1. No category

Kristen folkehøgskole
Nr. 3 - 2015, 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG
SYSE KOM, SNAKKET
OG VANT
HVA FÅR MAN IGJEN FOR
ET FOLKEHØGSKOLEÅR?
HVORFOR ER ESPORT ET
FOLKEHØGSKOLEFAG?
SIDE 6
SIDE 12
SIDE 10
Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg?
De fleste av oss kommer dit en eller flere ganger i livet at vi lurer på hva Gud egentlig gjør. Hvor er hans allmakt, hva mener han med dette, hvorfor griper han ikke inn,
hvorfor måtte dette skje? Ser Gud meg, bryr han seg om meg, kan han hjelpe meg
med mine små og store utfordringer i livet?
SIDE 18
NKF på nett - folkehogskole.no/nkf
side 2 // andakt, informasjon
ANDAKT
Kristen Folkehøgskole
Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo
Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo
Telefon: 22 47 43 00
e-post: [email protected]
NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf
Utgivelser: 6 nr. i året
Redaktør er Marit Asheim
Redaksjonsråd
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll
RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout)
Grafisk formgiver/trykkeri
Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri
Abonnement
Informasjonskontor for
Noregs Kristelege Folkehøgskolelag
Bladpenger kr 150,Annonser
Bankgiro: 3000 16 00873
Helside: kr 5000,Halvside: kr 2700,Kvartside: kr 1500,Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk
HENNING IVERSEN, Nordhordland
OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF)
KJELL KONSTALI, Solborg (leder)
ANNE APESLAND, Grenland
JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland
SVEIN HARSTEN, Rønningen
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
Sekretariat
TOR GRØNVIK
daglig leder, [email protected]
MARIT ASHEIM
informasjonsrådgiver, [email protected]
JOHAN SMIT
økonomikonsulent, [email protected]
Pusterom
De siste to-tre årene har jeg sammen med
noen andre i min egen menighet hatt
ansvaret for et ukentlig «pusterom».
Pusterom er en enkel kveldsliturgi med
blant annet god tid til stillhet og bønn,
lystenning og skriving av bønnelapper.
Disse samlingene er blitt viktige. De gir
meg mulighet til en gjennomgang av
dagens erfaringer og opplevelser, - både
på jobben og på hjemmebane. Hva kan jeg
glede meg over og takke for? Jeg kan overgi
bekymringer og usikkerhet til Gud. Jeg kan
be for mine nærmeste og for personer jeg
har møtt i løpet av dagen, for menighetens
arbeid osv.
En erfaring jeg har gjort på pusteromssamlingene, er at tanker og refleksjoner
som ligger litt dypere i bevisstheten enn de
som konkret opptar meg i en travel hverdag, blir tydeligere for meg. Jeg begynner å
tenke på, og be for, de viktige tingene i livet
– og stille de viktige spørsmålene: Hva er
det som virkelig betyr noe i livet mitt? Hva
gjør meg sårbar? Hvilke gleder og lengsler
har jeg? Hva savner jeg hos meg selv/hos
andre/ i menigheten? Hva vil Gud med
livet mitt?
Jeg tror slike pusterom kan være en måte
å forankre livsverdier og prioriteringer på.
Kanskje kan et «pusterom» finne sin plass
også på skolen - i folkehøgskolehverdagen?
Denne bønnen av Kathy Galloway, som er
tilknyttet Iona-fellesskapet i Skottland, er
en god videreføring av utsendelsesordene
«Tjen Herren med glede» ved gudstjenestens avslutning:
ARVID KOPPERDAL
organisasjonskonsulent, [email protected]
HILDE HAUGEN
administrasjonssekretær, [email protected]
MARIE WILAND
rådgiver skoleutvikling, [email protected]
METTE RØSTUM
informasjonsrådgiver, permisjon
TERJE WEHUS
informasjonsrådgiver, [email protected]
VEGARD HOLM
prosjektleder UKT, [email protected]
Arvid Kopperdal
Bønn for livsreisen
Jesus, vår bror, du sender oss ut, og noen
ganger liker vi ikke veien vi må gå, eller vi
forstår ikke hvorfor vi må gå den.
Velsign oss med mot, når veien er full av
redsler og farer.
Velsign oss med nådefulle møter, når veien
er ensom.
Velsign oss med gode følgesvenner, når veien
krever felles innsats.
Velsign oss med nattsyn, når vi reiser i mørket, og med skarp hørsel når vi ikke ser noe,
så vi kan høre de gode fottrinnene til våre
medvandrere.
Velsign oss med humor - vi kan ikke reise
ledig og fritt om vi er tynget av gravalvor.
Velsign oss med ydmykhet, så vi kan lære av
dem som er rundt oss.
Velsign oss med besluttsomhet, der vi må gå
fort.
Velsign oss med late øyeblikk, så vi kan
strekke oss og hvile, og kjenne duftene rundt
oss.
Velsign oss med kjærlighet, som vi kan gi,
og få.
Velsign oss med ditt nærvær, selv om vi
føler at du er langt borte. Send oss ut, til vi
skjønner og forstår at det er på veien du er,
og at der du er, går ferden hjem.
Velsign oss, før oss, vis oss kjærlighet, ved
ditt evangelium som gir oss liv.
Amen
Innhold
side 2 Andakt, informasjon
side 3 Leder
side 4 Landsmøtet
side 7 PISA-ryktet
side 10 Esport på Lundheim
side 12 Hva er folkehøgskole?
side 14 Aksjon og forskning = sant
side 16 Samarbeid - folkehøgskolen
og Den norske kirke
side 18 Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg?
side 20 Nordfjord støtter Nepal
LEDER
Hva er egentlig folkehøgskole?
Jeg er sikker på at vi alle sammen, i en eller form,
har fått dette spørsmålet. Gjerne stilt fra en som
har liten kjennskap til skoleslaget, eller som aldri
har hørt om det før. Hvordan skiller det seg fra
en høgskole for eksempel, eller hvorfor skal man
velge et slikt år «hvis jeg ikke blir noe»?
Hva svarer vi da?
Erfaringsmessig har vi veldig mye vi vil ha sagt.
Både om hva man gjør på en folkehøgskole, hvilke fagtilbud som finnes, studieturer, bredden i
skoleslaget og ikke minst utbyttet elevene sitter
igjen med. Samtidig som vi gjerne vil avkrefte
en del fordommer. Det er for eksempel ikke
mange 16-åringer som går på folkehøgskole lenger, A4-eleven er ikke en som faller utenom det
tradisjonelle skolesystemet (snarere tvert imot),
og utbyttet er mer enn hekling og «å finne seg
selv» som Unge Høyre ville ha det til.
Informasjonskontorene har det siste året brukt en
del tid på å skrive og utforme en kortversjon av
en slik folkehøgskolehistorie. En felles beskrivelse
som skal passe alle de 77 norske folkehøgskolene.
Tor Grønvik presenterer denne nærmere på side
12 i denne utgaven. Håpet er at vi alle med dette
skal ha én felles historie som vi forteller når vi får
et slikt spørsmål, uavhengig av rolle eller hvilken
skole vi er ansatt på eller hvem vi representerer.
Om dette er historien også elevene forteller etter
endt folkehøgskoleår – ja, da har vi kommet langt!
En slik beskrivelse i bunnen legitimerer også
tilstrømningen av nye linjer og nye fag til folke-
høgskolene. For skoleåret er så mye mer enn bare
akkurat det linjevalget man peker seg ut på www.
folkehogskole.no. Det kan ivrige elever på esportlinja til Lundheim bekrefte, som er alt annet
enn «asosiale spillgutter» (side 10-11).
Når bladet går i trykken har vi også akkurat
avsluttet årets landsmøte på Musikkfolkehøgskolen Viken. Årets tema var «Folkehøgskolekoden», og ulike programposter skulle gjøre et
forsøk på å knekke deler av den sammensatte
koden – alle elementene som sammen utgjør
folkehøgskolen. Både troskoden, relasjonskoden,
globalkoden og musikkoden ble viktige stikkord
gjennom fine (og kalde) vårdager ved Mjøsa.
side 4 // Landsmøtet 2015
LANDSMØTET 2015
av Marit Asheim, Foto: Hilde Haugen
Kodeknekking på
Musikkfolkehøgskolen Viken
«Fokehøgskolekoden» var tema for årets
landsmøte på Viken 26.-29.mai. Gjennom ulike programposter, foredrag og
samtaler under tuntreet skulle elementer
i den sammensatte koden knekkes.
Hvorfor reiser vi?, spurte Øyvind Ekse,
lærer på Viken, i sin presentasjon av
globalkoden. Studieturene i folkehøgskolen øker stadig i omfang, men hva
er det ved dem som gjør at de hører
hjemme på skolene? Hvordan passer de
inn i folkehøgskolekoden?
På Viken er svaret tydelig, det handler
om kulturutveksling. Og da med trykk
på at utveksling skiller seg fra utnytting. Det kan være enkelt «å shoppe»
opplevelser i et eksotisk land, men her
ønsker de å møte lokale ungdommer
som likeverdige partnere i aktiviteter.
Først når man gjør ting sammen, og
kan lære av hverandre, handler det om
gjensidig utveksling. Det skal være rom
for samtaler og interaksjon, både under
måltider, på fritiden og under planlagte
aktiviteter. Målet er å utvide elevenes
horisont. Både Vikens egne elever, men
også ungdommene de møter på reisen.
Begge parter kjenner ofte på at de møter
seg selv litt i døra ved nye bekjentskaper,
og at de stadig må revurdere egne
fordommer. I Columbia og Kenya (som
er Vikens reisemål i skoleåret) opplev-
Landsmøtekor: På Musikkfolkehøgskolen undervises det selvfølgelig i musikk, også under landsmøtet. Det var lavterskeltilbud
i både korsang og band.
er de musikk som et felles språk og en
brobygger. Det gir både trygghet og
muligheter.
Hvordan kan vi bruke musikk til å
knekke folkehøgskolekoden?, utfordret
Svein Ruud, rektor på Musikkfolkehøgskolen Viken. Hvordan kan musikk
Musikkoden under tuntreet: Krakkene under tuntreet på Viken var flittig i bruk til samtaler om kodeknekking. Her med Viggo
Krüger, førsteamanuensis ve Universitetet i Bergen, i sentrum.
ppp
brukes til å nå de målene vi vil?
