Fylkesmannen i Nordland

Rana kommune
[email protected]
Saksb.: Hanne M. K. Hanssen
e-post: [email protected]
Tlf: 75 53 15 54
Vår ref: 2014/1579
Deres ref:
Vår dato: 06.03.2015
Deres dato:
Arkivkode: 421.3
Uttalelse ved offentlig ettersyn - Kommunalt løypenett for
snøscootere - Rana kommune
Vi viser til kommunens oversendelse av 30. desember 2014.
__________________________________________________________________________
Fylkesmannen fraråder Rana kommune å fastsette snøscooterløyper som foreslått. Vi viser
til det som er sagt under de enkelte løypene når det gjelder bakgrunnen for dette. Hensynet
til fjellreven vil innebære klage herfra dersom løype 7 fastsettes.
Løype 1 og 2 frarådes ut fra hensynet til reindrifta, dog slik at løype 1 vil kunne aksepteres
dersom den stenges senest 15. april og traséen legges over vatnet. Også de andre løypene
må stenges senest 15. april for å kunne aksepteres ut fra reindriftsinteresser.
For at klage herfra skal kunne unngås, må kommunen gjennom digitale kart som viser
støysoner med planlagte støytiltak, dokumentere at ikke bygninger med støyfølsom bruk blir
liggende i rød sone. Kommunen må i sin utredning av støy også ha fokus på friluftslivet.
Kommunen har i sin konsekvensutredning foretatt en vurdering av virkningene av å legge
snøscooterløyper i viktige friluftslivsområder, men det mangler vurderinger opp mot øvrige
friluftsområder i kommunen. Slike vurderinger må foretas. Avhengig av disse vurderingene,
vil hensynet til friluftslivet kunne medføre klage herfra.
__________________________________________________________________________
Lov om motorferdsel i utmark og tilhørende nasjonal forskrift er ikke endret slik at det formelt
sett er åpnet for etablering av snøscooterløyper. Vi må derfor ta forbehold om at endring av
motorferdsellov og -forskrift blir vedtatt i tråd med Klima- og miljødepartementets prop. 35 L
(2014-2015), Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Dersom Stortinget
vedtar endringer i forhold til proposisjonen, vil dette kunne få betydning for vår vurdering av
saken.
Generelt om kommunens myndighet til å fastsette snøscooterløyper
Forslaget til endringer av lov og forskrift åpner for at kommunen kan fastsette
snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løyper fastsettes i lokal forskrift,
og det fremgår av utkastet til § 4a i motorferdselforskriften at løypene skal fastsettes i eget
kart.
STATENS HUS
Moloveien 10, 8002 Bodø
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
Miljøvernavdelinga
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
[email protected]
www.fylkesmannen.no/nordland
Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart
og kjøretider, jf. utkastet til ny forskrift § 4a annet ledd. Av utkastets § 4a tredje ledd fremgår
det at forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av
løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper, med de særregler som følger av
bestemmelsen. Følgende særregel er gitt når det gjelder høring: «Forslaget til
snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i planog bygningsloven § 11-14».
I proposisjonen er det om dette sagt at de grunnleggende kravene i forvaltningsloven om
utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring, skal være oppfylt. I tillegg er det
prosessuelle regler som går lengre enn forvaltningslovens grunnleggende krav.
Rana kommune har lagt en kommunedelplan ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og
bygningsloven § 11-14. Samtidig omfatter høringen forslag til forskrift med hjemmel i
motorferdselregelverket.
Fylkesmannen vil presisere at det ikke skal utarbeides og vedtas noen kommunedelplan eller
annen plan etter plan- og bygningsloven. Heller ikke kartet som viser løypene, skal være
noen plan. Kommunen skal treffe et vedtak etter motorferdselloven, ikke et planvedtak etter
plan- og bygningsloven. Det fremgår av saksfremlegget at kommunen er klar over dette, selv
om en benevner saken som en kommunedelplan.
Kommunen må ut fra dette endre begrepsbruken noen steder før løypene eventuelt vedtas
av kommunestyret.
Verneområder
Rana kommune har unngått å legge løyper i verneområder og foreslåtte verneområder.
Løype 2 er imidlertid foreslått lagt svært nær Langtjørnlia naturreservat over en avstand på
ca. 6-7 km.
Reindrift
I forslaget til Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. heter det i § 4a at
Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve
terrenginngrep.
