Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så bra likevel. (Jente 15, Oslo) Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? – Erfaringer og råd fra barn og unge, 2015 Innhold: Innledning ................................................................................................................................................................. 3 1. Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge..... 4 2. Hvordan har en barnefamilie med dårlig råd det?.......................................... 6 3. Utfordringer i utdanningsforløpet.................................................................................... 9 4. Mulighet for deltagelse i idrett- og fritidsaktiviteter....................... 13 5. Tanker om framtiden....................................................................................................................... 16 En hilsen fra Redd Barna................................................................................................................... 18 Innledning I forbindelse med Regjeringens arbeid med å utvikle en nasjonal strategi mot barnefattigdom i Norge, har Redd Barna arrangert høringer med barn og unge for å innhente deres erfaringer og tanker om hvordan det er å vokse opp med lite penger i Norge. Barna har også gitt innspill til relevante tiltak som bør inngå i strategien. Vi har snakket med 68 barn i alderen 12-18 år i Oslo og Trondheim. På grunn av kort tidsperiode for prosjektet har vi bare hatt mulighet til å snakke med barn i disse to byene. Noen av barna har egne erfaringer med å vokse opp i en familie med dårlig råd, andre ikke. Alle vet de noe om hvordan det er å være ung i Norge i 2015. Høringene har blitt gjennomført i små grupper på 3-6 personer og i klasser på 15-25 personer. I de små gruppene jobbet barna sammen i par etterfulgt av åpen samtale om tema. I klassene har det blitt arbeidet i grupper. Hver gruppe fikk utdelt et tema å diskutere, og skulle komme frem til utfordringer og mulige løsninger, som de presenterte for resten av klassen. Denne rapporten starter med barna sin generelle oppfatning av hvordan det er å vokse opp i en familie med lite penger i Norge. Deretter følger kapitler om familien, utdanning og fritid/idrett med beskrivelse av utfordringer og barnas forslag til tiltak på de temaene de hadde mest fokus på. Alle høringene ble avsluttet med å spørre barna om deres tanker om fremtiden, dette har vi samlet i siste kapittel. Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? – Erfaringer og råd fra barn og unge, 2015 Prosjektleder: Line Olea Kristiansen Utgitt av: Redd Barna Utgivningsår: 2015 Opplag: 300 Design: Brød&tekst, www.brodogtekst.no Trykk: O7 Finansiert av Barne- likestilling- og inkluderingsdepartementet Vi vil takke alle barn og unge som har delt sine tanker og erfaringer, og kommet med forslag til tiltak som kan løse noen av utfordringene til barn som vokser opp i familier med lite penger i Norge. En stor takk rettes også til de voksne på skolene og fritidsklubbene som har hjulpet oss med rekruttering og åpnet sine lokaler for oss, samt til de organisasjonene som har bidratt. Tusen takk for innsatsen dere gjør og hjelpen vi har fått. Deres bidrag er uvurderlig og kjempeviktig! Forsker Karin Gustavsen fra Barn og Unges Samfunnslaboratorium og forfatter Kari Saanum, har også bidratt med faglig råd og tips, noe som har vært veldig verdifullt. Prosjektet ble finansiert av Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet (BLD). Prosjektleder har vært Line Olea Kristiansen. 