
han legge hendene på knærne, puste sakte, og stirre på himmelen. Når det gjelder ”ikkedelthet”, så oppnås dette gjennom posituren av syv punkter.
Diett betyr å basere seg på mat og drikke som er nytting for opplevelsene, på steder som
passer til årstiden og følget.
Vennlig magi er å bevare ens bioenergiske nivå ved å knytte en fortryllet snor rundt livet, som
består av tre tråder spunnet av en jomfru, eller ved redusert nivå av bioenergi. Når det oppstår
en flom av splittende konsepter etableres ikke-delthet med en pille laget av sandeltre, safran
og ekskret. Når det oppstår sløvhet forsikres holistiske følelser av piller av safran, kamfer og
”hormoner”, slik sies det i en tantra.
Hvis en person skal utdype den feilfrie opplevelsen av ”velbehag”, ”utstråling” og ”ikkedelthet” vil det beste være å fokusere sinnet på en objektiv referanse. Først må han
kontemplere med den objektive referansen som støtte. Deretter går han naturlig inn i en ikkerefererende sfære. Siden dette er den dypeste og edleste metode, må de heldige følge den. Å
avfeie den fordi den begynner med en konkret beskrivelse er en tåpes handling. Dette skal
selv avfeies som en dårlig metode siden det ikke leder til noen som helst opplevelse.
For å bringe fram den virkelige verdien av ”velbehag” må han stanse den nedadgående
”bevegelsen”, få den til å svinne hen med tilførselen av bioenergi som kommer fra
mellomkjøttet og oppløses på toppen av hodet. Deretter plasseres denne følelsen i sfæren hvor
det ikke finnes noen objektiv referanse. Når den nedadgående og oppadgående bevegelsen har
blitt tatt hånd om, og sinnet, konsentrert på hjertet, plasseres i sfæren hvor det ikke finnes
noen opprinnelse av subjektive tanker, så er dette tilstedeværelsen av ”velbehag” og
”utstråling” atskilt fra alle begreper om den118.
Personen burde regelmessig sjekke denne ”energibevegelsen” som oppleves som nedstigende,
spredning eller oppadstigende, utbredelse og fullbyrdelse, lik løvens smidige risting.
”Nedstigning” er å heve sin overkropp og presse underkroppen ned i union i omfavnelse med
en forestilt partner. Ved å trekke den ”kreative energien” fra HANG og la den gå ned i lysken
fikserer han sinnet på ”velbehag”.
”Spredning” er å vende denne nedstigningen oppover. Han plasserer begge hendene i lysken,
mens den nedstigende bevegelsen trekkes oppover berører tungen ganen, det hvite i øynene
vendes opp, og med en nakke og et hode som er lett skjelvende, forestiller han seg at
tilførselen av bioenergi blir trukket oppover som et stramt tau og svinner hen i det ene vitale
punkt etter det andre, til det når toppen av hodet.
71
”Spredning” er fleksibilitet i hender og føtter, som å legge en pil på buen. Pusten slippes ut
med en hvesende lyd mens tungen berører tennene.
”Fullbyrdelse” er å ligge utstrakt og være fullstendig avslappet, uten konsepter eller holde fast
ved noe, og vedbli i en tilstand hvor det ikke oppstår begreper av seg selv. Slik oppstår
oppvåkning, som er rent velbehag uten hindringer119.
Når en bringer ut verdien av ”utstråling” relatert til ”bevegelse”, så vil den ene, som for
eksempel myk bevegelse, bringe ut den andre, som for eksempel grovhet. I interaksjonen
mellom det indre og det ytre er det spesielt viktig at rolighet og forsiktighet går sammen. Selv
om det har blitt sagt at mange teknikker må studeres, slik som å telle åndedrag og fokusering
på pustens farge, temperatur og form, så er de til liten nytte120. Teknikken som brukes her,
hvor alt oppnås med en enkel prosedyre, er kongen blant alle kjerneinstruksjoner.
Når du har brakt kroppen inn i en positur som beskrevet over, og når det ikke lenger
forekommer øyebevegelse, må pusten foregå meget sakte gjennom munn og nese, og du må
slappe lett av i en tilstand av ekte frihet. Sinnet må ikke gripe etter noe. Etterpå må du ligge
utstrakte med armer og ben, utstøte et kraftig ”HA” og la sinnet stige opp mot himmelen hvor
det vedblir i sin egen stråleglans fritt for distraksjoner, og uten noen bevegelse mot, eller
tilbaketrekning fra, dets objekter. Når ”bevegelse” og ”mental aktivitet” er i en tilstand av
”velbehag”, som er fri i seg selv, er det ingen hindringer, og evner kan oppstå på et uendelig
antall måter.
Kroppen føles lett og ingen pustebevegelser oppfattes, alle begreper har stilnet av, Sinnet er
utstrålende og gjennomskinnelig, og det oppstår høyere erkjennelse. Du kan bevege deg med
lynets hastighet, din hud skinner og holistiske følelser øker. Det kommer en indikasjon på at
”bevegelse” og ”mental aktivitet” har gått inn i det midtre røret. Dette dypeste og høyeste
egenskapen er en stor hemmelighet.
Ved å bringe ut verdien av ”ikke-delthet” som er som himmelen, må kropp og sinn være
avslappet, og det må konsentreres om ett emne. Jo lenger du konsentrerer deg udistrahert på
dette emnet vil andre splittende tankekonstruksjoner forvinne. Når tankene har forsvunnet
selv i forhold til dette emnet, oppstår det en åpenhet som ikke tar det som er tilstedeværende
for å være dette eller det. Dette er hovedpoenget, men også det følgende må læres: noen
ganger oppstår ”ikke-delthet” fra ”det ytre”, som når utpust blir en objektiv referanse; noen
ganger oppstår den i en tilstand av uforstyrrelighet når den objektive referansen er enten inni,
over eller under. Noen ganger oppstår den når den erkjennende evnen ikke har noe å dvele
ved, og forblir i en tilstand hvor det ikke forekommer tingliggjøring av det som virker å
utgjøre et objekt. Dette er ”ikke-delthet” eller dharmakayas intensjon. Ved hjelp av denne
teknikken kommer den av seg selv fra dypt inne i seg selv.
For å bringe ut den virkelige verdien av velbehag, utstråling og ikke-delthet, sies det at
oppsamling av fortjeneste og visdom, fjerning av intellektuelle og følelsesmessige hindringer,
fokus på oppbyggende og formløs fase, og den dype vei, den nære omgangen med en virkelig
lærer, er de beste metoder. Dette er instruksjonen på den endelige kjerneessensen. De heldige
som ønsker frigjøring må ta den til hjertet.
Forståelsen av Væren som kommer ved å ha kontemplert på denne måten har en uforanderlig
smak siden det verken innehar differensiering eller mangfold. Dette ene sted hvor de tre
tilnærminger møtes, er som et hav elvene renner ut i. Uansett hvilken av de tre tilnærminger
72
du har praktisert, ”velbehag”, ”utstråling” eller ”ikke-delthet”, når intellektets hindringer har
stilnet og svunnet hen i det som er som himmelen, det ufødte Sinnet-slik-det-er, så er det selve
denne drivkraften mot oppvåkning, fri for begreper om sin eksistens eller ikke-eksistens, som
oppstår fra dypet av Væren som ren klarhet, som selve solen av Væren. Dette er en forståelse
som ikke trenger å bekreftes eller bestrides, og som ikke går ut av seg selv eller forvandles til
noe annet enn seg selv. Den er selve drivkraften av vitaliserende buddhatilstand, uforandret
som himmelen.
Fra havet av konsentrasjon som er velfokusert på seg selv, hvor indre ro og et videre
perspektiv brer seg, forenes ved dette tidspunkt alle bilder, som er uten subjektiv fordreining
og ingenting i seg selv, med den sanne forståelsen av alt og alle. Hva som enn viser seg er
som et fantasibilde, som ingenting, og tas ikke for å være dette eller det. Denne grenseløse
intensjonen, hvis enhet ikke kan deles opp, er en ren klarhet med opprinnelse fra sannheten
som stiger fram fra dypet av Væren.
Den selv-eksisterende og uberørte erkjennelsen, som er fremkalt av guruens bærende kraft,
sees når ord, tanker og snakk har passert. Å se den som tid er øyeblikket hvor de tre
tidsaspektene er ikke-tid, og det ikke kan skilles på ”et før” eller ”et etter”. Den kalles
prajnaparamita, madhyamika, zhi-byed, stilningen av begreper og lidelse,121 mahamudra,
dzogchen, og det meningsfulle av det meningsfulle. Den er opplevelsen av væren fra dens
begynnelsesløse begynnelse, av ren klarhet, Sinnet-slik-det-er, som en selv-eksisterende og
uberørt erkjennelse. Selv om den kan gis mange navn, så forblir den Værens ene og rene
sannhet som verdi, meningsfullhet, det som trosser ord og tanker om seg selv, og sinnet som
oppvåkning. Yogier må ha en dyp kjennskap til denne absolutte fullendthet, som er som
himmelen, hvor verken samsara eller nirvana eksisterer i noe dualistisk rammeverk, som
forblir det samme, ikke-dualistisk, atskilt fra intellektet, upartisk og hinsides jungelen av
filosofiske systemer, som den vidstrakte og grenseløse intensjonen om buddhatilstand.
Når det ovenstående har nådd sitt maksimale er overgangen til høydepunktet at det oppstår
utallige evner, slik som videre syn og høyere erkjennelser gjennom enheten av ”velbehag”,
”utstråling”, og ”ikke-delthet”. Og til slutt realiseres buddhatilstanden, eksemplifisert av de
tre dannende strata av mening, som en ønskeoppfyllende juvel slik at Værens todelte verdi
blir spontant tilstedeværende.
Når den meningsfulle indre ro, oppvåkningens to aspekter, har blitt realisert gjennom
fortjenesten av å ha forklart livets mening, måtte uendelig velstand samles gjennom
aktiviteten til den ønskeoppfyllende juvel.
Det ovenstående har blitt samlet i henhold til hans egen opplevelse, buddhisten Dri-med ’odzer. For å gagne fremtidige generasjoner har denne klare presentasjonen blitt skrevet ned på
Gangs-ri thod-dkar, en pryd for fjellene.
Måtte de som ønsker å oppnå frihet gjøre alle anstrengelser og få en opplevelse som beskrevet
her. Når de har realisert Værens ypperste verdi for nå og for alltid, vil de raskt glede seg og
finne lykke på øya av rent velbehag.
73
3 Del III: Forundring
3.1 Drømming
Som det majestetiske spillet av forundring over den uberørte erkjennelsen som er hinsides
dualitet, den selv-eksisterende opprinnelsen, Sinnet-slik-det-er, trer Kongen fram fra sfæren122
hvor alt som kan oppstå er likt ved å enda ikke ha oppstått – jeg hilser Ham fordi det ikke har
oppstått enkeltstående enheter og fordi alle ting er slik at ingenting kan legges til det eller
trekkes fra det123.
For å forstå hva som menes med uttalelsen til De seirende om at alt som er tar del i de to
former for magi, har jeg samlet selve essensen av sutra, tantra og upadesa124. Lytt til min
utlegning om hvordan jeg har opplevd dette.
Som solen, månen og stjernene, stiger buddhatilstandens feilfrie bestanddeler, Værens
spontanitet, den udelelige enheten av de tre kayaer og deres uberørte erkjennelser, fram fra
sfæren av åpenhet og klarhet, som trosser alle forsøk på beskrivelse og er som himmelens
vidstrakthet, Sinnet-slik-det-er og det uforanderlige kontinuum av Værens grunn125. De er i
seg selv en ren klarhet med alle perfekte egenskaper. Dette er værens opprinnelige
tilstedeværende vesen. Det kalles ”Værens rene magi”.
Fra og i denne sfære beveger det seg skyer som har oppstått tilfeldig og driver omkring uten
retning, slik søvnen skaper drømmer. Dette er Værens tap av iboende bevissthet126, og slik
forledes sinnet av en dualitet som ikke finnes. Dette medfører en reduksjon av iboende
bevissthet. Fra disse to tapene oppstår de feilaktige oppfattelser, eksemplifisert av de seks
typer levende vesener, en prosess som er som en drøm.
Denne tilstedeværelsen, uten noe som er til stede, oppleves individuelt enten som glede eller
smerte. Alt er som vanemønstre som har pågått i lang tid, i den forstand at ens status, fysiske
eksistens, grad av glede og så videre, er glede eller smerte som kommer fra ondt eller godt
som et selv-fremvisende bilde i forskjellige nyanser. Ved å feiltolke seg selv presenterer
sinnet seg med mange masker, og ved å ta disse maskene som en sannhet fortsetter denne
feilaktige fremvisningen. Akk! Denne presentasjonen av Værens essens som en fiktiv
tilværelse er som en drøm.
Denne drømmetilstanden med sitt mangesidige og varierte innhold, som er intellektet som
splitter subjekt og objekt i den feiloppfattede drømmen, som er tapet av iboende bevissthet om
Værens essens som det selv-eksisterende Sinnet-slik-det-er, eksisterer ikke som noe annet et
annet sted, men er bare dette selv-eksisterende Sinnet-slik-det-er. De seirende har kalt denne
presentasjonen ”magien av feilaktige oppfattelser”.
På samme måte som en person som har svelget frøene til et torne-eple får hallusinasjoner, slik
vil også det som presenterer seg som de seks typer av vesener i sinnene til dem som er beruset
av søvnen av tapet av iboende bevissthet ikke inneha noen sannhet eller virkelig verdi i seg
selv. Forstå dette i dette øyeblikk!
Siden feilaktige presentasjoner er knyttet opp mot feilaktige forstyrrelser og dannelse av
feilaktige oppfattelser, skal tilstanden hvor det verken er sannhet eller usannhet og hvor dens
ikke-dualitet går hinsides intellektet kjennes som den selv-eksisterende og iboende
74
bevisstheten. Kjenn buddhatilstanden som å være som himmelen, grensesløs uten å eksistere
som noe.
Essensen av alle ting er som en drøm. Fra det tidspunkt dets nærvær oppstod, har det ikke hatt
noe håndgripelig ved seg, og mens det uopphørlig presenterer seg selv, uten at egenskaper
viskes ut, er det for en kort tid usant, men hvis dets observerbare egenskaper undersøkes som
en tingliggjøring av en åpen dimensjon, viser det seg at det er verken sant eller usant, verken
eksisterende eller ikke-eksisterende. Dets essens har passert hinsides disse begrensningene.
Forstå at denne essensen har vært ren siden tiden uten begynnelse, som himmelen, hinsides
ord og ubelemret av tankekonstruksjoner.
Instruksjonen for direkte opplevelse gjennom utøvelse av kreativ forestilling – når en først har
innsett direkte at alt som er, verden av fremtoninger og forestillinger om den, samsara og
nirvana, er som en drøm – er som følger: Sitt med korslagte ben på et komfortabelt sete, og ta
tilflukt og aktiver den etiske impuls. Kall så opp denne Værens magi, som presenterer seg selv
for seg selv, ut fra den åpne sfæren hvor alt som kan oppstå er likt og fullstendig127.
Du må forestille deg guruene i din tradisjon klart og på en slik måte at de er uatskillelige fra
den grunnleggende guru128, omgitt av følget av beskyttere og dakaer og dakinier, på sin trone
gjort av en sol, en måne og en lotusblomst. Du ofrer til dem, priser dem og ber om å bli
fullstendig i stand til å håndtere drømmen. Du må forestille deg selv at verden av
fremtredelser og de fiktive forestillingene om den oppløses i et rent lys som så svinner hen i
guruen. Vær en stund avslappet i denne sfæren som er som himmelen. Når du velsignes på en
slik måte, vil dyp forståelse komme av seg selv.
Etter dette, er måten å forstå hva som faktisk er involvert, å igjen og igjen kreativt forestille
seg at den ytre objektive verden, fjell, daler, land, så vel som jord, vann, ild, rom, levende
vesener og så videre, de fem typer farger, lyd, lukt, smak og tekstur, og den interne subjektive
verden, kroppen, sanseoppfattelser og alle deres betydninger, alt sammen bare er som en
drøm.
Alt som skjedde fram til gårsdagen er som siste natts drøm, inneholdt i det subjektive sinn.
Selv det som er til stede nå, er ikke noe annet enn intellekts aktivitet, ingen ting i seg selv,
men allikevel der. Gårsdagen og i dag er som en drøm, og morgendagen og dagen derpå er
som en drøm som enda ikke har oppstått. Ved å ha oppnådd en fast forståelse om at alt som
presenterer seg for deg er en drøm, for bekreftelse og benektelse og av glede og smerte, tro
ikke for et øyeblikk at det finnes et virkelig eksisterende sinn.
