1. No category

Fra veteranfriidrettens historie
__________________
av Arne Sæther
__________________
I flere nummer trykker Årbok for friidrettshistorie en føljetong om historien til veteranfriidretten, både i Norge og til
dels internasjonalt. Første del tok for seg veteranfriidrettens begynnelse som institusjon med egne klasser, regler,
mesterskap og til dels forskjellige øvelser. Norge hadde flere gode veteranutøvere, med vekt på kvinner i første del.
Det var menn som dominerte i den lange perioden vi kan kalle «den spede starten» før veteranfriidretten egentlig kom
i gang i Norge – da det første NM ble arrangert i 1971.
Helt fra 1890-tallet finner vi en rekke gode resultater oppnådd av menn som i dag blir betegnet som veteraner. De fordeler seg
på mange øvelser, men det er store variasjoner når det gjelder spennet i alder. For å begrense stoffet noe, har jeg valgt å
begrense omtalen – stort sett – til utviklingen av «klasserekordene» opp gjennom årene, selv om disse ikke har vært offisielle i
denne perioden. Gjennomgangen viser med andre ord hvordan rekordlistene ville ha sett ut.
Tallmaterialet er så omfattende at det er nødvendig å ta øvelse for øvelse. I løpene er det bare manuelle tider i perioden.
Veteransprint før 1971
Det tidligste toppresultatet i 100 meter for MV 35 står
Sverre Throndsen (f. 1898), IF Hellas, for med 11,3 sekunder
fra 1936. Men året etter «smadret» vår internasjonale
storsprinter Gustav A. Hansen (f. 1902), IF Rollo,
klasserekorden med 11,0 sekunder. Hansen satte norsk
rekord med 10,4 sekunder så tidlig som i 1931.
Etter 2.verdenskrig ble Hansens tid, 11,0 sekunder, tangert i
1946 av Martin Bugge Nesset fra Haugesund IL. Nesset var
da faktisk 37 år (f. 1909) – en meget sterk prestasjon!
Hansen og Nessets rekord ble stående helt til 1953, da
Ragnar Anfindsen, IF Skjalg (f. 1917) presterte 10,9
sekunder. Bare Tønsberg Turns Thor Moen (f. 1922) har
nærmet seg denne noteringen senere, da han løp på 11,1
sekunder i 1957. Haakon W. Tranberg (f. 1917),
Kristiansands IF, løp riktignok på 11,1 sekunder i 1954, men
usikre vindforhold. Tranberg hadde også 10,4 sekunder som
pers fra 1939.
I MV 40 noterte Rolf Trolie, Bodø & Omegns IL (f. 1910), tida
12,0 sekunder i 1953. Men Ragnar Anfindsen senket denne
klasserekorden kraftig, til 11,7 sekunder, i 1959. I MV 45 og
MV 50 har Erling Jenssen (f. 1920), Stord TIF, sterke
rekordnoteringer med henholdsvis 12,1 sekunder (1966) og
12,6 sekunder (1970). Det ble ingen resultater av eldre
årsklasser før 1971, i hvert fall ikke i statistikken.
På 200 meter har vi i MV35 en virkelig veteran – hør bare: i
1911 løp Carl O. Olsen, IF Torodd (f. 1896), på 24,6
sekunder. Denne tida ble ikke slått før i 1935, da
ovennevnte Sverre Throndsen løp på sterke 23,4 sekunder.
Throndsen var da 37 år. Men den fire år yngre Gustav A.
Hansen gjorde eminente 22,5 sekunder i 1937, og denne
tida har ingen klart å tukte før «i moderne tid».
Nærmest har Thorleif Amundsen (f. 1911), SK Oslo-Ørn,
vært (23,3 sekunder i -46), Ragnar Anfindsen (23,2 sekunder
i 1956), og – ikke minst – Ottar Eide, (f. 1922), IL i BUL Oslo
som løp på sterke 22,9 sekunder i 1957.
Det er elleve noteringer i MV35 før 1971. I MV40 er Erling
Nilsen (f. 1908), Kristiansands IF, enslig svale med 25,2
sekunder i 1952, og i MV45 noterte Sverre Throndsen 25,5
sekunder i 1947. Sistnevnte rekord forbedret Erling Jensen
(f. 1920), Stord TIF til 25,4 sekunder i 1965.
