Livssynsåpenhet i klasserommet rev2015
Kirkelig Dialogsenter Bergen Ressursperm for lærere i religions- og livssynsfagene på ungdomstrinnet og videregående Yvonne 2015 Dreggen 20 Velkommen til ressurspermen! Ressurspermen Livssynåpenhet i klasserommet gir læreren ideer til undervisningsopplegg, tilleggsstoff til de ulike temaene, tilvising til elektroniske hjelpemiddel og forslag til undervisningsopplegg som fremmer livssynsåpenhet i Bergen. Ressurspermen er utarbeidet av Yvonne Margaretha Wang for Kirkelig Dialogsenter Bergen (KDB). Dialogsenteret representerer Den norske kirke og ønsker å være en dialogpartner i det lokalsamfunnet vi er tilknyttet. Ressurspermen innleder med et kapittel som gir bakgrunnsinformasjon om begrepet livssynsåpenhet med utgangspunkt i utredningen NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. Ressurspermen støtter seg også til regjeringens anbefalinger i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014). Dette gjelder spesielt med hensyns til to av tiltakene handlingsplanen fremmer. Tiltak 9 er rettet mot å: Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående opplæring. Tiltak 15 går ut på å: Styrke tros- og livssynsdialogen. Ressurspermen bygger på den forståelse av at åpenhet og respekt er sentrale holdninger som er viktige for å unngå utviklingen av isolerte og intolerante livstolkninger. I neste omgang presenterer ressurspermens tre ulike tema: livssynsåpenhet, dialog og nærmiljøet. Denne delen av permen inkluderer også litt bakgrunnsinformasjon om de ulike undervisningsoppleggene du finner her. Undervisningsoppleggene er ment å fremme livssynsåpenhet med utgangspunkt i de tre nevnte temaene: åpenhet omkring livsynsmangfold dialog som metode og holdning 1 livssynsmangfold i lokalmiljøet De enkelte undervisningsoppleggene knyttes direkte opp mot relevante kompetansemål både på ungdomstrinnet og den videregående skole. Hvert opplegg gir forslag til gjennomføring, tips til samtalen og ytterligere digitale nettressurser for læreren. Ressurspermen kan brukes av religions- og livssynslærere i hele landet, men den tredje delen om nærmiljøet er tilpasset Bergen. Vi håper ressurspermen vil være en inspirasjon for lærere i arbeidet med ungdommen i vårt flerkulturelle og flerreligiøse samfunn! Har du spørsmål tilknyttet dette materiellet? Ta kontakt med forfatteren: Yvonne Margaretha Wang [email protected] Kirkelig dialogsenter Bergen Bergen 20. november 2015. 2 D enne ressurspermen har fått tittelen «Livsynsåpenhet i klasserommet». Livsynsåpenhet er et sentralt begrep innenfor offentlig tros- og livssynspolitikk i Norge. NOU 2013:1 Det livsynsåpne samfunn. – En helhetlig tros- og livssynspolitikk er en offentlig utredning av et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. Juni 2010. Utredningen ble overlevert til Kulturdepartementet 7. Januar 2013: Utvalget er i mandatet bedt om å foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. I dette arbeidet skulle utvalget ta som utgangspunkt at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett. Utvalget skulle også legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, innenfor rammene av sentrale prinsipper i det norske samfunnet som demokrati, rettsstat og menneskerettighetene (NOU 2013:1). Utvalget har en solid faglig bredde i spørsmål tilknyttet tros- og livssynspolitikk1, samtidig som de har arbeidet i dialog med andre tros- og livssynssamfunn og andre aktuelle aktører i samfunnet2. Utredningen er delt opp i seks tema. Det første teamet er en redegjørelse for utredningens mandat og arbeid. Del to gir en historisk bakgrunn over religion og livssyn i Norge og deres stilling i samfunnet. Den tredje delen redegjør for prinsipper for tros- og livssynspolitikk med fokus på menneskerettighetene. Del fire trekker frem praktiseringen av tro og livssyn i det norske samfunnet. I denne sammenheng trekkes elleve saker frem: 1) Tro og livssyn i det offentlige rom, 2) Normativt mangfold knyttet til tro og livssyn, 3) Plagg og symboler, 4) Livssynsåpne seremonirom, 5) Tros- og livssynstjeneste i offentlige institusjoner, 6) Helligdagsregler og annen fri til utøvelse av tro og livssyn, 7) Offentligrettslige funksjoner – tros og livssynssamfunnenes vigselsmyndighet, 8) Gravferdsforvaltning, 9) Barns interesser og rettigheter, 10) Avveininger i forholdet mellom religionsfrihet og andre rettigheter og interesser og 11) Konfliktløsnings på tros- og 1 2 NOU 2013:1:28: Utvalgets sammensetning. NOU 2013:1:32: Dialog med tros- og livssynssamfunn 3 livssynsfeltet – Prinsipper og dialog. Disse sakene er med på å gi en oversikt over hvordan religion og livssyn berører flere praktiske felt i samfunnet. Den femte delen omhandler offentlig økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunnene. Utredningen avsluttes med forslag til endring i den sjette delen: Et samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn. Utredningen gir et godt innblikk i de mange områder i samfunnet der tro og livssyn har betydning. Skolen generelt og religionsfaget spesielt er unike i denne sammenheng fordi de samler barn og unge fra alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inklusiv de som ikke er tilknyttet en spesiell tradisjon men som har et mer privat livssyn. Elevene representerer på denne måten nettopp det mangfoldet vi ønsker å skape en større åpenhet omkring. Religions- og livssynsfaget i grunnskolen har vært utsatt for mye debatt inklusiv rettsaker både nasjonalt og internasjonalt siden det ble etablert først under navnet KRL-faget i 1997, senere under navnet RLE i 2008. Da den Europeiske menneskerettighetsdomstolen kom med den siste uttalelsen i denne saken, sa daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal følgende: Intensjonene med et religions- og livssynsfag er at det skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser samt fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. – Dette er ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter med underliggende religiøse begrunnelser. En forutsetning for å lykkes med dette er at elevene så langt som mulig deltar i en samlet undervisning. Derfor må faget ikke være forkynnende, men gi likeverdig kunnskap om de ulike religioner og livssyn … (Kunnskapsdepartementet 2007).3 Dette utsagnet støtter også opp under den siste utredningen over norsk tros- og livssynspolitikk der skolen og religions- og livssynsfaget fremholdes som viktige aktører for å skape et livssynsåpent samfunn.4 Livssynsåpenhet og gjensidig respekt er viktige verdier som det fremdeles må jobbes konstruktivt med i vårt samfunn. En undersøkelse om holdninger til religioner i Norge, viser at opp mot 80 % oppfatter religioner som en større kilde til konflikt enn fred og videre at 75 prosent oppfatter mennesker med en sterk religiøs tro som intolerante overfor andre. 5 Dette bildet er forståelig hvis den eneste kjennskap en har til religioner er gjennom media og nyhetsoppslag om religiøse grupperinger som utøver vold. Men de som kjenner ulike religioner- og livssyn vet at de fleste troende ikke opplever sin tro som kilde til konflikt, men 3 Gjengitt fra NOU:2013:1:56. Ibid. 5 Døving, Cora Alexa og Thorbjørnsrud, Berit (red.): Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn. Universitetsforlaget: 2012:7. 4 4 heller som en meningsbærende dimensjon i livsforståelsen. Dette understøtter at det fremdeles er et behov i samfunnet for å motvirke fordommer og fiendebilder mot troende.6 Tittelen på ressurspermen «Livsynsåpenhet i klasserommet» oppfordrer til en avklaring av hva som ligger i begrepet livssyn. I denne sammenheng tar vi utgangspunkt i livssynsforskeren Per Magne Aadnanes sin definisjon av livssyn utfra fem perspektiv: 1) Innhaldet i eit livssyn er synsmåtar og oppfatningar i tilknyting til såkalla livsspørsmål 2) Etter innhaldet kan dei fleste synsmåtane i eit livssyn plasserast under kategoriane røyndomsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning. 3) For den enkelte har livssynet nær samanheng med og verknad på grunnleggjande kjensler, holdningar og vurderingar. Livssynet medfører altså engasjement. 