Hold fast ved tanken om at alt er en drøm med urokkelig fokus, uansett om du går, sitter,
spiser, beveger deg eller konverserer. Når du ikke er atskilt fra ideen om at hva som enn er til
stede, hva som enn gjøres eller hva som enn tenkes på, ikke er noe annet enn en drøm, så
trener du deg i absolutt ikke-subjektivitet ved å innse at din drøm ikke har noen sannhetsverdi,
men bare er noe som er skrøpelig, upåtagelig, flyktig og uklart.
Når du har forstått at den feilaktige presentasjonen konkretisert som objektet du skal håndtere
bare er en drøm, så vil frigjøringen fra sinnets noetiske aspekt automatisk lede til en befrielse
fra dets noematiske aspekt129: der det ikke er noe objekt er det heller ikke et subjekt.
75
Du kan lete i det ytre, det indre, og det mellomliggende etter sinnet som møter det som
fremtrer for det som en drøm, men denne intellektuelle aktiviteten, som ikke har noe
håndgripelig foran seg, er bare denne sfæren som er som den vidstrakte himmelen.
Denne iboende bevisstheten, som er atskilt fra den frenetiske søken som følger
oppmerksomhetens intensjon, oppstår av seg selv som en åpenhet og klarhet som trosser alle
beskrivelser. Når det ikke er noen ”klamring” er det heller ingenting som ”klamres”. Når det
ikke finnes objekter som ”klamres” fordi subjektet har blitt forlatt, er det ingen tilknytning til
et objekt og begrensningene av undersøkelse ser ut til å bli oppløst. Ved dette tidspunkt
oppstår det en ikke-dualistisk, selv-eksisterende og uberørt erkjennelse.
Når du har forstått det på denne måten og har blitt kjent med det, så frigjøres du fra
avhengigheten til objekter og sinnet fordi klamring og objektet det klamres til har blitt forlatt.
Etter å ha hatt denne opplevelsen hvor det som er til stede ikke tas for å være dette eller det, så
vil alt som presenterer seg selv oppstå i opprinnelige åpenhet130, uten at det har noen som
helst årsak. Dette er opplevelsen av Væren i dens opprinnelighet.
Når konkretiseringen av den tilstedeværelsen av et objekt, den ”urene” fortryllelsen, oppløses
i den ”rene” fortryllelsen, og når først den tingliggjørende forstyrrelsen av tilstedeværelsen av
”dette eller det” har blitt forlatt, oppstår det en tiltagende oppvåkning i den opprinnelige
grunnen. Dette er som å våkne fra en drøm og drømmes misoppfattelser ikke lenger finnes.
Denne prosessen av misforståelse om seg selv og forvillelse har ikke eksistert tidligere og vil
heller ikke eksistere senere, men er til stede her og nå. Men selv om det er en tilstedeværelse,
oppleves den ikke som noe som har eksistert siden den gjorde sin tilstedeværelse kjent. Siden
den intellektuelle aktiviteten, som har blitt ledet bort av inngrodde vanemønstre, og som ikke
er noe men allikevel er til stede, har vært ren av essens siden den begynnelsesløse
begynnelsen, er den som en drøm.
På den samme måten som det som presenterer seg selv som en drøm i det indre ikke finnes før
en faller i søvn eller etter at en har våknet opp, men eksisterer mens en sover og selv ikke da
er noe konkret i seg selv, forstå at dette paradokset av tilstedeværelse uten at noe som er til
stede verken har fundament eller årsak.
Når du gjør deg selv kjent med denne drømmelignende egenskapen av virkelighet gjennom
dagen, og så om natten er i ferd med å sovne, legg deg ned på din høyre side på en
komfortabel seng, i posituren til Buddha som gikk inn i nirvana. Når kroppens
energibevegelser knapt er merkbare og øyebevegelsene opphører – må du fiksere ditt sinn på
sentrum av hjertet, hvor lydstavelsen A stråler ut hvitt lys som fra en krystallkule. Denne blir
mindre og mindre, og går fra en fingerbredds størrelse til en hårsbredd uten at du tillater at din
drømmelignende oppmerksomhet på den viker. Slik vil det oppstå en drømmelignende ren
klarhet.
I begynnelsen kan det være du får skremmende drømmer, men ved å se dem som drømmer vil
deres skremmende egenskaper forsvinne av seg selv. Å få en holistisk opplevelse i denne
drømmesfæren er å ha fanget drømmen. Dette burde den praktiserende vite.
Etterpå må du praktisere131 drømming som å ikke ha noe virkelig ved seg. Den intellektuelle
aktiviteten som forviller seg i paradokset av tilstedeværelsen uten at noe er til stede, er som en
76
drøm; det kan ikke gripes konkret. Forstå den som å være hinsides intellektet, som beveger
seg i kategoriene av sant og usant.
Etterpå, når det kommer til frembringelse og transformasjon av forestilt virkelighet, mens du
forestiller det at du endrer form slik du ønsker, om dette er en gud i Brahmas verden, eller en
buddha eller bodhisattva og så videre, må du i denne perioden av å drømme la denne
aktiviteten foregå innenfor sfæren hvor ingenting er virkelig i seg selv.
Når du senere etter eget ønske transformerer deg selv fra en gud i Brahma-verdenen til Indras,
eller fra en gud til et menneske132, må du forestille deg at dette skjer i sfæren hvor ingenting er
virkelig i seg selv.
Etterpå må du utøve denne kreative evnen for å motvirke fenomenene som en måte å trene
vesener ved å multiplisere deg selv i hundretusener og millioner av kopier.
Etterpå kan du gå hvor du måtte ønske, om det er rene sfærer, fjerne steder i verden eller ’Ogmin133, og du vil kunne se buddhaene og høre deres feilfri budskap. Holistiske opplevelser
realiseres gjennom uberørte erkjennelser og skyer av åndelig opprettholdelse. Når du har
praktisert sammenhengende dag og natt og realisert dette gjennom din motiverte
oppmerksomhet, oppstår det egenskaper av iboende bevissthet, som manifesterer seg uten å
motsi sin egen natur. Dette er den dypeste og mest essensielle åndelige retning.
Når du dag og natt har utført kreativ drømming, frigjøres du fra lenkene som holder deg til
substanser og egenskaper. Gjerder, fjell og vegger utgjør ingen hindringer, og det oppleves
høyere former for erkjennelse og utallige holistiske opplevelser. Det fødes en suveren og
uberørt erkjennelse som er ubegrenset i sin opplevde verdi og forståelse.
Til slutt, når du har nådd det opprinnelige kontinuum som er Sinnet-slik-det-er, realiseres
Værens todelte verdi spontant, som i en drøm: Verdien som Værens har for deg – slik du selv
er dharmakaya – og verdien Væren representerer for andre – slik du selv er de to kayaer av
forståelig mening. Utfør derfor kreativt denne prosessen som er som en drøm.
3.2 Magi, fortryllelse og forundring
Igjen, så er De seirendes erklæring om at alt som eksisterer ikke har noe særegent ved seg og
er som en magisk fremtoning selve budskapet til sutra, tantra og upadesa. Lytt til min
utlegning om hvordan jeg selv har opplevd dette.
På samme måte som uberørte erkjennelser oppstår spontant i Sinnet-slik-det-er, som er som
himmelens vidstrakthet med solen, månen og stjernene, slik strømmer det også fram
konsepter om objekt og subjekt fra dypet av Værens kontinuum av seg selv som følge av tapet
av ren bevissthet. Dette skjer ved at Væren presenterer seg selv med den feilaktig identiteten
av de seks typer av vesener i de tre verdener, det hele som en fortryllet fremtredelse.
Værens tilstedeværelse er selv-presenterende i kraft av samspillet mellom årsaker og
betingelser, på samme måte som illusjoner av hester, elefanter, menn og kvinner, fjell og
palasser og annet trer fram fra kombinasjonen av trestykker, steiner og magi.
Intellektet, som er et utspekulert fenomen av inngrodde vanemønstre som følge av tapet av
ren bevissthet, viser seg selv som en objektiv verden av tilstedeværelse og muligheter så vel
77
som en subjektiv verden. De tre sinnsgifter følger troen på disse konkrete verdener. Selv om
det i virkeligheten ikke er noe der, er det allikevel en uopphørlig fremtredelse. Forstå i dette
øyeblikk, uten å tvile, at alt dette er som en magisk forestilling som ikke har noen sannhet,
men er en åpen bildefremstilling.
Alt som finnes i verdenen av fremtredelser og muligheter, samsara og nirvana, forblir identisk
i seg selv, slik det virkelig er, som himmelen. Forstå at det aldri har oppstått, og har vært rent
fra den begynnelsesløse begynnelsen.
Denne dynamiske sfæren, mirakelet av det som er uten opphav fremtrer, kan presenteres
systematisk med fire forklarende eksempler på magi: (i) Den faktiske magien som utgjør vår
væren som skal løses; (ii) Fortryllelsen som trekker oss inn i en utilstrekkelig tilstand,
forurensningen som skal fjernes; (iii) Mot-magien som medvirker til fjerne forurensningen, og
(iv) Forundringen av uberørt erkjennelse, som er målet en til slutt oppnår.
En optisk illusjon laget av magi, fliser og småstein, som fremtrer som hester og elefanter
forblir ikke noe annet enn fliser og småstein. Kjenn derfor det uvirkelige ved alt som er og det
som peker til denne uvirkeligheten som Værens faktiske magi og trolldom. Grunnen som
forvilles ved å misforstå seg selv, og degraderingen som skjer i denne prosessen er slik at
Væren mister seg selv. Værens misforståtte identitet og friheten fra misforståelser er
egenskaper ved dynamisk frihet134, som har vært slik siden den begynnelsesløse begynnelsen.
Trolldommen som illustrerer Værens magi kjennetegnes av fire faser: det illustrerende
materialet som er der før det benyttes for illustrasjon; anvendelsen av det til en konkret
illustrasjon; den ferdige illustrasjonen; og den første tilstanden etter at illustrasjonen er tjent
sin hensikt.
Den faktiske magien er Sinnet-slik-det-er som ren klarhet. Den er kontinuumet som er der
som vår væren som skal gjenopprettes til sin originale tilstand – den er drivkraften mot
Væren.
Den er ikke forhåndsbestemt som verker ren eller uren, hinsides både samsara og nirvana.
Denne klarheten er fundamentet for det som fortsetter som samsara eller nirvana, avhengig av
om det kommer fra og representerer ren bevissthet eller mangel på det: Denne klarheten er
opprinnelig Væren, en opplevd Væren til stede som opplevelse. På samme måte som
klarheten i et speil tillater bilder å oppstå i det uten at det selv forsvinner og fremviser sort og
hvitt uten at det selv består av sort eller hvitt – slik er en person vis som forstår Værens likhet
med et speil.
Fortryllelsen som trekker oss inn i en ufullkommen tilstand er den feilaktige presentasjonen
av Væren som samsara; den fremtrer slik når en oppfatter dens ikke-dualitet som en dualitet.
Motmagien som skal brukes er veien som hjelper Væren å gjenvinne seg selv135: Gjennom
kreativ forestilling som foredler de to oppsamlingene og de to nivåene av de fire fasene av
forberedelse, kobling, syn og foredling, fjernes forurensningene som skyer som driver bort.
Forundringen over uberørt erkjennelse er veien av ingen-mer-læring når en har kommet til
slutten på ens anstrengelser. Den er den spontane tilstedeværelsen av De seirendes tre kayaer
og Hans karismatiske aktivitet. Den betyr at det faktum at vi har to renheter har blitt åpenbart.
78
Den magiske fortryllelsen er magien av funksjonell korrelasjon136, som bildene som har blitt
tryllet frem av materialene og trylleformularene. Forstå at alt som er, kun er en slik ikkerealitet. Den kommer fra å veve sammen et nett av magiske fremtredelser.
Værens magi kan også forstås på følgende måte. Forundringen over oppvåkning er spontan og
går aldri ut av seg selv eller forandres til noe annet. Den er ikke villedende, men er en
allestedsnærværende autoritet som for alltid er som himmelen og solen, og som oppfyller
forhåpninger lik en kostbar juvel. Den viser seg i perfekt velvære, lett og lystig i karismatiske
aktiviteter med grenseløse egenskaper, ren og klar trosser den alle forsøk på beskrivelse.
Fortryllelsen som trekker oss inn i samsara er usann og villedende. Den er som et fantasibilde
uten noen underliggende mening, men selv om det ikke er noe, er det allikevel en
tilstedeværelse. Når de feilaktige forestillingene om den har blitt renset, oppløses den
misforståtte identiteten fullstendig, på samme måte som det ikke lenger finnes hester og
elefanter når fortryllelsen har blitt brutt. Og slik oppnår også tilstedeværelsen av et forurenset
objekt, som er splittet i subjekt og objekt, sin frihet i sin begynnelsesløse begynnelse.
Tilstedeværelsen har ikke noe av dette i sin renhet, den har heller ingen ontologisk status.
Værens magi er dens mening, som aldri går ut av seg selv eller forandres til noe annet.
Værens mening, som ligger til grunn for alt som er rent og urent, er som det tomme rommet i
en leirkrukke eller en gylden vase. Den verken øker eller minsker avhengig av om beholderen
er intakt eller knust. På samme måte forblir Værens mening alltid den samme, den verken
øker eller minsker, og er verken god eller ond, avhengig av den midlertidige misforståtte
bindingen eller den iboende friheten. Dette er Værens sanne intensjonen i opplevelsen av
Væren. Hvis du forstår det på denne måten er du en vis person137.
Når du har oppnådd en forståelse av Væren gjennom en direkte visjon av dens magi, og tiden
har kommet for kreativ oppfølging av denne magien i en modus av uvirkelighet, må du be om
å bli i stand til å håndtere denne magien138 på en god måte som en forberedelse til praksis, slik
det også har blitt forklart i det foregående tilfellet.
I faktisk praksis må du merke deg at mangfoldet i det ytre og indre presenterer seg selv som
en fortryllet forestilling som følge av kraften av årsaker og betingelser. Forhold deg hele tiden
og kultiver den, fra øyeblikk til øyeblikk og dag og natt, som å være usann i seg selv, flyktig
og forbigående.
Hva som enn oppstår, om det er følelser av hat og kjærlighet eller kategoriene av bekreftelse
og benektelse, så bør du oppfatte dem som å ikke inneha noen sannhet og ikke være noe eget
ved å erklære dem for fortryllede fremtoninger. Alle ting i den ytre verden er en slik magisk
fremtoning på samme måte som også ideene i det indre er som fortryllede fremtoninger. Siden
alt dette har oppstått under visste betingelser, og det er usant og forledende, og siden det ikke
er noe annet enn en fremvisning, forhold deg til det og se på det ved å kreativt bruke
analogiene som illustrerer denne trolldommen.
Når du er i ferd med å sovne – som det har blitt forklart tidligere – slapp av i denne sfæren av
magi, som ikke har noen sannhet som sådan og trosser alle beskrivelser. Ved å slik vite at alle
villedende drømmer som kan oppstå er Værens magi, oppnås frihet fra lengten etter å ta dem
som virkelige og frihet fra redsel og frykt. Se på denne magien som en forhekset fremtoning –
utvikl den og transformer den, og reis over de rene sfærer på en tilsynelatende måte slik det
har blitt forklart tidligere.
79
Slik oppløses avhengigheten til samsara i sin opprinnelige frihet og av seg selv, og ved å ha
gjenvunnet friheten i Værens magi er det ingen fortryllelse, men en overgang til nirvana hvor
Værens todelte verdi realiseres spontant selv om den er som en fantasifremtoning. Søk derfor
denne endelige verdien som bare kan oppleves som en fantasilignende undring.
3.3 Illusjon
Lytt til min utlegning av Den seirendes erklæring om at alt er som en optisk illusjon139.
På samme måte som det oppstår et visuelt objekt fra en optisk illusjon, slik oppstår også
samsara – som er ingenting, men allikevel er en tilstedeværelse140, en tilstand av fullstendig
misforståelse – fra sfæren til Sinnet-slik-det-er fra kraften som følger innfallene i inngrodde
mønstre. Dette er som en optisk illusjon, hvordan det enn presenterer seg.141
Dumme er de som villedes av sitt begjær etter virkelighet – se hvordan de går vill ved å ta det
som ikke har noen verdi som et selv, fanget i nettet av illusjonene som viser seg for de fem
sanser.
Verden av fremtredelser og våre forestillinger om den, den fysiske verden og de levende
vesenene i den, glede og smerte, høydepunkt og bunnpunkt, har aldri eksistert som sådan –
men er allikevel en tilstedeværelse, som skygge forårsaket av en lampe, dobbeltsyn som
oppstår ved press på øyeeplene, eller den mørke natten av sammentrengte følelser. Alt dette er
til stede så lenge det ikke undersøkes grundig, men når det undersøkes greier vi ikke å gripe
det; og ved enda nøyere undersøkelse går det hinsides alle begrensninger av tingliggjørende
forestillinger. Forstå i dette øyeblikk dette gjennombruddet som hva som menes med
opprinnelig meningsfullhet142, som er ufødt og lik himmelen.