I Proposisjon 35L (2014-2015), s. 51 utdypes det nærmere hva som ligger i dette:
Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt
anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes
flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til
merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets
reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder.
Med Rana kommunes planforslag er det vinterbeiter, vårbeiter, kalvingsland, flyttleier og
oppsamlingsområder som i hovedsak kan bli forårsaket skade eller ulempe.
Vinteren og våren er en sårbar periode for reindrifta hvor reinen er avhengig av å få mest
mulig ro, og spesielt kalvingsperioden er kritisk. Løype som går gjennom kalvingsområde bør
derfor stenges senest 15.april. Det kan imidlertid være enkelte år at reinen ikke bruker det
aktuelle kalvingsområdet, og kommunen kan derfor vurdere å ta inn en bestemmelse om at
Side 2 av 12
løypa kan holdes åpen lengre det enkelte år etter samtykke fra reinbeitedistriktet. Det samme
gjelder løyper gjennom sentrale senvinterbeiter, som også bør stenges senest 15. april.
Reindriftslovens § 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning, og
beiteretten gjelder hele året. Det betyr at selv om et område i reindriftas arealbrukskart ikke
er avmerket som vinter- eller vårbeite, kan slik bruk av området forekomme. De senere år
har også klimaendringer og stadige endringer i vær og føreforhold, gjort reindrifta mer
uforutsigbar slik at noen områder blir utilgjengelige og andre må tas i bruk tidligere eller
senere enn normalt. Også flere og flere inngrep og aktivitet i utmark (vindkraft, vannkraft,
hyttefelt mm) tvinger reindrifta til å ta andre områder i bruk mer intensivt. Det kan også være
behov for å flytte gjennom området utenom vanlig beitesesong. Det er derfor viktig å ta
høyde for at det kan være behov for å stenge scooterløyper for hele eller deler av sesongen
dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Planforslaget har bestemmelse om at
reinbeitedistriktene har rett til å kreve stenging av løyper etter behov/ved spesielle hendelser.
Bestemmelsen bør imidlertid endres slik at det går klart frem at kommunen har et ansvar for
å hensynta reindrifta og for å stenge løypene. Teksten kan f.eks. lyde: Kommunen skal
stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av
hensyn til reindrifta.
Selv om reindrifta har mulighet for å kreve stenging av løyper dersom det blir nødvendig, kan
en slik løsning gi et uheldig press på reindrifta som ikke samsvarer med de føringer som er
gitt for etablering av løypene. Det vil naturligvis skape misnøye blant de som f.eks. har kjøpt
årskort dersom løyper må stenges før fastsatt dato, og dette vil kunne bli en unødig kilde til
konflikt. Det er derfor en bedre løsning at det i utgangspunktet settes en stengningsdato som
bedre samsvarer med reindriftas gjentagende behov for ro i kalvingsområder og
senvinterland.
Friluftsliv
Kommunen skal i henhold til endringsforslaget ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper
for friluftsliv. Før fastsetting av løypene skal kommunen
 utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv i influensområdet
 kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere
betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen.
I proposisjonen er det tydeliggjort at hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt.
Dette da det særlig er friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av
snøscooterløyper, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene.
Hensynet til friluftslivet står derfor i en særstilling. Det er derfor presisert i forslaget til lovtekst
at kommunen ved fastsetting at løypene skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for
friluftsliv. Dette innebærer i henhold til proposisjonen pkt. 5.5.3 at kommunen ikke bør legge
snøscooterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder, jf. Miljødirektoratets
håndbok M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Kommunen skal før
forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene
planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i
kommunen.
Kartlegging av friluftslivsområdene i Rana kommune er foretatt, og Fylkesmannen har
gjennom kommunens hjemmeside hatt tilgang til kart som viser verdisettingen.
Side 3 av 12
Ut fra det som er sagt i kommunens utredning, innebærer forslaget til løypenett for
snøscooter at det legges løyper i flere viktige og svært viktige friluftsområder, hvor det i
henhold til proposisjonen ikke bør legges løyper. Fylkesmannen finner imidlertid å kunne
akseptere at det til en viss grad legges løyper også i slike områder i Rana kommune.
Forutsetningene for dette er at kommunen i tilstrekkelig grad har utredet virkningene løypene
vil ha for friluftsliv i influensområdet, samt vurdert betydningen av de berørte områdene opp
mot øvrige friluftsområder i kommunen.
