1. No category

Kirkelig Dialogsenter Bergen
Ressursperm for lærere i religions- og
livssynsfagene på ungdomstrinnet og
videregående
Yvonne
2015
Dreggen 20
Velkommen til ressurspermen!
Ressurspermen Livssynåpenhet i klasserommet gir læreren ideer til undervisningsopplegg,
tilleggsstoff til de ulike temaene, tilvising til elektroniske hjelpemiddel og forslag til
undervisningsopplegg som fremmer livssynsåpenhet i Bergen. Ressurspermen er utarbeidet av
Yvonne Margaretha Wang for Kirkelig Dialogsenter Bergen (KDB). Dialogsenteret
representerer Den norske kirke og ønsker å være en dialogpartner i det lokalsamfunnet vi er
tilknyttet.
Ressurspermen innleder med et kapittel som gir bakgrunnsinformasjon om begrepet
livssynsåpenhet med utgangspunkt i utredningen NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. En
helhetlig tros- og livssynspolitikk. Ressurspermen støtter seg også til regjeringens
anbefalinger i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014). Dette
gjelder spesielt med hensyns til to av tiltakene handlingsplanen fremmer. Tiltak 9 er rettet mot
å: Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående opplæring. Tiltak 15
går ut på å: Styrke tros- og livssynsdialogen. Ressurspermen bygger på den forståelse av at
åpenhet og respekt er sentrale holdninger som er viktige for å unngå utviklingen av isolerte og
intolerante livstolkninger.
I neste omgang presenterer ressurspermens tre ulike tema: livssynsåpenhet, dialog og
nærmiljøet. Denne delen av permen inkluderer også litt bakgrunnsinformasjon om de ulike
undervisningsoppleggene du finner her.
Undervisningsoppleggene er ment å fremme livssynsåpenhet med utgangspunkt i de tre
nevnte temaene:

åpenhet omkring livsynsmangfold

dialog som metode og holdning
1

livssynsmangfold i lokalmiljøet
De enkelte undervisningsoppleggene knyttes direkte opp mot relevante kompetansemål både
på ungdomstrinnet og den videregående skole. Hvert opplegg gir forslag til gjennomføring,
tips til samtalen og ytterligere digitale nettressurser for læreren.
Ressurspermen kan brukes av religions- og livssynslærere i hele landet, men den tredje delen
om nærmiljøet er tilpasset Bergen.
Vi håper ressurspermen vil være en inspirasjon for lærere i arbeidet med ungdommen i vårt
flerkulturelle og flerreligiøse samfunn!
Har du spørsmål tilknyttet dette materiellet? Ta kontakt med forfatteren:
Yvonne Margaretha Wang
[email protected]
Kirkelig dialogsenter Bergen
Bergen 20. november 2015.
2
D
enne ressurspermen har fått tittelen «Livsynsåpenhet i klasserommet».
Livsynsåpenhet er et sentralt begrep innenfor offentlig tros- og livssynspolitikk i
Norge. NOU 2013:1 Det livsynsåpne samfunn. – En helhetlig tros- og
livssynspolitikk er en offentlig utredning av et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig
resolusjon 25. Juni 2010. Utredningen ble overlevert til Kulturdepartementet 7. Januar 2013:
Utvalget er i mandatet bedt om å foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og
fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. I dette arbeidet
skulle utvalget ta som utgangspunkt at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er
å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale
konvensjoner og nasjonal rett. Utvalget skulle også legge til grunn at staten fortsatt skal føre
en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, innenfor rammene av sentrale prinsipper i det
norske samfunnet som demokrati, rettsstat og menneskerettighetene (NOU 2013:1).
Utvalget har en solid faglig bredde i spørsmål tilknyttet tros- og livssynspolitikk1, samtidig
som de har arbeidet i dialog med andre tros- og livssynssamfunn og andre aktuelle aktører i
samfunnet2. Utredningen er delt opp i seks tema. Det første teamet er en redegjørelse for
utredningens mandat og arbeid. Del to gir en historisk bakgrunn over religion og livssyn i
Norge og deres stilling i samfunnet. Den tredje delen redegjør for prinsipper for tros- og
livssynspolitikk med fokus på menneskerettighetene. Del fire trekker frem praktiseringen av
tro og livssyn i det norske samfunnet. I denne sammenheng trekkes elleve saker frem: 1) Tro
og livssyn i det offentlige rom, 2) Normativt mangfold knyttet til tro og livssyn, 3) Plagg og
symboler, 4) Livssynsåpne seremonirom, 5) Tros- og livssynstjeneste i offentlige
institusjoner, 6) Helligdagsregler og annen fri til utøvelse av tro og livssyn, 7)
Offentligrettslige
funksjoner
–
tros
og livssynssamfunnenes
vigselsmyndighet,
8)
Gravferdsforvaltning, 9) Barns interesser og rettigheter, 10) Avveininger i forholdet mellom
religionsfrihet og andre rettigheter og interesser og 11) Konfliktløsnings på tros- og
1
2
NOU 2013:1:28: Utvalgets sammensetning.
NOU 2013:1:32: Dialog med tros- og livssynssamfunn
3
livssynsfeltet – Prinsipper og dialog. Disse sakene er med på å gi en oversikt over hvordan
religion og livssyn berører flere praktiske felt i samfunnet. Den femte delen omhandler
offentlig økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunnene. Utredningen avsluttes med forslag
til endring i den sjette delen: Et samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn.
Utredningen gir et godt innblikk i de mange områder i samfunnet der tro og livssyn har
betydning.
Skolen generelt og religionsfaget spesielt er unike i denne sammenheng fordi de samler barn
og unge fra alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inklusiv de som ikke er tilknyttet en
spesiell tradisjon men som har et mer privat livssyn. Elevene representerer på denne måten
nettopp det mangfoldet vi ønsker å skape en større åpenhet omkring. Religions- og
livssynsfaget i grunnskolen har vært utsatt for mye debatt inklusiv rettsaker både nasjonalt og
internasjonalt siden det ble etablert først under navnet KRL-faget i 1997, senere under navnet
RLE i 2008. Da den Europeiske menneskerettighetsdomstolen kom med den siste uttalelsen i
denne saken, sa daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal følgende:
Intensjonene med et religions- og livssynsfag er at det skal være åpent, bidra til innsikt,
respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser samt fremme forståelse og toleranse i
religiøse og moralske spørsmål. – Dette er ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter
med underliggende religiøse begrunnelser. En forutsetning for å lykkes med dette er at elevene
så langt som mulig deltar i en samlet undervisning. Derfor må faget ikke være forkynnende,
men gi likeverdig kunnskap om de ulike religioner og livssyn … (Kunnskapsdepartementet
2007).3
Dette utsagnet støtter også opp under den siste utredningen over norsk tros- og
livssynspolitikk der skolen og religions- og livssynsfaget fremholdes som viktige aktører for å
skape et livssynsåpent samfunn.4
Livssynsåpenhet og gjensidig respekt er viktige verdier som det fremdeles må jobbes
konstruktivt med i vårt samfunn. En undersøkelse om holdninger til religioner i Norge, viser
at opp mot 80 % oppfatter religioner som en større kilde til konflikt enn fred og videre at 75
prosent oppfatter mennesker med en sterk religiøs tro som intolerante overfor andre. 5 Dette
bildet er forståelig hvis den eneste kjennskap en har til religioner er gjennom media og
nyhetsoppslag om religiøse grupperinger som utøver vold. Men de som kjenner ulike
religioner- og livssyn vet at de fleste troende ikke opplever sin tro som kilde til konflikt, men
3
Gjengitt fra NOU:2013:1:56.
Ibid.
5
Døving, Cora Alexa og Thorbjørnsrud, Berit (red.): Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn.
Universitetsforlaget: 2012:7.
4
4
heller som en meningsbærende dimensjon i livsforståelsen. Dette understøtter at det fremdeles
er et behov i samfunnet for å motvirke fordommer og fiendebilder mot troende.6
Tittelen på ressurspermen «Livsynsåpenhet i klasserommet» oppfordrer til en avklaring av
hva som ligger i begrepet livssyn. I denne sammenheng tar vi utgangspunkt i
livssynsforskeren Per Magne Aadnanes sin definisjon av livssyn utfra fem perspektiv:
1) Innhaldet i eit livssyn er synsmåtar og oppfatningar i tilknyting til såkalla livsspørsmål
2) Etter innhaldet kan dei fleste synsmåtane i eit livssyn plasserast under kategoriane
røyndomsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning.
3) For den enkelte har livssynet nær samanheng med og verknad på grunnleggjande kjensler,
holdningar og vurderingar. Livssynet medfører altså engasjement.
4) Synsmåtar av livssynskarakter inngår som moment både i religionar og i slike ideologiar
som inkluderer eit heilskapssyn på tilværet.
5) Ordet «livssyn» kan brukast både om individets personlege synsmåtar omkring
livsspørsmåla og om tradisjonar og trendar av slike synsmåtar.7
På denne måten blir livssyn et begrep som handler om menneskets forståelse av virkeligheten
og menneskets plass innenfor denne. Denne forståelsen danner videre grunnlag for etikken.
Det finnes mange ulike livssyn – både religiøse og ikke-religiøse. Det er også kjent for oss i
dag at mange nordmenn (og vestlig for øvrig) ikke har et tydelig livssyn, men likevel er
interessert i eksistensielle spørsmål.8
Å arbeide med unge og livsynsåpenhet krever selvfølgelig en sensitivitet og varsomhet for
ikke å overstyre ungdommens egen livssynsmessige utvikling eller foreldrenes rett til
oppdragelse av barna i sin tro eller sitt livssyn. RLE-læreren Ingjerd Ottesen Skaatan
uttrykker denne bekymringen godt i sin redegjørelse av et dialogprosjekt i klasserommet blant
8. klassinger og sine egne refleksjoner over en teoretisk tilnærming som anbefaler å bruke
elevenes egne religiøse erfaringer som bakteppe når de skal forholde seg til nye religioner og
trosretninger:
6
Jf. også forskningen fra Holocaust Senteret. «Antisemitism in Norway? The Attitudes of the Norwegian
Population Towards Jews and Other Minorities” (Publisert 2013). Tilgjengelig online:
http://www.hlsenteret.no/publikasjoner/antisemitism-in-norway-web.pdf Nedlastet 12.08.14
7
Aadnanes, Per Magne: Livssyn, Universitetsforlaget, 2003: 19-20.
8
Se intervjuet med førsteamanuensis Geir Skeie og religionsforsker Marie von der Lippe på forsking.no.
Tilgjengelig på: http://forskning.no/religion-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2009/03/unge-bryr-seg-ikkeom-religion Nedlastet 16.11.15.
5
Hva når de ikke har slik erfaring eller gir uttrykk for at de er totalt likegyldige? Dessuten har
mange norske elever dårlige kunnskaper om kristendom. Er de overhodet ikke opptatt av det,
eller mangler de arenaer for å snakke om dette? Hvor skal de gjøre det? Hjemme? I
vennegjengen? Neppe. Skolen er kanskje den eneste arenaen hvor disse emnene tas opp.
Identitet begrunnet ut fra religion eller livssyn er et vanskelig felt å begi seg inn på. Det må
vises varsomhet, og man må være veldig bevisst på at man ikke går ut over skolens mandat og
beveger seg inn på elevenes private områder.9
Denne varheten og individuelle tilpassingen som bør prege en god undervisning bør ligge til
grunn i arbeid med ungdom og livssynsåpenhet. Ressurspermen bør også brukes utfra den
grunnholdningen og videre tilpasses den enkelte klasse.
Livsynsåpenhet er som vi har sett et omfattende og ambisiøst ord som krever mange tiltak
fra ulike hold i samfunnet. I vår sammenheng vil vi trekke frem tre innfallsvinkler som
sammen støtter opp om mer åpenhet i klasserommet. Den første innfallsvinkelen fokuserer på
hvordan vi kan gi rom for trygghet og åpenhet omkring livssynsspørsmål blant ungdom og
slik hindre at religion- og livssynstilhørighet blir kamuflert i skolesammenheng. Den andre
innfallsvinkelen ser på dialog som en metode og holdning i skolesammenheng og spesielt i
religions- og livssynsfaget. Den tredje innfallsvinkelen er hvordan unge kan bli kjent med det
lokale livssynsmangfoldet og det samarbeidet som finnes mellom dem i deres nærmiljø. Hver
innfallsvinkel presenterer fire ulike undervisningsopplegg i hvert sitt kapitel.
9
Skaatan, Ingjerd Ottesen: «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg! – Små og store spørsmål i
klasserommet», i Skeie, Geir (red): Religionsundervisning og mangfold. Rom for læring i religion, livssyn og
etikk. Universitetsforlaget, 2010:46.
6
Til lærere
De ulike undervisningsoppleggene er tilknyttet tre ulike tema: livssynsåpenhet, dialog og
nærmiljøet. Nedenfor finner du en kort presentasjon av disse tre temaene og
undervisningsoppleggene, som gir god bakgrunnsinformasjon for deg som lærer. I tillegg vil
du i hvert undervisningsopplegg finne nyttige nettressurser, som kan gi utfyllende
informasjon om teamet.
Tema 1: Livssynsåpenhet
Samfunnet er mangfoldig og flere forskere har påpekt hvordan minoritetsungdom utvikler
plural identitet10 der man identifiserer seg med en rolle i skole/fritid, men en annen hjemme.
Derfor er det viktig å tilrettelegge for et samfunn som gir rom for å utvikle mennesker som
både er stolt av sin egen bakgrunn og samtidig er en del av et større fellesskap. For å gi rom
for en god selvfølelse blant ungdom, både de med annen bakgrunn enn det generelle
storsamfunnet og de som tilhører majoriteten er det viktig at de opplever å være synlige på en
naturlig måte. Til dette teamet gir vi forslag til ulike undervisningsopplegg som fremmer
livssynsåpenhet. Undervisningsoppleggene tilknyttet dette temaet er delt opp i tilknytting til
to ulike undertema som har relevans for livssynsåpenhet: religionsfrihet og markering av
høytider. Hvert tema presenteres innledningsvis med henvisning til relevante kompetansemål
og det gis forslag til selve gjennomføringen og tips til samtalen i klassen.
Religionsfrihet er selvfølgelig helt grunnleggende for å kunne snakke om livssynsåpenhet. I