Musikkoden bør være reell for mange
flere enn musikklinjer og musikkskoler,
hevdet han. Viggo Krüger, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og
Musikkterapaut hos Aleris Ungplan,
var invitert inn som kodeknekker. Han
beskrev hvordan musikk og musikkterapi hadde stor betydning hos ungdom
under ettervern, gjennom deres prosjekt
«Kom nærmere». Målet for disse ungdommene er å i større grad få være med
og bestemme og påvirke eget liv. Musikken kan i mange tilfeller bidra til å se
situasjoner tydeligere fra ungdommens
perspektiv. Deres erfaring er at musikkverksteder gjerne blir en møteplass for
mestring, anerkjennelse og utvikling av
selvrespekt for disse ungdommene. Man
etablerer faste og trygge rammer for
fritid, og ikke minst knytter man relasjoner til andre personer i nærmiljøet og
personer utenfor huset. Jevnalderfellesskapet de bygger er svært positivt, og de
får muligheten til å bli synliggjort.
Musikken kan også åpne opp for at livsfortellinger fortelles og deles – og ikke
minst lyttes til, noe teksten under er et
godt eksempel på. Den er skrevet av en
ungdom i «Kom nærmere» i samarbeid
med Morten Lorentzen.
side 5 // Landsmøtet 2015
elevenes tros- og livshistorier. For å få
til dette gjelder det også å øve seg i å
fortelle om sitt eget liv.
To doktorgradsstipendiater fra
folkehøgskolen
Johan og Vegard: UKT-posjektet rundes av i disse dager.
Både Johan Lövgren og Vegard Holm har fått stipend for
videre doktorgradsforskning på MF.
Vegard Holm og Johan Lövgren fra
UKT-prosjektet var utfordret til å
snakke om troskoden. Det handler kort
fortalt om retten til å snakke om en tro i
alle skalaer, konkluderte de to med. Man
skal møtes med respekt for den man er
og det man kaller sin tro uansett hva
den er. «Hvem er jeg, og hva tror jeg?».
Målet må være at svaret på dette skal
være tydeligere etter et folkehøgskoleår.
Det blir viktig å utvikle et språk for å
tro, og for å snakke om livet. Og som
ansatte i folkehøgskolen har man et
spesielt ansvar knyttet til å lytte til
I år var det mer enn femti søkere til fem
doktorgradsstillinger på det teologiske
menighetsfakultetet. Vegard Holm fikk
en av dem, og skal de kommende fire
årene være doktorgradsstipendiat ved
MF. Det innebærer litt undervisning
og mest forskning. Vegard har de siste
tre årene vært leder for NKF-prosjektet
Ungdom, kultur, tro (UKT) i halv stilling. Den andre halvdelen har vært som
lærer på MF, så han er kjent i huset fra
før. Slik beskriver han, kort, prosjektet
Retreat in chains – experienced by the
lived body: - Det handler om å forstå hva
erfaringer i retreat gjør med selvet. For å
forstå dette skal jeg intervjue 6 langtidsdømte fanger i Halden kretsfengsel som
gjennomgår en 21 dagers stille retreat i
ignatiansk tradisjon.
Johan Lövgren, som er prest og lærer
på Grenland folkehøgskole, blir også
doktorgradsstipendiat neste år. Han har
også vært engasjert i UKT-prosjektet
i en delstilling, og blant annet utgitt
boken Tro i praksis. I tilknytning til
UKT-prosjektet har han allerede arbeidet med sin doktorgradsavhandling,
Faith and value based practice in two
Norwegian folk high schools, gjennom
flere år. For det kommende skoleåret
går NKF og MF sammen om et doktorgradsstipend, som vil gi Johan mulighet
til å være så godt som fulltids forsker.
Vi gratulerer både Vegard og Johan med
stipendene. Og vi er stolte og glade både
på deres og de kristne folkehøgskolenes
vegne.
side 6 // Landsmøtet 2015
LANDSMØTET 2015
som oppstår i dialogen, og da lytter folk,
sa Syse.
av Odd Haddal
Asymmetrien i relasjonene har også
noen fallgruver. –En hverdagslig sak for
deg kan være helt unik for en annen,
mente Syse. Noen ord fra deg kan utgjøre en forskjell som blir sittende igjen
hos den andre. Syse fortalte at når han er
sensor til muntlig eksamen og sitter med
kandidat nr. 14, har han begynt å kjede
seg. Men dette er en unik situasjon for
kandidaten. Hvis Syse viser at han kjeder seg eller sier noe uheldig, kan dette
bli sittende som et viktig minne hos den
andre. –Vi er profesjonelle og har våre
rutiner som vi skal gjøre gjeldende for
mange, men som fagfolk må vi huske på
at vanlige situasjoner for oss kan være
enestående for den personen vi har med
å gjøre der og da. –Hvordan klarer barn
seg videre i livet når de har hatt en tøff
barndom? Det var noen som så dem,
kanskje ikke alltid deres egne foreldre, men venners foreldre eller andre
voksenpersoner. En voksenperson har
en autoritet som kan utgjøre en forskjell,
fortalte han.
Syse kom, snakket
og vant
Relasjonskoden knekket i tre
omdreininger
-Asymmetri, eller mangel på likeverdig
ståsted, er en av de store utfordringene
vi møter når vi skal bygge relasjoner, sa
filosof, forfatter og forsker Henrik Syse
på NKFs landsmøte. Like før festkvelden
kom han i høyt tempo til en ventende
og forventningsfull forsamling som tok
vel imot ham. Landsmøtedeltakerne ble
mer og mer begeistret under foredraget
som hele tiden holdt et høyt tempo og
var en sprudlende blanding av skjemt og
tanker som åpnet og illustrerte.
Syse følte seg vel sammen med folk som
også er glad i Grundtvig, sa han, og fortsatte med å trekke fram tre utfordringer
som møter den som skal knekke
relasjonskoden, nemlig de store ordene,
asymmetrien og det etiske innholdet i
Det nye testamente.
-Livet er iblant som en 17. mai-tale, med
store idealer og et forbilledlig menneskesyn som skal virkeliggjøres i hverdagen,
med store ord som kan bli så store at
de mister kontakten med det daglige.
Fasaden blir så flott at det ikke er lett å
oppdage og stille seg kritisk til det som
kan være bak fasaden, mente Syse og
trakk fram en stor svindelskandale i
USA der energiselskapet Enron hadde
en så prektig front at de ansatte ikke fikk
En engasjert Henrik Syse holder relasjonskoden i sin hule
hånd. (Foto: Hilde Haugen).
seg til å tro at forråtnelsen satt dypt inne
i veggene og at publikum ikke klarte
på gjennomskue fasaden. Det må være
samsvar mellom fasade og virkelighet.
-Et godt, gjenkjennelig og klisjéfritt
språk skaper relasjoner. Det er et språk
-Det etiske innholdet i Det nye testamente er møtene mellom Jesus og mennesker som ikke ventet å bli sett. Han
oppsøkte individer og skapte kontekst
for relasjoner, fortelle Syse. Den samaritanske kvinnen ved brønnen var utstøtt
og hadde behov for å bli sett, og Jesus så
henne. –Relasjoner bygges når vi lar oss
overraske av andre mennesker, sa han.
–Mennesker er et mangfold i en helhet,
og de danner relasjoner, for vi trenger å
være en del av en relasjon. Disse
relasjonene oppstår ikke gjennom
grundige forberedelser, men de oppstår
når noen er interessert i meg og vi får
en positiv bekreftelse på oss selv, sa Syse
til slutt.
side 7 // Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte
Norsk skole er bedre enn sitt
PISA-rykte
av Odd Haddal
landene mange av de samme utfordringene som oss, med blant annet frafall og
demotiverte elever. Landene er på jakt
etter noe annerledes.
Mannen som sier dette, har vært med
på å forme norsk skolepolitikk de siste
tjuefem årene, som innflytelsesrik premissleverandør og fagmann for politikerne. Hans oppgave har vært, forteller
han, å holde politikerne direkte orientert
og oppdatert, spesielt i tiden som ekspedisjonssjef, den øverste fagpersonen
i et departement. Han har vært tungt
inne i det, som han selv sier, både som
byråkrat og senere som diplomat.
Læreplan og Pisa
Ole Briseid. Foto: Øyvind Krabberød
- De nordiske landene har et annet
kunnskapssyn enn de fleste andre land,
selv i Europa, forteller Ole Briseid. – Her
i Norge har vi et bredt syn på kunnskap,
som fostring til menneskelighet, et syn
som er vedtatt av et samlet Storting.
Tanken om et gagns menneske, det integrerte mennesket, sees lite i den praktiske skolepolitikken ellers i Europa.
-Det er behov for pedagogikken som
folkehøgskolen står for, både i Norden
og ellers. Riktignok blir skoleslaget ikke
forstått i de fleste andre land, for den
type pedagogikk har ikke tradisjoner
blant beslutningstakerne. Nå opplever
Briseid har vært «tungt inne i» to sentrale skolepolitiske merkesteiner i Norge
de siste tjue årene, den generelle del av
læreplanen (som nå skal revideres) og
PISA-undersøkelsene. Den generelle
del av læreplanen kom i 1993, under
statsråd Gudmund Hernes’ tid, og ble
raskt oversatt til en hel rekke språk,
alt fra engelsk til russisk og kinesisk.
Landene innså at dette nærmest var
den ideelle tilnærmingen. Den utdyper
formålsparagrafen i opplæringsloven,
angir overordnede mål for opplæringen
og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget
for grunnskolen og videregående opplæring.
Ideen om et gagns menneske, om det
integrerte menneske, sees lite i Europa.
· Lektor med engelsk hovedfag, kristendom og religion og Idrettshøgskolen.
Undervist i grunnskolen og videregående skole.
· Har arbeidet for ti ulike statsråder i
Kunnskapsdepartementet (under ulike
navn) fra 1986 til 2003. Pensjonist fra
2011.
· Ekspedisjonssjef fra 1996 i grunnskole
og videregående skole.
· Minister for den norske delegasjonen i
UNESCO 2003-2010.
· Styreleder for IBE (International
Bureau of Education), FNs organisasjon for kvalitet i utdanningen i Genève.
· Var med på å innføre Pisa-undersøkelsene i Norge. Sterkt kritisk til
hvordan prøvene brukes.