Fylkesmannen forutsetter at det der hvor løyper legges gjennom eller nær svært viktige eller
viktige friluftsområder, opprettes soner hvor det ikke er tillatt å kjøre utenfor løypene for å
raste. Vi viser til det som er sagt om bestemmelser og rasting i det videre.
Dersom snøscooterløypes legges i slike områder, bør det etter Fylkesmannens oppfatning
vurderes ikke å holde løypene åpne på dager hvor områdene brukes mest i forbindelse med
tradisjonelt friluftsliv. Vi forutsetter at kommunen vurderer dette.
Naturmangfold
Scooterløyper vil kunne være ødeleggende for eksempel for hekkende rovfugl, ynglende vilt
eller spesielt sårbar natur. Slik lovforslaget lyder har kommunen plikt til å utrede virkningene
løypene vil ha for naturmangfold og til å ta hensyn til naturmangfold ved fastsetting av
løypene.
Hensynsplikten må i henhold til proposisjonen pkt. 5.2.3 anses brutt dersom kommunen
legger løyper med tilhørende rasting for nære hekkeplasser, hi, spillplasser el.l. slik at det er
fare for at hekking mv oppgis, eller gjennom særlig sårbare eller truede botaniske
forekomster der skader på vegetasjon eller markdekke kan oppstå ved lite snødekke.
Kommunens konsekvensutredning er i henhold til planbeskrivelsen basert på
Artsdatabankens artskart, Miljødirektoratets naturbase og Nordlandsatlas. Samlet gir disse
kildene god oversikt over de registreringer som foreligger når det gjelder naturmangfold.
Kommunen har i planbeskrivelsen vist til at de miljørettslige prinsippene i
naturmangfoldloven skal legges til grunn i saken. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at
kommunen ved sin beslutning om å legge saken ut til offentlig ettersyn har vist hvordan
prinsippene er vurdert. Dette må gjøres i det videre arbeidet. Manglende vurdering av de
miljørettslige prinsippene er en saksbehandlingsfeil som kan få betydning for vedtakets
gyldighet.
Bolig- og hytteområder
Kommunen skal i planarbeidet ta hensyn til bolig- og hytteområder.
Det er for en del av løypene sagt under vurderingen av støy at traséen går nær hus og
hytter. Det er ikke sagt noe om eventuelle andre ulemper for bolig- og hytteområder. Vi ser
for oss at det også kan være snakk om ulemper knyttet til parkering og trafikkbelastning i
områdene hvor løypene har sitt utgangspunkt. Kommunen bør i sin videre behandling av
saken vurdere hvorvidt det i bolig- eller hytteområder vil bli andre ulemper enn støy, som i så
fall må tas hensyn til.
Når det gjelder ulemper i form av støy, viser vi til det som er sagt nedenfor om dette.
Side 4 av 12
Landskap
Etter høringen av lovforslaget, har departementet i proposisjonen tatt med i forslaget til ny
motorferdsellov § 4 a tredje ledd at kommunen også skal ta hensyn til landskap. Det er under
pkt. 5.5.3 i proposisjonen sagt følgende om hensynet til landskap:
«Snøscootertraseer vil bli synlige både gjennom merkingen, ved sporene som oppstår ved
kjøring, og ved at selve kjøretøyet er mer synlig enn f.eks en skiløper. Kommunen bør derfor
vurdere synligheten av snøscootertraseer, og forsøke å unngå å legge traseene på
åskammer eller på annen måte unødig eksponert i landskapet. Slik lokalisering har også
betydning for støyvirkningen av løypene. Det er imidlertid også viktig at dette hensynet
avveies mot sikkerhetshensyn, i det skredfaren ofte er større nede i forsenkninger i terrenget
enn oppe på rygger».
Hensynet til landskap er ikke tatt med i Rana kommunes utredninger så langt. Fylkesmannen
forutsetter at det i det videre arbeidet med løypene vurderes hvordan landskapet vil bli
påvirket av de foreslåtte snøscootertraséene.
Støy
Kravene i foreslått lov- og forskriftsbestemmelse er at kommunen skal ta særskilt hensyn til
støy og andre ulemper for friluftslivet, samt at kommunen skal ta hensyn til bl.a. bolig- og
hytteområder.