3 1 Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? Vi startet hver høring med å spørre barna hvordan de opplever at det er å vokse opp med dårlig råd i Norge: hvordan har disse barna det; hva er det som er mest utfordrende og vanskelig? Barna snakket først om mangelen på det mest nødvendige som mat, husly og klær, men samtalen gikk fort over til at det største problemet her i Norge er at man ikke er lik de som vokser opp i mer resurssterke familier. Det å være utenfor og ikke passe inn, var gjennomgående i alle høringene. Barna var opptatt av at man med dårlig råd ikke er lik de andre i miljøet sitt. Noen fortalte om skoler hvor man ikke kunne snakke med de som hadde de ”riktige” merkene på klærne hvis en ikke hadde de selv. Det å føle seg utenfor kunne ha store konsekvenser for barna, blant annet på skoleresultater. Man kan ikke være med på morsomme ting og er ofte deprimert. Det kan gå ut over skole og oppførsel. (Jente 15, Oslo) De har ikke råd til bra klær. Det er vinter i Norge og de har ikke råd til varme klær. (Gutt 14, Oslo) De har ikke nok mat til familien. (Jente 14, Oslo) Man kan ikke bruke strøm og må spare hele tiden. (Jente 15, Oslo) Det er ikke alle som har råd til telefon og kan være på facebook osv., da blir de veldig utenfor. (Jente 12, Oslo) Man merker at man er mindre enn andre på grunn av at man ikke har råd til alt. (Gutt 18, Oslo) De får problemer med å komme inn i de forskjellige gruppene på skolen, mye på grunn av motepress. (Jente 15, Oslo) De blir sett ned på, spesielt i ungdomsalderen. (Jente 14, Oslo) Man får ikke jobbet med det man har lyst til pga. at man mangler utdanning og ikke har råd. (Gutt 14, Oslo) 4 5 2 Hvordan har en barnefamilie med dårlig råd det? Vi spurte barna om hvordan det kan være i en barnefamilie med dårlig råd: hvordan er familielivet, stemningen, hva er vanskelig og hva kan gjøres for å løse disse problemene. Mange snakket om at de ikke har mulighet til å dra på ferie og delta på sosiale aktiviteter som kino og å spise middag ute sammen. De var opptatt av at lite penger fører til bekymringer og krangling, og at det kunne gjøre det vanskelig for foreldrene å støtte barna. Barna tenker også mye på at foreldrene ikke har jobb, utdanning eller at de ikke lærer seg godt nok norsk. De ser på dette som grunnen til at de fleste familier er fattige. Det er fint om det kan bli større mulighet for ferieturer for alle. Billigere turer, aktiviteter og opplevelser. (Jente 16,Trondheim) Det er ikke så lett for foreldrene, de tenker mye på at barna ikke får det de trenger. (Jente 14, Oslo) Familien begynner å bekymre seg for hverandre og tenker kanskje at det var feil å få barn fordi de ikke har et godt liv. (Jente 14, Oslo) Alle foreldre vil det beste for barna sine. (Jente 15, Oslo) Familiene må bry seg mer om barna istedenfor å tenke på alt de ikke har. Det er viktig med kjærlighet og omsorg. (Gutt 15,Trondheim) Det kan oppstå krangler om at man ikke får vært med på like mye som andre. (Jente 15, Oslo) Det kan bli mye krangling hjemme på grunn av mangel på penger. Da er det viktig at en kan snakke sammen på en rolig måte istedenfor å krangle. Det er mye bedre. (Gutt 16, Oslo) Det som er problemet er at foreldrene ikke har jobb. (Jente 12, Oslo) Utdanning til de voksne hadde vært fint så foreldre kan få seg en jobb. (Gutt 14, Oslo) 6 7 3 NAV burde ha språkkurs hvor de blir tvunget til å snakke norsk. Pappaen min har gått på skole lenge, men der lærer de ingen ting norsk og han har ikke fått jobb. (Jente 14, Oslo) Når alle har dratt bort på ferie utenom meg er det vanskelig å skulle fortelle hva man har gjort i ferien. Man må liksom ha noe å fortelle. (Jente 12, Oslo) Problem: Foreldrene er fraværende og tenker mye på hvor vanskelig ting er. Løsning: Her kom det mange fine forslag for å hjelpe en familie som har det tungt. Kjærlighet og omsorg ble sett på som to viktige faktorer for å ha det bra sammen og det er gratis. Organisasjoner kan holde kurs/foredrag for foreldre om hvor viktig det er å ta seg av barna. De må lære de voksne å være tilstede, lytte og komme med råd og støtte til barna. Dette mente barna gjaldt for både foreldre og lærere. Problem: Fattige familier får ikke gjort aktiviteter sammen eller reist på ferie. Løsning: Barna foreslo at de som har hytte og/eller hus kan låne disse bort når de ikke bruker dem. Det bør også finnes billige eller gratis aktiviteter for de som er fattige. Informasjon om aktivitetene og lån av hytte/hus bør være samlet på en internettside som er lett å forstå. Det kom tilbakemeldinger fra barna om at det er vanskelig å