Informasjonshefte, bachelorgrad i historie, haust 2015
INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP INFORMASJONSHEFTE FOR HISTORIEFAGET 100- og 200 nivå Årsstudium Bachelorprogram Høsten 2015 Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) Universitetet i Bergen Postboks 7805 5020 Bergen Besøksadresse: Øysteins gt. 3 tlf.: 55 58 23 00 Instituttsider: http://www.uib.no/ahkr/ Studieinformasjon: http://www.uib.no/utdanning Humanistiske fakultet: http://www.uib.no/hf INNHOLD INNHOLD ................................................................................................................................................................................ 2 FAGUTVALGET FOR HISTORIE - INFORMASJON FRA STYRET............................................................................. 4 VELKOMMEN TIL HISTORIEFAGET VED AHKR ....................................................................................................................................5 EVALUERING..............................................................................................................................................................................................5 STUDIER I UTLANDET ...............................................................................................................................................................................5 Søknad om faglig godkjenning av delstudier i utlandet ................................................................................................. 6 KOLLOKVIEROM ........................................................................................................................................................................................6 BIBLIOTEKKURS ”SØK OG SKRIV” FOR HIS250/200-NIVÅ HISTORIE ............................................................................................6 BACHELORGRADEN ............................................................................................................................................................ 7 OPPBYGNING AV BACHELORGRADEN I HISTORIE .................................................................................................................................7 ÅRSSTUDIUM I HISTORIE .........................................................................................................................................................................7 MASTERGRAD I HISTORIE ........................................................................................................................................................................8 OVERSIKT OVER HISTORIEEMNER HØSTEN 2015...............................................................................................................................8 EMNE- OG TEMATILBUD HØSTEN 2015 ................................................................................................................... 10 HIS100 INNFØRING I HISTORIE ......................................................................................................................................................... 10 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 10 Undervisning ................................................................................................................................................................................. 10 HIS100- Tematisk forelesningsoversikt.............................................................................................................................. 11 HIS101 OVERSIKT OVER ELDRE HISTORIE ...................................................................................................................................... 11 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 11 Eksamen HIS101 ......................................................................................................................................................................... 17 HIS101-hjemeeksamen-frister høsten 2015 ..................................................................................................................... 17 Rutiner ved for sen innlevering ............................................................................................................................................. 17 Forelesningsoversikt HIS101, høsten 2015 ....................................................................................................................... 17 Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 17 Kollokviegrupper HIS101......................................................................................................................................................... 18 HIS113 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ....................................................................................................... 19 Gjeldende tema for høsten 2015............................................................................................................................................ 19 Undervisning ................................................................................................................................................................................. 19 Seminargrupper - gruppemøter ............................................................................................................................................ 19 Obligatoriske arbeidskrav ....................................................................................................................................................... 19 HIS113 obligatoriske arbeidskrav- frister høsten 2015 .............................................................................................. 20 Oppgaveforelesning, felles for alle HIS113-studenter .................................................................................................. 20 Eksamen.......................................................................................................................................................................................... 20 HIS113 hjemeeksamen- frister høsten 2015..................................................................................................................... 20 Rutiner ved for sen innlevering ............................................................................................................................................. 20 HIS250 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ....................................................................................................... 21 Informasjon om opptak ............................................................................................................................................................ 21 Temaer høsten 2015 .................................................................................................................................................................. 21 Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter ...................................................................... 22 Retningslinjer for veiledning .................................................................................................................................................. 22 HIS250-frister høsten 2015 ..................................................................................................................................................... 23 Rutiner ved for sen innlevering ............................................................................................................................................. 23 TEMAOMTALER HIS113/HIS250, HIS114/HIS250, HIM201/HIM250, HIM103 OG HIS203................. 24 HIS113/HIS250 – TEMA 1: EN DRONNINGS VERDEN. HVORDAN KAN LIVET TIL EN NORSK DRONNING HA ARTET SEG I MIDDELALDEREN? ................................................................................................................................................................................. 24 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 24 Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 25 HIS113/HIS250- TEMA 2: REFORMER FØR REFORMASJONEN. HOVEDTREKK VED DEN VESTLIGE KIRKAS UTVIKLING I MIDDELALDEREN, CA. 750-1550 ...................................................................................................................................................... 26 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 26 Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 27 HIS113/HIS250- TEMA 3: URBANISERING I NORD-EUROPA 1000-1750 ........................................................................... 28 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 28 Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 29 2 HIS114/HIS250 – TEMA 4: KONGEMAKT, RELIGION OG POLITISK KULTUR I DET DANSK-NORSKE ENEVELDET (11601814) ..................................................................................................................................................................................................... 30 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 30 Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 31 Obligatorisk oppgave HIS114 ................................................................................................................................................ 31 HIS114-frister høsten 2015 ..................................................................................................................................................... 31 Kollokviegrupper ......................................................................................................................................................................... 32 HIM201/HIM250 – TEMA 2015: HIM201/HIM250: DET MODERNE SUDAN: POLITIKK, ØKONOMI OG RELIGION ... 32 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 32 Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 32 HIM250 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ..................................................................................................... 33 Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter ...................................................................... 34 Rutiner ved for sen innlevering ............................................................................................................................................. 34 Retningslinjer for veiledning .................................................................................................................................................. 34 HIM250-frister høsten 2015 ................................................................................................................................................... 35 HIM103: ISLAM OG POLITIKK ............................................................................................................................................................ 35 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 35 Tematisk forelesingsoversikt .................................................................................................................................................. 35 Seminarer ....................................................................................................................................................................................... 36 HIS203 TORIER, METODER OG HISTORISKE KILDER ....................................................................................................................... 36 Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 36 Tematisk forelesingsoversikt .................................................................................................................................................. 37 Undervisningen ............................................................................................................................................................................ 37 Eksamen.......................................................................................................................................................................................... 37 HIS203-frister høsten 2015 ..................................................................................................................................................... 38 Rutiner ved for sen innlevering ............................................................................................................................................. 38 STUDIEPLAN FOR BACHELORPROGRAM I HISTORIE ......................................................................................... 