· Norsk representant og utsending til
internasjonale fora (som Nordisk
ministerråd, OECD, EU og Europarådet)
og kan mye om internasjonal skole.
· Pisa (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers
kompetanse i lesing, matematikk og
naturfag.
· Pisa arrangeres i regi av OECD, de 30
rikeste land i verden.
Alle vil bli best. Alle land vil ha skoler
som utjevner sosiale forskjeller, men de
legger opp til det motsatte, Her er det
en mye snevrere inngang til fagene. som
nasjonale prøver koplet til synliggjøring
kombinert med fritt skolevalg. Dette er
side 8 // Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte
med på å skape klasseskiller og fører til
løsninger som «bussing» i USA. Dessuten er integreringen av funksjonshemmede sterk i Norden.
Før han vil snakke om Pisa-undersøkelsene, trekker han fram noen
gode nyheter for Norge. Piaac er en
undersøkelse om voksenopplæringen i
landene: en «international assessment of
adult competencies». Piaac undersøker lesing, tallbehandling og IKTferdigheter. –Resultatene er så gode for
Norge at avisene ikke er interessert. Vi
er et av fire land over gjennomsnittet i
alle kategorier i denne undersøkelsen,
sammen med Sverige, Finland og
Nederland, sier han.
resultater: Ifølge www.pisa.no gjorde for
eksempel
lesing et kraftig hopp fra 2006 til 2009
(484 til 503 poeng), men likevel har
Norge opplevd en ørliten tilbakegang fra
referanseåret 2000 (505 til 503 poeng).
mentale og fysiske helse, og landene
begynner nå å sette på bremsene.
-En annen side ved fokuset på Pisa, er
at prøvene ikke måler helheten. Når jeg
holder foredrag om Pisa, hører jeg at
det flere steder ikke er nok fokus på de
andre fagene, de som Pisa ikke måler. Vi
skal huske på at et enstemmig Storting
Pisa-sjokket
Med de første Pisa-resultatene i 2000
kom også det såkalte Pisa-sjokket der
politikere og presse kom med krisemeldingen om at Norge er en skoletaper.
–Det var politiske hensyn som lå bak
denne framstillingen, forteller Briseid.
–I virkeligheten er norsk skole god, og
Norge skårer bra blant OECD-landene.
Hvis vi tenker sykkelløp, ligger Norge i
hovedfeltet, et stykke framme i feltet et
år, i midten et annet år, og litt bak midten et tredje år. Det er marginale forskjeller i denne gruppa. Etter over ti år
med Pisa-fokus, ligger vi nå omtrent der
vi var da Pisa-målingene begynte.
Hardkjør
Opprinnelig var Pisa tenkt som en
kartlegging og mulighet til å utveksle
informasjon, men rangering og
konkurranse overtok snart. OECD er
opptatt av arbeidslivets behov og det
økonomiske perspektivet på utdanning.
Utvikling er hovedfokuset. Ressurser og
oppmerksomhet er viet til Pisa-fagene,
men resultatene viser at satsingen
i Norge ikke har gitt konsekvente
-Vi ligger aldri i utbrytergruppa helt
framme i teten, og prisen for å være der
ønsker vi ikke å betale. Enkelte asiatiske
land som ligger i tet, opplever at elevene
går på skole som vanlig, men etter skoletid bruker de kvelden på privatundervisning. I Sør-Korea har de begynt å
snakke om å lovforby ekstraundervisning etter klokka ti om kvelden.
Kjøret går ut over ungdommenes
- Nå som jeg er pensjonist, kan jeg si ifra, sier Ole Briseid, av Morgenbladet utpekt som «grå eminense» og en sentral premissleverandør for norsk skole i årevis. Her sammen med rektor Unn Irene Aasdalen under Nansenskolens konferanse «Den
gode lærer – umuliggjort av skjemaveldet?» (Foto: Øyvind Krabberød)
står bak læreplanen, og det betyr at
ingen fag er mindre viktige enn andre.
Når oppmerksomhet og ressurser rettes
inn mot visse «basisfag», er tendensen
der til å «teach to the test», å fokusere på
det som elevene skal ha prøve i.
Andre land er begynt å gå tilbake på
slike undersøkelser. USA, der tendensen
begynte på 70-tallet, vedtok i 2001 loven
«No Child Left Behind» og innførte
markedsmekanismer i skolen, som
side 9 // Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte
ppp
konkurranse, offentlig rapportering og
premiering av gode lærere. I boka The
Death and Life of the Great American
School System: How Testing and Choice
Are Undermining Education, tar en av
hovedarkitektene bak tiltakene, Diane
Ravitch, avstand fra mekanismene. En
ny skepsis til standardiserte tester vokser
nå fram i USA.
Folkehøgskolen
Briseid har innsikt og erfaringer som
styrker troen på folkehøgskolen. Han
skrev sin hovedoppgave om pedagogikken i de engelske privatskolene
– «the public schools» - og fant et
skoleslag med noen likhetstrekk
med folkehøgskolen, men enda flere
ulikheter. Stort sett bodde elevene på
skolene, som dreide seg om fellesskap,
gruppetilhørighet i ulike «houses»
og å bygge en sterk karakter hos den
enkelte. Men skolene var – og i stor
grad er – overklassens lederakademier
som utdannet landets og imperiets
ledere. Skolene var for ett segment av
befolkningen. Formålet er å videreføre
overklassen og lære elevene overklassens
verdier. Metoden var blant annet
«character building» gjennom puggefag,
idrett og streng disiplin, der eldre elever
ledet yngre elever, ofte med hård hånd.
High school i USA
Da mener Briseid at amerikanske «high
schools» har mye mer til felles med
folkehøgskolen. Som utvekslingselev
i sørstatene opplevde han en skole
som ikke bare la vekt på kognitive
ferdigheter, men hadde en helt annet
helhetlig perspektiv enn norsk skole
på den tiden. –Det var en gullgruve
å gå der, sier han. –Vi hadde tilbud
om utrolig mange aktiviteter, en
breddetenking i skoledagen med
alle slags aktiviteter fra 8 til 17. Det
var alt fra idrett til språkklubber til
debattforeninger. I Pisa skårer USA litt
under Norge, men er også med i hovedfeltet. Styrken er liberal arts-tradisjonen.
Briseid ser at markedsprosessen fortsetter i Norge med fritt skolevalg og offentlig prentasjon av «gode» og «dårlige»
lærere. Han håper det ikke blir så ille
som det til tider har vært i USA. –Der
ble Årets beste lærer og Årets verste
lærer presentert i pressen med navn og
bilde. Helt meningsløst. Vi må tilbake til
det som Stortinget enstemmig ønsket:
helhetlig kunnskap og fostring til menneskelighet.
Skolekonferansen på Nansenskolen, der
Briseids foredrag var hovedinnlegget,
begynte med en film om Inge Eidsvåg
og hans presentasjon av «Prøysen som
pedagogisk ideal». Den fortsatte med en
politikerdebatt og endte med noen finske vyer om framtidens skole: «How to
educate the digital natives».
ppp
Selv om Briseid aldri har arbeidet med
folkehøgskolen, er han sterk i troen på
at skoleslaget har en framtid. –Det har
den absolutt. Folkehøgskolen er kjempeviktig. Vi trenger holdningen om å lære
for livet i bred forstand og det helhetlig
menneskesynet. Mange ting skal til for å
utvikle samfunnsborgere som tar ansvar
for ansvar for verden, og den offentlige
skole tar ikke så godt vare på det. Skoleslaget gir ballast for livet til å bli gagns
menneske. Nasjonalt og globalt. Skoleslaget bør knytte nærmere kontakt med
UNESCO, som har mye kompetanse om
spørsmål som fattigdom, klima og
religionsmøter, temaer som folkehøgskolen allerede er opptatt av. Han mener
at noen fra skolene bør besøke
UNESCO og Europarådet, og han gir
gjerne opplysninger om kontaktpersoner. Briseid mener at tilgangen til
vann kommer til å bli et av verdens
store utfordringer framover. Kanskje
folkehøgskolen kan sette dette mer på
dagsordenen i Norge.
Engelske kostskoler
side 10 // Hvorlor er esport et folkehøgskolefag?
Hvorfor er esport et folkehøgskolefag?
av Marit Asheim
– Jeg ville ikke anbefalt noen å bruke et
år på dette. Jeg ser ikke hva slags utbytte
man kan få av det, sa Bente Thorsen
(Frp) om esportlinjer på
folkehøgskole, i intervju med Aftenposten i mars. - Jeg synes ikke dette er den
rette måten å bruke offentlige penger
på, fortsatte hun. Noen stemmer internt
i folkehøgskolen har stilt det samme
spørsmålet. Hva er det egentlig som gjør
esport til et folkehøgskolefag?
sisen, men synes ikke esport skiller
seg fra andre fag vi underviser i på
folkehøgskolene. Fag er verktøy for
danning, uavhengig om det er forming,
fotball eller data som elevene velger.
Den menneskelige utviklingen er det
viktige i folkehøgskolen, fag blir på
mange måter sekundært, sier han.
Den uttalte skepsisen til linja tror han
handler om at man ikke forstår hva
esport egentlig er. Kort fortalt summerer han det opp til å være dataspill som
konkurranseplattform. Det handler om
strategi, taktikk, spillteori, statistikk og
sannsynlighetsberegning.
- Vi bygger lag som konkurrerer mot
må sammen finne ut hvilke styrker
de skal spille på, og hvilke svakheter
de må kamuflere. De blir fort og godt
kjent med hverandre! Som enkeltpersoner blir de raskt bevisst egne
svakheter, det gir en veldig ærlig selvvurdering, sier han. Samtidig presiserer
han at det overhodet ikke er noen
elitesatsing på skolen, linja er åpen for
alle interesserte.
- Å se kollektivet reise opp en av de
svakeste til å være med på vinnerlaget,
er mye viktigere enn å for eksempel
komme fra Diamond 1 til Diamond 2,
sier han.
Skepsisen snudde fort
Digre innrømmer at forslaget hans
om esportlinje møtte en del motstand
internt på skolen, men tror det meste
snudde etter hvert som ideen fikk reelt
innhold og faktiske elever. Rektor Ole
Petter Hansson kan bekrefte dette.
