PRIS KR. 100,- hvorav Kr. 50,- til selger dag otto lauritzen + MANGE
SOMMER/2014 PRIS KR. 100,- hvorav Kr. 50,- til selger TEMA: MOT dag ot to l aurit zen + MANGE FLERE Innhold GM KLAR SOM M E R /2014: Mot 6-7 2 8-9 14-15 NRK JOURNALIST YNGVE HAR MISTET SYNET HAN SER UT SOM EN VANLIG MANN NÅR DET BRENNER I HUSET DITT - men ikke grepet på livet - men det er bare utenpå. - hvem kommer da? KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 40-41 46-47 HJEMME HOS JUNE - vi har besøkt Klar-selger June. VIKINGER OG ANDRE TØFFINGER - mellom to permer. SIDE INNHOLD 6 Ikke blind for livets muligheter 8 Dag Otto Lauritzen 10 The Rolling Stones 12 Emanuelsen og Bergstøl 14 Brannsjef Aasen 16 Om mobbing 18 Det er fest ved gjerdet 24 Filovoffen 26 5 på gata 30 Fra det andre til det ene - Arild Bergstøl 32 Selvmord på programmet 34 Klars muntre sider 36 Takk, mamma! 38 Matbloggeren - BBQ 40 Hjemme hos June 44 Det finnes engler 46 Tøffinger i litteraturen KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 3 LEDER Hva er mot, hvem er modig? Mot er temaet i dette nummeret, og mange er uenige om hva definisjonen på hva som er modig. Noen sier at mot og sannhet er samme sak. At det å stå for det en tror på, uavhengig av hva andre mener, er ensbetydende med mot. Men hva hvis denne sannheten rammer uskyldige, krenker mennesker og samfunn som er på siden av din sannhet? Er det da modig, eller er det hensynsløst? Fryktløs, må være den rette definisjonen, sa en jeg spurte. Men: Hvis en ikke eier frykt, kan en da eie mot? Er man fryktløs våger man ikke noe. Jeg tror heller på definisjonen: Mot er å overvinne sine egen frykt. Men også det som kan virke hensynsløst. Stå for det en tror på, selv om motstanden er stor og omfattende. Mot i mine ører, betyr også å ta hensyn til andre mennesker. Våge å sette seg selv til siden for å ikke ramme andre. Begrepet mot skaper ambivalens når vi begynner å definere. Vi ser for oss James Bond som rydder opp blant terrorister, omgitt av beundrende blondiner. Han raserer byer og gater. Det ligger uskyldige lik strødd etter ham. Dette kan ikke være annet enn hensynsløst psykopati. Og jeg forkaster det fra mot-begrepet for alltid! 4 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot Hverdagsmot for meg er å utfordre seg selv. Våge å komme minst en millimeter videre i dag, for så å ha en millimeters bedre utgangspunkt i morgen. Mot er å innrømme feil, mangler og maktesløshet. Men også se sin styrke og å bruke denne styrken, selv om en risikerer å ikke være sterk nok. Mot er å g jøre de endringer i en selv som er nødvendig for menneskelig og åndelig vekst. Mot er for meg selvinnsikt, ærlighet og villighet.. Min modigste handling i livet, var ikke da jeg frontet en som stakk meg med kniv i min ungdom. Selv om mine reaksjoner kom som en rekkefølge av min frykt for å miste livet. Nei, min modigste handling var den gang i slutten på januar 1990, da jeg full av skam, maktesløshet og håpløshet ringte A-klinikken i Kristiansand og ba om hjelp til å leve videre, uten den medisinen jeg hadde vært avhengig av for å kunne fungere normalt siden jeg var 16 år. Modig var jeg også da jeg midt under behandlingen ville stikke av, men snudde, gikk tilbake og ba om å få bli. Mot er lik ydmykhet. Å trekke seg unna vold når det er mulig er ikke feighet. Det er mot. Å trekke seg fra en debatt der alt blir snudd på hodet, er sunn fornuft, og mot er ofte knyttet opp mot sunn fornuft. Modige er også hver og en av gatemagasinselgerne verden over. De våger å synliggjøre sin maktesløshet overfor livet og overfor rusmidlene. De har kastet den hemmende fasaden, og f lere har dermed fått innsikt og mot til å komme ut av rushelvete gjennom dette. Blå Kors har nylig startet aksjonen ”Se meg”. De vil at vi alle skal være våkne nok til å se hverandre. Ta oss til å lytte, til å se. Og ikke minst ha mot nok til å reagere der vi ser at barn ikke har det bra i hjemmet, fordi en eller begge foreldre ruser seg. Det krevet mot til å g jøre noe i slike situasjoner. Og kanskje er nettopp dette èn av mange gode definisjoner på mot: Foreta seg noe, selv om det kan medføre ubehageligheter for deg selv, for å oppnå en fordel eller forhindre skade for en som sliter. Hvem er modig og hva er modig? Å gå i møte sin største frykt, er i alle fall modig i mine øyne. Det samme er den evige optimisten. H*n ser løsninger på det meste. Går på med full hals og tar nederlag på nederlag som en selvfølge. ”Man må jo prøve. Jeg ser lyst på livet, sier optimisten. Pessimisten derimot, prøver ikke. De litt mørksindige av oss trives i skyggene, fordi der er det trygt. ”Nå er vi likevel så langt nede at vi kan ikke falle dypere”. Dette er en trygg, men likevel feig realisme, mener jeg. En av de tapre jeg vil hylle ekstra i denne spalten, er Klar-selger nr. 01. Kolbjørn, den enbeinte selgeren som i mange år sto midt i Markens som en enbeint soldat og tilbød forbispaserende Gatemagasinet Klar. Han har siden oktober gått g jennom et helsemareritt. Han har hatt tre hjerteinfarkt, streptokopper på hjerteklaffen og en rekke lungebetennelser. Den tidligere, mangeganger norgesmesteren i handikap alpint, deltaker i handikap-OL og i VM, er nå halve vekta av det han var før sykdommen. Mange har lagt merke til ham sykle rundt på vanlig tråsykkel som en annen sirkusartist. Tross misbruket har han vært i bedre fysisk form enn de f leste av oss. Mange ville gitt opp, men ikke Kolbjørn. - Bare jeg blir kvitt denne infeksjonen i lungene, så skal jeg trene meg opp ig jen, sier han så bestemt at jeg tror han. Han er fastlåst i bofellesskapet, kommer seg ikke ut. Fordi Nav har inndratt den elektriske sykkelen han har brukt de siste tre-fire årene. Jeg kjenner ikke grunnen til inndragelsen. Men jeg kan vanskelig se at noen som helst grunn kan rettferdigg jøre et slikt feigt overgrep mot en syk modig mann. Mitt mot Falskt mot Mine modigste øyeblikk er de gangene jeg ber om hjelp, tross risikoen for å bli avvist. Han måtte ta seg ein dram for å våge slå den han elska. Han måtte ta seg ein dram for å våge be henne om orsak. La vær å ta den fyste. Mine modigste øyeblikk er når jeg våger å elske, tross risikoen for ikke å bli elsket igjen Mine modigste øyeblikk er når jeg tar sjansen på å involvere meg, selv om jeg risikerer å bli oversett. Mine modigste øyeblikk er når jeg våger forsøke, tross frykten for å misslykkes. Mine modigste øyeblikk er når jeg griper tak i håpet, tross muligheten for å blir skuffet. Av Oddmund Harsvik Kveldstanker Tårene er tørket, latteren ledd. Dagen er omme, den har jeg levd. Nå går jeg til ro, lar søvnen gi fred. Så våkner jeg opp til en dag full av tro på at livet skal føre meg videre avsted. Takk for i dag. Av Oddmund Harsvik Mine modigste øyeblikk er når jeg åpner meg og forteller om mine lengsler og drømmer, til tross for at jeg da risikerer å miste dem. Mine modigste øyeblikk er når jeg i frihet bare er meg. Oddmund Harsvik Oddmund Harsvik Ansvarlig redaktør KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 5 Foto: Thomas Sommerset Tekst: Leif Strøm - Jeg oppfatter meg selv som svært privilegert. BLIND – MEN IKKE BLIND FOR LIVETS MULIGHETER Å bli NRK-journalist og reporter var ingen selvfølgelighet for en synshemmet – mange praktiske og følelsesmessige hindringer måtte overvinnes. Det krevde mye mot. Helt til han var 22 år var synet til Yngve Stiansen stabilt. Han har en medfødt netthinneskade som utviklet seg langsomt. Det vil si han greide seg med enkle hjelpemidler som lesebriller og leselys i ungdommen. Yngve vokste opp i Risør. Skoletiden og oppveksten husker han som god. Han kom greit gjennom Sønderled barneskole, ungdoms- og videregående skole i Risør. Etter hvert ble han skoletrøtt og tok en jobb i Falck som drev med hjelpemidler for synshemmede og funksjonshemmede. Samtidig begynte han å studere markedsføring på fjernundervisning. Han flyttet til Arendal og jobbet et par år i Arendal kommune på en attføringskontrakt. Det var en grei salderingspost for kommunen når de måtte stramme inn. Kort sagt – han ble oppsagt. NEI TIL UFØRETRYGD - Heldigvis fikk jeg muligheten til å jobbe frivillig for en radiokanal mens jeg søkte på jobb i Grimstad kommune. De ville imidlertid ikke tilrettelegge for svaksynte. I 2005 fikk jeg delta på et radiokurs arrangert av Blindeforbundet i Arendal. Jeg fikk mot til å søke på Mediehøyskolen på Gimle. Det var egentlig i mot Navs vilje. NAV mente det var fåfengt å satse på en slik utdannelse – de ville ha meg over på uføretrygd. To ganger forsøkte de å overtale meg, ja de kom faktisk løpende etter meg med uføresøknaden, men jeg nektet og var bestemt på å forsøke å leve normalt. 6 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot MANGE TVILTE PÅ MEG - Jeg tenkte på de mange synshemmede som ikke får uføretrygd – og her kom de løpende for å overtale meg. De argumenterte med at få eller ingen synshemmede hadde greid å gjennomføre slike skoler og få en karriere. Jeg må innrømme at det var litt vågalt – og jeg er ganske stolt av at jeg viste såpass mot den gangen. Det var en alene vei – jeg valgte å hoppe ut i det. Jeg hadde fått flere meldinger fra lærere som tvilte på mine muligheter for å lykkes, men de til rette la så godt de kunne. - Jeg hadde en drøm om å bli dataprogrammerer, og drev en masse egen research. Det fantes imidlertid ikke mye tilrettelagt stoff innen faget. På Mediehøyskolen gikk det mye på teori og det passet meg bra. Jeg fikk min eksamen og jobb like etterpå. Jeg var heldig fordi jeg i min praksisperiode hadde vært utplassert i NRK Sørlandet en sommer. Da fikk jeg vist at jeg kunne brukes – ellers hadde jeg nok fått problemer. Synshemmede har vanskelig for å få jobb. Det skyldes manglende kunnskaper hos arbeidsgiver – og redsel for at det blir dyrt og spesialbehandle en synshemmet. Noen har også fordommer mot synshemmede. JOBB – HURRA! - Bare uker etter at jeg hadde tatt eksamen ble jeg tilbudt et sommervikariat av NRK Sørlandet, og slo til. Jeg visste at mange av mine seende medelever slet med å skaffe seg jobb, så jeg regnet meg som en vinner i lotteriet. Sommervikariatet ble forlenget, og for to og et halvt år siden ble jeg fast ansatt. Det første møtet med NRK opplevde jeg som svært skremmende – det å entre NRK-bygget kan være tøft nok en seende, og for meg var det inntreden i en helt ny verden. Jeg visste knapt hva jeg gikk til. Men jeg skjøv motet opp i brystkassen og kastet meg ut i det. Først som trainee og etter hvert som utegående reporter. Jeg redigerer programmene mine selv, og har gjennom Blindeforbundet skaffet meg et nytt Sony redigeringsutstyr samt taleprogrammer (som leser opp skrevet tekst) og andre hjelpemidler som gjør jobben enklere. NOEN BLIR UBEKVEMME - Jeg har ikke mye syn – godt under 10%. Jeg kan se farger om dagen, men om kvelden og natten er det helt svart. Det går helt greit i de områdene hvor jeg er kjent, men på ukjent mark og steder hvor det er mange mennesker må jeg ha litt hjelp. Mennesker jeg kjenner tar jeg på stemmen. Folk reagerer forskjellig. De fleste tar det helt OK at jeg er blind, men noen blir usikre og ubekvemme. De vet ikke riktig hvordan de skal takle det og blir i overkant hjelpsomme. De dytter og flytter på meg, mens bare en lett berøring på armen er nødvendig. Da må jeg gi dem et lynkurs i ledsaging. Vel, vel det er ikke så mange og jeg kan jo i og for seg forstå dem. LYD OG DRØMMER - Mange tror det er enkelt å produsere lyd. Jeg synes også det – i dag. Men for en stund siden fikk jeg en forespørsel fra en filmprodusent som slet med å lage skikkelig lyd – han sa det var mer komplisert enn det han hadde regnet med. Så da vet jeg det. - Jeg jobber på lik linje med de andre i radioen. Vi er poteter hele gjengen og dekker alt fra sport til politikk – fra underholdning til ulykker. Det gjøres liten forskjell på oss. Det jeg håper på er å kunne lage feature programmer – litt større ting hvor jeg kan grave litt dypere. Drømmen er å få produsere en radio dokumentar i NRK2. Jeg håper jeg får sjansen en dag. EN VANLIG DAG - Til daglig jobber jeg mest som nyhetsreporter og litt underholdning. Dagen starter vanligvis kl 8.30 med morgenmøte hvor vi deler ideer og oppgaver. Så er det litt research rundt eventuelle hendelser eller intervjuobjekter. Så er jeg klar for å reise. Normalt bruker jeg buss ut til åstedet. I går for eksempel tok jeg buss til Grimstad for å intervjue Sørlandets største rabarbra-entusiast. Jeg intervjuet han midt i rabarbraåkeren og vi hadde en fin stund. Programmet ble også helt OK. Etter intervjuet er det tilbake til kontoret for redigering. Vi må alltid lage programmene i tre formater slik at de kan plasseres i de forskjellige sendingene. EN MODIG DAME Yngve ble gift for ni og et halvt år siden, og kona er fra USA. Sønnen de har sammen er fem og et halvt. Det finnes noen få andre ektepar hvor begge er blinde i Norge, men det er ikke mange. De trives sammen og det praktiske går helt greit. De har flytte i nytt hus på Grim for ikke lenge siden. Historien om hvordan de traff hverandre er ganske spesiell: Hun var en nysgjerrig student som bodde i USA. Hun ville lære seg hebraisk og arabisk – fra før behersket hun engelsk og spansk. Hun reiste til Midt-østen for å studere språk – det er jo ganske modig når du er 100% blind. Hun er et modig menneske og hun lærte seg språkene. - Jeg ble tipset gjennom en kontakt på internett om denne kvinnen i Tel Aviv, og begynte å skrive med henne. Vi fikk så god kontakt at jeg etter en tid dro til Tel Aviv for møte henne. Det ble søt musikk og vi ble et par. At hun ville bli med til Norge var et lengre kapittel – spesielt temperaturen var et problem til å begynne med. Men alt er bra i dag. BRUKES OGSÅ SENTRALT I NRK - Jeg oppfatter meg selv som svært privilegert. Jeg er en av de få synshemmede som har gjennomført min utdannelse og fått jobb i selveste NRK. Jeg har ingen planer om å bli sjef, men jobber for å bli en bedre journalist. En jobb i dokumentar avdelingen står på ønskelisten. Jeg er en lokal journalist i dag, men brukes også sentralt. Jeg er bevisst på lyd og har fått mange positive tilbakemeldinger på det. Mange sier de liker å bruke mine reportasjer på grunn av lydkvaliteten. TO HERLIGE SEIERE -Min første seier fikk jeg i 2009. Helt ut av det blå fikk jeg gratulasjoner fra Her og Nå. Mitt program var valgt ut som månedens reportasje i NRK. Det var dekningen av en vennegruppe i Lyngdal som restaurerte veteranbiler. Blant annet hadde de restauret en bil som ikke hadde gått på 70 år. Jeg dekket både restaureringen og den første bilturen – på direkten. Det var en svært livlig reportasje. - En annen liten seier var et møte med logopeden i NRK. Dette med stemmen og stemmebruk er viktig i radio. Man bør bruke stemme og språket på en god måte. Logopeden besøker oss et par ganger i året med råd og vink. Det gjelder både tydelighet, språkbruk, hvordan vi prater, puster og bruker tonefall. For et par uker siden hadde det vært ett og et halvt år siden hun hadde besøkt oss. Da sa hun til meg: ”Jeg har ikke noe å utsette på stemmen og hvordan du snakker på radioen” Det var en hyggelig melding som jeg kan leve lenge på. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 7 Han har gjort det meste – hoppet i fallskjerm, vunnet store sykkelløp, gjort suksess på TV og i forretningslivet, holdt hundrevis av foredrag, skrevet bøker… finnes det ikke grenser for denne mannen? Dag Otto Lauritzen, ser ut som en helt vanlig mann, men det er utenpå. For mange er han en legende i levende live – for folk flest en utrolig morsom programleder og sportsentusiast. Hans og Kristian Ødegård`s festlige programmer ”På hjul med Dag Otto” og På Tur med Dag Otto– spenner fra tøffe utfordringer med og uten sykkel blandet med en masse humor. - Kristian Ødegård og jeg har det utrolig gøy sammen på tur, sier han. Vi er veldig forskjellige som typer. Kristian er 35 år, men oppfører seg av og til som han er 65 år. Mens jeg er 57 år og oppfører meg til tider som jeg er 25 år - slikt kan det jo bli morsomt TV av! STAND-UP KOMIKEREN - Mye av hensikten er å bryte grenser – gjøre ting jeg har lyst til å gjøre ”før jeg dør, eller blir for gammel”. Mange av stuntene har vært utrolig morsomme å være med på, og noen svært skremmende. Jeg har til tider vært milelangt utenfor min komfortable sone. Som da vi hadde seilt fra Norge til Danmark og skulle returnere med Danskebåten. Jeg kom intetanende om bord. Plutselig så jeg meg selv på store plakater over alt: ”Opplev den store stand-up stjernen Dag Otto på scenen i kveld kl 20!” Jeg hadde aldri gjort noen stand-up forestilling og følte meg helt bortkommen hele kvelden – og ikke minst på scenen. Men jeg kom meg da gjennom det. DAG OTTO LAURITZEN SER UT SOM EN HELT VANLIG MANN, MEN DET ER UTENPÅ. 8 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot SKREKK OG HJERTEFLIMMER - En annen ”skrekkopplevelse” var da jeg ble med i ”Skal vi danse” på TV2. Jeg var livredd for å dumme meg ut. Jeg tror jeg aldri har følt meg mer ukomfortabel. Jeg ville heller ha syklet brosteinsrittet Paris-Roubaix på 250 kilometer i regn og vind (også kalt Helevete i Nord) – enn å danse foxtrot på TV. Utfordringen med å presse mine egne grenser trigget meg, men her sto jeg foran en utfordring jeg ikke så ut til å takle. Redselen ga meg svettetokter og jeg kjente meg helt lammet i kroppen. Partneren min Gyda, trøstet meg og sa at dette ville gå bra, men det hjalp ikke. Det er ikke enkelt å danse cha-cha-cha. Det blir ikke enklere når du er lammet av skrekk. Til slutt innså jeg at jeg trengte hjelp og fikk kontakt med Frank Beck – en fantastisk mental trener. Han fikk meg til å senke forventningene til meg selv, dro frem tidligere opplevelser Å BRYTE GRENSER ER EN LIVSSTIL som jeg hadde taklet, og fjernet redselen for å bli slått ut og dumme meg ut. Dermed gikk det bedre. Jeg ble nr. 3, men det var neppe fordi jeg var en utmerket danser. Likevel var det en stor seier for meg. - Det aller skumleste jeg har opplevd var nok da jeg kjørte skeleton i bob banen på Lillehammer. Å kjøre i over 100 km i timen med hodet først var utrolig nifst. Jeg kunne like godt hoppet i Holmenkollen. Etter en stund tok jeg mot til meg og satte utfor med hjertet i halsen. Det gikk utrolig fort, og jeg opplevde et vanvittig kick da jeg endelig var nede – det var en stor seier. MOT - Temaet MOT har jeg vært opptatt av i mange år. Det omfatter så mye, men i prinsippet er det å våge å gjøre ting du er redd for – gå utenfor din komfortable sone. Det kan også være å si nei når andre forventer at du skal si ja. Å bryte ut av en gruppe kan også kreve mot. Spesielt i ungdommen hvor gruppetilhørigheten er viktig. Da kan det være vanskelig å gå sin egen vei. - I boken min ”Viljestyrke” har jeg satt opp noen punkter som kreves for å bryte ut av en gruppe der de gjør ting du helst ikke vil være med på. Mange ungdommer havner i rusproblemer og andre problemer fordi de vil bli akseptert av gjengen. Tekst: Leif Strøm/Dag Otto Lauritzen Foto: Tor Erik Schrøder - Mange mennesker viser mye mot i det daglige. Bare det å reise seg å ta ordet i en forsamling krever mot. Andre kan ha store psykiske problemer og må samle alt sitt mot bare for å gå i butikken eller å gjøre helt hverdagslige ting. EN STERK BEVEGELSE - Jeg var med på å starte bevegelsen (Stiftelsen) MOT i 1997, og er stolt av det. De fleste trodde det var en bevegelse mot narkotika. Ja, det var det også, men det var og er mye mer enn det. MOTs filosofi består av verdiene ”mot til å leve”, ”mot til å bry seg” og ”mot til å si nei”. Vi har en filosofi som bygger på at mot er menneskets viktigste egenskap, at mennesket er skjørt og sårbart og et produkt av sin oppvekst og sine omgivelser. Men vi er også robuste og motstandsdyktige. Vi har evnen til å velge vår egen fremtid uavhengig av vår fortid – og andes meninger. - I dag har vi over 6000 lokale medarbeidere i 140 forskjellige lokalmiljøer og 270 skoler som inspirerer ungdommer mange ganger i året. Vi har ganske ambisiøse mål om å spre og forankre verdier og holdninger blant ungdom slik at samfunnet skal bli tryggere og at den enkeltes livsmestring og mot skal styrkes. OVER GRENSEN - Det er forskjell på mot og overmot. Jeg har flere ganger overvurdert meg selv og gjort ting jeg ikke burde gjort. Som å presse meg gjennom store påkjenninger T: MO ER DE T KR EV og trosse legens anbefalinger. Jeg har for de n, flere ganger vært inne til behandling stå og , ng ni me • Å tø rre å si din øm me n for hjerteflimmer – med elektrosjokk str t mo lt he er r se lv nå r de t du sie og det hele. Anbefalingen var å ta det r. ne me e dr an i for ho ld til de t de med ro, men det hadde jeg ikke tid til. Ut på tur med godt humør – men ir bl m so om no en • Å tø rre å br y se g hjertet visste råd. Jeg kunne ligge på på flo kk en el le r sofaen med 190 i puls og føle sterkt m ob be t i ka m erat ubehag. Etter at jeg la opp i 1994 fortj ob be n. satte jeg å trene – av og til hardt. Da s de go de sid en e ho kunne hjerteflimmeret komme til• Å tø rre å se et te r kj e i ut ga ng sns ka bake. Det samme skjedde om jeg sto du er sk ne en m brått opp eller drakk iskaldt vann. En . er ik isl m t te pu nk stressende arbeidsdag hjalp heller r gj en ge n nå i ikke på sykdommen. Jeg holdt foreve e al sm n de • Å tø rre å gå drag og kjørte spinningtimer – jeg g. in tn re n vi l gå i en an ne bet tennene sammen og fullførte med hjerteflimmer. Det er klart at t he ig rd tfe et m ot ur • Å tø rre å st å op p alt dette var mer overmot enn mot. al en e. se lv om du st år At det gikk bra er et under. r al le sie r ja . • Å tø rre å si ne i nå FRA OVERMOT TIL YDMYKHET - Etter mye om og men – mange nifse opplevelser fikk jeg til slutt ordnet en operasjon på Haukeland sykehus i Bergen. Samme dag som jeg kom hjem trosset jeg advarsler fra lege og familien og klatret opp i en høy stige på et leilighetskompleks vi holdt på å bygge i Grimstad. Jeg trodde jeg kunne fortsette som før. Det oppsto blødning og jeg måtte i hui og hast legges inn på sykehuset i Arendal. I ambulansen og på sykehuset fikk jeg flere hjertestans. Det var skremmende, men det forhindret meg ikke i å ta opp treningen igjen. - Etter en ny operasjon ble jeg litt mer ydmyk og forsto at jeg måtte slå av på tempoet. For mange utenforstående kan min oppførsel virke ganske ekstrem. Idiotisk er min egen konklusjon. Jeg har endelig forstått at man må ta helseutfordringer på alvor. I dag er jeg heldigvis frisk, og kjører i et litt mer normalt tempo. - Dette, og mye mer, kan du lese om i boken ”Viljestyrke” – den handler om mål, motivasjon og mot – og er absolutt verd å lese. OM UNGDOMMEN I dag er Dag Otte svært engasjert i arbeidet for å få ungdom og voksne til å bevege seg mer. ” Hverdagstrimmen er veldig viktig” Han hadde selv en familie som tok han med på turer fra han var bitte liten, og er glad for det i dag. - Jeg vokste opp Fjære ved Grimstad og hadde de 17 første årene utedo. Jeg syklet eller gikk til skolen selv om pappa var lærer og kjørte bil. Vi var tre aktive søsken og ble pusjet til turgåing og friluftsliv. Det er helt annerledes i dag – det er mye stillesitting for de unge. En femtenåring beveger seg i gjennomsnitt mindre enn en pensjonist. Passivitet er årsaken til mange livsstil sykdommer – så litt trim er den beste forebygging og grunnlag for en god helse. Det er viktig å få dette inn mens man er ung. OM FORANDRING - Mange blir deprimerte når det regner. Det er etter min mening bortkastet tid. Det betyr bare at man ødelegger for seg selv med ting man ikke kan gjøre noe med. Det eneste man kan gjøre er å forandre måten å tenke på – forandre seg selv. Jeg har vært gift i 30 år – jeg har ennå ikke klart å forandre den jeg er gift med, og ikke hun meg heller.! Ved å forandre meg selv – forandrer også den andre seg. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 9 , e t n e j i e m o s r e p ø l r e g g a J k c “Mi ” e t n e j i e m o s e t l y h g je Rusa på musikk på opplevelse og felleskap. Verdens beste rusmiddel. Oldefar holdt tempoet i nesten tre timer RUSA PÅ FIRE RULLENDE STENER Vi har mange former for rus. Som oftest er rus vinklet opp mot rusmidler og dermed negativt betont. Den rusen Rolling Sones ga meg under sin konsert på Telenor Arena, er udiskutabelt positivt Musikkrus til terningkast seks. Tekst: Oddmund Harsvik Foto: Natalia B. Harsvik Alt klaffet til denne konserten. For det første var vi tre minutter forsinka da de åpna billettsalget via internett, noe som førte til at det kun var de dyreste billettene igjen å oppdrive. Dermed ble det til at jeg kjøpte tre billetter à 2 500 kroner. Plassen vi fikk, veide imidlertid opp for den filosofiske sydenturen jeg droppa istedenfor (jeg drar aldri til syden). Vi sto helt fremme med scenen. Det samme gjaldt for hotellrommet. Det var kun et dobbeltrom til 3000 kroner og et enkelt rom til 1500 på Bristol å oppdrive. Men da vi kom frem hadde de uten å plusse ekstra kostnader på, oppgradert dobbeltrommet til en suite. Et døgn i luksus, i nærkontakt med Rolling Stones, undertegnede med kone og datter. Jeg frika ut på Mick Jagger for 48 år siden, da han i et intervju med et dameblad fortalte at han røyka 60 sigaretter om dagen. Så bra. Da er det ikke bare jeg, tenkte jeg den gang. PÅ MINUTTET Undeveis i livet har jeg vært litt til og 10 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot fra Stones. Yndlingslåta har vel vært Sympahy for the Devil, men da spilt av Blood, Sweat and Tears. Satisfaction har for meg vært en klassiker. Det samme har åpningslåta på denne konserten, Jumping Jack Flash, vært. På grunn av konas handikap etter et hjerneslag, fikk vi kjøre helt til inngangen. Det var rom nok rundt oss. God plass til å hente leskende alkoholfri drinker, og til å prate med en oldefar med sønn, sønnedatter og oldesønn som sto like ved siden av oss. Det samme gjorde et trøndepar, hvor han kjente til min far og hele farsslekta på Stokkøya. Klokka nærmet seg 20.30 og jeg sa til mine følgesvenner og nye bekjenskaper at vi nok måtte regne med at klokka ble minst 2100 før rockerne entret scenen. Men klokken 20.29 ble lyset i salen dempet, lysshowet på scenen endret. Og på slaget, pippip, ankom gjengen til ellevill applaus. Vi gynget og sang med, 23 000 mennesker, jublet, gråt, lo og sang med. DE YNGSTE DÅNTE Oldefar, Mick Jagger, satte standard fra første tone. Hans energi er bare utrolig, han jogga fra den ene enden av scenen til den andre, så noen turer ut på catwalken og tilbake. Slik holdt han det gåénde i to timer. Det ble etter hvert ulidelig varm i salen, og folk svimte som fluer. Vaktene fikk lempet den ene ungdommen etter den andre over sikkerhetsgjerde og bar dem som melsekker over skuldrene ut til Røde Kors-teltet. Hvorfor var det bare de helt unge som ikke taklet det, tro? Det har jeg lurt på siden. Gamlingene under den hete spotlighten, konstant i full firsprang over scenen, skiftet skjorter i ett. Vaktene kom springene i ett med fem seks halvlitere vann i hver hånd og delte ut til publikum. Ingen av oss klarte å drikke de da vi oppdaga at skitne fingre stakk dypt ned i hvert vannglass under transporten. HYLTE SOM EI TENÅRINGSJENTE Nesten 50 år etter at jeg kjøpte min Stones-plate, fikk jeg altså oppleve geniene. Riktignok er noen av medlemmene byttet ut. Brian Jones er død. Bill Wyman har sluttet. Men Mick Jagger, Keith Richards og Charley Watts er der. Ron Wood har etter hvert vært med så lenge at jeg regner ham til de originale. At taket i Telenor Arena ikke revne da gitarrekka, Ronnie Wood, Tayler og Keat ved siden av hverandre, bak superenergiske Mick Jagger er et under. Der og da var de ikke bare et 50 år livslangt superrockere. De ble verdens band. Så unike at det ikke finnes noen å sammenligne med. Jeg tror jeg hvinte som ei tenåringsjente eller en fjortis i stemmeskifte. Jeg hadde til og med gåsehud på tærne. Jeg sto halvannen meter fra legendene, verdens beste band gjennom alle tider. Mick Jagger løper som ei jente, jeg hylte som ei jente. SNAKKET NORSK Det jeg prøver å få frem, men mangler ord, er hvor stort dette var, og hvor mye slike opplevelser betyr for oss mennesker. For meg var det denne opplevelsen, for deg er det noe helt annet som trigger euforien. Gitarduoen, og Watts bak trommene, ledet an av Jagger førte oss videre gjennom lekre Miss You, kraftfulle Gimme Shelter, og luftige Start Med Up, før Symphoni for the Devil fullførte det fullkomne. Underveis mimret Mick Jagger om tidligere Norgesbesøk. Ispedd lærte setninger på norsk, fortalte han om den gang i 1965 de var i Oslo for første gang. ”Vi var i Messehallen, og vi spile ni låter, fortalte han på sitt nylærte norsk. På engelsk hevdet han at de allerede har spilt flere råde hittil på kvelden. Så dere får mye for pengene, mente han. Og det er vanskelig å si imot ham. På denne konserten spilte de 19 låter. Dette spilte de, ved siden av de allerede nevnte: Its Oly Rock´n Roll All Down the Line Tumbing Dice Wooried Aboat You Doom and Gloom Lets Spend the Night Together Emotional Rescue Honky Tonk Woman You Gott he Silver Can´t Be Seen Midnigth Rambler Brown Sugar You Cant Allways Get What You Want Satisfaction. PERFEKT KONSERT Jeg hørte kritikere som mente at ikke alt satt som det skulle. For meg satt alt perfekt, og det tror jeg det gjorde for alle andre som var i salen også. Da Satisfaction gikk mot slutten, tenkte jeg: ”Blir dette siste gangen Rolling Stones spiller i Norge”? Jeg tror ikke det. Denne gjengen har musikken, helsa og gleden i seg. Dette er langt fra den siste turneen denne gjengen drar ut på. Til det strålte det for mye kraft, spilleglede og publikumsavhengighet ut av det til. Men så dyrt, sier folk. Vel. Disse to timene kostet meg, inkludert hotell og reise, 16000 kroner. Inkludert er gleden også min kone og datter fikk. Jeg har ikke vært på en sydentur på 14 år. Jeg har ikke brukt penger på alkohol på snart 25 år og tobakk 22 år. Jeg brukte pengene jeg har spart til denne vel verdige opplevelsen. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 11 Talerør for rusmiljøet Vanskeligstilte – og spesielt mennesker som sliter med rus og/eller psykiatri har få eller ingen pressgrupper som kan ta opp deres saker. Når det gjelder bolig og behandling, er Klar en sterk pådriver for dette. I et stort intervju med avtroppende sosial-og helsedirektør, Lars Dahlen i Kristiansand i juninummeret av gatemagasinet, understreker Dahlen behovet for pressgrupper og Klars rolle. - Dere har vært, og er, svært hørbare når det gjelder boliger og rusmiljøets behov. Dette er bra. Andre grupper i samfunnet, eksempelvis skole, fyller bystyresalen når skolesaker skal tas opp. I sosialsaker er det få som presser politikerne. Dere gjør det, og det er jeg svært glad for. - Klar har vært en verdig motstander og samarbeidspartner for oss, mener han. Stiftelsen Klar har mange baller i lufta. Vi drifter Gatemagasinet Klar, vi drifter politisk lobbyvirksomhet. Vi synliggjør problematikkene i regions- og riksmedia. Vi samarbeider med næringslivet om sosiale tiltak: Gratis synssjekk og gratis briller fra Specsavers. Til folk fra rusmiljøet Gratis veterinærsjekk av miljøets hunder og katter, Sørlands dyreklinikk. Pluss at Stormberg deler ut vesker og bærenett og er hovedsponsor i 2014. Vi vil også nevne det gode samarbeidet med Gevir, som har ansvaret for trykkingen av Klar, og gjør dette til en for oss svært god pris. I regi av Gatemagasinet Klar får vi også anledning til å realitetsorientere selgerne på en god måte. Dette konseptet gir oss anledning til å ta opp saker vi ellers ikke hadde fått anledning til. Vi tilbyr NADA-akupunktur (avgiftende og beroligende øreakupunktur), Sokaretes samtaler og hjelp og veiledning i praktiske saker. Vi deltar i brukerforumet i ARA, i Kristiansand kommunes Nettverk rus, og vi samarbeider med de som vil samarbeide. Jeg håper mange forstår at Stiftelsen og Gatemagasinet Klar utgjør en forskjell for svært mange mennesker i Agder-fylkene. Og det er nesten gratis for samfunnet. Mesteparten av hva det koster, tjener vi selv inn på salg av bladet. Resterende dekkes av gode private sponsorer (dere kan se hvem i gatemagasinet) og bidrag fra Kristiansand kommune og enkeltpersoner. Skal vi kunne fortsette, trenger vi imidlertid ditt bidrag: Kjøp gatemagasinet, les det. La deg berøre av den som selger det og av innholdet. Dess flere som kjøper bladet, dess større mulighet er det for at vi blir værende. Ta vare på oss! God å snakke med Tekst Per Emanuelsen - Illustrasjon Arvid Bergstøl Der finnes mange livssituasjoner der det å treffe et menneske som er god å snakke med, kan være temmelig avgjørende. Så er ikke alltid det viktigste om vedkommende har høy utdannelse og faglig kompetanse. Det går an å lese seg til inkompetanse. Samtidig er det svært mange som tilegner seg mye livskompetanse gjennom levd liv. Det hender ikke så sjelden at vi får livserfaring som vi gjerne skulle vært foruten. Samtidig kan noen ganger slik erfaring gi oss en innsikt og kunnskap, som vi i neste omgang kan bruke til hjelp og støtte for andre som opplever at livet blir så helt annerledes. Livserfaring skal vi alltid lytte til. Samtidig skal vi også lytte til hva barn og unge har å si. Der er det mye klokskap og mange gode refleksjoner å hente. De ser og hører livet fra andre vinkler enn voksne. De har et annet ståsted og derfor et annet perspektiv. En god samtale utfordrer oss alltid til å lytte. Til å høre ordentlig etter hva den andre sier. Det viktigste i en samtale er ikke alltid det du får sagt, men det den andre resonerer eller reflekterer seg fram til. De fleste mennesker sitter selv med nøkkelen til veien videre, men mange kan trenge noen som tåler å være i den smerte som leteaksjonen noen ganger innebærer. Noen ganger kan nøkkelen være godt gjemt. Det å bli god å snakke med er en utfordring for alle. Kommunikasjon er ikke enkelt. Noen ganger hører vi noe annet enn det som blir sagt. Og andre ganger kan vi si ting utydelig. Det er alltid lov å si: «Nå hørte jeg … var det det du sa?» Hver dag kan vi gjennom ærlighet, lydhørhet, tydelighet og ydmykhet bli stadig bedre å snakke med. Historien er hentet fra boken «Omtanker for 12 måneder og 52 uker». Boken selges i bokhandelen. 12 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 13 gjelder brann, trafikkulykker, drukningsulykker eller andre hendelser. Vi er her for kommunens innbyggere når de trenger oss som mest. Jeg har inntrykk av at folk er bevisste når de ringer til oss – de ringer sjelden i unøden. Men det er mange spesielle situasjoner – som en katt i et tre, og for ikke lenge siden – en ku som hadde falt gjennom fjøsgulvet og ned i kjelleren. Det var en omfattende og vanskelig operasjon – men vi greide det også. - -Ved trafikkulykker har vi spesialutstyr for å skjære folk løs fra bilvrak – det kan være både vanskelig og følelsesmessig tøft. Mange er hardt skadet og har store smerter. Vi kommer tett innpå ofrene og føler med dem. Imidlertid er folkene våre godt opplært til å takle slike situasjoner så det går som regel bra. Og jeg har aldri hørt noen si at de angrer på at de var til stede. DET BRENNER! Innen få minutter er brannvesenet på plass – uansett hvor uhellet oppstår. Svært ofte er de først – før politi og legevakt. De starter livreddende arbeid ved bilulykker inntil lege kan overta. Alle vet at tiden er et kritisk punkt – minutter og sekunder kan skille mellom liv og død. Derfor er alle brannfolk allsidig skolert – de kan trå til i de fleste situasjoner. 14 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot RØYKDYKKERE MED MOT - Jeg har selv vært røykdykker i vanskelige situasjoner, sier brannsjef Jon Inge Aasen i Mandal, og jeg kan skrive under på at det til tider krever ekstra mot og handlekraft når ilden raser som verst. Imidlertid tar vi sjelden eller aldri sjanser. Brannsjefen eller hans stedfortreder sitter alltid i egen bil og vurderer risikoen. Det er jo ikke meningen at vi skal ofre liv i forsøket på å redde. Men vi strekker oss langt – så alle skal være trygge på at ingen ”feiger” ut hvis det er mulig å redde en som er i nød. Jon Inge Aasen er sjef for 15 brannstasjoner i ni kommuner – Audnedal, Hægebostad, Farsund, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnadal og Åseral. Til sammen 4000 km2 og 50.000 innbyggere stoler på hans dømmekraft. TØFFE OPPDRAG - Vi har alle slags oppdrag. Beredskapsavdelingen er den som rykker ut enten det Vi har 27 brannmenn på heltid og 165 på deltid. Ved enhver utrykning skal det være en leder tilstede. Han vurderer risiko og tar avgjørelser. Ingen diskuterer hans avgjørelser på stedet – ordrene følges slavisk – diskusjoner tar vi i tilfelle i ettertid. Vi er heldige med rekrutteringen – det er svært få som slutter i brannvesenet. Derfor har vi hele tiden folk med erfaring med oss. Det kan komme godt med ved store ulykker. Vi har spesielle klær til forskjellige anledinger: Daglig brannmannsutstyr, froskemannsdrakter og kjemikaliedrakter. Det siste er nødvendig når f.eks en tankbil med kjemikalier velter på E 39– da er det helt nødvendig å beskytte seg med kjemikaliedrakt. 10 AVGJØRENDE MINUTTER Vi har greie rutiner ved utrykning. Når alarmen går møtes vi i garderoben etter ca et halvt minutt, tar på oss riktig bekledning og hopper i bilene – brannbil og/eller red- Etter militæret fikk han jobb som aspirant i brannvesenet – i 1975. Senere ble han brannkonstabel. I 1993 ble brannvesenet interkommunalt og da ble Aasen beredskapssjef. Jobben var å bygge opp felles brannvesen i fire kommuner. I 1998 ble han brannsjef. Vi har nå ansvaret for ni kommuner og planene til de sentrale myndigheter er at vi skal rasjonalisere enda mer. Hvor det ender vet jeg ikke i dag. FORDELER VED Å VÆRE ”SMÅ” Vår styrke per i dag er at jeg som brannsjef kjenner mannskapene. Med større enhet kan det bli stor avstand mellom de som bestemmer og de som er i marken. Det er viktig med et tett samarbeid og at alle kjenner sine oppgaver uten spørsmål. Vi får se. Foreløpig har jeg ingen ting å klage på. Vi har stramme budsjetter, men vi greier å holde dem. Alltid har vi fått det vi har søkt om. Du vet det er ordførerne i de ni kommunene som er våre eiere. Med dem har vi to møter i året. Da går vi gjennom budsjetter og regnskap. Hittil har det gått smertefritt. Til slutt vil jeg legge til at dersom du er opphengt i rutiner og fast arbeidstid er brannmann et feil yrke for deg. Vi vet aldri hva dagen eller natten bringer. Alt kan se Når huset ditt er overtent eller kua di har falt i gjennom gulvet – når noen sitter fast i et bilvrak eller er i ferd med å drukne – hvem kommer da først som reddende engler? Vi har egne seter i bilene våre med utstyr som de knepper på seg mens vi kjører – det tar ikke mange minuttene fra vi varsles til vi er i elva eller sjøen. Tekst og foto: Leif Strøm Brannmenn er ikke som vanlige mennesker – de har så å si aldri 100% fri. Personsøkeren er alltid på enten de er på vakt eller ikke. De kan aldri bo mer enn minutter fra sin brannstasjon. Skjer det noe alvorlig er tiden helt avgjørende. En brann utvikler seg fort og målet er å kvele ilden før den får skikkelig tak. Det aller viktigste er å redde personer som er i huset. Her kommer røykdykkerne inn i bildet. Med spesialdrakter og ekstra mot setter de alt inn på å redde menneskeliv. LIVREDNING OG FOREBYGGING - De fleste av brannmannskapene i Mandal har også froskemannsutdannelse så vi skifter på den tjenesten. Det var på 80-tallet vi bestemte oss for at vi trengte egne froskemenn. Det kom etter flere drukningsulykker hvor vi måtte ringe rundt på byen for å skaffe froskemenn. Det tok tid, og folk druknet før vi fikk sjanse til å redde dem. løs fra et bilvrak gir en utrolig god følelse. Det samme gjelder når vi får et ”fortapt” menneske ut fra en brann. Brannfolk er en flott samling mennesker som legger sjelen sin i å gjøre en god jobb. Jeg må innrømme at jeg er ganske stolt over de menneskene jeg leder. - Like viktig som å redde folk er det å forebygge skader. Her har vi seks stillinger som gjennomfører tilsyn og informerer på skoler, bedrifter, sykehus, forsamlingslokaler og så videre. De reiser rundt og arrangerer brannøvelser. Akkurat nå har vi en brannøvelse for betjeningen på et sykehjem. Det er viktig at alle vet hva de skal gjøre når uthellet først er ute. Feieravdelingen vår feier pipeanlegg og sjekker fyringsanlegg. Dette foregår i alle kommuner. BRANNVESEN FØR OG NÅ Brannvesenet har utviklet seg mye i de 40 årene jeg har vært her. Før var det stort sett branner vi konsentrerte oss om – nå har vi like mange trafikkulykker som branner. Det å lykkes i å redde mennesker – få dem ningsbil. Senest innen 10 minutter skal vi være på plass ved sykehjemmet hvis det er der brannen har oppstått. Ved skogbrann kreves store ressurser. Hvis vi ikke klarer det på egenhånd tilkaller vi mannskaper fra de andre stasjonene. Men hvis vi trenger enda flere ressurser, har vi en gjensidig avtale med alle brannvesen på Agder. Disse trår til på like linje som oss. Det er et flott samarbeid. DEN FØDTE BRANNMANN - Jon Inge Aasen har vokst opp rett ved brannstasjonen i Mandal og har fulgt med siden barneårene. Imidlertid utdannet han seg til bilmekaniker i Kristiansand og tjente som det i militæret. Han minnes barneårene som aktive og spennende. Vi lekte i gatene siden det ikke var så mange biler den gangen. Her bedrev vi både fotball og langball. Alle fikk lov å være med om de var fire eller fjorten år. rolig ut, men plutselig er det full innsats. Uansett om du sover i sengen eller på tur med familien – når personsøkeren durer er det full fart til stasjonen. Ikke alle partnere synes det er særlig festlig. Men hvis du er opptatt av å stå til tjeneste for mennesker i nød – da er du velkommen. A PERFECT DAY Brannvesen Sør IKS ble tildelt Trafikksikkerhetsprisen 2014 fra foreningen ”Ta vare på Livet”. Prisen og diplomet fikk de for deres arbeid for trafikksikkerhet gjennom mange år. På selve dagen ”A Perfect Day” arrangerte de en realistisk bilkollisjon i 50 kmt med dukker. Det ble en dramatisk forestilling som fikk noen og enhver til å vurdere sin fartsbruk i trafikken. Klar gratulerer med prisen. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 15 er et Maxi på Lund i går, og satt igjen med et inntryk k av at dette Kjøpte siste utgave av Klar fra en av deres selgere utenfor ICA kronikk en skrevet selv har men sted i bladet om at dere tar imot bidrag, magasi n med artikler som står til etterta nke. Fant ikke noe teren. leforfat til å trykke hvis dere ønsker dette, skriver artikke om mobbin g i skolen og hva det kan føre til som dere står fritt innleg g, kronik ker og annet de gjerne vil dele. Vi vil med dette oppfordre lesern e til å sende oss debatt OM MOBBI NG Etter å ha lest saken om den rekords tore mobbe boten som gikk til Høyang er kommune nylig etter at to elever ble jevnlig trakas sert, fikk det meg til å reflekte re litt over min egen skoleti d. Jeg er selv en ung mann som tross alt har klart meg ganske godt til tross for alt jeg har gjennomgå tt. Dessve rre tror jeg ikke dette gjelder alle som har gått gjenno m en slik skoleti d som min. Skolen skal være et sted for utfold else og læring , et sted man danne r et godt grunnl ag for resten av livet. For mange barn oppleves dessve rre ikke skolen sånn. Det blir dessve rre et sted der de konsta nt opplever mobbi ng og lever i frykt. Det sitter fortsat t dypt inne i meg: Den jevnlig e trakas sering en, frykten for friminuttene, følelse n av 16 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot å bli behan dlet som et mindreverdi g menne ske. På skolen finner man et kastes ystem man ikke finner maken til ellers i det sosiald emokratiske Norge. Skoleg ården tilhøre r de populære. Et sted der ingen vil prate til deg om du tilhøre r feil «klass e». Hva som danne r disse kasten e er forskje llig: noen komm er øverst pga utseen de, andre pga merke klær av riktig type, sports lige presta sjoner påvirk er også positiv t eller kanskj e ens foreldres jobb eller status . Det er selvføl gelig også svært sjelden t man komm er dit pga faglige presta sjoner (De skal helst være helt midde ls ok). Årsake ne til at man havne r i «underkla ssen» er like forskje llige som om at man komm er på toppen , men en gjenga nger er at man skiller seg ut ifra flertal let: klær, utseen de, bakgrunn, mange l på sports lige presta sjoner, eller kanskj e man er innflyt ter og ny, og derfor annerl edes. Hvis du er neders t på rangst igen er du nærme st fredløs , og blir samtid ig fritt vilt. Din medel ever kan behan dle deg akkura t som de føler for. Og du må finne deg i det, du kan ikke reagere, bli hissig, eller enda verre; gråte. Da blir det enda morso mmere for den som trakas serer deg, og alt blir bare enda verre. Alternative ne for deg er få: Hvis du varsler ifra om trakas sering en kan oppgjø ret fort bli ti ganger så tøft på kamm erset når ingen lærer er tilsted e lengre. Og hvis du skulle være så heldig at du oppnår en «våpen hvile» etter møter med lærere og foreldre; Da skal du glemm e alt og tilgi, samtid ig som du fortsat t må møte og omgås dine tidlige re overgr ipere hver dag. Dessve rre er våpen hviler inngåt t under tvang fra foreldre og lærere svært lite binden de avtale r. Du er fortsat t avhen gig av dine tidlige re mobbe res velvilj e, mens du håper at du får være i fred denne gangen , eller det som ofte dessve rre skjer: At de finner seg noen andre de kan hakke løs på. Mange overgrep blir begått daglig i norsk skole. Det finnes dessve rre alt for mange barn og unge, i sin mest sårbare tid, som gruer seg hver dag til å stå opp for å dra til et sted de hater. Hvor mange voksne hadde funnet seg i å måtte gå til et sted der du hver eneste dag må konsta nt leve i frykt for ubehagelige episod er og nedverdigend e behan dling sånn som mange barn opplever? SNARV EI TIL RUS OG PSYKI ATRI Mobbi ng er dessve rre et av våre mest alvorli ge samfu nnspro blem. I verste fall går ikke de som blir utsatt for mobbi ng gjenno m bare en tøff tid, men de kan i verste fall oppleve å få ødelag t hele livsutv iklinge n sin. Hvor mange av de som droppe r ut av skolen gjør ikke det på grunn av tidlige re mobbe episod er? Hvor mange veier til psykia trien, rus, sosials tønad og selvmo rd har ikke startet i skoleg ården? Hvis det er noen som leser dette som noens inne har