Samsaras feilaktige fremvisning har ikke noe fundament og er som en optisk illusjon, den har
ingen røtter og bærer ingen som helst mening. Når den undersøkes viser den seg å ikke være
noe – ingenting, men allikevel en tilstedeværelse. Forstå dens virkelighet som uopprinnelig.
På samme måte som små ting virker å være store på åpen mark, slik oppstår også den
grenseløse og feilaktige tilstedeværelsen av samsara fra den minste troen på et selv, der hvor
det ikke er et selv.
Hvis du forstår denne tilstedeværelsen som en feilaktig identitet, vil du finne at den ikke har
noe håndgripelig ved seg. Og når det er klart for deg at det ikke er noe å fjerne, som i
himmelen, la det bare være uten å ta for et selv det som ikke har noen verdi annet enn en
fantasi, som en optisk illusjon, i kraft av at det er en tilstedeværelse uten å være noe.
Den er Værens dynamiske sfære. Den er den begynnelsesløse begynnelsen, og den har vært
ren fra selve begynnelsen. Tro ikke at den er noe spesielt; introduser ikke en oppdeling i
den143. Hva er poenget med å holde den fast med et begjær etter avgrensninger når den ikke er
noe annet enn en tilstedeværelse som ikke kan konkretiseres? Avstå derfor fra alle
spekulasjoner om den. Forstå det som er tilstedeværende å være tomt for en enhver iboende
sannhet.
80
Når du har forstått at alt som er er som et optisk illusjon, la Sinnet-slik-det-er være som det er
i seg selv. Som det har blitt fortalt tidligere, be først om å bli i stand til å håndtere den optiske
illusjonen på en god måte.
Så kommer den kreative oppmerksomheten på alt som er en optisk illusjon. Farger og former
er tomme for grunnleggende sannhet, og er som illusjoner; lyder er tomme for grunnleggende
lyd og er derfor som illusjoner; lukt, smak og berøring er som en illusjon, og også ideene til
det subjektive sinn er som illusjoner. La din intellektuelle aktivitet slappe av i denne
dynamiske sfæren hvor det ikke finnes noen grunnleggende sannhet, uten å føle behov for å
gripe inn.
Som om dagen, når du skal legge deg, konsentrer sinnet på lyset i hjerteregionen og fall så i
søvn hvor alt som er, er som en optisk illusjon. Det vil med sikkerhet oppstå slike opplevelser
slik det har blitt forklart når drømmene fanges.
Selv tilstedeværelsen av opplevelse og forståelse er som en optisk illusjon når den endelige
forståelsen av at det ikke finnes noen grunnleggende sannhet noe sted har oppstått144. Den
feilaktige identifiseringen av Væren gjennom benektelse og bekreftelse brytes ned, og det er
ikke lenger noen subjektiv innblanding. Evnene og egenskapene av videre syn, høyere
oppfattelser og andre holistiske opplevelser har trådt i kraft, og som buddhatilstandens skatt
leder de alle levende vesener. Ha derfor et kreativt forhold til hva det betyr at alt er som en
optisk illusjon.
3.4 Luftspeiling
Igjen, lytt til min utlegning om Den seirendes erklæring om at alt er som en luftspeiling.
På samme måte som det midt på dagen i den varme årstiden oppstår en luftspeiling av vann på
en steppe, slik oppstår også de feilaktige forestillingene om verden som en luftspeiling fra den
vanedannede troen på at sinnet som et selv.
Dets essens kan ikke gripes som noe konkret, og dets virkelighet har ingen dualitet; det
eksisterer som en åpen og rolig egenskap. Forstå at det som ikke har oppstått som en konkret
eksistens er som himmelen uten en eksistensiell sannhet, og at det som ikke har noen
opprinnelse ligger hinsides sinnets forestillinger.
Hvordan det enn viser seg, så har det virket å stå frem fra da det presenterte seg selv, men det
forblir uopprinnelig, som en luftspeiling. Det har virket å vedbli, men det vedblir ikke, på
samme måte som en luftspeiling. Det har virket å opphøre, men det har ikke gjort dette – som
en luftspeiling. Forstå at det som eksisterer på denne måten ikke har noen essens.
Lykke og sorg, glede og smerte, godt og ondt, alt er som en luftspeiling, en åpenhet uten
eksistensiell sannhet. Alt som er – verden innenfor og utenfor, sammen med forestillingene
om dem – er som en luftspeiling. Selv om det ikke er noe, så er det allikevel en
tilstedeværelse, og siden denne tilstedeværelsen har vært fri fra selve begynnelsen, forstå den
som en åpenhet som har eksistert fra selve begynnelsen, uten verken ende eller sentrum.
Å ta det som ikke har noen dualitet som en dualitet er som en luftspeiling. Uten å la deg selv
lenkes av begjæret etter å bekrefte eller benekte det som ikke har noen virkelig verdi, se på
ditt sinn som å ikke ha noen dualitet, som å være som en luftspeiling. Dette er intensjonen til
buddhaene av de tre tider.
81
For en kreativ tilnærmelse til dette emnet er den forberedende fasen som forklart før å be om å
bli i stand til å håndtere luftspeilingen på en kompetent måte.
Faktisk praksis er å la sinnet roe seg – uten at det går utover eller vendes innover, uten
forventning eller frykt – i den dynamiske sfæren hvor alt er som en luftspeiling. Om natten,
når du undersøker dette som tidligere forklart, vil det du opplever oppleves som en
luftspeiling.
Når det ikke er noe begjær etter noe vil troen på et selv løses opp av seg selv. Skyer av
åndelig opprettholdelse145, høyere oppfattelser og holistiske opplevelser oppstår fra dypt
innenifra. Siden festningen til De seirende nås raskt, fokuser kreativt på det som i
virkeligheten er som en luftspeiling.
82
3.5 Refleksjonen av månen i vann146
Jeg skal igjen forklare Den seirendes erklæring om at alt er som refleksjonen av månen i vann
slik at dette kan forstås.
I midten av det dype og funklende havet av Sinnet-slik-det-er vedblir dets spontanitet som
bildende som har vist seg siden selve begynnelsen. Men på grunn av forurensningen av de
opprørte bølgende av subjekt og objekt skinner det ikke klart og piskes av vinden av
splittende konsepter. Siden illusjonen om verden har sprunget ut fra troen på at det er et Selv,
har den uberørte erkjennelsen mistet sin skinnende kvalitet, og har blitt ikke-erkjennende og
forvandlet til følelsesladet tilstand nedsunket i samsara, som er uten opphav og ende147.
På samme måte som stjernenes speilbilde i klart vann funkler klart som paradokset av at det
ikke er noe men allikevel er en tilstedeværelse, slik oppstår også bildene av misforstått
tilstedeværelse i sinnets vann i paradokset av at det ikke er noe men allikevel er en
tilstedeværelse og sliter ut levende vesener.
Siden denne tilstedeværelsen ikke er har noen substans kan den ikke gripes. Siden denne
tilstedeværelsen ikke har noen kvalitativ egenskap, kan den ikke karakteriseres. Siden den
verken er noe eksisterende eller ikke-eksisterende, er den hinsides begrensningene av sant og
usant. Dette er hva det betyr å snakke om ”bilder”.
Form og farge og så videre148 er som refleksjonen av månen i vann. Fordi det ikke er noe,
men allikevel er en tilstedeværelse, og fordi det ikke kan finnes noe som er håndgripelig, og
fordi observerbare egenskaper ikke opphører å vise seg frem, og fordi det er en presentasjon
av dette domenet av misforstått identifikasjon, er synet, det som kontrollerer synet og den
visuelle oppfattelsen som en refleksjon av månen i vann – som ingenting, fruktesløs og hul,
som en illusjon uten kjerne, hult som et platantre149. Forstå at alle observerbare egenskaper er
tomme for en virkelig sannhet.
Sinnet – utilslørt av utallige begrensende kategorier og ufordervet – er en tilstedeværelse som
allikevel ikke er noe, som trosser alle forsøk på beskrivelser, slik som månens refleksjon i
vann. Forstå at den er dyp, rolig og udelt, en uberørt erkjennelse som hinsides ord, med en fast
glød som stråler ut av den selv.
På samme måte som når vannet fremtrer som månen, så er vannet ikke månen, slik er det også
med mangfoldet av alle verdens fremtredelser. Dette mangfoldet er ikke noe som bekreftes
eller benektes. Bare la det være slik det er uten å introdusere en oppdeling, fritt for den
intellektuelle aktiviteten som fokuserer på de vanlige forestillinger av de tre tider.
Ikke forhåndsdøm med sinnet av oppvåkning, som i sin totalitet ikke kjenner noe som
kommer eller går, og som ikke har et ytre eller et indre, og som går hinsides målbevisst
tenkning. Stopp den frenetiske søken for bredde eller smalhet, opphøydhet eller ydmykhet i
det som er uopphørlig og ikke kan deles opp150.
Denne opprinnelige sfæren som ikke kan forestilles som noe og ikke vedblir som en enkelt
enhet, er hel hvordan den enn oppleves, og er som refleksjonen av månen i vann. La din
tenkning roe seg i denne sfæren som er akkurat slik den er, hvor samsara og nirvana er like,
verken sanne eller usanne.
83
Bildet som presenterer verden av fremtoninger og forestillingene om den, samsara og nirvana,
i gløden av månens refleksjon i vann, som ikke har vært noe som sådan siden selve
begynnelsen, er ikke noe i kraft av at ingenting fester seg, og har i virkelighet ikke vært noen
ting siden selve begynnelsen151. Siden du har misforstått disse bildene på grunn av intellektets
antagelser om eksistens og ikke-eksistens, klamr deg ikke til læresetninger som introduserer
forskjeller og partiskhet.
Så lenge det er et intellekt med sitt klamrende ego er det ingen mulighet for å finne frihet fra
samsara. Uten subjektiv påvirkning og roet i seg selv, friskt og ekte, er det hvilende sinn vidt
og roet fra selve begynnelsen. Fritt i seg selv brer det seg ut vidt og bredt. Hvilket poeng er
det å introdusere noe kunstige i det?
Objekter har ingenting i seg selv som gjør dem til objekter, og er som månens refleksjon i
vann. Når sinnet på samme måte oppstår uten å klamres til dem, finnes det verken er subjekt
eller objekt og ingen relasjon mellom objekt og sinn. Denne hendelsen er sfæren av
fullendthet hvor det ikke er behov for anstrengelse.
Hva som enn kommer som en venn oppleves spontant som en upartisk stor lykksalighet. Når
du først kjenner det slik, uten at det er noen steder å gå, går du inn i oppvåkningens
opprinnelige grunn.
Når du først har forstått denne sfæren på denne måten, forblir du i den ved å uavbrutt anvende
kreativ forståelse, som refleksjonen av månen i vann. En person som er heldig nok til å forstå
dette må oppnå en inngående forståelse av det faktum at uansett hva som fremtrer så innehar
det ingen egentlig sannhet; det er flyktig og svevende.
Forberedelsen er, som i de foregående eksempler, å be om å bli i stand til å håndtere
opplevelsen av refleksjonen av månen i vann på en god måte. Hovedpraksisen er å nå en
tilstand av å oppfatte hva som enn presenterer seg selv som å være som refleksjonen av
månen i vann.
Om natten, som i de foregående eksemplene, men spesielt her, må opplevelsen av
refleksjonen av månen i vann vedbli som en overgripende og udelt sfære, uten subjektiv
påvirkning.
Slik vil kongen, Sinnet-slik-det-er, raskt innta tronen. Når du ser på det som presenterer seg
selv, forblir du fri for å ta det som en spesiell tilstedeværelse. Det oppstår en ren klarhet som
er som refleksjonen av månen i vann, med en utstrålende glød. Dette er hva de heldigste burde
fokusere på.
3.6 Ekko152
Lytt igjen til min klare utlegning av Den seirendes erklæring om at alt er som et ekko.
På samme måte som stemmen kommer tilbake som et ekko når en er i nærheten av stein og
fjell, slik har også alt som er ikke noe substansielt ved seg. Få en inngående forståelse av at
det er tomt for enhver sannhet153.
Selv om du søker etter lyden av ekkoet i det ytre, det indre, eller inn i mellom, så vil du ikke
finne den. På samme måte, når du har undersøkt alt som er, både det ytre og det indre – alt
84
som presenterer seg selv som sinn og mentale hendelser – om det er på et grovt eller subtilt
nivå154, så vil du ikke finne noe. Alt er åpent som himmelen, uten substans, gjennomsiktig og
rent. Hvis du forstår alt på denne måten vil du ikke løpe etter og forsøke å holde fast ved ting.
Selv troen på de to virkeligheter – som sier at ting eksisterer for alle praktiske formål, men
uten å kunne oppfattes på en endelig måte – er en splittelse satt opp av intellektet. Men fra noe
har gjort sin tilstedeværelse kjent, så har det vedblitt i sfæren som er hinsides intellektet. Dette
nettverket av begreper som settes opp av intellektet er ens eget sinn. Det stedet hvor det ikke
finnes noen påvirkning av nettverket av konsepter, fordi det ikke introduseres en større eller
mindre viktighet til objektene, kan ikke forstås konkret. Når du forstår det på denne måten går
du hinsides begrepene.
Ut av det opprinnelige Sinnet-slik-det-er, som er som den vidstrakte himmelen og den
ønskeoppfyllende juvel, og ut av dets perfekte hav av alle spontane egenskaper oppstår verden
av fiksjoner fra tapet av ren bevissthet med den påfølgende utstrømningen av splittende
konsepter. Som et ekko – uten å være noe, men allikevel en tilstedeværelse – farer det
omkring der. Selv-fremvisningen av de seks typer av levende vesener skjer gjennom kraften i
inngrodde mønstre. Ens eget sinn identifiserer seg med sine forestillinger fra sin tilbøyelighet
til identifisering.
Under disse forholdene har fremvisningen, som misforstås som levende vesener og sinnet,
ikke har noe fundament eller noen som helst årsak som sådan. Ah! Hvor merkelig er ikke
dette paradokset av at det ikke er noe men allikevel er en tilstedeværelse. Hva er poenget med
å løpe etter og holde for en sannhet det som presenterer seg selv som en verdi uten å være noe
annet enn lyden av ekko ved å ilegge en verdi til det som ikke har noen som helst verdi? Hva
enn noe er, la det eksistere i en overgripende virkelighet som ikke har faste holdepunkter. Hva
som enn gir en plutselig opplevelse av denne tilstedeværelsen, la det forbli fritt uten en
endelig sannhet som begrenser dets frihet. Det er alle grunner til å gledes fordi det verken
finnes bredt eller smalt, høyt eller lavt.
Bekreftelse og benektelse av det som presenterer seg selv uten intensjon om å fremstå på noen
måte oppstår som et ekko. Når det noe er har funnet friheten hvor det ikke finnes noen
holdepunkter, så er det slik det er, en overgripende virkelighet som er fri for alle
begrensninger.
Ha, ha, hvor merkelig er ikke den misforståtte tilstedeværelsen! Siden dens virkelighet ikke
kan gripes konkret er den uhåndgripelig, uten fundament, paradoksal, unnvikende og flyktig.
Den er usannsynelig, uten hensikt eller sannhet, men allikevel presenterer den seg på mange
måter155.
For den dumme ser den virkelig ut, på grunn av deres ønske om at det skal være sant. For
yogien som kjenner dens uvirkelighet er den en overhvelving. For de som tror at det
forbigående er evigvarende virker den å være evigvarende. For de som er frie for troen på det
evige er den bare en åpendimensjonal fremvisning. De er lykkelige fordi det ikke er noe å dele
opp i verken vidt eller smalt.
Måten å venne seg til det som skal forstås er som følger. Forberedelsen, er som tidligere, å be
om å bli i stand til å håndtere ekkoet på en god måte. Den faktiske praksisen er å forestille seg
at alt er et ekko, at fra det høres kan det ikke gripes konkret, og at alt som presenterer seg er
av samme natur.
85
Spesielt er lovord og kritikk, velklang og dissonans tomme for enhver ”lyd-sannhet” og kan
ikke gripes konkret. Siden enhver bekreftelse eller benektelse av dem med sinnet er
meningsløs, forstå lyder til å være som et ekko.
Et sinn som er farget av sinne og andre følelser kan verken finnes i objektet eller noen annen
retning. Når det er der, kan en ikke finne det ved å lete etter det, for det er ingenting. Alt som
har oppstått fra omstendigheter og ikke er noe i seg selv, er som lydene av et ekko. Selv
ordene til en motstander oppstår fra omstendigheter og er som et ekko. Hvis du undersøker
dem er de ikke noe annet enn en refleksjon – ingenting, men allikevel en tilstedeværelse. Hvis
du undersøker dem enda nærmere er de som himmelen uten noe substansielt ved dem. Siden
det verken kan observeres noe godt eller ondt, synkende eller stigende, ta ikke lyd til å ha en
verdi i seg selv – den er tom for enhver iboende sannhet. Forstå alt som kan observeres til å
være som et ekko.