- Vi var litt skeptiske til esport som
linje, og hvordan vi skulle få det til å
bli folkehøgskolefag, sier Hansson. I
tillegg var de betenkte til hvilke elever
som ville komme til en slik linje. Ville
tilbudet bare treffe asosiale gutter?
Den tidligere formingssalen er gjort om til klasserom for esportklassen. 100 stikkontakter måtte inn, men ellers er
rommet det samme.
Lundheim folkehøgskole på Moi har
hatt esport som linjefag dette skoleåret,
og ser fram til å fortsette tilbudet også
for kommende elever. Lærer Kristian
Digre har vært forkjemper for å få faget
til skolen, og er veldig fornøyd med
hvordan det første året ble.
- Jeg kan til en viss grad forstå skep-
l
l
l
hverandre. Laget må hele tiden utvikle
seg og fungere sammen. Det er mye
mer samarbeidslæring i dette faget enn
alle andre fag jeg har undervist i, sier
Digre, som har vært på folkehøgskolen
i sju år.
- Lagene må fungere som grupper. De
l
l
l
- Den skepsisen jeg hadde finnes det
ikke noe igjen av. Riktignok appellerer
linja aller mest til gutter, men til gjengjeld har disse vist seg å være noen
av de mest aktive på skolen. Flere av
elevene i klassen har betydd mye for
miljøet på Lundheim, sier han.
- Elevene mine er veldig ressurssterke,
bekrefter Digre. – De har mye å bidra
med, både faglig og sosialt. Ofte er det
l
l
l
l
|
Søndag 15. mars 2015
Nyheter
|
3
ROGALAND
Omkom i snøscooterulykke
En 56 år gammel mann
døde i en snøscooterulykke i Lund kommune
i Rogaland i går.
Ulykken skjedde ved
Ytre Sandstøl. Politiet
fikk melding i 11-tiden.
– Det er uklart hva som
er skjedd. Ingen andre
personer skal være involvert, sier operasjonsleder Kurt Løklingholm
ved Rogaland politidistrikt.
Politiet kom til stedet etter å ha blitt fløyet
inn med luftambulanse.
(NTB)
EGYPT
Vil bygge ny
hovedstad
Egypts regjering planlegger å bygge en ny storby
mellom Kairo og Suez.
Byen skal være landets
administrasjons- og finanshovedstad.
Planene ble presentert
for potensielle investorer
på en konferanse i Sharm
el-Sheikh ved Rødehavet
fredag. Regjeringen ser
for seg en by på 700 kvadratkilometer med opp
til fem millioner innbyggere i 25 bydeler.
– Tanken om å bygge
den nye byen oppsto ut
fra vår erkjennelse av at
Kairos befolkning kommer til å doble seg de
neste 40 årene, sa landets boligminister Mustafa Kamel Madbuli til
internasjonale ledere
og diplomater. (NTB-AFP)
33
■■ Redningsmannskaper
søkte i går etter overlevende etter fergeulykken
utenfor vestkysten av
Myanmar fredag kveld.
33 mennesker var i går
funnet døde, opplyste
politiet. Fergen «Aung
Takon» hadde over 200
passasjerer om bord på
ruten fra Kyaukphyu til
byen Sittwe i delstaten
Rakhine da den sank.
(NTB-AFP)
FØRDE
Person funnet
død ved stup
En person er funnet død
nedenfor et stup ved
Hafstadkleiva i Førde.
Det tok tid før redningsmannskapene kom seg
frem til vedkommende.
Det er funnet klær og
blodspor i snøen i området, opplyser Sogn og
Fjordane politidistrikt.
– Helsepersonell fra
luftambulansen har vært
nede hos den forulykkede. (NTB)
E-sportlinja til Buskerud Folkehøgskole hadde i fjor 180 søkere. Her får Martin Rød Jensen nye lekser av lærer Kristoffer Rene Utama Odland.
FOTO: INGAR STORFJELL
Dette er klasserommet til elever på Buskerud Folkehøgskole. Dataspill er et
folkehøyskoletilbud i vekst.
Får støtte av Lånekassen
til å spille dataspill i ett år
å INNENRIKS
JØRGEN SVARSTAD
Øvre Eiker
– Ikke den rette måten å
bruke offentlige penger på,
sier stortingspolitiker Bente
Thorsen (Frp).
Det blinker i skjermene og klikker intenst i tastaturene på datarommet.
13 ungdommer spiller League of
Legends (LoL), verdens mest populære dataspill, i skoletiden. Lærervikar og LoL-ekspert Kristoffer René Utama Odland går
gjennom et opptak av gårsdagens
spilløkt med elev Martin Rød Jensen (18).
Jensen noterer en slags hjemmelekse.
«Plassere meg bedre i forhold til
hvem jeg møter.»
«Være mer observant.»
– Til neste fredag vil jeg at du
skal være mer aggressiv i «lane»,
formaner Odland. Svært populært tilbud
Folkehøyskole er ikke bare rockeband og friluftsliv. Elevene på esportslinjen i Buskerud har League of Legends på timeplanen tre
ganger i uken, i alt femten timer.
Kort fortalt går det ut på at to lag,
med fem spillere hver, skal okkupere hverandres borg.
Da folkehøyskolen startet linjen
i fjor, fikk de hele 186 søkere til 16
plasser. Interessen har vært enda
Fakta
E-sport
XX
Organiserte konkurranser i
dataspill der flere lag eller
enkeltpersoner konkurrerer mot
hverandre
XX
Ved hjelp av strømmetjenester
som YouTube og Twitch og
profesjonell regi og egne kommentatorer for konkurransene,
har konkurransespilling klart å
bygge opp et stort publikum.
XX
I Norge satser Telenor og TV2 på
egne direktesendte ligaer innen
de mest populære dataspillene.
XX
Over 32 millioner mennesker har
så langt sett finalekampen fra
2013 i spillet League of Legends.
XX
Buskerud og Lundheim folkehøyskoler har egne linjer for
e-sport.
større i år. Den andre e-sportslinjen i Norge, ved Lundheim Folkehøgskole, opplevde også stor
interesse ved oppstart i fjor. 79
konkurrerte om 11 plasser.
– Er dette noe en folkehøyskole skal drive med?
– Dette er ikke snakk om gjennomsnittlige spillere, det er talentfulle ungdommer som spiller
på høyeste nivå, sier e-sportsansvarlig i Buskerud Olav Helland.
På skjermen til Vebjørn Land
(18) kan vi lese siste nytt fra spillnettsiden gamer.no. En av lagkameratene hans har meldt overgang til et europeisk topplag.
Land synes absolutt dataspilling hører hjemme på en folkehøyskole.
– Hvorfor skulle det ikke det?
Det er noe de fleste ungdommer
driver med. Det er en grunn til at
det har kommet så mange søknader, sier Land, som spiller på høyt
nivå i Norge.
Ett år med dataspilling på
Buskerud Folkehøgskole koster
87.000 kroner. Lånekassen stiller
opp. De omgjør 40 prosent av lånebeløpet til stipend hvis du fullfører. Folkehøyskolen, som har 90
elever, fikk i fjor drøyt 7 millioner
kroner i statsstøtte.
Bente Thorsen (Frp) i Stortingets utdanningskomité kan styre sin begeistring.
– Jeg ville ikke anbefalt noen å
bruke et år på dette. Jeg ser ikke
hva slags utbytte man kan få av
det. Jeg synes ikke dette er den rette måten å bruke offentlige penger på, sier hun.
– Feil å sammenligne med idrett
Organisasjonen Spillavhengighet Norge er skeptisk til folkehøyskoletilbudet. Styreleder Lill-Tove
Bergmo sier at League of Legends er
blant spillene de får flest henvendelser om.
– Dette er et spill som ikke har
noen ende, du kan spille i det uendelige, sier hun.
– Hva er intensjonen med dette? Hvordan skal de bruke dette i
fremtiden? spør hun.
– Det er litt med legitimiteten
man gir det ved å gjøre det til et
utdanningstilbud. Man kaller det
e-sport, men det blir litt feil å sammenligne det med idrett. Fysisk
aktivitet er bra for helsen din. Dataspill kan du spille døgnet rundt,
men en fotballspiller trener ikke
døgnet rundt, sier hun.
Fysisk aktivitet
Rektor Grete Strømsøyen sier de
har rutiner for å fange opp elever
med psykiske vansker, men ikke
for spillavhengighet spesielt.
– Vi har en veldig dyktig internatleder med veldig god erfaring
innenfor barn– og ungdomspsykiatri og barnevern.
Hun understreker at elevene
gjør andre ting enn å spille dataspill, de har for eksempel valgfag
med fysisk aktivitet.
– Hvis vi skulle oppdage at noen
ikke er til å få vekk fra maskinene,
da snakker vi med elevene og tar
det opp med vår internatleder.
m
Dette er e-sport.
Alle er klare i
hodet og har sosiale
egenskaper. Vi er ikke
kjellermonstre.
q
to på skolens loppemarked. Alle inntekter går til Strømmestiftelsen.
nevner aking og grilling av pinnebrød i
skogen som populære aktiviteter.
- Vi forsto at det hadde vært en del
skepsis til linja i forkant av dette året,
men lærerne innrømmer at de har tatt
feil. Vi er jo både aktive og sosiale, smiler Mikael Vedvik, som også er skolens
elevrådsleder.
Guttene er enige om at det var tilbudet
om esport som trakk dem til folkehøgskolen, og uten dette linjefaget hadde
de nok valgt annerledes. Det har vært
fint å treffe andre med samme interesser
som en selv, men også det å kunne være
sosiale i spillsammenheng.
- Vi har opprettet en egen løpegruppe
Stian Robstad (20)
Aftenposten: Bente Thorsen (Frp) uttalte seg i mars som
kritisk både til esport som folkehøgskolefag, og til støtte
fra Lånekassen til dette. - Jeg synes ikke dette er den rette
måten å bruke offentlige penger på, sa hun.
de som drar i gang aktiviteter for hele
skolen, sier han.
Og det er ingen tvil om at tilbudet har
vært populært. Det var lang venteliste
på linja da skoleåret startet opp i fjor
høst, og esport var den første linja som
ble full da opptaket startet 1.februar i
år. Hansson tror mange av de som søker
seg hit ikke hadde valgt folkehøgskole
uten dette linjetilbudet.