39 RÅD FRA TIDLIGERE HISTORIESTUDENTER .......................................................................................................... 44 3 FAGUTVALGET FOR HISTORIE - INFORMASJON FRA STYRET Fagutvalget for historie består av en gruppe engasjerte studenter som arbeider for å ivareta interessene til alle studentene på historiefaget. Fagutvalget har i oppgave å sikre et høyt faglig nivå og et godt studentmiljø. Dette blir gjort gjennom studentpolitisk arbeid og ulike faglig relaterte arrangement. Fagutvalget består av studenter fra 100-, 200-, og 300 nivå, og skulle du ønske å ta del i arbeidet er du hjertelig velkommen. Her har du en gylden mulighet til å bli kjent med engasjerte og interesserte studenter fra alle nivåene, samt våre flotte forelesere og veiledere. I tillegg får du med deg en attest som tar seg godt ut på din Curriculum Vitae. Forskjellige aktiviteter ved fagutvalget: Allmøte Fagkritisk dag Faglunsj Filmkveld Alumni Juleavslutning Følg oss på vår hjemmeside, http://fagutvalghistorie.blogspot.com/ Facebook, Fagutvalg Historie ved UiB Eller kontakte oss på [email protected] Gjennom FAGUTVALGET kan du påvirke din egen studenthverdag 4 Velkommen til historiefaget ved AHKR Historiefaget handler om mennesker i samfunn gjennom tidene. Ved AHKR utøves historisk forskning, samtidig som det gis undervisning i historie for studenter på lavere grad (bachelorgrad), høyere grad (mastergrad) og på doktorgradsnivå (PhD). Instituttet legger vekt på faglig bredde, og driver forskning og undervisning innen alle de store tidsperiodene fra antikken til i dag, innen forskjellige samfunnsnivåer fra det lokale til det globale, og innen ulike felt av samfunnsutviklingen: økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk. Evaluering AHKR har som mål å hele tiden forbedre undervisningen som gis ved instituttet. For å få til dette er vi interessert i å få tilbakemeldinger fra våre studenter. De ulike fagområdene ved instituttet har forskjellige evalueringssykluser, men historiefaget har som mål å evaluere så mange av våre emner som mulig hvert semester. Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. Studier i utlandet Mange studenter ønsker å kombinere sine studier ved Universitetet i Bergen med studier ved et utenlandsk universitet. Et utenlandsstudium kan blant annet gi deg • • • • Språklig kompetanse Økt forståelse for og kunnskap om andre kulturer Faglig og personlig utvikling Et fortrinn når du senere søker jobb Det humanistiske fakultet og Universitetet i Bergen har studieplasser ved mange universiteter verden over som du kan søke om å få benytte. Når du tar delstudier i utlandet studerer du og tar eksamen sammen med de ordinære studentene ved det aktuelle universitetet. De ulike bachelorprogrammene kan tilby delstudier i utlandet på ett til to semestre som en del av graden. Se informasjon om anbefalte utveklingsavtaler for bachelorprogrammet i historie her: http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-HIS#uibtabs-utveksling. For å få vite mer om disse mulighetene, se informasjon på utdanningssidene til UiB: http://www.uib.no/utdanning/48724/reise-p%C3%A5-utveksling. Du kan også ta kontakt med studieveileder på programmet ditt, se kontaktinformasjon på utdanningssidene til UiB. Det er mulig å studere ved andre universitet enn de som anbefales av programmet. UiB krever at man har avlagt 60 stp før man kan dra på utveksling. Husk! Søknadsfristen for utveksling gjennom Universitetet i Bergen sine avtaler, med utreise i studieåret 2016/2017, er 1. februar 2016. 1.september er frist for suppleringsopptaket for utveksling våren 2016. Etter denne fristen blir restplassene tildelt, altså de plassene som er igjen etter at alle kvalifiserte søkere har blitt nominert til utveksling i forbindelse med søknadsfristen 1. februar. 5 Søknadsfristen er 1. februar uansett om en planlegger å starte utvekslingen på høsten eller om våren. Fullstendig liste over alle UiBs samarbeidsuniversiteter finner du under fanen ”Utveksling” på utdanningssidene til UiB. Her finner du også informasjon om hvor du kan dra, søknadsfrister, søknadsprosessen, søknadsskjema, søknadsskjema for forhånds- og endelig godkjenning av delstudier i utlandet, finansiering av studier i utlandet, tips om når i studiet det er lurt å reise samt studentrapporter fra studenter som har vært ute. Vær oppmerksom på at enkelte land har semesterstart og -slutt på helt andre tidspunkt enn ved UiB. Etter at du har fått utvekslingsplass eller indikasjoner fra Studieadministrativ avdeling om at du er innstilt for plassen du har søkt om, er neste trinn og søke om faglig godkjenning av studier du har tenkt å ta i utlandet. Søknad om faglig godkjenning av delstudier i utlandet Delstudier i utlandet må være faglig forhåndsgodkjent ved UiB før utreise. Søknadsskjema for forhånds- og endelig godkjenning finner du her: http://www.uib.no/hf/25276/godkjenning-av-studieopphald-i-utlandet-ved-dethumanistiske-fakultet Ferdig utfylt skjema sendes til Det humanistiske fakultet, postboks 7805, 5020 Bergen. Dersom du har behov for veiledning, ta kontakt med Informasjonssenteret-HF, Sydneshaugen skole (Sydnesplassen 9), send en e-post til [email protected] eller den administrative kontaktpersonen på bachelorprogrammet ditt. Kollokvierom Dersom dere ønsker å låne rom til fagmøter eller kollokvier, vil instituttet hjelpe til med rombestilling. Vi har opprettet en egen e-postadresse for bestilling av kollokvierom for studenter ved AHKR: [email protected] Det er også fine kollokvierom på HF-biblioteket, spør i skranken! Bibliotekkurs ”Søk og skriv” for HIS250/200-nivå historie Tidspunkt: Torsdag 20. august kl. 14.15 – 16.00. Sted: Bibliotek for Humaniora, Haakon Sheteligsplass, Undervisningsrom HUM 121 Boktårn Foreleser: Førstebibliotekar Hanne Marie Johansen. Undervisningsrommet har PCer for studenter/kursdeltakere. Innhold: Orientering om UBs tradisjonelle samlinger og innføring i bruk av UBs elektroniske ressurser, særlig veiledning i søk i artikkeldatabaser og nettsteder for historiefaget. Det gis også en første innføring i hvordan referansehåndteringsverktøyet EndNote brukes til å holde orden på referanser og til å generere litteraturlister. Læringsmål: 6 Kunne forberede og gjennomføre søk etter litteratur og kilder i biblioteket og finne fram til kvalitetssikrede kilder på nettet. Kunne lokalisere, skaffe fram og evaluere litteratur for faglig fordypning og oppgaveskriving, samt få oversikt over relevant faglitteratur. Ved frammøte kan studentene gjøre avtale om time for individuell veiledning i litteratursøk til oppgaveskrivingen. BACHELORGRADEN En bachelorgrad er et treårig studium på 180 studiepoeng (stp.) Følgende er et eksempel på en oppbygging av en bachelorgrad. (Eksempelet er tatt fra bachelorprogrammet i historie.) Vær oppmerksom på at tilrettelagte bachelorprogram ikke tilbyr like mange valgfrie studiepoeng): 1. Ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp) 2. Spesialisering i historie (90 stp/tre semestre) 3. Valgfrie emner av et omfang på 60 stp Oppbygning av bachelorgraden i historie Det finnes to studieretningar innan bachelorprogrammet i historie, ein i historie og ein i Midtausten historie. Felles for begge studieretningane er oversynsemne i eldre og nyare historie (HIS101 og HIS102). For å kunne ta bachelorgrad med spesialisering i historie må du ha 90 studiepoeng (seks emner) historie. Du må ta de to obligatoriske oversiktsemnene (HIS101 og HIS102), to valgfrie fordypningsemner på 100-nivå og de obligatoriske emnene HIS203 og HIS250 Bacheloroppgave i historie. Alle historieemner er på 15 studiepoeng. På bachelorprogrammet i historie vil du få en generell oversikt over norges- og verdenshistorien ved å ta HIS101 og HIS102. Oversiktsemnene bør tas parallelt med fordypningsemner på 100-nivå. Instituttet tilbyr undervisning i eldre historie hvert høstsemester og nyere historie i vårsemesteret (NB! Midtøstenhistorie (HIM-emner) har motsatt undervisningssyklus). Tematilbud gitt innenfor fordypningsemnene og HIS250 Bacheloroppgave i historie – kan variere fra år til år. Det er anbefalt å ta det obligatoriske metodeemnet HIS203 sammen med HIS250. Innan studieretninga i Midtaustens historie får du i tillegg til oversyn over eldre og nyare historie, eit oversyn over Midtaustens historie (HIM101). Følgjande emne er obligatoriske innanfor studieretning Midtaustens historie: HIS101, HIS102, HIM101 og HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie. I tillegg kan du velgje to av desse emna: HIM103 Islam og politikk, HIM111 Globale perspektiv på afrikansk historie og HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie. Årsstudium i historie Årsstudium innebærer en studierett på ett studieår/60 studiepoeng. I tillegg til de obligatoriske oversiktsemnene i årsstudium historie, HIS101 og HIS102, tar man to valgfrie emner i historie. Samlet utgjør dette 60 stp, der hvert emne gir 15 stp. Et årsstudium gir ikke en grad, og man får ikke vitnemål etter avlagt årsstudium, men en karakterutskrift på 60 stp. 7 Mastergrad i historie En mastergrad gir studenten muligheter for interessebasert fordypning. Dette kommer til uttrykk gjennom den vekt som er lagt på arbeidet med kursdelen og mastergradsoppgaven, som stiller store krav til selvstendighet, selvdisiplin og kritiskanalytiske ferdigheter. De fleste studentene arbeider med oppgaver som er knyttet til områdeseminar på instituttet. Opptak til mastergrad forutsetter bachelorgrad med spesialisering i historie (90 stp) eller cand. mag. grad med mellomfag historie. MERK! Hovedopptak til masterstudium er i høstsemesteret, med søknadsfrist 15. april. For informasjon, se uib.no/utdanning. Oversikt over historieemner høsten 2015 100-nivå HIS100 Innføring i historie (skoleeksamen) HIS101 Oversikt over eldre historie (hjemmeeksamen og skoleeksamen) HIS113 Fordypning i eldre historie (hjemmeeksamen og skoleeksamen) Høsten 2015 kan du velge mellom tre temaer: Tema1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i middelalderen? Tema 2: Reformer og reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i middelalderen, ca. 750–1550 Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 1000-1750 HIS114 Fordypning i eldre historie (skoleeksamen) Tema høsten 2015: Kongemakt, religion og politisk kultur i det dansknorske eneveldet (1660-1814) HIM103 Islam og politikk (skoleeksamen) 200-nivå HIS203 Teorier, metoder og historiske kilder (mappeevaluering) HIM201 Fordypning i Midtøstens historie (skoleeksamen) Tema høsten 2015: Det moderne Sudan: Politikk, økonomi og religion 8 HIS250 Bacheloroppgave i historie Høsten 2015 kan du velge mellom 4 temaer: Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i middelalderen? Tema 2: Reformer før Reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i middelalderen, ca. 750–1550 Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 1000-1750 Tema 4: Kongemakt, religion og politisk kultur i det dansk-norske eneveldet(1660-1814) HIM250 Bacheloroppgave i Midtøstens historie Tema høsten 2015: Det moderne Sudan: Politikk, økonomi og religion 9 EMNE- OG TEMATILBUD HØSTEN 2015 HIS100 Innføring i historie Emneansvarlig: Christian Sæle ([email protected]) Temaomtale Historie er det som skjedde i fortida. Fortida omgjev oss heile tida, og alle samfunn har eit forhold til si eiga fortid. Denne fortida vert framstilt for oss på ei rekkje måtar: i filmar, bøker, TV-seriar, aviser, dataspel, museum, monument og minnesmerke eller gjennom personlege forteljingar. Historiefaget er òg sentralt i skulen. Som vitskapeleg disiplin søkjer historiefaget å vinna kunnskap om fortida ved å utforska henne ut frå fagleg fastsette normer. Historikarar ordnar fortida på ulike måtar. I historiske framstillingar er historia klassifisert etter tema og periodar. Men det er mange måtar å fortelja om og å forholda seg til fortida på. Tradisjonelt sett har det nasjonale blikket lagt rammer for historieskrivinga. Men historia ser ulik ut både i tid og rom. Til dømes gjev omgrep som «mellomalderen», «renessansen», «opplysningstida» og «imperialismen» ulike assosiasjonar og meiningar ulike stader. Kort sagt ser verdshistoria ulik ut for ein kinesar, amerikanar, afrikanar og ein europear, og måten historie vert framstilt på gjer noko med henne. Forståinga av og funksjonen til historia endrar seg òg over tid. Menneske i fortida hadde eit anna tilhøve til historia enn menneske har i dag. Historia speler ei ulik rolle og vert brukt på ulike måtar i ulike samanhengar. «HIS 100: Innføring i historie» er ein introduksjon til historie som universitetsfag. Emnet skal byggja bru mellom det faget studentane har med seg frå vidaregåande skule og det faget dei møter på universitetet. Emnet gjev studentane ei innføring i dei lange linene i verdshistoria frå dei eldste tider fram til i dag og skal stimulera medvitet om at det er ulike måtar å sjå og ordna historia på. «HIS 100: Innføring i historie» gjev vidare studentane ein introduksjon til akademisk skikk og bruk i historiefaget og ei viss øving i å lesa og skriva historiefaglege tekstar. Etter fullført emne skal studentane ha kunnskap om dei lange linene i verdhistoria, korleis verdshistoria vert periodisert, og korleis dette artar seg i ulike geografiske rom. Studentane skal òg kjenna til korleis historikarar arbeider med faget historie. Undervisning Undervisninga i HIS 100 skjer i førelesingar og seminar. Seminardelen er todelt: Den eine delen er organisert i samarbeid med Akademisk skriving/Skrivesenteret ved HF. Her får studentane ei øving i å lesa historiske tekstar og ei trening i å skriva eksamensoppgåver i historie. I den andre seminardelen skal studentane møta førelesarane for å diskutera perspektiv frå førelesingane og pensum. Dette skjer etter ei rulleringsordning der kvar førelesar vil ta imot éi gruppe av studentane. 