1. No category

Grenselos
OPPDAGELSESFERD
UNDER HAVOVERFLATEN I NASJONALPARKENE KOSTERHAVET OG YTRE HVALER
HAVET
HAR INGEN GRENSER
Kosterhavet og Ytre Hvaler er de første nasjonalparkene i
Sverige og Norge som verner naturen under havoverflaten.
Tilfeldigvis ligger de ved siden av hverandre. Til sammen utgjør
de et stort hav- og skjærgårdsområde på nærmere 800 kvadratkilometer med et uvanlig rikt havmiljø. Bølger og strømmer er
i konstant bevegelse over grensen, sel og makrell svømmer på
kryss og tvers, og på havbunnen får tangskog og sjøgressenger
vokse fritt. Velkommen til spennende opplevelser i grenseland!
Rød brennmanet
grenseløse have – én av mange korsfare
t i Kosterhavet
re
og Ytre Hvai dleert
458
Søndre
Storegrunn
Nordre
Storegrunn
7
Grisbådarna
N A S J O N A L PA R K
9
3
5
Heia
Skjelholmen
249
244
Akerøya
10
Kobbernagler
Kjellvika
NORGE
220
215
Herføl
Käbblingarna
Lerskär
Nordre
Sandøy
S.
Långön
N.
Långön
Säcken
S.
Hällsö
N. Hällsö
Søndre
Sandøy
Nasjonalparksenter
Storesand
Skjærhalden
Kirkøy
Saltholmen
Koster sten
Lauer
Rødshue
Klövningarna
SV E R I G E
Tisler
St. Drammen
Alne
Kvernskjær
Viker
Asmaløy
Brattestø
Utgårdskilen Spjærøy
Guttormsvauen
Vesterøy
Fredagshølet
Kuvauen
Storibba
Kuskjær
Flatekollen
Store
Kolleribba
Skjersribba
Torbjørnskjær
11
448
Søndre
Søster
Nordre
Søster
Y T R E H VA L E R
462
Fjellknausene
Skagerrak
Struten
Fredrikstad
Källvik
len
Hällestrand
E
Strömstad
eki
Singlefjorden
Dyn
Kungbäck
Singløya
6
17
0
1
2
3
4
Vei
Sone der havbunnen
vernes
Sone med
ferdselsforbud - sel
Sone med
ferdselsforbud - fugl
Fyr
Entrée
Riksgrense
Nasjonalparksgrense
Hastighetsbegrensning
Hensynsområde
Informasjon
0 - 20 m
20 - 60 m
60 - 100 m
100 - 200 m
200 - 250 m
300 - 400 m
400 - 500 m
Sjødyp
5
114
6
121
7 km
7
12
2
Persgrunden
Skagerrak
19
12
7
St.
Sockna
5
D
LE GR
R
FA B E
T S RamsöAR
3
F
12
13
Spiran
Ramskär
Sydkoster
Tjälleskär
Segelskären
Ursholmen
Bredgrunden
12
Burholmen
Jutholmen
Arholmen
Mörholmen
128
178
189
Vitlingbrottet
9
kalven
E
KO S T E R H AV E T S
N AT I O N A L PA R K
Nordkoster
225
15
Torgrimmen
29
247
Ramsö
77
106
229
Havstenssund
Trossö
Havsten
Resö
Rossö
E
Rundö
Daftön
Solustholmen
TjurUlsholmen pannan
Kalvön
Lindön
Bissen
St.
Snart
Kockholmen
27
Saltö
Marin
Akvarier
E forskning
Tjärnö
Öddö
Grebbestad
Sannäs
Galtö
E6
11
U
T
N EN
S
N
IN
G
S
KO
N
E
D
R
JO
F
R
TE
6
17
ARTSRIKE LANDSKAP
Under havoverflaten i nasjonalparkene skjuler det seg et rikt og variert undervannslandskap: Stupende
bergvegger og dype daler, mørke
leirbunner, tangskoger og rev,
grunne viker og smale sund. Variasjonen i miljøer og økosystemer
kombinert med vannets høye saltinnhold danner livsgrunnlaget for
en uvanlig rik fauna og flora. Med
over seks tusen forskjellige marine
alger og havdyr er Kosterhavet Sveriges mest artsrike havområde. Sett i
et norsk perspektiv er også Hvalerområdet spesielt. Det er nemlig uvanlig med så mange forskjellige arter og
naturtyper samlet på ett sted, og her
finnes kanskje Atlanterhavets største
innenskjærs kaldtvannskorallrev.