I proposisjonen er det sagt at veiledningsmateriale som vil gi føringer og anbefalinger for
hvordan støy skal behandles i planleggingen av snøscooterløyper, er under utarbeidelse av
Miljødirektoratet. Det er sagt at kommunene skal forholde seg til denne veiledningen i
arbeidet.
Miljødirektoratet har ennå ikke ferdigstilt sin veiledning om støy i forbindelse med
snøscooterløyper. Det er likevel klart at T-1442 Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging legges til grunn og at grenseverdiene for motorsport skal benyttes.
Grenseverdiene for motorsport angis som maksimalnivå L5AF med 60 dB for gul sone og 70
dB for rød sone for bygninger med støyfølsom bruk.
Det bør fremkomme i bestemmelser/forskrift at grenseverdiene for motorsport i tabell 3 i
T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging gjelder.
I Miljødirektoratets utkast til veileder er det angitt sjablongverdier som viser minste avstand i
meter fra senterlinje til ytterkant av rød og gul sone ved ulike hastigheter. Det er angitt
grenseverdier for viktige utfartsområder (40 dB L5AF) og nærturterreng mv (60 dB5AF). For
støyømfintlige bygninger ved 60 km/t er grensen for gul sone 150 m og for rød sone 50 m.
Ved 20 km/t er grensen for gul sone 50 m og for rød sone 20 m. Kommunen bør i
utgangspunktet legge disse verdiene til grunn i sitt arbeid.
I kommunens planbeskrivelse er det tatt som utgangspunkt at grensen for rød sone er 100
meter. Dette var det som først var lagt til grunn i veiledningen fra Miljødirektoratet, men i det
seneste utkastet til veiledning derfra er dette altså endret til 150 meter. I og med at endelig
veiledningsmateriale ikke foreligger, kan vi imidlertid ikke si sikkert hva dette vil gå ut på.
Kommunen må være oppmerksom på at sjablongverdiene er angitt ut fra en hastighet på
maksimalt 60 km/t. Når en legger opp til at maks hastighet skal være 70 km/t generelt, og 50
km/t i tettbygd strøk, kan ikke sjablongene benyttes direkte.
Side 5 av 12
Kommunen har i sin utredning av konsekvensene for samtlige traséer vist til at det ligger
hytter innenfor rød og gul sone, og det er vist til bolighus Østerdal. Som avbøtende tiltak er
det sagt følgende: «Nedsatt fartsgrense, skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring.
Justering av trasé. Kjørefrie dager».
Fylkesmannen har ut fra dette ikke full oversikt over hvor mange enheter som blir liggende i
henholdsvis rød og gul støysone, eller hvilke avstander det er snakk om. Vi har ikke hatt
tilgang til støysonekart.
Det må fremstilles digitale kart som viser støysoner. Fylkesmannen legger til grunn at det
dokumenteres at det ikke er bygninger med støyfølsom bruk i rød sone. For at dette skal
kunne dokumenteres, må det angis hvilke strekninger fartsgrensen settes ned for.
For å begrense støyplagene både for friluftslivet og bolig- og hytteeiere, bør kommunen etter
Fylkesmannens oppfatning sette forbud mot bruk av løypene enkelte dager.
Landbruk
Slik forslag til løypenett viser, kan det se ut som om at løypene ikke er lagt over
jordbruksarealer. Jordbruksarealer er definert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og
innmarksbeiter. En offentlig scooterløype vil føre til mye kjøring i løypetraséen, og
erfaringsmessig vil dette bidra til islegging av løypetraseen og dermed kunne redusere/skade
avlingen påfølgende vekstsesong. Det er derfor positivt at løypene ikke legges over
jordbruksarealer. Det er også viktig at tenkt parkering og av-/pålossing av scooter ikke
legges slik at jordbruksarealer blir unødvendig belastet. Løypetraseen bør derfor ende ved
en parkeringsplass eller naturlig av-/pålossingsplass for scooter. For Rana gjelder dette
spesielt ved gården Østerdal/enden av Grønnfjelldalsveien.
Mange grunneiere leier bort jorda i henhold til jordlovens § 8 om driveplikt. Bortleie skal skje
gjennom en 10-års leiekontrakt, som utleier ikke kan si opp i leieperioden. Dersom grunneier
tillater løypetraseer på dyrka jord som leies bort – og denne bruken viser seg å være
skadelig for jordbruksproduksjonen, kan det også oppstå privatrettslige tvister mellom utleier
og leietaker av jordbruksarealet. Også for å ikke skape slike tvister, er det tilrådelig å unngå
løyper over dyrka jord.