10 HIS100- Tematisk forelesningsoversikt Dato Tema Forelesar 20.08 27.08 03.09 10.09 17.09 01.10 08.10 15.10 22.10 Sæle Meyer Knutsen Ryymin Stuart Brautaset Vikør Hoffmann Sæle Historiefaget mellom skule og universitet Historie: Et barn av nasjonalstaten Dei lange linjene i historia Historie sett fra Norden Verdshistoria sett frå Amerika Verdshistoria sett frå Asia Verdshistoria sett fra Midt-Austen Verdshistoria sett fra Europa Oppsummering HIS101 Oversikt over eldre historie Emneansvarlig: Arne Solli ([email protected]) Temaomtale DEL 1 – BYSTAT OG IMPERIUM Antikken står centralt i vor forståelse af den vestlige verdens historiske rødder. Begreber som demokrati, republik og imperium har alle deres oprindelse i den græskromerske civilisation, og antikken har op gennem Europas historie blevet brugt som en righoldig referenceramme i kunst, arkitektur, filosofi og litteratur. Begrebet "antik" vil imidlertid i dette oversigtsemne blive defineret langt bredere end blot den græskromerske verden, både kronologisk og geografisk. Middelhavets kulturer var tæt knyttet sammen med Midtøstens statsdannelser, fra bronzealderen og frem, og det er vigtigt at have både bronzealderen og Midtøsten som "bagtæppe" for udviklingen af mere komplekse samfund i selve Middelhavsområdet. Senere var det især det østromerske rige, det såkaldt bysantinske, som mere konkret var arvtager efter den romerske civilisation. Tilgangsvinklen i pensum og på forelæsninger er stærkt sociologisk med vægt på forskellige måder at indrette samfund på, både på mikro- og makroniveau. Græsk og romersk historie behandles sammen, hvor det er naturligt. Ambitionen er også at give studenten redskaber til at forstå samfund generelt set. Derfor trækkes der i et vist omfang linier til andre samfund til forskellige tider og forskellige steder i verden, og studenten opfordres til selv at gøre yderligere sammenligninger. I pensum er der et stort udvalg af kilder. Her er det vigtigt at notere sig hvorledes disse bruges til at diskutere væsentlige problemstillinger. 1. Samfund og statsdannelser i Midtøsten og Middelhavsområdet fra ca. 2500 f.Kr. frem til ca. 500 e.Kr. Makroniveau Indførelsen af bronze som et vigtigt råstof medførte de fleste steder i verden opkomsten af mere komplekse samfund. I Midtøsten opstod der bystater, som fra kort før 2000 f.Kr. kom til at indgå i egentlige imperier, og i Egypt samledes nildalen under en konge. Som 11 en udløber af Midtøstens bronzealder-civilisationer opstod der i Hellas byer i den minoisk-mykenske kultur. Et vigtigt spørgsmål er, hvad der satte denne udvikling i gang, og hvad som bevirkede at imperierne og de komplekse samfund i Hellas kolapsede i slutningen af bronzealderen, før indførelsen af jern som almindeligt råstof. Forbindelsen til Midtøsten står også centralt i diskussionen af opkomsten af nye komplekse samfund i jernalderen: de græske og italiske bystater. I hvor høj grad er nogen forbindelse mellem udviklingen i Middelhavsverdenen og udviklingen mod øst? Hvorledes skal man forklare den specifikke organisationsform med en høj grad af borgerlig deltagelse i styringen, som vi finder varianter af i de fleste bystater. Her er det nødvendigt sammenligne med andre samfund i verden, både forskellige typer høvdingesamfund og mere komplekse statsdannelser primært i Midtøsten. Repræsenterede antikkens bystater en væsensforskellig samfundstype? Den forhistoriske del skal ikke studeres i detaljer; men det forudsættes, at man kender hovedtrækkene og er fortrolig med de forskellige samfundstyper. Især er det vigtigt at kunne anvende de analytiske forklaringsmodeller og begreber såsom gaveudveksling, redistribution, big-man , klientela, subsistens-, sfære- og markedsøkonomi. Vigtige nøgleord i studiet af både bronzealderens og jernalderens samfund er ekstern vareudveksling og intern redistribution, konsensus og konflikt, militær og politisk organisation og ideologisk overbygning. Det politiske system og det forholdsvis rudimentære antikke statssystem må kendes i hovedprincipperne. Vigtigt er balancen mellem elitens magt, folkelig deltagelse. Middelhavets bystater kom hurtigt til at indgå i langt større jernalderstatsdannelser. Mod øst inkluderedes de i de hellenistiske kongeriger fra 300-tallet f.Kr. og frem. I vest kom de til at danne basis for opbyggelsen af det romerske imperium, som i slutningen af republikken også omfattede den østlige del af Middelhavet. Det er her vigtigt at se på forskellige måder med datidens infrastruktur at bygge op imperier (forhold mellem centrum/periferi, styring og kontrol, feudalisme/centralisme), og få fat i de særegne træk, som kendetegnede det romerske imperium. Det romerske imperium oplevede på 200-tallet en alvorlig krise, som resulterede i dannelsen af en absolutistisk stat på 300-tallet e.Kr., hvor kristendommens monoteisme afløste det polyteistiske univers og blev koblet sammen med det romerske imperiums universalisme som styringsmiddel. I hvor høj grad skyldtes dette ydre pres på grænserne, eller interne strukturændringer, såsom stigning i styringsomkostningerne? Der må kunne trækkes hovedlinier op til den vesteuropæiske Middelalder og det Østromerske rige (Bysants) og araberne i øst, som på hver sin måde førte den romerske arv videre. 2. Jernalderens bonde- og bysamfund. Mikroniveau. Den første del af dette tyngdepunkt er knyttet til den såkaldte modernisme-primitivisme debat, det vil sige karakteren af den antikke økonomi sammenlignet med moderne økonomier i industrialiserede og ikke-industrialiserede lande. Vigtigt er forholdet mellem land og by, handel og håndværks placering og betydning i forhold til den agrare sektor samt diskussionen om det antikke slaveri. Også i dette tyngdepunkt inddrages der analytiske forklaringsmodeller, herunder gaveudveksling, redistribution samt sfære, subsistens- og markedsøkonomi. 12 Middelhavets geografi, klima og økologi sætter rammerne for forskellige måder at organisere antikkens landbrug på (brugs- eller bedriftsstørrelser, anvendelsen af forskellige typer arbejdskraft (fri og slave), teknologi, arbejdsrytme, markeder samt risiko- og profithensyn). Tilsvarende er vigtigt i handels- og håndværkssektoren; men her må der desuden lægges vægt på produktivitet, investeringsbehov, kvalitet kontra kvantitet. Spørgsmålet om elitens engagement og holdning til denne sektor står centralt, samt vekselvirkningen med samfundets sociale, ideologiske og mentalitetsmæssige overbygning i øvrigt. Man må både se på de antikke byers indre opbygning og deres eksterne relationer. Central place modellen er grundlæggende, ikke bare for organiseringen af bylivet selv, for relationen mellem bysenter og opland, men også for opbygningen af større statsdannelser, herunder det romerske imperium (se tyngdepunkt 1). På mikroniveau må de forskellige sociale grupperinger og forholdet mellem disse studeres, og hvorledes byen er struktureret rumligt. Hvilke institutioner og mekanismer i den antikke by knyttede medlemmerne sammen, og hvorledes disse bidrog til at opretholde og forny den sociale orden (identitet, social og økonomisk sikkerhedsnet, redistribuering af ressourcer og integration). Særlig vigtigt er forholdet mellem individ, familie, slægt og stat, det vil sige de forskellige og vekslende sociale arenaer, som antikkens mennesker måtte manøvrere på (familiesystem, klientalisme, venskabssystemer, mands- og kvindesfære, offentlig/privat). DEL II – FRA FØYDALISME TIL HANDELSKAPITALISME 500-1750 Siktemålet med dette oversiktsemnet er å gi en beskrivelse av grunnleggende økonomiske og sosiale forhold i Europa i middelalderen og i tidlig moderne tid. Selv om emnet konsentrerer seg om vår verdensdel, skal det likevel plassere Europa i et komparativt perspektiv. Visse grunnleggende trekk ved næringsgrunnlag og sosial struktur i eldre agrarsamfunn er behandlet i foregående oversiktsemne om antikken. Vi skal dessuten gjøre oss kjent med sivilisasjoner i andre deler av verden både før de store oppdagelsene rundt 1500 og under den påfølgende prosessen med økende samkvem mellom kontinentene. Samfunnsforholdene i Europa vil bli beskrevet i to hovedfaser med nettopp de store oppdagelsene som skille. Selv om begrepene ”føydalisme” og ”handelskapitalisme” blir benyttet om disse to fasene, ligger det i dette ingen umiddelbar tilslutning til et marxistisk utviklingsskjema. Tvert imot vil mangfoldet i samfunnsforhold og utviklingslinjer innenfor Europa bli understreket. Norge er således et eksempel med en rekke særtrekk sammenliknet med kontinental-Europa. Mens jordbruket og bondesamfunnet preges av stor grad av kontinuitet gjennom hele tidsrommet, viser bynæringene og spesielt langdistansehandelen en stadig kraftigere dynamikk. Allerede i middelalderen blir de europeiske byene motorer i den økonomiske utviklingen, og ved de store oppdagelsene sikret europeerne seg et overtak i den internasjonale handelen. Dette overtaket skulle gi Europa et økonomisk forsprang som vi i dag finner igjen i nord-sør-konflikten mellom i-land og u-land. I det lange perspektivet hadde Europa stor befolkningsvekst fram til midten av 1300tallet. Da skjedde en plutselig og kraftig nedgang, fulgt av en lengre periode med stagnasjon. Først fra rundt 1500 var veksten på nytt allmenn i vår verdensdel. I løpet av tidsrommet 1550-1650 passerte de fleste europeiske land befolkningsmaksimum fra 13 middelalderen. Men så viste mange av dem på nytt stagnasjonstendenser i hundreårsperioden 1650-1750, før veksten atter skjøt fart. Om årsakene til denne utviklingen vet vi følgende: Det var en epidemisk sykdom, pest, som førte til folketapet rundt 1350 og stagnasjonen i den følgende tiden. Den nye veksten på 1500-tallet skyldtes at pesten begynte å slippe taket. Stagnasjonen 1650-1750 har vært mer omdiskutert, med klimaforverring og kombinasjonen av kriger og høy beskatning som mulige årsaker. Det kan også nevnes at Vest-Europa fra 1500-tallet fikk et særeget giftermålsmønster i forhold til resten av verden. Det var kjennetegnet ved høy giftermålsalder og hushold basert på kjernefamilien med relativt få barn (4-5 i gjennomsnitt). 