mobbe t noen skal du vite at det er en fryktel ig handling, du ødeleg ger folk innven dig. Mange ganger har jeg tenkt den tanken at når psykis k vold blir straffe s på samm e måte som fysisk vold, da har vi komm et langt! Arrene fra slag og spark er vanske ligere å skjule enn de indre arrene en slik behan dling medfø rer. STATU S ER IKKE EN FRIBIL LETT TIL Å ØDELE GGE ANDR E Ungdo mstide n kan være tøff for mange, du kan være usikke r på deg selv og lav selvtil lit. Mange bøter på denne lave selvføl elsen med å herje og herse med andre. Men tenk på det du som har anlednin g til dette, din handli ng kan være starten på et elendi g liv for den du utsette r for det. Du har ikke bare gjort noe galt med han, du har i verste fall ødelag t livet hans eller henne s. En dag håper jeg denne sannh eten blir klar for alle: du kan være god i idrett, du kan være pen og populær, du kan ha så høy status du bare vil, men det gir deg fortsatt ikke rett til å bryte ned og ødeleg ge andre menne sker. Hva skylde s mobbi ng, bortse tt fra ønsket om å skade hveran dre? Alt starter selvføl gelig i oppdragelsen , de koden e man lærer og hvorda n folk rundt seg oppfører har mye å si. Man kan skylde på tv og media , men mennesken e rundt oss betyr mest. Det er ikke Bård Tufte Johans en, Harald Eia, Otto Jesper sen og andre «ondsk apsful le» komik ere som lærer barn hvorda n de skal oppføre seg mot andre. Foreld re, familie og det samfu nnet man lever i er der du lærer det meste, også hvilke n opptre den mot andre menne sker som er ok. Barn oppfører seg ikke som drittse kker helt uten videre, denne oppførse len komm er fra et sted. Det er viktig at voksne tar ansvar og samtid ig er gode rollem odeller, så kanskj e vi en dag kan få en mobbe fri skole. Av Bjørna r Dahl KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 17 Dette er en betraktning som jeg skrev for noen år siden. Jeg satt inne på kontoret og kikket ut på gata og ble helt betatt av dette lille opptrinnet. Denne epistelen har vel ikke noe budskap eller tema som sådan, bare en vakker episode i noen menneskers litt trøblete liv, skriver tekstforfatteren. Det er fest i dag – ved gjerdet – i Lervigsveien Det er den 20. i måneden. Den gamle mannen har stanset sin sorte slitte sykkel, og opp av den gule sykkelvesken trekker han en full, blank flaske som han hilser sin unge venn med. Hans venn har også sykkel, men ingen flaske. Syklene hviler mot gjerdet, og flasken blir hilst av tørste munner og halser som drikke i lange gurglende slurker. Den gamle deler så gjerne, smiler og dytter vennskapelig til sin venn. Hva har man venner for om man ikke skal dele. Diskusjonen går livlig, det smiles og nikkes, skåles og drikkes, og samfunnsproblemene løses. Det kommer flere på fest. En, to, det er blitt et helt selskap, den gamle har nok til flere. Han har en flaske nummer to. Også den er blank og uåpnet. Slurkene blir færre med lengre mellomrom. De to unge menn, kraftige unge gutter må få utløp for sin energi og oppfører den reneste karateoppvisning. De eldre smiler, ryster på hodet og gjenopptar sin høyttravende diskusjon med argumenter så vektige at det må spyttes – over gjerdet, ned i Lerviksveien 32 – øvre inngang. Det er godt å være 4, godt å være sammen, godt å ha en flaske til å løse samfunnsproblemene med. Det er ikke kald vinter lenger, det er ikke kaldt å være ute, sola varmer og tid spiller ingen rolle. Det er godt å kunne være ute, slippe å sitte inne på kontor som dem som skimtes innenfor vinduene – i Lerviksveien 32 -. Det vinkes og vinkingen besvares. Den gamle må tre av på naturens vegne – i bakgården – bak et grått søppelspann. Det må også gjøres. Trappen var for bratt, beina bar ikke, det er noe galt med balansen og det gjorde vondt da rumpa traff det nederste trinnet. På`n igjen, det er mer på flaska, og temaet er ikke utdebattert. ggeboksing. Det to vandrer avgårde med dansetrinn og høyt hevete armer. Sola fanger opp glansen i de sorte skinnryggene. Festen er ikke helt slutt gamle venn, skjønt det tryggeste er å forlate syklene ved gjerdet, skrå over gata og sette seg ned på steintrappen i skyggen av det gule huset. Det sitter to på trappa. Den unge vennen rister på hodet, orker ikke mer, stryker seg over håret og støtter pannen i hendene. Det tar på å løse samfunnsproblemer, verden er ikke så morsom som den var for et par timer siden, og dessuten er det vel for faen ikke hans helvetes problemer. Gamlingen får klare seg sjøl. En gammel sykkel og en ung venn sjangler avgårde. Det sitter en gammel mann på en steintrapp i skyggen av et gult hus. Albuene i den slitte grå jakken hviler på de dongerikledde knærne, hodet er sunket over hendene som er kraftløse, livløse. Det grå håret som så vidt dekker skallen beveger seg forsiktig i vinden som for ikke å forstyrre den gamle mannens søvn. På trinnet mellom beina står en blank flaske – halvtom. Opp mot gjerdet i Lerviksveien står en sort slitt sykkel med en åpen gul sykkelveske. Flasken triller fra sin plass mellom beina til den sovende, triller ned to trappetrinn, ut på fortauet og legger seg til ro i rennesteinen. Blank, blinkende, halvtom. Den to timer lange festen er slutt – i Lerviksveien. Av Eva Espedalen To av selskapet har visst likevel noe å foreta seg, det tas farvel med omfavnelser, dunking på rygger og sky- 18 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 19 En håndfull tid En håndfull tid var alt vi fikk, og sakte, sakte tiden gikk. Den dagen kom, at tiden rant, når ikke lenger verden vant. Men vet du hva det verste var? Det var å velge bort de mange svar, som kom og gikk, men aldri fikk sin levelengde som de var. --Livets blad Artikkelforfatteren, Liv Drangsholt, er ansatt ved Kompetansesenteret. Hun er teamleder for de som arbeider med senterets spisskompetanseområde, gravide rusmisbrukere og familier med små barn. Liv er klinisk sosionom og har arbeidserfaring fra barneverntjeneste, psykiatri og fra Borgestadklinikkens skjermede enhet for gravide. NY I VERDEN – HELT ALENE MED MAMMA Mia ble født i mars i år, og bor sammen med mamma, Therese, på et familiesenter et sted i landet. Det skal undersøkes om Therese kan bli en god nok mor. Det er ingen «nære» for den lille familien. De har bare de ansatte på familiesenteret. Men vi vet ikke om dette senteret består til neste år. Mer og mer ansvar skal over til kommunene. Jeg er redd kommunene ikke klarer å lage så faglig solide tilbud som denne lille familien har behov for. Mias foreldre har begge rusproblemer. Det er ukjent hvor far oppholder seg. På fødestuen var det personalet fra Skjermet enhet for gravide på Borgestadklinikken som trøstet og oppmuntret. Det var de som var med og delte gleden. Det var ingen andre «nære». Begge Mias foreldre er vokst opp i familier med alvorlig rusproblem. Rusen styrer deres liv nå. Det er ingen bestemor som ringer og lurer på hvordan det går- som strikker forventninger inn i små plagg – ingen å sende skrytebilder til. 20 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot En bestemor er kanskje ikke så viktig i denne sammenhengen. Jeg tenker nok på slekten fordi jeg skal bli farmor selv. Vi er mange som deler forventninger om den lille jenta som kommer i oktober. Hun har en mor og en far, et par forventningsfulle onkler, en mormor og en morfar som nesten ikke kan vente til oktober med å bli besteforeldre. Hun har tanter som er forventningsfulle, og gladelig deler utstyr. Mia har Therese. Sammen har de de offentlige hjelperne. Det handler om rus i familieperspektiv – i slekts perspektiv. Therese har et veldig ansvar. Hun må skape en ny familiekultur. Hun må skape et hjem som er trygt og forutsigbart. Hun må bytte venner. Hun må flytte fra det miljøet hun vanket i. Blir hun vurdert som god nok mor skal hun videre i behandling sammen med Mia. Men Therese og Mia trenger de offentlige hjelperne over lang, lang tid. Det er ingen «kvikk fiks». Små bunter med løv kommer flytende Følger hver sving og forserer hver hindring. Brusende vann svøper seg omkring de tynne bladene. Kjærtegner hver eneste lille nerve Vakkert er det, å se løvet som farer vektløst forbi på vei mot stupet. Begge dikt av Hanne Einang Hva vil jeg med denne bloggen med denne triste historien? Flere familiesentre med spesialkompetanse står nå i fare for å bli lagt ned. Ansvar skal over på kommunene. Samtidig ser vi at penger som var tiltenkt nye helsesøsterstillinger forsvinner i slunkne kommunekasser. Det er urealistisk at små kommuner skal klare å lage solide nok tilbud til familier som Mia og Therese. Det koster penger å opprettholde gode og spesialiserte tiltak – men det er verd å bruke penger på å bygge en trygg barndom for de mest sårbare. Fakta i denne saken er endret for at familien ikke skal kjennes igjen. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 21 Slik vil jeg leve Den motløse? Jeg skal se det beste i meg selv Men skal ikke strebe etter å være best Jeg skal mene det jeg mener er rett Men jeg har ikke rett i alt jeg mener Jeg skal dyrke mine idealer Men ikke la idealene styre mitt liv Den motløse finner ikke rosene blant tornene. Den motløse ser ikke lyset i tunellene. Den motløse lar seg ikke inspirere av tålmodigheten. Den motløse innser ikke fellesskapets betydning. Den motløse engasjerer seg ikke. Den motløse berøres mer av sorgen enn av gleden. Den motløse drukner seg i urealiserbare drømmer. Jeg skal stå opp for de svakeste Men ikke hjelpe for å føle meg sterk Jeg skal slåss for det jeg tror på Men ikke tro at løsningen er å slåss Jeg skal leve mitt liv så godt jeg kan Men også vite at godt er godt nok Når jeg sier jeg mener noe Så vit at jeg inderlig gjør det Når jeg forfekter min tro Så vit at den ikke nødvendigvis er din Når jeg sier at jeg har et godt liv Så mener jeg ikke at ditt er ringere Jeg skal være tro mot meg selv Uten at det går på bekostning av deg Jeg skal være tro mot mine mål og drømmer Men ikke mot de drømmer jeg selv ikke har drømt Jeg skal være tro mot mine lengsler Men ikke mot dagdrømmenes uvirkelighet Når jeg dør skal jeg vite At jeg fullførte mitt liv OddmundHarsvik E N R E S E L L I T G N UTF O R D R I Kr isen fes t på To rge t i år og vil fei re me d 8 rig øv for om vi ne rer ill fra les er em be r. Da fei mo tta r gje rn e inn sp nu mm ere t før sept Vi te . ap sis t sk de nn r ve bli er tte De s? Er de t for ag snum me ret ve nn sk ap no e av os /9. Te ma for bu rsd er 13 ev n Kr de e? g nt da kje lør be d de tia ns an på ve nn sk ap og go Hva er for sk jel len hva ve nn sk ap er ? kreven de ? ide ell er tw itt er ine t Kl ar fac eb oo ks as ag tem Ga på ng ell er so m me ldi ak sjo ne n@ kla r.a s Se nd inn sp ill til red 22 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot Vi? Vi er ikke uvenner av folk med en annen hudfarge, dersom de snakker godt norsk og holder seg litt i bakgrunnen. Vi respekterer alle mennesker, selv om de har annerledes vaner og kulturbakgrunner. Men det minste vi kan forlange, er at de går i kirken og har spist norske kjøttkaker siden fødselen. Vi har ikke noe imot at flyktninger fra u-landene benytter våre fritidsplasser, dersom de lar være å gjøre sitt fornødne der og legge seg til å sove om natten der. Vi mener det er ok å ansette utenlandske kvinner og menn til å rengjøre offentlige toaletter eller selge pølser på tunellbanen i hovedstaden. Men da må de ikke forlange de samme ansettelsesrettigheter som oss etnisk norske. 7 frø Den ensomme oppsøker gjerne stillheter å gråte i. --Den største ulempen for eneboere er manglende kritikk. --Vi kan tenke oss at alt rundt oss og i oss er forgjengelig. Ville ikke likegyldigheten da kunne score stort? --Å være samvittighetsløs vil jeg karakterisere som et helvete. Eller med andre ord: som å miste livet. --Han var husmannsplassens yngste, far. Av den grunn ble vi dessverre bygutter, vi sønnene. --Ikke utopisk å tro at troen kan løfte fjell. Man vet om fjell som løftes av langt mindre. --Jeg trøster meg til hver ny soloppgang. Det betrakter jeg som en god begynnelse. Alle tekster: Åsmund Olaf Unhjem KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 23 MINI: «Pappa fabler om meningers mot. Om det å stå opp for noe, lære sæ te å ta støyden. Ikke bare vige onna, men vise at han e` en mann. I grunnen tror æ`kke han heilt ut vett å han vil. Men han sier at den derre regjeringa vi har nå ikke har meningers mot. De bare viger onna våre felles verdier for det de vil tilpasse kjeften etter Kinas «verdier», sier pappa. Men æ lurer på om han hadde hatt ryggrad te å stå på barrikadane for noe han tror på. Så æ voffa sånn oppfordranes, å satt mæ ved bokhølla å logra. Det betyr les noe pappa. Så pappa leste: «I et kloster i et av verdens mest utilgjengelige fjellområder satt fire gamle munker og så tankefullt på et vakkert lite skrin. Den ene munken het Ild, den andre Jord, den tredje Vann og den fjerde Luft. De hadde fått en oppgave som måtte løses til beste for alle mennesker. Det var å gjemme et verdifullt skrin så ingen med onde hensikter ville finne det. De visste ikke helt hva skrinet inneholdt, men på lokket stod det kalligrafert tre hemmelighetsfulle ord: «Meningen med livet.» De visste at skrinet inneholdt et viktig personlig budskap til hvert eneste menneske på jorda, derfor gjaldt det å finne et helt sikkert sted. «Vi kan gjemme skrinet i midten av Sahara», sa Ild «for der er det så helvetes varmt at ikke noe levende vesen kan oppholde seg». «Nei,» sa Jord, «der kommer det til å bli funnet, men på verdens aller høyeste fjelltopp vil ingen få tak i det». Ingen av de andre syns noe om det heller og de ble sittende ettertenksomme inntil Vann tok ordet: «På verdens største havdyp vil skrinet ligge trygt. Det er minst 10 000 meter dypt, så der vil ingen mennesker komme» sa han. Heller ikke det vant gehør hos de andre. Så sa Luft: «Dere vet jo at jeg har en fetter, Eteren, også kalt Åndeligheten. Han gav meg dette rådet: Gjem skrinet inne i selve mennesket. Der vil det ligge trygt gjemt. Det er det siste stedet menneskene vil lete etter meningen med livet.» Sånn ble det og der ligger det inne i oss alle. Men det er ikke der vi leter først. Vi tror meningen med livet er penger eller flotte ting, båter, biler, fine hus eller hytter på fjellet og leilighet i syden osv. Og så er det andre som tror de finner meningen med livet i rus, i overfladiskhet og billig underholdning. Men skrinet med utfordringer og svar ligger gjemt inne i hver eneste en av oss. På innsiden av lokket står en tekst à la dette: «I hele verden finnes det ingen andre som er helt lik deg. Det finnes mennesker som har noe likt med deg, men ingen er satt sammen akkurat sånn som du. Du eier alt ved deg selv. Kroppen din, og alt den gjør. Forstanden, med alle sine tanker og ideer. Følelsene, uansett om det er sinne, glede skuffelse, 24 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot kjærlighet, misunnelse, sjalusi eller noe annet. Ordene du sier, om de er høflige eller grove, sanne eller usanne, fordømmende eller kjærlige. Og du eier dine handlinger enten de er rettet mot andre eller mot deg selv. Og din fantasi, dine drømmer og håp, men også din frykt og unnfallenhet. Du eier dine seire og din fremgang, men også dine nederlag, fiaskoer eller feiltrinn. For vi er alle en usalig blanding av godt og ondt. Av kontraster, av motsetninger, av vilje og motvilje, av mørke og lys og vi bærer på en sekk fullpakket av forvirring, undring, usikkerhet og mindreverd. Ingen av oss er