4) Synsmåtar av livssynskarakter inngår som moment både i religionar og i slike ideologiar som inkluderer eit heilskapssyn på tilværet. 5) Ordet «livssyn» kan brukast både om individets personlege synsmåtar omkring livsspørsmåla og om tradisjonar og trendar av slike synsmåtar.7 På denne måten blir livssyn et begrep som handler om menneskets forståelse av virkeligheten og menneskets plass innenfor denne. Denne forståelsen danner videre grunnlag for etikken. Det finnes mange ulike livssyn – både religiøse og ikke-religiøse. Det er også kjent for oss i dag at mange nordmenn (og vestlig for øvrig) ikke har et tydelig livssyn, men likevel er interessert i eksistensielle spørsmål.8 Å arbeide med unge og livsynsåpenhet krever selvfølgelig en sensitivitet og varsomhet for ikke å overstyre ungdommens egen livssynsmessige utvikling eller foreldrenes rett til oppdragelse av barna i sin tro eller sitt livssyn. RLE-læreren Ingjerd Ottesen Skaatan uttrykker denne bekymringen godt i sin redegjørelse av et dialogprosjekt i klasserommet blant 8. klassinger og sine egne refleksjoner over en teoretisk tilnærming som anbefaler å bruke elevenes egne religiøse erfaringer som bakteppe når de skal forholde seg til nye religioner og trosretninger: 6 Jf. også forskningen fra Holocaust Senteret. «Antisemitism in Norway? The Attitudes of the Norwegian Population Towards Jews and Other Minorities” (Publisert 2013). Tilgjengelig online: http://www.hlsenteret.no/publikasjoner/antisemitism-in-norway-web.pdf Nedlastet 12.08.14 7 Aadnanes, Per Magne: Livssyn, Universitetsforlaget, 2003: 19-20. 8 Se intervjuet med førsteamanuensis Geir Skeie og religionsforsker Marie von der Lippe på forsking.no. Tilgjengelig på: http://forskning.no/religion-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2009/03/unge-bryr-seg-ikkeom-religion Nedlastet 16.11.15. 5 Hva når de ikke har slik erfaring eller gir uttrykk for at de er totalt likegyldige? Dessuten har mange norske elever dårlige kunnskaper om kristendom. Er de overhodet ikke opptatt av det, eller mangler de arenaer for å snakke om dette? Hvor skal de gjøre det? Hjemme? I vennegjengen? Neppe. Skolen er kanskje den eneste arenaen hvor disse emnene tas opp. Identitet begrunnet ut fra religion eller livssyn er et vanskelig felt å begi seg inn på. Det må vises varsomhet, og man må være veldig bevisst på at man ikke går ut over skolens mandat og beveger seg inn på elevenes private områder.9 Denne varheten og individuelle tilpassingen som bør prege en god undervisning bør ligge til grunn i arbeid med ungdom og livssynsåpenhet. Ressurspermen bør også brukes utfra den grunnholdningen og videre tilpasses den enkelte klasse. Livsynsåpenhet er som vi har sett et omfattende og ambisiøst ord som krever mange tiltak fra ulike hold i samfunnet. I vår sammenheng vil vi trekke frem tre innfallsvinkler som sammen støtter opp om mer åpenhet i klasserommet. Den første innfallsvinkelen fokuserer på hvordan vi kan gi rom for trygghet og åpenhet omkring livssynsspørsmål blant ungdom og slik hindre at religion- og livssynstilhørighet blir kamuflert i skolesammenheng. Den andre innfallsvinkelen ser på dialog som en metode og holdning i skolesammenheng og spesielt i religions- og livssynsfaget. Den tredje innfallsvinkelen er hvordan unge kan bli kjent med det lokale livssynsmangfoldet og det samarbeidet som finnes mellom dem i deres nærmiljø. Hver innfallsvinkel presenterer fire ulike undervisningsopplegg i hvert sitt kapitel. 9 Skaatan, Ingjerd Ottesen: «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg! – Små og store spørsmål i klasserommet», i Skeie, Geir (red): Religionsundervisning og mangfold. Rom for læring i religion, livssyn og etikk. Universitetsforlaget, 2010:46. 6 Til lærere De ulike undervisningsoppleggene er tilknyttet tre ulike tema: livssynsåpenhet, dialog og nærmiljøet. Nedenfor finner du en kort presentasjon av disse tre temaene og undervisningsoppleggene, som gir god bakgrunnsinformasjon for deg som lærer. I tillegg vil du i hvert undervisningsopplegg finne nyttige nettressurser, som kan gi utfyllende informasjon om teamet. Tema 1: Livssynsåpenhet Samfunnet er mangfoldig og flere forskere har påpekt hvordan minoritetsungdom utvikler plural identitet10 der man identifiserer seg med en rolle i skole/fritid, men en annen hjemme. Derfor er det viktig å tilrettelegge for et samfunn som gir rom for å utvikle mennesker som både er stolt av sin egen bakgrunn og samtidig er en del av et større fellesskap. For å gi rom for en god selvfølelse blant ungdom, både de med annen bakgrunn enn det generelle storsamfunnet og de som tilhører majoriteten er det viktig at de opplever å være synlige på en naturlig måte. Til dette teamet gir vi forslag til ulike undervisningsopplegg som fremmer livssynsåpenhet. Undervisningsoppleggene tilknyttet dette temaet er delt opp i tilknytting til to ulike undertema som har relevans for livssynsåpenhet: religionsfrihet og markering av høytider. Hvert tema presenteres innledningsvis med henvisning til relevante kompetansemål og det gis forslag til selve gjennomføringen og tips til samtalen i klassen. Religionsfrihet er selvfølgelig helt grunnleggende for å kunne snakke om livssynsåpenhet. I denne sammenheng gir vi forslag til to undervisningsopplegg som kan skape forståelse for betydningen av religionsfrihet. Det første opplegget er ment å skape forståelse for selve begrepet religionsfrihet gjennom samtale og refleksjon. Elevene utfordres også til å tenke over kolliderende interesser – slik som ytringsfrihet og likestilling – og den vanskelige grensesettingen mellom disse rettighetene. Det andre opplegget tilknyttet religionsfrihet skal 10 Se f.eks. Østberg, Sissel: Muslim i Norge, Universitetsforlaget: 2003. 7 gi elevene forståelse for hva manglende religionsfrihet kan bety for mennesker helt konkret. Her tar vi utgangspunkt i noen korte sitater fra en amerikansk rapport om brudd på religionsfrihet i et utvalg land i Midtøsten og får frem de konsekvenser dette har for unge menneskers valg av kjæreste. I opplegget finnes også nyttige linker til rapporter om situasjonen i andre land og verdensdeler. Markering av høytider er det andre perspektivet tilknyttet livssynsåpenhet. Høytider anses i denne sammenheng som en samlende kategori for både mennesker med og mennesker uten en bestemt livssynstradisjon. Det er nettopp det mangfoldet elevene kan lære om i det første undervisningsopplegget som gis her, gjennom å intervjue to personer fra to ulike religiøse tradisjoner om hva høytidsmarkering betyr for dem. Det andre undervisningsopplegget ønsker å gi en mer smakfull dimensjon ved markeringen av internasjonaledager på skoler. I dette opplegget foreslår vi en egen stand med matretter tilknyttet de ulike høytidene som er representert ved skolen.11 Tema 2: Dialog Dialog er et begrep som ofte blir brukt, men ikke alltid i helt riktig sammenheng. Et eksempel på dette er når man hevder partene er i dialog under lønnsforhandlinger12, eller når statsminister Erna Solberg påstod at den TV-sendte nyttårstalen var en god mulighet til å gå i dialog med folket13. For å utvikle en dialogisk holdning er det derfor viktig å ta seg tid til å sette seg inne i hva dialog egentlig er i praksis. Begrepet dialog betyr "å samtale" (dia = gjennom; logos = ord, fornuft) og brukes ofte om en samtale mellom to eller flere personer. Dialog står som en motsetning til en monolog, som bare gir én stemme. Dialog handler om å lytte og å bli hørt selv. I dette møtet med den andre møter vi også oss selv. Det skjer en endring og skapes et rom i mellom oss, preget av nærhet og distanse14. I dialogen er det ikke et mål å bli enig. Filosofen Helge Svare definerer dialog som: «en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid»15. En annen ofte sitert 11 Fanny Duckert har skrevet boken «Velkommen hjem til oss! Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden» SERITI: 2009. Her skriver hun om religion og mat i et eget kapittel, som gir nyttig bakgrunnsinformasjon til lærere. 12 Se for eksempel «Lokale lønnsforhandlinger» i Universitetsavisa, tilgjengelig online:: http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0400/lokal_lonn.html Nedlastet 05.08.14. 13 Se «Solberg svarer på klimakritikk» i Altaposten, tilgjengelig online: http://www.altaposten.no/lokalt/NTB/NTB_innenriks/article8895965.ece Nedlastet 05.08.14. 14 Ruth Illman: Ett annorlunda Du, Makadam: 2006:34-45. 15 Svare, Helge: Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax Forlag 2006:7. 8 definisjon av dialog tilknyttet samtalen mellom mennesker med ulike livssyn er gitt av teologen Anne Hege Grung: Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte16. Likeverdigheten i møte mellom mennesker med ulik bakgrunn krever varsomhet og respekt. En rekke dialoger kan rette fokuset mot felles allmenne verdier slik som vennskap, fred og miljø. Her kan en god dialog avdekke felles verdier på tvers av kulturelle og etniske skiller17. En religions- og livssynsdialog vil også verdsette et slikt fokus, men ønsker samtidig å skape forståelse og respekt for det som faktisk skiller oss. De enkelte religionene representerer ulike og helhetlige livssyn tilknyttet eksistensielle spørsmål som hvem vi er og hva meningen med denne verden er. De rommer ulik gudsforståelse og menneskesyn, ulike tradisjoner og ritualer, og ulike veier til frelse. De siste tiårene med religions- og livsynsdialog vitner om en stor enighet blant ulike religions- og livssynssamfunn om at de ønsker å ivareta de grensene som er mellom oss. Ingen ønsker å smelte religionene og livssynene ned til et minste felles multiplum, men i stedet å forstå, respektere og opprettholde de grensene som er mellom våre ulike livssyn18. Samtidig vil også en religions- og livsynsdialog søke å etablere relasjoner og fremme felles verdier mellom oss som lever i samme verden. Her står allmenne verdier som nevnt ovenfor sterkt og er viktige for å styrke disse verdiene. Felles oppslutning om miljø og menneskeverd er sentral i vår moderne og globaliserte verden19. Under dette teamet finner du ulike undervisningsopplegg som skal gi elevene større forståelse av det mangfold livssynsdialogen inneholder og den betydning de selv har for å utvikle dialog som holdning. Vi har valgt to undertema i denne sammenheng. Det første er en forståelse av begrepet livssyndialog, mens det andre er kjennskap til ungdom i dialog. Livsynsdialog kan diskuteres ved hjelp av en typologisering. Den kjente teologen og dialogforskeren Oddbjørn Leirvik skiller mellom hovedsakelig to typer dialog i norsk sammenheng: den nødvendige dialogen og den spirituelle dialogen. Mens den spirituelle dialogen skjer for individets skyld, føres den nødvendige dialogen for samfunnets skyld. Den nødvendige dialogen handler om religionspolitikk, menneskerettigheter og samfunnets 16 Grung, Anne Hege (2005) Begrepet dialog i Emmaus – Noen refleksjoner om bruken av begrepet på grunnlag av erfaringer i et flerreligiøst landskap, i Kyrkje og kultur 110 (1): 87-94. 17 Guro Hansen Helskog og Andreas Ribe: Dialogos – praktisk filosofi i skolen, Fagbokforlaget, 2008. 18 Leirvik, Oddbjørn: Religionsdialog på norsk, Pax Forlag, 2001: 90-91. 19 Leirvik: 2001:235-257. 9 fellesskapsetikk – og knytter seg til behov innen lovverk og samfunnsmessige ordninger. Den spirituelle dialogen derimot handler om individene og – det å møtes som religiøse og søkende mennesker. Det er i dette møtet mange taler om å bli religiøst sett rikere fordi ved å lære om den andre, forstår en selv sin egen tro bedre20. I det første undervisningsopplegget tilknyttet livssynsdialog får elevene mulighet til å reflektere over ulike former og innhold i religions- og livssynsdialogene. Det andre opplegget er en komediefilm om dialog i Libanon mellom kristen og muslimske innbyggere i en liten landsby: Where Do We Go Now? - en libanesisk film fra 2011. Det er den andre spillefilmen til regissøren Nadine Labaki etter Karamell. Filmen har et humoristisk innslag samtidig som den gir rom for å forstå det praktiske og uformelle behovet som oppstår i møte mellom individer. En slik tilnærming til livssyndialog ligger nær den tilnærmingen til religions- og livsynsdialogen som Heid Leganger-Krogstad foreslår i skolesammenheng: Dialogue in the classroom should not serve primarily as dialogue between religions. The sort of system-transcending co-operation between academic traditions is a task for universities and colleges. Rather, the main task of dialogue in the classroom is to operate at an interpersonal level building identity and empowering young people for citizenship in a plural global world21. Leganger-Krogstad påpeker hvordan elever ikke må inviteres inn i en teologisk dialog, som krever dyp innsikt i religionenes trosinnhold. En slik type dialog anbefaler hun for teologer og akademikere. Hun henviser videre til at mange elever bare har en vag forståelse av hvilken tradisjon de tilhører og hvorfor: “Children`s solidarity is mainly with the family. If young children are asked to give their views, they are likely to put forward meanings they have absorbed at home … without having the ability to explain or argue for them»22. I følge Leganger-Krogstad bør livssyndialogen i skolen betraktes som et sammenhengende system. På denne måten blir dialog i skolen mer en holdning og en arbeidsmåte. Denne praksisorienterte tilnærmingen til dialog er dominerende i den nevnte filmen fra Libanon. Undertemaet ungdom i dialog skal på den ene siden gi elevene innsikt i det omfattende dialogarbeidet mange unge er engasjert i internasjonalt sett. Her trekkes tre eksempler frem fra London, Stockholm og en internasjonal organisasjon, men det gis også nettressurser til ungdomsprosjekter i andre land. På denne måten er opplegget fleksibelt hvis en klasse skal ha et større tema om et annet land. Det andre undervisningsopplegget er ment å gi elever erfaring 20 Leirvik: 2001:235-257. Leganger-Krogstad Heid: «Dialogue among young citizens in a plurlaistic religious education classroom», i Robert Jackson (ed.): International Persrpectives on Citizenship, Education and Religious Diversity. London: RoutledgeFalmer 2003: 185. 22 Leganger-Krogstad: 2003: 178. 21 10 i å snakke om egne tanker tilknyttet et livssyn. Dette opplegget er hentet fra ressursmateriellet for trosopplæringen «Sier Vi» av Kirkelig dialogsenter i Oslo. Tema 3: Nærmiljøet Undervisningsoppleggene tilknyttet nærmiljøet trekker frem to ulike perspektiv på Bergen. Det første er å forstå den reelle livssynsdialogen i Bergen, mens det andre er å forstå kirken i møte med den andre i vår lokale kontekst. Når nærmiljøet står i fokus er de mest anvendte metodene gjerne ekskursjon til ulike trossamfunn eller invitasjon av ledere fra tros- og livssynssamfunn. Dette er viktige og relevante metoder som vi støtter, men i undervisningsoppleggene her finner du kun ett slikt opplegg, mens de andre hovedsakelig skal gi elevene gode digitale ressurser til å forstå mangfoldet i Bergen. Planleggingen av ekskursjon eller invitasjon bør derimot helst gjøres av den enkelte lærer og i samarbeid med aktuelle ledere i de livssynsamfunn som skal studeres. Derimot vil informasjonen som gis her også kunne fungere som nyttig kontaktinformasjon for å planlegge slike besøk – noe som anbefales. I undervisningsoppleggene tilknyttet livsynsdialogen i Bergen tar vi først utgangspunkt i at elevene skal få forståelse for det livssynsmangfoldet som eksiterer i Bergen. Hvert år gis det ut