På denne måten opphører de inngrodde mønstrene som har ledet til samsara siden tiden uten
begynnelse, og spesielt opphører ilden av sinne og hat. En oppnår friheten i de edles sinnsro
og faller ikke ned i ond tilværelse. Gradvis kommer en nærmere rikdommen til Den seirende.
Om natten, som tidligere forklart, tenk spesielt på egenskapen av ekko. Oppnå å gi slipp i en
tilstand hvor lyd ikke har noen iboende sannhet. Tenk derfor på hva det menes med å være
som et ekko.
86
3.7 Skybanke
Lytt igjen til min utlegning av Den seirendes erklæring om at alt er som en skybanke, slik at
dette kan bli forstått.
I det himmelliknende rommet av opprinnelig ren klarhet fremtrer det utsmykket by, værens
spontane egenskaper, som er til stede i det som verken har begynnelse, sentrum eller ytre
grense.
Ut fra denne sfæren oppstår tåkelandene til de seks typer av vesener, som har sitt opphav i
oppdelingen av subjekt og objekt, i sinnets himmel, som tapet av ren bevissthet. De er til stede
uten å ha noen egen basis, og deres mangfoldige fremtoninger oppstår fra en subjektivitet som
har forvillet seg i inngrodde mønstre.
Når dette forstås, er det den opprinnelige sfæren til Sinnet-slik-det-er; når det ikke forstås, er
det det umiddelbare sinn som har forvillet seg. Siden det ikke kan gripes på noen måte som
ville øve det rettferdighet, hvilken annen analogi kan en beskrive det med enn som en
skybanke?
Alt dette har ingen essens og er som en skybanke over ørkenen om kvelden. Dualiteten av et
dannende fundament og en dannet struktur er sinnet som har forvillet seg selv. Når det forstås
at dette er en inngrodd tilbøyelighet finner en at sinnet ikke har noen iboende virkelighet.
Hvis det las være i fred, så vil det også forbli naturlig fritt. Det burde derfor ikke være
vanskelig å gi slipp på ens forestillinger om det. Forstå at denne fiktive verden og vesenene i
den ikke er noe som sådan og rene fra selve begynnelsen.
Alt som fremtrer som objekter er tomme for en virkelig sannhet, som en skybanke. All
intellektuelle operasjoner er tomme for en basis – som en skybanke. Siden det som fremtrer
som en dualitet av objekt og sinn er som en skybanke, la enhver higen etter det og ønske om å
holde fast ved det, hvor lite det enn er, være der det bør være.
Forstyrr ikke med intellektet det som presenterer seg selv uten å virkelig eksistere, og les ikke
noe ut av det. Siden selv den tidløse villedelsen har oppstått fra begjæret av å holde fast ved
det, forstå virkeligheten til ikke ha noen subjektiv forutbestemt hensikt.
Av ting som er edle og ufeilbarlige, har nirvana i sin fredfullhet ingen substans, og du bør vite
at alt som beskrives som substans og ikke-substans er tomt for en absolutt sannhet og er som
en skybanke eller himmelhvelving, fullstendig roet fra selve begynnelsen og uten noen trang
til å oppstå.
Her finnes ikke begjær eller avsmak. På samme måte finnes heller ikke sløvhet, arroganse
eller misunnelse. Når du vet at det som er besatt av mylderet av ideer er som en skybanke, kan
det ikke være noen annen forståelse enn at følelsene, som ikke har noen faktisk eksistens, og
Sinnet-slik-det-er, som ren oppvåkning, eksisterer som en ikke-dualitet, feilfritt som
himmelen.
Samsara har for alltid vært nirvana. Stilningen av de feilaktige forestillingene om den er som
skyer som sprer seg på himmelen. Når du har opplevd denne stilningen i det opprinnelige
fødested skal du opprettholde denne uberørte erkjennelsen – fullstendig roet, åpen og
utstrålende.
87
Selv om objektene som søkes av det subjektive sinn ikke kan finnes i sfæren som ikke har
noen opprinnelse, skal du kutte roten til forvillelse inn i mylderet av konsepter, men uten å
undertrykke magien i objektenes opprinnelse. Selv om det verken er noe å gjøre eller noe å
ikke gjøre, verken akseptering eller avvisning, så lenge som det er et sinn som tror på substans
og et selv må du stole på det dype budskap som en måte å motvirke følelsene. Når du således
har forstått frihet i, eller som, sfæren til Sinnet-slik-det-er, har du blitt vis.
Nå, som du er i ferd med å kreativt forestille deg det som har blitt utlagt, vil forberedelsene
være som tidligere, og hovedpraksisen er å møte alt som om det er en skybanke.
Former er ingenting, men er allikevel en tilstedværelse – som en skybanke. Lyder, lukter,
smaker, berøring og ideer er som en skybanke. La sinnet og kategoriene av bekreftelse og
benektelse komme. Forestill deg dem klart som sfæren av en skybanke. Venn deg til, som
tidligere, det faktum at det som er tilstedeværende er som en skybanke, både dag og natt, og
til alle tider.
Når du først oppfatter tingene som en skybanke og å være unaturlige, svinner alle begreper
hen ved å la dem være i sfæren som er uten noen absolutt sannhet. Da oppstår den selveksisterende klarheten fra dypet, åpen og utstrålende. Selv i drømme oppfattes bildene å være
som skybanker. Fokuset for å utvikle og transformere disse opplevelsene er som tidligere.
Siden en frigjøres fra å løpe etter sannheten brytes lenken av subjekt og objekt. Det oppnås en
frihet hvor tendensene som knytter seg til alt og alle har svunnet fullstendig hen. Forestill deg
derfor kreativt at alt er som en skybanke.
3.8 Fantomer156
Lytt igjen til min utlegning om Den seirendes erklæring om at alt er som et fantom.
De forskjellige feilaktige presentasjonene av samsara som har fremkommet fra tapet av ren
bevissthet, troen på et Selv – som stiger frem fra sfæren som har vært ren klarhet fra den
begynnelsesløse begynnelsen – er som fantomer. Dette paradokset som ikke er noe, men
allikevel er en tilstedeværelse, hengir levende vesener seg til som individuelle opplevelser av
glede og lidelse.
Dette er den inngrodde tendensen som viser seg som levende vesener og verden. Når den er
ren, viser de seg som de tre dannende grunnlag og uberørte erkjennelser i ren klarhet. Det har
blitt erklært i sGyu-’phrul-dra-ba at sinn og uberørt erkjennelse er to aspekter av en
selvfremvisende prosess157.
Det opprinnelige kontinuum er fødestedet for alle ting. Når det har blitt rengjort gjennom ren
bevissthet oppstår det uberørt erkjennelse. Tapet av ren bevissthet leder til villfarelsen inn i
troen på et Selv. Når sinnet fremtrer, fremtrer også de seks typer av vesener i sin glede og
lidelse som fantomer.
På samme måte som et fantom oppstår fra det som ikke har noe fundament, slik skal du også
forstå de feilaktige presentasjonene till å ikke ha noen basis og være rene. På samme måte
som et fantom dominerer sinnet, forstå de forskjellige vesenene og deres sinn som å være
vanemønstre. På samme måte som en fantom presenterer seg slik en ønsker at det skal
fremstå, forstå også alt som kommer fra årsaker og betingelser. På samme måte som et fantom
88
er en feilaktig identifisering av paradokset av at det ikke er noe men samtidig er en
tilstedeværelse, forstå at alt som presenterer seg for sinnet er intellektet på villspor – det
presenterer seg selv for seg selv, oppstår fra seg selv, og har kraft til å få våre sinn til å
identifisere seg med det. Fordi en venner seg til disse presentasjonene har de gjort sin
tilstedeværelse kjent.
Hvis du bare lar det være uten å hengi deg til noe, uten å forvilles inn i noe, så vil du forbli i
grunnen. På samme måte som tidligere vil Sinnet-slik-det-er øke sitt moment.
De tre eller fem giftene158, hvordan man nå ser på det, har oppstått fra utstrømmende
konsepter. Siden de ikke kan finnes når en leter etter dem er følelsene som fantomer, og siden
de ikke har noe håndgripelig ved seg, la dem bare være i sfæren som er ufødt og åpen.
Hvor mange levende vesener det enn er i verden av fremtredelse og forestillingene om den,
verden som en beholder og essensene inneholdt i den – er hver og ens fysiske eksistens,
opplevelse av glede, av å gå og sitte, av glede og smerte, som et fantom, ingenting, men
allikevel en tilstedeværelse som ikke har noe virkelig ved seg. Den blir ikke født og har heller
ikke opphørt, den kommer ikke, og den går ikke. Den trer ikke ut av seg selv, og forandrer seg
ikke til noe annet enn seg selv – i stedet er den som en mangeartet tilstedeværelse. Forstå den
derfor å være som et fantom.
Alle feilaktige oppfattelser, men alle deres smerte, som eksisterer i sinnet er også som
fantomer. Uten å være virkelig opphører deres tilstedeværelse aldri. Forstå det som er tomt for
en faktisk essens som å være ikke-dualistisk.
De fem elementer, verdenen som en beholder for de tre eksistensplan159 som forestillinger om
verden, og vesenene i den, med all bekreftelse og benektelse, produseres som fantomer av
sinnet. Selv dette sinnet eksisterer ikke som sådan, men er bare en tilstedeværelse, og dets
fantomlignende tilstand hvor det utøver sin magi skal forstås som rent fra selve begynnelsen.
For den uvitende og forherdede presenterer det seg som konsepter og essenser. Alle konkrete
fremtredelser, fremsatt av sinnet som substans og kvalitet er ikke annet enn et resultat av
inngrodde vanemønstre, men kan allikevel ikke finnes som å være dette. Forstå derfor alt som
å være fritt fra begrensninger og hinsides ord, uten å bedømme ting som ”dette” og ”det” og
dele det inn i subjekt og objekt.
Selv om en skulle snakke om, og peke ut alt som er med påstander om ”dette” og ”det”, så
ville det være en hul merkelapp, som horn på en hare. I det endelige, som ikke har noe
konkret ved seg, kan det ikke finnes og er bare en påstand. Det er ingenting fra selve
begynnelsen, og forstå at det ikke har noen som helst rot.
Siden det bare er en påstand, som intellektet, eksisterer det ikke i virkeligheten. Det faktum at
det fremtrer som noe virkelig er på grunn av inngrodde vanemønstre – paradokset av at det
ikke er noe, men allikevel er en tilstedeværelse. Siden det ikke er noe objekt, er det ikke noe
subjekt, og derfor eksisterer det ikke som et noetic-noematisk kompleks. Det finnes ingen ord
for å forklare det, ingen tanker som kan oppfatte det og ingen begreper som kan definere det –
det er hinsides alle begrensninger. Siden ingen kan peke det ut som ”dette” eller ”det”, forstå
det som et fantom, som alltid har eksistert uten en iboende sannhet.
89
På samme måte som et fantom ikke har noen håndgripelig virkelighet fra det øyeblikk det
fremtrer, slik er også alt som er tomt for en iboende sannhet. På samme måte som et fantom er
hinsides begrensningene som etableres av eksistens og ikke-eksistens, slik er også alle ting i
seg selv hinsides å kunne pekes ut.
Hvordan man enn setter navn på det – som en tilstedeværelse, som ingenting, som sannhet,
som usannhet – så har det ikke noe virkelig ved seg. Se på det som å fullstendig trosse alle
begrensninger, uten å ta det for å være ”dette” eller ”det”.
Når det ikke er noen besettende tvang for å ta det som noe spesielt, så vil alt som er være som
et hele. Hvilket poeng er det å bekrefte eller benekte det som bare er sant i navnet?
Hvis en tar det for å være ”dette”, så er det ikke lenger en opplevelse. Hva kan nettverket av
intellektuelle påstander vise? Sinnets egne påstander er sinnet selv160. Selv om de kunne vise
Værens opprinnelige åpenhet, hvor ville opplevelsen selv finne sted, annet som en tro på noe
endelig?
Og hva betyr det å vite gjennom å peke ut? Det som skal pekes ut er det som har passert
hinsides det å peke ut og det som pekes ut. Ved å holde fast ved den tvangsmessige
diskusjonen over det som ikke har noe eksistensiell verdi blir derfor Sinnet-slik-det-er ikke
forstått, og det forekommer ikke annet enn intellektuell grubling.
Guruens velsignelse, som går inn i en persons hjerte, er som solen som stiger opp på en skyfri
himmel. Så snart den oppstår gjennom de gjenside kreftene blir Værens virkelige
eksistensielle verdi sett.
Det som er alle tings overgripende enhet har ingen gjerder som er satt opp av spekulasjon om
det er, eller ikke er, ”dette”. Forstå det som å være et fantom – som himmelen, ubegrenset, en
åpen sfære og grenseløs vidstrakthet – tilstede i sin storhet uten å være noe.
Hvis dette sinnet, med dets feilaktige forestilling om samsara, forstås, så er det nirvana som
har frigjort seg selv fra selve begynnelsen. Den uberørte erkjennelsen av ren bevissthet som
ikke har noen subjektiv forstyrrelse kan flyte ut mot objekter, men det identifiserer seg ikke
med troen på at det som presenterer seg for det er ”dette” eller ”det”. Den vedblir i glede i den
dynamiske sfæren hvorfra det som viser seg for sinnet og sinnet stiger frem som fantomer.
Hvis det forstås på denne måten skal det ikke vises noe annet enn denne uberørte erkjennelsen
som ser virkeligheten. Denne har selv oppstått fra seg selv og er fri i seg selv.
Den vil ikke utfolde seg selv hos noen annen enn den som har tatt Guruens tusener metoder til
hjertet. Hvis det som blir en skinnende lampe for de som har øyne og får ting til å fremtre
settes fram for blinde – vil noe bli opplyst?
Og andre mennesker som er enda dummere enn dem som ikke kjenner ordene, forstår ikke
meningen. De ser ikke den klare solen, er fylt med stolthet og er som papegøyer som gjentar
ord. De vil ikke finne den virkelige meningen i nettverket av sine egne konsepter. Og uten å
vite det, er de som blinde menn omkranset av farger. Det er ingen mulighet for dem å forstå
fordi de tar sin intellektuelle overveielse for å være virkelig. Akk! Disse ubesindige
mennesker med slik en uheldig skjebne vil aldri finne den virkelige meningen. Sinnet-slikdet-er, den sanne og uberørte erkjennelsen, vil sees som de uberørte erkjennelser av ens egne
90
opplevelser når dette åpenbares av gururen. Den oppstår når ens eget sinn settes i en ekte
tilstand. Den er tydelig hvis det verken er forventning eller frykt, verken en tro eller en tvang
til å tro på noe. Den er enda tydeligere hvis det er klar åpenhet uten midtpunkt eller ytre
grense. Men det viktigste av alt er at de som har blitt velsignet av rekken av guruer har begynt
å bli påvirket av den virkelige guruen.
Forberedelsen er, som tidligere, å avstemme seg med guruen med en uforstyrrelig
tilstedeværelse til, og en kreativt utviklet opplevelse av, væren, og be om at en vil bli i stand
til å håndtere den fantomlignende egenskapen. Hovedpraksisen er å innse at det som viser seg
for sinnet er som et fantom. Ved å ha fastslått at alt er ufødt og presenterer seg selv som et
fantom, la ditt sinn være der hvor det ikke finnes noen frenetisk søken etter det.
Ved dette tidspunkt blir du fri for den forvridde inndelingen av subjekt og objekt ved å holde
deg innenfor sfæren som er åpen og utstrålende og trosser alle beskrivelser om seg. Det
oppstår en ren klarhet som et gjennomskinnelig og utstrålende fantom. Objektene som viser
seg blir ikke brakt til opphør, men det er heller ingen kunstig oppfattelse som å ta dem som
dette eller det. Det er et velbehag som er naturlig, skimrende, funklende og uforstyrrelig.
Sinnet, som har blitt som himmelen, utstålende og udelt, ser sin egen sannhet som fri for alle
begreper som forsøker å redusere det til en essens, og ved dette tidspunkt er alt som et fantom.
Sinnets innhold er selv fritt ved å være som et fantom. Klamring, aversjon, forventning, frykt
og troen på et Selv er som fantomer. Det er frihet i grunnen, veien og målet.