80-90 prosent av befolkningen bodde på landet og livnærte seg av jordbruk. Over de enkelte husholdene finner vi en organisasjon i territorielle enheter som landsbyen (kontinental-Europa) og gården (Norge). Det er viktig å kjenne til hvilke former for sosialt fellesskap disse kollektivene representerte. Videre bør man kjenne til hvordan jorda var delt i dyrkingstyper og driftsenheter, og hvordan åkerbruk og husdyrhold i store trekk ble drevet, og hvordan arbeid, makt og status var fordelt mellom kjønnene. En større eller mindre del av jordbruksproduksjonen ble trukket ut av disse kollektivene, vesentlig i form av jordleie til grunneierne og skatt til staten. Den førstnevnte overføringen krever en avklaring av jordeiendomsforholdene og jordleieformene. Godsøkonomi og landsbyfellesskap blir to sentrale begreper i utforskingen av jordbruk og sosial struktur. I den sosiale strukturen legges hovedvekten på trekk som kjennetegner hver av de tre stendene - bønder, verdslig aristokrat og geistlighet - hver for seg og i forhold til hverandre. Den middelalderlige føydalismen kommer her inn som en viktig formende faktor. Den andre overføringen i form av skatt gir et inntrykk av hvordan også staten kom til å tynge undersåttene. Det var spesielt fra 1600-tallet at beskatningen økte. Den sterke byveksten ca. 950-1300 bør studeres på bakgrunn av den alminnelige befolkningsutviklingen og forholdene i jordbrukssamfunnet. Sammenhengen mellom byutviklingen og den såkalte handelsrevolusjonen er særlig viktig. Det er også et poeng å gripe det som særkjenner bysamfunnet og bystyringen. Når det gjelder nedgangs- og kriseperioden i senmiddelalderen, er bildet av byliv og bynæringer ganske sammensatt og motsetningsfylt. Relativt sett ble byenes og handelen stilling styrket i denne perioden, en utvikling som fortsatte fra 1500-tallet og utover, også uavhengig av de store oppdagelsene. I Middelhavsområdet skapte for eksempel ullhandelen økte muligheter for kapitalakkumulasjon og vekst i finansinstitusjoner, og i landene omkring Østersjøen og Nordsjøen hadde handelen med tekstiler, fisk, korn og tømmer lignende virkninger. Således var i Norge fisk en viktig eksportvare i middelalderen, som i senmiddelalderen dannet grunnlaget for de hanseatiske kjøpmennenes sterke stilling. På 1500- og 1600tallet kom i tillegg tømmer og metaller, og handelen ble etter hvert i større grad drevet av norske kjøpmenn eller utlendinger som hadde etablert seg fast i landet. Den begynnende handelskapitalismen og en ny skipsteknologi dannet en del av bakgrunnen for det verdenshistoriske omslaget som kom med de store oppdagelsene fra slutten av 1400-tallet. Europeerne kom nå i kontakt med store deler av den øvrige kloden. Kontakten gikk straks over i kommersiell utnytting, politisk herredømme og kulturell overføring. Alt dette skjedde hovedsakelig på europeernes premisser. 14 På den europeiske siden danner 1600 et skille. Før denne tid var ekspansjonen en iberisk (portugisisk-spansk) sak. Det er viktig å finne ut hvilke motiver, kunnskaper og materielle forutsetninger nettopp denne delen av Europa hadde for å innlede den globale ekspansjonen. De portugisiske oppdagelsene dekket Afrika og Asia og førte fra gjennombruddet i 1497 til et handelsimperium basert på flåtemakt og støttepunkter på land, men lite territoriell okkupasjon. Det spanske imperiet ble skapt i Amerika i tiårene etter 1492 og baserte seg på full politisk underleggelse og betydelig innvandring fra Europa. Forskjellene mellom de portugisiske og spanske veldene kan utnyttes komparativt til å utforske de sivilisasjonene og statsdannelsene som europeerne tørnet imot. Den økonomiske basisen for begge imperiene var likevel felles: handel med ekstremt verdifulle varer, vesentlig krydder (Asia) og edelmetall (Amerika). Etter 1600 kom andre europeiske stater med, først og fremst Nederland, Frankrike og England, men også Danmark-Norge og Sverige deltok. Den sterkeste kontakten og utnyttingen skulle nå i tur og orden knytte seg til de vestindiske øyene, Nord-Amerika og India. I Vestindia ble det skapt en plantasjeøkonomi basert på nær ideelle naturgitte forutsetninger for produksjon av luksusvarer som sukker, tobakk og kaffe og på massiv overflytting av slavearbeidskraft fra Afrika. I Nord-Amerika skjedde det en omfattende innvandring og nybygging fra England og Frankrike. India med sin store folkemengde ble særlig fra 1700-tallet av et viktig marked for europeiske tekstilvarer. Mens staten hadde en førende rolle i den portugisiske og spanske ekspansjonen, ble den nederlandske, franske og engelske utnyttelsen av de utomeuropeiske områdene i hovedsak overlatt til private eller halv-statlige handelskompani med statlig vern. Det betyr at den oversjøiske aktiviteten ble mer ensidig preget av økonomiske motiv. Den spanske sivilisasjonsoverføringen til Amerika ble i liten grad oppfulgt av de andre statene. Et unntak gjelder den sterke europeiseringen av det senere USA og Canada. Støtten til handelskompaniene inngikk i en mer omfattende økonomisk politikk som i ettertid har fått navnet merkantilisme. Målet for en stat var å oppnå maksimal rikdom uttrykt i edelmetall. Dette kunne skje ved at staten gikk med overskudd i handelen med andre stater. Dette fordret igjen en stor produksjon av billige varer for eksport, kombinert med størst mulig grad av selvforsyning og høy toll på innførte varer. I Danmark-Norge var danskenes monopol på å selge korn til Norge og nordmennenes på å selge jern i Danmark eksempler på en slik politikk. Denne politikken er blitt oppfattet som sosialt diskriminerende fordi den favoriserte kjøpmenn og næringsdrivende. De fikk privilegier, skjerming mot konkurranse og til og med statlig støtte. Merkantilismen var slik betraktet den politiske rammen rundt storborgerskapets handelskapitalisme. Men det finnes også historikere som har presentert alternativer til en slik utlegning av merkantilismen, bl.a. den at den var et ledd i statenes forsøk på å bygge opp en sterk militærmakt. DEL III - EUROPEISK STATS- OG ORGANISASJONSUTVIKLING 500-1750 Utgangspunkt er antikkens emne om imperium og bystat. I hvilken grad og på hvilken måte representerer den europeiske staten noe nytt? Det europeiske statssystemet har spilt en viktig rolle i forklaringene på Europas dominans i tiden fra de store oppdagelser og fremover. Kombinasjonen av kulturell enhet og politisk oppsplitting skapte konkurranse mellom de politiske enhetene. Dette stimulerte i sin tur tekniske, administrative og andre oppfinnelser og bidro til at de europeiske statene søkte å legge under seg andre deler av verden. I pensumlitteraturen og i forelesningene vil denne 15 oppfatningen bli diskutert med utgangspunkt i et studium av 1) Europas territorielle inndeling, og 2) staters og andre politiske enheters organisasjon og funksjoner. I lang tid var nemlig ikke staten den eneste politiske enhet i Europa. I alle fall frem til reformasjonen lå en rekke viktige politiske funksjoner under kirken, samtidig som bystaten gjenoppstod i løpet av middelalderen og enkelte steder levde videre helt frem til 1800-tallet. Videre var det i en stor del av perioden en glidende overgang mellom "stater", styrt av konger, og mindre enheter, styrt av lokale godseiere og stormenn. Perioden begynner med oppdelingen av den samlede middelhavsverden som fullføres med arabernes erobringer på 600-tallet, men hovedvekten legges på konsolideringen av stat og kirke i de sentrale delene av Europa fra 900- og 1000-tallet og utover, og eksporten av denne formen for politisk organisasjon til de nye områdene i nord og øst, deriblant Norge. En sentralmakt ble bygget opp over større områder, samtidig som grensene mellom disse områdene ble trukket klarere opp. Den norske ”rikssamlingen” behandles som et eksempel på denne utviklingen. I neste fase skjedde det imidlertid også mange steder en utvikling i motsatt retning, gjennom dannelsen av unioner mellom flere stater. Kalmarunionen i Norden diskuteres som et eksempel på dette. Det legges videre vekt på begynnende byråkratisering, veksten i offentlig rettshåndhevelse, militærmaktens utvikling og problemet med maktfordeling, som særlig kommer til uttrykk i forsøkene på å begrense kongens makt gjennom parlamenter og stenderforsamlinger fra 1200-tallet og utover. Tredje fase innledes med reformasjonen og den militære revolusjon på 1400- og 1500tallet, og føres frem til den franske revolusjon. En del forskere har sett denne fasen som det egentlige gjennombruddet for den europeiske staten, et synspunkt som blir diskutert i pensum og forelesninger. Klart er det at konkurransen mellom statene ble mer intens. På det ytre plan resulterte dette i at prinsippet om maktbalanse slo gjennom. Mens den militære revolusjon dannet grunnlaget for de store ”krutt-imperiene”, som Osmannerriket i Midtøsten og middelhavsområdet og Stormogulens rike i India, ble resultatet i Europa at alle forsøk på dominans fra en stats side ble møtt med en allianse av de konkurrerende statene. Innad bidrog konkurransen til økt byråkratisering og sentralisering, samtidig som reformasjonen gav statsmakten kontroll over religionene, i første rekke i protestantiske land, men til en viss grad også i katolske. Klarest kommer denne sentraliseringen til uttrykk i eneveldet, som kan synes å være den logiske løsningen på den intense konkurransen mellom statene. Svært konkurransedyktige stater som England og Nederland ble imidlertid ikke eneveldige. Eneveldets karakter, de forskjellige forklaringer som har vært gitt på innføringen av denne styreformen og forholdet mellom eneveldige og ikke-eneveldige stater vil stå sentralt. Det dansk-norsk eneveldet vil her være et hovedeksempel, både på betydningen av krig og konkurranse for innføringen av denne statsformen, og på sentrale trekk ved eneveldet som politisk system. Formelt sett var Danmark-Norge den mest eneveldige stat i Europa, med en skreven forfatning som gav kongen all makt, men hvor styret var gjennomgående byråkratisk og forutsigelig og mottakelig for press og henvendelser fra undersåttene. Emnet føres frem til den franske revolusjon, som innleder en ny fase i den europeiske statens historie, nemlig første skritt i utviklingen av den moderne, demokratiske nasjonalstat. 16 Eksamen HIS101 Eksamen består av ein 7 dagers hjemmeeksamen basert på gitt tema og 2 timars skriftlig skoleeksamen. Hjemmeeksamen i HIS101 har eit omfang på 2000 – 3000 ord, der referansar og litteraturliste blir rekna utanom. Hjemmeeksamen utleveres i Kark og skal leveres elektronisk i Kark. Skuleeksamen består av fire kortsvarsoppgåver med tema frå ulike delar av emnet og pensum HIS101-hjemeeksamen-frister høsten 2015 Hjemmeeksamen ut: Innleveringsfrist: Onsdag 04. november Onsdag 11. november Alle frister er kl. 10.00. Rutiner ved for sen innlevering Etter innleveringsfrist stenges muligheten for levering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på leveringsdagen. Forelesningsoversikt HIS101, høsten 2015 HIS101 er timeplanlagt med følgende detaljer. Vær oppmerksom på at endringer kan forekomme i løpet av semesteret. Det er derfor viktig at du holder deg oppdatert på timeplanen på Mi side for HIS101. Tid: Mandager, onsdager og fredager 10:15-12:00 Sted: Forelesningene er planlagt til Sydneshaugen skole, Aud A. Forbehold om endringer. Oppdaterte timeplaner finner du på Mi side. Tematisk forelesningsoversikt Veke- Dato Vekenr dag 34 17.08 man 19.08 35 36 37 21.08 24.08 26.08 28.08 31.08 02.09 04.09 07.09 09.09 ons fre man ons fre man ons fre man ons Forelesing-nr Tema for forelesing Foreleser 0 Introduksjon til emnet. Mål. Forelesinger. Pensum. Solli Eksamensformer 1 Verden før antikken Christian Meyer 2 Oppkomsten av komplekse statsdannelser Meyer 3 Bystaten. Jernalderens verden Meyer 4 Politisk kultur i bystaten Mæhle 5 Fra republikk til principat Mæhle 6 Byen på mikronivå Meyer 7 Byen på mikronivå Meyer 8 Imperium Romanum Meyer 9 Den absolutistiske stat Meyer 10 Østroma (Bysans) og arabernes verden Meyer 17 11.09 38 39 40 14.09 16.09 18.09 21.09 23.09 25.09 28.09 30.09 fre man ons fre man ons fre man ons 02.10 41 42 fre 05.10 man 07.10 ons 09.10 fre 12.10 man 14.10 ons 16.10 fre 43 19.10. 21.10 23.10 44 26.10 28.10 30.10 45 46 02.11 04.11 05.11 09.11 11.11 man ons fre man ons fre 11 Utsikt over middelalderen ca. 1400: linjer og perspektiver 12 Middelaldersamfunnet 13 Middelaldersamfunnet 14 Institusjoner og aktører Instituttekskursjon Instituttekskursjon Instituttekskursjon 15 Forholdet mellom pave og keiser 16 Fra personlig kongemakt til kongedømmet som embete 17 Norgesveldet og ny lovgivning - samfunnet i senmiddelalderen 18 Norges nedgang. 19 Kirke og stat i senmiddelalderen. 20 Reformasjonen og Norges undergang 21 De store oppdagingane. 22 23 24 25 26 27 28 29 30 man ons tors man ons 31 Eldbjørg Haug Haug Haug Haug Haug Haug Haug Haug Haug Haug Gunnar W. Knutsen Atlanterhavsøkonomien Knutsen Reformasjonar og religionskrigar til 1648. Knutsen Det norske jordbrukssamfunnet i komparativt Arne Solli perspektiv. Nye næringar og samfunnsgrupper i Noreg 1500- Solli 1750. Det politiske systemet i Storbritannia på 1600- og Knutsen 1700-talet. Det politiske systemet i Frankrike på 1600- og Knutsen 1700-talet. Ledemot og lensstyre. Norsk-dansk politisk historie Solli til 1660. Einevelde og embetsstyre. Norsk-dansk politisk Solli historie Krig og koloniar. Europeiske makter i rivalisering Knutsen 1650-1750. Utlevering heimeeksamen (7 dager) Eksamensførebuande forelesing Solli Innlevering heimeeksamen Kollokviegrupper HIS101 Instituttet tilbyr 3 lærerstyrte kollokviegrupper/ kollokviegrupper med viderekomne studenter som kollokvieledere, hvor eksamensoppgave og problemstillinger vil bli diskutert. Påmelding på Mi side. 18 HIS113 - undervisningsopplegg og leveringsrutiner Gjeldende tema for høsten 2015 Instituttet tilbyr undervisning i HIS113 hvert høstsemester, men temaene varierer fra år til år. Høsten 2015 kan du velge mellom tre temaer: Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i middelalderen? Tema 2: Reformer før reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i middelalderen, ca. 750–1550. Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 1000-1750 Du finner temaomtaler og tematisk forelesningsoversikt lenger bak i heftet. Du finner også temomtaler på følgende nettside: http://www.uib.no/fag/historie/73558/temaomtalar-historie Valg av tema og seminargruppe gjøres på Studentweb samtidig med semesterregistreringen (når du oppretter undervisningsmelding). NB! Hvert tema har begrenset kapasitet og påmelding til tema skjer etter «første mann til mølla»- prinsippet. Undervisning HIS113 er basert på oppgaveskriving, jf. avsnitt obligatoriske arbeidskrav, i tillegg til forelesninger og pensumlesning innen tema som til enhver tid blir tilbudt. I tillegg er det tilrettelagt for studentstyrte seminargrupper. Seminargrupper - gruppemøter Alle seminargruppene får tildelt et grupperom som disponeres en dobbelttime i uken. Her kan studentene gå igjennom problemstillinger/kildeproblem til neste oppgave, og diskutere faglige spørsmål og pensum. Gruppene er studentstyrte, men gruppens lærer vil forsøke å være med på det første gruppemøtet. Du finner tid og sted for de aktuelle gruppene under timeplan-data for HIS113 på utdanningssidene til UiB Obligatoriske arbeidskrav Underveis i undervisningssemesteret skal det leveres to skriflige øvingsoppgaver på 1500-2000 ord som du får tilbakemelding på. I tillegg skal du gi kommentarer til medstudenters oppgaver. Begge oppgavene må være godkjent for å kunne gå opp til endelig eksamen i emnet. Oppgavene skal ha kildehenvisninger og litteraturliste. Instituttet forventer at alle studenter leser og setter seg grundig inn i UiB sitt skriv om god kildebruk: http://www.uib.no/ua/dokumenter/kildebruk.htm. Vi viser også til UBBs veiledning «Søk og skriv» http://sokogskriv.no 19 I tillegg til å levere inn sin egen oppgave, skal studentene kommentere to medstudenters oppgaver. Det utarbeides lister som forteller hvem som skal kommentere hvem. Merk! Oppgaven din blir ikke godkjent dersom du ikke har kommentert medstudenters oppgaver innen oppsatt frist. Det er svært viktig at alle studenter gjør seg kjent med hva som er forventet av dem gjennom semesteret. Emnebeskrivelsen sier eksplisitt hva som skal være utført av oppgaver for at studenten skal få gå opp til eksamen. HIS113 obligatoriske arbeidskrav- frister høsten 2015 Innleveringsfrist: Studentkommentarer ferdige innen: Lærerkommentarer ferdige innen: Øvingsoppgave 1 Mandag 7. september Fredag 11. september Mandag 21. september Øvingsoppgave 2 Mandag 5. oktober Mandag 19. oktober Fredag 9. oktober Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00. Oppgaveforelesning, felles for alle HIS113-studenter Tid og sted Tittel Mandag 24.08.12, kl. 14.15- Oppgaveforelesning: 16.00, Sydneshaugen skole, skriving og kommentering Aud B (205) av oppgaver Foreleser Kjersti G. Berg og Svein Kåre Sture Eksamen Eksamen består av ein 7 dagers hjemmeeksamen basert på gitt tema og 2 timars skriftlig skoleeksamen. Hjemmeeksamen i HIS113 har eit omfang på 2000 – 3000 ord, ikke medregnet referanser og litteraturliste. Hjemmeeksamen utleveres i Kark og skal leveres elektronisk i Kark. HIS113 hjemeeksamen- frister høsten 2015 Hjemmeeksamen ut: Innleveringsfrist: Mandag 26. oktober Mandag 2. november Alle frister er kl. 13.00. Rutiner ved for sen innlevering Etter innleveringsfrist stenges muligheten for levering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på leveringsdagen. 20 HIS250 - Undervisningsopplegg og leveringsrutiner Instituttet tilbyr undervisning i HIS250 hvert semester, men temaene varierer fra semester til semester. I høstsemesteret blir det undervist i eldre historie og i vårsemesteret i nyere historie. Hvert semester kan en velge ett av flere tema. Undervisningen skjer gjennom forelesninger, seminarvirksomhet og individuell veiledning. Instituttet utarbeider pensumlister (grunnpensum). Informasjon om opptak Det er begrenset kapasitet på de ulike temaene i HIS250. Alle som skal ta HIS250 må derfor søke om plass på emne og tema. Du søker via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønsker om tema. For høsten 2015 er søknadsperioden 15.06.2015-13.08.2015 (innen kl.24.00) Dersom et tema har flere søkere enn plasser, vil følgende søkergrupper prioriteres: 1. Studenter som tar spesialisering i historie, og som avslutter graden det inneværende semesteret. 2. Studenter som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emnene HIS101 og HIS102. Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innenfor hver prioriteringsgruppe. Dersom det er ledige plasser på et tema etter opptaket, blir disse åpnet for direkte påmelding via Studentweb. Denne informasjonen finner du også i emnebeskrivelsen for HIS250, se uib.no/utdanning Temaer høsten 2015 HIS250 Bacheloroppgave i historie Høsten 2015 kan du velge mellom 4 temaer: Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i middelalderen? Tema 2: Reformer og reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i middelalderen, ca. 750–1550 Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 1000-1750 Tema 4: Kongemakt, religion og poltisk kultur i det dansk-norske eneveldet (1660-1814) Du finner temaomtaler og tematiske forelesningsoversikter lenger bak i heftet. 21 Dersom du velger samme tema for bacheloroppgaven som du har tatt på 100nivå, må du passe på at pensum ikke overlapper. Du må altså legge opp et annet pensum for bacheloroppgaven enn det som var gjeldende på 100-nivå. Arbeidet med emnet er konsentrert rundt utarbeidelse av en større semesteroppgave og kommentering av andre studenter sine oppgaver. Bacheloroppgaven skal ha et omfang på rundt 5000 ord og må ikke overskride 6000 ord. Framstillingen skal være dokumentert med henvisninger til litteratur og eventuelle kilder, og den må ha en liste over kilder og litteratur som er brukt i oppgavesvaret. Oppgaven skal leveres til fastsatte tidspunkt i tre forskjellige versjoner og studentene skal kommentere to medstudenters oppgaver etter hver av de to første innleveringene. Innlevering og -kommentering foregår på Internett, i seminarsystemet Kark. Som forberedelse til skrivingen av bacheloroppgaven vil det bli arrangert et kurs i praktisk metode. Det er mulig å skifte ut deler av grunnpensum med selvvalgt litteratur. Veileder for bacheloroppgaven må godkjenne pensumlisten. Alle studentene får tildelt veileder og veiledningen skjer etter instituttet sine retningslinjer. Pensumlisten skal leveres inn i Kark en uke før endelig versjon av bacheloroppgaven. Studenter som ikke får denne godkjent av veileder, må levere ny pensumliste sammen med bacheloroppgaven. Merk at pensumliste og litteraturliste ikke er det samme! Se detaljert informasjon i emnebeskrivelsen for HIS250. Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter Tid og sted Tittel Foreleser Mandag 14:15-16:00(17.08.2015) Praktisk metodeseminar I Terje B Moseng Sydneshaugen skole, Auditorium R (129) Onsdag 14:15-16:00 (19.08.2015) Praktisk metodeseminar II Terje B Moseng Sydnesplassen 12-13, Undervisningsrom 208/209 Torsdag 14.15-16.00 (20.08.2015) Praktisk metodeseminar Hanne Marie Bibliotek for Humaniora, Haakon III Johansen Sheteligsplass, Undervisningsrom -UniversitetsbibliotekHUM 121 Boktårn kurs Retningslinjer for veiledning Instituttet tilbyr studentene på HIS250 veiledning på bacheloroppgaven. Studentene har selv ansvar for å følge opp tilbudet. Studentene er videre ansvarlige for det endelige resultat av oppgaven og for gjennomføring av muntlig eksamen. Veiledningen vil i de ulike fasene av oppgaveskriving foregå gruppevis, individuelt eller på nett, avhengig av faglige behov og fordelingen av studentene. Veileder gir beskjed i god tid om når veiledningen skal foregå, og studentene forventes å delta og må gi 22 beskjed om evt. forfall. Den enkelte veileder avgjør om tilbakemelding på innleveringene skal skje skriftlig eller muntlig. Veileder vil også være tilgjengelig på e-post dersom studenter har mindre spørsmål i forbindelse med arbeidet på bacheloroppgaven, pensum eller liknende. Studentene skal informeres dersom veileder skal være borte fra instituttet i en lengre periode. Studentene har krav på personlig veiledning gjennom samtaler om pensumvalg, utkast til oppgaver og andre faglige spørsmål, spesielt i begynnelsen og slutten av studiet. Etter avtale kan studentene levere inn en ny versjon av oppgaven mellom 2. og endelig innlevering av oppgaven. For å kunne gå opp til eksamen skal studenten legge opp et pensum på ca. 1200 sider i samarbeid med og godkjent av veileder. HIS250-frister høsten 2015 Studentkommentarer ferdige innen: Innleveringsfrist: Tilbakemelding fra lærer innen: 1. innlevering Tirsdag 1. september Fredag 4. september Mandag 14.september 2. innlevering Fredag 2. oktober Onsdag 7. oktober Onsdag 14. oktober Pensumliste Onsdag 4. november ---- ---- Bacheloroppgave Torsdag 12. november ---- ---- Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00 eller etter avtale. Rutiner ved for sen innlevering Frist for levering og kommentering er kl 13 på oppsatt dato (se tabellen ovenfor). Da stenges muligheten for levering/kommentering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på leveringsdagen. HIS250-studenter oppfordres til å kombinere HIS250 med emnet HIS203 Historiske kilder og kildekritikk 23 TEMAOMTALER HIS113/HIS250, HIS114/HIS250, HIM201/HIM250, HIM103 OG HIS203 HIS113/HIS250 – Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i middelalderen? Emneansvarlig: Henriette Mikkelsen Hoel ([email protected]) Temaomtale Dronningen. De aller fleste har en formening om hvordan en dronning skal være. Den hengivne dronningen, den onde stemoren, og den eggende kongsmoren – vi møter henne i fantasy-serier, eventyr, historiebøker og i Se og Hør-reportasjer. Vår sittende dronning, HKH Dronning Sonja, representerer både en tradisjonell linje og noe nytt i den norske dronningrekka. Som dronningene før henne har hun i sin rolle funnet interesser som i fremtiden vil definere hennes tid som dronning. Samtidig representerer hun noe nytt – hun giftet seg av kjærlighet. Grunnlaget for dronningrollen ble primært lagt i middelalderen i takt med utviklingen av det norske kongedømmet. Dronningene møtte idealiserte kvinneskikkelser i mektige posisjoner i mytologi og religion fra både antikken, vikingtid og middelalderen som kunne tjene som forbilder for rollen de selv skulle utøve. Samtidig var en rekke av de norske dronningene multikulturelle. Vi må gå tilbake til 1200-tallet og Margrete Skulesdatter (d. 1270) for å finne den siste norskfødte kvinnen som ble norsk dronning før vår dronning Sonja. Kvinnene som ble dronninger måtte reise fra stedet hvor de hadde vokst opp til et sted med tøffere klima og annerledes kultur. Med seg brakte de nye dronningene, og følgene deres, med seg sin kultur og sine tradisjoner, som ble integrert i de nye hjemmene deres. Slik ble dronningene transnasjonale kulturbærere, og som landets fremste kvinner preget dronningene miljøet i byene de residerte i. Fra 1200-tallet ble det vanlig å gi dronningene egne len i morgengaver som de selv skulle forvalte – slik fikk dronningene innflytelse på stadig flere områder. Emnet tar sikte på å gi en innføring i hvilke funksjoner dronningene hadde i middelalderen; endret de seg, og endret dronningene miljøene de var en del av? Emnet vil også introdusere studentene for pågående forskningsdebatt og skape en bevissthet 24 rundt kvinners posisjon i middelalderen. Skal dronningenes rolle i middelalderen være en del av den overordnede historien, eller er dette spesialisert forskningslitteratur? Tematisk forelesningsoversikt Forelesning Tema 1 Introduksjon til emnet. Presentasjon av pensum. Hvordan skrive en oppgave. 2 Overgang fra vikingtid til kristen tid – konsekvenser for dronningene? 3 Middelalderens dronninger og utfordringer i den tidligere forskningen 4 Høviske dronningidealer 5 Religiøse dronningidealer (legges kombinert med tur til de Kulturhistoriske samlinger) 6 De verdslige og geistlige idealene møtes - den ideelle dronning? 