denne sammenheng gir vi forslag til to undervisningsopplegg som kan skape forståelse for
betydningen av religionsfrihet. Det første opplegget er ment å skape forståelse for selve
begrepet religionsfrihet gjennom samtale og refleksjon. Elevene utfordres også til å tenke over
kolliderende interesser – slik som ytringsfrihet og likestilling – og den vanskelige
grensesettingen mellom disse rettighetene. Det andre opplegget tilknyttet religionsfrihet skal
10
Se f.eks. Østberg, Sissel: Muslim i Norge, Universitetsforlaget: 2003.
7
gi elevene forståelse for hva manglende religionsfrihet kan bety for mennesker helt konkret.
Her tar vi utgangspunkt i noen korte sitater fra en amerikansk rapport om brudd på
religionsfrihet i et utvalg land i Midtøsten og får frem de konsekvenser dette har for unge
menneskers valg av kjæreste. I opplegget finnes også nyttige linker til rapporter om
situasjonen i andre land og verdensdeler.
Markering av høytider er det andre perspektivet tilknyttet livssynsåpenhet. Høytider anses
i denne sammenheng som en samlende kategori for både mennesker med og mennesker uten
en bestemt livssynstradisjon. Det er nettopp det mangfoldet elevene kan lære om i det første
undervisningsopplegget som gis her, gjennom å intervjue to personer fra to ulike religiøse
tradisjoner om hva høytidsmarkering betyr for dem. Det andre undervisningsopplegget ønsker
å gi en mer smakfull dimensjon ved markeringen av internasjonaledager på skoler. I dette
opplegget foreslår vi en egen stand med matretter tilknyttet de ulike høytidene som er
representert ved skolen.11
Tema 2: Dialog
Dialog er et begrep som ofte blir brukt, men ikke alltid i helt riktig sammenheng. Et eksempel
på dette er når man hevder partene er i dialog under lønnsforhandlinger12, eller når
statsminister Erna Solberg påstod at den TV-sendte nyttårstalen var en god mulighet til å gå i
dialog med folket13. For å utvikle en dialogisk holdning er det derfor viktig å ta seg tid til å
sette seg inne i hva dialog egentlig er i praksis. Begrepet dialog betyr "å samtale" (dia =
gjennom; logos = ord, fornuft) og brukes ofte om en samtale mellom to eller flere personer.
Dialog står som en motsetning til en monolog, som bare gir én stemme. Dialog handler om å
lytte og å bli hørt selv. I dette møtet med den andre møter vi også oss selv. Det skjer en
endring og skapes et rom i mellom oss, preget av nærhet og distanse14. I dialogen er det ikke
et mål å bli enig. Filosofen Helge Svare definerer dialog som: «en samtale mellom to eller
flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid»15. En annen ofte sitert
11
Fanny Duckert har skrevet boken «Velkommen hjem til oss! Gjester, mat og vertskap i en multikulturell
verden» SERITI: 2009. Her skriver hun om religion og mat i et eget kapittel, som gir nyttig
bakgrunnsinformasjon til lærere.
12
Se for eksempel «Lokale lønnsforhandlinger» i Universitetsavisa, tilgjengelig online::
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0400/lokal_lonn.html Nedlastet 05.08.14.
13
Se «Solberg svarer på klimakritikk» i Altaposten, tilgjengelig online:
http://www.altaposten.no/lokalt/NTB/NTB_innenriks/article8895965.ece Nedlastet 05.08.14.
14
Ruth Illman: Ett annorlunda Du, Makadam: 2006:34-45.
15
Svare, Helge: Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax Forlag 2006:7.
8
definisjon av dialog tilknyttet samtalen mellom mennesker med ulike livssyn er gitt av
teologen Anne Hege Grung:
Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn
i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan
skje gjennom et møte16.
Likeverdigheten i møte mellom mennesker med ulik bakgrunn krever varsomhet og respekt.
En rekke dialoger kan rette fokuset mot felles allmenne verdier slik som vennskap, fred og
miljø. Her kan en god dialog avdekke felles verdier på tvers av kulturelle og etniske skiller17.
En religions- og livssynsdialog vil også verdsette et slikt fokus, men ønsker samtidig å skape
forståelse og respekt for det som faktisk skiller oss. De enkelte religionene representerer ulike
og helhetlige livssyn tilknyttet eksistensielle spørsmål som hvem vi er og hva meningen med
denne verden er. De rommer ulik gudsforståelse og menneskesyn, ulike tradisjoner og ritualer,
og ulike veier til frelse. De siste tiårene med religions- og livsynsdialog vitner om en stor
enighet blant ulike religions- og livssynssamfunn om at de ønsker å ivareta de grensene som
er mellom oss. Ingen ønsker å smelte religionene og livssynene ned til et minste felles
multiplum, men i stedet å forstå, respektere og opprettholde de grensene som er mellom våre
ulike livssyn18. Samtidig vil også en religions- og livsynsdialog søke å etablere relasjoner og
fremme felles verdier mellom oss som lever i samme verden. Her står allmenne verdier som
nevnt ovenfor sterkt og er viktige for å styrke disse verdiene. Felles oppslutning om miljø og
menneskeverd er sentral i vår moderne og globaliserte verden19.
Under dette teamet finner du ulike undervisningsopplegg som skal gi elevene større
forståelse av det mangfold livssynsdialogen inneholder og den betydning de selv har for å
utvikle dialog som holdning. Vi har valgt to undertema i denne sammenheng. Det første er en
forståelse av begrepet livssyndialog, mens det andre er kjennskap til ungdom i dialog.
Livsynsdialog kan diskuteres ved hjelp av en typologisering. Den kjente teologen og
dialogforskeren Oddbjørn Leirvik skiller mellom hovedsakelig to typer dialog i norsk
sammenheng: den nødvendige dialogen og den spirituelle dialogen. Mens den spirituelle
dialogen skjer for individets skyld, føres den nødvendige dialogen for samfunnets skyld. Den
nødvendige dialogen handler om religionspolitikk, menneskerettigheter og samfunnets
16
Grung, Anne Hege (2005) Begrepet dialog i Emmaus – Noen refleksjoner om bruken av begrepet på grunnlag
av erfaringer i et flerreligiøst landskap, i Kyrkje og kultur 110 (1): 87-94.
17
Guro Hansen Helskog og Andreas Ribe: Dialogos – praktisk filosofi i skolen, Fagbokforlaget, 2008.
18
Leirvik, Oddbjørn: Religionsdialog på norsk, Pax Forlag, 2001: 90-91.
19
Leirvik: 2001:235-257.
9
fellesskapsetikk – og knytter seg til behov innen lovverk og samfunnsmessige ordninger. Den
spirituelle dialogen derimot handler om individene og – det å møtes som religiøse og søkende
mennesker. Det er i dette møtet mange taler om å bli religiøst sett rikere fordi ved å lære om
den andre, forstår en selv sin egen tro bedre20. I det første undervisningsopplegget tilknyttet
livssynsdialog får elevene mulighet til å reflektere over ulike former og innhold i religions- og
livssynsdialogene.
Det andre opplegget er en komediefilm om dialog i Libanon mellom kristen og muslimske
innbyggere i en liten landsby: Where Do We Go Now? - en libanesisk film fra 2011. Det er
den andre spillefilmen til regissøren Nadine Labaki etter Karamell. Filmen har et humoristisk
innslag samtidig som den gir rom for å forstå det praktiske og uformelle behovet som oppstår
i møte mellom individer. En slik tilnærming til livssyndialog ligger nær den tilnærmingen til
religions- og livsynsdialogen som Heid Leganger-Krogstad foreslår i skolesammenheng:
Dialogue in the classroom should not serve primarily as dialogue between religions. The sort
of system-transcending co-operation between academic traditions is a task for universities and
colleges. Rather, the main task of dialogue in the classroom is to operate at an interpersonal
level building identity and empowering young people for citizenship in a plural global world21.
Leganger-Krogstad påpeker hvordan elever ikke må inviteres inn i en teologisk dialog, som
krever dyp innsikt i religionenes trosinnhold. En slik type dialog anbefaler hun for teologer og
akademikere. Hun henviser videre til at mange elever bare har en vag forståelse av hvilken
tradisjon de tilhører og hvorfor: “Children`s solidarity is mainly with the family. If young
children are asked to give their views, they are likely to put forward meanings they have
absorbed at home … without having the ability to explain or argue for them»22. I følge
Leganger-Krogstad bør livssyndialogen i skolen betraktes som et sammenhengende system.
På denne måten blir dialog i skolen mer en holdning og en arbeidsmåte. Denne
praksisorienterte tilnærmingen til dialog er dominerende i den nevnte filmen fra Libanon.
Undertemaet ungdom i dialog skal på den ene siden gi elevene innsikt i det omfattende
dialogarbeidet mange unge er engasjert i internasjonalt sett. Her trekkes tre eksempler frem
fra London, Stockholm og en internasjonal organisasjon, men det gis også nettressurser til
ungdomsprosjekter i andre land. På denne måten er opplegget fleksibelt hvis en klasse skal ha
et større tema om et annet land. Det andre undervisningsopplegget er ment å gi elever erfaring
20
Leirvik: 2001:235-257.
Leganger-Krogstad Heid: «Dialogue among young citizens in a plurlaistic religious education classroom», i
Robert Jackson (ed.): International Persrpectives on Citizenship, Education and Religious Diversity. London:
RoutledgeFalmer 2003: 185.
22
Leganger-Krogstad: 2003: 178.
21
10
i å snakke om egne tanker tilknyttet et livssyn. Dette opplegget er hentet fra ressursmateriellet
for trosopplæringen «Sier Vi» av Kirkelig dialogsenter i Oslo.
Tema 3: Nærmiljøet
Undervisningsoppleggene tilknyttet nærmiljøet trekker frem to ulike perspektiv på Bergen.
Det første er å forstå den reelle livssynsdialogen i Bergen, mens det andre er å forstå kirken i
møte med den andre i vår lokale kontekst. Når nærmiljøet står i fokus er de mest anvendte
metodene gjerne ekskursjon til ulike trossamfunn eller invitasjon av ledere fra tros- og
livssynssamfunn. Dette er viktige og relevante metoder som vi støtter, men i
undervisningsoppleggene her finner du kun ett slikt opplegg, mens de andre hovedsakelig skal
gi elevene gode digitale ressurser til å forstå mangfoldet i Bergen. Planleggingen av
ekskursjon eller invitasjon bør derimot helst gjøres av den enkelte lærer og i samarbeid med
aktuelle ledere i de livssynsamfunn som skal studeres. Derimot vil informasjonen som gis her
også kunne fungere som nyttig kontaktinformasjon for å planlegge slike besøk – noe som
anbefales.
I undervisningsoppleggene tilknyttet livsynsdialogen i Bergen tar vi først utgangspunkt i
at elevene skal få forståelse for det livssynsmangfoldet som eksiterer i Bergen. Hvert år gis
det ut en oversikt over tildelte statstilskudd fra fylkesmannen i Hordaland til ulike tros- og
livssynssamfunn utenom Den norske kirke. I dette opplegget får du nettadresser til slike
oversikter og andre relevante artikler fra media. Det andre opplegget er hentet fra det nylig
etablerte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen. Tekstene og nettadressene
gir nyttig bakgrunnsmateriale for å forstå hvorfor rådet ble etablert.
For å forstå kirken i møte med den andre i Bergen presenterer vi først vårt eget prosjekt
gjennom Kirkelig dialogsenter i Bergen. Her kan vi også mer frimodig invitere deg til å
kontakte oss for et besøk til din klasse. Slike besøk er selvfølgelig også å anbefale i samarbeid
med andre livssynssamfunn i Bergen. En annen viktig del av kirkens møte med den andre i
Bergen er det arbeid Kirkens Bymisjon gjør. Her tar vi utgangspunkt i et prosjekt som på en
særlig måte får frem kirkens møte med mennesker fra andre kulturelle og religiøse tradisjoner.
Ressurspermen er i sin nåværende form ment som et utgangspunkt for videre utvikling av
flere undervisningsopplegg tilknyttet de tre hovedtemaene. Permen vil derfor bli oppdatert
kontinuerlig i den digitale utgaven. Vi inviterer også deg til å være med i denne utviklingen
11
ved å sende oss forslag og råd på undervisningsopplegg som er blitt gjennomført i din klasse
og som har sammenheng med denne permens tre tema. På den måten kan vi sammen utvikle
en bred kompetanse på dette feltet i vårt eget lokalmiljø!
12
Religionsfrihet
Kompetansemål etter 10. årstrinn:


Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter,
likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente
forbilder
Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur
og samfunn
Kompetansemål etter Vg3:



Drøft samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflekter
over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring
Drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn
Drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn
Undervisningsopplegg 1: Påstander om religionsfrihet
Gjennomføring
Del klassen inn i grupper på ca 4 elever hver. Skriv en påstand om religionsfrihet på en
papirrull og be annenhver gruppe argumentere for påstanden, mens de andre gruppene skal
argumentere mot. Det er ikke lov å snakke høyt. Alle skriver ned argumentene på et ark. Til
sammen danner argumentene og motargumentene grunnlag for et tankekart når dere er ferdig.
Spill rolig instrumental musikk for å understreke at ingen skal snakke høyt underveis. Etterpå
lar du en elev fra hver gruppe oppsummere argumentene de fant for og argumentene de fant
mot påstanden. Deretter kan du legge opp til en samtale om hvilke argument de er uenig eller
enig i.
13
Eksempler på påstander til stille diskusjon

Religionsfrihet betyr også frihet fra å bli pådyttet andres religion

Når ytringsfriheten begynner å krenke andres religion, bør man vurdere om denne
friheten skal gjelde mindre enn religionsfriheten.

Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling av menn og kvinner i Norge. Men loven
gjelder ikke for “indre forhold i trossamfunn”. Dermed setter Norge egentlig
religionsfrihet fremfor likestilling!

I Norge har vi religionsfrihet, men alle som er døpt er automatisk medlem av
statskirken.
Tips til samtalen
Det er selvfølgelig viktig å gå til rette mot feilaktige påstander. De fleste påstandene som er
gitt her handler om grenseoppgangen mellom religionsfrihet og andre rettigheter, men den
siste påstanden er direkte feil. Når et barn blir døpt i Den norske kirke er dette et valg
foreldrene har tatt og ikke noe som skjer automatisk. På den annen side er det klart at
foreldrene har tatt et valg for barnet som må gjennomtenkes når barnet selv er blitt voksen.
Påstandene som trekkes frem her kan også danne grunnlag for samtaler om hvor grensene
bør settes mellom religionsfrihet og andre rettigheter i samfunnet, slik som likestilling og
ytringsfrihet. Den første påstanden ovenfor kan også trekkes inn i en samtale om hvor grensen
mellom det å misjonere og religionsfrihet bør trekkes.
Anbefalte digitale ressurser til lærer
Det finnes flere gode digitale ressurser som kan brukes enten som forberedelse for læreren
eller hvis temaet religionsfrihet skal knyttes til et større og mer utdypende prosjekt. Nedenfor
finner du noen nettressurser:
Barnekonvensjonen Artikkel 14
FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter Artikkel 18
Religionsfrihet viktigere enn likestilling? Universitetet i Oslo
Ytringsfrihet vs Religionsfrihet Aftenposten 2011
14
Undervisningsopplegg 2: Forelskelse og religionsfrihet
Gjennomføring
Mange av de bruddene på religionsfrihet som finner sted er knyttet til ekteskap mellom
mennesker fra ulike trossamfunn, spesielt gjelder dette mellom muslimske jenter og ikkemuslimske gutter. Det finnes flere rapporter som dokumenterer hvordan denne forståelsen av
hvem man kan gifte seg med har ført til brudd på religionsfriheten. Del ut et ark (eller legg det
ut på Its Learning) med avsnittene nedenfor fra US Department For Stat – Diplomacy in
Action sine årlige rapporter om religionsfrihet tilknyttet noen land i Midtøsten der den sivile
lovgivningen er knyttet til den religiøse tradisjon innbyggerne hører til, mens den øvrige
lovgivning er felles. Avsnittene handler om hvordan ekteskapsinngåelse på tvers av religiøs
tilhørighet er problematisk. Utdragene nedenfor er hentet fra rapportene om religionsfrihet i
Jordan, Israel og Egypt. La elevene samtale stille to og to om sine tanker om innholdet i disse
utdragene og notere seg punkter. Punktene danner grunnlag for samtalen i plenum.
Eksempler på utdrag fra rapportene
Utdrag fra Jordan 2014 Internasjonal Religionsfrihetsrapport:
Ekteskap mellom en muslimsk kvinnne og en ikke-muslimsk mann er forbudt, og mannen må
derfor konvertere til islam for at ekteskapet skal bli ansett som juridisk under sharia. Hvis en
kristen kvinne konverterer til islam samtidig som hun er gift med en kristen mann, må mannen
også konvertere til islam for at ekteskapet skal forbli lovlig. Hvis en muslimsk mann og en
ikke-muslimsk kvinne tar ut skilsmisse, mister konen forsørgerretten over barna når de har
blitt syv år (Jordan 2014: 3).
Utdrag fra Israel, og det okkuperte området 2012 Internasjonal Religionsfrihetsrapport:
Det ortodokse sjefsrabbinatet har opprettholdt sitt hegemoni over jødiske ekteskapsinngåelser
og prosessen med konvertering … ikke-ortodokse interreligiøse par kan ikke innfri sin rett til
ekteskap gjennom sine trossamfunn eller gjennom en sivil seremoni innenfor landet (Israel,
2014:1).
15
Utdrag fra Egypt 2014 Internasjonal Religionsfrihetsrapport:
Regjeringen anerkjenner kun ektsakp inngått av kirstne, jøder og muslimer. I følge sharia må
ikke-muslimske menn konvertere til islam for å kunne gifte seg med en muslimsk kvinne, men
ikke-muslimske kvinner behøver ikke å konvertere til islam for å gifte seg med en muslimsk
mann. En ikke-muslimsk kvinnne som konverterer til islam må skille seg med ektemannen
dersom han ikke ere n muslim og er uvillig til å konvertere. I slike tilfeller går forsørgeretten
av barna til moren (Egypt, 2014: 4)
Tips til samtale i klassen
Noen av de spørsmålene elevene kan utfordres til å reflektere over er:
1. Betyr det noe for deg om din partner tilhører et bestemt tros- eller livssyn, eller ikke
tilhører noe bestemt? Tror du at du vil mene det samme om 10 år?
2. Hvilke konsekvenser tror du det kan få hvis to mennesker fra ulike tros- eller livssyn
får barn sammen med hensyn til barneoppdragelse?
3. Hva slags lovgivning har vi i Norge?
Anbefalte digitale ressurser til lærer
Det utgis årlig rapporter om brudd på religionsfrihet i nærmest samtlige land i verden.
Nedenfor finner du linker til de rapportene som er nevnt ovenfor og en oversikt over hvor du
kan finne tilsvarende rapporter til andre land. Alle rapportene er selvfølgelig skrevet på
engelsk og er derfor ikke umiddelbart anvendelige for elevene, med mindre de innehar
spesielt gode engelsk kunnskaper. De kan likevel være nyttige som bakgrunnsinformasjon
tilknyttet større prosjekter om religionsfrihetens stilling i andre land. Den norske kirke har
også utviklet et veiledende dokument for såkalte «blandete ekteskap» i heftet «Troende møter
troende».
Jordan 2014 International Religious Freedom Report
Israel, and the Occupied Territories 2014 International Religious Freedom Report
16
Egypt 2014 International Religious Freedom Report
International Religious Freedom Report 2014
Troende møter troende, Den norske kirke
17
Høytidsmarkeringer
Kompetansemål etter 10. årstrinn:

drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv

forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre
livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller

vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige
gjenstander og steder
Kompetansemål etter Vg3:

presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og
fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og
materielle uttrykk

beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen

beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen

gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved
livssynshumanismen

Undervisningsopplegg 1: Intervju andre om høytider
Gjennomføring
Hver elev får i oppgave å kontakte to personer som tilhører to ulike religiøse tradisjoner.
Hvilke tradisjoner som skal velges kan læreren bestemme etter hvilke muligheter de ser i
nærmiljøet. Det kan også være to elever fra skolen, men da må læreren ha en form for
samtykke fra de intervjuede elevene om at det er greit at det de sier blir diskutert i klassen
etterpå. Hensikten er å få dem til å beskrive en høytid i den religiøse tradisjon de står i med
fokus på hva den betyr for dem. Når intervjuene er gjort kan elevene presentere hva de fant ut
18
etter sine intervjue. Det kan være lurt om elevene har omtrent samme spørsmål som de bruker
i intervjuene slik at det er lettere å sammenligne svarene i klassen etterpå.
Eksempler på spørsmål under intervjuet:

Hvilket livssyn er du knyttet til?