Før siste krig finnes bare ett 400 meter-resultat på alle
tiders-statistikken for MV35: Sverre Throndsen løp på 52,8
sekunder i 1934, 36 år gammel. Denne klasserekorden ble
forbedret med nøyaktig ett sekund i 1946 av Thorleif
Amundsen (f. 1911), SK Oslo-Ørn. I 1957 senket BULløperen Ottar Eide (f. 1922) rekorden til flotte 50,9 sekunder.
Så er det et par usikre resultater: Emil Frøiland (f. 1910), IL
Skjalg, løp på 51,5 sekunder i 1946, og Tormod Haugan (f.
1920), Ranheim IL, gjorde 51,1 sekunder i 1955, men disse
to sterke resultatene er ikke bekreftet ifølge statistikken.
Men uansett topper Eide for perioden før 1971. Mens det er
16 resultater i MV35, er det ingen noteringer i MV40 og
eldre på denne distansen.
Hekk
Før vi tar for oss resultatene på 110 meter hekk, må det
minnes om at hekkehøyden var 106,7 centimeter i alle
klasser helt til på slutten av 1970-tallet. Dette har klart
begrenset deltakelsen i klassene over 40 år. Tilsvarende ble
det på 400 meter hekk benyttet hekkehøyden 91,4
centimeter i alle klasser fram til 1978.
I denne øvelsen hadde Norge en av Europas beste før
krigen: Konrad Hauge (f. 1903), Oslo Politis IL. Han hadde ei
bestetid på 14,8 sekunder i 1932. Som veteran løp Hauge på
meget gode 16,0 sekunder så tidlig som i 1938 (MV35).
Noe overraskende, må det være tillatt å mene, var det
derfor at Erik A. Sæter (f. 1912), mangekjemperen fra
Rennebu IL, slo Hauges rekord da han løp på 15,8 sekunder
i 1947. Likevel fikk heller ikke denne rekorden stå mer enn
22 dager, for samme høsten løp vår trestegkjempe m.m.
Eugen Haugland (f. 1912), Haugesund IL, på 15,5 sekunder,
og denne rekorden skulle bli stående i hele 31 år!
Bare et par løpere var i nærheten av disse tidene: Thor
Moen, Tønsberg Turn, løp på 16,0 sekunder 10 år senere,
mens Andreas Larsen-Nyhus (f. 1932), IF Hellas – mest kjent
som stavhopper, men som også var en god tikjemper, var
nærmest med sterke 15,7 sekunder i 1966. Seinere har bare
tre løpere i realiteten slått Hauglands hekkeresultat fra 1947
i MV35-klassen!
I MV 40 dukker det opp et nytt navn: Simon Vågan (f. 1911),
SK Snøgg, var den første under 19 sekunder da han løp på
16,9 sekunder i 1951, og det skulle gå nesten 30 år før
denne klasserekorden ble tangert. I 1952 løp Einar Nilsen (f.
1908), Kristiansands IF, på 17,2 sekunder Nilsen og var da 44
år. Bare én løper til klarte 17-tallet før 1970, og det var Einar
A. Sæter (f. 1917), Sunndal IL, som presterte 17,4 sekunder i
1957. Einar og Erik Sæter var brødre – begge var gode
tikjempere. Særlig yngstemann Einar skulle sette sitt preg
på veteranfriidretten i mange år.
I MV45 ble faktisk det beste resultatet nådd i 1954: Einar
Nilsen (f. 1908), Kristiansands IF, løp på 18,3 sekunder det
året, bare Erling Jensen (f. 1920), Stord TIF, har truet denne
tida med sin notering 18,4 sekunder i 1968. Den samme
Erling Jensen er den eneste fra perioden med notering i
MV50, hvor han oppnådde 21,2 sekunder i 1970.
Også på langhekk satte Konrad Hauge (f. 1903), Oslo Politis
IL, standarden i MV35 da han løp på meget gode 57,9
sekunder så tidlig som i 1938. I fredsåret 1945 noterte Otto
Nordlie (f. 1910), IK Tjalve, 58,7 sekunder, og Erik A. Sæter
var enda litt raskere, med 58,4 sekunder i 1947. Men først i
1952 ble Hauges tid «truet»: Ole Bjarne Opsahl (f. 1916), IL i
BUL, tangerte rekordtiden på 57,9 sekunder.
Så gikk det 11 år før noen beveget seg så langt ned på 50tallet, men Harald Skindlo (f. 1928), Bodø & Omegn IF,
senket da til gjengjeld rekorden kraftig da han løp på 56,8
sekunder Denne noteringen toppet lista til 1968, da nok en
tikjemper, Ola M. Lerfald (f. 1933), IL Dalebrand, dukket opp
på rekordlistene, og kuttet rekorden med en tidel – til 56,7
sekunder. Svein Berg (f. 1934), Hvittingfoss IL (som også har
vært generalsekretær i NFIF) løp på 58,2 sekunder året etter.