7 Dronninger i Bergen. Ekskursjon: Håkonshallen/Holmen – Drotningagard 8 Den multikulturelle dronning – dronningene som transnasjonale kulturbærere 9 Et blikk ut i Europa 10 Oppsummering 25 Foreleser Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel Henriette Hoel HIS113/HIS250- Tema 2: Reformer før reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i middelalderen, ca. 750-1550 Emneansvarlig: Terje Breigutu Moseng ([email protected]) Temaomtale I tusen år, mellom ca. 500 og 1550, var de vestre delene av Europa holdt sammen av en internasjonal organisasjon som befattet seg med alt fra storpolitikk til livet i regionens mange landsbyer. Den hadde et strengt hierarki og et omfattende, felles lovverk. Den var i stand til å påvirke konger, hertuger og baroner gjennom moralsk autoritet, men også ved rå makt. Denne organisasjonen var kirka. Den middelalderske kirka var imidlertid ikke en statisk størrelse, og den var heller ikke den samme katolske kirka som vi har i dag. Hvordan endret kirka seg i løpet av dette tusen år lange tidsrommet? Hvilke prosesser forårsaket endringene? «Reformer før reformasjonen» tar sikte på å gi en innføring i de viktigste utviklingstrekkene den vestlige kirka gjennomgikk i middelalderen, i denne sammenheng ca. 750-1550. Dette er et tema som ofte har kommet i skyggen av fremveksten av de sekulære politiske enhetene i samme periode, men som ikke var mindre viktig for Europas senere utvikling. Kirkas utvikling og utvidelse i denne perioden er tett knyttet til den mer generelle utvidelsen av det europeiske samfunnet, både når det gjelder territorielle, økonomiske, sosiale og administrative forhold. Det var de samme prosessene som drev utviklingen innen kirka som i den verdslige verden, og kirka var ofte en pioner, som i utviklingen av byråkratiske administrative prosedyrer. Med utgangspunkt i den karolingiske renessansen som begynte under Karl den store på slutten av 700-tallet, vil kurset spore de viktigste endringsprosessene i den vestlige kirka i middelalderen. Blant temaene som vil bli tatt opp er utviklinga av forholdet mellom verdslig og geistlig-kirkelig makt, den stadig mer fremtredende folkelige religiøsiteten, hvordan klosterbevegelsene endret seg i takt med forventingene til dem fra samfunnet rundt, og hvilken rolle kirka spilte i fremveksten av universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner. I tillegg vil vi kaste blikk mot reformasjonen, og diskutere i hvilken grad denne representerte et kirkehistorisk brudd. Kurset har som mål å gi studentene oversikt over hovedtrekkene ved kirkas utvikling i perioden 750-1550. Gjennom et historiografisk perspektiv og lesing av primærkilder, vil studentene dessuten tilegne seg en forståelse av hvordan historikeres tolkninger og fremstillinger av den europeiske middelalderske kirka har utviklet seg. De skal også få innsikt i hvilke metoder man kan ta i bruk for å videreutvikle studiet av kirkehistorie. I tillegg vil kurset gi en dypere forståelse av det europeiske samfunnet i perioden. Ved å flytte perspektivet vekk fra den sekulære kongemakten, vil studentene i større grad forstå samfunnsdynamikken i middelalderen og samspillet mellom de historiske 26 hendelsene og hvordan mennesker tenkte i samtiden. Det er videre lagt opp til et bredt perspektiv, der ikke bare de politiske og mentale og intellektuelle aspektene ved kirka i middelalderen skal undersøkes, men også kirkas økonomiske og sosiale rolle i middelalderens samfunn. Tematisk forelesningsoversikt Dato Tema Forelesar 1 2 Moseng Moseng 3 4 5 6 7 8 9 10 Tema, pensum, progresjon og oppgaveskriving Karolingerne og starten på kirka i middelalderen, 750-1000 900-tallets klosterreformer og 1000- tallets kamp for kirkas frihet Investiturstrid og sentralisering, pavedømmet ca.1070-1150 Det apostoliske liv og nye religiøse ordener Pavedømmets storhetstid, ca. 1150-1300 Folkelig religion – kirka og folket Avignon, skismaet og konsilbevegelsen Mot reformasjonen Oppsummering Pluss: Besøk/omvisning i kirkekunstutstillingen og i Mariakirken 27 Moseng Moseng Moseng Moseng Moseng Moseng Moseng Moseng HIS113/HIS250- Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 10001750 Emneansvarleg: Professor Geir Atle Ersland ([email protected]) Temaomtale Bysamfunn er blitt den dominerande leveforma over det meste av verda, og i dagens Norge blir det urbane ofte sett opp som ein moderne kontrast til det tradisjonelle livet på landsbygda. Bysamfunn høyrer likevel til innanfor dei eldste organiserte samfunnsformasjonane, eller kulturane, vi kjenner. Periodisering av urbaniseringa I Europeisk historie kan vi dela inn byveksten i fire hovudetappar. Det er antikken, då byar veks fram i Middelhavsområdet og blir eit vesentleg element i konstruksjonen av Det romerske riket. Den andre etappen tar til med mellomalderen fram til ca 1300. Ei ny bølgje av byvekst tar til omkring 1500. Bak denne tredje perioden ligg folkeauke etter tilbakegangen i seinmellomalderen, men viktige faktorar er også vekst, og endringar i fjernhandelen etter at sjøruter til Asia og Amerika blei etablerte. Dessutan blir no statane fastare organiserte omkring sentral styring og ståande militære styrkar. Framveksten av festningsbyar er typisk for perioden. Den industrielle revolusjonen i siste del av 1700-talet starta den fjerde urbaniseringsperingsperioden i Nord-Europa. Det er i det følgjande hundreåret at urbaniseringa etter kvart omdannar samfunna i ein slik grad at livet i byane blir ei dominerande leveform, færre og færre har sitt direkte utkome av dei rurale næringane. Innanfor dei vitskapelege studiane av urbanisering, er det mange som vil hevda at vi i dag er inne i ein femte urbaniseringsperiode, den postindustrielle, og som er prega av at fleire og fleire har tenesteyting, administrasjon og fri yrke utan direkte tilknyting til industriell produksjon, som næringsvegar. For Nord-Europas del og ikkje minst i Norden, er det mellomalderen som er startpunktet for urbaniseringa. Bydanninga i Norge har eit klart samanfall i tid med framvekst av rikskongemakt og religionsskifte med innordning i den vesteuropeiske kyrkjeorganisasjonen. Dette skjer i ein periode da bydanninga er sterk over det meste av Europa. I seinmellomalderen er urbaniseringa nede i ein bølgjedal, men frå 1500-talet tar nydanninga av byar seg opp. Tema og problemstillingar Fordjupingsemnet vil prøva å kasta lys over tre deltema/problemstillingar, og vi vil bruka Bergen som eksempel for mykje av tematikken, men utan at vi skal ha fokus på det lokalhistoriske: Det første tema er historiografisk og tek utgangspunkt i debatten om startfasen, grunnlaget og opphavet til byane. Spørsmålet om korleis byane først blei til høyrer med til den eldste byhistoriske tradisjonen og er framleis aktuell. Den tradisjonelle forklaringsmodellen som tok sikte på å dela byane i to kategoriar, planlagde og organisk framvaksne («sjølgrodde») byar, ser ut til å ha utspela si rolle. Nyare synspunkt prøver å kombinera bildet av den tilfeldige byveksten med innsatsen frå territorialherrar som grip inn med reguleringstiltak. Når det gjeld bydanninga i tidleg nytid moderne tid vil vi særleg ta opp spørsmålet om kongelege byanlegg og småbyar, der forholdet mellom kjøpstad og ladestad (flekke), city – village vil stå sentralt. I kva grad var sentralmakta i stand til å kontrollera urbaniseringa? Det andre temaet konsentrerer seg om byens morfologi. Morfologi er studiet av utviklinga av byens fysiske struktur. Dei politiske, religiøse, sosiale og økonomiske funksjonane blir avspegla i bylandskapet. Og på dette punktet vil Bergen bli brukt som 28 eksempel. Byen har eit kjeldemateriale og ein forskingstradisjon både for faga arkeologi og historie som gjer han til eit godt utgangspunkt for studiet av urbanisering i mellomalderen, men ikkje minst i tidleg moderne tid. Her er kjeldematerialet mykje rikare, ikkje minst ved at vi nå får dei første bykarta. Det tredje temaet er knytt til omgrepet urbanitet. Med stikkordet urbanitet ønskjer vi å få fram typiske trekk ved det urbane livet; politisk, sosialt og kulturelt. I bysamfunna kjem økonomiske og sosiale kontrastar ofte tydelegare fram enn på landsbygda. Mangfaldet er større når det gjeld yrke, men og når det gjeld bakgrunn. Mobiliteten er raskare, og kontaktflata med fjernare område mykje større enn i agrarsamfunnet. Pensum og førelesingar I pensum til emnet er det lagt vekt på å få med synspunkt både frå faga arkeologi, historie og geografi. Dessutan er det lagt opp til at studentane skal få nærare kjennskap til historiografien om dei eldste norske byane og å setja denne inn i ein nordisk og nordeuropeisk samanheng. Sjølv om Bergen blir brukt som utgangspunkt for emnet, er det viktig å streka under at fordjupingsemnet skal gi eit perspektiv på urbaniseringsprosessen i Nord-Europa i mellomalderen og tidleg nytid. Ei av førelesingane er gjesteførelesing ved Ingun Bruskeland Amundsen. Ho underviser ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU (Ås), og er til dagleg avdelingsleiar hos Riksantikvaren, Oslo. To av førelesingane er lagt opp som byvandring/ekskursjon. Sentrale kulturminne, museum og arkiv vil bli besøkte, men det vil og bli lagt vekt på å observera viktige historiske spor i gatemønster og bebyggelsesstruktur, slik dette kjem til uttrykk i dagens levande bysamfunn. Det blir sett av ein halv dag kvar gong (om lag fire timar inkludert pause). Den øvrige undervisninga vil bli gitt i auditorium, men vi tek sikte på aktiv deltaking og diskusjon. Tematisk forelesningsoversikt Dato Tema Forelesar 1 2 3 4 5 6 7 Ersland og Solli Ersland Ersland Ersland og Solli Ersland og Solli Solli Amundsen 8 9 10 11 Orientering Bydanning i Nord-Europa Grunnleggingsproblemet Eigedomsstruktur, ekskursjon Bergen Morfologisk kontinuitet Byens demografiske landskap Gjesteførelesing ved Ingun Bruskeland Amundsen. Ho underviser ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU (Ås), og er til dagleg avdelingsleiar hos Riksantikvaren, Oslo. Kongelege byanlegg og småbyar Byens politiske, sosiale og religiøse landskap, ekskursjon Bergen Borgarskapets Bynettverk Oppsummering 29 Solli Ersland og Solli Solli Ersland Ersland og Solli HIS114/HIS250 – Tema 4: Kongemakt, religion og politisk kultur i det dansk-norske eneveldet (1160-1814) Emneansvarlig: Thomas Daltveit Slettebø ([email protected]) Temaomtale I 1660 gjennomgikk kongerikene Danmark-Norge en viktig politisk omveltning. Et dramatisk stendermøte i København endte med at kongemakten ble styrket på bekostning av dens tradisjonelle motvekt, adelen. Resultatet ble et av Europas mest uinnskrenkede eneveldige monarkier. I Kongeloven, verdens eneste eneveldige grunnlov, het det at kongen skulle ”holdis og agtis for det Ypperste og Høyeste Hoved her paa Jorden, over alle Menneskelige Love, og der ingen anden Hoved og Dommer kiender over Sig, enten i Geistlige eller Verdslige Sager, uden Gud alleene”. (Kongeloven av 1665) Dette fordypningsemnet handler om det dansk-norske eneveldets historie, fra dets tilblivelse i 1660 til unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge i 1814. Første del av emnet gir en generell innføring i eneveldets historie. Hensikten er for det første å gjøre rede for bakgrunnen for det eneveldige systemets tilblivelse. Innføringen av eneveldet er av noen historikere blitt beskrevet som ”et af Danmarkshistoriens skarpe hjørner” (Lyngby m.fl. 2010). Andre har pekt på at det var et resultat av utviklingstrekk som hadde gjort seg gjeldende lenge før 1660. Emnet vil ta opp denne debatten og diskutere ulike synspunkter på årsakene til at eneveldet ble innført. I tillegg vil det eneveldige politiske systemet diskuteres i lys av tidens politiske tenkning og i forhold til andre europeiske eneveldige kongedømmer i samtiden. Denne delen av emnet vil også ta opp det nære forholdet mellom makten og ”prakten” under eneveldet. Rundt seg hadde kongen et omfattende apparat som bidro til maktens iscenesettelse. Ved hjelp av kunst, arkitektur og ritualer ble det formidlet bestemte ideer om kongen og det eneveldige systemet som skulle forsterke, underbygge og legitimere kongemakten. Hoffets rikdom og overdådighet underbygde kongens posisjon som rikets midtpunkt. Med utgangspunkt i nyere forskning vil emnet diskutere hvordan kunst og prakt fungerte som medier for politisk kommunikasjon. Andre hoveddel av emnet handler om undersåttenes muligheter og begrensninger for politisk innflytelse under eneveldet. I denne delen gis en grunnleggende innføring i de nordiske statenes politiske og administrative systemer på 16- og 1700-tallet. Hensikten er å sammenligne hvordan disse strukturene fungerte i praksis. Et sentralt begrep i nordisk historieforskning på dette feltet de siste tretti årene har vært politisk kultur, som kan defineres som holdninger, verdier og praksiser knyttet til politisk handling. Forskningen på politisk kultur har nyansert forståelsen av de nordiske landenes politiske historie, og vist at vanlige folk hadde større handlingsrom og innflytelse på den politiske beslutningsprosessen enn man tidligere har antatt. Siste del av emnet fokuserer på forholdet mellom kirke og stat under eneveldet. Prestene i Danmark-Norge var pålagt å videreformidle informasjon fra myndighetene til sine menigheter. Prekestolen er blitt betegnet som tidens massemedium, en av få kanaler statsmakten hadde til å nå raskt ut til et stort publikum med informasjon. 