På hvilken måte en kreativt gir det liv, så blir en ikke lenket av det. Når en forestiller seg at
det eksisterer, er en fri for ytterligheter om det evige. Når en forestiller seg det som ikkeeksisterende, er en fri fra tilsølingen av negativitet. Når en forestiller seg det som dualistisk,
vedblir en som ikke-dualisme. Når en forestiller seg det som Selv, lenkes en ikke til en tro på
et Selv. Når en forestiller seg det som det andre, er en uten både forventning og frykt. Ved å
forestille seg det som ”oppbyggende” blir det spontant ”oppløst”. Ved å forestille seg det som
oppløsende fase, er den oppbyggende fase der allerede som et fantom.
I samtidigheten av fremtredelse og frigjøring, frigjøres en fra alle følelser. Ved å ha gått
hinsides subjektive ideer engasjerer en seg i denne sfæren av fred og ro, som i et fantom, i
virvelstrømmen av mening hvor de tre aspektene av tid ikke eksisterer som tid.
Når sinnet ikke er blokkert er det ingen selvbevissthet, som hos en beruset person. Hans
spontane handlinger er ikke gjort kunstige av forventning og frykt. Hva enn noe måtte være,
så er det helt i denne ublokkerte og overgripende enheten. Her er en endelige intensjon,
overgripende som himmelen, og spontant til stede.
Når du oppholder deg i denne sfæren, hvor fra dag og natt stiger frem, så er kontrollsenteret161
av ren glede kronet med glede. I kontrollsenteret av kommunikasjon er det en gledelig og
fullstendig kommunikasjon med alt. I kontrollsenteret av mening flyter det meningsfulle
uavbrutt. I kontrollsenteret av form fremtrer det fantomlignende vesener i et uendelig antall. I
kontrollsenteret av likevekt verner velbehaget, dag og natt. Så lenge det ikke har blitt oppnådd
renselse, fokuseres det på tanker og energistrømmer. Når den har blitt oppnådd, forvandles
grunnen hvor renselsen har foregått, så vel som det som skulle renses og kreftene som renser
gjennom energistrømmer langs sine veier, til den unike smaken av uberørt erkjennelse som en
manifestasjon av det rensede mål.
91
Når drømmer fremkalles og forvandles blir buddha-sfærene sett. Så stopper de villedende
drømmer. Dag og natt vedblir en i ren klarhet. Når du vedblir i sfæren av en holistisk
opplevelse av velbehag, utstråling og ikke-delthet, oppstår det høyere syner, høyere
oppfattelser og høyere aktiviteter. Opplevelse og forståelse blir ubegrenset, og Værens todelte
verdi realiseres. Derfor burde heldige mennesker alltid virkeliggjøre livets sanne verdi i den
fantomliknende tilstedeværelsen av alt som er.
92
3.9 Epilog
For at det Den seirende har således forklart skal kunne forstås som, og av, de åtte analogier
slik som magi, har jeg, Dri-med ’od-zer, samlet essensen av sutra, tantra og upeseda, og brakt
den fram i lyset.
Gjennom dette, mitt nyttige foretagende, måtte alle levende vesener, uten unntak, realisere en
enda høyere og vidtrekkende meningsfullhet når de ser at alt som er, er ulaget og som
fantomer, og berikes ved å fokusere på Den seirendes tre dannende grunnlag av mening.
Ved å ha avfeid intellektet med dets tvang til å holde for en sannhet alt som er som en drøm,
en fortryllelse, en luftspeiling, en refleksjon, et ekko og et fantom – måtte de nå stedet av
uberørt erkjennelse med dens opprinnelige egenskaper.
Ved å ha reist til skjønne lunder, langt fra den tykke jungelen av tåpenes forestillinger og
opptatthet med verdslige omstendighet og følelser, måtte de bli kronejuvelen for utallige
guder.
Måtte dette, mitt sinn, som misliker distraksjoner, gledes og forbli tilbaketrukket i
skogslunder, og kontemplere ensrettet over dybden i dette og oppnå de edles åndelige visjon.
Måtte denne kroppen, som er utstyrt med den grunnleggende rikdommen av å være en unik
anledning ved det rette tidspunkt, styres til å gå mot friheten som finnes i skatten av Buddhas
lære, i disse vakre skoger med et mangfold av blomster, blader og frukter, med klart vann og
herligheten av åndelig oppnåelse.
For nåværende, slik at jeg kan oppnå mitt mål, engasjerer jeg meg i sunne handlinger i
verdenen av mennesker. Når jeg først er på veien mot indre ro, måtte jeg frigjøre utallige
vesener fra denne verden av forestillinger gjennom alle metoder som er tilgjengelige.
Denne metoden er essensen av det dype budskap, og siden den er en vei med en iboende
visshet, må den som ønsker frigjøring anstrenge seg med hele sitt hjerte, og sette det ut i livet,
uten å hvile verken dag eller natt.
Måtte fremtidige generasjoner som er heldige nok til å ha tillit til Værens meningsfullhet stole
på disse ordene til alle tider. Når de har fått seg selv og andre til å krysse havet av forestilt
tilværelse vil de spontant oppleve Værens todelte verdi.
Yogien som har fått øynene åpnet for dybden i alle betydninger som finnes i sutra, tantra og
upeseda, Dri-med’od-zer, har forfattet dette verket ved Gangs-ri thod-dkar, fjellenes
halssmykke.
Denne solen av meningsfull metode, med tusener perfekte stråler og et lys av uberørt
erkjennelse som sprer mørkets uvitenhet, tørker fullstendig opp samsaras hav. Måtte øya av
frihet, som så kommer til syne, utgå i alle de ti retninger.
93
4 Sluttnoter
1
Longchen Rabjam forteller at dette betyr den uberørte erkjennelse hvor det ikke finnes noen dualitet; hvorfra
godhet for andre spres ut fordi den er den er allestedsnærværende, utsmykket med ubegrensede egenskaper som
er dype og vidtrekkende.
2
Gdod-ma’i mgon-po. Dette betyr enheten av struktur og funksjon. Buddha, sett som en levende organisme, er et
uttrykk for en ordnet funksjonell prosess, og denne prosessen er opprettholdt av en underliggende struktur og
organiserende mønstre. Tilstedeværelsen av disse strukturene og mønstrene i alle vesener betegnes av gdod-ma’i
mgon-po. Denne tilstedeværelsen er en indre opplevelse som ikke har noen ontologisk status. Den er ikke tillagt
oss som passive mottagere, og den er heller ikke et tilfeldig produkt av vår fantasi; den er i stedet resultatet av
menneskets standhaftige forsøk på å gi mening til egen opplevelse.
3
Jigme Lingpa definerer dette uttrykket som en ”uberørt erkjennelse som er sensibel til det faktum at Væren som
et kontinuum eksisterer som en indre klarhet, alltid tilstedeværende for individuell opplevelse”. Denne uberørte
erkjennelsen er også følsom for Værens utallige former, det vil si alle tings observerbare egenskaper.
4
Opplevelsen av tilværelsens mening som uatskillelig fra oppfattelsen av dens ”fundament” (sku), hvor
fundament ikke er et vitenskapelig objekt, men kjennes og føles gjennom oppfattelse, og hvor ”mening” er noe
som kommer fram i kraft av opplevelse og oppdages i opplevelse.
5
Chang-chub. Gunther syns ”enlightenment” ikke er en god oversettelse, og i stedet brukt ”limpid clearness and
consummate perspicacity”. Jeg har imidlertid brukt ”oppvåkning”, som er et kjent begrep.
6
Over, på, og under jorden
7
Disse egenskapene referer til kropp, tale og sinn
8
Et tre med hul stamme. Store trær med håndflikete blad som ligner lønneblad, men med store akselblad. På
Sørlandet og Vestlandet plantes av og til londonplatan, P. acerifolia.
9
Som krefter er dette ”utstråling” og ”materialisering”
10
Referanseløs meditasjon
11
Juvelene av hjulet, elefanten, hesten, edelsteinen, kvinnen, skatten og rådgiveren
12
Dette er relative begreper som er dannet av våre egne intensjoner
13
Den engelske oversettelsen er uklar for meg. Poenget er vel at det er en lang tid.
14
Herre over dødsriket i indisk mytologi
15
Slange i indisk mytologi
16
Tapet av ren bevissthet initierer sinnet (sems). Dette kan sees på som en atskillelse av selvet i søken etter et
”selv”. Denne søken drives av sinnets ønske om å finne en plass for seg selv; reinkarnasjonen vil være denne
plassen.
17
Hindringene av følelsesmessige innfall og forestillinger om viten
18
Den første er en forestilling om at det var noe evigvarende som gav opphav til det som er, det andre er
forestillingen om at det som er, er evigvarende
19
De seks opphøyde funksjoner er aktiv gavmildhet, etikk, tålmodighet, iherdighet, meditasjon og visdom.
20
Rnal-’byor. I Dzogchen betyr dette ”å falle til ro ved å ta et dypt åndedrag”, som betyr at mennesket finner seg
selv ved å gå hinsides sin ego-sentrering.
21
Se note 17
94
22
En er chos-sku Se note 4. Den andre er gzugs-kyi sku, ”fundamentet av presentert mening”, som utgjør både
”fundamentet av et engasjement i et verdensbilde” og de forskjellige fundamenter av konkret legemliggjøring og
bærere av mening.
23
I den oppbyggende fase ”bygger” man opp visualiseringen.
24
Krukkeinnvielsen (symboliserer renhet siden en krukke er brukt for å rense), ”mysterium” (symboliserer
renheten av ”mysteriet” i kommunikasjon) og ”uberørte oppfattelser som kommer i kjølvannet av å anvende en
mottagelig skjelning” (symboliserer renheten av de åndelig-mentale prosesser. Disse tilhører den oppbyggende
fase, og representerer oppsamling av fortjeneste, som også involverer mandalaenes rike bildespråk. Den fjerde
innvielse tilhører den oppløsende fase og representerer oppsamlingen av uberørt erkjennelse. Her fokuseres det
på ren og skjær klarhet uten konsepter.
25
Både den konvensjonelle og den absolutte virkelighet forekommer i opplevelsen
26
Srid-pa. Den eksisterer bare som den følelsen som kommer i en tilstand av å ta noe for å være noe når det ikke
er slik. Kort kan det sies å være en tro på et ”jeg” og ”mitt”.
27
Begjærlig klamring, hat og sløvhet
28
Alle opplevelse er meningsfull ved at den betyr noe for den som opplever den. Når mennesket nærmer seg sin
egen væren og blir klar over sin egen verdi, vil det også forstå andres verdi. Og opplevelsen av verdi
kommuniseres til andre og motiverer dem til å selv finne livets mening.
29
Guruen gir åndelig støtte, guddommen forsikrer realisering, og dakaer og dakinier fjerner hindringer for
egenvekst.
30
Fortid, nåtid og framtid
31
livsformene
32
Se note 17
33
Bar-do. Et uttrykk som impliserer at mennesket til enhver tid er i en overgangsfase, det referer spesielt til
perioden av reorganiseringen av elementene fra en situasjon til den neste
34
To legendariske personer som var kjent for sin søken etter livets mening
35
Buddha, dharma og sangha. De kalles juveler fordi (1) de vil ikke bli funnet av noen hvor det gode og sunne
ikke har slått rot; (2) de er feilfrie på alle måter; (3) de har krefter hinsides forestilling; (4) fordi de er en
utsmykning av verden; (5) fordi de er det mest kostbare; og (6) fordi de forblir uforanderlig av verdi.
36
Den klassiske måten å inndele buddhistiske tekster
37
Thugs-rje. Dette uttrykket representerer en av Værens tendenser som opererer på forskjellige måter på buddhanivået. Longchen Rabjam nevner: en hører til buddha-nivået; en engasjerer seg med sitt objekt; en oppmuntrer
og tilskynder; en utfører forskjellige karismatiske aktiviteter; en forblir uforanderlig med hensyn til de som må
ledes og trenes.
38
Sannsynligvis en trykkfeil i den engelske oversettelsen
39
Referer til opplevelser i de forskjellige fasene av ”veien” og ”de åndelige nivåene”.
40
Dette betyr ikke likhet, som at alt er uten variasjon, men en opplevelse som ikke kan reduseres til kategorier av
representativ tenkning. Denne likheten strekker seg ut i fortid, nåtid og framtid, og gir opphav til ”tiden uten
begynnelse”, ”ingen ende” og intet ”nå”.
41
Å ta tilflukt er på en måte en støtte. Når Væren har blitt virkeliggjort er det ikke lenger behov for støtte, fordi
personen kan stå på egne ben. Den som tolker dette bokstavelig forstår ikke dette, fordi han blander Væren
sammen med en slags tilstand. Det øyeblikket har gir slipp på støtten vil han falle.
42
”Meningens fundamentale grunn” danner grunnlaget for ”Den fundamentale grunn for interaksjon med
verdenshorisonten”, og ut fra denne oppstår ”Den fundamentale grunn av legemliggjøringen av mening som er
direkte forståelig”
43
Se note 22
44
Se note 17
45
Hjul, juvel, dronning, minister, hest, elefant og militær leder
95
46
Hvit sennep, panicum dactylon (bermudagress), tre-eple, sinoberpulver, ostemasse, bezoar (en steinaktig
substans kan dannes i magesekken på geit, og som brukes som medisin), speil og konkylie
47
Silkestøvler, pute, vogn, soveplass, trone, sverd og lammeskinn
48
”Det ytre” er materielle objekter, ”det indre” er bilder av indre visjoner, og det ”mystiske” er universet av ren
opplevelse
49
Symbolske former som en opplever sanseobjekter gjennom, representasjoner av opplevde erfaringer i deres
intimitet og nærhet.
50
Avgjort bestemmelse og stabil anvendelse
51
Denne ideen går tilbake til Bodhicaryavatara: Fra i dag har jeg blitt den åndelige støtten for levende vesener,
for jeg har blitt eliksiren som overvinner dødens herre, en uutømmelig skatt, en juvel som fjerner fattigdom, et
middel som kurerer sykdom, og en spaserstokk for den trette reisende på veien av forestilt tilværelse.
52
Disse er:
A) Å stjele kostbare ting som tilhører de tre juveler; henrette en munk som opprettholder sine løfter; få en
novise til å gi opp sin trening; utføre de fem forferdelige forbrytelser (modermord, drepe en helgen,
fadermord, forårsake splittelse i sangaen, få en buddha til å blø); og holde gale syn.
B) Plyndre en landsby, en kultivert dal, et område, en by eller en provins.
C) Å undervise værens åpne dimensjon til de som ikke er intellektuelt forbredt på det; få en student av
mahayana til å gi det opp; knytte seg til mahayana, men avstå fra forpliktelsene som følger ens status; å
følge hinayana og omvende andre til det; opphøye seg selv og bagatellisere andre for å selv få
oppnåelse; å snakke om ens påståtte mystiske opplevelser; å ta donasjoner gitt til de tre juveler; å gi
eiendeler til en som praktiserer indre ro til en som resitere tekster og forårsaker distraksjon.
D) Å avstå fra en avgjort bestemmelse og en pågående søken.
53
Jigme Lingpa utbroderer denne ideen som følger: Fra i dag har jeg blitt en åndelig støtte for levende vesener,
for jeg har blitt eliksiren som overvinner dødens herre, en uutømmelig skatt, en juvel som fordriver fattigdom, et
middel som fjerner sykdom, og en vandrestav for den trette reisende på veien av forestilt tilværelse.
54
Longchen Rabjam beskriver: Holistisk opplevelse og realiseringer av de som ikke har gått inn på veien, som
involverer tilstander av konsentrasjon på estetiske former og til følelser av formløshet, kalles ”tåpers
kontemplative oppmerksomhet”. Når de som har begynt på veien oppnår holistiske opplevelser og realiseringer
på nivåene av forberedelse og anvendelse, blir veien til frihet gått, og livets fulle mening og verdi åpenbares.
Dette kalles ”kontemplativ oppmerksomhet som blottlegger livets mening og verdi”. De edle og holistiske
opplevelsene og realiseringene som kommer etter det første åndelige nivå kalles ”kontemplativ oppmerksomhet
som gleder seg i det som ikke svikter eller i det som har nådd fram”.
55
Chos-nyid, ”ren opplevelse som værens mening”, er synonymt med de-bzhin-nyid, ”slikhet”, dbyings rangbzhin-gyis dag-pa, ”naturlig rent kontinuum”, sems-nyid, ”Sinnet-slik-det-er”, od-gsal, ”fullstendig klarhet”;
chos-can, ”reflektert opplevelse”, utgjør alt som kan sies konkret om det foregående. Kultivering og anvendelse
av mottakelig skjelning har således å gjøre med skillet mellom det pre-reflekterende ikke-tematiske aspektet av
opplevelse (også benevnt som den absolutte virkelighet) og det reflekterende, tematiske aspektet (også benevnt
som den konvensjonelle virkelighet). Longchen Rabjam peker på, at disse ikke er atskilte.
56
De kalles eksistensielle fordi de involverer hele personen i hans søken etter livets mening, men de er ikke den
indre prosessen som oppleves i dzogchen; de er således fremdeles på overflaten.