EN FLIK AV STORHAVET
Norskerenna løper langs kysten i Sør-Norge og
fører ut i Atlanterhavet. Via denne er Kosterhavet og Ytre Hvaler forbundet med de dype
havbunnene i verdenshavene.
vet
a
h
r
e
Kostre Hvaler
Yt
Norge
Sverige
Danmark
Under havoverflaten bølger alger og tang i tette skoger. De
trives i den sterke og salte vannstrømmen ytterst i skjærgården.
Lærkorallen ”dødningehånd” kan ha ulike former. Fargen varierer,
men ofte er den oransje. Småfiskene du ser her, er bergnebber.
I nasjonalparkene kan du finne mange merkelige og uvanlige svamper. Noen arter
inneholder stoffer som kan brukes i legemidler, eller som hindrer begroing på båter.
MØRKE
og
Mange av dyphavsdyrene i Kosterhavet og Ytre Hvaler nasjonalparker
lever i det dramatiske undervannslandskapet med sprekker på havbunnen og dypbassenger som fører ut
til Atlanterhavets havbunner. Ved
oppgrunninger og i trange passasjer
blir det dannet sterke strømmer. De
holder klippene frie for sedimenter
og utgjør selve livsgrunnlaget for
svamper, armføttinger og koraller.
SALTE DYP
I akvariene på Lovéncentret Tjärnö kan
du se mange dyphavsdyr
Beskyttende fargeprakt
Anemoner, koraller og mange andre dyphavsdyr lyser vakkert i røde
farger, men bare når vi retter strålekasterne mot dem. Egentlig har de
en mørk gråsort farge som beskytter
dem mot angrep fra fisker og andre
rovdyr. Årsaken til dette er at det
eneste lyset som når ned til dypene
der dyrene lever, det grønne lyset,
absorberes helt av røde pigmenter.
Ettersom dyrene ikke reflekterer
noe lys, ser de mørke ut.
Havets kompost
På havbunner dypere enn 30 meter
er det mørket som råder. Her kan
ingen planter leve, bare dyr. Mange
av dem har festet seg til underlaget
og siler føden sin ved hjelp av fangarmer og fine filtre. På over hundre meters dyp graver børstemarker,
slangestjerner og kråkeboller i de
bløte sedimentene. De livnærer seg
av døde dyr og plantedeler som faller ned på havbunnen.
Nasjonalparkenes
dypeste havbunner:
• Kosterhavet: 247 m
• Ytre Hvaler: 462 m
Bergvegger som
stuper rett ned i dypet,
skaper artsrike miljøer
med mange uvanlige
svamper, anemoner
og skjell. De filtrerer
plankton og partikler
fra vannet som strømmer forbi. Vannstrømmen forhindrer også
dyrene fra å bli dekket
av slam.
Hornkoraller (t. v.)
er nesledyr. I toppen
sitter en merkelig
slangestjerne. Den
fanger reker og andre
smådyr med bitte små
gripeklør som finnes
på alle armene. De
store kjempefilskjellene (t. h.) kan bli et
par desimeter lange.
Den hvite ”ballen” er
en kålrabisvamp.
Piperenser (t. v.) og
sylindersjørose er
nesledyr som er i
slekt med koraller og
maneter. De står ofte
stille med foten festet
i sedimentet, men de
kan også bevege seg
sakte fremover. De er
følsomme mot ytre
påvirkninger og kan
lett skades av ankere
og fiskeredskaper
som slepes langs
havbunnen.
Sjøkreps lever i
utgravde huler på
bløtbunnen. Sjøkreps
har god luktesans og
finner både mat og
partner ved hjelp av
luktesansen. Lukteorganet sitter på små
hår på antennene.
MYLDRENDE KORALLREV
Korallrev utgjør havets mest artsrike
miljø. I Kosterhavet og Ytre Hvaler
nasjonalparker er det hittil oppdaget
seksten levende rev med øyekorallen Lophelia pertusa. I Sekken nord
for Strömstad finnes Sveriges eneste
levende korallrev. Det store revet
ved Tisler er over én kilometer langt
og et par hundre meter bredt. På det
grunneste ligger revet cirka 70 meter
under havoverflaten. I motsetning til
sine tropiske slektninger kan øyekorallen leve i mørket, og du vil derfor
finne den dypt under havoverflaten
der saltinnholdet er stabilt og høyt
nok. På og rundt revet lever hundrevis av arter av anemoner, slangestjerner, kreps, svamper, hydroider
og andre havdyr. Der er det også
rikelig med fisk.
Korallrev kan bli veldig gamle. Revene i Kosterhavet og
Ytre Hvaler begynte å ta form for cirka 8 000 år siden
Mangebørstemarken Sige oliveri
er bare funnet på rev
med øyekoraller. Den
er et par centimeter
lang og er en effektiv
jeger som finner
byttet sitt ved hjelp
av luktesans og
følsomhet.