30 Prestene var dessuten pålagt å lære undersåttene til å ”frygte Gud og ære Kongen”. I denne delen av emnet settes derfor søkelyset på de geistlige embetsmennenes rolle som opinionsdannere og propagandister for kongemakten. Tematisk forelesningsoversikt Tittel 1. Innledning: tema, pensum og progresjon 2. Innføringen av eneveldet i 1660- en dansk revolusjon? Foreleser Thomas Slettebø Slettebø 3. Statsmakt og lokalsamfunn i Danmark-Norge Slettebø 4. Politisk kultur under det gamle regimet Slettebø 5. Kongetroskap eller opprørstrang? Bondemotstand under eneveldet Slettebø 6. Bildet av kongen: Kongelig propaganda og maktsicenesettelse Slettebø 7. Eneveldet og kirken Slettebø 8. Fra eneveldet av Guds nåde til det opinionsstyrte eneveldet: teorier om Anne-Hilde eneveldet som styreform Nagel 9. Statsmakten sett fra prekestolen: prestene som opinionsdannere Slettebø 10. Takk Gud for Kongen: Takksigelsesdager, jubelfester og Slettebø bønnedager 11. Avslutning Slettebø Obligatorisk oppgave HIS114 For å kunne avlegge eksamen i HIS114, må studentene få godkjent en obligatorisk oppgave. Studenter som ikke får godkjent ved første forsøk, får en ny sjanse. Oppgavene vil bli vurdert som godkjent/ikke godkjent og det blir gitt en felles kommentar til alle oppgavene. Oppgaveteksten blir publisert i læringsstøttesystemet Kark og oppgavesvaret skal leveres samme sted. Du finner lenke til Kark på hjemmesiden til HIS114 på Mi side. Studenter som ikke leverer eller som ikke får godkjent øvingsoppgaven, kan ikke avlegge eksamen i HIS114. Ved sykdom eller tekniske problemer under innlevering må studenten snarest kontakte [email protected]. Merk at du ikke får se oppgaven din i vurderingsperioden. Besvarelsen skal være på rundt 1500 ord. Instituttet gjør oppmerksom på at dersom oppgaven skal bli vurdert, må den framstå som et reelt forsøk. HIS114-frister høsten 2015 Oppgavetekst ut: Innleveringsfrist: Tilbakemelding: Fredag 18. september Fredag 25. september Fredag 9. oktober Alle frister er kl. 10.00. 31 Kollokviegrupper AHKR anbefaler studenter å danne kollokviegrupper. Rom kan bestilles via: [email protected] HIM201/HIM250 – Tema 2015: HIM201/HIM250: Det moderne Sudan: Politikk, økonomi og religion. Emneansvarlig: Anders Bjørkelo ([email protected]) Temaomtale Det modern Sudan blei samla til ein stat under det tyrkisk-egyptiske styret 1821-1885. Tidleg på 1880-talet gjorde sudanesarane opprør under ein religiøs leiar, mahdien, og kasta ut “tyrkarane”. Men i 1898 var dei tilbake igjen og knuste den sjølvstendige mahdistaten. Egyptarane og britane danna eit fellesstyre, Condominium, frå 1899 til 1956, og vidareutvikla institusjonane frå 1800-talet. Etter 1956 skulle landet styre seg sjølv med dei føresetnadane som framandstyret, på godt og vondt, hadde skapt. Kurset vil starte med ein oversikt over 1800-talet, for deretter å legge vekt på Condominium-perioden og særleg perioden etter 1956. Den politiske historia er prega av etniske og religiøse motsetningar som går tilbake til 1800-talet. Etniske grupper i nord (arabisktalande muslimar) skapte ein elite under Condominiium og saman med sufigrupperingar og mahditilhengarane organiserte dei seg politisk på 1930-40 talet og har prega historia etter den tid. Sør-sudanesarane og andre grupper i periferien fekk mindre utdanning, mindre administrativ erfaring og mindre samfunnegoder enn folk i sentrum. Sjølvstendet etter 1956 endra ikkje noko på denne ubalansen. Tida etter 1956 er prega av sivile og militære styresett, sekterisk strid mellom dei politiske partia og ein tiltakande konflikt mellom sentrum og periferi. Eit sterkare focus på islamisering og islams plass i statsstyringa har bidratt til borgarkrigen mellom nord og sør og konflikten i Darfur. Det har også gjort det vanskelare å bli politisk samde om ein permanent konstitusjon. Detter er tema som kurset vil fokusere på. Tematisk forelesningsoversikt Dato 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Forelesar Introduksjon til emnet og pensum Det moderne Sudan blir skapt Condominium-perioden Overgang til sjølvstende 1956 Borgarkrig og skiftande styresett Nimeiri-perioden Sharia 1983 og ny borgarkrig Islamistisk styre frå 1989 Forhandlingar og fredsavtale 2005 Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo Bjørkelo 32 10 11 12 Arbeidet for ei permanent grunnlov Konflikten i Darfur Delinga av Sudan 2011 Kristine Mo Inge Ellingsen Bjørkelo HIM250 - Undervisningsopplegg og leveringsrutiner Høsten 2014 tilbys temaet «Minoriteter i det moderne Midtøsten» både som HIM201 og HIM250. Man kan derfor ikke ta emnekombinasjonen HIM201 og HIM250 dette semesteret. Hvis du tar dette temaet som HIM201, er vurderingsform skriftlig skoleeksamen, jf. emnebeskrivelse HIM201. Dersom du tar temaet som HIM250 tar du emnet som bacheloroppgave i Midtøstens historie. Under følger informasjon om undervisningsopplegg og leveringsrutiner for HIM250-bacheloroppgave i Midtøstens historie: HIM250 Bacheloroppgave i Midtøstens historie Tema høsten 2015: Det moderne Sudan: Politikk, økonomi og religion Dersom du velger samme tema for bacheloroppgaven som du har tatt på 100nivå, må du passe på at pensum ikke overlapper. Du må altså legge opp et annet pensum for bacheloroppgaven enn det som var gjeldende på 100-nivå. Arbeidet med emnet er konsentrert rundt utarbeidelse av en større semesteroppgave og kommentering av andre studenter sine oppgaver. Bacheloroppgaven skal ha et omfang på rundt 5000 ord og må ikke overskride 6000 ord. Framstillingen skal være dokumentert med henvisninger til litteratur og eventuelle kilder, og den må ha en liste over kilder og litteratur som er brukt i oppgavesvaret. Oppgaven skal leveres til fastsatte tidspunkt i tre forskjellige versjoner og studentene skal kommentere to medstudenters oppgaver etter hver av de to første innleveringene. Innlevering og -kommentering foregår på Internett, i seminarsystemet Kark. Som forberedelse til skrivingen av bacheloroppgaven vil det bli arrangert et kurs i praktisk metode. Det er mulig å skifte ut deler av grunnpensum med selvvalgt litteratur. Veileder for bacheloroppgaven må godkjenne pensumlisten. Alle studentene får tildelt veileder og veiledningen skjer etter instituttet sine retningslinjer. Pensumlisten skal leveres inn i Kark en uke før endelig versjon av bacheloroppgaven. Studenter som ikke får denne godkjent av veileder, må levere ny pensumliste sammen med bacheloroppgaven. Merk at pensumliste og litteraturliste ikke er det samme! Se detaljert informasjon i emnebeskrivelsen for HIM250. 33 Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter Tid og sted Tittel Foreleser Mandag 14:15-16:00(17.08.2015) Praktisk metodeseminar I Terje B Moseng Sydneshaugen skole, Auditorium R (129) Onsdag 14:15-16:00 (19.08.2015) Praktisk metodeseminar II Terje B Moseng Sydnesplassen 12-13, Undervisningsrom 208/209 Torsdag 14.15-16.00 (20.08.2015) Praktisk metodeseminar Hanne Marie Bibliotek for Humaniora, Haakon III Johansen Sheteligsplass, Undervisningsrom -UniversitetsbibliotekHUM 121 Boktårn kurs Rutiner ved for sen innlevering Frist for levering og kommentering er kl 13 på oppsatt dato (se under). Da stenges muligheten for levering/kommentering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på leveringsdagen. Retningslinjer for veiledning Instituttet tilbyr studentene på HIM250 veiledning på bacheloroppgaven. Studentene har selv ansvar for å følge opp tilbudet. Studentene er videre ansvarlige for det endelige resultat av oppgaven og for gjennomføring av muntlig eksamen. Veiledningen vil i de ulike fasene av oppgaveskriving foregå gruppevis, individuelt eller på nett, avhengig av faglige behov og fordelingen av studentene. Veileder gir beskjed i god tid om når veiledningen skal foregå, og studentene forventes å delta og må gi beskjed om evt. forfall. Den enkelte veileder avgjør om tilbakemelding på innleveringene skal skje skriftlig eller muntlig. Veileder vil også være tilgjengelig på e-post dersom studenter har mindre spørsmål i forbindelse med arbeidet på bacheloroppgaven, pensum eller liknende. Studentene skal informeres dersom veileder skal være borte fra instituttet i en lengre periode. Studentene har krav på personlig veiledning gjennom samtaler om pensumvalg, utkast til oppgaver og andre faglige spørsmål, spesielt i begynnelsen og slutten av studiet. Etter avtale kan studentene levere inn en ny versjon av oppgaven mellom 2. og endelig innlevering av oppgaven. 34 For å kunne gå opp til eksamen skal studenten legge opp et pensum på ca. 1200 sider i samarbeid med og godkjent av veileder. HIM250-frister høsten 2015 Studentkommentarer ferdige innen: Innleveringsfrist: Tilbakemelding fra lærer innen: 1. innlevering Tirsdag 1. september Fredag 4. september Mandag 14.september 2. innlevering Fredag 2. oktober Onsdag 7. oktober Onsdag 14. oktober Pensumliste Onsdag 4. november ---- ---- Bacheloroppgave Torsdag 12. november ---- ---- Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00 eller etter avtale. HIM103: Islam og politikk Emneansvarleg: Professor Knut S. Vikør ([email protected]) Temaomtale Forholdet mellom islam og politikk er eit av dei mest omdiskuterte områda i moderne tid. I dette emnet skal vi tilnærme oss temaet historisk, og sjå på ulike måtar for politisk ideologi og praksis basert på islam. Vi tar utgangspunkt i klassisk politisk teori, og fokuserer deretter på ulike former for islamisme i nyare tid, med vekt på dei ulike hovudretningane innanfor islamismen: tradisjonen til det Muslimske Brorskapet i Egypt og andre land, den meir konservative salafismen, og dei som bygger militant aktivitet på islam. Målet med emnet er å vise variasjonen innanfor det vi kallar “islamisme”, men også sammenhengar i teori og historie. Vi vil vise både på kva måte “islamisme” og “politisk islam” bygger på idear som ligg bygd inne i den islamske tradisjonen, og også korleis dei ulike uttrykka for politisk islam er eit resultat av ein historisk kontekst og ytre politiske forhold i ulike sammenhengar. Tematisk forelesingsoversikt Timeplan for forelesingane finn du på Mi side Dato 1 2 3 Tema 1. Introduksjon: Kva meiner vi med “politisk islam” og “islamisme”? 2. Den klassiske tradisjonen: Har islam noen politisk teori? 3. Grunnlaget for moderne islamisme: Hassan al-Banna og Det muslimske brorskapet 35 Forelesar Knut Vikør Vikør Vikør 4 5 6 7 8 9 10 11 4. Brorskapstradisjonen: Syria, Jordan og Tunisia 5. Olje og islamisme: Saudi-Arabia og Wahhabismen 6. Shi’isk islamisme: Khomeini og den islamske revolusjonen i Iran 7. Islamisme og borgarkrig: Algerie, Palestina og Libanon 8. “Radikal” islam: jihadismen frå Sayyid Qutb til al-Qa’ida 9. Islamisme ovanfrå: Sharia i Sudan 10. Islamisme utan politikk: Salafismen som pietisme 11. Etter den arabiske våren: Islamistane, vinn og forsvinn? Vikør Vikør Vikør Vikør Vikør Bjørkelo Vikør Seminarer Det er satt opp seminarer hver torsdag hvor emneansvarlig vil være tilstede. Se timeplan for nærmere informasjon. HIS203 Torier, metoder og historiske kilder Emneansvarlig: Astri Andresen ([email protected]) Temaomtale Historikerens teorier, metoder og kilder preger i betydelig grad hennes framstilling av fortiden. Dette emnet vil for det første gi studentene en innføring i hvordan selve teoribegrepet anvendes i historiske studier: hva menes med det, hva betyr det og hvordan er teorier med på å forme historiske framstillinger? For det andre gis en innføring i metoder som kan brukes for å undersøke ulike sider ved fortida. Hvordan er sammenhengen mellom spørsmål, valg av metode og forskningsresultat? Teori- og metodedelen av emnet utgjør ca. 1/3, mens kilder og kildekritikk utgjør ca. 2/3. I denne siste delen lærer studentene hvordan historikere arbeider med ulike kilder, som muntlige, ikke-skriftlige og skriftlige, kvalitativt materiale og kvantitativt materiale. Her anvendes kilder fra antikken til i dag, men selve kildematerialet kan veksle fra semester til semester. Studentene inviteres til å tenke selvstendig og kritisk om kilder og kildebruk i ulike sammenhenger, samtidig som koblingen mellom teori, metode og kilder synliggjøres Emnet vil gi studenten redskap til å arbeide selvstendig og kritisk med historiske framstillinger og kilder, forstå ulike sjangre og spesielle problem og muligheter som knytter seg til dem. Studenten blir dermed i stand til å stille seg kritisk både til 36 historiske kjelder og til historisk forskingslitteratur, tenke konstruktivt på hvordan kildene best kan anvendes, og til å bruke kildene i egne fremstillinger. Gjennom skriving av to oppgaver (2-3000 ord) lærer studenten hvordan teorier og metoder kan brukes til å etablere ny kunnskap om fortida, og hvordan historiske kilder kan brukes kritisk og konstruktivt. Emnet vil normalt tas sammen med HIS250, bachelor-oppgaven. Den første oppgaven skrives tidlig i semesteret, den andre omtrent midtveis. Studentene vil få en kommentar på oppgavene og deretter en uke på å skrive en ny versjon. Den tredje oppgaven, ved slutten av semesteret, blir bare levert en gang. Tematisk forelesingsoversikt Timeplan for forelesingane finn du på Mi side Dato 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Tema A) Introduksjon B) Historiske teorier Historikernes metoder Kildekritikk I Om skriving av HIS203- oppgaven Kildekritikk II Tallenes tale: Kjeldegrunnlaget Tallenes tale: Befolkninga og familien Ikke-skriftlige kilder Ikke-skriftlige kilder Skriftlige kilder: landssvikoppgjøret Skriftlige og muntlige kilder: landssvikoppgjøret Forelesar Astri Andresen Astri Andresen Astri Andresen Astri Andresen Astri Andresen Arne Solli Arne Solli Christian Meyer Christian Meyer Astri Andresen Astri Andresen Undervisningen Timeplan for emnet finnes på Mi Side. Undervisningen i emnet består av forelesninger og seminarer. Undervisningen skal utvikle studentenes kunnskaper ved å ta utgangspunkt i deres egne refleksjoner i møtet med historiefagets teorier, metoder og kilder, og det er sterkt å anbefale at studentene følger undervisningen. Eksamen Eksamen består av ei mappe med to veileda oppgaver og en ikkje-veileda oppgave. Oppgavene skal leveres elektronisk på Mi side. Det blir gitt en samlet karakter der oppgavene blir vektet likt. Se frister for innlevering av oppgaver i tabellen under. 