Kan du nevne en høytid som du setter spesielt pris på og feirer?

Nevn de tre viktigste tingene med denne høytiden som gjør at du setter slik pris på den

Kjenner du til det religiøse innholdet i denne høytiden?
Tips til samtalen
Denne fasen kan gi elevene tid til refleksjon og læring etter å ha samlet inn materiale og fått
se alle medelevenes funn også. Samtalen kan handle om hva de fant, likhetstrekk og
forskjeller. En slik refleksjon av funnene bør også knyttes til spørsmålet om hvor de ville
plassert seg selv i den sammenheng.
Momenter til samtalen:

Hva har svarene til felles?

Hva skiller svarene fra hverandre?

Hva er forholdet mellom religion og kultur tilknyttet høytidsfeiringene?

Hvor står jeg i denne sammenheng?
Sammenligningen kan skisseres i en tabell som legges ut på Its learning eller kopieres og
deles ut til klassen. På den måten vil de lære både av sitt eget og andres arbeid. Disse
spørsmålene kan også knyttes opp mot en skriftlig innlevering, men da bør kompetansemålene
være tydelige for elevene
Anbefalte digitale ressurser til lærer
Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn har utviklet en egen høytidskalender som viser de
viktigste datoene for de høytider som er viktig innenfor det religiøse mangfoldet i Norge.
Nedenfor finner du en link til denne høytidskalenderen.
Flerreligiøs høytidskalender
19
Undervisningsopplegg 2: Internasjonaldag med høytidsmat
Gjennomføring
Stadig flere skoler arrangerer internasjonaledager på sine skoler der elevens nasjonalitet og
kultur markeres. Slike arrangementer er gode muligheter for å skape åpenhet også om det
religiøse mangfoldet på en spennende og smakfull måte. På skoler med elever fra ulike
religiøse tradisjoner og livssyn kan elevene oppfordres til å ta med seg et utvalg av sin beste
høytidsmat.
Innled opplegget med å be elevene fortelle noe om sin høytidsmat. Del elevene inn i grupper
etter den høytid de vil lage mat til og be dem fordele oppgavene mellom seg i løpet av 10
minutter. Be deretter hver gruppe fortelle hva de tenker å lage og sørg for at alle har fått en
oppgave.
Gjennomføringen av dette opplegget er avhengig av den livssynsmessige sammensetningen
av den enkelte klassen. Det kan kanskje være mest praktisk at elevene tar med en enkel rett
eller småkaker som de selv bruker å spise under sine høytidsmarkeringer. Under den
internasjonale dagen kan elevene lage et eget koldtbord med ulike retter og ha en representant
for hvert livssyn som er forberedt på å fortelle noe om den høytid og nasjonalitet
retten/kakene representerer. Hvis klassen har tilgang til et skolekjøkken kan dette også nyttes i
forberedelsene. Elever som ikke har høytidstradisjoner eller spesielle matretter tilknyttet dem
kan få andre oppgaver de føler er relevant for dem innenfor en internasjonal markering.
Tips til planleggingen
Før planleggingen begynner er det viktig at elevene får vite hvilken dag skolen skal arrangere
internasjonal dag. Det bør også være klargjort hvor og når maten/kakene skal serveres.
Elevene bør også komme frem til hva den enkelte skal gjøre og hvilke tid, gjerne med hjelp
fra læreren. Når internasjonaldag skal arrangeres på en skole, vil trolig ulik høytidsmat kun
være et av arrangementene. Det er viktig at elevene kjenner til og kan velge aktiviteter den
dagen tilknyttet eksempelvis musikk, dans, håndarbeid eller veggaviser.
En internasjonaldag på en skole er selvfølgelig et prosjekt som kan trekke inn tverrfaglig
samarbeid fra flere fag. Et koldtbord med retter fra ulik høytidsmat kan være et smakfullt
bidrag fra religions- og livssynsfaget på den internasjonale dagen.
20
Anbefalte digitale ressurser til lærer
Det finnes mange eksempler på internasjonale dager med kulturelle innslag. Nedenfor finner
du et lite utvalg av linker til noe av det som finnes.
Internasjonaldag på Asker videregående skole
Internasjonaldag på Kuben videregående skole
Internasjonaldag på Melhus videregående skole
21
Kompetansemål etter 10. årstrinn:

vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike
religioner og livssyn»

diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn

føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
Kompetansemål etter Vg3:

føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål

drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det
pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring
Undervisningsopplegg 1: Dialogbegrepet og livssyn
Gjennomføring
Del elevene inn i mindre grupper der hver gruppe har tilgang til minst en PC. Skriv ned ulike
former for livssynsdialog på en papirrull og be elevene finne ut av hva de betyr og hvem som
er engasjert i den formen for livssynsdialog. Elevene bør bruke internett for å innhente
informasjonen. Hver gruppe skriver ned notater for en forklaring på begrepene og gir minst et
eksempel på hvem de mener er engasjert i den gitte formen for livssynsdialog. Notatene
danner grunnlag for en samtale i klassen om innholdet i disse begrepene etterpå.
Eksempler på ulike typer livssyndialog

Sammenlign dialog og debatt som kommunikasjonsform

Den nødvendige dialogen
22

Den spirituelle dialogen

Diapraksis
Tips til samtalen
Det er viktig å få frem at dialog er et begrep som ofte blir brukt, men ikke alltid helt riktig.
Når elevene surfer på nettet for å forstå dialogbegrepet og de ulike modellene for
livssyndialog, er det godt mulig at de kommer over eksempler der enkelte bruker
dialogbegrepet om lønnsforhandlinger, eller politikere hevder de har dialog med folket når de
taler på TV. For å utvikle en dialogisk holdning er det derfor viktig å ta seg tid til å sette seg
inne i hva dialog egentlig er i praksis. Når man skal samtale om den nødvendige dialogen er
det viktig å hjelpe elevene så emnet ikke blir for omfattende.
Samtalen i klasserommet bør føre til et konkret læringsutbytte, enten i form av at læreren
noterer det man kommer frem til i klassen, eller utfordrer elevene til å samle inn det elevene
har funnet frem til som er riktig.
Anbefalte digitale ressurser til lærere
Det finnes mange artikler og tekster som utdyper de ulike modellene for livssynsdialog og
begrepet dialog i motsetning til debatt. Nedenfor finner du noen relevante linker som dekker
eksemplene på ulike typer livssynsdialog ovenfor:
Dialog eller debatt? av Inge Eidsvåg
Kva er det som samlar og skil – kven? av Oddbjørn Leirvik
Diapraksis fra Wikipedia
Dialogplakaten utviklet av Samarbeidsråd for tros- og livssynsamfunn
Diakoni og diapraksis, Et bidrag fra Det lutherske verdensforbund til
forståelsen av diakoni og diakonal praksis, 2010:88-90.
Det finnes også flere eksempler på nettet der dialogbegrepet blir brukt på en feilaktig eller
misvisende måte. Nedenfor følger noen linker:
Erna Solbergs nyttårstale, NRK nyheter 2. januar 2014
Drengsrud klar for nye forhandlinger, Budstikka 4. september 2013
23
Undervisningsopplegg 2: Film om dialog i Libanon
Gjennomføring
En spennende innfallsvinkel for å forstå livssyndialog er å se en film som tar opp dette temaet.
En slik film er «Where Do We Go Now», som er en komedie om religionsdialog i en
Libanesisk landsby. Fremsyning av en slik film vil kreve litt bakgrunnsinformasjon om
borgerkrigen i Libanon og hvordan den splittet de ulike religiøse samfunnene på grunn av et
konfesjonelt politisk system. Her kan samarbeid med enten historie eller samfunnsfag være til
hjelp. I det følgende gis et forslag til enkle forberedelser før elevenes ser filmen, oppgaver
mens de ser filmen og etterarbeid gjennom samtale.
Forslag til forberedelsene
Elevenes bør få en oversikt over Libanons historie fra det var fransk mandatområde etter
første verdenskrig, og hvordan franskmennene støttet den kristne maronittiske befolkningen i
Libanon-fjellene ved å fremme en konfesjonell politisk struktur, som innebærer at presidenten
av landet alltid skulle være en maronittisk kristen, statsministeren alltid en sunni muslim osv.
Deretter bør elevene få en forklaring på hvordan styrkeforholdet mellom de ulike
trossamfunnene utviklet seg og ble opplevd som urettferdig. Elevene bør få vite hvordan
borgerkrigen delvis ble mellom ulike religiøst betingede fraksjoner, selv om den ikke handlet
om trosinnholdet.
Eksempler på spørsmål til filmen