I eldre klasser var det ingen noteringer før 1971.
Mellomdistanse
Også på 800 meter finner vi bare én sterk notering i MV35
før krigen: Olaf Strand (f. 1899), TIL Viking (Bergen), løp på
2.00,8 minutter i 1934. Rekorden ble forbedret til 2.00,1 i
1951 av Knut Karlsen Vaular (f. 1915), IL Fri, og holdt stand
til 1955, da Tormod Haugan (f. 1920), Ranheim IL, løp på
1.57,2 minutter – han hadde også ubekreftede 1.56,1
minutter samme året! I MV40 er Haugan for øvrig den
eneste fra før 1971 med notering blant de 100 beste på
årsstatistikk, med sterke 1.59,1 minutter, oppnådd i 1960.
Han tok en pause etter dette, men kom tilbake på 1980tallet. Blant annet derfor er det i eldre klasser ingen aktuelle
noteringer på 800 meter i perioden.
På 1500 meter er det ingen interessante førkrigsresultater,
men i 1946 begynner det å skje noe i MV35: Harald Nettum
(f. 1910), IL i BUL, er først ute, med 4.10,4 minutter. Året
etter slår bergenseren Odd Rasdahl (f. 1911), TIF Viking,
Nettums tid, og løper på 4.08,2 minutter. Så, i 1948, var det
en annen kjent langdistanseløper, Thorvald Wilhelmsen (f.
1912), Grue-Finnskog IL, som overtok MV35-rekorden med
en kraftig forbedring: 4.03,0 minutter.
Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, angrep tida i 1949, men
klokka stoppet på 4.07,6 minutter Heller ikke Olav Sande (f.
1918), IL Svint, med 4.06,6 i 1954, Odd Rønning (f. 1922),
Veldre IL med 4.05,8 i 1957 eller nevnte Tormod Haugan, da
Malvik IL, med 4.07,9 minutter i 1959 klarte å straffe
Wilhelmsens rekord.
Det gjorde imidlertid Ingvald Hagen (f. 1925), IL Gular, da
han løp inn til 4.00,7 minutter i 1961. Denne sterke
noteringen sto som rekord i MV35 til Hagens klubbkamerat,
Arne Hamarsland (f. 1933), knuste den med 3.53,0 minutter i
1968. Mot slutten av perioden – i 1970 – kom det to sterke
tider til: Rolf Hansen (f. 1933), IL Bygdegutten (4.00,0) og
Einar Stokkebø (f. 1935), Vik IL (4.00,8).
I eldre klasser løp Øivind Gundhus (f. 1911) på 4.14,2
minutter i 1953 (MV40), på 4.35,0 i 1962 (MV50) og 4.39,3 i
1966 (MV55).
Langdistanse
Langdistansene er – sammen med noen av kastøvelsene –
de mest typiske veteranøvelsene, og her finner vi relativt
mange tidlige resultater. Men heller ikke her fra før siste
krig. I siste halvdel av 1940-åra dukket det opp et knippe
med løpere som kom til å prege 3000, 5000 og 10 000
meter i veteranklassene i mange år. I 1960-åra kom et nytt
«kobbel» av løpere som hevet nivået ytterligere. Vi tar for
oss øvelsene i tur og orden, og naturlig nok er det mange
«gjengangere» her.
Odd Rasdahl (f. 1911), TIF Viking, var først ute med en tid
på 3000 meter i MV35: 8.42,0 minutter i 1946. To år senere
løp Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, bestenoteringen i
klassen ned til 8.37,4 minutter. Så gikk det en del år uten
toppnoteringer, før Ingvald Hagen (f. 1925), IL Gular gjorde
fine 8.42,2 minutter i 1962. Året etter (1963), røk endelig
Gundhus’ MV35-rekord, da Tor Torgersen (f. 1928), IK Tjalve,
senket bestetiden til 8.33,0 minutter.
Klubb-kameratene fra Lillehammer IF, skiløperen Oddmund
Jensen (f. 1928), med 8.41,0 minutter (1963) og Leif Onshus
(f. 1929), med 8.40,8 minutter året etter, blandet seg inn i
toppen, men først i 1968 fikk rekorden et kraftig puff: vår
nevnte rekordholder på 1500 meter, Arne Hamarsland (f.