Vi minner for øvrig om at løyper som går gjennom plantefelt (skog) ikke bør skade feltet i
form av at det må hugges trase eller at løypene bidrar til at foryngelsen av feltet ødelegges.
Bestemmelser om bruken av løypene
Kommunestyret skal i henhold til forslaget til ny motorferdselforskrift § 4a andre ledd, fjerde
punktum «i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og
kjøretider».
Rana kommune har laget utkast til forskrift med slike bestemmelser. Ut fra de interesser vi
skal ivareta, har vi innspill til endringer og tilføyelser i en del av bestemmelsene foreslått for
bruken av løypene. Innspillene knyttes i det følgende opp til hver enkelt av de aktuelle
bestemmelsene:
Side 6 av 12
§ 3 Åpning og stenging av løypenettet
Vi ønsker at det også tas inn en bestemmelse som viser den adgang Fylkesmannen har til å
stenge løyper i andre tidspunkt enn det som fremgår av forskriften. Fylkesmannen kan i
henhold til motorferdselforskriften § 9 første ledd, andre setning, bestemme at forbudet skal
gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses
nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som
motorferdselloven skal ivareta.
Fylkesmannen viser til det som er sagt under avsnittet om reindrift og ber om at ordlyden når
det gjelder reindriftens adgang til å stenge løyper endres til: «Kommunen skal stenge hele-,
eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta».
§ 4 Bruk av løypenettet
Vi viser til det som er sagt under støy når det gjelder hastighet. Dersom sjablongverdiene for
beregning av støy skal kunne benyttes, må maks hastighet reduseres til 60 km/t.
En bestemmelse om at det skal kjøres med redusert hastighet (inntil 20 km/t) på steder med
kort avstand mellom løypa og bebyggelse (hus/hytter) blir for upresis til at den har noen
verdi. Det må angis nærmere hvilke avstander det er snakk om. Fylkesmannen mener det i
kartet bør angis nøyaktig i hvilke områder fartsgrensen reduseres til 20 km/t. Dette er også
nødvendig for at det skal kunne dokumenteres at det ikke er bygninger med støyfølsom bruk
i rød sone.
Det bør også fastsettes en egen fartsgrense for kjøring utenfor løypa i forbindelse med
rasting, se neste punkt.
§ 8 Parkering og rasting
Rana kommune legger opp til at det i soner hvor det er skiltet er tillatt å parkere inntil 30
meter fra senter av løypa på begge sider for rasting. Fylkesmannen er tilfreds med at det
ikke gis en generell adgang til å raste utenfor løypa. Vi savner imidlertid at det i
bestemmelsene eller konsekvensutredningen angis hvilke soner det er snakk om.
Rasting bør særlig unngås i områder hvor løypene kan være til ulempe for bl.a. reindrift,
tradisjonelt friluftsliv, naturmangfold, bolig- eller fritidsbebyggelse. For løyper som legges nær
verneområder er dette spesielt viktig, og dette vil her gjelder løype 2 langs Langtjørnlia
naturreservat.
I tillegg bør det i bestemmelsene legges inn følgende avklarende setning: Det er bare kjøring
i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetraséen er ikke
tillatt.
For å redusere ulempene som følge av at det kjøres utenfor løypa i forbindelse med rasting,
bør det fastsettes en egen fartsgrense for slik kjøring. Maks 20 km/t fremstår for oss som en
fornuftig grense.
Krav om samtykke fra berørte grunneiere
Kommunen kan i henhold til forslaget til ny forskrift § 4 a sjuende ledd ikke treffe vedtak om
snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Det fremgår av
planbeskrivelsen at ingen private grunneiere blir berørt av dette første forslaget til løyper.
Samtykke fra Statskog må foreligge.
Side 7 av 12
Merking av løypene
Det er av sikkerhetshensyn nødvendig at løypene merkes. Dette sikrer også at de som kjører
holder seg i traséen slik den er bestemt i løypekartet. Kommunen har det overordnede
ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, jf. forslaget til ny forskrift § 4a andre ledd sjette
punktum. Vi viser til det som er sagt i merknadene til bestemmelsen i proposisjonen for
nærmere informasjon om hvordan merkingen skal foregå. Merkingen av snøscooterløyper
skal som hovedregel ikke stå hele året gjennom, men settes ut etter at snøen er kommet og
tas inn før snøen går om våren.