Hva er humor og hva er alvor i denne filmen?

Hvordan forsøker kvinnene å skjule konfliktene mellom muslimer og kristne i andre
bydeler i Libanon?

Hva tror du er budskapet i denne filmen?
Tips til samtalen etter filmen
Elevene tar utgangspunkt i de svarene de har notert seg på spørsmålene under filmen.
Hensikten bør være at elevene forstår hvordan religions- og livssynsdialogen i de fleste
24
sammenhenger anses som en metode til konfliktløsning. Fordi mange livssynsdialoger er
tenkt som en metode for å løse en konflikt på en fredelig måte, finnes det svært mange ulike
tilnærminger og ulikt innhold i en dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn.
Anbefalte digitale ressurser til lærer
Å bruke film i undervisningen er en godt utviklet metode. Du kan finne flere eksempler på
hvilke forberedelser, spørsmål og etterarbeid som kan være nyttig i denne sammenheng.
Nedenfor finner du en link til filmtraileren for filmen Where Do We Go Now? samt linker til
websider som tilbyr undervisningsopplegg tilknyttet film generelt.
Where Do We Go Now?
Film og Kino
Filmrommet
Libanons politiske system SNL.no
Sekulært opprør i Libanon, publisert 28.04.2010 i Fri Tanke
25
Ungdom i dialog
Kompetansemål etter 10. årstrinn:

vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike
religioner og livssyn»

diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn

føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
Kompetansemål etter Vg3:

føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål

drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det
pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring
Undervisningsopplegg 1: Unge i dialog internasjonalt
Gjennomføring
Gi elevene i lekse å lese igjennom et utvalg med avsnitt fra tre ulike organisasjoner fra ulike
land som arbeider med å engasjere ungdom i religions- og livssynsdialog. Når elevene møtes
til neste klassetime deles de inn i grupper som skal samtale om noen spørsmål tilknyttet de
ulike avsnittene. Hver gruppe noterer ned svarene de vil gi på spørsmålene. Notatene danner
deretter grunnlag for en samtale i klasserommet. Samtalen kan munne ut i et forslag til
hvordan de mener en ungdomsgruppe engasjert i livssynsdialog burde være i deres miljø.
26
Eksempler på initiativ fra ungdomsgrupper tilknyttet ulike tros- og livssynssamfunn:
Ung Dialog, Oslo:
UngDialog besøker din klubb med temaet religiøs ekstremisme og dialog som verktøy
for forebygging. Besøket vil bestå av et interaktiv program med diskusjon rundt
begrepene ekstremisme og dialog og samtale ungdommene imellom om religiøs
ekstremisme og om dialog kan brukes som et verktøy i forebyggingen av ekstremisme.
Et dialog-team på tre unge/unge voksne med god kunnskap om ekstremisme og dialog,
samt erfaring i hvordan å samtale med ungdom vil gjennomføre programmet.
Redbridge Ambassadors of Faith and Belief, London:
Hvem er vi? Ambassadører for tros- og livssyn er elever ved ungdomsskolen i
Redbridge. Vår gruppe representerer et mangfold av livssyn og kulturer. Vårt arbeid er
å besøke elever på små- og mellomtrinnet, der vi deltar i klassen og hjelper til med
organiseringen. Som gjester på din skole, kan vi presentere vår tro og vårt livssyn og
forsøke å svare på de spørsmål dine elever måtte ha. Det kan være spesielt nyttig å
bestille oss til religions- og livssynsundervisningen.
Ungdomsprosjektet “Til Sammans for Sverige», Fryshuset, Sverige:
”Tillsammans för Sverige” är ett projekt på Fryshuset med inriktning på interreligiös
vägledning och utbildning bland unga med syfte att motverka främlingsfientlighet,
rasism och extremism. Projektet utgår från de mänskliga rättigheterna och vill visa hur
religion kan vara en väg till integration och en växtkraft för unga i arbetet för fred och
förståelse.
Tips til samtalen
Noen av de spørsmålene elevene kan utfordres til å samtale om er:
27

Hva tenker du om ungdommens ansvar for hvordan vi møter det kulturelle og religiøse
mangfoldet?

Hva mener du om å lage egne ungdomsgrupper for den lokale livssynsmangfoldet?

Tror du det ville vært mer lærerikt å få besøk av ungdom fra ulike trossamfunn i
klassen fremfor religiøse ledere? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis en slik ungdomsgruppe kom til din klasse – hva ville du ha spurt om?

Kan du forestille deg en ungdomsgruppe på din skole som representerer det kulturelle
og religiøse mangfoldet? Hvorfor/hvorfor ikke?
Samtalen bør være åpen og gi rom for ulike meninger og synspunkter.
Anbefalte digitale ressurser til lærere
De fleste ungdomsgrupper benytter seg av internett og lager egne hjemmesider. Det finnes
derfor svært mange nettsteder om ungdomsgrupper engasjert i kultur- og livssyndialog.
Nedenfor finner du nettadressene til de ungdomsgruppene som er nevnt her, samt noen andre.
UngDialog
Youth Solidarity Fund
Redbridge Ambassadors of Faith and Belief
Fryshuset, Til Sammans för Sverige
Cieux, Frankrike
St Philps Centre
Undervisningsopplegg 2: Å samtale om livssyn
Gjennomføring
Gi hver deltaker et blankt ark og penn. Gi dem tre-fem minutter til å tenke på et filosofisk,
etisk eller teologisk tema («Hva er meningen med livet?», «Hvorfor finnes det ondskap?»,
«Hvis det er èn Gud, hvorfor finnes det så mange religioner?», «Hvem er min neste, og
hvorfor har jeg ansvar for henne/han?», osv.). Hver deltaker skriver ned sitt spørsmål. Alle
spørsmål samles inn i en skål. Deltakerne trekker så ett spørsmål fra skålen som de skal
reflektere over. Får de sitt eget spørsmål velger de på nytt fra bunken av spørsmål.
28
Gruppene på tre finner selv et egnet sted de kan være i fred. Gruppen fordeler roller: taler,
lytter og tidtager. Rollene går på omgang. Taleren begynner å fortelle hva han/hun tenker om
sitt tema, mens de andre lytter aktivt. Tidtageren har ansvar for å passe på at den som snakker
får fem minutter (ta tiden helt nøyaktig). Slutter den som har ordet å snakke før fem minutter
er gått, skal først lytteren gjenta kort hovedinnholdet i det taleren sa («Jeg hørte at du fortalte
…».).Taleren skal etterpå bekrefte/korrigere hovedinntrykket til lytteren. De tre deltakerne
roterer så og bytter rolle som taler og lytter.
Spørsmål til samtale i plenum:

Hvordan var det å snakke i fem minutter om et sånt tema?

Hvordan var det å snakke i fem minutter uten å bli avbrutt?

Hvordan var det å lytte aktivt i fem minutter?

Endret det måten talere og lyttere forholdt seg til spørsmålet som ble stilt?