Påfuglmarkens
(t. v.) tentakler danner
en tett krone rundt
munnen og kan få
en diameter på ti
centimeter. Sjøliljen
(t. h.) fanger plankton
og andre småpartikler med utstrekte
armer.
Koralldyrene lever
inni de hvite rørene
av kalk. Med tentaklene sine fanger de
smådyr og plankton.
Øyekorallen vokser
langsomt, bare noen
millimeter per år, og
det kan ta flere hundre år før et rev er
bygd opp. Til høyre
ligger en kålrabisvamp. På bildet
kan du også se noen
sjøliljer.
Ved revene samles
fisker av ulike slag,
og her finner de både
mat og gjemmesteder. Isskaten på
bildet er fotografert
ved Tislerrevet, men
er nå blitt en sjelden
gjest i våre kystvann.
BRENNINGER
Fra Torbjørnskjær i nordvest til
Segelskären i sør strekker det seg et
grunt og kupert havområde gjennom begge nasjonalparkene. Her er
det mange farlige grunner og undervannsrev. Hele området er svært utsatt for bølger og strømmer fra Ytre
Skagerrak. Det gjør at saltinnholdet
i vannet er høyt tross nærheten til
land og tilstrømningen av ferskvann
fra Glomma og andre elver. Her var
det tidligere fint å drive sportsfiske
på hai og rokke. På de grunne renskurte klippebunnene vok-
Sjøstjernen
bender opp skallet
på store skjell med
armene sine. Én millimeters åpning er det den
trenger for å få magen
inn i skjellet slik at den
kan spise.
og
TARE
ser frodige algebelter. Det finnes
meterhøye skoger med tare der fisk,
hummer og taskekrabbe holder til.
I små fordypninger på havbunnen
samles skjellsand. De kraftige bevegelsene i havet gjør at underlaget
aldri ligger helt stille, og det er
bare noen få typer alger og
dyr som klarer å leve der.
Blåstål fødes
som hunndyr,
men skifter kjønn
når den blir eldre. Hannen er vakker og blå og
kalles også ”blåstråle”.
Kamskjellet
har små øyne som
sitter på kapperanden,
og det oppfatter mørke og
lys. Det kan svømme ved å
”klappe sammen”
skallene.
Taskekrabben
er ikke redd for lange
turer. Hunnkrabben kan
vandre i over ti mil på
havbunnen.
Tare er
store brunalger
som vokser i salt
og friskt vann. De
inneholder alginater
som er stoffer som
blant annet gjør
iskremen myk.
I den ytre skjærgården dykker steinkobber etter fisk blant
tang og tare, og sjansen for å se sel er stor. Holmer og
skjær er viktige kasteplasser der ungene fødes og dier. Vis
derfor respekt for sonene med ferdselsforbud.
I
Kråkebollens tagger beskytter den mot fisker og sultne fiender. De brukes
også som føtter når kråkebollen beveger seg sakte over havbunnen. Kråkebollen tilhører gruppen pigghuder og er i slekt med sjøstjerner og sjøpølser.
BADEVIKER og ÅLEGRESS
I viker og sund i skjærgården er havbunnen myk av leire og sand. Her er det ofte
flotte badesteder. Nede i sedimentene
lever mange skjell, snegler, småkreps og
børstemarker. De grunne bløtbunnene
er svært produktive og utgjør viktige
oppvekstområder for flatfisker som rødspette. Her livnærer også ender, silender
og andre sjøfugler seg.
!
n
e
l
e
k
r
o
n
s
Frem med
Hjerteskjellets
tomme skall skylles
ofte opp på land. Levende
skjell ligger nedgravd på
sandbunnen. Se om du
finner skjellets små, runde
pusteåpninger!
Den elegante
strandreken
lever blant alger nær
stranden. Den fyker
bakover som en
rakett når den blir
skremt.
Bergkutlinghannen lokker hunner
til å legge egg under
tomme skjell. Etterpå
holder han vakt til
yngelen er
klekket.
Eremittkrepsen har ikke
eget skall og finner
husly i tomme sneglehus. Når krepsen
vokser, bytter den til
større sneglehus.
Knivskjellet er
en nordamerikansk
innvandrer.
Ålegressjør
sjøanemone osen er en
på bladene. Den sitter
små matpar og fanger
sine lange ttikler med
entakler
UNDERVANNSENGER
Her og der kan du få øye på lange,
smale smaragdgrønne blader som
ligger og flyter i vannet. Det er ålegress. Ålegress er sjøgress som kan
danne store undervannsenger. Om
vinteren visner engene, og de kan
variere sterkt i størrelse fra år til år.