Vurdering av de enkelte løypene som ønskes fastsatt
Fylkesmannen er tilfreds med at Rana kommune har valgt å begrense antall løyper nokså
mye, men de aktuelle områder fremstår ikke som godt egnet for etablering av løyper for
kjøring med snøscooter. Kommunen bør etter vår oppfatning vurdere om ikke det finnes
andre områder i kommunen som er bedre egnet for formålet, ut fra de interesser som skal
ivaretas.
Vi kan i all hovedsak slutte oss til kommunens vurderinger i foreliggende
konsekvensutredning. Nedenfor har vi imidlertid påpekt det som er viktigst ut fra de
interesser vi skal ivareta.
Samtlige løyper kommer i en eller annen konflikt med eksisterende drikkevannskilder, og vi
forutsetter at andre myndigheter ivaretar dette. Kulturminner og kulturmiljø antas å være
gjenstand for vurdering fra fylkeskommunen, og vi antar at NVE sier noe om sikkerhet. Det
må være et grunnleggende hensyn at løyper skal være sikre å bruke.
Alt. 1 Umbukta - Sverige
Området er ifølge kommunen et svært viktig friluftsområde, kartlagt som A-område. Blå
Vägen-løypa går parallelt ønsket snøscooterløype i ca. tre kilometer. Det er snakk om et
utfartsområde med oppkjørte løyper. Kommunen vurderer at potensielt mange flere
snøscootere i området vil ha stor negativ konsekvens for det øvrige friluftslivet i området.
Området brukes mye av barnefamilier og eldre på grunn av lett adkomst til f.eks. isfiske.
Kommunen har med dette på en tilfredsstillende måte utredet virkningene denne løypa vil ha
for friluftslivet.
I proposisjonen er det tydeliggjort at hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt.
Det er derfor i forslaget til lovtekst presisert at kommunen ved fastsetting at løypene skal ta
særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv. Fylkesmannen er ut fra dette kritisk til
at det etableres snøscooterløype i et område som er et svært viktig friluftsområde, og da
særlig et område som er så lett tilgjengelig og så mye i bruk som det her aktuelle området.
Det følger av forslaget til lov- og forskriftstekst at kommunen før fastsetting av løypene skal
vurdere betydningen av berørte friluftslivsområder opp mot øvrige friluftsområder i
kommunen.
Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har foretatt en slik vurdering, og det ligger derfor an
til at en eventuell fastsettelse av den aktuelle løypen vil bli påklaget herfra. Kommunens
vurdering så langt tilsier at det aktuelle området er for viktig i friluftslivssammenheng til at
snøscooterløyper kan tillates etablert.
Side 8 av 12
Løypas trasé langs land frarådes også ut fra reindriftsinteresser, i og med at den er foreslått
lagt tett opptil og langs med flyttlei og oppsamlingsområde og berører vinter- og vårbeiter.
Alternativ rute over vatnet er å foretrekke fremfor trasé langs land. Ut fra reindriftsinteresser
vil løypa kunne aksepteres dersom den stenges senest 15. april.
Fylkesmannen kan heller ikke se at kommunen ved å fastsette denne løypa tar hensyn til
bolig- og hytteområder, slik de i henhold til forlaget skal. Det følger av
konsekvensutredningen at spredte hytter blir liggende innenfor rød støysone, og at
hyttefelt/campingvognfelt blir liggende i gul sone. Som avbøtende tiltak er det angitt nedsatt
fartsgrense, og å skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. For å kunne legge vekt på
foreslåtte avbøtende tiltak, forutsettes det herfra at det gis en nærmere angivelse av aktuelle
tiltak.
Alt. 2 Umbukta – Hemnes
Deler av løypa vil ligge i et område klassifisert som svært viktig friluftsområde, og andre deler
inn i det som er registret som et viktig friluftsområde. Kommunen har i sin
konsekvensutredning sagt at potensielt mange flere snøscootere i området vil ha stor negativ
konsekvens for det øvrige friluftslivet i området. Vi vil ut fra dette fraråde at det etableres
snøscooterløype i området.