fullkomne. Men dette er sikkert: Stiller du fornuftige krav til deg selv, og arbeider for å oppnå de, så vil du få mye igjen for det. Lykke til i det livet du velger å leve.» Jaja, æ har jo skjønt lenge at menneskane e` satt sammen på mange rare måder. Det som æ rett e` vrangt, å det som e` vrangt æ rett. Av å te bler æ nesten hauegal a` å forstå noe. Det kravler å kryber meninger ut a både den ene å den andre. Så her gjelder det å ha mine meningers mod. JAVISST, VA’ DET VEL Første gang var nok da kongen, smellfeite Christian Kvart, pesende stod på sin sokkel og pekte på medbrakte kart at her skulle by og befestning plasseres på flater og fjell. Da smilte hver kristiansander og tenkte fornøyd med seg selv: - Javisst, ska’ det vel. Krag skrev sin kjente artikkel 16. mars 1902. Sørlandet fremstod som landsdel med selvstendig vilje og tro på lysere dager for Agder, på fremtidig lykke og hell. Da smilte hver kristiansander og tenkte fornøyd med seg selv: - Javisst, ska’ det vel. Skjebnen til fiskeren Markus, skrønene til Pider Ro, stemmen til Julius Hougen, de rørte vemodig ved no’ usigelig vennlig og vakkert, og sa vi va’ svært spesiell’. Da smilte hver kristiansander og tenkte fornøyd med seg selv: - Javisst, e’ vi vel. Dikter og visevenn Smestad ga med sin fjærlette penn, sjel til Gorine på kvisten og hennes forelskede venn. Og hjertene dunka i takt med «Æ ser dæ på Markens i kveld.» Da smilte hver kristiansander og tenkte fornøyd med seg selv: - Javisst, gjør du vel. Sørlandets hovedstad lever midt i et eventyrland. Peder og Pål er statister, men Espen er Kristiansand. Hvem var det som fikk kronprinsessa? Du vet det, så bare fortell. Nå smiler hver kristiansander og tenker fornøyd med seg selv: - Javisst, va’ det vel. Av Olaf Agnar Gausvik KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 25 r e n e m e d a v h m o i b r o tf d n u r m e f r ø p s r Gatemagasinet Kla ? e r jø g n a k e d te s er det modig 26 JAN ERIK IVAR LISA ANTON TOR ERIK Det er jo så mye. Det er så masse jeg ikke tør. Så svaret må vel bli at jeg ønsker å bli modig nok til å gjøre alt jeg ikke tør. Nå regner ikke jeg meg for å være en sånn veldig James Bondmodig mann. Jeg lever et stille og rolig familieliv. Blant mine største utfordringer er å slå mine gamle løperekorder. Ellers møter jeg livet med det motet jeg har, sier frisøren som i årevis har stilt opp for gatemagasinet og selgerne. Jeg er etter hvert blitt en gammel mann, og det krever vel kanskje litt mot å møte hverdagene. I så fall, med alle de hverdagene jeg har møtt, må jeg kanskje anse meg som ganske modig, ler han, før han setter seg i frisøstolen hos Herreklippen. Jeg vil bli modigere til å forsøke å følge drømmene min. Til ikke bare å sette meg mål, men også å forsøke oppnå de. Det er alt for lett å hengi seg til alt vi skulle oppnådd, alt vi en gang skal gjøre. Å flykte inn i dagdrømmer, fremfor å forsøke oppnå, er noe jeg vil endre på. Ellers beundrer jeg aleneforeldre som har aleneansvaret for å gi sitt barn/sine barn et trygt og godt hjem, og samtidig for selv å ha trygghet nok i seg til å være barnets forbilder. Aleneforeldre burde hylles mer av samfunnet. Jeg skulle ønske å få mer mot til å stå for det jeg tror på. Til å fronte det ubehagelige. Men jeg tror kanskje det også ligger en del latskap, i tillegg til frykten, for å møte motstand. Jeg beundrer de som våger stå frem med sine konkrete meninger, uavhengig av hvordan de blir møtt av folk rundt dem. Jeg tenker at det må være å oftere stå opp for meg selv og andre. Vi må bli modige nok til å stå inne for alt vi sier og skriver i dagens nettsamfunn. Jeg tenker da i sammenheng med nettrollene i den digitale verden. Vi må våge å se hverandre i hverdagen, våge å bry oss om og å stille opp for hverandre. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 27 KLAR-SELGERNE BLIR SKJELT UT I Lister-området er der for tiden to personer som selger Gatemagasinet Klar i Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord. De har også forsøkt seg i Farsund, men sier de ikke vil dit mer, for de blir bare skjelt ut. Bjørnar er sår i stemmen når han forteller meg om hvordan han blir herset med: ”Kom deg ut i arbeidslivet og ikke gå her og snylt på samfunnet”. ”Få deg en skikkelig jobb”. ”Slutt med den tiggingen din” og lignende. KONA REDDET MEG FRA DOP OG ALKOHOL Rockestjernen Ozzy Osbourne er blitt avholds fra det meste. I følge ham selv er det grunnen til at han lever, og han takker kona, Sharon, for at hun fikk ham på rett kjøl. - Jeg skulle ikke vært her. Jeg ville ha vært død for lengst. Men det ville ikke Sharon ha noe av, svarte rockeren til magasinet Q. Ozzy forteller at han fant det minst like vanskelig å slutte med nikotinen som alkohol og alt det andre han puttet i seg. - Hvis tobakk hadde blitt oppdaget i dag, hadde det blitt puttet i bås med heroin. Jeg har ikke røka på en stund, men nikotin er blant de mest avhengighetsskapende stoffene jeg har vært borti. Det er et mirakel at jeg klarte å slutte, fortelle Ozzy. I tillegg til å slutte med alkohol, dop og nikotin, melder rockeren at han er blitt helsefrik. Nå går han på dietter med bakte grønnsaker. - Jeg har imidlertid bare holdt på med denne dietten et par uker, smiler han. Historien om Alle, Noen og Enhver og Ingen Dette er en historie om fire mennesker: Alle, Noen, Enhver og Ingen. Det var et viktig arbeid som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen gjorde det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sinte på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne utføre det, men ingen forsto at Alle ikke kunne gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort. 28 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot Bjørnar føler seg tråkket på. Han sier at han gjerne skulle ha vært i ordinært arbeid, men så lenge han ikke kan det på grunn av psykisk og fysisk helse, så anser han salg av Gatemagasinet Klar for en jobb god som noen. ”Det er jo andre som selger ting på gata også, og jeg tigger jo ikke. Jeg tilbyr en vare som folk kjøper hvis de vil. Så jeg forstår ikke hva folk her har i mot oss som selger denne varen”, undrer han. Og han fastslår at det stort sett er i Farsund han opplever slikt Jeg er sikker på at det er et mindretall av Farsunds befolkning som krenker Klar-selgerne på denne måten. Men svært mange av denne gruppen sliter med sosial angst, dermed treffer slike bemerkninger ekstra hardt. Min bønn går derfor direkte til dere som har mobbet Bjørnar og andre Klar-selgere: Vær så snill å gå forbi hvis dere ikke har toleranse til å se på dem. De er ikke ute etter å presse noe på dere. Dere trenger ikke frykte dem. Lev og la leve. Og ikke minst; slutt å tråkke på noen dere ser er sårbare. Med hilsen Oddmund Harsvik Redaktør Gatemagasinet Klar, leder Stiftelsen Klar TAKK! Et ord vi bruker flere ganger om dagen, men som likevel kanskje burde brukes oftere. Er vi flinke nok til å takke? For at noen er tilstede, for at noen strekker ut ei hånd, eller for at noen TAR den. 1% av Stormbergs omsetning brukes til samfunnsnyttige og humanitære formål. Les mer om denne ordningen på stormberg.no Stormberg tror på det å ta vare på hverandre, og å gi hverandre nye sjanser og muligheter. Vi tror på ansvar og plikter. Til deg som har kjøpt dette magasinet; TAKK! Takk for at du tror på gatemagasinene og den muligheten de gir andre mennesker. Til deg som har handlet hos Stormberg; TAKK! Takk for at du valgte oss og bidro til å gjøre verden til et litt bedre sted. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 29 FRA DET ANDRE TIL DET ENE «Vær ulydig!» skreik Jens til meg slik han har skreket det til så mange andre. «Du lærer ingen ting av å være lydig», fortsatte han, og jeg gjorde så godt jeg kunne, og gjør det forhåpentligvis fortsatt, mange år etter at Jens Bjørneboe sluttet å skrive. (Arne O. Holm, journalist) Tekst og illustrasjon Arvid Bergstøl Alkoholikere er gavmilde, ikke sant? Og jeg har alltid et levende håp om at den som er fanget i rusen usikkerhet, frykt, grådighet, begjær, og de gjør det av mot og overgi seg til tro og håp om ny vekst som menneske, - De gir av sitt overskudd; smerte, sorg, bitterhet, uro, egenkjærlighet og en sinnsforvirret tro på at det meste her i verden kan kreves som deres private rett. Noen er også en dag vil møte bunnen, ane en annen mening med livet, finne tørrlagt og edru. skrytende, overmodige og ofte karismatiske og sjarmerende. I Baneheia har jeg i mange år delt tanker og følelser med ei raseri jeg ofte ikke har klart å bruke til noe mer konstruktivt «God morgen tre», sier jeg til furua. «Fint å se deg i dag Joda, jeg kjenner deres gavmildhet og takker for den med et enn å frese ubehersket: «Få tak i et par sterke, rå karer som er villig til å denge den jækelen skikkelig opp og ned i h….! Dra øremusklane ner rundt halsen på an!» For jeg har kjent på en god del raseri overfor den som ruser seg, kvinne eller mann, ung eller gammel, men har allikevel ikke konfrontert vedkommende med mine frustrasjoner. Kanskje jeg ikke våget å vise hvor maktesløs jeg følte meg, eller for å si det mer generelt, hvor maktesløse vi alle er overfor et menneske som ikke lytter til noen, og som heller ikke ser noe annet enn sine egne behov i sine medmennesker uansett om det er datter, sønn, kone eller foreldre, eller for den slags skyld – venner. Men hva kan jeg bruke raseriet til? Når jeg allikevel ikke tror det kan være til hjelp på noen som helst måte. Det er bare til selvplage og unødvendig bruk av mental energi. Det er tynne greier, ikke sant? Helt håpløst – jeg innrømmer det. Ynkelig kanskje, men jeg ønsker i alle fall å bidra, hvis noen gidder lytte, med de erfaringene jeg har om den vanskeligste siden ved meg selv – alkoholismen. Så dumt det enn høres ut, - i dag er det med takknemlighet jeg påstår at uten alkoholismen hadde jeg neppe opplevd å finne dypere sider i meg selv. Høres jeg religiøs ut eller bare barnslig stolt? Litt av begge deler antagelig, for det er jo underlig at jeg for mange år siden ikke kunne forestille meg at livet kunne være verd å leve uten alkohol, mens jeg nå på ingen måte kan forestille meg frivillig å ta en drink. Og mellom de ytterpunktene, som aktiv alkoholiker og nå som edru i flere år ligger det en hel verden stor furu. Den er minst like gammel som meg. også. Du har så mye stillhet i deg, - del roen din med meg. Gi meg et lite sus i trekronen din, bøy en gren svakt mot solen og velsigne dagen min. Ikke gjør så mye ut av det – bare en liten forsiktig reaksjon så jeg skjønner at du lytter til menneskespråket mitt. Du vet det treet mitt, - at jeg er blitt veldig glad i deg etter hvert. Du er på en måte kirken min. Du er som en tvillingkatedral med spir og krone; taus, mystisk og tung som en Buddha ved roten. Hele tiden suser du nesten lydløst slik jeg selv kjenner erindringer suse i meg.» Jeg står der en liten stund og «vet» at treet lytter til meg med samme glede og gjenkjennelse som jeg selv føler. Og det kjennes godt. For roen jeg ber om kommer sigende inn og jeg ser rundt på alt i naturen der jeg står. Lytter litt tunghørt. Myser litt svaksynt, nikker til alt. «Ja tre – du har rett. Vi er gamle vi to. Men en dag må jeg dø og da skulle jeg ønske jeg kunne ligge ved roten din og la sjelen følge sevjen gjennom kroppen din helt opp i kronen. Der vil jeg legge åndearmene mine bak sjelens nakke og duve sammen med deg og titte på himmelen og lytte til nestemann som en dag sier God dag tre. Da kan vi svare ham eller henne og suse litt ro og glede inn i mennesket der nede.» Det føles godt og riktig at der i skogen, tidlig hver eneste morgen er det ikke skremmende å dø. I naturen er det som selve livet bretter seg ut og sier gjennom alt som gror, som beveger seg gjennom dyrene og menneskene, som synger gjennom fuglene: «Sammen – ja sammen har vi evig liv.» Og det føles vakkert og varmt inne i meg. av erkjennelse og opplevelse. Det er ikke skryt. 30 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 31 PLUTSELIG STO SELVMORD PÅ PROGRAMMET Hurra; på en måte. Men leit at det måtte hoppe ett menneske fra ett tak i sentrum av byen for å få sagt ordet høyt og få snakket skriftlig om temaet. Hvorfor det er tabu? Fordi ett selvmord skaper så mye ekstra sorg og smerte for de nærmeste. Derfor setter en status FEIGHET på valget. Det er i alle fall feil. En er ikke meget feig når man velger å avslutte livet. Smak på den selv. Ville du følt deg feig når du fant styrken til å velge å dø ? Vi kaller det feighet for å sette en tittel på selvmord ingen vil ha om seg for å forhindre at fler gjør det. Hvem vil bli sett på som feig? Hvilke forskjeller er der mellom en naturlig død og ett dødsfall fordi noen ikke klarte leve lenger ? Påkjenningen for de pårørende. Forventningene til at man skal kunne gjenkjenne ett menneske med selvmordstanker , hanke det inn , løse problematikken og gjøre det om til en livsglad optimist er stort. Spesielt etterpå. For de som skal mene noe om det. Og for dem med en uutholdelig sorg som kan hende dømmer seg selv som utilstrekkelige, uten å ha vært det. Så ett selvmord føles beskrevet utad som ett nederlag for familie og venner som sitt igjen og var så selvopptatte?? at de ikke så ett menneske nær seg som trengte dem, Man kan tenke seg litt om, over livet sitt å kjenne litt etter. Jeg har hørt det flere ganger, og også selv sagt det.. La meg dø. Jeg orker ikke mer Tanker om en selv, følelser, sorg og smerte kan drive mange i nærheten av selvmord. Kan hende du selv har vært der. Det beste en kan gjøre er å gå sammen med, finne løsninger, delta i livet til, inkludere, og våge involvere seg i mer enn skikarusell, rundetider, været og siste nytt i kreftformer som faktisk har blitt ett trygt tema etterhvert. Ikke rart tema er tabu. Trenger jeg fortelle at suicidale mennesker ikke så veldig ofte sier fra på forhånd , og at som tema er selvmord så vanskelig, at å spørre noen om de har tanker om det ,er såpass vanskelig at man ikke kan laste noen, ikke mamma og pappa , søsken eller venner for noe som helst ? Årsakene til selvmord er forskjellige. Akkurat! Psykisk sykdom / Akutt problematikk / Depresjon over lenger tid / Livstrøtthet / En uoverkommelig uløselig problematikk i forhold til noe eller noe. Ikke vær redd for å spørre noen om de tenker på å ta sitt eget liv dersom du kjenner på tanken om at de er så langt nede. Det kan være forløsende. Så undersøker du om de har planlagt ett selvmord. Har vedkommede det de trenger. Har de bestemt seg for når og hvordan osv. Er alt klart og tilrettelagt , har de pillan , kjøpt tauet , eller andre remedier vet du plutselig at å la dette mennesket være alene uten å ha i det minste en avtale om ett møte neste dag er uaktuelt. Det finnes som regel en løsning på alt. Selv vår tids ensomhet Noen ganger trenger en bare være TO om å finne løsningen. Våg å være den ene! Hilsen en førstehjelper selvmordsfare. Hege Anita Aarvold 32 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot ved MER SELVMORDSTANKER BLANT UNGDOM MED FULLE FORELDRE Selvmordstanker og selvmordsforsøk er mer vanlig blant tenåringer som ser sine foreldre ofte beruset. Dette viser en ny studie som SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow og Inger Synnøve Moan står bak. Sakset fra SIRUS.no – Våre funn antyder at når foreldre ofte er beruset, vil dette kunne øke risikoen for suicidal atferd hos deres tenåringsbarn. Og jo yngre tenåringene er, desto større er