finne informasjon og vite hvor man skal henvende seg, både for å hjelpe og å få hjelp. Problem: Foreldre har ikke jobb. Løsning: Utdanning og obligatorisk språkkurs til voksne. Barna mener det er et stort problem for familier med minoritetsbakgrunn at foreldre ikke kan godt nok norsk og derfor ikke får jobb. Her mener de at mer praktiske og strengere språkkurs i regi av NAV i tillegg til mulighet for utdanning, vil hjelpe. Flere barn påpekte at man må tvinge voksne til å snakke norsk på språkkurset. De fortalte at det ofte er flere fra samme land på kursene og at de da snakker med hverandre på sitt språk. Det samme gjelder også lærerne, og da blir det vanskelig å lære seg godt norsk. Barna sa også at det må jobbes hardere med å få alle ut i arbeid. 8 Utfordringer i utdanningsforløpet Vi spurte barna hva som kan være utfordrende på skolen i forhold til økonomi, og de aller fleste nevnte at det var mye motepress. Det er vanskelig å tenke på skolearbeidet og hva læreren sa, når de følte seg annerledes og ble sett ned på pga. feil klær. Barna sa også at det var mange ting som kostet penger på skolen, og at utstyr til skolearbeid og turer, burde vært gratis, de ønsker seg også gratis skolemat for alle. Mange av barna sleit med lekser og ønsket seg mer leksehjelp. Man lærer mindre fordi en har så mye annet å tenke på. (Jente 15, Oslo) Det er ikke alltid man har råd til alt utstyret man trenger. Startpakker hadde vært kjempefint å få. (Gutt 16,Trondheim) Det er vanskelig med skoleturene, fordi man ikke har penger. (Jente 14, Oslo) Skolen burde låne ut ski og gratis utstyr. Også slalåmutstyr så man kan være med på skidag på skolen. (Jente 15, Oslo) Når man må tenke på at man ikke har riktige klær på skolen, klarer man ikke å konsentrere seg om selve skolen, man tenker på det hele tiden. Det blir vanskelig å lære. (Gutt 18, Oslo) Hvis du ikke har fine merkeklær kan du ikke henge med de som har det. De blikker deg og baksnakker. Skolen får ikke vite noe om det. (Gutt 18, Oslo) Det påvirker utdanningen når man blir mobbet på grunn av klær på skolen, man tenker mer på seg selv enn utdanningen sin. Da kommer man på en dårlig videregående og får en dårlig jobb. (Jente 14, Oslo) Med skoleuniform har man mulighet til å knytte ordentlige bånd på skolen, man blir sett på som seg selv og ikke som annerledes. Når man går utenfor skolen, da er man fortsatt venner selv om man kanskje har litt fattigere klær, man kan ikke dumpe en person bare fordi den er fattigere. (Jente 15, Oslo) Leksehjelp er kjempebra for det er ofte foreldrene ikke vet hva du driver med. Moren min skjønner ikke en damn shit av leksene mine. (Gutt 14, Oslo) 9 Hvis man har uniform på skolen hadde det vært mye bedre for da ser man ikke på klærne, man er like. (Jente 14, Oslo) Problem: Mobbing og utenforskap på skolen på grunn av klær. Løsning: Skoleuniform ble tatt opp av samtlige som deltok på høringene. Alle så på dette som en god løsning i forhold til mobbing og utenforskap. Det var et stort poeng for flere at man ikke er like, og skoleuniform er en flott måte å fjerne dette skillet på. En forutsetning for å få til dette er ifølge barna at uniformene er gratis eller veldig billige. Hvis uniformen er dyr vil det fortsatt være problematisk for de som har lite penger, de har jo ikke råd. Problem: Dårlig mat hjemme og kanskje ikke engang matpakke på skolen. Løsning: Gratis lunsj på skolen. Det var stor enighet om at de som har dårlig råd ikke har mulighet til å gi barna sine den beste maten. De får mat, men ikke næringsrik og sunn mat, da det koster mer. De var enige om at en løsning på dette var gratis skolekantine. Problem: Ikke råd til utstyr på skolen (penal, blyanter, skolesekk, passer, osv.). Løsning: Man får en startpakke på skolen. Flere tok opp problemet med at ikke alle har råd til det utstyret man trenger, for å kunne jobbe med lekser og delta på skolen. Noe så enkelt som blyanter og viskelær var et problem for flere. Her kom mange grupper frem til at skolen må dele ut startpakker ved skolestart med det man trenger, barna vil også ha