- Hos oss må dessuten alle elever velge
to linjer. Det betyr at ved siden av esport
velger elevene enten fotball, gla’mat,
foto, teater, globalt perspektiv eller
musikk. Begge fagene har de ni timer av
i uka. Vi ser en positiv effekt av denne
kombinasjonen, sier han.
Mikael og Albert er begge sikre på at esport som
folkehøgskolefag er kommet for å bli. De ønsker seg
større samarbeid med andre skoler, og ser for seg både
turneringer og besøk.
på skolen, og der er minst 80 prosent av
medlemmene gutter fra klassen vår, sier
Albert Martin Ingebrigtsen. - Mandager
har vi i tillegg innført «aktiv dag», hvor
spillrommet låses. Da er det vi spillgutta
som er mest aktive, fortsetter han, og
Engasjerte elever
Dette skoleåret fikk 21 elever plass på
esportlinja, 19 av disse er gutter. Vi
møter dem i en av de mest travle ukene,
nemlig Solidaritetsuka. Guttene er i
ferd med å gjøre et klasserom om til
sjørøvergrotte. I kveld kommer nemlig
barnehagebarn for å gå på skattejakt,
mens foreldrene gjerne gjør et kupp eller
Spillgutter er også kreative. Et klasserom bygges om til
sjørøvergrotte før kveldens besøk av barnehagebarn på
skattejakt.
- Jeg har tidligere opplevd at det kan
være vanskelig å snakke med andre om
andre ting enn gaming, men sånn er
det ikke her. På Lundheim går praten
lett om både Tinder, damer og Paradise
Hotell, smiler Mikael.
Guttene kunne ønsket seg flere jenter,
både i klassen og på skolen generelt.
Samtidig etterlyser de samarbeid med
andre folkehøgskoler med esport eller
andre spillrelaterte linjer.
- Kanskje kunne vi hatt turneringer,
på samme måte som det i dag finnes
for både fotball og volleyball? Hvis vi i
tillegg kunne fått publikum inn mens vi
spiller tror jeg både fellesskapsfølelsen
og forståelsen for esport som idrett ville
blitt mye sterkere, sier Albert.
Ingen av dem er i tvil om at de har lært
mye dette året. Ikke nødvendigvis bare
om spill, men om samarbeid, toleranse
og seg selv.
- Vi har lært oss å samarbeide med folk
som vi ikke ville ha møtt ellers, og vi
har lært oss å forholde oss til noen som
er veldig annerledes enn oss selv. Ulikt
nivå i de forskjellige spillene har også
gjort oss mer tolerante, og ikke minst
har vi lært å kontrollere sinne vårt ved
tap, avslutter guttene.
side 12 // Hva får man igjen for et folkehøgskoleår?
Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
av Tor Grønvik
Hvis du snakker med en folkehøgskoleelev på vei til skoleåret sitt, vil du få
høre mye om det spennende fagtilbudet
hun har valgt. Hvilken «linje» hun skal
gå på. Når du treffer de samme elevene
etter skoleåret, er det «alt det andre» de
oftest forteller om. Denne artikkelen
handler om det skolene har felles, på
tvers av et stort, faglig mangfold.
Folkehøgskolen gir faglig utvikling.
De tre siste årene har elevenes tilfredshet blitt undersøkt av det uavhengige
analysebyrået Epsi.. Resultatene er også
sammenlignet med tilsvarende undersøkelser for annen høyere utdanning, og
folkehøgskolen skårer best på nesten alle
indikatorene. Elevene gir gode tilbakemeldinger om det faglige innholdet og
enda bedre om lærernes kompetanse.
Elevene har valgt både skolen og fagene
selv. Det gir selvsagt en god motivasjon
for læring.
Folkehøgskolen gir læringsglede.
Fag valgt ut fra interesse, sammen med
fraværet av karakter- og eksamenspress,
gir et trygt og stimulerende læringsmiljø. Mot slutten av forrige skoleår ble det
gjort en undersøkelse blant elevene på
25 folkehøgskoler i Norge. Tre av fire
svarer at de har fått en mer positiv holdning til læring, og et enda høyere tall
sier at de får «mye ny kunnskap» i faget.
Hvert år erfarer folkehøgskolene at
elever som hadde droppet ut av tidligere
skolegang, får motivasjonen tilbake og
tar fatt på neste etappe i utdanning eller
arbeidsliv med fornyet selvtillit.
Folkehøgskolen gir selvtillit og samarbeidsevner.
Folkehøgskoleloven forutsetter at de
aller fleste elevene bor på internat og at
internatet skal «integreres i det totale
skolearbeidet». Internatlivet er noe
mer enn en praktisk løsning for kost
og losji, det er en læringsarena. I 2010
gjorde NTNU Samfunnsforskning AS et
forskningsarbeid om elevers utbytte av
folkehøgskolen. Rapporten framhever
særlig selvtillit, sosial kompetanse og
«mestringsforventning» som utbytte av
folkehøgskoleåret. Det er også interessant at det var små forskjeller på om de
spurte hadde gått på folkehøgskole for
tretti år siden, eller ganske nylig. Selv
om fagtilbudet er vesentlig endret løpet
av den samme perioden.
Folkehøgskolen gir samfunnsforståelse
og demokratisk deltakelse.
I forbindelse med grunnlovsjubileet og
folkehøgskolens 150-årsjubileum i 2014,
deltok alle landets folkehøgskoler i ett
eller flere «demokratiprosjekter». Det å
sette folk bedre i stand til å ta del i både
rettigheter og plikter i det framvoksende
demokratiet, var et uttalt mål da de
første folkehøgskolene ble startet. I undersøkelsen blant fjorårets elever sier et
stort flertall seg enige i at undervisningen er et godt eksempel på demokrati.
Folkehøgskolenes faglige og pedagogiske
frihet gir gode muligheter til å involvere
elevene i beslutningsprosesser både om
faglige prioriteringer og utvikling av
fellesskapet i en skoletilværelse som er
24/7. Demokrati er ikke først og fremst
noe man lærer om, men noe man må
inviteres til og øve seg i.
Begrensningens kunst
I kritisk vinklede debatter det siste året er
folkehøgskolene blitt utfordret på hva elevene egentlig får igjen for skoleåret. Det har
skapt problemer. For vi er jo så mangfoldige,
med hundrevis av fagtilbud og tusenvis av
elever med ulike behov og hver sine historier
om utbytte. Svarene våre ble ofte sprikende
og tilfeldige.
Informasjonskontorene har forsøkt å skrelle
bort det tilfeldige, til vi står igjen med denne
fortellingen:
Folkehøgskolen er et fritt skoleslag.
Undervisningen er i stor grad aktivitets- og
erfaringsbasert og tar i bruk mange ulike
læringsarenaer. Lystbetont læring i et fellesskap gir faglig utvikling, bedre samarbeidsevner og mer aktiv deltakelse i samfunnet.
Noe er felles
Den siste setningen har fire svar på
spørsmålet om hva folkehøgskolen gir.
Det er disse som forklares og begrunnes i
artikkelen her.
På folkehøgskolekontoret er vi enige om å
knytte mest mulig av kommunikasjonen vår
til disse fire temaene. Både den vi selv tar
initiativ til, og når vi blir utfordret.
Det er en del av strategien at vi vil vise
til undersøkelser, konkrete eksempler og
noen andre enn oss selv som «bevis» for
påstandene.
Mange stemmer
Nå utfordrer vi skolene og de ansatte til å
være med å forsterke denne fortellingen.
Knytt deres egne, lokale fortellinger til disse
fire temaene så ofte dere kan! Ikke nødvendigvis alle hver gang. Men gjerne gang på
gang! Og med stadig nye, gode eksempler.
side 13 // Folkehøgskolen er ett skoleslag
Folkehøgskolen
er ett skoleslag
det spørsmålet, bør en ikke ta fatt på
fusjonen. Heller ikke hvis en tror at det
uansett vil bli resultatet. En organisasjon
basert på minste felles multiplum vil
være en svekkelse for norsk folkehøgskole. For informasjonskontorene vil et
viktig testspørsmål være om ett, felles
informasjonskontor vil kunne opprettholde like stor kontaktflate mot ulike
deler av norsk organisasjons- og samfunnsliv som de to kontorene nå gjør
til sammen. En frontforkortning har vi
ikke råd til.
av Tor Grønvik, daglig leder i Informasjonskontor for kristen
folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag
Morten Eikenes skriver et forventningsfullt innlegg i Folkehøgskolen nr 2-2015,
der han ser fram til at vi endelig skal bli
ett skoleslag. Han er for sent ute. Folkehøgskolen er ett skoleslag, og styrken vår
er mangfoldet.
Morten Eikenes tar utgangspunkt i et
forslag fra rektor Tore Haltli om en styrking av felles informasjonsarbeid gjennom en kraftig økning av kontingenten
til informasjonskontorene, og i vedtak i
begge styrene om å utrede organiseringen av informasjonssamarbeidet. Og får
han det som han vil, slås IKF og IF sammen i 2016 og Folkehøgskoleforbundet
og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag i
2018. Det siste setter “endelig en stopper
for todelingen av norsk folkehøgskole” ,
sier Eikenes.
Forslag om sammenslåing har dukket
opp med ujevne mellomrom. Jeg tar
dem oftest i god mening som uttrykk
for at vi samarbeider jo så godt og har
så mye felles. Dette samarbeidet har jeg
forsøkt å bidra til gjennom et langt liv
i folkehøgskolen. Det har for det meste
vært til glede og berikelse, og jeg vil
gjerne være med å utvikle samarbeidet
videre. Men sammenslåingsforslagene
har ofte en undertone av forlegenhet,
som om det ville vært mer moralsk
høyverdig å ha bare en organisasjon.
Forlegenheten ser jeg ingen grunn til.
Folkehøgskolen står sterkt i Norge og
l
l
l
når ut til mange. Jeg tror det heller er på
grunn av enn på tross av den organiseringen vi har. Vi kan være stolte av den!
Folkehøgskoleloven forutsetter et
mangfold, gjennom at hver skole skal
uttrykke sitt eget verdigrunnlag og innrette driften sin på det. All organisasjonsteori tilsier at mangfold er et gode
og gir styrke. Det betyr ikke at alle alltid
er glad for det. Men jeg tror det har vært
en lykke for oss som fører tradisjonen
videre i dag, at vi arvet todelingen. Den
har både medført trygghet for selvråderetten når «de andres» kritikk ble
ubehagelig og opplevdes urimelig, og
den har stadig gitt begge parter nyttige
korrektiv der egen selvtilfredshet ellers
kunne fått gro i fred.