1933), løp på fremragende 8.21,6 minutter under et stevne
på Kronsminde stadion i Bergen. Resultatet er i dag – 45 år
senere – det sjette beste i klassen.
Ytterligere tre løpere, Thor Kojala (f. 1932), Ringerike FIK
(8.35,0 minutter i 1969), Rolf Hansen (f. 1933), IL
Bygdegutten (8.34,8 minutter i 1970) og – ikke minst – Einar
Stokkebø (f. 1935), Vik IL med 8.27,6 minutter i 1970,
avsluttet perioden sterkt.
I MV 40 hadde Arne Larsen (f. 1909), Ottestad IL, notert
9.10,0 minutter i 1949. Denne rekorden ble forbedret av
Einar Nymark (f. 1912), Nymark IL, som løp på 9.07,0
minutter i 1952. Men det var Øivind Gundhus som satte
standarden også i denne klassen, med 8.58,2 minutter i
1952. Denne rekorden skulle bli stående i over 20 år, og
ingen var i nærheten av den i denne perioden. I MV45 var
drammenseren Gundhus nesten i en klasse for seg med
9.02,6 minutter, oppnådd i 1957. Bare bergenseren Arthur
Systad (f. 12), IF BFG, var i nærheten med 9.08,8 minutter fra
1959. Gundhus’ resultat ble ikke utfordret før nesten 30 år
seinere!
Også i MV50 dominerte Gundhus (9.57,6 minutter i 1965),
men når det gjelder langdistanseløping i de eldre klassene,
har det skjedd en liten revolusjon senere, så Gundhus er i
dag på 63. plass på norgesstatistikken i MV50!
Det er betegnende at ingen utenom Gundhus hadde løpt
3000 meter i MV50 og eldre før 1971, mens statistikken i
dag omfatter cirka 100 løpere i flere av klassene, også flere
titalls løpere i 70- og 80-årsklassene.
Når det gjelder 3000-distansen med hinder, hvor
hinderhøyden var 91,4 centimeter i alle klasser, er det bare
seks noteringer i MV35 før 1971. Rekorden ble satt så tidlig
som i 1949, da Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, løp på
9.58,4 minutter. Denne tiden var bare truet av én løper i
perioden, nemlig Jan Kystad (f. 1925), SK Freidig, som
noterte seg for 10.01,0 minutter i 1960.
Øvelsen har så hatt en rivende utvikling, og bare på 1970tallet kom en serie nye utøvere. På dagens alle tiders-liste er
Gundhus på en 52. plass. Det forteller litt om utviklingen. I
MV40 har Einar Nymark (f. 1912), Nymark IL, den eneste
noteringen før 1971 med 10.25,2 minutter – oppnådd i
1953. Neste notering kom først i 1978 – i dag er det 48 navn
i denne klassen!
De lengste distansene
På 5000 meter går stort sett kjente navn fra 3000-avsnittet
igjen. Harald Nettum (f. 1910), IL i BUL, står med den eldste
noteringen i MV35, med 15.37,0 minutter i 1946. Denne tida
ble underskredet kraftig i løpet av 1948, først av Einar
Nymark (f. 1912), Nymark IL, med 15.30,8 minutter, deretter
av Thorvald Wilhelmsen (f. 1912), Grue-Finnskog IL, med
15.13,4 minutter, før Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas,
senket klasserekorden til 15.09,8 minutter Så gikk det 6 år
før Olav Sande (f. 1918), IL Svint, «smøg seg» under
Gundhus’ notering med 15.08,2 minutter. Under et
militærstevne i 1959 noterte Martin Stokken (f. 1923) seg for
15.07,8 minutter, men stevnets status er per 2015 noe
usikker.
En annen kjent langdistanseløper fra denne tida, Ingvald
Hagen (f. 1925), IL Gular, var nede på gode 15.10,4 minutter
i 1960, men først i 1962 fikk rekorden et nytt puff:
Tresfjordingen Jakob Kjersem (f. 1925) løp på 15.03,0
minutter.
En rekke kjente løpere prøvde seg på distansen, bl.a. Alf
Eidsæther (f. 1928), SK Freidig (15.11.8 minutter i 1963), men
den som overtok MV35-rekorden var Thor Kojala (f. 1932),
Ringerike FIK, som i 1969 fikk notert 14.56,6 minutter.
Samme året var Hamarsland nede på 15.09,2 minutter på
distansen. Året etter fikk vi en oppsiktsvekkende forbedring:
14.23,8 minutter av Einar Stokkebø (f. 1935) fra Vik IL!