mulighet til å få mer utstyr i løpet av skoleåret ved behov. Dette så barna for seg at også var noe som kunne bli sponset av organisasjoner og bedrifter. Det er fint om vi kan få leksehjelp etter skolen på ungdomsskolen også. De fleste får ikke hjelp hjemme, siden foreldrene nettopp kom til Norge og ikke kan så godt norsk. Istedenfor å slite hjemme kan vi få hjelp på skolen. (Gutt 14, Oslo) Man burde ha gratis mat på skolen så alle barn får i seg den maten de trenger. (Jente 15, Oslo) Har vi skolemat blir elevene mer motiverte og kan gå på skolen. (Gutt 18, Oslo) Det er elevene selv som må forandre på presset på skolen, men det tror jeg ikke går. Man snakker automatisk om andre. Lærerne og foreldrene burde snakke med barna. (Jente 14, Oslo) Jeg syns ikke vi kan forhindre de som vil kjøpe dyre jakker, vesker og sko fra å kjøpe det de vil ha. Men de trenger ikke skryte av det og bli overlegne. Lærerne burde være flinke til å lære oss at ikke alle har like god råd. Det er noe man burde begynne å lære seg i barnehagen. (Jente 15, Oslo) 10 Problem: Får ikke hjelp til lekser hjemme. Løsning: Tilbud om leksehjelp på skolen, også etter barneskolen, i regi av skolen, fritidsklubben eller organisasjoner. For mange av barna var det et stort ønske om leksehjelp på ungdomsskolen og videregående. Foreldrene mangler språk- eller fagkunnskap til å hjelpe barna med leksene og barna blir hengende etter. Dette mente de gjaldt både fattige og rike, men i størst grad de med dårligere råd, da foreldrene deres ofte har lav utdannelse selv. Barna var også klare på at det må gis informasjon om et slikt tilbud, flere var for eksempel ikke klar over at Røde Kors tilbyr leksehjelp. Problem: Får ikke vært med på aktivitetsdager på skolen. Løsning: Skolen bør ha låneutstyr som kan være donert av familier som har god råd istedenfor at de kaster det når de skal ha nytt. Alle barna var veldig åpne for at dette var et flott forslag og en fin mulighet for alle å delta på aktivitetsdager på skolen. 11 Det er litt vanskelig å være med på fritidsaktiviteter når man er fattig. Det hadde vært fint med et sted hvor det kunne vært gratis karate, fotball og sånn. (Jente 15, Oslo) 4 Mulighet for deltagelse i idrett og fritidsaktiviteter Vi spurte barna hvordan det var etter skoletid; hvor viktig er penger for å kunne gjøre det en ønsker? Barna fortalte at det er dyrt å delta, og mange velger å si til venner og familie at de ikke har lyst til å være med. Heller det enn at de ikke har råd. De ønsker seg lavere utgifter for å delta på idrett, samt mulighet til å få sponset eller lånt utstyr. Mange nevnte bursdager som vanskelig, og ønsket at foreldre sørget for at det ikke trengte å være så dyre gaver eller så dyrt å arrangere bursdager. Barna ønsket hjelp til å kunne tjene egne penger. Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de tilslutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte. (Gutt 18, Oslo) Det er vanskelig å være med på idrett fordi man må betale så mye. Da er man heller hjemme. (Jente 14, Oslo) Når håndballaget mitt drar på turer må vi alle betale selv.Vi var på turnering i helgen og da var det noen som ikke kunne være med fordi det ble dyrt, så de ble igjen. (Jente 13, Oslo) Idrett burde gå ned litt i pris. (Gutt 15, Oslo) Det kan ofte bli til at man bare blir hjemme istedenfor å være med venner. Det er ikke noe gøy når man går med de andre som shopper osv. og man ikke får gjort det samme. (Jente 15, Oslo) NAV gir ikke nok penger så en får kjøpt fotball, sko, etc. (Gutt 18, Oslo) Fritidsklubben er kjempebra... Da får man mulighet til å prøve ut noe man aldri ville kunne gjort ellers. (Jente 15, Oslo) Enkelte kan føle seg utenfor fordi de ikke får vært med på alt som skjer. Det er viktig at medelever ikke skiller så mye mellom fattige og rike. (Jente 15,Trondheim) 13 Problem: Dyrt å være med på idrett. Ofte så finner man på en grunn til at man ikke kan komme i bursdag istedenfor å si at man ikke har råd. (Jente 12, Oslo) Løsning: Her var alle barna enige, idrett er dyrt! Man må ha det ”riktige” utstyret og i tillegg