Fungerer samtaler noen ganger slik i hverdagen?
Tips til samtalen
Denne øvelsen kan fungere som et nyttig supplement til videre forståelse av hva dialog er og
hvordan deltakelse i en dialog er med på å tydeliggjøre eget ståsted også for den som forteller,
samtidig som forståelse av hvordan en annen tenker skaper nye refleksjoner hos den andre.
Øvelsen kan også tilpasses alder og sammensetningen av elevgruppen. Øvelsen kan også gi
elevene den erfaring som trengs for å forstå hvorfor mange religiøse opplever
religionsdialogen som trostyrkende.
Anbefalte digitale ressurser til lærer
Det siste undervisningsopplegget tilknyttet dette teamet er hentet fra ressursmateriell fra
Kirkelig dialogsenter i Oslo til bruk i trosopplæringen. Nedenfor finner du nettressursen til
dette materialet. Du finner også andre nettadresser til ressursmateriell for dialog nedenfor.
Sier Vi, ressursmateriell for trosopplæringen Kirkelig dialogsenter Oslo
På vei mot et inkluderende samfunn, ressursmateriell for menigheter og organisasjoner.
29
Kompetansemål etter 10. årstrinn:

diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur
og samfunn
Kompetansemål etter Vg3:

presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i
lokalsamfunnet (…)
Undervisningsopplegg 1: Livssynsmangfoldet i Bergen
Gjennomføring
Innled timen med å be elevene skrive ned navnet på alle de tros- og livssynssamfunn de
kjenner til i Bergen. Etterpå presentere en elev hva han/hun har notert og de andre i klassen
som har ytterligere navn notert rekker opp hånden og legger til det de vet. Læreren skriver ned
tros- og livssynssamfunnene de har nevnt på tavlen. Når dette er gjennomført deler lærene ut
et ark med oversikt over de tros- og livssynssamfunn som fylkesmannen i Hordaland tildelte
statstilskudd i 2013. Elevene sitter i grupper og noterer seg de tros- og livssynsamfunn som de
aldri har hørt om, finner de fem største og to minste. Notatene danner grunnlag for en samtale
i klassen.
Eksempel på tabellen over de fem største og to minste trossamfunn utenom Dnk
Navn
Antall medlemmer
Kroner i tilskudd
Bergen Moské
1936
816.992,-
Pinsekirken Tabernaklet
1266
534.252,-
Credokirken
1110
468.420,30
Bergen Hindu Sabha
804
339.288,-
Abu Al-Fadel Islamsk
579
244.338,-
18
7.596,-
13
5.486,-
Kultursenter
Norway Tamil Christian
Fellowship
Bergen Oromo Kristne
Senter
Tips til samtalen i klassen

Hvilke tros- og livssynssamfunn i Bergen har du aldri hørt om før?

Hva tenker du om at fylkesmannen støtter registrerte trossamfunn?

Hvis ikke trossamfunnene måtte registrere seg for å få statstilskudd, tror du det ville
hatt noen konsekvenser for samfunnet?

Undersøk hva det/de trossamfunn du ikke kjenner til står for: hva fant du ut som du
ikke har tenkt over før?
Digitale ressurser til læreren
Hvert år utgir Hordaland fylkeskommune en oversikt over tros – og livssynssamfunn i
Hordaland, som får utbetalt statstilskudd fra fylkesmannen i Hordaland. Nedenfor finner du
linken til oversikten fra 2013:
Oversikt over utbetalt statstilskudd til tros- og livssynssamfunn i Hordaland
31
Undervisningopplegg 2: Samarbeidsråd for tros- og
livssynssamfunn i Bergen
Gjennomføring
Elevene deles inn i mindre grupper. Læreren deler ut et ark med utdrag fra ulike tekster som
forteller om Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen (STLB). Elevene blir bedt
om å notere ned hva de tenker om initiativet til å etablere et slikt råd i Bergen. Deretter bes
elevene skrive en liste over hvilke arbeidsoppgaver de tror et slikt arbeidsråd har. Notatene
danner grunnlag for en videre samtale i klassen.
Eksempler på utdrag fra tekster om STLB
Utdrag fra artikkelen i Vestlandsrevyen 21. august 2011. Bakgrunnsinformasjon for dannelsen
av STLB:
Søndag ble det arrangert en minnemarkering for ofrene etter terroraksjonene i Oslo og
på Utøya på Torgallmenningen i Bergen. Bak invitasjonen stod representanter fra
mange av byens forskjellige trosretninger og nasjonaliteter. Alle kom sammen for å
vise at Bergens innbyggere står sammen i sorgen.
– Det kjennes veldig viktig på en dag som dette å markere at uenighet om religion og
tro ikke skal skape konflikter i samfunnet vårt. Det er en fare for at det kan skje, og vi
håper at dette arrangementet kan føre til at vi har en mer omfattende dialog enn
tidligere, sier biskop Halvor Nordhaug etter markeringen.
En ny fellesskapsfølelse
Biskopen mener at terroren har skapt en ny nasjonalfølelse.
– Dette sier jo noe om at det har skjedd noe med Norge etter 22. juli. Jeg tror at dette
ikke bare er en stemningsbølge. Det er klart at dette vil normalisere seg, men det er
skapt et nytt klima og en ny fellesskapsfølelse i landet vårt, og den må vi ta vare på.
Det ønsker han å gjøre ved å knytte et tettere bånd til blant annet Imam Abdiladif A.
Ahmed.
– Dialogen må foregå på mange plan. Ved hverdagslige møter mellom mennesker,
som kanskje besøker hverandre. Men også ved at imamen og jeg, som religiøse ledere,
regelmessig har mer offisielle samtaler, forteller biskopen.
Imamen er veldig glad for å kunne stå sammen med biskopen på den nasjonale
sørgedagen.
– Det er bra å stå sammen og ta avstand fra terrorhandlingene. Jeg er glad for at vi kan
diskutere og støtte hverandre, sier han til NRK.no.23
23
Vestlandsrevyen: «En ny fellesskapsfølelse», tilgjengelig online: http://www.nrk.no/hordaland/_-en-nyfellesskapsfolelse-1.7758233 Nedlastete 20.03.14.
32
Domprost Jan Otto Myrset sine refleksjoner omkring etableringen av STLB 2012:
Ved å kome saman på denne måten seier dette representative fellesskapet av dei som
er engasjerte i trus- og livssynssamfunn i byen vår eit tydeleg nei til all
fundamentalisme og ekstremisme. Dei er samde om at det i landet vårt er plass nok til
at både ikkje-truande og truande frå ulike tradisjonar kan leve side om side.
Den nyvalde leiaren for samarbeidsrådet, dialogprest Hildegunn Isaksen frå Den
norske kyrkja, understrekar at dialog på tvers av tru og livssyn ikkje handlar om å bli
samde eller mest muleg like kvarandre, men om å møtast med respekt. Saman vil
medlemene av rådet løfte fram tru og livssyn som ei positiv kraft. Ulikskapane vil dei
ikkje underslå, men tvert imot leve godt med.
Når vi skaper møteplassar, lyttar til kvarandre og legg til rette for å bli betre kjende,
kan vi opne dører til eit dynamisk og mangfaldig samfunn der vi ser ulikskapar som
ein ressurs heller enn eit trugsmål.24
Tips til samtale i klassen
Tekstene ovenfor kan danne utgangspunkt for flere fokus i løpet av samtalen. For det første
kan elevene samtale om hvordan ulike mennesker møter nasjonale kriser gjennom samarbeid.
Det kan videre knyttes til hvilken rolle religiøse leder har og/eller bør ha når kriser inntreffer.
Det er likevel spesielt viktig å la tekstene danne utgangspunkt for en videre samtale om
hvordan ulikheter i tro kan være en ressurs fremfor en trussel. Her bør kanskje elevene få
hjelp av læreren til å tenke over hvordan nettopp forskjeller kan få oss til å forstå vårt eget
bedre.
Momenter til samtalen

Hvorfor ble STLB dannet?

Hvorfor tror du religions- og livssynsledere mener det er viktig å komme sammen?

Hvordan kan dialog være en metode mot ekstremisme?

Bør kirken, som det største trossamfunnet, ta et spesielt ansvar for samarbeid med
andre tros- og livssynssamfunn?