en oversikt over tildelte statstilskudd fra fylkesmannen i Hordaland til ulike tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. I dette opplegget får du nettadresser til slike oversikter og andre relevante artikler fra media. Det andre opplegget er hentet fra det nylig etablerte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen. Tekstene og nettadressene gir nyttig bakgrunnsmateriale for å forstå hvorfor rådet ble etablert. For å forstå kirken i møte med den andre i Bergen presenterer vi først vårt eget prosjekt gjennom Kirkelig dialogsenter i Bergen. Her kan vi også mer frimodig invitere deg til å kontakte oss for et besøk til din klasse. Slike besøk er selvfølgelig også å anbefale i samarbeid med andre livssynssamfunn i Bergen. En annen viktig del av kirkens møte med den andre i Bergen er det arbeid Kirkens Bymisjon gjør. Her tar vi utgangspunkt i et prosjekt som på en særlig måte får frem kirkens møte med mennesker fra andre kulturelle og religiøse tradisjoner. Ressurspermen er i sin nåværende form ment som et utgangspunkt for videre utvikling av flere undervisningsopplegg tilknyttet de tre hovedtemaene. Permen vil derfor bli oppdatert kontinuerlig i den digitale utgaven. Vi inviterer også deg til å være med i denne utviklingen 11 ved å sende oss forslag og råd på undervisningsopplegg som er blitt gjennomført i din klasse og som har sammenheng med denne permens tre tema. På den måten kan vi sammen utvikle en bred kompetanse på dette feltet i vårt eget lokalmiljø! 12 Religionsfrihet Kompetansemål etter 10. årstrinn: Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Kompetansemål etter Vg3: Drøft samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflekter over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring Drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn Drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn Undervisningsopplegg 1: Påstander om religionsfrihet Gjennomføring Del klassen inn i grupper på ca 4 elever hver. Skriv en påstand om religionsfrihet på en papirrull og be annenhver gruppe argumentere for påstanden, mens de andre gruppene skal argumentere mot. Det er ikke lov å snakke høyt. Alle skriver ned argumentene på et ark. Til sammen danner argumentene og motargumentene grunnlag for et tankekart når dere er ferdig. Spill rolig instrumental musikk for å understreke at ingen skal snakke høyt underveis. Etterpå lar du en elev fra hver gruppe oppsummere argumentene de fant for og argumentene de fant mot påstanden. Deretter kan du legge opp til en samtale om hvilke argument de er uenig eller enig i. 13 Eksempler på påstander til stille diskusjon Religionsfrihet betyr også frihet fra å bli pådyttet andres religion Når ytringsfriheten begynner å krenke andres religion, bør man vurdere om denne friheten skal gjelde mindre enn religionsfriheten. Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling av menn og kvinner i Norge. Men loven gjelder ikke for “indre forhold i trossamfunn”. Dermed setter Norge egentlig religionsfrihet fremfor likestilling! I Norge har vi religionsfrihet, men alle som er døpt er automatisk medlem av statskirken. Tips til samtalen Det er selvfølgelig viktig å gå til rette mot feilaktige påstander. De fleste påstandene som er gitt her handler om grenseoppgangen mellom religionsfrihet og andre rettigheter, men den siste påstanden er direkte feil. Når et barn blir døpt i Den norske kirke er dette et valg foreldrene har tatt og ikke noe som skjer automatisk. På den annen side er det klart at foreldrene har tatt et valg for barnet som må gjennomtenkes når barnet selv er blitt voksen. Påstandene som trekkes frem her kan også danne grunnlag for samtaler om hvor grensene bør settes mellom religionsfrihet og andre rettigheter i samfunnet, slik som likestilling og ytringsfrihet. Den første påstanden ovenfor kan også trekkes inn i en samtale om hvor grensen mellom det å misjonere og religionsfrihet bør trekkes. Anbefalte digitale ressurser til lærer Det finnes flere gode digitale ressurser som kan brukes enten som forberedelse for læreren eller hvis temaet religionsfrihet skal knyttes til et større og mer utdypende prosjekt. Nedenfor finner du noen nettressurser: Barnekonvensjonen Artikkel 14 FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter Artikkel 18 Religionsfrihet viktigere enn likestilling? Universitetet i Oslo Ytringsfrihet vs Religionsfrihet Aftenposten 2011 14 Undervisningsopplegg 2: Forelskelse og religionsfrihet Gjennomføring Mange av de bruddene på religionsfrihet som finner sted er knyttet til ekteskap mellom mennesker fra ulike trossamfunn, spesielt gjelder dette mellom muslimske jenter og ikkemuslimske gutter. Det finnes flere rapporter som dokumenterer hvordan denne forståelsen av hvem man kan gifte seg med har ført til brudd på religionsfriheten. Del ut et ark (eller legg det ut på Its Learning) med avsnittene nedenfor fra US Department For Stat – Diplomacy in Action sine årlige rapporter om religionsfrihet tilknyttet noen land i Midtøsten der den sivile lovgivningen er knyttet til den religiøse tradisjon innbyggerne hører til, mens den øvrige lovgivning er felles. Avsnittene handler om hvordan ekteskapsinngåelse på tvers av religiøs tilhørighet er problematisk. Utdragene nedenfor er hentet fra rapportene om religionsfrihet i Jordan, Israel og Egypt. La elevene samtale stille to og to om sine tanker om innholdet i disse utdragene og notere seg punkter. Punktene danner grunnlag for samtalen i plenum. Eksempler på utdrag fra rapportene Utdrag fra Jordan 2014 Internasjonal Religionsfrihetsrapport: Ekteskap mellom en muslimsk kvinnne og en ikke-muslimsk mann er forbudt, og mannen må derfor konvertere til islam for at ekteskapet skal bli ansett som juridisk under sharia. Hvis en kristen kvinne konverterer til islam samtidig som hun er gift med en kristen mann, må mannen også konvertere til islam for at ekteskapet skal forbli lovlig. Hvis en muslimsk mann og en ikke-muslimsk kvinne tar ut skilsmisse, mister konen forsørgerretten over barna når de har blitt syv år (Jordan 2014: 3). Utdrag fra Israel, og det okkuperte området 2012 Internasjonal Religionsfrihetsrapport: Det ortodokse sjefsrabbinatet har opprettholdt sitt hegemoni over jødiske ekteskapsinngåelser og prosessen med konvertering … ikke-ortodokse interreligiøse par kan ikke innfri sin rett til ekteskap gjennom sine trossamfunn eller gjennom en sivil seremoni innenfor landet (Israel, 2014:1). 15 Utdrag fra Egypt 2014 Internasjonal Religionsfrihetsrapport: Regjeringen anerkjenner kun ektsakp inngått av kirstne, jøder og muslimer. I følge sharia må ikke-muslimske menn konvertere til islam for å kunne gifte seg med en muslimsk kvinne, men ikke-muslimske kvinner behøver ikke å konvertere til islam for å gifte seg med en muslimsk mann. En ikke-muslimsk kvinnne som konverterer til islam må skille seg med ektemannen dersom han ikke ere n muslim og er uvillig til å konvertere. I slike tilfeller går forsørgeretten av barna til moren (Egypt, 2014: 4) Tips til samtale i klassen Noen av de spørsmålene elevene kan utfordres til å reflektere over er: 1. Betyr det noe for deg om din partner tilhører et bestemt tros- eller livssyn, eller ikke tilhører noe bestemt? Tror du at du vil mene det samme om 10 år? 2. Hvilke konsekvenser tror du det kan få hvis to mennesker fra ulike tros- eller livssyn får barn sammen med hensyn til barneoppdragelse? 