Fylkesmannen viser også her til at kommunen ved fastsetting av løypene skal ta særskilt
hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv. Videre til at kommunen skal vurdere
betydningen av berørte friluftslivsområder opp mot øvrige friluftsområder i kommunen.
Løypa frarådes også ut fra reindriftsinteresser. Det er i området registrert flyttleier,
oppsamlingsområde, vinter- og vårbeiter, samt at det er kalvingsområde. Trasé over
Storakersvatnet vil være lettere å akseptere ut fra reindriftsinteresser, men det forutsettes i
så fall stenging senest 15. april.
Fylkesmannen kan heller ikke når det gjelder denne løypa se at kommunen tar hensyn til
bolig- og hytteområder, slik de i henhold til forlaget skal. Det følger av
konsekvensutredningen at en rekke hytter vil bli liggende i rød og gul støysone. Som
støyavbøtende tiltak er det angitt nedsatt fartsgrense, og å skjerpe inn tidspunkt og tidsrom
for kjøring. For å kunne legge vekt på foreslåtte avbøtende tiltak, forutsettes det herfra at det
gis en nærmere angivelse av aktuelle tiltak.
Alt. 7 Østerdal - Hammarhaugen
Denne traséen ligger ca. 1 km fra nærmeste registrerte fjellrevhi, og vel 2 km fra et fjellrevhi
som senest i 2014 var registrert som mye brukt. Det er registrert flere andre fjellrevhi i dette
området.
Fjellrev, som er en kritisk truet art i Skandinavia (Norsk rødliste 2010), har en svært liten
bestand på Norges fastland. I Norge og Sverige brukes betydelige offentlige ressurser for å
bevare og styrke bestandene av fjellrev. Bestandene har heldigvis vært økende de siste
årene. Dette skyldes i hovedsak noen gode smågnagerår. I tillegg har utsettinger av fjellrev,
etablering av foringsautomater og kunstige hi hatt positiv effekt. Saltfjellet er kjent som et av
kjerneområdene for fjellrev i Norge. Det er derfor gjennomført tiltak både på Saltfjellet og
videre sørover i Rana kommune mot Kallvatnet. Vinteren 2013/2014 ble det satt ut syv valper
i Junkeren. Etter gode ynglinger i 2011 ble ikke registrert ynglinger av fjellrev i Nordland i
Side 9 av 12
2012, mens det i 2013 bare ble registret en yngling på Saltfjellet. Fjellreven i Norge opplevde
i 2014 et rekordår, og det ble registrert seks ynglinger i Saltfjellområdet.
Til tross for en positiv bestandsutvikling de siste år, er fjellreven fortsatt kritisk truet. Det vil si
at risikoen er svært høy for at den vil forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50
årene. Junkerfjellet er et sentralt område for fjellrev, og det er siden 2006 satt ut valper fra
avlsprosjektet her. Det er tidligere registrert flere hilokaliteter i rimelig nærhet, dvs. i en radius
på få kilometer, av snøscootertraséen. Studier av fjellrev har avdekket leveområder på 25-75
km2. Dette gir en avstand på 3-5 km fra sentrum av leveområdet til yttergrensen, men
områder nærmest hilokalitetene er som regel viktigst. Fjellreven er spesielt sårbar for
forstyrrelser i parringstida og yngleperioden (mars-juli). Forstyrrelser i denne tida kan føre til
mislykket yngling.
Naturmangfoldloven § 5 fastsetter et mål om at artene og deres genetiske mangfold skal
ivaretas på lang sikt og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige
utbredelsesområder. Fjellreven er ved forskrift av 23. januar 2015 utpekt som prioritert art.
Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av fjellrev er i henhold til forskriften § 3
forbudt. Som ødeleggelse regnes fysisk ødeleggelse av fjellrevhi, herunder tomme hi, og
andre handlinger dersom de er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte forringe
individer av arten.
Fylkesmannen frykter at en etablering av snøscooterløype med tilhørende økt aktivitet og
forstyrrelse vil kunne få negative effekter på fjellrevbestanden i Junkerfjellet. Vi kan derfor
ikke akseptere at det etableres snøscooterløype så nær fjellrevens leveområde.
Ved starten av løypa, som er felles for løypene 7, 7A og 7B, er det i 2011 registret mulig
hekketerritorium for kongeørn.
Kallvatnet er i Miljødirektoratets Naturbase registrert som yngleområde for Havelle. Det
samme gjelder Bledikvatnet, som løypa skal gå inntil.