57
Referansene til kjøtt og nektar er både av bokstavelig og figurativ.
58
Denne divisjonen er typisk for nyingma. Maha fokuserer på utvikling av ren klarhet, som fullstendig åpen,
gjennom enhet av den konvensjonelle og absolutte virkelighet. Anu fokuserer på å realisere det faktum at
kontinuumet av opplevelse og dens klare oppfattelser ikke er to atskilte ting, og at enheten motsetter seg ethvert
forsøk på formulering og ikke kan finnes innenfor en avgrensning. Ati er den selveksisterende tidløse bevissthet
som ikke kan finnes verken i samsara eller nirvana, og som har vært fri siden den begynnelsesløse begynnelsen,
og slik er fri for avvisning og akseptering.
59
Denne forvandlingen er både oppdagende og helbredende. Oppdagende i den forstand at den har vært der hele
tiden, helbredende i den forstand at det er en tilbakekomst og fornyelse av helsen.
96
60
rDo-rje-’chang er et symbol på den udelelige enheten av prereflektiv-ikketematisk og reflektiv-tematisk
opplevelse – ”den som har kraft til å beseire nettet av samsara og nirvana” (Lama Mipham)
61
En holistisk opplevelse av hva som skal være substansen i prosessen
62
De ti retninger er de fire kardinalretningene, de fire mellomliggende retninger, og opp og ned.
63
Et mytisk vesen, halvt fugl, halvt menneske. De arkitektoniske elementene av palasset representerer
forskjellige sider av søken. For eksempel står de fire porter for værens fire grenseløse egenskaper; de fire
gavlfelt står for de fire teknikker av oppmerksomhet og inspeksjon; de åtte kremeringssteder står for de åtte
kognitive mønstre som ligger under de statiske formene til representativ tenkning; taksteinene står for Sinnetslik-det-er og så videre.
64
Jeg har valgt bruke dharmakaya, sambhogakaya og nirmanakaya i stedet for Günters oversettelser ”founding
stratum of meaning”, ”founding stratum of engagement in world horizons” og ”founding stratum of embodiment
of meaning”
65
Vairocana i midten, Aksobhya i øst, Ratnasambhava i syd, Amitabha i vest og Amoghasiddhi i nord. Hver
holder en verdenshorisont av mening som er hans nærhet til væren. Mann-kvinne-symbolikken indikerer den
enhetlige egenskapen til opplevelsens to komponenter, den mannlige komponenten som indikerer en tematisk
fremtredelse og den kvinnelige komponenten som indikerer en ikke-tematisk og åpen opplevelsen – den ene kan
ikke eksistere uten den andre. Heltene er de fire sanseopplevelsene, syn, hørsel, lukt og smak som de indre, og de
fire sansene øyne, øre, nese og tunge som de ytre. Heltinnene er form-farge, lyd, duft og smaker, som de fire
indre dansere, og fortid, nåtid, fremtid, og den tidløse meningsfullheten er de fire ytre heltinnene. Vokterne er
den kognitive egenskapen i en levende organisme, selve organismen, objektene som oppfattes og verdensbildet
som de danner i organismen; deres kvinnelige motstykker er opplevelsen av betydningen av at ingenting som
helst har en evigvarende status a parte ante, er evigvarende a parte post, har et selv, eller har en essens av en
vedblivende egenskap
66
Thub-pa. Et uttrykk som vanligvis brukes om den historiske Buddha. Men det finnes også i hvert levende
vesen en thub-pa. Thup-pa er derfor et symbol for muligheten av å gå hinsides ens begrensninger uansett hvilken
livsform en vil finne seg selv i.
67
Viktigheten av mantra, om det er et enkelt symbol eller en lenger formel, ligger i det faktum at den forsøker å
gjenfange kilden til alle språk. På den ene siden hindrer mantraen at personens sinn farer inn i den kategoriske
og døde strukturen til representativ tenkning og at språket ikke blir noe annet enn ord som går fra hånd til hånd
som en mynt med lav verdi. På den annen side er den en første lyd, den første handlingen i en formgivende
prosess, som ikke påstår noe, men allikevel initierer alt, og slik tillater oss å snakke i det hele tatt. Det er som om
en gjemt virkelighet akkurat har krystallisert seg i den.
68
Rig-pa’i ye-shes. Dette uttrykket er unikt for dzogchen. Rigpa er ”ladningen”, ”oppfattelsesevnen”,
”villigheten til å respondere” i, eller av, væren, og er slik uatskillelig fra ”faktiskhet”, ”faktum” og
”responsivitet”, som er værens, eller opplevelsens, tre vektorer. Dens aktive aspekt indikeres av ye-shes, ”rene
erkjennelser”, som er uttrykk for den iboende kreativiteten og dynamikken til rig-pa.
69
Enheten av ”de to sannheter” (den konvensjonelle virkelighet og den absolutte virkelighet) skal forstås fra
kilden som har gitt opphavet til disse to, det vil si fra opplevelsen selv. Longchen Rabjam forteller: ”De to
sannheter er ikke forskjellige som to horn; når en ser refleksjonen av månen i vann, så er dette den
konvensjonelle virkelighet i den forstand at det er en refleksjon; og dette vil være den absolutte virkelighet i den
forstand at refleksjonen ikke er månen. Det faktum at begge representerer et faktum, i den forstand at det er en
tilstedeværelse av månen i vannet i brønnen uten at den eksisterer der, er det udelelige eller enheten av de to
sannheter. Et intellekt som forstår det på denne måten sies å forstå de to sannheter.”
70
Rtog-ge. Det finnes to typer. Den forstokkede personen som vil tro på hva som helst bare det kan gis en
”forklaring”, og filosofen som reduserer alt til substanser, essenser og så videre. Idealisme, med dens regresjon
til et transendentalt subjekt, er like reduksjonistisk som realisme med dens postulater om objektive essenser.
71
Kun-byed. Dette er en direkte referanse til Kunyed Gyalpo vol. 1, s. 13:
Kun er alt som er
Hva menes med ”alt som er”?
Læreren og læren, følget, stedet og tiden.
Byed er en lærd person (mkhan-po)
Siden det lager alt – læreren, læren, følget, stedet og tiden – er den selv-eksisterende tidløse
bevisstheten en lærd person.
97
72
Skrevet i samme stil som Sarahas Dohakosa
73
Det er egoet som introduserer skillet i opplevelsen, mens sinnet (sems) er som starten på en skyformasjon på
himmelen, og er slik fremdeles en åpenhet.
74
Gnas-lugs. Dette uttrykket vektlegger det opprinnelige ved opplevelsen som går forut for en oppdeling i ”det
indre” og ”det ytre”. Det må kultiveres på en slik måte at subjekt-objekt-strukteren til representativ tenkning med
dens ad hoc-betydninger (chos) avskaffes slik at meningsfullheten som er Væren (chos-nyid) står fram på nytt og
stråler ut. Opprinnelig opplevelse og meningsfullhet er synonymer. Det er på et senere stadium, på nivået av
representativ tenkning, at ”betydninger” abstraheres og at dens klarhet gradvis mistes i mørket av konseptuelle
systemer.
75
Rang-grol. Frihet er et avgjørende trekk ved opplevelsen. Faktisk er opplevelse og frihet synonymer, bare når
opplevelsen deles opp av representativ tenkning i objekter i kontrast til subjekter, settes kontrasten mellom frihet
og trelldom opp, og frihet blandes sammen med frigjøring. Om vi fokuserer på det pre-reflekterende ikketematiske aspektet eller det reflekterende tematiske, så opererer begge i sin egen frihet. Illustrasjonen for denne
”egen-friheten” er skyer som forsvinner på himmelen og bølger som ruller på havet.
76
Gol-sa. Opprinnelig opplevelse går forut for rom og tid på samme måte som den går forut for subjekt og
objekt. Lonchen Rabjam forklarer: ”Siden en ikke går noe sted, er det ikke noe sted å gå seg vill; og siden en
ikke ser etter noe, blir synet ikke forhindret.” ”Stedene som en kan gå seg vill” er de konseptuelle forestillingene
om eternalisme a parte ante og eternalisme a parte post, og i konkretiseringen av kontemplative opplevelser.
77
Mtha’-grol. Ytterlighetene er eksistens, ikke-eksistens, begge i sammen, og ingen av dem.
78
De kan håndteres hver for seg, men dette gir ikke optimalt resultat.
79
Longchen Rabjam forklarer: En person av den høyeste intelligens behøver ikke å kontemplere i det hele tatt
siden alt han møter vil være meningsfullt og det derfor ikke er noe å bekjempe. På samme måte som en person
som har ankommet øya av gull ikke kan finne steiner, hvor mye han enn søker.”
80
Longchen Rabjam forklarer: ”Ved å innta en tilstand av uopprinnelighet, en klarhet uforstyrret av depresjon og
opprømthet, og rolig som vannet i en brønn når slammet ikke røres opp, vil en person med middels intelligens
forene indre ro og et vidt perspektiv gjennom sin forståelse av værens visjon. Når de splittende konseptene har
avtatt fullstendig oppstår det en forståelse som er vidstrakt som himmelen.”
81
Longchen Rabjam forklarer: ”Når en person med lav intelligens, med et sinn som er ustabilt og stridt, og som
lik en ape ikke kan være i ro for et øyeblikk, gjennomsyres av en indre ro som er velfokusert på sitt objekt, så vil
han forstå hva som menes med uopprinnelighet ved å kultivere et bredere perspektiv hvor han forstår at alt som
er ikke har noen essens og er en fullstendig åpenhet, så vel som at alt som presenterer seg selv er som en magisk
tilsynekomst.
82
Disse er: å sitte med bena i kors, å legge hendene i hverandre, den ene over den andre, å holde ryggen strak, å
holde tungen mot ganen, å puste sakte, å senke blikket til nesetippen, og bøye nakken så vidt det er.
83
Longchen Rabjam forklarer at det gjelder å ikke blokkere eller undertrykke sansene, men å avstå fra å ”se”
objektene vi opplever bare som kjente ”ting” eller som rasjonelt ”innhold” gjennom tidligere oppfattede
”former”. Det er heller som å frigjøre sansene og tankene fra trangen til å dominere, kontrollere, å kreve, og la
meninger presentere seg selv i fenomenene: ”I tillegg til det faktum at det ikke øves vold mot et objekt når det
ikke gjøres om til ”denne” eller ”den” tingen av konsepter som splitter, så tillates alle objekter å oppstå, og siden
konsepter ikke forstyrrer det som fremtrer som observerbare egenskaper, taler en om en konseptløs og tidløs
uberørt bevissthet. Hvis det ikke er noen observerbare egenskaper, er det heller ikke et samsvarende sinn, og
siden det ikke er noen diskursiv tenkning, fordi det ikke har blitt valgt et konsept som skal brukes, opphører selv
konseptløs tidløs bevissthet å være noe som er.
84
Når sanseoppfattelse har blitt frigjort fra trangen til kontroll, blir sinnet automatisk stabilt, det vil si at det ikke
lenger rives i forskjellige retninger. Det er her menneskets Væren som en legemliggjort prosess (lus) av mening
stiger fram. Denne legemliggjørende prosessen har ingenting med den tradisjonelle kategorien av eksistens, det
er heller ikke en endelig eksistens. Hvis Væren er meningsfullhet, så legemliggjør menneskets konkrete eksistens
(lus) mening og kan således ikke reduseres til verken et transcendentalt subjekt eller en annen evigvarende
essens. Longchen Rabjam forklarer: ”Hvis en ved et slikt tidspunkt holder seg til forestillinger som ”objekt” eller
”sinn”, så vil Sinnet-slik-det-er, som er sameksisterende med slike forestillinger, og driven mot Værens høyeste
nivå bli lenket og forhindret. Derfor må en ikke inneha noen som helst ide om samsara eller nirvana, god eller
ond, og i siste instans bør en ikke ha noe begjær etter en holistisk opplevelse. Når en ikke har noen ideer om
substans eller ikke-substans, og det heller ikke er noen annen intensjoner, vil alle bevegende konsepter svinne
98
fullstendig hen i Værens favn, Sinnet-slik-det-er; og når sinnet ikke beveger seg og er stabilt frigjøres det fra
samsara. Siden det da ikke er noen tro på dualitet, intet begjær for et selv eller andre, har den opphøyde
dharmakaya blitt legemliggjort. Den er immun for alle utsagn om den, og trosser alle ideer om eller beskrivelser
av den.
85
Lonchen Rabjam forklarer: ”Siden det ytre og det indre som opplevelsens reflektive-tematiske aspekt (choscan) , som illustreres av de åtte analogier, som begynner med spøkelsesbilde, og deres ikke-reflektive ikketematiske aspekt (chos-nyid), ikke er forskjellig fra hverandre ved at de faktisk aldri har trådt inn i eksistens, blir
den presenterende slikheten og åpenheten sett på som én egenskap.
86
Ye-grol. På samme måte som rang-grol refererer til karakteren til opplevelsen av frihet, så indikerer ye-grol
frihet gjennom tiden.
87
Longchen Rabjam påpeker i sin Shing rta chen po at begge deler oppleves som en enhet.
88
Snang-ba’i ye-shes. Referer til de første forekomster av rene erkjennelser og markerer begynnelsen på veien til
realisering av Væren.
89
Mshe- pa’i ye-shes. Fasen som følger “gryningen”, når lyset spres vidt og bredt. Denne fasen korresponderer
til ”veien av anvendelse”, som leder til ”veien av å se”.
90
Thob-pa’i ye-shes. Dette er fasen av ”å se”, å ha nådd det første åndelige nivået av glede.
91
Dette referer til ”veien av kultivering”
92
Nye-bar thob-pa’i ye shes. Den rene erkjennelsen som opererer på veien av anvendelse og fjerner alle flekker
på de ni åndelige nivåene. De tre første av disse brenner bort de grovere hindringene som hindrer opplevelse å
bli opplevd til det fulle. Den siste er realisering av buddhatilstanden, den rene klarheten som finnes i
dharmakaya.
93
Oppsamling av fortjeneste og oppsamling av kunnskap (dvs. erfaringsmessig kunnskap)
94
Longchen Rabjam forklarer som følger: ”Siden mangel på kontroll av kropp og sinn hindrer en fra å ta noe
alvorlig, er det en motsetning til indre fred; siden steder der det samles mange mennesker, slik som i nærheten av
byer, forårsaker forstyrrelse, feiler en i det en skal gjøre; siden å hengi seg til tretthet og sløvhet hindrer en fra å
få gjort noe arbeid, for ikke å snakke om å oppnå en holistisk opplevelse, er det en falsk venn; siden jubel og
selvbebreidelse forstyrrer sinnet, hindrer de et bredt perspektiv; siden mange mennesker og bekjentskaper leder
til mange oppgaver og til klynging og aversjon, motvirker de konsentrasjon; siden snakkesalighet forminsker alle
følelser av helhet og hindrer at den oppstår, og er en kilde til utilfredshet og splid, så er det ved å gi opp alle
disse hindringene at en holistisk opplevelse vil utvikle seg naturlig, og at en vil holde seg til budskapet til Den
seirende.”
95
Det finnes elleve måter å gjøre dette på
96
Det finnes ni teknikker for dette
97
Longchen Rabjam definerer dette kort som å være høydepunktet av å ha fjernet det som skal fjernes, og av å
ha nådd den dypeste forståelsen for Væren.
98
Løver symboliserer fryktløshet, elefanten styrke, hester høyere former for erkjennelse, påfuglene
kontrollerende makt, fugler det uhindrede, solen og månen naturlig klarhet og lotusblomsten det rene.
99
De ”fredfulle” aspekter er i hovedsak lys i en prosess å bringe ”indre glød” til det ytre. Longchen Rabjam
skiller klart mellom ”indre glød”, en stabil og intens klarhet uten utstråling, og ”utstrålingen”. Denne
utstrålingen, som fremdeles er rolig, blir det vrede aspektet. Det ”fredfulle” aspektet assosieres med ”hjertet”, det
”vrede” med hjernen. Siden hjernen assosieres med ”ego” betyr dette, psykologisk sett, at de ”vrede” aspektene
er brytninger og refleksjoner av det ”fredfulle” aspektet av psykisk væren.
100
Dette er buddha-manifestasjonene i de seks verdener
101
Samantabhadra og Samantabhadri
102
Dette er heltene, heltinnene og de mannelige og kvinnelige dørvokterne
103
Disse uttrykkene understreker den strålende egenskapen av det som i representativ tanke blir til sinn, tale og
kropp – i denne rekkefølge.
104
’Og-min (Akanistha) er Vairocanas univers; mNgon-dga’ (Abhirati) tilhører Aksobhya; dPal-ldan
Ratnasambhava; Padma-brtegs Amitabha og Las-rab grub-pa tilhører Amoghasiddhi. Longchen Rabjam bruker
99
Vajrasattva i stedet for Aksobhya. Vajrasattva er et symbol på den speillignende rene erkjennelsen som opererer
i dharmakaya. Spesielt er Vajrasattva et uttrykk for opplevelse som en dynamisk, men allikevel uforanderlig
prosess.