Hvordan kan ulikheter i tro være en ressurs?
24
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, tilgjengelig online: http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=376600
Nedlastet 05.08.14.
33
Digitale ressurser for lærere
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har en egen hjemmeside som ennå er under
utvikling. Kirkelig dialogsenter i Bergen var en viktig initiativtaker for etableringen av STLB
og du vil finne informasjon om dette på KDBs hjemmeside. I 2015 utviklet KIFO en rapport
og evaluering av rollen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd
og Islamsk Råd Norge har i dialogarbeidet. Nedenfor finner du nettressurser som gir
informasjon om dette i tillegg til relevante artikler på nettet.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen
Kirkelig Dialogsenter i Bergen
«En ny fellesskapsfølelse», Vestlandsrevyen. Publisert 21. august 2011.
Rapport om dialogarbeid, KIFO 2015
34
Kirken i møte med den andre
Kompetansemål etter 10. årstrinn:



innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som
opptar mange kristne
gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra
reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens
stilling i dag
diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur
og samfunn
Kompetansemål etter Vg3:


drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn
drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og
reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk
utfordring
Undervisningsopplegg 1: Kirkelig Dialogsenter i Bergen
Gjennomføring
I dette undervisningsopplegget anbefaler vi et direkte møte med representanter fra kirkelig
dialogsenter og elevene. Ta kontakt med Kirkelig Dialogsenter i Bergen (KDB) og avtal en
tid for et besøk av en fra dialogsenteret til en undervisningstime. I undervisningstimen før
besøket kan elevene få i oppgave å lage spørsmål de vil stille under besøket. Elevene kan
gjerne ta utgangspunkt i hjemmesiden til KDB og formulere spørsmål utfra senteres
målsettinger eller aktiviteter. Etter timen kan læreren samle inn spørsmålene og gi dem til den
personen som kommer på besøk fra dialogsenteret, slik at vedkommende er godt forberedt før
besøket i klassen.
Under besøket kan representanten fra dialogsenteret presentere senteret kort, før
undervisningstimen tar opp de spørsmål elevene har gitt på forhånd. Det bør også gis rom for
intuitive spørsmål under besøket.
35
Til etterarbeid i klassen kan læreren gjennomføre en samtale med elevene om hva de tenker
etter dette møtet.
Momenter til samtale




Hvorfor tror du kirken i dag er åpen for dialog med andre tros- og livssynssamfunn?
Hva var nytt for deg i møte med dialogsenterets målsetninger?
Hva var nytt for deg i møte med dialogsenterets aktiviteter?
Hva tenker du om det du har lært?
Digitale ressurser for lærere
Kirkelig Dialogsenter i Bergen
Undervisningsopplegg 2: Bymisjonen – dialog fra et diakonalt
perspektiv
Gjennomføring
Del klassen inn i mindre grupper til en stille diskusjon om hvordan de tror det er å være en
ung innvandrerkvinne som nettopp har komt til Bergen. Be dem notere ned noen av de
praktiske utfordringer de tror disse menneskene vil møte. Notatene danner utgangspunkt for
en presentasjon av Bymisjonens arbeid overfor innvandrerkvinner i Bergen gjennom EMPOflerkulturelt senter. Læreren kan gjerne dele ut et ark med tekster fra Bymisjonens
hjemmeside. Etter presentasjonen går klassen inn i en samtale om hva de fant ut og hva de
tenkte før de fikk presentasjonen av Bymisjonens arbeid.
Forslag til utdrag fra Bymisjonens årsrapport 2013:
Kirkens Bymisjon i Bergen skal være med å realisere kirkens diakonale oppdrag slik
at mennesker i byen kan erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Kilden til
36
bymisjonens visjon er Jesu liv og forkynnelse. Han proklamerte et radikalt
kjærlighetsbudskap: Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for?
(Matt 5,46) Elske deres fiender og be for dem som forfølger dere (Matt 5,44) Det
bibelske syn understreker at alle mennesker er like mye verd i Guds øyne, og har krav
på betingelsesløs omsorg og respekt. Derfor skal bymisjonen drive et synlig og
tilgjengelig omsorgsarbeid for mennesker som trenger det – når de trenger det
…
Empo tilbyr ulike sosiale, faglige og kulturelle aktiviteter for kvinner, barn, menn og
familier med minoritetsbakgrunn. Målet er å fremme «Empowerment», det vil si å
legge til rette for at mennesker kan ta i bruk egne ressurser, styrke sine sterke sider,
etablere nettverk og få større kontroll over egen situasjon gjennom aktiv deltakelse.
…
Kvinnegruppen er kjernen i Empos arbeid. To dager i uken samles kvinner til samtale
og uformelt samvær, håndarbeid, matlagning og felles måltider, kurs og temadager. De
får tilbud om rådgivning og hjelp til å finne fram i det offentlige systemet, leksehjelp,
gruppesamtaler med fokus på jobb, språk og samfunn, og foreldreveiledning både
individuelt og i grupper. Til sammen 30 kvinner fra Ny Sjanse og
Introduksjonssenteret deltok hver tirsdag i kvinnegrupper fra 12.30-14.30 som en del
av sitt obligatoriske kursprogram. Åtte tirsdagers var Adas egen helsesøster med på
kvinnegruppen, og hadde samtaler om helserelaterte spørsmål. Det ble arrangert
«eventyrsamling» åtte ganger, der deltakerne delte eventyr fra sine hjemland. I
vårsemesteret ble det holdt flere matlagingskurs med både norsk og internasjonal mat,
et sykurs og et selvforsvarskurs. Gjennom året ble det også arrangert temadager om
barneoppdragelse, psykisk helse, egenomsorg og rettigheter, samt trening og kosthold.
Hvert semester ble avsluttet med en fest for deltakerne, ansatte og frivillige. Til
sammen var det 1650 besøk i kvinnegruppen av kvinner fra 35 ulike land.
Bevisstgjøring og formidling av egen kultur er viktig på Empo, om mange merkedager
ble feiret i 2012, fra 17. mai til Eid (2013:21)
Tips til samtalen i klassen

Hva tenker du om bymisjonens visjon og forståelse av nestekjærlighet?

Hva mener du om det tilbud Bymisjonen gir til innvandrerkvinner?
37

Er det noe du syntes mangler?

Hvilke andre humanitære organisasjoner kjenner du til i Bergen?

Hva skiller andre humanitære organisasjoner du kjenner til fra Bymisjonen?
Digitale ressurser for lærere
Det finnes en rekke humanitære organisasjoner i Bergen. Nedenfor finner du en link til flere
av disse, inklusiv Bymisjonen i Bergen.
Årsrapport 2013 for Bymisjonen i Bergen
Bergen Redd Barna
Amnesty Student Bergen
Ratostiftelsen
Røde kors Bergen hjelpekorps
Kirkens Nødhjelp
Natur og ungdom
Leger uten grenser
38
Kirkelig Dialogsenter i Bergen:

er et verksted og et kompetansesenter

er en stiftelse støttet av Bjørgvin bispedømme, Areopagos,
Kulturdepartementet, Bergen kommune og Hordalands fylkeskommune
Vi vill:

Etablere en organisert møteplass for religions- og livssynsdialog i Bergen

Være en ressurs for menigheter, skoler og offentlige instanser

Arrangere offentlige dialogmøter og seminarer

Skape samlinger preget av stillhet, meditasjon og dialog
Kirkelig dialogsenter Bergen (KDB) ble formelt stiftet 18. september 2011 som et prosjekt.
Fra 1. januar 2015 ble senteret en egen stiftelse. Senteret har to ansatte i 50% stilling. Daglig
leder og dialogprest er Marainna Bergsjø Gammelsæter, og dialogmedarbeider og
religionsviter Yvonne Margaretha Wang.
Begge har bred erfaring med religions- og
livssynsdialog. Senteret samarbeider med sine to søster-organisasjoner i Oslo og Stavanger.
Hvorfor dialog i Bergen?
Dialog er et verktøy for å skape et tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn. Religion og
livssyn bør være bidragsytere til gode møteplasser der tro og livssyn kan deles i en ikkekonfronterende atmosfære.
Møteplasser
preget
av
åpenhet
og gjensidig respekt
kan
igjen
stimulere
til
samfunnsengasjement for den enkelte ved at en jobber med felles mål på tvers av de religiøse
39
og livsynsmessige fellesskapene. Dialogen vil sette erfaringer fra de ulike praksisene inn i en
større sammenheng og nyttiggjøre seg erfaringene gjennom å formidle dem til andre aktører i
tilsvarende situasjon.
Kirkelig dialogsenter Bergen vil dokumentere og styrke eksisterende dialogarbeid og
framstå som en ressurs både for pågående arbeid og nye initiativ. Slik vil dialog bli en
integrert del av trosfellesskapenes liv og selvforståelse. Dette vil åpne dører til en mangfoldig
og dynamisk Bergen by der ulikheter betraktes som en ressurs.
Kirkelig dialogsenter Bergen vil være fleksibel og lydhør for de behov og utfordringer byen
har og arbeidet vil derfor være i kontinuerlig utvikling. Våre visjoner knytter seg likevel
omkring arbeidet med menighetene, skolen og det offentlige, der senteret tilbyr sin erfaring og
kompetanse innen dialog og gjennom dette blir en kunnskaps- og holdningsleverandør.
Kontakt oss for mer informasjon!
40