3. Hva slags lovgivning har vi i Norge? Anbefalte digitale ressurser til lærer Det utgis årlig rapporter om brudd på religionsfrihet i nærmest samtlige land i verden. Nedenfor finner du linker til de rapportene som er nevnt ovenfor og en oversikt over hvor du kan finne tilsvarende rapporter til andre land. Alle rapportene er selvfølgelig skrevet på engelsk og er derfor ikke umiddelbart anvendelige for elevene, med mindre de innehar spesielt gode engelsk kunnskaper. De kan likevel være nyttige som bakgrunnsinformasjon tilknyttet større prosjekter om religionsfrihetens stilling i andre land. Den norske kirke har også utviklet et veiledende dokument for såkalte «blandete ekteskap» i heftet «Troende møter troende». Jordan 2014 International Religious Freedom Report Israel, and the Occupied Territories 2014 International Religious Freedom Report 16 Egypt 2014 International Religious Freedom Report International Religious Freedom Report 2014 Troende møter troende, Den norske kirke 17 Høytidsmarkeringer Kompetansemål etter 10. årstrinn: drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Kompetansemål etter Vg3: presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen Undervisningsopplegg 1: Intervju andre om høytider Gjennomføring Hver elev får i oppgave å kontakte to personer som tilhører to ulike religiøse tradisjoner. Hvilke tradisjoner som skal velges kan læreren bestemme etter hvilke muligheter de ser i nærmiljøet. Det kan også være to elever fra skolen, men da må læreren ha en form for samtykke fra de intervjuede elevene om at det er greit at det de sier blir diskutert i klassen etterpå. Hensikten er å få dem til å beskrive en høytid i den religiøse tradisjon de står i med fokus på hva den betyr for dem. Når intervjuene er gjort kan elevene presentere hva de fant ut 18 etter sine intervjue. Det kan være lurt om elevene har omtrent samme spørsmål som de bruker i intervjuene slik at det er lettere å sammenligne svarene i klassen etterpå. Eksempler på spørsmål under intervjuet: Hvilket livssyn er du knyttet til? Kan du nevne en høytid som du setter spesielt pris på og feirer? Nevn de tre viktigste tingene med denne høytiden som gjør at du setter slik pris på den Kjenner du til det religiøse innholdet i denne høytiden? Tips til samtalen Denne fasen kan gi elevene tid til refleksjon og læring etter å ha samlet inn materiale og fått se alle medelevenes funn også. Samtalen kan handle om hva de fant, likhetstrekk og forskjeller. En slik refleksjon av funnene bør også knyttes til spørsmålet om hvor de ville plassert seg selv i den sammenheng. Momenter til samtalen: Hva har svarene til felles? Hva skiller svarene fra hverandre? Hva er forholdet mellom religion og kultur tilknyttet høytidsfeiringene? Hvor står jeg i denne sammenheng? Sammenligningen kan skisseres i en tabell som legges ut på Its learning eller kopieres og deles ut til klassen. På den måten vil de lære både av sitt eget og andres arbeid. Disse spørsmålene kan også knyttes opp mot en skriftlig innlevering, men da bør kompetansemålene være tydelige for elevene Anbefalte digitale ressurser til lærer Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn har utviklet en egen høytidskalender som viser de viktigste datoene for de høytider som er viktig innenfor det religiøse mangfoldet i Norge. Nedenfor finner du en link til denne høytidskalenderen. Flerreligiøs høytidskalender 19 Undervisningsopplegg 2: Internasjonaldag med høytidsmat Gjennomføring Stadig flere skoler arrangerer internasjonaledager på sine skoler der elevens nasjonalitet og kultur markeres. Slike arrangementer er gode muligheter for å skape åpenhet også om det religiøse mangfoldet på en spennende og smakfull måte. På skoler med elever fra ulike religiøse tradisjoner og livssyn kan elevene oppfordres til å ta med seg et utvalg av sin beste høytidsmat. Innled opplegget med å be elevene fortelle noe om sin høytidsmat. Del elevene inn i grupper etter den høytid de vil lage mat til og be dem fordele oppgavene mellom seg i løpet av 10 minutter. Be deretter hver gruppe fortelle hva de tenker å lage og sørg for at alle har fått en oppgave. Gjennomføringen av dette opplegget er avhengig av den livssynsmessige sammensetningen av den enkelte klassen. Det kan kanskje være mest praktisk at elevene tar med en enkel rett eller småkaker som de selv bruker å spise under sine høytidsmarkeringer. Under den internasjonale dagen kan elevene lage et eget koldtbord med ulike retter og ha en representant for hvert livssyn som er forberedt på å fortelle noe om den høytid og nasjonalitet retten/kakene representerer. Hvis klassen har tilgang til et skolekjøkken kan dette også nyttes i forberedelsene. Elever som ikke har høytidstradisjoner eller spesielle matretter tilknyttet dem kan få andre oppgaver de føler er relevant for dem innenfor en internasjonal markering. Tips til planleggingen Før planleggingen begynner er det viktig at elevene får vite hvilken dag skolen skal arrangere internasjonal dag. Det bør også være klargjort hvor og når maten/kakene skal serveres. Elevene bør også komme frem til hva den enkelte skal gjøre og hvilke tid, gjerne med hjelp fra læreren. Når internasjonaldag skal arrangeres på en skole, vil trolig ulik høytidsmat kun være et av arrangementene. Det er viktig at elevene kjenner til og kan velge aktiviteter den dagen tilknyttet eksempelvis musikk, dans, håndarbeid eller veggaviser. En internasjonaldag på en skole er selvfølgelig et prosjekt som kan trekke inn tverrfaglig samarbeid fra flere fag. Et koldtbord med retter fra ulik høytidsmat kan være et smakfullt bidrag fra religions- og livssynsfaget på den internasjonale dagen. 20 Anbefalte digitale ressurser til lærer Det finnes mange eksempler på internasjonale dager med kulturelle innslag. Nedenfor finner du et lite utvalg av linker til noe av det som finnes. Internasjonaldag på Asker videregående skole Internasjonaldag på Kuben videregående skole Internasjonaldag på Melhus videregående skole 21 Kompetansemål etter 10. årstrinn: vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn» diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn Kompetansemål etter Vg3: føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring Undervisningsopplegg 1: Dialogbegrepet og livssyn Gjennomføring Del elevene inn i mindre grupper der hver gruppe har tilgang til minst en PC. Skriv ned ulike former for livssynsdialog på en papirrull og be elevene finne ut av hva de betyr og hvem som er engasjert i den formen for livssynsdialog. Elevene bør bruke internett for å innhente informasjonen. Hver gruppe skriver ned notater for en forklaring på begrepene og gir minst et eksempel på hvem de mener er engasjert i den gitte formen for livssynsdialog. Notatene danner grunnlag for en samtale i klassen om innholdet i disse begrepene etterpå. Eksempler på ulike typer livssyndialog Sammenlign dialog og debatt som kommunikasjonsform Den nødvendige dialogen 22 Den spirituelle dialogen Diapraksis Tips til samtalen Det er viktig å få frem at dialog er et begrep som ofte blir brukt, men ikke alltid helt riktig. Når elevene surfer på nettet for å forstå dialogbegrepet og de ulike modellene for livssyndialog, er det godt mulig at de kommer over eksempler der enkelte bruker dialogbegrepet om lønnsforhandlinger, eller politikere hevder de har dialog med folket når de taler på TV. For å utvikle en dialogisk holdning er det derfor viktig å ta seg tid til å sette seg inne i hva dialog egentlig er i praksis. Når man skal samtale om den nødvendige dialogen er det viktig å hjelpe elevene så emnet ikke blir for omfattende. Samtalen i klasserommet bør føre til et konkret læringsutbytte, enten i form av at læreren noterer det man kommer frem til i klassen, eller utfordrer elevene til å samle inn det elevene har funnet frem til som er riktig. Anbefalte digitale ressurser til lærere Det finnes mange artikler og tekster som utdyper de ulike modellene for livssynsdialog og begrepet dialog i motsetning til debatt. Nedenfor finner du noen relevante linker som dekker eksemplene på ulike typer livssynsdialog ovenfor: Dialog eller debatt? av Inge Eidsvåg Kva er det som samlar og skil – kven? av Oddbjørn Leirvik Diapraksis fra Wikipedia Dialogplakaten utviklet av Samarbeidsråd for tros- og livssynsamfunn Diakoni og diapraksis, Et bidrag fra Det lutherske