Vi må i alle fall ikke stille oss slik at vi
organiserer bort mangfoldet! Et avgjørende testspørsmål til et endringsforslag, er om alle parter vil komme
bedre ut enn nå, og få sin egenart minst
like godt ivaretatt, hvis det gjennomføres: Forutsetter noen av partene at den
andre toner ned noe av sin egenart, sine
verdier eller kulturuttrykk i overgangen til den ene, felles organisasjonen?
Hvis minst en av partene svarer ja på
l
l
l
l
Det er ikke for ingenting at «ettpartistat» har en dårlig klang. Det gir som
regel dårlige kår for den frie tanken, og
viser seg i det lange løp ganske ineffektivt. Det åpne demokrati, der samarbeid
både er skjebne og mulighet, virker mer
tillokkende.
ppp
I Folkehøgskoleforbundets blad Folkehøgskolen nr 1-2015 utfordret rektor Tore Haltli
på Sund IF-skolene til å vurdere en dobling
av årskontingenten til informasjonskontoret
for å kunne satse sterkere på markedsføring
for skoleslaget. En kortversjon av innlegget
sto i Kristen Folkehøgskole nr 1-2015.
Morten Eikenes, rektor på Ringerike
folkehøgskole og styremedlem i IF, tar blant
annet utgangspunkt i dette når han skriver
innlegget «Endelig skal vi bli ett skoleslag» i
Folkehøgskolen 2-2015.
Artikkelen her er Tor Grønviks svar på
Morten Eikenes’ innlegg. Det står også i
Folkehøgskolen 3-2015
l
l
l
ppp
side 14 // Aksjon og forskning=sant
Aksjon og forskning = sant
av Marie Wiland
God planlegging er som regel avgjørende
for å få et godt resultat. I pilotprosjektet
«Aksjonsforskning og bærekraft – Folkehøgskolen for framtiden» har det vært
vel så viktig med en fleksibel innstilling
og vilje til å gjøre ting på en ny måte.
Fire skoler tok utfordringen om å bli
pilotskoler rett rundt skolestart i august
2014. Disse fire var Elverum FHS, Hurdal
Verk FHS, Sund FHS og FHS Sørlandet.
Skolene visste ikke så mye om hva de sa ja
til, men stilte opp likevel.
Prosjektet startet med en «kick
off»-samling i Oslo med Tom Tiller og
prosjektgruppa, som i starten bestod
av Øyvind Hansen og Astrid Bjerke fra
Framtiden i våre hender, internasjonal
sekretær Kristine Morton fra Folkehøyskolerådet, rådgiver for pedagogisk utvikling Sindre Vinje fra FHF og rådgiver
for skoleutvikling Marie Wiland fra
NKF. Tom Tiller er vitenskapelig leder
for prosjektet. Skolene stilte med en
skoleleder, en lærer og en representant
fra praktisk personale.
Utover høsten fikk alle pilotskolene et
oppstartsbesøk fra prosjektgruppa. I
løpet av besøket deltok alle elever og
ansatte i et undervisningsopplegg om
bærekraft og aksjonslæring. I tillegg ble
det arrangert et møte med de ansatte
om miljøledelse og bærekraftig drift av
skolen og et møte med de elevene som
ønsket å bli aksjonsforskere. Resten av
skoleåret ble aksjonsforskningen stort
sett organisert som et valgfag på de ulike
skolene.
Pilotprosjektet har hatt mange
milepæler. Den mest synlige milepælen
var elevenes presentasjoner på Universitetet i Tromsø i april. Besøkene på
pilotskolene underveis og i avslutningsfasen har vært vel så viktige og har gitt
gode innblikk i de prosessene skolene
har gått gjennom. Under disse besøkene
har prosjektgruppa fått rapporter fra
både elever, lærere og andre ansatte.
Skolene har valgt ulike tema og fokus
knyttet til bærekraft. Men alle skolene
har begynt eller er fortsatt på vei mot en
mer bærekraftig skoledrift.
Elevene melder også tilbake at de har
hatt stort utbytte av å delta i prosjektet.
En elev uttalte:
«Jeg har lært å kunne se ting fra et annet
perspektiv og kunne bruke det til å
forbedre mulighetene for å få gjort noe.»
En annen elev sa det slik:
meningsfylte utfordringer på egen skole,
faglig påfyll på ulike samlinger og nyttig
erfaringsutveksling med andre deltaker
skoler.
Vi gleder oss til å arbeide videre med
prosjektet «Aksjonsforskning og
bærekraft – Folkehøgskolen for framtiden». Vi har mange ambisjoner og
mål for prosjektet. Ett mål er at folkehøgskolen skal bli det skoleslaget som
forbindes med bærekraft. Vi ønsker også
at våre elever skal erfare at de er en del
av løsningen. Gjennom aksjonslæring
og forskning får elevene oppleve at de
selv kan gjøre en forskjell i eget liv og i
samfunnet. De tilegner seg kunnskap
og utvikler handlingsalternativer. Med
andre ord: Akkurat det vi forbinder med
god folkehøgskole!
18 SKOLE
Tirsdag 28. april 2015
«Dette prosjektet har gjort meg meir
engasjert i miljøet vårt, og meir opplyst.»
All ære til elever og ansatte på de fire
pilotskolene som gikk inn i dette prosjektet. De har fått erfare hva det vil si å
være pilotskole både på godt og vondt.
Informasjonen fra «oss i Oslo» kom
stort sett litt i seineste laget. Sånn er
virkeligheten når man deltar i noe som
er under utvikling. Veien blir gjerne til
mens man går. Skolene har likevel stilt
opp og gjennomført med glans.
Takket være disse fire pilotskolenes
bidrag har vi nå en mye klarere plan
for prosjektet «Aksjonsforskning og
bærekraft – Folkehøgskolen for framtiden. Fra høsten 2015 er alle skolene
invitert til å delta i prosjektet. Skolene
som velger å bli med, kan se fram til
MATBEVISSTE: Celine Kristiansen, Anine Hegerstrøm og Benedikte Bjønnes Gilberg utgjorde Matgruppa. Her forteller de om funnene de gjorde under sin aksjonsforskning på mat og matvaner, og resultatet av påvirkning deres på medelevene. Kanskje litt mindre sjokoladepålegg?
En grønnere skole
Folkehøyskolen Sørlandet
skal bli grønnere. I går
presenterte elever ved
skolen sin aksjonsforskning for støttespillere og
politikere.
THOR BØRRESEN OG
ANNE MARTA SVENDSEN
[email protected]
Folkehøyskolene i Norge og organisasjonen Framtiden i våre hender
ble høsten 2014 tildelt en million
kroner fra Bergesenstiftelsen for å
se hvilke grep som kan tas for å få
unge mennesker til å engasjere seg
for å få til en grønnere hverdag og
mer bærekraftig utvikling i miljøet
rundt seg.
Totalt går det 7.000 elever på de
norske folkehøyskolene, og av dem SAMARBEID: Astrid Bjerke prosjektlelder i Framtiden i våre heder
holder 130 til på Birkeland og FHS (tv), Hanne Elisabeth Sørhus, aksjonsllærfer ved folkehøyskolen,
Sørlandet.
skolens rektor Gunnar Birkeland og Marie Wiland, rådgiver.
Aksjonsforskning er særlig utviklet og satt i system ved Universitetet i Tromsø, der professor
ringsprogram dette prosjektledelsen samt lokalpolitiTom Tiller i en årrekke
skoleåret.
kere med ordføreren i spissen. Jan C
har vært sentral. AksjonsForrige uke var Sundt, som er styremedlem i Bergeforskning omtales som
seks av skolens elever senstiftelsen og har sin feriebolig i
med lærer og rektor i Lillesand-skjærgården, var også til
«en strategi for endring».
På Birkeland har tre grupTromsø og presenter- stede under presentasjonen for å få
per sett på hvordan man
te det man har funnet et ørlite innblikk i hva de bevilgede
kan gjøre skolen litt mer
ut i løpet av de måne- pengene er gått til.
miljøvennlig på tre områdene skolen har vært
– FHS Sørlandet er ikke noen
en del av prosjektet. «grønn» skole – ikke ennå. Men
der.
FHS Sørlandet på BirDet samme var de tre innen årets utgang regner vi med å
andre skolene.
keland ble valgt til å være
bli sertifisert som Fairtradeskole, og
en av fire pilotskoler til å
Gunnar Birkeland
I går fikk elevene vi ønsker å gå i en grønnere retning
rektor ved FHS muligheten til å gjen- enn hva vi til nå har gjort. Derfor
være med på prosjektet,
Sørlandet ta presentasjonen for blir vi med på dette prosjektet når
og har således hatt aksjonsforskning i sitt læsine medelever og for det fortsetter neste skoleår, forteller
Vi ønsker å
skape samfunnsbevisste aktører
BERGESENSTIFTELSEN: Fra prosjektdagen på FHS Sørlandet. Jan
C Sundt fra Bergesenstiftelsens styre fulgte Aksjonsforskningens
dag på Birkeland.
Gunnar Birkeland
Bergesenstiftelsen har bevilget en
ny million til prosjektet, og Sparebank-fondet har også åpnet pengesekken slik at flere folkehøyskoler
kan delta. Det passer den engasjerte
rektoren utmerket.
– Vi arbeider mye med personlig
dannelse og verdibaserte valg i folkehøyskolen, enten den er «kristen», som FHS Sørlandet, eller «frilynt». Vi ønsker å skape samfunnsbevisste aktører, lokalt og globalt,
– og dette prosjektet bidrar i den
retning, tenker vi, sier rektor Birkeland.
14 av elevene ved skolen kom i
mål med sine prosjekt. Flere falt av
lasset underveis, forteller aksjonslærer Hanne Elisabeth Sørhus ved
skolen. De 14 er fordelt på tre grupper: Matgruppa, energigruppa og
mobilgruppa. De tre gruppene presenterte sine arbeidsmetoder og sine funn i storsalen der alle elevene
fra skolen møtte frem.
Jan C. Sundt syntes det var spennende å være til stede. Det var hans
morfar som startet stiftelsen som
har finansiert prosjektet og Sundt
har selv markert seg som en støttespiller for det grønne skiftet.
