1. No category

4. februar 2015 B Y A V I S A D R A M M E N
KORT SAGT
Lesernes side i Byavisa.
Redaksjonen forbeholder
seg retten til å korte
ned leserbrev, kronikker,
dikt, menings-berettiget
stoff etc. Meninger med
personangrep må
signeres med fullt navn.
Intet stoff blir returnert.
Send inn til
[email protected]
Epost merkes «kort sagt»
Glatte veier
Ut på glatta, det må jeg si,
er du i farta så får du gli.
Stier og veier så blanke som speil
(det er vel ikke kommunens feil)?
Før var det bilen som var bedre
skodd,
men det som jeg ikke hadde trodd –
var at rollene ble byttet om slik som
nå,
for nå er det gående som må ha
pigger på!
Åse Strand Hansen
NRKs «Kampen om tungtvannet», gir folket i Rjukandalføret
håpet om ny vekst. Helt fra
Sætrespeidernes
tur
til
Rjukandalføret i slutten av
1940 årene, til jeg som ung
skogbruksstudent først på
1960-tallet, takserte skog rett
ovenfor ferjeleiet på Mæl – og
hvor skogeieren var maskinist
på Hydrofergen på Tinnsjøen
– har Rjukandalføret stått i
en slags stråleglans for meg.
Ikke minst for at dalføret fostret noen av Norges fremste
frihetskjempere.
Først og fremst gjennom
Gunnerside-aksjonen, som
ble gjennomført uten tap av
menneskeliv.
Gjennom NRKs nyutsending
ble vi alle kjent med de tap av
menneskeliv gjennom de alliertes feilbombing av Vemork -,
og ved sprengingen av Hydroferja, lastet med tungtvann.
Et eksempel på «at det var en
(mange) som må gi sitt liv, for
at jeg skal få leve, det finnes
intet alternativ, det nytter ikke
streve (...)» – og at: «denne
dommen er absolutt og du kan
ikke anke» …som en del av det
som står i en norsk misjonssalme.
Tungtvannssabotørene ville
gi sitt liv for Norge. Et krenket Norge. Krenket av okkupa-
sjonsmaktene. I vårt hjemlige
Norge står menneskeverdet
sentralt i tenkningen. Vi må
spørre oss hva som har ført oss
til det vi har i vårt samfunn
– og hvordan flertallet av mennesker lever under vilkår som
nesten ikke er levbare. Hvor
universell er ideen om livets
ukrenkelighet?
Kan vi kalle vårt velferdsland
i materiell forstand også i formeningen om det i – ideelle
eller i åndelig forstand?
Tungtvannssabotørene,
krigsseilerne- og alle de andre
som gav sitt liv for Norge under
ET ÅR
Gud
Paul Åmodt
Hvis noen vil ha oss
En ivrig beiler fra Mo,
med ei jente han ønsket bli to,
og benyttet en sjanse:
«Skal vi gifte oss kanskje?»,
«Ja, hvis noen vil ha oss,» sa Gro».
Tjah
2. verdenskrig, er for dem, ikke
minst – salmen «Alltid freidig
når du går» (...) og «Kjemp for
alt hva du har kjær, dø om så
det gjelder» (...). - Da er livet
ikke så vanskelig – og – da er
ikke dødens så vanskelig, leser
jeg ut av dette.
Ja, for er det ikke nettopp
dette man har formulert og
trukket frem når man har diskutert hvordan samfunnet kan
bli fylt av åndelig innhold.
Heltene
fra
Telemark,
tungtvannssabotørene, er lett
definerbare for det de, sto for,
for hva, de utførte, og for hva,
de trodde på. «De fremmede»
blant oss, tiggerne, båtflyktningene og asylsøkerne – er helter
i eget liv.
De får vise oss sin storhet,
uten å resignere, ved å gjøre
opprør mot sin egen skjebne.