verdensforbund til forståelsen av diakoni og diakonal praksis, 2010:88-90. Det finnes også flere eksempler på nettet der dialogbegrepet blir brukt på en feilaktig eller misvisende måte. Nedenfor følger noen linker: Erna Solbergs nyttårstale, NRK nyheter 2. januar 2014 Drengsrud klar for nye forhandlinger, Budstikka 4. september 2013 23 Undervisningsopplegg 2: Film om dialog i Libanon Gjennomføring En spennende innfallsvinkel for å forstå livssyndialog er å se en film som tar opp dette temaet. En slik film er «Where Do We Go Now», som er en komedie om religionsdialog i en Libanesisk landsby. Fremsyning av en slik film vil kreve litt bakgrunnsinformasjon om borgerkrigen i Libanon og hvordan den splittet de ulike religiøse samfunnene på grunn av et konfesjonelt politisk system. Her kan samarbeid med enten historie eller samfunnsfag være til hjelp. I det følgende gis et forslag til enkle forberedelser før elevenes ser filmen, oppgaver mens de ser filmen og etterarbeid gjennom samtale. Forslag til forberedelsene Elevenes bør få en oversikt over Libanons historie fra det var fransk mandatområde etter første verdenskrig, og hvordan franskmennene støttet den kristne maronittiske befolkningen i Libanon-fjellene ved å fremme en konfesjonell politisk struktur, som innebærer at presidenten av landet alltid skulle være en maronittisk kristen, statsministeren alltid en sunni muslim osv. Deretter bør elevene få en forklaring på hvordan styrkeforholdet mellom de ulike trossamfunnene utviklet seg og ble opplevd som urettferdig. Elevene bør få vite hvordan borgerkrigen delvis ble mellom ulike religiøst betingede fraksjoner, selv om den ikke handlet om trosinnholdet. Eksempler på spørsmål til filmen Hva er humor og hva er alvor i denne filmen? Hvordan forsøker kvinnene å skjule konfliktene mellom muslimer og kristne i andre bydeler i Libanon? Hva tror du er budskapet i denne filmen? Tips til samtalen etter filmen Elevene tar utgangspunkt i de svarene de har notert seg på spørsmålene under filmen. Hensikten bør være at elevene forstår hvordan religions- og livssynsdialogen i de fleste 24 sammenhenger anses som en metode til konfliktløsning. Fordi mange livssynsdialoger er tenkt som en metode for å løse en konflikt på en fredelig måte, finnes det svært mange ulike tilnærminger og ulikt innhold i en dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn. Anbefalte digitale ressurser til lærer Å bruke film i undervisningen er en godt utviklet metode. Du kan finne flere eksempler på hvilke forberedelser, spørsmål og etterarbeid som kan være nyttig i denne sammenheng. Nedenfor finner du en link til filmtraileren for filmen Where Do We Go Now? samt linker til websider som tilbyr undervisningsopplegg tilknyttet film generelt. Where Do We Go Now? Film og Kino Filmrommet Libanons politiske system SNL.no Sekulært opprør i Libanon, publisert 28.04.2010 i Fri Tanke 25 Ungdom i dialog Kompetansemål etter 10. årstrinn: vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn» diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn Kompetansemål etter Vg3: føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring Undervisningsopplegg 1: Unge i dialog internasjonalt Gjennomføring Gi elevene i lekse å lese igjennom et utvalg med avsnitt fra tre ulike organisasjoner fra ulike land som arbeider med å engasjere ungdom i religions- og livssynsdialog. Når elevene møtes til neste klassetime deles de inn i grupper som skal samtale om noen spørsmål tilknyttet de ulike avsnittene. Hver gruppe noterer ned svarene de vil gi på spørsmålene. Notatene danner deretter grunnlag for en samtale i klasserommet. Samtalen kan munne ut i et forslag til hvordan de mener en ungdomsgruppe engasjert i livssynsdialog burde være i deres miljø. 26 Eksempler på initiativ fra ungdomsgrupper tilknyttet ulike tros- og livssynssamfunn: Ung Dialog, Oslo: UngDialog besøker din klubb med temaet religiøs ekstremisme og dialog som verktøy for forebygging. Besøket vil bestå av et interaktiv program med diskusjon rundt begrepene ekstremisme og dialog og samtale ungdommene imellom om religiøs ekstremisme og om dialog kan brukes som et verktøy i forebyggingen av ekstremisme. Et dialog-team på tre unge/unge voksne med god kunnskap om ekstremisme og dialog, samt erfaring i hvordan å samtale med ungdom vil gjennomføre programmet. Redbridge Ambassadors of Faith and Belief, London: Hvem er vi? Ambassadører for tros- og livssyn er elever ved ungdomsskolen i Redbridge. Vår gruppe representerer et mangfold av livssyn og kulturer. Vårt arbeid er å besøke elever på små- og mellomtrinnet, der vi deltar i klassen og hjelper til med organiseringen. Som gjester på din skole, kan vi presentere vår tro og vårt livssyn og forsøke å svare på de spørsmål dine elever måtte ha. Det kan være spesielt nyttig å bestille oss til religions- og livssynsundervisningen. Ungdomsprosjektet “Til Sammans for Sverige», Fryshuset, Sverige: ”Tillsammans för Sverige” är ett projekt på Fryshuset med inriktning på interreligiös vägledning och utbildning bland unga med syfte att motverka främlingsfientlighet, rasism och extremism. Projektet utgår från de mänskliga rättigheterna och vill visa hur religion kan vara en väg till integration och en växtkraft för unga i arbetet för fred och förståelse. Tips til samtalen Noen av de spørsmålene elevene kan utfordres til å samtale om er: 27 Hva tenker du om ungdommens ansvar for hvordan vi møter det kulturelle og religiøse mangfoldet? Hva mener du om å lage egne ungdomsgrupper for den lokale livssynsmangfoldet? Tror du det ville vært mer lærerikt å få besøk av ungdom fra ulike trossamfunn i klassen fremfor religiøse ledere? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis en slik ungdomsgruppe kom til din klasse – hva ville du ha spurt om? Kan du forestille deg en ungdomsgruppe på din skole som representerer det kulturelle og religiøse mangfoldet? Hvorfor/hvorfor ikke? Samtalen bør være åpen og gi rom for ulike meninger og synspunkter. Anbefalte digitale ressurser til lærere De fleste ungdomsgrupper benytter seg av internett og lager egne hjemmesider. Det finnes derfor svært mange nettsteder om ungdomsgrupper engasjert i kultur- og livssyndialog. Nedenfor finner du nettadressene til de ungdomsgruppene som er nevnt her, samt noen andre. UngDialog Youth Solidarity Fund Redbridge Ambassadors of Faith and Belief Fryshuset, Til Sammans för Sverige Cieux, Frankrike St Philps Centre Undervisningsopplegg 2: Å samtale om livssyn Gjennomføring Gi hver deltaker et blankt ark og penn. Gi dem tre-fem minutter til å tenke på et filosofisk, etisk eller teologisk tema («Hva er meningen med livet?», «Hvorfor finnes det ondskap?», «Hvis det er èn Gud, hvorfor finnes det så mange religioner?», «Hvem er min neste, og hvorfor har jeg ansvar for henne/han?», osv.). Hver deltaker skriver ned sitt spørsmål. Alle spørsmål samles inn i en skål. Deltakerne trekker så ett spørsmål fra skålen som de skal reflektere over. Får de sitt eget spørsmål velger de på nytt fra bunken av spørsmål. 