37 HIS203-frister høsten 2015 Utlevering Opgave 1 Tirsdag 8.september Kl.09.00 Opgave 2 Tirsdag 13. oktober Kl. 09.00 Oppgave 3 Mandag 16.november Kl.09.00 Innlevering Tirsdag 22. september Kl.13.00 Tirsdag 27.oktober Kl. 13.00 Mandag 30.november Kl.13.00 Tilbakemelding fra lærer innen: Tirsdag 29.september Tirsdag 3.november ---- Ny versjon Tirsdag 6.oktober Kl.13.00 Mandag 9.november Kl.13.00 ---- Rutiner ved for sen innlevering Etter innleveringsfrist stenges muligheten for levering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på leveringsdagen. 38 STUDIEPLAN FOR BACHELORPROGRAM I HISTORIE Programtittel Bachelorprogram i historie Bachelor’s programme in history Grad Bachelor i historie Programomfang 180 stp Mål og innhald Historie handlar om fortida til menneske og samfunn, og legg til grunn at vi forstår nåtida betre om vi ser henne i lys av fortida. Historiefaget ved UiB famnar om studiar på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå frå antikken til i dag. Studiet tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon omkring forandring og kontinuitet. Særleg retter studiet merksemda mot betydinga av kjønn, klasse, nasjonalitet og etnisitet. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forståing av viktige sider ved samfunnsutviklinga, både i og utanfor Noreg. Studiet skal gi auka innsikt i at ikkje berre dei menneskelege samfunna men også vår forståing av fortida har endra seg. I tillegg vil studiet gi innsikt i ulike metodiske tilnærmingar til studiet av fortida og korleis metodane påverkar sjølve tolkinga av fortida. Studiet inneheld både oversikts- og fordjupingsdelar, slik at studentane kan kombinera innsikt i ”dei store linjene” i historia med nærstudium av avgrensa problemfelt. Innanfor bachelorprogrammet i historie kan ein velje studieretning Midtaustens historie. Denne studieretninga er open for alle på programmet. Studieretninga Midtaustens historie gir ei historiespesialisering som femnar alle fagets Midtausten-emne kombinert med andre historieemne. Denne studieretninga har eige krav til emnesamansetning, og studentane skriv bacheloroppgåve i Midtaustens historie (HIM250). Bachelorgrad i historie med studieretning Midtaustens historie gjev same undervisingskvalifikasjonar som ein ordinær bachelorgrad i historie. Instituttets emne i Midtaustens historie kan òg inngå i ein bachelorgrad utan denne særskilde studieretninga. Læringsutbytte Kunnskapar: Kandidaten vil ha god oversikt i norsk og internasjonal historie frå antikken til i dag. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar både i eldre historie (før 1750) og nyare historie. Kandidaten vil òg ha god kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål. Ferdigheiter: Kandidaten har ferdigheiter i å drøfte historiske problemstillingar og kritisk vurdering av historiske framstillingar. Kandidaten kan 39 analysere historiske data, kjelder og litteratur, samt trekkje sjølvstendige konklusjonar basert på dette materialet. Generell kompetanse: Kandidaten vil ha erfaring med å handsame store informasjonsmengder, samt å formidle historisk kunnskap både munnleg og skriftleg. Kandidaten har kompetanse til å setja seg inn i nye problemfelt og å analysera saker frå fleire sider. Kandidaten har kompetanse i akademisk argumentasjonsteknikk og til å dokumentere skriftleg arbeid på ein vitskapleg måte. Kandidaten kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse Tilrådde forkunnskapar Ingen Innføringsemne Av innføringsemne tilbyr ein examen philosphicum, examen facultatum og HIS100 Innføringsemne i historie. Det er obligatorisk at programmet inneheld ex.phil.(10 stp) og 10-20 stp ex.fac. Examen facultatum består av emna: Akademisk skriving (10 stp) Tekst og kultur (10 stp) Språk og kommunikasjon (10 stp) I tillegg til ex.phil kan ein anten ta to ex.fac.-emne (20 stp) eller eitt ex.fac-emne (10 stp) og HIS100 (10 stp). På bachelorprogrammet i historie er det tilrådd at ein tar ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 Innføringsemne i historie i det fyrste semesteret. Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne. Obligatoriske emne I tillegg til emna omtalt i avsnittet «Innføringsemne» er følgjande emne obligatoriske i historie bachelor: HIS101, HIS102, HIS203 og HIS250 For studentar som vel studieretning Midtaustens historie, er følgjande emne obligatoriske( i tillegg til innføringsemne): HIS101, HIS102, HIM101, to av emna HIM103/HIM111/HIM201 og HIM250. For studieretning Midtøsten er HIS203 tilrådd, men ikkje obligatorisk. Spesialisering HIS250 og HIM250 tilfredsstiller gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet. Graden må innehalde ei historiespesialisering på 90 studiepoeng, sett saman av seks historieemne a 15 studiepoeng: To oversiktsemne (HIS101 og HIS102), to valemne, HIS203 Teoriar, 40 metodar og historiske kjelder og HIS250 bacheloroppgåve i historie. Tilrådde valemne Spesialisering med studieretning Midtøsten inneheld to oversiktemne (HIS101 og HIS102), HIM101 og to av emna HIM103, HIM11 og HIM201, samt HIM250 bacheloroppgåve i Midtaustens historie Bachelorprogrammet i historie har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velje emne innanfor fag som er relevante for studentens vidare utdanning eller yrkesplanar. Dersom ein ynskjer å gå vidare med lærarutdanning er det tilrådd at dei 60 frie studiepoenga takast i eit undervisningsfag Rekkjefølgje for emne i studiet Tilrådd rekkefølgje for emne i ordinær spesialisering i historie: 1. semester (haust): ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp) 2.semester (vår): HIS102 Oversyn over nyare historie og eitt valfritt historieemne (30 stp) 3.semester (haust): HIS101 Oversyn over eldre historie og eitt valfritt historieemne (30 stp) 4.semester (vår): HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og HIS250 Bacheloroppgåve i historie (30 stp) 5. semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp) 6.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp) Tilrådd rekkefølgje for emne i studieretning Midtaustens historie: 1.semester (haust): ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp) 2.semester (vår): HIS102 Oversyn over nyare historie og HIM101 Oversyn over Midtaustens historie (30 stp) 3.semester (haust): HIS101 Oversyn over eldre historie og eitt av emna HIM201, HIM111 og HIM103 (30 stp) 4.semester (vår): HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie (30 stp) 5.semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp) 6.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp) For studentar på Midtaustens historie er det òg ein føremon å kombinere bacheloroppgåva (HIM250) med HIS203, men for desse studentane vil HIS203 kome utanom spesialiseringa. Instituttet tilrår at studentane har avlagt eksamen i emna på 100nivå før dei skriv bacheloroppgåva (HIS250 eller HIM250). Studenten avgjer sjølv om han/ho vil ta HIS250 i eldre historie (haustsemesteret) eller i nyare historie (vårsemesteret). Fordjupingsemna tilbyr fleire tema. Sjå UiB og AHKR sine nettsider. Ein kan etter søknad skifta ut eitt fordjupingsemne med eit emne på minst 15 studiepoeng frå eit anna fag. 41 Emna vert tilbydd slik: Haust: HIS100 Innføring i historie HIS101 Oversikt over eldre historie HIS113 Fordjuping i eldre historie HIS114 Fordjuping i eldre historie HIM103 Islam og politikk HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie HIS130 Politiske system i antikken (oppstart haust 2016) Vår: HIS102 Oversikt over nyare historie HIS115 Fordjuping i nyare historie HIS116 Fordjuping i nyare historie HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie HIS111 USAs historie EUR103 Europa etter 1945: ressursar, demografi, økonomi HIM101 Oversikt over Midtaustens historie HIM111 Global perspectives on African History HEMB111 Historiske og kulturelle perspektiv på helse Haust og vår: HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder HIS250 Bacheloroppgåve historie HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie Delstudium i utlandet Programmet kan inkludera eit delstudium i utlandet for dei som ynskjer det. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på avtaler som programmet vil trekke fram er Universitetet i Greifswald, Universitetet i Southampton og Universitetet i Groningen. Undervisningsmetodar Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå www.uib.no/utveksling Undervisninga vert gjeve i form av forelesingar, seminar, gruppeundervisning, oppgåvekommentering og individuell rettleiing. Gjennom dei ulike undervisingsformene får studentane mogelegheit til å belyse og studere faget på ulike måtar, som fører til større læringsutbyte. Undervisningsform og -omfang er nærare omtalt i dei einskilde emneomtalene. Vurderingsformer Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, semesteroppgåve og munnleg prøve. Vurderingsforma er tilpassa emnets art og innhald, og ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i både skriftleg og munnleg presentasjon. Karakterskala Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to 42 karakterskalaer: 1) A-F der F er stryk 2) greidd/ikkje greidd Sjå emneplanen for det einskilde emnet. Grunnlag for vidare studium Ein bachelorgrad i historie gir grunnlag for søknad til masterprogrammet i historie. Relevans for arbeidsliv Bachelorprogrammet i historie gir gode, solide allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar. Historie opnar for arbeid i skuleverket, kultursektoren, arkiv, bibliotek, og museum, medieverksemder, offentleg administrasjon og internasjonalt arbeid. Evaluering Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Oppstart Haust Programansvarlig Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR). Kontaktinformasjon [email protected] 43 RÅD FRA TIDLIGERE HISTORIESTUDENTER Råd? Les pensum, gå på forlesningene selv om det er tidlig om morgenen Forelesningene gir mye "gratis" lærdom og er stort sett viktige, Vær flink til å gå på forelesninger. Gå på forelesninger. Les til forelesninger, vær beredt Møte på forelesninger (godt faglig utbytte). Begynne tidlig med å lese pensum. Plukk ut på forhånd de temaene/forelesningene du føler du trenger å lære mest om. Vær sikker på at du møter på alle dem. Slå ofte opp i leksikon, for en enkel og grei oversikt over temaer du lurer på. Få et greit bilde av hva det dreier seg om på forhånd. Gå på kollokviegruppe! Les jevnt utover i semesteret. Spar mye penger og begynn å les TIDLIG! Lese aktivt, stort pensum. Kunne engelsk, siden store deler av pensum er på rimelig avansert engelsk. God døgnrytme siden alle forelesningene begynner 08.15. Begynne å lese ved semesterstart. Ville anbefale vedkommende å være mer strukturert enn meg. Møte opp på forelesningene, siden de fleste forelesningene har vært bra. Bruke Kark som den ressurs den er. Gå på forelesningene, få en kollokviegruppe som fungerer. Les litt hver dag, gå på lesesalen ofte. Begynn å les pensum jevnt fra begynnelsen. Lese jevnt og trutt, være på forelesningene. Lese litteratur utenom pensum. 44
© Copyright 2024