I sitt livs manglende sammenheng utfordrer de oss. Vi kan
ikke lenger unnskylde oss med
at vi «ikke har sett dem», forstått dem – eller oss selv- ...
FRANK ABRAHAMSEN
DRAMMEN Eldres menneskeverd
Sølvi Nilssen
Gud gåter
for han leter
etter sine
mennesker
her på jorden
hans hånd
rører til sist
ved menneskene.
35
Tanker etter tungtvannsaksjonen
Er natur i forandring
Fra levende sommer til vinterens hvil
Et år
Er et liv på vandring
Gjennom glede, tårer og smil.
Når Gud gråter
i himmelen et sted
regner det fra skyene
de grå skyene
forteller oss
at Gud
må være der et sted.
MENINGER
Tipp topp utstyr til femåringen?
Den siste uken har flere aviser
skrevet om pengejag i barneidretten.
Ikke bare er det galskap at barnehagebarn skal ha proffutstyr
i samme prisklasse som sine
foreldre, men det er ekskluderende ovenfor alle de som
ikke har råd til å følge med på
moten. For FrP og for meg er
det helt klart at alle barn og
unge bør ha lik mulighet til å
delta idretten uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon.
For barn i lavinntektsfamilier ble det i 2014 opprettet en
nasjonal tilskuddsordning mot
barnefattigdom. Ordningen
har som mål å gi flere fattige
barn og unge mulighet til å
delta i ferie- og fritidsaktiviteter, og ble videreført og styrket
av Regjeringen, Venstre og Krf
i år. Frivillige organisasjoner og
kommuner kan søke om midler
til ulike tiltak direkte til Bufdir,
som forvalter ordningen, som
kan bidra til å senke terskelen
for å bli med idretten. Og den
terskelen må senkes betraktelig. I etterkant av VGs sak om
at barneidretten koster for mye,
var flere toppidrettsutøvere på
banen. Jeg er helt enig med
disse i at utstyrshysteriet og
prisgaloppen er spinnvill. Jeg
mener vi foreldre virkelig bør
revurdere om det er nødvendig
at femåringen har det dyreste
utstyret. Vi må tørre å stå i mot
dagens kjøpepress og forklare
barna våre at det går an å bli
verdens beste fotballspiller selv
med feil farge på skoene. I VG
20. januar viser Oddvar Brå til
at Marit Bjørgen nylig vant et
viktig renn på ti år gamle ski.
Dette kan vi lære av.
IB THOMSEN,
idrettspolitisk talsmann,
Fremskrittspartiet
Dessverre ble det for meg en
stor reaksjon med medfølelse,
og en stor nedtur å lese om
hva som skjer på Lindrende
Enhet på Drammen Helsehus.
Jeg som leder i en stor pensjonistforening ønsker ikke en slik
behandling som de eldre kan
møte på sine siste dager i livet.
Lindrende Enhet har fått
mange flotte tilbakemeldinger
i de senere år, så spørsmålet
må bli om hvem det er som
har ansvaret for dette som nå
skjer, og som ikke har fulgt
opp og gjort jobben sin. Og
man kan virkelig lure på om
det kan gå an at det sviktes slik
det ble beskrevet i Drammens
Tidende, og at det ikke har
kommet fram før.
Alle mennesker ønsker seg
en verdig alderdom med god
pleie og omsorg når man tren-
ger det, ikke minst med verdig
og respektfull avslutning på sitt
liv.
Et stort spørsmål som må
stilles er bemanningen av helsepersonell som til stadighet
er et stort tema som mange
har tatt opp, når det gjelder
pleie og omsorg de siste årene
med helse og pleieutvalget i
kommunen. Dessverre er det ut
som det ikke er satt av nok økonomi til å få flere helsepleiere i
de kommende år. Dette er og
blir det største hovedproblemet
og som må rettes på så fort
som mulig, med tanke på at
alle eldre kan bli beroliget av å
få et verdig og medmenneskelig avslutning på sitt liv.
ANNE MARIE BORGAN,
pensjonist