Aksjonsforskning på Folkehøgskolen Sørlandet har fått fyldig
omtale i lokalavisene.
side 15 // Aksjon og forskning = sant
INVITASJON TIL ALLE FOLKEHØGSKOLENE:
Folkehøgskole = bærekraft
Folkehøgskoleelever skal få kunnskap om lokale og globale utfordringer, og samtidig oppleve seg selv som en
del av løsningen. Vi vil danne bærekraftsambassadører.
Hvordan påvirker mobilen den sosiale hverdagen og miljøet
rundt oss?
Skolestart:
Skolene planlegger og setter i
gang aktiviteter på egen skole
Høst 2016:
Fellessamling for
deltakerskolene
Regional samling:
 Erfaringsdeling
 Veien videre:
neste skoleår
Aksjonslæring og aksjonsforskning
blir implementert som endringsstrategi. Deltakerskolene
fokuserer på bærekraft i skoledrift og undervisning. Prof.
Tom Tiller leder den vitenskapelige delen av prosjektet.
Hvordan bevisstgjøre og påvirke slik
at mindre mat
kastes?
Høst 2015:
Oppstartsamling
for deltakerskolene
24.-25. sept.2015
@
Hvordan kan bevisstgjøring påvirke
mennesker til å spise sunnere og mer
miljøvennlig mat
Aktiviteter på skolene:
Aksjonsforskning som
endringsstrategi i undervisning og skoledrift
Regional samling:
Hvorfor er depresjon tabubelagt å
snakke om blant
unge?
Praktisk informasjon:
 Erfaringsdeling
Hvordan øke
interessen for
miljøspørsmål?
 Faglig påfyll
 Veiledning
Prosjektet går over 2 år, med oppstart skoleåret 2015-16. Deltakeravgift
2015 pr. skole er kr 4000, som dekker kost/losji på oppstartsamlingen.
Her stiller hver skole med en skoleleder, en ansatt fra praktisk - og pedagogisk personale, og en elevrepresentant. Skolene dekker selv reise.
Påmelding innen 5. juni 2015: http://goo.gl/forms/NGS7z3UfWy.
For mer informasjon: [email protected].
Prosjektet
støttes av:
side 16 // Samarbeid mellom Den norske kirke
og folkehøgskolen
av Marie Wiland
Dette var et hovedtema i en spørreundersøkelse om menighetssamarbeid rettet
mot alle UKT skolene. Undersøkelsen
kom i gang etter et initiativ fra Kirkerådet og deres satsing «Kirke 18-30».
«Kirke 18-30» ønsker å finne ut mer om
hvordan kirka kan styrke sitt tilbud til
aldersgruppen fra 18 til 30 år. De er interessert i å avdekke hva denne aldersgruppen trenger og ønsker fra Den norske
kirke.
Undersøkelsen viser at Den norske kirke
har en særstilling hos de kristne folkehøgskolene selv om flere av skolene også
samarbeider med andre organisasjoner
og menigheter.
Det er stor bredde og variasjon i
berøringspunktene mellom de kristne
folkehøgskolene og Den norske kirke.
Deltakelse på gudstjenester er absolutt
den mest vanlige formen for kontakt
mellom skolene og kirka. Dette skjer
gjerne i forbindelse med skolestart,
skoleslutt eller viktige kristne høytider.
Enkelte skoler tilrettelegger for at elevene kan delta jevnlig på gudstjenester
gjennom hele skoleåret. Begrepet
«kirkebuss» ble brukt av en folkehøgskole. De fleste skolene deltar også aktivt
og bidrar inn i en eller flere av kirkas
gudstjenester i løpet av skoleåret.
Flere folkehøgskoler deltar i kirkas
konfirmantarbeid. Her er samarbeide
organisert som alt fra valgfag på skolen,
konfirmantweekend eller andre
arrangementer på eller utenfor skolen
og ledertrening for elevene organisert
av kirka.
Noen folkehøgskoler samarbeider med
Den norske kirke om faste arrangementer eller aksjoner som fasteaksjonen,
Martin Luther King jr. dag, skolens bistandsprosjekt og konserter.
I undersøkelsen kommer det også
fram hvilke utfordringer samarbeidet
med kirka kan innebære. Noen peker
på at elevene ofte må «dra» det lokale
ungdomsarbeidet uten at de får så mye
igjen. For skolene er det først og fremst
viktig å bygge et godt kristent miljø
på skolen. Kirka har et mer langsiktig
perspektiv på sitt ungdomsarbeid. Det
kan være utfordrende å «ta inn» en
ny gruppe ungdommer noen hektiske
skolemåneder.
Det store flertallet av de kristne folkehøgskolene understreker likevel hvor
viktig kontakten med kirka er. De
nevner spesielt tilgang til prest og andre
av kirkens ansatte, kirkas lokaler og
utstyr og ikke minst mulighet for å ha
nattverd på skolen.
I en kommentar til undersøkelsen sier
Vegard Holm:- Både kirken og folkehøgskolen sitter på verdifulle erfaringer
knyttet til trosfellesskap og praksisfellesskap, men i to ulike kontekster og med
komplementære forståelser av hva det er
å være kirke. En tettere kontakt kan være
positiv for både det kristne arbeidet på
skolen og kirkens innsikt i målgruppen
18-30.
Skolenes første oppgave er å gi eleven et
skoleår med godt faglig innhold, trygge
og tydelige rammer på internatet og
et meningsfullt møte med den kristne
tro. Samtidig ønsker folkehøgskolen å
gi elevene et godt utgangspunkt for det
videre livet. Skoleslaget har ambisjoner
om å gi unge mennesker verktøy og
handlingsalternativer de kan ha glede av
i mange år etter folkehøgskoleåret. Her
har antagelig de kristne folkehøgskolene
og Den norske kirke et sammenfallende
interesseområde.
ppp
Hovedfokuset for undersøkelsen var
å få fram en beskrive av det som skjer
av samarbeid og møtepunkt i dag. Vi
spurte også om innspill til nye aktiviteter og samarbeidsformer. Finnes det et
potensial for mer samarbeid? Hva kan
kirka tilføre skolene og hva kan skolene
tilføre kirka?
Hva kan de kristne folkehøgskolene og
Den norske kirke samarbeide om?
side 17 // Fra internasjonalt utvalg
av Brita Puhthi
Folkehøgskolen presentert
på internasjonal utdanningskonferanse i Oslo
Rapporten «Education for All GMR
2015» ble lansert i april i år, og i den
høgskole som gode eksempler på
hvordan folkehøgskolene bidrar til å
danne globale medborgere. Det er svært
hyggelig at folkehøgskolene blir lagt
merke til og invitert til å presentere i et
slikt forum, og presentasjonen ble godt
mottatt blant deltakerne.
i utlandet? Kontakt Fairtrade Norge om
du ønsker å vite hvilke bedrifter/plantasjer som finnes i landet dere skal reise til:
www.fairtrade.no
KFUK/KFUM Global tilbyr spillet
ToughRoad til folkehøgskoler. ToughRoad er et interaktivt undervisningsopplegg som for en dag kaster deltagerne inn i den globale handelen med
kaffe. I ToughRoad får deltagerne
oppleve de globale utviklings- og fattigdomsproblemene tett på, og lærer om
hvordan det globale handelssystemet
fungerer, på godt og vondt. Spillerne får
også en grundig innføring i Fairtrade.
Ønsker din skole besøk? Les mer på
www.toughroad.org/nb
Grønt Flagg folkehøgskoler
F.v. Morten Eriksen (Atlas-alliansen), Monika Kochowicz (arrangør), William Evans (Vofo), Brita Phuthi (Internasjonal
sekretær Folkehøgskolerådet), Kristin Madsen (Senterpartiets Studieforbund) og ordstyrer Sturla Bjerkaker (Vofo)
forbindelse arrangerte Norad, UNICEF,
Voksenopplæringsforbundet m.fl. konferansen «Utdanning for alle – hva har
vi oppnådd og hva skjer videre?» 27.-28.
april. Til denne internasjonale konferansen, hvor utenriksminister Børge
Brende holdt velkomsttalen, var også
folkehøgskolene invitert til å fortelle om
gode eksempler på hvordan man kan
lære gjennom utviklingsprosjekter.
Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi, benyttet anledningen til å sette fokus på behovet for
omskolering av de rike i nord, inspirert
av et kjent sitat av Sibusiso Bengu, SørAfrikas utdanningsminister i Nelson
Mandelas regjering: «Det som trengs nå
er ikke først og fremst skolegang for å
lære de fattige i utviklingslandene å lese
og skrive, men en omskolering av de
rike i nord». Brita brukte kulturutvekslingsprosjektet til Viken folkehøgskole og Regnskoglinja på Sund folke-
Fairtrade på folkehøgskolene
Antall Fairtade-folkehøgskoler øker
hvert år, og pr. 1. mai er det i alt 14 Fairtrade-folkehøgskoler i Norge. Årets to
første Fairtrade-folkehøgskoler er
Sunnmøre (29. januar) og Borgund
(12. februar) – IU gratulerer! På www.
fairtrade.no kan du lese om skolene
og se kriteriene for hvordan bli Fairtrade-folkehøgskole. Fairtrade-folkehøgskoler får bruke Fairtrade logo på
nettsider og i folkehøgskolekatalog/
skolebrosjyrer og kan slik vise potensielle søkere og andre at skolen er opptatt
av rettferdig handel og bærekraft.
Global solidaritet-linja på Ringerike
folkehøgskole besøkte skoleåret 20132014 en Fairtrade roseplantasje i Kenya
og laget en film fra besøket: https://
youtu.be/lcY7jrtejjk («Red Lands Roses»). Kanskje skal din skoles studietur
inkludere besøk på en Fairtradebedrift
Rønningen folkehøgskole ble Norges
første Grønt Flagg-folkehøgskole i 2014.
Nå er også Sunnmøre og Holtekilen
registrert hos FEE Norge og jobber med
å bli sertifisert som Grønt Flagg-folkehøgskole. Ønsker du at din skole også
skal bli Grønt Flagg? Les mer om Grønt
Flagg på www.fee.no.