Også denne løypa innebærer at hytter blir liggende i rød og/eller gul støysone, avhengig av
hvor traséen skal ligge. Kommunens konsekvensutredning viser også til bolighus Østerdal.
Vi viser til det som er sagt ovenfor når det gjelder kommunens plikt til å ta hensyn til bolig- og
hytteområder, og for lite konkret angivelse av aktuelle avbøtende tiltak.
Løypa kommer også i konflikt med reindriftsinteresser når det gjelder flyttleier,
oppsamlingsområde, og vinter- og vårbeiter.
Alt. 7a Østerdal - Sverige
Fylkesmannen er ut fra nærheten til fjellrevens leveområde også kritisk til denne traséen,
selv om den ikke går like nær registrerte fjellrevhi.
Det fremgår av kommunens konsekvensutredning at Kvepsendalsbukta/Litjuma er registrert
som svært viktig friluftsområde med verdi A. Området er på mange måter et knutepunkt for
turer i alle retninger. Sentralt i området ligger en turisthytte som drives av Rana
turistforening, og den T-merkede Nordlandsruta går gjennom området. Fylkesmannen vil
fraråde at det etableres snøscooterløype gjennom et område som fremstår som så viktig i
friluftslivsammenheng, og vi viser til det som er sagt ovenfor om kommunens plikt til å ta
Side 10 av 12
særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv og til å vurdere betydningen av berørte
friluftslivsområder opp mot øvrige friluftsområder i kommunen.
Vi viser til det som er sagt under alt. 7 når det gjelder registrert mulig hekkeområde for
kongeørn og yngleområde for havelle. Det samme gjelder hensynet til bolig- og
hytteområder.
På svensk side av grensen her ligger etter det vi kan se Vindelfjällen naturreservat. Vi
forutsetter at kommunen har kontakt med svenske myndigheter når det gjelder dette.
Reindriftsinteresser gjør også at vi er kritisk til denne løypa, da det i området er flyttleier,
oppsamlingsområde og vinter- og vårbeiter.
Alt. 7b Østerdal - Fiskarneset
Vi viser til det som er sagt under alt. 7 når det gjelder mulig hekkeområde for kongeørn i
starten av løypa. Det samme gjelder hensynet til bolig- og hytteområder, i og med at det blir
liggende hytter innenfor rød og/eller gul støysone.
Det er også reindriftsinteresser her med flyttleier, oppsamlingsområde og vinter- og vårbeiter.
Vi har vært i kontakt med Ildgruben reinbeitedistreikt, og slik vi forstår det, har denne traséen
vært brukt til scooterkjøring uten store problemer for reindrifta. Vi ber likevel om at løypa
stenges senest 15. april siden den går igjennom et område med senvinterland og vårbeiter.
Klageadgang
Det følger av forslaget til endret forskrift § 4a åttende ledd at kommunestyrets vedtak om
snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, men
vedtaket vil bare kunne påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i
løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis
interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale
organer.
Det er i proposisjonen pkt. 5.1.3 sagt at bestemmelsen om klagerett avløser forslaget i
høringen om innsigelser. Videre er det sagt følgende: «Berørte statlige og regionale organer
vil som utgangspunkt kunne klage der de samme forhold kunne gitt grunnlag for innsigelse,
det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller
som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Støy
og andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage».
Vi viser til det vi har sagt innledningsvis i dette brev når det gjelder hva som vil være
grunnlaget for en klage herfra.
Avsluttende merknader
Fylkesmannen minner om at kommunen ikke kan vedta forskriften som oppretter løyper og
tilhørende kart før endringer i motorferdsellov og forskrift er vedtatt og trådt i kraft. Det er
også en forutsetning at endringene blir i samsvar med det som er foreslått i Klima- og
miljødepartementets Prop. 35 L (2014-2015).
Løypene skal så raskt som mulig etter at de er fastsatt tegnes inn i kartet til
kommuneplanens arealdel.
Side 11 av 12
Med hilsen
Roar Høgsæt (e.f.)
fylkesmiljøvernsjef
Tore Vatne
seksjonsleder
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Saksbehandler reindrift: Magne Haukås, [email protected], 75531647
Saksbehandler landbruk: Aage Steen Holm, [email protected], 75547858
Kopi per e-post til:
Ildgruben reinbeitedistrikt
Side 12 av 12