risikoen, sier Ingeborg Rossow. OM STUDIEN To spørreundersøkelser som i alt ble besvart av mer enn 30 000 tenåringer fra hele landet ble gjennomført i 2002 og 2004. Tenåringene ble blant annet spurt om de hadde hatt selvmordstanker, og om de hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Svarene deres ble gruppert etter hvor ofte de hadde sett en eller begge foreldre beruset. Resultatene viste at andelen som svarte at de hadde hatt selvmordstanker, eller som hadde forsøkt å ta livet sitt, økte med økende eksponering for foreldrenes beruselse, også når det var tatt hensyn til ungdommenes egen alkoholbruk. Denne sammenhengen var betydelig sterkere blant yngre enn blant eldre tenåringer. LITE FORSKNING PÅ TREDJEPARTSSKADER Tidligere forskning på alkoholbruk og selvmordsatferd har stort sett dreid seg om mulige skadeeffekter for den som drikker, mens suicidal atferd som mulig konsekvens av andres alkoholbruk i liten grad er belyst. Forskning på skader som skyldes andres alkoholbruk - tredjepartskader - er viktig, blant annet fordi kunnskap om slike skader vil ha betydning i den alkoholpolitiske debatten og være relevant ved vurdering av forebyggende tiltak. – I lys av våre funn synes det hensiktsmessig at kartlegging av mulig suicidal atferd inngår som en del av helsetjenester til ungdommer i familier med alkoholmisbruk. Derved vil man få et bedre grunnlag for å kunne tilby adekvat hjelp og behandling til særlig sårbare ungdommer, sier Rossow. – I tillegg til tiltak i familier med alkoholproblemer, vil alkoholpolitiske virkemidler kunne være relevante forebyggende strategier. Det er godt dokumentert at begrenset tilgjengelighet og høye priser på alkohol kan redusere alkoholkonsumet, også blant dem som drikker mye. Det kan derfor tenkes at bruk av disse virkemidlene vil bidra til å KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 33 KLARS MUNTRE SIDER HÅRETE To kara satt i en bar og drakk øl. Den eine var skallet og den andre var rødhåret. Så spurte det rødhårete: - Kor blei det av deg da Gud delte ut hår? Då svara den skallete: - Det va bærre rødt igjen, og dæ vill ikke e ha. KOMMUNIKASJON Herr og fru Smith hadde kranglet og gikk i seng uten å snakke til hverandre. Hun skrev bare en lapp til han hvor det sto: Vekk meg klokken seks. Neste morgen våknet hun klokken ti og fant en annen lapp på nattbordet hvor det sto: Klokken er seks, du må stå opp! FRA HONNINGSVÅG Åsså var det han Karl fra Honningsvåg som var kommet til rikshovedstaden!! han Karl var stort sett litt kraftigare bygd enn gjennomsnittsnormannen!! Nåkka av det første han gjor var å dra på nærmaste diskotek før å sjekke 34 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot stemninga. det hadde ikkej gått lange tida før at det ar et kvinnfolk som hadde slått følge med han! dem dro etter ei lita stund opp på hotellrommet! Han Karl tar av sæ skjorta og jenta bryt ut av sæ ÅÅÅHHH GUUUUD så kraftige arma du har!! Svaret kom kjapt telbake Alt e STORT i Honningsvåg! Det gikk sæ heiller ikkje bedre tel når han fikk av sæ skjorta og ho fikk se brøstkassen. ÅÅÅÅH GUD så kraftig brystkasse du har!! Ja alt e STORT I Honningsvåg var svaret! han fikk av sæ boksa å ho sei ÅÅÅHHH GUD så kraftige og store lårmuskla du har!! Ja alte stort i Honningsvåg var svaret! Han fikk av sæ trusa og då hoildt ho på å svime av!! Og ja svaret var ailt e stort i Honningsvåg. Når dem hadde hoildt på ei stuind så stoppa han opp og ser på ho og spør. Sei mæ du e ikkje fra Honningsvåg du åsså!! SANGSTEMME “Koffer går du ut på verandaen kvær gang æ syng?” sporte kjærringa irritert. “Liker du ikke stæmmen min?” “D e ikke d,” svarte mainnen, “Æ vil bare at naboan ska se at æ ikke mishainndle dæ.” FLUESMEKKEREN Æ var på besøk hos nån vænna i går, da æ spurte om æ kunne få låne en avis “Hahaha, du e bynt å bli gammel ! Vi kaste ikke bort peng på papiraviser lenger! Velkommen til nåtiden, og her; lån iPad’en min istedet..!” - Den jævla flua som hadde plaga mæ de siste 5 minuttan hadde ikke nubbesjans da den satte sæ på bordkanten... JOGGEREN En kvinne hadde en elsker på si mens gubben var på jobb. En dag da hun var i seng med elskeren, hørte hun til sin store skrekk at gubben parkerte foran innkjørselen. - Gode Gud, det er min mann! hvinte hun. - Få på deg klærne og hopp ut vinduet! - Han kommer tidlig hjem i dag! Men jeg kan ikke hoppe ut vinduet, sier elskeren i panikk. - Det regner der ute! - Hvis min mann finner oss sammen her inne, vil han drepe oss begge! Han har temperament som en lemen og en diger revolver! Regnet er det minste av problemene våre, roper kvinnen redd. - Elskeren smetter ut av sengen, griper klærne sine og hopper ut av vinduet. Mens han begynner å løpe nedover gaten i silende regn, oppdager han kjapt at han har havnet midt i det årlige maratonløpet. Han er omgitt av minst 300 andre løpere. Fyren gjør sitt beste for å gå i ett med de andre, men det er ikke helt enkelt, tatt i betraktning at han løper splitter naken, med klærne sine under armen. En liten gruppe joggere betrakter ham nysgjerrig. før de våger seg opp på siden av ham. - Løper du alltid naken? spør en av dem. - Ja visst, svarer fyren og hiver etter pusten. - Det gir en vidunderlig frihetsfølelse å føle vinden mot hele kroppen. - En annen jogger spør: - Løper du alltid med klærne under armen? - Ja visst, svarer fyren andpustent. - På den måten kan jeg kle på meg så snart løpet er over, sette meg inn i bilen og pelle meg hjem! - En tredje jogger våger seg bort og spør: - Har du alltid kondom på deg når du løper? - Bare når det regner! MAGEPROBLEM Han e ikje go nordlænningen når han våkna, resta på haue og full av fullsjuknærva mens han lura på kor han e hæn. Etter ei stund finn han då ut at han e på et hotell, men fullsjuknærvan e så kraftig at han tør ikje reng t resepsjon å spør ka ti han sjækka inn, og å sjå folk i auan tør han nu slættes ikje. D går ikje længe før han kjenn at d begynn å rommel i gorrsækken å at d e likefør han skit sæ ut. Dassen e plassert i gangen å han begynn å få panikk mens han lura på ka han ska gjær. Han grip ætte en såkk som ligg på bordet, vie den ut og gjer sitt i den. Nu e problemet ka han ska gjær med såkken som d lokta skrækkele ut av. Einaste han kjæm på e å hiv den ut vinduet. Men han ser jo fort at han må slænge den langt før å ikje bli avslørt. Opp med vinduet på vidt gap, såkken nån svenginga over haue før å få fart på driten og akkurat då han ska slæpp så revna heile såkken så driten fer rund i heile rommet. Han sætt sæ på sænga å må innrøm at slaget e tapt mens han grip telefon å reng ned t resepsjon å ber om at han som sett der kjæm opp en tur. Jauda d går ikje mange minuttan så banka d på døra. Han åpna å sei t fyrn så står dær,du må ikje sei nåkka t nån. Du får 5000 kr om du vaska rommet før mæ. Mannen ser sæ rundt ei stund så sei han.....å du ska få 6000 hos mæ vest du førtæll mæ korsen du satt når du skjeit! GODE RÅD En nordlending møtte opp på lensmannskontoret og spurte om å få snakke med innbruddstyven som hadde brutt seg inn hos ham natten før. Da politimannen spurte om hvorfor, svarte han; “Æ vil vite korsen han kom sæ inn uten å vekke kjerringa mi; Det har æ nemlig prøvd på i 15 år, men ennu får æ det ikkje te!” BLONDINEN Den blonde flyvertinnen var på sin første utenlands flight og måtte overnatte på crewhotellet. Da hun ikke dukket opp på jobb neste morgen, ringte kapteinen henne og spurte hvorfor. -Jeg kommer meg ikke ut av rommet! Gråt flyvertinnen i telefonen. -Du kommer deg ikke ut? Hvorfor i all verden gjør du ikke det? -Det er tre dører her.En er til badet,en er inn til skapet og på den tredje står det “ikke forstyrr”! LAKSERETT Det var en søring som var på laksefiske i Finnmark. Etter å ha fiska ei stund, fikk han en kjempestor laks på kroken, som han etter ei lang stund klarte å dra i land. Da dukka det opp en liten same som sa at det var hannes laks, for søringen hadde fiska på hannes plass. Søringen nekta, så da sa samen at da må vi “ balle” om laksen. Å “balle” om laksen vil si at vi sparke hverandre i ballan. Den første som gir seg taper laksen. Æ starte sa samen. Han sparka søringen så hardt i ballan at han himla med auan, gikk ned i knestående og nesten kasta opp av smerte. Søringen beit tennern sammen, røyste seg opp og tenkte at nå er det min tur. Du skal virkelig få igjen. Akkurat i det søringen tok springfart for å sparke samen, så sier samen: “Du, æ har ombestemt mæ, du kan bare beholde den laksen”. ENDA EN BLONDINE To kvinner er ute på byen for å shoppe, da de plutselig ser en kjenning komme ut fra en blomsterbutikk. Søren, nå er kjæresten min ute og kjøper blomster til meg, sier brunetten Liker du ikke blomster? spør blondinen Jo da, men når han gir meg blomster har han forventninger etterpå, og jeg har ikke lyst til å tilbringe hele helgen på ryggen med bena i været. Blondinen blir taus og tenker seg om før hun spør forsiktig: Har du ikke vase? FRA VIRKELIGHETEN Den nye sognepresten til Fræna prestegjeld, Øystein Honningdal, skulle ut i sognebud til et menneske nede i Kråkneset. Det snødde mye den dagen og brøytestandarden kunne vel variere også den tida. Det gikk ikke likere til enn at prestebilen havna utenfor veien. Men det var hjelpsomme naboer som kom til, sikkert også noen med traktor, for å få bilen oppå veien igjen. Mens dette pågikk så dukket Kasper opp, en lokal kjendis, og avleverte følgende erklæring: “Ja, slik går d når dæm kjøre bil i fylljånj!” Da var det at en distingvert herre i hatt og frakk, og med hvit rundkrave, snudde seg og så noe overrasket på ham mens han rakk frem hånden og sa: “Hmm, vi har visst ikke hilst på hverandre, vi, ...dette er sogneprest Øystein Honningdal!” Da smalt det fra Kasper: “Å fa’n... drekk dæm dæm å? BENYTT ANLEDNINGEN Samtale mellom to fylliker: “Jeg ser dobbelt”. “Jeg også”. “Skal vi ta et parti bridge nå som vi likevel er fire”? KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 35 Takk,mamma! Først og fremst vil jeg si at jeg vokste opp i et godt arbeiderhjem. Min far var det flotteste arbeidsmenneske jeg noen sinne har kjent. Han jobbet akkord på natta og fullførte sin timelønnede faste jobb på dagen. Han hadde uttallige turer på linefiske på Grønland, med rette omtalt som verdens tøffeste jobb. Min fars problem var todelt, men sammensatt: Hans innesluttethet uten alkohol, og hans trang til å ”fortelle”, ”si min mening”, når han drakk. Og min far tok ikke bare en fest på lørdag. Når han drakk, drakk han så lenge helsa holdt. Han hangla seg gjennom arbeidsdagen og drakk til han sovna. Underveis plaget han familien med å ”fortelle” oss. Min far slo oss aldri i fylla. Men i edru tilstand ga han oss ris på blanke baken hvis vi gikk over fastsatte streker. Min far og jeg hadde mange konflikter, kanskje fordi vi var så like. Men de siste 15 årene av hans liv var vi veldig gode venner. Det samme var også min mor og far. De ble venner etter at de skilte seg, og hun tok med de minste av mine søsken til Sørlandet, og jeg flyttet etter. Min eldste bror var gift og hadde familie på fødestedet, og der ble han inntil han ble skilt på grunn av alkoholproblemer. Da flytta også han etter. Alle vi tre eldste, en på 17 år da han flyttet, jeg 22 år og han som ble igjen, 24 år, hadde store alkoholproblemer. Selv giftet jeg meg og fikk barn. Ekteskapet varte i seks år, deretter flyttet jeg hjem til mors lille leilighet. Der hun tok vare på meg inntil jeg fikk etablert meg på nytt. Etter hvert flyttet eldstemann ned, han trengte sted å bo og mamma sto klar til å ta han inn. Samtidig slet jeg med å beholde jobber og økonomi. Men mamma var der. I alle årene hun levde hadde hun en sønn å ta vare på, eller bekymre seg for. De 10 siste årene av sitt liv, fikk hun op- 36 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot Jeg vil her fortelle om en kjempe av et menneske, min mor: Gift med en alkoholiker, og ble senere mor til tre alkoholikere. Hun tok vare på oss alle, og da hun døde takket hun for et kyss på pannen. Av Oddmund Harsvik pleve at jeg og min fem år yngre bror ble rusfrie. Men hun opplevde også å miste sin nestyngste sønn, Svein, av kreft. Fem måneder før hun selv døde, mistet hun sin eldste sønn, Håkon. Vi var fem brødre og en søster. Nå var vi fire igjen. Sorgen over å følge sine barn til graven, slet på helsen hennes. Hun hadde hele sitt voksne liv, fra hun ble mor som 19-åring, hatt noen å ta vare på. Nå så hun at vi som var igjen var selvhjulpne. Dette, sammen med sorgen over de som gikk bort, bidro nok til at piffen gikk ut av henne. hun viste oss. For alle våre bekymringer hun tok på sine skuldre. For barndommens julekvelder, der hun gjorde alt for at min far ikke skulle begynne å drikke for tidlig på kvelden. For at hun i all motgangen hadde en ståpåvilje, en optimisme og et humør som smittet over på oss. Du var en kjempe av en kvinne. Vakker og sart. Men du levde ditt liv ved å la de små gledene drukne strevet. Du var min mor, og i tillegg var du min beste venn. Du lærte meg å bry meg om, du lærte meg å se. For ca fem-seks år siden skrev jeg brev til daværende helseminister og justisminister og foreslo julaften som offisiell alkoholfri dag. Dette ble avslått med generelle begrunnelser. Når dette skrives har det nettopp vært offisiell røykfri dag. Jeg gjentar derfor min utfordring til den sittende regjeringen. I stedet for å åpne polet for salg av sprit på julaften, steng heller all alkoholservering og salg denne dagen. De som har en kontrollert forhold til alkohol, klarer å planlegge innkjøpene i god tid før den store dagen for alle barna. Min far døde året etter at Svein døde. Selv om de var skilt, hadde ingen av dem gått inn i nye forhold, og min mor savnet sin aller første store kjærlighet. Da jeg låste meg inn i det tomme rekkhuset, godt over midnatt, ringte mobiltelefonen. ”Nå er mamma død”, var beskjeden fra min bror. Ære min mor og hennes likesinnede med en slik gest! Vi fikk heldigvis anledning til å ta farvel med moren vår. Hun lå på sykehuset etter å ha gjennomgått en utblokking av en halspulsåre, da hun fikk flere kraftige hjerteinfarkt. Legene på sykehuset gav oss gjenlevende barna beskjed om at vi måtte komme for å ta farvel med henne. Hun ville ikke taklet oss alle der inne på rommet samtidig. Derfor gikk vi inn èn og èn. Som eldstemann gikk jeg inn først. Vi pratet litt om sykdommen, hun var nysgjerrig på hvordan det sto til med meg som var midt inne i et samlivsbrudd. Jeg løy og sa at alt var bra med meg. Deretter takket jeg henne for at hun brydde seg, og for at hun var moren min. Jeg bøyde meg over henne, kysset henne på den svette pannen og sa at jeg var glad i henne. Takk, mamma! Takk for alt du var for meg. Hun grep hånden min og kikket på meg med glede i øynene og sa: ”Takk, Oddmund”. Klokken var nesten midnatt. Jeg orket ikke være på sykehuset, men sendte nestemann inn og gikk ut i natten for å spasere de tre-fire kilometerne hjem. Jeg gråt sårt der jeg gikk, og jeg husker jeg tenkte. Hvorfor takket hun? Det var da jeg som skulle takke. Takke for all den omsorg Epilog: Jeg skriver ikke denne fortellingen fra mitt liv kun for å lette mitt hjerte. Motivet mitt er å få frem at det finnes mange mammaer, pappaer, søsken og barn av rusavhengige. De vier sine liv for å hjelpe de som de elsker ut av rushelvete. De vier hele sin tid på å gi slipp på seg selv for å være lyset som fikk den kjære tilbake til livet. Politikerne og samfunn generelt snakker mye om den lidelsen