Ålegressengenes beskyttende miljø
trekker til seg en rekke smådyr
og fisker. De er dessuten viktige
næringsområder for blant annet
småtorsk og ål.
Nakensnegle
VERN og FORVALTNING
Nasjonalparker opprettes for å
verne og bevare store sammenhengende naturområder for naturens
egen skyld, men også for at det skal
være mulig å oppleve vakker natur.
Både Kosterhavet og Ytre Hvaler
nasjonalparker ligger i populære
friluftsområder. Her bedrives det
også et viktig yrkesfiske. For å bevare verdifulle arter og økosystemer, gjelder særskilte bestemmelser i
visse områder. Ved å overholde disse
bidrar du til at også fremtidige generasjoner får nyte godt av den helt
enestående hav- og skjærgårdsnaturen i Kosterhavet og Ytre Hvaler!
Oppsyn
Forholdene i havmiljøene undersøkes regelmessig Da kan man se
hvordan arter og naturtyper utvikler
seg, oppdage endringer og eventuelt
iverksette tiltak.
Husk dette!
I nasjonalparkene er du gjest
på naturens vilkår. Ta hensyn
til planter og dyr og respekter
andre besøkendes behov for
stillhet og ro. Ta med deg søpla
hjem eller kast den i søppelbøtter der disse finnes. Det gjelder
særskilte bestemmelser for
båtliv med blant annet fartsbegrensninger i visse områder.
For å vite mer om hvilke regler
som gjelder, se informasjon i de
respektive nasjonalparkene.
Europeisk østers er en delikatesse som finnes mange steder i nasjonalparkene. Husk at det er forbudt for besøkende å plukke østers i Kosterhavet.
Det pågår rekefiske i Kosterhavet og Ytre Hvaler nasjonalparker, men med
visse begrensninger. I soner der havbunnen er vernet, er det forbudt å ankre
opp, bruke bunntrål eller andre redskaper som kan skade havbunnen.
Hummer fiskes i både Sverige og Norge. Ved
Kvernskjær mellom Kirkeøy og Asmaløy ligger det
et reservat der hummeren er fredet.
Kosterhavet og Ytre Hvaler er de første nasjonalparkene i Skandinavia som retter søkelyset på naturen under havoverflaten. Kosterhavet ligger nord i Bohuslän i Sverige, mens Ytre Hvaler ligger i
Østfold fylke i Norge. Til sammen utgjør de to nasjonalparkene et
stort hav- og skjærgårdsområde med et rikt mangfold av havmiljøer
og marine arter. I nasjonalparkene finnes det flere steder med besøksinformasjon. Ytre Hvaler nasjonalparksenter finner du på
Skjærhalden. I Kosterhavet er det planlagt å opprette et tilsvarende
senter på Koster. I egnede områder vil særskilte led for snorkling
bli merket under havoverflaten. Velkommen til å bade, snorkle og
dykke i nasjonalparkenes salte undervannsverden!
Mer informasjon
Nasjonalparkene Kosterhavet og Ytre Hvaler har lokale forvaltningsorganer der staten,
kommuner, yrkesfiskere, velforeninger og andre interessenter er representert.
Fylkesmannen i Østfold
Tlf. + 47 69 24 70 00
Kosterhavsförvaltningen, Länsstyrelsen i Västra Götaland
Tlf. + 46 31 60 50 00, vakttelefon: + 46 526 200 03
Skjærgårdstjenesten
Tlf. + 47 99 88 59 52, + 47 480 73 476
Statens naturoppsyn (SNO)
Tlf. + 47 73 58 05 00
Tjärnö Akvarium, Lovéncentret/Göteborgs universitet, Strömstad
Tlf. + 46 526 686 00
Ytre Hvaler nasjonalparksenter, Skjærhalden
Tlf. + 47 69 37 50 00, + 47 908 58 703
www.kosterhavet.se
www.ytrehvaler.no
EUROPEISKA UNIONEN
Europeiske regionale utviklingsfond
Fylkesmannen
i Østfold of Østf
The
County Governor
Produksjon: S. Liljenström / M. Kvarnbäck. Grafisk formgivning: Karin Björk. Kart: Hans Sjögren. Illustrasjoner: Maj Persson og Hans Sjögren. Foto: Martin Almqvist, David Börjesson, Lisbeth Jonsson, Jan Karlsson,
Per Klaesson, Lars-Ove Loo, Tomas Lundälv, Sven-Gunnar Lunneryd, Per Moksnes, Christer Olofsson, Fredrik Pleijel, Wenche Strand, Oversettelse: Mette l. Gudevold. Trykk: Responstryck 2010, 40 000 eks.