28 Gruppene på tre finner selv et egnet sted de kan være i fred. Gruppen fordeler roller: taler, lytter og tidtager. Rollene går på omgang. Taleren begynner å fortelle hva han/hun tenker om sitt tema, mens de andre lytter aktivt. Tidtageren har ansvar for å passe på at den som snakker får fem minutter (ta tiden helt nøyaktig). Slutter den som har ordet å snakke før fem minutter er gått, skal først lytteren gjenta kort hovedinnholdet i det taleren sa («Jeg hørte at du fortalte …».).Taleren skal etterpå bekrefte/korrigere hovedinntrykket til lytteren. De tre deltakerne roterer så og bytter rolle som taler og lytter. Spørsmål til samtale i plenum: Hvordan var det å snakke i fem minutter om et sånt tema? Hvordan var det å snakke i fem minutter uten å bli avbrutt? Hvordan var det å lytte aktivt i fem minutter? Endret det måten talere og lyttere forholdt seg til spørsmålet som ble stilt? Fungerer samtaler noen ganger slik i hverdagen? Tips til samtalen Denne øvelsen kan fungere som et nyttig supplement til videre forståelse av hva dialog er og hvordan deltakelse i en dialog er med på å tydeliggjøre eget ståsted også for den som forteller, samtidig som forståelse av hvordan en annen tenker skaper nye refleksjoner hos den andre. Øvelsen kan også tilpasses alder og sammensetningen av elevgruppen. Øvelsen kan også gi elevene den erfaring som trengs for å forstå hvorfor mange religiøse opplever religionsdialogen som trostyrkende. Anbefalte digitale ressurser til lærer Det siste undervisningsopplegget tilknyttet dette teamet er hentet fra ressursmateriell fra Kirkelig dialogsenter i Oslo til bruk i trosopplæringen. Nedenfor finner du nettressursen til dette materialet. Du finner også andre nettadresser til ressursmateriell for dialog nedenfor. Sier Vi, ressursmateriell for trosopplæringen Kirkelig dialogsenter Oslo På vei mot et inkluderende samfunn, ressursmateriell for menigheter og organisasjoner. 29 Kompetansemål etter 10. årstrinn: diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Kompetansemål etter Vg3: presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet (…) Undervisningsopplegg 1: Livssynsmangfoldet i Bergen Gjennomføring Innled timen med å be elevene skrive ned navnet på alle de tros- og livssynssamfunn de kjenner til i Bergen. Etterpå presentere en elev hva han/hun har notert og de andre i klassen som har ytterligere navn notert rekker opp hånden og legger til det de vet. Læreren skriver ned tros- og livssynssamfunnene de har nevnt på tavlen. Når dette er gjennomført deler lærene ut et ark med oversikt over de tros- og livssynssamfunn som fylkesmannen i Hordaland tildelte statstilskudd i 2013. Elevene sitter i grupper og noterer seg de tros- og livssynsamfunn som de aldri har hørt om, finner de fem største og to minste. Notatene danner grunnlag for en samtale i klassen. Eksempel på tabellen over de fem største og to minste trossamfunn utenom Dnk Navn Antall medlemmer Kroner i tilskudd Bergen Moské 1936 816.992,- Pinsekirken Tabernaklet 1266 534.252,- Credokirken 1110 468.420,30 Bergen Hindu Sabha 804 339.288,- Abu Al-Fadel Islamsk 579 244.338,- 18 7.596,- 13 5.486,- Kultursenter Norway Tamil Christian Fellowship Bergen Oromo Kristne Senter Tips til samtalen i klassen Hvilke tros- og livssynssamfunn i Bergen har du aldri hørt om før? Hva tenker du om at fylkesmannen støtter registrerte trossamfunn? Hvis ikke trossamfunnene måtte registrere seg for å få statstilskudd, tror du det ville hatt noen konsekvenser for samfunnet? Undersøk hva det/de trossamfunn du ikke kjenner til står for: hva fant du ut som du ikke har tenkt over før? Digitale ressurser til læreren Hvert år utgir Hordaland fylkeskommune en oversikt over tros – og livssynssamfunn i Hordaland, som får utbetalt statstilskudd fra fylkesmannen i Hordaland. Nedenfor finner du linken til oversikten fra 2013: Oversikt over utbetalt statstilskudd til tros- og livssynssamfunn i Hordaland 31 Undervisningopplegg 2: Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn i Bergen Gjennomføring Elevene deles inn i mindre grupper. Læreren deler ut et ark med utdrag fra ulike tekster som forteller om Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen (STLB). Elevene blir bedt om å notere ned hva de tenker om initiativet til å etablere et slikt råd i Bergen. Deretter bes elevene skrive en liste over hvilke arbeidsoppgaver de tror et slikt arbeidsråd har. Notatene danner grunnlag for en videre samtale i klassen. Eksempler på utdrag fra tekster om STLB Utdrag fra artikkelen i Vestlandsrevyen 21. august 2011. Bakgrunnsinformasjon for dannelsen av STLB: Søndag ble det arrangert en minnemarkering for ofrene etter terroraksjonene i Oslo og på Utøya på Torgallmenningen i Bergen. Bak invitasjonen stod representanter fra mange av byens forskjellige trosretninger og nasjonaliteter. Alle kom sammen for å vise at Bergens innbyggere står sammen i sorgen. – Det kjennes veldig viktig på en dag som dette å markere at uenighet om religion og tro ikke skal skape konflikter i samfunnet vårt. Det er en fare for at det kan skje, og vi håper at dette arrangementet kan føre til at vi har en mer omfattende dialog enn tidligere, sier biskop Halvor Nordhaug etter markeringen. En ny fellesskapsfølelse Biskopen mener at terroren har skapt en ny nasjonalfølelse. – Dette sier jo noe om at det har skjedd noe med Norge etter 22. juli. Jeg tror at dette ikke bare er en stemningsbølge. Det er klart at dette vil normalisere seg, men det er skapt et nytt klima og en ny fellesskapsfølelse i landet vårt, og den må vi ta vare på. Det ønsker han å gjøre ved å knytte et tettere bånd til blant annet Imam Abdiladif A. Ahmed. – Dialogen må foregå på mange plan. Ved hverdagslige møter mellom mennesker, som kanskje besøker hverandre. Men også ved at imamen og jeg, som religiøse ledere, regelmessig har mer offisielle samtaler, forteller biskopen. Imamen er veldig glad for å kunne stå sammen med biskopen på den nasjonale sørgedagen. – Det er bra å stå sammen og ta avstand fra terrorhandlingene. Jeg er glad for at vi kan diskutere og støtte hverandre, sier han til NRK.no.23 23 Vestlandsrevyen: «En ny fellesskapsfølelse», tilgjengelig online: http://www.nrk.no/hordaland/_-en-nyfellesskapsfolelse-1.7758233 Nedlastete 20.03.14. 32 Domprost Jan Otto Myrset sine refleksjoner omkring etableringen av STLB 2012: Ved å kome saman på denne måten seier dette representative fellesskapet av dei som er engasjerte i trus- og livssynssamfunn i byen vår eit tydeleg nei til all fundamentalisme og ekstremisme. Dei er samde om at det i landet vårt er plass nok til at både ikkje-truande og truande frå ulike tradisjonar kan leve side om side. Den nyvalde leiaren for samarbeidsrådet, dialogprest Hildegunn Isaksen frå Den norske kyrkja, understrekar at dialog på tvers av tru og livssyn ikkje handlar om å bli samde eller mest muleg like kvarandre, men om å møtast med respekt. Saman vil medlemene av rådet løfte fram tru og livssyn som ei positiv kraft. Ulikskapane vil dei ikkje underslå, men tvert imot leve godt med. Når vi skaper møteplassar, lyttar til kvarandre og legg til rette for å bli betre kjende, kan vi opne dører til eit dynamisk og mangfaldig samfunn der vi ser ulikskapar som ein ressurs heller enn eit trugsmål.24 Tips til samtale i klassen Tekstene ovenfor kan danne utgangspunkt for flere fokus i løpet av samtalen. For det første kan elevene samtale om hvordan ulike mennesker møter nasjonale kriser gjennom samarbeid. Det kan videre knyttes til hvilken rolle religiøse leder har og/eller bør ha når kriser inntreffer. Det er likevel spesielt viktig å la tekstene danne utgangspunkt for en videre samtale om hvordan ulikheter i tro kan være en ressurs fremfor en trussel. Her bør kanskje elevene få hjelp av læreren til å tenke over hvordan nettopp forskjeller kan få oss til å forstå vårt eget bedre. Momenter til samtalen Hvorfor ble STLB dannet? Hvorfor tror du religions- og livssynsledere mener det er viktig å komme sammen? Hvordan kan dialog være en metode mot ekstremisme? Bør kirken, som det største trossamfunnet, ta et spesielt ansvar for samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn? Hvordan kan ulikheter i tro være en ressurs? 24 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, tilgjengelig online: http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=376600 Nedlastet 05.08.14. 33 Digitale ressurser for lærere Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har en egen hjemmeside som ennå er under utvikling. Kirkelig dialogsenter i Bergen var en viktig initiativtaker for etableringen av STLB og du vil finne informasjon om dette på KDBs hjemmeside. I 2015 utviklet KIFO en rapport og evaluering av rollen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge har i dialogarbeidet. Nedenfor finner du nettressurser som gir informasjon om dette i tillegg til relevante artikler på nettet. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen Kirkelig Dialogsenter i Bergen «En ny fellesskapsfølelse», Vestlandsrevyen. Publisert 21. august 2011. Rapport om dialogarbeid, KIFO 2015 34 Kirken i møte med den andre Kompetansemål etter 10. årstrinn: innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Kompetansemål etter Vg3: drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring Undervisningsopplegg 1: Kirkelig Dialogsenter i Bergen Gjennomføring I dette undervisningsopplegget anbefaler vi et direkte møte med representanter fra kirkelig dialogsenter og elevene. Ta kontakt med Kirkelig Dialogsenter i Bergen (KDB) og avtal en tid for et besøk av en fra dialogsenteret til en undervisningstime. I undervisningstimen før besøket kan elevene få i oppgave å lage spørsmål de vil stille under besøket. Elevene kan gjerne ta utgangspunkt i hjemmesiden til KDB og formulere spørsmål utfra senteres målsettinger eller aktiviteter. Etter timen kan læreren samle inn spørsmålene og gi dem til den personen som kommer på besøk fra dialogsenteret, slik at vedkommende er godt forberedt før besøket i klassen. Under besøket kan representanten fra dialogsenteret presentere senteret kort, før undervisningstimen tar opp de spørsmål elevene har gitt på forhånd. Det bør også gis rom for intuitive spørsmål under besøket. 35 Til etterarbeid i klassen kan læreren gjennomføre en samtale med elevene om hva de tenker etter dette møtet. Momenter til samtale Hvorfor tror du kirken i dag er åpen for dialog med andre tros- og livssynssamfunn? Hva var nytt for deg i møte med dialogsenterets målsetninger? Hva var nytt for deg i møte med dialogsenterets aktiviteter? Hva tenker du om det du har lært? Digitale ressurser for lærere Kirkelig Dialogsenter i Bergen Undervisningsopplegg 2: Bymisjonen – dialog fra et diakonalt perspektiv Gjennomføring Del klassen inn i mindre grupper til en stille diskusjon om hvordan de tror det er å være en ung innvandrerkvinne som nettopp har komt til Bergen. Be dem notere ned noen av de praktiske utfordringer de tror disse menneskene vil møte. Notatene danner utgangspunkt for en presentasjon av Bymisjonens arbeid overfor innvandrerkvinner i Bergen gjennom EMPOflerkulturelt senter. Læreren kan gjerne dele ut et ark med tekster fra Bymisjonens hjemmeside. Etter presentasjonen går klassen inn i en samtale om hva de fant ut og hva de tenkte før de fikk presentasjonen av Bymisjonens arbeid. Forslag til utdrag fra Bymisjonens årsrapport 2013: Kirkens Bymisjon i Bergen skal være med å realisere kirkens diakonale oppdrag slik at mennesker i byen kan erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Kilden til 36 bymisjonens visjon er Jesu liv og forkynnelse. Han proklamerte et radikalt kjærlighetsbudskap: Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? (Matt 5,46) Elske deres fiender og be for dem som forfølger dere (Matt 5,44) Det bibelske syn understreker at alle mennesker er like mye verd i Guds øyne, og har krav på betingelsesløs omsorg og respekt. Derfor skal bymisjonen drive et synlig og tilgjengelig omsorgsarbeid for mennesker som trenger det – når de trenger det … Empo tilbyr ulike sosiale, faglige og kulturelle aktiviteter for kvinner, barn, menn og familier med minoritetsbakgrunn. Målet er å fremme «Empowerment», det vil si å legge til rette for at mennesker kan ta i bruk egne ressurser, styrke sine sterke sider, etablere nettverk og få større kontroll over egen situasjon gjennom aktiv deltakelse. … Kvinnegruppen er kjernen i Empos arbeid. To dager i uken samles kvinner til samtale og uformelt samvær, håndarbeid, matlagning og felles måltider, kurs og temadager. De får tilbud om rådgivning og hjelp til å finne fram i det offentlige systemet, leksehjelp, gruppesamtaler med fokus på jobb, språk og samfunn, og foreldreveiledning både individuelt og i grupper. Til sammen 30 kvinner fra Ny Sjanse og Introduksjonssenteret deltok hver tirsdag i kvinnegrupper fra 12.30-14.30 som en del av sitt obligatoriske kursprogram. Åtte tirsdagers var Adas egen helsesøster med på kvinnegruppen, og hadde samtaler om helserelaterte spørsmål. Det ble arrangert «eventyrsamling» åtte ganger, der deltakerne delte eventyr fra sine hjemland. I vårsemesteret ble det holdt flere matlagingskurs med både norsk og internasjonal mat, et sykurs og et selvforsvarskurs. Gjennom året ble det også arrangert temadager om barneoppdragelse, psykisk helse, egenomsorg og rettigheter, samt trening og kosthold. Hvert semester ble avsluttet med en fest for deltakerne, ansatte og frivillige. Til sammen var det 1650 besøk i kvinnegruppen av kvinner fra 35 ulike land. Bevisstgjøring og formidling av egen kultur er viktig på Empo, om mange merkedager ble feiret i 2012, fra 17. mai til Eid (2013:21) Tips til samtalen i klassen Hva tenker du om bymisjonens visjon og forståelse av nestekjærlighet? Hva mener du om det tilbud Bymisjonen gir til innvandrerkvinner? 37 Er det noe du syntes mangler? Hvilke andre humanitære organisasjoner kjenner du til i Bergen? Hva skiller andre humanitære organisasjoner du kjenner til fra Bymisjonen? Digitale ressurser for lærere Det finnes en rekke humanitære organisasjoner i Bergen. Nedenfor finner du en link til flere av disse, inklusiv Bymisjonen i Bergen. Årsrapport 2013 for Bymisjonen i Bergen Bergen Redd Barna Amnesty Student Bergen Ratostiftelsen Røde kors Bergen hjelpekorps Kirkens Nødhjelp Natur og ungdom Leger uten grenser 38 Kirkelig Dialogsenter i Bergen: er et verksted og et kompetansesenter er en stiftelse støttet av Bjørgvin bispedømme, Areopagos, Kulturdepartementet, Bergen kommune og Hordalands fylkeskommune Vi vill: Etablere en organisert møteplass for religions- og livssynsdialog i Bergen Være en ressurs for menigheter, skoler og offentlige instanser Arrangere offentlige dialogmøter og seminarer Skape samlinger preget av stillhet, meditasjon og dialog Kirkelig dialogsenter Bergen (KDB) ble formelt stiftet 18. september 2011 som et prosjekt. Fra 1. januar 2015 ble senteret en egen stiftelse. Senteret har to ansatte i 50% stilling. Daglig leder og dialogprest er Marainna Bergsjø Gammelsæter, og dialogmedarbeider og religionsviter Yvonne Margaretha Wang. Begge har bred erfaring med religions- og livssynsdialog. Senteret samarbeider med sine to søster-organisasjoner i Oslo og Stavanger. Hvorfor dialog i Bergen? Dialog er et verktøy for å skape et tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn. Religion og livssyn bør være bidragsytere til gode møteplasser der tro og livssyn kan deles i en ikkekonfronterende atmosfære. Møteplasser preget av åpenhet og gjensidig respekt kan igjen stimulere til samfunnsengasjement for den enkelte ved at en jobber med felles mål på tvers av de religiøse 39 og livsynsmessige fellesskapene. Dialogen vil sette erfaringer fra de ulike praksisene inn i en større sammenheng og nyttiggjøre seg erfaringene gjennom å formidle dem til andre aktører i tilsvarende situasjon. Kirkelig dialogsenter Bergen vil dokumentere og styrke eksisterende dialogarbeid og framstå som en ressurs både for pågående arbeid og nye initiativ. Slik vil dialog bli en integrert del av trosfellesskapenes liv og selvforståelse. Dette vil åpne dører til en mangfoldig og dynamisk Bergen by der ulikheter betraktes som en ressurs. Kirkelig dialogsenter Bergen vil være fleksibel og lydhør for de behov og utfordringer byen har og arbeidet vil derfor være i kontinuerlig utvikling. Våre visjoner knytter seg likevel omkring arbeidet med menighetene, skolen og det offentlige, der senteret tilbyr sin erfaring og kompetanse innen dialog og gjennom dette blir en kunnskaps- og holdningsleverandør. Kontakt oss for mer informasjon! 40
© Copyright 2024