de rusavhengige går igjennom. Mens jeg skrev denne hyllesten til mamma, fikk jeg telefon fra en far til en av selgerne. Han var selv tørr alkoholiker. Hadde vært rusfri i 25 år. Han fortalte om sine bekymringer og selgerens søskens bekymringer. ”Det er mitt valg”, sier de som aktivt ruser seg gjennom hverdagene. Det er ikke det! Det var ditt valg å begynne, men nå styrer rusmiddelet din valgfrihet. Hadde det vært ditt valg, og du kunne sett hvilken ringvirkninger dette valget påfører nær familie, ville du kuttet ut øyeblikkelig. mange Skrevet i 1973, I en av periodene hun hjalp meg. Min mor bar det med seg i håndveska til hun døde i år 2000. Til mor Jeg mottok brevet fra min kjære bror. Der han skrev, vi har mistet mor. Hun døde hurtig og uten smerte. Hun døde lykkelig og ren av hjertet. Vi skal fare varsomt og ei gjør skam, ei på hennes rykte, ei på hennes navn. Vi er alene nå kjære bror, men mor er med oss hvis vi bare tror. Oddmund Harsvik KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 37 BARBEQUE-SAUS En god barbeque (heretter BBQ)-saus er en allsidig saus som du kan bruke gjennom hele sommeren til de fleste tingene du har på grillen. Hamburger, pulled pork, koteletter og hva du enn måtte finne på - det pleier å bli bedre med en god BBQ-saus. De siste 5 årene har jeg hatt et årlig rituale med å komme frem til det beste BBQ-sausen, og selv om jeg alltid blir fornøyd hvert år, så er det gøy å tenke på at dette er noe jeg skal drive på med i mange år fremover og få det til å smake enda bedre. God BBQ-saus skal være en fin balanse mellom søt og syrlig, samtidig som den skal være litt sterk og ha mye dybde i smaken. Her kommer jeg med tre av mine favoritt så langt: 2011 2 hvitløksfedd, finhakket 1 rødløk, finhakket 1 rødt eple med skall og kjerne fjernet 400 g tomater, kuttet i grove biter 100 g brunt sukker 1 ss røkt paprika 2 ss Worcestershire saus 100 g eplecidereddik 2 ss mørk sirup 1 laurbærblad ÅRETS SAUS SER ALTSÅ SLIK UT: 2 dl Coca Cola 2 dl Heinz ketchup, økologisk 2 stk mellomstore løk, skrelt og finhakket 2 stk hvitløksfedd, skrelt og finhakket 1/2 ts røykt paprika 2 ss worchestershiresaus 3 stk laurbærblad 1/2 ts chili 1 ts malt tørket (dehydrert) sopp 1/2 dl eplecidereddik Fremgangsmåte: Funksjon Ha oppi alle ingrediensene og gi det et oppkok. Skru så ned varmen slik at sausen akkurat småputrer litt slik at væsken reduseres og sausen blir tykkere. La det koke i ca. 45 min. og rør rundt med jevne mellomrom slik at det ikke brenner seg. Når det har tyknet til ønsket konsistens tar du ut laurbærbladet og purere blandingen med stavmikser eller blender til den er helt jevn og glatt. Det tar ca. 1 minutt. Det er viktig at alle ingrediensene har en funksjon og du vet hvorfor du har den i sausen. Hvis du ikke kan komme med en forholdsvis gjennomtenkt begrunnelse for hvorfor du har med en ingrediens, så er som regel det beste å utelate den. 2012 3 hvitløksfedd, finhakket 1 rødløk, finhakket 2 cm ferske ingefær, finrevet 1 rødt eple med skall og kjerne fjernet 400 g tomater, kuttet i grove biter 100 g brunt sukker 1 ss røkt paprika 2 ss Worcestershire saus 100 g eplecidereddik 4 ss mørk sirup 1 laurbærblad 0,5 dl cognac 1 ts cayennne 2 dl Heinz ketchup 0,5 dl espresso eller sterk kaffe Fremgangsmåte: Ha oppi alle ingrediensene og gi det et oppkok. Skru så ned varmen slik at sausen akkurat småputrer litt slik at væsken reduseres og sausen blir tykkere. La det koke i ca. 45 min. og rør rundt med jevne mellomrom slik at det ikke brenner seg. Når det har tyknet til ønsket konsistens tar du ut laurbærbladet og purerer blandingen med stavmikser eller blender til den er helt jevn og glatt. Det tar ca. 1 minutt. Sausen helles over på sterile glass og kan oppbevares en ukes tid i kjøleskap eller ca. 3 måneder i fryseren. 38 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot Coca Cola Jeg har med Cola fordi den gir en sødme som jeg setter pris på, samtidig som det er en drikk med mange forskjellige smaker og som passer veldig bra til svinekjøtt. Ketchup Jeg har valgt ketchup fordi det har en bra konsistens for BBQ-saus, har mye syre og visse elementer av umami. Det finnes mange ketchuper som jeg liker bedre en Heinz, men de er ikke så lette å få tak i så derfor har jeg valgt den som jeg synes er best av dem som er lett tilgjengelige. Løk og hvitløk Løk og hvitløk har en meget karakteristisk smak som jeg liker godt og som er en veldig naturlig ingrediens i de fleste BBQ-sauser. Både løk og hvitløk har veldig godt av varmebehandling og tåler mye «juling» i form av varmebehandling. Nesten uansett hva slags andre ingredienser du setter dem sammen med, så er dette smaker som stort sett alltid kommer frem og ikke lar seg viske ut av andre sterke ingredienser. Røykt paprika Fremgangsmåte: Røykt paparika har blitt en fast følgesvenn de siste årene og ingen BBQ-saus uten den. Det er ikke det at selve paprikaen smaker så mye, men røykmaken er med på å sette et diskret røykpreg på sausen. Ha alle ingrediensene i en gryte og kok opp. La småkoke i ca. 30 minutter. Pureér med en stavmikser og sikt evt. gjennom en finmasket sil. Worchestershiresaus Worchestershiresaus er forholdsvis salt og er fullpakket med umami, som gir en fin dybde til sausen. Laurbærblad Aromas fra laurbærblad gir en deilig fylde til de fleste kjøttretter og er derfor et naturlig valg her. Tørket chili Chili gir en fin varme i sausen, så om det beskjedne mengden ikke gir de voldsomt sterke opplevelsene. Dehydrert sopp Dehydrert sopp bruker jeg mye for tiden til sauser og supper og det er med på å gi en kjempefin umamismak uten kunstige tilsetninger. MATBLOGG: Olav Birkeland, bosatt i Mandal, men opprinnelig fra Kristiansand, er en av landets absolutt mest leste matbloggere, hobbykokken.no. Han skriver eksklusivt for Klar. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 39 Vi presenterte June og hennes kjøp av egen leilighet i juninummeret av gatemagasinet. Nå har hun kommet mer i orden, og synliggjør gjerne sitt nye hjem. Det er godt å kunne sette seg ute i sola på en romslig veranda og vite at dette er mitt hjem, sier June. HJEMME HOS JUNE Tekst og foto: Oddmund Harsvik han var trist og nedfor. ”Men da jeg kom til Ica Maxi på Lund, ble jeg oppmerksom på en blid dame som kikket på meg. Det virket som hun så at jeg ikke hadde det bra. Jeg stoppet og snakket med henne, kjøpte et magasin og fortalte litt om hva som plaget meg. Hun lyttet så deltakende at jeg følte meg mye bedre da vi skiltes. Kan du takke denne damen fra meg”? Hun har også en høne eller to å plukke med redaktøren av Gatemagasinet Klar. I forrige nummer fortalte vi at June er 53 år gammel. - Du skal ikke gjøre meg eldre enn jeg er. Jeg er 50 år, ler hun, mens hun samtidig forsøker å se morsk ut. - Ok, men hvis jeg trekker fra de tre årene jeg la til sist og skriver at du er 47 år. Blir du blid da? - Det trenger du da ikke, skratter June. Jeg skammer meg ikke over å være 50 år, men det skal da være rett det som står i Gatemagasinet Klar. Jeg står jo inne for seriøsiteten av gatemagasinet, i og med at jeg anbefaler det og selger det til kundene mine, irettesetter hun redaktøren. STOLT AV JUNE June er en fantastisk dame. Hele styret, redaksjonen og de andre selgerne er veldig stolte av henne. Og kundene elsker henne. Noe som for øvrig er gjensidig. - Kan du få med at jeg er veldig takknemmelig overfor kundene mine, for den vennligheten og respekten de viser meg? De små samtalene og kontakten med kun- 40 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot June og samboer, Max, i sofakroken. dene betyr veldig mye for meg. Vi formidler selvfølgelig beskjeden. Men vil også få frem at June betyr mye for mange av kundene. For en tid tilbake la en kunde igjen en melding på Gatemagasinet Klars facebookside, der han fortalte om en dag DETTE ER HJEMMET MITT Det har jeg allerede gjort. Vi i redaksjonen har også mottatt mange gratulasjoner fra leserne. Og når vi nå i siste liten før deadline for å trykke dette nummeret, tropper opp tidlig på morgenen for å slå av en prat og få tatt noen bilder, så møter hun oss i morgenkåpe. Hun tar en rask dusj og skifter mens vi venter. -Jeg kan jo ikke fotograferes i morgenkåpen, smiler hun. Nå må det sies at helt i orden har ikke June kommet. Men hun har fått ryddet stuen, slik at den virkelig er hjemmekoselig. Vi prater litt om løst og fast, før vi flytter ut i solsteiken på den store verandaen. - Har du begynt å venne deg til å bo her, eller har du abstinenser etter å komme tilbake til den leiligheten du flyttet fra? - Er du gal? Det er dette som er hjemme mitt. Det er klart at det har vært slitsom å flytte. Vil du forresten takke frivillighetssentralen på Blå Kors for at de hjalp meg å flytte. Tre lass kjørte de for meg. Takken er hermed formidlet! ER BLITT ET EKSEMPEL Mange fra miljøet har lest artikkelen om June som huseier. Vi har fått spørsmål om hvordan hun gikk frem for å klare det. I siste nummer fortalte hun at hun tok en bestemmelse. En bestemmelse om at hun ville forsøke å ordne opp i økonomien og bli kreditverdig. I to år har hun holdt fokus på dette, samt satt av små summer i banken, slik at de skal se at hun kan spare. Det er ikke sikkert dere trenger gjøre akkurat det. Men dere må ha en plan for hvordan dere skal betale renter og avdrag. De fleste av de som går i miljøet fyller kriteriene for å få Start-lån. Hvis de ser at dere kan få mulighet til både å nedbetale tidligere gjeld, samt dekke renter og avdrag, så kan dere får lån. Sakset fra husbanken.no HVEM KAN FÅ STARTLÅN? Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån i ordinære kredittinstitusjoner, eller ikke får tilstrekkelig lån til å finansiere kjøp av bolig. Startlån tildeles etter behovsprøving. Kommunen behandler søknadene og skal vurdere om søkeren forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene som aktuelle inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Startlån kan innvilges til ulike boligformål. I hovedsak benyttes startlån til kjøp av bolig. Da er det vanlig at en privat bank finansierer deler av boligen og at kommunen toppfinansierer med startlån. Kommunen kan også fullfinansiere. DU KAN OGSÅ FÅ STARTLÅN TIL: • hjelp til å bli boende i boligen du har • refinansiering av et dyrt lån • utbedring av bolig • tilpasning av bolig • å bygge bolig • Toppfinansiering’ HVORDAN KAN JEG SØKE? Det er kommunen din som tar imot og behandler søknader om startlån. Om du har spørsmål om startlån må du henvende deg til din kommune. Vi håper retningslinjene fra Husbanken er til hjelp. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 41 Stiftelsen Retretten, med base i Oslo, kommer ut med en håndbok i behov, mangler og gode tiltak innenfor rusomsorgen. Kapitlene i boken er skrevet av folk med egne erfaringer og av fagfolk innenfor rusfeltet. Retretten er mest kjent for sitt arbeide innenfor kriminalomsorgen og som ekspertise på NADA-akupunktur. Daglig leder, Rita Nilsen, er selv rehabilitert rusavhengig. Hennes historie som barneprostituert og avhengig av rus fra tidlig i barneårene, ble landskjent da Nrks Viggo Johansen, i programmet Viggo på Lørdag intervjuet henne for et par år tilbake. Rita startet Retretten i 2002. Siden den gang har stiftelsen blitt en viktig bit av de private tiltakene innenfor rusfeltet. Hun har bygd opp en stab av akupunktører og medarbeidere, nesten alle tidligere brukere av Retretten. Brukererfaringen er de 42 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot viktigste kunnskapene i Retrettens virke. Men Rita har også skaffet seg en solid helseutdannelse siden hun ble nykter. Når de nå kommer med en bok som viser ståa, som synliggjør behov, er det med bakgrunn i de erfaringene de har gjort seg. I tillegg har de hentet inn mer fagorienterte medforfattere: Egil Nordlie, direktør ved Bergensklinikkene tar for seg et kapittel om de helsemessige følgene for pårørende til rusavhengige. Per Føyn, gruppeanalytiker og spesialist i psykiatri, er et par av medforfatterne. Og ikke minst har brukere selv bidratt med viktige erfaringer. Undertegnede har ikke rukket å lese hele boken. Men i den gode, røde tråden, er det lett å anbefale boken både som oppslagsbok, men også som viktig litteratur innenfor viderutdanningen av rusfeltet. Bokens styrke ligger i helheten. Her fremmes ikke lettvinte løsninger, RUS OMS ORG I PR AKS IS men konkrete tiltak der hele mennesket skal sees. Behovet for flukt i rusen, er som regel et symptom på det bakenforliggende. Da nytter det ikke med en kvikkfix, der noen piller skal dempe det fysiske suget. Her må hele mennesket behandles. Mennesker må lære å se seg selv, lære å akseptere seg selv, og ikke minst godta virkeligheten. Uten at rusavhengige får gjort noe med sine reaksjoner på livet, vil ingen pille kunne redde dem fra rushelvete. Fordi selve roten til helvete er befestet i hver enkelt lenge før rusen kom. Dette har redaksjonen bak boken sett. Vi i Stiftelsen Klar gratulerer Retretten med utgivelse, og helse-Norge med et godt verktøy i kampen mot de store problemene tuftet på rus. Måtte dere klare å lese innholdet slik det står og bruke den slik den er verdt! Misvisende tall om alkoholmisbruk De siste 20 årene har SIRUS (Statens institutt for rusforskning) beregnet antall storkonsumenter fra 70 000 til ca 150 000, avhengig av størrelsen på totalforbruket alkohol i Norge. Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Anonyme Alkoholikere (AA) beregner 10 prosent av den voksne befolkningen, ca 450 000. Jeg mener at begge har rett, ut fra et ulik utgangspunkt. Av Oddmund Harsvik Først må jeg poengtere at verken SIRUS eller WHO bruker begrepet alkoholisme. Sirus forholder seg til storkonsumenter, de som drikker mer enn anbefalt mengde. WHO snakker om akutt avhengighet. De mener at 10 prosent av befolkningen i den industrialiserte (rike delen) verden har et akutt alkoholproblem. En svært god venn, som døde alt for tidlig på grunn av drikkingen, drakk de siste årene mindre enn en som kaller seg måteholds. To til tre gang- Og min venn gikk og kjempet med alkoholsuget fra han var frisk fra den siste kula til han til slutt sprakk og tok en ny. Til slutt døde han, fyllesyk, elendíg og uverdig i senga. Ifølge SIRUS drikker storkonsumentene halvparten av landets totalbruk av alkohol. Derfor øker antall storkonsumenter betraktelig i takt med økt bruk (misbruket = kvadratet av totalforbruk). Min påstand, ut fra mange års erfaring fra miljøet, er at en svært stor del av landets alkoholikere drikker mindre enn storkonsumentene. Derfor er tallet til WHO mer realistisk enn SIRUS sine tall. En annen venn drikker i to dager, så slår bukspyttkjertelbetennelsen til. Han har i tillegg dårlige nyrer og en elendig lever. Omtrent fem ganger i året får jeg, eller andre venner, han innlagt på medisinsk avdeling, der han blir medisinert for de somatiske lidelsene. Etter to dager skrives han ut, og for pårørende og venner begynner ventetiden: Hva er en alkoholiker? Hvordan drikker h*n? Ifølge AA og professor Jellinek, er alkoholisme en mental besettelse og en fysisk, kjemisk allergi. Den mentale besettelse får alkoholikeren til å ta det første glasset, selv om h*n vet konsekvensene, og den fysiske allergi gjør at h*n ikke klarer å stoppe. Svært få av de alkoholikerne jeg kjenner drikker hver dag, året igjennom. De drikker til de er utkjørte - eller blir stoppet av andre hindre, eksempelvis ikke har mer penger å drikke for. Så holder de seg edrue en tid, individuelt hvor lenge, før de igjen tar neste kule. I alle månedene mellom hver kule, gikk vi på tå hev i vent på at han skulle sprekke. Vi fulgte med på humørsvingingene og kikket etter signaler på om sprekken vær nær. Hele vårt forhold til denne mannen var preget av hans alkoholisme, og vår medavhengighet. Når kommer neste sprekk? er i året tok han seg en fyllekule på tre til seks dager. Så var han sengeliggende i en uke, før han ble fungerende i samfunnet igjen. Dette må da være uproblematisk, har en del folk sagt når jeg fortelle om min venn. Og ja! Det var sikkert uproblematisk for alle andre enn min venns nærmeste familie, hans arbeidsgiver og nære venner. Bare i min nære omgangskrets her i Kristiansand har jeg syv slike alkoholikere. De har alle jobb, familie og sosialt nettverk. De drikker mindre per år enn en måteholds. Likevel pådrar de seg somatiske sykdommer som fører til for tidlig aldersplager og for tidlig død, og deres avhengighet drar hele familien med i fallet. Oddmund Harsvik KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 43 Forfatteren bak dette storslåtte, vakre diktet om veien tilbake til livet, Lisa Celina Møller, har tidligere skrevet under pseudonym i Gatemagasinet Klar. Hun treffer svært mange med sin selvinnsikt, sitt mot og sin ærlighet. Elendighet fra helvete. Elendighet og tragiske ringer svingt rundt din hals, bare for å gjøre det så vanskelig å puste at du er tvunget til å holde fast. DET FINNES ENGLER Holde fast i den blinde troen. Troen på at lyset vil komme. Det finnes Engler på jord. Engler som har tro på deg når du knapt får puste. De som putter et glimt av liv inni ditt kalde, døde hjerte. Hvem er jeg? Hvor er jeg? Når dine hjerteslag føles ut som en ironisk påminnelse om at du fortsatt lever. Når det gjør vondt å våkne. Når Dagen er lang. Og natten er etterlengtet og fryktet på samme tid. Inni her bor et spøkelse av en jeg engang trodde at jeg var før jeg atter igjen mistet meg selv og fant ut jeg var en annen. Som jeg ikke var fordi jeg var hun dype triste. Før jeg atter igjen ble hun med den brusende innsiden. Før den gikk tapt igjen. Før jeg atter igjen mistet meg selv, til tåkekaos og trillende grus nedover mitt svelg. Etterlengtet fordi enda en dag snart er i mål. Fryktet fordi du ikke aner om du blir liggende søvnløs, eller om søvnen er med deg i dag. Tyngden i magen hun føler, når hun går ut døra og skal møte nok en dag. Når sommerens varme brenner seg inn i kroppen gjør deg enda mer utmattet. Alle smiler. Så burde ikke jeg også smile? Klumpen i halsen, når hun hører Vennlige ord som forteller at det finnes tro på henne. At det finnes håp. De som forteller deg at du kan, Når du selv har mistet troen på alt. Jeg akter ikke å smile. For mitt hjerte smiler ei. Når mørket kommer og brenner seg fast i sjelen trekker til seg alt hva du er. Den begynner med en liten gnist. Lager seg en målrettet brennende linje rundt alle dine kvaliteter. Du ser deg selv forsvinne ut av hendene dine gang på gang på gang. Inni der bodde du en gang, men hvor er du så nå? Hvor er så håpet? Hvor har det tatt veien hen - for det finnes ikke her ? Når dagene er tyngde til besvær, Når ingen verdens klær kan kle inne den sorgen du bærer på. Når mørket er alt du ser akkurat nå. Hun klamrer seg fast i ordene, i den vakre sjelen som fortalte henne om at det finnes håp. Det finnes veier. Det finnes muligheter, til å mestre, til å komme gjennom. Til å ta seg ut herifra. Tror du? spurte jeg. Ja, svarte hun, så sikkert i det hun sa. Jeg lever i gnisten hun hadde i stemmen da hun fortalte at det kommer til å gå bra. Det kom en engel til meg. Hun hvisket til meg om håpet som finnes inni der et sted. Jeg finner det ikke. Men hun passer på det slik at jeg skal få fred. Jeg vet ikke hvordan dette skal gå, Hvordan reisen skal ende. Mister troen, plukker den opp igjen som en annen Det regner midt på solfylte dag. I grotten av sinnets mest tunge mørke dyp blir jeg slukt som haimat av mitt eget sinn. Det tvinner meg rundt fingeren, Myrder seg sakte mens det tygger på meg med sine forvirrede huggtenner av tortur. Jeg brenner og velter meg i livets dysterhet. Ingen sommer kan slukke min sorg. Ingen sol kan skinne gjennom mitt døde hjerte. Ingen blomst kan fargelegge det sorte hullet jeg ligger inni. Her er det sort, fra latterens lille gnist av håp går det fort til tårens trillende angst. Jeg vet ikke mye mere hvem jeg er, alt jeg vet er at jeg er livets fangst. Det finnes tider i livet. Tider hvor alt rutler imot. Hvor sporet av den du er, er sotede veggen med bokstaver til nok en påminnelse av elendighet. 44 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 45 ÅI HEIANE, SÅ TØFF DU ER! Gods of Asgard av Erik Evensen Vilhelm II av Tyskland fikk reist denne 22 meter høye statuen av Fridtjof den frøkne, utformet av billedhugger Max Unger fra 1910 til 1912, på Vangsnes i Sogn og Fjordane. Mot og tapperhet. Jeg har samlet et knippe bøker som omtaler det å våge seg ut på noe man strengt tatt ikke har helt kontroll på. En handler blant annet om en nebbete jubilant. En annen har fjernkontroll på steder hun ikke har besøkt. God fornøyelse! 46 SOGA OM FRIDTJOV DEN FRØKNE Gjendiktet fra gammelnorsk til nynorsk ved Jon Fosse Skald, 2013 ATLAS OVER FJERNE ØYER Judith Schalansky Oversatt fra tysk av Per Qvale Forlaget Press, 2012 Fridtjof saga ble i 1858 gjendiktet av Ivar Aasen. Midt i blant det danske språket kunne man for første gang lese noe skjønnlitterært på landsmålet. Basert på den lengste håndskrevne versjonen fra 1300-tallet, har Jon Fosse gjendiktet sagaen til et mer moderne nynorsk. Fridtjov er den djerve høvdingssønnen. Når det gjelder kløkt og kraft, finnes det ingen som ham. Han går bokstavelig talt gjennom ild og vann for sin kjære Ingebjørg. Fosses tekst er lettlest og underholdende. Man får et fint innblikk i tro, håp og kjærlighet i den ellers barske vikingtiden. Midt i stormen kvad Fridjov en vise: Atlas over fjerne øyer - Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til (2012) har en lang og kledelig tittel. Slik skal en tittel på en god reiseskildring være. Nå er nettopp dette ikke en reiseskildring. Boken handler om femti øyer som er oppdaget, erobret, navngitt og senere annektert. Men forfatteren har ikke besøkt øyene. Hun har heller ingen intensjon om å besøke dem. Innledningsvis skriver hun at hun har reist mer med pekefingeren i atlas enn det hun har gjort i virkeligheten. Hun har skrevet femti kortprosatekster om femti fjerne øyer. Boken omhandler fjerne og små øyer i det store verdenshavet. Ikkje skal menn ottast dauden, ver no muntre mennene mine. Det vil skje, som draumar veit, at endå eg kan med Ingebjørg giftast. Reisene til øyene har uredde våghalser gjort for oss. Norske vikinger dro i vesterled. De gjorde landkjenning, erobret og tok land. Ingen av de øyene vi erobret er i norsk eie i dag. Likevel har vi annektert eksotiske øyer. Gjennom skoleatlaset lærte jeg at Peter I Øy var norsk. Her får du historien rundt øya KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot som ligger i det Antarktiske havet. Blant de andre øyene finner du den norske Bouvetøya. Bouvetøya ble annektert av Norge i 1930. Den er oppkalt etter franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier som oppdaget øya i 1739. Hva fjellet Mosbytoppen er oppkalt etter vites ikke. Boken forteller at det er flere som har vært på Månen enn de som har gjestet øya. Også Bjørnøya som ble annektert av Norge i 1920, er blant de eksotiske øyene. Jeg vil våge å tro at det er masse laks i Laksvatnet og røye i Røyevatnet. «Robinson Crusoe» utenfor Chile og «Ensomheten» i nærheten av Novaja Semlja er litterære og poetiske navn på øyer. Boken er praktfull. Den norske utgaven har bevart det estetiske fra originalen. Per Qvale har gjort en god oversettelse. DONALD DUCK I VIKINGENES FOTSPOR Knut Paasche og Carl Barks Egmont Serieforlaget, 2010 «Jeg er en våghals! Jeg liker spenning – sånn barsk moro som vikingene må ha hatt». Tankene tilhører Donald Duck. Han er vaktmann ved Andeby Museum. Han står og dagdrømmer om bravader om bord på en tro kopi av Osebergskipet. I fortellingen «Gullhjelmen», leter han og nevøene etter en gullhjelm som er gjemt av norske vikinger som kom til Amerika. Fortellingen om da de finner et vikingskip på Alaska ble i norsk oversettelse: «Donald Duck på Grønland». Begge historiene er klassiske historier av Carl Barks. Etter å ha lest norske moderne Donald Duck-historier, er jeg ikke i tvil om at de eldste historiene om ham er best. Brage og Frøya. Boken er en fin introduksjon til norrøn mytologi. Den anbefales unge lesere som ønsker å lære seg historie på en alternativ måte. Song til ein orm Ver ikkje redd meg, orm. Du som er hata av alle, er heilag for meg. Røm ikkje unna meg, orm, for eg er ikkje eit menneske – eg vil ikkje knuse ditt hovud. Sola er di, orm. Ringe deg saman i fred. Skuggen min skal ikkje skræme deg, for no er eg komen til grenselandet, der minste ormen er meir enn eg. Stuper eg her ein stad, kryp då inn i min lekam, så åndene attanfor alt kan høyre at endeleg bankar eit levande hjarte innanfor brynja eg ber – Arkeologen Knut Paasche formidler godt det faglige stoffet omkring vikingene og skipene deres. Boken har blitt til i et samarbeid med Kulturhistorisk musuem. Her får vi unike bilder fra funnene de gjorde av skipene som står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo. Har du ennå ikke vært der, så har du noe å se fram til i sommer! GODS OF ASGARD Erik Evensen Jetpack Press og Evensen Creative, 2007 Tegneserieromanen Gods of Asgard av Erik Evensen er blant de bedre grafiske historiene som omhandler norrøn mytologi. Erik Evensen står for utformingen. Illustrasjonene er i svart/hvitt. Tekstene er engelske oversettelser av blant annet Den yngre Edda og Heimskringla. Her kommer du tett på Tor, Odin, Loke, Ellers er han mest kjent for å ha tegnet seriene som Kristopher Schau skrev manus til: Margarin. Med Soga om Olav Sleggja har Herr Runde igjen skrevet noe som man ikke har sett tidligere i norsk tegneserieverden. Runde har begitt seg inn i sagaverdenen, og Olav Sleggja er en av de tøffeste typene jeg har møtt. Han er en trell som blir fredløs og krever blodhevn. Er det noen som skal lage tegneserieversjoner av den reelle sagalitteraturen, så må det vel være Øystein Runde. Egil Skallagrimsson og Gunnlaug Ormstunge ville ha fått en ny fanskare dersom han hadde tegnet versjon av disse sagene også. Det er mye av nettopp Egil Skallagrimsson og de andre sagaheltene i Øystein Runde sin figur Olav Sleggja. Øystein Runde har klart på et mesterlig vis å skildre en eventyrlig historie lagt til vikingtiden. Man skjønner etter å ha lest boka hvor godt omslaget på boka er. Midt i den råeste kamphandlinga serverer Runde elegant en illustrasjon av Tor Jonssons dikt “Song til en ein orm”. Den norske forfatteren og journalisten Tor Jonsson (1916-1951) skrev dette diktet kort tid før han tok sitt eget liv. Soga om Olav Sleggja er en rå, actionfylt historie som fortjener mange lesere, både de som er interessert i god litteratur eller de som vil lese en knakende god tegneserie i steden for å se en actionfylt film. Denne boka dekker begge behov. SOGA OM OLAV SLEGGJA Øystein Runde Det norske Samlaget, 2009 Av Fred Uno Ljosland Huvenes Øystein Runde har tidligere gitt ut helte/monster-albumet De fire store: Når de døde våkner. Her møter vi Axel Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen i en helt annen strek enn vi er vant med. Han ble nominert til Sproingprisen for denne tegneserien også. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 47 Har vi din oppmerksomhet? Så bra! Innen markedsføring er oppmerksomhet en god start. Målet kan være alt fra salg av dine produkter til å endre folks holdninger til noe viktig. Slike ting jobber vi med. Kan vi hjelpe deg med noe? 48 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot Gevir Kommunikasjon Industrigata 13, 4632 Kristiansand, Tlf 38 12 39 00 gevir.no JANNE KARLSON Det er med stolthet Klar melder at vi har fått knyttet til oss tegneserietegneren og illustratøren Janne Karlson fra Linkøping i Sverige. Han tegner for aviser og spesielte såkalte streetpapers over hele verden. Gatemagasinet Klar blir det første mediet hvor han publiseres i Norge. KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 49 KLAR TAKKER Kristiansand Kommune som har bidratt siden oppstart. Stormberg. Gatemagasinets Klars hovedsponsor for 2014 Takk til Siem Offshore mangement for kr.50 000,. Til Civitan Club Teresa for kr. 20 000 kroner. Dagfinn Skaar AS kr.10 000, og 7 500 fra SMS Advokater. Takk også til alle dere som har bidratt med alt fra kr. 100 til Kr.1000 Vi takker også T5 i Arendal for å ha tatt på seg distribusjonen av Gatemagasinet Klar i distriktet. Det gir målgruppene mulighet til å benytte seg av gatemagasinkonseptet også der. På samme måte takker vi Nav i Lyngdal og Frivillighetssentralen i Vennesla. Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand Takk til alle som har kjøpt støtteannonser. Takk til befolkningen som har synliggjort sin støtte til dette prosjektet. Foreninger og lag som støtter oss gjennom frivillig hjelp og pengegaver. Vi takker de som hittil har støttet oss gjennom ”givertjenesten” 2014 IvanHOVEDSPONSOR Evensen El-FAgArbEiDErE’s ForEning 240 E-post: [email protected] www.elfag240.no LEDIG ANNONSEPLASS Det er også mulig å støtte oss gjennom å kjøpe Klar-effekter, kunst og bøker, enten gjennom nettbutikken www.klar.as eller direkte fra våre lokaler. leder Adresse: Dronningens gt. 60 4608 Kristiansand Klar Dronningensgt 1075nd Kontonr. 3126 24 12604 07 Sør - Trykk Merk giroen med ”Givertjeneste” Andre bidragsytere: Janne Karlson Åsmund Olaf Unhjem Olav Birkeland Fred Uno Ljosland Huvenes Hanne Einang Anne Anita Aarvold Olaf Agnar Gausvik Bjørnar Dahl Gatemagasinet Klar er medlem av International Network of Street Papers (INSP) Faks 38 02 40 30 Mobil 92 03 87 49 LEDIG ANNONSEPLASS Forsidebilde: Tor Erik Schrøder Baksidebilde: Tor Erik Schrøder Neste nummer har temaet ”Vennskap”. Disse har bidratt til dette nummeret av Gatemagasinet Klar: Oddmund Harsvik: Leder av Stiftelsen Klar. Administrativ leder, ansvarlig redaktør og journalist. Tlf: 380 28 433, mobnr. 411 27 153, [email protected] www.klar.as LEDIG ANNONSEPLASS Tor Erik Schrøder Frilansfotograf, medlem redaksjonsstyret, mobilnr: 918 55 710, [email protected] Alle som føler for å støtte oss økonomisk, kan sende et beløp til bankgiro: LEDIG ANNONSEPLASS Gevir kommunikasjon - Layout- og deskansvarlige Leif Strøm: Styremedlem stiftelsen Klar. Journalist, og medlem av redaksjonsstyret i KLAR Kristiansand.. Mobiltlf. 926 50 468, [email protected] Natalia B. Harsvik Distribusjonansvarlig, skribent, styremedlem i Stiftelsen Klar og medlem redaksjonsstyret; Mobiltelf:483 10 322. [email protected] Arvid Bergstøl Illustratør, skribent og spaltist, medlem av redaksjonsstyre. Mobilnr: 928 69 479, tlf: 380 14 849 [email protected] De som vil kjøpe støtteannonser kan kontakte oss via mobil 483 10 322, [email protected] 50 KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot 51 Gevir kommunikasjon 35481 Klar-medarbeider Natalie Harsvik Foto: Tor Erik Schrøder Gatemagasinet KLAR koster 100,-. Selger beholder halvparten. Prisen er økt for å sikre fortsatt drift og for å gi lønnsøkning til selgerne. Neste nummer har temaet ”Vennskap”
© Copyright 2024