105
Rang-don og gzhan-don. Det første uttrykket referer til opplevelse som opplevelse i dens fullendthet, det
andre til måten det åpenbares i det ytre og på denne måten refererer tilbake til seg selv. Gzhan-don tjener således
til som veien som andre (gzhan) vil finne seg selv (rang) ved å overvinne subjekt-objekt-strukturen av
representativ tenkning i livaktigheten av opprinnelig opplevelse.
106
Longchen Rabjam bruker dette sitatet fra Mahayanasutralankara for å beskrive ”den individualiserende
erkjennelsen”, ikke ”den selv-fullbyrdede”.
107
Rgyal-’gong, navnet på en mannlig ondsinnet ånd
108
Tillit (dad-pa) er en felles benevnelse for flere sinnstilstander som hjelper en persons åndelige vekst.
Tradisjonelt skiller en på tre, men Lonchen Rabjam lister opp seks på følgende måte: ”iver, nysgjerrighet,
engasjement, klarhet, tiltro og en forfølgelse av ens mål med sikkerhet og overbevisning.” Av disse, faller
nysgjerrighet, engasjement og klarhet inn under ”klar tillit” i den tradisjonelle inndelingen, og forfølgelsen av
ens mål med sikkerhet og overbevisning er selve iverksettelsen av ”lengtende tillit” eller iver i Longchen
Rabjams redefinisjon. Slik han selv sier det:
Iver får en person til å akseptere eller avvise i henhold til de relasjoner som eksisterer mellom årsak og
virkning; Nysgjerrighet får sinnet til å strekke seg mot det aller høyeste; engasjement gjør en person
omtenksom; klarhet får dyder til å skinne klart i sinnet; tiltro fjerner tvil om livets sanne mening; og en
forfølgelse av ens mål med sikkerhet og overbevisning er å ha en suveren tillit til det absolutt høyeste,
slik det fremstår når en hører det forklart, tenker over dets betydning og setter det ut i ens eget liv.
Longchen Rabjam diskuterer så hver type av tillit i form av dens natur, definisjon, undergruppe, passende
forklaring og indikasjon på tilstedeværelsen av den i et individ. Når først tillit er til stede i en person, gjør det
følgende med han:
Tillit er som fruktbar jord. Den er fundamentet for alt som er, og øker det som er sunt og nyttig. Den er
som en båt som krysser elven av fiktiv tilværelse. Den er som en ledsager som beskytter mot åndelig
død og følelsesmessige angrep. Den er som en båt som går til øya av frihet. Den er som kongen av alle
juveler, som oppfyller hva en enn ønsker. Den er som en helt som knuser ondskap. Den er som den mest
kostbare skatt av alle verdifulle oppsamlinger.
Men der det ikke finnes noen tillit er det ingen som helst mulighet for vekst, eller for å unnslippe fra ens
egne selvpålagte begrensninger:
I de som ikke har noen mulighet til å vinne frihet, er det ingen som helst tillit. Mangelfull tillit kjenner
ingen grenser. Den er som det uendelige og bunnløse havet: tørt land kan ikke finnes noen steder. Den
er som et skip uten styrmann, som aldri kan sette sine passasjerer fri fra fiktiv tilværelse. Den er som en
person med kvestede hender, som har ankommet øya av gull uten sjanse til å ikle seg det som er sunt og
nyttig. Den er som et brent frø, som ikke kan gi opphav til spiren av oppvåkning. Den er som en blind
person, som ikke kan se lyset. Den er som en som har blitt kastet ned i samsaras fangehull, og ikke kan
annet enn å bevege seg i samsara.
109
Longchen Rabjam erklærer at shravakaen vedblir etter pratimoksa-reglene for å finne svar på livets
problemer. Bodhisattvaen, det etiske menneske, utvider sin søken etter livets mening gjennom tre ”uendelige
verdensepoker”, som betyr at mens shravakaen handler på det egoistiske prinsipp, så handler det etiske
menneske på det menneskekjærlige prinsipp. Mystikeren forsøker å finne svaret i løpet av dette liv ved
forståelsen av at disse to prinsippene fungerer i et bredere felt, og det er dette feltet som er av avgjørende
betydning.
110
Andre steder erklærer Longchen Rabjam at å rakke ned på seg selv er en hindring for åndelig praksis.
111
Oppbyggende og oppløsende fase
112
Delen mellom anus og skrotum/vagina
113
Bdud-rtsi. Uttrykket ”Nektar” som en finner i ordbøker tilbyr liten hjelp når det kommer til tekniske forhold. I
dzogchen-tankegang referer bdud-rtsi til en forandringsprosess. Bdud referer til det vi kan kalle ”mentale
konstruksjoner”, ”mørket som kommer fra et forfall av ren bevissthet”, ”forvillelsen inn i den tredelte verden”,
”sinnsgiftene”, ”sinnet i en tilstand av å vandre i de tre verdener”, ”levende vesener i samsara” og så videre. Rtsi
indikerer motsatser av disse, slik som ”dharmakaya uten splittende konsepter”, ”absolutt uberørt erkjennelse”,
100
”tilbakekomsten etter å ha forvillet seg inn i samsara” og så videre. Ngag-dbang stan-’dzin rdo-rje forklarer:
”Samsara, som er som bdud (Mara, personifikasjonen på åndelig død), blir malt (rtsi btang) med absolutt uberørt
erkjennelse. Derfor snakker en om bdud-rtsi.”
114
Himmel (nam-mkha’) brukes her som et symbol for en grenseløs utfoldelse som hierarkisk ordnet. I den
forstand at ytre referanser forsvinner og gir vei for en fullstendig åpenhet som er utstrålende i den umiddelbare
opplevelsen av den, finnes det en indre vidstrakthet som ikke er begrenset av splittende konsepter, og dette
forenes med en helhetlig sfære og forstås som ren erkjennelse som er ”informativ” (rig) og ren åpenhet (stong).
115
Longchen Rabjam forklarer at det er lett å rette på enhver utilstrekkelighet ved hjelp av et passende
motmiddel, men dette blir ikke noe annet enn et slags lappverk. Det er viktig å gå til selve roten som ga opphav
til utilstrekkeligheten, det vil si å innse at alt som er, er spillet til ”ren bevissthet” (rig-pa), værens endelige kilde,
som har et positivt uttrykk når vi går med det, men har oppstår som ”negativt” når vi forsøker å gå mot det.
116
Rdo-rje’i bum-pa er et uttrykk som refererer til ”energikroppen (rdo-rje’i lus). Lydstavelsen HUNG knytter
dette reservoaret med det midtre ”røret”, som igjen er et bindeledd med Værens totalitet.
117
Dette refererer til ”fundamentet” for alle levende vesener, slik det utviklet seg i kosmosets egen-evolusjon.
Den hadde sin opprinnelse i de kosmiske ”vindene” som forårsaket at skyer samlet seg for å slippe regnet som
dannet havet hvor ”jorden” oppstod.
118
Det er ved dette punkt at det kan igangsettes en prosess som som oftest blir misforstått. Longchen Rabjam
skiller mellom phyag-rgya(-ma) og rig-ma, hvor han definerer den andre som yid-gi rig-ma, og således
vektlegger at prosessen som beskrives i den påfølgende passasjen faktisk er en psykisk (forestilt) prosess som
internaliseres. Følelsene som beskrives indikerer at hele personen er aktivt med i styrkningen av en
tilsynelatende seksuell prosess. Longchen Rabjam forklarer:
Rig-pa brukes fordi den uberørte erkjennelsen som oppstår fra ren bevissthet forstås direkte, og ma
betyr at siden det ikke finnes noen i verden som ikke er avhengig av en mor (ma), kan det ikke oppstå
buddhatilstand uten dens avhengighet til rig-ma, som er som jorden.
Phyag betyr ”å holde”, det vil si å holde en person borte fra samsara og sette han på nivået av
budhatilstanden. Rgya betyr ”å forsegle”, det vil si å forsegle samsara med oppvåkning; ma betyr at
dette er det samme som livsnødvendig føde. På samme måte som døden inntreffer når det ikke er noe
mat, slik kan det heller ikke oppstå noen forståelse av Væren uten dens avhengighet av phyag-rgya-ma,
men når denne forståelsen ikke oppstår blir man lenket til de tre verdener.
Det virker som om misforståelse av hva det faktisk dreide seg om på Longchen Rabjams tid florerte i like stor
grad som i den vestlige verden i dag, hvor vi i tillegg har ulempen med å bli fanget i en bokstavlig tolkning av
ikke-vestlig materiale. Om og om igjen vektlegger Longchen Rabjam i sine verker hvordan dzogchentilnærmingen skiller seg fra andre teknikker i sin tilnærming til livet, og det er en tilsløret forakt for de med ”lav
intelligens”.
Det er i hovedsak to holdninger som finnes, den ene fokuserer på ”hva” og vektlegger således ”teknikker” i en
slik grad at alt annet blir ignorert. For å gi ett eksempel, så er dette besettelsen med sex som i hovedsak figurerer
i sfæren av thab-lam (”utøvelse ved hjelp av teknikker”). Den andre holdningen er han som ”står hevet over” og
interesserer seg for ”hvordan”. Dette er grol-lam (”utøvelse i og ved hjelp av frihet”). Longchen Rabjam
representerer grol-lam.
119
Longchen Rabjam legger til hovedpoenget er å vite hva det hele dreier seg om, og at å gå gjennom slike
øvelser som forklart over bare som gjentagende bevegelse ikke er til noen nytte, men i stedet en vei hvor alle ens
anstrengelser bare kastes bort.
120
Longchen Rabjam forklarer i et annet verk at disse teknikkene aldri går forbi den subjektive referansen som
beskjeftiger seg med sin objektive referanse, slik at splittelsen som skal overvinnes blir opprettholdt.
121
Zhi-byed-systemet går tilbake til den indiske mester Dam-pa sangs-rgyas, en student av Maitripa. I Tibet ble
Dam-pa sangs-rgyas læreren til den bemerkelsesverdige kvinnen Machig Labdron (1055-1145). Hennes Chödsystem er fremdeles i live i dag. Mahamudra er hovedtemaet til læren til de indiske mahasiddhaer og ble utviklet
i Tibet av Kagyu-skolen. Prajnaparamita, ”metoden å nå den andre bredd ved å utvikle skjelnende visdom”, og
madhyamika, ”å følge middelveien”, referer respektivt til den tradisjonelle epistemologiske tilnærmingen og den
resonerende tilnærmingen.
101
122
Nang antyder ikke en ”avgrenset” sfære, men en fullstendig åpenhet som føles og kjennes slik fordi den
”skaper seg selv” ved å åpne seg opp og strekke seg ut. Dette indikerer Værens dynamiske natur. Dette ”skaper
seg selv” er Værens kreativitet ”rtsal” som utvikler seg som og gjennom å la Værens lys skinne ut (gdangs)
123
Dette verset er i hovedsak en utdyping av ”påkallelsen”. ”Sfæren” er dharmakaya, ”det majestetiske spillet” er
sambhogakaya, og ”Sinnet-slik-det-er” er nirmanakaya, det dannende grunnlag for de forskjellige forståelige
meningene som utgjør menneskets verden.
124
Sutra er samlebegrepet på belæringer som faktisk ble gitt, eller ble forestilt å ha blitt gitt, av Buddha til sine
disipler; tantra referer til skrifter som omhandler ”eksistensiell kunnskap” slik den ble overført som symboler og
forklart av Buddha på det åndelige nivå; upaseda er instruksjoner fra lærde personer.
125
”Kontinuumet som er Værens grunn” (gzhi-dbyings) indikerer på den ene siden at det ikke er noe gap i væren
– et gap ville forvandle væren til isolerte vesener, på den annen side tillater det at ting viser seg uten å
tingliggjøres. Hovedvekten er på den dynamiske naturen, og slik lager den betingelsene for aktualiseringen av
potensialet som finnes i mennesket. Med andre ord, det genererer selve informasjonen som trenges for
aktualiseringen. Det som gir denne informasjonen er ”ren bevissthet” (rig-pa), oppvåkning (byang-chub-kyi), og
en ”ren og opprinnelig klarhet” (bde-bar gshegs-pa’i snying-po). Den kan være alt dette fordi dens essens er en
fullstendig åpenhet som kan symboliseres med himmelen. Dens essens, eller tilstedeværelse, er utstråling, og
solen og månen er de nærmeste eksempler for dets opplysende karakter. Egenskapen av å kunne håndtere
situasjonen, å respondere på det som presenterer seg, er som den blanke overflaten på et speil, som ikke er en
passiv mottaker, men en aktiv åpenbarer – det som lar hele potensialet tas i bruk.
126
Lonchen Rabjam forklarer:
Før det fantes noe, tjente tilstedeværelsen av Værens opprinnelige kontinuum som grunnen for dens
essens, fremtredelse og mottakelighet. Disse tre faktorene ble ikke splittet opp i forskjellige enheter.
Sammen med fremtredelsen av de fem lys, som er hovedbestanddelen av Værens selv-fremtredelse fra
dens essens, oppstår den utstrålende gløden av Værens mottakelighet som en erkjennende (respons).
Hvis dette ikke sees for det det er, returnerer den til sin kilde og forblir fast som de tre kayaene, som er
slik at de ikke kan trekkes fra eller legges til hverandre. Selv om dette skjer i spontan aktivitet, vil det
kanskje ikke gjenkjennes som Værens eget lys av de som ikke er oppmerksom på det, og derfor
benevnes det ”det beslektede tapet av ren bevissthet” og ”tapet av ren bevissthet som strømmer ut som
splittende konsepter”, i lys av avhengigheten som holder det som er selv-fremvisende for å være noe
annet. Disse tapene utgjør til sammen årsaken og betingelsen for å forville seg. Den selv-eksisterende
og uberørte erkjennelsen som er den fundamentale grunnen (Væren selv) og dens utstrålende glød, de
fem uberørte erkjennelser i fem farger av de fire kayaer går vill og tingeliggjøres i den fysiske
eksistensen av den som oppfatter og hans sanseoppfattelser.
127
Mnyam-rdzogs. Denne kombinasjonen av uttrykk er typisk for Longchen Rabjam. Det første uttrykket,
mnyam, referer til problemet med identitet, som bare kan forstås fra naturen til identiteten selv som presenterer
seg som ”de to sannheter”, den ene vanlig, den andre endelig, i følge den språkmessige tradisjonen til
buddhistiske tekster. ”Identitet” blir således relasjonen mellom den endelige ”sannhet” og den vanlige ”sannhet”.
Longchen Rabjam erklærer: ”Det faktum (i) at alt som viser seg i mangfoldet av alt som er, er slik at det fra
begynnelsen aldri har oppstått som noe og (ii) det som tilfeldig viser seg vedblir fra selve øyeblikket det trer
fram ikke som noen faktisk enhet – utgjør som identitet de vanlige aksepterte ”to sannheter”. I den spesielle lære
er identitet (iii) grunnlaget, som presenterer seg selv for verden som et palass, og (iv) the som støttes opp,
levende vesener, som guddommer, som innholdet i verden. Gjennom denne firedelte identiteten presenterer alt
som skal oppstå seg selv som Samantabhadras mandala. Denne presentasjonen skal forstås som å ikke ha noen
essens i seg selv, men å være som å drømme.” Enhver som er kjent med moderne filosofi ser likheten med
Martin Heidegger’s prinsipp om identitet. Det andre uttrykket, rdzogs, indikerer det faktum at Væren er
”fullstendig” ved å ikke være et vesen.
128
Den grunnleggende guru er ens personlige guru som har åpnet ens øyne for Væren. Dette er mulig fordi
Væren snakker gjennom han til oss. Som Longchen Rabjam forklarer: ”den virkelige bla-ma rnal-’byor tillater
ingen som helst konkretisering til en ”person” eller en ”guddom”.
129
Noematisk. Dette er et uttrykk hentet fra den tyske fenomenologiske filosof Edmund Husserl (1859-1938).