Internasjonalt seminar 2015
IU arrangerer Internasjonalt seminar
også i år, og datoene som er satt av er
26.-27. november. Informasjon om sted
og tema kommer. Følg med på IU sine
nettsider: www.folkehogskole.no/iu
Pedagogikk for de rike seminar og veiledning
Skoler er velkomne til å kontakte internasjonal sekretær, Brita Phuthi (brita@
folkehogskole.no) for forespørsler om å
holde seminar for elever og/eller veiledning med personalet omkring skolens
internasjonale engasjement.
Tekst: Eli Landro, Instituttdiakon Modum Bad
Vi satt og hygget oss sammen to familier da
det plutselig ble stummende mørkt. Å nei,
ikke nå igjen! Strømmen hadde ofte gått,
men det kunne jo hende at det bare var en
sikring denne gangen. Mor i huset tok med
seg lysestaken og gikk for å sjekke da Per på
5 år foreslo: ”Men mamma, kan vi ikke bare
be til Gud?” Nei, mamma trodde ikke akkurat
at Gud skiftet sikringer, hvorpå Per repliserte
oppgitt: ”Nei, av og til lurer jeg på hva den
mannen egentlig gjør…”
Denne lille fortellingen sier noe om en liten gutt
som fikk sitt bilde av Gud utfordret av virkeligheten. Var ikke Gud en som kunne fikse alt? Hvem
var han da?
De fleste av oss kommer dit en eller flere ganger
i livet at vi lurer på hva Gud egentlig gjør. Hvor er
hans allmakt, hva mener han med dette, hvorfor
griper han ikke inn, hvorfor måtte dette skje?
Ser Gud meg, bryr han seg om meg, kan han
hjelpe meg med mine ”ødelagte sikringer?” Med
mine små og store utfordringer i livet?
Av og til må et gudsbilde knuses for at vi kan
forstå mer av hvem Gud er og hva han vil være
for oss. Nei, han skifter ikke sikringer, det klarer
vi selv. Og vi må klare oss selv gjennom livet, så
hvilken forskjell er det å tro at Gud finnes?
Når vi sier ordet Gud, har vi antagelig ulike bilder
inne i oss for hvordan den gud vi snakker om er.
Er han som en trygg far å komme hjem til om
kvelden, eller er han en jeg slår mitt øye skamfullt ned for fordi han vet alt om meg? Er han
som en fast borg? En trøster? Kanskje en venn?
Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg?
Ingen har noensinne sett Gud eller kunnet lage
et bilde av ham. Likevel snakker vi om gudsbilder.
Så hvor kommer disse bildene fra?
De har en historie i våre liv som det er mange
ulike kilder til. En kilde er våre foreldre eller
andre omsorgspersoner. De er grunnleggende
viktige for de fleste bildene vi danner oss i livet,
på godt og vondt. Andre betydningsfulle personer gjennom livet bidrar også til hvilket bilde vi
danner oss av Gud. Videre er undervisning og
forkynnelse med og gir oss bilder sammen med
det vi kaller for rituell praksis, altså om vi ber
aftenbønn, synger bordvers eller blir tatt med
til gudstjeneste. Også vårt eget selvbilde har betydning for vårt gudsbilde. Fordi det handler om
hvordan vi tenker oss at hans relasjon til oss er.
Hvordan ser Gud på meg? Er han fornøyd med
meg? Hvem er jeg for Gud?
Gudsbildet vårt kan
være sammensatt og
komplisert, og vi danner oss en gudsrepresentasjon på samme
måte som vi danner
oss indre bilder
av betydningsfulle
personer i livet. Disse
representasjonene
er delvis ubevisste,
og det er følelser
knyttet til dem. Det gir
derfor mening å skille
mellom det kognitive
gudsbildet og det
emosjonelle gudsbildet. Det kognitive
gudsbildet innebærer
det jeg har lært og
kan rent teoretisk;
lll
BÆRER
HVILKET
GUDSBILDE
J
Bibelen er full av mange frodige bilder av Gud: Ømhjertet
far; varm morsfavn; rykende storm; veldig fjell; vingene
på en fugl; en borg å søke tilflukt; et tre å hvile under; en
kilde i ørkenen for å nevne noen. I liturgien i Den norske
kirke brukes ofte ordet far om Gud, og det kan være et
krevende bilde hvis vår jordiske far ikke er god å sammenligne med. I den sammenheng er det interessant
å legge merke til at når Bibelen omtaler Gud som far,
skildres han som en omsorgsfull og overbærende og
bærende og tilgivende og varm forelder. For eksempel:
”Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren
barmhjertig..” (Salme 103.13). Altså med egenskaper
vi oftere i vår kultur forbinder med mors egenskaper. På
steder der Gud skildres som dømmende, befalende eller
straffende, kalles han ikke for far.
Gud er den han er, uansett hvilke bilder vi har av ham.
Gud er alltid mer og større enn det vi kan klare å forestille oss. Det kan være fort gjort å forveksle Gud med
sitt eget gudsbilde. Det finnes bilder som er til hjelp i vår
virkelighet, og det finnes bilder som står i veien for at vi
skal se og forholde oss til virkeligheten. Hvis jeg har et
bilde av Gud som kjærlig og interessert, kan jeg møte
min krevende virkelighet og vite at jeg ikke er alene. Men
om mitt gudsbilde er en fjern, opphøyet Gud som må
tilfredstilles, blir det ikke til hjelp for meg i min virkelighet.
Da kan det hende at jeg tenker at mine problemer er
en straff, og jeg må streve med skyldfølelse i tillegg. Da
trenger jeg å jobbe med gudsbildet mitt. Karen Sidsel
Solberg har skrevet det slik:
”Mennesker må gis mulighet til å arbeide med sitt
indre gudsbilde, gå inn i forskjellige løsrivningsprosesser, stille sine dype eksistensielle spørsmål. Kan-
skje handler det iblant
om å måtte erkjenne:
”Den gud som har
bundet meg og holdt
meg nede, tror jeg ikke
lenger på.”
MEG?
mens det emosjonelle handler om hvilken relasjon jeg
har til Gud og hvilke følelser det vekker i meg å tenke på
Gud og hva han betyr for meg. Disse to kan komme på
kollisjonskurs inne i meg hvis for eksempel mitt kognitive gudsbilde sier meg at Gud er kjærlighet, mens mitt
emosjonelle bilde gir meg grunn til å streve med å tro at
jeg virkelig er ubetinget elsket. Det kan bli et stort psykisk
press å leve i når disse bildene ikke samsvarer og jeg
dermed må streve for å holde det kognitive og det emosjonelle fra hverandre.
Problemet oppstår når
jeg blir låst av et bilde og
det stivner til en avgud.
Eller kanskje enda verre
er det om jeg lager en
dogmatisk sannhet ut av
det tilstivnende bilde og
sier at sånn er Gud! Noen
ganger når mennesker
har sagt nei til Gud, kan
det være at de har sagt
nei til en bestemt oppfatning av ham. Ofte vet en ateist
hvilken gud han ikke tror på!
Det er særlig fire typer erfaringer i livet som fører til at
vi får øye på våre tidligere ubevisste gudsbilder og som
utfordrer oss til å slippe til virkeligheten: vi blir eldre; vi
kommer i kriser; vi møter nye mennesker og sammenhenger; eller Gud taler direkte til oss. Kanskje vi kan si
at det blir en kamp mellom den Gud som skapte meg og
den gud jeg har skapt.
Gud sier om seg selv: Jeg er den jeg er. Så kan det
hende at den beste måten å la Gud være Gud på er å
fortsette å benevne ham på så mangfoldig vis. Gud er
både hyrde, konge, tårn, fjell og borg og mye mer. Hvem
han egentlig er, vet vi bare i bruddstykker. Han begrenses ikke til noen av bildene eller ordene vi bruker om ham.
Virkeligheten utfordrer gudsbildet vårt. Hvem er Gud for
oss når alle våre ”sikringer” går?
Jesus kom for å vise oss hvem og hvordan Gud er. Han
passet ikke inn i jødenes bilde av hvordan Messias skulle
være. Han er Guds bilde av Gud.
Falske bilder må jeg bære selv, mens den levende Gud
bærer meg.
JEG MED
B-BLAD
Retur: IKF
Postboks 420
Sentrum
0103 Oslo
Nordfjord støttar
Nepal
av Marius Økland
Elevane på Nordfjord folkehøgskule har
dette skuleåret samla inn pengar
og det er mykje fokus på oss sjølv og vår
sjølvrealisering. Men dette prosjektet er
med å løfte oss ut av bobla og å hjelpe
andre.
- Vi har hatt mange ulike og kreative
måtar å samle inn pengar på, seier Stine
Bostrøm, og ramsar opp: bistandsløp,
elevkafeear, bistandsfrisør, måneskinnsturar og kasinokveld. Vi har vore
sjukehuset står når alt anna raser, er alfa
og omega» seier Næss.
Det er framleis mogleg å støtte folkehøgskulen sitt bistandsprosjekt ved å
bruke kontonummer 3705.13.05842
eller ein kan sende sms merka «nordfjord» til 2160 for å gje kr 75.
«Nordfjord folkehøgskule hadde avsluttingsfest 9. mai og overrekte pengar dei hadde samla inn til Okhaldhunga sjukehus.
Her er alle elvane samla»
til Okhaldhunga sjukehus i Nepal.
Sjukehuset er støtta av Normisjon, både
økonomisk og med personell. Det har
vore stort engasjement rundt bistandsprosjektet, og 9. mai overrekte komiteen
ein symbolsk sjekk til Normisjons representant Marius Økland. Over 330.000
kroner blir sendt til sjukehuset som ligg
på landsbygda i Nepal.
- Det ligg ein stor innsats bak dette beløpet, seier medlem i bistandskomiteen
Håvard Næss. Det har vore tanken om
å hjelpe andre som har drive oss til
innsatsen. Vi går eit år på folkehøgskule
kreative og hatt det kjekt.
Bostrøm var i Nepal i haust og har sett
sjukehuset og møtt menneska som får
hjelpa. Ho seier det er flott å vite at elevane sin innsats dette året er med å tenne
håp for medmenneske på landsbygda i
Nepal.
Det store jordskjelvet i april har ført til
at Nepal er komen i verdsmedia. Sjukehuset i Okhaldhunga har vore gjennom
store utbetringar siste åra og krava som
vart stilt til dei nye bygningane gjer
at sjukehuset har tålt jordskjelvet. «At
Håvard Næss og Stine Bostrøm overrekk sjekk til Marius
Økland i Normisjon. Foto: Stein Bostrøm.