kommer deltakeravgifter og forsikringer. Forslag til løsninger var støtte fra staten/NAV. Utstyr til idrett kan dekkes av NAV ved at man får refundert et visst beløp av kostnadene. Andre forslag var at klubben/foreldre kan organisere dugnader eller tjene penger ved for eksempel varetelling for bedrifter. Da kan lagene selv jobbe for at alle skal få være med og dekke utgifter til cuper og treninger. Sportsklubber burde også ha et lager med utstyr som kan lånes til trening og kamper. Problem: Vanskelig å finne seg jobb som ung. Løsning: De vil gjerne jobbe deltid etter skolen og i helgene, men det er vanskelig å finne slike jobber. De vil jobbe både for å støtte familien og for å ha sine egne penger. Arbeidsformidling for unge ble foreslått, for eksempel ett «finn.no» for unge hvor de kan søke opp ledige stillinger. Det kom også forslag om eget ungdomsNAV som hjelper med søknader og CV. Noen foreslo også at fritidsklubben og skolen bør hjelpe med dette. Problem: Får ikke deltatt på bursdager/venneaktiviteter/skoleball osv. Løsning: Økt grad av spleisegaver og mulighet til å komme i en bursdag uten gave. Her mente de foreldre må organisere og ta initiativ.Videre, ønsket barna at foreldre skal få økonomisk støtte fra staten til barnas fritidsaktiviteter, bursdager, etc. De sa også at barna må selv tenke gjennom at det greit at vi alle er forskjellige. 15 5 Barn skal ikke måtte bekymre seg for framtiden. (Jente 14, Oslo) Tanker om fremtiden Vi spurte barna om hvordan de tenker framtiden vil bli for barn fra familier med lite penger: har de like muligheter som andre, og hva kan gjøres for å løse utfordringer? Generelt har barna en oppfatning av at fremtiden vil bli bra også for de barna som kommer fra en fattig familie. De mener at når man bor i Norge har man stort sett muligheten til å bli det man vil. Men man må være motivert for å klare det. De peker på mobbing, dårlig selvtillit og lite hjelp fra foreldre som noen av grunnene til at man kan ha et negativt syn på fremtiden. Noen bare gir opp fordi de tenker at det ikke er noe vits. (Jente 15, Oslo) Det er fort å miste selvtilliten. (Gutt 14, Oslo) Det er stor sjans for å bli det man vil når man blir motivert av lærere, venner og foreldre. Det er viktig. (Gutt 18, Oslo) Det er mange som er redd for at de vil håndtere penger feil som foreldrene. Det kan være kjempefint med timer på skolen hvor man lærer seg mer om penger, og for eksempel selvangivelse og hvordan man bruker penger. (Gutt 15,Trondheim) Det er ikke alle som liker det som er populært. Det burde ikke være et press for å kjøpe det. Det er teit å bruke masse penger på noe man ikke liker engang. Jeg synes vi burde bli flinkere til å akseptere andre for de de er. (Jente 15, Oslo) Hvis vi stopper å mobbe de som har dårlig råd, kan det spre seg så alle slutter. Vi kan fortelle de at det kommer til å ordne seg. (Jente 14, Oslo) Det er elevene selv som må forandre på presset på skolen, men det tror jeg ikke går. Man snakker automatisk om andre. Lærere og foreldre burde snakke med barna. (Jente 14, Oslo) Lærerne burde være flinkere til å lære oss at ikke alle har like god råd. Det er noe man burde begynne å lære seg i barnehagen. (Jente 15, Oslo) 16 Problem: Lite selvtillit og negative tanker. Løsning: Støtte og oppmuntring fra foreldre, lærere og andre voksne. Barn fra fattige familier har samme muligheter som andre barn, men de trenger ekstra motivasjon fra voksne som er rundt dem. Hvis de får ekstra støtte jobber barna hardere og gjør det bra. Det er også viktig at venner stiller opp hvis ting er vanskelig. Problem: Mobbing og utenforskap Løsning: Holdningsendring!! Vi må lære at det er ok at vi er ulike. Barna forteller at det er et veldig stort press om å ha de ”riktige” klærne og tingene, og mange velger å ikke delta på mye fordi de ikke har råd og det er flaut å ha feil utstyr. Barna ønsker at voksne snakker med barn om mobbing og utenforskap, allerede fra barnehagealder. Det bør inngå i undervisningen på skolen og det må være de voksnes ansvar. Ingen av barna vil ha det sånn det er nå i