Det angår hans bevissthetsfilosofi. Husserl oppfatter bevisstheten som sinnets rettethet mot et objekt, nærmere
bestemt et tankeobjekt. Dette objektet kalles et noema eller et noematisk system. En bevissthetsakt som er rettet
mot objektet kalles en noesis. Sinnet kan rette sin oppmerksomhet mot ett og samme objekt gjennom et
mangfold av akter. Det er dette som danner grunnlaget for skillet. Hvis man ikke trekker dette skillet, vil man
måtte si at det finnes like mange objekter som det finnes akter, men det er nokså absurd. Hvis man forsøker å
102
redusere objektet til akter, går det i oppløsning, både for den enkelte person og for den interpersonlige
kommunikasjon. Husserl unngår en slik reduksjonisme. På den annen side unngår han også å anta at det
noematiske objekt har status som en ting i seg selv. Han skiller altså mellom objektet som et fenomen og
objektet som en ting i seg selv med uavhengig egenværen. Hvorvidt fenomenet for oss er en uavhengig ting i seg
selv, unnlater han å ta stilling til; han setter det i parentes (epoche). Dette har en del interessante paralleller til
tomhetslæren i buddhismen. (Jon Wetlesen)
130
Ye(-nas) stong(-pa) er et uttrykk som er spesielt for dzogchen-filosofi og kan sies å peke mot det som best
karakteriseres som meta-ontologi. Ontologi er læren om Væren og ikke om et vesen eller menneske. Ye
impliserer et ”før” all åpenhet, før grunnen. Longchen Rabjam forklarer dette uttrykket som ”siden alt som er
ikke har noen grunn, er det opprinnelig åpent”.
131
Praksis (sbyong) impliserer ikke å gjøre om og om igjen en viss handling for å oppnå dyktighet, men heller en
foredling for å bli mottakelig for de kreative kreftene som finnes i universet, legemliggjøre dem, og oppfatte dem
i verden omkring oss.
132
Dette er opplevde visualiseringer som skjer på lavere nivåer av meditasjon, som spenner over universet av
sanselig og sensuelt begjær og universet av estetisk opplevelse, og som symboler fremviser den konstante
endringen i det psykiske liv. Mye som beskrives i teksten har en motpart i moderne psykoterapi. Se Mike
Samuels og Nancy Samuels, Seeing with the Mind’s Eye.
133
’Og-min. Korresponderer til det sanskrite Akanistha. Det ble enten forstått til å bety ”det høyeste” og tilhøre
”verden”, som i tidlig buddhistisk kosmologi, eller som ”uvurderlig”, og slik beskrive en indre opplevelse. Det er
den siste som råder i nyingma-tankegang, hvor ’Og-min reflekterer et indre landskap med en rikdom som
varierer med nivåer av opplevelse.
134
”Frihet” er synonymt med ”Væren”. Mens ”Væren” er et ontologisk konsept som leder hinsides ontologi i
tradisjonell vestlig forstand, så er ”frihet” hvordan ”Væren” alltid er dynamisk til stede. I den grad at Væren er
kognitiv (og ikke bare en del av en subjektiv kognisjon), så er ikke dens frihet noe som kan nås eller velges på en
forhåndsbestemt måte, noe som ville ødelagt selve ideen om frihet før den bli tillatt å virke; det er heller en frihet
av forståelse. Den har blitt diskutert uttømmende i alle subtile nyanser i dzogchen-verker, selv om det bare har
blitt gjort et tentativt skritt i retning av ”frihet” i vestlig filosofi i form av eksistensialisme, som frigjøring fra en
parodisk reduksjonisme.
135
Den utgjør trettisyv punkter, som forklart i Vennlig stemt for å lindre oss, del I
136
Dette er de 12 gjensidige ledd i kjeden av å begynne å bli. Hver av dem er åpen for forskjellig forståelse,
avhengig av på hvilket nivå de opererer.
137
I et annet verk assosierer Longchen Rabjam magien som kommer med en følelse av meningsfullhet med
sinnets rene bevissthet som beveger seg mot oppvåkning: ”det er ingenting – om dette er ’det rene’ som når
buddhatilstanden oppstår, eller ’det urene’, den misforståtte fremtredelsen og forestillingen av samsara – som
ikke innebefattes av ’tapet av ren bevissthet’. Å oppfatte noe som godt er en funksjon av ’ren bevissthet’, å
oppfatte noe som ondt er også en funksjon av ’ren bevissthet’. Det som presenterer seg selv på forskjellige måter
er ikke noe annet enn det som presenterer seg for ’ren bevissthet’. All ren bevissthet har derfor å gjøre med
meningsfullhet. På samme måte som tomrom verken er godt eller ondt, uavhengig om det finnes i en mugge av
leire eller av gull, presentert som en god eller ondt beholder, slik vil også samsara og nirvana fremstå som verken
god eller dårlig for ren bevissthet, selv om de presenterer seg som god og dårlig.” Med andre ord, det er bare i
den tematiske og reflekterende fasen av opplevelse at det forekommer bedømmelser som forvrenger det
umiddelbare ved opplevelsen.
138
Longchen Rabjam peker på at hovedpoenget med denne øvelsen er ”hengivenhet”, ikke innholdet i øvelsen,
fordi enhver fiksering på ”hva” kan hindre personen fra å bli frigjort. Innholdet er bare en utfordring til ”å se
dypere”.
139
Longchen Rabjam bruker ”illusjon” for å illustrere Nagarjunas benektelse av en ”hendelses-partikkel” som
kommer, som illustrerer ”tingligheten” som er så vanlig i østlig og vestlig tenkning. David Hume oppsummerer
dette i sin Treatise on Human Nature, part IV: ”Ideen om bevegelse gjør en nødvendig antagelse av en kropp
som beveger seg.” For en moderne oppfattelse av bevegelse (”å komme” og ”å gå” i billedlig språk), se Milic
Capek, The Philosophical Impact of Contemporary Physics, s. 262.
140
Med-(bzhin) snang-(ba), og også med-pa gsal-snang, sammenfatter opplevelsens natur, som en dynamisk
prosess, som å ha en tosidig karakter og bevegelse. Uttrykket med-pa, som i vanlig språkbruk betegner en
negasjon av en spesiell ting, som når vi sier ”det finnes ikke noe fjell”, og som kan utvides til negasjonen av
enhver ting, brukes ikke i ovenstående kombinasjon som en kontrast av at det er noe (yod-pa) når vi sier ”det er
103
et fjell”. I stedet indikerer det en prereflekterende ikke-tematisk side av opplevelsen, som en komponent av
opplevelsen som fremdeles er uforstyrret av en bestemt refleksjon over hva som blir funnet i opplevelsen. Men
som uttrykket bzhin indikerer, den ”pre-reflekterende” komponenten går ikke forut for den reflekterende
komponenten, verken i utvikling eller i tid. Det pre-reflekterende ikke-tematiske fortsetter inn i det
reflekterende–tematiske (snang-ba). Denne veven av egenskaper til disse to strukturene oppstår som en
forestilling for opplevelse. Longchen Rabjam bruker ofte uttrykket ”det er ingenting, men allikevel en
tilstedeværelse”. For en dyp analyse av opplevelse i vestlig filosofi, se Calvin O. Schrag, Experience and Being,
s 45, 90.
141
Longchen Rabjam gir følgende forklaring på dette verset:
På samme måte som et fast objekt kan kaste skygge som er lik, men ikke det samme som objektet, slik
virker også stråleglansen til den opprinnelige erkjennelsen av Værens kontinuum, som oppstår spontant
fra åpenhet og utstråling, å ha en viss form som villedes inn i inndelingen av subjekt og objekt ved å
ikke se seg selv for det den er. Slik oppstår de fem psyko-fysiske bestanddeler, de fem elementer, de
fem følelser, de fem sansende og så videre, som følge av egen-utstrålingen som den erkjennende
egenskapen inntar. Det er gjennom tilstedeværelsen av disse forskjellige feilaktige og ulike
følelsesmessige presentasjonene, gjennom elastisiteten til den konkrete, gjennom urene observerbare
egenskaper, gjennom karmisk aktivitet og gjennom den følelsesmessig ubalansen at de seks typer av
vesener i de tre verdener beveger seg rundt i samsara ved å lage sine individuelle betingelser for
eksistens.
142
Longchen Rabjam forklarer: ”De er bare en presentasjon; ingenting virkelig blir funnet; det observerbare
forsvinner ikke; den misforståtte tilstedeværelsen er paradokset over at det ikke er noe samtidig som det er en
tilstedeværelse. På grunn av denne paradoksale egenskapen er de ”ingenting”, og fordi de bare er en billedlig
fremvisning er de ”innholdsløse”; fordi de er til stede uten å ha noen sannhet, er de ”villedende”; og fordi de ikke
har noen fast kjerne er de som et platantre. Forstå denne tilstedeværelsen av en åpen-dimensjonal
bildefremvisning som å være en ren forestilling.”
143
(sluttnote er plassert feil i engelsk oversettelse) Væren som et ”kontinuum” er en uopphørlig vidstrakthet som
ikke kan ”fragmenteres”. Hvis den kunne deles opp ville den miste seg selv og bli redusert til et delvis aspekt av
seg selv.
144
Longchen Rabjam forklarer: ”Siden alt som er, er slik at det ikke kan reduseres til et fundament, har det ikke
vært noe som sådan siden selve begynnelsen (ye-nas stong-pa); siden ting ikke har noe virkelig ved seg, er de
ingenting i kraft av fraværende tingliggjøring (babs-kyis stong-pa); og siden de ikke har noen definerbare
egenskaper som sådan, er de ingenting i deres faktiskhet og eksistensielle umiddelbarhet.
145
Gzungs. Longchen Rabjam forklarer at dette uttrykket betyr å ikke glemme.
146
”Refleksjonen av månen i vann” (chu-zla) brukes for å bringe ut ”tilstedeværelsens” spesielle egenskap, som
ikke bare kan avfeies. Det relaterer seg til Nagarjunas benektelse av en tilstand av fullstendig utslukning
(anuccheda, tibetansk chad-pa med-pa)
147
Lonchen Rabjam utdyper dette bildet som følger: ”I midten av sjøen som er det iboende Sinnet-slik-det-er,
stedet for enheten av ”eksistensialitet” og ”erkjennelse”, som er slik at det ene ikke kan tas fra eller legges til det
andre som en atskilt enhet, har helt fra begynnelsen eksistert som Værens spontanitet hvor buddha-egenskapene
er like tallrike som sandkornene i elven Ganges. Fra dette dannes opplevelsen av tapet av ren bevissthet og
bølgene som piskes opp som subjekt og objekt som følges av dette tapet; egenskapene til Værens kontinuum,
som er som klare stjerner, skinner ikke klart, men i kraft av karmiske handlinger og følelsesmessig ubalanse
skinner de som misforståtte identiteter, og slik går en fra en eksistens til en annen.”
148
Teksten bruker form og farge som eksempler på de fem sanseobjekter.
149
Longchen Rabjam utdyper: ”De er kun en fremtredelse; ingen faktisk sannhet kan finnes; det observerbare
opphører ikke; den misforståtte fremtredelsen er paradokset av at det ikke er noe men allikevel er en
tilstedeværelse. På grunn av denne paradoksale karakteren er de ”ingenting”, og fordi de bare er en billedlig
fremvisning er de ”formålsløse og hule”; fordi de er til stede uten å ha noen sannhet i seg selv er de ”villedende”;
og fordi de ikke har noen fast kjerne er de som et platantre. Forstå denne åpendimensjonale bildefremstillingen
som å være en lek.”
150
Væren som et ”kontinuum” er en uopphørlig vidstrakthet. Den kan ikke ”fragmenteres”. Hvis den kunne
splittes opp ville den miste sin eksistens og reduseres til et delvis aspekt av seg selv.
104
151
Longchen Rabjam forklarer: ”Siden alt som er har eksistert slik at det ikke kan reduseres til en grunn, har det
ikke vært noe som sådan siden selve begynnelsen (ye-nas stong-pa); siden de ikke har noen faktisk eksistens er
de ingenting i kraft av at de ikke tingliggjøres (babs-kyis stong-pa); og siden de ikke har noen definerende
egenskaper som sådan, er de ingenting som en sannhet eller eksistensielle umiddelbarhet.
152
(III.6.1) Bildet av ”et ekko” (brag-cha) illustrerer en prosess på en god måte, og er mindre opptatt av noe som
eksisterer spesielt eller en ”ting” i ordets bredeste forstand. Selv om dette bildet brukes for å illustrere
Nagarjunas benektelse av en egenskap av ”varighet” (asasvata – det sanskrite ordet er et adjektiv, ikke et
substantiv), forstod den Tibetanske oversetteren dette som en benektelse av noe eksisterende (rtag-pa med-pa),
og ikke som en beskrivelse av noe ved hjelp av negativt uttrykk (mi-rtag-pa) ”ubestandig”. Dette kan ha
reflektert en forskjell i tenkning: tibetanernes ”prosess-tenkning” og indernes ”ting-tenkning”. ”Ting-tenkning”
gir gjerne opphav til argumentasjon. Denne forskjellen mellom to typer tenkning innebærer ikke en uoverstigelig
kløft mellom de to, men indikerer heller den dominerende egenskapen.
153
Longchen Rabjam utdyper dette verset: Essensen (eksistensiell umiddelbarhet, rang-bzhin) som ikke har noen
endelig sannhet (ngo-bo-med-pa) enn den opprinnelige grunn, åpen og utstrålende, har blitt ledet til tilstanden av
feilaktig identifisering av tapet av ren bevissthet. Denne feilaktige fremvisningen, som oppstår fra Værens
egenutstråling, fremtrer som samsara, på samme måte som et ekko, siden den erkjennende responsen og ikke noe
annet presenterer seg selv som en ”slikhet” uten at det finnes noe. Men dette er ikke egentlig noe annet enn en
presentasjon av noe som ikke finnes i den klare umiddelbarhet.
154
Det ”grove” utgjør alt vi forstår av den ytre verden og tankene vi har om dette. Det ”subtile” er egenskapene
som følger det grove”
155
Longchen Rabjam utdyper: Siden alt som presenterer seg selv som et objekt ikke kan gripes og holdes, er det
uhåndgripelig; siden det ikke har noen fast kjerne har det intet fundament; siden det ikke er noe, men allikevel er
en tilstedeværelse, er det paradoksalt; siden det en kunne holde fast har glidd vekk er det unnvikende; og siden
det ikke er varig er det flyktig.
156
”Fantom” (sprul-pa) illustrerer Nagarjunas benektelse av egenskapen av identitet (anakartha). Den
Tibetanske tolkningen vektlegger også egenskapen av ikke-singularitet (gcig-tu ma-yin-pa, gcig-tu ma-grup-pa).
Det er vanskelig å gi en adekvat oversette sprul-pa på engelsk (og norsk). Valget av ”fantom” er basert på den
tanke at dette uttrykket ofte forbindes med ”tilsynekomst”, som ofte impliserer det plutselige og uventede i en
magisk (sgyu-ma) forestilling, og også i ”drømming” (rmi-lam) uten noen substans eller materie. Sprul-pa betyr
også ”innbilning”, som har kraft til å forestille seg og gi uttrykk til bilder som kan virke fjernt fra virkeligheten,
men allikevel lede til erfaringsmessige oppdagelser. I det videste betydning av ordet betyr sprul-pa prosessen
hvor sinnet manifesterer seg selv i en projisert omgivelse.
157
Denne forskjellen mellom sinn (sems), et noetisk-noematisk kompleks, og uberørt erkjennelse (ye-shes) er
grunnleggende i dzogchen-tankegang. Det impliserer ikke en dualisme hvor de to sidene er uforenelige, men
fokuserer kun på opplevelsens dualistiske natur som et kontinuum av tematisk-reflekterende (sems) og
prereflekterende ikke-tematisk (ye-shes) operasjoner som forblir sammenvevde.
158
Begjær og klamring, aversjon og hat, og likegyldig og uvitende
159
Gudeverden, menneskeverdenen og helvetesverdenen (AS)
160
Litt uklar oversettelse (AS)
161
Det ”tekniske” språket i dette avsnittet peker mot det harmoniske samspillet mellom de forskjellige nivåene
hvor en person forstår seg selv i sin mystiske omgang med ”substans” og ”ånd”. ”Energibevegelsen” (rlung) så
vel som dens ”veier” (rtsa) går langs visse mønstre, som kan ”sees” og ”føles” konkret. Men å anvende slike
visualiseringer og følelser er en ”grov” eller lav-nivå teknikk, som i noen tilfeller er nødvendig og passende. I
det billedlige språket til Longchen Rabjam: ”Det er nødvendige å tøyle hesten (”energibevegelsen”), slik at
rytteren (det mentale sinnet) kan glede seg i ritt over sitt område (khams, ”den psykofysiologiske
sammensetningen”). Men det som er viktig, er å gå forbi denne ”synlige” verden ved å forstå hva som skjer. En
slik forståelse kommer fra et høyere nivå av organisering og mer stabile konstruksjoner, indikert som
”kontrollsentre”.
Renselsesprosessen er å forstå det som skjer for hva det er, og ikke forvrenge det med ego-sentrert
innblanding. Renselsen foregår på, og er fundamentert i, Værens erkjennende egenskap (rig-pa) og forvandler
”begjær” til rent velbehag, ”aversjon” til helhetlig opplevelse, ”uvitenhet” til ren klarhet og arroganse og sjalusi
og de andre følelsene som er sterkest assosiert med ego til karismatiske aktiviteter.
105