Stokkebøs resultat er, 43 år senere, fremdeles oppe på 6.
plass på alle tiders-statistikken.
I MV40 løp Arne Larsen (f. 1909), Ottestad IL, på 15.36,0
minutter i 1949, vår eldste notering i klassen. To år etter
rundet den velkjente Øivind Gundhus også 40, og forbedret
klasserekorden til 15.31,0 minutter. Ovennevnte Ingvald
Hagen manglet bare seks tideler på denne tida under et løp
i 1965, mens Jakob Kjersem (f. 1925), Tresfjord IL, året etter
senket rekorden til 15.17,0 minutter. Denne bestenoteringen
skulle bli stående i åtte år – bare Leif Bjerklund (f. 1929), Ski
IL, var i nærheten med 15.31,4 minutter i 1969.
Også i MV45 finner vi uoppslitelige Øivind Gundhus, som
satt klasserekord med 16.09,4 minutter i 1956. Fem år
senere (1961) løp da 49-årige (!) Arthur Systad (f. 1912), IF
BFG, på sterke 16.00,6 minutter! Denne tida var det bare én
løper som underskred de neste 20 åra. I MV50 var Gundhus
enslig svale, med noteringen 17.00,8 minutter fra 1963.
Ingen eldre enn dette løp distansen før 1971.
Til sist i denne delen tar vi med 10 000 meter. På denne
distansen troner Thorvald Wilhelmsen (f. 1912), Grue IL, klart
på toppen i de første etterkrigsåra, med 31.47,8 minutter
som han løp på i 1947. Selv sterke løpere som Einar Nymark
(32.13,0 minutter) og Øivind Gundhus (32.35,2 minutter),
begge oppnådd i 1948, kunne ikke måle seg med
Wilhelmsen.
I 1955 kom et nytt angrep, som nær lykkes da Olav Sande (f.
1918), IL Svint, gjorde 31.50,4 minutter Nesten like nær var
Sverre Fedje (f. 1919), Østre Gausdal IL, som året etter løp
inn til 31.59,6 minutter. Den første til å slå Wilhelmsens
rekord, ble legendariske Martin Stokken (f. 1923), Politiets
IL, Trondheim, som i 1958 løp mila på 31.41,4 minutter.
Stokkens bestenotering fikk likevel ikke stå i fred så lang tid:
i 1960 var det en annen skiløper og friidrettsutøver som
overtok, nemlig Jakob Kjersem (f. 1925), Tresfjord IL, som
senket rekorden med nesten 50 sekunder (!) til 30.50,2
minutter!
Utover på 60-tallet kom det en rekke gode noteringer på 10
000 meter – blant annet av Oddmund Jensen (f. 1928),
Lillehammer IL (31.45,6), Arne Hamarsland (f. 1933), IL Gular
(31.37,8) – samme tid hadde Rolf Hanssen (f. 1933), IL
Bygdegutten – men den mest oppsiktsvekkende
forbedringen kom i 1970-sesongen: den sterke løperen fra
Vik IL, Einar Stokkebø (f. 1935), løp på 30.31,0 minutter i
Kristiansand!
I MV40 er det bare to løpere som peker seg ut i disse årene.
Igjen finner vi Øivind Gundhus med sterk tid, 32.44,2
minutter oppnådd i 1951, et drøyt minutt bedre enn
tidligere notering i klassen. Først 14 år senere blir denne
rekorden flyttet, og igjen er det Jakob Kjersem som
forbedrer en Gundhus-rekord: Kjersem løp på 32.21,0
minutter i 1965. Ingen er i nærheten av denne tiden senere i
perioden.
I MV45 er det bare to løpere på lista: Øivind Gundhus løp på
33.32,4 minutter i 1956, og denne tida underskred Arthur
Systad (f. 1912) fra IF BFG, med 33.29,2 minutter i 1961.
Først ti år senere finner vi neste notering i klassen. Og i
MV50 er Systad alene – med 33.56,0 minutter, oppnådd i
1962. Og her skulle det gå 16 år før vi fikk nye resultater i
klassen. Men Systads resultat er helt oppe på 7. plass på alle
tiders statistikken (blant 77 noteringer), så prestasjonen står
sannelig på egne bein!
Stafetter var ikke aktuelle før på 1980-tallet. I neste del,
som publiseres i neste nummer av Årbok for
friidrettshistorie, vil det handle om veteranresultater i
tekniske øvelser fra samme periode – før det første
veteran-NM i 1971.
Jakob Kjersem.