dag. De føler seg maktesløse og vet ikke hvor de skal begynne for å ta tak i problemet. Det må en holdningsendring til og det er her de voksne må trå til. De må gå aktivt inn og snakke med barn fra de er små. Barn må vite og tro på at det er helt ok at ikke alle er like, så lenge alle er likeverdige. En hilsen fra Redd Barna Det er ofte sånn at de som har råd til det drar på aktiviteter, mens de andre må være igjen og de blir utenfor. (Jente 14, Oslo) Barna som har bidratt til denne rapporten forteller oss at å vokse opp med lite penger fører til at de føler seg utenfor og mindre verdt. Noen av dem har mistet venner fordi de ikke har mulighet til å gjøre de samme tingene som andre barn på deres alder. Noen later som de ikke har lyst til å spille fotball eller gå i en bursdag, fordi familien ikke har penger til å betale for det. Barna sier at mangel på penger fører til mye krangling hjemme, det gjør at de blir ukonsentrerte på skolen, og de spiser dårligere mat. Det koster å vokse opp, og de som ikke kan betale like mye som andre faller lett utenfor. Men barna som vi har snakket med har også forslag til løsninger på disse utfordringene. Barna vil ha gratis mat på skolen og uniform til alle. På skolen bør en få utdelt utstyrspakke og mulighet til leksehjelp, til og med på videregående skole. Deltakelse på sport og fritidsaktiviteter må bli billigere og det bør lages ordninger der utstyr kan lånes eller byttes. Foreldrene må få hjelp til å skaffe seg en jobb eller utdanning, og de foreldre som ikke behersker norsk må gå på språkkurs der de blir tvunget til å snakke norsk. Barna forteller om mobbing og motepress. Det er dyrt å ha de riktige tingene, og de som ikke har råd blir «blikka» (- sett stygt på) og får ikke være med. De sier at dette handler om holdninger, og at vi voksne har et stort ansvar her.Vi må snakke om utenforskap og mobbing.Vi må lære barn at det er greit at vi alle er forskjellige.Voksne må vise at et menneskes verdi ikke skal måles i penger og merkeklær, og vi må snakke med barna om dette allerede fra barnehagealder. 18 Denne rapporten er viktig fordi, til tross for økt politisk fokus, så øker antallet barn i Norge som vokser opp i en lavinntektsfamilie. Oppvekst i en fattig familie har store konsekvenser for barna det gjelder og for samfunnet. Forskning viser at barn som er fattige i Norge skiller seg negativt ut på helseindikatorer, har oftere symptomer på depressive plager, er sjeldnere motivert for skole og høyere utdanning og deltar mindre i organiserte aktiviteter. Barn fra fattige familier har oftere dårlig selvtillit og selvfølelse. Redd Barna er en rettighetsorganisasjon som jobber med å innfri barns rettigheter, i Norge og internasjonalt. Oppvekst i en lavinntektsfamilie utfordrer barn og unges muligheter til å få oppfylt sine rettigheter, også her i Norge. FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn har rett til å si sin mening og blir hørt i alle saker som angår dem. Barn er selv de fremste ekspertene på sine egne liv, og gjennom å lytte til deres erfaringer og meninger blir politiske beslutninger i saker som angår barn mer treffsikre. Barna som har bidratt til denne rapporten har gitt oss verdifull innsikt i hvordan det er å vokse opp i Norge i dag, og hva som bør gjøres for at alle barn skal bli inkludert og få en god oppvekst, uavhengig av økonomi. Barna har talt; nå må vi ta de på alvor! God lesning. Vennlig hilsen Redd Barna 19 Man skiller seg ut fra de andre elevene, barn kan være veldig dømmende noen ganger. (Jente 15, Oslo) Hvordan er det å vokse oppi en familie med dårlig råd i Norge? Redd Barna har arrangert høringer med barn og unge for å innhente deres erfaringer og tanker om hvordan det er å vokse opp med lite penger i Norge. Barna har også gitt innspill til relevante tiltak som de mener kan løse utfordringer for denne gruppen barn. Barna som har bidratt til denne rapporten gir oss verdifull innsikt i hvordan det er å vokse opp i Norge i dag, og hva som bør gjøres for at alle barn skal bli inkludert og få en god oppvekst, uavhengig av økonomi.